Infinitum Magasin #08

GJØR NOE LITE FOR NOE STORT

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

MAGASIN M AG A SIN N R 8 2 018

AKSE L

9

772464

RE TURUKE 39 39 RETURUKE

188020

01 TIDSAM 1047-01 TIDSAM 1047-01

I N F I N I T U M M OV E M E N T. N O

PRIS: 79 NOK

Jo, det finnes faktisk noe som er større enn å være verdens beste utforkjører.

Nå skal Aksel Lund Svindal bli best på bærekraft og mote.

T E M A : N OR D / L OF O T E N S M AG I S K E LY S / PAN T E M I S JONÆ R E N S VAL B AR D / G R Ø N N A R K I T E K T U R / S U R F ’ S U P / S T I L L E R E VOLU S JON B E V I S S T MO T E / K L I M A S M A R T DR ØM M E H U S / S A M E L A N D

[LEDER]

HØY T E NG A S J E M E N T Det er en ære for meg å skrive lederen til denne utgaven av magasinet Infinitum, der vi har ­rettet et spesielt fokus mot nord. Selv er jeg stolt av å være fra Svolvær, «Lofotens ­hovedstad», og uansett hvor jeg bor i verden vil jeg alltid være en Svolvær-jente med stor tilhørighet til Nord-Norge. Det er en vakker landsdel med enormt mye å by på, så her er det bare å lese, se på de flotte bildene og nyte! I Infinitum er vi en gjeng med høyt engasjement for ­miljøet, og vi er stolte av å jobbe i et selskap som eier og drifter verdens mest effektive pantesystem. ­Infinitum Movement har utviklet seg til å bli akkurat som vi drømte om. ­Bevegelsens ­målgruppe er unge, miljøbevisste mennesker, og dem tar vi på alvor. Vi ser og omtaler noen av dem som ­ønsker å ta vare på naturen og klimaet – de som utretter fantastiske saker ­eller gjør noe lite for noe stort. Og ingenting er egentlig lite, for alle bidrag betyr veldig mye og kan til sammen ­virkelig gjøre en forskjell. Det er så utrolig viktig at vi og kommende ­generasjoner forstår at gode holdninger og god adferd må til for at vi fortsatt skal kunne ha et godt liv på denne ­kloden. Vi må alle tenke over våre handlinger, vårt forbruk og hvordan vi ter oss i ­ forhold til naturen og alt liv på Jorda – naturressurser, dyr, planter, mikroorganismer og ­andre ­mennesker. Om noen av dere der ute har noe på hjertet, ønsker å bidra eller har tips til oss, så ta ­kontakt! Vi setter pris på ditt engasjement.

God lesning – og husk å pante alle flasker og bokser, for det har en verdi!

R A N D I H A AV I K VA R B E RG D i r e k t ø r ko m m u n i ka s j o n o g m a r ke d I n f i n i t u m

INFINITUM ANSVARLIG UTGIVER Randi Haavik Varberg REDAKTØRER Elin af Klintberg, Mårten Niléhn PRODUKSJON Klintberg Niléhn Media AB Maria Jartman ART DIRECTOR Jessica Ericsson LAYOUT Maria Seefried OMSLAGSFOTO Anki Grøthe SKRIBENTER Ida Borg, Ann-Mari Gregersen, Fredrik Kalstveit, Tia Karlsen, Torkel Karoliussen, Madeleine Mellemstrand, Aleksander Myklebust, Ingvild Nærum, Per Asbjørn Risnes, Anja Stang, Emma Tollersrud, Kjetil S. Østli FOTOGRAFER Stian Aadland, Heidi Dokter, Hinda Fahre, Therese Fische, Anki Grøthe, Trine Hisdal, Nadia Norskott, Kjell Ruben Strøm ILLUSTRATØR Elin Svensson, Lina Ekstrand KORREKTUR Ingunn Nærø TRYKK Elanders KONTAKT Infinitum, Karenslyst Allé 9A, 0213 Oslo Telefon: 91 35 47 73 E-post: movement@infinitum.no Web: Infinitummovement.no

CREATIVE DIRECTOR

Dette magasinet er framstilt av Infinitum, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

18

[INNHOLD] JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

44 28

0 6 S M A RT

Tre toppfotografer viser oss sitt beste Nord-Norge.

18 GAMECHANGER

78 B L O M S T E R & B I E R

Vi har møtt verdens beste utforkjører, Aksel Lund Svindal, som nå bytter spor.

28 SURF’S UP

48

Her er 21 blomster som gjør at biene stortrives.

8 0 K L I M A S M A RT D RØ M M E H U S

Hvorfor dra til andre siden av kloden for å oppleve eksotiske strender?

Eventyreren Inge Wegge har bygget seg et hus som er helt selvforsynt med energi.

30 DE FIRE ­E L E M E N T E N E

82 M O T S T RØ M M E N

Sommerens fineste mote er inspirert av de fire elementene.

Møt Ingvild Kessel – en miljøkjempe som nekter å være stille.

34 EVENT YR I NORD

86 DEN TAUSE VÅ REN

Her er fem miljøvennlige reisemål i Nord-Norge.

Det er krise i fuglefjellene.

36 MOT NORD

Sophie Elise Isachsen: Nå får det være nok!

Hva er det med Lofoten som tiltrekker så mange unge tilflyttere?

66

72 N O R D G J E N N O M LINSEN

Mennesker, fenomener og innovasjoner som gjør verden litt bedre – og grønnere.

40 Å ME STRE ­S T I L L H E T E N

Flere og flere tar nå aktive grep mot digitalt stress.

90 MOT VEGGEN

9 2 M I T T I N S TA G R A M

Vi tar en titt på Stian ­Aadlands eventyrlige liv.

9 4 VÅ R E AMBA SSAD ØRER

Gjør inntrykk med mindre avtrykk.

4 4 H E L L I G G RU N N

Hva tenker unge samer om framtiden?

4 8 D E R LY S E T B O R

I flere tiår har kreative mennesker søkt seg til Lofoten.

Her er noen av dem.

6 0 G RØ N N ­A R K I T E K T U R 72

Nå bringer vi naturen inn i byene våre – og øker livskvaliteten.

62 I K K E KO M H I T !

Svalbard er ekstremt på mange måter. Derfor bør vi være ekstremt forsiktige.

6 6 PA N T E ­ MISJONÆREN

Stadig flere land i verden kommer til Infinitum for å høre det glade pante­ budskapet.

the mark of responsible forestry ® 1996 Forest Stewardship Council A. C

3

30

Per Asbjørn Risnes

[MEDARBEIDERE] HEIDI DOKTER F OT O G R A F

Heidi har bodd og jobbet som fotograf i Norge, Australia og Vietnam, og har opp gjennom årene jobbet med kunder som Bloomberg News, Innovasjon Norge og Christiania GlasMagasin. Å jobbe i og for naturen er likevel hennes aller største ­lidenskap. Bilder kan påvirke tanker og sakte, men sikkert endre h­ oldninger.

Som fotograf ønsker hun å være med på å e­ ndre tankesettet vi alle har til hvordan vi bruker og ­misbruker kloden vår.

Det beste hun har gjort

Heidi Dokter

for miljøet: «Å utvikle en bevisst holdning til alt jeg forbruker, er nok det viktigste jeg har gjort.

Det å minimere mat­ svinn, kjøpe brukte klær, ting og tang, være nøye med kosmetiske produkter osv. Og selvfølgelig alltid ha noen gjenbrukbare bæreposer i veska;-)»

Hinda Fahre

PER ASBJØRN ­R I S N E S J O U R N A L I ST

Per Asbjørn Risnes er journalist, grunder i Innholdsbyrået as og medeier i Matmagasinet Nord. Han har skrevet mange bøker, blant ­annet en øko­logisk bakebok, en håndbok for førstegangsfedre og en kokebok med fastfood-klassikere.

Det beste han har gjort for miljøet: «Det er å

bosette meg i sentrum av Oslo. Jeg har 200 ­meter å gå til kontoret, barnas skoler, bakeriet og butikken. Jeg slipper å bruke bil eller buss.

De timene andre bruker i bil hver morgen og kveld, kan jeg bruke til å lage mat som tar skikkelig lang tid.»

E M M A T O L L E R S RU D J O U R N A L I ST

H I N D A FA H R E F OT O G R A F

Utdannet journalist fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Master i politisk sosiologi fra LSE. Særlig opptatt av temaene politiske og sosiale bevegelser, klima og natur, religion, historie og digitalisering/teknologi.

Urban og vimsete, men er titt og ofte tilbake i skogen og stillheten hun vokste opp med.

Bor og jobber i Oslo, og blir veldig inspirert av kontraster og mangfold, nye steder og av å se hvordan mennesker ­lever sammen på ulike m ­ åter.

Jobber med forskjellige ting innen foto, som livsstil, mote, produkt og portrett. Hinda har hatt en ganske miljøbevisst oppvekst, og har vært ­vegetarianer hele livet.

Det beste hun har

Det beste hun har gjort

gjort for miljøet:

for miljøet: «Det siste

«Å slutte å spise kjøtt og kutte ned på melke­ produkter.»

året har jeg virkelig forstått viktigheten av å gjenvinne alt av tekstiler, også det som er ødelagt.»

«Å utvikle en bevisst holdning til alt jeg forbruker, er nok det ­viktigste jeg har gjort.»

HEIDI DOKTER

4

ANN-MARI ­G R E G E R S E N J O U R N A L I ST

Ann-Mari er journalist med base i Alta, der hun og hennes fotograf-samboer jobber for aviser, fagblader og magasiner.

Opprinnelig fra vakre Vesterålen, men valgte Finnmark som varig adresse siden hun elsker naturen, menneskene og ja-kulturen i nord. Har også en reiseblogg som oppdateres ofte, og så oversetter hun fra svensk og dansk til norsk.

Det beste hun har gjort for miljøet:

«Jeg har ikke s­ ertifikat, så jeg s­ ykler, går og ­reiser ­kollektivt når det er m ­ ulig.»

Emma Tollersrud Ann-Mari Gregersen

© WWF / TROY MAYNE

STOPP FORSØPLINGEN – HJELP OSS Å REDDE LIVET I HAVET!

VIPPS

EN GAVE WWF.NO

SMART

LE S MER PÅ ­I NFINITUMMOVEMENT.NO

MENNESKENE OG TINGENE SOM GJØR EN FORSKJELL

Svart er verdens grønneste hotell.

Med hensyn til naturen Snart kan du bo klimasmart på Polarsirkelen.

Se for deg å sjekke inn på et supermoderne hotell som står på påler i et magisk vak­ kert miljø nord for Polarsirkelen – og som dessuten er verdens mest miljø­ vennlige. Snart kan dette bli v­ irkelighet!

I samarbeid med Arctic A ­ dventure ­Norway har Snøhetta designet Svart, som er verdens første e­ nergipositive ­hotell over Polarsirkelen. Hotellet ­bygges ved brearmen av Svartisen nasjo­ nalpark i Meløy, Nordland. Navnet Svart er en direkte referanse til den mørkeblå isen som kjennetegner Svartisen-breen.

Prosessleder Elin Vatn forteller om hvor­ for dette prosjektet er helt spesielt.

Kan du utdype begrepet Powerhouse?

«Powerhouse er en betegnelse på ‹plusshus›, som er energiproduserende bygg som i løpet av 60 år vil generere mer fornybar energi enn den totale mengden energi som kreves for å drifte, produsere materialer, bygge og avhende bygget.»

Hvilke designvalg er blitt gjort for å oppnå Powerhouse-standard?

«Dette prosjektet er ­ekstremsport, og det er utfordrende å gå i pluss. ­Derfor har vi tenkt nøye gjennom alle ­detaljene før vi har satt en eneste strek. Alt fra m ­ aterialenes egenskaper til ­ventilasjonssystem, oppvarming og ­kjøling har p­ åvirket designet. Det hand­ ler om å redusere energibehovet.

Hvordan har dere benyttet dere av ressursene i området rundt hotellet?

«Ressursene er først og fremst vik­ tige for driften av hotellet. Det å kunne tilby en ren og rik naturopplevelse uten forurensning, har vært avgjørende for designet og tilnærmingen til oppgaven.

Kortreist mat, luft og vann, men også byggevarer som lokal stein, er en del av konseptet. Reguleringsprosessen ­krever 7

at man undersøker forholdene på s­ tedet og involverer ulike faggrupper for blant annet å sjekke om det finnes arter e­ ller verneverdige planter å ta hensyn til.

Når naturen er såpass sårbar, skal man trå varsomt. Bygget står på påler for å ha så lite fotavtrykk som mulig. Da slipper sol og luft ned til vann og jord, og beva­ rer grunnlaget for plante- og dyreliv.»

Tror du vi kommer til å se flere ­Powerhouse-hoteller i framtiden?

«Jeg er sikker på at miljøaspektet blir mer avgjørende i framtiden. Om det blir innenfor Powerhouse-defini­ sjonen, a­ vhenger av hva formålet med prosjektene skal være. Foreløpig har ­Powerhouse hatt som mål å flytte gren­ ser og være pilotprosjekter som tester løsninger og endrer bransjen og forskrif­ tene. Tankesettet er viktigst, å bidra litt mer for hver gang og vise vei … Det er det vi håper på.»

[SMART] et motsvar til bruk-og-kast-mentaliteten, ønsket vi å lage små kolleksjoner av høy kvalitet som vil vare i mange år.

Fortell kort om deres bakgrunn og roller!

Charlotte: Vår felles bakgrunn er en bachelor i fashion studies i England.

Jeg har vært designer og trendansvarlig for Bestseller i Beijing, senere stylist og ­moteredaktør i magasinet Woman. Som kreativ leder starter konsepter ofte hos meg og videreutvikles med Linn. Jeg job­ ber også aktivt med samarbeid, ­branding og presentasjon av Moiré. Linn er sjef­ designer for både merket og byrået, Moiré Agency. Hun har blant annet job­ bet som designer hos Topshop i London, Reebok i Barcelona og Varner i Oslo.

Hvordan vil dere beskrive merkets DNA?

[ MOTE ]

Moiré is more

Charlotte Fische og Linn Sannes Brevik-Ribeiro driver designmerket Moiré, med fokus på kunstneriske konsepter, kvalitet og tidløse kolleksjoner med plagg laget i rene materialer.

T E K S T : A N J A S TA N G F OTO : T R I N E H I S D A L ( P O RT R E T T E R ) O G T H E R E S E F I S C H E ( KO L L E K S J O N E N )

Fortell om hvordan Moiré Agency ble til! Hvorfor ønsket dere å skape et eget klesmerke?

Linn: Det startet med at vi designet et in-house-merke for agenturet Freu­ diankicks i 2009. Vi fant fort ut at vi ­utfylte hverandre og klarte å skape noe unikt sammen. Vi så også at vår bak­ grunn innen design og produksjon var ettertraktet; flere firmaer og privat­ personer ønsket å skape egne klesmer­ ker, men manglet kunnskap. Det har alltid l­ igget i kortene å utvikle et eget merke etter hvert. Dette er et fristed hvor vi kan jobbe uforstyrret med vår visjon, og skape noe vi kan stå for 100 prosent.

Vi har et ønske om å snu fokuset tilbake til skreddersøm og unike detaljer. Som 8

Linn: Uforutsigbart, skreddersydd, unikt og tidløst, er vel noen av ordene som beskriver Moiré. Vi vil f­ ormidle opplevelsen av kvalitet i unike og bruker­vennlige high-end hverdagsklær. ­Komfort og estetikk er også noe vi er opptatt av. Vi vil lage silkebuksen du ikke vil ta av deg etter et bryllup, og ha på til frokost dagen etter! Moire handler ikke om alder, men om personen som bærer plagget; historiefortelling.

Fortell litt mer om bærekraft­ tankegangen deres!

Charlotte: Moiré har ikke sesonger og sjelden salg. Alle våre plagg havner i et arkiv, som kjøpes uavhengig av sesong.

Vi jobber med så rene kvaliteter som ­mulig – silke, bomull og ull er gjengangere.

All produksjon skjer i Litauen, og vi produ­ serer så lite som mulig. Vår nyeste kollek­ sjon, One Woman’s Trash, inneholder plagg laget av resirkulerte plastflasker.

Føler dere at motebransjen er i ferd med å utvikle seg i en grønnere retning?

Linn: Absolutt! Det er fantastisk å merke at det blir lettere å få tak i mer bære­kraftige løsninger innenfor produk­ sjon og tekstiler. Dermed etterspør flere designere og merker mer bærekraftige løsninger. Om man slutter å spørre, skjer det heller ingenting med utviklingen og tilgangen på bærekraftige stoffer. I 2018 kan du som designer ikke lenger la være å ta hensyn til miljøet. Det viser hvor langt bransjen har kommet, selv om det frem­ deles er en veldig lang vei å gå.

FOTO F O R D

[SMART]

[ TEKNIKK ]

Sosiale biler Ford er en av bilprodusentene som allerede er i gang med utviklingen av ­selvgående biler. Nå vil de ta det et skritt lenger, og koble bilene både til hverandre og til selve byen. ­Administrerende direktør Jim Hacket sier at det meste av teknologi så långt har ­utviklet seg utenfor fellesskapet, og at de for framtiden vil bidra til at tekno­ logien er i konstant kommunikasjon med infrastruktur, fotgjengere og andre kjøre­ tøy. Dette skal øke sikkerheten og bidra til bedre trafikkflyt i byene – for ikke å snakke om ­redusert belastning på veiene og miljøet.

[ INNOVASJON ]

Sykle på toalettpapir!

[ LEK ]

Bærekraftige klosser

Lego har gått inn for å erstatte oljen i Lego-produksjonen med ­sukkerrør, og de første delene laget av plantebasert plast kommer i butikkene i ­løpet av 2018. Dette er første skritt mot målet om å bruke bærekraftige ­materialer i all Lego-produksjon og emballasje innen 2030. Lego Group har dessuten inngått et samarbeid med WWF, og blitt medlem av WWFs ­Bioplastic Feedstock Alliance, som skal sørge for bærekraftig framstilling av råmateriale i bioplastindustrien.

9

I Nederland har det blitt utviklet en tek­ nologi som gjenvinner cellulosen i de 180 000 tonnene dopapir nederlenderne bruker hvert år, og det resirkulerte dopa­ piret har deretter blitt gjort om til en syk­ kelbane på det 1 km lange strekket mellom Leeuwarden og Stiens.

Toalettpapiret blir filtrert, renset og sterilisert på et avfallsbehandlingsanlegg, før det blir omdannet til et materiale som blir brukt i asfalt og byggematerialer, i stedet for å bli brent sammen med resten av slammen fra renseanlegget, der det ­likevel er i veien.

[SMART]

[ DESIGN ]

Deksel skal ­redde bølgene!

Trenger du virkelig et nytt ­deksel til smarttelefonen? Pela Case har ­laget et 100 % nedbrytbart ­deksel, som blir ­levert uten plast­ emballasje! Det er ­laget av ned­ brytbar bioplast og ­linhalm, og deler av overskuddet går til ­organisasjoner som ­water.org og ­Surfrider Foundation. ­Gjennom ­kolleksjonen ‹Save The Waves x Pela Case› donerer Pela Case 5 ameri­ kanske dollar per produkt arbeid med å redde økosystemer langs ­kysten. Og så er de kjempefine! pelacase.com

[ TEKNIKK ]

Strike a pose

Fem miljøbevisste jenter som går ­design og tekstil på Edvard Munch ­videregående skole, har startet b­ edriften Friendly Fruit. Friendly Fruit produ­ serer og s­ elger miljøvennlige frukt- og grønnsaksposer laget i et lett, matkon­ taktvennlig stoff. Målet er at fruktposen skal erstatte plastposene som man finner ved frukt og grønt-disken, slik at mindre plast havner på avveie.

Jentene ønsker å samarbeide med organisasjoner som er like opptatt av

miljøet som det de selv er. De har inn­ gått et samarbeid med Nordic Ocean Watch, som er en organisasjon som jobber for å ta vare på havet. For hver pose de selger, går 2 kroner til NOW sitt arbeid. Friendly Fruit har nylig ­inngått en avtale med Rema 1000 på Ila om salg av posene i butikken. De h­ åper å få utvidet salget til enda flere mat­ butikker i framtiden.

«If we pollute the air, water and soil that keep us alive and well, no amount of money will save us.»

Posene kan bestilles på nettsiden ­friendlyfruit.no

David Suzuki, Canadian environmental activist

[ MOTE ]

Bærekraftig Batman

Sara Laier Nybø, Rikke Lind Skorve, Huda Al-Hasnawi, Synne Emilie Amdam Maldum og Victoria Valand har startet bedriften Vrissh, som reparerer og redesigner brukte klær, og har i løpet av et halvt år sydd om over hundre plagg. Jentegjengen er lei av dagens bruk- og kast-samfunn, og mener det er nødvendig å bruke ressursene som allerede eksisterer.

Når loppemarkeder stenger, drar jentene i Vrissh og plukker skatter som har blitt oversett. For at minst mulig klær skal gå i søpla, ser de potensial i de fleste plagg. De gir nytt liv til klærne ved å oppgradere utdaterte stiler, justere passform, lappe sammen hull og brodere på nye detaljer. Redesign er trendy, samtidig som overforbruket går ned.

10

[SMART]

Afroz Shah i samtale med Kjell Olav Maldum, adm.dir i Infinitum.

[ MILJØ ]

Plastkrigeren

Advokaten Afroz Shah fra Mumbai og hans armé av frivillige har plukket tonnevis med søppel fra strender i hele verden. Vi møtte ham da han besøkte Infinitums gjenvinningsanlegg. T E K S T O G F O T O : A N J A S T A N G Fortell hvordan den verdensberømte «ryddeaksjonen» startet!

«For tre år siden flyttet jeg til en leilig­ het nær stranda i Mumbai. Der oppdaget jeg et stort område med plast i havet; halv­ annen meter dypt. Jeg kunne enten klage til myndighetene eller gjøre som Mahatma Gandhi – være en del av løsningen. Jeg valgte det siste: Jeg tror to hender kan gjøre en fantastisk jobb for å beskytte miljøet.»

for lite handling. Ingen lov f­ orteller deg at du skal elske naturen! De kan straffe deg for å forurense naturen, men de kan ikke lære deg å elske den. Det må komme fra innsiden.»

Hvor mange land har du plukket ­ søppel i hittil?

over hele verden til å følge ditt

«Jeg har ryddet strender i Amerika, Mexico, Russland, Malta, India – og nå i Norge. Jeg rydder hver lørdag og s­ øndag hele året. Jeg har ingen helger fri, hehe.

Folk tror at strandrydding handler om rene strender, men det handler om å ­beskytte livet i havet.»

­eksempel?

Hvordan opplevde du gjenvinnings­

«Mange sier at de liker det jeg gjør, og det er et godt tegn. Jeg har alltid ment at vi har altfor mange lover og r­ egler, og

anlegget til Infinitum?

være til stede i sosiale medier, men vi må ned på grasrotnivå.»

Merker du at du inspirerer ­mennesker

Forstod du at du satte i gang en ­verdensomspennende bevegelse?

«Da jeg begynte, var det en personlig reise. Det er det fortsatt. Jeg sier alltid til folk at det vil ta tid. Slutt å se etter raske løsninger; plastproblemet vil ikke for­ svinne over natta. Vær en del av løsnin­ gen, nyt reisen, jobb hardt. Det er bra å 11

«Infinitum er linken mellom forbru­ keren og de som resirkulerer. Det hand­ ler også om forlenget prosent­ansvar: Butikkeiere, kjøpesentre og plastpro­ dusenter samarbeider for å sørge for at all plast som kommer ut på markedet tas t­ ilbake og gjenvinnes. Jeg synes Infi­ nitum gjør en super jobb. Jeg foreslo at ­lederen deres burde komme til Mumbai og holde en presentasjon for plastindus­ trien, slik at de kan innføre samme type løsning der. Jeg tar ham gjerne imot!»

FOTO R I V E R S I M P L E

[SMART]

[ TEKNIKK ]

100 % gjenvinnbar

[ MAT ]

Plastfri hyllerad

Vann er det eneste den nye hydrogenbilen RASA fra Riversimple slipper ut! Hele ­bilen er gjenvinnbar, og blir gjort om til en ny bil etter femten til tjue år. Planen er at til og med vannet RASA slipper ut skal bli gjenbrukt – i bilens egen spyleveske­ beholder. Setene er laget av resirkulerte plastflasker. Bilen veier bare 580 kg, og rekke­ vidden er 480 km, men enn så lenge er det bare produsert noen få testutgaver. Planen til Riversimple er at alle skal kunne ha råd til en RASA, og at alle som kjøper den, skal kunne leve med god samvittighet.

Matbutikkjeden Ekoplaza i Neder­ land har lansert en hel hyllerad med 700 plastfrie produkter. Matvarene kommer, ikke overraskende, i glass-, metall- og pappbeholdere, men emballasjen som har fått mest oppmerksomhet er laget av trær og planter, som brytes ned innen tolv uker i hjemmekomposten.

Ifølge Ekoplaza skal alle de 74 butikkene rundt om i Nederland få hver sin plastfrie hyllerad, og ­forhåpentligvis vil butikker i flere land følge etter.

[ MILJØ ]

12

FOTO E KO P L A Z A

Det viser seg at Oslo er langt bedre enn Stockholm på kilde­ sortering! Oslo har, ifølge en ny rapport, snart nådd målet om å ­gjenvinne 50 % av alt matavfallet i løpet av 2018. I dag sorteres 46,4 % av matavfallet – et klart oppsving fra 34,8 % i 2010. ­Stockholm har derimot ikke kommet seg over 18 %, til tross for at byens mål er å gjenvinne 70 % av matavfallet.

Oslos suksess er takket være den optiske fargesorteringen på ­avfallsanlegget, men mest av alt er det innbyggernes vilje til ­gjenvinning som har hatt effekt. Og så skader det kanskje ikke at bussene kjører på biogassen som matavfallet blir til.

I L LU ST R A S J O N L I N A E K ST R A N D

Oslo – Stockholm: 1 – 0

[SMART]

[ INNOVASJON ]

FOTO A N K I G R ØT H E

Kampen mot ­neopren Våtdrakten er en av havfolkets miljøverstinger, ­spesielt på grunn det oljebaserte neoprenet som ­utgjør en stor del av de fleste våtdraktene på markedet. Dette er noe Patagonia ønsket å ta et oppgjør med. ­Derfor har de i samarbeid med Yulex utviklet en ­neoprenfri våtdrakt, hvor de bruker plantebasert gummi som hoved­materiale. De er allerede på 85 % ­plantebasert ­materiale på første modell, og hevder det reduserer klima­gassutslippene med 80 %. Gummitrærne ­er FCS-­ serifisert, noe som betyr at de møter strenge bære­ kraftskrav til drift og bevaring av regnskog. Av ­andre miljøbevisste våtdraktprodusenter finner vi ­norske ­Norrøna, som bruker et likt materiale, kalt Natural­ Prene, mens de største merkene og store volumene fortsatt baserer seg på neopren fra petroleum.

[ MILJØ]

Pant for havet!

I Hoddevik har Nordic Ocean Watch sam­ let og registrert all plasten som er ­drevet i land på stranda de siste fire årene. En stor del av det som skyller i land, er drikke­ flasker i plast. Hele 9 av 10 av disse flas­ kene har opprinnelse fra ­andre land.

De fleste land i verden har ikke et funge­ rende pantesystem, men i Norge ser vi at pant ikke bare sparer ­verden for klima­ gassutslipp, men også hindrer plast i å ende opp i havet. #pantforhavet

13

[SMART] ­ Store organisa­ « sjoner og selskaper ble nysgjerrige på arbeidet vårt.»

«Siden han er en av våre store inspi­ ratorer, betød dette mye. I ettertid fikk vi mye oppmerksomhet fra USA, E ­ uropa og Norge. Store organisasjoner og s­ elskaper ble nysgjerrige på arbeidet vårt. I t­ illegg ble vi nylig utvalgt som topp 12 beste ­oppstartsbedrifter, blant 1500 søkere, til å delta i et verdenskjent akselerator­ program, kalt Katapult Accelerator.

[ TEKNIKK ]

Go Ducky!

Hva er de framtidige planene for Ducky?

Alle kan gjøre en forskjell i kampen for å bekjempe klimagassutslipp. Med Ducky kan du beregne og konkurrere om å ha lavest mulig fotavtrykk. Vi har snakket med kommunikasjonsrådgiver Bogdan Glogovac.

Hva er Duckys hensikt?

«Ducky er en plattform hvor mennes­ ker kan logge klimatiltak, se egen innvirk­ ning, delta i miljøutfordringer og inspirere hverandre.»

gående skoler er interessert i å delta i ­utfordringene vi tilbyr.»

Klimapsykolog Per Espen ­Stoknes nevnte dere som et eksempel på ­hvordan klimavennlige hverdagstiltak

Hvilke utfordringer kan man delta

kommuniseres godt, i sin Ted Talk i

i for å fremme en grønnere livsstil?

New York. Hva har det betydd for dere?

«Først og fremst tilbyr vi en digital tjeneste til ulike selskaper, slik at de kan kommunisere sin miljøvennlige strategi med sine ansatte. Produktet er Ducky-­ utfordringen, også kalt et klimamester­ skap. De ansatte deles i ulike lag, og over en tidsperiode på to–tre uker k­ onkurrerer de om å ha minst mulig fotavtrykk. Vi ­viser brukerne hvor mye CO2 det er m ­ ulig å spare ved å gjøre små endringer. Om det så er å sykle til jobben, spise m ­ indre kjøtt, dusje raskere eller skru av lyset i rom du ikke oppholder deg i. Etter k­ onkurransen lager vi en rapport som viser hvilken ­ansatt eller avdeling som sparte mest CO2, og som samtidig viser hvilken b­ etydning det har for selskapet. Vi b­ ruker også ­Ducky til undervisning, og flere videre­ Ducky lærer mennesker at det 14 er enkelt å være miljøvennlig.

«Ducky er bygget på grunntanken om at vi alle kan endre vaner og gjøre en positiv forandring for miljøet. Når vi klarer å gjøre dette i stor skala, vil ikke klimapåvirkningen bare reduseres på grunn av at mange mennesker får nye ­vaner, men som forbrukere vil vi også endre etterspørselen etter b­ ærekraftige ­varer og tjenester og grønn politikk. ­Ducky ønsker derfor å skalere den ­løsningen vi har laget globalt. På denne måten ønsker vi å vise effekten av det vi som enkeltmennesker får til sammen.

Vi vil lære folk at det er enkelt å være ­miljøvennlig.»

[SMART] [ KUNST ]

Overskyet For kunstneren og fotografen Geir Floede er ikke virkeligheten så interessant.

«Jeg liker å leke med folks hoder – man skal ikke helt vite hva der er man ser.»

Teknikken som Geir benytter seg av, er temmelig spesiell. «Hvert bilde består egentlig av 5–10 bilder, som jeg siden setter sammen i photoshop.» Inspirasjo­ nen henter han ofte fra naturen. «Jeg har alltid hatt en følelse av at naturen snak­ ker med meg. Nesten som om vi er i en symbiose med hverandre, og mye av dette samspillet går igjen i bildene mine. Jeg ønsker at flere mennesker skal tenke over hvor mye naturen, og ikke minst luften, betyr for oss. Man kan se bildene mine som et budskap om en litt mer bærekraftig og renere verden.»

[ MILJØ ]

Utenomjordisk ­kolonisering

Stephen Hawking var lite optimistisk når det gjaldt menneskehetens ­framtid på Jorda, og mente at utfordringene er for mange og for store – blant annet på grunn av overforbruk av ressurser og ­klimaendringer. Sammen med NASA arbei­ det han med en nano-sonde ved navn Star Chip, som skal kunne reise i en femte­del av lysets ­hastighet og samle inn ­bilder av ­planeter, teste magnetiske felt og ­organiske molekyler, og sende informasjonen tilbake til Jorda via de samme laserstrålene den blir drevet av. På veien vil Star Chip kunne ­undersøke den ­såkalte «andre ­jordkloden», ­Proxima b i ­Alpha Centauri, og vi kan ­forvente informasjon om denne og ­andre planeter om bare 20 år!

[ MAT ]

Mat for et bedre klima De fleste er klar over at de bør kutte ned på kjøttforbruket, men nøyaktig hvor stort er karbonavtrykket fra matforbruket vårt i ­løpet av en uke? Med WWFs nye matkalkulator kan du finne ut av om du er innenfor klimabudsjettet som One Planet Plate har laget for vårt personlige matforbruk. Målet for maksimal global opp­ varming er på 1,5 grader, og ukesbudsjettet per person er derfor på 11 kg karbondioksidekvivalenter (CO2e). Det vil si at det i gjen­ nomsnitt bør være 0,5 kg CO2e per måltid. Men en gjennomsnitt­ lig lunsj eller middag ligger nå på 2 kg CO2e. Bør du tenke anner­ ledes når det kommer til mat? Test deg selv på matkalkylatorn.se!

15

[NATURENS UNDERE]

LYSSHOW! Det er først når lysene vi omgir oss med er borte, at vi kan løfte blikket mot himmelen og oppdage det fantastiske nordlyset.

TEKST: ALEKSANDER MYKLEBUST FOTO: STIAN A ADL AND

16

o

m sommeren gjør midnatts­ sola og de lyse sommernet­ tene at man ikke kan se nord­ lyset som eventuelt måtte danse over norsk territorium.

Men så snart høsten og kulda gjør sitt inntog, begynner det å blinke i stjerner og flamme opp i grønt på nattehimmelen.

Mange av mine beste n­ aturopplevelser stammer fra netter jeg har tilbrakt uten­ dørs under åpen himmel. Det er helt ­spesielt å ligge under den uendelige stjerne­himmelen og skue opp på millio­ ner av stjerner. Men selve juvelen på natte­ himmelen er nordlyset – Aurora borealis.

NORDLYS ER ET lysfenomen som opp­ står når energirike partikler blir slynget fra sola mot Jorda. Det finnes ikke tall på hvor mange forfattere og kunstnere som har gjort forsøk på å beskrive dette fysiske mysteriet på en tilfredsstillende måte.

De fleste er enige om at nordlyset «dan­ ser» over himmelen. Noen ganger flam­ mer det også opp i både rødt, grønt og lilla. Andre ganger er bare et forsiktig lite grønt bluss synlig på det svarte lerretet.

Nordlyset er kanskje naturens mest spektakulære lysshow. Selv de mest stjerne­spekkede sceneshow på konsert­

17

arenaer blekner når selveste Aurora viser seg på himmelen.

Det er først når alle andre lys forsvin­ ner at nordlyset kommer til sin v­ irkelige rett. I 2005 bodde min familie fem uker i en øde koie på Finnmarksvidda, 20 kilo­ meter fra nærmeste veg. Det var da jeg virkelig fikk øynene opp for nordlyset.

Som et barn oppvokst i Nord-Norge, hadde jeg sett mye nordlys opp igjen­ nom årene, men aldri forstått hvilken skatt som befant seg like over hodene våre. Oppholdet i Finnmark ble derfor starten på et langt kjærlighetsforhold.

Så flyttet jeg sørpå igjen. Og ble ­boende. Det skulle ta mange år før jeg igjen skulle se de grønne stripene bevege seg over himmelen.

Det skjedde i høst da var jeg på en ny tur i Nord-Norge. Plutselig blomstret nordlyset opp på himmelen over meg igjen. Jeg ble varm i hjertet, og den gamle kjærligheten ble plutselig vekket opp fra sin lange sommerdvale.

I en bil med takluke og nesten alle lys avskrudd kunne jeg følge de elegante ­bevegelsene over fjellene. Det var ikke snakk om et spesielt sterkt utbrudd, og farge­paletten var ikke mer enn grønn, men det var likevel mer enn nok for meg. l

GAM E C H A NG E R! 18

[AKSEL LUND SVINDAL]

Verdens beste ­utforkjører, Aksel Lund ­Svindal, stiller noen krav til det han skal drive med etter ­alpinkarrieren: Det skal spille på lag med naturen og stå for noe.

T E K S T: K J E T I L S . Ø S T L I F OTO : H I N D A FA H R E

19

[AKSEL LUND SVINDAL]

«For meg er dette ­syretesten! Det vi lager, må være så bra at du ikke trenger navnet for å selge det. Dette skal vare lenger, og være større enn mitt navn.»

20

S

hades on. Vår i Oslo.

Av med dunjakker og gore-­ tex, på med T ­ -skjorter. Av med vinterens og mørkets introversjon, på med den sør­europeiske drakten, som gestikulerer og flørter og møtes u­ tendørs.

Magnoliaen blomstrer, kirsebærtrærne eksploderer, og Norges hovedstad er denne søndagen et frampek på hvordan framtidens bilfrie sentrum kan bli. ­Familier, kjærester, ungdommer, ­single, alle går, skater eller sykler i Oslo sentrum, og rett sør for Karl Johan, ­Norges parade­gate, kommer en kjempe rolig ­bysyklende, han troner høyt over setet, kraftig bygget, kledd i svart, ingen hjelm.

Nå står en av norsk idretts mest ­populære skikkelser foran oss, med et smil over hele ansiktet, sånn reklame for tannkremer-smil, og forklarer h­ vorfor han er sen. Han hadde glemt n­ økkelen til kontoret, måtte sykle hjem igjen, ­beklager forsinkelsen.

Olympieren, verdensmesteren og nå klesgründeren er fire minutter for sen, og beklager forsinkelsen. Slike folk liker punktlighet, effektivitet, presisjon. Så er han også planetens raskeste utforkjører.

Jeg trodde du var typen som kom i Tesla?

«Nei, jeg bruker sykkelen i byen. ­Kollektivt kan være effektivt, men ­sykkelen er helt perfect,» sier han.

Men a-kjendiser er jo så redde for å bli gjenkjent?

Han svarer raskt.

«Er du i bevegelse på en sykkel, har det ikke noe å si. Heller på sykkel enn ­gående. Trikset er aldri å stå rolig,» ier han og smiler.

Kolleger, ikke i alpinmiljøet, men i klesbransjen, kommer. De er glade, ­prater som barn som skal vise fram noe de har laget, om noe som hendte i går. Det var markedsdag i går, ­forklarer ­Svindal, de viste fram klær, hans ­ferske merkevare Greater Than A, i en fin b­ utikk på Oslos vestkant. De hadde f­ ortalt om ideen bak, at også ­klesbransjen nå må sette økosystemene vi lever og puster i, høyere enn bunnlinja.

Bruk-og-kast-mentaliteten er på vei ut, mente de. Og folk hadde lyttet, ikke bare tatt selfies med stjerna selv. Dørene 21

til merkevarens lille lokaler åpnes.

Her er hva Aksel har jobbet med de siste to årene, i det stille, mens han har trent seg opp etter skaden.

«Se deg rundt,» sier han, «det er prøver fra høst- og vinterkolleksjonen.

De ullklærne der borte har vi fått veldig bra respons på. Utsolgt allerede,» sier han glad, mens han fyller vannkarafler.

Den som forventer teknisk sportstøy, vil bli skuffet eller gledelig overrasket.

Norske idrettsutøvere er kjent for slikt. Langrennsstjerna Vegard Ulvangs ullsokker, Bjørn Dæhlies langrennstøy og Therese Johaugs Johaug-votter osv.

Men dette er mer Stockholm og New York enn Nordmarka og Hardangervidda, grått, svart, blått, high brow fashion, stilrent, minimalistisk. Svindal ser utover stativene med klær.

«Det er kaos her, bør vi rydde så det blir litt cleant?» spør han, og røper en ­karriere i ulike tidssoner og språkområder.

«Kanskje kollega Jens-Petter kan ­fortelle om starten til Greater Than A, mens jeg stikker og kjøper noe mat?

Har lavt blodsukker, det er like før det ­smeller,» sier han, med et glis som ikke avslører hvorvidt dette er ironi.

MARIUS ECKMANN FR A ­motekonsernet J.Lindeberg startet på et vis kjedereaksjonen som gjør at den norske ­alpinisten, omringet av klær, for alvor har måttet lære seg om organisk bomull, syntetiske ­tekstiler, plast i havet, global oppvarming og hvilke stoffer som kan resirkuleres hvordan. Eckmann kjente Aksel og ymtet, som så mange andre før og etter ham, om han ikke var klar for et eget klesmerke?

«Prøv deg gjerne,» sa Lund Svindal, «men jeg har hørt det før».

Eckmann trengte hjelp til å over­ bevise ham, og kontaktet venner i ­Panorama design, som hadde ­jobbet med både Kygo og Therese Johaug.

Sammen la de fram ideer for Aksel.

Jens-Petter Ring fra Panorama design forteller om det første møtet: «Lund Svindal var bestemt fra ­begynnelsen: Han ville overhodet ikke ha sitt eget navn på klærne. «Navnet er kult for fansen så lenge jeg vinner renn og er i rampelyset,» hadde Lund Svindal sagt, «men det må stå for noe mer, det

[VINJETT Undervinjett] «Jeg kan jo aldri bli en spokes­ person for natur og miljø, jeg som flyr Jorda rundt for å stå på ski.

Men jeg kan bidra likevel.»

22

[AKSEL LUND SVINDAL] må være på lag med naturen. Jeg gidder ikke bli en som bare ‹pusher klær›.»

«Alt jeg sa og la fram av ideer, hadde ­Aksel lest i bøker. Han var rett og slett veldig opplest,» sier Ring, idet hovedpersonen returnerer med hamburger i hånda og dressing på overleppa.

Svindal setter seg og skyter inn: «Vi ønsket en kolleksjon med ­sportens referanser, men ikke klær til å prestere i. Vi lente oss mer mot fashion enn mot sportsbutikkene,» sier han med mat i munnen.

Fast fashion-industrien er vår konkurrent. Tanken er at klærne skal vare lenger, og du skal kjøpe langt færre av dem.

Men det jo helt ulogisk at jeg investerer i klær. På fashion har jeg ikke noe å tilføre.»

ULOGISK? ER IKKE DU opptatt av stil, da, når vi ser deg uten fartsdress og hjelm?

Han ler høyt.

«Jeg tar det som en kompliment.

Gamle kompiser og kamerater fra l­ aget mener det motsatte, de vil si at det er ­veldig lite logisk at jeg havnet her.»

Virkelig?

«Jeg har aldri brydd meg om klærne jeg går med.»

Lund Svindal svarer kjapt. Han lar t­ elefoner ringe, hodet går kjapt, ­hurtighet forventes, bang-bang-bang.

«Men vi lager et cleant design som skal vare i mange år, og som ikke s­ kriker om ­oppmerksomhet. Det passer med min personlighet.»

Men navnet ditt nektet du å bruke, enda det er ganske kjent i verden?

«For meg er dette syretesten! Det vi lager, må være så bra at du ikke t­ renger navnet for å selge det. Dette skal vare ­lenger, og være større, enn mitt navn.

Skjønner? Klesindustrien har mye å gå på, noen hevder den er den verste etter oljen. Mye fast fashion er så billig at det raskt blir bruk og kast. Hva om vi bidrar til at utviklingen mot en mer bærekraftig industri går raskere?»

Miljøambisjonene til Greater Than A gjør det vel vanskeligere for deg å lykkes?

«Det er dyrere å gjøre det på m ­ åter fabrikken ikke er vant til, og dyrere å ­produsere der man har 100 prosent kontroll på verdikjeden. Men de som ikke ­tenker på bærekraft og miljø, kommer til

å slite mer enn oss. Det er en utløpsdato for ­tiden der vi som mennesker ikke bryr oss om hvordan vi påvirker naturen.

Den d­ atoen kan komme raskt.»

Du tror det?

«Nei, jeg er sikker på det. T ­ ankegangen er på vei. Det gjelder ikke alle mennesker her og nå, men så trenger ikke vi, hvis vi tenker isolert på vår merkevare, alle mennesker for å lykkes. Men for at planeten skal lykkes, trenger vi alle mennesker som kan krype og gå. Vi er allerede på overtid. ­Heldigvis ser vi også positive tegn.»

Hvilke?

«Det jeg hører fra folk i ledende fi­ rmaer, er tydelig: Store selskaper kan ikke rekruttere på lønn alene mer. De må vise at de har verdier utover å tjene penger. Hvis ikke får de ikke de beste. Mennesker bygger jo mye identitet ved å stå for bra ting.»

Er alt dette med bærekraft og miljø nye tanker for deg?

«Nei, men jeg har lært mye på to år, og forstår mer og mer. Jeg kan jo aldri bli en spokesperson for natur og miljø, jeg som flyr Jorda rundt for å stå på ski.

Men jeg kan bidra likevel.»

Når du forstår mer, skjønner du ikke da også hvor nytteløst det kan virke?

Han rister på hodet.

Svindal sier han kan forstå hvorfor mange tenker at de økologiske problemene er for store, «lille jeg» har jo ingen makt til å endre dette. « ­ Men se på Facebook-­ feeden din,» sier han, «hver dag kommer nye innlegg om plast i havet. Det samme på TV og overalt. Noe har skjedd på kort tid! Ja, volumet på problemet kan skape maktes­løshet. Men jeg er ikke der,» sier han.

Så hvor er du?

«Framfor å tenke for stort, tenker jeg på de små, og litt bedre, valgene du og jeg kan ta hver dag. Om du r­ eduserer på maten du kjøper som er pakket i plast, blir det litt volum. Om en dagligvare-

kjede reagerer og kutter plast der det kan kuttes, så blir det større volum,» sier Lund Svindal. «Jeg tenker slik: La oss endre systemet der det kan bli volum av endringen. Vil folk kjøpe b­ ærekraftige produkter, kan det bli volum. Men er det hazzle å gjøre riktige valg, hvis klærne verken ser bra ut eller føles bra på k­ roppen, så tar man ikke det valget.»

Han legger ut om den voldsomme norske interessen for elbilen Tesla.

«Myndighetene gir riktignok ­økonomiske incentiver til elbil-kjøp. Men du betalte ikke avgifter på elbilen Buddy heller, og den solgte mye m ­ indre. Det gjelder å tilby et produkt folk f­ aktisk vil ha.

Som ser fresht ut, som gir plass til to barn, en hund, og som kan ta deg til den norske hytta. For da tar de det v­ alget! Og nå kommer alle produsentene med e­ lbiler. Hvis ­ingen prøver å vise at det er marked for mer bærekraftige valg, vil det ikke komme noe nytt. Slik tenker jeg med Greater Than A.» Han tar en slurk vann og fortsetter raskt, er i siget nå: «Selv om de kjøpte elbilen på grunn av et økonomisk incentiv, så tror jeg de også føler at dette var et litt bedre valg.

Når de nå ser dieselrøyk fra biler på ­tomgang i kø, vet de at deres bil ikke spyr ut denne eksosen. Jeg tror dette kjennes i kroppen og at den goodfeel­ ingen kan smitte over på andre deler av livet. Sånn er det i hvert fall for meg.»

Du bygget opp dette samtidig med at du jobbet deg tilbake etter skaden i kneet. Hvordan fikk du to verdener til å gå i hop?

«Som skadet har man i hvert fall ett privilegium: Mer tid. Mens jeg drev med rehab var det bra å tenke på noe annet. Å jobbe med dette ble meningsfullt for meg. Men akkurat nå er jeg skvisa på tid.»

Nå? Trodde du hadde glory days nå som sesongen er over?

«Bruk tid på det som bærer ­frukter. Tren på det som er rele­ vant. Du kan ikke ønske deg til suksess. Det er naivt.»

23

[AKSEL LUND SVINDAL] «Ja, men det er poenget. Alle som har villet kontakte meg, har v­ entet til ­sesongen er ferdig. Etter siste ­konkurranse ­renner mailboksen over.

Haha, the glory days kommer uti mai.»

AKSEL LUND SVINDAL er, ikke overraskende, kjent for sitt konkurranse­ instinkt. Ifølge kilder er det ikke bare ren vilje til å vinne, men ekstrem opptatthet av å ­analysere seg fram til hvordan man ­faktisk når målet. Mye av opptreningen etter skaden handlet om det.

Du får vel bruk for den evnen her?

«Det tror jeg. Vi må ha et bra team for å få til noe sammen, og min stil er å gå rett på ballen.»

Hva betyr det?

«Kan ikke en idé ta oss videre, da vil jeg ikke diskutere den ideen. Jeg b­ ruker ingen energi på å være uenig for å vise hvem som er sjefen. Jeg tenker som i idretten: Bruk tid på det som bærer frukter. Tren på det som er relevant. Du kan ikke ønske deg til suksess. Det er naivt.»

Jeg engster meg for at ­idrettsutøvere soser bort pengene, altså pensjonen, på idiotiske investeringer i Brasil. ­Tenker du «heller risiko framfor å spare»?

«Jeg er ganske risikovillig ...»

Er det utforkjøreren i deg?

«Det er personligheten.» Han stopper sitt resonnement, begynner på nytt: «Nei, jeg er faktisk ikke så risikovillig.

Jeg er analytisk. Har du gjort god analyse, er risikoen mindre. Det som for folk

«Det er en utløpsdato for tiden der vi som mennesker ikke bryr oss om hvordan vi påvirker naturen.

Den datoen kan ­komme raskt.» på utsiden ser ut som høy r­ isikovillighet, er kanskje ikke så risikabelt. Konklusjon: Jeg er ganske risikoavers.» Han ­begynner å le. «Og det sier jeg som har utforkjøring som jobb. Og er gründer og start up-investor som hobby. Jeg lever et liv i et high risk environment, hahaha.»

Haha …

«Men selv om du tror det, så er altså ikke alt dette high risk. Det er ikke like risikabelt å kjøre utfor heller. Det er mange graderinger innenfor risiko. Men tar jeg like høy risiko andre steder som i utfor, så er jeg tjukk i huet,» sier han.

«Risk er litt sånn ... Kaster du terning og får seks, er det like sannsynlig å få seks i neste kast, og sannsynligheten for ikke å få det, er også konstant. Tar du risiko i alt du gjør, vil til syvende og sist oddsen ta deg igjen. Sier du at du skal kappe av deg armen om du får en sekser, så får du en sekser til slutt. Risiko vil slå deg i hodet til slutt, selv om du har gjort analysene.»

Har du lest mye business siste året?

«Jeg har lest i mange år, e­ gentlig.

Mange businessbøker er egentlig ­psykologi og filosofi.

Jeg har lest av lyst og fordi jeg m ­ ener jeg bør kunne det. En jeg tipset om i et styremøte her, heter Principals av Ray Dalio. Den er sjukt bra om hvordan drive en organisasjon.»

folk ser det på TV, og klokkene tar tiden på deg. Du ses! Alle kan se dine styrker og svakheter. På trening får man tilbake­ melding og kjeft på walkie-talkie. Alle hører det. Jeg er vant til ærlighet om egne styrker og svakheter. Å være åpen om dem er mye mer produktivt enn det motsatte. Dette kan overføres til forretningsverdenen. Ikke spill spill. Vær ærlig.»

Men mange tåler ikke ærlighet?

«Nei, og det er noe rått i å være ­ rlig. Ærlighet kommer uten sminke. æ Norge har i årevis hatt et alpinmiljø i ­verdenstoppen. Jeg tror ærligheten og åpenheten er en viktig årsak.»

Aksel Lund Svindal leter fram noe på ­telefonen sin. Han forteller samtidig om en annen bok han setter høyt, « ­ skrevet i 1910, nei, 1920, jeg skal sjekke nå. Den h­ eter ­Reminiscences of a Stock Operator. 1923 kom den ut! Handler om en kar som er en ­smarting, god med tall, på et s­ måsted.

Så flytter han til New York og går bankrupt med en gang. Handler om psykologi og ­evnen til å lære av feilene. Han kommer ­alltid tilbake! Den boka er en favoritt.»

Venner av deg sier at du er god på å hente kunnskap her og der …

«Jeg prøver i hvert fall, prøver å tenke: Hva er det viktige her? Overflaten er ikke alltid så viktig, så jeg leter etter kjernen. Hva kan jeg lære?»

Gi oss kortversjonen.

Han ramser opp: «Alle må være ­ rlige og åpne. Ingen får la egoet overæ styre. Ingen skal frykte å vise s­ vakhet.

Man deler all informasjon, holder ­ingenting for seg selv.»

Men er det mulig å overføre til det ­virkelige liv?

«Å ja, absolutt, ellers hadde jeg jo ikke brukt tid på den! Jeg kjenner jo igjen prinsippene hans fra idretten.»

Hvordan da?

«Når du kjører ned utforløypa, står publikum og ser på, løpet ditt filmes, 24

AKSEL LUND SVINDAL har ikke hatt en konkret plan for livet etter alpinkarrieren.

Men han har tenkt følgende: «Idrett er det kuleste jeg vet om. Hva minner mest om toppidrett?

Og svaret på det er gründertilværelsen. Mange vil være toppidrettsutøvere, men få tar det siste steget, som er å trene mest eller smartest i verden. Hvis ikke tror du på flaks – og det gjør ikke jeg.

Som gründer må man gjøre det bedre enn konkurrentene. Det er som å ville det lille ekstra for å bli verdensmester.»

FAKTA

AKSEL LUND ­S V INDAL ALDER: 35 år.

FORBILDE: Mange! Synes jeg treffer

inspirerende mennesker hele tiden.

HVA ER DET BESTE DU GJØR FOR MILJØET?

Å heie på de som prøver å gjøre en forskjell. Være bevisst, slik at man tenker på miljøet også på små valg i hverdagen.

NÅR MILJØSYNDER DU?

Jeg reiser mye. Både med bil og fly.

25

[AKSEL LUND SVINDAL] «Den her er rett på sak, det liker jeg,» forteller han, og løfter opp en svart hettegenser. «Clean. 100 prosent ­merino. Et materiale du vanligvis bruker i fjellet eller som funker teknisk godt mot huden. Hvorfor ikke lage vanlige klær av det materialet? Og denne T-skjorta: 100 prosent merino. Og dette merket? ­Laget av epleskall. Disse plaggene kunne du gravet ned i hagen og fått jord av.

Selv tråden de er vevet med, kan b­ rytes ned. Blander du syntetisk med o­ rganisk, kan det ikke resirkuleres. Det er enten ­eller. Det finnes ikke bra systemer for ­resirk av klær. Men det kommer.»

Gjør det?

«Panteordningen i Norge er the perfect example. Systemet er så innarbeida og så enkelt at folk bare gjør det. I mange år har vi kun fått en krone for panten. ­Likevel øker pantegraden. Hvorfor?»

Greater than Aksel ...

Han ville absolutt ikke ha sitt eget navn på klesmerket: «Jeg gidder ikke bli en som bare pusher klær.»

I idretten din legger du stort press på deg selv. Gjør du det samme her?

Var du sikker på at du kom tilbake ­etter skaden, eller håpet du mest?

«Presset i konkurranser er helt s­ pesielt. Der har vi bare én mulighet.

Men treningsarbeidet som i­ drettsutøver går over lang tid, og det presset h­ andler om vilje til gjennomføring. Slik sett ­likner dette på treningshverdagen.

Et jevnt press om å stå på og gjøre smarte valg. Det koker ikke ned til to minutter all or nothing. Og vet du hva? Jeg liker at det er akkurat slik.»

«Jeg var sikker, men usikker på på hvilket nivå. I toppen av og til når alt går i min retning? Eller hver helg? Det er stor forskjell på innimellom og nesten hver gang.»

Hvordan da?

Du tar en sesong til på ski. Men hva er planene for merket ditt?

«Å konkurrere er jo en slags ­performance, ikke sant? En hel gjeng som er blant de beste i verden, skal på to m ­ inutter vise at nettopp de er best.

De har kun en shot, og det gjør s­ porten ­fantastisk spennende. Men det gjør den også annerledes enn mye annet i livet.

Det er sunt for meg at noe i livet ikke er sånn. Jeg liker at dette minner mer om maraton og en femmil.»

Vi snakker om skaden. Den siste i rekken av mange. Skaden i høyre kneet gjorde at mange trodde at karrieren var over.

Hvilken følelse hadde du i comebacket?

«Jeg følte meg letta. Første konkurranse jeg kjørte, utfor, ble jeg nummer tre i Canada. Jeg var så letta. Helgen etter vant jeg i USA, da var jeg veldig, veldig glad.

Den verste tvilen var nå blåst bort.»

«Vi vokser i Norge, men skal ikke være grådige. Etter et visst nivå her, ser vi på resten av Europa.»

Du er jo utålmodig, du har vel lyst til å få til ting kjapt?

«Nei, jeg ser 10–20 år fram i tid.

Det er hva vi har fått til da, som b­ etyr noe. Jeg er mer interessert i ordet ­‹ordentlig› enn ‹kjapt›. Vi kan ikke bare masseprodusere jakker og gensere.

Han reiser seg for å vise fram noe av det de har laget.

26

Fordi vi har lært det.

«Nettopp. Hvis du kaster pante­ flasker i søpla, hvordan kjennes det?»

Jeg liker det ikke, det føles feil …

«Nettopp. Det føles rett og slett feil. Det er ikke den krona, det er vissheten om at dette ikke er søppel, men ­materialer som kan brukes om igjen hvis vi bare leverer dem inn. Denne følelsen og m ­ uligheten må man innarbeide på ­andre ting. Våre klær må være rigga for det systemet, for framtiden.»

Har du begynt å se folk på gata som går i klærne du lager?

«Den første vi så, tok vi bilde av i smug. Haha. Den første jeg selv så på gata, som gjorde meg skikkelig glad, viste seg å være broder’n.»

Du har allerede opplevd mye.

Hvorfor gjøre mer når du kunne spist druer på divanen?

Han tar en tenkepause.

«Det er nettopp her utfordringen ­ligger,» sier han omsider, «hvilke evner har jeg i meg?

Selv om jeg elsker å konkurrere på ski, så føles det nesten mer rewarding, ­belønnende, ja, å prestere på en annen arena enn den jeg vet at jeg behersker.

Ikke misforstå: Ingenting kan sammenlignes med å vinne VM, men ...»

Men?

«Jeg vil ikke bli en one trick pony.

Jeg vil få til noe mer her i livet.» l

2-17

Det er kanskje ikke helt vanlig å bruke etiketten til å forklare hvorfor hver enkelt ingrediens er tatt i bruk.

Men så er heller ikke Klar et vanlig merke. Vi tilbyr en serie produkter for hjemmet og kroppen – med nøye utvalgte ingredienser. Ingen unødvendige, bare de som trengs.

Helt enkelt et godt og grønt alternativ. For det er sånn man må tenke, hvis det grønne skiftet skal bli mer enn bare prat.

[LOFOTEN]

SURF’S UP! Hvorfor dra til andre siden av kloden for å oppleve ­eksotiske strender når de beste bølgene befinner seg i vårt eget hjemland?

Unstad i Lofoten er det perfekte stedet å ta med seg surfebrettet i sommer.

E

n av dem som vet å benytte seg av de fantastiske strendene lands­ delen har å by på, er tromsø­ væringen Vilde Kloster Snekke­ vik (24), som studerer biologi, klima og miljø ved Universitetet i Tromsø.

Hun dro til Lofoten for første gang med familien for mange år siden, og forstod raskt at det var en perle som tross alt lå ganske nærme. Senere fant hun gleden ved å surfe, og drar nå til Lofoten med en venninne hver sommer på jakt etter surfebølger. De siste årene har det også blitt flere høstturer.

TEKST & FOTO: ALEKSANDER MYKLEBUST

Vilde fikk prøve surfing for første gang da hun bodde og studerte et år i Australia, og ble raskt «frelst».

«Det ble en form for meditasjon.

Man blir helt opphengt i å være i naturen og ‹ta› bølgene. De sekundene man får oppe på bølgen er veldig verdt det.» Året i Australia ble etterfulgt av en måned på Sri Lanka og opphold i blant annet Indonesia, Portugal, Costa Rica og Mexico. Alt for å surfe. Likevel mener ikke 24-åringen at Lofoten står tilbake for de eksotiske stedene i det hele tatt.

28

«Jeg har vært litt rundt og surfet mange andre plasser, men Lofoten er i den desiderte toppen. Det er en utrolig plass med en egen råskap i naturen.

Man surfer jo mellom store fjell. Dessuten er det nesten alltid gode surfebølger.»

Har du noen spesielt gode minner?

«Hver tur har vært veldig bra. Før den siste turen vi hadde i september–­ oktober, hadde venninna mi og jeg kjøpt en bil og bygget senger baki den. Da vi våknet opp om morgenen, så vi bølgene slå innover stranda. Det var spesielt.» l

Vilde Kloster Snekkevik har surfet over hele verden – men ingen steder trives hun bedre enn i den rå naturen i Lofoten.

9 andre tips i Lofoten: TO P P T U R I M I D N AT T SS O L : Hvorfor ikke forlenge sommerdagen, og ta en topptur på en av Lofotens vakre tinder i glødende midnattssol?

OV E R N AT T I N G U N D E R Å P E N H I M M E L :

Skal du tilbringe en sommernatt utendørs, vil trolig lite være så fint som å gjøre det en skyfri natt i Lofoten. Gå for eksempel over fjellet til den vakre Bunesstranda, og fall i søvn til lyden av bølgene som slår innover stranda.

F I S K E T U R : Lofotfisket etter skrei er verdens­ kjent, men selv om du besøker øygruppen utenfor skreisesongen, er det sjelden vanskelig å få fisk i havet. Du kan leie en liten båt, e­ ller fiske fra land.

H AVØ R N S A FA R I : Norges største rovfugl er tallrik i Lofoten, og med et observant blikk er det slett ikke vanskelig å få øye på den. Flere reiselivsbedrifter arrangerer dessuten havørn­ safari, der du kan bli tatt med ut i båt og kaste ut fisk til ørna.

S U P : Er du av det nysgjerrige slaget, kan du prøve et SUP-brett, for eksempel i Flakstad.

SUP er en forkortelse for Stand Up P ­ addling, og er kort fortalt et flytende brett der du står oppreist og padler. Et fint alternativ når ­surfingen blir vanskelig.

K A JA K K: Å padle med kajakk i Lofoten er nesten som å skli innover i et nasjonalroman­ tisk maleri. Bare havet setter begrensninger for hvor det er mulig å gli bortover vannet, mens man skuer opp på de bratte fjellene som s­ tuper ned i havet.

B E S Ø K E T F U G L E FJ E L L : Å besøke et fugle­ fjell med titusenvis av sjøfugler er en opp­ levelse for livet. Dessverre har mange k­ olonier opplevd en dramatisk tilbakegang de siste ­tiårene, og det gjelder også her. De beste opp­ levelsene får du sannsynligvis ved å være med på en guidet tur med båt til Værøy eller Røst, helt sørøst i øygruppen.

SY K K E LT U R : Lofoten er et eldorado også for deg som liker en ferie på sykkelsetet.

Du kan tråkke deg bortover på veier som ­snirkler seg gjennom både dramatisk fjord­ landskap og mer åpent lende. Ruten fra ­Svolvær til Å er en klassiker.

ST R A N D RY D D I N G : Hvorfor ikke bruke en dag på en av Lofotens vakre strender, samtidig som du gjør en liten innsats for miljøet? I 2017 sørget nesten 49 000 frivillige for å rydde bort nærmere 1400 tonn maritimt avfall fra 2200 ­kilometer av Norges strandlinje. Det koster så lite å bidra litt.

VA N N

Skjerf Mari Nordén Veske Studio Eben Lilli Yellow/Just Fashion

De fire elementene Tanya Tamburaci fra Tyrkia har funnet sitt hjem i Nord-Norge.

Her lever hun i ett med naturen. Sommerens fineste mote er inspirert av de fire elementene.

FOTO: ANKI GRØTHE MOTE: MARIA JARTMAN

30

JORD

Veske Bush Princess Halskjede More Crystals

31

ILD

Skjorte Livid Jeans Ring Yoster Ă˜redobber Abareness

32

VIND

Skjorte & bukse Mari NordĂŠn

Takk til Just Fashion

33

[5 STEDER Å DRØMME OM]

Lofoten Apartments

Eventyr i Nord

1 G RØ N L I G RO T TA

Som den eneste grotta i ­Norden med innlagt lys, har Grønligrotta gjennom 100 år blitt en av Nordens mest ­besøkte kalksteinsgrotter.

På innsiden kan man opp­ leve et nettverk av ganger, med flotte formasjoner, som vann og is har brukt 700 000 år på å grave ut. Man får rett og slett et innblikk i Jordas ­indre. Guiden tar deg med inn i dypet av fjellet, og du får oppleve naturen fra inn­siden.

Grønligrotta kafé tilbyr over­ natting og er åpen fra midten av juni til midten av august.

Hva sier du til å overnatte på verdens nordligste fyr, reise på hvalsafari eller utforske Jordas indre i magiske ­grotter? Her er fem miljøvennlige reisemål i Nord-Norge.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

Grønligrotta

DET BESTE MED PLASSEN: Å oppleve en grotte som vann og is har brukt 700 000 år på å grave ut.

HVOR BOR MAN: Det tilbys over­ natting på Grønligrotta kafé. Det er også muligheter for å slå opp telt i turterrenget i området.

AKTIVITETER: Grottevandring og fine turmuligheter.

34

2 L O F O T E N A PA R T M E N T S

I 2014 ble det t­ otalrenovert av nye eiere, og består i dag av tre innredede l­ eiligheter som tilbyr besøkende en ­moderne standard i utrolige ­omgivelser. Leilig­hetene er beregnet og u­ tstyrt for selv­ hushold. Med en skjermet beliggenhet rett på vannet, befinner man seg i umiddel­ bar nærhet til alt av ønske­ lige aktiviteter. I Lofoten er det kun fantasien som s­ etter begrensninger for hva man kan gjøre. Du får se hav­ørn på nært hold, det arrange­ res toppturer og surfekurs, og i tillegg får du m ­ uligheten til lære å ta perfekte bilder av nordlyset med din egen ­private fotograf.

DET BESTE MED PLASSEN: Å opp­ leve nordlyset, midnattssol, hvite ­strender og turkist hav.

HVOR BOR MAN: I leilighet, på loftet eller i hele huset.

AKTIVITETER: Surfekurs, guidet topptur, hvalsafari, måltider med privat kokk.

3 Ø YA M A N H A U S E N

Øya Manhausen

4 SLETTNES FYR DET BESTE MED PLASSEN: Storslått

natur og fredfullt, ettersom hyttene er isolert på den private øya.

HVOR BOR MAN: I sjøhyttene som er plassert på svaberget og på hyller i naturen.

AKTIVITETER: Manhausen tilbyr guidede turer, samt klatre-, ­padleog fridykke-timer for grupper eller individuelle.

Slettnes Fyr

5 T O RG H AT T E N

Vil du oppleve noe helt spe­ sielt, er en overnatting på Slettnes fyr noe vi anbefaler.

Lite har skjedd siden fyrvok­ terne og deres familier bodde der. Standarden er enkel og ­badene deles. Det er ekstra senger tilgjengelig for barn, og barn under tre år bor gra­ tis. Fyret ligger så langt nord som det nærmest er mulig å komme på det europeiske kontinentet. Slettnes er et fasci­nerende sted å besøke for folk som liker natur, dyre­ liv, historie og naturens bru­ tale krefter. Fyret er åpent for gjester fra midten av juni til midten av august. På andre ­tider av året er fyret åpent for grupper etter avtale.

Torghatten er et fjell på øya Torget, sørvest i Brønnøy kommune i Nordland. T ­ uren opp langs den delvis prepa­ rerte stien tar omtrent 30 ­minutter. De eldste trappe­ trinnene er fra 1870-årene.

Fjellet har fått sitt navn etter beliggenheten og sin spesielle ­fasong. Torghatten er med i eventyret om De syv søstre.

Og dersom du snur deg mot nord når du kommer på top­ pen og ser gjennom hullet, kan du skimte Brønnøysund og De syv søstre i det fjerne.

Utsikten er formidabel, og du kan se ­Helgelandskysten på sitt aller vakreste, med hundrevis av små øyer.

DET BESTE MED PLASSEN: Å vandre gjennom det lange, brede hullet som havet for tusener av år siden gravde ut.

HVOR BOR MAN: I telt.

AKTIVITETER: På veien til Torghatten passerer man Norsk Havbrukssenter.

Her kan man stoppe og få en omvis­ ning på et moderne havbruksanlegg.

DET BESTE MED PLASSEN: Det

­autentiske fyret og beliggenheten.

HVOR BOR MAN: I fyret, som er ­verdens nordligste fyr på fastlandet.

AKTIVITETER: Oppleve helt spesiell natur og fuglearter. Guidet tur i tår­ net, som består av 139 trappetrinn som leder til en helt unik utsikt.

35

Øya Manhausen

Torghatten

FOTO B Å R D L Ø K E N

Manhausen er en perle av en øy i Grøtøyleia, 500 meter fra bygda Nordskot. Dykke­ mulighetene er mange, spe­ sielt for fridykking. På grunn av at Manshausen ligger midt i Grøtøyleia med til dels kraf­ tig tidevannsstrøm på begge sider, er det svært godt fiske.

Fiskesorter man kan få på kroken er torsk, sei, makrell, kveite og sjøørret. Det er de siste årene blitt tatt flere kvei­ ter på over 100 kilo, og den største som er tatt i S­ teigen på stang, var på 211 kilo. På nordsiden av Manshausen er det en egen strand med langgrunn skjellsand. Den spesielle kritthvite sanden som Steigen er så kjent for, ­kommer fra de dype korall­ revene i Vestfjorden, som gjennom t­ usener av år har skylt opp mot land.

[3 X NORDBOER]

Innflytterne Hva er det med Lofoten som tiltrekker så mange unge tilflyttere?

Vi har snakket med tre som forlot familie og venner på sørlige ­breddegrader for å slå rot i havgapet.

TEKST: TIA K ARLSEN FOTO: ANKI GRØTHE

36

ERIK BOTNER

DER LIVET GÅR LITT LANGSOMMERE Erik Botner reiste til Lofoten ved en tilfeldighet for å surfe – nå vil han aldri reise der ifra.

Hvordan endte du i Lofoten?

FAKTA

ER I K BOT N E R ALDER: 30

FRA: Oppsal i Oslo

BAKGRUNN: Tidligere ­­

snowboardproff

JOBB: Medeier av Lofoten

Apartments i Hopen ÅR I LOFOTEN: 4

«Det startet i 2011, da jeg filmet en snowboardfilm rett over grensa til ­Sverige. Jeg var sammen med en amerikansk fyr som surfet veldig mye, og vi var begge ganske lei av vinteren. Han sjekket bølgevarselet i Norge. Det så bra ut, så vi bare dro. Jeg hadde aldri vært i NordNorge før, og da vi kjørte fra flate S­ verige og inn i Norge – det var bare helt … wow.

Og da vi kjørte ut mot Lofoten, så det enda sjukere ut. Vi bodde på Unstad i 3–4 dager, forholdene var perfekte.

Det var ingen andre mennesker i vannet.

Etter det begynte jeg å dra opp til ­Lofoten oftere og oftere – jeg tenkte jeg skulle kjøpe meg en liten rønne av en hytte der oppe. En kamerat og jeg la inn et Finn-søk, og endte med å kjøpe et gammelt fiskebruk. Det var ikke innlagt vann eller noen ting. Vi bygde to leiligheter og leide ut én, og planen var egentlig å fortsette sånn. Men det var så popu­ lært, så jeg endte med å kjøpe meg en leilighet i Kabelvåg og leie ut hele huset.

Jobben min nå er å drive stedet – å leie ut og organisere dersom gjestene vil dra på aktiviteter som surfekurs eller guidede turer, for eksempel.»

Hva gjør at så mange flytter til Lofoten?

«Det er jo mange friskuser her. Folk som elsker å klatre, å gå toppturer eller surfe. Eller generelt folk som vil komme

37

seg litt bort for å gjøre noe annet. Det er et mye roligere liv enn i Oslo, kanskje s­ pesielt for småbarnsfamilier. Hvis du digger å være i byen, er dette kanskje ikke stedet å flytte til. Det er ikke veldig tilrettelagt for et ­bymenneske. Altså – det finnes spisesteder, men det blir jo ikke Grünerløkka.»

Hva liker du best, da?

«At jeg kan tilrettelegge dagen min som jeg selv vil, og få tid til å surfe og sånt. Jeg tror jeg føler meg friere i ­Lofoten – tiden går litt saktere her.

Det er ikke så mye stress og mas.»

Har det å bo i Lofoten påvirket klima- eller miljøengasjementet ditt?

«Helt klart. Du ser jo all plasten på strendene – det er oppsiktsvekkende.

Vi prøver å resirkulere så mye vi kan, og få gjestene til å gjøre det samme. Blant a­ nnet satte vi opp en pantebøtte utenfor utleie­ huset som fungerer veldig bra. Mange ­turister, også dem fra Europa, er ikke vant til resirkulering av flasker i det hele tatt.»

Hvordan har møtet med lokal­ befolkningen vært?

«De er helt sinnssykt kule. Og så er de utrolig behjelpelige – det opp­daget vi for eksempel da vi bygde l­ eilighetene.

Spør man dem om hjelp, kommer de nesten på dagen. Det hadde jo aldri skjedd i Oslo. En annen kul ting er at de er superærlige – de sier det de mener.

Det er veldig bra!»

SETH HOBBY

UMIDDELBAR FORELSKELSE Et møte i et busskur i Thailand førte til at Seth Hobby havnet i Lofoten, der han i dag driver et eventyrfirma.

Hvordan oppdaget du Lofoten?

«Det begynte med at jeg traff min norske kone på et busstopp i Thailand i 2005. Da ble det jo naturlig å reise til Norge. Første gang jeg besøkte Lofoten var i 2008, vi kjørte i van-en vår fra Oslo med noen venner. Jeg ble helt forelska i området. Snøen var fantastisk, været var godt. Allerede da så jeg at her kunne jeg kombinere lidenskapen for både klatring og ski – kvaliteten på alle slags utendørsaktiviteter er utrolig høy. Det hjalp også at Lofoten er ekstremt fotogent. Da jeg så igjennom bildene etterpå, tenkte jeg bare: Det stedet der er sinnssykt.»

Og hvordan endte du der?

«Kona mi og jeg kom til et punkt der vi ønsket å etablere oss et sted, men vi var ikke helt sikre på hvor. Vi så på s­ teder som Romsdalen, Tromsø og Senja, men så falt vi for kulturen her oppe. I tillegg var det en fordel at det ikke fantes noen etablert skiguide-tjeneste i Lofoten – det

var nesten så jeg ikke kunne tro det.

Vi driver med mye forskjellig: klatring, ski, kurs, eventer og ekspedisjoner.

Vi begynte med én guide. Nå er vi 10 stykker, og har stadig behov for flere.»

reiser til Svalbard, men det er ikke noe jeg forsøker å pushe på dem. Vi vil helst ­utvikle aktivitetene våre her i området.

I tillegg tenker jeg selvfølgelig på karbon­ avtrykket en sånn reise vil medføre.»

Har det at du bor i Lofoten påvirket klima- eller miljøengasjementet ditt på noen måte?

Var det noe som overrasket deg ved Lofoten?

«Ikke nødvendigvis. Jeg har en grad i naturressursforvaltning, så jeg har alltid hatt en ganske god innsikt i klimaendringer og vært bevisst på mitt eget k­ limaavtrykk.

Både privat og på jobb følger jeg en r­ egel om å aldri etterlate meg noen spor i ­naturen. Alt skal plukkes opp, og vi holder oss på stien om sommeren. Vi bruker ikke snøscooter eller noe sånt, kun biler til å kjøre oss noen kilometer hit og dit på veiene her oppe. Det hjelper i tillegg at Lofoten er så nært alt jeg jobber med og synes er gøy. Jeg trenger ikke dra til Nepal eller Alaska lenger nå, selv om jeg savner det litt. Vi tilbyr riktignok gruppene våre lang38

«At det ekstreme er det normale her.

Det er stor forskjell på vinter og sommer, du har fjell og strand tett på hverandre.

Og hvor tøft været kan være, selv ved havoverflaten.»

FAKTA

SET H HOBBY ALDER: 38

FRA: Washington State, USA

BAKGRUNN: Profesjonell fjellklatrer

og sertifisert fjellguide

JOBB: Tindeveileder og eier av

Northern Alpine Guides i Kabelvåg ÅR I LOFOTEN: 10

[3 X NORDBOER]

FAKTA

A N DR E A S H J E L L E ALDER: 29

FRA: Bergen

BAKGRUNN: Gått Entreprenørskolen

på NTNU

JOBB: Medgründer av kulturhuset

­Trevarefabrikken i Henningsvær ­Lærervikar på si ÅR I LOFOTEN: 4

tiden. Det var ganske røft i starten, spesielt om vinteren, men det var jo et sånt eventyrliv vi hadde sett for oss. For å få fart på sakene, inviterte vi opp en drøss med venner til dugnad hver sommer. Nå er vi f­ erdig med å pusse opp første etasje. Det neste blir å isolere bygget, så vi kan leie ut rom.

Det er som å bygge et hjem der man også inviterer inn folk til å oppleve Lofot-tilværelsen og til å skape noe sammen.»

Har det at du bor i Lofoten påvirket klima- eller miljøengasjementet ditt på noen måte?

ANDREAS HJELLE

BYGGER FOR FRAMTIDEN En gammel trevarefabrikk som var til salgs, åpnet opp for et helt nytt liv for Andreas Hjelle.

«Du blir nok mer obs av å bo midt i havgapet. I tillegg har mange av dem som søker seg hit et sterkt miljøengasjement.

Vi forsøker å være miljøvennlige på ­fabrikken også – blant annet har vi gjenbrukt mye gamle møbler og materialer i oppussingen, både fra fabrikken og ­andre steder. Vi sparer penger på det også, så det er win-win. I tillegg ser det kult ut, så egentlig er det win-win-win.»

Hvordan har dere blitt tatt imot i lokalmiljøet?

Hvordan endte du i Lofoten?

«Vi var en vennegjeng som skulle til Jotunheimen, men så fant vi ut at det var flom der. I Lofoten var det rekordvarme, så vi kjørte dit i stedet og sov utendørs i lyngen i to uker. En av de siste dagene, etter en fest i Henningsvær, ble vi kjent med den lokale musikeren S­ ondre ­Justad. Han tok oss med på fjelltur.

På toppen av Festvågtind, badet i midnattssol, pekte han ned på trevarefabrikken og sa at den var til salgs. Stedet var på 2000 kvadratmeter, med masse ­maskiner og industrihistorie – det var som et ­eventyrbygg. Jeg husker da eieren åpnet noen dobbeltdører i øverste etasje, så vi kunne se utsikten helt ut til Å. Det gikk

en uke omtrent, så hadde jeg, min bror og et a­ nnet brødrepar fra Bergen skrapt sammen nok til å kjøpe. Vi beholdt navnet Trevarefabrikken, og driver det nå som et kulturhus med mat- og drikkeservering, i tillegg til at vi arrangerer og leier ut til konserter og andre aktiviteter.»

Hva syntes foreldrene deres om investeringen?

«De syntes det var spennende.

S­ temningen var litt verre da de kom opp året etter vi hadde kjøpt.»

Hvorfor det?

«Nei, vi startet byggeprosjektet med en god dose naivitet. Fabrikken er jo enorm.

Jeg tror de innså hva vi hadde begitt oss ut på. Vi har bodd på fabrikken stort sett hele 39

«Det har gått bra! Mange av de lokale kommer innom her, så det er vi glade for.

De gamle eierne av fabrikken bor rett ved siden av, og de har hjulpet oss ­utrolig mye. Verkstedsjefen på 85 inviterer på nypevin støtt og stadig.»

Hva er det med Lofoten som ­ tiltrekker folk?

«Det åpenbare er jo naturen. En annen ting er at det er et veldig unikt miljø her oppe, med mennesker som har tatt et valg og flyttet opp hit. Man har kanskje en felles interesse for å komme seg bort fra det vanlige A4-livet i storbyen. Du har N ­ orges beste surfespot her oppe, du har tusen fjell å velge mellom, det er et eldorado for klatring her. Så har du sesongen med fiske og skrei når havet koker. Den roligste måneden er januar, da sitter vi inne og drikke kaffe. Det er fint, det òg!»

[TENDENS]

Å M ESTR E ST I L LH ET E N Mobilbruk går ikke bare ut over søvn og ­konsen­trasjon, men også empati og sosial intelligens.

Flere og flere tar nå aktive grep mot digitalt stress.

I «Jeg var på ferie i Dubai i fjor, og ­glemte ­mobilen min i taxien. Jeg gråt. Det var verre enn kjærlighetssorg.»

TEKST: EMMA TOLLERSRUD ILLUSTR A SJON: ELIN SVENSSON

Det var overveldende. Jeg forsto fort hvor mye bråk jeg omgir meg med, hvor høyt tempoet er og hvordan hvert våkne øyeblikk fylles av informasjon og blått lys. Dette å bare observere og akseptere var noe nytt og litt svimlende.

«JEG VAR PÅ FERIE i Dubai i fjor, og glemte igjen mobilen min i taxien. Jeg gråt. Det var verre enn kjærlighetssorg.»

Vita Mashadi fniste og lo over egen mobilavhengighet da hun gjestet Trygdekontoret 10. april i år.

Under fleipingen ligger et alvor.

En hverdag preget av jakten på « ­ likes» og frykten for å gå glipp av noe, er en ­voksende bekymring. Forskningen er ­e­ntydig: Skjermavhengighet ødelegger nattesøvn, hukommelse og konsentrasjon.

Presset for å være konstant tilgjengelig og svare raskt på henvendelser, går hardt ut over evnen til å gå i dybden.

Selv om det i gjennomsnitt tar 6 sekunder å sjekke en melding, tar det nesten 25 ­minutter å komme tilbake i den samme ­a­rbeidsflyten.

påsken ble jeg grepet av p­ lutselig stillhet. Skituren var blitt altfor lang, sola var i ferd med å gå ned og kulda begynte å bite. Selv om vi måtte skynde oss, var det umulig ikke å stoppe opp. Til det var farge­ nyansene i horisonten, de skinnende hvite fjelltoppene mot den rosa, oransje og blå himmelen, altfor overveldende. Av ren ­refleks grep jeg etter m ­ obilen for å fange og, ikke minst, dele øyeblikket, men den var for lengst død, og jeg måtte nøye meg med netthinnen og liksom fotografere synet med et lite nikk, for slik å huske denne kan­ skje siste virkelig snøfylte påsken på lenge.

Men det jeg verken kunne fange eller dele etterpå, var stillheten. Ikke stillhet som i fravær av lyd, men naturens egen stillhet, som ingen teknologi kan beslaglegge – vin­ den som suste i tretopper, isen som knaste under skiene, snøen som raste ned fra ­grener. Langt unna lysende skjermer, røde varselprikker, streaks og tomler opp, ble jeg bare et lite menneske, gjenforent med ­naturen jeg var kommet bort fra. Ikke len­ ger i sentrum av alt, men en ærbødig gjest.

40

At vi ser på mobilen 150 ganger om dagen har også å gjøre med sosial uro. Når vi blir usikre sammen med andre mennesker, plukker vi opp mobilene våre og later som om vi er opptatt.

Vi elsker mobiltelefonene våre – men det skader ikke med en digital detox. I Malmø i Sverige har man gått ett steg lenger, og introdusert stille after works.

42

[TENDENS] «VI TRENGER BLIKKONTAKT. Jo m ­ indre

«Digitale hjelpemidler er fantastiske.

Jeg har fått flere venner gjennom Insta­ gram enn jeg ville hatt uten, for eksem­ pel. Men samtidig som vi kommer nær­ mere verden, kommer vi lenger vekk fra våre nærmeste,» sier Abrahamsen.

tid vi har ansikt til ansikt, dess mindre empati får vi,» sier Siri Abrahamsen, ­forfatter og foredragsholder.

Når gjennomsnittsnordmannen sjek­ ker mobilen 150 ganger hver dag (ifølge en studie fra 2015), handler det neppe bare om at vi er mer opplyste og delta­ kende vesener. Det handler like mye om trangen til å flykte fra uro. Så fort vi blir stående litt hjelpeløse overfor utfordrin­ ger, tar vi fram mobilen, som en m ­ inste motstands vei, forklarer ­Abrahamsen.

Hvis du skal i en familiemiddag, treffe venner du ikke har sett på lenge e­ ller møte kolleger ute, og kjenner en viss ­sosial angst, er det lettere å ta fram ­mobilen enn å se folk i øynene.

«Vi fyller behovene våre med å scrolle på mobilen. Det er litt som å drikke to flasker vin. Og som med all a­ vhengighet, må vi tørre å gå til roten og ta et aktivt oppgjør med oss selv: Hvorfor gjør jeg dette? Vil jeg ha det sånn?» sier hun.

FORDI VI I DAG produserer mye mer på kortere tid, har vi i realiteten langt mer ­fritid enn besteforeldrene våre. Der de måtte skrive for hånd, levere tekst på tryk­ keriet, vaske klær i flere operasjoner og vente på at maskiner skulle bli varme, går det slag i slag i dag. Men med blikket låst ned i mobilskjermen, flyr timene vi egent­ lig hadde til overs, umerkelig av sted.

Mobilen gjør oss hektet fordi den ­utnytter to basale menneskelige egenska­ per: Behovet for å høre til, og evnen til å reagere raskt på impulser. P ­ aradokset er at de spiser av hverandre: Gir vi e­ tter for konstante mobilimpulser, ­mister vi verdi­full tid vi i stedet kunne brukt f­ ysisk til stede med våre kjære. Bare en m ­ obil på bordet stjeler om lag 25 prosent av ­tilstedeværelsen i en ellers dyp og nær samtale, ifølge forskere. Det dirrende varselet, lyset på skjermen, venninnens glidende blikk – og nærheten mellom dere er brått ødelagt.

MOTREAKSJONENE brer om seg. Flere og flere tar grep, som mobilfrie soner, flymodus, apper som måler mobilbru­ ken eller grånyanser på skjermen, ut fra e­ rkjennelsen av at de ikke behøver å henge med på alt, hele tiden, merker Abrahamsen. Hjemme hos seg selv har hun laget et eget skjermrom, mens de ­andre rommene skal være skjermfrie.

«Det er mye lettere å forebygge enn å fikse. Bevisstheten sprer seg, og det ­finnes så mye solid forskning på dette.

Jeg vet ikke hvor lenge Facebook kom­ mer til å klare seg,» sier Abrahamsen.

I flere barnehager får barna lære yoga og pusteteknikker, ligge rett ut på g­ ulvet og lytte til beroligende musikk hver mor­ gen. I Sverige er om lag tusen barn med i forsøk der mindfulness – stillhet, yoga og meditasjon – inngår i t­ imeplanen, og flere fagmiljøer ivrer etter å i­ nnføre ­avspenning på skoler i Norge. Det har vært studier med mindfulness for ­medisin- og psykologistudenter ved uni­ versitetene i Oslo og Tromsø. I Malmø i ­Sverige er konseptet «stille afterwork», fullstendig fritt for alkohol, mingling, skjermer og klokker, blitt en suksess.

STILLHETEN PÅ FJELLET ble min lille oppvåkning. Tilbake i sivilisasjonen har jeg tatt små grep, som å slette Facebook, slå av varsler og legge mobilen på nabo­ pulten på jobb. Kløen kommer fortsatt: «hva skjer?», «hvem har sendt meg en snap?». Men fordi jeg må reise meg og gå tre skritt for å sjekke, er terskelen blitt høyere. Én type latskap trumfer en annen, og plutselig var ikke meldingen så viktig likevel. Kanskje jeg kommer meg litt fort­ ere ut i sommersola. Og fuglekvitteret. l

43

«Samtidig som vi kommer nærmere ­verden, kommer vi lenger vekk fra våre nærmeste.»

Inga Biret Mรกrjรก Triumf om myter, tradisjoner og familiesamhold.

H E L L IG G RU N N

[SPOTLIGHT] Hva tenker unge samer om framtiden? Vi reiste til Kautokeino

og møtte Inga Biret Márjá Triumf, og snakket om klimaendringer,

gruvedrift og om hvorfor reinen går foran kjæresten ...

J

TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: HEIDI D OKTER

eg har stor respekt for naturen. Når jeg ­kommer til en ny plass og skal overnatte, spør jeg alltid naturen om lov. Når jeg reiser ­derfra, e­ tterlater jeg alt akkurat slik det var.

Slik er jeg opplært.»

Inga Biret Márjá Triumf sitter ved kjøkkenbordet hos bestemoren med samme navn. Faren Isak Mathis er ­akkurat kommet inn døra, etter å ha ­gjetet hele natten og passet på at ikke ­naboflokker blander seg med hans dyr. Rovdyrene må også holdes unna.

Vi er i Kautokeino, bygda med 3000 ­innbyggere, der 90 prosent snakker ­samisk og nesten alle på en eller annen måte er involvert i reindrift.

Ulike årstider krever ulike lassoer. Den er viktig, og brukes blant annet dersom syke reinsdyr skal fanges eller noen går gjennom isen.

45

De tette familiebåndene i det s­ amiske miljøet sørger for at kunnskap om reindrift, natur, språk og kultur blir overlevert muntlig i flere tusen år. En jeger- og sankekultur som lever i beste velgående.

I dag tilbringer mennesket 90 prosent av tiden innendørs. Når vi først går ut, ­påvirker naturen oss mer enn vi tror – ­enten vi er der for å jobbe eller slappe av.

For plantene gir oss bedre i­ mmunforsvar, økt a­ rbeidskapasitet og senker stress­ nivået. Kanskje er det derfor kvinner fra I­ ndre Finnmark lever lengst i fylket? «Å være så mye inne hadde jeg ikke klart. Jeg er bare hjemme for å sove! Helt fra jeg var liten, har livet mitt vært utendørs. Først med besteforeldrene mine, deretter med faren min og resten av familien. Å være i naturen er noe jeg bare må.

Når folk spør hvor jeg er fra, svarer jeg Goahtemuorjohka – en del av reinbeitedistriktet vårt,» sier Inga.

28-ÅRINGEN ER ELDST av fem ­søstre, og den som skal overta etter faren. ­Kvinnene har alltid vært sterke i slekten. ­Bestemor Inga eide selv egen reinflokk, som mannen fusjonerte sin med. Høyst uvanlig både da og nå. Som 2-åring fikk Inga sin første kniv, 4 år senere m ­ erket hun sine første reinkalver – og som 13-åring gjetet hun flokken alene.

«At hele flokken var mitt ansvar, var stressende. Da jeg klarte å få dem på rett spor, ga det meg en enorm ansvars- og mestringsfølelse. Jeg går på reindriftslinja nå, men der lærer jeg ikke noe av dette.»

Samene har åtte årstider. Vi møter Inga i den siste årstiden. Vårvinter. April, skare føre og fødeklare simler. Oksene sparker vekk snøen, så de gravide kommer til matfatet. Når tiden er inne, bestemmer simlene når flokken skal sette kursen mot sommerbeitet. Sterke kvinner, der også.

«Sammen med vinteren er dette min favorittårstid. Naturen er så stille og isolert.

Vi har flere hundre ord for snø, og s­ nakker om den hele tiden. Det er jo snø seks ­måneder i året, gjerne til juni. Sommeren er ofte bare en helg. Det gjør ikke noe, jeg trives på vidda uansett vær. Mange vil feriere i en storby. Jeg vil heller fiske, være ute hele natten. En blir avhengig av naturen.»

FAKTA

R EI NBEITEDISTR IK T 34

Distriktet strekker seg fra Kautokeino til Kvænangen i NordTroms. Vinterbeitet er variert, med store skogs- og vidde­ områder i Báđášoavi og helt ned til finskegrensen. Kalving og høstbeitet er i Biedjovággi lenger vest, mens sommerbeitet er i Kvænangen, hvor reinen beiter på frodige gressområder.

Inga elsker vinter og vårvinter.

Sommeren er ofte bare en helg, så den er ikke like viktig ...

[SPOTLIGHT] Klimaendringene i nord mener mange det er samene som først vil merke. Isak har levd med og på vidda i 52 år, og ser forandringer.

«Det første og siste alle reineiere må tenke på, er hvordan du skal ta vare på beitelandet. Dør mosen, overtar skogen.

For mye krattskog gjør det for tett for reinen, og det blir tapt beitemark.

Nå ser vi gaupa hele tiden, mye tammere enn før. Havørna er nå på vidda, og er en d­ årligere jeger enn kongeørna. Den tar derfor byttet fra kongeørna, noe som igjen betyr at kongeørna må drepe flere rein.»

Isaks kunnskap går i arv, som blant annet at en må tenke en vinter fram. ­Alltid ha en plan B og C. Én vinter overlevde flokken bare fordi han brukte sin fars gamle råd om å beite i en gammel skog. Dagene er tøffe. Han har vært så trøtt at han har sett isbjørn på veiene, som viste seg å være snø. Slik går det når en har fire døgn uten søvn.

KAFFEKOPPEN ER TØMT , på tide å se til flokken igjen. Etter en halvtime er vi framme.

1, 2, 3, 4 …31. Inga sjekker flokken fra avstand, med kikkert.

Skuteren er samenes framkomstmiddel halve året. I vinter har det blitt 22 000 kilometer på far selv. Inga ligger ikke langt bak med sin fargerike og spesialpyntede Polaris. Litt skal det da vises at hun er kvinne. Og det handler langt fra bare om staffasje og pynt. Inga ble i fjor «Årets unge reindriftsutøver».

Både far og datter er enige om hvorfor de elsker livsstilen de er født inn i.

«Samholdet er unikt. Du gjør dette for familien din. Det er som å holde i en taubit, hvor det er ditt ansvar å gå videre med den.»

Inga ser derimot for seg en u­ sikker framtid, der både staten, klimaet og ­rovdyrene spiller hver sine roller.

«Du må tåle mye; fra manglende kulturforståelse til mulig gruvedrift og vindkraft på vidda. Jeg skjønner de som gir opp, og sender hele flokken til ­slakteriet. Skjer det med min flokk, kan de sende meg sammen med dem.»

FAMILIEN TRIUMF ER ikke ­bestevenner med rovdyrene, men for dem er det ­viktig å leve i harmoni med naturen.

De bruker alt på reinen. På kjøkken­ benken ligger to store reinhjerter som bevis for det.

«Vi bruker blodet, margbeina, ­hjertet og selvsagt alle de fine delene av dyret. I bachelor-oppgaven min på skolen skriver jeg om blodpølser. Jeg kan ikke lage det, og har spurt bestemor om alt. Det er viktig å ta vare på tradisjonene,» sier Inga.

Samene er kjent for å være sparsomme med ord. Kun det nødvendige sies. Er en same uenig med deg, blir det veldig stille. Å prate om det overnaturlige eller at mange har flere guder, er ­heller ikke noe en ofte gjør.

«Vi har mange ting som h­ andler om overtro, som en del av h­ verdagen. ­Komsekuler i sølv i barnevogna og en l­ iten bibel under hodeputa som ­beskyttelse mot det underjordiske.

Jeg vet også om folk som stopper blod, men vi ­snakker ikke til andre om det.»

«Samholdet er unikt. Du gjør dette for familien din.»

EDDERKOPPER SKAL HELLER aldri d­ repes, for da blir det dårlig vær. Andre deler av livet er knyttet direkte til den sagnomsuste månen.

«Blir månen liggende ganske spiss, blir det uvær. Slakterein tas ved nymåne, da er kjøttet mer saftig. Da kuttes også sennagresset, det er ikke så tørt da. H ­ året klipper vi også ved nymåne. Når du ser hvor månen blir født og hva klokka er, kan du vite mye om hvordan været blir.»

Bruker dere ikke Yr?

«Jo, når det er hard snø og minus­ grader i mai. Da sjekker vi Yr og venter på røde tall.»

Hva skjer da?

«Da er tiden inne for simlene å gå til fødestua på Biedjovággi.»

Hvem skal føre arven videre e­ tter Inga Biret Májà Triumf? Først må hun finne en mann som tåler at hun er reineier og ingen nikkedukke.

«I mitt liv kommer reinen først. ­Deretter gjeterhunden, kjøretøyene, ­gjeterhyttene, familien og så kanskje en kjæreste.»l 47

FAKTA

SA M ENES 8 ­Å R STIDER VÅR: Kalvene fødes

VÅRSOMMER: Kalvene vokser SOMMER: Kalvemerking

HØSTSOMMER: Beite før vinteren HØST: Slakting

HØSTVINTER: Høstsamlingen VINTER: Beite i vinterland

VÅRVINTER: Reinflytting – slutten

på en reindriftssames år

H A N : Caps No Sleep Until June H U N : Strømpebukser Swedish

Stockings/Just Fashion Genser Privat

48

DER LYSET BOR

Det er noe helt spesielt med lyset i Lofoten; det gjør noe med oss.

I flere tiår har kreative mennesker søkt seg til denne magiske øygruppa i nord.

Her er noen av dem.

FOTO: ANKI GRØTHE MOTE: MARIA JARTMAN

49

Skjorte Livid Jeans

Troels i lang genser fra MIA.

50

Jakke Outlaw Bomber/Just Fashion

Skjorte Livid Jeans

51

52

53

VĂĽtdrakt Patagonia

Takk til Just Fashion.

54

Strømpebukser Swedish Stockings/Just Fashion Genser Privat

55

H A N : Skjorte & bukser Livid Jeans H U N : Kjole Elsien Gringhuis/Just Fashion

56

Pysjamas AmaElla/Just Fashion

57

Jakke Moscow Outlaw /Just Fashion

58

59

[ARKITEKTUR]

Naturlige rom SÃO PAULO, BRASIL

FRAMTIDEN ER GRØNN Nå bringer vi naturen inn i byene våre – og øker livskvaliteten.

TEKST: IDA BORG

Smart kontur HO CHI MINH CITY, VIETNAM

I den smogrammede vietnamesiske millionbyen Ho Chi Minh har et ­arkitektkontor kommet opp med ideen til denne grønne kontorbygningen, med en ytre fasade av stålringer og beholdere med planter bygget inn i glass. Sol- og regnbeskyttelse – og følelsen av forfriskende grønt både inne og ute. ØKOPROFIL: Kontorer med spesialfasade, der det ytre laget har moduler med vekster som beskytter mot sol og regn og skaper en følelse av skog og hage midt i byen.

60

Når Rosewood Tower, et 90 ­meter høyt hotell, åpner i São Paulo, kommer gjestene til ikke bare å møte en «caviar lounge», men også mengder av vekster som vokser seg gjennom fasaden og brer seg utover i bygningens indre. En arkitektur med et pust av framtid. ØKOPROFIL: Hotell- og kulturkompleks dekket med løvverk – av samme type som i parken som omgir bygningen.

Kubistisk skulptør PARIS, FRANKRIKE

Hotellkompleks med en fasade og bygningsmasse som kunne vært designet av en kubistisk skulptør. Og overalt ­titter det fram grønne vekster, midt i bylarmen. «Vi kjente behov for å skape en grønn lunge midt i byen,» konstaterer arkitektkontoret. Vi venter spent på åpningen i 2022. ØKOPROFIL: Hotellkompleks som danner et grønt ­pustehull midt i den myldrende storbyen.

Økoluksus for alle NANTES, FRANKRIKE

Frodige trær som vokser i metallrør, plassert på leilighetenes balkonger. Det er det første vi ser i Tour Vegetale, et fransk boligprosjekt. Folk får, selv om de bor i leilighet, sin egen lille susende skog. En økoluksus som burde ha vært alle forunt. ØKOPROFIL: Trær som plasseres på balkongene, og som vokser i metallrør. Gir renere luft og byr på et verdifullt biotop for innsekter og fugler.

Byen som puster LIUZHOU FOREST CITY, KINA

Akkurat nå bygges Liuzhou Forest City i Kina, et gigantisk prosjekt der hvert hus og hver bygnings fasader skal d­ ekkes med trær og vekster, som kan a­ bsorbere nærmere 10 000 tonn CO2 og 57 tonn luftforurensning hvert år – i tillegg til å produsere 900 tonn oksygen. Når prosjektet står klart i 2020, skal 30 000 ­mennesker kunne bo, og puste, i den nye byen. ØKOPROFIL: En framtidsby med et helt nytt syn på bolig og miljø.

61

[SVALBARD ]

I KK E KOM H I T! Svalbard er ekstremt på mange måter. ­Derfor bør vi være ekstremt forsiktige.

TEKST: FREDRIK K ALSTVEIT

62

s

valbard er på et vis det nor­ skeste Norge. De islagte øyene er enda mer øde, kalde og vær­ harde enn fastlandet. Og så bor det isbjørner der, dette majes­ tetiske dyret fra nasjonalfolkloren. Tenk på Kvitebjørn kong Valemon. Tenk på polfarere, som vekkes av stampende poter og overlever med snarrådige krumspring.

Og lukk øynene: Du kaster deg på snøscooteren og suser over frosne fjor­ der. Over deg flakser lundefugler. Under deg flyter hvaler mellom arktiske alger.

Foran deg kan du møte fjellrev og rein.

Og isbjørner, selvfølgelig.

Du stanser ved Pyramiden, den ark­ tiske ghost townen, som ikke har vært bebodd siden kulldriften opphørte på nittitallet. Du trasker gjennom forfalne

63

bibliotek, svømmehaller og kaserner.

Opp på scooteren igjen. Ut i den for­ blåste villmarka. Over isbreer og inn i ­isgrotter. Du stanser ved alle stedene som ligner på noe du har sett på Insta­ gram. Knips, knips, knips. Og nå har du også vært her. Du har finpikselerte bevis.

Du har opplevd ekstremversjonen av Norge.

EKSTREME KONSEKVENSER. Svalbard er samtidig ekstremt også i et miljø­ perspektiv.

Når havisen smelter, så smelter også isbjørnene vekk. Våre hvithårede venner trenger nemlig isflak for å jakte. Avmagra isbjørner som trasker rundt på barmark, har de siste årene blitt et vårtegn. Og ob­ servatørene som overvåker bestanden,

[SVALBARD ] ­«Man skal ­bruke naturen, ikke ­forbruke den.» har de siste årene bragt stadig mer ned­ slående nyheter.

De lokale følgene av den globale opp­ varmingen stanser heller ikke her. Fugle­ artene ismåke og polarlomvi, som også er avhengige av drivisen, er også truet av mildværet. Bestanden av den sistnevnte er halvert de siste 20 årene, ifølge Polarinstituttet.

Og da har vi fortsatt ikke snakket om de globale konsekvensene, som s­ ammenfaller med de lokale konsekvensene. Når isen smelter, så stiger som kjent også havnivået.

Konsekvensene av det igjen bør det være unødvendig å minne om.

Likevel fortsetter nordmenn å valfarte til øygruppa. Svalbard er tross alt ett av de stedene mange nordmenn føler at de må ha vært. ØKOTURISMEN. Svalbardturister kan i dag bøte på miljøsamvittigheten med ­såkalt økoturisme, altså turisme med et minst mulig karbonavtrykk. Man skal bruke naturen, ikke forbruke den.

Allerede i 2001 fikk Svalbard en egen miljølov, svalbardmiljøloven , som t­ rolig har disiplinert turistnæringa til å opptre mer ansvarlig enn andre s­ teder i konge­ riket. Turister minnes om å vise aktsom­ het overfor dyrelivet og ikke f­ orsøple.

Skigåere må uansett transporteres ut i villmarka. Trekkhunder må fôres. ­Kajakkpadlere skysses med båt.

Alt har en pris. Fra Norwegian-flyet ­deiser ned på rullebanen til det letter igjen.

BUCKET LIST. For noen år siden kunne miljøskadene blitt virkelig dyre, da den kinesiske forretningsmannen Huang Nubo snuste på en 218 kvadratkilometer stor tomt i Austre Adventfjord på Sval­ bard. Milliardæren ville bygge en ferie­ landsby, og i tillegg drive sightseeing med cruiseskip i fjordene.

Mange pustet lettet ut da o­ ppkjøpet gikk i vasken, men ideen som brakte Nubo til Svalbard er kanskje uansett enda mer skadelig. Mannen som har reist verden rundt, besteget Mount Everest og Kilimanjaro, har som mål å besøke alle 938 plassene på UNESCOs verdenskulturarvliste.

Ideen virker artig, men med nærmere ettersyn er den snarere sykelig. I hvert fall sett fra klodens perspektiv.

Nubo kan umulig være oppriktig ­betatt av samtlige 938 plasser. Jeg mis­ tenker snarere at han er styrt av en hang til å ha vært der. At han vil ut i verden for å komme nedover på lista. Angkor Wat. Check. Okawango. Check. Svalbard.

Check.

UNBUCKET LIST. Reising er skadelig, men ekstra skadelig blir det om vi reiser for å reise.

I stedet for å hedre disse bucket listerobrerne, bør vi derfor heller hedre dem som blir hjemme. De som har fantasi til å leve seg inn i hvordan det er å være der uten å være der, som ikke trenger å gasse rundt i sikksakk mellom truede dyrearter.

Vi har alle tidvis en dragning mot det ekstreme, men antageligvis må vi lære oss å like light-versjonen av Norge, så vi kan bevare ekstremversjonen.

Og da snakker jeg ikke om den ­ekstremversjonen, der isen smelter og isbjørnen sulter.

Jeg snakker om det Svalbard som er enda norskere enn Norge.

Der det er enda kaldere og enda mer forblåst.

Og der det er isbjørn, selvfølgelig. l

64

Alt har en pris. Svalbard er en av verdens vakreste plasser, men turistene sliter på miljøet.

Vil du gjøre en innsats? Fjern øygruppa fra din bucket list!

65

[ENGASJEMENT]

PAN T E ­ M I S JONÆ R E N

66

Stadig flere land i verden kommer til Kjell Olav Maldum og Infinitum for å høre det

glade pantebudskapet.

TEKST: PER A. RISNES FOTO: KJELL RUBEN STRØM

H

«

ave you had a total ­make-over?»

En av de 57 belgierne som har benket seg på Infinitums møterom på Fetsund, er lattermildt overrasket over Kjell Olav Maldums glattbarberte kjake og kortklipte hår. Han og 14 millioner andre har sett ham på BBC-innslaget på YouTube. Der hadde han fullt viking­ skjegg og grå krøller da han snakket om den norske pantemodellen.

«It disappeared over the weekend, but the video keeps on showing all over the world,» sier han.

Det er et høyt trykk for å komme og se på den norske modellen for pant, miljø­avgift og resirkulering av drikkeemballasje. Politikere, avfallshåndterere og ingeniører kommer fra Kasakhstan, Rwanda, Skottland, England, Tsjekkia, Bulgaria, Kina, Frankrike og Nederland for å se plastflasker sorteres og klemmes flate for videre resirkulering her på Infinitums anlegg i Fetsund.

Det er ikke så mange land som man skulle tro, som har en fungerende pante­ ordning. Det ser man om man plukker plast på norske strender på Vestlandet.

8 av 10 flasker som dukker opp på Norske­kysten, er nemlig utenlandske.

De burde aldri ha vært i havet i første omgang. Derfor er det en god idé å la Maldum forkynne det glade PET-budskapet.

«Dere tjener ikke noe på å lære opp verden?»

«Nei, dette er rein misjonering,» sier han.

[ENGASJEMENT] kunne få bukt med den. Vi har klart å sette en pris på den plasten og aluminiumen som brukes i flasker og bokser. ­Fordelen med pant er at om noen kaster en ting fra seg, så er det noen andre som tjener på å plukke det opp. Og så kan vi bruke den plasten en gang til.»

Noen mener det er like bra å brenne skiten?

«Søpla må få en verdi for at vi skal kunne få bukt med den.

Vi har klart å sette en pris på den plasten og ­aluminiumen som brukes i flasker og ­bokser.»

PÅ VENSTRE HÅNDBAK, like ved tommelen, har et lite blått anker hektet seg fast. Kjell Olav laget tatoveringen selv som 15-åring, da han var mannskap på skoleskipet Christian Radich. Ingeniøren arbeidet med miljø- og emballasje-­ spørsmål på mange forskjellige måter, blant annet som leder av Dagligvare­ handelens miljøforum. De siste ti årene har han vært administrerende direktør for Infinitum.

I dag er ankeret en påminnelse om å arbeide for å holde panteflasker unna den delen av naturen han liker best.

Han har en 43 fots a­ luminiumsseiler ­liggende ved Bygdøy, som han ­oppholder seg så mye som mulig i.

Da er plast i havet et nærliggende tema. Men det er ikke et helt

enkelt spørsmål. Han setter det på ­spissen: «Spørsmålet er: Skal vi fôre haien med plast eller skal vi koke den? Vi må snakke om to ting samtidig: Forsøpling med plast i havet og klimaskadene ved å produsere eller frakte den,» sier han og understreker at problemet ikke er plasten i seg selv, men at vi ikke tar vare på den og gjenbruker den.

«Plast har ingenting i naturen å gjøre, men den er en veldig effektiv forpakning. Glassflasker er jo en katastrofe.

Om vi skal erstatte alle plastflasker i dag med glass, så trenger vi fire Altakraftverk for å produsere dem,» sier han.

Virker panten for å redde verden både fra forsøpling og klimaeffekten?

«Søpla må få en verdi for at vi skal 68

«Man bør ikke brenne en PET-flaske.

Det er bare 20 prosent av flaska som er energi fra oljen som har blitt gjort til plast.

Resten er energien som ble brukt til å lage flasken. Og den kan vi bruke om igjen og om igjen. Vi liker å si at man kjøper ikke en PET-flaske, man låner den bare.»

Så lenge dere får den inn igjen ...

«Ja, i dag får vi inn 88 prosent plastflasker i pantesystemet. 10 prosent havner i restavfallet som kommunal reno­ vasjon står for. Og de siste vel 0,5 prosentene … De vet vi ikke hvor blir av. Noen av dem står i kjelleren hos folk, men antakelig er det 100 tonn plast som vi ikke får tak i. Det er vanskelig å nå 100 prosent innsamling, men vi skal komme så nær vi kan,» sier han.

LIKE FØR DE BELGISKE besøkende blir sendt ut i gjenvinningshallen for å observere etiketthavet der, flytter Kjell Olav seg til whiteboard-tavla. Med tusj og tall viser han regnestykkene resten av verden er opptatt av å lære seg.

Det er egentlig enkelt.

Alle drikkevareprodusenter må b­ etale miljøavgift for å selge plast- eller aluminiumsbeholdere på det norske ­markedet.

De som er med i pantesystemet, det vil si nesten alle, betaler for å være med.

Men de får rabatt på avgiften for alt som gjenvinnes. Så jo flere cola-flasker som ­kommer inn igjen til Infinitum, dess ­lavere miljøavgift betaler produsentene.

«Jeg vet ikke om noe produkt som har så høy miljøavgift som PET-flasker. Det er omtrent 97 000 kroner per tonn PET. Da er det lett å motivere nærings­livet til å få ned den kostnaden,» sier han.

Siden den norske panteprisen har vært stabil i flere tiår, har innsamlingsprosenten naturlig flatet ut. Nå dobler Norge panteprisen for små flasker, mens prisen for de store flaskene øker med 50 øre.

Når prisen går opp, øker belønningen

FAKTA

KJELL OLAV MALDUM

YRKE: Adm.dir. Infinitum

FORBILDER: Shetlands-Larsen

og Jon Michelet

BESTE JEG HAR GJORT FOR MILJØET:

Kjøpt seilbåt som er laget av resirkulert aluminium. Seiler i alle ferier, og båten gjenvinnes en gang etter sitt evige liv.

MILJØSYNDER: Jeg flyr når jeg burde tatt tog.

BESTE SOMMERPLASSEN I NORGE:

Oslofjorden og Møre og Romsdal, med åpent hav, dype fjorder og høye fjell.

På sin venstre hånd har Kjell Olav tatovert et anker – dette for å minne ham om havet som han elsker å tilbringe tid på.

69

Fra Kasakhstan til Nederland – politikere fra hele verden kommer til Infinitum for å lære seg mer om vårt unike pantesystem.

[VINJETT Undervinjett] «Vi har lært opp et par generasjoner til at nå er det så billig å lage ting at vi ikke trenger å ta vare på dem lenger.»

70

[ENGASJEMENT] for dem som leverer tilbake emballasjen.

Da ender færre flasker i havet.

«Nivået nå er fornuftig. Blir det for dyrt, vil vi få kraftig økning i privat ­import av flasker og bokser som det ikke er betalt miljøgebyr for.»

Men kan man pante alt?

«Vi har jo vrakpant og pant på gamle båter. Vi burde kunne ha pant på fiskegarn, det ville ha vært effektivt. De koppene burde være mulig å finne en løsning på. Og take-away-brettene også.

Så den hvalen har ikke dødd forgjeves?

PÅ 70-TALLET SAT TE Hornindal kom-

mune inn en annonse i avisen om at man kunne kjøre biler ut på isen og dumpe dem ned i Tinn-sjøen. Det var vanlig i hele landet fram til vrakpanten ble innført i 1978.

Siden har arbeidet med gjenvinning, forsøpling og holdninger gått jevnt framover.

Men så strandet den hvalen. Full av plastrester. Da begynte det å akselerere.

Og så regnet stiftelsen Ellen MacArthur Foundation ut at innen 2050 kommer det til å være mer plast enn fisk i havet.

Det skjer noe med plastopinionen ­akkurat nå i disse dager.

«Den hvalen, altså … Den markerer et skifte. Store brusprodusenter var tidligere svært skeptiske til hele pantesystemet, de var redde for å få en kostnad som ikke­­andre hadde. Men nå er de opptatt av å være med på pantesystemet. Det har skjedd en endring der. Og det gjør at det begynner å rulle fortere,» sier han.

«Nei, det kan se ut som den har hatt sin misjon.»

DE BELGISKE BESØKENDE har fått reke­ smørbrød, kaffe i pappkrus og kringle med vaniljekrem. Maldum har pekt og forklart ute i hallen, der flasker og b­ okser sorteres etter materiale og farge før de presses og presses til store terninger.

De har også fått svar på spørsmål som ‹Hva skjer med flasker som har ø­ delagt barcode?› (Svar: Det hender sjelden at de faller av og maskiner l­ eser flaskene på

Verden ble opptatt av marin forsøpling, og plastflasken fikk skylden?

«Ja, det er jo litt faktisk feil, siden havog fiskeindustrien egentlig er de største synderne,» sier Maldum, og legger til at en flaske med kork flyter på overflaten, mens en flaske uten kork synker til bunns.

Det er all den andre plasten som ligger og flyter rett i matfatet til fisken.

«Siden flasken ble et symbol på ­marin forsøpling, har det blitt viktigere for industrien å bidra. Det har begynt å tære på omdømmet,» sier han.

Du merker skiftet også andre steder?

«Vi har lært opp et par g­ enerasjoner til at nå er det så billig å lage ting at vi ikke trenger å ta vare på dem lenger.

Det er billigere å lage en ny telefon enn å ­reparere den. Men vi så ganske t­ idlig at unge ønsker informasjon. Jeg ­merker en annen stemning blant dem som er yngre. De setter spørsmålstegn ved det meste. Før sa vi: ‹Pant alt. Alltid.› Men så b­ egynte unge folk å spørre hvorfor.

Nå sier vi ‹Pant alt. Det har en verdi›.»

71

form.) Eller: ‹Hva gjør dere med utenlandske flasker som pantes i Norge?› (Svar: En del av dem, 3500 t­ yper, er ­registrert og blir tatt inn uten å gi ut pante­gevinst, det var ca. 28 m ­ illioner bokser i 2017.) Og ‹Hvor liten andel ­nyprodusert plast kan man blande med resirkulert plast for å lage flasker?› (Svar: Ganske liten, men 100 prosent ­resirkulert plast blir litt gulaktig.)

Lederen for den belgiske delegasjonen takker for dagens ord og servering. Han smiler mot pantemisjonæren, og forteller om den pågående debatten i Belgia. Den illustrerer mye av jobben ­Infinitum trenger å gjøre: «You know that in Belgium one of the politicians said that he did not want to use the deposit system, he would ­rather have the Norwegian system.» l

[3 X FOTOGRAFER]

NOR D G J E N NOM LINSEN Tre toppfotografer viser oss sitt beste Nord-Norge gjennom et utvalg av sine beste bilder.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND O G INGVILD NÆRUM

FAKTA

E M I L K JOS SOL L I E ALDER: 28 år.

BOSTED: Torshov i Oslo.

FORBILDE: Folk som gjør ting de liker og presenterer det på en ærlig måte, så jeg vet at det ikke er fake når jeg ser det. Mennesker som gir litt faen og er litt rock’n’roll.

BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET:

«Jeg har alltid tenkt mye på miljøet, alltid kildesortert og pantet flasker.

Familien min har alltid vært veldig nøye på det. Jeg tror kanskje det beste jeg gjør for miljøet, er å ha gode vaner og å konstant tenke på det.»

72

EMIL KJOS SOLLIE

TOPPLIV I LOFOTEN Ingen plass byr på så fantastiske naturopplevelser.

Har du en favorittplass i Nord-Norge?

«Jeg syns det er veldig hyggelig på Unstad. Hyggelige folk og hyggelig vibb.

Det er mest der jeg har vært i NordNorge, i og med at jeg har vært der for surfingen. Og så syns jeg Lofoten Apart­ ments i Hopen er utrolig hyggelig. Det er et gammelt fiskebygg som er pusset opp til å bli et surfe- og toppturvennlig sted å bo.»

Kan du fortelle om din beste ­naturopplevelse?

«Vi var i Lofoten for tre uker siden og gikk på splitboard, og jeg hadde aldri vært i Lofoten på vinterstid for å gjøre snowboard-relaterte greier. Da gikk vi på en topptur som var rundt tre timer lang, på Småtindan, og det var helt sinns­

sykt der. Rett ved Svolvær. Det var en helt chill topptur, men med en helt van­ vittig fin utsikt. Jeg tror det er den beste ­naturopplevelsen jeg har hatt i Lofoten.»

Hva mener du er den største trusselen med tanke på klimaforandringer?

«Det har vært veldig mye fokus på plast og søppel som blir skylt opp fra havet, men akkurat i Lofoten er det masse­vis av turister, noe som også har vært ganske ødeleggende for ­nærmiljøet.

Det bør kanskje være strengere regu­ lering og bedre infrastruktur når det ­gjelder ­turisme, uten at jeg kan så mye om det. De legger fra seg ufattelig mye som ikke har noe å gjøre i Lofoten.

Dette blir jo v­ eldig lokalt, da, mens ­plasten i havet er mer globalt.»

«Det var en helt chill topptur, men med en helt vanvittig fin utsikt.»

«En av verdens beste surfere, Mick Fanning, på et av verdens fineste steder – da er det ikke så vanskelig å ta fine bilder. Jeg liker alt ved dette bildet. Været, surfinga og når bildet ble tatt. Bildet er tatt med blits, og da er det ikke mulig å skyte sequence; altså kun ett forsøk til å fange det som skjer i vannet.»

73

«Bildet er fra en kajakk-tur i Henningsværstraumen.

En venninne og jeg var egentlig på vei til å legge oss en sen julikveld for noen år siden. Heldigvis tok vi til vettet, og kom oss ut i kajakker ved midnatt. Havet og himmelen var gullforgylt. Magisk. Jeg liker bildet godt på grunn av komposisjonen, stemningen og følelsen det gir. Dette er Lofoten på sitt beste.»

«Her var jeg på Trollsadelen, på en god, gammeldags topptur med en venninne, som endte opp i et lite hverdagseventyr.»

KRISTIN FOLSLAND OLSEN

TRUFFET MIDT I HJERTET En stormforelskelse som bare ­vokser seg sterkere med tiden.

Har du en favorittplass i Nord-Norge?

«Lofoten traff meg rett i fleisen og rett i hjertet da jeg kom hit for første gang for 18 år siden. Stormforelskelsen har aldri gått over.

Fjellene, folka, fuglene, havet, lyset, mulig­ hetene. Lofoten er verdens vakreste plass!»

Kan du fortelle om din beste ­naturopplevelse?

«Vi var på skitur på Sør-Georgia, og v­ ekslet mellom å gå oppe i fjellene og nede på stren­ dene. En morgen satt vi og spiste frokost i t­ eltet, da en gryntelyd hørtes rett utenfor teltet. Jeg dro opp glidelåsen i en fei, og så rett inn i et par store, blanke øyne. Det var en elefantselunge som hadde kravlet seg helt opp til teltet vårt og ville ha selskap. Han hang med oss hele dagen og kom tilbake neste dag. Det er så sterkt og vakkert å få oppleve ville dyr på den måten vi gjorde. Sel, pingviner, fugler og reinsdyr levde side om side, uten frykt for mennesker. Hjertet vokste i volum på den turen.»

Hva mener du er den største trusselen med tanke på klimaforandringer?

«Vi vil reise på andre siden av Jorda for å gå på ski eller møte en ape, vi vil ha fancy kamera­ droner for å dokumentere det fete vi gjør på en smeltende isbre, vi kjøper stadig flere dunjak­ ker for å holde oss varme på fjelltoppene hvor vi spiser økologiske inkabær fra S­ ør-Amerika.

Jeg blir kvalm av alle syndene mine. A ­ llikevel klarer jeg ikke å slutte. Det gjør meg helt ­tullete. Hvordan skal det da gå? Jeg som tross alt har sett en elefantsel rett i øynene.»

74

[3 X FOTOGRAFER]

«Det var en elefantselunge som hadde kravlet seg helt opp til teltet vårt og ville ha selskap.»

FAKTA

K R IST I N FOL SL A N D OL SE N ALDER: 37 år.

BOSTED: Henningsvær.

FORBILDE: Dian Fossey.

BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET: «Jeg sorterer søppel, spiser lite kjøtt,

trapper ned på reisingen, støtter miljøprosjekter og stemmer grønt.»

75

[3 X FOTOGRAFER] «På Sakrisøy forandret himmelen seg totalt.

Vi bestemte oss for å gå opp på et lite fjell som ligger rett ved øya. Vi gikk opp i solnedgangen, og når vi kom til toppen og så utsikten angret vi ikke. Fargene på himmelen kombinert med lysene fra rorbuene gir bildet en helt spesiell stemning.»

Høyre: «Veien til Nusfjord, Lofoten. Bildet er tatt mens jeg var på min første road trip i Lofoten. Det er et av mine favorittbilder fra turen fordi det tydelig viser hvor mektig naturen i Nord-Norge er. »

FAKTA

M A DS NOR DS V E E N ALDER: 24 år.

BOSTED: Oslo.

FORBILDE: Chris Burkard.

BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET:

«Jeg kjører alltid kollektivtransport i Oslo. Jeg informerer om klimaendringer og forsvarlig ferdsel i naturen til alle mine følgere.»

FAVORITTPLASS I VERDEN: Bali og Lofoten.

76

«Jeg ble veldig inspirert av reise- og naturbilder på ­Instagram. Jeg fant fort ut at jeg også ville forevige mine tur- og naturøyeblikk.»

MADS NORDSVEEN

UFORGLEMMELIG ROAD TRIP De sterke fargene og det magiske lyset ... Alt falt på plass!

Har du en favorittplass i Nord-Norge?

«Jeg elsker å reise, gå fjellturer og ta b­ ilder. For dette er Nord-Norge helt perfekt! ­Favorittstedene er Lofoten og Senja.»

Kan du fortelle om din beste natur­ opplevelse?

«Min beste naturopplevelse var da jeg var i Senja og så det sterke nordlyset for f­ ørste gang.

Det var en helt magisk følelse, og jeg kunne ikke tro det jeg så. Jeg anbefaler alle å dra til Nord-Norge på vinteren for å oppleve det.»

Hva mener du er den største trusselen med tanke på klimaforandringer?

«Det må være globale utslipp av klimagasser.»

Hvordan oppsto din interesse for ­fotografering?

«Jeg ble veldig inspirert av reise- og natur­ bilder på Instagram. Jeg fant fort ut at jeg også ville forevige mine tur- og n­ aturøyeblikk.»

77

[MILJØ]

BLOMSTER & BIER Biene er truet av miljøforurensninger og gifter.

Men det fins én enkel måte å hjelpe dem på – her er 21 blomster som gjør at biene stortrives.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

1

Plant blomster i ulike ­størrelser for å tiltrekke forskjellige biearter.

2

Grønnsaksplanter som agurk- og squashplanter, samt gresskar og løk, vil også tiltrekke seg bier – bare pass på at alt du planter ikke har blitt sprøytet.

3

Plant blomster i solrike områder på balkongen, i hagen eller verandakassene.

4

Lilla, gule, hvite og blå blomster er de mest attraktive blomsterfargene for biene.

5

Plant blomster og planter som blomstrer til forskjellige tider, for å hjelpe biene mest mulig, lengst mulig.

78

La biene flytte inn – plant disse blomstene i hagen din.

Lavendel Kattemynte Salvie Koriander Timian Fennikel Agurkurt Krokus Smørblomst Asters Stokkrose Anemone Snøklokke Storkenebb Ringblomst Silkedodre Valmue Solsikke Zinnia Paradisblomster Heliotropium

79

[VINJETT Undervinjett] «Vi startet for nesten tre år siden, inspirert av Earthships’ selvforsynte hus som bygges av bildekk og jord.»

Klimasmart drømmehus Eventyreren og dokumentarfilmskaperen Inge Wegge ble mer ­hjemmekjær etter at han ble tobarnsfar, så nå er det minieventyr nær ­hjemmet utenfor Kabelvåg i Lofoten som gjelder. Her har han bygget seg et hus som skal bli helt selvforsynt med energi.

T E K S T : A N J A S TA N G F OTO : A N K I G R ØT H E

80

N

år og hvorfor valgte du å flytte til Lofoten?

«Jeg flytta opp hit for rundt 12 år siden. Jeg skulle ha siviltjeneste, og fikk plass på Nordland kunst- og filmfagskole. Det var drømmejobben! Her kunne jeg lære om film, surfe og leke i ­fjellene. Jeg ble bergtatt og forelsket med én gang, og dette har vært mitt hjem siden da. Det er jo helt rått her; masse mulig­ heter for sprell i naturen, og ting forandrer seg hele tiden. Vi har minst åtte årstider, og gjerne alle på én dag.»

Hva er det beste med å leve i Lofoten og så tett på naturen?

«Jeg elsker å kjenne været! Om det er storm eller blikkstille og sol. Det får meg til å føle meg levende. Jeg liker også at man godtar naturkreftene på en ­annen måte her. Det er helt greit om flyet ikke går, fergene er kansellert og veiene stengt. Naturen bestemmer, og vi kan ‹ta den ei anna gang›.»

Fortell om huset ditt! Når og hvordan ble det bygget?

«Vi startet vel for nesten tre år siden, inspirert av Earthships’ selvforsynte hus

som bygges av bildekk og jord. De varmes opp av sola og lager sin egen strøm.

De har et eget kretsløp – ingen kabler inn, ­ingen ut. Det er ikke alt med bygge­ metoden som er like meningsfylt i Norge: Vi har for eksempel nok vann, og trenger ikke å samle regnvann fra taket. Her må det også bygges for et litt hardere klima.

Vi har gjort mange kompromisser, men en del av grunntanken er der fortsatt.»

Kan du fortelle litt mer om valgene i hjemmet deres?

«Vi skal produsere egen strøm med s­ olceller og vindmøller, og lagre energien på brukte batterier. Vi varmer opp huset med sol og vedfyring i to store varmtvanns­ tanker, og har en del gjenbruk i huset.

Det er ikke lett å bare ha brukte ting: Ofte er det ikke like bra, det blir minst like dyrt, tar mer tid og må byttes ut raskere. D ­ erfor har vi heller prøvd å bygge et hus som ­holder lenge og trenger lite vedlikehold.»

Hva er de største utfordringene når man skal bygge klimasmart?

«Det er veldig mye man må lære seg, og det finnes så mange løsninger å velge mellom. Det er ikke noen vits i å velge alle, så vi måtte ta valg som passer livs­ stilen vår. Vi har ikke gjort beregninger på alt i huset, så det går ikke inn under en spesiell kategori som passivhus eller plusshus. Men det er bygget mer eller mindre slik det var naturlig for oss å gjøre det.»

Hva er det beste med å bo i et økohus?

«Det føles godt når sola skinner g­ jennom de store vinduene våre og ­varmer opp huset.»

Hva blir ditt neste eventyr?

«Verden lokker, men som sagt er det de små eventyrene rundt meg som er i fokus nå. Jeg vil gjerne gjøre flere ­prosjekter her i Lofoten. Se hva jeg kan gjøre som faktisk påvirker folk.»

Dine beste tips til en mer miljø­vennlig livsstil?

«Om alle gjør litt, og får det inn i hverdagen, tror jeg mye er gjort. Det er mye fokus på gjenbruk, resirkulering og smarte ting som er miljøvennlige.

Men det finnes vel egentlig få ting som er v­ irkelig miljøvennlige, altså som gjør miljøet bedre? De fleste ‹miljøvennlige› ting er jo bare mindre dårlige for miljøet.

Det eneste miljøvennlige er å forbruke mindre.» l 81

[ENGASJEMENT]

MOT ­S T RØM M E N 82

Skal man få noe gjort, må man våge å stå for det man mener.

Spør bare Ingvild Kessel, som ble kastet ut av Facebook fordi hun forsvarte en kvinnelig partikollega.

Møt en miljøkjempe som nekter å være stille.

V

TEKST O G FOTO: ALEKSANDER MYKLEBUST

i møter Ingvild i ­andre etasje på en trang kafé på Lillehammer – byen der hun har til­ brakt de fleste av sine 22 år. På Fåberg, like utenfor byen, bodde familien et steinkast unna menighets­huset der de brukte mye tid. Ingvild var nest yngst i en søskenflokk på fire.

«Nå bor jeg i en villa på Frogner i Oslo, sammen med to venninner som også er opptatt av å redde verden. Det høres veldig klisjé ut,» ler hun.

Etter flere år i sentralstyret til Grønn Ungdom og en intensiv valgkamp i høst, der hun satset på å komme inn på Stor­ tinget for Miljøpartiet De Grønne, har hun nå trappet ned på de politiske ver­ vene for å konsentrere seg om studiene i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hvem er du når du ikke er politiker ­ eller student?

«Det er ikke noe liv utenom det.

Jeg har drevet frivillig med politikk på hel­ tid i tre år. Det er veldig altoppslukende.»

HUN INNRØMMER imidlertid at det etter hvert har blitt tid til å gjenoppta litt av fot­ ballen hun var aktiv med i ungdomsårene.

Foruten speidergruppa på Lillehammer, var det jentelaget i Fåberg fotball og deret­

ter Lillehammer kvinnefotballklubb som var de viktigste fritidsmiljøene.

Etter at hun i høst trappet ned på ­antallet politiske verv, har hun også fått muligheten til å utforske Oslomarka på ski og oppdaget at hun elsker å bake.

Men det er fortsatt miljøkampen som ligger hennes hjerte nærmest.

«Jeg tenker at folk flest bør begynne å tenke mindre på seg selv. Jeg mener at alt handler om vaner. Alle burde etter­ strebe å skaffe seg vaner som ikke s­ kader kloden vår. Man bør kunne gi avkall på syden­turer og korte helgeturer til euro­ peiske storbyer uten å få et fattigere liv.

Det handler om komfortsone, og jeg tror folk er veldig redde for å gå ut av komfort­ sonen og ofre noe. Men folk levde gode liv på 80-tallet selv om de ikke hadde det sky­ høye forbruket vi har i dag.»

Selv om hun mener at hver og en bør kunne gå i seg selv, er hun tydelig på at det først og fremst er myndighetene som må tilrettelegge for at det skal bli lettere å være miljøvennlig.

«Før det skjer har jeg forståelse for at det ikke alltid er så lett.»

HUN HADDE TO nyttårsforsetter for 2018: ikke spise kjøtt og ikke fly. Det første har hun allerede brutt på besøk hos mormor.

Det andre ble kraftig utfordret da hun tidligere i vår skulle i utdrikningslag til en venninne i Bergen. Da tikket det raskt ut en syrlig melding på Twitter: «Student og skal reise fra Oslo til Bergen? Da har du tre valg: 1) Bruke halve dagen, tømme bank­kortet, være uten nett i 5 timer: tog.

2) Bruke hele dagen, uten nett: buss.

3) Koke kloden: fly.

Husk det neste gang regjeringen s­ kriker «rekordsatsing på samferdsel». For noe tull.

«Det er superirriterende at det ikke er noen praktiske grunner til å ta tog i stedet for fly mellom Oslo og Bergen,» sier hun.

INGVILD KESSEL ER frittalende og glad i å diskutere, enten hun sitter rundt familie­bordet hjemme eller i politiske møter for Miljøpartiet De Grønne.

«Jeg har en veldig sterk rettferdighets­ sans, og har problemer med å ikke si ifra hvis jeg opplever noe som dårlig ­eller urettferdig.»

Som elev på Gausdal videregående skole, var hun medlem av elevrådet og gjennomførte flere kampanjer for å på­ virke undervisningen. En gang laget hun en underskriftskampanje for å beholde en dyktig norsklærer. En annen gang skrev hun et brev og samlet inn underskrifter for å bli kvitt en religionslærer hun mente var «elendig». Det fungerte ikke helt.

«Det ble ganske dårlig stemning i ­religionstimene resten av året,» inn­ rømmer hun.

I DAGENS MOBILBASERTE samfunn har sosiale medier blitt en viktig del av livet til en miljøforkjemper. Både Facebook, Instagram og Twitter er viktige kanaler for å påvirke særlig de unge følgerne. På sistnevnte plattform har hun drøyt 1000 følgere og poster nesten daglig hardt­ slående kommentarer om både miljø­ saker, regjeringen og hendelser i eget liv.

«Alle burde etterstrebe å skaffe seg ­vaner som ikke skader kloden vår.»

83

FAKTA

I NGV ILD K ESSEL

Ble utestengt fra Facebook etter å ha lagt ut navn på personer som hetset en kvinnelig partikollega i Miljøpartiet De Grønne. Hun frykter at all hetsen mot unge kvinnelige politikere som kjemper miljøets sak, skal gjøre at ­mange ikke tør å bli en del av debatten.

YRKE: Student.

BOSTED: Oslo, kommer fra Lillehammer.

FORBILDER: Mormor og Michelle Obama.

HVA ER DITT FORHOLD TIL ­PANTEORDNINGEN? Det er gjenbruk

på høyt nivå, så det er jo helt supert.

HVA ER DET BESTE DU GJØR FOR MILJØET? Å ikke fly.

HVA ER DET VERSTE DU GJØR FOR

­MILJØET? Jeg har for mange ­elektroniske

ting som jeg egentlig ikke trenger.

HVA SKAL DU BRUKE SOMMEREN TIL?

Male familiehytta på Golsfjellet og jobbe på et sykehjem.

Ingvild Kessel avskyr urettferdighet. I framtiden håper hun å bli stortingspolitiker.

[ENGASJEMENT] Underveis i Listhaug-striden skrev hun at det «Er. Så. Flaut. Å ha en stats­ minister som ikke klarer å gjøre j­ obben sin». Hun twitrer også at hun gråter for at verdens siste hann av det nordlige hvite neshornet døde og spør retorisk om vi kan «begynne å snakke om klima­ krisa igjen».

Det er særlig de politiske motstan­ derne på høyresiden som får gjennomgå når hun sitter bak tastaturet. «I dag tok jeg oppfordringen fra høyresiden om hvordan man skal komme seg ut av fat­ tigdom, og arvet 5000 kroner fra en slekt­ ning. Funka helt sykt bra! Skal begynne å arve mer, ass! Takk høyresiden,» ­twitret hun i vinter. Men også partiene på v­ enstre side får gjennomgå dersom ­miljøet ikke blir prioritert. «Når partier i valgkampen påberoper seg å være miljø­ partier, men ranker det til det sjette vik­ tigste i alternativt statsbudsjett. Der har du gjeng» twitret hun om partiet Rødt sin prioriteringsliste for statsbudsjettet.

På Instagram postes små glimt av alt fra vinterbad i Oslo sentrum til slitne ­føtter og sammenkomster med familien.

Men når hun kjøper en pose tortillachips og seterrømme på vei hjem fra Blindern og slenger seg på sofaen, holder hun det helt for seg selv.

«Noen ganger er det sjukt digg.»

I VINTER HAVNET Ingvild Kessel plutse­ lig i mange norske mediers søkelys etter å ha delt et innlegg på Facebook, der hun navnga flere menn som hadde spredd hets mot en av hennes partikolleger.

Et av målene var å gjøre det lettere for unge kvinner å delta i miljødebatten.

Det førte til at hun selv ble utestengt fra Facebook. Først ble innlegget fjernet.

Deretter ble hele profilen deaktivert.

I innlegget hadde hun lagt ved fire skjermdumper av kommentarer på et inn­ legg i «Mannegruppa Ottar», der en av de navngitte mennene hadde postet et bilde av Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg og skrevet «Hva er det første du tenker på når du ser dette søte og uskyldige smilet?

Jeg tenker forbud mot å leve». «Hun hører hjemme i en risåker, under en pisk!» kom­ menterte en annen. Da hadde Berg frontet saker om bompenge-økning og mindre bil­ trafikk i Oslo sentrum.

«Er. Så. Flaut. Å ha en statsminister som ikke klarer å gjøre jobben sin.»

Det er utrolig skuffende at det ikke skal gå an å dele noe fra en gruppe med mer enn 60 000 medlemmer, uttalte Ingvild til Gudbrandsdølen Dagningen etter at hun hadde blitt blokkert fra Facebook. Avisa var også i kontakt med en jurist, som mente at innleggene var helt innenfor juridisk.

Etter både medietrykk og en formell klage fra partiet, valgte imidlertid Face­ book å snu i saken, og innrømmet at det var gjort en feil.

DET VAR SOM 16-ÅRING i sitt andre år på videregående skole hun virkelig fikk ­øynene opp for klimakrisen, urettferdig­ heten i verden og mulighetene til å påvirke gjennom politikken. Da reiste hun som ­utvekslingsstudent til Sør-Afrika og levde sammen med en xhosa-familie et helt år.

«Jeg hadde aldri gledet meg så mye til noe før. 16 år og naiv, vil de fleste si. Jeg er enig. Det tok ikke lang tid før utfordrin­ gene startet. Selv om det var mye som var vanskelig det året, var det også mye bra, og jeg lærte mange ting som jeg har fått nytte av siden.»

Etter erfaringene sør for ekvator føler

85

hun seg mer bevisst på hva som er vik­ tig i livet. Målet er å bli stortingspolitiker for å kunne dytte fedrelandet i en litt mer miljøvennlig retning.

«I Sør-Afrika lærte jeg å sette pris på Norge. Før jeg reiste var jeg ikke b­ evisst på hvilke kvaliteter det norske samfunnet har. Det siste halvåret savnet jeg Norge veldig mye. Den luksusen vi menger oss med her i kongeriket, er på ingen måte normalen i verden.»

Oslo-studenten er utålmodig. Hvis kloden varmes opp, er det irreversibelt.

«Klimakrisen er så urettferdig. Vi i Norge blir ikke nødvendigvis så hardt rammet, men klimaendringene vil føre til ganske store konsekvenser for mange av dem som ikke står for like store ­utslipp som oss i Vesten. Øystater i Stille­ havet og land langs ekvator vil få store utfordringer. I Cape Town er det vann­ krise, og mange millioner er på flukt på grunn av tørke. Det hadde ikke skjedd hvis det ikke hadde vært mange seson­ ger uten regn. Mange land har ikke øko­ nomisk kapasitet til å tilpasse seg klima­ endringene.» l

FUGLEFJELLENE Undervinjett [[VINJETT ]]

DEN TAUS E VÅRE N De norske fuglefjellene langs kysten er ikke hva de en gang var. Hver vår arbeider millioner av fugleforeldre med å fostre opp en ny generasjon unger. De fleste prøver forgjeves. Det er krise i fuglefjellene.

TEKST O G FOTO: ALEKSANDER MYKLEBUST

86

i

1962 kom boka Den tause ­våren.

Den ble raskt en bestselger, og boka figurerer fremdeles på en rekke lister over verdens ­viktigste faglitteratur. Mellom de to permene beskriver den amerikanske biologen Rachel Carson hvordan sprøytemidler som DDT kunne føre til at fuglene ville dø ut som en følge av mangelen på insek­ ter. Da ville våren bli taus. Nå kan et like skremmende scenario være i ferd med å skje med sjøfuglene langs kysten vår.

I dag er DDT forbudt, men det b­ etyr ikke at utfordringene for Jordas fjær­ kledde skapninger er historie. Klima­ endringer fører i dag til enorme pro­ blemer for millioner av norske fugler i fjellet og langs kysten.

Verst går det kanskje utover de ­norske fuglefjellene. Våre hittil eneste millionbyer er klipper langs kysten, der hundretusener av sjøfugler hekker i enorme kolonier. Slik har det i alle fall vært. For mens våre asfalterte byer sta­ dig ekspanderer og henter inntekter fra «det sorte gullet», bidrar den samme oljen til at fuglebyene langs kysten krymper i et alarmerende tempo.

Den store bølgen med lundefugler kommer flygende inn fra havet slik de har gjort i uminnelige tider. Men nå synger de enorme ­sjøfuglbestandene langs kysten på siste verset. Kanskje er vi den siste generasjonen som får oppleve fuglefjellene slik de egentlig skal være?

Å SE TUSENVIS av sjøfugler komme inn fra havet for å gjøre sitt kveldsskift med maken, er kanskje noe av det flotteste du kan oppleve i norsk natur.

Jeg sitter helt øverst i Lundeura på Runde i Møre og Romsdal. I jordbakken under meg ligger flere tusen lunder inne i hulen sin og venter på maken. Nede på sjøen ligger også tusenvis av lunder.

De ligger der som et sort teppe. Klokka nærmer seg sju på kvelden.

Plutselig letter de, og det hele om­ dannes til et flygende teppe. Fuglene flyr oppover i spiral, og sakte men sikkert vin­ ner de høyde. Lundene som bor n­ ederst i ura, lander ganske raskt, mens de som bor øverst, følger med resten av fl­ okken opp­ over. Til slutt kommer de helt på høyde med meg. Da er plutselig det flygende teppet omgjort til en enorm bisverm, som omgir meg på alle kanter.

De svirrende vingene er det eneste som lager lyd; ellers er de helt lydløse i sin opptreden. Lundene lander rundt meg

87

Havsula livnærer seg av større fisk enn de andre sjøfuglene, og er således den eneste som kan nyttiggjøre seg av de økte forekomstene av makrell.

«Nå er det i ferd med å bli stille i fuglefjellet.» overalt. De fleste kryper straks inn i de 1–2 meter lange jordgangene sine, men noen blir sittende igjen utenfor hulen sin.

Da får jeg mine bilder. Etter hvert stilner det. Den store bølgen er over.

Siden jeg første gang besøkte lundene på Runde i 2006, har opplevelsen av den store bølgen blitt gradvis dårligere.

Det skyldes først og fremst at bølgen blir ­stadig mindre. Vårt sørligste fugle­ fjell har lenge vært kjent for sine enorme forekomster av krykkje, toppskarv, lunde, alke, lomvi og havhest. Nå er det i ferd med å bli stille i fuglefjellet.

I LØPET AV de siste 40 årene har 240 000 krykkjer forsvunnet fra Runde.

De mørke veggene er ikke lenger dekket av hvit fugleskit.

Da min bestefar var på leirskole på Runde som ung gutt, var det ingen som kunne tenke seg at så mange f­ ugler noen gang kunne forsvinne. Når ­båtene med skolebarn kjørte helt innunder ­fjellet, pleide kapteinen å blåse i fløyta slik at ­tusenvis av krykkjer kastet seg ut på ­vingene fra reirhyllene sine. Det var ikke så nøye om fuglene ble litt forstyrret, så lenge det var god underholdning for skoleelevene. I dag vil enhver krykkje­ unge som fostres opp av de g­ jenværende ­fuglene kunne regnes som et lite u­ nder.

Sommeren 2015 kunne ornitolog Alv Ottar Folkestad, som følger fuglene på Runde svært tett, konstatere at de var

[FUGLEFJELLENE] heldige dersom det vokste opp sju–åtte krykkjeunger. Flere sesonger har tallet kanskje vært null.

Men det er ikke bare krykkjene som har blitt færre. De siste 30 årene har 8000– 10 000 toppskarv forsvunnet fra vårt sørligste fuglefjell. Antallet lunder har blitt redusert med 20 000, mens både havhest, alke og lomvi har så godt som forsvunnet som hekkefugler på øya. Den samme triste historien går igjen i de aller fleste fuglefjellene langs Norskekysten.

SJØFUGLENE LEVER LENGE og reprodu­ serer seg sakte. En lundefugl blir gjerne over 20 år gammel, rekorden er over 40.

Derfor er det ingen krise for bestanden om junior dør av matmangel ett år. Den høye levealderen er trolig årsaken til at man fremdeles finner tusenvis av lunder i mange av fuglefjellene. Dersom historien gjentar seg år etter år, vil det imidlertid kunne bli et stort problem.

Helt siden sildestammen kollapset som følge av overfiske på slutten av 60-tal­ let, har mattilgangen vært et stort p­ roblem for mange av sjøfuglene. På Røst har lun­ dene opplevd hekkesvikt nesten sammen­ hengende siden 70-tallet. Tidligere var dette en av verdens største lundekolo­ nier, med opptil to millioner par. I dag er ­bestanden bare en skygge av seg selv.

Da silda forsvant, kastet fiskeriene seg over lodda i Barentshavet. Lodde ­brukes gjerne som fôr for oppdrettsfisk, men er i likhet med silda også viktig føde for blant annet torsk, sjøpattedyr og sjø­ fugler. I 1964, da sildefangstene fremdeles var store, lå det årlige opptaket av lodde

De siste årene har 20 000 lunder forsvunnet fra fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal.

på cirka 200 000 hektoliter. Med det store silde­opptaket som en saga blott, økte imidlertid presset på lodda betraktelig.

I 1977 var det årlige opptaket steget til ufattelige 30 millioner hektoliter. Det er en økning på nærmere 1500 prosent!

Da loddebestanden ble overbelastet, førte dette også til kollaps i torskebestanden (torsk spiser lodde) og millioner av sjø­ fugler langs kysten opplevde matmangel.

Blant sjøfuglene var det lomvien som ble hardest rammet av overfisket på lodda. Lomvibestanden på Hjelmsøya i Finnmark talte på midten av 60-tallet rundt 110 000 par. Tjue år senere, i 1985, var det kun 15 000 par igjen. To år senere, i 1987, var bestanden sunket ytterligere til bare 2000 fugler. Mange av hunnene la ikke egg, og tusenvis av lomvi ble funnet druknet i fiskegarn. Den samme tenden­ sen gjaldt hele landet. I dag er lomvien en av våre mest truede fuglearter.

MAN SKULLE KANSKJE tro at mennesket har lært av sine feil. Det har vi til en viss grad gjort. Fiskebestandene er på vei til­ bake, og i dag er det i utgangspunktet nok mat i havet til at sjøfuglene kan overleve.

Klimaendringene har imidlertid blitt en ny alvorlig trussel for de fjærkledde kystbeboerne. I løpet av de siste tiårene har vannet i Nordsjøen og Skagerrak blitt halvannen grad varmere. Det er ikke store forskjellen. Lundene merker det ikke, og fiskene merker det ikke. Men økosystemet endres. Økte temperaturer fører til endringer i forekomsten av planktonalger. A ­ lgene er viktig mat for små krepsdyr, som raudåte, som igjen er viktige som føde for yngel av torsk, hyse, hvitting, t­ obis og sild. En endring i forekomsten av planktonalger vil dermed føre til store endringer for fiskeyngelen, som er den viktigste maten til sjøfuglene. Når silde­ yngelen ikke lenger svømmer rett forbi fuglefjellene til samme tid som før, er det en forandring som er vanskelig for sjø­ fuglene å tilpasse seg.

DEN ØKTE TEMPER ATUREN gjør n­ aturligvis også at noen arter profitterer. ­Makrellen eksploderer i antall, og s­ piser seg feit på den maten som s­ ildeyngel og sjøfugl har behov for. Selv om det har gått

88

På Runde i Møre og Romsdal har 240 000 krykkjer forsvunnet fra fuglefjellet i løpet av de siste 40 årene. De voksne fuglene finner ikke nok mat til å fø opp ungene.

FAKTA

DE 5 M EST TRU EDE SJØFUGLENE 1. Lomvi

2. Krykkje 3. Alke

4. Havhest

5. Polarlomvi

[NORGE VS KINA]

«Klimaendringene har imidlertid blitt en ny alvorlig ­trussel for de fjærkledde ­kystbeboerne.»

nedover for de aller fleste artene i fugle­ fjellet, har det aldri vært flere havsuler på Runde enn det er nå. Havsula livnærer seg av større fisk enn de andre sjøfuglene, og er således den eneste som kan nyttig­ gjøre seg av makrellen. Men noen t­ usen ­ekstra havsuler hjelper lite i det totale regne­stykket, når hundre­tusener av andre ­sjøfugler stryker med på samme tid.

«Det er mer sannsynlig at et varmere hav fører til et nivå med varig langt, langt mindre fisk enn vi har vært vant til. Det vi ser på Runde og i havet utenfor, er en

indikasjon på hvordan klimaendringer vil p­ åvirke havet framover,» uttalte hav­ forsker Tore Johannessen ved Havfors­ kningsinstituttet.

Johannessen viser til erfaringer fra ­Indre Oslofjord, Grenlandsfjorden og Skagerrak-kysten, og mener at det vil kunne ta mange tiår, kanskje hundre år, før nye arter vil stå klare for å «rykke inn». I mellomtiden vil dyrelivet ha ­stabilisert seg på et lavt nivå, som vil være vanskelig å øke igjen, siden de ulike artene er avhengige av hverandre. ­Kanskje lever 89

vi i den siste generasjonen som har mulig­ heten til å oppleve et levende fuglefjell slik det egentlig skal være.

«Klimaendringer har ført til v­ armere hav. Sammen med økte tilførsler av ­næringsstoffer og overfiske, har det ført til store endringer i økosystemene, ­spesielt i Nordsjøen og Skagerrak.»

Klimaendringene finnes ikke bare i lange framtidsrapporter, men påvirker også vår norske naturarv her og nå. Den norske oljevirksomheten, som har gjort oss rike, er i ferd med å slå tilbake på oss selv. l

[MOT VEGGEN]

Nå får det være nok!

Sophie Elise Isachsen ønsker at det skal være lik regulering av kjøttforbruk og -salg som det er av tobakk og alkohol. Selv er hun vegetarianer, og syns ­miljøbevissthet kan føre til mange små, gode handlinger for miljøet.

T E K S T: I N G V I L D N Æ R U M F OTO : N A D I A N O R S KOT T

Har det å vokse opp i Nord-Norge ­preget synet du har på miljøet?

«Det kan hende, fordi jeg alltid har vært så nær naturen. Det å leke i fjæra var en stor del av oppveksten min, og jeg har vært mye i fjøset. Jeg fikk riktignok ikke kjenne klimaforandringene på k­ roppen før jeg begynte å se andre steder av ­verden, og høre om hva som har endret seg til det verre i løpet av få år, fra lokal­ befolkningen. Jeg kan ikke engang se for meg hvor grusomt det må føles, eller kommer til å føles, når klimaendringene rammer oss mer direkte.»

Hva syns du er den største miljøutfordringen vi har i dag?

«At vi bruker av ressurser vi strengt tatt ikke har luksusen til å bruke av ­lenger; forbruket er for høyt. Kjøtt­ industrien og mangel på begrensning ­eller statlig kontroll er et stort problem, i tillegg til mangelen på informasjon.

Jeg ønsker meg lik informasjon om kjøtt som om røyk, snus og alkohol. Rett og slett at man ikke kan kjøre tilbud på det, og at man ikke kan handle kjøtt hver dag i uken, hele tiden. En slik kontroll hadde gjort mye.»

Hva gjør du personlig for miljøet?

«Jeg er vegetarianer, og det er ikke så mange som er klar over hvor mye det faktisk betyr for miljøet. Men det at jeg ­generelt sett er bevisst, fører til mange små handlinger som etter hvert blir til mye. For eksempel kjøper jeg aldri noe om det kommer i unødvendig plast­ emballasje, takker nei til sugerør og plast­ glass om jeg er ute og spiser, jeg er obs på hvilken kosmetikk og hvilke hårproduk­ ter jeg benytter meg av, jeg resirkulerer, har med eget handlenett i butikken, og jeg kjører ikke bil selv om jeg har lappen.

Det var alt jeg kom på i farta, men det er diverse småting her og der.»

Hva slags miljøsynder har du?

«Jeg reiser for mye, både til utlandet og hjem til Nord-Norge. Og så shopper jeg for mye, og spesielt på nettet.»

Hvordan opplever du at bloggen din fungerer som et talerør når det gjelder miljørefleksjoner?

«Vanskelig spørsmål, men jeg opp­ lever at folk på min alder generelt sett er veldig mottagelige for informasjon om miljøet, og at mange vet en del fra før.

Jeg har lært mye av mine egne følgere, og de passer på å si ifra om jeg tar feil.»

Hvordan kan vi snakke om miljø­ problematikk på best mulig måte?

«Ved å gjøre det enklest mulig. Å la være å snakke om store tall og statistik­ ker ved første mulighet, og heller snakke om de små tingene som utgjør en stor forskjell, om vi alle gjør dem sammen.»

Syns du Norge fører en god grønn ­politikk?

«Nei, ikke i det hele tatt.»

Har du et favorittsted i Nord-Norge, og hva liker du ved det?

«Jeg må så klart si hjemme i Harstad, og da spesielt Elgsnes! Det er en fantastisk strand som ligger litt skjult, bak og imellom høye fjell. Veldig kaldt og veldig fint.» l

«For eksempel kjøper jeg aldri noe om det kommer i unødvendig plast­ emballasje, og takker nei til sugerør og plastglass om jeg er ute og spiser ...»

90

FAKTA

SOPHIE ELISE ­I SACHSEN ALDER: 23.

BOSTED: Oslo.

FAVORITTSTED Å VÆRE? Hvor enn de jeg er glad i er. Så, Nord-Norge nå.

HAR DU ET UKJENT TALENT? Jeg har ekstremt god detalj-hukommelse, og det sjokkerer folk gang på gang.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Å kutte ut kjøtt.

AKTUELL MED: Sophie Elises Verden

på TV 2 Livsstil og Sumo :)

91

[MITT INSTAGRAM]

Med naturen som nærmeste nabo

04. I slutten av august er lyset på Svalbard helt ubeskrivelig. Da er sola igjen på vei ned etter flere måneder med midnattssol.

I denne perioden varer solnedgangene i flere timer.

04

Stian Aadland, også kjent som «Stian med sekken», er eventyrer, fotograf og polarguide. Alene på tur store deler av året, fungerer kameraet som hans nærmeste venn. Stian hadde ikke bodd i byen selv om han hadde fått betalt for det, og han er mer redd for å møte på en trikk enn en isbjørn. For ham er teltet mest komfortabelt, med umiddelbar nærhet til naturen og det neste eventyret.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

01. Newfoundland: Jeg var ti dager på tur med en stor sekk, ende­løse mulig­ heter og uten en eneste plan. Ikke overraskende ­viste Canada seg å være en ubeskrivelig vill­ marksopplevelse.

01

03 02

02. Kald morgen i Sverige: Det er ofte kaldest å være ute på tur om høsten. Med masse fukt i luften blir minusgradene på natta ekstra skarpe. Da smaker den første kaffekoppen om ­morgenen bedre enn alt annet.

03. Svalbards første sol: Når sola returnerer til Svalbard i februar etter en lang mørketid, er lyset på sitt mest fantastiske.

På bildet møter kokende vann fra termosen 30 bitende kulde­ grader. En enkel og billig måte å lage fyrverkeri på.

92

05. Fossefall: Jeg har alltid hatt en sterk dragning mot fossefall, og der er Island i en annen klasse. Noen av de kjente fossene er fullstendig nedrent av turisme, men tar du noen andre ruter, ligger det endeløst med urørt natur og venter.

06. Magiske Lofoten. Uten tvil et av de fineste stedene i hele ­verden, men med en enorm økning i turisme er det dessverre mange akutte utfordringer som dukker opp. Hadde alle praktisert sporløs ferdsel og vist naturen den respekten den fortjener, tror jeg mye hadde vært gjort.

06 07. Selfie på Svalbard: Å være både snow­boarder og fotograf i samme øye­ blikk kan by på noen utfordringer, men det er også en utrolig fin måte å leke på. Man må bare prøve, leke, le og tolke det naturlige landskapet på sin egen måte. En sjelden gang klikker kameraet akkurat i det rette øyeblikket.

FAKTA

ST I A N A A DL A N D ALDER: 34 år.

BOSTED: Jeg har ikke noe

bosted, men det må vel bli teltet eller bilen min, Loffen.

FORBILDE: Den tredje mann og for mange den glemte; Hjalmar Johansen. Også Petter Nyquist er et forbilde. Han har brukt sin eventyrer-bakgrunn på noe som har påvirket et helt land. Jeg tar av meg hatten for det. Han har gjort Norge til et rausere sted.

SKJULT TALENT: Å spille gitarlele.

Jeg har en bak i bilen min, som jeg av og til klimprer på.

BESTE DU HAR GJORT FOR ­MILJØET: Når jeg reiser på tur

som guide, er det å få folk til å bry seg om naturen noe av det største jeg kan gjøre.

09 08

93

08. Tett på knølhval: Et av de mest fantastiske dyrene vi har her på Jorda.

Noen ganger blir de så nysgjerrige på oss mennesker at de velger å komme helt bort til oss. Her var de så nærme at jeg kunne lukte pusten deres. Etter mange møter med disse nydelige ­skapningene, er det ingen tvil i mitt sinn om at dette er kloke dyr.

09. Det gode liv i telt: Å bo i telt er min måte å komme tett på naturen. ­Tempoet roer seg i teltet, livet blir enklere og opplevelsene større. Å vite at eventyret venter like utenfor teltdøra, gir meg ofte følelsen av å være søkkrik.

«Tenk at jeg får bo her helt gratis!»

07

[VÅRE AMBASSADØRER]

GJØR INNTRYKK MED MINDRE AVTRYKK Infinitums ambassadører er viktige inspirasjonskilder, som til enhver tid motiverer unge til å tenke mer miljøbevisst.

I 2018 håper de på enda flere strandryddere og mindre søppel i naturen, og at vi sammen kan ta bedre vare på planeten.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

1. Hvilket sted i Nord-Norge er din favorittplass?

FOTO G A B E L H E U R E U X

2. Hva skal du gjøre for å ta vare på miljøet i 2018?

FOTO H E N R I K U L L E L A N D

TERJE HÅKONSEN

KARL-KRISTIAN MUGGERUD

1

Jeg liker meg veldig godt i nord, men tror ikke jeg har noen bestemt favorittplass.

Sist gang jeg var i Nord-Norge, var jeg i Narvik, eller Fettenajsvik som min gode venn Bjørnar liker å kalle plassen.

Jeg kommer til å fortsette som før med å ta med eget og andres søppel og avfall fra turer, og bjeffe litt etter dem som ikke gjør det. Jeg skal pante, sortere, minimere sløseriet og generelt forsøke å ta valg som setter minst mulig avtrykk.

2

1

MARKUS WEGGE

1

Kabelvåg i Lofoten er min favorittplass fordi det er hjemme, vi har mange lekemulig­ heter i naturen, men også på grunn av folkene som bor her.

I 2018 skal jeg dyrke mer mat selv og utvide ­selvforsyningen. Jeg vil utvikle småbruk, og fortsette å bruke nærmiljøet til friluftslivet.

2

94

Jeg har ikke hatt en favoritt-ting siden jeg var 13–14 år. Men jeg er fra S­ ørøya i Vest-Finnmark, og det er en plass på Sørøya som heter Sørvær. Der er det ­veldig fine hvite strender.

Produktene jeg kjøper skal alltid være bærekraftige, om det så er såpe, tannkrem eller klær. I mange år har jeg jobbet for at mine arbeidspartnere, som Volcom og Burton, skal ta mer bære­ kraftige valg, og det skal jeg fortsette med. Burton har steppet opp de siste årene, og her på kontorene finner du for eksempel ingenting av plast. Skal du ha vann, finnes det drikkestasjoner rundt omkring i bygningen. Hvis du sykler til jobben på fredager, er frokosten g­ ratis.

Dette er ting som flere selskaper bør gjøre innad i bedriften.

2

INGE WEGGE

Den er enkel. Det må jo være Lofoten. Det er her jeg bor og her jeg vil være. Her har vi fjell som man kan leke seg på, med snøbrett, ski, klatring og flyving. Vi har havet som slår inn på nydelige strender.

Og alt endrer seg hele tiden. Vi har minst åtte årstider, og gjerne alle på en dag. Det gjør at jeg alltid ser noe nytt og opplever mer.

Jeg skal fokusere på upcycling. Jeg syns ordet ­«resirkulere» er litt gammeldags. ­Mesteparten av resirkuleringen er downcycling, der produktene blir dårligere og dårligere, til de til slutt er ubrukelige.

2

INA OTHILIE VIKØREN

1

Ettersom jeg har min tredje sesong i Lofoten nå, må det absolutt bli ­Henningsvær. Dette stedet har en stor del av hjertet mitt. Et deilig avbrekk for sjel og sinn. Det er allikevel viktig å tenke på at Lofoten er et sårbart område, som må behandles med respekt og omsorg.

Jeg skal bli enda bedre kjent med ­friluftslivet jeg har i umiddelbar ­nærhet. Mindre tid på reising er lik mer tid til opplevelser. Jeg skal fortsette å lære, være nysgjerrig og bidra til en økt ­bevissthet. I tillegg skal jeg ta bedre vare på meg selv og egen helse. Charity starts at home – og tar vi vare på naturen, tar vi vare på oss selv – og vice versa.

2

F OTO K J E L L RU B E N ST R Ø M

1

MALIN JACOB

1

Lofoten har vært mitt hjerte nært ­siden jeg var der første gang for ti år siden. Da var jeg på sommerleir mot oljeboring i regi av Natur og Ungdom.

Fjellene, havet og folkene gjør Lofoten til mitt paradis.

Jeg skal fortsette å jobbe for et ­renere hav gjennom jobben min i Hold Norge Rent. I år håper jeg vi k­ larer å mobi­lisere flere strandryddere enn noen gang tidligere. I tillegg har jeg lyst å lære meg mer om ting jeg ikke kan så godt, nemlig miljøvennlig arkitektur og samspillet mellom arkitektur og natur; ­arkinatur.

2

SIMEN KNUDSEN

1

Omtrent det eneste stedet jeg har besøkt i nord er ­Unstad. Det minner jo litt om mitt «andre hjem» Hodde­vik, bare at fjellene er litt brattere, bølgene litt mer punchy og folkene banner litt mer. Litt råere, med andre ord.

Og så er det hjemmet til en strandryddecontainer som er sponset av Infinitum og driftet av de lokale surferne.

Jeg jobber med å ta vare på miljøet hver eneste dag, enten gjennom Infinitum Movement, Nordic Ocean Watch eller Floke og Æra. I 2018 kommer vi til å jobbe a­ ller mest med plast i havet som problemstilling. Sånn personlig og atferdsmessig i livsstilen min kommer jeg til å kutte ut engangsplast, ikke kjøpe nye syntetiske klær som må ­vaskes ofte, spise mindre av skapninger med øyne, samt være mer ute i naturen.

2

95

FOTO K J E L L RU B E N ST R Ø M

[VÅRE AMBASSADØRER]

CHRISTINE SPITEN

1

Steigen (hvis det teller som NordNorge)! Jeg har stort sett vært nordover med båt, og Steigen er et av stedene som jeg alltid vil komme tilbake til fordi der var alt; bratte fjell, hvite sandstrender, øyene og en fjord full av fisk!

Og så ser det ikke ut til å være opp­ daget av alle turistene ennå. Man kan ­liksom være i fred og se over til Lofoten og seile over fjorden dit hvis man har lyst på mer action.

PIA VE DAHLEN

2

Avfall havner i sjøen i et volum og en hastighet som øker for hvert år.

Gjennom Blueye vil jeg jobbe for å synliggjøre problemet og vise at det er mer enn sugerørene på stranda, og det er mer fjerne flytende øyer av plast i Stillehavet.

Fjordene fylles opp, og vi bader og seiler på toppen av det. Vi jobber med en måte å gjøre det enkelt å dele funn, og å kunne være med på å kartlegge avfall slik at det blir enklere å rydde opp.

TROELS ANDERSON

1

Lofoten eller hvor som helst der det er veldig fint.

Men helst en plass nær sjøen sammen med en bestevenn. Jeg liker roen man får i de massive omgivelsene og de opplevelsene naturen kan gi.

Jeg fokuserer mye på at jeg selv må gjøre jobben – for jeg stoler ikke på de store systemene. Det vil si at jeg forsøker å ikke kjøpe produkter som ikke kan sorteres, altså materialer som betong og blandingsprodukter av metall og plast. Jeg jobber mye med tre og stein om dagen, generelt naturlige materialer … Og så prøver jeg ikke å ta snarveier, men å bruke den ekstra tiden det tar å planlegge og gjøre ting riktig fra starten. Det føles bra å ha tid til dette. Et sakte tempo er fint for meg, for da ­rekker jeg å tenke igjennom alt sammen.

2

96

1

Berlevåg og Svalbard har alltid stått høyt, men etter tre uker på S­ elvær (Træna) for å høste tare med The ­Northern Company, tror jeg det er min nye favorittplass i hele verden.

I 2018 skal jeg hive enda flere folk i sjøen, og snakke enda mer om alt det fabelaktige som rører seg under overflaten for å få folk til å bli enda litt mer glad i det vi har, gjennom jobben i Passion for Ocean. Personlig skal jeg kutte enda mer ned på forbruket, og bli flinkere til å hente mat og ressurser rett fra naturen.

2

www.beecoshop.no

Be:Eco er et netthandleri med “zero-waste”, økologiske og etiskproduserte husholdningsprodukter.

Bestill og få -15% Bruk rabattkoden “infinitum” i kassen* *Kun på ordinære priser. Tilbudet gjelder ut august 2018.

Du finner oss på: www.beecoshop.no Instagram: @beecoshop Facebook: @beecoshop.no

[I TELEFONEN MED NIKOLAI SCHIRMER] Nice. Det er noen som har det ... ­Apropos været, hvilken telefon har du?

«iPhone 8. Svart, faktisk …»

Smartphone altså, helt rått. Har du vurdert å gå tilbake til en Nokia med knapper?

«Jeg hadde aldri en sånn. Ble født i 1991 og fikk aldri oppleve ‹knappetelefonene›. Var sent ute fordi foreldrene mine ikke ga meg telefon, så jeg vet egentlig ikke hva det dreier seg om.»

Er du slave, eller har du kontroll?

Føler du at du bruker for mye tid med telefonen?

«Jeg føler at det er OK nå, og at jeg har kontroll. Egentlig er det jo ikke telefonen i seg selv som er problemet, men jeg har litt for mange prosjekter til tider, og forpliktelser som manifesterer seg gjennom telefonen. Men jeg har blitt mer bevisst på det. Jeg har flytta e-post-ikonet bort fra hovedskjermen, for eksempel, bare for å få litt færre ‹pling› inn.»

Hvilke apper bruker du mest?

«Instagram. Og på vinteren bruker jeg Bratt. (En kart-app som viser snøskredterreng og hvor bratte fjellsider er, red. anm.)

Ellers mye e-post, så klart. Og Messenger.

Men Facebook prøver jeg å holde meg unna. Trump sier noe dumt i en tale som man bare må se på, og så er man klistra.»

Hvilken app er mest ubrukelig?

N

I full frihet

I Nikolai Schirmers liv er det action fra morgen til kveld.

Vi slo på tråden til ham for å få vite mer.

TEKST: TORKEL K AROLIUSSEN FOTO: ANKI GRØTHE

ikolai Schirmer lever et drømmeliv. I alle fall ser det sånn ut for hans 27K f­ ølgere på Instagram, samt på V ­ imeo og på diverse nettsider og magasiner der b­ ilder og filmer fra hans kortreiste og langreiste eventyr er å se.

Enmanns-sirkuset Schirmer er både stuntman, fotograf og regissør for egne filmproduksjoner, og tjener til livets opphold gjennom frilufts- og actionsport­

opplevelser som de fleste av oss andre bare kan drømme om å gjøre på fritiden.

Alt det samtidig som han nettopp har fullført studiene og er ferdig utdannet ­jurist. Har han tid til å ta telefonen?

Halla, skjera? Hva gjør du?

«Chiller’n i sola i Oslo, bader og h­ enger med broren min. Kom akkurat fra en foto- og filmshoot på Veslandet, og har ikke bestilt billett hjem til Tromsø enda.»

98

«Tinder er ganske useless ... Eller nei, kanskje ikke. Jeg var på en hyggelig tinder­date i går, faktisk. Vet ikke helt, men jeg kjøpte nettopp et vikingspill som jeg ikke har brukt enda ... Det er nok ganske ubrukelig.»

Har du noen gang «faket» et Instagram-shot? Tatt et fake campingbilde ytterst på Trolltunga eller på toppen av et fjell, for eksempel?

«Nei, tror ikke det, men mer sånn at jeg har fått ting til å se litt bedre ut enn de egentlig er. Bretter ut teppet sånn at det ikke er krøllete, henger våtdrakten pent opp og sånne ting, men det er vel lov?

Jeg har blitt tagget av @youdidnot- sleepthere på et sånt teltbilde en gang. Men det var faktisk ekte. Det er smooth å våkne opp på toppen av et fjell. Har gjort det mye.

Sovne til nordlys og våkne til soloppgang.

Være «top of the world», liksom.» l Instagram @nikolaischirmer

Prinsensgate 10C • 0152 OSLO • w w w.justfashion.no

JOI N OU R M OV E M E N T

infinitummovement.no