Infinitum Magasin #09

GJØR NOE LITE FOR NOE STORT

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

MAGASIN M AG A SIN N R 9 2 019

NORDISK HØYTRYKK

9

772464

RE TURUKE 11 RETURUKE 11

188020

02

PRIS: 79 NOK

TIDSAM 1047-02 TIDSAM 1047-02

I N F I N I T U M M OV E M E N T. N O

Hva skjer i våre nordiske naboland?

Hvem er de største økoheltene, hva er de viktigste ­k limainnovasjonene og miljøtrendene – og hvem burde skjerpe seg?

FAY W I L DH AG E N / Å L E V E M E L L OM S K Y E N E / M A R L ON L A NG E L A N D P I A V E DA H L E N / B UC K E T L I S T: N OR DE N / MO T E : F I R E & IC E S OP P E N S OM S P I S E R P L A S T / L I T T L E M I S S S UN S H I N E

[LEDER]

SM A RT ER E PAN T E AVG I F T For deg og meg betyr sannsynligvis ikke en krone spesielt mye, men for miljøet kan den gjøre en stor forskjell! 1. september økte panten på flasker og bokser fra en til to kroner.

Det er første gang siden 1986 at panten har økt, og vi i Infinitum har jobbet lenge for å få dette igjennom. Så kan man jo lure litt på hvorfor det tar så lang tid – når det tross alt dreier seg om miljøet ... I dag pantes 88 prosent av alle flasker og 84 prosent av alle bokser, hvilket innebærer at over en milliard flasker og bokser gjenvinnes årlig. Nå håper vi at tallene skal øke til over 90 prosent, og for miljøet er det fantastiske nyheter. Om innsamlingsgraden øker med fire ­prosent, reduseres CO₂-utslippene med 3960 tonn for PET-flasker og 2480 tonn for bokser.

Ganske bemerkelsesverdig, ikke sant? Og også en bekreftelse på at all innsats teller. Men det finnes også et annet aspekt ved den økte panten som er veldig gledelig, og som ­forhåpentlig kan tjene som en døråpner til en bredere samfunnsdiskusjon. Om vi skal kunne få et grønt skifte, er det av stor viktighet at vi lykkes med å påvirke politikere og myndigheter – og at vi også får til internasjonale avtaler og løsninger. Med tanke på dette er jeg ekstra stolt av at vi i Norge går i bresjen, og at flere og flere land nå er blitt inspirert av Infinitums pantesystem og har begynt å innføre dem i sine markeder. Og mens vi snakker om omverdenen: I denne ­utgaven av Infinitum har vi sett litt nærmere på hva som skjer rundt i våre nordiske naboland, og vi løfter fram de mest spennende og nyskapende økoheltene og innovatørene.

Vi vet nemlig at når det kommer til miljøet, blir vi aldri utlært.

K J E L L O L AV M A L D U M A d m . d i r. I n f i n i t u m

INFINITUM ANSVARLIG UTGIVER Randi Haavik Varberg REDAKTØRER Elin af Klintberg, Mårten Niléhn PRODUKSJON Klintberg Niléhn Media AB Maria Jartman ART DIRECTOR Jessica Ericsson LAYOUT Hannah Carlsson, Maria Seefried OMSLAGSFOTO Anki Grøthe SKRIBENTER Ida Borg, Pontus Dahlman, Stine Eikefet, Nora Jungeilges Heyerdahl, Ann Johnson, Fredrik Kalstveit, Tia Karlsen, Aleksander Myklebust, Björn Persson, Blanca Sjøstedt FOTOGRAFER Bruno Ehrs, Thomas Ekström, Anki Grøthe, Martin Rustad Johansen, Konsta Punkka, Aleksander Nordahl, Kjell Ruben Strøm ILLUSTRATØR Beata Boucht, Valero Doval, Elin Svensson KORREKTUR Ingunn Nærø TRYKK Elanders KONTAKT Infinitum, Karenslyst allé 9A, 0213 Oslo Telefon: 22121520 E-post: movement@infinitum.no Web: Infinitummovement.no

CREATIVE DIRECTOR

Dette magasinet er framstilt av Infinitum, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

18

[INNHOLD] JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

84 28

0 6 S M A RT

Mennesker, fenomener og innovasjoner som gjør ver­ den litt bedre – og grønnere.

16 BIG AIR

På et år rekker du å trekke pusten cirka seks millioner ganger.

18 UNDER ­O V E R F L AT E N 62

Vi har spurt fem nordiske eventyrproffer om deres favorittreisemål.

78 S L I K B O R V I I FR AMTIDEN

Ny teknologi hjelper oss å leve mer bærekraftig.

80 ALLE SK AL MED

Norges kuleste marin­biolog Pia Ve Dahlen er lei av penge­jag og kunnskaps­ løshet.

På Infinitums sorterings­ anlegg gis både flasker og folk en ny sjanse.

24 NORDISK ­L A N D S K A M P

Marlon Langeland har dratt ut i verden for å møte jevn­ aldrende flyktninger.

Hvem er egentlig den flin­ keste miljøeleven i klassen?

2 8 A P O K A LY P S E N PÅ E T I S F L A K

Om 20 år er Arktis borte.

30 LIT TLE MISS SUNSHINE

48

72 B U C K E T L I S T : NORDEN

Sofie Allert mener at red­ ningen finnes i sollyset.

32 F I R E & I C E

I det vidstrakte, dramatiske landskapet finner vi inspira­ sjon til vinterens mote.

46 UP IN THE AIR!

Kunstneren og arkitekten Tomás Saraceno tenker at framtiden finnes i skyene.

84 MOT VEGGEN

8 6 M I T T I N S TA G R A M

Eventyreren Konsta Punkka har 1,2 millioner følgere.

90 INFINITUM T H I N K- I N

Vi slo av en prat med noen av talerne på konferansen.

9 5 VÅ R E ­A M B A S S A D Ø R E R

Hvilke nordiske miljø­ forbilder inspireres de av?

98 I TELEFONEN MED

Signe Hansen dytter ­motebransjen i en grønnere retning.

4 8 G RØ N N E NABOER

Spesial: Hva skjer i våre nordiske naboland?

32

6 0 N AT U R E N S UNDERE

Soppen som spiser plast.

62 FAY !

Fay Wildhagen synes at vi skal tenke mer som ­revolusjonære.

68 GENER A SJON G R E TA

Klimaendringene er den u­ tfordringen i samfunnet som unge bryr seg mest om.

the mark of responsible forestry ® 1996 Forest Stewardship Council A. C

3

86

[MEDARBEIDERE] ALEKSANDER NORDAHL F OT O J O U R N A L I S T

Aleksander Nordahl jobber til vanlig som f­ otojournalist i Dagens Næringsliv, og ­bildene av Pia er fra dykker­ turer de tar sammen når han jobber med privat-­prosjektet sitt På ett pust, der Pia er en av bidragsyterne. ­Gjennom instagramkontoen @free­ divingnorway viser han fram disse lånte øyeblikkene fra det våte element for å gi landkrabbene blant oss et inntrykk av hvor fantastisk ­livet under bølgene er.

Nora Jungeilges Heyerdahl

Det beste du har gjort for miljøet?

Stine Eikefet

«Foruten å sette et minst mulig fotavtrykk etter meg i hverdagen, har jeg vel all­ tid brukt kameraet for å for­ telle hva vi gjør mot k­ loden vår, l­ ivet her og hvorfor den burde beskyttes. Jeg bruker nå undervannsbildene mine aktivt for å vise og fortelle om hvor vakkert og sårbart havet er – og ikke minst hvorfor vi bør ta vare på det.»

Aleksander Nordahl

NOR A JUNGEILGES HE YERDAHL J O U R N A L I ST

Nora Jungeilges Heyer­ dahl er 19 еr gammel og ­sentralstyremedlem i Grønn Ungdom. I tillegg jobber hun på en barne­ skole, der hun prøver å jage barna opp i trærne. Før var hun ungdomsreporteren til Forskning.no. For Nora er det viktigste å vise folk at personlig og politisk a­ nsvar går hånd i hånd. Drømmen er å bli Norges første kvinne som tar hyperloop, og å gifte seg med Xiuhtezcatl Martinez.

Det beste hun har gjort for miljøet:

«Bruker all fritiden min på få til politisk endring, og har kuttet ut kjøtt.»

STINE EIKEFE T J O U R N A L I ST

M A R I A J A RT M A N C R E AT I V E D I R E C T O R

Stine Eikefet brenner for ­bevaring av lyngheier og kystlandskap og for å få folk til å bli kjent med n­ aturen igjen. Hun jobber med ­musikk, kommunikasjon og som skribent, og har blant annet jobbet for Nor­ dic Playlist og Sofar Sounds London, og med festivaler i inn- og utland. Bohemdrøm­ men er å bo ved åpent hav, ha et recording-studio i stua og ellers drive med yoga og surfing. Alle er velkomne!

Maria er reklamebyrå­ gründer, markedsførrings­ strateg og kreativ leder for ­Infinitum Movement. Hun ­vokste opp i Stockholm, men er nå bosatt i den ­norske fjellheimen med ­familien.

Det beste hun har gjort for miljøet: «Å bruke opp

det jeg har før jeg kjøper nytt! Og så plukker jeg all­ tid søppel når jeg går tur.

Men jeg har ikke lommer på ­treningstøyet, så sokkene mine pleier å være fulle av små plastbiter når jeg ­kommer hjem.»

Det beste du har gjort for miljøet:

«Jeg prøver å ta tog i ­stedet for fly når jeg reiser i ­jobben. Det tar lenger tid, men da kan jeg roe ned og både få slappet av og j­ obbet litt underveis. Jeg reiser ofte ‹hjem› til Stockholm, men har også tatt toget til og fra Nord-Norge. I tillegg ­spiser jeg mindre kjøtt, og ­forsøker å tenke meg om to ­ganger før jeg handler noe.

Da velger jeg helst kvalitet og ting som varer lenge.»

4

Maria Jartman

THE FUTURE IS RECYCLABLE When designing a product we consider how it can be reused. A part of this is to separate natural and synthetic materials, all the way down to the sewing thread.

We call it MONO MADE *The Radius Hood is 100% recycled and recyclable.

www.greaterthana.no

SMART

LE S MER PÅ ­I NFINITUMMOVEMENT.NO

MENNESKENE OG TINGENE SOM GJØR EN FORSKJELL

Med ansikt mot verden

En skulpturpark for de store spørsmålene.

Skulpturparken Pilane på øya Tjörn utenfor Gøteborg fylles hvert år av nye, mastodontiske kunstverk. Spredt ­utover ­s­vabergene og de små, grønne flekkene der saueflokkene beiter, har man for ­eksempel kunnet møte en enorm, horn­ formet trakt som fanger opp lyden fra Västerhavets bølger og hvinende vind, ­eller en brusten, teknisk drøm i form av en krasjet rakett. Og så Anna, da, skulpturen av den spanske kunstneren Jaume Plensa som forestiller en ung kvinnes ansikt, som skinner i hvitt og er 14 meter høy.

Annas hode, som er tilvirket av glass­ fiber og marmorpulver, har allerede blitt et landemerke for Skagerraks sjø­

farere og er parkens store snakkis. Men hva tenker hun på mens hun myser mot sommersola, høstregnet og de gråhvite vinterstormene? Pilane er en plass der menneskelig aktivitet har pågått i tuse­ ner av år; fra steinalderen og framover, og kanskje tenker Anna på nettopp dette: Kan vi, med tanke på hvordan vi mis­ handler miljøet, virkelig regne med å fortsatt kunne slentre omkring på jorda?

Men samtidig ser hun så rolig, ja, nesten meditativ ut, som om også hun har fått med seg den nye, miljøbevisste genera­ sjonens byks og sterke, grønne engasje­ ment ... Kanskje aner vi til og med et lite smil?

7

[SMART]

Golnaz Adham Khazei.

[ MOTE ]

Hun bryter mønsteret Etter 13 år i Paris satser Golnaz Adham Khazei på politisk korrekt norsk mote.

Da Golnaz Adham Khazei flyttet fra Oslo til Paris for å studere mote, var det ikke så fashionable å være politisk eller miljømessig bevisst.

«Det har begynt å endre seg nå. ­Heldigvis,» sier hun.

Når Khazei tar telefonen, er det like før åpningen av en pop-up-butikk for hennes nye klesmerke A Leading Idea i Marais-distriktet i Paris. Hun har j­ obbet for flere parisiske motehus i årenes løp: Givenchy, Aalto og Maison Pere, for ­eksempel. Med A Leading Idea ville hun

gjøre alt det hun ikke fikk gjort for andre designere, forteller hun.

«Personlig synes jeg ikke vi t­ renger flere merker, eller å kjøpe mer klær.

Så hvis jeg først skulle lage et merke, så skulle det gjøre noe bra for samfunnet.»

Familien til Khazei flyktet fra Iran da hun bare var tre år, etter at prestestyret kom til makten. Moren var både politisk engasjert og moteinteressert, noe som hadde vært mulig under det liberale regi­ met. Da hun kort tid etter revolusjonen holdt på å bli kastet i fengsel med Khazei 8

i magen, bestemte hun seg for å dra.

De bodde noen år i Kirkenær, en knøtt­ liten bygd i Hedmark, før de flyttet til Oslo.

«Det er kanskje en klisjé for en kles­ designer å være inspirert av moren sin.

Men jeg er jo det,» sier Khazei.

Den andre kolleksjonen som kom i september (den første kom i mai), var ­inspirert av den moteinteresserte morens klesstil på 80- og 90-tallet, der hun stakk seg ut i Kirkenær med fine kjoler, flate boots og kule gensere og jakker.

Håpet er at A Leading Idea skal b­ idra til å bryte ned fordommer. Blant annet skal modellene som bærer klærne ­bestå av et så mangfoldig og representativt ­utvalg mennesker som mulig.

«Da jeg lagde den forrige look­ booken, sjekket jeg statistikk og sånt.

Hvor mange i Norge kommer fra Sør-­ Sudan, for eksempel,» sier Khazei og ler.

«Som norsk-iraner følte jeg meg aldri så inkludert i moteverdenen.

Det hadde vært fint å se noen som liknet på meg i­ stdenfor.»

Logoen ALI, en forkortelse av A Leading Idea, har en fremtredende plass på en del av klærne.

«Utenlandske navn blir jo ikke alltid forbundet med noe positivt. Så det er fint å kunne bruke det i en sånn kontekst.»

Tekstilene, den kanskje største kilden til utslipp fra motebransjen, finner hun på lagre i nærheten av fabrikken i India, de er rester fra andre designere.

«Folk kan bli litt for forfjamset av at vi ikke har økologisk bomull. Men det er faktisk mye mer miljøvennlig å kjøpe uøkologisk restebomull enn å skulle ­produsere helt nye, økologiske tekstiler fra bunnen av.»

[SMART]

[ TENDENS ]

Padle for miljøet I København og Århus har man funnet en måte å rydde hav­ nene for plast og annet skrot: kajakker. I bytte mot en ­gratis tur med en av ­Miljøkajakkens farkoster, forplikter man seg til å plukke så mye søppel som mulig og til å dokumen­ tere ­ferden på sosiale medier.

Den utdelte søppelbøtten fylles raskt, sies det, og med to timer til rådighet får man tid til å se på mange andre ting enn søp­ pel. Miljøkajakken er hva man kan kalle håndfast økoturisme: Siden 2017 har foreningen sam­ let opp mer enn ti tonn avfall.

[ EMOSJONELT ]

Send kjærlighetshilsener til trær

Bystyret i Melbourne i Australia fant på noe lurt: De merket byens trær med e-postadresser. Planen var at innbyggerne skulle sende e-poster til trærne for å rapportere inn problemer som sykdom og farlige grener.

Det ville spare myndighetene for arbeid, trodde man. Det gikk ikke helt etter planen. Byfolket begynte nemlig å sende kjærlighetsbrev og dikt til trærne. «Kjære 1037148», begynte en e-post til en alm. «Du fortjener å bli kjent som mer enn et tall. Jeg elsker deg for evig.»

[ INNOVASJON ]

Det enkle er ofte det beste Vil du redde planeten, spare masse penger OG se vakker ut? Løsningen kan finnes i kjøkkenskapet ditt. Maizena, den store, gule pappesken med maisstivelse som man kan tykne sauser med, men som man aldri ­bruker, fungerer nemlig ypperlig som tørr­ sjampo. I tillegg til å være latterlig billig, spares naturen for spraygass og andre miljø­ skadelige stoffer som vanligvis følger med konvensjonell tørrsjampo. Til tross for at Mai­ zena består av kun maisstivelse, blender den godt inn i håret og fjerner fett på forbilledlig vis. Fyll på en tom saltbøsse, eventuelt oppi en liten beholder med lokk, og dryss i vei.

9

[SMART] [ MILJØ ]

Skotsk natur på resept

FOTO A N K I G R ØT H E

I Skottland har leger begynt å bytte ut ­ «1 om morgenen, 1 om kvelden» med ­oppfordringer som «se etter sopp» eller «sett pris på en sky». Det hele begynte med et prosjekt på Shetlandsøyene i oktober, et samarbeid mellom helsemyndighetene og en ornitologisk forening. Målet er å ­redusere risiko for hjertesykdom og slag, og å gi folks mentale helse et dytt i riktig retning.

Blant rådene for vintermånedene er «gå ut, ­uansett vær, og føl gleden av vind og regn i ansiktet», «tegn en snøklokke» og «følg en dønning med øynene».

FOTO A N K I G R ØT H E

Sigrún Halla ­Unnarsdóttir i ullkåpa December.

[ MOTE ]

Naturlig skjønnhet

På jakt etter en ullkåpe som ikke stammer fra innflydd ull fra New Zealand, og som dessuten er moteriktig minimalistisk, tidløs og fin? I 2017 etablerte islandske ­Sigrún Halla Unnarsdóttir sitt ekstremt lokale og håndverksfokuserte ­klesmerke AD. Ullkåpa December inngår i kolleksjonen, og er laget av lokal ull, et ­materiale som «er omtrent så naturlig som det går an å være», ifølge Unnarsdóttir. U ­ llen i AD-plaggene kommer fra får som har beitet hele sommeren i det islandske ­høylandet, og som blir vasket og tilvirket ved bruk av geotermisk oppvarmet vann.

I tillegg til å sy plaggene selv i Reykjavik, jobber Sigrún som yogalærer. Hun ­virker å ha en avslappet innstilling til arbeidet og livet for øvrig: Ønsker noen å se mer av klærne hennes og hvordan de blir laget, er de for eksempel hjertelig ­velkomne til å besøke henne for en kopp kaffe og en omvisning på fabrikken «der magien oppstår». adclothes.is

10

«Jeg spør deg: Tror du at huset ditt ­kommer til å brenne? ­Svaret er nei. Men tegner du brannforsikring?

Ja, selvfølgelig. Sånn er det også med klima­politikk.

Er det en risiko for at ­mennesket påvirker ­klimaet, er den risikoen så fatal at vi er nødt til å gjøre hva vi kan.»

Kåre Willoch, tidligere statsminister, 14. august 2018

[ TENDENS ]

Gratis øl for å sykle Savner du større belønning for å gå, sykle eller reise kollektivt? Da bør du vurdere flytting til Bologna.

Ikke bare får innbyggerne der de ­vanlige fordelene ved å reise grønt: bedre helse, renere luft, mindre kø og en friskere klode. De kan også få IS OG ØL. For å få flere til å reise på miljøvennlig vis, har myndig­ hetene i byen startet en app som gir ­inn­byggerne poeng for antall kollektivreiser, sykkel- og gåturer.

Poengene kan brukes til å få nevnte gratis is og øl, kinobilletter og ­annet. Noe for norske forhold?

[SMART]

[ KUNST ]

Skjønnhet av kaos

Den japanske kunstneren Sakaya Ganz vokste opp med Shinto-religionens tro på at alt i naturen, også ikke-­ levende ting, har en sjel. Når hun så objekter som var blitt kastet av andre mennesker, enten på gaten eller på loppe­markeder, kjente hun sympati med dem. Nå lager hun skulpturer av tingene ingen vil ha. Primært av hus­ holdningsobjekter av plast som hun former til vakre dyr i ­bevegelse: Plastbestikk, sko og solbriller blir arrangert så de ­likner penselstrøk. En av de viktigste oppgavene i vår tid er å bringe mer av naturen tilbake i menneskers liv, og spesielt i urbane områder, skriver Ganz på nettsiden sin. ­Tanken er å skape noe harmonisk og vakkert, selv av situ­ asjoner som virker kaotiske, og av et materiale som vi opp­ fatter som stygt og verdiløst. Hvis vi ser på disse objektene som vakre, vil vi sette pris på dem, skriver Ganz. Og når vi setter pris på ressursene våre, vil vi også kaste mindre.

[ MILJØ ]

Sprett korken! [ INNOVASJON ]

Forbyr solkrem

Palau ble nylig det første landet i verden som forbyr kor­ allfiendtlig solkrem. Forbudet gjelder solkrem eller annen hudpleie som inneholder minst 1 av 10 kjemikalier som knyttes til korallbleking, og som er skadelige selv i svært små mengder. Fra 2020 vil salg eller import av slike produk­ ter straffes med en bot på 1000 dollar, og turister som blir oppdaget med dem, vil få dem konfiskert. En motivasjon skal være å unngå skjebnen til Thailand og Filippinene, der korallrev har dødd rundt strender med stor aktivitet. Ifølge ekspertene har omtrent halvparten av alle solkremmerker stoffene på ingredienslisten: Oxybenzone, octinoxate og octocrylene skal være blant de svartelistede stoffene.

Alle kjenner til vinkorker og korktavler av – nettopp – kork.

Men hva med vesker, yogamatter og lommebøker? Da Corkini-­ gründer Ragnhild Øvrebø Strandbakken var på ferie i kork­ landet Portugal på 80-tallet, fikk hun øynene opp for hvor mye som kan lages av materialet. Nå selger hun et stort utvalg ­produkter på corkini.no. For dem som vil erstatte skinnmate­ rialer (de er som regel ikke bra for verken dyr eller miljø) med noe bedre, er kork et ypperlig alternativ. At barken til ­korkeiken høstes, er en forsikring mot skoghogging, og sikrer opptak av CO2 – opptaket femdobles når barken er fjernet og skal vokse ut igjen, ifølge WWF. Trærne gir også ly til truede arter som den iberiske gaupa og den haleløse berberapen. I tillegg hindrer de ørkenspredning og erosjon, utvinningen sikrer arbeidsplasser og materialet er – nevnte vi at kork var bra? – allergifritt, vedlike­ holdsfritt og antibakterielt.

11

[SMART]

[ MILJØ ]

Under stjernene Solobservatoriet på Harestua i Oppland, det største nord for Alpene, får i 2020 selskap av et nytt besøkssenter og planetarium signert arkitektkontoret Snøhetta. ­Bygget skal gi besøkende en visuell og taktil reise inn i astro­ nomiens verden, og formidle hvordan ­Solobservatoriet overvåker og observerer fenomener som klimagasser, jordskjelv og meteoraktivitet. Planetariet vil få en gull­ forgylt kuppel, omkranset av en ring av grønt tak som publikum kan gå på, med en 100-seters sal, besøks­ senter, restaurant og kafé innendørs. Rundt bygget skal det bygges syv hytter som er åpne for overnatting, i en formasjon inspirert av planetenes bane rundt sola.

12

[ BOK ]

FOTO A N K I G R ØT H E

Vinterens viktigste!

[ ENERGI ]

Het løsning

Island fant miljøløsningen under bakken.

Nå jobbes det for at resten av verden også skal oppdage geotermisk energi.

«Røyken lå tjukk over Reykjavik,» sier Halla Hrund Logadóttir.

Islendingen er meddirektør og ­forsker ved Arctic Initiative ved Harvard ­Kennedy School, og forteller om tiden da islendingene importerte olje og kull for å få strøm og holde varmen.

Det snudde på 70-tallet, da man ­begynte å satse på geotermisk energi.

Ved å hente varme fra de glovarme ­bergene under bakken, kunne man både lage strøm og varme opp husene. Luften klarnet i Reykjavik. I dag har Island den høyeste andelen fornybar energi i verden.

«Island var et fattig land som snudde energisystemet sitt rundt på nokså kort tid. Det kan definitivt overføres til andre steder i verden,» sier Logadóttir.

Island har spredt det glade, geo­ termiske budskap i flere tiår, hoved­ sakelig ved å tilby utdanning for inter­ esserte fra a­ ndre land. Det er et enormt potensial der ute, ifølge Logadóttir.

«Spesielt på steder der man ikke

har høye nok temperaturer i b­ akken til å lage strøm, men nok å bruke til opp­varming,» sier hun, og bruker ­Øst-Europa som eksempel.

Hun har blant annet jobbet mye med hvordan policy-endringer kan gjøre det enklere for andre land å tilrettelegge for geotermisk energi.

«Mye av grunnen til at det fungerte på Island, var at myndighetene tilbød å dekke deler av investeringen i geotermiske ­prosjekter. Var prosjektet vellykket, måtte man betale tilbake investeringen ­gradvis.

Dersom prosjektet ikke var vellykket, ­dekket myndighetene deler av tapet.»

Geotermisk energi har kanskje kom­ met litt i skyggen av vind- og solenergi de siste årene. Logadóttir tror noe av grun­ nen, ved siden av manglende fagkunnskap, ligger i at det er noen hakk dyrere å inves­ tere i geotermisk energi enn i vind og sol.

«Men på den positive siden: Du er ikke avhengig av været for å få energi. Har du først funnet en god kilde, leverer den konstant.»

13

Mary Robinson, som har vært FNs sendebud i ­klimaspørsmål, har skrevet boka Climate Justice – Hope, Resilience and the Fight for a Sustainable Future. Dette er antakelig årets lengste boktittel, men ikke la det skremme deg!

I boka løfter hun fram en rekke framgangsrike eksempler, ofte ledet av kvinner, som viser at det går an å gjøre en forskjell – og at motstanden ikke sjelden starter med individuelle tiltak.

Som Consance Okollet fra Uganda, som lærer naboene sine hvordan de skal plante for å unngå jorderosjon. Eller Natalie Isaacs i Australia, som har etablert en online-tjeneste for hvordan man kan måle klimaavtrykkene sine.

«Vi må ha empati for dem som lider i dag. Det er i deres situasjon vi selv om ikke lenge kommer til å befinne oss om vi ikke endre kurs veldig snart,» sier Mary Robinson.

Bytter du ut storfe­ kjøtt med ­svinekjøtt i en rett, reduse­ rer du klimagass­ utslippet med hele 80 prosent.

Du legger også bare beslag på ­25 ­prosent av land­ områdene som storfekjøttet ville gjort, og kutter vannforbruket med 60 prosent.

Nøff said!

Kilde: Framtiden i våre hender.

[SMART]

[ MILJØ ]

Hoodie som varer i 100 år Det London-baserte selskapet Vollebak har kommet opp med en original motsats til bruk-og-kast-samfunnet: En hettejakke som skal vare i 100 år. Jakken er laget av aramidfiber, et syntetisk fiberprodukt som blant annet brukes i skuddsikre vester og romdrakter. På selskapets nettsider ligger en film som vises jakken som slepes over stokk og stein etter en motorsykkel, men som fortsatt er like hel etterpå. Hva miljøavtrykket til produksjonsproses­ sen er (én hettejakke tar 28 uker å lage, blant annet ved hjelp av ekstremt høy varme), vites ikke, men om hette­ jakken blir brukt i noen tiår, kan det kanskje kompensere.

Selskapet selger også annet snacks for teknonerder: En solcelledrevet jakke som lyser i mørket, blant annet.

[ MILJØ ]

Ålegress til unnsetning [ TEKNIKK ]

Himmelsk mat Sulten? På Island blir middagen levert med droner. Bedriften Aha, som er de ­første i ­verden til å tilby denne tjenesten, har fått ­tillatelse til å fly 13 fastsatte ruter, med ­mulighet til å avvike hver og en av dem med 700 meter. Dette gjør det mulig å dekke største­delen av Reykjavik. Den store fordelen, ut ifra et miljøsynspunkt, er så klart redusert biltransport. Det eneste forbeholdet er at det trengs godkjenning fra naboene.

I deler av Skåne blir strendene stadig smalere. Havet ­spiser seg innover mot bebyggelsen, kysten slukes av bølgene. Nå skal ­forskere ved universitetet i Lund se om ålegress og 45 ­ferske EU-millioner kan stoppe utviklingen. Ålegresset, en tilsyne­ latende litt usexy plante, kan nemlig by på så mangt: Den ­binder fast sediment med røttene sine og fungerer som bølge­ bryter, og kan dermed potensielt hindre erosjon. I tillegg ­huser den flere titalls fiskearter, makroalger og andre marine livs­ former, binder CO2 og klarner vannet. Ålegress er faktisk så truet på ­verdensbasis at 100 internasjonale forskere nylig gikk ut med et o ­ pprop om å ­beskytte planten – hvis ikke kan hundretalls ­millioner ­menneskers livsgrunnlag være i fare.

14

[SMART]

Sunne alternativer til dine cravings Sugen på: pasta & brød Mangel på: krom Alternativ: egg & avokado Løsning: ovnsbakte egg i avokado

Sugen på: ristet brød Mangel på: nitrogen Alternativ: belgvekster og korn Løsning: quinoa tabbouleh

Sugen på: sukker Mangel på: tryptofan, ­ svovel, fosfor Alternativ: spirulina & søtpoteter Løsning: spirulina& blåbærsmoothie

Sugen på: rødt kjøtt Mangel på: sink Alternativ: tørket frukt Løsning: hjemmelaget granola

Sugen på: alkohol Mangel på: vitamin b2 Alternativ: yoghurt Løsning: yoghurt-, mango & spinatsmoothie

Sugen på: chips Mangel på: klorid Alternativ: ferske oliven Løsning: pimientos asados

Sugen på: sjokolade Mangel på: magnesium Alternativ: rå kakaobønner & fullkorn Løsning: paleobrownies

Sugen på: brus Mangel på: kalsium Alternativ: mandelmelk Løsning: banan- & mandel­ melksmoothie

Sugen på: indisk take-away Mangel på: svovel Alternativ: agurk & selleri Løsning: fersk tsatsiki

Sugen på: koffein Mangel på: jern, salt Alternativ: hvitløk & tomat Løsning: tomatjuice

Sugen på: popcorn Mulig årsak: ubalanserte stresshormoner Alternativ: spinat & magert kjøtt Løsning: spinatsalat med skalldyr

Sugen på: fastfood Mangel på: omega-3 Alternativ: fisk & skalldyr Løsning: skalldyrspaella

15

Sugen på: ost Mangel på: kalsium/ fettsyrer Alternativ: grønnkål & linfrø Løsning: aubergine med sprøstekt grønnkål

[LUFTA]

BIG AIR

l

På et år rekker du å trekke pusten cirka seks millioner ganger.

La hvert og ett av dine åndedrag telle!

TEKST: ANN JOHNSON

ufta tilhører alle – og er en forutsetning for alt liv.

Den ferdes uhindret over landegrensene, og har i­ ngen kjennskap til verken toll­ regler eller politiske utspill. Dette burde det være enkelt å være enig om.

Allikevel lykkes vi ikke med det.

Da FN i 2015 satte opp 17 prio­ riterte bærekraftsmål, ble lufta, av

uforståe­lige årsaker, holdt utenfor – og dette til tross for at vi vet at foru­ renset luft er den største individuelle ­helsefaren av alle. Årlig dør nesten 4 ­millioner m ­ ennesker over hele verden av s­ ykdommer som følge av dårlig luft.

Om du ønsker at dine åndedrag skal telle, så skriv noen linjer til FN og krev en forandring: sustainabledevelop­ ment.un.org/contact. l

17

[HAVKVINNEN]

U N DE R OV E R F L ATE N

18

[VINJETT Undervinjett]

Norges kuleste marinbiolog

Pia Ve Dahlen er lei av pengejag og kunnskapsløshet.

Her snakker hun i stedet om korallrev, oljeboring og håpløse politikere – og om hvorfor hun trives bedre i havet enn blant mennesker.

TEKST: NOR A JUNGEILGES HEYERDAHL FOTO: ALEKSANDER NORDAHL

[HAVKVINNEN] FAKTA

PIA V E DAHLEN

Marinbiolog, Infinitum-ambassadør og faglig leder i Passion for Ocean.

FORBILDE: Jonas Salk, Lise Meitner, Grace Hopper og Fritjof Nansen.

Og Attenborough, selvfølgelig.

DET BESTE JEG GJØR FOR MILJØET:

Jeg har ikke noen voldsomt store planer om å få barn. Ellers prøver jeg å spise litt mindre rødt kjøtt, dyrke mer mat selv, forbruke mindre og gjenbruke mer.

Og så hater jeg å dusje, hehe. Og for­ søker å holde meg saklig og konstruktiv i dialog med store «miljøsyndere».

MIN STØRSTE MILJØSYND: Altfor mye.

Kjører bensinbil, og jeg kjører MYE i løpet av året. Flyr masse hit og dit for å holde foredrag om bærekraft... skikkelig ironisk. Og så spiser jeg helt sykt mye. For mye.

«Aller best har jeg det når jeg får ligge og surre nede i tareskogen og kikke på ting som går sakte.

Som rur, og nakensnegler.»

FOTO K J E L L RU B E N ST R Ø M

D

ette er en børstemark.

Er den ikke fin? Børstemarken er s­ øskenbarnet til meitemarken, og gjør samme nytten i havet som meitemarken gjør på land. Navnet har den fått fordi det er en meitemark med ­børster på sidene.»

Det siste året har Pia Ve Dahlen, Infinitum-ambassadør og faglig leder i Passion for Ocean, tilsynelatende vært overalt.

I NRK-programmet Planet plast, som ­ekspertkommentator på diverse TV-innslag, som foredragsholder i Operaen og på Infinitum Think-in-konferansen, blant ­annet. Hun har snakket på engasjerende vis om livet i havet, men innimellom også – det er kanskje uunngåelig i disse tider – plast.

Vi møtes på Østbanehallen i Oslo en kald novemberkveld. På forhånd har hun advart om at hun er litt blåst i hodet og kommer rett fra visning. Skal vi bare spise litt burger, kanskje? Pia blir boblende glad når jeg sier at vi dropper plastsnakket.

Jeg spør heller om noe jeg har lurt på siden jeg så min første video av henne.

Hva er egentlig greia med børstemark?

Hvorfor er de så kule?

Pia leter etter bilder av forskjellige

mark på Google, og viser fram børstemarkene hun liker best.

«Det som er litt leit for børstemark og andre havdyr, er at de ikke tåler nikotin.

Nå vet jeg at vi ikke skulle snakke om plast, men sneip er liksom i særklasse, for det er overalt. Én liten sneip kan tilsynelatende ta livet av alt som rører seg i en tolitersbøtte.»

Pia vil snakke om livet i havet, men ­livet i havet har det sånn middels for ­tiden. Så da blir det til at hun snakker litt om det kjipe også.

Hvis man har dårlig tid, bør man ikke spørre Pia Ve Dahlen om hvorfor noen dyr lyser i mørket. Ellers er det en forbannet god idé. Hvorfor lyser noen dyr for å slippe å bli spist? Pia smiler bredt og forklarer tålmodig. Glass, pepperbøsse og colaflaske får spille rollene som ulike fisker og maneter i havet.

«Tenke seg til at vi har selvlysende hai i Norge. De svømmer rundt der ute sammen med selvlysende maneter.

Og under brygga di finner du verdens lengste dyr; kjempeslimormen. Den kan

bli 60 meter lang, ser ut som sjokoladesaus og skiller ut nervegift når den blir ­irritert.»

Man merker at Pia girer om når hun begynner å snakke om livet under overflaten. Det er ikke så rart, for det er der hun liker seg best.

«Jeg liker egentlig ikke folk. Aller best har jeg det når jeg får ligge og surre nedi tareskogen og kikke på ting som går sakte. Som rur, og nakensnegler.»

Likevel har det ikke vært selvsagt at det var biolog hun skulle bli.

«Jeg har aldri hatt noen plan, eller peiling på hva jeg driver med. Da jeg var fem år gammel, skulle jeg bli dinosaur, og jeg begynte på idrettslinja for å bli jagerfly­ pilot. Men selv om den siste til å skjønne at jeg skulle bli biolog, var meg, så har tilsynelatende alle rundt meg visst det lenge.»

Over bordet viser hun hvordan hun som barn lå med hodet nedi vannet for å se på reker hun egentlig ikke kunne se.

«Jeg hadde jo ikke dykkermaske e­ ller noe sånt, så jeg bare lå med huet nedi vannet og stirret.»

SOM BARN VAR det fantasy og science fiction som fascinerte Pia. Hun ble dratt mot alt som er rart og annerledes.

«Det har nok spilt inn på fascinasjonen for havet. For havet er jævlig rart.»

Fascinasjonen for havet førte henne til Bergen for å bli biolog, via et halvår på ­Hawaii for å lære om tropiske systemer, og til slutt inn i frilanslivet for å skape engasjement rundt havet. De siste årene har hun bygget opp foreningen og festivalen Passion for Ocean, for å lære folk å elske havet.

«Vi driver med forskningsformidling, og har som mål å bli best på det. Utover vår egen festival, prøver vi å ikke tråkke for mye i andres bed. Vi fyller heller andre ­arrangement med innhold, enn å skulle arrangere et selv, om du skjønner.»

For hvordan kan noen egentlig ta vare på noe de ikke er glad i, eller ikke vet så mye om?

«Når Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass, tidli-

«Jeg har aldri hatt noen plan, eller peiling på hva jeg driver med. Da jeg var fem år ­gammel, skulle jeg bli dinosaur ...»

21

«I Norge har vi over 6000 kjente forekomster av koraller. Halvparten av dem er allerede ødelagt, hovedsakelig som følge av uvettig fiske.»

Hva tror du er grunnen til at folk ­overhodet vurderer å bore etter olje i et så rikt område?

«Penger og kunnskapsløshet. Men jeg skjønner jo, med litt godvilje, hvor det kommer fra. Det er ganske forstyrrende at vi i Norge ikke snakker mer om hav, med tanke på hvor mye av det vi har.

Vi har verdens nest lengste kystlinje, verdens største kaldtvannskorallrev, verdens største torskebestand, og rår over seks ganger så mye hav som land. Men på tross av at over 80 prosent av N ­ orges ­befolkning bor mindre enn en mil fra havet og at rundt 70 prosent av inntektene våre kommer derfra, så er det altså null marinbiologi i skolen i dag.»

Det må en oppvåkning til, tror Pia. «Nå kom jo FNs rapport ut, og den sa at vi må kutte noe sånt som 50 prosent av utslippene våre i løpet av de neste 12 åra.

Vi har fått den oppjustert for Norge til 75 prosent, rett og slett fordi vi er verdensmestre på utslipp og konsum også. Regje­ ringen legger opp til 13 prosent. Det er ganske patetisk. Heldigvis fikk vi endelig kjenne på hvordan det kan bli når klimaet til slutt går ut i fullt anarki, nå i sommer.»

Har du aldri vurdert å bli politiker selv?

«Jo, to kompiser og jeg delte faktisk en

«Men hvis Frp eller Høyre kommer og spør meg om å være politisk rådgiver, så skal jeg faen meg si ja. De trenger en makeover.»

treliter en kveld og skrev partiprogrammet til Opplysningspartiet; et politisk parti der man faktisk må ha kunnskap om feltet man skal være statsråd for. Hadde jeg hatt mer overskudd, så kanskje.»

For i det siste har Pia blitt tvunget til å bli kjent med egne grenser.

«Jeg tror jeg kræsja litt i vår. Sist jeg var hos legen begynte hun å mumle noe om ME-symptomer, men det gidder jeg ikke. Jeg får heller bare rydde litt opp i huet og håpe på det beste.»

PIA HAR VÆRT ujevnt og trutt hos l­ egen i omtrent et år, tatt mange tester og prøvd å finne ut hvorfor hun, som framstår så full av energi, kjenner seg tom og energi­løs.

«Det var helt krise i vår. Jeg satt ute i havgapet på Træna, midt ute i tare­ skogen, og så på nakensneglene som krøp forbi. Midt ute i det jeg elsker aller mest, og følte ingenting.»

Etter apatien på Træna tok Pia en pause for å passe på seg selv. Hun er fortsatt sykmeldt, men ting blir bedre. Noe som virkelig har hjulpet, er andre vellykkede damer som Birgit Liodden og Kriss Rokkan, som har vært åpne om symptomer på utbrenthet i sosiale medier, ­forteller hun.

«Det har vært godt å si det høyt og få tilbakemeldinger fra folk om at ‹shit, der

23

FOTO K J E L L RU B E N ST R Ø M

gere AP-statsråd) mener at fiskebestanden ikke vil lide under en oljeutblåsning fordi den bare tar livet av fiskeyngelen, da spør jeg meg ikke bare hvordan vedkommende har blitt politiker, men hvordan han kom seg gjennom barneskolen. Det virker som om mange av disse politikerne tror skreien på magisk vis manifesterer seg ut av et sort hull oppe i Barentshavet.»

Noe av det som det haster mest med at folk blir mer glad i, er korallene.

Det florerer med overskrifter av typen «Alle korallrevene dør» eller «Nei vent, noen korallrev lever». Hva er egentlig korallstatus for 2018?

«I Norge har vi over 6000 kjente forekomster av koraller. Halvparten av dem er allerede ødelagt, hovedsakelig som følge av uvettig fiske. Men Røstrevet, det fi­ nnes fortsatt. Det ligger utenfor Lofoten, og er verdens største kaldtvanns­korallrev. Vi har altså verdens største kaldtvannskorall­rev i Norge og ikke en kjeft snakker om det, ­annet enn når noen vil åpne for oljeboring i området.»

har jeg vært›. Når man først begynner å prate om disse tingene, får man tips og triks om hvordan folk har kommet seg ut av det.»

Så ja, Pia har tenkt på å bli politiker, men har funnet ut at hun ikke orker. Da hadde hun antakeligvis drept noen, sier hun.

«Men hvis Frp eller Høyre kommer og spør meg om å være politisk rådgiver, så skal jeg faen meg si ja. De trenger en makeover.»

Det som frustrerer henne aller mest, er «jattet om hvor flinke vi er til alt mulig».

«Norge slår seg på brystet med å være mester på kystforvaltning. Det er som å skryte av å ha vunnet et veddeløp mot ti drita pirater med trebein. Bare fordi du er best, betyr jo ikke det at du er bra. Erna sier at vi skal være best på hav og forvaltning, men snakker fortsatt om oljeboring i Lofoten og dumping av giftig gruveavfall i noen av de mest artsrike fjordene våre.» Én ting er politikernes ansvar. Men har ikke også folk som deg, som er opptatt av verden og klima, men som reiser til den andre siden av jordkloden for å dykke, et ansvar?

«Jeg har sluttet helt å fly utenlands i feriesammenheng. I en periode hadde jeg to turer til Alpene i året for å rulle rundt i pudderet der. Men det blir liksom litt feil nå.» l

er

-

[FACTFULNESS]

NORDISK LANDSKAMP De nordiske landene har noen av de høyeste klimaavtrykkene i verden, samtidig som de kniver i toppen på miljørangeringer.

Men hvem er egentlig den flinkeste miljøeleven i klassen, og hvem må ta seg sammen?

Hvor stor del av nybilsalget er elektrisk?

Andel plugin-hybrid og elektriske personbiler, 2017: 39,2 %

14 %

TEKST: TIA K ARLSEN 5,3 %

Sverige: 1246

Danmark

0,6 %

Finland

Sverige

Norge

HVEM REISER LENGST MED TOG? Antall togkilometer per innbygger, innenlands:

Island

2,57 %

En grunn til at el-bilsalget i nabolandene våre er så mye lavere enn i Norge, er at myndighetene ikke har hatt de samme stabile støtteordningene for el-bileiere. Da avgiftsfri­ taket på el-biler for eksempel ble fjernet i Danmark i 2016, stoppet ­salget nesten helt opp.

Danmark: 1073

Finland: 731

Norge: 676

Kilde: De danske bilimportører, EAFO, Bil Sweden, Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)

Island: 0

Kilde: Eurostat (2015)

Hvor mange er vegetarianere?

HVEM HAR STØRST FLYTRAFIKK?

SVERIGE 6 %

Reiser per innbygger (ankomster og avganger nasjonalt og internasjonalt): ISLAND 20,3

NORGE 7,2

DANMARK SVERIGE 5,7 3,6

FINLAND 6 % (2014) DANMARK 2,4 % (2018) NORGE 2–4 % SIFO (2004)

FINLAND: 3,3

ISLAND FINNES IKKE TALL

Den høye andelen flyreiser i Norge skyldes antakelig delvis at vi er et desentralisert land med spredt befolkning, delvis at vi har mest penger til å reise for.

Trenden med vegetarmat er økende, spesielt blant unge.

WWF i Sverige publiserte blant annet en undersøkelse i 2017 som viste at ­21 % av alle svenske kvinner mellom 16 og 20 år oppga å være vegetarianer eller veganer.

Kilde: Eurostat (2016)

Kilder: Axfood (2016), Lihatiedotusyhdistys (2014), Coop Analyse & DVF (2018), SIFO (2004)

24

HVEM HAR HØYEST ANDEL KOLLEKTIVREISER? Kollektive reiser i prosent av alle reiser: Trikk eller buss

Tog

Danmark

9,9

Sverige

9,3

7,3

9,5

Finland

9,7

9,7

Island

11,4

Norge

5,7

4,9

=19,2 %

Antall kg konsumert rødt og hvitt kjøtt per innbygger:

=16,8 %

=15,0 %

Norge 66 kg

=11,4 % =10,6 %

Noe av forklaringen på at Norge kommer dårligere ut kan være at Danmark, Sverige og ­Finland er mer sentraliserte og flatere, noe som gjør tog mer lønnsomt. Island har så langt ikke toglinjer, men det har blitt foreslått å bygge en linje blant annet til flyplassen i Keflavik.

Kilde: Eurostat (2015)

Finland 74,8

Sverige 80,2 kg

Hvem har høyest klimagassutslipp per innbygger?

Island 86,2 kg

Gjennomsnittlig utslipp av CO2-­ ekvivalenter i tonn per innbygger:

Danmark 95,2 kg

De nordiske landene har noen av de høyeste klima­gassutslippene i verden. I Norge kommer 1/3 av utslippene fra olje- og gassektoren. ­Samtidig har vi enorme vannkraftressurser, som gjør det lettere for oss å leve klimavennlig.

I Sverige har man redusert utslippene signifikant til tross for økonomisk vekst, blant annet ved å bytte ut oljefyrer som oppvarmingskilde.

Det er vanskelig å finne ­nyere, sammenliknbare tall for kjøttforbruket i alle de nordiske landene, så denne statistikken er fra 2009.

At Norge hadde så mye ­lavere forbruk av kjøtt da, kan ha sammenheng med en mer utbredt tradisjon for å spise fisk. Det kan imidlertid se ut som om dette har snudd – de siste årene har forbruket av fisk stupt og kjøttforbruket økt.

Sverige 4,48 tonn

Danmark 5,94 tonn

Island 6,06 tonn

Finland 8,66 tonn

Kilde: Verdensbanken (2014)

Norge 9,37 tonn

HVEM SPISER MEST KJØTT?

Island 117

Hvem forbruker mest?

Finland 113

Danmark 112 Norge 132

Kilde: Food and Agriculture Organi­ zation of the United Nations, 2009

Sverige 109

Norge scorer desidert høyest i Europa på Actual Individual Consumption, et mål på summen av varer og t­ jenester som kjøpes av husholdninger. Gjennomsnittet for EU er satt til en faktor på 100, noe som vil si at Norge forbruker 32 % mer enn den gjennomsnittlige EU-­borger. Om det er kortreiste gulrøtter eller flyreiser til Thailand som kjøpes for pengene, er et annet spørsmål.

Kilde: Eurostat (2017)

25

Hvem har flest vegetariske restauranter?

Antall vegetarrestauranter per million innbyggere:

HVEM KJØPER MEST ØKOLOGISK MAT? Danmark har ikke bare den høyeste markedsandelen på økologisk mat i Norden, men også i verden. Sverige ligger også høyt oppe på lista. En av grunnene er at begge land har gått inn for innkjøp av økologisk mat til offentlig sektor. Island, som har tang som sitt største økologiske eksportprodukt, har ikke tall på markedsandelen, men den skal være voksende.

Markedsandel for økologiske matprodukter:

Norge 5,5 Danmark 6,1

Island 24,6

Finland 9,7 Sverige 11,1

«Island har hele 8 restauranter (7 i Reykjavik) fordelt på de drøyt 300 000 innbyggerne.»

13,3 %

9,3 %

2017

2017

ISLAND

NORGE

2%

1,9 %

2016, Statista.com

Finnes ikke tall

2017

DANMARK

SVERIGE

FINLAND

Kilder: Organic Denmark (2017), Ekoweb (2017), Statista (2016), Landbruksdirektoratet (2017), IFOAM-EU

Hvem får mest energi fra fornybare kilder?

ISLAND: 82 % (geotermisk 62 %, vannkraft 20 %)

NORGE: 69 % (1. vannkraft (over 90 %) 2. bioenergi 3. vind)

SVERIGE: 54 % (1. bioenergi 2. vannkraft)

FINLAND 39 % (1. bioenergi (desidert størst) 2. vannkraft

DANMARK 29 % (1. bioenergi (trepellets og halm, bl.a.)

2. vind. 3. biogass) Island, Norge, Sverige og Finland ligger også på topp 4 i Europa når det gjelder andelen fornybar energi. ­Danmark ligger litt lenger ned, på 7. plass, bak Latvia og Østerrike.

Kilde: *For mest mulig sammenliknbar statistikk, er all tall hentet fra en Eurostat-undersøkelse fra 2014.

HVEM KILDESORTERER MEST? Prosent materialer som går til:

Sverige Danmark Norge Finland Island

Resirkulering og kompostering

50

44

39

33

45

Avfallsforbrenning 50 54 57 42 5 m/energigjenvinning Søppelfylling

1

2

2

25

49

Et problem ved forbrenning av avfall er klimagassutslippene det medfører.

Et prøveprosjekt ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo ble ­nettopp igangsatt. Håpet er at man kan finne gode løsninger for karbonfangst og lagring, som kan eksporteres til hundrevis av andre anlegg i Europa.

Kilde: OECD Publishing (2015)

26

[FACTFULNESS] HVOR KOMMER MESTEPARTEN AV ENERGIFORBRUKET FRA?

Norge

Sverige

Danmark

Island

Finland

Totalt sluttforbruk:

Totalt sluttforbruk:

Primært energiforbruk:

Primært energiforbruk:

Primært energiforbruk:

33 %

36 %

Vannkraft

20 %

25 %

Fornybar energi (hvorav 68 % bioenergi, 21 % vind, 4 % biogass)

Bioenergi (for det meste brenning av biprodukter fra treproduksjon)

15 %

23 %

17 %

2% Kull

Kjernekraft

15 %

0,3 %

9%

52 %

Elektrisitet (fra vannkraft)

33 %

Elektrisitet (vannkraft 40 %, kjernekraft 40 %, 10 % vind, 10 % annet)

4%

Oljeprodukter

Petroleumsprodukter

Naturgass og annen gass

5%

Bioenergi (ved, biodrivstoff, osv.)

3%

Kull/koks

I Norge bruker vi mest elektrisitet i v­ erden, takket være billig vannkraft. Vi er blant annet et av få land som i stor grad bruker elektrisitet til oppvarming.

Petroleumsforbruket kan tenkes å synke ytterligere, både på grunn av flere el-biler og utfasing av oljefyrer til oppvarming.

Kilde: SSB (2015)

33 %

Bioenergi

13 %

Fjernvarme (bruker varmen fra annen elektrisitetsproduksjon)

5%

Kull og koks

I Sverige er de største hjemmeproduserte energikildene henholdsvis kjernekraft, biobrensel (som regel fra rester fra trevare­ industrien) og vannkraft. Petroleumsprodukter må importeres.

Det har vært diskutert å legge ned kjernekraften i flere omganger, men senest i 2010 kom man fram til at det ville være miljømessig og økonomisk svært vanskelig å gjennomføre.

Olje

29 %

Naturgass

Kull og koks

2,5%

Ikke-nedbrytbart avfall

Danmark hadde opprinnelig svært høye ­utslipp per innbygger, mye på grunn av landets kullkraftverk. ­Takket være blant ­annet statlige subsidier (de er nå fjernet), har Danmark i dag den høyeste andelen vindenergi i verden, og ­eksporterer teknologien til andre land.

Danmark har ikke atomkraft – det ble ­forbudt i 1985.

Kilder: Energistyrelsen (2016)

62 %

Geotermisk energi

Olje

Bioenergi

Med sine elver og ­vulkansk aktivitet har ­Island den ­høyeste ­andelen fornybar energi i verden. 100 % av e­ lektrisiteten stammer fra geotermisk energi som h­ entes fra varme under b­ akken, og fra vannkraft.

Disse står også for så å si all energien til ­opp­varming.

Kilde: Icelandic Energy ­ Portal (2016)

26 %

Olje

18 % Kull

7% Gass

Finland har mye skog, og brenning av ­biprodukter fra treproduksjon er en viktig forny­bar energikilde. Sammen med blant annet vannkraft og varmepumper ­bidrar det til at landet har en av verdens høyeste andeler fornybar energi. En mer kontroversiell energikilde er brenning av torv. Det utgjør 4 % av energiforbruket, og er en stor kilde både til klima­ gassutslipp og tap av biodiversitet.

Kilde: Findikaattori (2016)

Kilde: Energiläget (2015)

27

[HJELP!]

APOKALYPSEN PÅ ET ISFLAK Om 20 år finnes ikke et eneste isflak igjen – da er hele Arktis borte.

TEKST: BL ANC A SJØSTEDT FOTO: BJÖRN PERSSON

28

K

anskje er dette et av de sørge­ ligste bildene vi har sett. Ikke bare for den stakkars isbjør­ nens skyld, men like mye på grunn av den smertelige symbo­likken. Er det framtiden som dri­ ver av gårde? Apokalypsen på et isflak?

«I år var første gangen man kunne krysse rundt Svalbard på åpnet hav.

Om 20 år er det godt mulig at større ­deler av Arktis har smeltet – 40 prosent er ­allerede borte. Rent miljømessig er nok dette det verste jeg har sett,» forteller foto­grafen Björn Persson som tok dette bildet. Det sier antakelig ganske mye – Björn er en av v­ erdens mest erfarne natur­ fotografer. En gang var han viltvokter i Afrika, der han dedikerte han seg blant annet til å jage snikskyttere. Så la han ned våpenet og plukket opp et kamera i stedet.

Det som driver ham i dag, er å doku­ mentere miljøet og arven vi er i ferd med å skusle bort, sist med det gigantiske pro­ sjektet The Real Owners of the Planet.

29

Planen er å besøke alle fem k­ ontinenter og lage en fotobok om hvert av dem, med forord av berømtheter som hertu­ ginne Sara Ferguson og astronauten Christer Fuglesang. Selv donerer Björn en stor del av inntektene til viltvern – foreløpig skal han ha gitt vekk rundt to millioner kroner. Bjørns bilder er både en hyllest og en advarende pekefinger.

«Menneskeheten har ikke forstått hva som foregår. Se bare på dette med permafrosten som er i ferd med å smelte.

CO₂-en som frigjøres da, er like stort som all verdens trafikkutslipp i volum.

Vi må alle finne måter å bidra på, og for meg er ikke dette bare bilder; det er et livsverk.»

Og hvordan gikk det med isbjørnen?

«Jeg vet ikke om den klarte seg. ­Isbjørner kan svømme opp mot åtte mil, men mange av dem blir værende på havet og drukner av utmattelse.

Når isen er borte, kan de ikke lenger komme seg i land noen steder.» l

[ØKOPRENØR]

Hva gjør man når man innser at industrisamfunnet ikke lenger fungerer?

Sofie Allert mener at redningen finnes i havet – og i sollyset.

TEKST PONTUS DAHLMAN FOTO: BRUNO EHRS

Little Miss Sunshine 30

FAKTA Sofies hemmelighet. Skallet på ­enkelte alger fanger opp sollyset på en veldig effektiv måte – og øker ­derfor effektiviteten i solcellepaneler.

SUPER A LGEN

BENTISKE KISELALGER lever på bunnen

av dype nordiske innsjøer og hav.

BRUKSOMRÅDER: Under dyrknings­

prosessen fungerer algene som vannrensere og de absorberer CO2. Etter at de er høstet, kan de benyttes i alt fra solcellepaneler til hudpleieprodukter.

Algenes organiske innmat kan blant annet brukes som fiskefôr og gjødsel.

DYRKINGEN: Swedish Algae Factorys anlegg ligger i Kungshanm i Vest-­ Sverige. Selskapets mål er å spre teknologien over hele verden.

T

idlig 2000-tall. Sofie ­Allert er ei jente som henger blant plantene på farfarens bondegård på vestkysten i Sverige, og har en pappa som k­ alker innsjøer for å redde dem fra forsuring. Og snart skal hun få lære mer om at måten vi utnytter planeten vår på, er i ferd med å lede oss ut i fordervelsen.

«På skolen lærte jeg at en av naturens mest grunnleggende lover er at ingenting kan skapes eller ødelegges, alt utvikles i ulike retninger,» sier Sofie.

Så ser hun Al Gores velkjente miljøvekkerklokke: filmen En ubehagelig sannhet.

«Da skjønte jeg at vi ikke utvikler og forandrer til det bedre – tvert imot s­ kaper og ødelegger vi. Dette er ikke bra; det ­resulterer i skadelige utslipp og f­ orsøpling.

Da jeg var 16 år gammel, visste jeg at jeg ville jobbe for at industrien skulle ­begynne å jobbe med naturen istedenfor mot den,» sier Sofie.

I dag er hun 28 år, utdannet biotekniker og leder for Swedish Algae Factory.

Det var mens hun studerte ved uni-

versitetet at hun forstod at det var noe helt spesielt ved disse organismene som mange ser på som litt ekle sommerstid.

«Jeg forelska meg i alger da jeg innså at de er en ekstremt uutnyttet ressurs, som kan bidra til å skape en bedre og mer bærekraftig verden.»

Men hvordan får man til å dyrke ­algene her i det kalde nord? Da hun møtte Angela Wulff, professor i marin­ økologi, som fortalte at forskerne hadde FAKTA

SOFIE A LLERT ALDER: 28 år

YRKE: Biotekniker og leder

for Swedish Algae Factory

UTMERKELSER, BLANT FLERE: ­ ramtidspriset 2014 – «en pris som F sikter mot å stimulere unge menneskers interesse og nysgjerrighet for å løse framtidens utfordringer». Utnevnt til Årets Unga Entreprenör i hjemfylket.

Fabrikken har vunnet Industrins Pris 2018, og ­nylig fikk også algefabrikken 17 millioner svenske kroner fra EUs Life-program for å kunne ekspandere og utvikle virksomheten sin.

31

funnet visse kiselalger som kunne vokse under isen, falt alt på plass.

«Greia er at kiselskallet kan fange opp blant annet synlig lys på en veldig ­effektiv måte, og kan derfor øke effektiviteten i solcellepaneler,» forklarer Sofie.

Bruksområdene for disse skallene og deres næringsrike innmat, som for ­eksempel blir mat i fiskeoppdrettsindustrien, er utallige.

Vi benytter helt enkelt evolusjonen som ingeniør; algenes superevner er jo blitt skapt gjennom hundre millioner års utvikling og tilpasning.

Selskapets mål er at det skal finnes 100 Swedish Algae Factorys over hele verden i 2030.

«Skulle ikke dette gå veien, er jeg i hvert fall en erfaring rikere,» sier Sofie om hvor modig det er å starte et selskap, for så å hele tiden sikte høyere for å nå målet.

«Helt siden jeg var liten har jeg gått mine egne veier – ut ifra hva jeg synes er moro og interessant.»

Men det må vel ha vært stunder der du har tenkt at dette bare er altfor tøft?

«Selvfølgelig, men slik jeg ser det, er motgang helt nødvendig. Er ingenting vanskelig eller slitsomt, så utvikler du heller ikke noe nytt og unikt. For eksempel havarerte deler av vårt pilotanlegg, men det førte til at vi utviklet en ny og mer innovativ design på de delene – og økte vår konkurranseevne.

Hver morgen når jeg våkner, føler jeg at vi prøver å bidra til et bedre samfunn, og at vi hver eneste dag, på en eller annen måte, kommer nærmere og nærmere målet jeg satte meg som 16-åring: Å skape noe som i stor skala er nyttig for miljøet.» l

F I RE & IC E 32

Island har en helt egen energi.

I det vidstrakte, dramatiske landskapet finner vi inspirasjon til vinterens bærekraftige mote.

FOTO: ANKI GRØTHE MOTE: MARIA JARTMAN

Skjørt fra Graciela Huam/JF Curated, genser privat, lua fra Island.

33

Heklet bukse fra Graciela Huam/JF Curated, langermet Greater than A. KĂĽpe privat.

34

Strikket bukse fra Graciela Huam/JF Curated, polo fra Havarstein/JF Curated, lue JF Curated.

35

KĂĽpe fra Maja Stabel/JF Curated.

36

KĂĽpe fra Maja Stabel/JF Curated.

37

HUN

Kåpe, Geysir Kjole, AD Knestrømper, Geysir

HAN

Genser, Fjällräven Jakke, Fjällräven Sokker, Geysir

38

39

Genser fra Graciela Huam/ JF Curated. Resten privat.

Takk til Just Fashion.

40

Lue fra FOGG gildeskĂĽl/JF Curated.

Genser i tradisjonelt islandsk mønster.

41

Genser i merinoull fra Greater Than A.

Ullbukse og ullgenser fra Greater Than A. Lue fra FOGG /JF Curated.

42

KĂĽpa December fra AD.

43

[VINJETT Undervinjett] 1 2

3

Nordkaper (Eubalaena glacialis) er utdødd i Norge og på Island. Årsaken er jakt.

4

5

6

Villrein (Rangifer Tarandus) er utdødd i Sverige. Årsaken er ­domestisering og jakt.

44

[THE END] 2

1

UTDØDD I FINLAND

L A K R I S M J E LT B L ÅV I N G E P L E B E J U S A R GY R O G ­ N O M O N N O R V EG I C A

OG DANMARK

UTDØDD I NORGE

ÅRSAK: Fiske og

ÅRSAK: Sannsynligvis endring av landbruk og nedbygging av leveområder

E U RO P E I S K M A L L E SILIRUS GL ANIS

Borte for ­alltid

­vannforurensning

Den europeiske ferskvannsfisken malle er ingen pyse.

Den kan bli 2,5 meter lang, 80 år gammel, og sluker sjøfugler, rotter og mus. Ryktet sier at den også har satt til livs hunder. I Finland hadde mallen likevel lite å stille opp med mot intenst fiske og det industrielle avfallet som fløt i innsjøene. I 1960 var det kroken på døra for mallen.

I Danmark forsvant den på 1700-tallet, og i Sverige er den sterkt truet. Norge har den aldri funnet veien til.

Det har vært fem store masse­ utryddelser av dyr og planter på ­planeten vår. Nå tror forskere at vi er på vei til å se den sjette. Disse dyrene er allerede borte fra Norden.

TEKST: TIA K ARLSEN ILLUSTR A SJON: ELIN SVENSSON

4

5

6

SANDKNOKKELBILLE TROX S ABULOSUS

GEIRFUGLEN ALC A IMPENNIS

S T O R S K AT E D I P T U R U S B AT I S

FET TBL AD L I PA R I S L O E S E L I I

UTDØDD I NORGE

GLOBALT UTDØDD ­ Fantes opprinnelig på Island, ­Grønland og Norge ÅRSAK: Jakt

UTDØDD I SVERIGE

UTDØDD I NORGE

ÅRSAK: Fiske

ÅRSAK: Ødelagte myrer og ivrige botanikere

ÅRSAK: Muligens mindre beite,

og dermed mindre møkk

Ikke nok med at sandknokkelbillen likner godteriet ­pulverpadder. Hadde det ikke vært for den og andre møkkglade arter, ville kuruker, sauebæsj og elglort blitt liggende i stedet for å ­brytes ned til næringsstoffer for planter og jordsmonn. I dag er møkkbillene blant de mest truede artene i Norge. En viktig årsak er mindre beiting: Det har blitt lenger mellom møkka. Kraftfôr har dessuten gjort avføringen løsere, og mange møkkbiller t­ rives i tørr, tradisjonell møkk. ­Sandknokkelbillen, som riktignok levde før kraftfôrets tid, ble sist sett i Norge i 1933.

I S­ verige og Danmark g­ raver den fortsatt i møkk, men ­regnes som en sårbar art.

Det begynte å gå nedover for storskaten fra omtrent år 1900. Storskaten, et k­ reatur på opptil 2,5 meter, er spesielt følsom for fiske. Takket være omfattende bunn­tråling blir det ikke noe comeback for ­arten med det første.

I 2010 ble storskaten erklært utdødd i Sverige. Til tross for sitt engelske navn «common skate», regnes storskaten som kritisk truet i Norge, Danmark, Island og globalt.

Geirfuglen, en pingvinliknende fugl på opptil 80 cm, hadde ikke mye sjans i møte med menneskene.

Ikke kunne den fly. Ikke var den noen stor sprinter heller. Geirfuglene var så fettfulle at menneskene fyrte med dem, kokte dem, åt dem – fjærene ble stappet inn i ­puter. Det ble til slutt lenger mellom de tidligere så tallrike geirfuglene. Likevel rodde to fangstmenn målrettet over til den ubebodde øya Eldey på Island en dag i 1844. Der fant de sitt bytte, et hekkende geirfuglpar, og vred om nakken på dem. Siden har ingen sett arten igjen.

Da man innså at blomsten sang på siste verset, førte ikke det til noen redningstiltak. Tvert imot. B ­ otanikere stimlet til for å samle de siste, ­verdifulle eksemplarene i ­bøkene sine og røsket opp det siste, norske fettbladet i 1936. Blomsten finnes fortsatt i Sverige, der den er nær truet, og i Danmark, der den regnes som sårbar.

FAKTA

TRU EDE ­A RTER I NORGE • 119 ARTER er regist­ rert som ­utdødde i Norge, men ­forskerne regner med at det er et underestimat.

• De tre største

45

kategoriene er BILLER (57), VEPSER (21) og KARPLANTER (12).

4435 ARTER står på

den norske Rødlista over truede arter.

• Blant de største truslene mot artsmangfoldet er areal­endring, forurensing, klimaendringer, fremmede arter og høsting.

Kilde: www.artsdatabanken.no

3

Den vakre l­akrismjeltblåvingen var egentlig antatt utdødd i ­leveområdene langs Oslofjorden. Med endring av landbruket og stadig større utbygging hadde det blitt lenger m ­ ellom blomsterengene. Så d­ ukket to individer opp. Naturhistorisk museum hentet egg fra en hunn, klekket dem, og satte 57 individer ut i naturen. ­Ingen har blitt registrert igjen ­siden. En liten bestand finnes i ­Sverige, men de siste årene skal antallet ha stupt.

[UP IN THE AIR]

Å leve ­mellom skyene

Kunstneren og arkitekten

Tomás Saraceno tenker at

framtiden finnes i skyene.

Med modeller av byer i lufta, svevende økosystemer og fossilfri ­flytransport, argumenterer han for at vi må forlate landjorda for en ny epoke, svevende i lufthavet.

Han kaller det aeroscen.

TEKST: ANDERS BERGMARK FOTO: TOMÁ S SAR ACENO

Heaven can’t wait …

Tomás Saraceno er over­ bevist om at vi i fram­ tiden kommer til å kunne bygge byer i lufta.

T De siste ti årene har Tomás Sara­ ceno viet seg til sitt forsknings­ prosjekt om hvordan det ville vært å leve blant skyene.

juefem meter over steingolvet i bakgården i kunsthallen K21, det tidligere delstatsparlamentet i Düsseldorf, strekker det seg en surrealistisk, spindelvevslignende installasjon av liner, nett og bobler mellom fasadene. Tunneler av nett skaper passasjer mellom de ulike ­nivåene, og et titalls besøkende k­ latrer mer eller mindre ubekymra omkring i den lett gyngende konstruksjonen.

Installasjonen In Orbit er skapt av den visjonære argentinske k­ unstneren og a­ rkitekten Tomás Saraceno. I u­ tallige prosjekter, installasjoner, ­filmer og tverr­vitenskapelige samarbeider har han u­ ndersøkt hvordan menneskene kan skape en bærekraftig framtid mellom skyene. Vi lever, sier han, på bunnen av et hav av luft, og over oss er det fullt av liv. Menneskene har etterlatt seg et dypt fotavtrykk på planeten, med ­drivende kontinenter av plast i h­ avene og f­ orurensninger på land. Men om vi fløt i lufta, kunne vi være frie i ordets ­dypeste b­ etydning og leve i samklang med n­ aturen rundt oss. Inspirasjonen kommer blant annet fra ... edderkopper.

Tomás Saraceno eier verdens fremste samling av tredimensjonale spindelvev, og var den første til å skape enorme kon47

struksjoner av denne ­skalaen som etterlignet ­edderkoppenes ­svevende boplasser. En av dem er In ­Orbit i D ­ üsseldorf.

«Da vi funderte på hvordan vi skulle gestalte flytende byer og skape en ny, ­urban infrastruktur, så vi på hvordan ­edderkoppene har utviklet en egen måte å kolonisere og migrere på. Det er en svært enkel teknikk, og den kan gi radikalt nye muligheter for å bebo Jorda og kanskje andre planeter. For mennesker og ikke-mennesker,» sier han.

I PROSJEKTET CLOUD CITIES, som har vært opphavet til et stort antall utstillinger i snart 20 år, har han brukt all sin tid på å forske på hvordan svevende byer av moduler skal kunne skapes i framtiden.

Et annet av hans mest kjente prosjekter ble presentert på FNs klimakonferanse i Paris i 2015, og det ble siden testet ut på en plass som ble valgt nettopp for sin symbolske betydning. Da sola steg opp over horisonten i White Sands, New Mexico, 8. november 2015, steg også en soloppvarmet skulptur av svart, lett tøy mot himmelen. I en sele under satt en av Saracenos medhjelpere og nøt en helt sol­energidrevet og ikke-fossil flytur.

Enn så lenge kan vi ikke bygge ­svevende byer etter Tomás Saracenos modeller, men det er heller ikke p­ oenget.

Det viktige er å våge å spørre seg selv hvordan vi ønsker å leve.

«Vi mennesker er late. Det er lett å overlate framtiden til noen andre.

Men det er viktig å engasjere seg og se for seg nye muligheter.» l

[SPESIAL: NORDEN]

G R ØN N E NA B OE R Hva skjer i våre nordiske naboland?

Hvor er de mest inspirerende ­ menneskene, oppfinnelsene, stedene og trendene? Vi sjekker!

TEKST: REDAKSJONEN

48

SVERIGE

BYGGDRØMMER I PLAST Åtte millioner tonn plast havner i havet hver eneste dag. Ekteparet Emily-Claire Nordang og Erik Hadin ville gjøre noe med denne enorme miljøtrusselen som plasten utgjør. Resultatet er et helt nytt og fargesterkt bygningsmateriale, laget av havplast.

«Ser vi rent statistisk på dette, utgjør plast opptil 82 prosent av alt søppelet i havene. Det ønsker vi å benytte oss av.»

Hvordan da?

«Vi tar utgangspunkt i en teknologi som heter compression moulding. Det som er bra med plast, er at den er veldig fleksibel. Man kan forme den på utallige måter, og den kan gis mengder av ulike teksturer, effekter, farger og forskjellige g­ rader av gjennomsiktighet. Vi ser ingen direkte problemer med å ­gjennomføre det vi foreslår, og å benytte plasten som bygnings­ materiale.»

Emily-Claire og Erik har tegnet tre ulike forslag til plasthus – blant annet et dykkesenter på Koster på vestkysten i Sverige.

49

SVERIGE

Den svenske natur­ fotografen Tobias Hägg har 407 000 følgere på Instagram. Blant hans samarbeidspartnere finner vi så vel National ­Geographic som BBCs Planet Earth. Tobias’ magiske dronebilder er allerede blitt en verdens­ snakkis. @airpixels

DANMARK

Når havet kommer Hvordan vil det bli i framtiden når havnivået stiger?

Hvordan vil byene våre klare seg? Arkitektfirmaet C.F. Møller har på oppdrag fra den danske byen Randers tegnet et «arkitektonisk multiverktøy», som under prosjektnavnet Storkeengen inneholder en rekke løsninger i ett. Her blir det gangveier over dikene i tillegg til et genialt dreneringssystem og et våtmarks­ område som skal beskytte byen når den nærliggende ­Gudenå-elva renner over. Prosjektet blir omtalt som ett av de mest innovative i Europa akkurat nå.

50

[3 X NORDBOER] FINLAND

MORAS MODIGE MOTE

SVERIGE

I 2018 arrangerte Helsingfors en 100 prosent bærekraftig moteuke – den første i verden i sitt slag. Gründeren Evelyn Mora har s­ iden oppstarten drevet det finske motefenomenet i en bære­kraftig ­retning. Og neste år kan hun nyte enda en seier.

«Med støtte fra Nordic Fashion Week Association velger vi å ta aktivt motstand fra dyreplageri og den skadelig miljøpåvirkningen som bruken av ekte skinn medfører,» forteller hun.

«Vi kommer fra nå av altså ikke til å akseptere noen kollek­ sjoner som b­ enytter ekte lær under moteuka i Helsingfors!»

SVERIGES ­MEKTIGSTE Skal man plante trær for å klima­ kompensere?

«Nei!» mener Johan Rockström, professor i miljøvitenskap ved Stockholm Resilience Center og flere ganger utnevnt til den vik­ tigste personen innen miljø­saker i Sverige.

Siden karbondiok­ siden som opptas etter hvert slippes ut i atmos­færen når ­trærne dør, er ikke dette et godt alter­ nativ. Det viktigste er å bevare eksisterende skoger, redusere utslippene av karbon­ lagret i fossilt brensel og klimakompensere ved å investere i forny­ bar energi.

DANMARK

Ha det bra, ­bensinstasjonen!

En utfordring med el-bilen er å planlegge ruta etter hvor man kan lade den. Dette problemet blir snart betydelig mindre. Ved hjelp av det danske arkitektfirmaet Cobe har Clever, som har spesialisert seg på å finne ladeløsninger, kommet opp med et konsept for hvordan framtidens ladestasjon skal se ut. Et mylder av planter og solcelle­ paneler på taket skal gi deg følelsen av at du ruller inn i en grønn oase. Med andre ord: Veldig langt fra dagens bensinstasjon-este­ tikk. Totalt 180 ladestasjoner skal etableres i Danmark, Sverige og Norge.

51

[SPESIAL: NORDEN] ISLAND

FISKEN LYSER OPP

Fonnesbech

Den går en lysende framtid i møte, torsken i havet.

Ja, selv de som blir flådd for å bli ... taklamper. Lampene er signert de islandske form­ giverne Fanney Antonsdóttir og Dögg Guðmundsdóttir.

I «unngå svinn»-tanke­ gangen inngår det at inn­ maten skal tas hånd om av fiske­fabrikken. De kraftige lampene har fått det korte navnet Uggi, som betyr fiskefinne.

By Signe

KnowledgeCotton Apparel

DANMARK

3X MILJØMAKSET DANSK MOTE 1. BÆREKRAFTIG HISTORIE Moderne herreplagg i organisk bomull og polyester fra resirkulerte PET-flasker.

Det er KnowledgeCotton Apparel som byr på denne miljøvennlige oppskriften.

Selskapet ble grunnlagt av Mads Mørup i 2008, men firmaets historie startet allerede i 1969, da Mads’ far, Jørgen Mørup, startet en tekstilbedrift i den lille byen Herning. Ideen er supermo­ derne og klærne klassiske.

2. OPPGRADER ­BASISGARDEROBEN! Frister det med en basis­ garderobe i fløyelsmyke stoffer laget av organisk bomull eller bambus­ fibre? By Signe er et av Danmarks største og mest ­bærekraftige klesmerker.

Her finner du basisklær med enkle snitt i lyse pasteller og naturhvite nyanser.

Alt i n ­ ydelige materialer sertifisert av Global Organic Textile Standard (GOTS).

DANMARK

ALT ER MULIG! 3. NYE PERSPEKTIVER Spenn deg fast for en tidsreise! I 1947 åpnet Anders Fonnesbech sin raskt ­omtalte klesbutikk i den myldrende metropolen ­København, og like etter var de i gang med å produsere sine egne kvalitetskollek­ sjoner. I dag jobber Fonnes­ bech med bærekraftsertifi­ serte produsenter, og lokker både moteeliten og oss vanlige til butikkene.

52

Samsø midt i Kattegatt er et strålende eksempel på at for­ andring er mulig. I 1997 ga den danske regjeringen landet en klimautfordring. Hvilke kom­ muner kunne presentere den mest realistiske planen for å bli selvforsynt med fornybar ener­ gi? Samsø feide konkurrentene av banen. 10 år senere var de en helt CO2-nøytral sone og det første samfunnet i verden dre­ vet utelukkende på vindkraft, solenergi og biobrensel.

[VINJETT Undervinjett] ISLAND

Moderne turisthytte Skýli er en moderne turisthytte formgitt av Utopia Arkitekter.

Den opprinnelige ideen ble utviklet for at hytta skulle kunne trans­ porteres og settes opp på øde steder langs Islands mest ­populære turveier. Skýli betyr kort og god beskyttelse på islandsk. Hytta er utrustet med solcellepaneler og et batteri med begrenset lagring av strøm, som kun skal rekke til et grunnleggende behov for ­belysning i mørke perioder og lading av mobiltelefoner.

SVERIGE

REPTILENES RIDDER Miljøet kan engasjere på så mange forskjellige vis. En av Sveriges ­ganske så spesielle og mest omtalte miljøhelter er den 20 år gamle ­reptilfantasten Pontus Hjelm, som vier livet sitt til å studere og ­beskytte krypdyr.

«Alt startet med et par vandrende pinner som jeg kjøpte som ung. Da jeg etter hvert fikk min første orm, var jeg helt hekta,» sier han.

Akkurat nå jobber Pontus, som alltid har elsket dyr og naturen, for å stoppe oppføringen av en bygning som har negativ innvirkning på et skogsområde i Södertälje, like sør for Stockholm.

«Det er ikke forsvarlig å asfal-

tere en plass der det bor så mange forskjellige dyrearter, og spesielt ikke når enkelte av dem, som for eksempel slettsnoken, finnes på lista over utrydningstruede arter.»

For å understøtte saken sin, foretok Pontus en befaring av ­området og kartla alle dyrene han møtte på. Deretter tok han k­ ontakt med media for å vise fram sine funn. Nå venter han spent på svar fra kommunens byggesaksavdeling – og på toppen av det hele er han blitt Sveriges mest overraskende antihelt.

«Jeg skjønner at ikke alle e­ lsker ormer – men for å holde økosystemet intakt, er det er viktig å verne om alle dyr.»

53

[VINJETT Undervinjett] SVERIGE

Gullegget Nordens mest brennheite kunstverk: En eggeformet badstu i gullforgylt stål. Solar Egg er bygd på oppdrag av Riksbyggen – et svensk eiendomsselskap med tilvirkning av bærekraftige bomiljøer på agendaen. Kunstnerduoen Mats Bigert og Lars Bergström står bak den iøynefallende designen, der ­fasettene speiler landskapet som i et kubistisk maleri. Dette er en blendende vakker tolkning av saunaen – naturdyrkernes ­«favoritthus». Det siste året har egget befunnet seg på turné, og det har rukket å besøke så vel Stockholm som Paris.

DANMARK

65 % MINDRE ­ENERGIFORBRUK ENN ET VANLIG HOTELL Denne superbesparel­ sen har det danske, design­inredede hotellet ­Crowne Plaza Copen­ hagen ­Towers ­oppnådd ­gjennom å tenke gjennom­gående grønt.

For noen år siden ble ­hotellet til og med kåret til verdens ­«grønneste» hotell.

54

[SPESIAL: NORDEN] 1. NOLLA Her er gourmetrestau­ ranten som etterstre­ ber null avfall og ingen rester. For å optimere virksomhetens energi­ bruk, har de et nært samarbeid med lokale matprodusenter, inge­ niører og arkitekter.

Elisabetsgatan 2, Helsingfors restaurantnolla.com

SVERIGE

Delta i den ­bærekraftige ­moterevolusjonen!

Johanna Nilsson er hjernen bak et svensk slow fashion-opprop i form av en digital plattform som beskriver klimaproblemene som moteindustrien fører med seg, og hun gir korte og konkrete forslag til hva man kan gjøre for å få en mer bærekraftig garderobe.

«En virkelig forandring kan kun oppstå av inspirasjon og energi.

Vi må holde et øye med problemene, men også presentere løsninger som vi selv kan bidra med.

Alt annet skaper bare apati.»

FINLAND

3X SMARTE ­KLIMAKROER 2. ULTIMA En grønn nyhet i Helsingfors’ restaurantutbud.

Det meste på menyen er lokalprodusert. Fisken ­serveres hel, og kjøttet tillages etter «nese til h ­ ale» -prinsippet; ingen ting går til spille på Ultima.

Södra kajen 16, Restaurant-ultima.fi

Hvordan fungerer oppropet?

3. SAVORY Gå ikke glipp av denne herlige luksuskroen med egen urteavling og surrende bikuber på taket.

Södra Esplanaden 14, Helsingfors ravintolasavoy.fi

«Ved å skrive deg på lista, l­ egger du igjen et løfte til deg selv om å konsumere klær på en mer bevisst og bærekraftig måte. Jeg vil påpeke at vi alle har et ansvar.»

Hva er de vanligste miljøtabbene i bransjen?

«Alle de store kjedene er ganske flinke til å presentere miljøbevisste alternativer når det gjelder materialer. Siden hele forretnings­ideen er fast fashion, som går ut på å kjøpe nytt ofte, blir forretningsmodellen aldri helt bærekraftig. Vi må endre på folks forbruksmønster.»

4,7 KILOMETER inne i en vulkan har det islandske selskapet HS orka funnet gull. Temperaturen på dypet er 427 grader ­celsius, og selskapet regner med at varmen vil gi 10 ganger mer energi enn en konvensjonell oljebrønn.

55

FINLAND

ROBINS NOLLA CABIN Et ferieliv uten unødvendige ­utslipp. Dette har den finske ­designeren Robin Falck skapt forut­setninger for.

«Det er blitt mer og mer klart for meg at vi ikke ser på sommerstedene våre som et økologisk ­problem. Antakelig er dette fordi vi tenker at ... Tja, vi er jo ute i ­naturen, så det får vel holde,» sier Robin.

Under taket på den mobile hytta Nolla Cabin er han altså helt selvforsynt når det gjelder energi, takket være solcellepanel på taket.

«Det jeg er aller mest fornøyd med, er at hytta er sval og behagelig å bo i. Problemet med små hus er ofte ellers at de veldig lett blir varme, men Nolla Cabin holder en fin innetemperatur uten bruk av store, energislukende air-con-

dition-anlegg. Jeg tror ikke at vi kommer til å redde planeten vår ved å bytte ut lamper og unngå plastprodukter. Men jeg ser slike initiativer, akkurat som huset jeg nå tegner, som viktige deler i en stor, grønn tankeendring. Dette er en ny retning som jeg håper vil nå inn i politikken, infrastrukturen og til de store selskapene. Og så langt at det bare blir sånn at man ikke lenger tar noen uøkologiske ­beslutninger.»

Akkurat nå står hytta på den finske øya Vallisaari. Og du finner faktisk ferieparadiset på Airbnb.

Men vent nå litt! Vi holdt på å glemme det viktigste feriespørsmålet: Greier Nolla Cabin å holde myggen ute?

Robin svarer, uten et snev av tvil: «Alltid!»

56

F OTO P ET E R W E ST RU P

[SPESIAL: NORDEN]

DANMARK

Er det for sent å redde verden?

Erik Rasmussen hadde levd et langt og framgangsrikt liv som mediesjef og entreprenør da han ble dødssyk.

Mot alle odds overlevde han, og ­siden da har han mobilisert all sin erfaring som journalist, sitt selskap og sin adressebok med kjendiser i kampen for en bærekraftig verden.

«Når man vel har akseptert at man skal dø, så blir man en ­veldig god soldat,» sier Erik, som da han ble frisk etablerte tankesmien ­Sustainia, som han i en alder av 77 år fremdeles leder. I løpet av årene er Sustainia blitt en betydelig makt­ faktor i kampen for en mer bære­ kraftig v­ erden, ikke minst ved hjelp av alle kjendisene som har sittet i styret – fra Arnold Schwarzenegger til Gro Harlem Brundtland. Sustainia fungerer blant annet som rådgiver for et hundretalls selskaper og organisasjoner. FN er en kunde som stadig vender tilbake til dem, i tillegg til bankkonserner og til og med byer.

Hvert år oppdaterers Sustainias liste over de 100 mest bærekraftige løsningene – Sustainia 100. Selv er den lavmælte Erik stadig å finne på lister over verdens mest innflytelsesrike opinionsbyggere.

DANMARK

Møbelrevolusjonen Møbelfirmaet Wehlers har en misjon – de vil forandre hele møbel­ bransjen. Alle Wehlers møbler lages av resirkulerte materialer, og de har også lyktes med å konstruere verdens første stol av gjen­ vunnet plast fra havet. Dessuten inngår Wehlers møbler i et slut­ tet kretsløp. Når et møbel blir gammelt og slitt eller går i stykker, så tilbyr de å ta tilbake møbelet og reparere eller gjenvinne det.

«Vi syns faktisk ikke at verden trenger flere designede møbler.

Derimot må vi alle skape flere alternativer for et bærekraftig forbruk,» sier eieren, Maria Fryd Wehler.

Er det for sent å redde verden?

«Absolutt ikke. Men nå trenger vi den mest ambisiøse handlingsplanen noensinne. Den første indu­strielle revolusjonen tok 200 år.

Den neste revolusjonen må ta mye kortere tid. Men det endrer ikke det faktum at temperaturen stiger 3–4 grader og forandrer sivilisasjonens forutsetninger. Det er denne situasjonen vi må legge planer for.»

SVERIGE

BÆREKRAFTIGE GOURMANDER Er du på Sverige-besøk og vil spise grønt, bærekraftig og fantastisk godt? Da er det restaurant Volt i Stockholm som gjelder. I år fikk de utmerkelsen Årets hållbara gastronomi på The White Guide Gala – for andre året på rad!

57

46 % av svenskene har klimaangst.

Kilde: Sifo

[VINJETT Undervinjett] SVERIGE

STILLE PÅ KONTORET «Cursed by sound. Liked by architects. Loved by nature.» Slik beskriver de unge svenskene bak firmaet Baux, som blant annet har blitt kåret til en av verdens mest innflytelsesrike designere av Fast Company, sine nye, fargerike lydabsorbenter. Absorbentene lages av sement og bærekraftig treverk fra svenske skoger, og produseres i farger og mønstre som kan settes sammen i alle tenkelige kombinasjoner. Det har blant annet falt i smak hos toppdesigneren Stella McCartney, som har valgt å bruke lyd­ absorbentene som fast innslag i sine butikker.

SVERIGE

MOT STRØMMEN Candela Speed Boat skal gjøre det samme for båter som Tesla har gjort for biler. Den første modellen fra den svenske elbåt­­­bedriften er snart på vannet, og lover en rekkevidde på drøyt 50 sjømil (93 kilometer) og en topphastighet på 30 knop.

Og akkurat som med Tesla, er ­designen noe utenom det vanlige. Seven, som modellen heter, er helt stillegående og er designet omtrent som en katamaran, slik at hele skroget svever over vannoverflaten.

DANMARK

Skikjøring i København Midt i sentrale Købehavn, bare fem kilometer fra Rådhuspladsen, åpner det i vinter et avfalls- og energi­ anlegg som sies å være verdens mest effektive. Men ikke nok med det; anlegget kommer garantert også til å bli en skikkelig turistmag­ net. Hele taket er laget som en 400 meter lang skibakke, og kortsiden er laget som en gigantisk klatrevegg.

58

[SPESIAL: NORDEN] DANMARK

3X SMARTE ­KLIMAKROER

FINLAND

1. GRØNT OG GODT PÅ GEMYSE Lokalproduserte grønn­ saker og råvarer. Duftende kryddergrønt fra egen kjøkkenhage. Unn deg en tur inn i hagen til restau­ ranten Gemyses «Veggie Wonderland», i hjertet av fornøyelsesparken Tivoli i København.

2. PIZZATID! Og det skjer selvsagt på Istedgade 27 i København.

På Neighbourhoods «heløko­ logiske pizza- and cocktail­ kro» er det ikke nødvendig med forhåndsbestilling.

Tørst? Test den økologiske cocktailen Nordic Beets, med blant annet rødbets­ sirup og dansk akevitt som har stått og godgjort seg med dill. Herlig for grønne smaksløker og struper.

3. RÅERE KAN INGEN VÆRE Bort med konserverings­ midler, fargestoffer og annet kunstig – og inn med rawfood-rettene på SimpleRaw, Gråbrødretorv 9 i København. Dette er en av de største restaurantene i Skandinavia i sitt slag.

Kun spiselige nøtter, kjerner, frø, grønnsaker og frukt.

Fullstendig grønt, fullstendig riktig og fullstendig rått ...

FINLAND

Grønt shopping-eventyr Hanna Lusilas og Anna Kurkelas møttes som barn på 1980-tallet og ble venner siden mødrene deres var ven­ ninner. Mange år senere krysset deres veier seg igjen, og de innså at de begge hadde en stor interesse for mote og bærekraft. Dette resulterte i nettstedet Weecos, som siden starten i 2011 har hatt en eksplosiv vekst og blitt en myldrende markedsplass for klær, accessoirer og interiør.

I dag representerer de over 117 bærekraftige merker, og har kontorer både i Nokia og Helsingfors. Målet: «Å tilby et alternativ til bruk og kast-kulturen.»

SVERIGE

DET VILLE LIVET For den som vil teste ut å bo blant tretoppene midt i naturen, er Treehotel i Harads, noen mil utenfor Luleå, et selvfølgelig stopp. Totalt finnes det sju ulike «rom» med ­forskjellige temaer å velge mellom.

Du kan få oppleve hvordan det er å bo i en UFO, i et fuglerede – eller hvorfor ikke et rom utelukkende byg­ get i speilglass? Her er det et stort fokus på bærekraft og miljøvennlige materialer. Hotellet er bygget av ­ekteparet Britta og Kent Lindvall, som en kjærelighetserklæring til og satsing på hjembygda.

59

Spis sirisser!

Om all kjøttproduksjon ble nedlagt og erstattet med oppdrett av ­insekter, ville utslippene av drivhusgasser kunne blitt redusert med opp til 95 prosent. Men ikke nok med det: Insektsoppdrett krever omtrent en tusendel av v­ annmengden sammenlignet med avl av storfe.

Ikke så underlig at mer enn to milliarder mennesker daglig mumser ­insekter. Nå er det til og med på tide for oss i Norden å inkludere dem på ­menyen. Det finske startup-selskapet og siriss­oppdretteren EntoCube leder den nordiske utviklingen, og utfordrer nå den tradisjonelle kjøtt­ industrien med et mer ­bærekraftig protein. Du kan til og med kjøpe din egen bærbare insektenhet fra EntoCube og avle selv. Den produserer rundt fire kilo sirisser om dagen – spiselige småkryp er en både mager og proteinrik råvare som kan gjøre store ting for klimaet.

60

[NATURENS UNDERE]

SOPPEN SOM SPISER PLAST

j

Hele verdens lille helt: Aspergillus tubingensis!

TEKST: STINE EIKEFET

a, du leste riktig. Da forskere ved forskningsinstitusjonen Kew G ­ ardens i London n­ ylig ­publiserte en helt fersk rapport med over 2000 nyoppdagede sopparter, var det en liten rakker som stakk seg ut: Soppen med det foreløpig u-catchy ­navnet Aspergillus tubingensis kan bli intet mindre enn løsningen på plastoverfloden i verden – eller et bidrag til å dempe prob­ lemet, i hvert fall.

Det oppsiktsvekkende funnet ble gjort på overflaten av en bit plastemballasje i ­Pakistan. Arten Aspergillus tubingensis, som ikke har fått norsk navn enda, skiller ut ­enzymer som bryter ned kjemiske forbindelser i plasten. Plast som ellers ville ligget i ­årevis før den sakte, men sikkert ble brutt ned til mikrokomponenter, ble i stedet brutt ned i løpet av bare få uker, ifølge forskerne.

Andre oppsiktsvekkende funn i rapporten The State of the World’s Fungi 2018 var ­arter som kan hjelpe til med å rense jord for forurensninger ved å bryte ned miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler), som finnes i ugressmidler og blekemidler. Det ble også oppdaget arter som kan brukes til å produsere skinnlignende materialer og bygningsmaterialer. En håndfull designere og arkitekter har allerede begynt å utvikle produkter av disse materialene. Kanskje er det sopp som skal starte et nytt, grønt gullrush? l

61

[ENGASJEMENT]

FAY T E K S T : F R E D R I K K A L S T V E I T F OTO : M A RT I N R U S TA D J O H A N S E N

62

[VINJETT Undervinjett] Hvorfor går utvik­lingen mot et grønt skifte så langsomt?

Fay Wildhagen synes at vi skal slutte å bekymre oss for statsbudsjettet, og i stedet tenke mer som revolusjonære.

63

FAKTA

FAY WILDHAGEN ALDER: 25

BOSTED: Oslo

FORBILDE: Mamma

SKJULT TALENT: Å måke fjøs

BESTE MILJØINNSATS: Hm ... Jeg har ikke lappen, kjøper lite og kun ting som varer. Spiser så miljøbevisst som mulig og plukker plast i vann og på land.

STØRSTE MILJØSYND: Jeg flyr en god del i forbindelse med jobben. Håper på lyntog og eventuelt mer miljøvennlige fly.

«Den første plata handlet mye om indre følelser. Nå har jeg ­løftet blikket utover. Det handler om meg og andre, om verden og meg,» sier Fay Wildhagen om sitt nyeste album Borders.

64

[VINJETT Undervinjett]

«Når jeg kommer meg inn i skogen eller opp på vidda, så er det akkurat som om jeg endelig kan puste.»

H

vis ­Turistforeningen skulle engasjert en egen husmusikant, hadde trolig den n­ orske folk-pop-artisten Fay Wildhagen stått øverst på ønskelista.

Into The Woods.

Fire on the Mountain.

Set Sail.

Fays lyriske landskap har helt siden debutalbumet Snow fra 2015 gjenspeilet det fysiske landskapet hun helst ferdes i.

«Jeg er veldig glad i naturen. Når jeg kommer meg inn i skogen eller opp på vidda, så er det akkurat som om jeg ­endelig kan puste,» sier hun.

Nå er hun likevel i byen, stedsmessig klemt inn mellom baristabua og en kol-

lokviegruppe på Bare Jazz i Oslo, tidsmessig klemt inn mellom en studioinnspilling og en norgesturné.

Turcapsen holder holder krøllene i sjakk, men ellers lukter det fint lite bål og villmark av Fay og hennes siste studio­ album Borders.

«Jeg har bestandig brukt mange ­naturbilder på menneskelige følelser, for noen følelser er så sterke at bare ­naturen kan beskrive dem. Men på det siste ­albumet har jeg vært litt mer sparsom med naturmetaforene. Jeg har prøvd å skrive om nye ting på nye måter.»

Debutalbumet førte til Spellemann-­ nominasjon og konserter på Slottsfjellog Øyafestivalen for Bærums­-jenta.

Hun ville ikke lage en ny versjon av Snow denne gangen, forteller hun. L ­ øsningen 65

ble å utfordre seg selv innenfor alle disiplinene av låtskriverfaget.

«Jeg brukte andre verktøy enn før.

I stedet for å klimpre på gitaren, begynte jeg gjerne med å programmere et lydbilde på datamaskinen. Det var litt fremmed for meg, for det akustiske ligger jo hjertet mitt nær, men det var gøy.»

Selv om hun koste seg med å skru lydlandskapet inn i framtiden, og noen mil nærmere den siviliserte siden av markagrensa, var hun vettskremt da sluttproduktet var et faktum.

Hva var det hun hadde laget?

Selv etter en raptus av gode anmeldelser i rikspressen, er hun småskjelven.

«Låtene på forrige album hadde jeg spilt live i flere år før jeg ga dem ut.

De fleste skrev jeg faktisk helt tilbake på

Fay mistenker at oljerikdommen har hatt en bedøvende effekt.

«Vi gidder ikke tenke nytt, for vi har en solid inntekt. Egentlig bør vi tenke motsatt. Vi har en enorm rikdom som vi kan bruke til forskning og innovasjon, slik at vi kan finne grønnere og mer framtidsrettede løsninger.»

[ENGASJEMENT]

«Vi trenger en politiker som snakker med samme engasjement om global oppvarming som Martin Luther King snakket om rasediskriminering.»

videregående. Så jeg var trygg på dem, selv om jeg var helt fersk som artist.

Nå kommer låtene nesten rett fra studio, og i tillegg har jeg laget dem på en helt annen måte enn før. Det er skummelt.»

Gode terningkast har roet nervene litt, men ikke helt.

«Jeg klarer ikke helt å tro på det de skriver. Jeg vet det er dumt, de har jo ­ingen grunn til å lyve, men sånn er det.»

Samtidig har den vanskelige andreplata, som likevel ikke virker å være så vanskelig, gitt henne en ny tittel på CV-en: Produsent.

«Jeg får et kick av å eksperimentere med lyd, og håper å produsere mer i framtiden, gjerne også for andre,» sier hun.

«Det blir litt fra hånd til munn når man skal leve av musikken. Men jeg prøver å gjøre andre ting for å ha en stabil inntekt, som å lage musikk for film og TV.» Eksperimenteringstrangen, som altså har åpnet nye musikalske dører, skulle hun gjerne sett smitte over på dem som setter premissene for morgendagens miljø­politikk.

«Nordmenn er veldig opptatt av å være gode i alt mulig. Vi skryter av at vi er verdens beste land å bo i, men når det kommer til miljøpolitikken ligger vi etter.

Vi våger ikke å stupe ut i det ukjente.»

FAYS MILJØENGASJEMENT henger uløselig sammen med kjærligheten til naturen.

Faren er naturfotograf, og dro henne med ut i villmarken fra barnsben av. ­Siden ble friluftsinteressen kultivert på Steinerskolen, der det var uteunder­ visning flere dager i uka. I dag, som 25-åring, prydes instagramprofilen ­hennes av flere fjell enn røde løpere.

Selv sier hun at hun aldri føler seg så levende som når hun er ute i naturen.

«Når jeg tenner bål under åpen himmel eller gjør noen av disse enkle t­ ingene mennesker alltid har gjort, så f­ øles det som om jeg er på rett sted. Jeg tror ikke jeg er alene om den opplevelsen. ­Moderne mennesker har beveget seg ­veldig langt unna naturtilstanden, men vi trenger naturen like mye som før.»

Nettopp derfor vil hun at de politiske ambisjonene skal bli grønnere.

Hun var nylig på en konferanse der konsernsjefen fra Equinor var til stede.

Det gjorde henne lite optimistisk.

«Det var påfallende hvor lite ambisiøs han var med tanke på å finne grønne løsninger. Når folk stilte spørsmål ved at Norge utvinner olje, var det eneste s­ varet hans at det var verre at Kina drev med kull. Hva slags ‹blame game› er det?

Han virket låst i tradisjonell tenkning og redd for kortsiktige økonomiske tap.»

FAY HÅPER AT nordmenn snart kan tenke litt lenger enn til neste statsbudsjett.

«Jeg skjønner jo at man ikke bare kan stoppe oljeproduksjonen over natta.

Det ville jo utløst en global energikrise, noe som ikke er i noens interesse. Men det er absolutt på sin plass med en langt mer ambisiøs nedtrappingsplan. Kanskje bør vi sette en stopp om fem år. Eller ti.

Jeg vet ikke, men vi må ha en plan.»

Samtidig anerkjenner Fay at det er lett å sitte på kafé i Oslo og være ‹preachy›.

Hun er fullt inneforstått med at det ikke er hun og de andre innenfor Ring 2 som rammes først om oljeindustrien avvikles, sier hun.

67

«Avvikling vil ramme mange på Vestlandet hardt. Det er ikke det at jeg ikke har sympati for dem som mister jobben på plattformene, det har jeg virkelig, men vi kan heller ikke glemme folk andre ­steder i verden, som får husene sine skylt vekk om havnivået fortsetter å stige.»

Hvorvidt det er økonomisk lønnsomt å fortsette i samme tralten, er Fay heller ikke så sikker på.

«Vi får et grønt skifte før eller senere, så hvorfor ikke være i forkant? Hvorfor ikke heller prøve å tjene penger på nye oppfinnelser istedenfor å klamre oss til det gamle?»

Fay ville heller ikke blitt nevneverdig overrasket om verdenssamfunnet en dag saksøkte oss fordi vi har bidratt til store miljøødeleggelser.

«Da har plutselig oljeutvinningen ­ruinert oss,» sier hun.

«Jeg savner revolusjonære ledere.

Vi trenger en politiker som snakker med samme engasjement om global opp­varming som Martin Luther King ­snakket om rasediskriminering.»

FAY ER IKKE fremmed for å klamre seg til det gamle, i hvert fall til en viss grad – men da på musikkfronten.

«Jeg prøver å holde meg oppdatert, men hører mye på det jeg alltid har hørt på. Det går mye i Feist og Bon Iver. Og jazztrompetisten Chet Baker,» sier hun.

«Jeg sjekker ut nye ting hele tiden, og noen av dem blir med meg videre. Men når jeg er hjemme og virkelig skal kose meg, ender jeg ofte med å gå tilbake til de gode, gamle.»

Hun har tatt et avbrekk fra gitaren i det siste, i den grad at det har begynt å opparbeide seg et savn. Hun vil tilbake til det organiske.

«Alt går i sykluser. Det er med musikk som med alt annet i samfunnet: Trender skaper mottrender. Nå som det er mye hiphop, EDM og elektronisk i omløp, vil det alltid komme et akustisk motsvar.»

Dessuten har det akustiske eksistert i mange hundre år, sier hun. Kanskje har det blitt en uløselig del av oss?

«Jeg tror at både lyttere og utøvere alltid vil ha et behov for å ta en pause fra den nyeste. Man vender som regel ­tilbake til det enkle og organiske.» l

[TENDENS]

GENERA S JON GR E TA «N

Det har lenge vært de unge som har bekymret seg mest for klima og miljø. Nå kan det også se ut som om det er de som gjør mest med problemet.

år vi begynner å handle, er håpet overalt. Så i s­ tedet for å lete etter håp – let e­ tter handling. Da vil h­ åpet komme.»

Det nesten b­ ibelske sitatet er hentet fra twitter-profilen til Greta Thunberg. Du husker vel den bitte lille nørden som skulket skolen for å streike for klimasaken gjennom den svenske valgkampen? På bildene ­kniper hun leppene forsiktig sammen, ­krøller hendene sammen i fanget og myser småprovosert mot oss. Hvis ikke bildet av den svenske 15-åringen har brent seg fast på netthinnen din, så er du hjerteløs, ­eller så har du gjemt deg under en stein.

TEKST: NOR A JUNGEILGES HEYERDAHL I L LU S T R A S J O N : B E ATA B O U C H T

For mange er Greta Thunberg blitt symbolet på barn og unge i klimakampen. Hun gir dem et ansikt, og uttrykker at de ikke lenger bare blir veldig, veldig skuffet, som barneorganisasjonen Miljøagentene pleide å si. I 2018 har de voksne sviktet så mye at barn og unge rett og slett er blitt veldig, veldig forbanna.

Etter at Greta streiket foran den ­svenske riksdagen i valgkampen i år, har hun blitt en slags uformell leder for bevegelsen av skolestreikende ungdommer, som samles under #fridaysforfuture.

Men Greta er bare én person. Og hun har både aspergers og rare, små fletter.

Vi er helt avhengige av at også de som 68

bruker mye tid på badet hver morgen, redder verden litt hver dag. Heldigvis er det akkurat det som sakte, men sikkert er i ferd med å skje.

Ifølge en undersøkelse gjort av svenske Sifo for WWF, er det unge som bryr seg mest om klima. 6 av 10 unge tenker på klimaendringer minst en gang i uka, og klimaendringene er den utfordringen i samfunnet som unge bryr seg mest om.

Klassekameratene dine er med andre ord bekymret for hva flere graders oppvarming kommer til å bety for livene deres, og de er villige til å gjøre noe med saken.

Unge er nemlig ikke bare mest opptatt av klima i politikken. De er også

Den svenske Twitter-profilen Greta Thunberg ble verdens­ kjent da hun blandet seg i miljødebatten og skulket skolen under riksdagsvalget.

Klimaendringene er den ­utfordringen i samfunnet som unge bryr seg mest om.

«Hvorfor skal jeg bry meg om min egen framtid når politikerne ikke gjør det?» mest opptatt av å ta personlig ansvar.

En under­søkelse utført av Opinion for ­Kirkens Nødhjelp, viste at de yngste av oss er aller mest gira på å gjøre noe med livsstilen vår for å påvirke verden i en p­ ositiv retning. Burde ikke de eldste, som har ødelagt Jorda for de yngste, være mest opptatt av å fly mindre, leie sportsutstyr og resirkulere plast? Kanskje, men det ser ikke ut til at det er sånn det funker.

Ifølge klimapsykolog Per Espen ­Stoknes er nemlig en av grunnene til at vi ikke klarer å gjøre noe med utslip-

pene våre at vi føler at klimaendringene ikke angår oss. Kanskje er det denne ­følelsen av distanse som er svakest blant de y­ ngste? Når verden ifølge FNs klimapanel i 2030 må ha kuttet halvparten av klima­gassutslippene våre har Greta Thunberg bare så vidt rukket å bli 27 år gammel. Undertegnede kommer til å være 31. Klimakrisen kommer til å vare gjennom resten av livene våre.

Heldigvis for isbjørnen og stillehavsøyene er Greta bare en av mange unge influensere som bruker sosiale ­medier 70

for å få gjennomslag i klimasaken. ­Nederlandske @lillys_plastic_pickup og engelske @glaciergirl er noen av de mest ekstreme eksemplene.

10 år gamle Lily oppdaget plast­ problemet da hun gikk tur med bestefaren i en park, og han forklarte at plast blir til mikroplast i naturen. I løpet av kort tid med aksjonisme på Instagram har hun rukket å bli barneambassadør for HOW Global og u­ ngdomsambassadør for P ­ lastic Pollution Coalition. I v­ åres ­arrangerte hun en v­ erdensomspennende #LillysGlobalCleanUpDay. Siden Greta Thunberg dukket opp for noen uker ­siden, har Lily engasjert seg i klima­ spørsmålet under #Fridaysforfuture, der hun har skulket skolen og demonstrert på f­ redager. 1 2 En ganske annen variant av det samme ønsket om å stanse global oppvarming, er det britiske Tumblr-estetikk-ikonet Glacier Girl. Hun har e­ ndret måten hipsterungdommer verden over tenker på klima etter at hun begynte å bruke Instagram til å figurere i islagte landskap. Ved å flette sammen hjemme­ snekret kunstaktivisme, sosiale medier og et veldig konkret politisk budskap, har hun skrevet et nytt kapittel i historien om klimakommunikasjon.

Greta, Lily og Glaciergirl er nerder.

Likevel representerer de en generasjon som har fått klimaendringene i fanget, og som ikke ønsker annet enn å gjøre noe med det. Også helt vanlige ungdommer ser ut til å bruke mer og mer energi på saken. Etter den svenske ­klimaaksjonen møtte hundrevis av elever opp til streik i flere byer i Norge. Også i den mer glansede delen av norsk offentlighet ­profilerer stadig flere seg på bærekraftige verdier. Når bloggere som Jenny Skavlan og Maja Hattvang har shoppestopp, kjøper miljøvennlig kosmetikk og uttaler at de prøver å fly mindre, vitner det om en mainstream-kultur som i hvert fall beveger seg mot nullutslipp.

På spørsmål om ikke Greta burde gå på skolen, svarer hun klokt for alle som har skulket skolen for å redde Jorda en gang iblant. Hvorfor skal hun bry seg om sin egen framtid hvis ikke politikerne gjør det? Greta gjør noe, og derfor gir hun i hvert fall meg håp. l

1 http://www.wwf.se/press/pressrum/pressmeddelanden/1693440-klimatbarometern-2017-klimatet-viktigaste-samhallsfragan-for-unga 2 https://www.natgeokids.com/uk/kids-club/cool-kids/general-kids-club/lillys-plastic-pickup/

[TENDENS]

Ved å gi plast en verdi blir den ryddet der behovet er størst!

Bli en plasthelt eller kjøp et gavekort på plastrydding til noen du kjenner på www.empower.eco facebook.com/empowerplastic @empowerplastic

FOTO: ANNA TORST SAATVEDT

Pant på plastsøppel?

[FEM PÅ EVENTYR]

Bucketlist: Norden Fra dype undervannsgrotter til svim­ lende fjell­skråninger – vi har spurt fem nordiske eventyrproffer om deres favoritt­reisemål på hjemmebane.

TEKST: ALEKSANDER MYKLEBUST

FAKTA

ÁSA STEI NA R SDÓTTIR ALDER: 28

FRA: Reykjavik, Island.

HAR DU NOEN FORBILDER? ­

National Geographic-fotografen Paul Nicklen.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Jeg har gjort en del frivillig fotoarbeid for organisasjonen Sea Legacy, for å prøve å skape bevissthet rundt miljøproblemer.

HAR DU NOEN MILJØSYNDER PÅ SAMVITTIGHETEN? Jeg flyr mye.

Hvis det er noe jeg burde endret på, er det det.

72

ÁSAS EVENTYRTIPS: SØRSIDEN AV ISLAND

F OTO Á S A ST E I N A R S D ÓT T I R

«For dem som besøker Island for ­første gang, vil jeg anbefale å reise til sør­ kysten. Der får du en full Island-opp­ levelse på et sted med isbreer, svarte strender, fossefall og varme kilder. Hvis du allerede har opplevd dette, vil jeg ­anbefale å reise på eventyr til Vest­ fjordene eller i de islandske fjellene.»

ÁSA STEINARSDÓTTIR

EN GLOBETROTTER FINNER HJEM

FOTO DA N I E L E R N ST

Islandske Ása Steinarsdóttir har allerede rukket å besøke 53 ulike land. Som eventyrer og fotograf reiser hun verden rundt på leting etter opplevel­ ser og gode motiver. «Even­ tyrlysten og utforskertrangen startet allerede i tidlig alder.

Jeg hadde lenge lyst til å forlate Island og reise utenlands for å oppleve verden,» sier hun.

ISL ANDSKE ÁSA STEINARSDÓT TIR har allerede rukket å besøke 53 ulike land.

Som eventyrer og fotograf reiser hun ­verden rundt på leting etter opplevelser og gode motiver.

«Eventyrlysten og utforskertrangen startet allerede i tidlig alder. Jeg hadde lenge lyst til å forlate Island og reise utenlands for å oppleve verden,» sier hun.

Da Steinarsdóttir var 16 år, reiste hun over til Norge og fikk sommerjobb i Geiranger. Etter å ha tatt ulike sommerjobber i Norge de neste tre årene, fl­ yttet hun til Tyrkia for å jobbe som turistguide der. Det var starten på et eventyr.

I dag lever hun av å reise, fotografere og jobbe med sosiale medier. Årene med reisevirksomhet har skapt mange gode minner. Den lengste turen kom i 2015, da hun tilbrakte 14 måneder på reise i Midtøsten og Asia.

«Jeg husker godt da jeg red på hest gjennom deler av Mongolia: Vi skulle ri i ni timer for å besøke den lokale ur­ befolkningen, og sove under åpen himmel.

Under­veis på turen kom det en kraftig storm, som gjorde at hestene ble skremt, og en av dem forsvant. Guiden vår måtte ut og lete og forlot oss alene i villmarka.

Heldigvis fant vi hverandre igjen noen ­timer ­senere. Det er et eventyr jeg a­ ldri vil glemme. De beste minnene oppstår ofte når ting går galt. I situasjonen kan du være

73

sint og redd, men som regel ender det opp som de beste historiene i ettertid.»

For Steinarsdóttir har det å reise blitt en livsstil. Hun har aldri angret på valget om å leve slik hun gjør, men er klar på at hun må ofre en god del for å få det til.

«Jeg føler absolutt at jeg må ofre noe.

Både tid med familie og venner og det å ha faste rutiner i livet. Det kan også være vanskelig å være fysisk aktiv og ha et b­ alansert kosthold med en slik jobb som jeg har.

Man blir fort arbeidsnarkoman fordi det ikke er noen andre enn du selv som kan utføre jobben. Jeg må ofte minne meg selv på at jeg trenger å sette av tid til å slappe av.»

Når 28-åringen skal ut på nye eventyr, leter hun ofte etter stedene som ikke troner øverst på listene over turisters favorittdestinasjoner. Tidligere valgte hun reisemål basert på egen nysgjerrighet, og kunne ofte ende opp i land som Iran, Oman og Mongolia. I dag er bildemulighetene avgjørende når hun skal velge nye steder å utforske. Det krever sitt å opprettholde en Instagram-konto med mer enn 94 000 følgere.

«Mitt beste råd for dem som ø­ nsker å oppleve mye, er å bare komme seg ut. Dra på den turen du drømmer om, og ikke la noen unnskyldninger stoppe deg fra å gjøre det. Verden er full av mulig­heter og hjelpsomme folk overalt. Vi mennesker er skapt for å være ute, ­bevege oss og oppdage nye ting.»

Jakob Urth anbefaler et besøk i den danske nasjonalparken Thy. Der er dyrelivet rikt og landskapet fantastisk.

«Det er «simple living» og et sted alle kan få unike opplevelser,» sier Urth.

FAKTA

JA KOB U RT H ALDER: 42

FRA: København, Danmark.

HAR DU NOEN FORBILDER?

Som barn var det polfarerne Roald Amundsen og Knud Rasmussen som var de helt store. I dag er det mer folk som tør å gå sine egne veier som inspirerer meg.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Jeg tenker at det er

alle de små tingene som teller.

Jeg tar alltid med meg søppel hjem fra turer, kjøper økologisk mat og har kjøttfrie dager to ganger i uka.

Jeg prøver dessuten å la bilen stå dersom det er mulig å sykle.

HAR DU NOEN MILJØSYNDER PÅ SAMVITTIGHETEN? Jeg flyr mye, og

det har begynt å bekymre meg en hel del. Under en ekspedisjon til Grønland for mange år siden blåste hele teltet og mye av turutstyret av gårde i en storm. Det gir meg ikke en god følelse å tenke på at det blir liggende et sted i isen for alltid.

JAKOB URTH

OFRET ALT FOR EVENTYRET VÅREN 2018 BLE danske Jakob Urth en av kun 18 dansker som har plassert sine føtter på toppen av Mount Everest, 8848 meter over havet. Han hadde lenge et mål om å bli den første dansken til å ­bestige fjellet uten medbrakt o­ ksygen, men måtte til slutt kapitulere og ta i bruk oksygen-tanken rundt 200 meter fra ­toppen.

«Jeg nådde opp til 8715 meter uten oksygen, men måtte av sikkerhetsmessige årsaker ta en beslutning om å fortsette å klatre de siste 140 meterne med oksygen eller vende tilbake. Jeg ønsket å forsøke å klatre Everest uten oksygen fordi jeg føler at det er en mer riktig måte å klatre høye fjell på.»

Den høyreiste dansken med hestehale er 1,97 meter høy, og hadde klatret høyt også før han kom til toppen av verdens høyeste fjell. På sin merittliste har han også bestigninger av tre andre av

de 14 fjellene i verden som strekker seg over 8000 meter: Cho Oyu (8201 moh.), Gasherbrum 2 (8034 moh.) og Shisha Pangma (8013 moh.). På de to siste som første danske i historien.

Selv om Urth på mange måter har fått leve det livet han ønsker seg, som eventyrer og fjellguide, har han måttet velge å gå glipp av mye.

«Jeg har prøvd med andre jobber og helt faste rammer i livet, men l­ ysten til å utforske det ukjente har gjort at ­valget har måttet bli sånn. Jeg har mistet ­kjærester, venner og kontakt med familie og har måttet melde avbud i altfor mange familie­fester, bursdager, venners bryllup og besteforeldres begravelser.»

Ifølge Urth har det ført til at vennekretsen har skrumpet inn til den harde kjernen. De siste årene har han imidlertid blitt flinkere til å ikke la eventyrene gå like mye utover det sosiale livet.

JAKOBS EVENTYRTIPS: NASJONALPARKEN THY

«Danmark er lite, og kan kanskje virke kjedelig for en eventyrer på jakt etter natur. Ikke la deg lure. Danmark er fylt med fantastiske muligheter for helt unike natur­ opplevelser. Vi har over 7000 kilometer med kystlinje, store skogområder og åpent istidslandskap. Jeg vil ­særlig anbefale å gå gjennom nasjonalparken Thy. Der er dyrelivet rikt og landskapet fantastisk. Det er ‹simple living› og et sted alle kan få unike opplevelser.»

74

FOTO J E N S N I E L S E N / W I K I M E D I A CO M M O N S

3 X NORDBOER PÅ EVENTYR]] [[FEM

RENATA CHLUMSKA

FLYTTER PÅ GRENSENE den ­første svenske kvinnen til å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest. Siden den gang har hun lagt til alle «Seven summits», det høyeste fjellet i hver av verdens sju verdensdeler, på sin merittliste.

«Jeg liker utfordringer og synes det er spennende å teste seg og se hvor mye man klarer. Du lærer mye, ikke bare om deg selv, men får også se og besøke ­fantastiske plasser rundt i verden. Jeg er veldig nysgjerrig av meg.»

Chlumska synes det er vanskelig å trekke fram sitt aller beste minne fra mer enn 20 år med ekspedisjoner, men under­streker at det ikke nødvendigvis er å nå toppen av et fjell som gir henne den beste følelsen. Ofte kan opplevelsen av å starte et eventyr være like sterk.

I 2005–2006 gjennomførte hun for eksempel et 439 dager langt eventyr med sykkel og kajakk gjennom 48 av USAs stater.

I 1999 BLE RENATA CHLUMSKA

«Da jeg startet på denne ekspedisjonen, hadde jeg forberedt meg i fem år. Følelsen av å starte på eventyret var nesten like god som å nå toppen av ­Mount Everest,» sier hun.

I løpet av en ekspedisjon går hun gjennom mange ulike mentale ­tilstander.

«Er det en lett dag med solskinn og bra forhold, kan jeg drømme meg bort og tenke på dem hjemme eller maten jeg skal spise til kvelds. Hvis det er tøffe ­forhold, har jeg fokus på forholdene her og nå.»

Hun synes ikke det har vært en ­forsakelse å leve som eventyrer.

«Nei, jeg synes ikke jeg har ofret så mye. Jeg har fått gjøre mindre av a­ ndre ting, men det opplever jeg som helt ok. Jeg føler meg utrolig lykkelig og ­privilegert som får reise rundt og dyrke min store interesse.»

RENATAS EVENTYRTIPS: TOPPTUR TIL KEBNEKAISE (2106 MOH.)

FOTO B RU N O E H R S

«Det er mange muligheter for å dra på eventyr i Sverige, men jeg vil trekke fram en topptur til Kebnekaise. Inntil nylig har syd­ toppen (som ligger på en isbre) vært det høyeste punktet, men de siste årene har breen ­krympet så mye at nordtoppen er høyere.

Man behøver ikke å reise langt for å legge merke til miljøforandringer. Dette er imidlertid fortsatt Sveriges høyeste fjell, og jeg synes alle som har mulighet, bør ta turen for å oppleve det vakre og mektige landskapet.»

75

FAKTA

R E N ATA CH LU M SK A ALDER: 44

FRA: Malmö, Sverige.

HAR DU NOEN FORBILDER?

Göran Kropp. Han var en fantastisk eventyrer.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Jeg har forsøkt å ha

en miljøvennlig bil. Før hadde jeg biogassbil, og nå har jeg en plugin hybrid. I tillegg forsøker jeg å tenke miljøvennlig i hverdagen.

HAR DU NOEN MILJØSYNDER PÅ SAMVITTIGHETEN? Jeg reiser mye,

og det er ikke så bra for klimaet.

FEM PÅ EVENTYR Undervinjett] [[VINJETT ] Overnatting i telt på toppen av fjellet Mugna (2159 moh.) i Jotunheimen. Eventyrer og polfarer Børge Ousland anbefaler nordmenn å finne nye turmål i nærområdet.

BØRGES EVENTYRTIPS: TURMÅL I NÆROMRÅDET FOTO A L E K S A N D E R M Y K L E B U ST

«Norge er et unikt land med ufattelig mange flotte ­turmuligheter, uansett hvor man bor. Jeg anbefaler å finne fram til noen nye turmål i nærområdet, utvide ­horisonten og kanskje også komfortsonen litt. Det vik­ tigste er ikke hva du gjør, men at du kommer deg ut og bruker naturen. Det gir påfyll både mentalt og fysisk.»

BØRGE OUSLAND

Å OVERLEVE DAGEN BØRGE OUSL AND KOMMER fra Nesodden, og blir av flere regnet som en av verdens aller fremste nålevende polfarere.

Han har gjennomført et 30-talls ekspedisjoner, inkludert solo-ekspedisjoner til både Nord- og Sydpolen. I 2001 ble han den første til å krysse begge polene fra kyst til kyst på egen hånd.

«Jeg er en fyr som liker det fysiske ­slitet, å oppleve rå natur og kanskje strekke seg litt lenger enn det som har vært gjort før.»

Han tok valget om å bli eventyrer på fulltid i 1993, etter å ha arbeidet i nesten ti år som dykker i Nordsjøen. I februar 2006 skrev National Geographic Adventure følgende om den norske e­ ventyreren: «Børge Ousland is arguably the most accomplished polar explorer alive!»

Ifølge Ousland har det de siste årene blitt stadig viktigere for han å også kunne formidle noe gjennom sine prosjekter.

For tiden er han underveis i prosjektet

IceLegacy, med National Geographic på laget, der han sammen med franskmannen Vincent Colliard skal krysse de 20 største isbreene i verden. Ni av ekspedisjonene er allerede gjennomført.

«Underveis på en ekspedisjon går mye av tankene til den daglige framdriften.

At du blir tvunget til å leve her og nå, er noe av det beste med slike turer. Det står i sterk kontrast til resten av livet, hvor alt handler om det som skal skje i morgen.»

Som en eventyrer som ferdes mye i polområdene, har Ousland lagt merke til store klimaforandringer på kort tid.

«Det er store endringer i pol­ områdene. Drivisen på Polhavet er helt a­ nnerledes nå enn da jeg gjorde de ­første ekspedisjonene der på starten av 1990-tallet. Den gangen var isen tre–fire meter tykk, og hadde drevet rundt i flere år før den smeltet. Nå er tykkelsen kanskje halvannen til to meter, og isen blir ikke mer enn ett eller to år gammel.»

76

FAKTA

BØRG E OUSL A N D ALDER: 57

FRA: Nesodden.

HAR DU NOEN FORBILDER?

De gamle polarheltene, samt fjellklatreren Reinhold Messner.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Å kjøpe el-bil og installere solceller på taket. Ellers prøver jeg å reise kollektivt og ta gode klimavalg i hverdagen.

HAR DU NOEN MILJØSYNDER PÅ SAMVITTIGHETEN? Jeg har hytte

i Nord-Norge, så det blir mange flyreiser dit i løpet av et år. Det er min dårlige samvittighet.

MIKKO PAASI

I VERDENS FOKUS er eventyrer og en av landets fremste grottedykkere. På hans merittliste finner man blant annet avansert grottedykking og leting etter senkede skipsvrak fra 2. verdenskrig.

Sommeren 2018 fikk Paasi plutselig hele verdens øyne rettet mot seg, da han var en av de utenlandske grottedykkerne som klarte å komme seg helt inn til de 12 unge fotballspillerne og deres 25 år gamle trener, som var innestengt i en oversvømt grotte i Thailand.

Redningsoperasjonen fikk massiv medie­dekning, og da den internasjonale redningsoperasjonen endelig ble fullført, hadde guttene tilbrakt 18 døgn inne i grotta.

«Da jeg ankom Thailand, hadde vi bare to dager igjen på oss til å redde dem ut. Ellers ville de måttet bli der i fire–fem måneder, og da hadde de trolig dødd.

Vi måtte ha spesialutstyr for å komme gjennom veldig små ganger på vei inn til grotta der guttene var fanget, og kunne bare bli der i seks timer om gangen.»

I løpet av de tre dagene det tok å få guttene ut, var Paasi stasjonert dypt inne i grotta, der han hjalp de skrekkslagne guttene fra én dykkerpost til den neste.

Alle guttene og treneren ble reddet ut fra grotten i live.

«Det var en av de tøffeste ukene i ­livet mitt. Det er helt klart den hardeste dykkingen jeg noen gang har gjort, både fysisk og mentalt, og samtidig måtte jeg gi assistanse til guttene. Men vi klarte å redde dem ut, og det var så viktig.»

De siste 20 årene har Paasi tilbrakt FINSKE MIKKO PAASI

store deler av livet utenfor Finland. I dag driver han to dykkerskoler, i Thailand og på Malta.

«Det kostet litt å flytte vekk fra Finland for å oppfylle egne drømmer, og jeg har nok måttet ofre litt familie og v­ enner.

Men jeg angrer ikke. Det har vært min viktigste avgjørelse i livet, og det har ­resultert i mange store eventyr.»

Foruten grottedykking har Paasi en stor lidenskap for leting etter gamle skipsvrak. De siste årene har han brukt mye tid i Sørøst-Asia på leting etter hittil ukjente skipsvrak fra Ming-dynastiet og 2. verdenskrig.

«90 prosent av forsøkene ender bare med funn av store steiner eller fi­ skebåter, men jeg har også funnet et 117 meter langt japansk krigsskip fra 1942. Det er det som er det beste med dette.»

FAKTA

M I KKO PAA SI FRA:

ALDER: 43 Helsingfors, Finland.

HAR DU NOEN FORBILDER?

Det må være min far, som jeg alltid har sett opp til.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Hver gang jeg dykker,

tar jeg med meg «spøkelsesgarn» som ligger på havbunnen. De kastede fiskenettene fanger små fisker, som igjen tiltrekker seg store fisker som setter seg fast i nettene.

HAR DU NOEN MILJØSYNDER

PÅ SAMVITTIGHETEN? En gang sank

dykkerbåten min til 45 meters dyp og stod og lakk diesel i en uke.

Heldigvis klarte vi å få den opp igjen etter en uke.

Grottedykker Mikko Paasi utforsker Billinghurst­ hulen på Malta, der han driver en dykkerskole.

Grottedykker Mikko Paasi to kilo­meter inn i Tham Luang-grotta i Thailand, underveis i den dramatiske redningsaksjonen, der 12 gutter og deres fotballtrener var sperret inne i en grotte i 18 døgn.

MIKKOS EVENTYRTIPS: GROTTEDYKKING I OJAMO

«Jeg har ikke vært så mye i Finland de siste årene, men når jeg er der reiser jeg alltid for å dykke i undervannsgruvene i Ojamo. Det er en eventyrlig opplevelse som jeg virkelig kan anbefale.»

77

[HVERDAGSLIV]

S L I K BOR V I I F R A M T I DE N!

U

Først stilte vi spørsmål ved bilbruken, deretter ved biffmiddagene våre. Nå er turen kommet til boligen.

T E K S T : P O N T U S D A H L M A N I L LU S T R A S J O N : VA L E R O D O VA L

nder romalderen på 1970-tallet trodde vi at vi kunne sette oss i et romskip og flytte til en annen planet når vi hadde ødelagt kloden vår. Nå har vi forstått at vi må bli værende her i o­ verskuelig framtid. Dessuten må vi redusere miljø­ påvirkningen vår drastisk om vi fortsatt skal greie å overleve som art. De fleste har innsett at vi må redusere CO2-utslippene fra bilen og heller ta sykkelen fatt.

Vi har skjønt at flyfraktede entrecôter fra fjerne kontinenter bør fjernes fra menyen.

Nå er det på høy tid å ta enda et steg for å ­redusere klimaavtrykket, det vil si å endre vårt tankesett rundt vår kjæreste bastion: ­boligen og vårt hverdagsliv i den.

Omtrent 40 prosent av det samlede norske klimautslippet kommer fra bygninger. Dersom vi skal klare å snu trenden og arbeide for et bedre miljø, må vi tenke nytt og handle annerledes. Da er det flaks at det er smarte løsninger og miljøbesparende triks på gang i våre framtidslaber.

ET T AV DE mest fantasieggende eksperimenthusene ligger på Gløshaugen i Trondheim, der «familien Null» bor.

Villaen i seg selv er et levende laboratorium, skapt av det nasjonale forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB)

ved Norges teknisk-­naturvitenskapelige universitet, NTNU. I dette s­ uperisolerte, spesialventilerte, varmepumpe- og solcelledrevne huset har testfamilier prøve­ bodd i perioder og studert det som bør bli framtidens hverdagsliv; i et hus som skal produsere sin egen energi uten ­utslipp av CO2.

Huset er selvfølgelig utstyrt med de mest energivennlige hvitevarer. Men hvorfor stoppe der? I nær framtid vil for eksempel maten bli levert på døra av ­droner, noe som inngår i Ikeas Concept Kitchen 2025. Dette inkludere også et et livsstilsendrende eksperimentkjøkken som er utviklet i samarbeid med designstudenter. Her finner vi ikke engang et tradisjonelt kjøleskap.

«MENS DAGENS KJØLESKAP sløser med energi og gjemmer bort maten vår, så vil denne moderne utgaven sørge for at m ­ aten er synlig,» forklarer framtids-

«Omtrent 40 prosent av det samlede norske klimautslippet kommer fra bygninger.

Dersom vi skal klare å snu trenden og arbeide for et bedre miljø, må vi tenke nytt og handle annerledes.»

78

formgiverne. At maten havner i s­ ynsfeltet – den oppbevares for det meste på h­ yller i gjennomsiktige bokser som kjøles ned med induksjonsteknologi – gjør oss ­bevisste på og inspirert av maten vi har.

Og komfyren, da; kjøkkenets til nå virkelig store energisluker, er nå blitt slått sammen med spisebordet, kjøkkenbenken og oppskriftsamlingen! Legg en brokkoli på bordplaten av tre, og du får opp en projisering med informasjon om hvordan du skal dele den opp. Legg fram andre matvarer du har i hus, og du får straks forslag til hva du kan lage av ­råvarene ut ifra vekt etc. Med andre ord ­avfallsminimering!

Men vent nå litt! Å spare på ­varmen i boligen og å, ved hjelp av kunstig ­intelligens-ekspertise, koke sammen noe av det du har for hånden – og unngå ­unødige impulskjøp ...

Mhm ... Det virker absolutt litt som før. Bondesamfunnets gjenoppstandelse.

Krigstidens krisebevissthet og livsnødvendige gjenvinningskreativitet i en ny, digitalskimrende drakt. Å tankemessig snu oss 50 år tilbake for at menneskene skal kunne overleve ti tusen år til. Er vi klar for en sånn omstilling? Tja, sammen med den nye kule framtidsteknologien virker det faktisk like spennende som nødvendig. l

Ny teknologi hjelper oss ĂĽ leve mer bĂŚrekraftig.

[MANGFOLD]

På Infinitums sorteringsanlegg gis både flasker og folk muligheten til å leve et nytt liv.

A LL E S KA L M E D TEKST: FREDRIK K ALSTVEIT FOTO: THOMA S EKSTRÖM

80

P

antesystemet har i l­ øpet av de siste årene blitt en av Norges mest miljøvennlige eksportvarer, og returprosenten går s­ tadig oppover. I skrivende stund jafser a­ ntakelig ­tusenvis av panteautomater i seg klisne drikkebeholdere, og bidrar til at de ­bringes tilbake til livet i speilblank form.

Men hva er det som skjer etter at blitzlampene i flaskedypet har slukket og kvitteringen har tikket ut? Hvem er det som får pantemaskineriet til å gå rundt, og bidrar til at Norge har verdens mest vellykkede pantesystem?

Noe av svaret befinner seg ved Infinitums sorteringsanlegg i Fetsund, som tar imot 75 prosent av alle pantebokser og -flasker i Norge. Her har de 36 ansatte fra hele 17 ulike nasjoner.

81

«Vi skal ikke bare ta vare på miljøet.

Det er viktig for oss å ta et sosialt ansvar også,» sier Ståle Maldum, avdelingsleder ved anlegget.

«Vi ønsker å være en arbeidsplass som tar mangfold på alvor. Døra er åpen for folk av alle etnisiteter, og vi gir folk en sjanse – selv om de kanskje ikke s­ nakker perfekt norsk eller har erfaring med norsk arbeidskultur.»

Samtidig er språk viktig på Infinitums sorteringsanlegg, da store maskiner er i sving og misforståelser kan koste dyrt.

«Vi har derfor tilbudt de ansatte norskkurs på eget initiativ. Når språkkunnskapene blir bedre, blir sikkerheten også det,» sier Maldum.

For Solomon Tesfamariam var ­jobben på Fetsund-anlegget hans første etter at han kom til Norge som flyktning fra ­Eritrea i 2015. Nå har han jobbet her i et

[MANGFOLD] «Alle kan ikke gjøre alt, men alle er gode i noe.

Vi prøver å finne det folk er gode på, og senke ­barrierene litt.»

Ståle Maldum.

FAKTA

I NFI N ITUM

Infinitum, foretaket som eier og driver den norske panteordningen, har tre sorteringsanlegg i Norge: på Bjerkvik, i Trondheim og Fetsund. Anlegget i Fetsund er det største og tar imot 75 % av alle pantebokser og -flasker i Norge.

Fetsund-anlegget har 36 ansatte fra 17 ulike land. Flere av de ansatte har sorteringsanlegget som sin første norske arbeidsplass.

«Infinitum-modellen» handler om å gi folk som har havnet utenfor arbeidsmarkedet, en sjanse til å få seg varig arbeid.

og et halvt år, forteller han, og han planlegger å fortsette med det.

«Jeg er utrolig fornøyd her. Vi har en veldig hyggelig sjef, og vi ansatte har ­veldig respekt for hverandre,» sier han.

Tesfamariam, som jobbet som ungdomsskolelærer i Eritrea før han kom hit, lærte seg fort norsk. Han så på norsk TV, og prøvde å lese og snakke så mye norsk som mulig. Også sorteringsanlegget er en fin arena for å lære, forteller han.

«En ting som er fint her, er at vi som har bodd i Norge lengst kan forklare ord til dem som ikke har vært her så lenge.

Vi lærer av hverandre.»

MEN DET ER IKKE bare fokus på etnisk og språklig mangfold på s­ orteringsanlegget i Fetsund. De samarbeider også tett med NAV, og ansetter folk som ikke v­ urderes

82

som aktuelle kandidater andre s­ teder.

Anlegget har også fått status som lære­ bedrift, hvilket innebærer at folk kan jobbe der på utplassering.

«Alle kan ikke gjøre alt, men alle er gode i noe. Vi prøver å finne det folk er gode på, og senke barrierene litt,» sier Maldum.

«Vi har for eksempel en vaktmester her som falt ut av arbeidslivet for en del år siden.

Nå har han jobbet her i nesten et år, og det har aldri vært så fint og rent her som nå.» Å ansette folk med språklige utfordringer eller uperfekte CV-er har i det hele tatt gått veldig fint, sier han.

«Vi er stolte over å ha gitt folk arbeid, og har ikke angret på det.»

I Maldums øyne har flasker og folk nemlig noe til felles.

«Vi fortjener alle en ny sjanse.»l

På produksjonsanlegget finnes det medarbeidere fra 17 ulike land. For å gjøre hverdagen deres bedre, hjelper Infinitum dem med å få undervisning i norsk.

83

[MOT VEGGEN]

Reality check!

Marlon Langeland har forlatt fiksjonsuniverset i Skam, og dratt ut i verden for å møte jevnaldrende flyktninger.

På reisen har han også sett konsekvensene av forsøpling.

TEKST: FREDRIK K ALSTVEIT

Du lagde nylig en webserie for Flyktninghjelpen. Hva kan du fortelle om prosjektet?

«Marlon’s Journey er en serie der jeg drar rundt i verden og besøker unge i en fluktsituasjon. Jeg snakker med ung­ dommer på omtrent min egen alder, og ­finner ut mer om hva det vil si å være ung på flukt; hva det vil si for livet, skolen, ­tankene og drømmene for framtiden.

Jeg har vært i Midtøsten og Sør-Amerika, og nå går turen til Afrika. Episodene kan sees på Instagram-TV via @nrc_flykt­ ninghjelpen.»

Hvordan er det å gå fra å være skuespiller i SKAM til å plutselig «være seg selv» i et dokumentarprosjekt om ­verdens flyktninger?

«Det er veldig annerledes. Å gå fra trygge omgivelser med mennesker du kjenner godt, til å reise til et nytt land du aldri har vært i er utfordrende, men mest spennende. Det er så lærerikt å finne ut mer om andre kulturer, land, og hva folk på min egen alder tenker om framtiden.

Hvis noe går galt på et filmsett, kan man gjøre det om igjen til det sitter, det kan man ikke i virkeligheten.»

På reisen du nå har lagt ut på, ser du antagelig jevnlig hvor sårbare livsgrunnlag mange i verden har. Hva mener du er den største miljøtrusselen i dag?

«Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, det er så mye å ta tak i. Jeg tenker at den største miljøtrusselen i dag er mennes­ ker. Med det mener jeg at det som truer jordkloden, er makt og pengegale profi­ tører som går over lik for å tjene p­ enger.

Mennesker som velger å ignorere fakta og menneskerettigheter, og som ikke bryr seg om konsekvensene og øde­ leggelsene av jorda vi bor på.»

Hva gjør du selv for miljøet?

«Jeg resirkulerer alt søppelet hjemme, og panter alle flasker og bokser som hav­ ner der. Jeg kjøper sjelden nye klær, og bruker også klærne mine om igjen lenge.

« ... det som ­truer ­jordkloden, er makt og pengegale ­profitører som går over lik for å tjene penger.»

84

Og så går jeg, sykler eller bruker kollek­ tiv transport til og fra steder. Det minst miljø­vennlige er at jeg må fly en del i ­forbindelse med jobben min.»

Hvis du var klima- og miljøminister for en dag ... Er det noen store eller små prosjekter du straks hadde igangsatt?

«Jeg hadde samlet de aller beste, smar­ teste og mest erfarne vitenskapsfolkene, og kommet opp med et mye bedre og mer miljøvennlig alternativ til fossilt brensel.»

Er det noen samtaler om miljø du savner?

«Vi snakker for lite om resirkulering hjemme i Norge. Når jeg har vært ute på reise, har jeg sett hva forsøpling kan gjøre med naturen, og det ser helt forferdelig ut.

Mange steder i verden har de ikke mulighet eller ressurser til å gjenvinne fordi det ikke eksisterer et godt nok system for det.»

Du er i ferd med å bli en svært ­bereist mann. Hvilket sted i verden frykter du mest skal bli ubeboelig en gang i ­framtiden?

«Det første som slår meg er områ­ dene i verden som allerede har høy tem­ peratur fra før av. Hvis klimaet blir mer ustabilt og varmen stiger, vil de s­ tedene bli ubeboelige, og vi vil få problemer vi aldri har sett maken til før. Og så har du de største korallrevene rundt om i ver­ den som er i ferd med å dø ut, og l­ ivet rundt dem igjen. Det ødelegger livs­ grunnlaget til de menneskene som lever av det havet gir.» l

FAKTA

MAR LON L ANGEL AND ALDER: 19 år

BOSTED: Oslo

FORBILDE: Victor Jara, en chilensk poet, sanger og politisk aktivist som ble myrdet etter kuppet i 1973 SKJULT TALENT: Kan «Funiculi Funicula» på mandolin BESTE MILJØINNSATS: Kaster ikke mat og klær i søpla

85

[MITT INSTAGRAM]

Ut i villmarken Naturfotografen og eventyreren Konsta Punkka har reist verden rundt for å ta bilder av både ville dyr og landskap. 24-åringen fra Finland har over 1,2 millioner følgere på Instagram, og har tatt bilder for National Geographic, Nokia og Greenpeace, for å nevne noen. Selv om Konsta reiser mye, trives han best i Norden – gjerne med å ta bilder av revefamilier han har kjent i årevis.

FAKTA

T E K S T : S T I N E E I K E F E T F OTO : KO N S TA P U N K K A

KONSTA PU N K K A ALDER: 24 år

01

BOSTED: En leilighet i Helsinki,

men håper å flytte ut av byen snart FORBILDE: Den finske naturfotografen Hannu Hautala SKJULT TALENT: Skateboarding!

BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET:

01. Nordiske vintre er de beste! Kalde dager, kalde netter. Unikt, hardt og rent. Det er så ekstremt, og da ­trenger jeg å jobbe mye for å få gode bilder. Det dobler gleden over å få et bra bilde.

02. Finland er hjemme. Det var her alt startet, og dette er fremdeles lekeplassen min. Jeg kjenner områdene, høydene og dyrene, og er vel egentlig mest komfortabel når jeg jobber her. Allemannsretten gjør at man kan fotografere dyr der man vil, og jeg finner stadig vekk bortgjemte og urørte steder.

02

03. Morgenlys er mye bedre enn kveldslys. Jeg pleier å stå opp tidlig for å følge morgenlyset til sola har vært oppe et par timer, avhengig av årstiden. Om morgenen er lyset mykt og det er ofte skodde, noe som gjør seg veldig bra på bilder. Heller morgenlyset enn det harde kveldslyset.

03

Jeg har nettopp avsluttet et stort prosjekt med ICOSRI – en organisasjon som observerer karbon i luften og hvordan klimaendringer forandrer kloden. Så det siste året har jeg reist rundt til forskningsstasjoner i hele verden og tatt bilder av endringer i naturen. Resultatet blir snart publisert i et kombinert kunst- og dokumentarprosjekt

04. Jeg reiser mye, men prøver å kutte ned utslipp. Jeg vil helst reise og jobbe i Norden. Heller bil enn fly, og jeg tar ofte beina fatt.

Folk burde bry seg mer om naturen når de reiser, men for å kunne si det, må jeg begynne med meg selv. Så det blir færre langturer til Sør-Amerika og USA, selv om disse turene også er en stor del av arbeidet mitt.

05. Vi må beskytte vilt dyreliv. Når jeg tar bilder, prøver jeg å bli en del av naturen jeg vil fotografere. Jeg blir der lenge og er stille, litt som et tre. Jeg vil ikke endre noe, og forlater alltid området før ­dyrene blir altfor vant til å ha meg der. Det er viktig at de ­forblir ­ville. Det eneste lokkemiddelet jeg bruker er det samme som ­nordiske besteforeldre har utenfor vinduene om vinteren, litt frø til småfugler og ekorn. Men aldri noe til større dyr. Det er så viktig å ikke tukle med naturen, men heller prøve å bli en del av den.

05

04

06

06. Alt startet med å ta bilder av ekorn.

I Norden har vi røde ekorn, og disse er ikke så vanlige i Europa som grå ekorn. Røde ekorn er også nysgjerrige og fine å fotografere, så bildene av disse har blitt ganske populære utenfor Europa.

05

87

[MITT INSTAGRAM] 07

07. Jeg er utrolig glad i å ta bilder av bjørnunger. Og så har jeg en greie for ulver, selv om jeg ikke har møtt så mange av dem enda. Jeg har prøvd seks ganger nå, og ikke en eneste ulv har møtt opp. Men jeg nærer meg på utfordringen – jeg gir ikke opp. I det hele tatt tar jeg nesten bare bilder av pattedyr. Ugler er den eneste typen fugl jeg virkelig liker å fotografere.

04

08

08. Arktis. Stillheten, sammen med de ekstreme forholdene, gjør at Arktis har den naturen som inspirerer meg mest. Det er nesten ingen mennesker der, og jeg er evig fascinert av hvordan de tøffe forholdene får fram skjønnheten i naturen. Jeg er både nysgjerrig på og redd for hvordan det vil forandre seg i framtiden.

88

10

9

9. Rev er best. De beste portrettene tar jeg av rever, og spesielt reve­ unger. Jeg elsker hvordan øynene deres uttrykker følelser, mye på samme måte som mennesker.

Jeg har kjent et knippe revefamilier i flere år nå, og det er veldig spesielt å ha en sånn relasjon med ville dyr.

10. Mitt yndlingssted er østlige deler av Finland.

Ikke noe spesifikt sted der, men det er noe spesielt med det ville dyrelivet og landskapet.

10

89

[INFINITUM THINK-IN] INFINITUM-AMBASSADØRENE Hva er det beste du har gjort for ­miljøet i det siste?

Markus: Kjøpte en brukt blender på

vei hit, så jeg kom litt for sent!

Ina: Jeg kastet meg rundt og reiste ut på en videregående skole i Horten for å snakke om hvordan vi som generasjon kan være en løsning. Det å snakke til barn og ungdom, og så frøene tidlig, det synes jeg er sykt viktig!

Troels: Å fokusere på byggebransjen, det er et stort behov for akkurat det.

Simen: Å kutte ut kjøtt og fisk og bare spise plantebasert.

NÅ TAR VI ANSVAR! Denne høsten ble Infinitum Think-In-konferansen arrangert – med fokus på hvordan vi skal skape en mer ­bærekraftig framtid. Vi slo av en prat med noen av talerne.

TEKST: STINE EIKEFET FOTO: ANKI GRØTHE

SUSANNE OG ANETTE BASTVIKEN GAUTE EITERJORD

Gründere av Radical Broccoli.

Hva er det beste dere har gjort for miljøet i det siste?

Leder av Natur og Ungdom.

Hva er det beste du har sett på konferansen?

«Vi fokuserer på at det vi p­ utter i k­ lesskapet enten er brukt eller av ­veldig god kvalitet, og så sjekker vi hvor materialene kommer fra. Jo, og så spiser vi plantebasert, begge to.»

«Det er alltid gøy å høre Frederic (Hauge, journ. anm) fortelle røver­ historier. Og så synes jeg at Lan Marie Berg var skikkelig flink i debatten.»

Hva har dere lært som dere vil ta med videre?

Er det noe som har overrasket deg?

«Hvor mange liter vann som trengs for å dyrke hamp. Det var helt nytt for meg!»

«At alle mennesker går igjennom det samme og har både samme pro­ blemer og spørsmål. Det er så viktig å drøfte dem med hverandre i stedet for å bare la det kverne. Først når man snak­ ker sammen, kan man finne løsninger!»

Hva er det beste du har gjort for ­miljøet i det siste?

«Det å engasjere meg i Natur og Ung­ dom. Sånn ellers tar jeg mye tog, og sykler når jeg kan. Jeg har veldig tro på det å sy­ kle, for det er noe nesten alle kan gjøre.»

90

KAMZY GUNARATNAM FREDERIC HAUGE

Varaordfører i Oslo.

Stifter og faglig leder i miljø­ organisasjonen Bellona.

Hva er det beste du har gjort for miljøet i det siste?

«Bortsett fra det politiske? Jeg plan­ legger dagene bedre for å unngå taxi.»

Hva er det viktigste du har gjort for miljøet i det siste?

«Oi, det vet jeg ikke, men det er mye. Jeg prøver å gjøre havet blått, himmelen klar og ørkenen grønn, så det er sånn cirka det.

Jo, og å bygge en batterifabrikk, stoppe ­oljeboring i nord og å finne karbonnegative løsninger.»

Som politiker, hva føler du med hensyn til utviklingen i Oslo?

«Det vi gjør her er betydningsfullt.

Jeg blir bare enda mer stolt, og håper vi kan fortsette å inspirere.»

Hva tenker du om rapporten fra FNs klimapanel?

«Den er veldig alvorlig, og nå må vi satse kraftig på det Bellona har jobbet lengst med: CO₂-fangst, lagring og nye former for biomasse­ produksjon. Det er de tingene vi mangler i klimakampen.»

AKSEL LUND SVINDAL

Alpinist og medeier i klesmerket Greater than A. Hva er den viktigste oppdagelsen for miljøet akkurat nå?

«At solceller er dritbra, men at ­batteriene MÅ bli bedre for at de skal ­utkonkurrere fossilt brennstoff.»

Hva er det beste du har gjort for ­miljøet i det siste?

«Jeg handler ting som har ingen e­ ller lite emballasje. Og om jeg kjøper ­emballasje, er det viktig at den kan resir­ kuleres, så det blir enten plast eller papir.

Ikke en blanding av de to.»

FABIEN COUSTEAU

Akvanaut og havaktivist.

Hva er det beste du har gjort for ­miljøet i det siste?

LAN MARIE BERG

Byråd for miljø og ­samferdsel i Oslo.

Hva er det viktigste du har gjort for miljøet i det siste?

«Det viktigste jeg har gjort i dag, er at jeg har vært med M ­ atvett og Findus for å lansere en mat­svinn­ kampanje for hele Norge. Tenk at vi i Norge kaster 5 tonn mat hvert t­ iende minutt! Det er både sløsing med res­ surser og miljø, og det er også d­ årlig for lommeboka. Og så jobber MDG hver dag for at Oslo skal være et miljø­fyrtårn i verden.»

Hva tenker du om rapporten fra FNs klimapanel?

«Jeg ble født inn i en unik situasjon ved å være tredje generasjons akvanaut og havaktivist, men jeg prøver å bruke det for å skape positive endringer. Da jeg var på Cayman Islands for å filme en doku­ mentar nå nylig, deltok jeg for e­ ksempel på l­ okale møter for å hindre at cruise­ skip skulle legge til. Målet var å forhindre klima­utslipp og dårlig økonomi på sikt.

Og så tar jeg aldri ferie. Livet er en ferie!»

«Det er skremmende å se k­ onklusjonen i rapporten. Det er mulig å redusere klimaendringene til et nivå som ikke er k­ atastrofalt, men da må vi gjøre alt vi kan nå, så vi er nødt til å brette opp e­ rmene.

Vi ser det nytter i Oslo, så da er det håp for andre byer også!»

91

[INFINITUM THINK-IN]

FOTO A N K I G R ØT H E

FØLG OSS DAGLIG PÅ INFINITUMMOVEMENT.NO!

92

Tia Karlsen er Infinitum Movements nye nett­ redaktør.

Hei, Tia Karlsen!

Når ble du engasjert i miljøet?

«Litt flaut, men jeg husker jeg ble utrolig sentimental og engasjert da onkelen min spilte ­Ängla­mark av Evert Taube på gitar da jeg var seks-sju. Mer ­permanent opprørt ble jeg utover på 2000-tallet, da jeg ­begynte å lese mer om klimaendringene.»

Største forbilde når det kommer til miljøet?

«Akkurat nå kommer jeg ikke på noen som stikker seg spesielt ut. Men generelt heier jeg veldig på alle, fra barn til besteforeldre, som tar miljøet på alvor med handlinger og ikke bare ord.»

Hva er det mest skremmende du har sett skje med miljøet?

«Det mest skremmende har vært å se klimaendringene herje på, og advarslene komme på løpende bånd mens politikere (og de fleste velgere, for så vidt) ikke har tatt ordentlig tak i det. Å gjøre så små grep som man har gjort, blir som å kjøre en akutt dødssyk person halvveis til sykehuset. Takk for turen, liksom, men det holder ikke. Fra et selvsentrert i-landsperspektiv har det mest deprimerende vært svarte vintre som den i 2016-17, som ga et frampek om det som kan komme. Hater snøløse vintre intenst.»

Hvordan kommer man til å merke at det er du som er nettredaktør for Infinitum Movement?

«Målet er å ta enda mer tak i tap av biodiversitet og klimasaken i lys av 1,5-gradersrapporten, og å fôre folk med life hacks som kan bidra til å endre kursen vi er på. Vi skal også få til en god miks mellom informasjon om miljøkrisene som pågår, og saker som viser at l­ øsningene finnes.»

Drømmereportasje?

«En (solcelledrevet) tur til en paradisøy hvor jeg skriver om en ny og hittil uoppdaget quick-fix-løsning på koralldøden, mens jeg også blir veldig brun.»

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Å kjøpe så å si alt brukt, og å droppe en haug med flyturer.» l

93

[I TELEFONEN MED] det trenger ikke å bli så mye dyrere, og det finnes så mange muligheter! S­ econd hand-tøy er for eksempel både billig og innebærer null utslipp. Jeg skulle virkelig ønske at vi tok flere bevisste valg og kjøpte mer etisk og second hand.»

Vi i Infinitum er storfans av YouTube-­ kanalen din. Har du merket noen grønne endringer i motebransjen siden du startet den i 2016?

«Oi, tusen takk! Ja, det har jeg. Store merker prøver litt mer, men jeg har også merket at grønnvasking definitivt er en ting. Med det mener jeg at mange store produsenter kjører på med noen få miljø­vennlige produkter, og gjør det til en forbigående trend i stedet for å faktisk endre motebransjen. Det er trist hvordan de bare vil tjene penger. Jeg syns det er på tide at noen leder an. Det gode må jo vinne til slutt!»

Hva med folk flest, har holdningene endret seg?

Use Less!

Danske Signe Hansen er designeren som dytter motebransjen i en grønnere retning. Under navnet Use Less driver hun blogg, Instagram og en YouTube-­ kanal med over 116k følgere. Der inspirerer hun og deler tips for en minimalistisk livsstil og garderobe.

H

deg selv og Use Less!

«Jeg er designer, bor i Danmark sammen med mannen min og har jobbet flere år i motebransjen for ganske store merker.

Etter hvert kjente jeg veldig på at jobben ikke ga mening, så jeg sluttet og begynte å studere igjen. Nå jobber jeg 50/50 med egen blogg og sosiale medier, og Use Less er mitt fristed på Internett. Der fokuserer jeg på bærekraftig mote og livsstil.»

Du har jo gått fra den ene enden av skalaen til den andre. Hvordan gikk du fram?

«På studiet lærte vi om det høye forbruket vårt og hvordan det ikke er bære­ kraftig. I tillegg jobbet jeg jo i mote­

Du har jo en veldig laid-back og minimalistisk stil. Kan du tipse oss om noen bra, bærekraftige klesmerker?

TEKST: STINE EIKEFET

ei Signe, fortell oss om

«Ja. Jeg tror at veldig mange er ferdige med bruk og kast-kulturen, noe jeg helt klart merker med YouTube-kanalen min. Jeg forventa ikke at den skulle ta av, men det har jo vært kjempegøy! Og det er så viktig at flere influencere snakker mer om bærekraftig mote. For selv om vi ikke tvinger folk til å kjøpe produktene vi reklamerer for, så har vi et ansvar.»

industrien. Da jeg fant ut hvor mye den forurenser og hvor uetisk den er, b­ egynte jeg å gjøre noen endringer. Jeg fikk en mer minimalistisk livsstil og garderobe, og delte det på bloggen og etter hvert YouTube-­kanalen min. For mange er jo minimalisme en stil, men for meg er det en livsstil som er en motvekt til rask mote.»

«En av mine favoritter er Organic ­ asics, en nykommer som lager t-skjorter, B sokker og undertøy av bærekraftige materialer. En annen er PeopleTree, som har litt mer quirky og fargerike klær, og så er Everlane helt fantastiske på det meste.»

Og for second hand-shopping?

I dagens samfunn kjøper vi mye

«Vestiaire Collective er veldig bra – både luksuriøst og rimelig. Og Asos ­Marketplace har mye unikt og vintage!»

mer klær enn vi trenger. Hvordan

Helt til slutt her. Noen tips om hvordan

kan vi ­endre den vanen?

kan man gå fram om man ønsker å gå

«Shop etisk! Tidligere var lav pris ­ekstremt viktig for meg, og jeg shoppet alltid på salg hos high street-merkene.

Det er jo ikke så bærekraftig. For hvis prisen er lav, kan man ikke forvente et kvali­ tetsprodukt som er etisk framstilt. De produktene må vi betale mer for. Men

over til en mer minimalistisk livsstil?

98

«Ikke vær en passiv forbruker, vær oppmerksom og vær nysgjerrig. Se ­dokumentarer som True Cost, og hør podcaster om bærekraftig mote og livsstil, som for eksempel Minimalist Podcast. l Instagram @useless_dk

STOPP FORSØPLINGEN, REDD LIVET I HAVET

© SHUTTERSTOCK

15 TONN NY PLAST HAVNER I HAVET HVERT MINUTT

BLI MED OSS I KAMPEN! BLI HAVFADDER OG REDD LIVET I HAVET. LES MER PÅ WWF.NO/HAVFADDER

JOI N OU R M OV E M E N T

infinitummovement.no