Infinitum Magasin #05

GJØR NOE LITE FOR NOE STORT

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

MAGASIN M AG A SIN N R 5 2 016

Ø KO P R E N Ø R E R Møt de unge miljøheltene og entreprenørene som forandrer Norge – og verden.

v2

9 772464 188013

RE TURUKE V2 RETURUKE

INTERPRESS 1047-02 INTERPRE SS 1047-02

I N F I N I T U M M OV E M E N T. N O

PRIS: 59 NOK

M AG N U S S TØR E / S U PE RV E N T ION I I / G E OR G E C L O ON E Y P O O C OU T U R E / TON J E H E L E N E B L OM S E T H / L IV E N E LV I K B ØL G E AV P L A S T / LY S F OR U R E N S N I N G / N I NA J E N S E N

[KRONIKK]

NUMM ER 1 I V E R DE N Siden 2010 er antall plastflasker Infinitum sender til gjenvinning femdoblet. Dette er fantastiske tall, og en utvikling som vi er utrolig stolte over. Men også en bekreftelse på at vårt pantesystem i Norge er veldig effektivt, og nå har vi til og med svart på hvitt at det ikke fins noe bedre i hele verden. For å finne ut av dette engasjerte vi Østfold­ forskning, som sammenlignet ulike gjenvinningssystemer med hverandre. Resultatet var entydig; vår måte er den mest ressurseffektive og skånsomme for miljøet.

Og da har vi tatt hensyn til hele kjeden – fra produksjon til transport og gjen­ vinning. Pluss det faktum at det er lett å pante. I Norge har vi hele 15 000 pante­ mottak, noe som også er helt unikt . Og ingen skal komme og si at det ikke er viktig å pante. De flaskene og boksene som samles inn, gjør at vi årlig bidrar til å redusere utslippet av karbon­dioksid med hele 140 000 tonn, hvilket tilsvarer utslippet fra 95 000 biler. Vi kan kanskje ikke redde verden ved å pante, men vi kan bidra til at den har det litt bedre! Les mer om undersøkelsen på side 26–31.

Og mens vi snakker om «green business» ... I denne utgaven av Infinitum har vi løftet fram en rekke unge miljøhelter og ekoprenører, som gjennom fantastiske ideer og innovasjoner har funnet sin måte å bidra på. Du finner noen av dem på side 48–51.

Vi ønsker at du leser artiklene, reflekterer og sender oss kommentarer hvis du er enig eller uenig – ha en pantastisk dag!

K J E L L O L AV M A L D U M A d m . d i r. I n f i n i t u m

INFINITUM ANSVARLIG UTGIVER Randi Haavik Varberg REDAKTØRER Elin af Klintberg, Mårten Niléhn PRODUKSJON Klintberg Niléhn Media AB Maria Jartman ART DIRECTOR Jessica Ericsson OMSLAGSFOTO Kjell Ruben Strøm SKRIBENTER Fia Fjelde, Silje Engeset, Fredrik Kalstveit, Tia Karlsen, Torkel Karoliussen, Jonas Malmborg, Madeleine Mellemstrand, Ingvild Nærum, Gunnar Rehlin, Anne Sem-Jacobsen, Anja Stang, Trine Ullstad FOTOGRAFER Steve Axford, Anki Grøthe, Siren Laudal, Zak Noyle, Mike Roelfs, Kjell Ruben Strøm, Magnus Torsne ILLUSTRATØR Marianne Karlsen, Elin Svensson STYLIST Maria Jartman KORREKTUR Ingunn Nærø TRYKK Elanders KONTAKT Infinitum, Karenslyst Allé 9A, 0213 Oslo Telefon: 91 35 47 73 E-post: infinitum@infinitum.no Web: Infinitum.no

CREATIVE DIRECTOR

Dette magasinet er fremstilt av Infinitum, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

78

[INNHOLD] JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

90 0 6 S M A RT

64 PO O COUTURE

Mennesker, fenomener og innovasjoner som gjør ver­ den litt bedre – og grønnere.

Her er klærne som er laget av kumøkk.

16 VILLMARKINGEN

Tonje Helene Blomseth har eventyret i blodet.

Marius Beck Dahle lever i håpet.

2 4 BY E R B A D E T I LY S

70 B Ø L G E AV P L A S T

Slukk lyset – og ha det bedre.

26 V E R D E N S M E S T R E

34

Det norske pantesystemet er best i verden.

32 J O R D A S ­V I K T I G S T E H J E L P E R E

Verdens største miljø­ kjempe – soppen!

34 ET BEDRE ­A LT E R N AT I V

Kjøtt fra reinsdyr, som har levd et godt liv i frihet, er et så mye bedre alternativ.

40 PRECIOUS ­P L A S T I C S

66

Genial maskin som gjør at du kan resirkulere ditt eget plastavfall.

4 2 U T PÅ T U R , ­J E N T E R !

Infinitum gikk på tur med turjenter.no.

16 54

66 DEN PERFEKTE LINJEN

I 2050 er det mer plast enn fisk i havet.

72 F R A AV FA L L TIL ALGER

Spise karbondioksid? Jo, det kan snart være virkeligheten.

76 3 X H O L LY W O O D

George Clooney, Angelina Jolie og Sean Penn om sitt arbeid for en bedre verden.

78 M O D E R J O R D

Å leve i symfoni med ­naturen – er det ikke det vi alle drømmer om?

8 6 M I T T I N S TA G R A M

Hver dag er et eventyr for Christian Iversen Styve.

8 8 B L O D, VA N N OG OLJE

WWF-toppen Nina Jensen om en bærekraftig framtid.

46 BL Å SONER

90 #MYINFINITUMMOMENT

Her er menneskene friskest i verden – og lever lengst.

Hva er Norges vakreste sted?

Infinitums lesere svarer.

4 8 2 5 H E LT E R ­U N D E R 2 5

94 TRE VIKTIGE SPØRSMÅL

Morgendagens makthavere har miljøet i fokus.

Våre ambassadører deler sine beste miljøtips.

52 ØY N E Å P N E R : H AV VA D A

96 S N A K K M E D L I V E !

Et økologisk paradis i Middelhavet.

Live Nelvik om tv-show og miljøsynder.

98 OM TI ÅR …

Hva er framtidens heteste yrker?

5 4 U V E N T E T STJ E R N E

Karl-Kristian Muggerud er hobbykjøreren som ble skiog filmstjerne over natta.

62 J O, D E T E R N O K S O L I N O RG E

Hvor mange solparker trengs det for å dekke ­Norges energibehov?

the mark of responsible forestry ® 1996 Forest Stewardship Council A. C

3

32

[MEDARBEIDERE] TORKEL K A RO L I U S S E N J O U R N A L I ST

Ingvild Nærum

Torkel er eksilnord­ lending på rømmen fra ­siviliseringsnemda, og gjemmer seg for t­ iden i den østlandske fjell­ heimen. Når han ikke ­nyter ­friluftslivets ­gleder, tjener han til ­livets opphold blant ­annet som frilansjourna­ list. I tillegg til å skrive for ­Infinitum-magasinet jobber Torkel også med nettsiden infinitum­ movement.no.

Anne Sem-Jacobsen

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

ANNE S E M -J A C O B S E N J O U R N A L I ST/ S K U E SPILLER / R EGIS S ØR

Anne er utdannet journa­ list, men har lang fartstid som revyskuespiller.

I tillegg jobber hun frilans for ulike magasiner og ­reklamebyråer. Når hun ikke har hundre baller i lufta, tar hun seg lange ­ferier og nyter pudder­ dager i Hemsedal, volley­ ball på stranda i LA e­ ller forsøker å få teken på ­surfing en gang for alle.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«I tillegg til å være hard på ­kildesorteringen, har jeg brukt ufattelig mange timer i butikken for å finne ut av hvor ting kommer fra. Men etter man har lært seg det, kan man enkelt plukke med seg de gode varene. Godt kjøtt er dyrere, men det er virkelig verdt det, ­siden jeg er blitt mye mer nøye på å tilberede det riktig også.»

TIA KARLSEN J O U R N A L I ST

I N G V I L D N Æ RU M J O U R N A L I ST

Tia har jobbet som frilansjournalist for blant ­annet Dagens Næringsliv og Infinitum, og stude­ rer til å bli byggingeniør.

Hva er det beste du har

Ingvild tar en master i l­itterær oversettelse på Blindern og spiller trom­ mer i bandet Are You Having Fun Yet. Hun l­iker å gå seg vill og å skrive.

gjort for miljøet?

Hva er det beste du har

«Det beste jeg har gjort for miljøet er å kutte i kjøttinntaket, fly ­mindre, kjøpe brukt og stemme på partier som faktisk er villige til å gjøre noe for å dempe klimaendringene. Alt dette koster meg (bok­ stavelig talt) veldig lite, bortsett fra mankoen på turer til fjerntliggende strøk. Hyperloop kan ikke komme fort nok.»

gjort for miljøet?

«Jeg handler nesten aldri klær, og når jeg gjør det så er det som regel brukt.

Jeg resirkulerer også alt avfallet mitt. Dessuten går jeg nesten uansett hvor jeg skal – med min­ dre distansen er så lang at jeg må ta t-bane.»

Tia Karlsen

4

«Å være en bevisst for­ bruker. Forsøke å for­ bruke litt mindre, og ta de riktige valgene når jeg kjøper noe. For ­eksempel økologisk mat, ­ingen laks, miljøvennlige vaske­midler, ikke mikro­ plast, flasker og bokser som kan pantes, kvali­ tet som varer og ting ­laget av tre istedenfor plast. Jeg reparerte nett­ opp vaskemaskinen min også, helt selv!»

«Jeg handler nesten aldri klær, og når jeg gjør det så er det som regel brukt.»

INGVILD NÆRUM

Torkel Karoliussen

FIELD PRODUCTIONS PRESENTERER

PÅ KINO OVER HELE NORGE FRA 28. OKTOBER

sv2.no

#supervention2

TERJE HÅKONSEN PÅ BRET T UTEN BINDINGER I JAPAN. FOTO: RIPZINGER

SMART

LE S MER PÅ ­I NFINITUMMOVEMENT.NO

MENNESKENE OG TINGENE SOM GJØR EN FORSKJELL AV : M A D E L E I N E M E L L E M S T R A N D

6

Take a walk

Visste du at japanerne har et ord som betyr «skogsbad»? Dette er shinrin-yoku og betyr helt enkelt å gå seg en tur og nyte luften, l­ uktene og vekstene i naturen. Antagelig fordi en tur i det grønne er fint og oppfriskende, men bortsett fra de åpenbare fordelene, som mosjon og inntak av frisk luft, har turen en rekke andre positive effekter på ­helsen. Gjennom forskning på blant annet Harvard og i Tokyo er man ­kommet fram til at det styrker immunforsvaret, senker blodtrykket og hjelper hjernen til å huske bedre. Og ikke nok med det; forskerne kan dessuten konstatere at den som går mye i naturen, har større hjerne enn den som ikke er ute og går. Lukter har også en merkbar e­ ffekt på helsen; for eksempel lindrer lukten av bartrær stress. Dessuten er ­psykiske problemer mindre utbredt blant mennesker som bor nær ­naturen – akkurat som høyt blodtrykk.

Vil man legge til rusende endorfiner på lista over helsefordeler, kan man jo alltids prøve highlining – å gå på en slakk line mellom to fjell.

Hva du enn velger, så er det alltid en god idé å ta seg en tur ut i naturen.

7

FOTO S E B A ST I A N WA H L H U ET T E R / AU R O R A P H OTO S

Om du bor i nærheten av naturen og liker å gå turer – flott, da har du en stor hjerne.

[SMART]

[ HÅNDVERK ]

I tråd med naturen Torbjørn Selseng er gründeren bak pannebåndkonseptet Bjøddn. Siden november i fjor har han strikket 500 pannebånd av ull fra sauer som beiter i norsk natur, som du selv kan ha sett når du har vært på tur. Han lager kun pannebånd på ­bestilling, og på nettbutikken hans kan kunden selv designe sin egen personlige variant. Torbjørn har alltid vært opptatt av godt-nok-begrepet, da han fra tidlig oppvekst lærte at dersom noe hadde skikkelig kvalitet, så kunne det repareres. Samme mentalitet ligger bak pannebåndene, som er laget av tråd fra ­naturen, i tråd med naturen. For ham er det viktig å lage noe som varer, og som er kortreist og ekte. Han refererer til s­ itatet fra den amerikanske filosofen David Henry Thoreau: «Be aware of any endeavor that requires new clothes.»

[MILJØ ]

Prisvinnende søppeljenter

[ GJENVINNING ]

Fra plastflaske til fotball

De to designstudentene Heida Nolsøe og Marie Berggren ønsket en lett løsning på et tungtveiende problem. Store musikkfestivaler resulterte i enorme mengder søppel, som var vanskelig å samle og frakte vekk fra områdene. Ved å bruke resirkulert papp designet de den lett hånd­terlige og miljøvennlige søppelbøtten DropBucket. Siden de startet i 2011, har de vunnet mange priser – og senest i 2015 vant de den prestisjetunge designprisen Red Dot Award: Best of the Best, for det enkle og gode ­produktet som kan gjenbrukes og resirkuleres sammen med innholdet.

Sportsmerket Nike har siden 2010 gjenvunnet til sammen ­omtrent 3 milliarder plastflasker. Av de resirkulerte plast­ flaskene har sportsgiganten produsert flere produkter, ­deriblant fotballene som ble brukt under årets fotball-EM.

Heida Nolsøe og Marie Berggren så seg lei på søplete festivaler og fant opp den smarte søppelbøtta DropBucket.

8

[SMART] [ INNOVASJON ]

Spis opp flasken!

Langt fra all plastemballage resirkuleres på en like effektiv måte som norske panteflasker. Bruken av emballage og engangsartikler i plast har eksplodert de siste tiårene og mange land mangler fungerende returordninger.

Ari Jónsson, designstudent ved Islands kunsthøyskole, bestemte seg for å gjøre noe med problemet.

«Da jeg leste at 50 prosent av all plast blir brukt én gang for så å kastes, innså jeg at det er et akutt behov for å finne en måte å erstatte en del av den uvirkelige mengden plast vi forbruker,» sier Ari. Aris løsning ble en flaske laget av agar, utvunnet fra alger, og som ­blandes med vann og støpes i en form som siden fryses. I motsetning til en plastflaske begynner nedbrytningen av denne så fort den er tom. Og vil du ikke kaste den, er det mulig å spise den – om du skulle få lyst til det ...

Men sjansen for det er liten. « Jeg ville sagt at det smaker som sjøgress-gelé,» forklarer Ari Jónsson.

[ TENDENS ]

Våtdrakt av n ­ aturlig gummi Det amerikanske surfemerket Patagonia lanserer verdens første våtdrakter av FSC-sertifisert naturgummi, uten det kjemiske stoffet neopren.

Ettersom de viktigste polymene produseres i trær i stedet for på fabrikker, reduseres CO2-utslippene med opptil 80 %. Prosessen fjerner over 99 % av urenheter, noe som resulterer i et allergivennlig materiale. Serti­ fiseringen sikrer at kunden ikke er med på å bidra til avskoging, men at produksjonen forvaltes på en slik måte at skogens integritet ivaretas.

Den naturlige gummien er laget av Hevea-trær, som er dyrket på gjenvunnet jordbruksland i Guatemala. Målet med våtdraktene er å skape et skifte mot renere og mindre skadelige stoffer i hele surfe-industrien.

I Norge kan våtdraktene kjøpes på sup.no.

9

[ MOTE ]

Green carpet

Emma Watsons kjole på The Met Gala fikk ikke bare oppmerksomhet fordi den var vakker; Watson samarbeidet med C ­ alvin Klein og Eco-Age om å lage en kjole som er fullstendig bære­ kraftig. «Jeg har tatt et valg om å bare bruke bærekraftig mote på den røde løperen, som en reaksjon på klesbransjen – som ikke bare kynisk benytter seg av arbeidskraft og barnearbeidere, men også av umåtelige naturressurser.»

Kjolen er vevd sammen av tre forskjellige materialer framstilt av resirkulerte flasker. Plast er et av de mest problematiske ­materialene vi bruker fordi det ikke er nedbrytbart, så gjenvinning av flasker er en veldig viktig sak for miljøet. Tekstilene som ikke er av resirkulert plast, er økologiske materialer av bomull og silke.

Til og med glidelåsene på antrekket var laget av bærekraftige materialer.

Den vestlige forbrukskulturen har lenge trengt et forbilde som kan utfordre bruk-og-kast-mentaliteten, og som ikke bare uttrykker at det er viktig å leve bærekraftig, men at en miljøvennlig livsstil kan kombineres med kreativitet og estetikk. Eco-Age har satt i gang en kampanje kalt «Green Carpet Challenge», i håp om å oppfordre flere kjendiser til å følge trenden. Flere kjente motehus viser interesse for å samarbeide.

[ MOTE ]

Design fra havet Moteverdenen har lenge vært assosiert med forbruk og stadig vekslende trender, men nå stiller flere designere seg i fronten for å ta a ­ nsvar for forsøplingen i havene våre.

ADIDAS X PARLEY For å få kloa i et par av Adidas’ attraktive løpesko, må man fortjene dem. Den som kan overbevise en jury om at han eller hun har sluttet å bruke engangsemballasje i plast, får skoene.

G-STAR R AW FOR THE O CEANS Pharrell Williams’ siste kolleksjon for G-Star består av plagg sydd av mate­ rialer fra gjenvunnet plast fra havet.

Til å produsere kolleksjonen gikk det med cirka 700 000 flasker.

FJÄLLR ÄVEN Fjällrävens klassiske ryggsekk Kånken er blitt oppgradert til Re-Kån­ ken, og er laget av tråd fra resirkulerte flasker.

10

NORTON POINT For hvert par solbriller (laget av plast fra havet) som selges, forplikter Norton Point seg til å rense opp et halvt kilo fra havet.

[SMART]

[ ANSVAR ]

Hvem lager klærne dine?

FOTO I M A X T R E E

Tusenvis av fabrikkarbeidere lever i helse­ farlige omgivelser og risikerer å dø på jobb, samtidig som de lager klærne vi går i. F ­ ashion Revolution setter fokus på problemet. Med spørsmålet «Who made my clothes?» ber de deg sjekke hvem som lager klærne dine, og støtte opp om en mer åpen og ærlig verdi­ kjede innenfor mote. 24. til 30. april 2017 ­arrangeres Fashion Revolution Week verden over, der sentrale aktører samles i flere land for å bidra til en endring i den globale moteindustrien – en begynnelse på en langsiktig endring for alle i verdikjeden.

[ GJENVINNING ]

Runway recycling

[ TEKNIKK ]

Før høsten presenterte Viktor & Rolf haute couture som var laget av gamle kolleksjoner og overskytende materialer – gjenbruk har endelig funnet veien inn i Paris’ fineste motesalonger. Tiltrekningen mellom gammelt og nytt har alltid eksistert i moteverdenen. Men foran høsten tok det nederlandske motehuset Viktor & Rolf konseptet ett steg lenger, og forvandlet plagg og overskytende materialer fra gamle kolleksjoner til en helt ny og dramatisk kolleksjon.

«Vi ser på resirkulering som et uttrykksmiddel snarere enn som et mål i seg selv, hvilket vi mener gjenspeiler en ny attityde til bevisst design,» sier Viktor & Rolf.

I kolleksjonen kan man blant annet finne en jakke med tøyremser fra deres aller første kolleksjon, som ble vist i 1993, og blomsterprintet fra 2015-kolleksjonen er blitt reinkarnert som et vippeskjørt. Veldesignet mote som føles bra for så vel det estetiske sinnet som for sjelen. Og det konservative motefolket, da? De jubler!

11

Del garderobe

Venntage er en klesbytte- og mote-­ app som redder enhver kleskrise. Gjen­ nom appen kan du organisere og dele garderobe med vennene dine, skape nye stiler og få tips til hvilke antrekk som passer best til ulike anledninger.

Daglig leder og en av gründerne bak appen, Silje Marie Rosenlund, ­forteller at ideen bak konseptet startet på en reise for rundt halvannet år siden.

«Ved å dele bilder kan man enkelt gå igjennom eget og venners klesskap.»

[SMART] [ TENDENS ]

In Stock I dag går så mye som en tredjedel av v­ erdens matproduksjon til spille. Et voksende ­problem som har fått så vel Frankrike som Italia til å innføre lover som forbyr matbutikkene å la overskytende mat gå til spille – et initiativ som også har inspirert til en helt ny type mat­opplevelser. In Stock i Amsterdam var den første restauranten som begynte med å servere retter basert på råvarer som ellers ville ha havnet i søpla. Eller som Freke van ­Nimwegen, en av gründerne, sier: «Hos oss får du ikke bare en hyggelig kveld med god og inspirerende mat; du støtter også et godt formål.» Det beste av to verdener, altså. Nå lurer vi bare på når loven kommer til Norge ...

[ SELVFORSYNING ]

Lokal suksess

Julian Ruiz beskriver seg selv som forretningsmann og kokk, og lager supper til alle døgnets tider. En dag da han fikk en ny varelevering på kjøkkenet, gikk det opp for ham at alt av grønnsaker og frukt ble tilsendt fra Spania og Nederland, Frankrike og Afrika. Ingenting var lokalt.

«Vi importerer enorme mengder grønnsaker, noe som hovedsakelig ikke er Norge sin feil. Men i 2016 må det finnes en bedre løsning. Det må være mulig å få mer fra bonden, som driver gård rett utenfor restauranten min.»

Frustrasjonen ble til motivasjon og et ønske om å skape noe helt nytt.

«Norge importerer 80 prosent av grønnsakene som brukes, samtidig som norske gårder blir nedlagt. Om vi ser på fraktkostnadene, miljøskadene og det faktum at vi havner i en sårbar situasjon ved å stå uten egenproduksjon av så viktig mat, er dette uakseptabelt. I tillegg er mange av varene vi importerer dårlige, uten næring.»

Julian Ruiz kom opp med prosjektet «Ygdrasyl»; en organisk farm, et energi­ nøytralt drivhus, som kan produsere grønnsaker hele året.

«Jeg vil lage et seksti meter høyt drivhus, med 20 etasjer, som ved hjelp av nye og alternative energiløsninger som solceller, solfangere, varmebanker og vind­ turbiner skal kunne avgi mer energi enn det bruker. Slik kan vi klare å produsere grønnsaker på Voss, året rundt, selv om det er minus 25 grader.»

8 M I L L I O N E R TO N N

plast og metaller havner hver dag i verdenshavene.

12

[SMART] ­

[ EMOSJONELT ]

Klimapsykologi [ INNOVASJON ]

Den nye skinnerstatteren Selskapet Ananas Anam bruker ananasavfall som et dyrevennlig alternativ til skinn.

Materialet blir til ved å utvinne cellulose fra bladene. Tidligere er disse bladene blitt brent eller lagt til sides for å råtne, og er ofte blitt ansett som et biprodukt i land­ bruket. Produktet som gjenvinner avfallet fra plantasjer på Filippinene, blir kalt ­Pinatex. På lokale fabrikker skiller de trådene til et ikke-vevd stoff, som kan brukes til både klær, sko og møbler. Til en kvadratmeter med Pinatex kreves det kun 480 ananasblader. Dette veier og koster mindre enn tilsvarende mengde lær. Stoffet kan bli sydd på eller printet. Pinatex ble utviklet av designeren Carmen Hijosa, som de siste 15 årene har jobbet innenfor skinnvare-industrien. I år fikk Hijosa en pris fra Arts Foundation, en pris tuftet på materiell-innovasjon.

I 2014 startet Annika Rødeseike et ­nettverk for studenter som er opptatt av klima- og miljøspørsmål, som bygger på tanken om at alle individer og fagdisi­ pliner har en rolle i utformingen av et mer bærekraftig samfunn.

Hvorfor valgte du å studere ­psykologisk vitenskap?

«Det ble et naturlig valg da jeg innså at Det psykologiske fakultet i Bergen var den beste plassen for å søke mot mitt ­interessefelt; valg- og beslutningspsykologi og klimapsykologi.»

Du skal forske på hvor nært folk ­knytter ulike politiske, atferdsmessige, ­naturbaserte og teknologiske «energi­ løsninger» til klimautfordringer ...

«Tidligere studier har funnet at folk støtter atferd og politiske føringer som de tror er årsakene til ulike klima- og miljø­konsekvenser, og som er avgjørende for hvilke tiltak de velger å støtte.

Det blir derfor spennende å se n­ ærmere på om folk for eksempel reduserer energi­forbruk eller spiser mindre kjøtt for andre grunner enn antatt. Kan det for eksempel være for å spare penger, ta vare på helsa eller dyrene?»

Blir du påvirket av såkalt skremsels­ propaganda?

[ TEKNIKK ]

Resirkulert arkitektur Arkitektfirmaet Spark ønsker å minne turister og innbyggere i Singapore om tilstanden og konsekvensene av plasten som dumpes i havet, ved å bygge strandhytter av resirkulert HDPE-plast. Denne typen plast er ikke biologisk nedbrytbar, tar århundrer å bryte ned og utgjør en stor andel av avfallet som samles fra kysten og i havet rundt Sørøst-Asia. Fordelen med HDPE er at den har egenskaper som gjør den egnet til resirkulering. Hyttene skal leies ut til folk som ønsker å tilbringe en natt på stranden. De er naturlig ventilert, drives av sol­ energi og gir brukerne ly, samtidig som de gir en grunnleggende form for komfort.

13

«Når det kommer til konspirasjonsteorier om verdens undergang, er dette noe som ikke går innpå meg, d­ elvis fordi jeg aktivt «skyver det bort», men også på grunn av at jeg vet en god del om det teoretiske grunnlaget for de ­globale endringene, og dermed også har et grunnlag for å anta at det meste er ­urimelig. Når det kommer til andre t­ yper skremselspropaganda som i­ nvolverer sårbare mennesker, er det lett å la seg ­påvirke emosjonelt, hvilket er normalt.»

[SMART]

[ INNOVASJON ]

Smartpant!

[ MILJØ]

Everyday Climate Change Instagramkontoen Everyday Climate Change (@everydayclimatechange) viser oss de ­grusomme bevisene på at klimaendringene er reelle, sett gjennom kameralinsene til fotografer fra fem forskjellige kontinenter. De legger ut bilder som viser havforurensning, hvor omfattende ødeleggelsene av regnskogen er til fordel for utvinning av palmeolje og kjemisk cellulose og papir, vannmangel og tørke. Bildene viser skjebnen til mennesker på flere store kontinenter, og hvert bilde gir klimaendringene et ansikt. Et eksempel er et bilde fra Manila på Filippinene, der folk har flyttet inn i betongrør som eneste utvei mot havstigning, tyfoner og tsunamier. Instagramkontoen viser hvem klimaendringene går ut over, og fellesnevneren er mennesker som bor i slum og fattigdom.

1. JULI I ÅR

[ TEKNIKK]

Spore karbonbruket Industridesigneren Benjamin Hubert står bak WorldBeing-armbåndet, som kan spore karbon­bruket ditt ved å koble seg til en rekke ulike datakilder. Koblet til ­smarttelefonen vil armbåndet kunne rapportere om alt fra ­produkter som er kjøpt, mat som spises, transportmidler som er tatt, og energi som brukes i hjemmet. Grafikken på armbåndet endrer farge for å indikere karbonforbruket.

ble det forbudt med plastposer ved kassene i matvarebutikkene i Frankrike. Nå tar de steget lenger enn noe annet land i verden for få fjernet plasten fra naturen.

Fra og med 2020 bannlyses til og med bestikk, glass og ­tallerkener av plast.

14

Det er nå to år siden Niklas Barre for f­ ørste gang hang opp den første provisoriske panteringen av spraymalte flaskeholdere på ­Grünerløkka som går under navnet Smartpant. I dag har konseptet vokst seg betraktelig større, og spesialdesignede panteringer henger på flere søppeldunker i ulike bydeler i Oslo.

«Vi ville ha et design som skilte seg ut, samtidig som det skulle være så enkelt og ­rimelig som mulig. Produksjonen er kortreist, og ringene blir laget i Kongsvinger,» sier ­Niklas, og fortsetter: «Panteringene er designet slik at de kan ­tilpasses alle typer søppelkasser, men kanskje viktigst er symbolikken bak designet; flaskene kan plukkes rett fra ringen, uten at man t­ renger å bøye seg. Ingen skal måtte bøye seg for å plukke opp noe andre har kastet fra seg.»

Niklas Barre står bøyd over den mørkegrønne søppelkassen, som har samme farge som panteringen han fester på.

«Infinitum tok på seg utviklingskostnadene og betalte for de første ringene. Det har betydd mye å ha dem med på laget for å bygge opp nettverket for utendørsresirkulering.»

Hvorfor er det så viktig for deg at ­panteflaskene ikke går i søpla?

«Panteflasker inneholder, i større grad enn annet søppel, verdifulle ressurser som s­ parer miljøet for energitap, hvis de resirkuleres.

Derfor har vi som samfunn sagt: 1 krone (2,5 ­kroner) pant per flaske. Ettersom det er pant på flasker, har det ført til etablering av et effektivt, selvregulerende system. De som ikke har ­behov, tid eller motivasjon til å pante, kaster flaskene. Andre som har behov, leter etter flaskene som blir kastet, og panter dem. Jeg hadde likt å se at vi legitimerer denne transaksjonen ved å gi førstnevnte muligheten til å beleilig sette fra seg flasken med god ­samvittighet, samtidig som fl­ askene gjøres enkelt tilgjengelig for dem som panter de ‹for deg›.

Alle vinner.»

[VINJETT Undervinjett] maurtuen og slikket på den. Det er jo på en måte en gimmik, men det er også en måte å åpne folk opp for å se på hva mat og smak kan være i et annet lys.»

Du har også servert en saus av råtne jordbær?

«Kretsløpet er min læremester.

Vi kan ikke bare spise mat på toppen av sin modenhet, men må spise i alle kretsløpets faser. Fermentert eller råttent jordbær smaker kjempegodt; det er en helt bisarr smak.»

Fortell om kretsløpstankegangen som ligger bak de siste prosjektene dine!

«I et kretsløp som fungerer, finnes i­ ntet avfall. Kun evig forbedring. Når du har ting i et kjøleskap som begynner å bli ferdig i sin rå form, ville naturen råtnet det, brutt det ned. Som menneske og kokk ­betyr det å legge til rette for konservering eller spiselig forråtnelse. Det kan være å legge på salt, sukker, å sylte det. Det er virkelig smaken av et helt nytt kjøkken.»

FAKTA

M AGN US STØR E

Hvor er vi på vei innenfor mat og miljø?

YRKE: Kokk og økosof

«Både på samfunnsplan og globalt er vi på et bristepunkt. Uansett om du ­driver McDonald’s eller lager grønne ­salater, må det være basert på en kretsløpstankegang. Det er veldig få som har jobbet med sunn og plantebasert mat med utgangspunkt i smak.»

ALDER: 26

AKTUELL MED: Boken

Håndplukket som kommer på Gyldendal våren 2017.

FORBILDE: Urskog BESTE MATOPPLEVELSE:

En håndfull markjordbær, verdens mest eksklusive mat.

Kan grønnsaker bli «sexy»?

[ØKOLOGISK]

Framtiden er plantebasert

Ifølge kokken Magnus Støre er ingenting mer sexy enn grønnsaker. T E K S T : A N J A S T A N G F O T O : S I R E N L A U V D A L Siden Støre startet cateringkonseptet Svinepels for to år siden, har han servert økologisk gourmetmat i pop-up-format og jobbet med en bok om spiselige vekster. Ifølge den selvlærte innovatøren er et kretsløpsbasert kosthold veien videre.

Hvordan begynte du å jobbe med mat?

«Jeg studerte nevropsykologi og ville skrive om hvordan bevissthetsutvidende planter som fleinsopp kunne brukes for å forstå menneskelig bevissthet. Da jeg fikk beskjed om at det var for kontrover-

sielt, ble det mat isteden. Først til familie og venner, så tok det ene det andre; fra å lage mat i en konfirmasjon til en pop-uprestaurant med 20 retter.»

Hvordan ble det mottatt da du serverte sjøkreps med håndplukkede maur?

«Folk flest synes det er kjempeekkelt, kjemperart, men godtar det fordi de kan stole på kjøkkenet og fordi det ser pent ut. Når de spiser det, kommer det opp masse minner fra da de var på tur med barnehagen og stakk en pinne i 15

«Ingenting er så sexy som grønn­ saker! Det gjør noe med psyken, humøret og energien å spise planter. Bloggere har gjort et utrolig viktig pionerarbeid, og kommer en dag til å bli hyllet for at de gadd å bli latterliggjort i 20 år. Nå er det på tide at også kokkene begynner å ta det seriøst. Alle restauranter med respekt for seg selv bør tilby minst én plante­basert rett. Og alt må være basert på kretsløps­ tankegang hvis vi skal transcendere dagens destruktive matsystem.»

Er det realistisk?

«Ja. Jeg tror ikke vi har noe valg, og vi ser allerede tegn på mer kretsløpstanke­ gang på andre felt: Samfunnet blir mer organisk, ikke så hierarkisk og rigid som før. Økonomien blir mer delingsbasert.

Jeg tror at skiftet allerede har skjedd, vi bare forstår det ikke ennå. Det ordner seg, men vi må tro på det og fortsette å kjempe.» l

[MIDT I ET EVENTYR]

VILL MARK I NG E N 16

Villmarksfarer Tonje Helene Blomseth er blitt ­angrepet av elgku, har vært mørkredd i mørketida og hatt mensen i 45 minus. Det er ikke for ingenting at hun blir kalt arvtakeren til Lars Monsen.

TEKST: TIA K ARLSEN FOTO: KJELL RUBEN STRØM

17

[MIDT I ET EVENTYR] «Når det er fullmåne og ­blåtime, masse snø og man er alene i fjellet – da kjennes det som å være i en film.»

H

østen 2010 er Tonje Helene ­Blomseth drittlei. Hun har knapt rukket å ­begynne på videre­ gående, men vil ­allerede vekk. 16-åringen har fått nok av å være flink pike, av å sitte ved en pult og gjøre det samme som alle andre.

«Jeg hadde hatt noen en- til toukers telt­ turer med familien tidligere. For dem holdt jo det, kanskje ble det også i meste laget.

Men for meg ble det for kort,» sier hun.

Tross morens protester: Som 17-åring lot trondheimsjenta skole være skole og gikk Norge på langs. Fra Lindesnes til Nordkapp, 300 mil mutters alene, som den yngste til fots noensinne. Det gjaldt å konsentrere seg om de mest basale ting. Å få fyr på bålet, å lage varmt vann til dagen etter, å bardunere teltet med ­isvind hylende i ørene. Blomseth hadde aldri hatt det bedre.

«De beste stundene har jeg når det er høvelig varmt og kaldt på samme tid.

20 minus er veldig kurant. Når det er fullmåne og blåtime, masse snø og man er alene i fjellet – da kjennes det som å være i en film,» sier hun.

hun blant annet: «Jeg er mørkredd, men ville finne roen i mørketida.»

«Jeg har sett for mange skrekk­ filmer,» sier Blomseth.

Blant de mer skjellsettende er ­Villmark, en grøsser som ingen med ambisjoner om å dra på hyttetur igjen burde se.

«Man er gjerne pissredd de første par dagene. Men det går over, man må bare jobbe litt med seg selv. Det gjelder å styre tankene over på noe annet.»

De siste par årene har Blomseth vært å se i programmene Eventyrjenter på NRK og Bloggerne på TV 2. Hun har også dratt på to Alaska-ekspedisjoner som ble ­avsluttet før planen: Den ene på grunn av sykdom, den andre av en hissig elgku som angrep og skadet hunden Nanni.

Litt uflaks må man regne med, synes hun.

I år ble hun kåret til årets villmarking.

BLOMSETHS BARNEÅR var ikke sterkt preget av friluftsliv. Moren fikk henne som 18-åring, og studerte i Bergen og Trond­ heim. Blomseth vokste opp som bybarn.

«Det var som en ny verden åpnet seg, sier hun,» om da hun fikk en ny stefar som 11-åring.

Stefaren, «et gammeldags frilufts­ menneske», tok med henne på tur i all slags vær, i tømmerkoier og på fisketur på Finnmarksvidda. Først hatet hun det.

«Jeg var på vei inn i tenårene og for­ banna på alt. Det var først da de verste hormonene hadde lagt seg at jeg lærte meg å elske å være på tur.»

Men hun var eventyrlysten også lenge før han kom inn i bildet, presiserer hun: «Jeg har stukket mye av hjemmefra for å jage oppe på knauser og slikt.»

HUN VAR 18 da hun bestemte seg for å slutte på videregående og leve av villmark­livet. Siden har hun og polar­ hundene hennes lagt et utall mil bak seg.

En ekspedisjon til Svalbard gikk ikke som planlagt, det ble en tre m ­ åneders «loffetur» i hjemtraktene Sylane i ­stedet. En sommer ble tilbrakt i fj­ ellene på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag, deretter fulgte et halvår på ski over Nordkalotten. Turen som strakk seg fra mørketid til yrende vår, ble til boka Drømmen om nord. Der skriver

I DAG ER HUN kjæreste med en reindriftssame, og har base i Karasjok.

18

Tonje Helene Blomseth har flyttet inn hos reindrifts­ same-kjæresten i Karasjok, men er ikke blitt stedfast av den grunn. Denne høsten kan man følge henne i en ny sesong av Eventyrjentene på NRK1.

Ent re, cus ad quissitatem quos rera volumqu iaturio. Te isciatur rempor sinis dus aut mi, sa corit aut quia.

19

[MIDT I ET EVENTYR] Tonje Helene Blomseth har et nært forhold til turkameratene Nanni, N ­ anook og Alaska, tre ­kraftfulle ­eksemplarer av rasen alaskan malamute.

20

«Man er gjerne pissredd de første par dagene. Men det går over.»

21

[MIDT I ET EVENTYR] På et sted nærmest uten kollektivtilbud, og med mil til nærmeste butikk, er det vanskelig å kutte mye i bensinbruken. Tonje Helene Blomseth forsøker heller å være miljøvennlig på andre måter: Ved å spise kortreist rein og fisk rett fra Finnmarksnaturen, for eksempel.

Hun er ikke medlem av noen miljø­ organisasjon, men tror at tiden ute i ­naturen har gjort henne miljøbevisst. Å kilde­sortere er obligatorisk, mener hun.

«Det er ikke så lett å kutte i bensin­ bruken når man bor avsidesliggende til, driver reindrift og nærmeste butikk er to mil unna. Men vi kildesorterer, vi spiser rein fra vidda og fisk fra elva. Jeg tenker at det går litt opp i opp.

Og så er det jo miljøvennlig å være på tur, om man ikke brenner ned hele skogen.»

BLOMSETH HAR ET par større ekspedi­

sjoner på gang, forteller hun, men ­holder foreløpig kortene tett til brystet.

I mellom­tiden kan man følge henne på ­Instagram og bloggen, hvor hun poster innlegg om alt fra turutstyr og fluefiske, til utlegninger om hvordan kroppslukt ut­ vikler seg etter ukesvis uten bad eller dusj.

«Friluftsliv er blitt en så stor og trendy greie. Av og til lurer jeg litt på om folk egentlig er på tur, eller om de bare

er ute for å ta bilder av seg selv. Hvis jeg var mangemillionær, hadde jeg aldri vært på Instagram. Men jeg er nødt til det, om jeg skal leve av det her,» sier hun.

Blomseth tror det kan være bra å ikke gi et altfor idyllisert bilde av h­ vordan ­villmarkslivet er. «Man kan være ­heldig og få en uke med sol og 15 grader hvor alt er perfekt. Men man kan også få sludd og stiv kuling, eller måtte skifte t­ ampong om natta i 45 minus. De fleste l­ urer vel av og til på: hvorfor i helvete jeg gidder det her,» sier hun. Men så finnes også de ­andre øyeblikkene. Som når man har frosset i en evighet og varmen endelig kommer tilbake i kroppen. Eller f­ ølelsen når man har gått innhyllet i mørke i ukes­ vis, og sola endelig dukker opp igjen i horisonten.

«Når jeg er hjemme, tar jeg alt for gitt. Da er jeg en bortskjemt ku. På tur setter man pris på den minste ting.

En matbit eller et lite drypp av varme kan være magisk.» l 22

«De fleste lurer vel av og til på: hvorfor i ­helvete jeg gidder det her.»

FAKTA

TONJE HELENE BLOMSETH ALDER: 22.

KOMMER FRA: Trondheim,

bor i Karasjok.

AKTUELL SOM: Eventyrer, foredrags­

holder og forfatter av boka Drømmen om nord (2015).

UTNEVNT TIL: Ambassadør for Frilufts­ livets år 2015, og Årets villmarking 2016. Deltatt i Eventyrjenter (NRK) og Bloggerne (TV 2).

LINK: tonjeblomseth.com

[MIDT I ET EVENTYR]

23

[NEON CITY]

BY E R B A DE T I LY S

24

De store byene i Norge er utsatt for lysforurensning.

Slik påvirkes dyr og mennesker.

T E K S T : F I A FJ E L D E

D

e store byene i Norge er utsatt for lysfor­ urensning. Fakta er at vi har mest veibelys­ ning i verden – med følgende uforutsette problem: Når forskjellen mellom natt og dag viskes ut, forstyrres den naturlige døgn­ rytmen. Dette kan blant annet øke risikoen for overvekt og diabetes. Trekkfugler blir forvirret og møll dør ut; hele øko­ systemet settes ut av spill. Og fra for eksempel Bergen blir det dessuten vanskeligere og vanskeligere å se det v­ akre nordlyset. Så blir byene mørkere i framtiden, da? Ikke så lenge blå skjermer og opplyste gater dominerer livene våre.

Men kanskje det er på tide å ta tak i dette problemet? l

[EVIGHETEN]

V E R DE N S BE S T E! Svaret er entydig. Infinitum har, ifølge en unik forskningsrapport, verdens beste pantesystem.

Ikke noe annet tilsvarende system er så bra for naturen. Vi ba Kjell Olav Maldum, CEO i Infinitum, om å fortelle mer om dette.

Og så engasjerte vi kunstneren og fotografen Magnus Torsne, som skapte en helt spesiell og leken hyllest til et pantesystem som i 20 år har lært oss hvor viktig det er å «gjøre noe lite for noe stort».

TEKST: FREDRIK K ALSTVEIT FOTO: MAGNUS TORSNE

26

[VINJETT Undervinjett]

27

[EVIGHETEN]

28

[VINJETT Undervinjett] «I løpet av de fem siste årene har Infinitum femdoblet gjenvinningen av plastflasker i pantesystemet.»

PAN T EPEDI A 5 S M A RTA FA K TA

1. I 2014 samlet Infinitum inn

415 988 355 gjenvinningsbokser og 415 851 277 gjenvinningsflasker. Totalt er det 831 839 632 flasker og bokser.

2. Totalt finnes det nær 1000 g­ jen­vinningsflasker og nesten 800 drikke­varebokser med pantemerke.

3. Det finnes omtrent 3700 pante­

automater i Norge, og det er hele 15 000 innleveringssteder for pant.

4. Panteautomatene aksepterer i tillegg

nærmere 2600 utenlandske bokser og flasker. Dette betyr at boksene og ­flaskene tas imot og gjenvinnes, men at det ikke utbetales pant for dem.

5. Infinitum får godkjent innsamlingsgrad på 95 %.

29

A

ller først, før vi går til rapporten: Hva kjennetegner det norske pante­ systemet?

«De ­nordiske landene er egent­ lig alene om å ha ­nasjonale og effektive pantesystemer. Drar du for eksempel til Spania, E ­ ngland e­ ller Kanariøyene, så finnes det ikke pante­ systemer i det hele tatt. Resultatet er at brusflasker og ølbokser flyter rundt i ­parker og langs veiene i stedet for å bli samlet inn og gjenvunnet til nye flasker og bokser. Ikke bare er dette å kaste bort en verdifull ressurs, det fører også til at flas­ kene til slutt havner i havet som søppel.

Vi skal være stolte over pantesystemet vi har i Norden, og spesielt i Norge. Det unike i Norge er at alle som selger drike­ varer er forpliktet til å ta imot pant, og dermed er det enkelt for alle å pante alt.

Det er ingen selvfølge. I Sverige fi­ nnes det gjerne bare én eneste butikk som tar pant i en by med flere utsalgssteder.»

Hvordan oppsto det norske ­pantesystemet?

«Vi hadde politikere i Norge som tidlig så at forsøpling av drikkevareemballasje var et problem. I tillegg er det en viss tradisjon i Norge for progressiv skatte- og avgifts­ politikk. Ved å legge avgifter på ikke-retur­ nerbare-flasker, så måtte produsentene ­tilpasse seg. Dette var faktisk en av de første ‹grønne avgiftene› vi fikk i Norge.

I tillegg har vi hatt dyktige entreprenø­ rer. Planke-brødrene, som utviklet Tomra-­ automatene, har vært uvurderlige. I dag gjenvinnes 87 prosent av alle flasker. Ytter­ ligere 11 prosent samles inn sammen med restavfallet som forbrennes og gir energi­ gjenvinning. Et slikt resultat krever både politisk styring og dyktige entreprenører.»

Hvor mye sparer ­plastgjenvinningen miljøet, hvis vi utelukkende ser på ­karbonavtrykket?

«Når vi kommer dit at alt vi samler inn blir til nye flasker og bokser, så kan vi spare over 140 000 tonn CO2-utslipp i året. Dette tilsvarer ­utslippet fra 95 000 biler.»

Undervinjett [VINJETT [EVIGHETEN ]] Likevel avskrives gjenvinning ofte som symbolpolitikk. Forskeren Annegrete Bruvoll har regnet seg fram til at plastgjenvinning bare gjør opp for noen timers oljeuttak i Nordsjøen.

«Man kan ikke redde kloden ved å pante flasker alene, men det kan man h­ eller ikke ved bare å slutte å fly. Mange b­ ekker små gjør en stor å. Vi må jobbe med mange tiltak samtidig; det ene­­utelukker ikke det a­ ndre.

Jeg må også p­ åpeke at jeg er u­ enig både i Bruvolls konklusjon og premisset for regne­ stykket. Å sammenligne g­ jenbruk av plast i Norge med det totale utslippet av CO2 fra olje­utvinningen i Nordsjøen blir absurd.

Finner man en stor nok referanse, som for eksempel USAs totale ­utslipp, så blir det Norge gjør mikroskopisk til ­sammenligning.

I tillegg handler gjenvinning om mer enn å redusere karbonavtrykket. Forsøpling er et kjempeproblem i verden, og havene fylles opp med plast. F ­ orskningsrapporter framskriver at plasttonnasjen i havet vil være tyngre enn den totale fiskebestanden innen 2050. Utfordringen i dag er at ingen har satt prislapp på denne forsøplingen.»

Så til rapporten, fortell om den.

«Vi engasjerte Østfoldforskning til å se på miljøkonsekvensene av ulike gjenvinnings­systemer. De tok derfor for seg pante­systemet vårt og s­ ammenlignet det med grønnpunkt-systemet og innsamlings­systemet for restavfall til for­ brenning. Det viser seg at pantesystemet er den desidert mest r­ esursseffektive ­måten å samle inn drikkevareemballasje på. F ­ orbrenning er en meningsløs måte å ­behandle plast og aluminium på siden ­ressursene går tapt. Utnyttelse av gjen­ brukbar plast og aluminium reduserer ­derimot CO2-­utslippene drastisk. Det viser seg nemlig at det f­ ører til svært stor økning i CO2-utslippene når man må lage ny plast

30

av råolje eller ­utvinne ny aluminium til en boks, i stedet for å samle inn brukte flasker og bokser og smelte dem om til nye.

Det som også er spesielt med denne forskningsrapporten, er at den har tatt høyde for miljøbelastningen av produk­ sjonen og drift av panteautomatene, drift av anleggene våre, gjenvinningsproses­ sen samt miljøavtrykket av all transport.

Svaret er ensbetydende: P ­ antesystemet er best for naturen og ressursbruken.»

Overrasket?

«Nei, men enda mer overbevist.

Vi så behovet for å kunne bevise at pante­ systemet er den mest effektive måten å ta vare på ressursene som plastflasker og ­metallbokser representerer. Se for deg at du er på hytta og skal bære 1000 liter vann til badestampen ved hjelp av en 10 liters bøtte.

Ved en tett bøtte så må du gå hundre t­ urer – det tilsvarer at ressursene ikke går tapt underveis. Med en bøtte som lekker slik at du kommer fram med halvparten, så må du gå 200 ganger – slik blir det når en stor del av ressursene forsvinner på veien. Det er ikke en særlig effektiv måte å fylle bade­ stampen på! Det er med andre ord ikke bruken i seg selv, men forbruket uten at vi gjenvinner emballasjen og tar vare på res­ sursene som er problemet.»

Knekker rapporten noen seiglivede myter?

«Ja, at det ikke spiller noen rolle om man panter flasker og bokser, eller om det går i søpla. Tvert imot viser r­ apporten at pantesystemet er overlegent mest miljø­ vennlig, og sparer oss for store CO2-­utslipp.

Særlig er rapporten tydelig på de store miljø­gevinstene ved å bruke innsamlede flasker og bokser til å lage nye, i s­ tedet for å bruke råolje eller ny aluminium. Det er også en myte at pantesystemet ikke er den mest effektive innsamlingsmetoden og at ombruk er bedre enn gjenvinning. Det er det ikke. Før var det jo slik at flasker og bokser ble vasket og brukt på nytt. Hvis du pantet en flaske i Harstad, så ble den kjørt helt til Oslo for sortering og deretter retur­ nert til de ulike produsentene. Det var utrolig transportkrevende. Nå klemmer vi dem flate umiddelbart og smelter dem om til nye produkter på effektive anlegg. Det er transportbesparende og best for miljøet.» l

Kjell Olav Maldum, CEO i Infinitum.

«Rapporten ­viser at ­pante­systemet er ­over­legent mest ­miljøvennlig.»

31

[ØYNEÅPNER Sopp]

JORDENS VIKTIGSTE HJELPERE Bli med på en magisk reise under jorda, og møt verdens største miljøkjempe – soppen!

TEKST: ANNE SEM-JACOBSEN FOTO: STEVE AXFORD

32

U

ten sopp ville du a­ ldri ha smakt mors deilige luftige boller, og vin og øl ville ikke eksistert.

Her er det gjærsoppen som spiller en viktig rolle. En halsbeten­ nelse kunne ha betydd den sikre død, hvis vi ikke hadde hatt penicillin som kommer fra soppen Penicillium. Men ute i naturen er det soppen som rydder opp.

Det kan være et problem når maten ­begynner å mugne før vi har hatt mulig­ heten til å spise den. Men dette er bare ­naturens måte å bryte ned avfall på en ­effektiv måte. Sopp, sammen med bak­ terier, er nemlig ansvarlige for det meste av resirkuleringen av døde planter og dyr.

Den hjelper nedbrytingen av biologisk materiale, slik at det blir til jord, som igjen blir grobunn for nytt liv. Uten sopp ville skogen bestått av enorme hauger med døde planter og etterlevninger av dyr.

Fotografen Steve Axford lever for å fotografere naturen. Da spesielt regn­ skogen, og sopp. Han begynte med dette da han pensjonerte seg.

«Jeg elsker skogen, og har gått mye der det er få e­ ller ingen mennesker, ­forteller han. Der gikk han og tok ­ bilder av det meste, inkludert sopp.»

«En ting førte til en annen, og jeg var visst ganske god på fotografering, så det har åpnet mange dører til å lære mer om disse fascinerende livsformene.»

FAKTA

SOPP

• Sopp er den viktigste ­gruppen organismer på jorda.

• Den tilhører en stor gruppe heterotrofe eukaryote organismer.

• De hører verken til plante­ riket eller dyreriket, men er et rike for seg selv.

• De fleste sopp er mikrosko­ piske, men noen danner store fruktlegemer – og vi ser dem som kantarell, fluesopp o.l.

• Noen sopper kan være parasitter, mens andre er saprofytter, som er de som bryter ned dødt materiale.

De fleste sopper lever av dødt materiale.

33

Og dørene er definitivt åpne. Axford er blitt p­ ublisert i en rekke europeiske, nord-amerikanske, asiatiske og austral­ ske magasiner og bøker. Han er blitt invi­ tert til Moskva for en utstilling på White Rabbit restaurant, og var i Yunnan i Kina, etter invitasjon fra Chinese A ­ cademy of Science, for å fotografere deres regn­ skogssopp. Der er han også blitt i­ nvitert tilbake for å lage en timelapse, for å ­dokumentere soppens utvikling. De siste årene har han brukt mer og mer tid på ­timelapsing av sopp, som nå er blitt en stor del av hans arbeid. Noen av time­ lapsene skal også være en del av BBCs serie Planet Earth II, og k­ ommer til å dukke opp i flere andre produksjoner. l

[ REINSLAKT]

Flere tusen rein samles på Golsfjellet, mens solen skinner på Skogshorn.

34

E T B E DR E A LT E R N AT I V Kjøttindustrien skader miljøet mer enn bilkjøring.

Men det fins alternativer. Kjøtt fra reinsdyr, som har levd et godt liv i frihet, er et så mye bedre valg.

TEKST: ANNE SEM-JACOBSEN FOTO: ANKI GRØTHE

35

Det blir lange dager på reinvokter Olaf ­Søbekkseter under den årlige slaktingen.

Reinsdyrene har vært i Norge siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca 12 000 år siden. Norge er det eneste nordiske landet som fortsatt har villrein.

Reinsdyrene er lette å håndtere, men det blir noen basketak under veiingen.

36

D

et er en kald og krispy dag.

Himmelens varme farger er blitt kjølt ned til kalde pastell­toner. Solen ­titter så vidt over fjellene et par ­timer om dagen, men u­ tgjør ikke den store forskjellen i -30 grader. Det er stille på fjellet, men i bakken kan man kjenne en buldring.

Flere tusen hover dundrer mot underlaget, og låter som en myk buldrende foss. Utenfor en hvit trailerhenger står en k­ raftig mann i t-skjorte med slakterforkle. Det oser damp opp av kroppen hans, der han tar seg en liten pust i bakken, før det er inn i traileren og tilbake til jobben. Der tempoet er høyt, for at ­dyrene skal stresses minst mulig. Vi er på reinslakt.

Ustabile vintre. Helt siden 1700-tallet har reindriften bestått fra Filefjell i nord, til Flå i sør. Reinvokterne har gjort alt fra å nyte varme, deilige sommerdager i den herlige fjellufta, til å kjempe seg gjennom snøstorm og kladdeføre. Det er ikke vanskelig å forstå at reinvokterne elsker fjellet. Det er de nødt til.

«Man må jo like å være ute i allslags vær for å ha denne jobben,» forteller reinvokter Olaf Søbekkseter. Han har drevet med reindrift hele sitt liv, og tatt over driften av Filefjell reinlag etter faren sin.

«Det er en helårsjobb med alt fra 5 til 14 timers dager, men jobben vår er ganske fin.»

I sin fartstid som reinvokter har han vært ute og kjent klimaforandringene på kroppen.

«Jeg merker jo det at før i tida var allting bedre. Vintrene var lengre og mer stabile enn de har vært de siste årene,» forteller Søbekkseter.

Da det tidligere har vært stabile, kalde vintre med mye snø, har det de siste årene skjedd en endring.

«Nå synes jeg at det er mer vanlig at det er mindre snø, og høyere temperaturer.»

Og dette går utover beitet til dyra. Når nedbøren kommer i form av regn, etterfulgt av minusgrader, fryser det til is, og reinsdyrene får problemer med å skaffe seg mat.

«Foreløpig går det greit, så vi får tro at vi får kalde vintre med snø en god stund framover,» sier han.

Men det blir mer jobb. Når det fryser på, må reinvokterne ut og flytte dyra til steder der de kan få tak i mat. For det viktigste er at dyra har det bra.

TO MIDDAGER = EN BILTUR OSLO–BERGEN. Å spise reinsdyrkjøtt fra dyr som har hatt et godt liv ute i naturen, er et bedre alternativ enn storfekjøtt. For det er ingen hemmelighet at miljøet skades av at vi skal ha kjøttdeig til fredagstacoen og biff på lørdager.

Det krever litt innsats å få samlet reinsdyrene, som ellers er vant til å vandre fritt i fjellet.

37

Å komme så tett på disse vakre skapningene, er en magisk opplevelse.

Når over hundre dyr slaktes per dag, trenger de god plass.

Dyrene som får leve videre, kan håpe på en kald og god vinter.

38

man ser hvor ulike de er. Og unike. Å skulle sende dem inn til slakt, virker som en forferdelig ting å gjøre. Men det tar ikke mer enn ti minutter å bli vant til det.

Dyrene holder varmen der de løper i flokk. Og gjengen som jobber med å sanke dem inn, svetter. I spissen er jenta Amanda Myrsell. Sammen med gutta jobber hun ute i kulda hele dagen.

Men når jobben består av å fange reinsdyr og lede dem inn til en vekt, er det ikke vanskelig å holde seg varm. Det blir noen basketak. Hun går bestemt mot et av dyrene, tar tak i geviret og drar det inn mot vekta. Det er en tung jobb, men Amanda har teknikken inne. Tiden dyrene tilbringer i denne innhengningen er stressende for de vakre skapningene, så her gjelder det å jobbe raskt.

«Har du den?» roper Amanda til en kollega, som hjelper til med bakenden på reinsdyret som nå skal veies.

«Ja! Lukk døra!» svares det. Vekten viser at denne pelskledde skapningen skal sendes videre til slakt, og distribueres rundt på Østlandet til små og store bedrifter. Og de heldige som ender opp med dette på tallerkenen, kan spise med god samvittighet.

Flere undersøkelser fra ulike land kommer stadig fram til samme konklusjon: Denne industrien skader miljøet mer enn bilkjøring. Faktisk i så stor grad at det i USA er blitt slått fast at å produsere 1 kilo storfekjøtt, tilsvarer utslippene til en bil som ­kjører 250 kilometer.

Professor Gidon Eshel ved Bard College i USA satte sammen et team for å finne ut akkurat hvor stor skade denne kjøttproduksjonen gjør, i forhold til andre animalske produkter. Hans resultater er overveldende. Klimagassutslippene ved produksjon av storfekjøtt er fem ganger større! I tillegg krever det nærmere tretti ganger større landområder og i overkant av ti ganger mer vann. I Norge har vi god tilgang på vann, men i områder som California, som står overfor en enorm tørke, er dette er stort problem.

Og dyra trenger også mat. Fôr må produseres, som igjen må dyrkes. Bonden trenger bensin til de ulike maskinene som trengs for å så, vedlikeholde og høste. Og etterspørselen øker med befolkningen. De siste 150–200 årene er det blitt mange munner å mette på denne jorda, og etter den industrielle revolusjon og teknologiens fremmarsj, dyrker ikke lenger folk sin egen mat. Bare siden 1961 har det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold økt med 51 prosent. Så hva kan vi gjøre? Én ting vi gjør i Norge, kontra land som USA, er at vi også har dyrene til melkeproduksjon. Dette gjør at det samlede utslippet går noe ned. Vi ligger også lavt i verdenssammenheng når det gjelder bruk av antibiotika i husdyrhold, som kan føre til antibiotikaresistens hos oss mennesker. Allikevel er rådene klare: Spis mindre storfekjøtt. Hvis alle klarer å bytte ut 1–2 måltider i uka med et v­ egetarmåltid, så er mye gjort. La oss si at en familie på fem ­spiser ca 200 gram kjøtt per person. Gjør de dette to ganger i uka, ­tilsvarer dette en kjøretur fra Oslo til Bergen. Det er enkelt å tenke at én person ikke kan gjøre noe for å endre klimautfordringene vi står overfor. Men når man har så konkrete tall som dette, blir det kanskje lettere å velge bort kjøtt av og til. Dessuten er det vel bedre å se for seg reinsdyr i det fri, kontra storfe i en trang bås?

K JØTT OG EGG

F I S K /S J Ø M A T

39

M E L K /O S T

GRØN NSA K ER

Agurk 4,4 gram CO2****

Blomkål 146 gram CO2 (norsk)***

Eple 100 gram CO2 (norsk)**

Gulrot 0,2 gram CO2

Soya 1,3 gram CO2

Melk 1,1 kg CO2

Ost 10,6 kg CO2*

Sei 2,56 kg CO2

Klippfisk, torsk 2,26 kg CO2

Oppdrettsblåskjell 2,54 kg CO2

Torskefilet butikk 2,8 kg CO2

Egg 5,5 kg CO2

Svinekjøtt 6,4 kg CO2

Oppdrettslaks 3,2 kg CO2

Til sammenligning: 1 liter bensin gir 2,8 kg CO2

Kylling 4,6 kg CO2

(CO2-ekvivalenter pr kg mat)

Fåre/sauekjøtt 17,4 kg CO2

K L I M AG A SSU TSL I PP F R A M AT

Kjøttdeig, biff 25 kg CO2

UTVELGELSEN. På Golsfjellet er reinsdyrene samlet på et stort område, som består av mange gjerder og forskjellige innhengninger. Dyrene settes i ulike båser, før de tas inn til veiing og slakt. De minste dyrene får leve et år til, mens de litt tyngre må bøte med livet. Å stå inne i en innhengning med så mange pene dyr, er et magisk øyeblikk. Å komme så tett på de store runde øynene, med gevir som står som godt forankrede røtter ut i den frie lufta, er herlig. Det er først når man kommer så tett på, at

Reker 3 kg CO2

«Vi kunne sikkert ha solgt det dobbelte av det vi gjør nå,» f­ orteller Olaf Søbekkseter, som er svært fornøyd med utviklingen.

Folk er mer bevisst på hva de spiser, men pågangen er stor, så man må være tidlig ute med bestillingene.

Som et godt alternativ, kan man velge økologisk kjøtt. I 2003 viste en svensk studie at når kyrne spiser gress i stedet for konsentrert fôr, reduseres utslippene med hele 40 prosent.

Det er ikke lenge siden vi selv passet på dyrene som ga oss den næringen vi trengte for å komme gjennom dagen. Nå som vi ikke lenger har direkte kontakt med dyrene, har vi allikevel et kollektivt ansvar som forbrukere. Vit hvor kjøttet kommer fra, velg kjøtt fra norske økologiske gårder, og velg fisk og lyst kjøtt. Godt kjøtt koster mer, men vi nordmenn har allerede et matbudsjett som er ekstremt lavt i forhold til inntekt, i verdenssammenheng. Å koste på seg litt ekstra for å spise kjøtt med god samvittighet, er noe vi alle har råd til.

«Og så er det jo utrolig sunt med reinkjøtt!» sier Olaf Søbekkseter. Han forteller at han nylig har lest en svensk forskningsrapport som viser at kjøttet inneholder like mye ­omega som fisk og andre sunne produkter.

«Hun skrev at det holder deg ung, og det holder deg frisk, og det holder deg vakker. Så om noen lurer på hvordan vi reinvoktere holder oss så unge, så er det derfor!» l

*Sammenlign med plantemelk av soya, havre, ris etc **Importert 292 gram CO2 ***Importert 405 gram CO2 ****Drivhusprodusert i Danmark

UNGDOMSKILDEN? Reinsdyrkjøttet er blitt mer og mer populært.

[GJENVINNING]

Nederlenderen Dave Hakkens gjør suksess over hele verden med en revolusjonerende gjenvinningsmaskin til hjemmebruk.

T E KST: M A RY J O H N S O N

Precious!

Plastics!

40

1

D

et var da Dave Hakkens studerte design på design­ akademiet i Eind­ hoven at den ­første tvilen star­ tet å gnage i ham.

«Jeg husker at jeg leste at hvert år ble det brukt 300 millioner tonn plast i indu­ strien. Dette er et helt vanvittig tall, men det virkelige sjokket kom da jeg innså at mindre enn 10 % gjenvinnes. Det var ikke for å skape en gigantisk søppelhaug at jeg ville bli designer.»

Dave Hakkens bestemte seg for å gå sine egne veier, og ut fra denne tvilen er to helt revolusjonerende o­ ppfinnelser blitt født – og har i ett slag også gjort ham til en av verdens mest nyskapende og omtalte kreatører.

Da Dave lanserte tegningene til ­Phonebloks, tok Google kontakt så å si umiddelbart. Phonebloks er en tele­ fon der man kan bytte ut de delene som ikke fungerer – like enkelt som genialt, og omtrent som å bygge Lego.

Nesten like mye oppmerksomhet har han fått for sitt andre prosjekt, P ­ recious Plastics – en gjenvinningsmaskin til hjemmet som tar hånd om dine gamle plastgjenstander.

«Du bygger maskinen selv, det er ­superenkelt; det er bare å gå inn på ­preciousplastics.com og laste ned teg­ ningene. Tusenvis har allerede gjort det i mer enn femti land. Hele tiden tar folk kontakt – til og med fra Nord-Korea ...»

4

Og hva kan man bygge med maskinen?

«Du mater maskinen med for eksem­ pel plastemballasje, plastkopper og plast­ bestikk, og siden kan du gjenvinne ­plasten for å lage nye ting. Selv har jeg ­laget g­ anske enkle saker, som krukker, skåler og spisebrikker. Men det går an å lage v­ eldig avanserte produkter; jeg vet om en kar i Kenya som har l­ aget en ­vannrenne som han nå selger.»

FAKTA

Du reiser konstant over hele ­verden.

Den ene uken ser man deg på ­I­nstagram mens du innvier en gjen­ vinningsstasjon i Sør-Korea sammen med lokale næringslivstopper, for så neste uke å besøke en søppelhaug på Maldivene. Hva driver deg?

DAV E H A K K E NS ALDER: 28.

BOR: For tiden uten bolig, men i

­Nederland når jeg ikke er på reise.

FAMILIE: Foreldre, søsken og kjæreste.

SLITER MED: Ord – strever med å skrive. Derfor filmer jeg i stedet mine opplevelser.

DA BLE JEG RØRT: Da jeg var i Ghana.

Folk levde og døde midt i en søppel­ haug. Det var forferdelig.

«Jeg vil gjerne vise virkeligheten bakom de vakre postkortbildene som ­turistene ser, og også peke på muligheter.

Hvorfor tenne på en søppelhaug når man faktisk kan gjenvinne det aller meste?

Dette er min måte å bidra på.» l 2

NESTE SAK PÅ TO-DO-LISTA:

Bygge mitt eget hus.

3

1. Et milliontalls biter av bilstøtfangere som snart kommer til å bli gjenbrukt.

2. Ved hjelp av en Precious Plastics-­ maskin laget kvinnene i Taiwan en ­lekeplass til barna sine. Dette er en maskin som er bra for land der man har liten eller ingen kildesortering, og heller ikke har et pantesystem.

3. Bakom paradisbildene ... Et bilde fra Thilafushi på Maldivene. Hele øya er et stort søppeldeponi.

4. Materialeksperiment. Hva skjer når man smelter plast?

5. Se Dave Hakkens filmer på YouTube eller på preciousplastics.com.

5

41

[TOPPLIV!] Nå feirer turjenter.no sitt første år i bloggformat, og i den anledningen blir vi bedre kjent med tre av jentene, og deres favoritturer.

TEKST:SILJE ENGESET

Ut på tur, jenter!

Det som startet med emneknaggen #turjenter på Instagram, kan i dag skryte på seg å være Norges største friluftsblogg. De omkring 20 jentene, med ulike utgangspunkt, målsettinger og livsstiler, har til felles at de forteller spennende historier og ønsker å inspirere ­andre gjennom tekst, bilder og videoer på bloggen. Uavhengig av om de nettopp har kommet seg opp av sofaen, eller besteget ­Mount Everest, er målet å motivere flere til å komme seg på tur!

42

FAKTA

I SE L I N N Æ SS

Hamarøyskaftet bare ventet på å bli besteget.

BOR: Ålesund.

HYTTE ELLER TELT: Telt, men

hytte er best når jeg vil reise lett, over lengre perioder på ski.

VINTER ELLER SOMMER: Vår!

REISER IKKE UTEN: Yogi-te og kamera FORBILDE: Jan Erik Blom, som er jeger og oppsynsmann i Nordmarka, han har en utrolig fin holdning til natur og jakt.

Og mormor, som oppdro tre døtre alene på Hamarøy.

BESTE HUN HAR GJORT FOR MILJØET: Jeg kaster aldri mat!

FOTO E R I K M O E

Veldig opptatt av å spise opp rester. Jeg lager dessuten mest vegetarmat, og tenker meg nøye om før jeg kjøper nye klær.

FAVORITTUR: Hardangervidda.

ISELIN NÆSS

HAMARØYSKAFTET Som tenåring lyste det majestetiske Hamarøyskaftet mot turjenta Iselin Næss (28), og med det var hennes første turmål satt. ­Drømmen realiserte hun ti år senere, da hun var 22 år.

«Hamarøyskaftet sto der, rett foran øynene mine, og bare ventet på å bli besteget.»

Siden hun så Hamarøyskaftet for ­første gang, har det hatt en helt s­ pesiell plass i hjertet hennes. I løpet av årene har hun også utviklet en forkjærlighet for ­andre reisemål, som Hardangervidda.

«Det er alltid like deilig å pakke ­sekken for å være ute i flere dager, miste dekning på mobilen, bli brun og blid, og ikke minst slite seg skikkelig ut!»

Den litt alternative jenta liker å ­utfordre seg selv, og orienterer seg helst utenfor løypene når hun går på fj­ ellski over Hardangervidda. Roen ved å gå flere ­timer på ski, være omringet av hvitt og ikke ha noe forhold til tid, gir henne en mental opplading, som hun ikke får a­ ndre steder. I måneklare v­ internetter, der det uendelige og ville ­kommer til syne, får hun følelsen av å være helt alene.

«Man føler seg liten i forhold til 43

n­ aturen, opplever vær og vind, og ­kjenner på overlevelsesinstinkt og ­ansvar, samtidig som man er omringet av fantastisk v­ akker natur.»

Men hun er sjelden ensom på tur, og fikk kjenne det ekstra på kroppen da hun nærmest ble løpt ned av en stor flokk med villrein. Det er også selskap i ­kjæresten, når temperaturen synker til 20 minus og kulingen står på som verst. På toppturer med utforkjøring i steikende påske-sol, kan ulltrøya derimot rives av.

[VINJETT Undervinjett]

JULIE KORNELIUSSEN

MOSKENES De ensomme turene til Julie Korneliussen (24) har gjort henne reflektert, selvstendig og selvsikker.

«Etter hvert som man lærer seg å være på tur, lærer man seg selv å kjenne – og man klarer å utfordre seg til å gjøre nye, vanskelige og utfordrende ting.»

De utfordrende turene har gjort henne mindre redd for eksponerte fjell og bratte veier. I sommer lå hun i ­lyngen på toppen av Veinestind og nøt ­stillheten, i selskap med årets ferskeste

tilskudd til rypefamilien løpende rundt seg. Der sugde hun inn utsikten til vakre fjorder og flotte fjell, med spektakulære Reinebringen rungende like i nærheten.

«Folk med høydeskrekk synes ­turen over Reinebringen er forferdelig, ­ettersom fjelltoppen er over fire hundre ­meter, og går rett ned i null.»

Hennes første bestigning av Veines­ 44

tind endte i en kveld med nydelig vær og et helt spesielt lys, det var som om magi oppstod mellom de spisse t­ indene og de langstrakte fjordene. Selv om denne toppturen kan være dristig, ­vektlegger hun at tur- og friluftsliv er et lavterskel­ tilbud, og at man ikke trenger å være topp­idrettsutøver for å være ute i ­naturen.

IDA ERIKSEN

­INNERDALS­TÅRNET For å utfordre egne grenser og komfortsonen sin velger Ida ­Eriksen (30) å klatre opp Innerdalstårnet i Sunndal kommune.

FAKTA

JULIE ­K OR N E L I USSE N BOR: Levanger.

HYTTE ELLER TELT: Telt

VINTER ELLER SOMMER: Vinter REISER IKKE UTEN: Camelback

FORBILDE: Min spreke mormor på

«Hjertet mitt smelter litt hver gang jeg kommer tilbake hit, ved synet av dalen og ikke minst ved synet av Innerdalstårnet.»

Da hun var 10 år, fikk hun for f­ ørste gang se Innerdalstårnet stige opp fra Innerdalen. På tur med familien opplevde hun blandingen av natur og r­ åskap i den frodige dalen, med vakre vann og fosser. De alpine fjellene, som reiste seg majestetisk opp omkring henne, ga henne inspirasjon til å bestige Inner­dals­ tårnet med noen kompiser i 2008.

«Innerdalstårnet er selve diamanten i denne dalen, der den står og glitrer, og ser umulig ut å bestige.»

Hun elsker å bli overveldet av høyder, og å klarte i farlig terreng. Å stå på ­toppen av Innerdalstårnet trodde hun var en umulig utfordring, men det var enklere enn hun hadde trodd. Da kunne hun ikke gjøre ­annet enn å sende ertende MMS til familien.

«Mine foreldre hadde prøvd å bestige fjellet to ganger tidligere den sommeren, men måtte snu. Da føltes det ekstra godt da jeg klarte det.»

67 år, som er den rauseste og mest uselviske personen på jord. Hun gir råd, på godt og vondt – og øynene hennes stråler av kjærlighet.

BESTE FOR MILJØET: Jeg pendler til skolen hver dag med tog og prøver ellers å reise minst mulig, og mest kollektivt.

FAKTA

I DA ER I K SE N BOR: Trondheim.

HYTTE ELLER TELT: Jeg føler

meg mer fleksibel med telt.

VINTER ELLER SOMMER: Begge har

sine fordeler og ulemper, men om s­ ommeren kan jeg være lettere kledd og klatre opp på alle toppene jeg ikke kommer opp på om vinteren.

REISER IKKE UTEN: Kamera og en energibar.

FORBILDE: Cecilie Skog, fordi hun er ei tøff dame som drar på ekspedisjoner, tar egne valg og kjemper for jenter på tur.

BESTE FOR MILJØET: Jeg resirkulerer og velger miljøvennlige varer.

Det jeg ikke har bruk for gir jeg bort, så andre kan få glede av det.

FAVORITTUR: Innerdalen i Møre og Romsdal.

Moskenes

Innerdalstårnet Hardangervidda

45

Oslo

[ØYNEÅPNER Livet]

BLÅ SONER På en del steder i verden er sykdommer nesten utryddet, og mennesker glemmer å dø ...

Skal man leve lenge, så bør man ikke spise kjøtt mer enn to ganger i uka.

L OMO L I N DA CALIFORNIA

I Loma Linda tilhører en tredjedel av alle inn­ byggerne Syvende Dags Adventistkirken.

COSTA R IC A NICOYAHALVØYA

H

Ingen steder har man et så lavt stressnivå som i Nicoya, noe som til og med vises på menneskenes DNA.

va er hemmeligheten bak stedene der menneskene blir eldst i verden? Det spørsmålet stilte den belgiske forskeren Michel Poulanin og hans italienske kollega Gianni Pes seg da de oppdaget den høye andelen 100-åringer i fj­ ellene på Sardinia. De ringet inn plassen med blått, og b­ egrepet «blå soner» var etablert. Siden den gang har flere ­områder fått navnet sitt understreket med blekk, som Loma Linda i USA, Nicoyhalvøya på Costa Rica, I­ karia i Hellas og Okinawa i Japan. l

450 000 P E R S O N E R PÅ J O R DA E R OV E R 10 0 Å R I 201 6 .

46

90 ÅR

er det raskest voksende alderssegmentet i den industrielle verden.

N I FEL L E S FA K TOR ER FOR Å L EV E L ENGE

IK ARIA S A R DI N I A ITALIA

Den lokale ­vinen Cannonau har tre ganger høyere konsen­ trasjon av antioksidanter enn andre viner, hvilket forklarer hvorfor mannen på Sardinia lever lengst i verden.

HELL AS

For et lengre liv: Skaff deg kokeboka Lessons on Food, Life and Longevity from the Greek Island Where People Forget to Die.

H V E R DAG S M O S J O N . De som l­ ever lengst, beveger seg mye i hverdagen, uten at de egentlig tenker på det. Å H A E T M Å L . Å føle at man har en oppgave i livet sitt kan forlenge det med opp til sju år.

RO E N E D. Stress bidrar til en mengde aldersrelaterte ­sykdommer, og derfor er det viktig å finne en måte å senke stressnivået på – eller lære seg å håndtere det bedre. På Sardinia tar man seg en liten lur, for eksempel.

S P I S E A K KU R AT PA SS E .

Man spiser til man ikke lenger er sulten, og overhodet ikke til man er stappmett.

S P I S E M E R B Ø N N E R . De som ­lever lengst, spiser mer vekstbasert og ofte bønner. Dessuten spiser de mindre kjøtt.

D R I K K E V I N . Måteholdne vindrikkere lever lenger enn de som aldri drikker vin.

1–2 glass om dagen i godt selskap er a­ nbefalt T I L H Ø R I G H E T. Å for eksempel ha en tro å samles rundt en gang i måneden kan øke din livslengde med opp til 14 år.

P R I O R I T E R E FA M I L I E N . Lev i ­nærheten av foreldrene dine, sats på en partner for livet og sett av tid til barna dine.

S U N N E O M G I V E L S E R . De som ­lever i de blå sonene, har et sosialt nettverk som støtter deres livsvalg.

47

OK I N AWA JAPAN

«Hara hachi bu» ­benyttes i Okinawa; et prinsipp som innebærer at man spiser med måte og slutter før man er mett.

95%

AV M AT I N N TA K E T I D E B L Å S O N E N E KO M M E R F R A P L A N T E R I K E T. A L L E R M E ST N Y T T I G E R G RØ N N E B L A D E R . . .

25 [POWER GENERATION]

helter under 25

Mens vi venter på at verdens politikere og industri­ ledere diskuterer hvordan de skal løse framtidens ­klimautfordringer, flyktningkriser og energiomstillinger, så har neste generasjons makthavere allerede begynt å handle. Vi lister opp 25 unge idealister som har fram­ tidens skjebne i sine hender. De har allerede begynt å agere for å snu utviklingen, og å forvandle jorden til en bedre plass for mennesker, dyr og vekster.

T E KST: J O N A S M A L M B O RG I L LUST R A S J O N : M A R I A N N E K A R L S E N /AG E N T M O L LY

48

M A D H AV S U B R M A N I A N 12, INDIA

Skolegutten fra Mumbai som på eget initiativ startet grasrot­ bevegelsen Saving Tigers, som på kort tid har vokst til en nasjo­ nal veldedighetsorganisasjon.

Sammen med sine jevnaldrende samler han inn penger til Indias nasjonalparker og informerer både voksne og barn om hva de kan gjøre for å redde det utryd­ ningstruede kattedyret.

JEREMIAH KIMBUGWE 24, UGANDA

Toppstudent fra Uganda, som både har rukket å jobbe som råd­ giver for FN-organisasjonen ILO og å starte utdanningsprogrammet SEED, Saving for Education, Entre­ preneurship and Development.

Ved hjelp av mikrolån og sosialt ­entreprenørskap får barnefamilier muligheten til å reise seg ut av fat­ tigdommen uten å utarme naturen.

Selvstendige kvinner i Rwanda.

R YA N H R E L J A C , 2 3 , C A N A D A VA L E N S N TA M U S H O B O R A 24, RWA N DA

Født og oppvokst i det ­fattige og krigsherjede Rwanda. Innså tidlig at nøkkelen til fred og b­ ærekraftig utvikling i l­andet var å styrke ­kvinnenes p­ osisjon. Han grunnla ­organisasjonen Lusa Program, som jobber med å utdanne den kvinne­ lige l­andsbybefolkningen til å bli selvforsørgende på ­dyrking av mat og å starte jordbrukskooperativ.

Kanadieren som skrev en skoleoppgave om mangelen på rent drikkevann i Sentral-Afrika, bestemte seg for å handle.

I dag har Ryan’s Well Foundation samlet inn atskillige ­millioner dollar og bygget et tusentalls vannbrønner.

Boyan Slat.

Australsk barneskuespiller og pro­ gramleder og datter av den avdøde krokodillejegeren Steve Irwin.

Bindi er sterkt engasjert i beskyttel­ sen av truede dyrearter og oppret­ telsen av marine naturreservater.

FOTO Y U R I VA N G E E N E N

B I N D I I RW I N 1 7, A U S T R A L I A

49

B O YA N S L A T

K AT H E R I N E F I G U E ROA

23, NEDERL AND

16, USA

Nederlandsk ingeniørstudent som har funnet opp et effektivt s­ ystem for oppsamling av de enorme mengdene med plast som dumpes i verdenshavene. Projektet Ocean Clean Up utnytter naturlige hav­ strømmer når de samler sammen plasten i store, flytende garn ute til havs. I 2020 håper man å være fer­ dig med historiens største storvask.

Jenta som ble en av USAs viktigste opinionsledere over natta. Da ni år gamle Katherine så sine foreldre ble arrestert av delstatspolitiet i Arizona, spilte hun inn en appell til president Obama som spredde seg som ild i tørt gress på sosiale medier – og som fire år senere resulterte i et føderalt amnesti for flyktninger.

skall – i sitt eget laboratorium i ­familiehjemmet utenfor Istanbul.

For denne oppfinnelsen er hun blitt tildelt priser både fra ameri­ kanske NASA og det tyrkiske ­eksportrådet.

T AY L O R W I L S O N 18, USA

Et matematisk og vitenskapelig vidunderbarn som allerede som 14-åring ga seg ut på den moderne fysikkens store utfordringer, nemlig å bygge en fisjonsreaktor som ikke avgir radioaktiv stråling. Wilsons minireaktor kan få en enorm be­ tydning for utviklingen av småskala og miljøvennlig el-produksjon.

W I L L I A M K A M K WA M B A 2 2 , M A L AW I

I det fattige og underutviklede Malawi sør i Afrika har få men­ nesker tilgang på e­ lektrisitet.

Dette kan William Kamkwamba og hans egenkonstruerte ­mini-vindkraftverk endre på. klima­spørsmål og grunnla orga­ nisasjonen Lil MDG, med mål om å utdanne verdens barn og unge i ­klimaspørsmål. Siden da er organisasjonen blitt etablert i 41 land, og har i dag over 25 000 frivillige som utdanner og infor­ merer om hva vi kan gjøre for å snu utviklingen.

M I R A N DA WA N G, 2 2 , U S A

Hun har enda ikke tatt universitetseksamen, men har allerede registrert to verdens­patenter og samlet inn 2,8 millioner i r­ isikokapital for sin revolusjonerende utvikling av ­bakterier som bryter ned giftig mikroplast.

En o­ pp­dagelse som kan få stor betydning, ikke minst for verdenshavene som akkurat å over­svømmes av plastavfall.

Knapt sytten år gammel oppfant Naomi fra Oregon et luftfilter som kan forbedre livet for de hundre­ talls millioner mennesker i verden som lider av astma. Hennes bio­ logiske membran renser bort farlige partikler og kan settes inn i varme­ systemer og ventilasjonsanlegg.

K AT Y STAG L I A N O

RICHARD TURERE 1 6 , K E N YA

Den unge masaigutten fra savan­ nen utenfor Nairobi fant opp en metode for å holde løver og leopar­ der borte fra landsbyens kyr uten å drepe dem. Med et gammelt bil­ batteri, noen kabler og deler fra en kassert radio laget han en lyskjede som skremmer bort rovdyrene og i praksis redder dem fra tyvjakt.

1 7, U S A

X I U T Z C A LT M A R T I N E Z

Initiativtager til Katie’s Krops, som fins på 83 steder rundt om i USA. I små økologiske hager, som drives av frivillige barn og deres foreldre, dyrker man grønnsaker som blir til mat for sultende og hjemløse.

16, USA

ELIF BILGIN 18, TYRKIA

Tyrkiske Elif har en interesse og målsetting utover det vanlige. For to år siden oppfant hun på egen hånd en metode som gjorde det mulig å produsere plast av banan­

Miljøaktivist, hip hop-artist og foredragsholder og medlem av president Obamas ungdomsråd.

I fjor deltok han i et hundretalls demonstrasjoner, markeringer og konserter over hele verden for å opplyse verdens unge om fram­ tidens store miljøutfordringer.

B E T H A N Y M O TA 20, USA

En av USAs mest innflytelses­ rike bloggere og YouTuber, som

«Hun oppfant en metode som gjorde det mulig å produsere plast av bananskall.»

DY L A N M A H A L I N GA M 20, USA

Løve reddes fra tyvjakt.

NAOMI SHAH 21, USA

Allerede som 9-åring engasjerte amerikansk-indiske Dylan seg i 50

[POWER GENERATION] «Wilsons mini­reaktor kan få en enorm ­betydning for utvikling av miljøvennlig el-produksjon.»

blande titan, sink og sement opp­ står en kjemisk prosess som dre­ per bakterier og virus, som er en trussel mot millioner av mennes­ ker i verdens fattigste land.

også har tredt fram som en opini­ onsleder for fattigdomsbekjem­ pelse, barns rett til utdanning og rent vann.

Paraplyrevolusjon i Hongkong.

OLIVIA HALLISEY 18, USA

JOSHUA WONG

Mottok prestisjefulle Google ­Science Award i fjor for en viten­ skapelig metode som ga biologer og leger verden rundt hakeslipp.

Syttenårige Olivias måte å opp­ dage ebola på var raskere og billi­ gere enn alle tidligere tester.

20 , H O N G KO N G

Studentaktivist og miljøkjempe som allerede som fjorteåring ble en av frontfigurene i Hongkongs «paraplyrevolusjon. En farge­ rik agitator for menneskerettig­ heter og motstander av diktatur, miljø-ødeleggelser og korrup­ sjon i Kina.

D E E P I K A KU RU P 1 7, U S A

Vinner av både Stockholm ­Junior Water Prize og 3M Science Award for sin metode for å rense drikkevann for bakterier. Ved å

M A L A L A YO U S A F Z A I

åring ble utsatt for et mordforsøk av muslimske ekstremister, er hun blitt en av de sterkeste røstene for kvinners rett til utdanning. Organi­ sasjonen Malala Fund bygger i dag skoler og driver undervisning i en rekke ulike land.

1 9 , PA K I S T A N

Historiens yngste vinner av Nobels fredspris. Etter at hun som femten­

M A I S I E W I L L I A M S , 1 9, S T O R B R I TA N N I A

Den yngste stjerna i HBOs Game of Thrones er også den mest fargerike. Maisie benytter kjendisstatusen sin til å snakke om viktige emner som klimapolitikk, feminisme og demokrati.

ERIK FINMAN 1 7, U S A

Tenåringen som dro i gang sin start-up og fikk finansiert en for­ retningsidé som kan revolusjo­ nere vårt syn på utdanning. Hans Botangle er et online utdannings­ verktøy som kobler sammen vi­ tebegjærlige barn med lærere og akademikere over hele verden.

VICTORIA JUSTICE 23, USA

TV-stjerne kjent fra N ­ ickelodeon og Disney Channel og aktiv som goodwill-ambassadør for UNICEF og engasjert i organi­ sasjonen AidStillRerquired, som jobber med fattigdomsbekjem­ pelse, medisinsk hjelp og vaksiner i noen av verdens fattigste land.

LINE INGEBRIGTSEN FJ Ø R S T A D 1 9, N O RG E

Line Ingebrigtsen Fjørstad er poli­ tiker med forkjærlighet for ukon­ vensjonelle metoder. Hun har for eksempel innredet en bussholde­ plass som en stue, som et bilde på viktigheten av offentlig transport som en forutsetning for et sunt by­ miljø. Nå sitter hun som represen­ tant for Miljøpartiet de Grønne i bystyret i Trondheim. Og hun er en 19-åring som svarer på tiltale.

Når hun på Twitter blir anklaget for å leve på en annen planet, svarer hun: «Det fins ingen annen planet som mennenskene kan leve på, vi må nok ta vare på den vi har.»

51

[ØYNEÅPNER Utopia]

HAVVADA Er dette paradis på jord?

En kunstig øy i Middel­havet – helt selvforsynt med energi.

TEKST: TRINE JENSEN

E

Et selvforsørgende, ­bilfritt samfunn med grønne, ­bølgende åser og havet som nærmeste nabo.» Høres det ut som en utopi, en over­ drevet eiendomsmeklertekst? I år er det 500 år siden Thomas More skrev boka Utopia, så drømmen om et enklere og mer naturnært liv er knapt ny. Men nå virker det som om den faktisk kan bli sann, og dessuten i løpet av overskuelig framtid. I Tyrkia bygges det nå en kanal mellom Svartehavet og Marmarasjøen; en jobb som vil innebære at store meng­ der jord må fjernes. Så hva gjør man?

Den New York-baserte design-tenkeren Benshetrits fikk i oppgave å løse prob­ lemet, og startet å skisse på et ambisiøst

«

forslag sammen med et team av arkitek­ ter, ingeniører og byplanleggere.

Arbeidet landet på en kunstig øy uten­ for Istanbul, en god løsning med henblikk på landets store miljøproblemer. HavVada består, som bokas Utopia, av flere ulike samfunn (i dette tilfellet seks) fordelt på grønne åser som omringer et sentrum.

Hvert samfunn er selvforsørgende på så vel energiproduksjon som gjenvinning – og danner sammen et helt eget økosys­ tem. Her er det plass til 300 000 mennes­ ker, hvis hjem ligger i åssidene med utsikt over havet, som transporterer seg over øya ved hjelp av taubaner. Og når er øya inn­ flytningsklar, da? Utgravingen av kanalen er planlagt å være ferdig rundt 2023, så det er på tide å skrive seg på lista! l

53

[UVENTET STJERNE]

T H E K AR L S HOW

54

Karl-Kristian Muggerud var en dyktig hobby­­ski­ kjører da en samtale forandret alt. Nå henger han over hele verden, sammen med megastjerner som ­Aksel Lund Svindal og ­Terje H ­ åkonsen. Her forteller han om livet som skifilmstjerne og klima­synder og om Supervention II. TEKST: TORKEL K AROLIUSSEN FOTO: ANKI GRØTHE

55

Kinomateriale: Karl-Kristian Muggerud er en helt vanlig bondegutt fra Darbu, som du kan se leke seg på ski i filmen Supervention II.

«Når det blir for seriøst, med trenere som står og roper, så forsvinner litt av gløden.»

56

[UVENTET STJERNE]

K

arl-Kristian ­Muggerud (24) fra Darbu er av de norske stjernene vi får møte i skifilmen Supervention II. Aldri har han trent a­ ktivt på ski, ikke har han vært med i X ­ -games, og ingen gode k­ onkurranseresultater har han å skilte med som skikjører. ­Hvordan er veien fra å stå på ski opp og ned hjemme på jordet til å være kino­ underholdning i verdensklasse side om side med superstjerner som Aksel Lund Svindal og Terje Håkonsen? Hvem eller hva er det Karl-Kristian kan takke for å ha nådd så langt, og har egentlig miljø og klima noe med saken å gjøre?

«Jeg drev med mye forskjellig da jeg var liten, men det var helt klart ski jeg syntes var mest morsomt, og jeg lengtet alltid litt etter vinteren. Vi hadde en bakke på gården der jeg vokste opp. Der var jeg fra jeg

kunne stå oppreist på et par ski, og det var vel egentlig så snart jeg hadde lært å gå.»

Karl-Kristian trente både fotball og svømming da han var yngre, men h­ oppet av så snart det ble for seriøst. Gjennom årene ble det mer og mer tid i alpinbakken, der leken har stått i fokus helt fram til i dag.

«Når det blir for seriøst, med trenere som står og roper og greier, så forsvinner litt av gløden for meg. Etter hvert ble det mer dårlig samvittighet for ikke å møte opp enn det fantes motivasjon for å dra på trening.»

I motsetning til for eksempel Aksel Lund Svindal, så er det altså ikke strukturert og målrettet trening som har gjort Karl-Kristian til en skikjører i verdensklasse.

Kravet til lek er kanskje nettopp nøkkelen til at Karl-Kristian har fått så mye anerkjennelse og oppmerksomhet som skikjører, og det som har åpnet veien helt til 57

kinolerretet. Han har ingen konkurransemeritter å vise til, men like fullt skilte han seg ut, og Muggerud ble etter hvert et velkjent navn blant unge jibbere og frikjørere.

«En stund gikk utviklingen bare én vei. Det var større og større trix som ble tatt, og en måtte liksom snurre switch 1080 (kjøre baklengs inn på hoppet og snurre tre ­ganger rundt seg selv, red anm) bare for å være med i gamet. Jeg kjørte mye i skauen da, mens de andre dreiv og hoppa i parken, og syntes det var mer moro.»

DEN AMERIKANSKE SKISTJERNEN Eric Pollard, som startet filmselskapet Nimbus Entertainment sammen med kompisene Any Mahre, Pep Fujas og Chris Benchetler, var tidlig ute med å formidle skikjøring gjennom webisodes, og ble en viktig inspirasjonskilde for Karl-Kristian. Etter videregående og et år på skilinja til Rødde folkehøgskole satset Karl-Kristian på ski-

[UVENTET STJERNE]

FAKTA

K A R L-K R ISTI A N MUGGERUD ALDER: 24 år.

BOSTED: Sogndal.

SIVILSTATUS: Kjæreste.

YRKE: Student og skikjører.

HEMMELIGHET: Tar pushups på badet.

FORBILDER: Familien, besteforeldrene,

oldeforeldrene, og et godt knippe kjente ski- og snowboardkjørere.

MILJØENGASJEMENT: Studerer fornybar energi, lar bilen stå, fisker, trapper ned på kjøtt, spiser vilt, resirkulerer, panter, tar toget.

MILJØSYNDER: Har reist mye i forbindelse med skifilminnspilling.

kjøring på fulltid, og lanserte sin egen webserie under navnet «Plan of Attack».

«Det ble seks–sju episoder i løpet av en vinter, med alt fra at jeg bygde hopp hjemme på jordet, til turer i nærliggende fjellområder for å kjøre pudder. Jeg fikk en del bra respons på det.»

Gjennom å vinne en videokonkurranse, der dommeren i dag er en av dem som står bak Field Productions og ­Supervention, hadde Karl-Kristian uten å vite det begynt å tegne det sporet som skulle føre han til kinolerretet. ­Sponsorer hadde allerede kommet på banen, og Muggerud ble synonymt med stil og ­kreativitet i skimiljøet. Men å leve skibomslivet på heltid var ikke drømmen, så han pekte skituppene mot pudderbygda Sogndal og bachelorstudier i fornybar energi på høyskolen der.

«Jeg syntes det var litt rart å kun ha ski å drive med. Da begynte s­ kikjøringa å bli rutine, og det føltes ikke riktig. Det var godt å kunne kombinere det med skole. Jeg fikk mer den gamle f­ ølelsen ­tilbake, det føltes friskt igjen. Å være skikjører på heltid vil jeg ikke satse på, da blir det for mye av det gode, slik det ­kanskje er med alt. Plutselig blir det idrett – altfor seriøst.»

Da Karl-Kristian fikk invitasjonen til å filme med Field Productions, visste han at dette var en mulighet han ikke kunne la gå fra seg, selv om det ville kreve full satsing på ski igjen.

«Nå har vi filmet i to år til Supervention II, og det har vært til tider turbulent og hektisk, men utrolig moro å kunne jobbe med en så bra og dedikert gjeng på alle plan. Karakterene mine fra første

58

året til de to årene vi har filmet har gått fra brukbart gode til akkurat ståkarakterer med noen få litt bedre slengere innimellom. Planen nå er å fullføre og etter hvert få meg en jobb innenfor det jeg har studert, hvis det er mulig.»

KARL-KRISTIAN TRIVES i Sogndal, som de siste årene er blitt et superpopulært studiested for unge med interesse for ­frikjøring, toppturer og andre frilufts­ aktiviteter året rundt. I saftbygda har han også truffet kjæresten.

«Hun er fra Stavanger. Jeg har gått i klasse med henne og kjent henne i 3 år.

Hun er surfer, det er kult. Og så l­ ærer hun meg. Der er jeg helt nybegynner, så jeg har mye å lære selv om årene med svømmetrening kommer godt med.»

Ved siden av skikjøringen er både ­skating og bølgesurfing blitt nye favoritt­ aktiviteter hos Karl-Kristian de siste årene. Bølger er det lite av både i Kongsberg og i Sogndal, så det betyr at det blir mye turer også utenom skireisene.

«Surfing er utrolig moro. Man mister helt begrep om tid, og det er flere ganger vi har ligget uti vannet i fire–fem timer uten å tenke over det.»

En annen han har fått lære surfing fra i tillegg til kjæresten, er ingen ringere enn brettlegenden Terje Håkonsen, som han har reist med både til Lofoten og ­Japan i forbindelse med innspillingen av Supervention II i vinter.

«Jeg har fått mye tips fra Terje. F ­ ørste jeg fikk beskjed om var at jeg satt helt feil på brettet. ‹Faen, du kanke sitte sånn på brettet, det er helt noob.› Den fikk jeg ganske fort.»

[VINJETT Undervinjett]

«Å være skikjører på ­heltid vil jeg ikke satse på, da blir det for mye av det gode.»

«Jeg har fått mye tips

59

fra Terje. Første jeg fikk beskjed om var at jeg satt helt feil på brettet.»

[UVENTET STJERNE]

«Da jeg var hjemme til jul var det ingen snø, og det SOM SKISTJERNE BLIR det mye reising.

I tillegg til Lofoten får vi i Supervention II som nevnt også følge med K ­ arl-Kristian til andre siden av jordkloden, nemlig til Japan og den sagnomsuste pudder­ snøen der. Og som vi alle vet, eller burde vite, innebærer reiser med fly et enormt Co2-utslipp som bidrar til den globale oppvarmingen og de konsekvenser det har for nettopp vinteren. En oppegående student i fornybar energi kan vel ikke ha unngått å ha gjort seg noen tanker ­omkring dette?

«Jeg har nok vært et miljøsvin i år.

Det er blitt mye flyreiser for at at jeg skulle få gjort det jeg har fått muligheten til.

Men man må velge sine kamper. Dette er en p­ eriode jeg kommer til å reise mye, men det er ikke nødvendigvis slik at jeg kommer til å fortsette med det.»

60

FAKTA

TO ST E M M E R OM K A R L-K R I ST I A N 1.

TERJE HÅKONSEN LEGENDE

Hvordan var førsteinntrykket av Karl-Kristian?

«Jeg liker stilen hans. Han kjører fort, gjør trix som ser bra ut og prøver ut nye ting. Og så er han i veldig god form, sterk. Jeg har respekt for folk som kjører med power og fart, det er kult å se på folk som går stort.»

Fortell om noe spesielt som ­skjedde på turene.

har skjedd nå de siste to årene på rad.»

«Vi surfet en del både i Lofoten og Japan, og det har jo ikke Karl-Kristian drevet så mye med før. I Lofoten gikk vi ut over steinene der det er litt grunt, og Karl-Kristian brakk finnene på det nye brettet sitt. Det var kanskje mer min feil enn hans, siden jeg tok han med dit, men jeg tenkte ikke på det før han kom ut. I Japan var det ganske imponerede at han klarte å padle ut, men kanskje han ikke helt var klar over hva han kom ut til. Det kom et stort sett, og så så jeg han ikke mer. Men han levde da jeg kom inn igjen. Surfing er kanskje det som tar lengst tid å lære seg; man kan være rookie i mange år, rookie hele livet, faktisk.»

«En gang manglet jeg den lille ­taustumpen som fester brettet til leash-en, og så tok han meg på fersken da jeg stjal lissen fra skoen hans.

Jeg merket at han så litt rart på meg, men tror han forsto at bølgene er verdt det. Man må alltid ofre noe…»

2.

Hadde Karl-Kristian vokst opp i Darbu i dag, ville han nok måttet forholde seg til færre antall dager med snø både på jordet og i skisenteret, rett og slett fordi det allerede er blitt litt varmere på kloden. Hva om ikke vinteren lenger er en fornybar ressurs?

«Det er allerede blitt veldig mye ­dårligere de siste åra. Da jeg var hjemme til jul var det ingen snø, og det har skjedd nå de siste to årene på rad. Dette er lett for oss å se i denne bransjen, vi har jaget god snø i hele vinter, men det virker som det blir vanskeligere og vanskeligere. Hadde jeg vokst opp i Darbu 20 år fra nå, så hadde jeg sannsynligvis blitt helt rå på dataspill…»

Hva blir det neste fra Field Productions?

Supervention III, en 100 % kortreist skifilm uten bensinslukende helikoptre, uten skadelige stoffer i klær og utstyr, og med u­ tøvere

som kun spiser økologisk mat? Om 5, 10 ­eller 20 år er det kanskje en selvfølge.

«I det store bildet så er vi litt kjørt så lenge verden fungerer som den gjør. Men vi kan ikke gi opp de små tingene likevel.

Hvis du tenker at du er ubetydelig, og alle tenker sånn, så blir det ikke gjort noe som helst. Først og fremst må vi endre holdning, og da kan vi starte med små daglidagse ting som å velge bedre mat og kjøpe for eksempel klær som kanskje er litt dyrere, men varer mye lenger. Du står overfor valg hele tiden, og du har som regel muligheten til å velge ett som har mindre negativ effekt på miljøet. Skal du pælme den flaska i søpla, eller pante den?

Så enkelt er det ofte. Hvordan kan en forvente at noen tar de riktige valgene i de virkelig store spørsmålene, hvis vi ikke engang greier å velge rett i det små?» l 61

EVEN SIGSTAD KAMERAMANN OG KLIPPER I FIELD PRODUCTIONS

Hvordan oppdaget dere Karl-Kristian?

«Vi oppdaget han på det store internettet, selvfølgelig. Det var måten han kjørte på; mye ‹back country› (utenfor løypene red. anm.), som en norsk Pollard (Eric Pollard, amerikansk skistjerne og en av Karl-Kristians viktigste inspirasjonskilder). Han skilte seg ut, rett og slett. Vi kom i kontakt, for fire år siden var det kanskje, og han viste seg å være en jovial kar og et arbeidsjern.»

Hvordan er det å jobbe med Karl-Kristian?

«Han er ikke den som skriker høyest, men er veldig målvbevisst og vet hva han vil. Han sier gjerne ikke så mye før han har funnet noe han vil gjøre, men da gir han full gass og går ‹all in›.

Når han først har bestemt seg, så er det bare å sette seg ned og se på ‹the Karl show›.»

[LYSE TIDER]

JO, DET ER NOK SOL I NORGE...

Det er ikke bare i California at solkraft er framtidens energikilde.

TEKST: ANNE SEM-JACOBSEN

 Bruk av solkraft er effektivt, og ­krever mindre bruk av ressurser.

2050

Spådommen er at det innen 2050 vil være opptil 70 % billigere å bygge solparker i Norge.

0,9%

AV N O RG E S A R E A L F Y LT M E D S O L PA R K E R S KU L L E KU N N E R E K K E FO R Å D E K K E H E L E L A N D E TS E N E RG I B E H OV.

62

40%

De siste 15 årene har solkraftbransjen vokst med over 40 %. Fortsetter denne veksten, vil solkraft dekke verdens kraftbehov innen 2030.

F

or å dekke energibehovet til USA med bare sol­ energi, trenger man kun å bygge energipark på 0,6 % av landområdet. Men hvordan ville det ha vært om man gjorde den samme beregningen i Norge?

I forhold til andre europeiske land ligger vi i Norge langt etter i bruk av solenergi. Dette er h­ ovedsakelig fordi etterspørselen er lav, og dermed presser prisene opp, slik at det ikke er lønnsomt. Tidligere er solenergi hovedsakelig blitt brukt på hytta, og til fyrlykter. Men i 2014 skjedde det en stor endring i det norske solcellemarkedet. Da vokste nemlig kapasiteten som ble tilkoblet kraftnettet med hele 14 ganger i forhold til året før. Så vi er definitivt på vei!

Dette beviser også at: Jo, det er nok sol i Norge til at ­solceller kan brukes.

Seniorrådgiver ved Multiconsult, Bjørn Thorud, har jobbet

med solenergi i mange år. Han kan fortelle at regnestykket er ganske likt, men litt mer komplisert i Norge.

«Her ville det holdt om vi bygger en solpark som dekker 0,9 % av Norges areal,» forteller han. Han presiserer at dette er en park hvor du må ha plass mellom solcellepanelene, slik at de ikke skygger for hverandre.

«Men skulle vi ha produsert like mye energi, som det vi også eksporterer gjennom olje og gass, må vi opp i 6–7 %.»

Mange tror at det ikke er nok sol i Norge til at dette skal kunne være bærekraftig, men der tar de feil. Noe et nytt ­prosjekt i Oslo er beviset på.

«På Brynseng skole bygges det nå en svær solcellefasade, som ser ut som en svart glassfasade, forteller Thorud. Denne skal forsyne bygningen med energi. Og han spår at det vil bli mer av denne typen byggematerialer framover.» l

FAKTA

E N ERGI ­K I L DE

I N O RG E E R S VA L B A R D DET STEDET DER SOLENERGI E R M E ST LØ N N S O M T.

S O LC E L L E R L AG E R ­E L E K T R I S I T E T AV LY S, S O M F I N N E S OV E R A LT.

63

• Det kreves store mengder vann for å lage klær, biler og til og med elektrisiteten vi bruker i hjemmene våre.

Om vi går over til solenergi, reduserer vi vannforbruket over hele verden.

• Solenergi er viktig for å oppnå kravene til null- eller plussenergibygg.

• Solceller kan integreres i byggematerialer som for eksempel takstein og ­glassfasader.

• En bensinbil bruker bare 15–20 % av energien fra ­drivstoff til å gå framover, resten går til varme.

• En el-bil vil kunne utnytte all energi fra solenergi til kun å drive bilen framover, og den krever derfor mindre ­solenergi kontra energi fra olje.

[TENDENS] Tøy av kubæsj.

Merdacotta, et alternativ til terrakotta, er en blanding av kumøkk og leire.

D

POO COUTURE

På catwalken eller i vitrineskapet – kumøkk er det heteste materialet nå.

u vet sikkert allerede at det stadig økende overskuddet av gjødsel er en stor t­ russel mot både miljø og helse. Så tenk om vi kunne forvandle det til noe verdifullt i stedet.

I sin stadige streben etter konstruktive løs­ ninger på miljøproblemene lyktes desig­ neren og entreprenøren Jalila Essaïdi med akkurat det. Hun har laget et tøy basert på kumøkk, og som hun har døpt Mestic.

«Det er ikke første gangen at for­ skrere leter etter løsninger på miljø­ problemene, men det er første gang at bæsj er blitt til en verdifull ressurs,» sier Jalila om sin seneste oppdagelse.

Med en haute couture-visning pre­

T E K S T : F I A FJ E L D E F O T O : M I K E R O E L O F S

senterte hun materialet som ikke bare kan bli til vakre plagg, men som også ­bidrar til en sirkulær økonomi: Jord­ brukerne kan oppfylle alle miljøkrav, sam­tidig som produksjonen får en Jalila Essaïdi.

64

­bære­kraftig r­ åvare. Gjennom å bryte ned g­ jødselet og utvinne fibrene, kan man produsere bio-tekstil. I prosessen fikk ­Jalila til og med fram bio-plast og bio-­ papir – alt selvfølgelig helt nedbrytbart.

Nå p­ lanlegger Jalila å produsere Mestic i større skala, og håper også at materialet skal åpne opp for nye muligheter.

«Etter kyrne, skal vi se på proble­ mene rundt griser og andre dyr. Mulig­ hetene er uendelige,» mener d­ esigneren.

Og kumøkkens potensial virker ­unektelig å være stort. På årets design­ messe i Milano viste de nemlig både serviser, gulvbelegg og møbler som er produsert av materialet. Det er bare å konstatere – gjødsel is the shit! l

ort noe st e for oe Lit Gjør n

Magas

join the infin itum move ment

in

magas

Den e r g ønn n e i e v m forandrer fremtiden

in 16 nr 4 20

gjør

eskene so Møt menn

noe

lite

for

noe

stor

t joi n the inf init mo vem um ent

e th m in jo itu nt me in fin ve mo

g

Maga

Sin

in as

NOE GJØR

infini

nok pris: 69

tummo

o pp v

ren a V i kø mp / in ften i Lj øk a ar e Lu p r io s m / de n dy r e b / b io e t i k k o di C a 0 k 0 d r aC 21 a r bL å L e on h e n e w ro m / no rG e t s i n Gr ee iG s t e n s V i kt V e r de

åkn i

Slik fant M

14

ngen 2 016 NR 5

o På r

FOR

NOE

STO

RT

THE JOIN M INFI NITUNT EME MOV

ASIN

R EørR ene NogØ E trepren .

R en P e E K O iljøhelten og verden

ASIN

alin Jaco b nature n

LITE

MAG

M AG

0 22

t. n o

nr

vemen

rje n T e n s egende k o d en le H å ad trip me

-01

Ma

e S

v 26

o r n

188006

o e f

re turuk KE RETURU

it e l

9 772464 e v26

no

1 ESS 1047 RPR re ss 1047-0 INTE interp

ør

t

nr 3 2 015

– unge m Norge Møt de m forandrer so

n

infin

de rå et i nn t r ø S ta by n iS ng de a / m ar e / t g nv l i n e fa k r d e e ng mi k ald m v o al – t i v t i S di S / eS k / f / a r pa r a n t io n i n g n n e t da e un ar d rSv u fo g er ll a et fo i – rid r f guer ar k Su m n fin itum

mov e

o

MMO

t. n

2

en

NITU

em

INFI

ov

VEM ENT .NO

RU

mm

RE TURU

tu

RETU

.no

ini

EY OON IK E CL O R G IV E N E LV / GE L N II NSEN TH / E N T IO BL O M S E N I N A J E V R U PE E L E N E G/ E/S SNIN 03 S T Ø R T O N J E H OR U R E N 2016-10N US SF E/ M AG T U R A S T / LY COU PL POO E AV BØLG

59 NOK PRI S:

8013 64 18 v2 9 7724KE V2 KE

ment

inf

gree n va c a t io n tras / deu hc a ll e o o k i n g / r b a n i s e r elsk e r k v l a u r e n s i n g / jo r d i amm e n / k ng e r / sm e n v i a rv e a ort r eist e rt mot e t b ø lg er

7-0 ESS-02104 SS 1047 PR ER RPRE INTE INT

gj

r to

g.indd

1_Omsla

INF05_00

1

Med Infinitum har du alltid oversikt over de seneste trendene, innovasjonene og miljøheltene, som kjemper for en litt bedre og grønnere verden.

Pluss at vi byr på masse inspirasjon og tips til hvordan også du kan «gjøre noe lite for noe stort».

J O IN TH E IN FIN ITU M M OVE M E NT!

Følg oss i papirutgaven som kommer to ganger i året, men også på Instagram (#infinitummovement) og på nettet for daglige oppdateringer (infinitummovement.no) og på facebook.com/infinitummovementno f

14:49

[TAKE-OFF] Marius Beck Dahle er eventyreren og fotografen som heller kaster seg utfor et fjell enn ĂĽ holde tale ...

Her forteller han om kjĂŚrligheten til naturen, og om ulykken som forandret alt.

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

66

M

den perfekte linjen, og helst før andre har flydd den. Det å gå en lang fjelltur, for så å kunne fly ned igjen, må være det mest ­fantastiske og praktiske man kan gjøre i naturen.»

Uvissheten om forholdene tillater et hopp er dessuten med på å gjøre turene ekstra spennende, ifølge Marius. Den gode nervøsiteten like før han flyr, er en følelse han liker å kjenne på.

arius Beck Dahle finner mer verdi i opp­ levelsene enn i tingene rundt seg. Som ­ekstremsport-utøver er fart og spenning en naturlig del av hverdagen. Men da han brakk ryggen i en speed­flying-ulykke i fjor, innså han at han ikke alltid må fly for å komme seg ned fra fjellet.

«I løpet av de siste tre årene har jeg aldri reist på tur uten vingen, hjelmen og kameraene mine.»

En kombinasjon bestående av tre viktige deler, som i dag er blitt Marius sitt levebrød. Interessen for fotografering opp­ stod i 15-årsalderen, da han kjøpte sitt første speilreflekskamera for konfirmasjonspengene sine. Noen år senere da han besøkte bratte fjell for å fotografere ulike naturlandskap, ble ønsket om å kunne fly utfor stupene en ny lidenskap.

«Speedflying er blitt en lidenskap der jeg prøver å jakte

Kan du huske første gang du fløy?

« Jeg og en kamerat, som også er min navnebror, var på ei øy like utenfor Fosnavåg, der vi skulle få opplæring i hvordan en vinge fungerer. Koblet til en speedflyer på bakkenivå, kitet vi rundt i vinden. Men første gang jeg var ordentlig i lufta, var ­under et vinterkurs på Voss, med ski på beina.»

Etter mange toppturer og over 500 hopp ned, er det frem­ deles de første turene Marius husker best. Da var alt nytt, og flere inntrykk og følelser skulle prosesseres.

«Et eventyr som har brent seg fast i minnet, er den a­ ller

DE N PE R F E KT E LINJEN 67

«Jeg anser en bærekraftig livsstil som å være bevisst i sine valg, og prøve å ta de valgene som kommer jorda til gode.»

68

f­ ­ørste turen da jeg og Marius fløy på egen hånd fra fj­ ellet ­Slogen. Alle turer er minnerike på hver sin måte, men det å kunne dele opplevelser og bli kjent med nye mennesker med samme lidenskap, betyr mye for meg.»

Hva er det som driver deg?

«Å være i lufta og svinge seg ned bratte fjell i høy ­hastighet.

Men det å gå på tur med andre, fotografere og oppdage nye plasser å fly, er også en stor drivkraft.»

Marius finner større verdi i opplevelser enn i ting, og gjør derfor små tiltak for å ta vare på omgivelsene rundt seg. I hans øyne er det faktorene som forårsaker global oppvarming, som er den største miljøtrusselen.

«Jeg anser en bærekraftig livsstil som å være bevisst i sine valg, og prøve å ta de valgene som kommer jorda til gode.

Hadde jeg hatt økonomien til det ville jeg kjøpt en Tesla.»

Hva er det viktigste du gjør for miljøet?

«Jeg skal ikke skryte på meg å være blant de flinkeste miljø­ vernerne, men jeg har samvittighet for jordkloden og fjellene jeg flyr i. Jeg prøver å gå når jeg kan i stedet for å ta bilen, jeg kildesorterer og velger økologisk når jeg handler i butikken. ­Familien min har et småbruk med høns og bier, der vi er selv­ forsynt med egne egg og honning. Jeg liker å leve enkelt.»

I LØPET AV DET siste året har Marius flydd i franske a ­ lpedaler, møtt mannen som introduserte ham for sporten, Malachi ­Templeton, på New Zealand, og om litt drar han til Lauter­brunnen i Sveits, for å innfri trangen etter å stadig oppdage nye fjell.

I fjor sommer, på et treff i Geiranger, skulle unnvikelsen fra ­rutiner i fjellet føre til en ubehagelig opplevelse, som resulterte i 10 uker på krykker og fem måneder uten verken fjell eller flyvning.

«Jeg hadde flydd fine turer tidligere på dagen, og på kvelden skulle jeg bli med på en ny take-off. Forholdene i lufta hadde endret seg litt, men vi karakteriserte det som fint og valgte å fly. Først ut, sprang jeg alt jeg maktet. Men det var null vind på det tidspunktet, og jeg kom så vidt opp i lufta før jeg innså at jeg ikke kom til å oppnå nok høyde til å fly skikkelig. Det endte med en to-sekunders luftetur før jeg traff den eneste s­ teinen i området, med rumpa først. I ettertid karakteriserte vi for­ holdene som kuldesynk fra fjellet, noe som bidro til å trykke meg ned. Det endte i tre kraftige brudd i bekkenet og et alvor­ lig kompresjonsbrudd i ryggraden. Mye skade, mye smerte, men mye flaks oppi det hele. Jeg var heldig som hadde kom­ pisene rundt meg, som ordnet med helikopter og sørget for at jeg hadde det bra. Flinke leger lappet meg sammen, og etter 10 uker på krykker og fem måneder uten en flyvning, ville jeg ­tilbake til fjellet.»

«Nå velger jeg kun take-offs som er 100 prosent trygge, og flyr under rimelig optimale forhold.»

Påvirket ulykken tankegangen din?

«Jeg er absolutt blitt mer bevisst etter ulykken. Jeg hadde over 500 flyvninger før ulykken, og hadde nok nådd et punkt der jeg følte at alt gikk bra uansett. Men det gjorde det jo ikke.

Nå velger jeg kun take-offs som er 100 prosent trygge, og flyr under rimelig optimale forhold. Jeg er også blitt flinkere til å gå ned fra fjellet uten å fly, dersom det ikke føles trygt nok.» l 69

[ØYNEÅPNER Plast]

MER PLAST ENN FISK I HAVET I 2050 Mengden plast som havner i sjøen er ekvivalent med at ett lass plast skulle blitt dumpet ut i havet av lastebiler hvert eneste minutt.

T E KST: M A D E L E I N E M E L L E M ST R A N D FOTO : Z A K N OY L E /A- F R A M E

I

nnehaver av verdensrekord i jordomseiling, Dame Ellen ­MacArthur, advarer nå om at det kommer til å være mer plast enn fisk i verdens hav innen år 2050.

Organisasjonen hennes, Ellen Mac­ Arthur Foundation, ser fryktinngytende tendenser i avfallsdumpingen. Ifølge rap­ porten fra organisasjonen, sluppet under årets World Economic Forum i januar, dumpes åtte millioner tonn plast i sjøen hvert år. Produksjonen av plast i dag er tjue ganger så høy som den var i 1964, og tallet på 311 millioner tonn i 2014 vil ­dobles i løpet av de 20 neste årene – og firedobles innen 2050, hvis vi fortsetter i samme tempo. Omtrent alle matvarer i dagligvarebutikken er pakket inn i plast – selv frukt og grønt med skall vi uansett fjerner, som bananer og mango. Plast er overalt. Dessverre resirkuleres bare rundt 5 % av plasten effektivt, til tross for at det er høy etterspørsel etter resirkulerings­ muligheter. 40 % av plasten som resir­ kuleres ender opp med å bli brukt som ­deponi, og en tredjedel av plasten ender opp i sjøen.

Rapporten fra Ellen MacArthur ­Foundation sier at mengden plast som havner i sjøen er ekvivalent med at ett lass plast skulle blitt dumpet ut i havet av lastebiler hvert eneste minutt. Innen

2050 er det realistisk at mengden fire­ dobles om vi fortsetter som vi gjør i dag.

Dessuten er plasten en trussel for h­ avets dyrebestand og integreres i kostsirkelen.

Til tross for at det meste av plasten ­gjøres om til energi når den brennes, k­ rever ny utvinning av plastposer, oppbevarings­ bokser og kopper store mengder f­ ossilt brensel, så ordentlig gjenvinning av plast er den eneste effektive løsningen.

Et redu­sert forbruk vil føre til redusert ­produksjon, men det krever at vi enga­ sjerer oss på alle samfunnsnivå. l 70

FAKTA

ST R A N DET

En dag i året samles frivillige for å rydde opp på verdens strender. Dette er ti på topp over hva man fant mest av under 2016s opprenskning.

1. 2 117 931 S I GAR E T T ER 2. 1 14 222 ­MAT EMBAL L A S J E R 3. 1 065 171 ­PL A ST F L A S KER 4. 1 019 902 ­ PL A ST P OS ER 5. 958 893 K AP S L ER / LOKK 6. 692 767 G L A SS, ­TAL L ER KEN E R, B E ST I KK 7. 611 048 SU G ERØR 8. 521 730 G L A SS F L A S KER 9. 339 874 ­ALU MI NI U MS B OK SE R 10. 298 332 PAPI R P OS ER

71

[TENDENS]

FRA AV FAL L TIL M AT!

72

Nå lager forskere mat, plast og drivstoff av CO2-avfall. Men ikke

alle er enige om at det er så lurt.

TEKST: TIA K ARLSEN ILLUSTR A SJON: ELIN SVENSSON

É

n ting føles ganske ­­sikkert: Verden vil neppe mangle CO2 i de nærmeste årene.

Fortsatt pumpes gassen ut av piper og rør – milli­arder av tonn som sakte, men sikkert bidrar til å øke den globale temperaturen. Den gode nyheten er at stadig mer CO2-avfall fanges opp i renseanlegg. Men hva skal vi gjøre med alt sammen? Nå vil mange bruke CO2-en til noe nyttig.

Innovasjonsnettverket CO2Bio vil ta i bruk en algepilot på Mongstad i høst, i samarbeid med blant annet Universitetet i Bergen. Der skal CO2-avfall fra Statoils raffineri benyttes til algeproduksjon.

«Det vi driver med, er ikke et rent klima­tiltak, for vi vet ennå ikke om det vil bidra til lavere CO2-utslipp totalt sett.

Men vi håper å komme dit til slutt,» sier Svein M. Nordvik, daglig leder i CO2Bio. I første omgang kan det være et miljøvennlig supplement.

«Målet til prosjektet, som

fortsatt er på forskningsstadiet, er å produsere omega-3 til bruk i fiskefôr. Der man tidligere har hentet omega-3 fra fisk, kan man nå dyrke alger på land og utvinne omega-3 fra den opprinnelige ­kilden. ­Fordelen er at vi unngår å gripe inn i øko­ systemene. Verden vil trenge mer mat i framtiden, og da er det denne typen teknologi man trenger,» forteller Nordvik.

CO 2-AVFALL KAN BRUKES til så mangt.

Noen utvikler plast av avfallet, a­ ndre bruker gassen til å utvikle mer miljøvennlige typer drivstoff. En nederlandsk designer skaper installasjoner som l­ ager diamanter av CO2-holdig smog. Noe er satt i produksjon, mye er ­fortsatt på forskningsstadiet. Felles for de fleste ­prosjektene er en mer eller mindre ­miljøvennlig profil.

Blant de mer ambisiøse er det ameri­ kanske firmaet Kiverdi. Ved å ta i bruk gammel NASA-teknologi som ­bruker

CO2 og mikrober til å lage nærings­ stoffer og oljer, ønsker de å produsere råvarer til en stadig voksende befolkning på en miljøvennlig måte. Maten de ­produserer skal være svært arealeffektiv: Ifølge fi­ rmaet kan en få produsert 10 000 ganger mer mat enn om man hadde dyrket for eksempel soyabønner på samme areal. Håpet er at produktene skal kunne bidra til å erstatte miljøskadelige produkter som for eksempel palmeolje.

DET ER IMIDLERTID ikke alle som er b­ egeistret for bruken av CO2-avfall som råstoff. «Å fange CO2 krever energi, tid og innsats. Å gjennomgå alt det for så bare å slippe CO2-en ut igjen og bidra til global oppvarming, slår meg ikke som særlig ­effektivt eller miljøvennlig,» sier Keith Whiriskey, rådgiver innen klimateknologi hos Bellona.

CO2-en som bakes inn i drivstoff, mat og plast, vil nemlig før eller senere returnere til atmos­ færen – for eksempel når drivstoff forbrennes.

«En designer skaper installasjoner som lager diamanter av smog.»

73

[VINJETT Undervinjett] «CO 2 ER ET INTERESSANT MOLEKYL, »

sier Ole Jan Myhre.

Myhre er markedssjef i Norner, et innovasjonssenter i Bamble som blant annet forsker på plast laget av CO2-avfall.

CO2-plasten er myk, forteller han, og har flere nyttige egenskaper. Senteret jobber med å forbedre både egenskaper og kostnadseffektivitet ved plasten.

«De fossile ressursene vil ta slutt, i tillegg har vi et klimaproblem. Vi ønsker å ta overskuddet av CO2 og gjøre noe fornuftig med det,» sier han.

Myhre medgir at CO2-en som i­ nngår i plasten, til syvende og sist vil havne ­tilbake i atmosfæren. Men det kan bli en stund til: CO2-en kan potensielt forbli bundet i plasten i årevis.

«All plast bør resirkuleres i så stor grad som mulig. Eventuelt bør man rense ut CO2-en dersom den brennes med ­annet avfall.»

Han er ikke så sikker på at det er riktig å lagre all CO2 som fanges dersom noe kan brukes til materialer.

«Mange sier at vi i Vesten må bruke mindre plast. Men om man ser på miljøregnskapet, så er klimaavtrykket fra det å kaste mat mellom 10 og 200 ganger større enn om man kaster samme mengde plast. Å bruke plast som hjelper å holde på maten, er altså fornuftig fra et miljøperspektiv.»

IB CHORKENDORFF, PROFESSOR I ­F YSIKK ved Danmarks tekniske universi-

«Klimaavtrykket fra å kaste mat er mellom 10 og 200 ganger større enn om man kaster samme mengde plast.»

«Når vi først fanger CO2, burde vi sørge for at størsteparten av det permanent ­forhindres i å dukke opp igjen,» sier han.

Som regel vil det foregå ved at CO2-en lagres dypt nede i bakken. CO2-lagring har imidlertid møtt en del motstand: Frykten for at store mengder lagret gass skal slippe ut og kvele alle i mils omkrets, er utbredt, ifølge Whiriskey.

«Som geolog kan jeg fastslå at ­ sjansene for at noe sånt skal skje er så ­minimale at det grenser til umulig. Å bruke CO2 til å for eksempel fram-

stille drivstoff, er en omvei,» mener han, og b­ ruker framstillingen av fornybar ­naturgass som eksempel.

«Man produserer først hydrogen fra fornybar elektrisitet, en prosess som er om lag 70 % effektiv. Når du så skal ­kombinere hydrogen med CO2 for å lage ­naturgass, krever det enda mer energi.

Man har dermed ofret ren, fornybar energi, for eksempel fra sol eller vind, til å produsere hydrogengass. Det beste hadde jo vært å bare bruke den fornybare energien direkte.»

74

tet, arbeider blant annet med å framstille mindre miljøskadelige typer drivstoff, som etanol, fra CO2. Ifølge professoren overser Whiriskey noe når han hevder at det aller meste av fanget CO2 bør lagres permanent.

«Når vi er fossilfrie, la oss si rundt 2050, vil vi fortsatt behøve drivstoff på noen områder. Vi får ikke fly og transportbiler på langdistanse til å gå på batterier.

No way,» sier Chorkendorff.

«I tillegg er de aller fleste av våre ­viktigste kjemikalier framstilt fra CO2.

Jeg ser ikke for meg at vi klarer å erstatte dem med det første.» Å ikke spare CO2 til senere, vil være lite samfunnsøkonomisk, ifølge professoren.

«Det koster ganske mye, både i form av energi og penger, å pumpe det ned i bakken også. Vi bør heller bruke CO2-en to ganger.» l

Tagg ditt beste pudderbilde med

#PANTFORPUDDER og vinn heiskort!*

Når du panter tomme drikkeflasker og bokser sparer du både råmaterialer og energi. Dette bidrar til å redusere Co2-utslipp og begrense ditt bidrag til menneskeskapt global oppvarming. Ta vare på vinteren og mulighetene til puddersnø også for kommende generasjoners ski- og snowboardkjørere! *les mer på infinitummovement.no/pantforpudder

[3 X HOLLYWOOD]

Engasjement!

For Hollywood-eliten er dagene fylt med filminnspillinger og ­galla­premierer, men det er en sak noen av dem brenner mer for enn for ­jobben sin. Vi har snakket med George Clooney, Angelina Jolie og Sean Penn om deres utrettelige arbeid for en bedre verden.

TEKST: GUNNAR REHLIN

GEORGE CLOONEY REGISSØR, SKUESPILLER OG FIL ANTROP

Etter at George Clooney spilte inn filmen Syriana, ble han involvert i kampanjen Oil Change – hvis formål er å redusere USAs avhengighet av oljeimport. Den dreier seg også om å utdanne folk. «Om du l­ ager en film om oljeforbruk og k­ orrupsjon, kan du ikke bare snakke om det – du må gjøre noe også.» Foruten sitt ­miljøarbeid, grunnla han sammen med sine med­ skuespillere i Ocean’s 11 organisasjonen Not On Our Watch, hvis mål er å stoppe ­f­olkemordet i Sudan.

«Nå har vi en satellitt over Sudan, et prosjekt kalt Sattelite Sentinel Project.

På denne måten kan vi belyse hva som ­pågår, live. Dette setter press på makt­ haverne til å agere.»

Grunnlegger av veldedighets­ organisasjonen Not On Our Watch samt Sattelite Sentinel Project i Sudan.

Hva kommer det av at du er så ­engasjert i veldedighet?

«Folk applauderer det jeg gjør i S­ udan, og det er fint. Men egentlig føler jeg helt enkelt at det plikter å gi tilbake i min posisjon. Det fins en masse personer som har mer talent enn meg, men som ennå ikke er kommet noen vei. Jeg har hatt flaks, og vil dele det.»

Hva tenker du om kjendiser i politikken?

«Jeg synes at jeg må ha rett til å kunne mene noe, selv om jeg er kjent. Så er jeg også klar over at jeg er mer høylytt enn hva mange synes er bra – og jeg aksepterer at mine meninger ofte blir ansett som politisk ukorrekte. Men jeg syns allikevel at det er mitt ansvar å stå opp for mine meninger.»

«Folk applauderer det jeg gjør i Sudan, og det er fint. Men egentlig føler jeg helt enkelt at det plikter å gi tilbake i min posisjon.»

76

Grunnlegger av veldedighetsorganisasjonen Maddox Jolie Pitt i Uganda, virksom for FN samt involvert i ytterligere 29 organisasjoner.

ANGELINA JOLIE REGISSØR, SKUESPILLER OG FIL ANTROP

Angelina Jolie er mye mer enn sitt ­talent og sin skjønnhet. Som de fleste vet, er hun også en ekstremt a­ ktiv ­filantrop. Foruten at hun jobber med FN, har hun en egen organisasjon med base i K ­ ambodsja sammen med Brad Pitt. O ­ rganisasjonens hovedmål er å ­beskytte nasjonalparkene, verne om miljøet og å forebygge fattigdom.

«Da jeg var i Kambodsja i 2001 for å spille inn Lara Croft: Tomb Rider, så jeg mennesker som har fått beina sine skutt bort. Jeg husker at jeg ringte mamma og sa: ‹Jeg skal aldri ta livet for gitt igjen. Jeg vil være en del av denne verdenen, den virke­ lige verden.› Ikke så mye fordi jeg syntes synd på disse menneskene, snarere fordi de var så fantastiske – jeg ville være sammen med dem og lære av deres enorme styrke.»

Hvilke vanskeligheter møter du i jobben din?

«Jeg synes at det burde være kriminielt å hindre folket sitt i å få hjelp.»

«Det som nesten er det mest frustre­ rende, er all politikken omkring velde­ dighet. Da for eksempel presidenten i Sudan motsatte seg hjelp fra FN, sa ingen at dette var urettferdig. Jeg synes at det burde være kriminelt å hindre folket sitt i å få hjelp. Men jeg tror på FN, selv om vi må gjøre mer.»

Fins det håp for verden?

«Absolutt! Det kan jo føles som om verden er på vei i feil retning, ikke minst når mitt eget land kriger i fjerne land.

Men man må aldri miste håpet.»

SEAN PENN REGISSØR, SKUESPILLER OG AKTIVIST

Grunnlegger av veldedighets­ organisasjonen J/P HRO.

Sean Penn grunnla veldedighetsorgani­ sasjonen J/P HRO etter jordskjelvet på Haiti i 2010.

Den fungerer ikke kun for å hjelpe menneskene som overlevde, men også for å forebygge klimaendringer. På Haiti ­innebærer det å gjendyrke den en gang så fruktbare øya.

«Vi jobber på flere fronter på Haiti, der miljø er en av fem bærebjelker. For meg var det en selvfølge å hjelpe til e­ tter jordskjelvet – jeg mener: Haiti ligger en og en halv time fra Miami! De er våre 77

n­ aboer. Jeg dro ned for å hjelpe til, og vel på plass fikk jeg satt sammen et godt nettverk som siden ble J/P HRO.» Din siste film The Last Face handler om frivillige i Vest-Afrika og situa­ sjonen der. Tror du at den kan få noen politisk betydning?

«Jeg har ubeskrivelig vanskelig for å jobbe med noe som ikke har et bevisst budskap, så det er klart at jeg håper at det framgår. Men framfor alt syns jeg at det er viktig å stille spørsmålene; vi må våge å se vanskeligheten for å kunne komme videre.»

M O D E

Kjole Dyring Eriksen.

Sko Fretex Unika.

Ringer Huldersølv.

Veske E-A-M. 78

R

J O R

D

Vi dro til Juvvatnet og møtte to sterke kvinner, forent i sin kjærlighet til og omsorg for naturen – og sin interesse for en bærekraftig måte å leve på.

FOTO: ANKI GRØTHE MOTE: MARIA JARTMAN ST YLIST: LOT TE SHEPHARD / PUDDER AGENCY

79

Jakke Dyring & Eriksen.

Bukse FWSS. Sko Fretex Unika.

Sko fra HAiK W/Aurlandskoen.

Dressbukser FWSS.

Topp FWSS. Bukse FWSS. Sko Fretex Unika.

Ring Annie Berner.

80

MARI SÖDER HOL M YRKE: AD.

ALDER: 33.

BOR: I helårsparadiset Hemsedal!

STIL: Kommer an på hva jeg skal gjøre den dagen, men oftest blir det en slags oppdresset indie-street.

Style over trends!

HVOR KJØPER DU KLÆRNE DINE:

Helst second hand og i lokale butikker.

Men faller iblant for noe hos de store kjedene og nettbutikkene.

FORBILDE: Min søster. ­Multikunstnere som Patti Smith. Alle som velger ­eventyr framfor bekvemmelighet.

«Naturen er min største guide og inspirasjonskilde.

Jeg lærer stadig noe av den som menneske, men også i min jobb som grafisk designer.»

81

MARI Skjørt Felicias/modellens eget.

Hatt E-A-M. Sko Fretex Unika.

F E L I CI A Topp Black Rat. Dressbukser FWSS. Sko HAiK w/Aurlandskoen.

82

«Jeg hadde ikke kunnet leve om jeg ikke fikk være i naturen. Men det er også vår alles plikt at for framtidige generasjoner å ta vare på og verne om den.» ­ – MARI SÖDERHOLM

83

Topp FWSS. Bangle A/Bareness.

Veske HAiK w/Aurlandskoen.

«Naturen får meg til å se på tilværelsen med litt klarere øyne, det er der jeg finner ro og trygghet.»

84

F E L ICI A SKOG ALDER: 34.

YRKE: Student og jobber

i familiefirmaet.

BOR: Oslo, Stryn, Hemsedal.

STIL: Laidback og lun. Slitte, svarte jeans og ullsokker. Ensfarga og enkle plagg. Mye jordfarger.

FORBILDE: Alle som utviser livsglede, empati og inkludering. De som viser innsikt og et ønske om å bidra til en bedre plass for oss alle. Arne Næss og David Attenborough.

HVOR KJØPER DU KLÆRNE DINE:

­ røver å handle få ting, og kun plagg jeg P er sikker på jeg kan like i mange år. Ingen impulskjøp, og følger ikke moten. Siste kjøp var ei bukse fra Mud jeans.

Bukser FWSS. Ring Annie Berner.

MARI Bomber Dyring & Eriksen.

F E L I CI A Genser Hekne.

85

[MITT INSTAGRAM] 0 4. En trenger fortsatt ikke reise langt! Romsdalen er et ­mekka når det ­kommer til toppturer.

Tog fra Oslo til Åndal­ snes, og du er klar!

CHRISTI AN E V EN T Y R AR EN

05 . På Grønland i 2015 hadde jeg en vel­ dig kald dag på jobben!

Rundt 35 minusgrader gjør at du får mer enn litt is i skjegget.

Naturen er som et hjem for Christian Iversen Styve (32). Enten han klatrer opp Kilimanjaro, møter isbjørn i Canada, eller har et kortreist eventyr i ­Oslomarka, er det viktigst for ham å inspirere flere til å opp­leve det ­fantastiske verden har å by på.

Gjennom bildene han deler på Instagram under navnet E ­ ventyraren, får vi et innblikk i hverdagen hans som guide og fotograf.

05

TEKST: SILJE ENGESET

04

01. Brefallet ligger på vest­ kysten av Grønland, helt i star­ ten av den flotteste krysningen jeg har hatt. Hele turen tok 27 dager på ski med pulk. Dette er den ultimate turen for deg som er glad i å gå på ski og sove i telt vinterstid. Mer magisk enn dette blir det ikke!

01

03

0 2 . Jeg er opptatt av resir­

kulering og miljøvern. Jeg tenker at naturen skal være litt som min egen stue, ren og fin alltid, i tilfelle jeg får besøk. Jeg har som mål at alt turutstyret jeg har skal brukes til det er oppbrukt.

86 02

03 . Jeg har alltid vært fasci­ nert av løver, og dette bildet har jeg ventet lenge på – men det var verdt det! Det er tatt i Masai Mara. Å kunne foto­ grafere løver på jobb i Kenya betyr bare at jeg er voldsomt privilegert. Det tenker jeg på hver eneste dag.

06

07

0 6 . Kortreist eventyr! Du trenger ikke reise langt for å få store naturopplevelser. Dette er fra Vettakollen, med utsikt mot Holmen­ kollen. Ta med deg venner, kanskje litt middag, frokost og selvsagt kaffe til morgenen etter. Av og til bør målet med en tur være overnatting ute og ikke at en skal gå lengst mulig. Det viktigste er å komme seg ut.

0 7. Det ble et vindfullt, men vakkert topp­ støt! Knallhard jobbing hele veien til topps.

Min tredje gang på Elbrus ble en suksess – denne gangen også – 17 av 18 til topps!

08

0 8 . Kenya er et land jeg har besøkt mange

ganger, først og fremst for å ta med folk på ­safari. Masai-folket er noen av de mest fantastiske menneskene her på jorda, og ­kunnskapen deres om naturen er helt utrolig.

Den beste på jakt i stammen har løvemanke på hodet ved spesielle anledninger.

0 9. Dette er fra Baffin Island i Canada, den

09

mest minnerike og flotteste turen jeg har vært på. Her er det helt isolert, langt vekk fra folk og ingen redningstjeneste som kommer og henter deg om du får problemer. Vi var der i 18 dager og møtte totalt ni isbjørner. Det er rett og slett helt fantastisk og ulikt noe annet.

10

10. Fjellene i Kaukasus er nok ikke så godt kjent for nordmenn. Dette er tatt i Russland, på en akklimatiseringstur, helt på grensa til Georgia, før vi skal 5642 meter til topps på Europas høyeste fjell, Elbrus.

11. Bildet skal illustrere lykke. Det er tatt på Kilimanjaro i solnedgangen. I bakgrunnen kan du se Mt. Meru. Jeg fikk tak i tre ivrige karer som hoppet opp og ned, helt til jeg fikk det bildet jeg ville ha.

11

87

Blod, vann og olje

WWF-topp Nina Jensen ville nok gått hardere ut mot finansministeren hvis hun ikke var hennes egen søster. Mye av engasjementet for naturen fikk hun fra deres felles far.

T E K S T : A N J A S TA N G F OTO : K J E L L R U B E N S T R Ø M

Når kom interessen for miljøarbeid?

«Engasjementet startet da jeg som ­liten tilbrakte endeløse timer ved fj­ orden med å fiske krabber og dykke etter blå­ skjell. Havet er en forunderlig verden, og jeg ville ta vare på alt som fantes der.

Jeg ble inspirert av faren min, som brukte mye tid på å se på dyreprogrammer med meg. Etter at han døde da jeg var 12, modnet et ønske om å hedre ham. Jeg var aldri en klassisk aktivist, men valgte å bli marinbiolog og kom slik inn i WWF.» Fortell om den reisen!

«Flere år i reklamebransjen ga meg rele­ vant arbeidserfaring og lærte meg mye om ledelse, kommunikasjon og markedsføring.

Men jeg hadde tidlig bestemt meg for at jeg ville bli marinbiolog, og før jeg begynte på utdannelsen min tok jeg kontakt med WWF for å finne ut hva som skulle til for å få jobb i organisasjonen.»

Hva slags oppgaver fikk du der, og hvordan havnet du på toppen?

«Som frivillig gjorde jeg alt fra å lage fakta-ark til å vaske vinduer. Men den første jobben min i WWF, som jeg fikk den dagen jeg leverte masteroppgaven min, var som prosjektkoordinator for Ren Kyst. Senere ble jeg rådgiver, så ­leder for hele den m ­ arine avdelingen, ­leder for naturvernavdelingen og så ­fagsjef. Til slutt ble jeg CEO.» Hva er høydepunktet i karrieren din hittil?

«Jeg tror det må være da vi bidro til beslutningen om at Oljefondet skulle

slutte å investere i kull. Det er en av de største klimautfordringene i verden, og var en vanvittig stor beslutning som vi jobbet systematisk med over flere år. Jeg trekker det fram som et høyde­ punkt både på grunn av effekten det har, og fordi det viser at man kan sette seg et sinnssykt hårete mål og faktisk nå det.

For meg beviser det at alt er mulig!»

Føler du noen gang maktesløshet?

«Det dukker hele tiden opp nye ­kamper man må kjempe, og som burde være unødvendige. Hvordan skal vi sørge for at hele verdens befolkning får t­ ilgang på mat, vann og energi på en ­skikkelig måte? Det er jo en gigantisk forretnings­ modell, hvor det vil være masse j­ obber og potensielle inntekter. Men det er en forutsetning at man jobber med ­naturressursene, ikke mot dem.»

Hvorfor er det nødvendig med et grønt skifte nå?

«Fordi vi baserer inntektene våre på noe som raserer planeten.»

Hva gjør du personlig for miljøet?

«Jeg har aldri eid bil, og jeg kjøper klima­kvoter for flyreisene mine. Jeg er ­veldig selektiv på hva jeg spiser; jeg spiser for eksempel lite kjøtt, og prøver å velge

«I Sveits har man søppelpoliti som sjekker at man resirkulerer.»

88

vilt. Jeg ser på meg selv som en ‹sustaina­ ble eater›, og selvfølgelig ­kildesorterer jeg.

I Sveits har man søppelpoliti som sjekker at man resirkulerer. Det må koste å drive med miljøskadelig virksomhet, og lønne seg å gjøre de riktige tingene!»

Har du noen miljøsynder?

«Jeg flyr mye, tar altfor lange dusjer og har sikkert også et høyt forbruk på mange måter, men prøver å ha et bevisst forhold til det.»

Er du enig i at alle monner drar?

«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Hvis alle over hele kloden gjorde litt, ville det ha en vanvittig stor effekt.»

Hva er dine beste tips for en mer ­miljøvennlig livsstil?

«Stem på politikere som vil gjøre noe med disse tingene. Støtt en miljø­ organisasjon. Del informasjon med ­vennene dine, og ta bevisste valg. Velg kvalitet fremfor kvantitet. Spis mest ­mulig kortreiste og miljøvennlige m ­ atvarer.

Du trenger ikke å slutte å spise kjøtt, men spis mindre av det. Alt med måte!»

Hva synes du om at regjeringen vil øke oljeutvinningen i en tid der klima og ­naturvern er mer prekært enn noensinne?

«Det er en vanvittig gambling, både med klimaet og norsk økonomi på l­ engre sikt. Og en stor ansvarsfraskrivelse siden vi som en av verdens største olje- og gass­ produsenter, er en viktig bidragsyter til klimaendringer globalt.»

Hvordan er det å ha en søster som er så profilert og en politisk motpol?

«Det er veldig viktig for oss å skille mellom jobb og privat, sak og person.

Vi er uenige politisk, samtidig som vi er ­verdens beste venner.»

Er det slitsomt at pressen fokuserer på forholdet deres, eller kan det være ­positivt?

«Det kan være positivt for å få på ting i media, men det kommer ikke med noen gratis fordeler. Jeg ville sannsynligvis gått mye hardere ut mot FrP-lederen og finans­ ministeren hvis det ikke var min søster!»

Hvilke forbilder har du?

«Moren min har en enorm stå-påvilje og viser at alt er mulig. Charles ­Darwin utfordret etablerte sannheter og så verden på en ny måte. Og Obama har kanskje verdens mest krevende jobb, men har klart å flytte fjell.» l

[NINA JENSEN MOT VEGGEN] FAKTA

N I NA JENSEN ALDER: 40.

YRKE: Generalsekretær i WWF. AKTUELL MED: En stilling som

er ­viktigere enn noensinne.

BESTE MILJØINNSATS: Bidro til at Olje­

fondet trakk seg ut av kull våren 2015.

«Det handler ikke om å være perfekt, men om å gjøre smarte ting – og gidde å bry seg.»

89

#MYINFINITUMMOMENT Vi ba våre lesere om å svare på spørsmålet: Hva er den vakreste plassen du vet om, og som mer enn noe annet definerer norsk natur og miljø? Her er noen av alle de fantastiske bildene og finstemte skildringene vi fikk inn.

T E K S T : VÅ R E L E S E R E

90

PL ASS: SVOLVÆRGEITA I SVOLVÆR, LOFOTEN

«Hele Lofoten er helt fantastisk på grunn av de skarpe fjellene som går ned i de kritthvite strendene. I tillegg er det veldig grønt der, og uendelige mengder med stein som jeg kan sykle på. For ikke å snakke om sola, som aldri går ned om sommeren. Det å være første menneske til å gjøre et hopp tusenvis har gjort til beins, er veldig kult. I tillegg ble bildet helt magisk, og sammen med en lang planleggingsfase og et ganske eksponert hopp, betyr bildet veldig mye.»

91

FOTO M A RT I N I N N E R DA L DA L E N

Eirik Ulltang @eiriktrials

[VINJETT Undervinjett]

PL ASS: KYRKJEBØ, MIDT I SOGNEFJORDEN

PL ASS: LOFOTEN I HENNINGSVÆR

«Jeg kan sitte på en fjelltopp hele dagen uten å gjøre noe annet enn å kose meg med utsikten. På toppen har jeg god tid til å tenke over grunnleggende verdier i livet.»

Gabor Magyari @hi.its.gabor

«Dette er Norges lengste fjord, som byr på mye vakker natur, store kontraster og muligheten for fjellog båtturer. Plassen betyr mye for meg på grunn av roen og freden den har gitt meg, både på det ­intellek­tuelle og fysiske plan.»

Morten Slagnes @mort1sl

PL ASS: OSCARSHAUG L ANGS ­S OGNEFJELLSVEIEN, 14. JUNI

«Bildet minner meg om avslutningen på vårskiseson­ gen 2016, for senere samme dag gikk vi vårens siste skitur på Steindalsnosi på Sognefjellet.»

FOTO TO M M Y L A R S J O H N S E N

Ragnhild Holø @utepaaturmedprimus

PL ASS: GRØTAVÆR I HARSTAD KOMMUNE

PL ASS: AML AHOLTEN I

PL ASS: HODDEVIKA

«Dette er Norges fineste plass fordi det er en veldig vakker strand med perfekt beliggenhet. Vi bruker kajakk for å komme oss dit. Bildet betyr mye for meg. Det er et veldig fint øyeblikk jeg ikke vil ­glemme, men gjemme dypt der inne.»

KAUPANGER I NOVEMBER 2015

«Fjelltoppene passer på deg, vinden vekker deg og bølgene fyller deg med energi. Jeg og min venninne Helle Karlsdottir ble så glad i Hoddevika at plassen fikk sin egen sang ...»

Elisabeth Berntsen @elisabethberntsen

«Her ved fjorden var det nydelige høstfarger, og 30 minutter innover i Sogndalsdalen var det skiføre samme dag. Bildet betyr for meg at det er viktig å sette pris på alle fargene og å komme seg ut på tur også når det går mot mørkere tider.»

Lotte Malterud @lottemalterud

92

Trine Urne Duesund @dumpsterdivasband

[#MYINFINITUMMOMENT] PL ASS: JÆREN

PL ASS: KAUPANGERSKOGEN, SOGN

«Hele kysten er fylt med lange, vakre strender og ikke minst god surf. Det er også et mekka for dem som liker å ta bilder i fint og naturlig lys. Bildet er for det første et resultat av mye kvalitetstid med kameraet.

I tillegg var det her jeg lærte å surfe, fikk noen av mine beste venner og stadig ble minnet på at jeg alltid har elsket havet.»

«Her smaker vannet best, og det er hit jeg lengter dersom livet er travelt og kjipt. Dette bildet illu­ strerer en telttur uten telt. Uorganiserte som vi er, hadde ingen av oss husket å pakke teltet, men Europris reddet oss med presenning og tau.

Det resulterte i en lekker gapahuk-suite med utsikt over Sognefjorden.»

Sigrid Skjerdal @sigridskjerdal

Ellen Oftedal Schwenke

FOTO K A R E N S J Ø L L I

@ellenos

PL ASS: HODDEVIK

PL ASS: PÅ VEI TIL TROLLSTEINEN PÅ SVALBARD

PL ASS: HEMSEDALSFJELLET, 2015

«Hoddevik er et sted som har lært meg mye om meg selv og hva som betyr noe i livet. Jeg kunne kanskje sittet med en ferdig master og fast jobb i dag hvis det ikke hadde vært for at jeg fant dette stedet for åtte år siden. Ikke minst er også min lidenskap for longboardsurfing blitt dyrket her.»

«Om man søker følelsen av vill og urørt natur, er Svalbard stedet å besøke. Noen av mine fineste naturopplevelser kommer derfra, og jeg skal absolutt tilbake. Gjerne på vinterstid for å utfordre meg selv og mine grenser. Men én ting er viktig å huske: at det skjer på naturens premisser.»

«Jeg og tre gode kompiser brukte to dager inne i fjellet for å kjøre line i midten av det. Det var min første skikkelige vintercamping, med 17 minus­ grader om natten. Kanskje har andre plasser i Norge vært like vakre, men prosjektet og symbolet gjør dette til mitt beste bud på Norge vakreste plass.»

Trond Wirstad @trondwirstad

Heidi Nielsen @heidiniels1

Troels Rosenkrantz @troelsrosenkrantz

93

[VÅRE AMBASSADØRER]

TRE VIKTIGE SPØRSMÅL Infinitums ambassadører deler sine beste miljøtips.

F OTO K J E L L RU B E N ST R Ø M

TEKST: MADELEINE MELLEMSTRAND

1. Fortell om noe du daglig gjør for miljøet.

2. Spiser du annerledes i dag enn du gjorde tidligere? Utdyp.

3. Hva er ditt beste tips til noe alle kan gjøre for miljøet?

INA VIKØREN

SIMEN KNUDSEN

1 2

Jeg kjøper ikke kjøtt eller fisk med hjem, utenom leverpostei en gang iblant.

Jeg spiser nokså annerledes. Før var det alltid 200 gram kjøtt til ­middag. Til lunsj gikk det i ulike kjøtt­ pålegg, og til frokost ofte egg og kjøtt.

Nå blir k­ jøttet byttet ut med proteinrike ­belgfrukter, som kikerter og bønner, og det fungerer mye bedre enn kjøtt. Å droppe kjøtt og fisk. Ikke kjøp det med deg hjem. Det er nok det ­enkleste og mest effektive tiltaket vi kan gjøre. Men ikke bruk det som et påskudd til å gjøre noe annet som er dårlig for miljøet, som for eksempel å fly mer.

Da forsvinner hele poenget.

3

MARKUS WEGGE

1 2

Jeg sorterer søpla rimelig grundig, og har laget et system som fungerer kjempebra.

Dumpster diving har blant a­ nnet skapt en del refleksjoner. Det er ­sjelden jeg kjøper uetisk kjøtt. Blir jeg t­ ilbudt kjøttretter sier jeg sjelden nei, men jeg vil ikke støtte den dårlige ­kjøtt­industrien. Men når det er sagt, er jeg veldig glad i kjøtt. Jeg kjøper noe ­øko­logisk, jakter – og finner tidvis en del i søppelkasser som er mer enn fint ­spiselig. Å sortere søpla, inklusiv å pante ­flasker. Det er så lett, samtidig som det har stor effekt for miljøet.

3

94

1

Jeg gjør aldri ukritiske valg i forhold til miljøvennlighet. Når det kommer til å tenke miljø, er det sjelden et riktig eller galt svar, men en slags balanse.

Med andre ord kan man si at jeg d­ river med konstante regnestykker for å finne de beste handlingsalternativene for ­miljøet tilpasset min egen hverdag.

Jeg er mye mer bevisst på hva jeg ­kjøper, hvor jeg kjøper det fra og hvilke merkevarer jeg støtter. Jeg kjøper for eksempel aldri kjøtt om det ikke er kortreist og felt på en bærekraftig måte.

Den største trusselen for p­ laneten vår er å tro at noen andre skal redde den. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, så velg din kamp og hold deg til den. Kanskje det å pante og ­resirkulere er første steg?

2

3

F OTO M I L L E F R Ø M Y H R

INGE WEGGE

FOTO E M I L K J O S S O L L I E

1

2

3

KARL-KRISTIAN MUGGERUD

1

Jeg kaster så å si aldri mat som kan spises. Jeg panter, kildesorterer og kjører så lite som mulig. Om det er plass i tursekken, plukker jeg ofte med meg søppel som andre folk har latt ligge igjen i naturen.

Det har ikke vært noen drastisk ­endring i matvanene mine, men jeg ­liker å tro jeg er blitt noe mer bevisst på hva jeg putter i meg, samt produksjons­ omstendighetene til disse matvarene.

Jeg har som regel hatt tilgang på gode ­råvarer som poteter og grønnsaker fra ­hagen, i tillegg til kjøtt og fisk fra skogen som h­ ører til gården. Jeg spiser mindre kjøtt nå enn tidligere, men om jeg skal spise kjøtt bruker jeg gjerne litt ekstra tid og penger på å velge ut gode alternativer fra butikken, helst så lokalt som mulig.

Jeg blir spesielt lett irritert over hvor late folk kan være innimellom. Som ved å unngå å plukke med seg det lille som blir til overs etter en rast i fj­ ellet.

Mitt tips blir dermed enkelt og greit: «Ta med deg søpla!» Det koster ikke mange kaloriene å ta det med tilbake.

Jeg forsøker å være b­ evisst rundt alt jeg gjør, og på den måten ta de rette valgene.

Vi s­ orterer også alt av søppel hjemme, og det er sjelden vi kaster noe restavfall. Det blir kanskje en liten pose i måneden.

Jeg har levd på utgått mat i over 10 år nå, men nå som jeg har fått barn kjøper vi litt mer. Jeg foretrekker alltid øko­ logisk og kjøper aldri kjøtt.

Plukk opp litt søppel hver gang du er på stranda, og tenk alltid på den gamle «hytte­ regelen» om at du alltid skal forlate stedet litt bedre enn da du kom.

1

Til daglig jobber jeg med marin for­ søpling i Hold Norge Rent. I tillegg har jeg ulike prosjekter som jeg driver med på fritiden som handler om miljø og klima. Jeg bruker mye av min våkne tid på miljø. Jeg prøver å la miljø, økologi og klima gjennomsyre hverdagen min, ­enten gjennom hva jeg spiser, hvilken kosmetikk jeg bruker og hvilke klær jeg kjøper – eller unngår å kjøpe. Det er blitt en del av min livsstil og hverdag, og jeg tenker ikke så mye over det lenger.

Ja, jeg har hatt en prosess som har gått over mange år. Jeg prøver å spise så bærekraftig som mulig. Å r­ edusere kjøttforbruket og spise økologisk og ­lokalprodusert er blitt viktig for meg.

Ta noen små skritt i hverdagen, som for eksempel å redusere kjøttfor­ bruket, kjøre mer kollektivt eller kutte en flytur i året. Jeg mener at noe av det ­viktigste du kan gjøre er å melde deg inn i en miljøorganisasjon.

2

3

2

TERJE HÅKONSEN

1 2

Jeg kildesorterer det jeg kan kildesortere.

Jeg spiser ikke så mye kjøtt, og jeg er o­ pptatt av hva jeg får i kroppen min.

FOTO S V E R R E H J Ø R N E V I K

3

MALIN JACOB

95

3

Vi som forbrukere har stor makt. Nå har jeg nettopp handlet i en van­ lig matbutikk, og omtrent alle varene hadde grønn skift på emballasjen. Da tror folk at de kjøper pro­ dukter fra en bærekraftig produksjon, men det er et salgstriks for å selge mer.

Ikke kjøp dritt-produkter.

[MIN SMARTTELEFON Live Nelvik] FAKTA

L I V E N E LV I K ALDER: 33.

BOR: Lille Tøyen Hageby.

AKTUELL med: TV-serien Live redder verden. Litt på NRK, som tar for seg hva vi som enkeltindivider kan gjøre for å redde verden litt, og hvor stor påvirkningskraft handlingene våre kan ha.

HVA ER DET BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET? Én ting er å prøve å være miljøvennlig selv. Men en annen ting er å forsøke å engasjere flere. Vi har større makt enn vi tror. Vi trenger ikke å få Siv Jensen til å endre miljøet, men vi kan stemme på noen andre enn henne.

Jeg syns det er oppløftende å tenke på hvor mye makt vi har.

Live redder verden i beste sendetid.

Snakk med Live!

Live Nelvik var den selverklærte storforbrukeren som ville prøve å være mer miljøvennlig.

TEKST: INGVILD NÆRUM

Hva er det lengste du har vært uten smarttelefonen din?

«Åh, det kan være ganske lenge, det.

Hvis jeg først har mobilen i hverdagen, så er jeg mobil-junkie som alle andre, men hvis den går tom for strøm, så kan jeg være uten mobilen i en uke. Spesielt hvis jeg er på ferie og sånn.»

Hva var det siste bildet du tok?

«Det tipper jeg er av datteren min, s­ iden jeg er i mammaperm. Nei, vent, da.

Det siste bildet er en screenshot av en sak som jeg hadde planlagt å bruke som vits på Instagram, men jeg publiserte det ikke likevel. Det var ikke morsomt nok.»

Ringer eller sms-er du mest?

«Ringer! Sms tar så lang tid. Men det er vanskelig når resten av verden fore-

trekker sms. Akkurat nå har jeg 87 uleste meldinger på telefonen. Jeg er ikke så god til å svare, men de som kjenner meg godt tar det ikke personlig.»

Hvem gikk de siste tre anropene dine til?

«Det er mange ukjente numre i a­ nropslista mi nå etter at programmet begynte å gå på TV. Skal vi se, det er en salong hvor jeg skal vokse musa på ­torsdag. Jeg fikk spørsmål om hvorvidt jeg kunne ha en annen dame. Jo flere som ser skrittet, dess hyggeligere, tenkte jeg da. Og til en venninne, Tone, som jeg skal løpe trapper i Holmenkollen med senere i dag. Og så har jeg prøvd å facetime lillebror i Trondheim. Facetimer ofte folk hvis jeg kjeder meg.»

Hva er bakgrunnsbildet ditt av?

96

«Det er et bilde av barna mine.

S­ urprise. Etter at jeg så et bilde av Bård Hoksrud på vannscooter, så vurderte jeg å bytte ut bildet av barna mine til dét, men da hadde de nok blitt sjalu.»

Hva var den siste låta du hørte på Spotify?

«En sang som heter Berlin med RY X. Fordi jeg så på The Stream på fredag.»

Hvor mange ubesvarte anrop er det meste du har hatt?

«160 er det røde ikonet på telefonen min nå. Vet ikke helt hva det betyr, men neat-­ freaks hadde vel frika ut av det. 19 er kanskje det mest realistiske, uten at jeg husker.»

Hva er dine tre favoritt-apper?

«Jeg har noen ganske rare apper, men ikke så mange. Jeg har en app som heter Headspace, som er en meditasjons-app.

Jeg bestemte meg for å prøve å bruke den en mandag etter en travel helg. Mind­ fulness. Men jeg endte opp med å sitte og sjekke telefonen med én gang. Så har jeg en som heter Myidol, hvor man l­ egger inn bilde av ansiktet som blir m ­ anipulert inn på en stripper. Det er ikke de jeg bruker mest, men det er k­ anskje litt ­morsomt at jeg har dem, da. De tre mest brukte er jo de mest populære: ­Instagram, Snapchat og Facebook.»

Hva var din siste Facebook-oppdatering?

«Det var da jeg spurte om hjelp til å skaffe billett til Amy Schumer på torsdag.

Det ordna seg, det.»

Og siste Twitter-melding?

«Jeg retweeta en artikkel som handla om politikernes manglende evne til å redde verden.» l

RIKT LIV

BLEKET

DØDT

© XL Catlin Seaview Survey

© XL Catlin Seaview Survey

© Troy Mayne

BESKYTT DET VI ELSKER

HJELP OSS, BLI WWF-FADDER! SEND WWF TIL 2490

[STATISTIKK]

YRKE I TIDEN

Hva kommer det til å stå på ditt visittkort om ti år? Antagelig ikke det samme som nå. Her er ti ­framtidsyrker å satse på i 2026 ...

1. SPORINGSSJEF

4. DIGITAL ARKITEKT

Gransker selskapets ­leveransekjede og identi­fiserer under­ leverandører som over­skrider rådende miljøbestemmelser eller koster for mye karbon­ dioksid å handle med.

Tegner virtuelle bygninger, der annonsører kan markedsføre sine produkter og tjenester.

2. METALLHUDSKONSULENT

Produserer selvhelbredende komposittmaterialer for bruk til fly, båter og romfartøy.

•

Paris 2050 av Vincent Callebaut Architectures.

6. MEK ANIKER FOR ­ PERSONLIGE ROBOTER

Husholdningsrobotene jobber døgnet rundt og kommer til å trenge å finjusteres nå og da.

10. BONDE

Jordbruksentreprenør som er like god på ­genetikk og økologi som på markedsføring.

7. GEOMIKROBIOLO G

Forsker på geologi, miljø­ vitenskap og mikrobiologi for å finne ut hvordan man kan benytte seg av mikroorga­ nismer i medisin eller i ­kampen mot forurensning.

5. LOK APRENØR

Starte opp lokale banker, skjønnhetsprodukter eller bryggerier, som kan konkurrere med de store aktørene som ingen stoler på lenger.

8. ERFARINGSTER APEUT

Veileder pasienter gjennom sykdomsforløp til nye og opti­ male behandlingsmetoder.

... og noen som antakelig kommer til å forsvinne.

1. BUTIKKMEDARBEIDER Vi handler allerede mer ­online, og flere og flere ­butikker har selvscannings­ stasjoner og lagerroboter.

2. BYGGARBEIDER 3D-skrivere kommer til å kunne lage hele bygninger på bare noen timer.

3. MILITÆR

3. SOLENERGISTA SJONSLEDER

9. ONLINE STUDIEVEILEDER

Energien produseres på stedet, så kunn­ skap innen både vitenskap og salg kreves.

Skreddersyr en utdanning på nettet bestående av spesifikke kurs fra skoler i hele verden.

98

Det eksisterer allerede nå ubemannede militærfly, og det vil ikke bli mulig å sende ut annet enn roboter i krig.

VIO

Inspirasjon og nye perspektiver

Ett enkelt abonnement En hel verden av innhold Ubegrenset tilgang til magasiner, aviser og tidsskrifter.

Digitalt. Personlig. Støyfritt.

Les pĂĽ VIO.no

JOI N OU R M OV E M E N T

infinitummovement.no