Speiderbladet nr. 1 - 2023

SPEIDERBLADET 1/2023

FOR ALLE: SPEIDERE, MEDLEMMER, LEDERE OG FRIVILLIGE.

kmspeider.no

Nyhet: Speiderbladet og

Lederforum er nå slått sammen til ett blad. Bladet er for alle våre medlemmer og du kan finne mange spennende saker å lese, uansett aldersgruppe!

kmspeider.no

20. årgang

Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

REDAKTØR: Marisa Øvergaard, marisa@kmspeider.no

REDAKSJONSKOMITÉ: Tomas Liberg Foshaugen, Anne Haukland, Heidrun Sunde Stokke, Marisa Øvergaard, Katrine Stenerud

Andersen

UTGIVER:

Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO

BESØKSADRESSE: Grubbegata 4, Oslo

TLF: 22 99 15 50

E-POST: post@kmspeider.no

ORG.NR: 971.274.018

BANKGIRO: 3000.16.88487

LANDSSJEF: Thor Andreas Moe Slinning

GENERALSEKRETÆR: Svein Olav Ekvik

LAYOUT: Strøk design

TRYKK: Aksell

FORSIDEFOTO: Helene Moe Slinning

OPPLAG: 7700

03

04

SMÅGODT FRA AKTIVITETSBANKEN

Lag en islykt

KJENDISER SOM HAR VORE SPEIDARAR

Visste du at kronprinsesse Mette-Marit var speidar som barn?

08

10

14

LITEN OG TØFF

Ordgjemsel

INTERNASJONALE SIDER

Les om Emmeline sin reise til Tanzania

ORD OG UTTRYKK I SPEIDEREN

La oss parkere røykvenderen

20 Rover – supergøy og sosialt!

Følg oss, da @kmspeidervel!

Lag en islykt

Selv om solen har snudd og vi stille og rolig går mot lysere tider, kan det fortsatt føles veldig kaldt og mørkt. For å lyse opp kan du lage fine islykter ved bruk av ballonger. Fyll ballongene med vann, og sett dem ut for at de skal fryse til is.

UTSTYR

• Ballonger

• Vann Hammer eller annet verktøy

• Stearinlys

• Fyrstikker

SLIK GJØR DU

1. Ta en helt vanlig ballong og tre den på krana. Fyll ballongen med kaldt vann og knyt den sammen. Tips: Blåser du en ekstra luftboble i ballongen før du knyter igjen, blir isklumpen helt flat på toppen. Da er det enklere å lage en pen åpning, eller få lykta til å stå stødig ved å bruke den flate siden som fot.

2. Sett ballongen i forskjellige beholdere for å forme den etter eget ønske. Det kan for eksempel være en bolle, en bøtte og forskjellige typer skåler og vaser.

3. Sett ballongen ut for at den skal fryse, men ikke la den stå for lenge. Det er kun det ytterste laget som skal fryse.

4. Stikk hull på ballongen og få ut islykten. Nå skal du fjerne vannet inni. Du kan bruke en hammer, en syl eller et lite bor for å lage hull på toppen, eller helle varmt vann over.

5. Sett lykten ut, legg i et stearinlys og tenn lyset.

Tips! Hvis det ikke er kaldt nok ute når du tenker å lage islykten, kan du lage lykten litt mindre og legge den i fryseren.

TEKST: Carina Krogh Ørskov

ILLUSTRASJONER: Helene Moe Slinning

Her kan du se en video av hvordan du gjør det!

STEINAR

Visste du at kronprinsesse Mette-Marit har vore speidar? Fleire kjendisar var speidarar då dei var yngre, noko som har vore med på å forme dei til den dei er i dag. Tidlegare statsminister Erna Solberg har vore speidar, det har også komikar Steinar Sagen og Neil Armstrong, som var første mann på månen!

Kjendisar som har vore

SPEIDARAR

Foto Warner Bros.

TEKST: Heidrun Sunde Stokke

Visste du at astronaut Neil Armstrong var speidar? Han var første mann på månen i 1969, og hadde med seg eit WOSMspeidarmerke dit. Det er det lilla merket ein har på venstre arm på speidarskjorta. Armstrong var speidar i USA og hadde oppnådd Eagle Scout-graden. Det er jo ganske kult at Neil hugsa på speidaren, og tok med seg eit speidarmerke til månen! Det kan bety at han var glad for å vere speidar, og at det kanskje hjelpte han på vegen til å bli astronaut.

METTEMARIT

Kronprinsesse Mette-Marit var speidar då ho var ung i Kristiansand Blå Kors speidargruppe. Det var på 1980-talet, og i i dag er ho høg beskyttar for Noregs speidarforbund. Dette gjer at ein ofte kan sjå Mette-Marit på speidararrangement, ho har mellom anna besøkt fleire speidarleirar. «Eg er sikker på at viss verden bestod av fleire speidere, hadde verden vært et bedre sted» sa Mette-Marit tidlegare i år då ho var med på å opne Speidertinget til NSF-speidarane. Dette er gode ord å ta med seg og hugse på som speidar!

Komikar og programleiar Steinar Sagen, som du kanskje har sett i programmet Side om side eller som programleiar for speidarrealityprogrammet Alltid beredt var også speidar då han var yngre. Han fortel at han elskar speidaren, og at det var grunnen til at han ville at fleire skulle få oppleve det fantastiske speidaruniverset. Når ein er speidar lærer ein mykje om seg sjølv og korleis ein skal klare seg i og ta vare på naturen, det er noko Steinar Sagen er glad for at han sjølv fekk lære då han var speidar.

Erna Solberg, tidlegare statsminister i Noreg har også vore speidar. Som speidar fekk ho mykje leiarerfaring som ho har hatt god nytte av seinare i livet. Ho var også speidarleiar, og fekk erfaring med å ta vare på seg sjølv og andre, god leiartrening og mange gode minner. Det at ho var speidar, og lærte å løyse oppgåver aleine og saman med andre har hjelpt ho på andre område i livet. Det samfunnsengasjementet Erna fekk i speidaren, brukte ho vidare då ho vart aktiv i politikken. Mest sannsynleg kom speidarkunnskapane til Erna godt til nytte då ho var statsministeren vår.

Sjå meir på neste side!

Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff.

Foto: Wikimedia Commons

Foto: Ørjan Apeland

ERNA

Mange kjendisar har vore speidarar då dei var yngre, noko som viser at det ikkje er så dumt å vere speidar. Å vere speidar er med på å gjere ein til sjølvstendige og ansvarsfulle gode menneske, slik Mette-Marit og Erna Solberg er einige om. Ein lærer veldig mykje nyttig når ein er speidar, som ein får bruk for heile livet, uansett om ein er astronaut, statsminister eller noko heilt anna! Kanskje er det du som ein dag er statsminister i Norge?

FLEIRE SPEIDARKJENDISAR

• Basketballspiller Michael Jordan

• Menneskerettsaktivist Martin

Luther King Jr.

• Artist Jon Bon Jovi

• Beatles-medlemmene Paul McCartney og John Lennon

• Filmregissør Steven Spielberg

• Microsoft-Gründer Bill Gates

• Kong Carl Gustav av Sverige

• Fotballtrenar Åge Hareide

• Tore Sagen, komiker

Intervju med

Gaute Eiterjord

tidlegare leiar i Natur og Ungdom

– Kva for ei speidargruppe var du med i og kva heitte patruljen di?

– Eg var med i Bekkefaret KFUK-KFUM-speidarar og patruljen heitte Kvalross. Seinare var eg patruljeførar for patruljen Albatross.

– Kva er ditt beste tips til dei som er unge speidarar i dag?

– Det eg syntest var fint med speidaren var at vi fekk så mykje tillit til å gjere ting sjølv utan vaksne. Bruk den moglegheita til å dra på tur og finn på sprell! Det er òg fint å dra på kurs og bli kjent med nye folk frå resten av landet og verda. Friluftskunnskapar kjem også godt med seinare i livet, både å kunne navigere, lage mat og overnatte utandørs. Dette er kunnskap du kan imponere andre med!

– Kva tenker du om speidarane si rolle i klima- og miljøspørsmål?

– Eg trur den kan vere viktig, og bør brukast for å gi unge utløp for miljøengasjementet sitt. Speidaren spelte nok ei rolle for at eg vart glad i naturen, sidan vi var mykje på tur og at vi må vere solidariske med dei som ikkje er like heldige som oss i Noreg. Ikkje minst kan speidarane lære barn og unge å setje namn på mangfaldet i naturen, om det er å lære seg treslag, fuglar, planter eller sopp.

– Kva er ditt beste speidarminne?

– Å vere på leir om sommarane! Særleg var det stas då vi var ei veke på segltur i Ryfylke i 2007. Det var knallvêr heile veka og vi fekk prøve oss som mannskap. På den eine seglasen gjekk vi på eit skjær og vart ståande i fleire timar, men det hugsar eg ikkje noko av fordi eg låg og sov under dekk.

– Fekk du bruk for noko av det du lærte som speidar som leiar i Natur og Ungdom?

– Ja, då eg sommaren 2021 var med på protestere mot gruvedumping i Repparfjorden i Finnmark, og satt opp teltleir der. Mine gamle pioneringskunnskapar kom godt med for å lage bord og gapahuk. Eg hadde ikkje trudd eg sakna å surre saman gamle bjørkeraier med sisal, men det gjorde eg! Mange gamle speidarar kom innom leiren vår, og var imponerte over konstruksjonane våre. So klart var det nokre ikkje-speidarar som lurte på om vi mangla plankar, og spiker, men det klarte vi oss fint utan!

«Speidaren spelte nok ei rolle for at eg vart glad i naturen.»

Gaute Eiterjord (t.h.) fekk bruk for speidarkunnskapane sine då han var med på å protestere mot gruvedumping i Repparfjorden.

Foto: Anna Birkeland Olerud

«Eg hadde ikkje trudd eg sakna å surre saman gamle bjørkeraier med sisal, men det gjorde eg!»

Gaute (t.v) fra tiden som speider. Bildet er fra en Roverlandsleir i Finland i 2012. Foto: Privat.

Foto: Anna Birkeland Olerud

Ordgjemsel

Disse speiderordene har gjemt seg i rutenettet. Klarer du å finne alle ordene? Du må lete både vannrett, loddrett og på skrå.

TEKST : Anne Haukland

FOTO : Helene Moe Slinning

Frivillighet

KFUK KFUM

Kristen tro Leir

Leirbål

Minner

Figurgjemsel

Oppå bildet gjemmer det seg ti figurer. Hvor mange finner du?

Spikking Turer

Vennskap

Opplevelser

Patrulje Speideren

Fant du alle ordene? Snu bladet opp ned for å se fasiten!

kors, øks, nøkkel, knute (båtmannsknop)

FASIT: Ekorn, iglo, førstehjelpsskrin, skilt, lommelykt, pinnebrød,

Tanzania REISEBREV FRA

Hei! Jeg heter Emmeline, jeg er 12 år og vandrer i Hokksund KFUK-KFUMspeidere. På Landsleir Gnist 2022 vant jeg førstepremien under globalløpet, som var en tur til Tanzania, Ilula og IOP (Ilula Orphan Program). Før jul i fjor dro vi hele familien til Tanzania.

FLYREISEN NED til Tanzania var lang og tok over seks timer. På bilturen fra flyplassen og til Ilula kjørte vi gjennom Mikumi Nasjonalpark. Der så vi både elefanter, aper, giraffer, gnu, impalaer og en fin Pumba-familie med nyfødte små pumbaer.

Da vi først kom til Ilula og IOP var det middagstid, og vi fikk tildelt vår helt egen hytte før mat. I den koselige spisesalen inne på IOP-senteret satt det flere norske studenter som var der på praksis og spiste. I det andre rommet satt jentene som bodde på senteret. De sang «Thank you lord» og jeg hoppet inn med dem og sang.

Neste dag ble vi tatt med på et ungdomssenter som de kaller IPEC. Senteret er ikke helt ferdig ennå da de mangler penger til å gjøre ferdig noen av bygningene. På IPEC har noen speidergrupper møtene sine, det blir også avholdt leirer og større samlinger. Her driver de også med dansegrupper, sanggrupper, unge mødre-programmet, syundervisning og andre aktiviteter for ungdom. Vi ble møtt av sang og dans fra mange ungdommer og noen speidere. Deretter hadde de forberedt et helt show for oss og de norske studentene. Showet var helt unikt og utrolig flott å se på! Danserne hadde SÅ mye rytme og de var så sterke når de sang. Vi lærte dem «Joggi» og «Barnestemmer» på norsk. Dansegruppa, som kom med på NRK sitt BlimE-show, gjorde også BlimE-dansen for oss med litt annerledes trinn.

TEKST : Emmeline Bekk Johnsen

FOTO : Gard Bekk Wanderoy og Eirin Bekk

De ukene jeg var på IOP ble jeg kjent med mange jenter. Jeg ble veldig godt kjent med ei som heter Martha, som var ett år eldre enn meg. Martha er foreldreløs og bor på IOP sammen med de andre jentene der, og jeg gleder meg masse til å holde kontakten med henne. Det tok litt tid før jentene turte å komme bort til meg og jeg til dem. Jeg ble også kjent med flere speiderledere, en av de het Doreen og var med oss nesten hver dag. En annen speiderleder som het Adam og var også med.

Jeg dro på haik med speiderne på IOP og en guttegruppe. Vi gikk i fire timer og startet tidlig på morgenen. Vi skulle opp på en topp som er veldig bratt. Jeg slet meg opp bakken og måtte ofte ha vann fordi det var så varmt og tungt, mens de andre speiderne hoppa opp bakken som geiter med krutt i baken. Speiderne hadde tatt med seg en høyttaler, og med høyttaleren på skulderen danset de seg opp og ned «fjellet». På toppen fikk vi innføring i Ilula sin historie, spiste boller og vi delte ut speidermerker til alle som var med på tur.

Emmeline fikk være med på haik sammen med speiderne på IOP og en guttegruppe. De lokale speiderne spratt opp bakkene.

Theodor var så heldig å få spille fotball med de tre jentene. De var barna til noen av de ansatte på IOP.

Jeg skulle også bli med på et speidermøte. Speidermøtene blir holdt på skolene og er en del av skoleaktivitetene etter skoletid. Da vi kom fram stod speiderne oppstilt på to rekker og i midten stod det en speider og gjorde speiderhilsen. Inne i klasserommet presenterte alle speiderne seg selv og vi presenterte oss. Deretter startet vi speidermøtet med marihøne-ropet slik vi gjør i vår familiespeidergruppe i Norge. Etterpå lekte vi speiderleker og de morsomste lekene var «I place the ball» og «spise vannmelonleken». I speidergruppa vi besøkte driver de mye med sosialt arbeid i lokalsamfunnet ved å hjelpe eldre, syke og de som trenger det. I tillegg dyrker de grønnsaker og solsikker for å lage solsikkeolje.

Det finnes omtrent 4000 speidere som er med i speiderarbeidet i Ilula-området. Alle gruppene er tilknyttet en skole, og som regel er det en lærer på skolen som også er speiderleder. Tilbudet er veldig populært, men de kan ikke begynne før de går i 6. klasse. De gjør speiderarbeidet på en litt annen måte enn oss, men målet er det samme: «å gi unge mennesker erfaring så de kan utvikle seg til å bli ansvarlige voksne som bidrar i samfunnet», sitert av Joseph, som er speiderleder der.

I løpet av mitt opphold på IOP fikk jeg også være med på andre programmer de har, blant annet unge mødre-programmet, Farm for the Future, Kids Corner barnehage, Sunflower barneskole og Lords Hill ungdomsskole. Jeg fikk også lov til å prøve meg på eksamen med elevene som var like gamle som meg. Det var spennende, og jeg fikk gode karakterer, ifølge rektor på skolen.

Tusen takk for en veldig fin tur. Jeg håper jeg en dag kan dra tilbake til Ilula og IOP for å møte alle vennene mine igjen!

Emmeline

«I speidergruppa vi besøkte driver de mye med sosialt arbeid i lokalsamfunnet ved å hjelpe eldre, syke og de som trenger det.»

Denne gjengen er en del av unge mødreprosjektet til KFUK-KFUM Global.

Emmeline sammen med noen av speiderne.

La oss parkere RØYKVENDEREN

Speideren er full av rare ord. Noen kaller dette stammespråk. Jeg er ikke så glad i den benevnelsen. Det er så negativt lada, og så er det jo jammen meg stammespråk å kalle noe stammespråk. Jeg vil heller kalle det speiderspesifikke begreper.

TEKST: Halvard Strømme Wersland

Det er mye lettere å føle seg velkommen i gjengen når noen forklarer deg de rare ordene. Da inkluderer vi!

Foto: Peder Undheim

ETHVERT FAGFELT har sine fagbegreper. Det er viktig for å kunne være presis når man omtaler forskjellige ting. I speideren har vi mange fagbegreper vi bruker. For eksempel kaller vi en gruppe med 5–8 speidere og en ung leder for en patrulje. Det å lage byggverk med stokker og tau kaller vi for pionering. Stokkene vi bruker til det er ikke helt vilkårlige i størrelse. De er 10–20 centimeter i diameter, og da kaller vi dem raier. Jeg tror dere tar poenget mitt, vi trenger disse begrepene for å forklare hva vi driver med.

Fagbegreper er vanskelig for personer utenfor fagfeltet å forstå. Og speiderspesifikke begreper er vanskelige å forstå for personer utenfor speideren. Derfor er det viktig at vi som kan begrepene forklarer dem for de som ikke kan dem enda. For at en ny speider skal forstå hva i alle dager vi skal gjøre når vi skal pionere, må vi fortelle det til speideren. Og for at foreldrene til denne speideren ikke skal tro at barnet sitt skal ut i krigen når vi sender dem på patruljetur, må vi forklare hva en patrulje er.

En av tradisjonene noen gjennomfører med nye speidere på leir er å sende dem på leting etter røykvenderen. Usikre, ferske speidere som er borte fra foreldrene sine i en hel uke for første gang blir sendt ut for å spørre etter noe som ikke finnes. De har ikke lært seg alle de speiderspesifikke begrepene enda, men de har lært at det finnes mange ord de ikke kan. Derfor tar de fatt på oppgaven med stor iver. For meg gir det en litt vond smak når hele poenget med vitsen er å le av noen som gjør så godt de kan for å bidra, fordi de enda ikke har fått kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Kanskje det er på tide å parkere røykvenderen?

Speiderne er full av rare ord og det må det fortsatt være. Men speideren er også full av speiderledere, rovere og patruljeførere som hjelper speiderne å forstå begrepene. For det er på den måten de blir en del av gjengen.

Her har jeg laga en liten liste med noen speiderspesifikke begreper og hvordan vi kan forklare dem:

Patrulje: En liten gruppe med speidere som ikke har en voksen leder, men som ledes av en ung leder.

Peff: Peff er kallenavnet på en patruljefører, og ordet kommer av forkortelsen PF. Patruljeføreren er den unge lederen i en patrulje.

Ass: Ass er en patruljeførerassistent. Det er assistenten til patruljeføreren som hjelper patruljeføreren med å gjennomføre speidermøter og turer.

Intendantur: De som kjøper inn mat på speiderleir.

Raie: En tømmerstokk på ca. 3–5 meter og med diameter på cirka 10–20 centimeter.

Pionering: Sette opp små og store byggverk med raier og tau. Gjøres på leir for å få fine og praktiske leirområder. Typiske byggverk som settes opp med pionering er en inngangsportal til leirområdet, spisebord med benker og oppvaskstativ.

Røykvender: Bare dropp det, er du grei.

Foto: Lars Røraas

Foto: Magnus Gullbrå

Vekstprosjektet 2022

I 2022 valgte forbundet ut syv speidergrupper fordelt rundt om i landet til et vekstprosjekt. Prosjektperioden var fra mars til desember 2022. Formålet med prosjekter var å øke fokuset på rekruttering, og inspirere og motivere til å gjennomføre rekrutteringstiltak gjennom året.

Alle gruppene satt seg et vekstmål for perioden og lagde hver sin rekrutteringsplan med utgangspunkt i semesterplanen. Se egen boks med noen av tiltakene som ble gjennomført.

MANGE MÅL BLE NÅDD

I desember reiste vekstkonsulentene på forbundskontoret, Magnus og Eirik, rundt på besøk til gruppene for en evaluering av prosjektperioden. De aller fleste meldte tilbake om positive resultater, enten det var økte medlemstall eller positive erfaringer med å tenke rekruttering over tid. Mange av gruppene nådde også målet de satte seg for perioden. Dette er svært gledelig, og viser at det å sette et ekstra fokus på vekst og rekruttering kan lønne seg.

REKRUTTERING HELE ÅRET

Et av hovedformålene med prosjektet var å få gruppene til å tenke rekruttering, ikke bare ved

semesterstart, men gjennom hele året. Gjør vi ikke det kan vi potensielt gå glipp av både nye speidere og ledere. Etter å ha fulgt vekstgruppene et knapt år er det bevisstheten rundt dette når man planlegger året og semesteret samt kreative tiltak tilpasset de enkelte gruppene som kanskje er den viktigste lærdommen vi kan ta med oss videre.

VEIEN VIDERE

Vekstprosjektet har gitt mersmak både for vekstgruppene, men også for oss på forbundskontoret. Vi håper på å kunne videreføre prosjekter inn i 2023 og 2024 da vi ser hvilken boost det kan gi gruppene. Vekst er ikke noe som skjer over natten, så det å kunne følge opp allerede nåværende grupper, og ta inn nye grupper i prosjektet er noe vi virkelig ønsker å få til. Vekstprosjektet 2022 viser at det å sette fokus på vekst kan gi resultater! Vi håper dette kan gi flere grupper inspirasjon og motivasjon til å bruke litt tid på å sette seg rekrutteringsmål og jobbe mot dem gjennom hele speideråret.

Foto: Eirik Eng Hauge

TIL REKRUTTERING 5 tips

• Driv godt speiderarbeid som barna snakker om på skolen.

• Lag en rekrutteringsplan for året/semesteret og sett dere et mål for perioden. Bruk gjerne malen vår under vekstressurser på kmspeider.no.

• Ha en plan for hvordan dere kan ta imot nye speidere og foreldre.

• Arranger en «åpen dag» og kombiner det med et foreldremøte for å informere om hva speideren er.

• Vær synlige i lokalmiljøet når muligheten byr seg – by på dere selv!

Eksempler på aktiviteter

• Stå ved populære turområder og dele ut flyers (TrimPoeng - Lommedalen) Åpen dag på Kirkely (Bodin)

• Invitere TV Haugaland til Blikshavn-leiren (Rossabø)

• Være med på Barn er bra!-festivalen i Haugesund (Rossabø)

• Annonsering på sosiale medier (Flere av gruppene)

• Være med på gudstjenester/arrangementer i den lokale kirken (Mange av gruppene)

Vekstprosjektgruppene 2022

• Rossabø KFUK-KFUM-speidere

• Lommedalen KFUK-KFUM-speidere

• Bodin KFUK-KFUM-speidere

• Stovner KFUK-KFUM-speidere

• Nordås Steinsvik KFUK-KFUM-speidere

• Hakadal KFUK-KFUM-speidere

• Høybråten KFUK-KFUM-speidere

KONTAKT OSS

Trenger dere hjelp til rekruttering, eller ønsker å kjøre et vekstkurs med vekstkonsulentene våre? Sammen med oss kan kan dere planlegge rekrutteringstiltak. Ta kontakt!

Magnus Heltne

magnus.heltne@kmspeider.no

Tlf: 954 73 369

Eirik Eng Hauge

eirik@kmspeider.no

Tlf: 482 94 379

Foto: Mads Ankarstrand

Har dere mottatt den nye Patruljeboksen?

Patruljeboksen er vårt helt nye aktivitetsmateriale. Patruljeboksen er utviklet spesielt for speidere og er fylt med spørsmål, leker og aktiviteter som dere kan bruke til å styrke fellesskapet i speidergruppa.

I Patruljeboksen finner dere kort med ulike temaer dere kan snakke om, og leker dere kan leke. Eksempler på hva kortene kan inneholde er: «Lag en menneskelig pyramide», «Hva er det fineste en annen speider har gjort for deg?», «Hva er du takknemlig for?» og «Hva kan dere gjøre for å vise nye speidere at rundt våre leirbål er det plass til alle?»

Alle grupper med speidere i vandreralder har i løpet av januar mottatt minst en patruljeboks. Du kan lese mer om patruljeboksen på kmspeider.no/patruljeboksen.

TEKST : Carina Krogh Ørskov

FOTO : Marisa Øvergaard

Nå har vi endelig fått en ny speidersangbok!

TEKST : Carina Krogh Ørskov

Det er tid for å gjøre din sangstemme klar, for den nye speidersangboka er endelig her! Speidersangboka er utviklet i samarbeid med Norges speiderforbund og har ekstra mye fokus på de gode speidersangene. Den nye sangboka er så liten at den får plass i lomma på speiderskjorta.

I speidersangboka finner du nye sanger, gode speiderklassikere og sanger som du ikke finner i noen annen sangbok. Gled deg til å synge Som speidere vi morro har, Teskjevise, Vi tenner en Gnist og mange flere. Du kan kjøpe speidersangboka på speiderbutikken.no og på speidersport.no.

«Me sette pris på å få innspel frå mange ulike aldrar når det gjaldt kva songar ein ynskte å ha med i boka - både kva songar ein ynskte

å ha med vidare, og forslag til nye songar. Alt frå stifinnarar til godt vaksne speidarveteranar har kome med sine innspel. Eg likar også godt formatet på den nye boka – den er så lett å ta med seg!»

Iselin Eidhammer Tveit, KFUK-KFUM-speider og medlem i arbeidsgruppa for speidersangboka.

Foto: Privat

Takk for gaven

Den 25. oktober i fjor mottok KFUK-KFUMspeiderne en generøs gave på 3 millioner kroner fra en privat giver. Giveren ønsker at gaven skal brukes til å fremme organisasjonens formål, og ellers at «forvaltning av gaven, prioritering av tiltak, gjennomføring og evaluering tillegger fullt og helt Norges KFUK-KFUM-speidere».

Landsstyret er svært takknemlige for denne generøse gaven som vil få betydning for mange barn og unge. Gaven bidrar til at vi kan opprettholde aktiviteter og satsinger som vi ellers måtte ha droppet, og har vært et kjærkomment bidrag i en tøff tid.

Landsstyret vil forvalte pengene til det beste for organisasjonen, og ønsker å uttrykke sin store takknemlighet.

TEKST : Asbjørn Aga

FOTO : Linn Storesund Hansson

FUSJON I ROSSABØ

Speidergruppene Rossabø 1 KFUKKFUM-speidere og 1. Rossabø KFUKKFUM-speidere i Rossabø menighet i Haugesund inngikk høsten 2022 en avtale om å slå seg sammen til én gruppe under navnet Rossabø KFUK-KFUMspeidere. Fusjonen trådte i kraft fra 1. januar 2023. Det ble avholdt en generalforsamling 30. november der vi fikk på plass den strukturen og styreformen vi ønsker i den nye gruppa.

Speidergruppene har i praksis fungert som én gruppe det siste halvannet året, men har nå valgt å fusjonere. Det er et overgangsstyre bestående av de to styrene i de tidligere gruppene som vil fungerer fra fusjonens start ved årsskiftet fram til årsmøte 2023. Også økonomisk blir det en sammenslåing til et felles regnskap og felles bankkontoer med en ny kasserer på plass fra årsskiftet.

Speiderarbeidet har gjennom snart 60 års sammenhengende virke utgjort størstedelen av barne- og ungdomsarbeidet i Rossabø menighet. Den første meiseflokken startet opp høsten 1964, og siden den tid har det alltid vært speidere i menigheten. Arbeidet har naturligvis gått i bølger med både motgang og medgang. Vi er nå en av de utvalgte gruppene som er med i forbundets vekstprosjekt. I mars 2022 hadde vi besøk av vekstansatt Eirik Eng Hauge, og i høst var to av våre ledere på en samling på Gardermoen. Vi er en av de gruppene som er litt på plussiden i medlemsstatistikken.

Når er vi formelt og offisielt én speidergruppe i Rossabø. Vi gleder oss til å samarbeide videre, noe vi egentlig har gjort mange år allerede i ulike sammenhenger.

Vi trenger frivillige!

Ønsker du eller noen av dine speidere å være stab? Vi har lagt ut nye stabsoppgaver for 2023 og søker speidere som vil være frivillige på årets arrangementer. Som gruppeleder kan du nå tipse dine speidere over 17 år om muligheter til å være stab. Alle kan være frivillige! Du trenger ikke ha erfaring fra tidligere.

På kmspeider.no/engasjerdeg finner du en oversikt over ledige frivillige verv.

Her er deltakerne på årsmøte da vi avtalte å slå sammen gruppene. Stående fra v.: Eline Heggebø, gruppeleder i Rossabø 1 Oddveig Bergsager, Odd Arne Haugen, Mariusz Vestvik Hagen, Jakob Kallevik Leite, Marit Brekke Lodden, Leander Ferkingstad Stangeland, gruppeleder i 1. Rossabø Asbjørn Aga, Thomas Preston, Knut Inge Knutsen, Anna Linnea Våge, Jan Egil Nuntun og Ingunn Nuntun Susort. Foran sitter Linn Storesund Hansson og Stig Morten Bråthen.

Foto: Sjur Magnus Krakk

DISSE VIL STYRE SPEIDEREN

KANDIDATER

TIL

LANDSSTYRET

Kandidatene er stilt følgende spørsmål:

1. Hvorfor ønsker du å sitte i landsstyret?

2. Hva er dine hjertesaker i speiderarbeidet?

3. Hvilken speidererfaring har du?

THOR ANDREAS MOE SLINNING (45)

STILLER TIL VALG SOM LANDSSJEF

1. Jeg ønsker at KFUK-KFUM-speiderne skal være et sted hvor barn og unge kan være seg selv og høre hjemme, og hvor de kan utfordre seg selv i trygge rammer. Arbeidet i landsstyret gjennom fire år har vært svært givende og meningsfylt. Jeg tror på kontinuitet i styrearbeidet og ønsker å videreføre saker som vi har jobbet med, slik som åpent medlemskap, inkluderende speiding, Speidernes landsleir i 2025 og felleskap i KFUK-KFUM-bevegelsen. KFUK-KFUMspeiderne skal være et sted for nysgjerrighet, læring og utvikling, og hvor fokuset skal være vennskap, tro og å gjøre hverandre gode.

2. Mine hjertesaker:

• Åpent medlemskap og å jobbe for å fjerne terskler for deltagelse.

• Læring, utvikling og utdanning av fremtidens ledere.

• Programutvikling.

• Landsleir.

• KFUK-KFUM-samarbeid. Gjennom sitt arbeid skal landsstyret legge til rette for best og mest mulig lokalt speiderarbeid.

3. Ulvunge, speider og rover i 9. Larvik KFUM. Godkjent leder fra 1994. Lederoppgaver på gruppe-, krets og landsplan samt oppgaver i alle landsleirorganisasjoner fra 1998. Har sittet i landsstyret fra 2019, hvorav to år som viselandssjef og to år som landssjef.

SIREN THERESE KLAUSEN (32)

STILLER TIL VALG SOM VISELANDSSJEF I LANDSSTYRET

KRISTIANSAND V KFUK-KFUM-SPEIDERE

1. Nå har jeg sittet i landsstyret i to perioder og føler fortsatt jeg lærer mye, får påvirket i prosesser og blir engasjert og engasjerer. Jeg føler meg ikke ferdig med de sakene jeg jobber med, og ønsker derfor en periode til for å komme lenger og kanskje fullføre linjene.

2. Jenter i speideren, KFUK og WAGGGS i nasjonale og internasjonale sammenhenger og samarbeidet med Norges speiderforbund.

3. Jeg ble speider i 1997, og har siden da vært patruljefører, rover og leder. Ble valgt inn i kretsstyret som forholdsvis ung og satt både som styremedlem, roverkretskontakt, visekretsleder og kretsleder. Har hatt to perioder i landsstyret, siste som viselandssjef.

KINE NÆSS (33)

1. Helt ærlig, så savner jeg speideren! Gjennom min speiderkarriere har jeg vært gjennom så mye utrolig gøy. Nå har jeg lyst til å bruke dette til å forme fremtidens KFUKKFUM-speidere.

2. Det jeg verdsetter mest med speideren er at det i praksis viser at du ikke trenger å være god på alt, men at sammen som et team kan vi håndtere det meste. Speideren er veldig variert, så det finnes alltid en aktivitet som hver enkelt er gode på. Som patrulje lærer speiderne hvordan de kan bygge på hverandres styrker og sammen prestere godt som et team. I dagens samfunn oppleves det som viktig å fremstå som vellykket i sosiale medier. Her er det fokus på enkeltpersoner. Jeg mener speideren har en viktig oppgave i å fremme og fokusere på viktigheten av at sammen kan vi få til det meste!

3. Jeg har gått speidergradene fra meis til leder, og etter en liten pause i koronaårene holder jeg nå på med familiespeiding. Gjennom speiderkarrieren har jeg i sittet i hovedleirkomiteen til FUTURA med hovedansvar for kommunikasjon, arrangert NM i speiding som hovedansvarlig for administrasjon, sittet mange år i kretsstyret, deltatt som leder og IST på hver sine WSJ og vært leder for roverne i kretsen og peff.

STILLER TIL VALG SOM

MEDLEM I LANDSSTYRET FAMILIESPEIDING TORSHOV OG LILLEBORG

SØNDRE SLAGEN KFUK-KFUM-SPEIDERE

ASLE HVIDSTEN (24)

1. Jeg ønsker å bidra til organisasjonens utvikling i årene som kommer. Etter flere år med verv i andre ledd vet jeg hvor gøy, lærerikt og givende det er å være en del av styrearbeid. Det har lenge vært aktuelt å stille til landsstyret, så når livssituasjonen nå åpner opp for at jeg får nok tid til å gjøre den innsatsen jeg ønsker, føles det som et naturlig neste steg i min «speiderkarriere».

2. Det jeg legger til grunn for min brennende interesse for speiding er de opplevelsene jeg selv fikk som speider. Et av mine viktigste minner er patruljeførerkurs, og veien fra patruljefører og rover til leder. Jeg tror ungt lederskap og tildeling av ansvar tidlig er nøkkelen for å skape motiverte speidere og gode ledere. Jeg er glad i leir og er veldig spent på den planlagte landsleiren i 2025, dette blir en ny leirorganisering for oss. Friluftsliv, inkludering, tradisjoner og innovasjon er også viktige saker for meg.

3. Jeg ble speider i 2. klasse og har vært speider i cirka 18 år. I 2015 ble jeg tatt opp som leder og har siden den gang frem til sommeren 2022 vært leder for vandrertroppen. Parallelt har jeg hatt andre oppgaver som roverkontakt og medlem i rovernemnda, vært i hovedkomité på regionleir, kretsstyremedlem og visekretsleder. De siste seks årene har jeg vært kretsleder i Østfold. Jeg liker å tenke at jeg har en fot innenfor «papirspeiding» og er godt kjent med forbundets organisasjon. Samtidig har jeg en fot innenfor daglig speiding.

ALFRED MESTAD RØNNESTAD (24)

STILLER TIL VALG SOM MEDLEM I LANDSSTYRET

GAND

1. Jeg har de siste to årene vært international commissioner for WOSM i landsstyret. Dette er en stor rolle der jeg får muligheten til å bli kjent med og påvirke speiderpolitikk internasjonalt. Jeg stiller til valg for være en tydelig stemme for at KFUK-KFUM-speiderne skal være en internasjonal speiderorganisasjon. Jeg ønsker også å arbeide for at WOSM skal være en progressiv og relevant organisasjon for våre medlemmer å ta del i.

2. Speideren har betydd mye for meg og betyr mye for hver enkelt speider som er medlem hos oss. For å bli flere må vi derfor satse på å starte nye grupper og være synlige i samfunnet. Vi må gjøre det enkelt å bli medlem hos oss og attraktivt å være leder!

Vi sier ofte at speideren er verdens største vennegjeng, men venner må møtes! Jeg vil arbeide for at speiderne våre kan delta på et bredt utvalg av nasjonale og internasjonale aktiviteter der de kan bli kjent med speidere fra ulike kulturer og lære viktige ting å ta med senere i livet. Det er viktig at vi som forbund tar læring fra andre speiderorganisasjoner i verden for å lære nye måter å arbeide på i den norske speiderbevegelsen.

De neste to årene skal vi også arrangere to store arrangementer sammen med Norges speiderforbund. Samarbeidet må fungere godt og vi må ha et apparat og en organisasjon som

Hva er landsstyret?

• Norges KFUK-KFUM-speidere ledes av et landsstyre mellom landstingene og består av landssjefen, viselandssjefen og styremedlemmer. Ved langtidsfravær innkalles varamedlemmer.

• Landsstyret leder forbundets arbeid mellom landstingene. Noen av oppgavene er å fastsette mål og strategier, forvalte og fordele forbundets ressurser, behandle saker som vedrører Speidernes fellesorganisasjon og KFUK-KFUMbevegelsen, og godkjenne ledere og grupper.

• Landsstyret velges på Landsting som arrangeres hvert andre år.

• I år arrangeres Landsting 14.–16. april i Ulsteinvik.

gjør det mulig å gjennomføre det trygt for økonomien vår og medlemmene våre.

3. Jeg har både sittet i kretsstyret, i roverombudet som leder, og som medlem og nestleder i rovernemnda. Dette har gitt meg god innsikt i hvordan vår organisasjon fungerer i å arbeide med hele organisasjonen. Det jeg er mest stolt var når rovernemnda arrangerte «Heilt i Hundre!». Dette var et prosjekt med over 15 ulike arrangementer i hele landet som rovernemnda holdt for å feire 100 år med roverarbeid. Et annet stort prosjekt jeg jobbet med var å være prosjektleder i søknadsarbeidet for å få Roverway 2024 til Norge, og det klarte vi!

STILLER TIL VALG SOM MEDLEM I LANDSSTYRET BORGE KFUK-KFUM-SPEIDERE

HALVARD STRØMME WERSLAND (25)

STILLER TIL VALG SOM MEDLEM I LANDSSTYRET

KAMPEN KFUK-KFUM-SPEIDERE I ROGALAND

OG RINGEN STUDENTSPEIDERLAG I OSLO

1. Gjennom den siste perioden i landsstyret har jeg ledet arbeidet med å identifisere hindre for inkludering i organisasjonen vår og hvilke muligheter vi har til å overkomme dem. Dette er en viktig del av strategiarbeidet for å oppnå visjonen om at «rundt våre leirbål er det plass til alle». Jeg vil være med på å følge opp tiltakene som har blitt foreslått og bidra til at vi blir en mer åpen organisasjon der flere finner sin plass.

Jeg har også fått representere Norges KFUKKFUM-speidere på internasjonale arrangementer, møteplasser i regi av paraplyorganisasjonene LNU og Frivillighet Norge og på Arendalsuka. Gjennom dette opplever jeg at folk er nysgjerrige på speiding og at vi som organisasjon blir synligere i samfunnet. Jeg er stolt over å få representere KFUK-KFUMspeiderne på disse arenaene.

Vi har vært gjennom noen år med pandemi, og det har hatt store konsekvenser for organisasjonen vår. Først og fremst ser vi det på medlemstallene våre og deltakelse på landsleir og andre arrangementer. Men vi ser også hvordan pandemien har påvirket organisasjonens økonomi. Den neste landsstyreperioden vil bestå av viktige veivalg og prioriteringer. Vi må tørre å tenke nytt for å igjen være en organisasjon med medlemsvekst.

2. Den aller viktigste hjertesaken for meg er at det i speideren skal være plass til alle og at vi inviterer flere inn. Mange av oss har selv kjent på mestringsfølelsen etter å ha klart å tenne primusen på egenhånd eller ledet sitt første

Kandidatene er stilt følgende spørsmål:

1. Hvorfor ønsker du å sitte i landsstyret?

2. Hva er dine hjertesaker i speiderarbeidet?

3. Hvilken speidererfaring har du?

speidermøte som patruljefører. Vi har opplevd å bli mer selvstendige med patruljen på haik, og vi har kjent på fellesskapet rundt leirbålet. Disse opplevelsene former mennesker og står igjen som avgjørende for at vi er den vi er. Jeg mener alle barn og unge skal få oppleve dette, og da må vi arbeide for å gjøre speiding tilgjengelig for flere. Måten vi får til det på er både gjennom å gjøre speiderprogrammet mer tilgjengelig, og å jobbe med vekst gjennom å rekruttere flere nye speidere og å starte nye speidergrupper. Dette må vi gjøre samtidig!

3. Jeg startet som ulvunge i Kampen KFUKKFUM-speidere i Stavanger. Videre fikk jeg være patruljefører, sitte i gruppestyret og være gruppeleder i gruppa. Dette ga mersmak og jeg fikk prøve meg som roverkontakt i Rogaland, sitte som styremedlem i kretsstyret og være en runde innom landsstyret.

Etter videregående skole ble det noen år hvor jeg jobbet i Rogaland KFUK-KFUM-speidere og som prosjektleder for Pefftival. Her fikk jeg jobbe med å arrangere patruljeførerkurs, avholde kretsting og starte en speidergruppe for barn med spesielle behov. Jeg har også vært aktiv i leirstaber, holdt Norsk Roland og deltatt på kurs rundt om kring i landet. De siste to årene har jeg igjen vært styremedlem i landsstyret. Her har jeg hatt hovedfokus på inkluderende speiding, synlighet i samfunnet og jeg har fått jobbet med rammene for Speidernes landsleir i 2025.

JARL THORE LARSEN (47)

STILLER TIL VALG SOM

VARA I LANDSSTYRET

GRIMSTAD KFUK-KFUM-SPEIDERE

1. Etter to spennende og lærerike perioder i Landsstyret der jeg har blitt bedre kjent med organisasjonen ønsker jeg å fokusere mer på arbeidet i egen gruppe samt bidra i utvalg og komiteer forbundet har.

2. Mine hjertesaker:

• Fornøyde speidere som får utvikle seg og oppleve mestring gjennom opplevelser, utfordringer og variert aktivitet skapt av engasjerte PEFFer og ledere.

• At vi gjør ledergjerningen så lett som mulig gjennom veiledning og faglig påfyll fra vårt innholdsrike program og deling av gode ideer.

• Motiverte ledere som får oppleve mestring ved å skape gode speideropplevelser for barn og unge i gruppene.

• At vi har det gøy sammen, i naturen.

3. Jeg har vært speider siden jeg ble ulvunge i 1. klasse på barneskolen bortsett fra en kort pause i forbindelse med studier. Ble tatt opp som speiderleder i Trondheim i 2002. I 2008 flyttet jeg til Grimstad der jeg siden har vært vandrerleder. Har sittet i kretsstyret i Agder siden mars 2009 hvorav syv år som kretsleder (2012–2018). De fire siste årene har jeg også sittet i Landsstyret.

Den barmhjertige samaritan

HAR DU FÅTT HJELP av andre noen gang? Det tror jeg helt sikkert at du har. Kanskje har du fått hjelp til leksene av en voksen? Kanskje har du falt og slått deg og noen andre måtte hjelpe deg opp igjen? Jeg er også helt sikker på at du har hjulpet andre mennesker som har trengt din hjelp. For alle trenger hjelp noen ganger, og alle kan hjelpe andre.

Nå har du lest lignelsen om en mann som hadde blitt overfalt av røvere og fikk hjelp av en samaritan. En samaritan var en som kom fra Samaria.

Lignelser var fortellinger Jesus fortalte for å få folk til å forstå enda bedre hva han mente om hva som var riktig og viktig. Denne lignelsen fortalte han fordi det var en som lurte på hvem nesten sin var. Vet du hvem nesten din er? En neste er alle andre mennesker som trenger oss. Kanskje det er en på skolen din som trenger en venn? Nesten vår kan også være mennesker som bor i et helt annet land.

En neste i et annet land

I mange land i verden i dag er det mennesker som ikke har det bra fordi naturen og været forandrer seg, det blir varmere og det kan bli mye tørke eller flom. Det er faktisk slik at hvis vi forurenser her i Norge, kan det være med å lage mer tørke og flom andre steder i verden. Det er ikke bra, men det går heldigvis an å gjøre noe med. Vi kan la være å forurense og vi kan jobbe for at jorden og menneskene skal ha det bra. Hvis vi lar

være å forurense og er flinke til å ta vare på jorden vår, så er det en måte å vise kjærlighet til og hjelpe nesten vår i andre land.

Gud elsker alle mennesker og ønsker at vi skal hjelpe hverandre og være gode mot hverandre, slik samaritanen var god mot mannen som trengte hjelp. Alle trenger hjelp noen ganger og alle kan hjelpe andre. Når vi viser kjærlighet til andre, viser vi også kjærlighet til Gud.

Vi takker og ber

❤ Vi takker for alle som hjelper andre.

❤ Vi takker for at vi bor i Norge.

❤ Vi ber for nesten vår.

❤ Vi ber for klima og miljøet.

TEKST: Marte Ottesen FOTO: Magnus Gullbrå. Denne andakten er hentet fra Andaktsboka for oppdagere og stifinnere.

Les først Den barmhjertige samaritan, Lukas 10, 25–37.

ROVER UTENFOR GRUPPA

Å være rover er lett og gøy!

Noe av det morsomste med rovertiden er alle mulighetene du har utenfor din egen gruppe.

Gjør noe uavhengig som speider

«Gratulerer med å bli voksen», var det første speiderlederen min sa til meg da jeg var ferdig med ungdomsskolen og begynte på videregående skole. Det er mye sant i det, for med den overgangen følger en selvstendighet. Bruk den selvstendigheten, løsriv deg og gjør noe som ikke står på gruppas terminliste.

Kun fantasien setter grenser

Bare finn på eller delta på noe som er gøy for deg selv. Det trenger verken ha mål eller mening. Du er selvstendig ung voksen, ikke Nelson Mandela. Sprø idéer er lov. Tiden for å være selvstendig, ansvarsfull voksen kommer den også. Leser du videre vil du få noen tanker og forslag til hva rovertiden byr på.

Rovertiden er for alle

Om du er en del av et roverlag eller om du står som den eneste rover i gruppa, kan rovertiden bli den beste tiden i speideren og kanskje den beste tiden i livet ditt. Dra med deg en gjeng som du kjenner godt på tur i nærmarka. For eksempel kan du spørre speidergruppen din om å få låne speiderhytta.

Er du alene så varer det ikke lenge. Speiderkretsen din er full av rovere som har lyst til å møtes. Kom i kontakt med det lokale roverombudet, finn roverne i nabogruppa og møt hverandre til morsomme opplevelser. Les mer på rover.kmspeider.no.

Nettverk, nettverk, nettverk

Rovertiden er nemlig tiden for å nettverke. Ikke som slue forretningsmenn som er ute etter å utnytte hverandre for økonomisk gevinst, men som reale speidervenner. Roverarrangementene er en utrolig god vei å gå for å komme seg ut i verden, eller i det minste Norge. Du møter jevnaldrende du aldri har møtt før, men som du ler høyt sammen med etter å ha hilst for bare fem minutter siden.

FOTO: Lars Røraas

Foto: Lars Røraas

Så kom deg ut

Så kom deg ut på våre nasjonale roverarrangementer. Det er der moroa skjer! Visste du at roverarrangementene er laget av rovere – for rovere? Dans deg sliten på roverball, test grenser og vennskap på roverfemkamp, skap en arena for roverspeiding slik du vil at den skal være på roverkongress og ha din livs morsomste uke på roverlandsleir.

ROVERLANDSLEIR 2023

- rovernes høydepunkt

I sommer er det igjen roverlandsleir. Vårt største nasjonale roverarrangement, som går av stabelen annethvert år, finner sted i Etne, Vestland.

På årets roverlandsleir sover du i tun med andre roverlag. Dette er et slags kollektiv med ganske mange telt. Her bygger og pynter speidere sitt eget lille område, lager mat sammen og sitter rundt leirbålet sammen. Det er også store felles leirbål for hele leiren og på dagtid er det et program som blir fullspekket med mye moro, som for eksempel rovertrekamp, haik, leirbål, volleyballturnering, bading og mye, mye mer!

Søk opp «roverlandsleir» på Youtube hvis du fremdeles trenger å forstå hvor gøy det er, og før du bestemmer deg for at du melder deg på.

Rovertiden er verdt å vente på!

Les mer om alt fra aspiranttid til oppstart av roverlag og tiden som rover på rover.kmspeider.no. Her finner du også inspirasjon, forklaring, snarvei til aktivitetsbanken med aktivitetsforslag for rovere og ikke minst, kalenderen med oversikt over alle de nasjonale arrangementene for rovere.

For deg født i '07–t.o.m 25 år

Kristne symbol

Rundt oss er det mange symbol. Du har kanskje sett den raude og den grøne mannen som viser om det er trygt å gå over vegen eller ikkje? Andre vanlege symbol er merka som viser korleis ulik emballasje skal kjeldesorterast, og symbolet for handikapparkering. Me kan også finna mange ulike symbol i kristendommen.

TEKST: Astrid-Amalie Heldal

ILLUSTRASJONAR: Helene Moe Slinning

Kross

I kristendommen er krossen det mest brukte og det sterkaste symbolet, og du har ganske sikkert sett det tidlegare. Krossen finst i kyrkjer, i smykker, i kunst, som klistermerke, som dekorasjon på bilar, og som tatoveringar. Ein del kyrkjer er til og med forma som ein kross. Krossen er eit symbol på frelse, og han minner oss om at Jesus døydde for oss, at han sigra over døden og at han stod opp igjen for oss.

Krossen er berre eitt av mange symbol i kristendommen. I bibelen kan me mellom anna lesa om Gud som set regnbogen på himmelen som eit teikn på pakta mellom han og kvar einaste levande skapning. Pakta er at det aldri meir skal koma storflaum og øydelegga jorda.

Fisk

Dei første kristne blei forfulgt. For dei var fisken eit viktig symbol. Når dei kristne teikna fisken i sanden, signaliserte dei til andre at dei var kristne. Då kunne andre kristne kjenna igjen teiknet og forstå at begge var kristne.

Det kan høyrast rart ut at dei kristne brukte ein fisk for å visa kva tru dei hadde, men det er ikkje tilfeldig. Det greske ordet for fisk er ikthys, eller på gresk ΙΧΘΥΣ, det same som forkortinga av «Iisoús Chrístos, Theoú chyiós, sóter». På norsk tyder det «Jesus Kristus, Guds son, frelsar».

Vil du lesa meir om regnbogen og pakta?

Då kan du lesa Første

Mosebok kapittel 9.

Symbol på Jesus

Jesus blir ofte samanlikna med ein gjetar. Jesus passar på oss på same måte som gjetarar passar på flokken sin. Løva og lammet kan også vera symbol på Jesus.

Trekant

Trekanten er eit symbol på treeininga, og minner oss om at me trur på éin Gud. Me i KFUK-KFUM-speidarane har ein trekant i logoen vår. Dei tre hjørnene i logoen skal symbolisera at menneska er sett saman av ande, sjel og legeme, medan dei tre sidene symboliserer treeininga, Gud, Jesus og Den Heilage ande.

Den Heilage Ande

Då Jesus blei døypt viste Den Heilage Ande seg som ei due, og på den første pinsedagen kom Den Heilage Ande og sette seg som eldtunger på apostlane sine hovud. Både dua og elden kan vera symbol på Den Heilage Ande.

Aktivitetsbanken:

MORO FOR HELE FAMILIEN!

Visste du at du har over 1800 leker, aktiviteter, oppskrifter på bålmat, naturstier og instruksjonsvideoer bare et tastetrykk unna?

I aktivitetsbanken samler vi alt vi har av ressurser og aktivitetstips, og banken er et viktig verktøy for både ledere og patruljeførere. Men den er også åpen for alle andre! Uansett om du ønsker å finne på noe på familiens hyttetur, i juleselskapet, i lærerjobben eller på en regnfull sommerdag der det ikke frister like mye med en tur på stranda, så kan du finne inspirasjon i aktivitetsbanken.

I aktivitetsbanken er alle aktivitetene kategorisert etter anbefalt aldersgruppe, varighet, tema og aktivitetstype. Du kan bruke filteret til å finne noe tilpasset ditt behov, eller du kan trykke deg rundt og se hva du finner. I alle aktivitetene skal det stå hva du trenger av utstyr, fremgangsmåte, bilder ogillustrasjoner. Siden 2020 har vi også laget en rekke videoer slik at du kan lære deg sanger og leker, hvordan knyte knuter og legge på bandasjer.

Visste du at…

• I banken ligger det 71 aktiviteter og ressurser i kategorien påske. Her finner du merker, quiz og påskeaktiviteter for hele familien.

• Også ikke-speidere kan ta speidermerker. Kanskje noen i familien blir ekstra motiverte av å få et speidermerke etter en aktivitetsdag eller søndagstur? Merker kan kjøpes på speiderbutikken.no.

• Mange speidere tar aktivitetsmerker på møter, men du kan gjerne jobbe med merker på fritiden også. Kanskje speideren finner en ny interesse, eller får tatt et merke som ikke tas i gruppa?

• Du kan bidra til at aktivitetsbanken blir enda bedre! Ved å sende inn dine leker, sanger og eksperimenter til forslagskassa kan du hjelpe speidere og familier over hele landet!

• Alle videoer ligger også på KFUK-KFUMspeidernes Youtube-kanal.

ILLUSTRASJONER: Helene Moe Slinning

Alt du trenger for å dra på tur!

Det flotte med naturen er at den er åpen for alle, uansett hvor du bor og hvilken form du er i. Men noen ganger er dørstokkmila høy, spesielt om du ikke føler deg helt trygg på hvordan ferdes ute i naturen. I aktivitetsbanken har vi lagt inn det du trenger å kunne for å få gjennomført en fin tur, uansett om det er rusletur i skogen bak huset ditt eller en tur på høyfjellet.

Du finner blant annet:

• Forslag til pakkeliste og bekledning klare til å printes ut og krysse av.

• Bilder og en video som viser hvordan du kan pakke sekken.

• Instruksjon i bruk av kart og kompass.

• Førstehjelp på 1-2-3: Små kort som viser deg hva du skal gjøre hvis uhellet er ute, og forslag til førstehjelpsutstyr du bør ha med.

• Illustrasjoner som viser hvordan du lager bål og bruker kokeapparat.

• Oppskrifter til frokost, lunsj og middag på tur.

• Instruksjonsvideoer om knuter og tau.

• Forslag til hvordan du kan sove ute og veiledning til overnatting i telt, biuvakk og snøhule.

• Alt du trenger å vite for å dra på hengekøyetur.

• Regler for trygg bruk av kniv og øks.

• Informasjon om allemannsretten og fiskeregler.

• Leker og aktiviteter for å fylle turen med innhold.

Aktivitetsbankquiz

1) Hvor mange leker er det i aktivitetsbanken?

a) 236

b) 449

c) 951

2) Hvor mange aktivitetsmerker er det?

a) 52

b) 78

c) 252

3) Hvilken av disse aldersgruppene / en­hetene finner du ikke i aktivitetsbanken?

a) Oppdager

b) Knøtter

c) Rover

4) Hvordan finner du frem til aktivitetsbanken?

a) Speiderprogram.no

b) Friluftsbasen.no

c) På kmspeider.no

5) Må du være speider for å bruke aktivitetsbanken?

a) Ja

b) Nei, men du må være i familie med en c) Aktivitetsbanken er for alle!

d) Nei

Aktivitetsbanken er utviklet med støtte fra Kulturdepartementet og Miljødirektoratet.

TEKST: Magnus Heltne

Foto: Erling Daae Forberg

ARRANGEMENTER

TEGNFORKLARING

Påmeldinger skjer via medlemssystemet. Du finner lenke til påmelding inne på arrangementet på kmspeider.no/arrangement Har du spørsmål? Ta kontakt på post@kmspeider.no. Påmelding er bindende Pengene betales til konto: 3000.16.88487, merket med navn og arrangement.

FOR HVEM

Patruljeførerting Landsting 2023

Vil du være med å påvirke hva som skjer i organisasjonen og sakene som skal være med på årets landsting? Bli med på patruljeførerting (PF-ting) 10.–12. mars. Hver krets kan sende to representanter som skal velges av kretsen.

Patruljeførere og vandrere født i '07–'09

10.–12. mars

Nordtangen

1300,–

På Hypersys innen 19. februar

Vinter-Roland

Drømmer du om å ta med patruljen din på vintertur? Vil du oppleve å våkne opp i en snøhule? Da er Vinter-Roland det perfekte kurset for deg.

For deg som vil lære mer om vinterfjellet. Kurset krever ikke forkunnskaper, bortsett fra at dette ikke bør være første gang du går på ski. For deg født i '05–'09.

Utvidet aldersgrense for 2023

Patruljeledelse i vinterfjellet. Haik med overnatting i snøhule dersom været og snøforholdene tillater det. Teori og praksis om vinterfjellet og påskebudskapet.

31. mars–5. april

Utsikten i Odda

2600,–

På Hypersys innen 12. mars

Det nærmer seg Landsting! Dette er KFUK-KFUM-speidernes øverste myndighet, som møtes annethvert år. Her drøftes blant annet strategi, endringer i lovverket, godkjenning av budsjetter og kontingent. Det velges også landsstyre for neste periode.

Rovere og ledere

14.–16. april

Ulsteinvik

Ønsker du å delta? Du må velges som representant på Peffting, Roverting eller Kretsting for å delta.

Foto: Helene Moe Slinning

Foto: Selma Marie Haug

Foto: Sam Martol Søhol

Foto: Håkon Kristoffersen

Frivillighelg

Har du lyst til å engasjere deg som frivillig, kursleder eller på en annen måte i KFUK-KFUMspeiderne? Eller gjør du det alt? Bli med på Frivillighelg 3.–5. mars. Velkommen til en trivelig helg med digg mat, inspirasjon, og morsomme aktiviteter!

KILT (Kurs i leirteknikk)

Har du lyst til å lære mer om hvordan det er å være på leir? Da bør du delta på KILT!

For deg som forbereder deg til å reise på leir som patruljefører eller assistent for første gang. Født i '06–'10.

Utvidet aldersgrense for 2023

Grunnleggende pionering, førstehjelp, matlaging på leir, telt­ og leirliv og patruljeledelse på leir.

26.–29. mai

Nordtangen

1400,–

På Hypersys innen 7. mai

Rovere og ledere

3.–5. mars.

Haraldsheim vandrerhjem, Oslo

Gratis

Les mer om påmelding på arrangementsiden vår.

Les mer om alle arrangementene og påmelding i arrangementskalenderen på kmspeider.no/ arrangementer

LEDERKONFERANSEN 2023

Save the date!

27.–29. oktober samles våre fantastiske frivillige ledere til en helg full av morsomme aktiviteter, hyggelig fellesskap og spennende kurs.

Lederkonferansen holdes på Sundvolden Hotel og blir en en innholdsrik, utfordrende og lærerik helg. Lederkonferansen er for alle rovere, ledere og foresatte til speidere hos oss. Vi utvikler fremtidens ledere! Mer informasjon om kommer senere. Påmelding åpner våren 2023.

KURS OG ARRANGEMENTER VÅREN 2023

22.2. VERDENSTENKEDAGEN

Alle, lokalt.

3.–5.3. VINTERTRÅKK

Vandrere, lokalt.

3.–5.3. FRIVILLIGHELG

Rovere og ledere, Haraldsheim Hostel, Oslo.

10.–12.3. PATRULJEFØRERTING

Vandrere, Nordtangen.

31.3.–5.4. VINTER-ROLAND

Vandrere, rovere født i '05–'09. Utsikten, Odda.

1.–5.4. EKSPEDISJON VINTER

Vandrere, rovere født i '05–'07

1.–5.4. TURLEDELSE VINTER

Ledere, Hardangervidda, Finse.

14.–16.4. LANDSTING

Rovere, ledere, Ulsteinvik

23.4. ST. GEORGSDAGEN

Alle, lokalt.

10.–12.5. BANEVOKTERSAMLING

Rovere, ledere, Nordtangen

26.–29.5. KILT

Kurs i leirteknikk. For deg født '06–'10

Se flere kurs og aktiviteter på kmspeider.no.

Foto: Lars Røraas

299,–

Klassisk baseball cap med 3D-brodert logo. Flexfit fra Yupoong er legenden innen caps. Produsert i Korea siden 1974. Finnes i størrelse S/M og L/XL

159,–679,–

Nyttårssalg!

Speiderbutikken har nyttårssalg og vi tømmer lageret.

Sjekk speiderbutikken.no/salg for en full oversikt over alle produktene som er på tilbud.

Speidersang

Dette er Speiderne i Norge sin helt egen sangbok. I boka finner du sanger og rop som du kan bruke på speidermøter, turer og rundt leirbålet. Boka passer for alle som liker allsang, er nysgjerrige på speideren eller som er eller har vært speidere.

Alt av regntøy 40%

Rondane er en stor kniv. Det lange bladet gjør den til en per fekt universalkniv som kan håndtere alt fra å spikke bålflis til å skjære opp kjøtt, fisk eller brød. Det er den perfekte turkameraten for enhver naturopplevelse. Det konslipte knivbladet er i et premium stål. Skaftet med fingerstopper i oliventre og ligger godt i hånden. Skinnsliren har en knapp for å sikre kniven når man er underveis.