Kommunalteknikk #3-22

leder

Vi trenger en handlingsplan for å ta vare på det fantastiske vannet vårt

Vi tar vann for gitt, og glemmer fort hvor fantastisk vannet er. Hvordan vi alle er avhengig av vann og hvordan vannet har så mange ulike egenskaper som vi, og naturen, bruker uten å reflektere over det.

Nå står hele kommune-Norge overfor enorme investeringsbe hov innen vann- og avløp de neste årene. Dessverre har vi ikke vært gode nok til å få våre politikere til å forstå det kontinuerlige investeringsbehovet vannet har for å beholde sine egenskaper, og vi slipper hver dag ut vann som forurenser bekker, fjorder og havet. Ansvaret ligger ikke på vår sektor alene. Mye har vi ikke vist, mye har vi ikke kunnet og mye har vi ikke forstått. Men nå vet vi, nå forstår vi og nå kan vi gjøre det vi har gjort før.

Kirsti Kierulf. Foto: Chris Caspersen.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening

Tlf.: 22 04 81 0152Besøksadr.:www.kommunalteknikk.nonkf@kommunalteknikk.no40Tollbugata8AOslo

REDAKSJON

115. Redaktør:årgangSindre Haarr

Tlf: Ans.redaksjon@kommunalteknikk.no99151428redaktør:KirstiKierulf

ÅRSABONNEMENT

kr. 380,– for 4 utgaver i 2022.

Vi gjorde det når vi forstod at vi holdt på å ødelegge Mjøsa. Da samlet vi kreftene, sammen med staten. Vi fikk til ekstraordinære investeringer fra staten, fikk oppgradert avløpsanlegg og utviklet ny norsk teknologi som løste rensingen på nye måter.

Norsk Vann har beregnet behovet til 85 milliarder kroner for avløpsrenseanlegg alene for å sikre rent utslipp til bekker, fjord og hav. Tallet er så stort at det er vanskelig å forstå, og vi møter også en utfordring i tilgang til kompetanse.

Det vi vet det er at vi har tre problemer: Utslipp av nitrogen, for lav kvalitet på lednings nett og for lave vann- og avløpsavgifter i kommunene. Disse må vi finne en løsning på. Da vet vi også at det er en utmerket mulighet for nye og langsiktige løsninger. Vi snakket om dette under Arendalsuka sammen med Norsk Vann og KS. Vi fortsetter å prate om dette og dytter på sentrale statsråder og politikere for å få til en deling av oppgaver og løsninger i enVihandlingsplan.meneratstaten må bidra til å koordinere de ressursene som er tilgjengelige, bistå med prioritering av tiltak og stimulere til gode samarbeidsløsninger. Samtidig må staten bidra til at direktorater og statsforvaltere har nødvendig kompetanse og ressurser til å veilede og følge opp kommunene i arbeidet de står overfor. Staten må også sammen med oss tre bidra til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser, gjennom en prioritering av tiltak og ikke en absolutt tidsfrist som vi har fått i dag.

Vi håper også at Staten vil skaffe frem investeringsmidler til innovasjon og helt nye måter å løse dette på, heller enn slik vi kan så godt, som er å be rådgivende ingeniører om hjelp, gjøre en analyse, lage et investeringsunderlag, investere og så drifte og forvalte.

Selvkostprinsippet begrenser oss i å ta risiko. Her kan staten gjøre en forskjell til kom muner som går sammen og vil tenke nytt.

I denne utgaven av Kommunatleknikk kan du lese om renseanlegget i Åseral og vann behandligsanlegget på Bømlo. I begge artiklene kommer det tydelig frem at VA-anlegg og ledningsnett må tilpasses forholdene. Det må gjøres grundige vurderinger, utredninger og tester i hvert enkelt tilfelle for å den beste løsningen, både for anlegg og prosess. Dette krever både tid, penger og kompetanse.

Vi er her for dere og for vannet vårt, og dere er miljøagenter, som gjør en forskjell.

ANNONSER Kjell M. KrokkleivaJacobsen6B,1170 Oslo Tlf: 911 58 annonser@kommunalteknikk.no893

GRAFISK UTFORMING Pluss Tlf.www.plussdesign.nopost@plussdesign.noDesign99648882

TRYKK Zoom Grafisk AS Tlf.www.zum.no322664 50

MILJØMERKETTrykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 4. november Annonsefrist: 4. november Utgivelsesdato: 25. november

FORSIDEBILDER

Øverst: Sindre Haarr

Nederst til venstre: Kjell M. Jacobsen

Nederst tiil høyre: Kjell M. Jacobsen

teknikkkommunal

Sensus iPERL elektronisk vannmåler

Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata.

www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

Anette

Kristian

Ketil

innhold

«Studentene har bemerket seg at IT-faget og det offentlige har noen paralleller: Systemene er bygget opp etter en gjenkjennelig struktur og det kan være vanskelig å få systemene til å snakke sammen.»

6 Sven-Ola er ny rådgiver i NKF plan og miljø

8 Sommerstudenter og IK bygg

10 Gode treffpunkt under Arendalsuka

14 Industrivekst og vannproduksjon: Vorland vannbehandlingsanlegg

18 Hallo! Er det mulig å få kontakt med dere planleggere?

20 Fyller kommunegården med brukte møbler

24 Norway cups tekniske sekretariat: Ekeberg servicebygg

27 Norges beste uterom: Juryeleder, anleggsgartnermester og roer

28 Kandidat til Norges beste uterom 2023: Bibliotekparken i Haugesund kommune

30 – Vi gleder oss til neste år i Lillestrøm!

somNTNU-studenteneomharjobbetmedIKbyggisommer.

Fra artikkelen

32 Snart får kommunene ansvar for vannmålere i bruk

34 NOU 2022:3: – Oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse

36 Forsikringsdata kan styrke arbeidet med klimatilpasning

39 Verdas beste tilsvar på nabovarsel?

40 Standard Norge: – Viktig at fagfolkene i offentlig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet

42 Arkitektur tilpasset landskap og tomt: Ljosland renseanlegg

46 Skal gjøre kommunalteknikeren til digital mester

48 Kurs og konferanser høst/vinter 2022

49 Leverandørguide

Proline Promag W uten krav til rettstrekk - Verdens første elektromagnetiske mengdemåler med full nøyaktighet uten restriksjoner.

Sven-Ola er ny rådgiver i NKF plan og miljø

Den tidligere arealplanleggeren kommer til NKF med erfaring fra Vestby kommune og er opptatt av mennesker og samfunnsplanlegging. Vi har tatt en prat med 38-årin gen som startet opp i august.

Sven-Ola Brænd kommer rådgiver stilingen i NKF fra jobben som are alplanlegger i Vestby kommune.

– I mine år som arealplanlegger i Vestby kommune har jeg fått være med på mye spennende. Jeg har vært så heldig å få et innblikk i kjente problemstillin ger som arealplanleggere møter hver eneste dag. Det å få jobbe nært lokalde mokratiet, befolkningen og utviklings aktører, i skjæringspunktet mellom fag og politikk er utfordrende og viktig. Jeg vil ta med meg disse erfaringene inn i rollen som rådgiver, og vil jobbe for at vi treffer med kurs- og nettverksvirksom het som gir kompetanseløft den enkelte fagperson faktisk skal bruke i arbeidsh verdagen, forteller Sven-Ola.

I tillegg til erfaringen fra kommunen har Brænd med seg en bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforstå else ved universitetet i Tromsø, og en mastergrad i By- og regionplanlegging ved NMBU.

– Så er jeg glad i sjakk, samfunnsutvik ling, teknologifeltet, fjell og natur, sup plerer han.

Kunnskapsdeling blir avgjørende

Den nye rådgivere har forståelse for faget, men stiller seg ydmyk til oppdra get med å bistå i jobben med kompe tansedeling i norske kommuner.

– Som så mye i Norge er arealplanlegger rollen også påvirket av store avstander og naturgitte forskjeller. Problemstillingene man står ovenfor kan være nært knyttet til infrastruktur, terreng eller befolknings tetthet, og av den grunn svært annerledes fra kommune til kommune og fra landsdel til landsdel, forteller han.

Brænd tror det på grunn av utviklings trekkene vi ser i samfunnet at det vil være behov for enda mer deling av prak sis og erfaringer i årene som kommer.

– Problemstillingene er ikke nødven digvis unike, men kompetansen i hver kommune vil variere ut ifra de utfordrin gene de møter i det daglige. Samlet sit ter kommune-Norge på en enorm kunn skapsbank, forklarer han og fortsetter:

– Delingen av denne kunnskapen vil være helt avgjørende for å møte fremtiden, som tilsynelatende kommer fortere og fortere. Klimaendringer har direkte konsekvenser for bruken av enkelte arealtyper. En eldre befolkning stiller nye krav til planlegging av både byer og tettsteder. Teknologi og digitalisering, har vi allerede sett, endrer

arbeids- og reisevaner. Disse utfordrin gene lar seg vanskelig løses av en enkelt kommune. Som en kompetanseleveran dør som baserer seg på nettverksarbeid og kompetansedeling direkte med saks behandlere over hele Norge står NKF i en særstilling for å møte fremtiden og utfordringene vi vet kommer, samt fange opp nye utfordringer som vi må forvente dukker opp i årene som kommer, forteller den nye rådgiveren.

– Det er viktig, spennende og givende at jeg får lov til å jobbe for, og med, dette, avslutter han.

Vi gleder oss over å ha fått med Sven-Ola på laget. Ta gjerne kontakt med han sven-ola.brend@kommunalteknikk.no.på

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør sindre.haarr@kommunalknikk.noKommunalteknikk

Sven-Ola Brænd er ny rådgiver i NKF. Foto: Chris Caspersen

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør

Sommerstudenter og IK bygg

Denne sommeren har NKF sammen med Bredvid hatt sommerstudenter som har jobbet med et av verktøyene til foreningen. Emma Kjelstrup, Caroline Skjøren og Hallvard M. Morstøl har sammen med Torjus Sæthre i Bredvid jobbet med å blant annet oppgradere hvordan IK bygg ser ut for både administratorer og brukere og knyttingen til bakenforliggende datasett.

De tre NTNU-studentene har i syv uker jobbet for Bredvid med å videreutvikle IK bygg. Der andre har jobbet for blant annet Telia og Multi consult har de tre jobbet for norske kom munalteknikere gjennom sommeren.

– Vi hadde et oppstartsmøte der alle var til stede, fysisk, forteller studentene: – Etter det har vi hatt ukentlige status møter på nett gjennom sommeren. Studentene virker tilfredse med utfor dringene sommerprosjektet har bydd på, og har som et resultat av denne sommeren tilegnet seg vesentlig mer

kunnskap om kompleksiteten i norske kommuners arbeidshverdag.

– Etter å ha vært hos Bredvid og NKF har man fått et innblikk av hva som skjer bak kulissene. For meg var kommunen skole og helse, det som er synlig, og ikke det som skal til for å drifte det, for teller fjerdeårsstudent på datateknolo gistudiet, Emma Kjelstrup.

– Det har gitt en utvidet forståelse for omfanget av oppgaver i kommunene –ikke minst alle nisjene i norske kommu ner, følger Caroline Skjøren opp. Skjø

ren går femte året på ingeniørvitenskap og HallvardIKT.

M. Morstøl har bakgrunn fra forsvaret. Datateknologistudenten går nå siste året og tegner opp en sam menligning der forvaltningen i det sivile viser seg mer interessant.

– Sammenligner man forvaltningen i Forsvaret og i det sivile er det en vesent lig større åpenhet omkring bruken av teknologi, forteller Morstøl og viser til sikkerhetsaspektet som er mye stren gere i Forsvaret.

Sommerstudentene har jobbet med videreutvikling av IK bygg denne sommeren. F.v.: Caroline Skjøren, Hallvard Molin Morstøl og Emma Kjelstrup. Foto: Bredvid

Studentene har bemerket seg at IT-faget og det offentlige har noen paralleller: Sys temene er bygget opp etter en gjenkjen nelig struktur og det kan være vanskelig å få systemene til å snakke sammen.

Torjus Sætre har vært ansvarlig for stu dentene hos Bredvid og er fornøyd med innsatsen de har lagt ned i arbeidet.

– Å invitere sommerstudenter er et flott og viktig initiativ for alle parter. Ikke bare gir det studentene erfaring i arbeidslivet, men det gir også oss en mulighet til å la unge og meget kompetente øyne, kaste nytt lys på problemer. Internkontroll er et komplekst domene som det trolig tar årevis å fullt ut mestre, men på tross av begrenset til ingen bakgrunnskunnskap, har sommerstudentene vist et engasje ment og en nysgjerrighet, som har tillatt de å uredd utfordre ting vi kanskje tid ligere så på som fakta, forklarer han til

DetKommunalteknikk.errådgiverLene

Hollseter som har hatt ansvaret for prosjektet hos NKF. Hollseter er imponert over arbeidet som er gjort i sommer.

Dette er IK bygg

IK-bygg er et verktøy for eiere, driftsansvarlige og alle er med på å vedlikeholde bygget. Verktøyet viser vei gjennom jungelen av lover og regler om helse, miljø og sikkerhet. I tillegg består det av en enkel og praktisk sjekkliste som besvares ved hjelp av trafikklys som kartlegger tilstanden på byggene dine. Sjekklisten bidrar til å tydeliggjøre plassering av ansvar og stimulere til samarbeid mellom eiere, forvaltere og brukere.

Fordeler med IK bygg:

• Lettere å få gjennomslag for vedlikehold i budsjettforhandlingene

• Enklere å nå fram med informasjon til rådmenn, folkevalgte, innbyggere, bru kere og presse

• Redusert skaderisiko kan gi redusert forsikringspremie

• Forenkler kommunikasjonen med tilsynsmyndighetene

• Sammenligne tilstand med andre kommuner

• God dokumentasjon på tilstandsvurdering kan hindre reduksjoner i forsi kringsutbetalinger når uhell og skader inntreffer

Les mer på ikbygg.no

– Det er nyttig med nye perspektiver på eksisterende løsninger. Studentene har gjort en veldig fin jobb for å gjøre administratormulighetene enda mer intuitive enn før, forteller hun.

Totalleverandør av trafikkmateriell

Den nye admin-portalen som studen tene har utviklet i sommer, er en av flere applikasjonshovedmodulene som nå utvikles i forbindelse med at NKF løf ter IK bygg over på den nye DIKT-platt formen.

Samferdsel

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør sindre.haarr@kommunalknikk.noKommunalteknikk

Gode treffpunkt under Arendalsuka

Under Arendalsuka møtes politikere og organisasjoner fra hele landet for å disku tere og utveksle erfaringer. Norsk Kommunalteknisk Forening, ved administrerende direktør Kirsti Kierulf, var i Arendal for å delta i panelsamtaler om offentlig-privat digitalisering, rekruttering og rent vann.

–Demokratifestivalen Arendalsuka er en fin anledning til å møte mennesker, knytte kontakter og utveksle erfaringer. Det er også en fin anledning til å, på vegne av kommunalteknikerne, løfte relevante problemstillinger, sier hun til Kommuanlteknikk.

Bedre miljøløsninger krever nye løs ninger med ny kompetanse, dette må vi løse på nye måter Rekruttering gikk igjen både hos Bygg Arena Arendal og hos Norsk Vann. Hos

ByggArena ble det snakket om rekrut teringsutfordringene som både konsu lentbransjen, og kommunene står over for i årene som kommer og hos Norsk Vann ble det tydelig at vi står overfor en rekrutteringsutfordring i forbindelse med statsforvalterens krav om oppgra dering av renseanlegg i over 150 kom muner på Østlandet frem mot 2026.

– Rekruttering er alltid et vanskelig spørsmål å ta opp. Det er ingen som er uenige i at vi trenger riktig kompetanse

på riktig sted for å løse miljøutfordrin gene vi står overfor. For NKF sin del er rammevilkårene og det å engasjere stu dentene ved å vise frem mulighetene hos norske kommuner viktig, forteller Kierulf til Kommunalteknikk.

– Det er viktig at vi tar innover oss at vi står overfor en eldrebølge kombinert med klimautfordringer. Dette gjør at vi må kombinere rekrutteringen til norske kommuner med å konsekvent tenke bærekraft i alt vi gjør. Valgene ansatte

Hele panelet med Norsk Vann, KS, Venste, MDG, Arbeiderpartiet, NKF og Høyre. Foto: Sindre Haarr

i tekniske tjenester gjør hver dag bidrar til å redde miljøet, og de er miljøagen ter, forklarer Kierulf.

Under Norsk Vann og KS sin debatt om utfordringene knyttet til oppgraderingen av vannverkene på Østlandet ønsker kommunene gjennom Norsk Vann en tydelig handlingsplan for hvordan vi skal få dette til før fristen. Den fristen, som Statsforvalteren har satt, er 2026.

Stortingspolitikerne som deltok i debat ten, var skjønt enige om at dette er god bruk av penger og at inverteringene skal tas som selvkost i den enkelte kommune.

Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, ga klart uttrykk overfor stortingspoliti kerne at kommunene er villige og klare til å ta oppgaven med oppgradering, men et investeringsbehov på minimum 330 milliarder kroner kombinert med mer enn 150 kommuner og fire års hori sont, gjør at det ser mørkt ut. Både med tanke på gjennomføring og rekruttering i konsulentbransjen og kommunene.

FAN–programmet, som var med å redde Mjøsa på 90-tallet, viser at det er fullt mulig å løse disse problemstillingene på innovative måter.

– Programmet fikk ekstraordinær bevilgning som bidro til at miljø-bedrif ter som VEAS ble etablert av kommu nene for å rense avløp. Vi vet at vi kan når vi får penger som ikke er i konflikt med selvkost-prinsippet. Dette kan vi gjøre igjen, forklarer Kierulf.

– Handlingsplanen for Oslofjorden er god, men så må det settes noen priori Kierulfteringskriterier.visertilat man må ta i bruk hele verktøykassen i tiden fremover.

– Dersom vi skal ha noen sjanse til å nå klimamålene og passe på de eldre er

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

www.no.endress.com

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år

Rekruttering i BAE-næringen i lys av digitalisering med Norconsult, NKF, GK, Høyre og leder av RIF. Foto: Sindre Haarr

vi nødt til å jobbe smartere. Gjennom å standardisere på tvers av kommune grenser, se til beste praksis og tenke miljø i alt vi gjør, så gjør vi en forskjell, forteller Kierulf etter debattene.

Innovasjon i offentlig-privat samarbeid I samtale om innovasjon og digitalise ring hos Norkart, fremholdt Kierulf: – Ja vi er gode her i landet, men er det inter essant at vi er gode? Vi må samle oss om manglene og ta tak i disse.

Oppsparket til panelsamtalen var om Norge er verdens beste på offentlig-pri vat samarbeid med utgangspunkt i det geografiske økosystemet. Panelet ble ledet av Norkart og bestod av Geoma tikkbedriftene, KS, Kartverket og NKF.

Gjennom samtalen var panelet enige om at vi har mye data som gir god grobunn for digital innovasjon, men vi trenger å systematisere og standardisere for å sikre at utbyttet av disse dataene blir godt.

– For å skape gode løsninger må vi tilret telegge for samarbeid med leverandø rer og myndiggjøre ansatte i kommune, slik at de sitter nærmere avgjørelsen. Vi kan også i større grad legge til rette for at kommuner og private jobber sammen i innovasjonsprogrammer, for klarer Kierulf i etterkant av debatten.

Arendal kommune stiller opp På standen til Norsk Vann stiller Aren dal kommune opp hvert år under Aren dalsuka for å dele ut vann til alle som går forbi.

– Jeg lar meg begeistre av det Norsk Vann og Arendal kommune har fått til. Fra barnehagebarn til eldre står, gjen nom hele dagen, i kø for å kunne få tilgang på godt og friskt Arendalsvann, sier Kierulf.

– Dette er med på å løfte anseelsen av jobben som gjøres med vann i nor ske kommuner og bidrar til dialog med innbyggerne. Til neste år vil vi sammen med Norsk Vann ta med oss vinneren av Norges beste drikkevann til Aren dalsuka, Avslutter Kierulf.

Panelet hos Norkart bestod av KS, Kartverket, Geomatikkbedriftene og NKF. Foto: Sindre Haarr

Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løs ninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og Luktreduksjonsløsningerløsninger!forrenseanlegg,avfallogbiogass

Floodmyrvegen 14, 3946 Porsgrunn Tlf +47 404 00 / info@centriair.com

Industrivekst og vannproduksjon: Vorland vannbehandlingsanlegg

Bømlo kommune er en vekstkommune med 12 000 innbyggere. Kommunen ligger nord for Haugesund og vest for Stord, og er en av de få kommunene i Norge som har skilt ut vann- og avløpsetaten i et eget kommunalt AS, Bømlo Vatn og Avløp AS (BVA).

I langtidsplanen fra 2015-2020 var målet å knytte Vorland vannverk og Bømlo vannverk i sammen. I disse dager ferdigstilles et utvidet Vorland vannverk med et nytt høydebasseng i tilknytning til vannkilden Kvernavat net. Målet om fast tilknytning til Bømlo vannverk gjenstår fremdeles.

Industrivekst 2024 Utbyggingen av ny fiskerihavn på sør siden av Bømlo har krevd økt kapasitet og styrking av vannforsyningen.

Kommunen har tre godkjente vannverk som produserer vann etter Moldeprosessen. Bosettingene ligger enten nord eller sør på øya, mens det største vannverket ligger midt på øya. Avstan den mellom vannverkene gir distribu sjonsutfordringer med 360 kilometer ledningsnett.

Utbygging med fiskeforedling skjer både på land og i nærheten av havnen. Først og fremst et lakseslakteri som kommer i drift i 2022. Det er planlagt å øke lakseproduksjonen i løpet av 2024 gjennom bedre videreforedling av fis ken. Dette vil skape behov for mer vann.

Generelt i dag står industrien i kom munen for 50% av vannforbruket. Med dagens situasjon på sørsiden av Bømlo

Kjell M. Jacobsen

Med utsyn mot havet i øst ligger det nye høydebassenget majestetisk plassert ved siden av vannkilden Kvernavatnet. Fra høydebas senget går det en ny adkomstvei ca. 500 meter ned til Vorland vannbehandlingsanlegg. Foto: Kjell M. Jacobsen

er det variabelt vannforbruk gjennom uken, mens utvidelsen av forsyningen kombinert med nytt høydebasseng vil gjøre at forsyningskapasiteten i større grad vil kunne ta av for ekstraordinært –vannforbruk.Viharet

vannbehov til industrien som vi har utfordringer med og som vi i dag ikke har noen konkret løsning på. Kildene våre har veldig begrenset kapa sitet og derfor har vi lagt opp til over føringsledninger fra nord på øya, hvor vi har gode vannkilder, som vil kunne dekke vannbehovet i sør. Det er enda ikke politisk vedtatt, men vi har alle rede regulert og detaljprosjektert for å sette i gang prosjektet. Prosjekttid etter at politikerne har vedtatt er satt til 30 måneder, forteller Odd Petter Habbe stad som er drifts- og prosjektleder.

Utvidelse vannverk På den søndre delen av øya Bømlo har det pågått store utbygginger de siste 12 månedene. Eksisterende Vorland vann behandlingsanlegg (VBA) er utvidet med 50 % ny vannforsyningskapasitet. Vannverket har fått nytt CO2-anlegg og det er lagt nye vannledninger og ny adkomstvei mellom nytt høydebasseng og vannverket. Fra drikkevannskilden Kvernavatnet er det lagt inn ny inntaks ledning og grunnvannssperre. Midler tidige omkoblinger og omlegginger er gjort mens vannverket var i drift gjen nom hele byggeperioden september 2021 til juni 2022.

Totalt beløper investeringen seg til 27 millioner kroner.

– Vår utfordring når vi skal bygge er at vi skal produsere vann hele tiden. Det vil alltid være utfordrende å bygge i, eller på, eksisterende vannbehandlingsan legg. Vi har lagt 2 500 meter med led ninger som vi er veldig fornøyde med, forteller Habbestad.

Høydebasseng – Bømlo-løsningen. Det nye høydebassenget er på 1500 m3

og levert prefabrikkert. BVA har utviklet et eget konsept for innløp og utløp i –bassenget.Hemmeligheten

med vårt basseng er det vi kaller Bømlo-løsningen. Det betyr at vi har både innløp og utløp i bassen get som er sentrert i midten (se bilde). Innløpet og utløpet i midten gjør at vi får en rotasjon. Avfall faller til bunnen og flusher ut etter hvert. Metoden gjør at vi har minimalt med vedlikehold og konstant rent vann. Vi har gode erfa ringer fra tilsvarende basseng som ble bygd i 2007 og som vi enda ikke har måttet gjennomføre vedlikehold på.

Utfordringer

Ethvert prosjekt ha sine uforutsette utfordringer. I dette prosjektet har stør ste utfordring vært der hvor overførings ledningene skulle ut i vannet.

– Der traff vi på fryktelig mye dårlig fjell og vi fikk spesielt store utfordringene med grøftegravingene nærheten av sjøen. Dette forsinket prosjektet med 6 måneder, forteller Habbestad.

Hadde dere geolog på forhånd?

– Både ja og nei. Vi hadde geolog her, men for å gjøre kvalitative undersøkel ser ville det komme på rundt to millio ner kroner. I slike prosesser er det alltid

vanskelig å vite hva man skal gjøre. I utgangspunktet var vi ikke forberedt på de dårlige grunnforholdene, mens vi i forbindelse med andre prosjekter, hvor vi vet grunnforholdene kan være utfor drende, har vi geologiske undersøkel ser på forhånd.

Delte entrepriser – kunnskapsdeling BVA AS er kjent for konsekvent å bruke delte entrepriser ved utbygging av til svarende prosjekter. Begrunnelsen er at når prosjektene står klar til bruk er det driftsavdelingen sitt ansvar å drifte anleggene med best mulig kunnskap videre. Deltakelse og kunnskapsdeling mellom prosjektledelse og driftsavde

ling underveis i utviklingen av prosjek tene har vært en sentral suksessfaktor.

– Vårt tankesett er at når vi har detalj prosjektert med konsulent, tar vi med alle driftsoperatørene som blir invol vert i drift av prosjektet. Vi jobber tett med prosjektledelse og gir tilbakemel dinger på hva som er best egnet for å oppnå et best mulig resultat. Med andre ord involverer vi alle. Vi skal hele tiden kunne ha maks 10 timer stopp på anleggene, forteller prosjektlederen.

Da anlegget ble bygget i 1995 bestod prosjektledelsen av rådmann og tek nisk sjef, og kun en driftsoperatør ble

involvert. Det gikk 6 måneder med tid vise driftsstopper og forsinkelser grun net begrenset kunnskap om driften.

– I dag kan vi styre og drifte våre anlegg også manuelt hvis spesielle situasjoner skulle oppstå. Et anlegg skal driftes 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Da er det alfa og omega at driftsorganisasjonen kjenner til anleggene i detalj, forteller kontrollør Habbestad og fortsetter: – En annen viktig forutsetning for prosjek tets fremdrift er en god kontrollør. For at prosjektet skal gå i havn økonomisk og innenfor planlagt tid er en god kontrol lør nøkkelen for suksess, avslutter han.

Drifts- og prosjektleder Odd Petter Habbestad (til venstre) og kontrollør Steinar Halleraker har opp gjennom årene vært med på å iverksette og ferdigstille en rekke gode VA-prosjekter i kommunen. BVA har som mål at entreprisene skal gis som delte entrepriser slik at driftsorganisasjonen står best mulig rustet ved overtagelse av nye prosjekter. Foto: Kjell M. Jacobsen

Høydebassenget ved vannkilden Kvernavatnet 500 meter fra vannverket. Foto: Kjell M. Jacobsen

Hartvig Munthe-Kaas NorskNettverksrådgiverKommunalteknisk hartvig@kommunalteknikk.noForening

Hallo! Er det mulig å få kontakt med dere planleggere?

Flere nettverk i regi av NKF har tatt opp problemstillinger knyttet til manglede dialog mel lom planavdelingen og fagansvarlige for kommuners tekniske tjenester. Ett av mange spørsmål er hvordan vann, avløp og renovasjon tas inn i kommuneplaner?

NKFs nettverk for avfallsinfra struktur (nedgravde avfalls løsninger) utfordret tidligere i år førsteamanuensis Aksel Hagen ved Høgskolen i Innlandet til å reflektere rundt disse problemstillingene. Hagen er tidligere stortingsrepresentant og har mange års erfaring fra kommune politikken på Lillehammer. Han har også forsket på dialog og samhandling mellom politikere og offentlige etater.

Denne artikkelen bygger i stor grad på Hagens innlegg. Hans presentasjon er utgangspunktet for mine kommentarer og anbefalinger slik de er nedfelt i tek sten under.

Samskaping som del av løsningen Hvordan kan, eller bør, vann, avløp og renovasjon (VAR) tas med som en inte grert og sentral del av kommunal plan Forlegging?meg

er løsningen åpenbar: Flere må snakke sammen og vi må ha respekt for hverandres ståsted og utgangspunkt. Alle parter er like viktige uavhengig av om det er politikere, kommunens admi nistrative ledelse, planavdelingene eller fagmiljøene innen vann, avløp og

Forrenovasjon.åfåtilden

gode dialogen må vi alle bidra til holdningsendringer og bryte ned siloene mellom de ulike partene i kommunen. Viktig i denne sammen heng er selvfølgelig også statlige ram mer for kommunal virksomhet.

Noe av utfordringen, men samtidig muligheten, ligger i det offentlige plan verket, og da spesielt plan- og byg ningsloven (PBL).

Allerede i §1-1 Lovens formål slås det fast viktige premisser for all kommunal •planlegging:Lovenskal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjo ner

• Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunn lag for vedtak om bruk og vern av ressurser

• Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirk ning for alle berørte interesser og myndigheter.

• Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Det er min påstand at dagens lovgiving ikke er til hinder for mer og bedre sam arbeid mellom politikere, kommunead ministrasjonen og tekniske fagenheter. En del av løsningen er etter min mening større grad av samskaping. Samska ping er et nytt moteord som brer om seg i kommunene, og er noe «alle» skal drive

Samskapingmed.

handler om å invitere inn til likeverdige samarbeidende partner skap hvor ulike aktører får gi selvsten dige bidrag til å definere, designe,

implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvalting og politiske myndigheter.

En nyttig inspirasjon til bedre dialog og samhandling kan være veilederen som KS sammen med partnere har utarbei det for samskapende innovasjon i kom muner.

Vi må gjøre hverandre gode Det nytter ikke at vi alle sitter på hver vår tue, eller holder oss trygt og godt innenfor egen silo. Vi må i felleskap bryte barrierene og gjøre hverandre

Forgode.åbli

lyttet til og tatt med på råd må alle innen VAR også bidra til å gjøre sitt fagområde til relevant, viktig og interes sant for planavdelingen i kommunen. De må ta initiativ til dialog og bidra konstruktivt til å gjøre planleggerne enda

Viktigbedre.idenne

sammenhengen er også politikerne som vedtar planene. Her er det nødvendig å huske på at kommu nepolitikere bruker sin fritid på sitt verv, og på ingen måter er spesialister på kommunaltekniske tjenester. Av egen erfaring kan jeg si at faglige innspill og kunnskap fra kommunens egen admi nistrasjon alltid bli lyttet til og tatt imot med åpne armer. Politikere trenger fakta og konsekvensutredninger for å ta de gode beslutningene, også fra de som er involvert i kommunaltekniske tjenester.

Hovedplan vann og avløp som del av kommuneplaner

Vann, avløp og renovasjon er svært fragmenterte fagfelt. Rammer for arbei det gis gjennom en rekke sentrale og lokale lover, forskrifter, retningslinjer, normer og plandokumenter.

Flere kommuner bør involvere også fag miljøene innen nettopp VAR i kommu nens overordnede planlegging. Enkelte kommuner har allerede vedtatt hoved planer for vann og avløp som del av kommuneplaners samfunnsdel. Også i kommuneplaners arealdel bør det tas hensyn til fremtidige behov for bærekraftige løsninger både for vann og avløp, men ikke minst for avfalls

Dethåndtering.erdessverre

nok av eksempler på at dette ikke i tilstrekkelig grad har vært fokusert på i planlegging av nye utbyg gingsområder. Trolig er det nok å nevne utbyggingen av Bjørvika i Oslo hvor planleggerne «glemte» avfallsløsning for de mange boligene. Først da utbyg gingen var i full gang kom prosjekte rende med sin anbefaling som innebar en omfattende logistikkløsning med egen innsamling via sjakter (avfalls sug) til samlesentraler i kjelleren med påfølgende innsamling og transport ut av bygningene.

Dersom tekniske tjenester skal få den plassen som den, etter min vurdering, fortjener i kommunal planlegging, må fagmiljøene hos VAR være med allerede i utarbeidelsen av kommunens planstra tegi. Her legges premissene for planpro sessen og ikke minst defineres det hvem som skal involveres på hvilket tidspunkt i kommunens overordnede planlegging.

For å lykkes må de tekniske fagmiljøene selv bidra til å gjøre sine ansvarsområ der relevante i plansammenheng.

Sammen er vi sterke! Flere fagnettverk for VAR?

Når flere har samme budskap er det let tere å få gjennomslag. Kanskje er tiden inne for å etablere flere fagnettverk for vann, avløp og renovasjon? NKF er beredt til å bidra i den sammenhengen.

Er det behov eller interesse for VAR-nett verk i din kommune eller din region, ta gjerne kontakt med undertegnede.

For å få til en bærekraftig kommunal planlegging må flere snakke bedre sammen. Dialog og samskaping må skje mellom politikere og administra sjonen. Vann, avløp og renovasjon må kjenne sin besøkelsestid og sørge for å bli inkludert også i kommunenes over ordnede planlegging. Ideelt sett bør VAR være med allerede når planstrategi skal utarbeides og Forutsetningenvedtas.erimidlertid at tekniske etater er villige til å gjøre relevant kom petanse og tilstrekkelig kapasitet tilgjen gelig.

Kilde figur: MDs veileder kommuneplan-prosessen

Fyller kommunegården med brukte møbler

I Bærum skal 37 000 kvadratmeter fylles med brukte møbler. Når Bærum kommune skal møblere den totalrehabiliterte kommune gården i 2023, er ambisjonen at så mye som mulig av møblene skal være brukt.

Til tross for at Kommunegården i Sandvika tilsynelatende så OK ut fra utsiden var den utdatert og kommunen har estimert et vedlike holdsetterslep på omlag 200 millioner kroner.–Sydentemperaturer kombinert med vannlekkasjer gaet svært dårlig arbeids miljø for oss som jobbet der, forteller Kjersti Lysne Sanden i Bærum kom mune.Lysne Sanden er prosjektleder for Ny Kommunegård-prosjektet i kommunen.

– I tillegg var arealbruken og drifts kostnadene vesentlig høyere enn den er på moderne og mer bærekraftige bygg, forklarer Sanden. Bygget fra 1991 hadde nesten ute lukkende cellekontorer for de ansatte, lite publikumsarealer og manglet en helhetlig sikkerhetsstrategi.

Fleksibel fremtid Når kommunen nå straks ferdigstiller rehabiliteringen av de 37 200 kvadratme terne har de satt noen ganske hårete mål.

– Det er viktig for oss at prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, forteller Sanden til Kommunalteknikk.

Det gamle cellelandskapet skal transformeres til å bli en arbeidsplass for 1 300 ansatte og samtidig være et sentralt møtepunkt mellom kommunen og –innbyggerne.Viønskerat bygget skal være flek sibelt, og gi muligheter til mer utstrakt bruk enn de gamle lokalene har gitt oss anledning til, forteller hun. – Vi ønsker å samlokalisere 43 tjenester og samti

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør

Cellekontorene som var i Kommunegården. Illustrasjon: Bærum kommune.

dig ha mulighetene til å arrangere kurs og Detaktiviteter.legges også opp til utleielokaler, kaffebar og kantine i den nye Kommu negården.–Itillegg legge vi opp til at vi skal nå BREEAM Outstanding-sertifisering ved ferdigstilling, forklarer prosjektlederen.

Ombrukshuset

Det finnes klimatilpassede bygninger i hele landet, men ikke mange av disse kan skilte med minimum 50% brukte møbler. Ifølge programmet Sløsesjokket på NRK kastes det 140 000 tonn kon tormøbler hvert år i Norge. Det ønsker Bærum kommune å gjøre noe med, uten at det skal gå ut over kvalitet og design.

Derfor har kommunen kartlagt hvilke møbler som allerede finnes i en del av kommunens bygg som en del av kom munens strategifestede satsing på sir kulærøkonomi. Bærum har som mål at

av kontorene i Kommunegården ut før prosjektstart.

Foto: Kjersti Lysne Sanden

kommunen i 2030 er etablert som en foregangskommune på området.

– Prosessen med å karlegging og registrering av 6 500 møbler på seks forskjellige lokasjoner har vi jobbet

med siden 2020, sier prosjektlederen og viser til verktøyet Loopfront.

Etter at eksisterende møblement er kartlagt kan man begynne prosessen med å finne brukte møbler for salg.

Slik er det tenkt at den «nye» kommunegården skal se ut: Tilrettelagt for aktivitetsbasert arbeid, sosiale soner og gangbroer som knytter sammen etasjene. Illustrasjon: Bærum

Gangbro for å knytte etasjene sammen. Foto/illustrasjon: Bærum kommune

– Hovedfokus i møbelanskaffelsen skal være kvalitet, gjenværende levetid og design, forteller Sanden, og fortset ter: – Kommunen har inngått en kon trakt med en forhandler som omsetter brukte møbler og utstyr, forteller San den.Kontrakten har en verdi på om lag 8 millioner kroner og er en av de største i sitt slag i BærumNorge.kommune stiller strenge krav

til møblene som skal leveres, blant annet skal ingen av møblene inneholde tropisk tømmer og annet trevirke skal i hovedsak komme fra bærekraftig drevet skogbruk.–Bærum kommune ønsker å sette et godt eksempel for andre offentlige virksomheter ved å vise at det er mulig å gjennomføre suksessfulle bruktan skaffelser. Derfor er det også sentralt å illustrere at kjøp av brukte møbler

ikke trenger å gå på bekostning av designkonsepter eller kvalitet, avslut ter prosjektleder Kjersti Lysne Sanden i Bærum kommune.

Kjersti Lysne Sanden kommer til Jobb Smartere i Trondheim 27.-28. oktober for å dele erfaringer om ombruk og gjenbruk. Se kommunalteknikk.no for mer informasjon.

Innkjøpsprosessen av brukte møbler i Bærum kommune. Illustrasjon: Bærum kommune

Norway cups tekniske sekretariat:

Ekeberg servicebygg

Ekebergsletta er en stor gresslette som ligger på Ekebergplatået i Oslo. De siste 14 månedene er de røde driftsbygningene for park og idrett revet bort og erstattet av et nytt servicebygg oppført i bindingsverk med teglsteinsforblending til en investering på 22 millioner kroner.

Midt ute på sletta ligger Park og Idretts utstyrsområde. Plas sen heter Smedstua og mel lom 1931 og 1967 gikk det trikk tvers over Ekebergsletta. Området benyttes

først og fremst til idrett, men er samti dig en del av Oslos største parkområde. Etter 1967 har det vært en driftsstasjon for park- og idrettsmaskiner. En fin sommerdag treffer vi prosjektle

der i Bymiljøetaten, Markus Christen sen Kværner, for å høre nærmere om plan- og byggeprosessen rundt prosjek tet.

Kjell M. Jacobsen

Nye Ekeberg servicebygg på Ekebergsletta var tidligere en driftsstasjon med røde trebygninger for park og idrett.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Ekeberg

– Jeg tok over dette prosjektet for knapt et år siden. Da var vi allerede to måne der inn i byggeprosessen, forteller pro sjektleder Kværner.

Planprosessen

Det ble bevilget midler til klubbhus og garderober på Ekebergsletta allerede tilbake i 2008. I 2014 ble det satt i gang arbeid med prosjektet og Bymiljøeta ten hadde tidlig i prosessen mål om et servicebygg på sletta. I desember 2016 ble det besluttet et områdeprogram for Ekeberg. Det ble bestilt et forprosjekt i april 2017 og ferdig detaljregulert i desember samme år. Byggeprosessen har foregått i tidsrommet mai 2021 til juni 2022.

Bymiljøetaten og Norway Cup Kværner forteller at det gjennom åre nes løp har vært tett samarbeid mellom Norway Cup og Bymiljøetaten.

– Tanken har vært at man ønsker å tilby servicelokaler til idrettsaktiviteter

som fotball, cricket og se videre på Eke bergsletta, forteller Kverner. Servicebygget har møterom, spiseog servicerom, toaletter og garderober.

– Toalettbygget skal være tilgjenge lig året rundt for alle.

I dag fungerer bygget også som ser vicestasjon for parkmaskinene, men tanken er at det på sikt skal etableres en servicestasjon på sørsiden av Eke bergsletta.

Anbudsprosessen I utlysningen på totalentreprise for prosjektet fikk Bymiljøetaten inn syv tilbud. Kværner forteller om en spesiell anbudsprosess:–Vihaddeiutgangspunktet syv til bydere. Etter at vi hadde innstilt num mer 1, klagde nummer 2 på prosessen, som medførte at fem av syv forlenget tilbudsfristen. Deretter trakk nummer 1 seg grunnet forsinket prosjekttid og

det viste seg at nummer 2 står på Oslo kommunes «OBS-liste», så anbudet som vant konkurransen til slutt var det som var rangert som nummer 3, fortel ler Kværner.

Var det noe spesielt med konkurransen?

– Det man kanskje kan lære er at man i forbindelse med klager bør gjennom føre en utvidet kontroll. Det var leit at opprinnelig vinner av anbudet trakk seg, men vi har skjønt i ettertid at det kom av kapasitetsutfordringer på grunn av oppstart med andre prosjekter.

Utfordringer

Byantikvaren har vist stor interesse for området.–Deter generelt et område med vel dig mye lilla farge (som fører til automa tisk fredning) og servicebygget er lagt på et kulturminneområde. Infrastruk turen med VA er koblet til eksisterende ledninger i området, men VA-delen var ikke avklart i anbudsinnbydelsen og har skapt en del utfordringer.

– Det var i utgangspunktet opp til entreprenøren å avgjøre hvor man skulle koble på VA-aktivitetene. I mai

2021 startet byggingen av servicebyg get og forbefaring av bygget ble gjen nomført i desember 2021. Det som gjenstod var primært VA-tilkobling og strømtilknytning. Vi hadde fått en utta lelse fra VA før anbudskonkurransen og som var en del av konkurransegrunnla get. Det at kummen som entreprenøren hadde forutsatt at de kunne koble seg på ikke var tilgjengelig, ble avdekket av entreprenøren i mai 2021.

– I tillegg var det behov for 400 volt grunnet bruk av snøkanoner på vinteren, men måtte klare oss med 230. Hvor vi skulle hente strøm og vann fra, var ikke avklart før anbudsprosessen. Lærdom men til neste prosjekt er at vi skal få avklart med VA i forkant.

Det er tilrettelagt for 400 volts kapa sitet i fremtiden. Det blir aktuelt senere i forbindelse med prosjektet med Eke berghallen.–Dethar også vært en utfordring at prosjektlederne både hos byggherre og entreprenør har sluttet underveis i pro sjektet, avslutter Markus Christensen Kværner, prosjektleder i Bymiljøetaten.

Norway Cups teknisk sekretariat i 2023 Norway Cup hadde i år 50-årsjubileum og har gjennom årene hatt et tett samarbeid med Bymiljøetaten og spesielt park- og idrettsansatte på Ekeberg.

Pål Trælvik, daglig leder for Nor way cup, forteller at de sikter inn på å benytte det nye servicebygget som sitt tekniske sekretariat i 2023. De hadde lenge håpet at de kunne ta i bruk det nye bygget allerede til 50-års jubileum i år, men bygget ble ikke ferdig i tide.

– Vi ser frem til å ta i bruk det nye Ekeberg servicebygg i forbindelse med neste års turnering, sier Trælvik.

Norges beste uterom:

Bjørn Aakerholt anleggsmestergartner og fagansvarlig NAML. Han skal lose juryen gjennom fem semifinaler og finalen på Kom munevegdagene 2023. Her samles delfinalistene til kåring av Norges beste uterom i klassene tettsteder og byområder. Med bred erfaring som anleggsgartnermester og tidligere Norges mester i roing er han nå klar til å ta fatt på oppgaven i sammen med juryen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Navn: Bjørn Aakerholt

Alder: 55 år

Familie: Gift og 3 barn

Yrke: Anleggsgartnermester og fagansvarlig NAML

Hobbyer: Hage og mye roing

Hvordan ser arbeidsdagen ut?

– Svært variert.

Forventninger til uteromskonkurransen?

– Stort engasjement fra kommune-Norge rundt det å mel de seg på. Det er mange flotte parker og uterom i det lang strakte landet vårt.

Juryen?

– Det vil være meg og en landskapsarkitekt.

Hvordan er kriteriene for bedømningen?

– Det går på brukervennlighet, tilrettelegging for alle grup per og hvordan funksjonene i uterommet er bygd opp. I tillegg skal vi se på hvor enkelt det er å vedlikeholde ute rommet samt håndtering av overvann.

Kjell M. Jacobsen

Biblioteksparken har vært en suksess fra den sto ferdig i mai 2019. Den er trolig byens mest brukte park om man måler i antall besøkende, i tillegg er det et av de byrommene som i løpet av året rommer flest ulike arrangement. Parken har en stor fontene med noe lekemulighet i tillegg til den mindre fontene som hører til biblioteket Foto: Kjell M. Jacobsen

Kandidat til Norges beste uterom 2023:

Bibliotekparken i Haugesund kommune

I tilknytning til Folkebiblioteket i Haugesund sentrum ligger Bibliotekparken. Bibliote ket er fredet av riksantikvaren og parkens bygde elementer som fontenen og betong arbeid har hentet mye av sitt formspråk fra opprinnelig arkitekt David Sandved. Par ken, som ligger på en tidligere parkeringsplass, har kostet omlag syv millioner kroner.

En sommerdag i juni treffer vi byan tikvar Trygve Eriksen jr. for å høre nærmere om tanken bak parken. – Parkens viktigste egenskap er å tilføre biblioteket uteareal. Uteområdet består av et sitteområde som strekker seg gjennom parkens fulle lengde, en stor plen til arrangementer og andre aktivi teter, en spennende løype og klatremu ligheter for barn, sykkelparkering og et areal med mulighet for uteservering for bibliotekets nye kafé.

Parken er utformet slik at den gir trinnfri adkomst fra Ludolf Eides plass på høyden øst for biblioteket via en gangsti. Denne gangstien brukes mye av Ellersforbipasserende.harparken en stor fontene med noe lekemulighet i tillegg til den mindre fontene som hører til biblioteket.

I tillegg til noen nye trær har man tatt vare på eksisterende trær i par kområdet. Ved valg av trær, busker og blomster er det vektlagt artsmangfold og polinator-vennlighet. Alle blomster i bed er stauder. I tillegg inneholder par ken noen mindre lapper med blomster eng. Kommunen har ellers vært nøye på

Bibliotekparken

Totalinvestering 7 millioner kroner Parkareal 3 000 m2

Fontene i sørvest 100 m2

Planperiode 1 år

Besluttet bygget des 2016 Anbud sendt ut mai 2017 Anbudsvinner okt. 2017

Godkjent av riksantikvar nov 2017 Byggeperiode aug. 2018 – mai 2019

Byggingen av parken kom gradvis i gang sommer/høst 2018. Parken var ferdig mai 2019 og biblioteket åpnet september 2019. Parken har dermed hatt en an leggsfase på ca. 1 år, men reel byggetid er ca. et halvt år.

at parken har blitt bygget nøyaktig som tegnet.

Suksess

– Biblioteksparken har vært en suksess fra den sto ferdig. Den er trolig byens mest brukte park om man måler i antall besøkende, i tillegg til at den også er

et av de byrommene vi har som i løpet av året rommer flest ulike arrangement, avslutter byantikvar Trygve Eriksen jr.

Meld på din kommunes uterom til å kjempe om tittelen til Norges beste uterom! Vilkår og påmelding finner du i kurskalderen på kommunalteknikk.no

Etter parken sto ferdig er den også tilført et par forseggjorte og stedstilpassede insektshotell som etterses av kommunens barne hager. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Vi gleder oss til neste år i Lillestrøm!

Fagkonferansen for plan og byggesak er over for denne gang. 280 deltakere har fått faglig påfyll, fått diskutert felles problemstillinger og hygget seg. Rådgiver for NKF byg gesak Jon Adler Torp ser allerede frem mot neste års konferanse.

Jon Adler Torp er rådgiver for NKF byggesak og har satt sammen store deler av konferansepro grammet sammen med styret i NKF plan og miljø og NKF byggesak.

– Jeg håper, og tror, at vi treffer gan ske bra. Det har vært et poeng å gjøre konferansen så matnyttig som mulig for saksbehandleren, så i tillegg til de over ordnede «konferansevennlige» per spektivene har vi strebet etter å finne innlegg som er praktiske og i tiden. På den måten kan deltakerne dra rett til bake på jobb og implementere noe av det de har fått med seg.

– Det er tydelig at kommunene har økt fokuset på tilsynsområdet det siste året, forklarer Torp.

Under sesjonen innføring i tilsyn var

det ifølge Torp om lag 40 påmeldte.

– Det må ha vært opp mot 60 stykker i salen når vi skulle sette i gang. Dette resulterte i noen hektiske minutter med

organisering. Vi er heldigvis et rutinert mannskap i NKF så fikk vi satt frem nok stoler til at alle fikk sitteplass slik at programmet kunne fortsette. Det er utrolig morsomt å se slikt engasjement rundt tilsynsområdet, sier rådgiveren.

Også styrets gjennomgang av eksem pelsaker ble godt mottatt. Her fikk del takerne en gjennomgang av utvalgte unike byggesaker som tretopphytte, flytende badstue og flyplass til modell fly. – At DiBK-direktør, Per Arne Horne, sitter i salen og deltar aktivt i samta lene rundt og etter disse innleggene er helt unikt. Jeg har aldri vært med på noe tilsvarende, det var nesten som et nasjonalt nettverksmøte, sier Torp med et Torpsmil.trekker

frem at den gode samtalen og nettverksbyggingen som skjer under

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør sindre.haarr@kommunalteknikk.noKommunalteknikk

F.v.: Styreleder i NKF byggesak, Malvin Bjorøy (Asker kommune), Adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf og styreleder i NKF plan og miljø, Kent G. D. Håkull. Foto: Kjell Jacobsen

Berit Adriansen fra Gjerdrum kommune holdt innlegg om Gjerdrum etter skredet. Foto: Kjell Jacobsen

konferansen er en stor del av utbyttet, for de som deltar fysisk.

– Som tidligere saksbehandler vet jeg hvordan det er å føle seg litt alene. Der for er det godt å kunne være på en arena der man åpent kan diskutere felles pro blemstillinger. Noen ganger trenger man også, rett og slett, bare å «lufte» litt frustrasjon, forteller rådgiveren.

Hvor er feiringen?

Samtidig påpeker han at kommunale saksbehandlere også må være litt flin kere til å feire.

– Det er fryktelig sjeldent at saksbe handlere i felleskap stopper opp og ten ker at «dette var et godt stykke arbeid».

Jobber er i all hovedsak å forvalte et regelverk som sørger for at det blir best mulig for flest mulig. I det ligger det også at vi må vi være komfortable med at ikke alle er fornøyde, hele tiden, seir han og fortsetter: ¬– Men det betyr ikke at vi ikke kan feire de tingene vi får til. Derfor syns vi i NKF at det er viktig at man feirer det gode arbeidet.

Blir du med til Lillestrøm i 2023? Neste års konferanse avholdes i Lille strøm i september 2023. NKF-rådgive ren vil gjerne løfte konferansen enda et hakk og ser frem til å ta fatt på program –arbeidet.Fagkonferansen på Lillestrøm neste år blir veldig kjekt, men før den tid skal

vi til Tromsø og avholde Vinterkonferan sen for plan og byggesak der.

Torp avslutter med å si at man må følge med på kommunalteknikk.no og nyhetsbrevene fremover, da program mene legges ut fortløpende.

Enkelte ting blir best kompetentemedfagfolk

Basal Aqua-Safe

Utstiller TietoEvry i dialog med deltaker. Foto: Kjell M. JacobsenKjell Jacobsen

Snart får kommunene ansvar for vannmålere i bruk

Fra 1. januar 2023 trer en oppdatert versjon av vannmålerforskriften i kraft. Den gir blant annet kommunene ansvaret for å følge opp vannmålere i de tusen hjem.

Tidligere har det kun vært krav til vann målere når de selges. Det vil si at måle ren skal ha vært gjennom testing og at den oppfyller nødvendige krav i Måle instrumentdirektivet. Forskjellen fra neste år er at de også skal oppfylle krav

når de er i bruk. En del kommuner ope rerer per i dag med krav til nøyaktighet når de er tatt i bruk hjemme hos kunder, men disse kan være forskjellige i ulike kommuner.Iforskriften pålegges nå brukeren

av vannmålere (kommunen) å ha på plass et internkontrollsystem som iva retar kravene i forskriften. Dette omfat ter i hovedsak kommunale foretak eller andre som leverer vann over vannmå lere.

– Det betyr at brukeren blant annet må etablere en sys tematisk egenkontroll av sine vannmålere. Forskriften stiller også krav til kvalitetssikring av måleverdiene og håndterin gen av disse gjennom hele måleverdikjeden. Det kan omfatte avlesning eller fjernavlesning, samt all videre registrering, avregning og fakturering. Justervesenet vil følge opp kommu nene med systemtilsyn for å sikre at forskriften ivaretas, sier Andreas Strande Hjorth, tilsynsingeniør i Justervesenet.

– Vi er klar over at det vil være ressurskrevende å kontrol lere alle vannmålere i en kommune. Justervesenet legger der for opp til at det kan benyttes statistisk stikkprøvekontroll, hvor kun et utvalg målere kontrolleres, sier Andreas.

Han oppfordrer kommunene til å sette seg inn i det oppda terte regelverket, samt å melde seg på kommende kurs i regi av –Justervesenet.Ihøstvilvisette opp digitale seminarer hvor vi går gjennom regelverket og svarer på de spørsmålene kommunene måtte lure på. Vi vil sende ut informasjon om seminarene til kommunene, men følg gjerne med på nettsidene våre utover høsten.

Tilsynsingeniør i Justervesenet, Andreas Strande Hjorth, med en vannmåler av eldre type. Fra neste år skal vannmålere oppfylle krav under bruk, og ikke bare når de selges. Foto: Justervesenet

Garantert

– Oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse

Norsk Kommunalteknisk Forening leverte i august innspill til høringen til NOU 2022:3 På tryggere grunn. Både nye plikter, kontroll og kompetanse er sentrale deler av høringssvaret. – Det har vært en lang prosess med åpne høringsmøter og god pro sess blant foreningens tillitsvalgte. Nå gjenstår det å se hva som blir tatt til følge, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

NKF har gjennom høringsuttalel sen valgt å svare ut de punktene som vil få betydning for kommu nene, og svaret på den 266 sider lange utredningen deles inn i tre områder:

• Kostnader og kapasitet

• Digitale løsninger

• Kunnskapsformidler og koordinator for å sikre helhet i regelverket

Digitalt gjenbruk og NVEs rolle I dag samles det inn store mengder geografiske data hos Kartverket. NKF mener at data som allerede finnes og som lages i tiden fremover må tilgjen geliggjøres for alle.

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør sindre.haarr@kommunalteknikk.noKommunalteknikk

– På vegne av kommunene er jeg oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse, til en lønn som kommunene kan ta seg råd til, forteller Kierulf. Foto: Chris Caspersen

– Det vil være hensiktsmessig at man, i tråd med Norge digitalt, har anledning til å gjenbruke geodata som samles inn av Kartverket i dag. NOUen forslår også at man bør ha en felles database for alle gjennomførte utred ninger, noe som er klok kunnskapsde ling, forklarer Kierulf.

Det er i dag ikke satt noen tydelige føringer for hvem som skal være kunn skapsleder innenfor kvikkleireområdet. – NKF mener i sitt høringssvar at det vil være naturlig at NVE får et utvidet man dat til å være kunnskapsformidler, koor dinator og varslingsinstans for arbeidet dette området. Det vil kreve at mandatet til NVE utvides noe, sier NKF-direktøren.

Kostnader og kapasitet

En del av NKFs bekymringer retter seg mot kommunenes kostnader knyttet til de tiltak som er skissert, og den kunn skapen disse tiltakene fordrer at kom munen har.

– På vegne av kommunene er jeg oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse, til en lønn som kommunene kan ta seg råd til, forteller Kierulf.NKF-direktøren forteller at kommu nene må greie å beholde medarbeidere med viktig og riktig kompetanse for å løse utfordringene knyttet til naturefare (kvikkleire).–Åskaffe, beholde og utvikle kom petanse er allerede vanskelig i kommu nesektoren. Dette kan bli et uløselig og gjentagende problem, spesielt for små distriktskommuner, sier Kierulf.

Utredningsplikten kan også bli kre vende for kommunen å ivareta. Mangel på kompetanse og ressurser, kombi nert med hva som skal utredes bør pre siseres tydeligere, mener NKF.

Bedre kontroll og helhetlig perspektiv Gjerdrumutvalget, som har utarbeidet NOUen, legger frem et forslag til krav om kompetanse. – NKF ser det som positivt at utvalget ønsker at det skal stilles strengere, tydeligere og presise krav til kompetanse, forteller Kierulf.

Risiko- og sårbarhetsanalyser er også en sentral del av kommunenes oppgaver. NKF stiller seg bak forslaget om helhetlig ROS, slik at man kan se disse i sammenheng. Dog savner foren ingen en presisering om hvem som skal

gjennomføre ROS-analyser i dispensa sjonssaker.–NOUen er omfattende og dekker veldig mye, men vi ser at vei- og vei perspektivet mangler helt i utvalgets utredning. Vi mener at dette må inn for at man skal få et helhetlig bilde, forkla rer NKF-direktøren.

Presisering av regelverk, tilsyn og ulovlighetsoppfølging NOUen legger opp til endringer i SAK. –Vi har påpekt viktigheten av å konkre tisere og presisere hva som er unntatt søknadsplikten for tiltak som faktisk ikke vil påvirke et kvikkleireområde, forteller Kierulf.

NOUen følger samme retning som vi har hatt de siste årene, med satsing på ulovlighetsoppfølging og tilsyn. Kierulf ser det som positivt at man ønsker bedre oppfølging, men, som med så mye annet så er det også et ressurs krevende arbeid.

– NKF støtter forslaget om oppføl ging av ulovlige tiltak, men må påpeke at tilstrekkelige ressurser og kompe tanse i kommunene er noe som ofte kan være en begrensing. Det er derfor viktig med rett og presis informasjon om regelverket, som er komplisert, og ofte endres. Gode løsninger for oppføl ging av ulovligheter og gjennomføring av tilsyn blir viktig, avslutter Kierulf.

Partner for Progress

På jakt etter kurs innen HMS, Lean Gjennomledelsessystemer?ellervår100årlangehistorieharkurs

hele

tiden vært en viktig del av virksomheten. Kurstilbudet har kontinuerlig utviklet seg i takt med markedet og fremveksten av nye næringer.

Felles for kursene er at de danner grunnlag for anerkjente personlige sertifiseringer og god kjenninger – eller gjør kursdeltakerne i stand til å jobbe mot sertifisering av systemer og produkter i egen bedrift.

Les mer på www.kiwa.no.

Få kunnskapen du trenger for å bli Medbærekraft.nøkkelpersonbedriftensinnenriktigkunnskap innen HMS og risiko skaper dere en trygg og god arbeisplass.

Få den faglige tyngden du trenger for å arbeide system atisk med å møte kundenes krav og forventninger.

Maria Kollberg Thomassen, seniorforsker, SINTEF Åshild Lappegard Hauge, seniorforsker SINTEF og førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet

Forsikringsdata kan styrke arbeidet med klimatilpasning

Tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen vil kunne styrke arbeidet med klimatil pasning i norske kommuner. Via Kunnskapsbanken vil kommunene raskt få tilgang til gode skadedata. Men først må de riktige juridiske forutsetningene og strukturene for å dele dataene komme på plass.

DSBs digitale plattform, Kunnskapsban ken, inneholder informasjon om risiko og sårbarhet for naturhendelser basert på data fra ulike kilder. Plattformen skal bidra til økt kunnskap om samfunnssik kerhet. Kunnskap om naturskader og værrelaterte vannskader er viktig for kommunenes arbeid med risiko og sår

barhet knyttet til Forsikringsskadedataklimaendringer.fraprivate for sikringsselskaper har vist seg å være en viktig kilde til informasjon for bedre kli matilpassing i kommuner. Disse data ene gir oversikt over forsikringsskade saker over tid, og kan dermed være en guide for hva slags forebyggende tiltak

for klimatilpasning som bør igangset tes og hvor. De største forsikringssel skapene i Norge har uttrykt ønske om å bidra til samfunnet ved å dele sine skadedata med kommuner, på tross av konkurransesensitive hensyn (Hauge et al., 2018). Dette er unikt i verdenssam menheng.

Faksimile fra Kunnskapsbanken

Kunnskapsbanken åpnet i 2020, og det har vært stor interesse blant kom muner for å teste ut løsningen og de nye forsikringsdataene. I den første versjo nen har DSB og Finans Norge satt opp en midlertidig delingsløsning, der for sikringsdataene som omfatter skader mellom 2013 og 2018, ble lagt til gjen nom en engangsoverføring. En under søkelse blant ansatte i kommuner som har begynt å bruke Kunnskapsbanken, viste at de ansatte har stor interesse for forsikringsdataene, men at de også ser flere kvalitetsmangler som kan hindre at dataene blir utnyttet som forventet i kommunene (Hauge & Thomassen, 2021).

Hvorfor er dette viktig? Behovet for tilgang til nye klimadata forventes å øke i samfunnet i takt med klimaendringene, og produksjonen av klimarelaterte data øker stadig. Fors kning peker på viktigheten av at disse dataene kommer til anvendelse for å redusere klimarelatert risiko og fører til konkrete tiltak for klimatilpasning. En vanlig utfordring er at det oppstår et såkalt "brukervennlighetsgap", som innebærer at klimatjenester ikke klarer å oppfylle brukernes behov og ønsker. Samarbeid med målgruppene som skal bruke dataene, er sentralt i utviklingen av nye klimatjenester, slik at dataene kan utnyttes som planlagt. I tillegg stil les krav til datakvalitet. Datakvalitet er

viktig både for å skape tillit til dataene, og for at dataene skal være tilpasset spesifikke målgrupper.

I forskningssenteret Klima 2050 har vi kartlagt viktige forutsetninger for å dele skadedata fra forsikringsselska pene med kommunene og for å kunne utnytte dataene som planlagt (Thomas sen & Hauge, 2022). Resultatene peker på at en permanent løsning for å dele og utnytte skadedata i kommunene må bygge på et langsiktig juridisk ramme verk samt en standardisert struktur for dataene.

Juridiske forutsetninger

En viktig brikke for å få til en mer perma nent løsning for deling av forsikrings dataene, har vært å få det juridiske rammeverket på plass. En endring i sivilbeskyttelsesloven (kapittel 5A, § 15 A) trådte i kraft i 2021. Endringen sikrer at DSB får ansvar for databehand lingen som er nødvendig for at de skal kunne behandle personopplysninger. DSB laget i tillegg et forslag til ny for skrift, Kunnskapsbankforskriften (FOR2022-06-01-954), som trådte i kraft 1. juli 2022. Forskriften beskriver hvordan datadelingen skal foregå, og regulerer krav til dataene, hvem som skal få til gang, samt innsamling, behandling og overføring av dataene.

Datakvalitet

I Kunnskapsbanken finnes allerede for

sikringsskadedata, registrert mellom 2013 og 2018, tilgjengelig for kom munene som er brukt til uttesting. Det ble tidlig oppdaget at de inneholder en rekke mangler, og DSB la ned stor inn sats for å gjøre nødvendige tilpasninger og forbedringer. Den nye forskriften vil sikre høy kvalitet på dataene, siden de nye dataene vil være på et standardi sert format med løpende overføring.

Hva betyr dette for kommunene Når den nye forskriften nå er på plass, vil det meste ligge til rette for at forsi kringsselskapene kan starte løpende overføring av nye registrerte skadesa ker på et standardisert format til Kunn skapsbanken. Kommunene kan derfor forvente en tydelig forbedring i kvalitet ved de nye skadedataene. Men siden den nye formen for deling begynner først i 2022, vil kun data om nye ska desaker fra og med 1. juli bli overført på dette formatet. Avhengig av antall nye skadesaker, vil det ta flere år før brukerne opplever den store effekten av de nye dataene i analyser av skade frekvenser i ulike geografiske områder.

Dette innebærer at utfordringene med datakvalitet sannsynlig vil vedvare, i og med at de tidligere dataene for ska desaker (2013-2018) vil være tilgjen gelige samtidig som nye skadesaker blir overført. Det er videre usikkert om dataene for tidsperioden mellom 2018 og 2022 vil bli overført og hvordan, men

Åshild Lappegard Hauge og Maria Kollberg Thomassen hos SINTEF har skrevet om Kunnskapsbanken og hvorfor forsikringsdata kan hjelpe kommunene i arbeidet med klimatilpasning. Foto: SINTEF

DSB forventer at dataene som eventu elt vil overføres fra dette tidsrommet kan inneholde kvalitetsmangler. For å sikre høy tillit til dataene, er det viktig å tydeliggjøre kvalitetsforskjellene ved skadesaker registrert før og etter at den nye forskriften ble innført. De nye data ene vil kun komplettere, og de erstat ter ikke data for de tidligere skadesa kene fra 2013 til 2018 som allerede er tilgjengelige i Kunnskapsbanken og som fortsatt kan ha en verdi for kom munene. En annen mulighet er at sel skapene frivillig tilpasser data fra sine tidligere skadesaker til det nye standar diserte formatet og overfører disse til Kunnskapsbanken på nytt. Men dette kan bli altfor tids- og ressurskrevende.

På kort sikt vil det være avgjørende hvordan forsikringsselskapene imple menterer forskriften og hvordan rutiner for rapportering og registrering av data blir gjennomført i praksis. Samtidig som selskapene er forpliktet til å opp fylle kravene i forskriften, vil det nok ta tid før de nye rutinene er på plass. En annen potensiell utfordring er at Finans Norge og DSB vil være nødt til å sikre kvaliteten i tillegg til å behandle data ene fra selskapene. Selv om det for ventes at potensielle problemer vil bli løst i en innledende fase, kan store til leggsressurser bli nødvendig for å sikre at dataene som gjøres tilgjengelige i Kunnskapsbanken framover, faktisk oppfyller de definerte kvalitetskravene.

Konklusjon

Det er liten tvil om at kommunene vil ha stor nytte av Kunnskapsbanken og forsikringsdataene i arbeidet med kli matilpasning. Det har tatt mange år å etablere den tekniske plattformen for innsamling og overføring av dataene fra forsikringsselskapene til DSB, i tillegg til det juridiske grunnlaget som omfat ter rettigheter, behandling av person opplysninger og krav til kvaliteten på overføring av dataene. I år har viktige brikker kommet på plass for en per manent løsning. Det gjenstår fortsatt arbeid med å få løsningen til å fungere godt og effektivt i praksis, samtidig som man tester ut og lærer underveis. For brukerne i kommunene, er det nød vendig å ha et langsiktig perspektiv. Dataene vil bli forbedret over tid. Man bør også være forberedt på at selv om

en permanent juridisk løsning snart er på plass, vil dataene ha ulik kvalitet og fortsatt inneholde mangler. Kom munene forventes å være delaktige i uttesting av DSB sin Kunnskapsbank de kommende årene, og dele av sine erfa ringer ved å bruke den, og forsikrings skadedataene spesielt. Denne innsik ten er avgjørende for videre utvikling av Kunnskapsbanken og kvaliteten på skadedataene som tilgjengeliggjøres der.

Kilder:

• DSBs Kunnskapsbanken: https:// kunnskapsbanken.dsb.no/

• Hauge, Å, Flyen, C, Venås, C, Aall, C, Kokkonen, A, Ebeltoft, M. Attitudes in Norwegian insurance companies towards sharing loss data. Klima 2050 Report 11. Trondheim 2018 . ISBN 978•82-536-1590-5Hauge,Å.L.& Thomassen, M.: Evalu ering av kunnskapsbanken. Klima 2050 Note 119. Oslo 2021

• Kunnskapsbankforskriften: ReportmateInsurance•skrift/2022-06-01-954/lovdata.no/dokument/SF/forhttps://Thomassen,M.&Hauge,Å.L.(2022).lossdataforimprovedclichangeadaptation.Klima205033.Trondheim2022.

Vi søker ny leder som skal være med å realisere vår visjon om «Romerikes beste bo-kommune»:

Sjef for samfunnsutvikling og kommunal drift

Vi ser etter en samfunnsengasjert leder som evner å tenke helhetlig og strategisk som evner å lede et bredt og sammensatt område. Du blir en del av kommunedirektørens ledergruppe.

For nærmere informasjon kan du ta kontakt med kommunedirektør Runar Kristiansen, telefon 901 13 448, eller vår rådgiver Rune Frøyslie, telefon 402 82 150. Henvendelser til rådgiver behandles konfidensielt.

Søknadsfrist: 16. oktober 2022

Les mer om stillingen på www.nannestad.kommune.no →

Anonym

Verdas beste tilsvar på nabovarsel?

Brevet kom inn som eit til svar til eit nabovarsel frå ein utbyggjar i samband med ein byggjesøknad i Haugesund.

Korleis har du tenkt til å erstatte den vene songen frå svarttrosten, som før du sjølv veit at det er vår, ein tidleg mor gon kjem flygande utor kratt og buskas og får deg til å vakna frå vinterdvalen og tenkja på ein heilt bestemd låt av The DetBeatles.erikkje

berre tonane frå musikken som endrar lynnet ditt, men går du ut, står heilt still og lyder vidare, vil du varast at det er mindre skilnad på tros ten og deg sjølv enn du kanskje hadde Korleistrudd.

har du tenkt til å erstatte sjir pekoret til gråsporven, som mest utan stogg kvitrar i enkle og gjentakande rytmar og som får deg til å bli verande der ute, i solljoset, og sjå at det framleis finst noko anna enn kald vinter kledd i betongens harde fargar.

Eller korleis har du tenkt til å erstatte den raudfarga bringa på bokfinken eller den svarte midtstripa på kjøttmeisen som plystrar lokkande tonar i støytvise remser gjennom heile våren og som Kvamaren?med

berget, visste du kanskje ikkje at det òg har ljod? Det andar tungt og jamt under oss. Du trur kan hende det ikkje gjer noko med deg, men får det eit hogg i seg, andar det brått litt raskare.

Korleis har du tenkt til å erstatte synet av skogstjerna som blomstrar kvit på stader du knapt trudde det fanst liv. Sonen min seier det er ein kvitveis og det er vanske

leg å overtyde eit ungt sinn med mykje vilje. Det er først då me kjem til eit våtare lende der kvitveisen kler skogbotnen i bruredrakt eg kan syne han korleis dei tre blada på stilken flikar seg; blada på skogstjerna liknar skjel frå stranda.

Korleis har du tenkt til å erstatte synet av ljosande grått på høge, rette bjør kestomnar, eller dei mange gråtonene i alt det grøne på selja. Lèt meg òg nemne det grøne og brune i dei gamle furene og heile den naturlege lauvsko gen som lagar eit skarpt skilje mellom det opphavlege og det meir ”kunstige” granbeltet som finst her. Går du her ein dag, høyrer du at det bivrar som eit ospelauv når eg nemner namnet ditt i lag med vinden.

Ja, korleis har du eigentleg tenkt til å erstatte angen av nye skot, grøne knop

par og ungane sine gøymestader i all denne skogen som du riv ned på éin dag med svære og tunge maskiner?

Hin kvelden, i skyminga, kom eit ungt piggsvinn ruslande inn i hagen. Sist eg det såg, var i tida før du sprengde vekk eit halvt fjell. Eg ønska det difor velko men som gjest. Ungane mine og kona var òg glade, og tykte me skulle lage eit hi i ei krå i hagen. Piggsvinet tok imot tilbodet og takka med den vesle, søte snuten sin.

Dagen etter kom brevet frå deg.

Arkitektane, og sikkert òg kommunen, lurer på om eg har merknader til byg gjeplanane dine. Eg veit ikkje. Du får mest høyra med piggsvinet.

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør sindre.haarr@kommunalteknikk.noKommunalteknikk

Standard Norge:

På tampen av sommeren samles organisasjoner, næringsliv og politikere i Arendal for å diskutere felles problemstillinger. Under Arendalsuka var også Standard Norge på plass, for å snakke om hvorfor de mener at stan darder er en sentral del av utviklingen i samfunns- og næringslivet, ikke minst på bærekraftsområdet.

Jacob Mehus er administrerende direktør i Standard Norge og forvalter sammen med standardiseringsapparatet 17 300 gyldige Norsk Standard.

Foto: Nicolas Tourrenc/ Standard Norge

– Det er for eksempel mange kommuner som nå sertifiserer seg etter ISO 14001, systemstandarden for miljøledelse, for teller Jacob Mehus.

Jacob Mehus er administrerende direk tør i Standard Norge. Sammen med et stort standardiseringsapparat forvalter organisasjonen 17 300 gyldige Norsk –Standard.Miljøledelse brukes for å regulere virksomheters innvirkning på ytre miljø. Det innebærer at en virksomhet for mulerer miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, produkter og tjenester. God miljøpolitikk er god økonomisk politikk.Gjennom komiteer utarbeides stan

darder etter demokratiske prinsipper. Mehus mener at man gjennom ganske omstendelige prosesser skaper kon sensus og trygghet rundt standardene.

– Skal man ha med alle i arbeidet, så må man tåle at alle er med, smiler Mehus: – Den prosessen tar litt tid, men da står vi også trygt i at arbeidet er både godt forankret og riktig.

Hurtigstandard Standard Norge har også hurtigere prosesser, der det er hensiktsmessig. Under COVID19-pandemien ble blant annet smittevernsstandarder for ulike bransjer utarbeidet som en «hurtigstan dard», en såkalt Norsk Hurtigspesifika sjon.

– Det finnes tre nivåer på standar diseringsarbeidet. Norsk Hurtigspesi fikasjon, Norsk Spesifikasjon og Norsk Standard, der standarden er den mest tidkrevende.Produktene som har raskere produk sjonstid enn en Norsk Standard, stiller ikke like strenge krav til konsensus, og kan være et første steg på veien til en ny Norsk Standard.

Det koster å standardisere I juni 2022 lanserte Menon Economics en rapport som er gjort på bestilling fra blant annet Standard Norge. Rapporten ser på bruk av standarder i lovverket og bruk av standarder i myndighetenes lovutvikling. Rapporten konkluderer

– Viktig at fagfolkene i offentlig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet

blant annet med at økt samspill mellom lovverk og internasjonale standarder kan være et effektivt virkemiddel for å forbedre og utvikle regelverk

– Standarder bør i større grad inklu deres i strategiske beslutninger om hvordan regelverk skal utformes, og hvordan regelverksutvikling skal orga niseres, mener Mehus.

En av de barrierene som rapporten trek ker frem om bruk av standarder er kostna den forbundet med å bruke standarder.

– Ja, det koster å bruke en standard, men det koster også å få bilen sin EUgodkjent. Med andre ord, så er det all tid en pris for å følge regelverket, forkla rer –Mehus.Kostnadsbildet ved utvikling av standarder er helt reelt, og finansierin gen bygger på en internasjonal modell. Vi mener også at det er hensiktsmes sig at det ikke er myndighetene som utvikler standardene. Prosessen må være uavhengig, og ulike interessenter både fra offentlig og privat virksomhet skal være involvert, forklarer standarddirektøren.–Hvisman

i tillegg ser på hva det kos ter å få et konsulentfirma til å gjøre den samme jobben som en standard i mange tilfeller kan gjøre? Da begynner man å se ganske store forskjeller i prisnivået.

Vil ha med kommunene i enda større grad På båten, som en av de ansatte i Stan dard Norge har tatt med seg til Arendal, mønstrer administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, ombord.

NKF har nettopp inngått en samar beidsavtale med Standard Norge som gjør at de to organisasjonene kommer til å jobbe tettere sammen i årene som kommer – også med representasjon i standardiseringskomiteene.Ikomiteenesomutarbeider stan dardene, sitter representanter fra både næringsliv og offentlig sektor. Mehus forteller om god kontakt med kommu nesektoren, men at bidraget fra norske kommuner inn i komiteene kan ta enda noen steg.

– Kommunale bidrag i komitéar beidene er ofte tilfeldig og basert på bekjentskaper.

Mehus ser et potensial i den nye samarbeidsavtalen med NKF.

– Der er viktig at fagfolkene i offent lig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet, og vi håper at et samarbeid med NKF kan gjøre at det blir enda lettere å systematisere bidragene fra kommunalteknikerne inn i standardiseringskomiteene.Administrerendedirektøri NKF, Kirsti Kierulf, mener det vil være i kommune nes egeninteresse å delta i arbeidet.

– Arbeid med standarder bør være basert på kunnskap, både akademisk og praktisk. Derfor er det også viktig at kommunalteknikerne er med å sette kommuneperspektivet inn i standar dene. Jeg tror også at et godt samarbeid med Standard Norge kan være med å påvirke standardene slik at vi sikrer kommunenes behov.

– Det skjer veldig mye spennende i norske kommuner. Det kan være moti verende for deltakerne i komiteene at deres kunnskap blir en del av allment akseptert praksis, og vi er opptatt av å lytte til både store og små kommuner, forteller Mehus.

Standardisering i en digital verden Mehus og Kierulf er begge enige om at

standarder i prinsippet er kostnadsbe sparende i form av at ikke alle på egen hånd må «finne opp kruttet på nytt».

– Det er viktig at man her skiller mel lom hva som er relevant å standardi sere og ikke, forteller Kierulf.

– Offshore og bygg, anlegg og eien dom er kanskje de to næringene som har kommet lengst i standardiseringsar beidet i Norge. Ser man til Sverige er det helse og omsorg og den tradisjonelle industrien som ligger lengst fremme, fortsetter Mehus: – Innenfor IKT finnes det også en rekke standarder, men på dette området er det en del aktører som velger å ikke forholde seg til dem, leg ger han til.

– Dilemmaet med IKT er at teknolo gien over ganske lang tid har beveget seg fryktelig fort og at standardiserings arbeid går relativt sakte, skyter Kierulf

inn.Mehus avslutter med å påpeke at standardene skal være faglig tilgjenge lige for alle: – Standarder skal av natur ligge på et nivå der de ikke ligger helt fremst i utviklingen. De må ligge på et riktig nivå.

Adm. dir. i Standard Norge, Jacob Mehus, sammen med adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf under Arendalsuka. Foto: Sindre Haarr

Kjell M. Jacobsen

Åseral kommune har to større hyt teområder som er godt besøkt gjennom året. Ljosland er kom munens skisenter og har over halvpar ten av kommunens 2 200 hytter i tillegg til noen titalls fastboende. Kommunen utviklet og tilrettela infrastrukturen i området på begynnelsen av 2000-tallet. Siden den gang har hyttebyggingen vært ekspansiv og noe av forklaring i tillegg til å være et attraktivt rekreasjonsområde

kan kanskje være at kommunen er en kraftkommune uten eiendomsskatt.

Karbonreduserende anlegg Kommunen har de siste ti årene igangsatt og fullført en rekke byggeprosjekter til flere hundre millioner kroner. Jan Oddvar Lineikro er prosjektingeniør og prosjekt leder. Han har vært sentral i alle prosjek tene, også renseanlegget.

– Det var opprinnelig planlagt sol celler på tak og massivtrekonstruksjon både i yttervegger og takkonstruksjon. Bygget var detaljprosjektert som et karbonreduserende bygg. På grunn av kostnadene ble det et mer tradisjonelt anlegg og solceller ble utelatt. Det ble lavere byggekostnader, men driftskost nadene blir allikevel uendret, forklarer Lineikro.Detgamle renseanlegget som lig ger lengre opp i fjellsiden hadde etter Åseral kommune i Agder ligger i en dal 100 kilometer nord for Mandal. Det flotte renseanlegget til 37 millioner kroner ligger idyllisk plassert på en høyde med utsikt til Ljoslandsvatnet.

Arkitektur tilpasset landskap og tomt: Ljosland renseanlegg

Renseanlegget ligger med utsikt til Ljoslandsvatnet. Foto: Kjell M. Jacobsen

Prosjektleder og prosjektingeniør Jan Oddvar Lineikro i Åseral kommune er klar til å starte opp det nye renseanlegg i sep tember 2022. Foto: Kjell M. Jacobsen

hvert, grunnet hytteutbyggingen, nådd sin–kapasitetsgrense.I2016startet vi arbeidet med nytt renseanlegg. Vi brukte ett år for å måle og beregne kapasitetsbehovet for de neste 20 årene. Det var viktig at at nytt renseanlegg kunne tilfredsstille fremtidige krav. I høysesong, som jul og påske, med 3-4 ganger så mange på hyttene, kan vi nå møte kapasitetsbe hovet, forteller prosjektlederen.

Kommunen konkluderte med at de

trengte et fordrøyningsbasseng i forkant av renseanlegget for å kunne ta av rensebe hovet i sesongtoppene. Dette bassenget ligger i dag på utsiden av renseanlegget.

– Vi forventer, naturligvis, økt bruk av hyttene i helgene, og anlegget med en kapasitet på 1 900 pe dekker stedet Ljosland med hytter.

Entreprisene

– Vi har hatt to entrepriser: En byggen treprise og en maskin- og prosessentre prise, sier Lineikro.

I forkant av valget utredet kommu nen eget behov, dimensjoner og typer anlegg. Maskin- og prosessdelen ble et eget anbud som totalentreprise.

Renseanlegget er flott plassert i terrenget og bygget i massivtre med store vinduer som gir godt opplyste Fordrøyningsbas senget ligger til venstre for bygningen. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Her fikk vi fikk fem tilbydere som vi evaluerte. I kontrakten hadde vi lagt inn at den som fikk anbudet skulle inngå et samarbeid med arkitekten, forklarer han.Med

detaljert tegning på plass gikk kommunen ut med utlysning for en generalentreprise på grunnarbeider og bygg. Valgte byggentreprenør har styrt fremdriften i prosjektet, og kommunen har med det hatt to parallelle entrepri ser, som de mener har fungert godt.

Rensemetode: Kjemisk og biologisk – Det har vært en prosess bygd på driftssidens erfaring. Rensemetodisk har vi her valgt en kombinasjon mellom biologisk og kjemisk. Våre lokale folk med erfaring fra andre renseanlegg sier at på dette anlegget er det lite rå kloakk inn, og derfor har vi her et kjemisk til setningsstoff for den biologiske proses sen, forteller RenseanleggetLineikro.fikkikke anledning til å bruke Ljosdalsvatnet som resipient, selv om Lineikro mener det kunne vært

bra for fisken. Det rensede vannet pum pes nå 150 høydemeter til Agder Ener gis krafttunnel og sendes deretter ut til et vann lenger nede i dalføret.

– Fordelen nå sammenlignet med det gamle renseanlegget er at renset vann nå sendes videre i Agders tunnel. UVanlegget med kullfilter som ekstra bar riere fjerner all lukt, og det var et krav fra nærmeste nabo som vi kjøpte tomta av.

Sammenligninger og utfordringer I tidligfase av prosjektet har fagkomi teer reist til forskjellige renseanlegg, som Blakstad og Neset renseanlegg i Froland kommune og renseanlegg i Eigersund kommune.

På spørsmål om hvilke utfordringer de har møtt på underveis svarer Linei kro:–

Etter en planlagt opplæringsperi ode nå i høst hvor totalentreprenør har prosjektansvaret, planlegges vi overta gelse av anlegget i februar/mars 2023. Pandemien har ført til lengre leverings tider, prisstigning og med det, utfor dringer i prosjektets fremdrift.

Lineikro presiserer at entreprenø rene har tatt tak i alle utfordringene, bidratt positivt og vært kompetente, men peker allikevel på noen mindre utfordringer:–Enbyggeprosess begynner alltid i en ende – det kunne nok vært enda bedre koordinering mellom prosess og bygg. Der har det vært noen små flas kehalser. Endring av konsept i prosjek teringsfasen, fra karbonreduserende anlegg til et mer tradisjonelt et, skapte utfordringer når vi tok ut noen hoved poster. Jo bedre grunnlag og mer detalj prosjektering man har gjort, dess færre uforutsette ting vil oppstå, og man får et bedre sluttresultat.

Særegenhet

Anleggets arkitektur er tilpasset land skap og tomt, mens innholdet inne i bygget er mer standard for et moderne renselanlegg. – Vi kunne laget en fir kantet kasse som ser ut som en låve, men den ville ikke passet inn i topogra fien her, så vi er stolte av den løsningen vi til slutt landet på, sier Lineikro.

Tilstedeværelse

Til tross for at man har konsulenter med spisskompetanse på denne type«Fille-avfall» rommet i 1. etasje. Foto: Kjell M. Jacobsen

Prosessrommet. Foto: Kjell M. Jacobsen

prosjekt mener Lineikro at kommunens byggeleder bør være tett på prosessen.

– Det holder ikke med ukentlige byg gemøter. For min del har jeg dukket opp på anlegget tre dager på rad. Tett opp følging fra kommunen og god dialog med utførende entreprenør er alfa og omega for å lykkes. Mange har overlatt nesten alt til konsulenten og dertil får

seg en del overraskelser underveis. Du har et samarbeid hvor partene sitter på samme side av bordet frem til det oppstår en tvist du ikke får løst, sier prosjektingeniøren og fortsetter: – Det må være et samarbeidsprosjekt mellom tiltaksentreprenører og konsulent som skal jobbe mot et felles mål. Da blir det moro og da lykkes man.

Vi gratulerer Åseral Kommune med nytt moderne avløps renseanlegg på Ljosland.

STEINDE har levert

UV-behandlingen med kullfilter. Foto: Kjell M. Jacobsen

Avtallscontaineren tømmes hver 3-4 uke. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi gratulerer Åseral kommune med nytt moderne rense anlegg.Konkret Entreprenør AS har vært byggentreprenør og hatt Generalentreprise med koordinerings- og framdriftsansvar for renseanlegg.Ljosland

Vi gratulerer Åseral kommune med nytt tekniskeentreprenørAqwaavløpsrenseanlegg.LjoslandASharværttotalforprosessinstallasjonertildetnyerenseanlegget.

Skal gjøre kommunalteknikeren til digital mester

Under landsmøtet i Brumunddal ble NKF digital opprettet som et eget fagområde og det første fagstyret ble valgt. Nå er styret konstituert og har kommet godt i gang med arbeidet. Nyvalgt styreleder og nestleder, Stina Kathrin Lillevik og Gunnar Slinning Østad, forteller at styret har klare ambisjoner for arbeidet.

– Det er stort engasjement og gode samtaler i det nye styret, forteller styre leder Lillevik, som til daglig jobber med digitalisering Vann og avløp i Ålesund –kommune.Deteren

veldig inspirerende gruppe å jobbe sammen med. Det er stor spredning i gruppa og gode bidrag fra alle. Det snakkes digitalisering både til frokost, lunsj og middag, forteller hun.

Lillevik har blant annet bakgrunn fra designfag og trekker paralleller til visua lisering av data og innovasjonsproses ser i designfag: – I digitalisering må man være tett på alle prosjekter som har en

start og en slutt – det er ganske likt over alt. Linken mellom de kreative fagene og systematisk innovasjon i offentlig sektor er ganske lik i så måte at man skal kon struere noe fra bunnen av eller forbedre noe vi allerede har. Fra idé til konsept videre til en leveranse med påfølgende evaluering og justering.

Gunnar Slinning Østad er nestleder i det nye styret. Til daglig jobber Østad i Bærum kommune Eiendom og sitter i flere av standardiseringskomiteene til Standard KompetansenNorge.i styret er godt spredt, slik at det er mulig både for diskusjo

ner på teknisk nivå og de store linje ne, forteller han.

Lillevik og Østad er klare på at det nye styret ikke kan løfte foreningen digitalt –alene.Innovasjonen må skje i fagene, og vi kan være en støtte for å bistå med å se sammenhenger, forteller de.

Opp i marsjfart

Det nye styret hadde sin første samling direkte etter landsmøtet, 19. mai og har siden den tid konstituert seg selv. Rådgiver Lene Kristin Hollseter i foren ingens administrasjon følger opp styret.

Sindre Haarr

TidsskriftetRedaktør

Gunnar Slinning Østad og Stina Kathrin Lillevik er nestleder og leder i styret til nyopprettede NKF digital. Foto: Sindre Haarr

– At Lene er med som pådriver og støtte i prosessen under oppstart har vært helt fantastisk, forteller styrelederen.

– Det hjelper også at gruppa er opptatt av utvikling på egen arbeidsplass, sup plerer Østad. – Det er jo en egeninte resse i å være med i et slik styre når det gjelder faglig utvikling. Så er det vårt ansvar at arbeidsgiver skjønner hva en tar med tilbake til arbeidsplassen. Det vi driver med «hjemme» er relevant for styrearbeidet og motsatt, forklarer han.

Prosess i en praktisk verden Prosess blir viktig når NKF digital skal bistå norske kommuner i digitalise ringsarbeidet. I sist styremøte satte de et tydelig formål for hvordan NKF digital skal jobbe: «Vi (NKF digital) skal bidra til kompetanseløft og verktøy som utvi kler NKFs medlemmer til digitale mes Fortere».å

underbygge formålet med NKF digital forklarer Lillevik hva styret har tenkt: – Å bidra handler om samarbeid, påvirkning og deling. Kompetansebiten handler om kunnskap om, evne og vilje til å digitalisere, Med verktøy ønsker

Styret å bygge kompetansetiltak rundt metodikk, sertifisering og fellesløsnin ger. For å gjøre medlemmene til digitale mestere må kommunene bli enda mer digitalt datadrevne.

Duoen presiserer at styret trenger mer tid til arbeid med den digitale hand lingsplanen i foreningen. – Strategien må være dynamisk og konkretiseres til noe

Standardiseringmålbart.

er digitalisering

– Vi må ha flere standarder og disse må snakke på tvers. Vi som jobber med dette må forstå sammenhengene, og det må settes i et system der folk flest ikke må forholde seg til disse standardene i det daglige, forteller Slinning Østad.

– Bestillere ser sitt behov og glem mer noen ganger den digitale biten og medvirkning. For eksempel må man bestille for en digital drift av bygget. I eiendomsfaget har man sagt at renhol dere må tidlig inn i planleggingen; det må de digitale hodene også. Digitali seringskunnskapen og FDVU-behovet må samkjøres i tidligfase i bestillinger og anskaffelser. Dersom man begynner

å tenke FDVU når den skal leveres 14 dager før overtakelse, så har man alle rede tapt, konkluderer han.

– Vi tar mål av oss til at bærekraft og det digitale blir en naturlig del av alt vi gjør. Vi håper å bidra til at medlemmene blir i stand til å sette fart mot å bli digitalt datadrevne, selv der en velger løsnin ger som ikke er perfekt, men likevel er en god start om en ikke vet hvor en skal begynne, forklarer styreleder Lille vik og fortsetter: – Da må vi hegne om delingskulturen i norske kommuner. Suksesshistoriene må opp og frem for å være til inspirasjon for andre.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, er imponert over kompetansen og nivået på det nye fagstyret i foren ingen: – Etter mange år innen digitali sering både på offentlig og privat side, så må jeg si at dette er en av de beste ansamlingene av digitale hoder innen offentlig sektor, sier Kierulf.

NKF digital arrangerer 7.-8. desember DIKT-konferansen om digital kommu nalteknikk. Se program og påmelding på kommunalteknikk.no

Under styremøtet til NKF digital ble det også tid til en befaring på nye Deichmanske bibliotek i Oslo. Her fra taket. Bak f.v: Aileen Jevnaker (Asker kommune), Thomas Schulzki (Bodø kommune), Fredrik Øvergård (Digi Trøndelag), Stina Kathrin Lillevik (Ålesund kommune, Lene Kristin Hollseter (NKF). Foran og foto: Gunnar Slinning Østad (Bærum kommune).

KURS OG KONFERANSER 2022-23

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato Arrangement Sted Arrangør

SEPTEMBER

26. Kommunens ansvar som broeier Digitalt NKF veg og park

27. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Trondheim NKF bygg og eiendom

27. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Oslo NKF bygg og eiendom

28. Lading på kommunale parkeringsplasser Digitalt NKF veg og park

OKTOBER

19. Totalentreprise NS 8407 Oslo NKF bygg og eiendom

19. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Digitalt NKF plan og miljø 27.-28. Jobb Smartere Trondheim/Digitalt NKF bygg og eiendom 31.-01.11 Hvordan utforme gode byggesøknader? Digitalt NKF byggesak

NOVEMBER

17.-18. Vinterdrift Bodø/Digitalt NKF veg og park

DESEMBER 07.-08. Digital Kommunalteknikk (DIKT) tidl. IK-bygg Oslo/Digitalt NKF digital

JANUAR2023

16.-17 VEGJUS.no-konferansen Oslo NKF veg og park /VBT

FEBRUAR

09.-10. Vinterkonferansen for plan og byggesak Tromsø/Digitalt NKF byggesak / NKF plan og miljø

JUNI 06.-07. Kommunevegdagene Skien/Digitalt NKF veg og park

SEPTEMBER

07.-08. Fagkonferansen for plan og byggesak Lillestrøm/Digitalt NKF byggesak / NKF plan og miljø

Alt innen VA

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: www.axflow.noaxflow@axflow.no

BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 www.olenbetong.no00 • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post:

TenTexwww.tentex.nosalg@tentex.noeretlandsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjo neringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 www.tess.notess@tess.no00

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo

Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87

E-post: FrekvensomformeredriftskontrollanleggLeverandørwww.abb.nova@no.abb.comavkomplettetilVAmed intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten

Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55

•••••www.burkert.noinfo@burkert.noMagnetventilerPneumatikkProsessventilerInstrumenter/målereSystemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn

Tlf. 916 07 500

E-post: •••••••BergensystemerViwww.controlpartner.nopost@controlpartner.noertotalleverandøravdriftskontrollforVAmedkontoriPorsgrunn,ogOslo.DriftskontrollanleggVAAutomatikkogelektroSkjermsystemerSCADAogDCSPLS-systemeroginstrumenteringKommunikasjonsløsningerRapport-ogFDV-systemerforVAIIoTogskyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 Trykk-,www.no.endress.comnivå-,Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84

•www.guard.no00Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 LeverandørTrondheimavautomatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01

••••••forTotalleverandørhttp://www.mwg.noavdriftskontrollsystemerbygg,VAogsamferdselDriftskontrollanlegg–SaiaPLSogskjermsystemerDatanettverkoginfrastruktur,sikkerhet-SecureLinkBeslutningstøtteverktøyEgentavleproduksjonStorprosjektavdelingStorbredde–Høykompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: 60EkspertTel:72http://www.owre-johnsen.nofirmapost@owre-johnsen.no596100påpumperogautomatikk,overårserfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM BaklastereRenovasjonspåbygg:–Sidelastere– Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 Ledendewww.goodtechproducts.noutstyrleverandørtil VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: Biovacwww.biovac.nokontakt@biovac.noerenledendeleverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg

Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industri elt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulent tjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 Slamcontainere,www.kanstad-mek.nofirmapost@kanstad-mek.nomassefordeling, contai nervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01

E-post: postnorway@krugerkaldnes.noKrügerwww.krugerkaldnes.noKaldnesertotalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjø ring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81

Energiboringwww.brdmyhre.no–Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering Brøyting

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: Leverandørinfo.no@nordicwater.comavmaskinerogutstyrtil vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59

Leverandørwww.salsnes-filter.nofirmapost@salsnes-filter.noavnorskproduserte

beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommu nale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00

E-post: Leverandørwww.norfo.nonorfo@norfo.noavbranndører, sikkerhetsdø rer og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Monte ring på forespørsel.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 tess@tess.no00– www.tess.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: Tlf.:www.stavemaskin.commail@stavemaskin.com23267800–Fax.:232678 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad

Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: •••••www.mge.teknik.cominfo@mge-teknik.comDeponigassanleggFyrkjeleanleggforgassBiobrenselanleggGassmotorGasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn

Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no Komplettwww.coromatic.notilbudinnen sikker strømforsy ning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter

A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: Leverandørwww.norfo.nonorfo@norfo.noavbranndører, sikkerhetsdø rer, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som mon terer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkon struksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 post@interfil.no077-www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 kundeservice@kjeldsberg.no59000www.kjeldsberg.no

REN-CONSULT AS T: +47 473 48 per.arne.lovstad@renconsult.no283 - www. Virenconsult.nolevererkonsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båt plasser i Norge, og er i dag markedsleder på marinaanleggflytebrygger,og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: www.furnes-as.nosalg@furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 www.tess.notess@tess.no00

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00

Tilbyrwww.yara.nokomplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, Yara NutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 Vannbehandlingsanleggwww.hydro-elektrik.no basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no Tankerva-tek.as@va-tek.no–ogventilhusiprefabrikert

betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kontakt@impreso.nokommune.–Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 Info@impex.no20• www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 salg.itas.iot@volue.com80 www.it-as.no

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Phone:Norway +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: regulatorer,Analyseteknikk,www.jumo.noinfo.no@jumo.nettrykk,termostater,temperaturfølere,skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS +47 72 90 96 post@apurgo.no60 www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Luktfjerning

CENTRIAIR AS +47 www.info@centriair.com47971363centriair.com

CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia Tlf.www.clairs.no16B35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer

METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358

Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere

BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 www.tess.notess@tess.no00

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 salg.itas.iot@volue.com80 www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 karsten@banefilter.no58 - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spiller rensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: Tlf.:www.stavemaskin.commail@stavemaskin.com23267800–Fax.:232678 48

ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og salt spredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS små maskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: www.axflow.noaxflow@axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 FuglesangsTlfoffice@fuglesangs.nowww.fuglesangs.noOslo22542000levereralt av pumper for drik kevann og Pumpereparasjonslam. og service på alle Vimerker.optimaliserer gamle pumper og redu serer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekum mer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 www.grundfos.nokontakt-no@sales.grundfos.com00

KSB NORGE AS Tel: 96900900 –Pumperwww.ksb.com/ksb-nofirmapost@ksb.com–ventiler–service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01

Markedslederwww.sktnorge.nopåtrykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: 60EkspertTel:72http://www.owre-johnsen.nofirmapost@owre-johnsen.no596100påpumperogautomatikk,overårserfaring. Radontjenester

FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 www.friskerom.nopost@friskerom.no65

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av Tlf.radontjenester.63816000 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA Radonmålinghttps://radonova.no/kundeservice@radonova.nomedsporfilmfra Nordens ledende laboratorium

OLIMB RØRFORNYING AS Tlf.www.olimb.no69281700

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

OLIMB ANLEGG AS Tlf.www.olimb.no69281700

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38

Produsentwww.isiflo.cominfo@isiflo.comorder@isiflo.comavISIFLO

messingkoblinger

for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO Leverandørduktilgods.avBallofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 tess@tess.no00– www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300

Fagområder:www.asplanviak.noSandvikaVAR-teknikk,bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com

Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydrau lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo

Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk

• Landskapsarkitektur

• Trafikk • Samferdsel

• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon

• VVS • Elektro • Bygg og design

• Geoteknikk og ingeniørgeologi

• Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, Kant-/gressklippere,feiemask.,brøyteutstyr

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS

er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og Multikjøretøystrøing.forkommunal drift og

vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste –Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: Tlf.:www.stavemaskin.commail@stavemaskin.com23267800–Fax.:232678 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskinerSkilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS BD VåleveienSamferdsel27,3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: 52tilgjengelighetfektivbyggegjerder,LED-skilt,ogfabrikk,Totalleverandørordre.samferdsel@dahl.noavtrafikkskiltfraegenoppsettingsmateriell,varslings-sikringsutstyr,bommer,bilsperrer,autovern,støyskjerming,leskur,utemiljøo.l.Eflogistikkfrasentrallagersamtgodoverhelelandetgjennomservicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: Totalwebadr.:salg@rubberstyle.comwww.rubberstyle.comleverandøravmatter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: Leverandørinfo.no@nordicwater.comavmaskinerogutstyrtil vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45

Slamsugere,www.korposon.sehøytrykkspylebiler, kombi biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 www.nomek.as70- post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 tess@tess.no00– www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS Importørwww.berema.noogdistributør av Honda og Euro power strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.noStyrt boring

ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 www.entreprenorservice.nofirmapost@entreprenorservice.noSkedsmokorset

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS Tlf.www.olimb.no69281700

Tilfluktsrom

AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: Ledendewww.norfo.nonorfo@norfo.noleverandøravtilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen

Tlf: konsulentUtarbeiderprodukter.TotalVarerLedendeE-post:91705880post@tilfluktsrom.nototalleverandøravogtjenestertiltilfluktsrom.levererandøravallegodkjentestatusrapporterogannetarbeid.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no

•

•

•

•

•

•

•

•

• Roto

•

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283

Tlf. 22 73 67 – Fax

E-post: www.axflow.noaxflow@axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen

Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90

Vannglasswww.bimkemi.compostmaster@bimkrystal.no

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60

E-post: Biovacwww.biovac.nokontakt@biovac.noerenledendeleverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og Telefon:https://www.christianberner.no/industri.23348400

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: Leverandørinfo.no@nordicwater.comavmaskinerogutstyrtil vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent •www.bwtwater.nofirmapost@bwtwater.novannUV-anlegg•Automatsiler Sjøvanns Mediafilter Bløtgjøring Svømmebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01

Vannbehandlingsanleggwww.hydro-elektrik.no basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01

E-post: postnorway@krugerkaldnes.noKrügerwww.krugerkaldnes.noKaldnesertotalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjø ring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55

Spesialisterwww.unikwater.comwebmaster@unikwater.com60pårentvann–total

leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksyste mer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: 60EkspertTel:72http://www.owre-johnsen.nofirmapost@owre-johnsen.no596100påpumperogautomatikk,overårserfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35

Leverandørwww.amiblu.comemail:info-no@amiblu.com00avrørsystemerinnenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hy dranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produk ter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: offshorevaLeverandørVIwww.brimer.nofirmapost@brimer.noSKAPERFREMTIDENSTANKSYSTEMERavglassfibertankerogkartil–oppdrett–foredling–industri–næringsmiddel–miljø–energi

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 Avfuktingwww.dantherm.comdantherm.no@dantherm.com00–Ventilasjon–Stålskorsteiner

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation

Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 Produsentwww.isiflo.cominfo@isiflo.comorder@isiflo.comavISIFLO

messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO Leverandørduktilgods.avBallofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58

avløp,Duktilewww.pamline.nofirmapost@pamline.no60rørogdelertilvannforsyning,småkraftverkoginnvendigavløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS Tel: 96900900 –Pumperwww.ksb.com/ksb-nofirmapost@ksb.com–ventiler–service

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT) Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:

– mengderegulatorer

– nivåregulatorer/terskelsystemer

– tilbakeslagsventiler

– partikkelavskillende regnvannsoverløp

– partikkelavskillere overvann

– stengeventiler

Vannpumper

BEREMA AS Importørwww.berema.noogdistributør av Honda vann pumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesial pumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasi tet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

TOTALLEVERANDØR AV SALTVekter og veiesystemer

SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og NorgesStavangerstørste totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjul lastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59

Leverandørfirmapost@salsnes-filter.nowww.salsnes-filter.noavnorskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no Tankerva-tek.as@va-tek.no–ogventilhusiprefabrikert betong

for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 www.scanvaegt.noE-post:post@scanvaegt.no Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skum skjerm og mengderegulator. Det gir redusert foru rensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til Fortettingrenseanlegg.ibyområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere beho vet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller.

leverer produkter knyttet til regulering og be handling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no