Kommunalteknikk #2-18

2-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Ålesund: urbant midtpunkt på Nord-Vestlandet Sammen om «kart på web»

Skal skape et bedre Campus Ålesund

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv.

Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Av Ronny Frekhaug, kommunalsjef Ålesund kommune

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

Arbeidsområde: Oppfølgingsansvar for virksomheter som hører inn under bystyrets utvalg for byutvikling og miljø, samt formannskapets område for de interne virksomhetene. Ålesund kommune vedtok samfunnsdelen av kommuneplanen i 2016 og fulgte opp med en arealdel som ble vedtatt i 2017. Vi har med andre ord et relativt oppdatert planverk. I kommuneplanen er by- og stedsutvikling, miljø, samfunnssikkerhet og teknisk infrastruktur sentrale tema. I artiklene i dette nummeret av Kommunalteknikk gir vi et lite bilde av konkrete prosjekt og tiltak vi arbeider med for å nå kommuneplanens mål på disse områdene.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

I kommuneplanen har vi blant annet lagt til grunn nullvekstmålet for persontransporten, dvs. at veksten i persontransporten skal tas ved kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Blant annet skal andelen gående og syklende økes til henholdsvis 30% og 8%. Dette er krevende mål som det vil ta tid å nå. Arbeidet med dette er startet opp bl.a. gjennom et prosjekt som skal legge bedre til rette for gående og syklende, i første omgang i sentrum av byen. Her er utfordringene ekstra store som følge av trange gater og stor trafikk, og det vil kreve klare prioriteringer av trafikantgruppene i bygatene.

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no

Målet for kollektivandelen er i kommuneplanen satt til 15%. I dag er vi langt fra dette målet. Fylkeskommunen har i dag ansvaret for kollektivtilbudet og er derfor en sentral medspiller og aktør i arbeidet med å endre folks reisevaner i retning kollektive tilbud.

Sammen med fylkeskommunen og Statens vegvesen utarbeides det nå en rapport som vurderer ulike kollektivløsninger, herunder ordinær buss, superbuss og bybane. Utredningen vil danne grunnlag for en politisk debatt om hvilken løsning som passer best i en by med Ålesunds befolkning og topografi.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82

Vi er også i sluttfasen av arbeidet med å få realisert en bypakke for Ålesund. Søknad om bompengeinnkreving vil bli sendt til Stortinget i løpet av 2018. Denne bypakken vil bl.a. forbedre bomiljøet i en sterkt trafikkbelastet bydel ved å lede trafikken i tunnel, og gi mulighet til å prioritere kollektivtrafikken gjennom sambruksfelt eller kollektivfelt. Bypakken vil også gi finansieringsgrunnlag for en rekke andre tiltak rettet mot kollektivtrafikk, syklende og gående.

TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i ht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 23. mai Annonsefrist: 9. mai Artikkelfrist til redaksjonen: 2. mai Forsidebilde: Harald M. Valderhaug

Gjennom kommuneplanen er det også utarbeidet en klar fortettings- og knutepunktsstrategi. Gjennom å definere knutepunkt og transportakser der boliger og arbeidsplasser primært skal etableres, ønsker vi å bidra til at transportbehovet reduseres, noe som igjen vil ha en positiv klimaeffekt.

Men vi må også erkjenne at klimaendringer vil komme og treffe tiltak for å møte disse.

Både sikker vannforsyning og god håndtering av overvann og avløp er viktig i denne sammenheng. Dette er også viktige tema i kommuneplanen.

Selv om vi mener vi har et godt og oppdatert planverk som tar opp i seg sentrale problemstillinger for kommunen og regionen, fører også vi, som mange andre kommuner, en debatt om nye og forbedrede planformer som bedre møter en stadig økende endringstakt i samfunnet. Dagens planprosesser er omfattende og tidkrevende og resulterer gjerne i at planer fort blir utdatert. Det er viktig at vi framover diskuterer alternativer, både når det gjelder å designe planprosessene og når det gjelder verktøy, format og presentasjonsformer. Framtidige kommuneplaner må bli mer dynamiske, og vi må ta i bruk ny visualiserings- og simuleringsteknologi for å gjøre våre planer mer forståelige for kommunens innbyggere. Her er det viktig at våre lovgivere henger med i svingene slik at ikke lov og regelverk blir til hinder for en nødvendig modernisering av våre planer og planprosesser.

Sensus iPERL elektronisk vannmåler Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 8

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:16

3

Ahlsell – din samarbeidspartner på VA

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no

God Påske!

innhold NR 2 - 2018

Ung i Ålesund kommune

Romerike – det nye Romerriket

36 Renere fjord Ålesund

22 20 6 Aktuelt 9

Ålesund: Byen som regional motor

10 Ålesund: Skal skape et bedre Campus Ålesund 14 Ålesund: Sammen om «Kart på web» 18 Ålesund: Renere fjord Ålesund 20 Romerike – det nye «Romerriket»? Om kommunesammenslåing nord for Oslo 22 Ålesund: Vil at folk skal forstå 24 Ålesund: Sørsida – den nye bydelen 25 Ålesund: Det unike drikke­ vannet

26 Ålesund: Nytt vannbehandlingsanlegg – alternativ vannforsyning 28 Ålesund: Gang- og sykkelsatsing i Ålesund 30 Nye krav til kumlokk 32 Flomsikret Odda sentrum 36 Ålesund: Ung i Ålesund kommune 40 Norges beste drikkevann Alstahaug og Hattfjelldal vant igjen 42 Spennende bruksområder for norsk trevirke 44 Bransjenytt: Fremtiden er grønn 45 Studietur til Amsterdam – AquariÅs 46 Kurs og konferanser 47 Messer og konferanser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Her har man i lang tid samarbeidet på tvers av kommunegrenser, og fått til svært mange gode løsninger til beste for innbyggerne. Da skulle man tro at veien var kort til kommunesammenslåing og at Romerike skulle blir det nye slakgraftige Romerriket. Men NEI, slik ble det definitivt ikke.

5

AKTUELT

Små investeringer kan gi dramatiske utslippsreduksjoner En ny analyse viser at ved å stille klimasmarte krav ved offentlige anskaffelser, kan klimagassutslippene reduseres med 70 prosent.

På oppdrag fra Difi og Miljødirektoratet har Oslo Economics, i samarbeid med CICERO og Inventura, gjennomført gevinstanalyser av ti eksempler på grønne anskaffelser. Gevinstanalysene viser at oppdragsgiverne har lykkes med å oppnå vesentlige miljøgevinster, i form av blant annet lavere klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy.

– De ti anskaffelsene resulterte i vesentlig mer miljøvennlige leveranser enn det som ville blitt fremskaffet dersom oppdragsgiverne ikke hadde tatt hensyn til miljø, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi.

Miljøkrav gir nye løsninger – Gjennom å stille krav og vekte miljø høyt, har de lykkes med å få leverandørmarkedet til å tilby nye tjenester og produkter. For eksempel har Sarpsborg kommune fått Norges første store elektriske søppelbiler, mens Ullerntunet helsehus har 60 prosent lavere energiforbruk enn vanlige, nye sykehjem, sier Dag Strømsnes.

Ett annet eksempel er byggingen av en flerbrukshall på Lambertseter, som ble Norges første fossilfrie byggeplass, hvor utslippet ble redusert med omtrent 80 prosent.

Offentlige anskaffelser gir miljømessige virkninger i form av blant annet klimagassutslipp, lokal forurensning, arealbruk og støy.

Grønne innkjøp er med på å støtte opp under Norges miljømål, som Regjeringen og Stortinget fastset-

6

ter. Blant annet har Norge forpliktet seg til minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. I tillegg har regjeringen, blant annet gjennom Jeløya-plattformen, tatt i bruk mulighetene ved grønne offentlig anskaffelser som et nasjonalpolitisk virkemiddel for å nå overordnede målsettinger. Dette inkluderer blant annet endringer i anskaffelseslovverket som stiller krav til innkjøpere om å benytte miljøkrav der det er relevant, samt Difis rolle som tilrettelegger og veileder på grønne anskaffelser.

Enorme miljøgevinster Offentlige anskaffelser bidrar til klimagassutslipp på rundt 12 millioner tonn CO2e årlig.

Eksemplene i den nye analysen førte til totalt 70 prosent reduksjon i klimagassutslipp, sammenlignet med alternativene. Hvis vi tenker oss at alle tilsvarende innkjøp i Norge ville ha stilt samme miljøkrav kunne det ført til en samlet utslippsreduksjon i størrelsesorden én million tonn CO2e i 2030.

De ti eksemplene på grønne anskaffelser har lykkes med å få leverandørmarkedet til å tilby nye og mer miljøvennlige varer, tjenester og bygg. I to av eksemplene, Postens kjøretøy og Ullerntunet helsehus, bidro et grønt fokus til å redusere driftskostnadene så mye at miljøvennlige kjøretøy og bygg lønte seg rent økonomisk.

Foruten de direkte miljøvirkningene, har anskaffelsene også bidratt til å øke produksjonen av miljøvennlig teknologi, utvikle leverandørmarkedene og metodene for grønne anskaffelser. Dette vil bidra til at kostnadene med å gjøre grønne anskaffelser kan bli lavere for andre oppdragsgivere senere.

Kilde: Difi

– Dersom dette er representativt for alle typer anskaffelser vil det være mulig for offentlig sektor å spare anslagsvis 8 millioner tonn CO2e årlig ved hjelp av grønne anskaffelser, sier Dag Strømsnes.

Den totale kostnadsøkningen knyttet til å stille miljøkrav i de ti anskaffelsene havnet på 6 prosent. De enkelte anskaffelsene hadde ulike kostnadsøkninger, men den relativt beskjedne kostnadsøkning illustrerer potensialet, og at det koster lite for å redusere store utslipp. Selv om tiltakskostnaden havnet på 2500,-/ tonn CO2e, forventes denne å synke i takt med antall grønne anskaffelser.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

28. - 30. MAI - LILLEHAMMER

KOMMUNEVEGDAGENE 2018

Velkommen NKF veg og trafikk har gleden av å ønske velkommen til årets Kommunevegdager; 2 dager fylt med faglig påfyll, nettverksbygging, utstilling, demonstrasjoner, fabrikkbesøk, underholdning og inspirasjon. Årets Blikjent-treff er på Norsk Vegmuseum, og Jan Erik Larssen kjent fra Autofil og Broom blir med oss og runder av et innholdsrikt faglig program.

Påmelding: kommunalteknikk.no/kurskalender Early-Bird-tilbud ved påmelding innen 1. april

Smakebiter Fremtidens vegforvalting Overvannshåndtering Eie eller leie?

Vinterdrift gang og sykkelveg Sommerdrift gang og sykkelveg Riktig skilt og riktig pleie Montering av skilt Utforming av nyanlegg til enkel drift Lokale prosjekter Hovedplan veg Kjøp av asfalt Gjenbruk av asfalt Bruksklasser Offentlige anskaffelser Bruk av vegsalt Effektiv fjerning av issåle Feiing og kosting Mottatt asfaltkvalitet Enkle grep - UU Kvikkleire og kommunal veg Bruk av NVDB i Trondheim + MYE MER

BEDRE SYSTEMDESIGN AV SPILLVANNSSYSTEM

‘DET VAR ET KOMPLEKST PROSJEKT, MEN SAMMEN MED GRUNDFOS GIKK DET FANTASTISK BRA OG SMERTEFRITT Å STARTE OPP DET HELE.’Jan Magnusson Leder av Kållands Vann & Avløpsforening (Kållands VA) i Lidköping, Sverige

PROBLEMFRITT SPILLVANNSSYSTEM Kontakt Grundfos for informasjon om hvordan du kan benytte deg av vår ekspertise. Vi tilbyr blant annet avanserte hydrauliske simuleringer og beregninger for å bedre systemdesign av spillvannsystemer Grundfos eliminerer den største risikofaktoren når det kommer til design og renovering av spillvannssystemer og sikrer en kostnadseffektiv, pålitelig og optimalisert drift.

Les vår kundecase om utfordringen med å håndtere et stort og komplekst prosjekt omkring systemdesign eller last ned vår spillvanns manual på www.grundfos.co.no/wastewater_networks

Byen som regional motor

Byen som regional motor Ålesund kommune har siden 2014 jobbet med byutviklingsprosjektet.

Kristin Vestly Prosjektmedarbeider Byen som regional Motor Møre og Romsdal fylkeskommune

Hvordan skal Ålesund bli enda mer attraktiv og vokse slik at den også blir en sterk drivkraft for regionen? Ålesund er med i Byen som regional motor.

Siden høsten 2014 har Ålesund vært med i et 5-årig byutviklingsprosjekt i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet skal se på hva som skal til for å styrke konkurransekraften og attraktiviteten til Ålesund, Molde og Kristiansund, i samspill med nabokommuner, hele regionen og byene seg i mellom.

– Det er spesielt i norsk sammenheng at tre byer samarbeider om by- og regionalutvikling. Et klart mål er å ta vare på og styrke Ålesunds egen identitet, og at nye tiltak skal tilpasses eksisterende lokale planer. Men vi skal i tillegg bidra med et klart og nytt profesjonelt blikk for hvordan

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Ålesund kan utvikle seg videre, og for hvordan byen skal greie det. Det er et godt utgangspunkt for samarbeid og læring på tvers med et slikt samarbeidsprosjekt, sier Kjersti Hasselø, prosjektleder for Byen som regional motor.

Attraktiv region Bakgrunnen for prosjektet er at Møre og Romsdal sliter med å tiltrekke seg nødvendig høykompetent arbeidskraft i konkurranse med byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Høyt utdannede mennesker vil helst bo i sentrale strøk med spennende jobber, et stort fagmiljø og urbane tilbud.

Samtidig er tendensen at vekst i byene også skaper vekst i omlandet.

Ved å styrke de tre byene som regionale motorer, er argumentet at Møre og Romsdal som region også vil bli mer attraktiv.

Hovudfokus i prosjektet er attraktive bysentrum, utdanning/kompetansemiljø og samferdsel.

• Ledelsen i de tre byene og fylkeskommunen jobber tett sammen i prosjektets styringsgruppe og bymøtet.

• Lokale arbeidsgrupper planlegger og gjennomfører byutviklingsprosjekt i hver by.

• Felles læringsarena for byutvikling og bruk av ekstern kompetanse.

• Styrket samarbeid mellom byen, mellom byene og nabokommunene, mellom byene og fylkeskommunen.

• Fremtidsorientert tenking og kobling av ulike aktører.

• Sterk forankring administrativt og politisk.

Konkrete prosjekt som er støttet av prosjektet Plattformen er felles, men løsningene er ulike. Alle byene har startet opp større prosjekter, og flere er under utvikling.

Molde: • Utvikle Sjøfronten • Realisere Molde idrettspark • Brunvollkvartalet, bygge flere boliger i sentrum • Opparbeide sammenhengende sykkel- og gangstier Kristiansund: • Aktivere byrom i sentrum, med fokus på barn og unge • Utvikle Vågen kulturområde, for fritidsbåter, museum og konserter • Realisere sammenhengende sykkelstrategi • Planlegge nytt opera- og kulturhus og nytt campusområde Ålesund: • Tilrettelegge for gående og syklende • Utvikle Kulturhavna og gateterminal samt opprusting av torg og andre byrom • Utvikle sentrum- og campusområde

9

Fra mulighetsbeskrivelsen, det nye hjertet i Campus Ålesund. Illustrasjon: Rodeo arkitekter

Skal skape et bedre Campus Ålesund Områdeplanen for Campus Ålesund er i sluttfasen.

Gudmund Hoel Prosjektleder Campus Ålesund Ålesund kommune

Det blir jobbet med en områdeplan som skal legge til rette for langsiktig utvikling av Campus og nærområdet rundt, og bidratt til å skape et godt sted å være. Et nærmiljø for lokalbefolkningen, enten de bor, jobber eller studerer i området.

10

Gjennom prosessen er det belyst mange problemstillinger og kommet med mange forslag som vi nå er ved å vurdere. Ålesund er en typisk båndby der vi har definert 4 knutepunkt – campus 1.

Urbant, utadretta og miljøvennlig knutepunkt Den overordnede målsetting for Campus-planen har fra starten vært å legge til rette for et urbant, utadrettet og miljøvennlig knutepunkt.

– Rundt hvert knutepunkt må vi legge en god planleggingsstrategi, slik at vi legger godt til rette for sykkel, gange og kollektiv for våre innbyggere, sier tidligere rådmann i Ålesund kommune Astrid Eidsvik.

Det skal bli lettere å sykle og å ta buss til og fra Campus. Det skal også bli lettere å bevege seg mellom de forskjellige institusjonene på Campus og understreke den særlige synergien som allerede er mellom forskning, undervisning, næring og innovasjon, på området.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Oversikt Campus Ålesund. Foto: NTNU Ålesund

– Dessuten skal det bli lettere å invitere folk fra nærområdet inn på området, samt gjøre området tryggere og mer tilgjengelig for blant annet barn, forteller Gudmund Hoel som er prosjektleder for arbeidet med Campus Ålesund.

Foreslår miljøgate Det er foreslått å gjøre Borgundveien ved Campus Ålesund om til miljøgate med lavere hastighet og toveis syk-

kelvei som del av hovedsykkelveinettet i Ålesund, samt sikre trafikksikkerheten i de omkringliggende gater.

Det andre hovedtrekket er å introdusere et grønt parkdrag med uterom gjennom Campusområdet, fra NMK til Fagerlia VGS, samt understreke forbindelsen mellom de to kirkegårdene på hver side av Borgundveien og i større skala, fra Aksla og over til Borgundgavlen.

HØYTRYKKSVASKERE for MØKKAJOBBER

TRUXTA BENDI 4x4 minidumper 24Volt elektrisk eller Honda bensinmotor

LIMACO

tlf 330 50160

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Torget blir hjertet Hjertet på campus, det samlende punktet der grøntdraget møter miljøgata, blir torget ved siden av bussholdeplassen og hvor forbindelsen mellom NTNU og NMK styrkes. Torget vil defineres med nye bygninger på østog vestsiden, og NTNU oppfordres til å legge mer vekt på en ny inngang vendt ut mot torget, eventuelt legge om til å ha hovedinngang her.

Rodeo Arkitekter har foreslått å få et

www.limaco.no

post@limaco.no

11

nytt, litt friskt, studentboligprosjekt på stedet, som sikrer liv og aktivitet døgnet rundt og nettopp gjør Campus til et mer urbant og trygt sted. Her kan det også bli åpnet for mulighet for et par utadrettet servicenæringer, som for eksempel en frisør, som kan tjene hele lokalområdet.

Lavere hastighet på veien Torget skal bli et sted for alle, hvor lavere hastighet på veien gjør det trygt å krysse i plan. Folk på den nye sykkelveien må også være oppmerksom på reisende som skal til og fra buss eller krysse gata. Som på Jernbanetorget i Oslo eller andre mindre sentrale torg med bussholdeplass, er det både mulighet for opphold og en form for «shared space» mellom myke trafikkanter, kollektivtransport og biler som ikke har det travelt.

Fokuset på fremtidsrettet trafikkløsninger er et helt sentralt tema.

Fylkeskommunen samferdsel ønsker bl.a. å investere i å bruke Campus som pilotprosjekt for flere elementer som skal oppgradere opplevelsen med å ta buss i Ålesund. Da er det

Foto: Ålesund kommune

viktig at vi sammen legger til rette for denne utviklingen og at kommunen og andre aktører også gjør sin del.

Arbeidsgruppa jobber også med å få godkjent en 5-armet rundkjøring som samler opp to kryss som i dag er trafikkfarlige, og som kan betjene et nytt parkeringsanlegg øst for NMK og

tilkjørsel til NMK. Rundkjøringen vil signalisere at du her nærmer deg et urbant område og skal senke hastigheten eller dreie ned på innfartsveien.

Forslaget vår på høring i 2017 – bearbeides nå Planen er nå under bearbeiding etter

Få kontroll på alle parametere —

O2 turbiditet

både fra fastmonterte

og håndholdte systemer ProDSS

KONDUKTIVITET

pHix compact

temperatur

NÆRINGSSALTER

pH

Prøvetaker

Oksygen optode

Xylem Analytics Norge +47 69 20 60 70 salesnor@xyleminc.com

12

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Bakgrunn: Mulighetsstudiet er utført av Rodeo Arkitekter fra Oslo med trafikkrådgivning fra ÅF Reinertsen og i tett samarbeid med arbeidsgruppa for områdeplanen, som består av Ålesund kommune, Møre og Romdal Fylkeskommune, NTNU/Statsbygg og Statens Vegvesen, som også er med å finansiere planen. I tillegg fungerer samhandlingsgruppa for Campus Ålesund som styringsgruppe for planarbeidet.

Torget. Illustrasjon: Rodeo arkitekter

høringen. Blant annet reguleres det inn en bedre sykkelløsning i tilknytning til rundkjøringen, med en sykkelbro over denne. Det skjer også justeringer blant annet av strøksparken mellom NTNU og videregående skole, og gatetunet mot øst, som nå føres helt ned mot fjorden i Nørvasund.

Campus skal bli et kraftsenter for kompetanse Det er viktig å understreke at vi arbeider med en lang tidshorisont for at Campus skal utvikles som et kraftsenter for kompetanse, nyskapning og bærekraftig utvikling i Ålesundregionen. Vi snakker 30-50 år frem i

tiden for enkelte områder, slik de gjør på NTNU i Trondheim. Den nye planen har såpass omfattende endringer at den må ut på en ny høring før den kan sluttbehandles, forhåpentligvis i løpet av høsten 2018.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

13

Knut Helge Skare og Tom Rian, foto: Ålesund kommune

Sammen om «Kart på web» Ålesund er vertskommune og har ansvaret for IKT-drifta i disse åtte kommunene.

Målet med samarbeidet er å gjøre kommunene i stand til å levere bedre tjenester til innbyggerne, i tråd med forventningene om en døgnåpen forvaltning. IKT-tjenesten har blant annet ansvaret for tre servere der forvaltningsløsninger for kart- og plandata og webkartløsninger driftes.

Knut Helge Skare Overingeniør for kartverk, kart og oppmåling Ålesund kommune

For innbyggere og næringsliv i regionen har den felles og samordna løsninga vært en stor fordel. I slutten av 2015 satte derfor sju av de åtte samarbeidende kommunene i drift felles kartløsninger på web. Dette

14

etter ett og et halvt års intens jobbing med samordning og koordinering av geografiske data. Løsningene leveres av Norconsult informasjonssystemer og består av en publikumsløsning; GeoInnsyn og en «tyngre» løsning for fagpersoner; WebInnsyn. Ålesund kommune har vært, og er «Primus motor» og koordinator for arbeidet.

Målet med samarbeidet er å kunne utnytte kartfagligkompetanse over kommunegrenser og kunne tilby

enhetlige løsninger til innbyggere og næringslivet i de sju kommunene. Ålesund tildelt prisen «ISY Innovation Award» for 2016 Under den årlige samlingen i 2016 for brukere av datasystemer fra Norconsult informasjonssystemer ble Ålesund kommune, som en av to kommuner, tildelt prisen «ISY Innovation Award».

Utmerkelsen går til Norconsult sine kunder som i særdeles grad bidrar til å KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

prege fremtiden for løsningene deres, og som utnytter løsningene på en innovativ og fremtidsrettet måte. I uttalelsen fra Norconsult heter det: «Ålesund kommune har gjennom mange år vært en av våre mest aktive og fremtidsrettede kunder. Kommunen har vært en aktiv kravstiller både for ISY WinMap og ISY ProAktiv. Kommunen har meget dyktige medarbeidere som evner å se framover, noe som bidrar til å løfte oss som leverandør.

De siste årene har Ålesund kommune vært en pådriver for eSunnmøre, en felles web-portal for kart og plandata for kommunene i regionen. Løsningen har vært en stor suksess, og det er nå nye kommuner som melder seg på portalen.

Vi er stolte av å jobbe på lag med slike kunder!»

Foto: Ålesund kommune

Fra leveranse av kartprodukter til å tilby tjenester for selvbetjening Tradisjonelt har «kartfolka» i kommunene produsert og levert kart, kartprodukter og kartinformasjon.

Både til eksterne brukere som innbyggere og næringsliv, men også til interne brukere i andre virksomheter i kommunene. I tråd med utviklingen

av datasystemer og digitalisering av data, har tjenestene som fagområdet tilbyr dreid mot å tilby digitale løsninger. Fokus har altså gått fra å produsere produkter til å serve løsninger der brukere «hjelper seg selv».

Døgnåpen forvaltning og selvbetjente tjenester har altså vært nøkkelord i arbeidet med løsningene som nå til-

TM

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng.

Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

15

Temakart «Kommunale eiendommer». Illustrasjon: Ålesund kommune

bys. Løsningene utvikles kontinuerlig videre i tråd med økt mengde av digitale data, de ulike systemenes integrasjonsmuligheter og den generelle utviklingen innenfor IKT-området.

Hvem bruker systemene?

Systemene benyttes både internt og eksternt. Noe er beskyttet informasjon som kun vises for interne, men det meste er åpent tilgjengelig for publikum og næringsliv. For interne virksomheter som f.eks. plan- og byggesak gir systemene informasjon som er helt påkrevd i saksbehandlingen.

Kommunens Servicetorg benytter systemene kontinuerlig for utlevering av kartskisser, nabolister o.l. til innbyggere og næringsliv. For de andre tekniske virksomhetene i kommunen benyttes også systemene aktivt, men for «ikke tekniske» områder som f.eks. Havnevesen og Parkeringsvesen er systemene også nyttige verktøy. Private rådgivende ingeniørfirma,

16

entreprenører og konsulenter rapporterer om at systemene ukentlig benyttes i deres arbeid med planlegging, prosjektering og anleggsarbeid.

Hva benyttes systemene til?

Webkartløsningene er meget godt egnet til å kunne søke i store mengder kartrelatert informasjon. En privatperson kan f.eks. finne komplett informasjon om egne eiendommer og bygninger, samt lage naboliste ved bruk av ID-porten (MinID, BanID o.l.).

Med pålogging kan en også søke etter tinglyste rettigheter, pengeheftelser o.l. fra Grunnboka. Profesjonelle aktører kan når som helst på døgnet kjøpe kart- og plandata gjennom en automatisert leveringstjeneste. Brukere kan også konstruere objekter i kartet og disse kan enkelt også formidles til andre brukere av løsningen. Systemet har også en innebygd tjeneste som automatisk leverer nødvendige data/produkter til meglere

i forbindelse med eiendomsomsetning; den såkalte «meglerpakken».

Integrasjon mot andre systemer og arkiver Webkartløsningene er integrert mot kommunens saks- og arkivsystem. Aktuelle dokumenter i f.eks. en plansak kan derfor hentes frem via (plan)kartet; en såkalt plandialog. Her kan innbyggere også sende inn uttale på planer som er ute til høring. Alle dokumenter knyttet til vedtatte planer vises og lagres i et planarkiv integrert i systemet. Kommunen har en tilsvarende integrasjon for byggesak under utvikling; såkalt byggesaksdialog. Integrasjon fra webkart mot SvarUT, f.eks. for masseutsendelser, er også integrert. Webkartløsningene kan vise data som forvaltes i andre datasystemer, f.eks. data om vann- og avløpsledninger. Kommunen har gjennom de siste årene digitalisert analoge dokumenter gjennom massiv skanning og dette pågår fremdeles. Data fra slik

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Fortøyningsplan for The Tall Ships Races i Ålesund 15. – 18. juli 2015.

Illustrasjon: Ålesund kommune

arkiv (Målebrevsarkiv, rørleggerarkiv og etter hvert byggesaksarkiv) er koblet mot kartobjekter og kan vises med «klikk i kartet» i webkartløsningene. Temakartdata fra eksterne organisasjoner er lagt inn og disse kan benyttes i risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), f.eks. i forbindelse med arealplansaker. Analyser mot matrikkeldata og befolkningsdata er inkludert slik disse kan benyttes f.eks. i forbindelse skoleanalyser. Kartdata fra løsningene tilbys også som åpne webtjenester slik at kartdataene kan vises i eksterne applikasjoner som kan vise slike typer data.

Data i systemet I tillegg til tradisjonelle kart- og plandata inneholder løsningen flyfoto, skråfoto, samt en mengde historiske kart og flybilder. Temakartdata fra en mengde organisasjoner, samt interne temakart er også lagt inn. Det er i tillegg utviklet spesialløsninger for enkeltområder og her kan følgende nevnes:

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

• For Ålesund kommunale eiendom (ÅKE) er det er utviklet en løsning der det vises temakart i webkartet over alle offentlige eiendommer (kommunale, fylkeskommunale og statlige eiendommer).

• For kommunens seksjon for grunnerverv er det utarbeidet temakart der det i webkartet viser relevante eiendomsomsetninger i kommunen.

• I forbindelse med vintervedlikehold av veger er det utarbeidet temakart som viser vegeiere og driftsansvar.

• For Havnevesenet er det utviklet en spesialapplikasjon der det kan planlegges og utarbeides anløpsplaner for båter/skip. Slik kan skipenes plassering og aktuell fortøyning plasseres ved aktuell kai og utskrift av dette kan sendes ut til skipene før anløp.

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

17

Foto: Harald M. Valderhaug

Renere fjord Ålesund Forurensningsmyndighetene har utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn, Aspevågen er et av de områdene som er prioritert for opp­ rydding.

Alvorlig forurensning Undersøkelser har vist at sjøbunnen i Aspevågen, Steinvågsundet og Volsdalsvågen i Ålesund er alvorlig forurenset.

Ålesund – fra Volsdalsvågen til Hessa – har i lang tid vært preget av ulike former for maritime industriaktiviteter som sammen med en rekke andre forurensningskilder som kommunale avløp, brann og byggevirksomhet, miljøgifter i malingsprodukter blant annet skipsmaling har bidratt til at sjøbunnen i havna er sterkt forurenset av en rekke tungmetaller og organiske miljøgifter samt tjærestoffer (PAH) og tributyltinn (TBT).

Tidligere industrivirksomhet Det er flere årsaker til den alvorlige forurensningen som er påvist i havneområdet i Ålesund. Kystlinjen i

Nasjonalt satsningsområde Det er et nasjonalt satsningsområde å rydde i forurenset sjøbunn. Myndighetene har laget fylkesvise tiltakspla-

Rose Marie Refsnes Prosjektleder Renere fjord Ålesund Teamleder i Ålesund kommune VAR

18

ner for opprydding i 29 områder langs norskekysten. Miljødirektoratet valgte i 2013 ut 17 områder som skulle prioriteres. Ålesund hamneområde går inn som ett av de prioriterte områdene.

Lokale verdier I Ålesund har vi et spesielt ansvar for at fjordene er trygge og rene. Det er nok å nevne det viktige Borgundfjordfisket.

Borgundfjorden har året rundt et stort og viktig potensial for fiske og er samtidig et viktig rekreasjonsområde.

Tiltaksplan I 2015 fikk kommunen utarbeidet en tiltaksplan for opprydding av forurensKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

ningen. I tiltaksplanen blir det foreslått at i de grunne tiltaksområdene, ned til 15 meter, skal forurensningen fjernes og legges i deponi, mens i dypere tiltaksområder skal forurensningene dekkes til med rene masser.

Miljømål for Renere fjord – Ålesund I tiltaksplanen er det også utarbeidet miljømål for oppryddingsarbeidet: • Sedimentene skal minst oppnå tilstandsklasse III (moderat forurensning) • Ny spredning av forurensning skal hindres • Sedimentene skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for human helse, økosystemet og det biologiske mangfoldet Forurensninger på land Parallelt med oppryddingen i sjø, skal det også gjennomføres saneringer av forurensningskilder i strandsona på land for å hindre at forurensningen sprer seg. Grunneiere har fått pålegg fra Fylkesmannen om at de må undersøke eiendommene sine, og de vil få pålegg om opprydding dersom det blir påvist alvorlig grad av forurensing i grunnen.

Samarbeid med Kystverket Arbeidet planlegges å utføres i samarbeid med Kystverket, som har planer om utdypinger av farleden i Aspevågen.

Mengder Foreløpige beregninger viser at det er

Illustrasjon: Ronni B. Bekkemellem

ca. 60 000 m3 forurensede sedimenter som skal tas opp i miljøprosjektet. I tillegg vil farledsutdypingen til Kystverket utgjøre ca. 70.000 m³ fjell og ca.

6000 m³ løsmasse som er forurenset.

Overskuddet av steinmasser er blant annet tenkt brukt til oppbygging av et strandkantdeponi.

Kostnader Kostnaden for opprydding av de forurensede sedimentene i de fire valgte tiltaksområdene er estimert til å ligge mellom 70 millioner kroner til 180 millioner kroner. Eksakte kostnader vil en først vite når entrepriser er innhentet.

Et samarbeid med Kystverket vil være positivt for prosjektets økonomi.

Stortinget har nedfelt prinsippet om at forurenser skal betale kostnadene ved opprydding. I Aspevågen er årsakene til forurensningene relativt kompliserte, i tillegg er flere av industribedriftene som kan tilskrives forurensningsproblematikken for lengst avviklet. Stortinget har av den grunn sagt at staten skal bidra med en betydelig andel av kostnadene for å få fortgang i oppryddingen.

Oppstart Målsettingen er at tiltakene i Aspevågen starter i 2019/2020.

Egen nettside For oppdatert informasjon om prosjektet: www.renerefjord.no

Det grønne området på kartet viser områder som skal mudres. Blått område viser områder som skal tildekkes. De røde feltene viser hvor Kystverket skal utdype farleden. Illustrasjon: Ålesund kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

19

Jessheim sentrum. Foto: Jessheim byutvikling

Romerike – det nye «Romerriket»?

Om kommunesammenslåing nord for Oslo Hva blir det til med kommunesammenslåing på Romerike, spør mange? Her har man i lang tid samarbeidet på tvers av kommunegrenser, og fått til svært mange gode løsninger til beste for innbyggerne. Da skulle man tro at veien var kort til kommunesammenslåing og at Romerike skulle bli det nye slagkraftige Romerriket.

Men NEI, slik blir det definitivt ikke. Til det er det for mange «småkonger» som regjerer på Romerike.

Ole Johan Krog Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening

Romerike består i dag av 14 kommuner og ca 297.000 innbyggere, hvorav 191.250 bor på Nedre Romerike og 105.750 på Øvre Romerike. Skedsmo er den største kommunen med 54.180 innbyggere. Til sammenligning har Bærum 125.450 innbyggere.

20

Romerike er en av landets raskest voksende regioner med stor boligbygging. I Nannestad og Ullensaker var befolkningsveksten siste år på hhv 4,6 og 4,2 %. Noe av forklaringen på dette er kort vei til Oslo, og vertskap for hovedflyplassen på Gardermoen som genererer stor aktivitet og mange arbeidsplasser i regionen. Romerike har for øvrig lange tradisjoner med å løse kommunaltekniske tjenester gjennom interkommunale selskaper, spesielt innenfor de gebyrbelagte tje-

nestene som vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon.

Manglende politisk vilje Jeg har i flere år innehatt rollene som miljøombud/miljøvernsjef og teknisk sjef i to forskjellige Romerikekommuner. Det lærte meg mye om interkommunalt samarbeid, og hvilke utfordringer og løsningsmuligheter dette ga. Det er nå 13 år siden jeg gikk over til privat sektor. På mange måter vil jeg si at vi den gang lyktes KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

med mye innenfor miljøvern, samferdsel og kommunalteknikk som bidro til bedre tjenester for innbyggerne på Romerike. Samtidig lå det et enda større uløst potensiale der som samarbeidsorganene Øvre Romerike Utvikling (ØRU) på Øvre, og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) på Nedre skulle utløse. Sånn ble det dessverre ikke av ulike årsaker. En av disse var manglende politisk vilje og evne til samordnet eierstyring.

Mine forventninger var derfor stor til kommunereformen og sammenslåinger på Romerike for å ta dette steget fullt ut. Som den optimisten jeg er, tippet jeg på at det skulle bli en kommune på Øvre Romerike med Jessheim som kommunesenter, og en på Nedre Romerike med Lillestrøm som kommunesenter. I beste fall hadde jeg forventet at Skedsmo, Rælingen og Lørenskog hadde slått seg sammen siden disse tettstedene har vokst sammen til et sammenhengende byog tettstedsområde. I Strømmen er det for eksempel tre kommuner som forvalter hver sine gater i samme boligområde med tilhørende VA-nett.

Et annet eksempel er at på den ene eiendommen betales det eiendomsskatt, mens på naboeiendommen betales det ikke eiendomsskatt.

Må løfte blikket Etter mye om og men ser det nå ut til at fasiten er klar, og hold dere fast: Av de 14 Romeriks-kommunene, er det ingen andre kommuner enn Skedsmo, Fet og Sørum som slår seg sammen til Lillestrøm kommune. Dette også etter en viss tvang fra staten. Hvem hadde trodd det? Det var for øvrig et fånyttes initiativ fra Ullensaker-ordføreren om å slå sammen Ullensaker og Hurdal, to kommuner som ikke engang har felles kommunegrense. Det sier seg selv hvordan det gikk. Hvor ble det så av det gode grunnlaget som var lagt for virkelig å lykkes med å få på plass to storkommuner på Romerike?

Dette ble dessverre skuslet vekk av kommunepolitikere som ikke evnet å løfte blikket. De så ikke innbyggernes og næringslivets beste i det å skape framtidsrettede tjenester og slagkraftige løsninger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Oslo lufthavn Gardermoen. Foto: Avinor Oslo lufthavn/Sune Eriksen

Det ble dessverre for mange «småkonger» til å kunne samle hele eller halve «Romerriket». Jeg har de siste to årene sett den ene ordføreren etter den andre gå ut i media og forklare at de klarer seg fint alene og er store nok. Javel, tenker jeg, da vet de for lite om hva alternativet kunne ha vært, eller er for opptatt av å beholde egne posisjoner og roller.

Små, halvgode og dyrere løsninger Ta for eksempel vannforsyning og avløpsrensing som må ligge i forkant av en moderne samfunnsutvikling.

På Nedre samarbeider Rælingen, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal gjennom Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA). Så presterte Gjerdrum, Fet og Sørum å danne eget IKS (MIRA).

De har investert store summer i eget renseanlegg og overføringsledninger i stedet for å slå seg sammen med NRA som hadde ledig rensekapasitet i sine fjellhaller. Overføringsledninger kunne dessuten enkelt vært lagt i vassdragene.

På vannforsyningsfronten var jeg på 90-tallet med på å utrede vannforsyningen i et 50-års perspektiv. Vi landet da på to vannverk – ett på Nedre med vannkilde Glomma, og ett på Øvre med vannkilde Hurdalssjøen.

Videre skulle vannverkene kobles sammen, og være gjensidig reservekilde for hverandre. I dag bygger Ullensaker kommune et vannrenseanlegg ved Hurdalssjøen som skal stå ferdig til sommeren, men Nannestad vil ikke lengre være med fordi Ullensaker kommune gikk for vertskommunemodell og ikke IKS. I stedet for å få en

moderne og framtidsrettet løsning for hele Romerike med stordriftsfordeler, er vi tilbake til at samarbeidsklima avgjør og gir små, halvgode og dyrere løsninger for innbyggerne. Tenk også hvilke sterke fagmiljøer som kunne vært bygd rundt slike enheter. Vi må nok, en god stund til, leve med syvåtte vannverk på Romerike.

Smarte løsninger i praksis?

Med dette resultatet på kommunesammenslåing, må vi fortsatt forholde oss til kommuner med varierende kvalitet på sine tjenester. De tolker lovforvaltningsoppgavene ulikt, har ulike kontraktsbestemmelser i byggeoppdrag og ulike betalingsordninger/-satser for tjenester som i utgangspunktet burde ha samme kvalitet og vært likt priset.

Videre må vi fortsatt forholde oss til en rekke forskjellige interkommunale selskaper som forvalter tjenester og oppgaver med ulikt ambisjonsnivå, og uten en logisk fordeling med hensyn til geografi og oppgaver. Dette er ikke akkurat å tilby framtidsrettede tjenester i en region som langt på vei oppfattes som en samlet enhet av innbyggere og næringsliv.

Vi snakker i festtaler om «Smarte samfunn» for å møte morgendagens utfordringer for å kunne levere riktige tjenester i tilstrekkelig omfang til en optimal pris. Da er det synd at vi i denne omgang ikke kom lengre med å finne enda smartere løsninger på hvordan dette skal organiseres på Romerike. Jeg ønsker for øvrig lykke til med kommunesammenslåingen i Skedsmo, Fet og Sørum, og ser med spenning fram til resultatet.

21

Øistein Bjørkavåg, Per Anders Aure, Tove Andersen og Axel Wikanes på Kart og oppmåling bruker Ålesund kommunes språkprofil i sitt arbeid med å gjøre tekstene sine klare og tydelige. Foto Ålesund kommune

Vil at folk skal forstå Når Ålesund kommune startet sin satsning på klart språk, var det fagfolkene på de tekniske tjenestene som først innså at de måtte skjerpe seg.

Anette W. Petersen Team kommunikasjon Ålesund kommune

– Store deler av tiden vår på Servicetorget går med til å svare på spørsmål som gjelder de tekniske tjenestene, forteller konsulent Gro-Helen Perjord.

Hver henvendelse tar tid, både for kommunen og for innbyggerne.

– Alle som skriver tekster rettet mot publikum må lære seg å bli enda bedre, sier kommunikasjonsrådgiver Anette W. Petersen, som er leder for Ålesund kommunes klarspråk-prosjekt.

–Vi vil at alle skal gå gjennom malene sine og tekster som sendes ut.

Målet er å gjøre våre tekster enda mer

22

forståelig for våre innbyggere og brukere av tjenestene.

– Dersom vi klarer å redusere tiden som brukes til å forstå og oppklare tekstene fra oss, vil vi spare tid og penger for både oss og innbyggerne.

Inspirerende kurs Klart språk-kurset med språkkonsulent Vidar Lynghammer i NTB Arkitekst oktober 2017, markerte kick-off for prosjektet. På Kart og oppmåling skjønte de med én gang at de måtte ta grep.

– Vi har nylig oppdatert alle malene våre, forteller avdelingsingeniør Øistein Bjørkavåg. – På kurset innså vi at de kun er faglig riktige - vi har ikke hatt fokus på at det er publikum som skal forstå de.

Derfor tok han initiativ til at de fikk

startet opp med skriveverksted allerede halvannen uke etter kurset. Fire kollegaer satte seg sammen, sorterte malene sine og fordelte ansvar for å skrive forslag til nye tekster.

– Nå er vi snart i mål, kunne Bjørkavåg rapportere i begynnelsen av mars.

Våg å skrive enkelt På kurset ble det presentert en rekke eksempler. Det at de i Statens vegvesen kunne endre på benevnelsen «periodisk kjøretøykontroll» til det folkelige uttrykket «EU-kontroll», ble en aha-opplevelse for mange, forteller Petersen. (– Unngå faguttrykk og vanskelige lovtekster, og skriv så folk flest kan forstå. ) – Vi må også våge å skrive enkelt, sier jurist Bjørnar Andersen. Han er KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Klart språk En av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Dette er et demokratisk og et økonomisk problem.

KS har derfor opprettet et program for klart språk som varer fram til 2020.

Med klarspråk menes det korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne • finner det de trenger • forstår det de finner • kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal

byggesaksbehandler og engasjert i kommunens tverrfaglige klarspråkprosjektgruppe. Andersen har laget en mal, en disposisjon til hvordan (kommunens) vedtak skal formidles.

– Begynn med konklusjonen. Fortell først det søkeren lurer på – får de bygge eller ei? Deretter kan du rede-

gjøre for fakta i saken og hvilke vurderinger som er gjort.

– Denne malen kan alle som fatter vedtak bruke. Også vårt tildelingskontor har nå begynt å korrigere sine tekstmaler til å følge samme strukturen, sier prosjektleder Petersen.

Det klare, tydelige og målgruppetilpassede språket er den nye normen for tekster fra det offentlige.

Klarspråk handler ikke først og fremst om riktig eller feil språkbruk, men om å være språkbevisst og velge de formuleringene som er mest brukervennlige.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder.

Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

23

Sørsida – den nye bydelen Tom Rian Planlegger i plan og bygning Ålesund kommune

Fra ren havnevirksomhet til en ny og pulserende bydel. Ålesunds sentrale sørside er et byfornyingsprosjekt med en skala som balanserer den historiske strukturen i Ålesund med ny utvikling.

Et viktig element er etablering av to sentrale vannrom for å gi en nærhet til havet som har kjennetegnet Ålesund siden byens unnfangelse.

Det vil bli etablert ny videregående skole kombinert med kulturskole, ei kulturhavn for kulturaktiviteter og kulturbasert næringsliv, samt boliger,

24

kontor og næringsareal i ulike størrelser og funksjoner.

• Skolen og Kulturskolen har byggestart på område C2 i 2019/2020 • Vannrommet rundt kulturhavna er nå fullfinansiert med tanke på byggestart i 2019 i samarbeid med Fylkeskommunen som byggherre for skolen, Ålesund kommunale eiendom for sin del og tomteeier, samt Fylkeskommunale midler igjennom prosjektet «Byen som regional motor midler» • Etablert spennende aktiviteter slik som blant annet Molo Brew og Terminalen konsertscene i eksisterende lokaler som er ønskelig å dra med videre inn i etableringen av kulturhavna/sørsida.

• Kommunen har dialog med interesserte parter i utbyggingen videre østover.

• Bypakken med byggestart antagelig i 2020 vil blant annet sørge for ny tverrforbindelse over Brosundet med ny bro og gateløp, samt gangbaner langs selve brosundet under broene.

• I tillegg kommer også etablering av ny gateterminal for busser i Keiser Wilhelmsgate som erstatning for dagens rutebilstasjon. Dette vil skje samtidig som utbygging av nytt gateløp videre vest.

Illustrajoner: Ja ja Architects i København

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Det unike drikkevannet Bli kjent med Ålesunds hovedvannskilde – Brusdalsvatnet.

Langevatnet kan unntaksvis brukes som suppleringskilde, i tillegg til at det kan kobles inn som reservevannkilde sammen med Røssevoldvatnet. Vannet fra Brusdalsvatnet pumpes opp i vannbehandlingsanlegget.

Konsesjonen for Brusdalsvatnet tillater et uttak på 55.000 m3 pr. døgn.

Nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet er ca. 30 km2 (inkludert Langevatnets nedslagsfelt) og selve vannet er 7,5 km2. Inntaket ligger på stort, under det såkalte sprangskiktet, noe som garanterer stabil og god råvannskvalitet.

Brusdalsskjønnet Etter tillatelse fra Norges Vassdragsog energiverk fikk Ålesund kommune ekspropriere det som trengtes av grunn, vann og rettigheter som var nødvendige for å etablere vannverk med Brusdalsvatnet som råvannskilde i 1971.

Store høydebassenger er plassert i bysentrum og i Spjelkjavika, noe som gir høy sikkerhet og regularitet ved brudd på ledningsnettet.

For 183 av skjønnets 391 takstnumre ble det fremmet overskjønn. Dette ble avsagt 14. november 1972. Brusdalsskjønnet inneholder bl.a. servitutter som begrenser anledning til utvidelse av hytter, samt en del begrensninger på aktiviteter i nedslagsfeltet til Brusdalsvatnet.

Foto: Ålesund kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

25

Illustrasjon: Ålesund kommune

Nytt vannbehandlingsanlegg – alternativ vannforsyning Sverre Magnus Havig Prosjektleder i vann, avløp og renovasjon Ålesund kommune

Alternativ vannforsyning Ålesund kommune har i dag et vannbehandlingsanlegg som leverer alt drikkevann til Ålesund og Sula kommune, samt fungerer som supplering

26

og sikkerhetsforsyning til Ellingsøy private vannverk og Giske kommune.

Verken Giske eller Ellingsøya har kapasitet til å levere vann av tilstrekkelig mengde tilbake til Ålesund.

å etablere et nytt vannbehandlingsanlegg innen januar 2020. Ålesund kommune er derfor nødt til å etablere et fullgodt alternativ i tillegg til eksisterende vannbehandlingsanlegg.

I den nye Drikkevannsforskriften (fra 1.1.2017) kreves det at man til en hver tid skal kunne levere tilstrekkelig og trygt vann. På bakgrunn av Drikkevannsforskriften har Mattilsynet gitt Ålesund kommune et pålegg om

Overordnet vurdering Drikkevannskilden Brusdalsvannet er i dag kilden til eksisterende anlegg og har svært god kvalitet. Eksisterende anlegg har alkaliske filter og UV. Etter en lengre utredning konkluderte man KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

med at det nye alternative vannbehandlingsanlegget også skulle hente vann fra samme kilde. Dette begrunnet man med at eksisterende kilde var så stabil og god, samt at det ville bli vanskelig å hente vann fra andre steder.

Det nye vannbehandlingsanlegget vil ha fargefjerning i tillegg til desinfisering med UV. Dette er valgt fordi begge anlegg blir tilknyttet samme kilde og vi ønsker en høyere hygienisk sikkerhet enn ved det eksisterende. Det er besluttet å gå for tremediafilter med jernklorid som fellingsmiddel også kalt Moldeprosessen. Asplan Viak er rådgiver i forprosjektfasen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Politisk behandling I bystyrets behandling av Kommuneplanens arealdel ble det satt av en tomt for det nye vannbehandlingsanlegget. Tomten er fra et faglig synspunkt velegnet. Ulempen var at det tok av friluftsarealet i et bebodd område.

Etter et innbyggerinitiativ mot valgt tomt besluttet bystyret på nytt at det skulle utredes to alternative lokaliteter. Et daganlegg i Fremmerholen og et fjellanlegg i Holsfjellet, dette for å komme innbyggerinitiativet i møte.

Det jobbes nå videre med å utrede de to alternative lokalitetene som bystyret besluttet. Disse vil bli utredet på lik linje og skal være sammenlignbare. Man vil da få en bedre

kostnadsoversikt og visualisering av anlegget. Neste steg i arbeidet er å ha begge forprosjektene klare til juli 2018, men tomteavklaring på Holsfjellet kan forsinke dette. Mye av arbeidet som allerede er gjort i forprosjektet kan brukes videre i begge alternativene, som renseprosess, dimensjonering, råvannsinntak og deler av det tekniske designet. Videre skal det jobbes med å sikre et tomtealternativ på Holsfjellet, utforming av anlegget utvendig, ledningsanlegg, samdrift mellom eksisterende og nytt anlegg, risiko og sårbarhetsanalyse, fysisk skjerming, kostnadsberegning og kvalitetssikring av prosjektet før det legges frem for ny politisk behandling.

27

Gang- og sykkelsatsing i Ålesund Ålesund sentrum er kjent for sin vakre jugendbebyggelse, og har kvalitetar som er attraktive både for innbyggarar og turistar. Men den tette historiske byen med smale gater byr også på utfordringar for gåande og syklande.

Grete Valen Blindheim Prosjektleder for gang- og sykkelsatsing Ålesund kommune

Ålesund kommune har sett i gang eit prosjekt som skal ha fokus på tilrettelegging for gåande og syklande i sentrum. Prosjektet er ein del av den fylkeskommunale satsinga «Byen som regional motor», og målet er at det skal bli enklare og tryggare velge beina og sykkelen som framkomstmiddel i kvardagen.

28

Mange har motforestillingar til sykkel som transportmiddel på våre kantar. Regn og vind blir ofte trekt fram, men realiteten er at den bles mindre og regnar berre litt meir i Ålesund enn på kysten av sykkellandet Nederland.

Då er nok heller manglande tilrettelegging ei større utfordring.

I dag har områda utanfor sentrum stort sett kombinerte gang- og sykkelvegar, medan bysentrum berre har smale fortau. I kommuneplanens arealdel, godkjend i 2017, er det lagt inn eit hovudnett for sykkel, som viser det langsiktige målet for sykkeltilrettelegging.

Utfordrande å sykle i bysentrum Det er i dag ikkje etablert eigne sykkelfelt eller annan sykkeltilrettelegging, og særleg gjennom bysentrum er det utfordrande å vere syklist.

Gatene i byen har er smale; berre 12,5 m frå vegg til vegg, og det smale gatesnittet går igjen over heile byen.

Fortaua er også smale, og i praksis må syklisten ut i vegbana. Eit komplekst trafikkbilde med tett trafikk og gateparkering gjer at sykling i sentrum opplevast svært utrygt for mange.

Norconsult har på oppdrag frå kommunen nyleg gjennomført ein studie av moglege sykkeltrasear i by-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

«Tusentrappene» mellom Kongens gate og Storgata er under rehabilitering som en del av snarvegprosjektet.

sentrum, som kan tilretteleggast på kort sikt og med enkle tiltak. Aktuelle trasealternativ har blitt vurdert ut frå eit sett vurderingskriterier; mellom anna stigningsforhold, trafikkmengde, potensiale for tilrettelegging (kan til dømes trafikkmengde og fart reduserast?), lesbarheit i traseen (er det enkelt og intuitivt å forstå kor traseen går?), og plassering i forhold til bustadar og målpunkt.

Prioritering av trafikantgrupper nødvendig Traseen som er foreslått går i gater med lav eller moderat trafikkmengde i dag, og der moglegheitene for trafikkreduserande tiltak og prioritering av trafikantgrupper er vurdert som gode. Det er ikkje plass til alle trafikantgrupper i ei og same gate, og studien synleggjer at det er nødvendig med ei prioritering for å kunne gjennomføre sykkeltilrettelegging. Sykkel og buss i same gate er til dømes ein dårleg kombinasjon, og einvegskøyring kan vere nødvendig for å gi nok plass til syklistar.

I første omgang blir det lagt fram KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

ei politisk sak med sikte på å få fastsett ein hovudsykkeltrase gjennom bysentrum. Neste trinn vil innebere å sjå på ulike konkrete tilretteleggingstiltak for dei ulike gatene, og vurdere konsekvensar av desse. Dette er eit omfattande arbeid der det kan finnast fleire løysingar, og kommunen er framleis i startfasen av arbeidet med sykkeltilrettelegging i sentrum.

Trappegater er snarvegar i bysentrum For gåande har Byen som regional motor fokus på snarvegar og smarte samband, og der er dei såkalla trappegatene i bysentrum sentrale. Desse representerer snarvegar der terrenget er bratt, og utgjer ein viktig del av gangvegnettet. I mange tilfelle er

trappegatene lite synlege, mellom anna på grunn av parkerte bilar og vegetasjon, eller dei kan ha eit privat preg som gjer at folk blir usikre på om dei kan gå der.

For å gjere desse snarvegane tilgjengeleg for fleire er det sett i gang eit prosjekt som vil ha fokus på skilting, samt tilrettelegging med rekkverk, belysning og reperasjon der tilstanden er dårleg. Skilting er eit rimeleg tiltak som kan løfte fram snarvegane for nye brukargrupper, og dette vil bli gjennomført i løpet av 2018.

Dei andre og meir kostbare tiltaka har eit lenger perspektiv. Så langt er ei sentral trapp frå Kongens gate til Storgata, i retning byparken, nesten ferdig rehabilitert – og fleire står for tur.

Trappegate mellom Øvre Strandgate og Kirkegata.

29

Nye krav til kumlokk Bjørn Bru har mer enn 30 års bakgrunn fra vann- og avløpsbransjen. Bru deltar i Standard Norges arbeidsgruppe for den nye standarden NS-EN 124:2015.

Bjørn Bru Gründer BB Produkter VVA AS

Bakgrunn Standard Norge har satt ned en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til TS SN/K 085(Teknisk Spesifikasjon) for gategods (kumlokk). I arbeidsgruppen sitter representanter for gategodsleverandørene Ulefos, Furnes og BB Produkter samt Basal og Kontrollrådet for Betongprodukter.

Kontrollrådet er sertifiseringsorgan for gategods til det norske markedet og har funksjonert som sekretariat for gruppen. Den nye standarden NS-EN 124:2015 ivaretar ikke fullt ut norske behov ut fra topografi og klima. Mandatet har vært å komme med forslag til skjerpede krav til produktene med tanke på spesielle Norske forhold.

Nye krav til kumlokk Fra og med 2018 gjelder nye krav til kumlokk til offentlige anlegg. De tidligere Norske Standardene for kumlokk NS 1990, NS 1991, NS 1992 og NS 1995 er ikke i overenstemmelse med nye NS-EN 124:2015 og er dermed

30

ugyldige. Den nye EN-124 standarden ble publisert allerede i 2015, men i Norge har 2017 vært en overgangsperiode hvor også de gamle, særnorske standardene NS 1990, NS 1991, NS 1992 og NS 1995 har vært i bruk.

Gjennom EØS-avtalen er vi i Norge forpliktet til å følge felles Europeiske standarder og gjøre disse til Norske Standarder. Den nye EN 124 standarden forutsetter bl.a. at lokk og ramme skal ses på som 1 enhet. Dette fører til at man ved utskiftning av lokk i veg, ikke lenger kan skifte ut bare lokket. Nå forutsettes det at ramme og lokk skiftes samtidig. Produsenten av kumlokkene har ansvar for at ramme og lokk tilfredsstiller funksjonskravene i NS-EN 124. Blanding av ulike fabrikat av ramme og lokk er derfor ikke lengre akseptabelt. Hvis eksempelvis en kommune likevel skifter ut bare lokket i vegbanen eller blander ulike fabrikata, er det kommunen som sitter med produktansvaret. Ved skade på kjøretøy eller personer er dette da kommunens ansvar.

Den nye standarden har større fokus på sikkerhet enn tidligere. «Child Safety» er et eget punkt i standarden og det er viktig at barn eller uautoriserte personell ikke lett kan åpne lokkene. Standarden har derfor satt

krav til åpningskraften på kumlokk.

I praksis vil det si at alle lokk må ha spennlås. Alternativet er at vekten på lokkene økes drastisk. Det siste lite ønskelig da det vil bety mye for pris og håndterbarhet.

Det er særlig kravene om at lokk og ramme skal ses på som 1 enhet og punktet om Child Safety som de offentlige byggherrene skal legge merke til i den nye standarden. Dette er viktige endringer. Man skal også legge merke til at det ikke blir noe CE-merking av gategodsprodukter i denne omgang. Det kom innsigelser fra enkelte land når forslaget til den nye standarden kom på høring og standarden ble ikke harmonisert som er en forutsetning for CE-merking..

I arbeidet med Teknisk Spesifikasjon SN/K 085 er det særlig behovet for større mønsterhøyde p.g.a. piggdekkslitasje, bruk av dempeinnlegg for å hindre klapring og standardisering av spetthull som har vært hovedfokus. Det siste for å forhindre alt for mange løsninger av verktøy for åpning av kumlokkene. Den tekniske spesifikasjonen forutsettes sendt ut på høring og er forhåpentlig i bruk i løpet av 2018.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Vi former fremtids-Norge Grønt, smart og nyskapende Ålesund 4.-6. juni

Se hele programmet og meld deg på www.kommunalteknikk.no

Smarte byer & samfunn Samarbeid på tvers og over faggrenser Marianne Riddervold Kahrs Seniorrådgiver, Smart Innovation Norway

Nye Bodø Miljøvennlig, grønn og smart!

Simon Flack Prosjektleder for digitalisering ,Bodø kommune

Grønn samfunnsutvikling Hva betyr det for kommunalteknisk sektor?

Annik Magerholm Fet Viserektor, NTNU i Ålesund

#smartNKF

Betongmurer og steinmasser er bygget opp langs den to kilometer lande elven Opo. Ny bro og brosteinsbelagte gangveier langs elven er på plass. To av de setrale bidragsyterne er meget fornøyde. Fv.: Driftsoperatør Leif Tore Johansen og avdelingsleder VA Gunnvor Dagestad. Foto: Kjell M. Jacobsen

Flomsikret Odda sentrum I oktober 2014 ble deler av Vestlandet rammet av kraftige flommer. En av kommunene som ble hardest rammet var Odda. Årsaken til flommene var tre dager med store nedbørsmengder. Regnet som kom uka før flommen gjorde at bakken var mettet og flere vannmagasiner var fulle.

TIL ALLE VANNVERK I ROGALAND OG HORDALAND 19. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Vanndagene på Vestlandet 19.-20. september 2018.

Arrangør: DIHVA – driftsassistansen i Hordaland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

32

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Elven Opo renner gjennom Odda by og deler byen i to tilnærmet like store deler. Flommen tok med seg fem hus og et 80-talls hus fikk store vannskader.

Sikring av høyballer og vanntilførsel Elven er nå flomsikret etter en infrastrukturinvestering på ca. 200 millioner kroner som er dekket av i hovedsak NVE samt Odda Energi og Odda kommune.

En vinterdag treffer vi to av de som har vært sentrale i oppbyggingen og gjennomføringen av flomsikringen i Odda sentrum.

Driftsoperatør Leif Tore Johansen hadde beredskapsvakt natten før eleven gikk over sine bredder. Vårt første spørsmål blir: Hva gikk gjennom hodet ditt den natten og når skjønte du at dette blir dramatisk?

– Jeg har en bondegård som jeg driver på si litt lengre opp i dalen her. Jeg så at vannet steg fort i elven, så fort at jeg tenkte: Nå må jeg dra ned til sentrum for å sjekke avløps-

Langs eleven Opo er det tilrettelagt med 2 kilometer nye brosteinsbelagte gangveier.

Foto: Kjell M. Jacobsen

systemet. Før jeg dro inn mot sentrum måtte jeg redde rundballene mine som fløt rundt på jordene. Jeg var i sentrum 01:30 og konstaterte med en gang at mange av avløpsledningene allerede var ødelagt og at det var lite vi umiddelbart kunne gjøre. Det var bare å registrere alt som måtte rehabiliteres og forbedres på

kort sikt, ifølge kommunens beredskapsplan.

Gunnvor Dagestad, den gangen nyansatt avdelingsleder VA, skyter inn at hun kunne ikke hjelpe til fordi hun bodde på den delen av byen som ble isolert da hovedbroen brøt sammen.

2 000 mennesker var isolert og uten vanntilførsel de første 12 timene.

Broen som leder over til Hjøllo brøt sammen under flommen. Broen rev også med seg vannledningen. Foto: Norconsult.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

33

Nye avløps- og stikkledninger er kommet på plass. NVE tok hele regningen med husstandenes stikkledninger for å kunne gjennomføre prosjektet i tid. Foto: Kjell M. Jacobsen

Ny bro og vanntilførsel – Det vi prioriterte først var å få på plass en provisorisk bro og vanntilførsel over til Hjøllo. Dernest kunne vi begynne og sikre byen mot ny flom.

Hadde vi ikke fått sikret så mye som vi gjorde de første månedene etter flommen, så hadde det gått galt igjen høsten 2015. Oppbygging av infrastruktur og organisering av arbeidet var det NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat), Odda kommune og Odda energi som stod for, sier Dagestad til Kommunalteknikk.

Etter flommen ble byen delt i to med hensyn til VA-systemer. Den tid-

vis isolerte delen, Hjøllo, fikk en egen vannkilde. Kloakken gikk i en lengre periode rett ut i elven og videre ned i Sørfjorden, fortsetter Dagestad.

Nye VA-systemer og rør til 34 millioner – Konsulentselskapet kom med kostnadsoverslag allerede etter noen dager og fortalte at rehabilitering av VA-systemet og rør ville ha en total kostnadsramme på 34 millioner kroner. Det at konsulenten kom så fort frem med et økonomisk anslag på hva rehabiliteringen ville koste, og at det har stemt nærmest på krona, er vi veldig fornøyde med, forteller Dagestad.

Det er lagt 1,3 kilometer med avløpsledninger siden flommen. Før dette ble 3000 pe sluppet rett ut i elva uten rensing og videre ned i Sørfjorden. I 2016 tok Odda kommune i bruk et nytt moderne mekanisk renseanlegg.

Prosjektets 3 viktigste milepæler – I prosjektets nullfase var det først og fremst å få alle samfunnsfunksjoner opp å stå igjen. Det betydde prioritering av provisorisk bro og bygging sikringer mot en eventuell ny flom.

Dernest hadde 3 store lokale entreprenører ledig kapasitet og god koordineringsevne for gjennomføring

Brødrene Kråkevik har stått for all graving og masseforflytning i forbindelse med Odda nye sentrum – flomsikret 34

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Bakgrunnen for flommen kilde DSB (2015)

Vår kunnskap bidrar til et

mer verdifullt samfunn Norconsult takker for tilliten vi fikk i forbindelse med reetablering av anlegg etter flommen.

Vi bisto med registrering/kartlegging av skader på kommunal infrastruktur, geotekniske vurderinger, HMS, miljøkartlegging, brannsikkerhet, prosjektering og byggeledelse av VA-anlegg.

I slutten av oktober 2014 ble deler av Vestlandet rammet av kraftige flommer. Ti kommuner i Sogn og Fjordane, sju kommuner i Hordaland og tre kommuner i Møre og Romsdal ble berørt av flommen. En av de hardest rammede kommunene var Odda. Årsaken til flommene var store nedbørsmengder over en tredagersperiode fra søndag 26. oktober. Et lavtrykk som opprinnelig kom fra Karibia, førte varm og fuktig luft inn mot Vestlandet. Flere værstasjoner i de berørte områdene fikk nye rekorder for tre dagers nedbør.

Betydelige nedbørmengder uka før flommen gjorde at bakken var mettet samtidig som flere vannmagasiner var fulle, noe som medførte begrenset lagringskapasitet i grunn og magasiner.

Tirsdag 28. oktober kom de første rapportene om storflom var spesielt stor i Hardanger. I flere vassdrag målte NVE den største vannføringen siden etaten begynte med døgnmålinger.

av byggeprosjektet. Det var en entreprenør som hadde de store maskinene, en som hadde tilgang på stein og masser og en hadde tilgang på betong og rørledningskapasitet.

Tilslutt var det at NVE kom så raskt på banen med organisering og praktisk gjennomføring, en viktig milepæl, forteller Johansen.

Råd til andre kommuner I en situasjon som denne må det være at NVE må på banen med engang. Dernest få tak i maskinentreprenører med tilstrekkelig kompetanse, gjennomførings- og koordineringsevne til denne type prosjekter, avslutter Johansen og Dagestad.

Odda nye sentrum – flomsikret 2014-2018 20.000 m3 150 tonn 600 meter 1000 meter 75-90 34 millioner kroner 170 – 200 millioner kroner

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Steinmasse til plastringsarbeidet langs elva Brostein til 2 kilometer gangvei Betongmurer langs elva Gjerder langs elva Antall personer involvert VA-systemer/Rør Totalprosjekt infrastruktur inkl. hastetiltak NVE og Odda kommune

18 pasienter ved Odda sykehus ble evakuert etter at vannmasser hadde kommet inn under en oksygentank like ved sykehuset, noe som medførte eksplosjonsfare.

I løpet av onsdag 29. oktober minsket vannføringene raskt i de fleste vassdragene, og situasjonen roet seg I Dalen i Odda kommune var det et åpent kloakkløp etter flomskadene, noe som førte til at urenset avløpsvann rant ut i Opoelva. I Odda og på Voss sendte kommunene ut påbud om å koke drikkevannet.

35

Ung i Ålesund kommune

1. Hva heter du, alder og hvor bor du?

Jeg heter Linn Kristine Kvammen, er 25 år og bor i Kirkegata på Aspøya.

Jobber som prosjektkoordinator i Ålesund kommune og for tiden med å utarbeide en gatebruksplan for Ålesund bysentrum.

3. Fortell oss litt om utdannelsen din?

Jeg studerte bygd miljø med hovedemnene arkitektur og visuell kommunikasjon ved Malmö Högskola i Sverige. Der fokuserte vi mye på rommet mellom bygningene og det sosiale aspektet som følger med arkitektur og byutvikling. Både i form av medvirkning og typisk bottom-up prosjekter, men også med ulike kommunikasjonsmetoder som grafisk design og gjennom aktiviteter og opplevelser.

4. Hvorfor valgte du å jobbe i kommunen? Å jobbe i en kommune handler mye om å kunne samarbeide på tvers av fagfelt. Det handler om å gi og ta og det å klare å se helheten opp mot det langsiktige målet. Jeg vet hva jeg er god på, men jeg er også fullt klar over at det også er mange andre som er gode. En av grunnene til at jeg valgte å jobbe i kommunen gjenspeiler nettopp det, at man som styrende organ sitter med mye kompetanse internt, men at samspillet utad og med eksterne aktører likevel er avgjørende for fremdriften.

6. Har du noen konkrete eksempler fra arbeidsdagen?

Selv om jeg trives godt foran dataskjermen med konseptuelle skisser, bildebehandling eller tekstproduksjon, så er det de dagene med møter og samarbeid som gir meg mest, og som er grunnen til at jeg trives så godt som jeg gjør.

5. Hvordan er jobben din?

Jobben min er spennende, utfordrende, kreativ, allsidig, relevant og lærerik. Jeg er ansatt som prosjektkoordinator for byrom og byutvikling og er så heldig at jeg får lov til å være med å forme arbeidshverdagen min.

7. Hva er det beste med kommunen du jobber i? Både privat og i jobbsammenheng.

Det beste med å jobbe i Ålesund kommune er de varierte arbeidsoppgavene og det at jeg får brukt utdannelsen min og den kompetansen jeg

Linn Kristine Kvammen. Foto: Ålesund kommune

har opparbeida meg fra tidligere jobber. Som sørlandsjente på Vestlandet har jeg fått en ny begrepsdefinisjon på vær og vind, men utover det er Ålesund en fantastisk flott by med sjarm og karakter. Av ting å gjøre i Ålesund er jeg veldig glad i å gå rundt å kikke i byen. Både i butikkene og på kafeene og i byrommet generelt med de spesielle fasadene og utsikten. Ellers er det jo en grunn til at trappene opp til fjellstua er et så kjent turistmål og det samme gjelder alle de flotte fjellturene i nærområdet! En liten by med storbykvaliteter, akkurat sånn jeg liker det!

TIL ALLE VANNVERK I MØRE OG ROMSDAL 30. mai blir det arrangert semifinale og kåring av Møre og Romsdals beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Scandic Parken, Ålesund 23.-24. mai 2018 Arrangør: Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

36

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Ung i Ålesund kommune

1. Hva heter du, alder, hva jobber du som og hvor bor du?

Jeg heter Andreas Relling og er 27 år og bor i Ålesund sentrum. Jeg jobber som avdelingsingeniør hos team vann i kommunens VAR-virksomhet siden endt skolegang sommeren 2016.

2. Hvis du ikke bor i kommunen du jobber i, hvordan er reiseveien din?

Ettersom jeg bor i sentrum av Ålesund er jeg heldig at jeg har kort vei å gå til oppmøtested på jobb.

3. Fortell oss litt om utdannelsen din?

Jeg tok en bachelor som bygg ingeniør ved det som nå er NTNU i Ålesund, tidligere Høgskolen i Ålesund (Skolen ble en del av NTNU i mitt siste semester). I studiet mitt valgte jeg å ha fokus på infrastruktur siden det var derfor jeg valgte å søke meg inn på det studiet.

4. Hvorfor valgte du å jobbe i kommunen?

Via skolen fikk jeg prøve meg i 20 dager hos VAR-virksomheten i Ålesund kommune – og da ble jeg solgt.

Hadde egentlig alltid ønsket å jobbe i kommunen. Jeg satt igjen med et inntrykk av at man jobber med mange forskjellige oppgaver i en kommune.

At kommunen i tillegg er en stabil arbeidsplass var bare et pluss.

5. Hvordan er jobben din?

Jobben min er veldig variert. Det første året jobbet jeg nesten kun med prosjektering og byggeledelse av VA-anlegg, noe det blir mindre av fremover, ettersom jeg skal arbeide overordnet med drift av produksjon og distribusjon av vann. På grunn av dette så havner jeg ofte med i ulike prosjektgrupper. Det er utrolig artig på slutten av et prosjekt å se tilbake

Andreas Relling. Foto: Ålesund kommune

på hva jeg har bidratt med, og ikke minst hva jeg har tilegnet meg av kunnskap og lærdom gjennom et prosjekt.

6. Har du noen konkrete eksempler fra arbeidsdagen?

Det er ikke lenge siden vi reviderte sanitærreglementet til Ålesund kommune, hvor jeg var en del av prosjektgruppen. Noe som var veldig interessant siden jeg fikk være med å påvirke direkte hvordan denne skulle være. Like før helgen fikk jeg godkjent utslippstillatelse av spylevann fra vannbehandlingsanlegget som jeg skrev i fjor vår. Det var noen vilkår i tillatelsen som jeg skal arbeide med fremover.

Jeg er med i prosjektgruppen for hovedplan vann og avløp, og overordnet saneringsplan for VARvirksomheten. I tillegg har jeg prosjektlederansvaret med revisjon av internkontrollen til virksomheten. Så ja, jobben er som nevnt tidligere veldig variert.

7. Hva er det beste med kommunen du jobber i? Både privat og i jobbsammenheng.

Det beste med Ålesund kommune tror jeg må være plasseringen mellom fjellet og havet. At jeg i tillegg har mange hyggelige og trivelige folk rundt meg både privat og på jobb betyr selvsagt utrolig mye for meg.

TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 17. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 17.-18. oktober 2018.

Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

37

Ung i Ålesund kommune

Linda Fiskerstrand Sperre. Foto: Ålesund kommune

1. Hva heter du, alder, hva jobber du som og hvor bor du?

Linda Fiskerstrand Sperre, landskapsingeniør i Veg, anlegg og park i kommuna også bor jeg på Blindheim 3. Fortell oss litt om utdannelsen din?

Jeg har mastergrad i plantevitenskap, i retning grøntanleggsforvaltning.

Utdannelsen baserer seg på å kunne

planlegge og vurdere gode løsninger til grøntanlegg, med fokus på planter fra plen til trær. Trær har et ekstra stort fokus på grunn av deres kompleksitet i seg selv, og skal fungere i utfordrende vekstmiljø som i gater og torg. Rett plante til rett sted, er et sentral oppgave som setter grunnlag for behov for oppfølging. I offentlig forvaltning er det viktig å finne smarte

løsninger som både tilfredsstiller estetiske ønsker og har passende skjøtselsnivå. Planter kan være både til glede og forargelse, så selv om det kjekkeste er å utvikle og ha fokus på pryd er det også en sentral oppgave å passe på at planter ikke har negativ effekt på miljøet og stedegen natur.

I tillegg er jeg ISA-sertifisert arborist.

Dette er en internasjonal sertifisering

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018.

Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

38

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

som sikrer lik kunnskap om faget over grensene, og er gjerne et krav for kvalitet når man forvalter trær.

4. Hvorfor valgte du å jobbe i kommunen?

Stillingen kunne by på en variasjon med både planlegging av nye areal, tilrettelegging av aktivitet, naturforvaltning og rådgiving på drift av grøntanlegg. Planlegging av nye areal var ikke noe jeg lærte mye om i utdannelsen, men er en spennende side ved samme sak som jeg gjerne ville lære mer om.

I stedet for å drifte det som allerede er på stedet kunne jeg være med på å planlegge hva som skal være på et sted fra starten av, og dermed bidra til et enda mer funksjonelt anlegg med gode løsninger. Det er veldig givende.

En stor del av oppgavene var direkte knyttet opp mot utdannelsen min og var i seg selv tiltrekkende.

5. Hvordan er jobben din?

Den er veldig variert, og man får en følelse av å være en potet. Kommunen har å gjøre med så mange ulike oppgaver, så her må alle være fleksible for å dekke inn behovet. Det er stadig nye utfordringer, og oppgavene er variert og blir ikke kjedelige.

Oppgavene mine bidrar til å sette preg på kommunen og bysentrum på en måte som vises igjen, og det betyr mye for meg. Det er ikke alle som legger merke til dette til daglig, men effekten ligger gjerne i underbevisstheten til mange. Vær og temperatur spiller en betydelig rolle i hvordan effekten av utplantinger og prosjekters fremdrift, så man må være god på både å akseptere at alt ikke går som planlagt, men også kunne forutsi problemer og være fleksibel for å kunne gjennomføre oppgavene.

6. Har du noen konkrete eksempler fra arbeidsdagen?

Arbeidsdagene mine sjonglerer mellom å gå ut på planlegging designmessig og teknisk lekeplasser og andre offentlige anlegg, f.eks. Vekteren ved Hellebroa. Gjennomføre prosjekter med bekjempelse av uønskede arter, saksbehandling i utbyggingssaker der kommunen skal overta ferdig opparbeide offentlige anlegg i den forbindelse, forvaltning av trær ved å vurdere behov for pleie og oppfølging, naturforvaltning med opplysningsarbeid om riktig forvaltning og planlegging av tiltak, bidragsyter til god drift av parkanleggene og friområdene våre, og planlegging av vårblomster, sommerblomster og høstblomster, samt staudefelt (f.eks.

Kiperviktorget og «Sydpromenaden» ved Rutebilstasjonen).

På det private har jeg siden jeg flyttet opp fra Østlandet i 2011 tenkt så å si hver dag på hvor fint landskapet er her. Fjell, sjø og landskapsformasjonene gjør Ålesund og Sunnmøre til et spennende sted, både visuelt og med aktiviteter, og selv i dårlig vær.

Bysentrum med sine flotte bygninger med utsikt på blant annet Brosundet og Molja, og godt utvalg i (og i stadig økende grad) restauranter, kafeer og kultur gjør at sentrum er trivelig og fint å oppholde seg i. Jeg som har vokst opp her er vant til hvordan byen er og setter pris på det som er her, men med bedre innsikt og inspirasjon fra andre byer så hadde byen blitt mye mer attraktiv og moderne om man hadde bedre samlingsplasser med inkluderende byrom.

7. Hva er det beste med kommunen du jobber i?

Både privat og i jobbsammenheng. At Ålesund er en mindre kommune gjør at en får en større påvirkningskraft og bedre mulighet til å utgjøre en forskjell.

Dette motiverer og gleder meg som fagperson og planlegger. Det er ekstra kjekt når vi får tilbakemelding fra publikum og våre arbeidere som liker det vi gjør, slik at vi vet at vi gjør noe riktig eller er på rett spor. Størrelsen på kommunen gjør også at administrasjonen har nær kontakt med arbeiderne, at kommunikasjonen flyter bedre, og får god kontroll og oversikt på det som gjøres. Slik kan anleggene følges opp på best mulig måte. Selv om vi ikke er mange fagfolk på grønt så tar vi i bruk nettverket vårt i Norge til å være best mulig i det vi driver med og føler at vi er på et høyt nivå i forhold til de økonomiske rammene vi har.

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 23. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Midt- Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 23.-24.oktober 2018.

Arrangør: Sintef / siv.ing.Tobias Dahle / Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

39

Alstahaug og Hattfjelldal kommuner, her representert med Siv Kristin Berge og Frode Brennbakk, tok første stikk i konkurransen om Norges beste drikkevann (foto Kjell Jacobsen).

Norges beste drikkevann

Alstahaug og Hattfjelldal vant igjen Klassen for vann fra overflatekilder ble vunnet av Alstahaug vannverk. Som i forrige konkurranse tok de en knepen seier i semifinalen for Helgeland som ble holdt i Sandnes­sjøen 14. februar. Hattfjelldal var eneste deltaker i klassen for grunnvann. Med 28 av 30 oppnåelige poeng i blindtesten er de godt kvalifisert for å delta i finalen.

Einar Melheim

men poengterer at konkurransen var hard og at mange vannverk fikk høy poengsum.

Eget firma

Juryformann Johan P. Nielsen presiserer at juryen tester vannet anonymt uten å vite hvilket vannverk det kommer fra. Juryen var enstemmige i vurderingen av det beste vannet. Nielsen mener det er en styrke for konkurransen at vi fikk samme vinnere som sist,

God vannkilde Alstahaug tar råvannet fra Storvatnet som ligger i et lite tilgjengelig område i fjellkjeden Syv Søstre. Vannet er dermed lite påvirket av aktivitet eller trafikk fra mennesker og dyr. Fargetallet er mellom 2 og 3, men på grunn av sure bergarter har råvannet en pH på 6. Avdelingsingeniør Siv Kristin Berge i Alstahaug kommune forteller at råvannet blir karbonatisert ved til-

førsel av CO2-gass og filtrert gjennom kalkfilter før det blir desinfisert med UV. Etter behandlingen er pH’en 8,3.

Alstahaug kommune spyler ledningsnettet regelmessig. Vannverket leverer drikkevann til 7500 innbyggere i egen kommune og dessuten til oljefeltene Skarv og Norne i Norskehavet.

Krevende vanntransport Storvatnet ligger på kote 207 med største dybde på 46 meter. Vanninntakene ligger på ca 25 meter. Den mest krevende operasjonen for vannverket er å transportere vannet ned til

TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality Hotel Sarpsborg 14.-15. november 2018.

Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

40

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Vannkilden ligger godt beskyttet i fjellkjeden Syv Søstre. Foto Martin Andre Johansen.

Sandnessjøen på en trygg måte. Det er tre separate ledninger som er bygd til ulike tider. To av disse ligger åpent i dagen og er bl.a. utsatt for steinsprang. Det er derfor utført betydelige sikringsarbeider i fjellsiden.

Rett opp og rett ut Hattfjelldal hadde ingen konkurranse i klassen for grunnvannskilder. Juryen vurderte vannkvaliteten som så god at vannet er godt kvalifisert for deltakelse i finalen. Driftsleder Frode Brennbakk forteller at Hattfjelldal har en god grunnvannskilde i morene like ved elva Vefsna. 2 brønner gir sikker vannforsyning til 600 innbyggere.

Brønnene er 15 – 20 meter dype og er godt sikret mot nedtrenging av overflatevann. Pumpene henger halvveis nede i brønnene. Vannet får ingen behandling får det pumpes ut på ledningsnettet.

Vannkilden ligger godt beskyttet i fjellkjeden Syv Søstre. Foto Martin Andre Johansen.

Faktarute om drikkevannskonkurransen med logo/banner og anmodning om å melde seg på.

Alstahaug kommune tar drikkevannet fra Storvatnet som ligger godt beskyttet i fjellkjeden Syv Søstre. Foto Alstahaug kommune.

TIL ALLE VANNVERK I TELEMARK OG AGDERFYLKENE 11. april bli det arrangert semifinale og kåring av Sørlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA-dagene på Sørlandet i Kragerø 11.-12. april 2018.

Arrangør: VIVA og driftsassistansen i Aust-Agder og Telemark.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

41

De ulike deler av veden har ulike egenskaper

Norge har mye skog, og skogen er en ernorm ressurs.

Spennende bruksområder for norsk trevirke Skogen i Norge vokser som aldri før. I løpet av de siste 90 årene er skogvolumet tredoblet. Årlig bruttotilvekst er mer enn dobbelt så høy i dag som på 1920-tallet.

En følge av dette er at andelen hogstmoden skog, gammelskog og mengde dødt trevirke øker – En ressurs som kan benyttes på utallige måter.

Andreas Birkeland Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening

Ulike typer ved Vet du forskjellen på yteved og kjerneved? Kjerneveden er den innerste delen av trestammen, mens yteveden ligger mellom vekstlaget under barken (kambiet) og kjerneveden. All ved dannes og fungerer som yteved de første årene: Den medvirker i de fysiologiske prosessene, kvae dannes, vann transporteres fra rota til krona, lettløselige sukkerstoffer lagres.

Etter noen år omdannes de innerste fibrene til kjerneved, årring for årring.

Dette er en del av treets naturlige aldring. Kjerneveden er fysiologisk passiv, vanninnholdet senkes og sukkeret trekkes ut.

42

Mye vann i yteved Yteveden inneholder mye vann, omtrent like mye vann som tørrstoff.

I sterk kulde vil dette vannet fryse og gjøre veden glasshard. I det levende treet er yteveden best beskyttet mot råte og insekter. Etter hogst vil treets aktive beskyttelse forsvinne, men sukkerstoffene og vedens åpenhet for vann gjør den lite motstandsdyktig, for eksempel mot råte og blåvedsopper.

Fordeler med kjerneved Kjerneveden har en unik kvalitet.

Kjerneveden er treets kjerne, det aller innerste og mest hemmelighetsfulle del av treet, der hvor treets naturlige impregneringstoffer har samlet seg og gjør treet hardt, ugjennomtrengelig og stabilt. I dagens serie og masseproduserte tid, er det den dårligste delen av treet som dominerer marke-

det. Det er nemlig bare den dårligste delen av treet som lar seg impregnere på kunstig vis , mens kjerneveden er impregnert fra naturens side.

Kjerneved i nyfelt stokk: yteveden i en sentvokst furu har en lys farge, mens kjerneveden er mørkere. Kjerneveden fra furu kalles adel, adl,al.

Malm eller malme. Harpiksyrer og andre naturlige stoffer i kjerneved motvirker soppangrep og råte. Siden kjerneved er naturlig impregnert av furuas egne ekstrakter, er det et miljøvennlig produkt som holder i generasjoner. Derfor er kjerneved furu ekstremt holdbar, passer ypperlig til alt som står utendørs og varer i mange år.

Fra skog til leketøy Kjerneved er ideelt til bruk utendørs og har vist seg å være et godt egnet KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Ung fører i gang med å fylle drivstoff Foto: Gro Bruskeland

Leketog i Kjerneved oppstilt i Haugenparken i Songdalen kommune Foto: Andreas Birkeland

Fra boplikt til bygdeindustrieventyr

Haugenparken i Songdalen kommune Foto: Andreas Birkeland

Kilen Barnehage i Finsland, kombinert lekehytte og kiosk Foto: Gro Bruskeland

materiale for utendørs leker og er tatt i bruk på en rekke kommunale uteområder landet over.

ferdig montert lekeplassutstyr og det er klart til bruk med en gang – med god kvalitet og er veldig populært hos brukerne.

En prat med lekeplasskontrolløren Kommunalteknikk har pratet med lekeplasskontollør Leif Puntervold som er ansatt i Kristiansand Parkvesen og i en årrekke har kontrollert skoler og barnehagers lekeplassutstyr på oppdrag fra Oppvekstsektoren i Kristiansand, Songdalen og Søgne.

Først og fremst hva er en lekeplasskontrollør?

«Jeg kontrollerer lekeplassutstyr etter norsk standard NS-EN 1176 del 1-7 og del 10-11 og NS-EN 1177. Produsenter er ansvarlig for at et lekeapparat er utviklet og produsert i henhold til gjeldene regelverk. Det blir kontrollert hvert kvartal og avvik dokumentert. Målet er å unngå ulykker med lekeplassutstyr.»

Hvorfor lekeplassutstyr i tre?

«Jeg har bra erfaring med lekeplassutstyr i kjerneved. Det er et naturlig materiale, det har lang levetid og behov for vedlikehold er lite. Jeg har god erfaring med lekeplassutstyr fra Barnehageprodukter, da de leverer KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Det at de er produsert i kjerneved som er et levende materiale gir en god overflate, og de er gode å leke i og ta på, og for vår del er det også et kortreist produkt.» –avslutter Puntervold.

Som vi ser på bildene er mulighetene mange – og man kan få alt fra fly, til tog, hytter og bensinstasjoner. På bildene ser vi lekehytte med «kioskluke» og drivstoffpumper som siden 2012 har vært aktivt brukt og godt likt av brukerne i Finsland barnehage som ligger i naturskjønne omgivelser sentralt i Kilen i Finsland. Den kommunale barnehagen har fire avdelinger med plass til 64 barn i alderen 0 – 6 år. Uteområdet er stort, med spennende lekeapparater og flott naturområde med grillhytte og snekkerbod. I tillegg ser vi bilder fra den nyrenoverte Haugenparken i Songdalen kommune, som i tillegg til vannspeil, scene, nupen-krukke, benker og scene har fått sitt eget tog, alltid klar til avgang for både store og små.

Navn: Jonny Haraldstad Firma: Barnehageprodukter AS Web: www.barnehageprodukter.no Jonny Haraldstad overtok en odelsgård på Nedre Haraldstad i Marnardal kommune. Boplikten er både elsket og hatet, mest det siste, men Jonnys histore er en sann solskinnshistorie for hva boplikten kan føre til. Han tok med seg kone og to skolebarn. Under restaurering av huset kom han i kontakt med Ole Jørg Aasan i Finsland – noe som skulle vise seg å bli et viktig bekjentskap. Etter å ha sett Ole Jørg sine tegninger av en lekebil ble starten på et lite bygdeindustrieventyr. Det begynte med å ta ut 100 kb massevirke av egen skog, 130 år gamle furutrær med høy kjerne­ vedandel, og den første leke­bilen var skapt. Siden har biler, båter, fly og diverse andre produkter som hus og benker funnet veien fra de norske skoger via Barnehageprodukter AS og ut til hele landet.

Et godt eksempel på at lokale ressurser kan utnyttes til å skape lokale arbeidsplasser og bærekraftige produkter.

Du møter Jonny og Barnehageprodukter på den store kommunaltekniske messen Miljø & Teknikk 5. – 7.

Mars 2019 på Norges varemesse, Lillestrøm.

43

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Bransjenytt

Fremtiden er grønn På messen I tilknytning til Piarcs internasjonale vinterdriftkonferanse ble to viktige innovasjoner presentert av Bucher Municipal. Lanseringen av disse markerer startskuddet for den grønne bølgen også på vegdriftsiden.

Skrevet av: Erdal Kurt, Bucher Municipal Oversatt av: Andreas Birkeland, NKF veg og trafikk

Disse innovasjonene vil forandre tenkemåten innen vinterdrift. Electrasprederen er 100% elektrisk dreven med et lithium-batteri og er derfor særdeles miljøvennlig. Denne innovasjonen gjør at kommuner kan spre salt, grus og saltlake, som de trenger om vinteren, uten å ha utslipp for

Co2, Nox og PM10 (fra sprederen).

Meget viktig funksjon ved denne maskinen er at den ikke trenger noen modifikasjon på en standard lastebil eller tilhenger, ingen hydraulisk utstyr må monteres.

Lave norske vintertemperaturer er ingen hindring da lithiumbatteriet har et system som opprettholder/sikrer den indre temperaturen og hurtidlading er mulig for eksempel mens man laster salt/saltlake. Takket være lave driftskostnader vil de totale eierskapskostnadene over levetiden

være særdeles konkurransedyktige med tradisjonelle hydrauliske spredere.

Innovasjon nummer to er et nytt system til den tradisjonelle brøyteplogen. ”MBS Cutting Edge” (nederste del av plogen) injiserer saltvannslake direkte i gjenværende snø, noe som vanligvis pakker seg og blir liggende som et lag og hindrer svart asfalt.

Denne snøen løser seg da innen kort tid opp og man sikrer sorte, trygge veier.

Phoenix elektrisk spreder

Nyhet: System som injiserer salt/saltlake direkte i gjenværende snø

44

Nyhet: Elektrisk spreder for vinterdrift

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Studietur til Amsterdam Årets studietur med AquariÅs gikk til Amsterdam og Amsterdam International Water Weekend.

Amsterdam International Water Weekend Hvert år har AquariÅs som mål å gi VAstudentene mulighet til å delta på en faglig relevant konferanse for å gi dem innsikt i hva som rører seg i det internasjonale vannmiljøet. I år gikk turen til Amsterdam og young Amsterdam International Water Weekend (AIWW).

Vi dro ned med en stor gruppe på 30 studenter for en uke med sosialt samvær og faglig påfyll.

Introduction day Turen begynte med «introduction day» der vi ble kjent med de andre deltagere og kursholderne. Dagen inneholdt mange spennende aktiviteter med alt fra mat og øl til grønne tak. Det grønne taket var av interesse for flere og førte til gode diskusjoner.

Det grønne taket er et prøveprosjekt.

Hva er AquariÅs?

AquariÅs har vært linjeforeningen til sivilingeniørstudiet vann- og miljøteknikk ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) på Ås siden 2011. Formålet til foreningen er å påvirke utdannings kvaliteten ved å skape et inkluderende og sosialt studentmiljø, samt å bygge et sterkt faglig nettverk sammen med næringslivet for å skape framtidens beste VA-ingeniører.

Grønt tak. Foto: Jon Sivert Valle

De var blant annet ute etter å finne hvilke plantearter som greide å ta opp mest vann. Under perioder med mye regn vil grønne tak kunne forsinke og fordrøye en del av nedbøren. Derfor var det plantet flere forskjellige plantearter på taket for å se på hvordan de presterte. Hvordan taket ville fungere i perioder med frost fikk vi ikke helt svar på, men inntrykket var at det var tilpasset et varmere klima enn det som er i Norge.

Aquatech Programmet de neste dagene inneholdt foredrag om vann i urbane byer, migrasjon grunnet vann og fremføring

av idéer studenter hadde utviklet.

Den store vannmessen «Aquatech» ble også besøkt. Her var det utallige bedrifter som presenterte sine løsninger innen rensing av vann, rørteknologi og håndtering av avløp. Mye spennende å se på! Kveldene ble brukt til sosialt samvær av ulike former.

Vi vil gjerne takke NKF og de andre sponsorene våre som gir oss muligheten til å utforske de internasjonale vannmiljøene.

Med vennlig hilsen AquariÅs

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Scandic Ringsaker, Furnes 6.-7. november 2018.

Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

45

NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement

Fagområde

APRIL 10.

17.

Byggherreforskriften Roller og ansvar i byggesaken

NKF bygg og eiendom Oslo-området NKF byggesak NITO Tekna Trondheim

MAI 8.

29.-30.

Utbyggingsavtaler Kommunevegdagene 2018

NKF byggesak NITO Tekna Bergen NKF veg og trafikk Lillehammer

JUNI 4.-6.

NKF-dagene 2018 m/ årsmøte

SEPTEMBER 4.-6.

Fagkonferansen på DFDS

Sted

NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk NKF infrastruktur NKF plan og miljø

Ålesund

NKF byggesak NKF plan og miljø

Oslo-København

PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Teamledelse (drift og renhold) Del 1 og 2 Kvalitetsstyrt renhold - NS INSTA 800 Smittevern & Hygiene Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak

Du finner alltid spennende kurs og konferanser på www.kommunalteknikk.no/kurskalender

46

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet

Sted

APRIL 11.-12.

VA-dagene på Sørlandet

Kragerø

MAI 02.-06 14.-18.

24.-26.

30.-31.

Vei og Anlegg 2018 IFAT MaskinExpo 2018 www.maskinexpo.se Nordic drinking water conference www.norskvann.no

Skjetten Munchen Stockholm Oslo

JUNI 05.-07.

Avfallskonferansen 2018 – www.avfallnorge.no

Stavanger

SEPTEMBER 04.-05.

14.-16.

19.-20.

25.-27.

Norsk Vann Årskonferanse 2018 Dyrsku’n 2018 - www.dyrskun.no Vanndagene på Vestlandet – diva.no VA messan 2018 – elmia.se

Kristiansand Seljord Haugesund Jønkøping

OKTOBER 17.-18.

23.-24.

30.-31.

VA dagene Sogn og Fjordane VA-dagene Midt-Norge Vanndammen, www.hin.no/vanndammen

Loen Stjørdal Narvik

NOVEMBER 06.-07.

04.-15.

VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no

Hamar Kongsberg

Send oss artikler og stoff for publisering !

Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles!

Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips !

Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

47

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

48

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 kunderservice.no@danfoss.com www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter.

Komplette løsninger innen instrumentering

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg - Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen.

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere - Sidelastere - Frontlastere.

Laxo Liftdumper - CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med ­tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe.

Grenderenseanlegg 60-350 pe.

Gråvannsrenseanlegg for hytter.

Norske produkter tilpasset strenge Norske rensekrav

PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem.

Besøk: www.pridak.se for att finne informasjon.

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – ­Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass­ fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

49

LEVERANDØRGUIDE Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

HMS

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS - Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963.

Strømaggregater 7 - 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger.

Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

Høydebasseng

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger IMPEX PRODUKTER AS Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 Info@impex.no • www.impex.no INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

50

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix.

Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no

CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no - Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfiber­tanker (GRP) til kommunale anlegg, ­industri, fritid og vann og avløp.

Green Clean ­Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Pumper og pumpesystemer BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek.

Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring !

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav!

Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

51

LEVERANDØRGUIDE Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.

Rådgiv. ingeniører og arkitekter HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør.

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og ­Industrianlegg

52

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør!

Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør­ geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

LEVERANDØRGUIDE

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater Skilt- og trafikkmateriell

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

53

LEVERANDØRGUIDE NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri.

• DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år.

Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no YARA NORGE AS Bygdøy alle 2, 0202 Oslo Tel.: 90899320 e-post: espen.langerod@yara.com www.yara.no Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon Marmor – for korrosjonsbeskyttelse Polymer – vann- og slambehandling

54

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industri­anlegg

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

LEVERANDØRGUIDE PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.

Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfiber­tanker (GRP) til kommunale anlegg, ­industri, fritid og vann og avløp.

Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2018

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Salget av utstillingsplasser har nå startet!

Messen blir den 22. i rekken og omhandler ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft innenfor alle kommunaltekniske fagområder.

Opplev spennende fagseminar, konkurranser, underholdning og en høyaktuell utstilling. En fabelaktig mulighet til å treffe bransjen og til å utveksle og tilegne seg ny, verdifull kunnskap. Nordens største kommunaltekniske messe er den naturlige møteplassen for alle aktører og interessenter innen fagområdene: * Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no