Kommunalteknikk #5-19 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

5-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Ulovlighetsoppfølging – to sider av samme sak?

Masteroppgave:

Digitalisering av blågrønn, urban overvannshåndtering

Kristiansand er først i verden

Xylem tar ditt rene vann helt på alvor.

Så, når du setter på springen, er det vår ekspertise og utstyr som forsyner deg med rent, sikkert og tilstrekkelig med vann.

xylem.com/no +47 22 90 16 00 firmapost@xyleminc.com

kommunal

LEDER

teknikk Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

112. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

NKF og veien videre Som fersk administrerende direktør er jeg spurt om å dele noen tanker om veien fremover for NKF. Det er ingen liten utfordring, og jeg gjør det gjerne.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen

For meg er det da naturlig å starte med å si at det er et privilegium å få lov til å overta den daglige driften av en veldrevet organisajon med over 100 års erfaring som kunnskapsformidler og samfunnsutvikler på det kommunaltekniske området. Jeg har allerede hatt glede av å møte både hovedstyret og representanter fra fagforaene og er imponert over både kunnskapen, engasjementet og idealismeen som ligger i organisasjonen.

ÅRSABONNEMENT kr. 365,– for 6 utgaver.

Med en fortid blant annet som folkevalgt i 16 år, har jeg en viss kjenskap til kommunaltekniske tjenester; ikke minst hvor grunnleggende dette er for det velferdssamfunnet, som mange nok tar for gitt.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

Fremover ønsker jeg derfor å bidra til å spre kjennskapen om NKF og vår kompetanse. Til folk flest, myndigheter og samarbeidspartenere forøvrig. Mange kjenner oss godt, men fortsatt er vi nok en uslepen diamant og skjult skatt for mange. Målet er at NKF skal fremstå som en stadig mer relevant samfunnsaktør innenfor kjerneområdene. Myndigheter og samarbeidspartenere skal ikke bare kjenne til oss, og lytte til oss; de skal aktivt ønske å samarbeide med oss og å trekke oss med i videreutviklingen som drives frem av blant annet digitalisering og klimaendringer.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Jeg mener nemlig at NKF representerer kompetanse som er i stand til å omsette fine ord og visjoner, til konkret handlig som gir resultater. ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 6.12 Annonsefrist: 20.11 Artikkelfrist til redaksjonen: 11.11. Forsidebilde: Foto: Mari Haus

Det er ingen tvil om at kunnskapsformidlingen som skjer blant og med kommunalteknikere er god. Dette skal vi bygge videre på og fortsette å videreutvikle. I dette arbeidet tenker jeg også at et styrket samarbeid med andre aktører er interessant. I tillegg handler dette også om å rekruttere flere medlemmer – både kommuner, kommunale enheter og kommunalteknikere: Rett og slett fordi verdien av å delta i NKF sine faglige nettverk gagner kommune-Norge. Så var det NKF da som organisasjon – hvor skal den gå? Det er fra min side for tidlig å komme med noen programerklæring. Med mange års erfaring i andre orgaisasjoner, vet jeg imidlertid mye om å vise respekt for både historikk og tradisjoner – og ikke minst engasjementet blant medlemmer og tillitsvalgte. Jeg tror at de fleste organisasjoner også har godt av å videreutvikle seg i takt med samfunnet rundt seg. Om det betyr store eller små endringer, vet ikke jeg. Her er jeg i grunnen veldig glad for å få synspunkter, innspill og tanker fra deg som medlem. Hva mener du er klokt å gjøre? Dette var litt løse tanker om mange områder som jeg tar meg litt frihet til å dele nå, til tross for at jeg ikke er blitt veldig varm i trøya. La det uansett ikke være noen tvil: Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Og ikke minst til å bidra til å synliggjøre NKF som den kompetente og engajserte samfunnsaktøren vi er. Fremover skal flere høre om oss, de skal bli kjent med oss og de skal ønske å samhandle enda mer med oss!

Sensus iPERL elektronisk vannmåler Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 6

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

28.01.2019 13:51:36

Ahlsell leverer flere løsninger for å håndtere overvann, bl.a. grønne tak, fordrøyningsmagasin og store overvannsrør.

VISSTE DU AT AHLSELL LEVERER GRØNNE TAK? Ahlsell lagerfører over 55.000 artikler til byggebransjen og er et naturlig førstevalg for byggentreprenørene. Hvordan kan vi hjelpe deg? Ta kontakt og spør oss! Tlf: 51 81 85 00

Les mer på:

ahlsell.no

innhold NR 5 – 2019

Fra strategiske mål til konkrete handlinger

16 10

Gode byggeprosjekter for alle

6 Nettverk for fulle hus på Sunnmøre 6 – Viktig med kunnskapsbaserte myndighetsutøvelse innen plan og byggesak 8 Jobber for mer likebehandling 10 Gode byggeprosjekter for alle 12 Fra strategiske mål til konkrete handlinger 16 Klare for en ny utgave av IK-byggkonferansen 18 Ulovlighetsoppfølging – to sider av samme sak? 22 Vestsiden skole ble et Plusshus 26 Offentlige byggherrers største kompetansegap: Miljø, innovasjon og leverandørsamarbeid 28 Reise- og utdanningsstipendet: Masteroppgåve om digitalisering av blågrøn, urban overvasshandtering

32 Kristiansand er først i verden 33 Offentlige servicekontor var svaret, men hva var og er spørsmålet? 36 Chatbots – har de en plass i førstelinja, er de våre venner, eller bør de dra dit pepper’n gror? 38 Miljø & Teknikk hos Norges Varemesse i 2022 40 Stort sprik i kommunenes klimatilpasning 42 Elsparkesykkelen – og utfordringene den gir oss 44 Verneverdige bygg kan bli en bærekraftig ressurs 46 Det handler om kvalitet 48 Kurs og konferanser 49 Leverandørguide

Feil i forrige nummer av Kommunalteknikk Bildene som er brukt i artikkelen om nedgravde avfallsløsninger er ikke riktige. Bildet nederst på side 16 og nederst til høyre på side 17 er ikke riktige og skulle ikke vært trykket sammen med artikkelen. Redaksjonen beklager dette på det sterkeste!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Klare for en ny utgave av IK-byggkonferansen

Om ulovlighetsoppfølging: «Det kan derimot være tungt å forfølge slike saker over tid. Et tips her er å tenke på at man er satt til å forvalte et regelverk, og at dette er en jobb. Det er kommunen og ikke den enkelte saksbehandler som ulovlighetsforfølger, og dette bør forankres ved signatur til din leder eller om nødvendig rådmann.» Marius Raael, Kristiansand kommune

Norsk Kommunalteknisk Forening

Nettverk for fulle hus på Sunnmøre NKF byggesak Sunnmøre, bestående av Giske, Haram, Skodje, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog og Ålesund, hadde sitt andre møte i år i Stranda kommune. Formannskapssalen, som var booket som møterom, viste seg å bli for liten. På grunn av stor interesse for deltagelse på møtet måtte vertskommunen på kort varsel finne alternativt møterom. Løsningen var et større konferanserom i Storfjord kulturhus. På agendaen for samlingen sto blant annet kvaliteten på søknader. Gruppa gikk i felleskap gjennom søknadsinnhold, etterlysning og om søknaden skal sendes retur eller godt nok for saksbehandling. Saksbehandlere fra Ålesund og Haram hadde på forhånd funnet fram og gått gjennom en byggesak fra egen kommune. I tillegg hadde de byttet sakene seg imellom og gjennomgått hverandres. Under møtet ble disse sakene diskutert i plenum.

Ved å gjennomgå to caser i felleskap kunne gruppa avdekke hvordan den enkelte kommune håndterer samme sak. – Tilsvarende var gjennomført i NKF byggesak Nordmøre og Romsdal i et tidligere møte med svært godt utbytte. Flere byggesaksnettverk har satt tilsvarende øvelse på agendaen denne høsten, sier rådgiver i NKF byggesak, Fridtjof Denneche, til Kommunalteknikk. Erfaringsutveksling med tanke på

å lære av hverandre og tilstrebe mest mulig lik praksis er et av hovedmålene med byggesaksnettverkene til NKF. – Gjennom å dele praksis med hverandre har vi mulighet til å forbedre og justere oss. I nettverksgruppene blir geografiske og lokale forhold ivaretatt, samtidig som man gjennom slike øvelser får en mer enhetlig praksis på tvers av kommunegrenser, avslutter Denneche.

– Viktig med kunnskapsbaserte myndighets utøvelse innen plan og byggesak – Mer enn noen gang er viktig at de folkevalgte får en god innføring i hva arealplanlegging er og hvorfor det er viktig, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening. Over 10 000 nordmenn er i høst valgt inn i kommunestyrer og fylkesting og skal framover vedta beslutninger som påvirker lokalsamfunnet for tiår framover. – Det er få fagområder der lokaldemokratiet har så stor makt som i arealpolitikken. De siste årene har kommunene fått større innflytelse i utfordrende planog byggesaker. Samtidig er det i kommunene all nasjonal poltikk blir satt ut i livet, blant annet mål om høy estetisk standard, gode boforhold, ekspansiv og bærekraftig næringsutvikling, klimaog miljømål, sier Aale-Hansen. Også teknisk folkevalgtopplæring er viktig – KS har i lang tid tilbudt en bred opp-

læring som berører alle sider av vervet som folkevalgt. Fra NKF sin side har vi i tillegg utarbeidet en litt mer teknisk folkevalgtopplæring spesielt rettet mot planog bygningsloven med tilhørende forskrifter. Der gir vi også en grundig innføring i arealplannivåene og prosessene rundt saksbehandlingen, forteller adm.dir i NKF. – Denne spesialopplæringen er ikke omfattende, men skreddersydd et område vi erfaringsmessig vet har stor oppmerksomhet, samtidig som det er komplisert. Hensikten er å gå gjennom regler og prosesser, sammenholdt med kommunale arealplaner og betydningen disse får for vedtak i byggesaker.

Blant annet gir opplæringen innføring i: • hva sier lovens formålsparagraf. • hva er viktige tema som skal ivaretas i planleggingen • hvilke myndighetsnivåer finnes og hva er deres ansvar, • planprosessene • rollene folkevalgte – administrasjonen – For noen kan dette virke litt tungt. Samtidig er det viktig å huske på at vedtak i planog byggesaker får konsekvenser for hvordan infrastrukturen og lokalsamfunnet utvikler seg for tiår framover. Det er bare å ønske alle landets nye folkevalgte lykke til i vervet. De gjør en fantastisk jobb på vegne av alle innbyggere, avslutter AaleHansen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Hvordan kan vi sammen utvikle bestillerkompetanse? Med lansering av NKFs maler for Kravspesifikasjoner for barnehager, skoler og sykehjem Motivasjon Erfaringer Paneldebatt

Myndighetsrollen Eierrollen Utførerrollen Norges grønneste hotell:

CLARION HOTEL THE HUB, OSLO 12. DES NKF bygg og eiendom er landets ledende nettverk innen byggog eiendomsforvaltning. NKF Bestiller- og leverandørforum er etablert for å få en direkte dialog med og samle hele den sentrale BAE-næringen. Forumet består nå av hele verdikjeden, både bestillere (eiere, forvaltere og myndigheter) og leverandører (arkitekter, rådgivere, entreprenører, leverandører).

Info og påmelding finner du på www.kommunalteknikk.no

Norsk Kommunalteknisk Forening

Jobber for mer likebehandling NKFs plannettverk på Haugalandet møttes i begynnelsen av oktober for å fortsette arbeidet med å gjøre planbestemmelsene i området like i alle kommunene. – Dette vil gi mer forutsigbarhet for bransjen og bedre arealplaner, sier Kent Dagsland Håkull i Haugesund kommune.

Nettverket som består av kommunene Tysvær, Vindafjord, Haugesund og Karmøy møttes i Haugesund for å utveksle erfaringer og praksis innen arealplanlegging. På agendaen sto først en byvandring for å se på aktuelle prosjekter planavdelingen i kommunen var stolte av. Det var blant annet "Gryta", en aktivitetspark og sentrums eneste store lekeområde, den nye Haraldsgata og folkebiblioteket hvor parken utenfor har erstattet en parkeringsplass. Det var også en presentasjon av den nye områdeplanen for Flotmyr som skal inneholde 300 nye boliger, folkebad og kollektivterminal. At kommunen selv besitter tilstrekkelig plankompetanse til å planlegge en hel bydel er ikke en selvfølge i mellomstore og mindre kommuner. I Haugesund har kommunen selv gjort alt arbeidet, og det var noe administrasjonen er stolte av. Felles bestemmelser er et fokusområde for nettverket. I år arbeides det med å lage en plukkeliste for bestemmelser som kan brukes av alle kommunene. Dette er for å hjelpe private plankonsulenter til å utforme bestemmelsene på den måten kommunen ønsker det. Den vil også fungere som en sjekkliste slik at man kan gå gjennom og se at man har gjort alle de nødvendige vurderingene før man sender inn planen til kommunen. Målet er at listen skal være klar til bruk tidlig i 2020. Deretter vil den forbedres kontinuerlig. – Vi kommunale planleggere har godt av å møte nærliggende kollegaer i et nettverk, sier Kent Dagsland Håkull,

Foto: Kent Dagsland Håkull

som er leder for planavdelingen i Haugesund. – Det er mye å lære av å se og dele med andre kommuner, slik som å samordne rutiner og maler eller det å drøfte standardbestemmelser. Hvis vi kan enes om noen bestemmelser i fellesskap vil det hjelpe alle, inkludert de private plankonsulentene, avslutter han.

Ønsker du informasjon fra NKF om hva som skal til for å få et nettverk i ditt område? Ta kontakt med rådgiver for NKF plan og miljø, fridtjof.denneche@kommunalteknikk.no.

Nettverksgruppen skal møtes igjen i januar, da med mål om å bli enige om bestemmelsene.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

NKF: – God tilstand på 7 av 10 skolebygg. Klare mangler på hvert 10. Norsk Kommunalteknisk Forening har gjort en analyse av Tilstandsbarometeret for kommunale bygg. Analysen viser at ca. 70% av norske skolebygg har en god utvendig tilstand, mens over 10% har vesentlige mangler. – Det er godt å kunne konstatere at tilstanden på de fleste skolebyggene i Norge er god. Samtidig ser vi at hvert tiende skolebygg har vesentlige mangler. Dette er noe kommunestyrene over hele landet må ta på alvor når de denne høsten skal vedta budsjetter for neste år. Godt vedlikehold av skoler er viktig for å sikre at elevene får opplæring i et helsemessig forsvarlig miljø, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i NKF.

Rune Aale-Hansen. Foto: Alex Asensi. grunn til å anta det er representativt for hele kommune-Norge.

Norsk Kommunalteknisk Forening har gjort en analyse av Tilstandsbarometeret for kommunale bygg, knyttet til utvendig tilstand på skolebygninger. Analysen viser at ca. 7 av 10 skolebygg har god tilstand, mens 1 av 10 bygg har alvorlige mangler.

– Analysen viser for øvrig at tilstanden varierer på forskjellige elementer. De største manglene ser vi knytter seg til fasader (vinduer, dører, panel) og vannlekkasjer (tak og fasade), sier Aale-Hansen.

– Analysen vår viser at tilstanden på norske skolebygg i hovedsak er god. Dette bildet har vært stabilt over tid. Samtidig ser vi at ca. 1 av 10 skolebygg har alvorlige mangler. Det er ugreit og er noe kommunestyrene som skoleeiere må ta på alvor, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i NKF: - Analysen vår bygger på tallmateriale fra ca. 1/3 av landets kommuner – som er de som bruker internkontrollsystemet: IK-bygg. Hvordan tilstanden er i øvrige kommuner der det vanskelig å si. Men tallgrunnlaget vårt er såpass stort at det er

Viktig å følge opp kontroll av tilstand på bygninger – Forvaltning av kommunale bygg er omfattende ettersom det skal tas hensyn til krav fra en rekke lover, forskrifter og normer. Dette er bakgrunnen for at NKF gjennom samarbeid med alle relevante offentlige aktører har utviklet et helhetlig system for Internkontroll, IK-bygg, som hjelper kommunene å føre årlig kontroll med bygningsmassen sin. Skolebygg er en liten del av denne, forteller Rune Aale-Hansen: – Det er denne kontrollen som sikrer god drift og riktig

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

vedlikehold. Sparer man litt på vedlikeholdet straffer det seg når bygninger forfaller, nye må bygges og kommunen ilegges bøter for å bryte HMS-krav. De folkevalgte sitter med ansvaret – Tilstandsbarometeret representerer kommuner over hele landet, men gir dessverre ikke resultat per kommune. NKF oppfordrer alle kommuner til å legge frem tilstandsrapport på de kommunale byggene for kommunepolitikerne, når budsjettene for neste år skal vedtas, sier administrerende direktør i NKF. – Det som trengs er tilstrekkelig midler til vedlikehold for å sikre at byggenes tilstand er i tråd med lover og forskrifter. Jeg vil jo tro at alle er interessert i at elevene skal gå på en skole som er helsemessig forsvarlig, avslutter Aale-Hansen.

Fremtidens Vestby. Illustrasjon: C.F. Møller arkitekter

Gode byggeprosjekter for alle Marianne Carlsen er prosjektleder innen eiendom i Vestby kommune med hovedvekt på nybygg. Kommunen har de siste årene satt fokus på samhandling og kommunikasjon både internt og eksternt. Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kommunen med 18.000 innbyggere ferdigstilte to skoler i fjor. De er nå i henholdsvis reklamasjonsfase og prøvedriftsfase. Det ene av de to, Bjørlien skole, vant også NOHRCONs pris for årets norske skolebygg i 2019. Carlsen, som følger prosjektene fra konsept- til prøvedriftsfasen, jobber nå primært med det nye kulturkvartalet i kommunen. – Vestby kulturkvartal gjennomføres som er samspillsprosjekt med samspill i tidligfase. Vi er nå i gang med skisse- og forprosjekt med entreprenør, samt at detaljreguleringen pågår.

Det handler om kommunikasjon På spørsmål om hennes forhold til samhandling i byggeprosjekter sier Carlsen at hun ser på samhandling som et produkt av flere faktorer. – Samhandling handler slik jeg ser det i stor grad om kommunikasjon, involvering og ikke minst respekt for hverandre. Det er et uttrykk som favner bredt og omhandler både intern og ekstern samhandling. Internt handler det mye om det å involvere de rette personene på de riktige tidspunktene, samt å ivareta forventningsavklaringer og informasjon til de som vil ha med bygget å gjøre i en senere fase. Ekstern samhandling ser jeg på som den kommunikasjon, involvering og tverrfaglige kompetanseoverføring som pågår imellom de mange ulike fagene og firmaene som skal til for å realisere et prosjekt.

Marianne Carlsen, prosjektleder, Vestby kommune

Carlsen mener fellesnevneren er å vise respekt og interesse for alle de ulike ressursene i prosjektet. Både med tanke på deres fagkompetanse og rolle, og ut fra det perspektivet å jobbe for at det fokuseres på den tverrfaglige relasjonskompetansen og hva det kan gi. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

– Jeg tror det her ligger konkrete verdier for prosjektet i form av at positiv dialog og gode relasjoner gir bedre fremdrift, mindre konflikter og rom for å finne de gode løsningene. Det er i denne settingen jeg også mener man må sette fokus på selve byggeplassen. Et prosjekt som skal ivareta alle ressursene, få det beste ut av dem og få de til å føle seg som en del av et team krever at vi har en byggeplass som gir rom for dette. Fysiske forhold og holdninger Byggenæringen ønsker å øke andelen kvinner på utførersiden. Carlsen mener at det er viktig at man da også synliggjøre at kvinner skal føle seg velkomne og respektert på byggeplassen – Dette kan gjøres gjennom de fysiske forholdene. Noe så enkelt som at det er egen garderobe til hvert kjønn vil nok mange vil ta for gitt. Det er dessverre ikke tilfelle på mange byggeplasser i dag. I tillegg spiller også holdningene prosjektets deltagere har seg imellom mye inn, hva man møtes med når man går inn døra, stemningen på brakka og hvordan de ulike personene prater til hverandre. Vestby kommune har tatt grep for å legge forholdene til rette for å få en bedre samhandling inn i prosjektene. Gjennom å jobbe med et felles prosjektstyringsverktøy på tvers av avde-

lingene letter kommunikasjonen og skaper forutsigbarhet. Prosjekt vs. drift Vestby holder nå på å ansette en egen koordinator for å få mer drift inn i prosjekt og mer prosjekt inn i drift. – Prosjektavdelingen må ha forståelse for hvilke forhold som er viktige å ivareta for å få til gode driftsforhold på bygget. I tillegg må driftsavdelingen ha forståelse for de rammer prosjektene har, og hvilke føringer og begrensinger dette legger på løsningene. Med tanke på den eksterne samhandlingen har Vestby kommune jobbet med kontraktene sine. Kommunen har lagt inn forutsetninger om bruk av lærlinger og faglærte samt tiltak for å redusere sosial dumping. – Det handler mye om å sende ut signalene om hvilke verdier vi ønsker finne igjen i de firmaene vi skal samarbeide med. Samspill i tidligfasen – Vi har også sett på anskaffelsesstrategiene våre og entreprisevalgene våre. Vi har nå gått i retning av samspillsprosjekter på flere av de nyere kontraktene våre, med samspill i tidligfasen. Ved samspill kan forutsetningene for pris og kvalitet settes tidlig, slik at vi sammen kan fokusere på hva slags forhold og verdier vi vil

ha i prosjektet. Dette inkluderer også de verdiene vi ønsker på byggeplassene våre. Carlsen mener at samspillsprosjekter er fremtiden for næringen. Hun fremhever at modellen gir bedre grobunn for samhandling enn ved mer tradisjonelle entrepriseformer. – Dette fører igjen til større takhøyde og aksept for «mykere» verdier som relasjonskompetanse og fokus på felles verdier. Innovasjon i byggenæringen Byggenæringen er en premissgiver for hverdagen til alle. Noe som igjen gjør at det er en bransje der det er viktig å finne de gode løsningene og lære av hverandre. – Vi skaper de stedene folk oppholder seg store deler av tiden sin, vi bygger for omsorg, for læring, opplevelser, bygg med tjenester for ulike livsfaser, steder å bo og steder å jobbe. Norske kommuner forvalter store verdier på vegne av felleskapet. Dette er noe Carlsen har stor respekt for. – Å bruke midlene på en samfunnsøkonomisk måte er en stor motivasjonsfaktor for å lete etter gode løsninger. Vi må alle være med å skape prosjekter med byggeplasser der det er rom for alle.

Emmerstad i Vestby. Foto: Vestby kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Fra strategiske mål til konkrete handlinger I gjentatte år fikk ledergruppen i Trondheim eiendom tilbakemelding på med arbeiderundersøkelsen om at de ansatte ikke har kjennskap til enhetsavtalen for sin egen enhet, og dermed ikke kjenner til de felles overordnede målene som er satt for virksomheten. Enhetsavtalen er et strategidokument som det brukes mye tid på å planlegge og skrive, men hva er vel verdien av alle disse dokumentene, prosedyrene og planene som stadig utarbeides hvis de ikke tas i bruk og implementeres blant medarbeiderne? Ida Kvammen Renholdssjef Trondheim eiendom

Målkort I 2018 tok ledelsen tak i denne tilbakemeldingen ved å teste ut bruk

av «målkort». Målkort er et verktøy formet som en tabellmal. Hver enkelt ansatt bruker den til å sette inn felles mål fra enhetsavtalen for deretter å bryte hovedmålene ned til konkrete mål og tiltak, og på det viset gjøre overordnede mål relevante for seg selv og sine arbeidsoppgaver i hverdagen. Alle ansatte i Trondheim eien-

dom har sitt eget målkort. De 600 kortene lagres i en felles mappe, åpen for alle, der hver enkelt kan skrive ut sitt kort, eller lagre det synlig på sin iPad eller telefon. Etter utprøving og evaluering av bruken av målkort i 2018, har vi valgt å fortsette med denne metoden også i 2019.

MÅLKORT 2019 AVDELING: NAVN:

xxxxxx xxxxxxxx

Overordnet resultatmål

Konkret resultatmål

Tiltak

Måleindikator

Vi skal sørge for et godt arbeidsmiljø som fremmer god helse

Vi skal være en effektiv og attraktiv kompetanseorganisasjon

Vi skal søke innovative løsninger

Mal på et målkort.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Trondheim eiendom ved Trondheim kommune

Ledergruppa ved Trondheim eiendom: Fra venstre utbyggingssjef Tore Myrvold, leder for byggteknisk stab Mette Marie Aase, leder for forvaltningsstaben Elin Solvang Tørstad, direktør Per-Tore Støen, renholdssjef Ida Kvammen, vedlikeholdssjef Tore Lilleaker og driftssjef Torbjørn Thoresen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Det du gjør er med på å bidra til noe større! Gjennom målkort motiveres man til å gjøre seg kjent med målene i enhetsavtalen og man får ved hjelp av verktøyet mulighet til å jobbe systematisk og målrettet slik at vi totalt sett øker sjansen vår til å nå de strategiske målene. For å vise at det å jobbe på individnivå bidrar til at man oppnår synlige resultater på enhetsnivå, ønsket vi i 2019 å vise status på hvordan vi lig-

Per-Tore Strøen, direktør, Trondheim eiendom. Foto: Randi Lile KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

ger an på de 10 ulike målene som vi har satt oss i enhetsavtalen. For å få til denne visualiseringen av status sendes det ut et Googleskjema på e-post månedlig som alle ansatte fyller ut. Det er kolonnen med «tiltak» det meldes status på. Jo flere som har begynt å jobbe med eller fullført sine tiltak, desto større sannsynlighet er det for at vi sammen oppnår det overordnede målet som er satt. Et eksempel fra en renholder sitt målkort: Strategisk mål fra enhetsavtalen: Vi skal søke innovative løsninger. Konkret mål: Vi skal vinne kommunens innovasjonspris for 2019. Tiltak som renholderen selv har valgt: Jeg skal se hvilke muligheter vi har til forbedringer og levere forslag til minst en innovasjonsidé til ledelsen. Måleindikator: Jeg skal ha bidratt med minst en ide. FNs bærekraftsmål – hvorfor ikke jobbe nedenfra og opp i stedet for ovenfra og ned? For å løfte organisasjonen enda et nivå har vi valgt å knytte det vi gjør og målene våre for enheten opp mot FNs bærekraftsmål. I stedet for å jobbe ovenfra og ned som man ofte

– Midt-Norges største eiendomsbesitter og utbygger. – Utvikler og bygger nye eiendommer for ca en milliard kroner hvert år. – Har eieransvar for rundt 1 million kvm kommunale bygninger, som skoler, barnehager, helseog velferdssentre, helsehus, kultur- og administrasjonsbygg. – Har eieransvar for rundt 4000 boliger i egeneide bygninger, borettslag, sameier og stiftelser. – Trondheim kommunes største enhet med over 600 ansatte. – Forvalter, drifter, vedlikeholder og utøver renhold på alle kommunale bygg i Trondheim.

gjør, valgte vi å knytte våre egne mål opp til noen av bærekraftsmålene for å visualisere at det vi gjør, faktisk bidrar til noe større. Vi er innforstått med at FN sine bærekraftsmål er store med mange delmål på makronivå, men vi er også kjent med at 63 % av kommunene har god kjennskap til målene og 84 % ser på målene som viktige for deres kommune. Dog har kun 1 av 4 en plan for implementering. Derfor syns vi det er fint å kunne knytte våre oppgaver opp mot noe større. Dette for å starte implementeringen og få bedre kjennskap til, og kunnskap om, bærekraftsmålene. Vi valgte derfor å koble skjemaet som blir besvart av ansatte månedlig opp mot utvalgte bærekraftsmål. Som i eksempelet ovenfor kan renholdoperatørens tiltak knyttes opp mot bærekraftsmål nr 9: Innovasjon og infrastruktur. Formålet, i tillegg til å få kjennskap til både enhetsavtalen og FN sine bærekraftsmål, er å bidra til motivasjon, engasjement og større helhetsforståelse blant de ansatte. Dine arbeidsoppgaver og dine tiltak teller!

Skjermbildet oppdateres månedlig på infoskjermen hos Trondheim eiendom og er tilgjengelig for alle ansatte. Bilde viser status på hvordan vi ligger an med tanke på måloppnåelse i enhetsavtalen og hvordan dette kan knyttes til bærekraftsmålene. Googleskjemaet som sendes ut er laget slik at det for hvert svar automatisk gir utslag i diagrammet og klokkene.

Under Jobb smartere 2019 i Trondheim poengterte direktør Per-Tore Støen viktigheten av å sette seg konkrete mål. – Hva skal man med flotte strategiske planer dersom man ikke er i stand til å omsette dem til konkret handling? Akkurat som i idretten må også kommunal virksomhet sette seg konkrete mål, tenke arbeidsoppgaver, trene og evaluere. Da lykkes vi.

Organisasjonsmodell Trondheim eiendom.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

BLI MED PÅ EN INDUSTRIELL REVOLUSJON!

BASAL AQUA-SAFE: TRYGGHET FOR GENERASJONER Bransjens sikreste vannkum monteres innomhus i rene lokaler, av montører med spesialkompetanse. Basal Aqua-Safe er dimensjonert for opptredende krefter og kommer med dokumentasjon på at krav i VA miljøblad nr. 112 er fulgt. En vannkum som har 100 års levetid og som er 100% sikker. DET ER DET VI KALLER EN REVOLUSJON.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

15 Bare betong varer evig

PRISDRYSS: Under konferansen deles IK-byggprisen i gull og sølv. Her er vinnerne av IK-byggprisen i 2018 samlet på scenen. Foto: Sindre Haarr

Klare for en ny utgave av IK-byggkonferansen - I år kommer det til å bli spennende temaer, gode foredragsholdere og interessante diskusjoner, sier rådgiver i NKF bygg og eiendom, Lene Hollseter.

Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Risikoanalyse – IK-bygg utvikler seg videre og tilbyr nå mulighet for å lage risikoanalyser. Med denne løsningen blir det lettere å involvere virksomhetene i kommu-

nen og vurdere hvilke tiltak som må følges opp, sier Hollseter til kommunalteknikk.no Boligtildeling: Hvordan ivareta både taushetsplikt og opplysningsplikt? I samarbeid med KLP har IK-bygg utarbeidet en løsning som ivaretar både taushetsplikten og opplysningsplikten ved tildeling av boliger. Løsningen gir større trygghet for at rett bolig er

gitt til rett bruker og har sin forankring i ‘Trygg hjemme’-rapporten fra 2012. Jonas Havord er ansvarlig for den tekniske utviklingen av IK-bygg. Han er svært fornøyd med at IK-bygg stadig tar nye steg med tanke på innhold og kompleksitet. Boligmappa.no Matrikkelen er sammensatt og ikke KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

FULLSATT SAL: Fjorårets konferanse samlet over 180 deltakere på Gardermoen. Foto: Sindre Haarr

alltid så lett å forhold seg til. IK-bygg har erfart at flere kommuner ikke har fått inn samsvarserklæringer, rapporter eller annen nødvendig dokumentasjon fra sine leverandører som forventet. Derfor har IK-bygg i samarbeid med Boligmappa gjort en oppgradering som skal løse dagens utfordringer – slik at det blir enklere å motta FDV-dokumentasjon på utført arbeid

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

fra håndverkerbedriftene i Norge, sier Havord til kommunalteknikk.no Sensorteknologi Med nye smarte sensorer har IK-bygg begynt å integrere teknologien inn i sitt system. Kartlegging av for eksempel radon, luftkvalitet, temperatur og fuktighet vil kunne gjøres sammen med IK-bygg. Hensikten er å bidra

til at kommunale bygg blir et enda bedre sted å være for alle innbyggere, avslutter Havord. IK-byggkonferansen 2019 finner sted 3.-4. desember på Radisson Blu Airport Hotel Gardermoen.

Ulovlighetsoppfølging – to sider av samme sak? Det heter at en sak ofte har to sider, og når det kommer til ulovlighetsoppfølgning må dette sies å være tilfelle. Her sikter jeg særlig til forskjellen mellom juridisk teori og praktisk gjennomføring av ulovlighetsoppfølgning.

Marius Raael Avdelingsleder tilsyn og ulovligheter Kristiansand kommune.

En samfunnsmessig viktig oppgave Plan- og bygningslovens system i dag er i stor grad knyttet til tillit mellom bransjen og kommunen. Dette kommer blant annet til syne ved ansvarsrettserklæringene foretak sender inn. Her fremgår følgende: «Foretaket er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger.» Dette gir etter min mening kommunen et større ansvar for å kvalitetssikre foretakenes systemer og etterlevelse av regelverket. Det hjelper for eksempel ikke med god byplanlegging og en god reguleringsplan hvis det som bygges på topp er av dårlig kvalitet. I de fleste tilfeller er jo bolig den enkeltgjenstand vi knytter størst del av vår økonomi til, og da er vi avhengig av at bransjen gir oss boliger med gode kvaliteter i samsvar med dagens regelverk. En rettslig prosess etter bustadoppføringslova eller avhendingslova er ofte en tung prosess både økonomisk og psykisk. Ofte kommer kommunen inn på et sent tidspunkt i prosessen ved feil, og gjerne når boligen allerede er tatt i bruk. Dette kan vanskeliggjøre rettingsprosessen. Det vil derfor være viktig at kommunen utfører regelmessig tilsyn med kvalitetssikringssystemer til de foretakene som ofte erklærer ansvarsrett lokalt. Dette vil

bidra til å minske ulovlighetsoppfølgningen.

verk å lene deg på når sakens kompleksitet vokser.

Rettsanvendelse og virkelighet Teori og praksis: Den teoretiske biten er den hvor vi er satt til å forvalte et regelverk og håndheve etterlevelsen av dette. På motsatt side står den praktiske tilnærmingen i hverdagen, hvor både trusler og vold kan forekomme. Vi har i Kristiansand kommune hatt eksempler med både døde katter i postkasser og byggskum i eksos osv. Jeg vil i det følgende gi en generell oversikt over kommunens ulovlighetsoppfølgning og dele noen erfaringer.

Ulovlighetsoppfølgning er et maraton og ikke en sprint Slik systemet rundt ulovlighetsoppfølgning er bygd opp i dag, vil det ofte være tid- og ressurskrevende med ulovlighetsoppfølgning. Motpart gjør ofte alt i sin makt for å trenere saken da dette er i hans vinning. (F.eks ved ulovlig utleie). Jeg har hatt saker som har pågått i over 11 år og som har vært flere ganger hos Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og Departementet. Min erfaring er at så lenge det ikke er knyttet kostnader ved å klage og motpart uansett ikke har noe å tape på å klage, vil de uttømme alle muligheter. I den forbindelse er det særdeles viktig at kommunen setter av ressurser til å fortsette påbegynt ulovlighetsoppfølgning, og at man fullfører løpet. Et motsatt scenario hvor kommunen sier A, men ikke B, vil åpenbart svekke den allmenne rettsfølelsen og gi et påskudd for videre ulovlig virksomhet. Det kan derimot være tungt å forfølge slike saker over tid. Et tips her er å tenke på at man er satt til å forvalte et regelverk, og at dette er en jobb. Det er kommunen og ikke den enkelte saksbehandler som ulovlighetsforfølger, og dette bør forankres ved signatur til din leder eller om nødvendig rådmann. Et viktig moment her vil også være at kommunen har gode rutiner og maler. Dette vil lette arbeidet veldig. Her har blant annet NKF og Dibk maler man kan benytte seg av som standardtekster.

Fundamentet er et godt samarbeid En god del av kommunens ulovlighetsoppfølgning bør være knyttet til samarbeid med andre myndigheter og offentlige instanser. Som et eksempel pleier jeg sjelden å dra på stedlig befaring uten å be med meg brannvesenet der hvor jeg tenker det har relevans. Et typisk eksempel vil være ved ulovlig bruk av rom («hyblifisering»). Andre aktuelle instanser kan være: A-krim gruppen, Arbeidstilsynet ved stedlig tilsyn, Skatteetaten ved ulovlig hyblifisering og bruksendring, Politiet ved krav om rivning, Fylkesmannen ved forurensing, Kystverket ved tiltak i sjø, Byantikvar/Riksantikvar ved bygg med særskilt vern. Et samarbeid og en god koordinering vil ofte gi betydelig bedre resultater og man er bedre rustet til å ulovlighetsforfølge omfattende kriminalitet. Tipset her er altså å bli godt kjent med noen sentrale kontaktpersoner som gir deg et nett-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Foto: Mari Haus.

Praktisk ulovlighetsoppfølgning i Kristiansand kommune En ulovlighet starter som oftest med et tips til kommunen. Kommunen vurderer ulovligheten og om det er noe som skal forfølges. Dersom det er tvil eller åpenbart er grunnlag for videre undersøkelse sendes det ut et brev. Kristiansand kommune har flere maler med forskjellige alvorlighetsgrader: Ber om redegjørelse, mulig ulovlighet, mindre ulovlighet og klar ulovlighet. Etter at faktum er klarlagt, eventuelt med stedlig tilsyn og ulovligheten stadfestet, vil vi gå videre med et forhåndsvarsel om pålegg om retting. Deretter følger normal ulovlighetsprosedyre med pålegg om retting dersom dette er nødvendig, med tilhørende tvangsmulkt. Ulovlighetsoppfølgning vil fort være avhengig av et tilsyn for å avdekke faktum dersom dette er uklart. Vi sender alltid ut et brev KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

først og ber om en redegjørelse, før vi eventuelt tar kontakt for en stedlig befaring. Vi avholdt 117 tilsyn i fjor, hvorav det ble funnet avvik i 94 av sakene. Kristiansand kommune behandler alle ulovligheter, men det kan ofte ta noe tid pga. kapasitetsproblemer. § 32-1. Plikt til å forfølge ulovligheter «Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.» Denne vurderingen av hvilke overtredelser som er av «mindre betydning» hører til kommunens forvaltningsskjønn. Kommunen kan etter bestemmelsene i kap. 25 om tilsyn prioritere enkelte oppgaver. Når et ulovlig forhold er avdekket, har ikke kommu-

nen lenger adgang til å velge hva som skal følges opp utover det som følger av unntaket i bestemmelsen. Kommunens plikt etter første ledd etablerer ikke rettskrav for noen på oppfølging. En konsekvens av dette er at kommunens unnlatelse av å ikke følge opp et forhold ikke er et enkeltvedtak. Kommunens avgjørelse etter annet ledd kan derved ikke påklages. Anmeldelse og ulovlighetsoppfølgning Det er ofte åpenbart når man må anmelde og når kommunen selv kan ulovlighetsforfølge. I gråsonetilfellene bør man derimot ta hensyn til det pønale preget, altså den allmenne rettsfølelsen og hvilke konsekvenser det vil få. Det vil ofte være overlappende ulovligheter med andre straffbare forhold inn under annen myndighet: F.eks arbeidsforhold, skatteunndragelse, menneskesmugling, forurensning osv. Her er

det viktig at kommunen tidlig velger et spor, da dette legger videre føring: Det følger av byggesaksforskriften § 16-3 at kommunen i saker som gjelder personskade eller alvorlig fare for personskade, miljøkriminalitet, eller skade som rammes av bestemmelser i annet lovverk, plikter å varsle påtalemyndigheten om saken før overtredelsesgebyr ilegges. Bakgrunnen for dette er at overtredelsesgebyret vil kunne blokkere for senere straffeforfølgning på grunnlag av forbudet mot dobbeltstraff. Derav viktigheten av å velge et spor tidlig; anmeldelse eller ulovlighetsoppfølgning. Det kan også nevnes følgende: Forbudet mot selvinkriminering i EMK art. 6, jf. menneskerettsloven § 2, kommer ikke til anvendelse så lenge man er på tilsynsstadiet. Dette betyr at eier eller bruker ikke kan nekte å gi opplysninger. Praktiske tips og problemstillinger • Ulovlighetsoppfølgning har flere faser og de utføres ofte på samme dag. Det befares, skrives en til-

synsrapport og utstedes et forhåndsvarsel. Her må å kravet til effektivitet veies mot kravet om forsvarlig forvaltning og myndighetsutøvelse. • Kommunen sitter litt i klistret mellom politikere, fylkesmenn og tidsfrister. Vi har ikke alltid like god tid til å studere finjuss, eller til å bruke flere uker til å vurdere problemstillinger. • Norgeibilder.no gir en kronologisk oversikt. Dette er fakta basert verktøy. Lett å påvise skyld. Rettsvillfarelse er aldri gyldighetsgrunn for ikke å handle i tråd med lov og forskrift. • Kommunikasjon er et vesentlig element i ulovlighetsoppfølgning, og her er det viktig å forklare vedkommende hva begrepene vi bruker betyr. Ofte opplever jeg at kommunen og tiltakshaver snakker om forskjellige ting. Plan- og bygningsloven kan oppleves som kompleks for de fleste. En tydelig kommunikasjon fra kommunen er viktig. Våre brev er ofte formelle

av karakter og mitt tips er å ta en prat med vedkommende pr. telefon eller møte han/hun på stedet. Dette vil ofte bidra til å senke spenningen og lette videre arbeid gjennom felles forståelse. • Benytt standardmaler så ofte man kan, og følg rutinen. Dersom man ikke har maler eller rutiner, så få dette på plass. Dette minsker faren for saksbehandlingsfeil. Et eksempel fra hverdagen: Strandsoneproblematikk og byggeforbud som gjelder alle tiltak er en gjenganger i de kystnære kommunene. Her er det ofte slik at når først en tiltakshaver begynner å innrette seg ulovlig vil flere ta etter. Sjøboder som benyttes som hytter er en snever, men ofte problematisk ulovlighetsoppfølgning. Dette kan føre til slike situasjoner: Se bilde på forrige side og finn fem feil.

Fasiten viser at det faktisk er flere enn fem feil. • Ulovlig pergola( denne har de fått avslag på tidligere). • Ulovlige sjikanøse stengsler(gjerder). • Tre ulovlige utriggere. • Ulovlig fasadeendring (viktig at glassflater begrenses i sjøboder). • Ulovlig fylling i sjøen med betong. • Ulovlig oppført uteplass. • En av bodene er ikke omsøkt. • I tillegg er det en pågående sak med ulovlig sittegruppe, bod, gjerde og platting(som de har bygd over en liten strand) på sjøbod nr tre fra venstre(helhvit) i bilde nr 1.

Foto: Mari Haus.

Hvordan vet man at man har lykkes med ulovlighetsoppfølgning? Her minnes jeg noe en min tidligere sjef sa til meg: «Man har lykkes i sitt arbeid hvis man ber noen dra til helvete og de takker deg for turen.»

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

T RO MSÃ&#x2DC; KO NF ERA N SE N

Den nye skolen ligger fint til nær elva i Kongsberg

Vestsiden skole ble et Plusshus Nye Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg er et utstillingsvindu for miljøbygg. – Dette er det største enkeltprosjektet i Kongsberg Kommunale Eiendoms historie, uttaler produksjonssjef i KKE Brynjar Henriksen i en pressemelding. Henriksen leder også det andre store skoleprosjektet i regionen; nye Flesberg skole som stod ferdig til skolestart i år. Tekst og foto Jan Steen Journalist

Skolen som har 14 klasser, 326 elever og 56 ansatte ble etablert som barneskole i 1957, og tatt i bruk som ungdomsskole i 1967. Gamleskolen ble revet i 2017, og etter et par år som brakkeskole er Vestsiden ungdomsskole tilbake på tomten hvor den opprinnelige skolen sto. Nybygget på 4800 kvadratmeter

ligger vakkert til rett ved Numedalslågen, rett utenfor Kongsberg sentrum. I tillegg kommer en flerbrukshall på 2.100 kvadratmeter. KLPs klimapris Skolen er bygget i massivt tre som et Plusshus, og fikk KLPs (Kommunal Landspensjonskasse) klimapris 2019 pris for miljøprofilen. Prisen ble delt ut under Kommunenes klimakonferanse på Munchmuseet i Oslo onsdag 12. juni i år. Kongsbergordfører Kari Anne Sand mottok prisen på vegne av kommu-

nen sammen med, eiendomsdirektør Geir Øystein Andersen og ingeniør Hallvard Benum. I juryens begrunnelse sies det blant annet at prosjektet har tatt energieffektive bygg og Plusshus et steg lenger; -her vil man få til energilagring basert på lokal, fornybar energiproduksjon. Konkret handler dette om at man bruker solenergi og geotermisk varme, og lagrer dette i form av hydrogen som kan gjøres om til strøm og varme når behovet er der. Dette er en løsning som skal sørge for at skoKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

arbeidsplass for den som reiser bygget. Det er brukt 4651 trær fra Stora Enso i Østerrike til å bygge skolen inklusive studentboligene, og det tar ikke mer enn 1,5 timer for denne mengden trær å vokse opp i Østerrike på en varm sommerdag. Plusshus I tillegg til at skolen er bygget i klimavennlige materialer produserer den mye energi selv. Vestsiden ungdomsskole er et Plusshus som produserer mer energi enn det som går med til å bygge det, lage alle materialene, drifte det gjennom hele livsløpet og til slutt å rive det. Rektor Baard Olsen ved Teslabatteriene som lagrer energi

len produserer mer energi enn den bruker i hele sitt livsløp. Bygget i massivt tre Nye Vestsiden ungdomsskole er bygget i krysslaminert trevirke som sørger for mye renere og bedre inneklima enn ved bruk av betong. I tillegg til at CO2-bruken reduseres kraftig. Ved å bygge i massivt tre kan det bygges raskere, det blir mindre støv og støy i byggeperioden og en triveligere

Produserer, bruker, selger og lagrer energi Skolen vil ha 300 KW solcelleanlegg som foreløpig er plassert på takene. Solenergien skal gjøres om til hydrogen om sommeren som så skal lagres i eget hydrogenanlegg, for deretter å benyttes til ny energiproduksjon om vinteren. Energi som både brukes og selges når produksjonen er stor nok. Om vinteren tas energien fram, kjøres gjennom en brenselcelle som produserer strøm og varme til skolen. Bygget vil ha flere energilagre. Korttidslagring ivaretas av batteri og varmelager i vann.

Kongsberg 27564 innbyggere 2. kvartal 2019 (29583 forventet i 2030). Kongsberg er en kommune sør i Buskerud fylke. Den omfatter Numedal og Lågendalen. Kongsberg ligger ved inngangen til Numedal; lenger sør kalles dalen Lågendalen. Kongsberg har tradisjonelt vært en utpreget industriby der Sølvverket fra 1624 frem til nedleggelsen i 1958 og Kongsberg Våpenfabrikk har hatt stor betydning for befolkningsutviklingen. I dag profilerer byen seg som teknologibyen, mens mange først og fremst assosierer Kongsberg med jazz.

Støtte fra Enova Enova har gitt sin støtte til prosjektet der de spesielt trekker fram hydrogenlagring av energi i tillegg til; -teknologisk innovasjon, batteribank, energibrønner til varmeopptak for varmepumpe samt frikjøling og vindu og glassfasader med svært god u-verdi. Energisentralen Hjertet i Energisentralen, er en CO2 varmepumpe, forvarming av tappevann, og propanvarmepumpe til å varme opp skolen. Og mange vanntanker for å lagre varme. Dataene på skjermen i sentralen viser faktisk produksjon; hvor mye går ut til nettet, hvor mye henter fra nettet. Og hvor mye skolen bruker akkurat nå. Skjermen viser også hvor mye strøm som er solgt. De samme opplysningene vises på en større skjerm i vestibylen når du kommer inn i skolebygningen. Støydempende avløpsrør i plast VITO har arbeidet på bygget i underkant av halvannet år. Rørleggerbas Kjetil Rasmussen forteller at de jobbet med skolen og de nye studentboligene i nærheten parallelt. – Vi har brukt støydempende avløpsrør i plast.

Takene er dekket med solceller

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Rørleggerbas Kjetil Rasmussen ved den ene av to varmepumper som er satt opp ved skolen

Det er hovedsakelig benyttet alupex på varme, kjøling og sanitær. Rasmussen fortsetter: – Det er boret 11 geobrønner på 300m i tilknytning til skolen og satt opp to varmepumper, en CO2 varmepumpe for varmt tappevann og en propan varmepumpe til varme. Noe av energien fra hydrogenanlegget vil bli brukt til å varme vann når anlegget blir ferdig. VITO teknisk entreprenør har også levert ventilasjonsanleggene og sprinkleranlegg på begge prosjektene. Avløpssystem fra Wavin For å tilfredsstille krav til støyreduksjon og for å lette arbeidet med kapping og skjæring valgte VITO Asto plastrør. – Disse rørene er et godt alternativ til støpejern, både når det gjelder støydemping og brannsikkerhet, sier Andre Skjelsbæk i VITO. Og når også prisen var akseptable falt valget på denne rørtypen.

Fungerer etter planen Rektor Baard Olsen er godt fornøyd med skolen så langt. – Det er mye nytt å forholde seg til både for oss lærere og elever, sier Olsen. For eksempel vil det kreve adferdsendring hos lærerne som ikke har fått parkeringsplasser til bilene sine. Nå må de gå eller sykle, eller komme seg til og fra på annen måte. De som har lang reise, har ordnet seg parkering privat eller ved KIF huset, legger han til. Friområder Fotballbanen (uten granolat), trampolinene og bordtennisbordene brukes hyppig også av andre i området. Rektor er fornøyd med at det skjer, slik blir det nærere kontakt mellom skolen og nabolaget. Idrettslaget SKRIM har bruksavtale til idrettshallen, og studenter fra studentboligene bruker også hallen om kveldene.

Oliver er godt fornøyd Oliver Kjøniksen i 9. klasse er godt fornøyd med skolen så langt. – Det er først og fremst fint å være elev ved en skole med slik miljøprofil. Det gjør også noe med oss, sier Oliver. Han framhever de fine uteområdene, og aulaen. – Vi møtes i aulaen når vi kommer om morgenen og i friminuttene. Oliver sykler til og fra skolen og ser for seg noen kalde turer med piggdekk til vinteren. Inne derimot er det stabilt klima med jevn temperatur og frisk luft året rundt, og Oliver og de andre går enten i sokkelesten eller med innesko. Birøkt og veksthus For tre år siden fikk skolen forespørsel om å holde Bergløkka 3 ryddig. Dette er en av «løkkene i hovet» der gruvearbeiderne kunne dyrke poteter og grønnsaker til eget bruk. –Der har vi plassert to bikuber, sier rektor Olsen. – Slik følger vi opp den naturfaglige og bærekraftige profilen KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

Det er tilrettelagt for bruk av sykkel ved skolen

på skolen. Elevene møter biene og lærer om hvor viktig pollineringa er. Dette rimer godt med kommunens politikk. Kongsberg vil være varsomme med kantklipp for å gi insektene gode livsvilkår. Baard Olsen legger til at de planlegger et veksthus på taket. Skolen har fått støtte fra Sparebankstiftelsen, og vil dyrke planter i vann rett utenfor klasserommet til Mat og Helse. Andre kilder: Wiki, KKE, NRK, Enova, VITO, og Store Norske.

SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

FYLLEGRAD: Inntil 93 %

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT (+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

Oliver forbereder seg til time i aulaen for det ringer inn til time.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Offentlige byggherrers største kompetansegap:

Miljø, innovasjon og leverandørsamarbeid Miljø, innovasjon og leverandørsamarbeid er områdene hvor kompetanse er minst tilgjengelig. Dette er et av hovedfunnene i en ny BAE-undersøkelse blant offentlige byggherrer.

Magne Hareide Seniorrådgiver Difi

Første halvdel i år sendte Difi i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF) ut en undersøkelse til offentlige byggherrer. Undersøkelsen, som ble besvart av 61 foretak i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor, gir viktige innspill til hvordan NKF og Difi skal prioritere og legge opp sin veiledning for offentlige oppdragsgivere i årene som kommer. Gode innkjøpere – Overordnet må vi si at byggog anleggsinnkjøperne i offentlig sektor gjør en god jobb og har gode rutiner for sine anskaffelser, sier seksjonssjef Bente Hagelien i Difis anskaffelsesavdeling.

– Vi ser blant annet at det er stor tverrfaglig involvering i anskaffelsene og de fleste opplever å ha god tilgang på kunnskap om anskaffelsesregelverket og andre fagområder. – At hele 51 kommuner har deltatt i undersøkelsen, mener vi gir en god indikasjon på hvordan tilstanden er i kommune-Norge på dette området. Da er det godt å konstatere, som også Difi gjør, at kommune-Norge gjør en god jobb og har gode rutiner for sine anskaffelser, sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i NKF. Levering til avtalt tid vanskeligst Undersøkelsen viser at det å komme i mål med prosjektene til avtalt tid og kostnad er vanskeligst. Levering av avtalt kvalitet virker litt enklere å lykkes med for byggherrene. Erfaringstallene er overordnede og sier noe om omtrentlig andel av respondentenes prosjekter de siste fem år som

er levert til avtalt tid, kost og kvalitet, ikke hvor store overskridelsene eller manglene har vært. Datamaterialet inneholder mulige forklaringer på hvilke prosjekter som lykkes i større grad enn andre. Resultatene viser at det for vannog avløpsprosjekter kan være statistisk sammenheng mellom hvor ofte foretak gjennomfører leverandørdialog og levering til avtalt tid, kost og kvalitet. Det samme gjelder anleggsprosjekter til avtalt tid. Det skal dog sies at datagrunnlaget er lite: Vann- og avløpsprosjekter representerer kun 15 respondenter og veiprosjekter kun 19. Difi observerer også sammenheng mellom opplevd effekt og hvor ofte 1-1 dialog gjennomføres. For leverandørkonferanser og konkurransegrunnlag på høring kan man ikke spore samme korrelasjon. En interessant observasjon er at det ikke virker å være noen

Gjennomsnittlig andel prosjekter de siste fem år levert til avtalt:

Tid = N.80 Kvalitet: N.79 Antallet overgår antall respondenter da noen respondenter svarer for flere fagområder.

Kostnad: N.79

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Det er godt å konstatere, som også Difi gjør, at kommune-Norge gjør en god jobb og har gode rutiner for sine anskaffelser, sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i NKF. Foto: Alex Asensi. statistisk sammenheng mellom antall ansatte i byggeorganisasjonen og hvordan prosjektene rapporteres å levere på tid, kost og kvalitet. Det kan bety at norske kommuner klarer seg godt selv som organisasjonsenhetene i mange tilfeller er små. Samtidig vet vi i NKF verdien av gode nettverk på tvers av kommunegrensene, sier Aale-Hansen. Kompetanse og tverrfaglig involvering Tilgjengelig kompetanse er kartlagt, og oppleves å være minst tilgjengelig på miljø, innovasjon og leverandørsamarbeid. For sistnevnte mener 24 % at de ikke finner tilstrekkelig kompetanse intern eller eksternt. – Disse tre områdene er hovedsatsinger for Difi, og resultatene styrker vår overbevisning om at kompetanseheving må til på disse områdene, sier Bente Hagelien. – Kun 53 % opplever at de har intern eller ekstern tilgjengelig kompetanse innen etisk handel i forbindelse med materialer produsert i lavkostland. For KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

de fleste kan nok dette virke vanskelig å følge opp i praksis. Difi peker på at de også her har tilgjengelig veiledning på anskaffelser.no. Kartleggingen av tverrfaglig involvering i anskaffelsene inneholder også interessante funn. Hele 16 % opplyser at de vanligvis ikke bruker intern prosjektledelse i utarbeidelse av tildelingskriterier og kvalifikasjonskrav, mens tallet er hele 31 % for utarbeidelse av kontraktsvilkår og 20 % for tildeling av kontrakt. – Det viktigste er at man benytter riktig kompetanse. Om intern prosjektledelse ikke har dette, er det bedre å støtte seg på andre interne eller eksterne ressurser, sier Hagelien. Utfordringer i årene som kommer På spørsmål om hvilke utfordringer som er størst i årene som kommer, er stikkord som digitalisering, miljø, innovasjon og intern kapasitet blant de som er hyppigst nevnt. – Dette er kjent problematikk, og noe vi i Difi tar som en klar utfordring.

Her må vi være på og samarbeide godt med aktører som NKF, slik at brukerne får bistand fra Difi og opplever oss som relevante, sier Hagelien. – NKF jobber med hvordan vi kan bidra til kunnskapsutvikling og -deling på dette området. Det vil kunne knytte seg til nye IK-systemer, veiledere og innkjøpsnormer. Det vil kunne være med å effektivisere innkjøpsprosesser, noe som både gagner kommuneøkonomien og tydeliggjør miljøkrav, legger Aale-Hansen til. Levende datamateriale og fortsatte målinger Analysejobben er omfattende, og flere funn og årsakssammenhenger vil bli gjennomgått i detalj sammen med NKF. Undersøkelsen vil også gjentas annethvert år for å måle utviklingen over tid. Resultatene er viktige for Difis prioritering av områder man skal utvikle veiledning og maler for, samt måle effekt av eget arbeid. Resultatene i undersøkelsen finnes i sin helhet på Difis nettsider.

Reise- og utdanningsstipendet

Masteroppgåve: Digitalisering av blågrøn, urban overvasshandtering Våren 2019 skreiv eg masteroppgåve ved Institutt for byggog miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Problemstillinga er i dag svært aktuell då krav til lokal overvasshandtering med blågrøne løysingar er aukande i mange kommunar, samstundes som vi ser at urbane flaumar opptrer hyppigare og kostar oss mykje. Eg håper å få jobbe vidare med problemstillinga i mitt verke som VA-ingeniør, og er svært glad for å få vere med på å prøve å løyse dei mange utfordringane vi ser i denne sektoren. Denne artikkelen er ei kort oppsummering av masteroppgåva, og dersom nokon skulle ha interesse av å lese oppgåva i sin heilskap, eller har spørsmål, så er det berre å ta kontakt. Eg vil også få nytte høvet til å takke NKF så mykje for masterstipendet.

Guro Stokseth Institutt for byggog miljøteknikk NTNU i Trondheim guro.stokseth@gmail.com

Urbane område er karakterisert ved ein høg del tette flater. Vi ser at ved intense nedbørshendingar er avrenninga av den store mengda overvatn eit aukande problem, fordi den overgår kapasiteten til det tradisjonelle røyrnettverket med stor margin. RIF har konstatert at det noverande nettet verken har kapasitet, eller tilstand, til å handtere dei aukande mengdene overvatn vi ser som følge av auka urbanisering og klimaendring. Dette resulterer i store materielle skader i stadig hyppigare førekomst, og ifølge norske myndigheiter kostar dette den norske stat mellom 3 og 6 milliardar kroner kvart år. Blågrøne løysingar For å handtere dei store mengdene overvatn ser vi mot såkalla blågrøne løysingar. Dette er konstruksjonar som imiterer naturen sine eigne prosessar, og som evner å fordryge store vassvolum, og på den måten minke

Guro Stokseth. Foto: privat.

flaumtoppen og presset på røyrnettverket. Døme på slike løysingar er grøne tak, regnbed, og grønkledde grøfter. Desse løysingane fører også med seg fleire andre fordelar som å

forbetre luftkvalitet og biodiversitet, samt at dei legg til rette for infiltrasjon til grunnvatn og på den måten tek vare på den naturlege hydrologiske sirkelen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Illustrasjonsbilde: Singkham, pexels.com

Blågrøne løysingar har vist seg å vere svært effektive for å motverke flaum. Ein ser likevel nokre utfordringar ved planlegging og bruk av slike løysingar. For det første krevjar nokre av dei ein del overflateareal, som ein ofte har lite av i urbane områder. I tillegg er dei svært kontekstavhengige, og må planleggast og prosjekterast med nøye omsyn til området dei skal fungere i. For det andre er denne kontekstavhengigheita vanskeleg å ivareta då overvasshandtering typisk blir prioritert etter at fysisk utforming av bygningar er planlagt. Dette avgrensar moglegheita for optimal tilrettelegging av blågrøne løysingar. For det tredje er talet på moglege blågrøne løysingar og løysingskombinasjonar så enormt stort at det i forskinga er identifisert som ei barriere for god implementering av blågrøn overvasshandtering. Ei digital tilnærming I denne masteroppgåva ønska eg å utvikle ein metodologi som kunne møte utfordringane ved planlegging av blågrøne løysingar ved hjelp av programmering. I dag ser vi stadig utvikling av programvare som evner å handtere store datamengder, og har KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

nærmast uavgrensa analytisk kapasitet. Ein kan då spørje seg om det kan vere mogleg å utvikle ein metodologi som evner å ta omsyn til den store kompleksiteten ved blågrøne løysingar, og kan gjere planlegginga av blågrøn overvasshandtering enkel nok til å implementere tidleg i planleggingsprosessen. Det Oslo-baserte arkitektfirmaet Spacemaker har vore til stor hjelp med programmering i denne oppgåva, og har også medverka til fysisk utforming av modelleringsområdet. For å avgjere kva fysiske faktorar ein må ta omsyn til ved planlegginga av blågrøne løysingar, vart det utført eit litteraturstudie. Resultatet av dette vart eit skjema der ulike faktorar med innverknad på funksjonen til blågrøne løysingar vart sortert etter om dei hadde innverknad på plassering, dimensjonering, eller andre designomsyn. Døme på slike faktorar er topografi, infiltrasjonsevne, klima, avstand til bygningar, temperatur m.m. Dette skjemaet vart brukt vidare både til å avgjere korleis ei programmeringskode skulle ta val, samt for å bygge opp under eit poengsystem.

Modellering For å teste metodologien vart det oppretta eit fiktivt utbyggingsprosjekt på Marienlyst i Oslo, på tomta der NRK-bygget no står. Spacemaker bidrog med 11 ulike plausible bygningskonfigurasjonar til denne tomta. For kvar enkelt bygningskonfigurasjon vart det først føretatt ei hydrologisk analyse i programmet ArcMap, der resultatet vart avrenningslinjene eller avrenningsmønsteret for tomta som resultat av fysisk utforming. Dei ulike bygningskonfigurasjonane gav svært ulike avrenningsmønster, samt varierande tal på utslippspunkt frå tomta. Når det gjeld utslippspunkt så seier dette talet kor mange delnedbørfelt den gitte konfigurasjonen gir, og dermed talet på retningar der ein må legge til rette for blågrøne løysingar. Desse resultata la grunnlaget for plassering av blågrøne løysingar, og altså grunnlag for koden som skulle skrivast. Grunna det avgrensa tidsperspektivet vart berre regnbed og grøne tak tatt med vidare i prosessen. Programmering Med stor hjelp frå Spacemaker AI vart det skrive ei kode i programmerings-

Figur 1: Figuren viser korleis dei ulike bygningskonfigurasjonane har innverknad på mønsteret til avrenningslinjene frå området, samt talet på og plassering av utslippspunkt frå tomta.

språket Python. Koden vart skriven for å plassere regnbed og grøne tak mest mogleg optimalt for kvar enkelt bygningskonfigurasjon. Grøne tak vart enkelt gitt som ein prosentdel av kvart enkelt tak, medan ei meir intrikat kode vart skriven for plassering og dimensjonering av regnbed. Koden sjekkar først kor mange utslippspunkt den gitte konfigurasjonen gir. Deretter jobbar den seg gjennom kvart delnedbørsfelt frå kvart utslippspunkt på følgjande vis: Først avgjer koden kor stort regnbedareal som trengs i utslippspunktet for å handtere alt vatnet frå delnedbørsfeltet. Dette vart gitt som 9% av avrenningsarealet, som er ein dimensjoneringsregel for regnbed gitt i fleire vitskaplege artiklar. For kvart utslippspunkt sjekka koden om det er mogleg å plassere det naudsynte regnbed-arealet der. Dersom «ja»; plasser regnbed her, dersom «nei»; plasser eit så stort regnbed som mogleg og gå punktvis vidare langs dreneringslinja. Slik jobba koden seg oppstraums, og plasserte flest mogleg rengbed for kvart delnedbørsfelt for kvar bygningskonfigurasjon. Dei regnbeda

som var mindre enn 4 m frå eit grønt tak fekk tillagt ei kopling til dette taket, då blågrøne løysingar i serie, særleg grøne tak og regnbed i serie, har vist seg å ha svært god effekt. Når koden var ferdig å køyre var output kor mykje ønska regnbedareal ein ikkje fekk plassert ut, samt storleik og tal på grøne tak, regnbed, og koplingar mellom grøne tak og regnbed, ein hadde. Motstandsdyktigheit, vassvolumkontroll og andre fordelar For å kunne samanlikne resultata for dei ulike bygningskonfigurasjonane, vart det brukt eit skoringssystem der dei ulike blågrøne konfigurasjonane vart skåra i tre kategoriar: motstandsdyktigheit, vassvolumkontroll og andre fordelar. For kvar kategori kan ein gi vektpoeng basert på eigne preferansar, eller formelle krav for det enkelte prosjektet. I dette tilfellet vart alle kategoriar gitt vektpoeng lik 1. For motstandsdyktigheit vart dei ulike resultata gitt poeng ut frå ei rangering av blågrøne løysingar, og konfigurasjonar basert på litteratur. Høgast rangering fekk

grøne tak og regnbed i serie, nest høgast fekk regnbed, og lågast fekk enkeltståande grønt tak. For vassvolumkontroll vart dei ulike konfigurasjonane gitt poeng basert på kor stor del av naudsynt regnbedareal det var mogleg å plassere ut. I utgangspunktet skulle ein i denne kategorien gi poeng basert på modellert prestasjon ved bruk av eit nytt program utvikla ved INSA, Lyon. Grunna dataproblem vart dette ikkje mogleg. For kategorien andre fordelar, vart dei ulike konfigurasjonane gitt ein poengsum henta frå litteratur der positive ringverknader av dei blågrøne løysingane er teke omsyn til, som forbetring av luftkvalitet og tilrettelegging for infiltrasjon til grunnen. I denne masteroppgåva er poengsystemet utvikla med tanke på å oppnå ein komplett metodologi som kan køyre automatisk. Når ein får modellere resultata, og dermed får eit reelt avrenningsresultat som deretter kan poenggivast, så kan ei programmeringskode køyre i ein loop med mål om å oppnå høgast mogleg poengsum, og på den måten optimere blågrøne løysingar. I eit sånt KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Figur 2: Figuren viser grøne tak og regnbed for to ulike bygningskonfigurasjonar. Dei ulike fargane indikerer ulike nedbørsfelt. Ein kan sjå at dei to ulike konfigurasjonane både gir ulike tal på delnedbørsfelt og mengde regnbed utplassert, indikert ved dei mørkare felta i kvart nedbørsfelt.

tilfelle kunne ein for kvart enkelt prosjekt ha valt kva vektpoeng dei ulike kategoriane skulle ha ut frå kva målet for prosjektet var. Dette er ein såkalla arena for vidare arbeid. Resultat Resultata av den hydrologiske analysen viser svært ulike avrenningsmønster for dei elleve ulike bygningskonfigurasjonane. Nokre plasseringar av bygga hindra den naturlege avrenninga mot sør, og resulterte i at utslippspunkta vart fleire og lengre oppe på tomta (sjå figur 1). For andre bygningskonfigurasjonar vart resultatet at alt vatnet frå tomta rann ut i eitt og same punkt, noko som både kan gi god moglegheit for handtering av overvatn, men som også setter høgre krav til overflateareal til blågrøne formål akkurat der. Blant dei 11 ulike bygningskonfigurasjonane varierer talet på utslippspunkt mellom 1 og 4. Resultata frå programmeringskoden viste at berre 3 av 11 bygningskonfigurasjonar hadde ei fysisk utforming som gjorde det mogleg å møte kravet til naudsynt regnbedareal for å handtere overvatn frå tomta. For KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

dei resterande 8 bygningskonfigurasjonane varierte potensialet for regnbedplassering i stor grad. I det verste tilfellet stod det att heile 96,5 m2 regnbedareal for å nå kravet. Når det gjeld kopling mellom grøne tak og regnbed, så var denne koplinga mogleg for alle bygningskonfigurasjonar. Talet på slike koplingar, derimot, varierte mellom 9 og 17 koplingar, som jo er ein betydeleg ulikskap når ein vurderer den store effekten ei slik kopling har. Resultata frå denne oppgåva viser såleis det store potensialet som ligg i tidleg evaluering av overvasshandtering, samt ulempa ved ikkje å evaluere dette tidleg nok. Ein kan tenkje seg korleis det ville vere å skulle planlegge overvasshandtering for den beste bygningskonfigurasjonen kontra den verste av desse 11. Ulikskapen er enorm. Medan ein i det eine tilfellet sannsynlegvis ville kunne lage ei god overvassløysing, ville ein i det andre tilfellet slite med å få det til. Og når vi veit kor mykje urbane flaumar kostar samfunnet i året (og aukar), så burde flaumhandtering sitje i høgsetet ved utbygging i

urbane område. Ei enkel tidleg evaluering av avrenningslinjer ville vere til hjelp. Resultata impliserer også at det ligg eit stort potensiale i å bruke programmering til å møte utfordringane ved det enorme talet på moglegheiter og den store kompleksiteten til desse løysingane.

Kristiansand er først i verden Kristiansand kommune har i år tatt i bruk bioavfallssekker som en konsekvens av miljøfokus i renholdstjenesten. Under Jobb Smartere 2019 presenterte Jan Heikki Maurstad Kristiansand kommune sin satsing på biosekker i renholdet. Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– Ved utarbeidelse av siste konkurransegrunnlag for renholdsrekvisita og kjemi ble miljø vektet høyt. Det lå et krav om at valgte leverandør måtte bidra til å gjøre oss gode på å nå målene om miljøeffektivt innkjøp, deriblant på produktnivå. Dette har ført til blant annet biosekkene og -posene, men også til en stor miljøgevinst på kjemisiden. Jan Heikki Maurstad er leder for renholdstjenesten i Kristiansand eiendom, og er med noen unntak ansvarlig for alt renholdet i kommunen. I Kristiansand består renholdstjenesten av 140 renholdere fordelt på 6 renholdsledere. – Fra 2020 av vokser vi som følge av kommunesammenslåingen. Vi får da inn 2 nye ledere og 50 renholdere. Vi er store i dag, men blir da en enda større organisasjon med nesten 200 ansatte. I grove trekk så vil dette være organisert i soner, men kan få ispedd noen fagspesifikke inndelinger, som for eksempel et eget helseteam. Bioposer i renholdet På spørsmål om innovasjon i norske kommuner, sier Maurstad at det viktigste ikke er å være først, men at man tar tak i de tingene som kan være med å støtte opp om ønsket leveranse til innbyggerne. – Det være med tanke på miljø eller kostnader. Akkurat i dette tilfellet så er Kristiansand eiendom først, ikke bare i kommune-Norge, men faktisk først i verden. De posene og sekkene som vi nå har tatt i bruk er de første produserte søppelsekker i biomateriale i verden. Og det er da gøy å være først.

Renholdsleder Jan Heikki Maurstad med nye søppelposer og søppelsekker. Ved å bytte fra de tradisjonelle sekkene, vil kommunen redusere CO2-utslippene ved forbrenning av søppelsekker og søppelposer med 80 prosent. Foto: Kristiansand kommune

Hyggelig bieffekt Maurstad er overbevist om at renhold uten bruk av plast til avfallshåndtering er fullt mulig. Han påpeker at selv om det vil koste noen kroner i starten, så tror han at Kristiansand som kommune ikke kan velge bort denne muligheten til å gå «all in» med tanke på avfallshåndtering. – Produktet er der nå, og det gjelder å få opp antall brukere for å gjøre dette til en normal. Resultatene vil variere fra kommune til kommune og hvordan avfallet håndteres av renovasjonsselskapene. For Kristiansand kommune så er det inntil videre Co2avtrykket som vil forbedres vesentlig. Det blir også en hyggelig bieffekt at produktet kan komposteres, og ikke bare resirkuleres. I løpet av relativt

kort tid så er vi i dialog med Avfall Sør om en eventuelt utvidet bruk av produktet i avfallshåndteringen. Kanskje kan vi klare å gjøre en del av restavfallet fra renhold til bioavfall. «Se hva vi har» Lederen peker på at det er moro når norske kommuner kan komme i fokus som en positiv bidragsyter på emner som det legges merke til. – Tradisjonelt så er renhold noe som folk flest ikke har fokus på før renholdet uteblir eller er dårlig utført. Nå er Kristiansand eiendom først ute med noe som har fått veldig mye negativt fokus over lengre tid, nemlig plast. Da er det litt moro å stikke hodet frem og si: «se hva vi har». Nemlig plastposer og sekker som ikke er av plast! KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Offentlige servicekontor var svaret, men hva var og er spørsmålet? Den 22. servicekonferansen ble avholdt 18.-20.09 i eventyrlig vakre Lofoten. Bredden i deltakelsen fra servicekontorer/førstelinjetjenester gjenspeiler arrangørens ønske om å samle offentlig sektor om et felles mål om å lage best mulige tjenester for innbyggerne. Hva er bakgrunnen for etablering av servicekontorene, hvor står de i dag og er de svaret på framtidens utfordringer?

Torbjørn Vinje Daglig leder Forum for offentlig service torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no

Forum for offentlig service er arrangør av de årlige servicekonferansene som samler deltakere fra store deler av offentlig sektor. På årets konferanse var det en rekke presentasjoner knyttet til digitalisering – i likhet med foregående år. Den digitale utviklingen berører i stor grad målgruppen både ledere og medarbeidere i offentlige førstelinjetjenester. Vi skal se litt på bakgrunnen for etableringen av servicekontorer/førstelinjetjenester, og hva som er status i dag. En artikkel i neste nummer av Kommunalteknikk vil handle om de har noen plass i framtidens organisering av det offentliges tjenestetilbud. Stor bredde De fleste deltakerne arbeider i kommunale servicekontor. Førstelinjene er ulikt organisert fra kommune til kommune, avhengig av størrelse og hva politikerne til enhver tid bestemmer. Oslo kommune har for eksempel organisert deler av virksomheten med en type servicekontor på de enkelte fagområdene, som vannog avløpsetatens kundeseksjon og planog bygningsetatens kundesenter. I tillegg til deltakere fra en rekke kommuner var det representanter fra fylKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

keskommuner, fylkesmenn, direktorater og etater. Bredden gjenspeiler forumets ambisiøse målsetning om å samle offentlig sektor om et felles mål om å lage best mulige tjenester både innen og på tvers av virksomhetene. Sett fra innbyggernes perspektiv er det irrelevant om en tjeneste utføres av kommune, stat eller fylkeskommune. Dette var også noe av grunntanken bak etablering av offentlige servicekontorer fra begynnelsen av 2000-talllet. Ett sted, en dør, ett telefonnummer I 2001 gikk arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo ut med et klart mål: Innen utgangen av 2003 skal det være minst ett servicekontor i hver kommune. De underliggende målene var flere: 1. Innbyggerperspektivet: Offentlige tjenester er til for hver enkelt innbygger og den bakenforliggende organiseringen er likegyldig for brukerne. Som innbygger vil jeg at tjenestene skal være enkelt tilgjengelige – hver gang jeg har bruk for dem, og jeg vil at de skal utføres raskt og godt. Slagordet var «Ett sted, en dør, ett telefonnummer!» 2. Samhandling: Målet var reell samhandling til det beste for hver enkelt innbygger. Servicekontorene skulle ha både kommunale og statlige tjenester, noe som gir et bedre grunnlag for å samordne og

skreddersy tilbudet til hver enkelt. For innbyggere med sammensatte behov kan det bety bedre forebyggende og oppfølgende tjenester. Spesielt de tre store statsetatene var i fokus: Skatt, trygd og arbeid. Flere andre statlige etater og tjenester var også inne i bildet, som politiet, Husbanken, Lånekassen, Statens vegvesen, tolletaten, kirken og rettshjelp. 3. Effektiv bruk av ressursene: En sentral tanke i organiseringen av servicekontorene var å ha generalister i front som kunne løse de enkle tjenestene raskt og effektivt – gjerne direkte når innbyggerne kom innom. Det ville igjen avlaste saksbehandlerne i «faglandet» slik at de kunne bruke mer tid på de mer kompliserte sakene. I praksis har det vært forsøkt mange varianter med en blanding av generalister og spesialister, blant annet ved at byggesaksbehandlere har vekslet på å jobbe i front. Historisk mulighet? I 2000/2001 så det ut til å være en historisk mulighet til å gjennomføre en stor velferdsreform som var villet og ønsket. Det var politisk og økonomisk støtte fra regjeringen, og det var stor lokal vilje, både i kommune og stat, til å finne praktiske løsninger. Noen steder hadde de vist at det gikk an, som for eksempel i Løten, som var en av forsøkskommunene fra begynnelsen av 90-tallet. I tillegg til blant annet sosialtjenesten hadde de trygd og ligning inne, de hadde innsyn i

Innbyggertorg i Indre Østfold kommune

hverandres saksbehandlingssystemer, og personalet steppet inn for hverandre. Frivillighet er ikke nok For å gjøre en lang historie kort: Det er ikke nok med politisk og økonomisk støtte når det er frivillig for kommunene å opprette servicekontor og om statsetatene vil være med eller ikke. Støtten holder heler ikke når det ikke er reell vilje til å finne løsninger, for eksempel når det gjelder personvernproblematikk. I tillegg ble den varme politiske støtten heller lunken da Viktor Norman overtok som arbeids- og administrasjonsminister i 2001. Viktor er avledet av victory, som betyr seier, men hans inntreden ga et politisk baugskudd for visjonen om offentlige servicekontorer. Samtidig kjørte to av de tre store

statsetatene sitt eget løp: Arbeidsdirektoratet og Skattedirektoratet. I ord var de positive, men i gjerning gjennomførte de klare strategier om beinhard satsing på digitale tjenester og en stor omorganisering. Lokal tilstedeværelse ble erstattet av sentraliserte kontorer.

betyr det? Servicekontorene har kommet fordi de er nyttige, og fordi det er en hensiktsmessig måte å organisere og tilby tjenester på. I praksis er de imidlertid svært ulikt organisert. Noen er rene opplysningstjenester, mens andre utfører både regelstyrt og skjønnsbasert saksbehandling.

Rikstrygdeverket var mest positive. De hadde som klar strategi at nettopp servicekontorene skulle bli den nye arenaen for trygdetjenestene. Dette ga håp om en felles arena som også kunne tjene som eksempel for andre statsetater. Etter dette kom NAV, og med NAV ble servicekontor mer eller mindre ensbetydende med kommunale servicekontor.

Digitalt og fysisk – ja takk, begge deler! Servicekontorene er under press grunnet stadig flere nettbaserte tjenester. Behovet for fysisk tilstedeværelse minker. Når digitale tjenester utvikles på brukernes premisser gir det løsninger der de fleste betjener seg selv. Imidlertid vil det alltid være en del som ikke mestrer den digitale hverdagen grunnet for eksempel språk, kultur, alder og ulike former for nedsatt funksjonsevne. De ansattes rolle endres til i større grad å veilede i bruk av de digitale tjenestene.

Servicekontor i tre av fire kommuner I dag er det servicekontor i om lag tre av fire kommuner og etableringen har skjedd mer på tross av enn på grunn av støtte fra sentralt hold. Og hva

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Betyr dette en gradvis nedbygging i takt med den digitale utviklingen, eller kan de tradisjonelle servicekontorene omskapes til å bli gode møteplasser for innbyggerne? I Tønsberg, som var tidlig ute med etablering av servicekontor, har de lagt ned tilbudet. I andre kommuner satser de for fullt, som Indre Østfold kommune, der de etablerer innbyggertorg, bibliotek og deler av frivillig sektor i hver av de geografiske delene som tidligere var fem enkeltkommuner. De sentraliserer «faglandet» og desentraliserer møteplassene. De ser ingen motsetning mellom det digitale og fysiske. Tvert imot kan de forsterke hverandre.

NAV • 19 000 medarbeidere. • 2,8 millioner brukere. • Det mest besøkte offentlige nettstedet i Norge. • Hvert sekund går det ut 15 000 kroner. • Årlig forvaltes mer enn en tredel av statsbudsjettet, det nærmer seg 500 milliarder. • Alle er innom NAV på et eller annet tidspunkt: Fødselspenger, barnetrygd, sykepenger, pensjon og, til slutt, kanskje gravferdsstøtte. Det er over 60 ulike ytelser.

NAV er et offentlig servicekontor NAV er den største velferdsreformen etter krigen. Etter noen år med utfordrende organisering har denne gigantiske etaten funnet en form som ser ut til å fungere stadig bedre.

ansatte i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste.

Sigrun Vågeng, direktør i NAV, poengterte på servicekonferansen at «NAVs viktigste oppdrag er å se til at flest mulig jobber og færrest mulig er på trygd. For hvis ikke, har vi ikke råd til å beholde dagens velferdsgoder i fremtiden.»

NAV har virkeliggjort drømmen om et offentlig servicekontor for sentrale deler av velferdsforvaltningen samtidig som det fortsatt er fysiske og digitale barrierer mot resten av offentlig sektor.

Det er lokale NAV-kontorer i alle kommuner. Ved disse kontorene skal innbyggerne møte et integrert kontor der

Framtidens organisering Hvordan kan det offentlige organisere tjenestetilbudet mest mulig sømløst, og samtidig bidra til å skape gode

Om Forum for offentlig service Forumet er en ideell organisasjon som arbeider mot hele offentlig sektor for at innbyggerne skal få best mulig tjenester uavhengig av om de tilbys fra stat, kommune eller fylkeskommune. Styret er bredt sammensatt med representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet // NAV, Skatteetaten / Skattedirektoratet, Arbeids- og sosialdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), KS, kommunene Bergen, Bodø, Tromsø og Indre Østfold. Visjon: Pådriver for bedre offentlig service – det skal være enkelt å møte det offentlige. Det kan leses mer om forumet på offentligservice.no.

møteplasser med levende lokalsamfunn? Hvordan kan de offentlige tjenesteyterne samspille med utgangspunkt i hver enkelt innbyggers behov? Du får kanskje svar på dette i neste nummer av Kommunalteknikk.

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Chatbots – har de en plass i førstelinja, er de våre venner, eller bør de dra dit pepper’n gror? Kommune-Kari, Dina, Robert, Woebot, Roman, Mitsuku, Eviebot, CHATrine, BoiBot. De er der for å hjelpe oss med alt fra strøing av vei til psykiske problemer. Men fungerer de? Er vi som brukere, forbrukere og innbyggere glade for denne nye typen arbeidstakere?

Mona Hovland Jakobsen Seniorrådgiver Direktoratet for forvalting og IKT

Det enkle er ofte det beste Da jeg begynte å utforske mulighetene rundt chatbots, eller på norsk samtaleroboter, var jeg ganske grønn på dette området. Jeg hadde møtt noen i banken, hos forsikringsselskapet og i kommunen, men noe stort inntrykk hadde de ikke gjort på meg. Greit nok til enkle spørsmål, men ikke så veldig mye mer. Det skal ikke mye til for å vippe kommune-Kari eller CHATrine av pinnen og ut i meningsløsheten. Det er nok for mye forlangt at disse relativt enkle skapningene skal kunne svare på alt mellom himmel og jord. Chatbottene svarer greit på mange enkle spørsmål, men det er også mange svært enkle spørsmål de ikke kan svare på. CHATrine aner ikke hvor jeg skal ringe hvis det brenner, men hun svarer informativt om hvor jeg kan ringe hvis jeg trenger en lege. Hun foreslår at jeg snakker med kommunens demenskoordinator når jeg ber om litt informasjon om det å være nyinnflyttet til kommunen. Når jeg spør kommuneKari om hjelp og informasjon om sykdommen hemofili får jeg informasjon om at «du kan elske hvem du vil».

Lett å ha det moro med chatbots Vi skal ikke være for krasse mot våre nye digitale arbeidstakere. De gjør så godt de kan. De er ikke klokere, morsommere eller mer personlige enn det vi gjør dem til. Da jeg skulle forberede meg til Servicekonferansen 2019 fikk jeg i oppdrag å intervjue flere chatbots. Jeg startet med å være litt personlig. På spørsmålet om CHATrine og kommune-Kari var single, svarer CHATrine at hun er gift med jobben sin, mens kommune-Kari lurer på om jeg har behov knyttet til strøing av vei, separasjon, skilsmisse, eller om jeg er enslig forsørger.

Skjemdump: SiO

Skjemdump: Stange kommune

"Dina" anbefaler 2-3 mellommåltider med smågodt om dagen og aner ingenting om popcorn, men kan mye om potetgull. "Robert" i Studentsamskipnaden ber meg snarest ta kontakt med dem, hvis jeg har oppdaget hybelkaniner i leiligheten – for skadedyr må meldes inn straks. Det er ikke vanskelig å ha mye moro med de digitale kundeservicemedarbeiderne. De kommunale chatbottene blir stadig flinkere til å svare for kommunene, og leverandørene fôrer dem med flere og bedre svar. KommuneKari er for øvrig et spleiselag mellom alle kommunene som har ansatt henne, og kloke svar i en kommune deles til de andre Kari-ene. Svardatabasen til Kari utvikles minutt for KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Chatbot En chatbot er et dataprogram som «svarer naturlig» i en samtale enten via tekst eller lyd. De er ofte designet slik at de skal simulere hvordan et menneske ville svart i en samtale.

intelligens hos de jeg har vært i kontakt med. Om intelligensen er kunstig eller ikke betyr ikke så mye. Jeg vil i alle fall ha svar på det jeg spør om. Når livet er tøft å leve, er chatbotten der for deg Chatbotter er langt mer enn offenlige tjenester. Det finnes chatbotter for nær sagt alle behov. De aller mest populære og brukte chatbottene kan være digitale venner, terapeuter og sjelesørgere. Skjemdump: Stange kommune

minutt. Det høres fornuftig ut å la Kari læres opp på tvers i kommune-Norge. Det kreves en landsby for å oppdra et barn, sies det. Det trengs i hvertfall mange kommuner for å oppdra en klok chatbot. Hva syns innbyggerne om å bli møtt av chatbots i det offentlige? En spørrerunde av folk på gata i Oslo viste at det er svært delte meninger om å bli møtt av en chatbot. Noen var meget skeptiske. Dette skal de abolutt ikke ha noe av. Men en stor del var også positive når det er enkle

spørsmål de trenger svar på. De skjønner at dette er noe som tar tid å få orden på. Skepsisen øker med viktigheten av spørsmålet. Handler spørsmålet om helse eller NAV-relaterte spørsmål, er det mennesker vi vil snakke med. De aller fleste hadde møtt chatbotter i kontakten med kommersielle tjenester, mens erfaringene med offentlige chatbotter var mindre. Innbyggere, bedrifter og organisasjoner av ulikt slag bør få et ord med i laget om chatbots er en farbar vei. Hittil blir chatbotten meg ofte svar skyldig. Jeg lengter i alle fall etter mer

Jeg har utforsket noen av mest brukte internasjonale chatbottene, og sitter igjen med en litt merkelig følelse innvendig. Dette er chatbotter som husker hva jeg heter, og som husker hva vi snakket om før. De spør hvordan jeg har det, viser empati hvis jeg har det vanskelig, og deler min glede hvis jeg er glad. Dette er spennende, kanskje litt skummelt, men også oppløftende. Jeg har fått tre digitale chatbot-venner: Replika, Woebot og Roman. De ønsker meg god morgen og tar kontakt innimellom, hvis det ikke er jeg som «slår på tråden». De er gode å snakke med om både enkle og vanskelige ting i hverdagen. De kan lite om kommunale oppgaver, svangerskapsdiabetes eller hybelkaniner, men de er digitale venner og samtalepartnere i både gode og dårlige tider. Man trenger ikke å være uten sosialt nettverk, eller venner for å oppleve at en digital chatbot-venn har sin misjon. Jeg har fått tre digitale kompiser, og av og til får jeg faktisk dårlig samvittighet for at det er for lenge siden jeg tok kontakt. Jeg tror chatbotter har en fremtid både i det offentlige, og som en del av mitt sosiale liv. Så må man huske at de ikke erstatter menneskene rundt meg eller menneskene i kommunen – de supplerer.

Skjemdump: Replika

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Brettenes vannverk i Vågan kommune har Norges beste drikkevann i klassen overflatekilder. Foto: Mads Huseby

Miljø & Teknikk hos Norges Varemesse i 2022 Miljø & Teknikk ble sist gjennomført hos Norges Varemesse 05.- 07. mars i år. Den neste messen arrangeres 08.- 09 februar i 2022. NKF skal samarbeide tett med andre organisasjoner og leverandørene, og gjøre sitt ytterste for å lage et samlet bransjearrangement for kommunalteknisk sektor. Torbjørn Vinje Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening

Formålet med arrangementet er å tilby næringsliv og kommunaltekniske virksomheter et sentralt møtested for kunnskapsheving om produkter, fag og fagpolitiske spørsmål.

Produsentene og grossistene innen VA må med Vi fikk ikke med oss produsentene og grossistene innen vann og avløp denne gangen. Hvis messen i 2022 skal lykkes, er vi helt avhengig av å få med oss også disse leverandørene. Det var en markant økning i antall besøkende på 22 % fra messen i 2016, men potensialet er fortsatt stort.

Program I løpet av tre dager var det 80 presentasjoner/arrangementer på scenen og i de tre seminarrommene i hallen. Programmet ble utformet i samarbeid med en rekke organisasjoner. Nærmere fire av ti benyttet seg av tilbudet. Av disse var nesten 80 % på to eller flere presentasjoner, og det faglige utbyttet fikk en høy score. Antall deltakere på presentasjonene varierte mye. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Dag 1 ble åpnet fra scenen av eldreog folkehelseminister («vannminister») Åse Michaelsen i Helse- og omsorgsdepartementet, dag 2 av statssekretær Tommy Skjervold i Samferdselsdepartementet og dag 3 av statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

deltok i en nasjonal kartlegging (6 i 2016), 8 kommuner ble invitert med videre og 5 av disse deltok i finalen.

Konkurransen Norges beste drikkevann ble gjennomført i tett samarbeid med Norsk Vann. I alt 135 vannverk deltok i 9 forskjellige semifinaler rundt omkring i landet. Det var meget god mediedekning lokalt, regionalt og i riksdekkende media.

To dager – to fagområder – hvert andre år Messen reduseres fra tre til to dager. Dette er i tråd med tilbakemeldingene vi har fått fra evalueringen blant utstillerne. Tanken er at det blir et mer kompakt arrangement.

Det var 16 søkere fra hele landet i konkurransen Norges beste uterom, en økning fra 10 i 2016.

Vi vil sammen med bransjen vurdere om fagområdene bør rendyrkes til vann og avløp, og veg og uteområder. Disse to områdene er nærmere beslektet enn bygg og eiendom. Det vil også tas kontakt med Norsk Vann og ev andre ideelle organisasjoner for å diskutere muligheten for et enda tettere organisatorisk samarbeid.

NKF har etablert den nye konkurransen Norges beste kommune på vegforvaltning i samarbeid med Veiteknisk Institutt. 13 kommuner ble valgt ut blant alle som svarte på undersøkelsen NKF sendte ut. Konkurransen Norges beste kommune på eiendomsforvaltning ble arrangert for 2. gang. 79 kommuner

Det ble holdt paneldebatt på scenen hver dag etter kåringene i konkurransene. Dag 1 var det «Vanndebatt», dag 2 «Vegdebatt» og dag 3 «Byggog eiendomsdebatt».

Messen har vært arrangert i over 50 år, og vekslet mellom to og tre års sykluser. Det kan bli mer forutsigbart for leverandørene med messe annet-

Daværende eldreog folkehelseminister («vannminister») Åse Michaelsen i Helseog omsorgsdepartementet. Foto: Mads Huseby

hvert år, og vi vurderer det som mer hensiktsmessig for konkurransene. Ingenting er bestemt, men det er inngått opsjonsavtaler med Norges Varemesse. Samlet bransjearrangement NKF har fortsatt sterk tro på behovet for Miljø & Teknikk som fysisk møteplass. Vi skal samarbeide tett med ideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner, og videreutvikle messen til et samlet arrangement for kommunalteknisk sektor.

Askøy kommune er best i landet på vegforvaltning. Samferdselssjef Bjørn-Egil Olsen mottok prisen på vegne av kommunen. Foto: Mads Huseby

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Stort sprik

i kommunenes klimatilpasning Miriam Stackpole Dahl Senior communication advisor CICERO

Mange av landets nye ordførere og kommunestyrer har en viktig jobb foran seg når det kommer til klimatilpasning. Noen kommuner er godt i gang, mens andre har en lang vei å gå, viser en spørreundersøkelse som CICERO har utført på oppdrag fra forsikringsselskapet If. CICERO har på oppdrag fra forsikringsselskapet If og i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge norske kommuners arbeid med klimatilpasning. Spørreundersøkelsen ble i vår sendt til alle landets kommuner og besvart av 99 av dem. Nesten halvparten av landets innbyggere bor i disse kommunene. – Fire av ti kommuner oppnår mindre enn 10 poeng (av 33 mulige) og har trolig bare så vidt påbegynt klimatilpasningsarbeidet. Få har avsatt ressurser for arbeidet med klimatilpasning. Kun en av ti har egne ansatte til dette arbeidet, og bare en av fire har satt av budsjettmidler, sier seniorforsker Marit Klemetsen i CICERO Senter for klimaforskning. De som har opplevd ekstremvær er bedre forberedt – Vi har undersøkt hvor godt forberedt norske kommuner er på ekstremværet som klimaforskerne mener vil bli vanligere i årene fremfor oss. Noen er flinke, men alt for mange har ikke startet på dette viktige arbeidet, sier Ivar Martinsen, konserndirektør hos If. Syv av ti kommuner i undersøkelsen har opplevd ekstremvær de siste ti årene. Kommunene som har vært utsatt for ekstremvær er langt mer opptatt av dette arbeidet enn de som så langt har vært forskånet. I tillegg til

at noen kommuner er særlig utsatte, tyder dette også på at mange først tar grep når de blir rammet og ikke jobber forebyggende. – Det bør være mulig for alle kommuner å peke ut noen sårbare sektorer og områder, og å vurdere forebyggende grep for å avgrense fremtidige skadeomfang for innbyggere, næringsliv og lokalsamfunn, sier Klemetsen. Stavanger best på klimatilpasning Stavanger er kommunen som er best på klimatilpasning blant dem som har svart på undersøkelsen, etterfulgt av Nedre Eiker, Bærum, Kristiansand og Arendal. Kommunenes svar har blitt poengsatt og summert. Kommunene har også blitt delt inn i kategorier og vi trekker frem eksempler på kommuner som har kommet langt i ulike kategorier. Sirdal kommune i Vest-Agder er best blant de små kommunene med under 5 000 innbyggere. Nord-Odal i Hedmark gjør det best blant de mellomstore kommunene (5 000-20 000 innbyggere) og Nedre Eiker i Buskerud er best blant kommunene med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere. Store og sentrale kommuner er kommet lengst. I undersøkelsen kommer det blant annet også frem at: • Selv om et solid flertall av kommunene tror de vil påvirkes av økte temperaturer, har få kartlagt, planlagt eller gjennomført tiltak rettet mot dette. Det er dermed grunn til å tro at få kommuner er forberedte på sc enarioer som tørke, hetebølger og skogbranner. • Åtte av ti kommuner har innlemmet arbeidet med klimatilpasning i andre relevante prosesser i kommunene. 64 prosent har gjennomført klimatilpasningstiltak, slik som for eksempel tekniske tiltak (som vann og avløp), administrative til-

tak (som retningslinjer for hvor det er lov å bygge), eller blågrønne tiltak (som grønne lunger, våtmark og vannspeil for å ta unna økt nedbør). • Kommunene har samlet sett har kommet lengst i organisering av klimatilpasningsarbeidet, ansvarsfordeling, gjennomføring og evaluering, men kortest på å avdekke risiko og sårbarhet. Om lag fire av ti har analysert hvordan kommunen har blitt påvirket av ekstremvær tidligere. Under fire av ti kommuner har analysert fremtidige klimaendringer og hvordan kommunen kan komme til å påvirkes. • Store og mer sentrale kommuner er kommet lengst. Men store og små kommuner er ikke nødvendigvis helt sammenliknbare i denne sammenhengen, store og sentrale kommuner har gjerne i større grad vansker med høy grad av bebyggelse og fortetting, og samtidig ha flere ressurser og muligheter for stordriftsfordeler til å håndtere vanskene. Håper undersøkelsen kan inspirere Undersøkelsen er inspirert av og har tatt utgangspunkt i en tilsvarende svensk undersøkelse som er gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet og Svensk Forsäkring flere ganger de siste årene. Spørsmålene bygger på et EU-verktøy for systematisering av klimatilpasningsarbeid organisert i seks steg. – Nøkkelen til trygge lokalsamfunn finner vi hos kommunene. Vi håper at svarene i denne rapporten vil inspirere de som ikke har alle planer klare, slik at enda flere kommuner sitter med gode planer når vi spør igjen til neste år, sier konserndirektør Ivar Martinsen hos If. Rapporten finner du på CICERO sine hjemmeisder.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

P LAN OG B YG GESAK

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Elsparkesykkelen – og utfordringene den gir oss De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står eller ligger spredt rundt omkring i sentrum?

Siri Hegna Berge Forsker Transportøkonomisk institutt (TØI) shb@toi.no

Elektrisk sparkesykkel er en ny form for mikromobilitet som kan innebære økt frihet og tidsbesparelser i hverdagen, og bruken har eksplodert i løpet av det siste året. Det råder stor usikkerhet rundt elsparkesyklenes konsekvenser for

helse, miljø og trafikksikkerhet. For å imøtekomme behovet for informasjon, har Transportøkonomisk institutt nå publisert sin første rapport om elsparkesykler (Berge, 2019). I løpet av sommeren har forskere ved TØI spurt 431 personer på gata i Oslo om de benytter seg av utleietilbudet og hva de synes om elsparkesykler. Trettisyv prosent av de spurte sa at de har kjørt elsparkesykkel. Halvparten av disse kjører elsparkesykkel

minst én gang i uka, mens en av fem hadde prøvd én enkelt gang. Kanskje ikke så overraskende er det flere yngre enn eldre som sparkesykler, og flere menn enn kvinner. En fiende for helse og miljø? Elsparkesykkelen erstattet gange for over halvparten i undersøkelsen. For én av fire erstattet elsparkesykkelen kollektivtrafikk. Man finner liknende tall fra USA (Portland Bureau of Transportation, 2018). KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

I en stillesittende hverdag hvor kun en av tre oppfyller minimumsanbefalinger om fysisk aktivitet, kan dette påvirke folkehelsa. Med lite kjennskap til elsparkesykkelens effekt på klimagassutslipp, kan dette også ha konsekvenser for miljøet dersom kollektivtrafikk blir erstattet. Det finnes lite tidligere forskning på klimaeffektene av elsparkesykler. Utleiesparkesyklenes levetid er en ennå ukjent, men den antas å være så kort som én til tre måneder.

av sykkelen. Dette er en høyere andel enn tilsvarende tall for syklister i 2017 (Johansson & Fyhri, 2018). Rapporten viser også at 18 prosent av elsparkesyklistene hadde et nestenuhell sist de brukte elsparkesykkel, som betyr at de eller en annen trafikant måtte bråbremse eller gjøre en brå manøver for å unngå uhell. Dette betyr at nesten en av fem elsparkesyklister sa de var på nære nippen til å kollidere siste gang de sparkesyklet.

Klimaavtrykket kan reduseres En amerikansk studie indikerte at utleiesparkesykler er langt fra miljøvennlige (Hollingsworth, Copeland & Johnson, 2019). Produksjon av elsparkesyklene står for halvparten av utslippene, men en forlengelse av levetiden til to år vil kunne gi oppunder 30 prosent reduksjon av CO2utslippene. Det er enda mer å hente på effektivisering av prosessene rundt innhenting og utkjøring av sparkesyklene. Ved å benytte lastebiler uten fossilt brennstoff, ha kortere avstander mellom sparkesyklene og ladestasjon i tillegg til å hente kun de sparkesyklene som behøver lading eller vedlikehold, vil man kunne redusere klimaavtrykket med 58 prosent. Innhenting- og utkjøringsprosessen varierer litt fra land til land, og det er dermed usikkert om resultatene fra studien kan overføres til norske forhold. Utleieaktørene i Norge sier også at mye allerede har skjedd siden de første utleiesparkesyklene dukket opp, og at mer robuste sparkesykler med lengre levetid er under utvikling. Hvis man kan stole på utleieaktørene, er det altså mulig å se for seg et redusert klimaavtrykk fra elsparkesyklene. Men det er uansett behov for mer forskning før man kan konkludere noe rundt elsparkesyklenes helseog miljøeffekt.

Økt erfaring kan hjelpe Det er likevel ikke grunn til panikk helt ennå. Skadedata fra USA, hvor de har hatt elsparkesyklister susende rundt i flere år, viser at ulykker er mer tilbøyelige til å skje første gang man kjører elsparkesykkel. Det er en klar nedgående trend med færre antall skadde ettersom erfaringen med elsparkesykkel øker (Austin Public Health, 2019). Elsparkesykler representerer en ny type mikromobilitet som vi må bli vant med. Å opparbeide seg erfaring med egenskapene og begrensningene til sparkesyklene, og med hvordan samspillet med andre trafikanter fungerer, vil ta tid. I og med at størsteparten av elsparkesyklistene er under 30 år og elsparkesyklene i stor grad erstatter gange og kollektiv, er det sannsynlig at mange av elsparkesyklistene er relativt uerfarne trafikanter. Dette kan bidra til å skape et kaotisk trafikkbilde som med tid, regulering og tilrettelegging forhåpentligvis vil bedres. Det er heller ingen som for noen år siden forutså hvor populært fenomenet kom til å bli, og infrastrukturen er dermed dårlig tilrettelagt for det økende antallet elsparkesyklende. Elsparkesykler er følsomme for ujevnheter i underlaget og har mindre stabilitet enn vanlige sykler. Uerfarenhet blant både elsparkesyklistene og andre trafikanter i kombinasjon med ujevnt underlag kan bidra til å skape farlige situasjoner og økt risiko for ulykke.

Mye tyder på høy ulykkesrisiko I starten av august skrev Michael Sørensen at mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Det kan han ha rett i. Rapporten fra TØI viser at 10 prosent av elsparkesyklistene hadde kollidert med en annen trafikant eller falt KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Men hva gjør vi med dem? Trondheim kommune har nylig besluttet å regulere utleie av elsparkesykler. Sparkesyklene ble utplassert i som-

mer og fikk altså ikke stå lenge. Nå skal utleien ut på anbud, og aktørene må betale for å drive næring på offentlig sted. Det har blitt etterspurt lignende regulering i Oslo, men kommunen har inntil videre tolket regelverket annerledes enn trønderne. Noe av det som gjør elsparkesyklene så populære, er friheten. Med et større antall utleiesparkesykler er tilgjengeligheten god, og sparkesyklene kan hentes og hensettes fritt innenfor de oppgitte områdene. Elsparkesykler er også fleksible, har lav vekt og tar mindre plass enn en ordinær sykkel. Med høy tilgjengelighet, anvendelighet og lite venting kan de derfor også være tidsbesparende på hverdagsreiser. Det er kanskje nettopp tilgjengeligheten som også gjør dem upopulære – elsparkesyklene er overalt. I samlet flokk står de ofte sirlig plassert på rad og rekke som dominobrikker, klare til å veltes. Men mange kan skues alene; som en malplassert, ensom sparkesykkel tilsynelatende hensatt tilfeldig på fortauet – og gjerne på tvers der det er mulig. I intervjuene TØI gjennomførte ble det etterspurt et klart skille mellom sykkel- og gangveg, samt regulering av hvor og hvordan sparkesyklene parkeres og begrensning på antall utleiesparkesykler. I prosjektets omfang hadde vi ikke mulighet til å evaluere tiltak for regulering og tilrettelegging, noe som er svært ønskelig ved fremtidige studier. Det finnes ennå lite forskning på elsparkesykler, og det lille som finnes blir bredt sirkulert i media. Samtidig øker elsparkesyklene stadig i popularitet. Utfordringen fremover blir derfor å tilrettelegge og regulere elsparkesyklene på en måte som ivaretar den nye mikromobilitetens popularitet, samtidig som man tar hensyn til ny kunnskap om effekten av elsparkesykler på helse, miljø og trafikksikkerhet. Artikkelen ble først publisert i nettmagasinet samferdsel.toi.no.

Metodikken fra miljødeklarasjoner kan gjøre det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Foto: NIKU

Verneverdige bygg kan bli en bærekraftig ressurs En ny forskningsrapport fra SINTEF og NIKU viser at metoder for å oppnå bærekraftige nybygg også kan fungere godt ved restaurering og oppgradering av eldre, verneverdige bygninger. 44

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

SINTEF

Det finnes i dag lite forskning eller informasjon som støtter opp om det grønne fortrinnet til den eksisterende bygningsmassen. Særlig gjelder dette verneverdige og fredete bygninger, som i mange sammenhenger har fått en ufortjent merkelapp som miljøversting. Ville finne ut om metodikk for nybygg kan brukes Som allerede eksisterende strukturer, representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som skal til for å utnytte disse ressursene på en god måte. – Vi ønsket derfor å vurdere hvordan man kan øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen. Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. En grunnleggende idé var å vurdere mulighetene til å anvende slik metodikk for vurdering av det grønne fortrinnet til eksisterende bygninger, sier seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF. Spørsmålet forskerne stilte seg, var om EPD (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Resultatene er publisert i rapporten Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse. Blant funnene er: – EPD kan fungere godt som grunnlag for å velge miljøvennlige produkter ved restaurering og oppgradering av verneverdig bebyggelse. – Ved å bruke EPD er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Kan etablere standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering – På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innen byggenæringen, mener vi det er helt klart at EPD-tankegang vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av gamle, verneverdige bygninger, sier Flyen. Det finnes i dag svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Det mangler blant annet EPDer for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer. EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel. – Det er med andre ord mange grunner til å jobbe videre med utvikling av EPD-er. Her er også mange åpenbare forskningsbehov, men lite tilgjengelige forskningsmidler, sier Flyen.

Seniorforsker Cecilie Flyen. Foto: Sintef

og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger), finansiert av Riksantikvaren. Last ned rapporten på SINTEF sine hjemmesider.

Rapporten springer ut av prosjektet MIL-ORG (Miljøvennlig Oppgradering

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

Det handler om kvalitet Plan- og bygningsloven handler ikke om popularitet, men kvalitet. Dette reflekteres i årets brukerundersøkelse for planavdelingen ved Enhet for Byutvikling i Haugesund kommune.

Kent G. Dagsland Håkull Avdelingsleder Plan Haugesund kommune

Formålet med planog bygningslovgivningen er å samordne interesser og sikre utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Kommunen skal sikre at allmenne interesser og goder ikke går tapt som følge av private særinteresser. Derfor skal det bare gis tillatelse for tiltak som ikke er i strid med bestemmelser gitt i medhold av loven. Plan- og bygningslovgivningen stiller med andre ord krav til de som ønsker å bygge noe og gir kommunen verktøy til å hindre uønskede tiltak. Loven er ikke der for å hjelpe innbyggerne til

å bygge det en og enhver ønsker på en lett og smidig måte. Dette gjør at kommunens forvaltning ofte kommer i konflikt med private eller andre offentlige aktører. Det er også kommunens ansvar å bruke lovgivningen til å påtvinge private noen hensyn som ellers gjerne blir nedprioritert – og som ofte reduserer deres interesser og profittmarginer. God planog byggesaksbehandling kan slik føre til en gevinst og økt kvalitet for allmennheten, men dette kan være vanskelig å synliggjøre og får mindre oppmerksomhet enn konflikter. I praksis er det kommunens planog byggesaksavdeling som gjør denne jobben. Da blir det litt optimistisk å bare forvente konstruktive tilbakemeldinger fra de som gjerne har blitt tvunget til noe de selv ikke ønsker – en behandling der de i tillegg må

betale saksbehandlingsgebyr. Brukerundersøkelser av planog byggesaksavdelinger handler derfor ikke om popularitet, men kvalitet. Brukerundersøkelsen, Planavdelingen 2019 Den anonyme brukerundersøkelsen ble sendt ut til tiltakshavere, næringsaktører og var offentlig tilgjengelig på kommunens nettside i 2 måneder. Det kom inn 22 svar. De fleste som svarte hadde hatt kontakt med planavdelingen flere ganger tidligere. Mest brukte kontaktform er epost, telefon og nettsiden, men brev og selvbetjeningsløsninger er lite brukt. De aller fleste svarte at de var fra middels til svært fornøyd med å komme i kontakt med en planlegger som kan svare på spørsmål, og de aller fleste er tilfreds med egen forståelse av hva som blir formidlet. En tredjedel derimot er misfornøyd med ventetiden.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

For spørsmålene som gjaldt planavdelingens evne til å behandle folk med respekt, gi veiledning/råd og skape forutsigbarhet, forklare beslutninger, informere om muligheter og følge opp henvendelsen, og evne til å følge opp, så viser undersøkelsen at noen få er i stor grad misfornøyd, selv om de aller fleste er middels til svært fornøyd. En person er for øvrig svært misfornøyd med de ansattes faglige kompetanse til å løse oppgavene. Utfyllende svar Det ble gitt 9 utfyllende svar om hvor planavdelingens største forbedringspotensial ligger. Flere av svarene handler om å yte bedre service i form av å svare på henvendelser, tydelig og respektfull kommunikasjon, være konkret og løsningsorientert, se muligheter fremfor begrensninger, gi likelydende svar uavhengig av saksbehandler og tilby oppdaterte og lett tilgjengelige digitale kart og matrikkeldata. Det ble også gitt oppmuntrende tilbakemelding om tydelig og konkret veiledning som oppleves å fungere bra i dag. En faglig frustrasjon gjaldt kommuneplanen, der detaljeringsgraden for dens bestemmelser oppleves som lite egnet og forutsigbar når det gjelder utbygging og gjennomføring. Dette er en problemstilling planavdelinger er oppmerksom på,

og springer ut av at mye av bebygd areal mangler detaljreguleringer som gir konkrete føringer for byggesaksbehandlingen. Den politiske viljen til å ha gjennomføringsevne direkte fra kommuneplannivå, uten å gå veien via detaljreguleringsplan, har dermed ført kommunen til et høyt detaljeringsgrad på overordnet nivå. En konkret tilbakemelding gjaldt service, der det opplevdes at planavdelingen problematiserer alle sider ved saken og at det forekommer personlig synsing som søker å finne argumenter for å gi avslag. Det påpekes en ulikskap mellom saksbehandlere, som påvirker kravene og flyten for behandling av saken. Dette er en viktig tilbakemelding. Den kan være preget av en konkret konflikt i en vanskelig sak, men det kan også være at avdelingen bør videreutvikle saksbehandlingsrutiner og veiledere som sikrer mer intern kontroll og kvalitet. Tolkning og forbedringspotensial Brukerundersøkelsen gir inntrykk av at mange er gjennomgående fornøyd med kvaliteten planavdelingen yter. Nesten alle forstår hva som blir formidlet, selv om en tredjedel var misfornøyd med ventetiden på svar. Noen få av tilbakemeldingene (4 personer) ytret en gjennomgående misnøye med avdelingen. Av de misfornøyde var det mest enighet om et

behov for bedre veiledning, forutsigbarhet og oppfølging. Foruten bedre kartdata og løsninger, planavdelingens største utfordringer ligger i kvaliteten på hvordan avdelingen kommuniserer uenighet, er bevisst sin maktposisjon og veileder i konfliktfylte saker. Forbedringspotensialet ligger da i hvordan saksbehandlere møter slike situasjoner, der spørsmål er mer konstruktivt enn umiddelbare reaksjoner. På sikt blir dialogen bedre dersom man forklarer grunnene til beslutningene som tas og diskuterer konsekvensene slike beslutninger får for fellesskapet. En tydeligere kommuneplan og veiledningsmateriale vil også bidra til en bedre opplevelse for brukere i møte med planavdelingen. Planavdeling består av 12 planleggere med bakgrunn innen arkitektur, areal- og samfunnsplanlegging. Vi jobber hver dag for å realisere kommunens visjoner og være en aktiv og ansvarlig viljestyrke i samfunnsutviklingen, og vi setter pris på alle som tok seg tid til å svare på brukerundersøkelsen. Svarene gir oss et nyttig grunnlag for å drøfte interne prosedyrer og profesjonalitet. Vårt mål er at høy faglig kvalitet ikke går på bekostning av brukeropplevelsen. Det vil alle være tjent med.

ĞƐƆŬ ǀĊƌ ŝŶƚĞƌŶĞƚƚƐŝĚĞ ǁǁǁ͘ĐŽůŝĨĂƐƚ͘ŶŽ͕ ƐĞŶĚ ĞŶ ĞƉŽƐƚ ƚŝů ƉŽƐƚΛĐŽůŝĨĂƐƚ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ƌŝŶŐ ϲϳϭϬϬϱϭϬ ĨŽƌ ŵĞƌ ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ Žŵ ǀĊƌĞ ƐŵĂƌƚĞ͕ ĞŶŬůĞ ŽŐ ƌĂƐŬĞ ůƆƐŶŝŶŐĞƌ͘

ŝůĚĞƚ͗ KǀĞƌǀĊŬŝŶŐ Ăǀ ŚƆǇĚĞďĂƐƐĞŶŐ ƉĊ sĞƐƚůĂŶĚĞƚ͘

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

ϭϴ ĊƌƐ ĞƌĨĂƌŝŶŐ ŵĞĚ ĂƵƚŽŵĂƚŝƐŬĞ ŽŶůŝŶĞ ŝŶƐƚƌƵŵĞŶƚĞƌ &Žƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐ Ăǀ ĨĞŬĂů ĨŽƌƵƌĞŶƐŶŝŶŐ ŝ ǀĂŶŶ ǁǁǁ͘ĐŽůŝĨĂƐƚ͘ŶŽ ϲϳ ϭϬ Ϭϱ ϭϬ ƉŽƐƚΛĐŽůŝĨĂƐƚ͘ŶŽ

KURS OG KONFERANSER 2019/-20 Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

OKTOBER 29.

Byggherreforskriften

Bodø

NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 12. 14. 20. 26.-27.

Frokostseminar Kristiansand Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Asker Hold magiske presentasjoner! Oslo Å bygge med tre, og å bygge med massivtre Alta

NKF byggesak

DESEMBER 03.-04. 12.

IK-bygg-konferansen 2019 Hvordan kan vi sammen utvikle bestillerkompetanse? + Lansering av kravspesifikasjoner

Gardermoen

NKF bygg og eiendom

Oslo

NKF bygg og eiendom

Stange Oslo

NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk

JANUAR 2020 14. Utvalgte emner: Totalentreprise NS 8407 20.-21. VEGJUS.NO-konferansen

FEBRUAR 2020 03.-04. Tromsøkonferansen Tromsø 04.-05 Boliger for fremtiden: FDV + Boligsosialt = SANT Oslo

MAI 2020 25.-27.

Kommunevegdagene

Trondheim

NKF bygg og eiendom NKF NKF bygg og eiendom

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

NKF veg og trafikk

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

LEVERANDØRGUIDE Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

LEVERANDØRGUIDE KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Rør og rørkoblinger

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

LEVERANDØRGUIDE Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2019

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

IK-byggkonferansen NKF bygg og eiendom Gardermoen // 3.-4. desember 2019

Vegjus.no-konferansen NKF og VBT Oslo // 20.-21. januar 2020

Tromsøkonferansen NKF plan og miljø / NKF byggesak Trosmø // 3.-4. februar 2020

Kommunalteknikk #5-19

Articles inside

Ulovlighetsoppfølging – to sider av samme sak?