Kommunalteknikk #3-18 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

3-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Digitalisering i praksis: Erfaringer fra Drammen Daglige utfordringer med tilsyn

LindĂĽs kommune forsterker veier med ÂŤtrelimÂť

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv. Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Ole Johan Krog Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

Korrupsjon i kommunal sektor Vi har det siste tiåret hatt noen grove og meget alvorlige korrupsjonssaker i kommunal sektor. Jeg nevner i rask rekkefølge: • Vannverkssaken i Nedre Romerike Vannverk hvor Ivar T. Henriksen ble dømt for underslag på MNOK 60 og fikk 7,5 års fengsel. • Undervisningsbygg i Oslo hvor Frank Murud ble dømt for underslag på MNOK 90 og fikk 7,5 års fengsel.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

I begge disse sakene falt rettskraftig dom i lagmannsretten. Videre har vi en pågående sak i Nannestad kommune der en tidligere kommuneansatt innen kommunalteknisk sektor og en leverandør, i følge politiet har tappet kommunen for rundt MNOK 7,5. Denne saken kommer for retten i oktober.

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver.

Så har vi nå også fått tilsvarende saker innen byggesakområdet i henholdsvis Drammen og Larvik kommuner. I Drammen er to saksbehandlere nylig dømt i tingretten for grov korrupsjon med fengsel i hhv 6 og 3,5 år. I følge dommen har kvinnen tatt i mot MNOK 1,2 og mannen kr 115.000 for bistand og rask byggesaksbehandling. Dommen er anket og ikke rettskraftig. I Larvik er en tidligere byggesaksbehandler siktet for korrupsjon, men det er ikke kommet frem hva saken gjelder. Det blir interessant å følge disse sakene videre.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Hvorfor er det slik at alle disse sakene omfatter saksområder som inngår i kjerneområdene til NKF? For det første er det store investeringsprosjekter og store innkjøp som forvaltes innen kommunale bygg og teknisk infrastruktur. Videre er det stor kontaktflate mot eksterne aktører som har store økonomiske interesser av få sine saker igjennom, både gjennom lovforvaltningen og innkjøp/leveranser. For det tredje kan det være lett for en kommunalt ansatt å la seg smigre og lokke utpå, hvis man ikke har en tydelig ledelse og klare regler som kommuniseres i organisasjonen.

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 26. september Annonsefrist: 9. september Artikkelfrist til redaksjonen: 1. september Forsidebilde: Frank A. Baklid

NKF tar dette på største alvor og har satt temaet korrupsjon på dagsorden de siste årene. Vi ønsker å bidra med gode holdninger, rutiner og kontrollsystemer slik at man forebygger at slike muligheter og saker oppstår i administrasjonene. Kommuneansatte forvalter et stort samfunnsoppdrag, og NKF vil bidra til at dette gjøres på en tillitvekkende måte overfor våre innbyggere og avgift-/skattebetalere. Så mitt råd er: Sett tydelige regler og retningslinjer for hva som er innenfor og hva som er utenfor det akseptable, og ha fokus på dette internt i organisasjonen. Meld fra og avklar med din leder når du føler ubehag ved situasjoner som kan oppstå. Varslere er i dag beskyttet gjennom et skjerpet regelverk, og det er lov å si i fra når du føler ting kan gå i gal retning. I det politiske systemet må det også være sterkt fokus på temaet. Her er det ofte store verdier som står på spill med hensyn til kommunens arealpolitikk. Rolleblanding, vennetjenester og tildeling av ubeviste fordeler, bør få sterkere fokus. Med slike grep bør saker som nevnt over i større grad unngås.

Pumpestasjon med tørroppstilte pumper AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpeaggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 9

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:16

Nå ruller Ahlsell ut duker i hele Norge:

Proffduker for små prosjekter Det har lenge vært en utfordring at dukene som er laget for proffmarkedet kun kommer i store ruller – perfekt for entreprenører og anleggsgartnere med store materialbehov – men lite praktisk for deg som skal jobbe hjemme eller på et mindre oppdrag. Nå lanserer Ahlsell både fiberduk og bark/planteduk på hendige småruller. For den kvalitetsbevisste Rullene passer både til deg som er kvalitetsbevisst og skal gjøre arbeid hjemme, og til eksempelvis anleggsgartnere som skal ut på mindre oppdrag. – Proffbrukeren er gjerne hakket mer kvalitetsbevisst enn mannen i gata, også når de kjøper utstyr og materiell som ikke er direkte knyttet til eget spesialistområde, og derfor tror vi disse smårullene blir populære blant håndverkere som jobber med prosjekter hjemme. Samtidig ser vi også et behov blant gartnere og entreprenører som jobber på mindre oppdrag – det er ikke alltid like enkelt å frakte de store rullene som er på markedet i dag, sier Henning Sørensen, segmentsjef for Geopro i Ahlsell.

Den universale fiberduken kan brukes til å beskytte sandkasser og lekeplasser, stabilisere under beleggningsstein i innkjørsler, på terasser og parkeringsområder eller til seperasjon under plattingen.

UNIVERSAL FIBERDUK NGS2 NRF: 3256317 Denne fiberduken er godkjent ihht. NGS2 (NorGeoSpec klasse 2), normen profesjonelle brukere ofte må forholde seg til i forbindelse med anbud. Duken benyttes til stabilisering, filtrering og beskyttelse i forbindelse med grunnarbeid - en skikkelig allrounder. – Vi selger årlig mange millioner kvadratmeter med fiberduken vår til entreprenører og anleggsgartnere og andre som jobber med bygging av infrastruktur, rundt boliger, skoler, barnehager og næringsbygg. Vi tror derfor mange setter pris på at vi senker terskelen for å investere i denne duken, sier Sørensen. BARK/PLANTEDUK NRF: 3256316 Denne duken brukes til arbeid i hager og parker, og er spesielt effektiv for å hindre at ugress vokser opp. Duken er resistent mot kjemisk påvirkning, mens den samtidig slipper vann og gjødsling gjennom til jorden under. – Nettopp denne duken skiller seg fra mange andre siden den ikke krever tildekking. Mange tilsvarende duker tåler ikke sollys over tid og må derfor være heldekket av bark. Siden denne duken er UV-bestandig kan hele eller deler av duken ligge synlig, sier Sørensen.

Bark/planteduken sørger for at plantene får vann og næring, og stopper samtidig ugresset fra å vokse opp fra undersiden.

Tilgjengelig i hele Norge Du finner nå både universalduken og bark/planteduken i våre Ahlsellbutikker og i vår nettbutikk. Les mer på Ahlsell.no/proffduker

anbefaler

innhold NR 3 – 2018

Nye Jordal Amfi

Sørlandets beste drikkevann er kåret

20 Digitalisering og grønt skifte. Trussel eller mulighet?

32 26 6 Aktuelt

34 Vinner grunnvann

8 Lindås kommune forsterker veier med «trelim»

35 Vinner overflatekilder

38 Vestlandets beste drikkevann Overflatevannkandidat – Tryvelid Vassverk AS

36 Vestlandets beste drikkevann 2018 12 Daglige utfordringer med tilsyn Grunnvannskandidat – Skare vannverk 14 Klart planog byggespråk: Er det mulig?

18 Digitalisering i praksis: Erfaringer fra Drammen 20 Nye Jordal Amfi – ishall på lag med fremtiden

39 Fortetting og folkehelse

22 Innlandets trepris til Hanstad

42 Nye gulvbelegg ved Vestfold Sykehus

24 NKF prosjektstøtte: Vil gjøre hverdagen enklere 26 Er digitalisering og grønt skifte – en trussel eller et mulighets bilde for norske kommuner? 32 Sørlandets beste drikkevann er kåret

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

40 Ung i kommunen: Anna Lundstein

44 Byggesakavdelingen i Sarpsborg kommune er ikke redd for å gå nye veier

Kommuneansatte forvalter et stort samfunnsoppdrag, og NKF vil bidra til at dette gjøres på en tillits vekkende måte – Styreleder i NKF Ole Johan Krog

46 Kurs og konferanser 47 Messer og konferanser

AKTUELT

Kommuner gjør bedre anskaffelser med dialog

Leverandører og byggherrer i dialog om bygganskaffelser hos Difi. Foto: Difi.

Statlige og kommunale byggherrer har dialog med leverandørene på læringsarenaen balanserte anskaffelser gjennom dialog (BAD) hos Difi. Små- og store kommuner fra Bardu i nord til Karmøy i sør og statlige foretak og etater som Statens vegvesen og Kystverket, møter leverandører som Hent, Marti og Norconsult for å få til bedre anskaffelser ved bruk av dialog. – Deltagerne er tøffe, det krever mot å diskutere utfordringer i bygge- og anleggsprosjekter direkte med leverandørene – spesielt hvis det er knyttet til en konkret anskaffelse. Byggherrene bruker kurset som læringsarena for konkrete prosjekter og mange av disse er pågående eller planlagte anskaffelser. Ved å gjøre det relevant, praktisk og konkret får kurset størst mulig merverdi for deltagerne, sier seniorrådgiver i Difi Magne Hareide i Difi. Kurset foregår i Oslo over tre samlinger fordelt på temaene forberedelse, konkurranse og etter konkurranse. Første samling ble avholdt 20. mars og 4.-5. april. Samlingen startet med å la deltagerne bli

kjent med hverandre gjennom faglig påfyll og gruppearbeid, men på samling to skal de gå i dybden. Siste dag på samlingen 6.-7. juni er satt av til 1-til-1 samtaler mellom byggherre og leverandør. Difi rekrutterer også piloter til de nye miljøkriteriene for bygg. I dialog med markedet gir leverandørene nyttige innspill til hvordan krav, kriterier, kontrakter og tilbudsevaluering kan behandles bedre i planleggingen av prosjektet. Spesielt sentralt er nye krav og kriterier til miljø i dialog med markedet og flere deltagere på kurset er med på å pilotere Difis nye miljøkriterieveiviser tilgjengelig på nett. Det er kontinuerlig utvikling i markedet, spesielt innen teknologi. Leverandørene kan gi råd om hvordan deltakerne bør tilrettelegge konkurransen for å utnytte markedets kompetanse. Leverandørene får i tillegg kunnskap om deltakernes behov og hva som er viktig, slik at de kan forberede seg bedre på fremtidige konkurranser. Leverandørene kan tilpasse sine tilbud til disse behovene og de resultatene som er viktig for byggherrene.

– Samling to blir spennende, spesielt for deltagerne som gjør dette som ledd i pågående anskaffelser. Dette blir både praktiske øvelser og innspill til konkurransegrunnlaget i ett. Samtidig har vi fokus på at byggherrene skal sørge for å behandle leverandører som ikke deltar på kurset likt, ved å oppfordre til leverandørdialog, tilstrekkelige tidsfrister og høringsrunder. Å få tilbakemeldinger fra leverandørene er utrolig verdifullt, sier en av deltagerne, mens en annen sier at de har diskutert utfordringer – ikke problemer, sier kursansvarlig i Difi Tanja Huse-Fagerlie.

Foreningens årsmøte avholdes under NKF-dagene NKF sitt årsmøte 2018 avholdes 5. juni kl. 17:30-18:30 på Scandic Parken, Ålesund. Saksliste og vedlegg finner du på www.kommunalteknikk.no. Administrasjonen, styret og fagstyrene ønsker deg velkommen!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fokus på vegfaget og lansering av ny konkurranse

Norges beste uterom

Bjerkedalen Park (Foto: Dronninga landskap) F.v: Paul Senstad, Veiteknisk Institutt, Hans-Ivar Stormo, Grimstad kommune, Andreas Birkeland, NKF Veg og trafikk, Turid Åsen, TURAO AS, Lene Kristin Hollseter, NKF Miljø & Teknikk og Rune Kilen, Lindås kommune (Foto: Rune Kilen)

En arbeidsgruppe med over 150 års samlet erfaring innen kommunal vegdrift og forvaltning satser på nytt konsept med egen hall for vegog uteområder til Miljø & Teknikk i mars 2019. Her skal vegfaget løftes og settes på agendaen både på fagseminar og utstilling. Som ledd i denne nye satsingen innen kommunal vegforvaltning, lanseres i disse dager også en helt

ny konkurranse på området, hvor finalen går av stabelen under messen 6.mars 2019. Formålet er å løfte bransjen og vegfaget! Veg er gøy, og godt veghold er enda gøyere. Vil du være med og sette standarden for fremtidens beste praksis? Mer informasjon blir snart publisert på miljoogteknikk.no. Det er bare å glede seg!

Kartlegging av beste praksis

– med kåring av Norges beste kommuner innen eiendomsforvaltning kåres Norges beste kommuner innen eiendomsforvaltning. Hensikten er bevisstgjøring om god praksis i eiendomsforvaltningen og hvilke gevinster dette gir. Vinnere i 2016 – Nittedal kommune. Her var det formålsbygg skoler som var i fokus (Foto: NKF)

Kartleggingen er i full gang! Rundt 50 kommuner har allerede besvart sjekklisten for egenvurdering. Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og KLP Skadeforsikring AS kartlegger nå beste praksis og vil under Miljø & Teknikk 7.mars 2019

Hvor mange kommuner klarer vi å engasjere? Ønsker din eiendomsavdeling å fylle ut sjekklisten: https://response.questback.com/ nkf/6vmejnbgil (Bidrag til kartlegging betinger ikke at man må delta i den videre konkurransen. NB! Svar fra én representant pr. kommune)

NKF i samarbeid med Norske anleggs- og miljøentreprenører (NAML) skal kåre Norges beste uterom, og alle er velkommen til å melde inn sitt bidrag! Det arrangeres fire delfinaler rundt om i landet i oktober og november hvor vinnerne av semifinalene skal kåres fra de innsendte bidragene. Vinneren kåres på Miljø & teknikk i mars 2019. Juryen består av aktører fra fagpersoner fra NAML, Arkitekturhøyskolen, Norges mijlø- og biovitenskapelige universitet, Norske Landskapsarkitekters forening og Norske Landskapsingeniører. Alt ligger med andre ord til rette for en god vinner! Konkurranseregler og påmeldingsskjema ligger på miljoogteknikk.no. Delfinaler i regionene: Region Sør, 25. oktober i Kristiansand Kontaktperson: Egil Johnsen, 91359845, egil@l-e.no Region Øst, 21. november i Oslo Kontaktperson: Frode Borgund, 92470707, frod@vfe Region Vest, 29. oktober i Bergen Kontaktperson: Sigrud Boasson, 91321218, sigurd@boasson.no Region Nord, 24. oktober i Trondheim Kontaktperson: Ronny Olaussen, 95045129, ronny@hageanleggas.no

Avdelingsleder Rune Kilen og vegingeniør Ketil Mikkelsen inspiserer det uskadde veidekket etter forsterkningstiltaket. Stedet som bildet er tatt fra var et av de svakeste partiene ut i fra resultatene fra bæreevnemålingene. Foto: Rune Kilen Lindås kommune

Lindås kommune forsterker veier med «trelim» Kleivdalsvegen i Lindås kommune ble i 2015 partivis forsterket med dypfresing og innblanding av skogens bindemiddel, Lignin, og hele veien ble asfaltert i 2016. Veien ble bæreevnemålt før og etter tiltaket, uten at disse målingene viste noen overbevisende positive effekter av forsterkningen. Nylige observasjoner av skadeutviklingen på asfalten viser likevel svært positive resultater. Rune Kilen Avdelingsleder veg Lindås kommune

Lindås kommune sin vegavdeling startet i 2015 et prøveprosjekt med forsterkning av veier med dårlig bæreevne. Kleivdalsvegen skilte seg klart ut som en aktuell kandidat i dette prosjektet, da det var negativt fokus på denne veien gjennom media

og det politiske miljøet på grunn av veiens dårlige standard.

og bestemte oss for å benytte denne teknikken på Kleivdalsvegen.

Kleivdalsvegen er 5 kilometer lang vei og ligger like ved Sjausetvannet, en av Lindås sine viktigste drikkevannskilder. En av utfordringene var å finne metoder som ga minst mulig fare for forurensing av vannet hvis det skulle bli avrenning mot drikkevannet. Vi fikk kjennskap til tilsvarende prøveprosjekt i regi av Statens Vegvesen der det var brukt Lignin som bindemiddel ved dypstabilisering av veier,

Det ble foretatt bæreevnemålinger både før og etter forsterkningsarbeidene for å se om tiltaket hadde noen forsterkningseffekt, og for å sammenligne de ulike delstrekningene. Det er en viss usikkerhet i sammenligningen før/etter målingene, da de respektive målingene ble utført med forskjellig operatører. I tillegg hadde før-målingene langt færre målepunkter.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Tiltak på delstrekninger:

I og med at hele veien ble asfaltert samtidig med samme asfalttype, og at det er etablert flere delstrekninger med ulik oppbygning gir det oss en unik sjanse til å evaluere effekten av tiltakene. Knusefresing En av knusefreserene til Crusher international ble brukt til å frese 25 cm av topplaget av veien. Det var gammel asfalt fra før og en god del stein i øvre del av veikroppen. Dette mestret utstyret svært godt. Maskinen tygget i seg både asfalt og steiner opptil ca 20 cm i diameter – i en jafs! Man

Det vil generelt være mer fokus på det vegfaglige for denne messa sammenlignet med tidligere år. Vi oppfordrer vegfolket til å følge med på hva messa har å tilby og melde seg på i god tid.

kunne kjenne lukten av knust stein når maskinen passerte og hørte når steinene ble knust av piggene i maskinen. Imponerende! Metoden har jo og klare miljøfordeler da man benytter stedegen masse og slipper å transportere nye masser til anleggsstedet. Crusher International er forøvrig en av utstillerne på Miljø & Teknikk-messa som arrangeres på Norges Varemesse i Lillestrøm 5. – 7. mars 2019. En rød tråd for denne messa er «Digitalisering i den grønne skiftet» – så bærekraftige tiltak som er gjort her vil passe godt inn i dette opplegget.

Gir bærevnemålingene et riktig bilde av forsterkningseffekten? Det ble foretatt bæreevnemålinger både før forsterkning og 1 år etter asfaltering av vegen, med den usikkerheten som ligger i tolkningen av disse to datasettene (se venstre). Imidlertid ser man at der det kun ble lagt et nytt asfaltdekke oppå det gamle vegdekket, så oppnådde man den største økningen av bæreevnen med 2,7 tonn. Resten av delstrekningene ga kun marginal forsterkningseffekt. Imidlertid er erfaringen med bruk av Lignin at herdetiden er langt lengre enn for eksempel bruk av bitumen, da det er mye vann i Ligninblandingen som skal tørke ut av vegen før ligninet gir forsterkningseffekt. Observasjoner april 2018 Veien ble synfart sist av vegavdelingen i april 2018, altså knapt 2 år etter forsterkningstiltaket. Og observasjonen gir noen interessante resultater; på strekningen der det kun ble lagt nytt toppdekke, og der vi oppnådde høyest teoretisk bæreevne – der har vi fått den største skadeutviklingen på veidekket, hovedsakelig i form av langsgående telesprekker i midten av veien. (se bilde neste side) På resten, der vegen ble dypstabilisert med Lignin har vi omtrent ingen skader, og i alle fall ingen skader som følge av telehiv.

Skarpe tenner som tygger i seg både asfalt og stein. Foto: Rune Kilen, Lindås kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fornybar ressurs Tradisjonelle forsterkningsmetoder benytter i stor grad ikke-fornybare ressurser i form av bituminøse bindemidler. Bitumen er restproduktet ved raffineringen av jordolje, og vil kanskje på lang sikt fases ut på grunn av miljømessige hensyn. Jeg mener at kommunene har et ansvar for å søke etter bærekraftige tiltak som ikke utsetter naturen for miljøbelastning. Lignin er et rent naturprodukt og desidert en god fornybar ressurs som vi har masse av her i norden.

Lignin Lignin er trevirkets bindemiddel som gir treet sin mekaniske styrke. Lignin skilles ut gjennom celluloseproduksjonen, da dette stoffet har negativ innvirkning på papirets kvalitet, blant annet at det gjør at papiret gulner. «Ligninprodukter anvendes blant annet som dispergeringsmiddel (gir flyt og stabilisering) i betong, tekstilfargestoff, plantevernmidler, batterier og keramiske produkter eller som bindemiddel i dyrefôr og briketter. I betong forbedrer produktene bruksegenskapene og gir økt styrke i konstruksjonen.» Kilde: Borregaard Ligno Techs

Evaluering av prosjektet + • Godt miljøprosjekt da man bruker massene man har i veien og benytter et rent naturprodukt som stabiliseringsmiddel. • Svært god framdrift i utføringsfasen – kort stengetid på veien. • Kostnadene er tilsvarende dekkefornying med et godt lag med asfalt

Nærmest viser telesprekker på delstrekket som kun ble nyasfaltert. Dypstabiliseringen startet ved markerte røde punkter. Foto: Rune Kilen Lindås kommune og langt rimeligere enn tradisjonell stabilisering med bituminøse masser. Innsparingen har vi i forlenget levetid på veidekket. – • Ligninet blir blandet med vann før dypstabiliseringen, og veien er svært bløt i perioden etter dypstabiliseringen. • Veien trenger lang tid til å herde da mye vann skal ut av veikroppen før god forsterkning oppnås. (Lindås ventet i 8-9 måneder før veien ble asfaltert.)

Forsterkning av grusveier i 2017 En del grusveier med forventet framtidig tømmertransport ble forsterket i 2017 med tilsvarende metode. Et par av disse veiene blir asfaltert nå i 2018 mens resten blir foreløpig liggende som forsterkede grusveier. Vi har tro på at dette er en gunstig metode før man asfalterer grusveiene. Lindås kommune har gått over til å bruke Lignin som støvbindingsmiddel på grusveiene. Dette har vist seg å holde lenger enn tradisjonelle støvbindingsmidler.

Crusher international dypstabiliserer grusveier i 2017. Foto: Rune Kilen Lindås kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

STØRST I NORGE INNEN AVFUKTING God og målrettet rådgiving gir løsninger som dekker kundens behov og forutsetninger, noe som igjen gir stabilitet og en økonomisk gevinst i det lange løp.

Vi har levert over

3000 aggregater til kommunal sektor i Norge.

AVFUKTING

VARME OG KJØLING

VENTILASJON

STÅLSKORSTEINER

SERVICE OG LOGISTIKK

I tillegg til Dantherms kondensavfuktere og klimaaggregater har vi Munters sorpsjonsavfuktere og Calorex kondensavfuktere i vårt solide produktutvalg innen avfukting.

Tlf: 33 35 16 00

dantherm.no@dantherm.com

www.dantherm.com

Arbeidsgruppen for maler/verktøy innen tilsyn: F.v: Kjetil Brekmo (Tromsø kommune), Tor Hegle (NKF byggesak/Lindås kommune), Helena Langeland (DiBK), Cecilie Solli (Ålesund kommune), Cristina Vendelsen (Ullensaker kommune) og Vibeke Lystrup (Kristiansund kommune).

Daglige utfordringer med tilsyn Norsk Kommunalteknisk Forening har gjennomført prosjektet «Øke tilsyn i kommunene». Prosjektleder Tor Hegle håper at prosjektet skal være med på å øke interessen og entusiasmen for tilsyn. Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening

– Kommunenes lave interesse for tilsyn kan henge sammen med at tilsyn ofte forbindes med ulovligheter. Mange byggesakskontor vegrer seg for ulovlighetsoppfølging. Det er ressurskrevende, det blir nedprioritert og det gir negativt omdømme for kommunen. Kommunene har tilstrek-

kelig med verktøy, men vegrer seg for å bruke dem. Det at regelverket virker utydelig om tilsynsrollen fører til at mange føler seg utrygge på tilsynsprosessen, sier Hegle til Kommunalteknikk. Økt tilsyn – Det er ikke lenger tvil om at økt tilsyn gir bedre byggkvalitet. Man liker nok ikke å høre det, men kommunen har plikt til å føre tilsyn. Hegle mener at det også handler litt om innstillingen til tilsynsarbeidet.

– Kommunen kan gjøre tilsyn til noe positivt. Bransjen har i flere ganger uttalt at de ønsker tilsyn; «kom ut på byggeplassen og se hvor flinke vi er». Bransjen er takknemlig for å bli sett, og kommunen kan bidra til å rydde opp i sosial dumping, samtidig som en bygger dialog om kvalitet sammen med bransjen. Verktøykasse på NKF sine hjemme sider Tilsynsprosjektet er nå avsluttet og sluttrapport er sendt over til DiBK. – Det er etablert en verktøykasse KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

på NKFs hjemmesider. Her finner du hjelpemidler, maler og rutiner om tilsyn, avslutter Hegle. Konkretiseringsrapport Som følge av tilbakemeldinger om uklarheter i regelverket, har prosjektet laget en «konkretiseringsrapport». Rapporten har synliggjort uklarhetene og kommet med forslag til forbedringer. Rapporten ble overlevert til DiBK mars 2018. Hva er viktig med tilsyn? 1. Tilsynsplikt • Kommunen er pliktig å føre tilsyn jf. Pbl§25-1. Kommunen skal ha utarbeidet en tilsynsstrategi jf. SAK10§15-1. Kravet om tilsynsstrategi kom i 2010. 2. Finansiering • Tilsyn er en del av byggesaksbehandlingen. Kostnadene kan dekkes gjennom byggesaksgebyr jf. Pbl§33-1. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner. Interkommunalt samarbeid har positive fordeler ved å gi mer likhet for næringen, styrker kommunens tekniske og juridiske kompetanse og kan effektivisere byggesaksbehandlingen. 3. Søknadsbehandling og Tilsyn hører sammen, men må ikke blandes sammen. • Tilsyn og søknadsbehandling har hvert sitt løp. Tilsyn må gå parallelt med søknadsbehandling da tilsyn ikke bryter i saksbehandlingsfristen jf. Pbl§21-7. 4. Mangler i byggesak. • Når blir manglene til en arena for tilsyn? En må kunne skille mellom vesentlige mangler og mindre mangler. Kommunen har anledning til å unnlate å forfølge jf. Pbl§32-1,2.ledd. Kommunen kan også unnta dokumentasjonskrav jf. Pbl§21-7,1.ledd. VSAK10§7-2. 5. Tilsynsbegrepet. • Det er vanlig å si at det å inndrive komplett søknad – er mangelbrev, mens etterprøving av opplysninger – er tilsyn. Begrepet tilsyn omfatter kartlegging og tilhørende oppfølging. En må skille tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Tilsyn er en dialog for bedre KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

bygg. Ikke alle tilsyn ender med en ulovlighet. Dersom tilsynet avdekker en ulovlighet har kommunen plikt til til ulovlighetsoppfølging, med ev. sanksjoner jf. Pbl § 32-1. 6. Når manglene blir avvik. • Definisjon på avvik «Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven» (jf. SAK10§1-2, bokstav j). Når kommunen blir kjent med et avvik, må kommunen ta stilling til det jf.Pbl§25-1,2. ledd. Det er foretaket som har ansvaret for å lukke avvik, ikke kommunen. 7. Avgrensning. • Tilsynet bør ikke gape over for mye (ressursbruk). Tilsynsstrategien må avgrense, både i omfang og mengde. Likedan det enkelte tilsyn, avgrens til få emner, ta heller nytt tilsyn. Velg noe mindre og som du kjenner deg trygg på. 8. Vær alltid 2 personer i møter eller byggeplass av sikkerhets- og vitnehensyn. • Alltid på byggeplass: Hjelm, vernesko, refleks-vest, notatblokk og kamera. Evt.adgangstillatelse. 9. Tilsynsrapport • Kommunen tilskriver foretaket om begrunnede avvik. «Brudd på konkrete bestemmelser i regelverket». Jf HO2 2012 Pkt.1.4.6. Kommunen må gi svafrist. Det er viktig at kommunen holder seg unna privatrettslige konflikter. Det er foretaket som gjør avviksbehandling, mens kommunen følger opp at foretaket gjennomfører den. 10. Avslutning • Avslutt tilsynet med tilsynsrapport fortest mulig. La eventuell ulovlighetsoppfølging gå eget løp. NKFs tilsynsprosjekt NKF Byggesak startet tilsynsprosjektet «Øke tilsyn i kommunene» i 2015. Styret i NKF Byggesak hadde gjennom en periode mottatt frustrasjonsmeldinger om tilsyn og det ble vedtatt å starte et tilsynsprosjekt. Forprosjektet samlet inn opplysninger for å analysere ulike tilsynsforhold i kommunene.

Analysen ble understøttet av nye innspill fra kommunene og andre rapporter som hadde gjensidige tilsvarende funn: – Bare halvparten av kommunene har tilsynsstrategier eller tilsynsplaner. – 40% av Landets kommuner hadde ikke tilsyn. Tiltakene i hovedprosjektet gikk ut på å: – Lage hjelpemidler og maler for kommunalt tilsyn – Tydeliggjøre forholdet mellom saksbehandling og tilsyn – Øke kompetansen i kommunene gjennom kunnskapsdeling. Arbeidsgruppe for verktøy/maler: Helena Langeland, DiBK Cecilie Solli, Ålesund kommune Cristina Vendelsen, Ullensaker kommune Vibeke Lystrup, Kristiansund kommune Kjetil Brekmo, Tromsø kommune Tor Hegle, NKF byggesak / Lindås kommune

Arbeidsgruppe for konkretisering, først og fremst av juridiske problem stillinger: Egil Stabell-Rasmussen, BNL Eiler Eilertsen, Byadvokaten Fredrikstad Tor Hegle, NKF byggesak / Lindås kommune Merknader og innspill til forbedringer kan sendes til rådgiver for NKF byggesak Fridtjof.Denneche@kommunalteknikk.no

Tilsyn Alle maler og verktøy finner du på www.kommunalteknikk.no

Saksbehandlere som jobber med malene til daglig, har vært tett involvert i tekstarbeidet. Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Klart planog byggespråk:

Er det mulig? Trude Isaksen Kommunikasjonsdirektør Plan- og bygningsetaten Oslo kommune

«Det er meg revnende likegyldig når bystyret vedtok å delegere myndighet til Plan- og bygningsetaten.» Sitatet er fra en deltager i en brukertest fra 2014. Dette året startet Planog bygningsetaten i Oslo kommune et klarspråkprosjekt. Vi begynte med å kartlegge hva brukerne syntes om de tekstene og malene vi brukte, og, som i sitatet over, kom det klart frem at brukerne ikke var imponert. I dette eksempelet åpnet vi brevet med å fortelle i hvilket år og i hvilket vedtak bystyret delegerte oss en myndighet, og for mottageren var dette svært lite relevant for den konkrete saken. Det var tydelig at tiden var overmoden for å gjøre noe med hvordan vi kommuniserte med brukerne. Klart

språk blir i dag definert som «kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppa finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.» Dette betyr at det vi skriver skal være relevant for mottageren, de skal forstå det vi skriver – og de skal ha nytte av det i sin plan- eller byggesak. Plan- og bygningsetaten i Oslo gjør om lag 20 000 vedtak i året, og i 2017 registrerte vårt dokumentsenter 130 000 brev ut fra og inn til oss. Med så mye dialog er det er viktig at mottagerne forstår hva vi vil, fordi leseren av brevet er ikke bare arkitekten som søker om et byggeprosjekt: Det er naboer og nærmiljø, organisasjoner og lag, ulike fagmiljøer, medier og interesserte innbyggere generelt. Slik sett er det viktig for demokratiet at folk forstår det vi skriver, fordi dette gir dem muligheten til å medvirke og engasjere seg i planog byggesaker. Derfor kan vi ikke gjemme oss bak et tungt fagspråk og et komplisert regelverk.

Etter den første kartleggingen og tekstgjennomgangen i 2014 laget vi en språkprofil som verktøy og hjelpemiddel for de ansatte. I hele den fire år lange prosjektperioden har vi hatt én prosjektleder ansatt hos oss, samt en prosjektmedarbeider deler av tiden. Alle ansatte har fått gå på språkkurs, og språkkurs er en fast del av vårt opplæringsprogram for nyansatte. Da vi startet prosjektet, var utgangspunktet å revidere ca. 400 maler og standardtekster. Den største effekten har vi fått ved å jobbe med tekstene i skrivegrupper. Det var avgjørende at ulike fagmiljøer ble med i skrivearbeidet, fordi folk lærer best når de får gjøre skrivejobben selv. På denne måten ble mange ansatte involvert og engasjert i skrivearbeidet, og språkarbeidet blir også et kulturarbeid som mange ansatte føler stolthet og eierskap til. Evalueringer viser at de ansatte opplever at språkarbeidet er nyttig, viktig og nødvendig. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Brukertester viser retning Brukertesting av de tekstene vi skriver om, har hele tiden vært viktig. Tilbakemeldinger og kritikk fra brukerne viser om vi er på rett vei i arbeidet, og om brukerne opplever at tekstene er lettere å forstå. Noen av de konkrete grepene vi har gjort i tekstene, er å lage fortellende hovedoverskrifter slik at brukerne forstår hva det gjelder ved første øyekast. Et eksempel på dette er gammel og ny overskrift på et brev om ulovlige forhold, som viser en klar forskjell: Gammel versjon: «Varsel om pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt» Ny versjon: «Vi har oppdaget et ulovlig forhold på eiendommen din.» Målet vårt er å skrive det viktigste først, og vi bruker mellomtitler og avsnitt for å strukturere teksten for mottageren. Lovhenvisninger og paragrafer blir samlet i et eget avsnitt mot slutten av brevet, og tonen i teksten skal være imøtekommende. Vi skal unngå passive setninger som kan gjøre det vanskelig for mottageren å forstå hvem som har ansvar for å utføre en oppgave. Slik kunne dette se ut før tekstene var bearbeidet: «I henhold til pbl. § 32-2 varsles det om at kommunen vurderer å gi pålegg om retting/tilbakeføring av ulovlig utført tiltak i medhold av pbl. § 32-3 første ledd.» I den nye versjonen ser samme set-

Språkprofil og skriveregler har vært viktige verktøy for de ansatte, men evalueringen viser at språkprofilen var viktigst i startfasen. Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

På det meste har det vært 12 skrivegrupper på ulike fagområder, og undersøkelser viser at de ansatte er svært positivt innstilt til språkarbeidet. Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

ning slik ut: «Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg om å rette opp det ulovlige forholdet.» Her er det ikke tvil om hvem som har ansvar for å rette opp ulovligheten, og det gir en tydelig beskjed til mottageren av brevet at ansvaret er hans eller hennes, og ikke en udefinerbar «noen». Brukerne mener at tonen i våre tekster har blitt vennligere, og de forstår det vi ønsker å formidle. Dette gjenspeiler seg også i at vårt kundesenter ikke lenger får henvendelser hvor folk spør om hva som egentlig stod i brevet. Brukerne er nå mer selvhjulpne, og de kommer til oss med andre spørsmål de trenger veiledning om. Dette er langt bedre bruk av tiden til både brukere og saksbehandlere. Digitalisering: vi vil gjøre det riktig første gangen Samtidig som vi startet klarspråkprosjektet, skjøt arbeidet med digitale tjenester fart, som et ledd i Oslo kommunes satsing på digitalisering. Mantraet for vår digitalisering har vært å gjøre det riktig første gangen, for både søkerne og oss. Da sparer både vi og brukerne tid og ressurser – og et godt språk er helt nødvendig for å skape gode tjenester. Kort sagt: Tjenestene

vår skal veilede folk til å foreta kloke byplanfaglige valg for bruk av tomta si, og formidlingen av dette skal være i et klart og forenklet språk. I de nye, digitale søknadstjenestene skal folk få den informasjonen de trenger, på rett steg i prosessen. Vi skal ikke drukne brukeren med all informasjon vi har om lovverk, regler og alle forbehold, men de skal få tilpasset informasjon med det som er relevant for deres eiendom og deres prosjekt. Stegene i prosessen er strukturert for å løfte blikket fra prosjektet og til byen og området som helhet – før brukeren dukker ned i detaljene. Arbeidet med brevmaler og digitale tjenester henger sammen, fordi det hjelper ikke at tjenesten er forbilledlig, dersom tillatelsen eller avslaget du får er komplett uforståelig. Derfor var arbeidet som ble gjort med malene, et viktig utgangspunkt for å forme tekstene som skulle inn i tjenestene. For å gjøre brukerne mer selvhjulpne har vi jobbet mye med veilednings- og hjelpetekster i tjenestene. Samtidig ser vi også at det digitale arbeidet også påvirker tekstarbeidet til ordinære brevmaler. Det har vært enklere å se behov for større forandringer på en tekst som skal ut på nett, enn når vi har erstattet én brevtekst med en annen brevtekst. Vi utvider de digi-

tale tjenestene våre gradvis, og i februar i 2017 hadde vi Norges første heldigitale byggesaksprosess fra start til mål. Evaluering fra prosjektet peker videre Sluttrapporten slår fast at prosjektet i stor grad har vært vellykket. Tekstene våre har blitt bedre, og de ansatte har en bedre bevissthet om hvem de skriver for. Det har altså skjedd en kulturendring internt som vi nå skal bygge videre på. Evalueringsrapporten består av en ekstern og en intern undersøkelse samt dybdeintervjuer av både ledere og medarbeidere i etaten. Her er de viktigste funnene fra rap porten: 1. Undersøkelsene viser at klarspråksprosjektet har hatt effekt. Både de ansatte og de eksterne mottakerne bekrefter at tekstene har blitt mer brukerorienterte. Prosjektet har endret de ansattes syn på språk og skriving, og de

har fått verktøy og innsikt til bruk i skrivearbeidet. 2. Både leserne og skribentene mener det er viktig å skrive slik at leseren forstår. De ansatte forteller at de har høy mottakerbevissthet når de skriver. De eksterne brukerne ønsker at hovedbudskapet kommer tidlig i teksten. Et klart flertall (hele 63 prosent) av mottakerne opplever tonen i teksten som passende. Bare to prosent opplever tonen som for uformell. 3. Lange tekster er fortsatt en utfordring. Dette kommer frem blant både ansatte og eksterne. En bruker kommenterer at det hjelper lite med godt språk hvis mengden informasjon er overveldende. I klarspråksarbeidet fremover bør vi jobbe videre med informasjonsmengden i ulike saker. Vi kan bli enda flinkere til å stryke og prioritere, og til å tilpasse informasjonstypen til mottakerne. 4. Både leserne og skribentene mener brev fungerer best, mens

visse teksttyper fremdeles er en utfordring. Dette er gledelig – siden det er standardtekstene vi har jobbet mest med i prosjektet. Imidlertid mener de ansatte at e-poster er en kommunikasjonskanal som har fått for lite oppmerksomhet. Fritekstfeltene, som den enkelte medarbeider selv har ansvaret for, er fortsatt av varierende kvalitet. Vi kan blant annet bli enda bedre på å skille mellom faktagrunnlag og vurderinger, og å argumentere på en tydelig og logisk måte. 5. Språkprofilen brukes mindre nå enn før. Språkprofilen var særlig viktig for å bidra til holdningsendring og kulturbygging i starten. I dag er bevisstheten høyere og skrivekulturen en annen, slik at språkprofilen nok ikke er like nødvendig lenger. 6. Språklig opplæring og tilbakemelding er viktig, men ikke satt nok i system. De ansatte ønsker mer oppfølging og støtte når de skri-

Full kontroll på alle overløp Chatter®

MagFlux®

Batteridrevet datalogger med modem

Elektromagnetisk flowmåler

MµConnect®

MJK 713 Flow Converter®

Modulbasert RTU for styring og overføring

www.xylem-analytics.no

Mengde- og overløpsmåler

Ny webside

69 20 60 70

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

ver. Det varierer på hvilken måte språk blir tematisert i de ulike avdelingene, og hvordan lederne involverer seg i medarbeidernes skriving. 7. De ansatte ønsker at Plan- og bygningsetaten fortsatt skal jobbe med klarspråk. De har mange forslag til hvordan vi skal jobbe videre med klarspråk, både små og store tiltak. Ingen mener at vi bør legge ned arbeidet. Veien videre Selv om vi ble den heldige vinneren av Kommunaldepartementets pris for klart språk i kommunene fir 2017, er det fortsatt slik at språkarbeidet aldri blir ferdig. Vi har endret mye til det bedre, og brukerne er mer fornøyd med vårt planog byggespråk. Likevel er det slik at tekster og tjenester fortsatt skal utvikles, ansatte vil fortsatt ha hjelp, veiledning og opplæring, forventningene i samfunnet er i kontinuerlig endring, og vi må satse enda mer på å jobbe med våre virke-

Motivasjonstiltak har også vært viktig som et ledd i arbeidet med å bygge ny språkkultur. Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

lig lange tekster hvor ansatte skriver fritekst. I tekstmengde kan vi sammenligne en større plansak med en roman. Forskjellen er at det står deg fritt til å sette romanen tilbake i hylla dersom du ikke forstår hva forfatteren mener, mens dersom du ikke forstår

innholdet i planen, kan det hende at du ikke forstår hva som kan bli bygd på nabotomta – og da har vi et demokratisk problem. Derfor blir språk en fast satsing i Plan- og bygningsetaten, fordi språk er for viktig til at vi kan la være å bry oss.

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

Drammenselva en tidlig oktobermorgen. Fotograf: Frank A. Baklid

Digitalisering i praksis: Erfaringer fra Drammen Politikerne i Drammen vedtok en digitaliseringsstrategi allerede i 2014, noe som var startskuddet for satsningen i kommunen. En praktisk tilnærming har gitt resultater. Det skjer noe når innbyggere og næringslivet involveres i digitaliseringsarbeidet. – Når vi snakker med og ikke om brukeren, har vi alle muligheter for å lykkes, forteller digitaliseringssjef i Drammen kommune, Frank A. Baklid.

Drammen kommune

Forvandling Alle som har vært i Drammen i løpet av de siste årene har sett hvor fantastisk byen fremstår. Elveparken, Ypsilonbrua, området rundt Union scene og lekeparken på Bragernes torg er alle eksempler som drammenserne er stolt av. Arkitektene har gjort en god jobb. Det samme gjør vi med teknologien. Det er brukt tid på å tegne arkitektur for digitalisering som er tilpasset nasjonale felleskomponenter og

moderne infrastruktur. Det betyr at vi nå har et sted der de digitale innbyggertjenestene kan bo og næringslivet kan finne åpne data fra kommunen. Smart City Du finner snart ikke en by med respekt for seg selv som ikke har et prosjekt for Smart City. Likevel er det ikke mange som kan fortelle hva en smart by er og hva som skal til for å kunne kalle seg en smart by. For oss handler Smart City om et samarbeid for å utnytte alle byens ressurser til beste for byens innbyggere, og vi startet i det små og tilegnet oss kunnskap med noen pilotprosjekt.

Sommeren 2017 lanserte kommunen tjenesten smarte badeplasser, en tjeneste som gir sanntidsinformasjon om badetemperatur, UV-stråling og lufttemperatur. Sensorteknologi er utplassert i Drammenselva og fem utvalgte tjern i kommunen. I vinter kunne du hente informasjon om snøtemperatur og snødybde i to utvalgte løypetraseer på Konnerud. Og i løpet av sommeren 2018 blir det utplassert sensorer i en hovedgatene i sentrum for å måle luftkvalitet, støy og antall biler.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Bruk av stordata Vann og avløp har et prosjekt med utvikling av dashboard for sammenstilling av data på tvers av fagsystem. Helle Marie Buind, avdelingsleder for vann og avløp forteller om erfaringene fra prosjektet. – En av de største gevinstene i prosjektet, er at vi har fått en felles forståelse for at dokumentasjon av relevant informasjon er viktig. Vi har fått et mye større fokus på å innhente og komplettere de riktige opplysningene, og sørge for at disse blir tilgjengelige for alle i felles systemer. Erfaringene med bruk av dashboard har vært nyttig. Et eksempel er at vi kan sammenstille befolkingsdata og vannog avløpskapasitet i et område. Dette gir oss viktig informasjon for å vite om det må foretas større investeringer for å kunne gjennomføre planer, sier Buind. Brukeren i sentrum Stortingsmeldingen Digital agenda setter brukeren i sentrum. Selv om det høres ut som en selvfølge, så har det ikke alltid vært slik. Tidligere utviklet Drammen tjenester med utgangspunkt i tilgjengelig teknologi. Nå utvikler kommunen tjenestene sammen med brukerne, enten de er innbyggere eller ansatte. Det krever mer tid i planleggingsfasen, men til gjengjeld blir tjenesten rimeligere å utvikle. De som skal benytte seg av tjenesten får et bedre brukergrensesnitt og opplevd bedre kvalitet.

Ved å innhente behov og få innspill, kan vi prioritere og tilby data som har en reell nytteverdi, sier digitaliseringssjefen. Han forteller videre: – Vi ønsker å være med å legge til rette for at byen vår skal bli et attraktivt sted for både etablert næringsliv, grundere og et godt sted å bo og besøke. Publikumsarenaer Arenaer som er mye brukt av innbyggere har et spesielt fokus. Derfor implementeres Europas første skybaserte biblioteksystem på Drammensbiblioteket. Bakgrunnen for dette er muligheten det gir til å tilby bedre og mer effektive tjenester gjennom sømløse integrasjoner mot andre system og teknologi. Det jobbes også med helt nye tjenester for Drammensbadet, der man ønsker at brukeren skal ha en helhetlig reise fra bestillingen av billetter starter hjemme til at de kommer seg raskt inn og i gang med badingen. Mat kan kjøpes på nett, sammen med andre tjenester som for eksempel en time i spaavdelingen. – Gjenbruk av informasjon vil forenkle neste besøk, og vi kan bruke informasjon internt til å skape bedre kvalitet på tjenestene og tilby skreddersydde opplevelser fra de som samtykker til at vi bruker personinformasjon til et slikt formål, sier Baklid.

Politisk vilje En viktig forutsetning for å kunne bygge gode, digitale tjenester, er politisk evne og vilje til å satse. Og digitalisering har lenge vært på den politiske dagsorden i Drammen. I både helse- og oppvekstsektoren har det vært satset formidabelt de siste årene på velferdsteknologi og digital læring i skole og barnehage. Systematisk innovasjon For å lykkes med digitaliseringen må det være en klar forståelse for at digitalisering ikke er det samme som bruk av IT-systemer. Der IT har blitt betraktet som en støttefunksjon, vil digitalisering være en kjernefunksjon for etablering av prosesser og tjenester gjennom smart bruk av teknologi. Slikt arbeid stiller krav til systematisk innovasjon, der tjenesteutviklingen skjer på tvers av sektoren. Kompetanse De ansattes kompetanse innen digitalisering er avgjørende, og det er mange dyktige medarbeidere i norske kommuner. – Vi bygger stein på stein og lærer underveis. Det viktigste er å komme i gang. Det vil alltid komme ny teknologi som du kan vente på, men som ansatte må vi lære å avlære for å lære igjen. Våre innbyggere og næringsliv har forventninger til digitale tjenester allerede i dag – derfor bygger vi kompetanse for fremtiden, fordi fremtiden er her nå, avslutter Baklid.

Høsten 2016 ble frivillige organisasjoner invitert til å gi innspill på hvordan kommunen utbetaler tilskudd. – Det gav oss som kommune en ahaopplevelse og verdifull informasjon som vi tok med oss i det videre arbeidet for å digitalisere denne tjenesten, sier Baklid. I mai 2018 arrangeres ideathon, en hel dag der kommunen inviterer næringslivet til idemyldring på hvordan kommunens skattekiste av data kan skape verdi for næringslivet. – Vi har en utrolig mengde data i kommunen som vi kan gjøre tilgjengelig. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Samskaping fra DrammensJammen. Fotograf: Kristin Svendsen

Nye Jordal bygges av Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg KF. Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter

Nye Jordal Amfi

– ishall på lag med fremtiden Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg KF bygger Nye Jordal Amfi. Den nye ishockeyhallen, som skal stå ferdig til høsten 2019, blir Norges mest moderne og energieffektive ishall og en av verdens mest energieffektive ishaller.

Eli Grimsby Direktør Kultur og idrettsbygg KF

Simen Bakken

Prosjektdirektør Kultur og idrettsbygg KF

Den nye ishallen på Jordal Amfi er for tiden Kultur- og idrettsbyggs største byggeprosjekt på idrettssiden. Det nye anlegget tilrettelegges for både topp- og breddeidrett, og blir en topp moderne arrangementshall. Hallen får et bruksareal på rundt 11.500 kvadratmeter og skal gi plass til om lag 5.500 tilskuere. Det gamle Jordal Amfi var et helt spesielt idrettsanlegg som har betydd mye for byen gjennom mange år. Anlegget var tegnet av Oslos idrettsarkitekt Frode Rinnan og sto ferdig til

vinter-OL i Oslo i 1952. Gjennom årene har det vært arena for store idretts- og kulturbegivenheter, det har vært sentralt i bydelens sosiale liv, men ikke minst har det vært hjemmearena for byens kanskje mest sagnomsuste idrettsklubb, Vålerenga. I februar 2017 var tiden inne til å rive anlegget, som da var blitt både utdatert og nedslitt. Ny Jordal Amfi, som er tegnet av Hille Melbye Arkitekter, skal bygge videre på særpregene i det gamle. Utformingen av det innvendige rommet kommer til å ligne den unike tribuneformen i den gamle hallen, selv om den nye tribunen blir slakere enn den gamle. Utvendig vil det skråstilte taksløret minne om Rinnans Jordal ved å ta opp i seg den karakteristiske buen over det det gamle scenehuset. Anlegget vil bli godt integrert i terren-

get og gjenskape det gamle i et mer moderne og tidsriktig uttrykk. Gjennom hele planleggingsprosessen har Kultur- og idrettsbygg arbeidet tett med både byantikvaren og brukerne for å sikre at vi får det best mulige resultatet på alle områder. Men det er mere ved byggingen av nye Jordal Amfi enn videreføringen av Rinnans ikoniske arkitektur og det faktum at Vålerenga får ny storstue. I dette prosjektet er det tenkt miljøvennlige løsninger helt fra starten. Som andre byggeprosjekter i Kultur- og idrettsbygg, skal også Nye Jordal Amfi bygges fossilfritt. Det betyr at alle anleggsmaskiner på byggeplassen skal være elektriske eller gå på biodiesel. Det samme gjelder oppvarming og tørking av byggeplassen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fakta om Nye Jordal Amfi

Tverrsnitt av den nye Jordal. Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter.

Den nye hallen blir landets mest energieffektive isanlegg. Det har vi fått til ved å tenke nytt rundt designet av hallen. Nye Jordal Amfi har energieffektive og smarte konseptvalg der anlegget kobles slik at lokalene deles opp i seksjoner og etter varmebehov. På den måten vil det ikke alltid være behov for å varme opp hele tribuneanlegget for at publikum som er der skal ha det komfortabelt. Vi har behandlet Jordal Amfi som et prosessanlegg, og ikke bare som et vanlig bygg. Den varmen som produseres under produksjonen av is, blir tatt vare på og brukes til å varme opp de delene av hallen hvor publikum

oppholder seg, samt til å varme opp vann. Mesteparten av varmen produseres om høsten og våren, på tidspunkter hvor behovet for oppvarming av publikumsarealene er minst. Varmen lagres derfor i egne energibrønner og hentes opp igjen i den kalde årstiden. På taket blir det montert solcelleanlegg. Dessuten får anlegget grønt tak – sedumplantene på taket har både en isolerende effekt som bidrar til redusert energibehov, og bidrar til å magasinere regnvann. Dette siste er ikke minst viktig med tanke på de klimaendringene Oslo allerede ser ut til å oppleve, hvor stadig våtere og vil-

Byggherre: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF Entreprenør: NCC Norge AS Arkitekt: Hille Melbye Bruttoareal: Ca. 13 000 kvm Bruksareal: Ca. 11 550 kvm Tribuneplasser: Ca. 5 500 plasser Antall tribunerader: 22 Antall plan: 4 stk. (de to øverste kan stenges av ved mindre arrangementer) Miljø: Moderne prosessanlegg som reduserer energiforbruket til en tredel av dagens forbruk. Grønt tak med solcellepanel. Passivhusstandard. Fossilfri anleggsplass.

lere vær legger press på avløpsnettet i byen. Selv om nye Jordal Amfi blir større enn den gamle, vil hallen klare seg med rundt en tredjedel av energien som gikk med til å drifte den gamle. Dette som en følge av smart design av mange ulike elementer, som samlet gir stor miljøgevinst. Når nye Jordal Amfi står ferdig, har vi satt en ny standard for fremtidens ishaller!

Slik blir hallrommet i Nye Jordal. Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fra venstre: Fylkesordfører i Oppland Even Aleksander Hagen, ordfører i Lillehammer Espen Johnsen, Geir Fevang, (Lillehammer), Carl Olav Holen, (Lillehammer), ordfører i Elverum Erik Hanstad, Hans Erik Skari, (Elverum) og fylkesordfører i Hedmark Arnfinn Nergård.

Innlandets trepris til Hanstad

Innlandets trepris gikk i år til Elverum kommune for massivtrebygget på Hanstad barneog ungdomsskole. Prisen går til kandidater som har bidratt til innovasjon, kompetanse og rekruttering innen bruk av tre. I år ble den delt mellom Elverum og Lillehammer kommune.

Hanne Kure Bjungstad Kommunikasjonsenheten Elverum kommune

Innlandets trepris ble denne uka delt ut for åttende gang av Hedmark og Oppland fylkeskommuner med tilhørende fylkesmenn. Med denne prisen vil fylkene øke bruk av tre i bygg, og vise fram bygg i vår region som repre-

senterer noe banebrytende innenfor trebransjen i vid forstand. I 2018 gikk prisen for første gang til kommunale bygg, nemlig Hanstad barneog ungdomsskole i Elverum og Fåberggata 152 i Lillehammer. Prisen har tidligere gått til høgskolebygget på Evenstad og Våler kirke. Tidlig ute med tanker om tre I juryens begrunnelse heter det at Elverum kommune var tidlig ute med ønske om å bli treby (medlem i Nor-

diske trebyer), og de allerede i 2008 utarbeidet en egen veileder for bygg i tre, som evalueres og revideres nå. Hanstad skole med klasserom i massivtre ble åpnet høsten 2017. Prosjektet er definert som en bærekraftig anskaffelse som skaper merverdi for samfunn, miljø og økonomi. I dette ligger både næringsutvikling, klima, miljø og kostnadseffektivitet. Ordfører Erik Hanstad og prosjektleder i eiendomsstaben, Hans Erik KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Massivtrebygget på Hanstad barneog ungdomsskole har fått mye oppmerksomhet. Foto: Hanne Kure Bjungstad

Skari tok i mot prisen på vegne av Elverum kommune. – Det er rørende å se bilder fra Hanstad skole på Dagsrevyen når elever og lærere forteller om et mye bedre inneklima og at de har fått en helt annen skolehverdag, sa Erik Hanstad da han tok i mot prisen. Prisen er på 50 000 kroner som ble delt på de to vinnerne i tillegg til at de fikk hvert sitt kunstverk.

Kriteriene for Innlandets trepris • At kandidaten representerer noe banebrytende innenfor trebransjen i vid forstand. • At kandidaten har gjort en innsats som skaper respekt og annerkjennelse i markedet, fagmiljøet og hos folk flest. • At kandidatens innsats representerer et verdifullt bidrag i forhold

til å stimulere til interesse for og anvendelse av tre, og ved dette kan bidra til rekruttering av ungdom inn i utdannings-institusjoner, bedrifter, organisasjoner m.m. hvor bruken av tre står sentralt. • At kandidaten gjennom anvendelsen av råstoffet generelt vektlegger miljøkrav i hele verdikjeden fra stubbe til sluttbruker.

Fått mye oppmerksomhet Massivtrebygget på Hanstad barneog ungdomsskole har fått mye oppmerksomhet. Siden elevene tok i bruk bygget i fjor, har de blant annet hatt besøk av stortingsrepresentant Karin Andersen i tillegg til delegasjoner fra blant annet Oppland og Ungarn. Besøket fra Oppland er NKF sin nettverksgruppe i sørfylket. NKF sin nettverksgruppe på Romerike har bestilt samme opplegg på høsten. Massivtrebygget på Hanstad barneog ungdomsskole har fått mye oppmerksomhet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fornøyde vinnere: Hans Erik Skari (t.h) er prosjektleder for Hanstad-prosjektet og Elverum kommunes ordfører Erik Hanstad (t.v).

NKF prosjektstøtte: Vil gjøre hverdagen enklere Kravspesifikasjonen for kommunale boliger samler og oversetter myndighetenes krav. – NKF ønsker å gjøre hverdagen enklere for norske kommuner, sier prosjekt leder Fredrik Horjen i NKF. Sindre Haarr Redaktør Norsk kommunalteknikk

Det er mange myndigheter som stiller krav når en kommune skal bygge boliger, skoler, barnehager, sykehjem og kulturhus. Skal kommunen bygge boliger er Husbanken en sentral myndighet som gir finansiering og som stiller krav til utforming for at kommunen skal få støtte.

Det er imidlertid flere andre myndigheter som også stiller krav • Direktoratet for byggkvalitet: Teknisk forskrift • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Brann- og Elsikkerhet • Miljødirektoratet: Helsefarlige materialer og stoffer • Direktoratet for forvaltning og IKT: Miljøkrav ved offentlige anskaffelser • Arbeidstilsynet: Krav til arbeidsplasser

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gir råd om universell utforming – Norsk Kommunalteknisk Forening står mellom myndighetene og kommunene. Vår rolle er å samle og oversette myndighetenes krav sammen med myndighetene til noe kommunene kan bruke mest mulig direkte sier Fredrik Horjen som er NKFs prosjektleder i arbeidet med felles kravspesifikasjoner.

Kommunale bygg anskaffes for å huse den kommunale virksomheten som er vedtatt av Stortinget. Vedtakene settes ut i livet av Regjeringen gjennom departementene og direktoratene. Direktoratene har regelverk for bygg som kommunene må rette seg etter. Disse står listet i figuren. Norsk kommunalteknisk forenings rolle er å samordne og oversette myndighetenes krav til noe kommunene kan bruke mest mulig direkte ut mot leverandørene. Det gjør det mulig for leverandørene å utvikle standardiserte løsninger for raskere og rimeligere levering. Illustrasjon: Fredrik Horjen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Prosjektleder Dr. Ing. Fredrik Horjen. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Torbjørn Vinje. Foto: Jo Michael

Norsk Kommunalteknisk Forening har tatt for seg kommunale boliger i første omgang, men fortsetter målrettet arbeidet med kravspesifikasjoner for de kommunale «standardbyggene». – Vi er ferdige med kommunale boliger og fortsetter med barnehager, skoler og sykehjem. NKF har invitert leverandørenes organisasjoner med i arbeidet. Det er viktig å ha leverandørsiden med, sier Horjen.

Direktør i NKF, Torbjørn Vinje, er fornøyd med at kravspesifikasjonen er lansert og håper at kommunene vil ta den i bruk.

Norske kommuner investerer 25. milliarder i kommunale formålsbygg og 10 milliarder i kommunale boliger hvert år. Horjen mener det ligger store besparelser i felles kravspesifikasjoner for kommunene.

Kravspesifikasjonen er en del av NKFs største satsing gjennom 110 år, NKF prosjektstøtte. I løpet av de neste årene skal NKF prosjektstøtte, i tillegg til kravspesifikasjon for kommunale boliger, jobbe med blant annet: • Kravspesifikasjoner for barnehager, skoler, sykehjem • Kravspesifikasjoner for engasjement av byggherreombud og prosjekteringsledere • Helpdesk-bestillerstøtte for leverandørevaluering og valg av leverandører og med eksempelprosjekter • Prosjektweb for å støtte prosjektstyringen, basert på stegmodellen til Bygg21 og med maldokumenter fra Difi integrert med Doffin

– Kommunene bruker betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjoner. Leverandørene bruker tilsvarende ressurser på å sette seg inn i beskrivelsene. Markedet trenger felles kravspesifikasjoner for å utvikle seg. Vi tror på en mulig årlig besparelse på 10-20% hvis kommunene tar kravspesifikasjonene i bruk i stort omfang, sier Fredrik Horjen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

– Vi er veldig fornøyde med arbeidet som er lagt ned i kravspesifikasjonen og håper nå at norske kommuner bruker den og henter ut de gevinstene som ligger i spesifisering av myndighetskravene.

– Foreningen jobber for å dele kunnskap og vi mener at NKF prosjektstøtte vil være et viktig bidrag til dette i årene fremover, avslutter Vinje. Kravspesifikasjonen finner du i sin helhet på www.kommunalteknikk.no

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

Er digitalisering og Grønt skifte – en trussel eller et mulighetsbilde for norske kommuner? Parisavtalen gir helt klare føringer knyttet til to forhold, hvor det ene har dominert i mediabildet til nå. Klimamålet, det vil si mengden av CO2-utslipp og økning av gjennomsnittstemperatur på jorden må begrenses mest mulig. Men det er også et annet element, som kanskje er ennå viktigere: Overforbruk av klodens ressurser. Knud Mohn MSc og rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening

Overforbruk av klodens ressurser har klare koblinger mot FNs bærekraftmål. BAE-sektoren (bygg, anlegg og eiendom) blir en viktig bidragsyter til å oppfylle FNs bærekraftmål. Samarbeid for digitalisering i BAEsektoren har som hovedformål at BAE-sektoren blir effektivisert gjennom å digitalisere sammen. Samarbeidsarenaen ble stiftet 3.mai 2018, hvor NKF var en aktiv deltaker og premissgiver på stiftelsesmøtet. Lykkes man med dette arbeidet, vil det skape nye fremtidsrettede

arbeidsplasser i mange norske kommuner. Datamengdene aksellererer Det aller meste av datatrafikken vil være trådløs og baserer på det som kan sammenlignes med hvordan radiosignaler opererer. Sensorer og sensorstyring faller inn i samme kategorien, og nå begynner det å komme på markedet sensorer, som har multi-funksjoner i seg. I praktisk bruk kan dette sammenlignes med en radiomottaker for brukere, slik at velferdsstyringer sender på en ‘’radiokanal’’, og byggdriftstyringer sender på en annen. Disse kan endre innhold ved å programmeres for fleksibelt bruk. I dag er det mest vanlige at sensorene er koblet

opp med ledninger, som den gamle modell-tog-jernbanen. Dette fører til et høyt forbruk av materiell (ledningene), og dertil høyt kostnadsnivå på anlegget. Dette er nesten bare et gode for menneskene, når datasikkerhet og datalagring blir ivaretatt etter forutsigbare og kontrollerbare metoder. Big Data, kommersialisering og eier skap til informasjon Big Data er allerede en del av hverdagen på sosiale medier som Facebook. Snart blir også Big Data knyttet direkte til drifting av smarte bygg, smarte byer og autonome kjøretøy. Da er og smart fremhenting gode kriterier. Personvern og samfunnsvern er viktige kontrollposter, som må ivaretas.

Globale Samfunnstrender som påvirker utviklingen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Antall enheter som kobles mot Internett (øker med 30% i år. I 2020 vil 26 milliarder enheter være tilkoblet. )

Tidløse bygninger En forutsetning for å kunne bruke Big Data er at du har rett til å kunne bruke opplysningene. Nytt regelverk fra EU, Personvern, behandling av personopplysninger og IT (GDPR), skal tre i kraft 1. juli 2018. Alle virksomheter som behandler opplysninger om sine ansatte og kunder behandler personopplysninger. Eksempelvis stilles det strengere krav til bruk av samtykke som behandlingsgrunnlag og dataportabilitet. Langt flere virksomheter vil også bli pålagt å ha et eget personvernombud.

En Autonom bil vil prosessere omtrent like mye datatrafikk, som telelink-stasjon gjør i dag. Derfor legges det nå til grunn at slike kjøretøy blir sin egen linkstasjon.

Digitaliseringen vil både skape og løse noen utfordringer. BAE-næringen må standardisere for at digitaliseringen skal bli lønnsom. Norske byggfolk sitter i lederposisjoner i dette internasjonale standardiseringsarbeid, og NKF er med også her. Det er 5 hovedroller (Myndighets-, bestiller-, plan-, handels- og gjennomførerrollen) i byggenæringen, hvor kommunene har store «aksjer» i to av dem.

1. Myndighetsrollen kan bare ivaretas av kommuner (grunnfjellet i samfunnet). Det er 13 direktorater, og de har noe sprikende regelverk i overlappende problemstillinger, og mange av dem oppfattes som kostnadsdrivende, fordi de er for lite koordinerte. IK-bygg-løsningen, som eies og administreres av NKF, synliggjør noen av disse forholdene. 2. Bestillerrollen (eiere- forvaltere og brukere av kommunebygg) Dagens aktører har funnet sin faste plass i verdikjeden i den analoge verden. Eksisterende tradisjonelle verdikjede vil smelte som et isflak om våren. Det vil oppstå nye maktforhold og nye kontraktsregimer, basert på anvendelse av digitale informasjonskanaler. Produkter vil bestå, men endre innhold, bli mer kompliserte, (ofte satt sammen før leveranse) samtidig som antall produkter vil øke og oftere fornyes. Og byggverk er sammensatt av produkter. Visjon for bærekraftig byggenæring: Digitale bygg i en utslippsfri verden

Tilpasningsdyktighet er nødvendig for at en bygning skal tilfredsstille krav, behov og ønsker til den organisasjonen/virksomheten den skal huse, over tid. Dvs. bærekraftige bygg med menneskene i sentrum i byggets levetid.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Bestillermakten vil øke, fordi de digitale sentralene gir alle aktører i verdikjeden samme tilgang på de produkter som finnes i markedet. Dermed kan bestillerne (eiere, forvaltere og brukere av bygg) i større grad velge å standardisere bruk av utvalgte produkter. Handelens rolle i et samspill er økende i den digitale verdenen. Digitalisering er bare et verktøy, men vil forandre måten å (for)handle og levere varer på! Global e-handel gir store omstillinger i BAE-næringen, fordi byggverk består utelukkende av handelsvarer, som bestilles, leveres og settes sammen, samt vedlikeholdes/skiftes ut på byggverket gjennom dets levetid. Ansvaret i de ulike deler av handelskjeden blir tydeligere og tydeligere,

mens dokumentasjonen blir mer omfattende og den ender hos produsentene. Samtidig med at ansvaret blir klarere og klarere, så vil prosessene og rollene forhåpentligvis veves i hverandre på en mer sømløs måte enn i dag. For kommuner, som alle har barnehager, skoler og sykehjem, standardiseres e-handels-innkjøp, opplæring og gjennomføring av oppgavene i virksomhetene. Dette er ikke utopi og ønskedrøm Slike prosesser er igang og NKF lager standardiserte kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Norske kommuner bruker hvert år ca. 10 milliarder kroner over helsebudsjettene, og investerer ca. 25 milliarder kroner i nye bygg.

Standardisering kombinert med digitalisering vil gi hele prosessen et løft. Visualisering i 3D-modeller vil gjøre virksomhetene i stand til å vurdere byggets nytteverdi før arkitekter, rådgivere og entreprenørene overtar prosessene med å bygge, bygge om og rehabilitere. Her ønsker NKF å innta en koordinerende rolle slik at beste praksis for bygging og utforming kan tilbys alle kommuner uavhengig av størrelse og egen kompetanse. Det er mulighetsbildet i digitaliseringen som kan gjøre dette realistisk. NKF prosjektstøtte utvikler disse standard kravspesifikasjonene. Dette er starten på slike koordinerende roller, som alle kommunene etter hvert kan etterspørre hos NKF for å komme frem til fleksible og gode løsninger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Dette er nye og effektiviserende roller, som oppstår som følge av digitaliseringen. Hva betyr det egentlig at verden blir digitalisert, og hvordan påvirker de kommunale byggene, virksomhetene i dem og byene og tettstedene våre. To hovedarbeidsoppgaver kan det forventes at NKF skal bidra med i disse prosessene, til beste for kommune-Norge. A) Planprosesser knyttet til kommuneplan-byggetillatelse komplekset, hvor e-byggesak er under implementering. • For å ivareta myndighetsrollen må kommunene bemannes til å kunne utøve den. • Digitale verktøy må være kundefokusert i bruk B) Mer effektive virksomheter i de kommunale byggene grunnet byggenes egnethet knyttet til virksomheten i dem. • Anvendelse av innkjøpsmakt (grønn konkurransekraft)

De to illustrasjonene ble presentert for statssekretæren i KMD i forbindelse med høring av TEK 17 av Eier- og forvalterforum, hvor NKF sitter i styret. Skissen til høyre illustrerer automatisk kundebehandling hvis forutsetningene i er iht de stedlige forutsetninger og forskrifter. Dette gir da tiltakshaver garanti for byggetillatelser og automatisk behandling. Dette sparer både kommunene og samfunnet for mye kostnader.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

Utdrag fra grønn konkurransekraft (les hele rapporten om grønn konkurransekraft på www.gronnkonkurransekraft.no) Offentlige anskaffelser skal være grønne (s. 29) Offentlig sektors innkjøpsmakt må benyttes for å akselerere det grønne skiftet. Utgangspunktet må være at alle offentlige anskaffelser skal være grønne. Samtidig må offentlige anskaffelser brukes som verktøy for å drive innovasjon. Innkjøpsprosessen må bidra til å skape markeder for nye produkter, tjenester, teknologier og løsninger. Livssyklusperspektivet skal legges til grunn i offentlige investeringer og anskaffelser Det offentlige må i egne beslutninger om investeringer og anskaffelser legge kostnader og miljøvirkninger i et livssyklusperspektiv til grunn. Kostnadene over hele levetiden må inngå i beslutningsgrunnlaget. Det sikrer at beslutningene er i tråd med lavutslippssamfunnet, og vil også

bidra til at forbrukere og næringsliv blir bevisste på konsekvenser i et livssyklusperspektiv. Det offentlige bør bidra til at det utvikles gode metoder for beregning av livssykluseffekter. Politisk enighet, og vilje til å bruke slike prinsipper, kan utløse innovasjonskraft og investeringsvilje • Forurenser skal betale • Utslipp og andre eksternaliteter skal prises • Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre • Det skal legges til rette for at forbrukere kan foreta informerte beslutninger • Offentlige anskaffelser skal være grønne • Planlegging og investeringer skal ta utgangspunkt i målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 • Livssyklusperspektivet skal legges til grunn for offentlige investeringer og anskaffelser • Nye lovforslag skal inkludere en vurdering av CO2-effekter der det er relevant

• Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder • Det skal rapporteres på det vi vil oppnå og det vi vil unngå Dette vil gjelde alle kommunale investeringer i byggverk (bygg og infrastruktur). Krav til gjenbruk av ressurser og overgang fra lineær til sirkulær verdikjede inngår her sammen med sirkulær økonomi. Detter er forhold som krever digitale løsninger. Det blir en bratt lærekurve for nesten alle kommuner, men Difi ser ut til å forvente at innkjøperne i kommunene er der allerede. Norsk Kommunalteknisk Forening vil skape en arena for å hjelpe kommunene til dette. Visjon for bærekraftig byggenæring: Digitale bygg i en utslippsfri verden. Digitalisering og sikkerhet kan spille på lag, men det krever kompetanse å håndtere det. Det er alltid en balanse mellom personvern og samfunnsvern, når vi ikke lever i Kardemomme by, hvor alle er snille og greie. Uønsket lekkasjer av digital informasjon er den hurtigst voksende formen for kriminalitet i dag.

TENKER DERE NY TRAKTOR? Vi har nesten nye/demo traktorer av forskjellige merker og størrelser til særdeles gunstige priser. Ring oss for en traktorprat, det vil lønne seg. Garanti. Gunstig finans. Innbytte.

Semmen bil og maskin A/S 3533 Tyristrand tlf: 32139261 – 90999920

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Quality Hotel Sarpsborg 14.-15. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no Økt trusselbilde gir økt behov for å sikre både arbeidsplasser, og at ansatte og kundene blir ivaretatt på en sikker måte. Enten verdiene er i offentlig eller privat sektor, og uavhengig om de er av fysisk, økonomisk, menneskelig eller immateriell karakter, er det lurt å kartlegge risiko, trusler og verdier. Kommunene har pr. i dag ofte ikke høy nok kompetanse til å stille krav og følge opp sikkerhetsbehov. Sikkerhetshensyn brukes ofte som en showstopper i forhold til å ta i bruk ny teknologi. Og spesielt er dette knyttet til å ta i bruk trådløse digitale

løsninger, (se sensorstyring) eller ITleverandører av siloløsninger (proprietære fagløsninger). Disse løsningene kan ofte ikke dele informasjon fordi de ikke anvender internasjonale standarder i sin datautveksling eller ikke har datautveksling overhodet. Kort oppsummert Digitalisering av samfunnet er i rask fremmarsj. Den vil kunne gi helt nye muligheter og bidra til enklere løsninger. Men sikkerhet må ivaretas, spesielt siden digitaliseringen er global, og med det følgene av sikkerhetslekkasjer blir større. Mange forbrukere har allerede opplevd slike negative følger, fordi de

ikke har hatt nok kunnskap om det nye risikobildet. En analogi? For 500 år siden var arkitekt, rådgiver og entreprenør ofte samme person. I et smart bygg hvis det skal fungere optimalt, må teknologien bidra til at bygget igjen blir integrert. Dette betyr at vårt kompliserte samfunn vil kunne fungere bedre for den enkelte hvis teknologien blir brukt for det beste for menneskene. Så jeg ønsker digitaliseringen, det grønne skiftet og den grønne økonomien velkommen. Det er både mulig og ønskelig.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

To strålende fornøyde vinnere av Sørlandets beste drikkevann 2018 fra venstre: Frank Haughom enhetsleder Sirdal kommune og Bjørn Einar Andersen, fagleder VA, Bykle kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

Sørlandets beste drikkevann er kåret Sørlandets beste drikkevann ble kåret på tidenes største regionale semifinale med hele 23 vannverk påmeldt. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Tonstad vannverk i Sirdal kommune vant klassen for grunnvannskilder, mens Bykle vannverk i Bykle kommune vant klassen for overflatekilder.

Vannverkene kan nå titulere seg som Sørlandets beste drikkevann. Om de også blir Norges beste drikkevann gjenstår å se. Finalen går av stabelen på Miljø & Teknikk på Norges Varemesse – 5. mars 2019. Dette skjedde i forbindelse med en vannog avløpskonferanse i Kragerø 11. april.

– Deltagelsen var rekordhøy med i alt 23 deltagende vannverk som representerte nær halvparten av kommunene i fylkene Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Det var knivskarp konkurranse og det var verdige og gode kandidater. I grunnvannsklassen var det ørsmå forskjeller, mens i overflatekildevann klassen var det en klar vinner. Vinnerne er nå klare for landsfinalen i

TIL ALLE VANNVERK I ROGALAND OG HORDALAND 19. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Vanndagene på Vestlandet 19.-20. september 2018. Arrangør: DIHVA – driftsassistansen i Hordaland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

mars 2019, sier juryformann Johan P Nielsen etter at konkurransen var ferdig. Konkurransen arrangeres av Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). De 23 vannverks kandidatene var: • Arendal vannverk – Arendal kommune • Byglandsfjord vannverk – Bygland kommune • Bykle vannverk – Bykle kommune • Bø vassverk – Bø kommune • Flåte vannbehandlingsanlegg – Bamble kommune • Fyresdal vassverk – Fyresdal kommune • Kragerø kommunale vannverk – Kragerø kommune • Kyrkjebygd vassverk – Åseral kommune • Mandal vannverk – Mandal kommune • Notodden kommunale vannverk – Notodden kommune • Rosholt vannbehandlingsanlegg – Grimstad kommune • Rysstad vassverk – Valle kommune • Røyrkilen vannverk – Evje og Hornnes kommune • Sauland vassverk – Sauland kommune • Sira vannverk – Flekkefjord kommune • Skidvann vannverk – Farsund kommune • Søgne kommune ingeniørvesenet – Søgne kommune • Tarvannet vannverk – Lindesnes kommune • Tonstad vannverk – Sirdal kommune • Treungen vassverk – Nissedal kommune • Valleråsen vannverk – Porsgrunn kommune • Vrådal vassverk – Kviteseid kommune • Åmot vassverk – Vinje kommune

Alle vannverk som deltar får tilsendt prøveflasker fra Norsk Vann/ Norsk kommunalteknisk forening (NKF) i god tid før konkurransen. Ved siden av å stå for logistikken med prøveflasker er også Andreas Birkeland, rådgiver i NKF, den som summerer poengsummene og legger vinnerne i lukket konvolutt som overleveres konferansier ved kåringen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Norsk Kommunalteknisk Forening vil gjerne takke alle for innsatsen. – Konkurransen arrangeres for å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i norske vannverk for å sikre deg og meg friskt og godt drikkevann døgnet rundt, sier rådgiver i NKF Andreas Birkeland. Hovden i Setesdal går fra å forsyne 600 personer i lavsesongen til over 20.000 mennesker i påsken. – Personlig kan jeg skrive under på at vannet er utrolig deilig, både i og etter påske, avslutter Birkeland

Neste semifinale finner sted i Ålesund 23. mai, under VA-konferansen 2018. Her kåres Møre og Romsdals beste drikkevann 2018 i to klasser.

Vi gratulerer Sirdal kommune og Bykle kommune og ønsker dem lykke til i den store landsfinalen på Norges varemesse 5. mars 2019.

TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 17. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 17.-18. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Sørlandets beste drikkevann 2018 Klasse: Grunnvann – Tonstad vannverk I den andre semifinalen i Norges beste drikkevann 2019 var det Tonstad vannverk i Sirdal kommune som vant klassen grunnvannskilder.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Tonstad vannverk har deltatt i konkurransen en gang tidligere, og denne gangen gikk de helt til topps blant åtte andre kandidater i grunnvannklassen. Sirdal kommune har to vannverk i klassen grunnvannskilder, Sinnes og Tonstad vannverk. Førstnevnte vannverk tar ut grunnvann fra en mindre øy i Sira, nord for Sinnesvatnet. Det er satt ned 3 borrørsbrønner i løsmasser, hvorav en av brønnene fungerer som reservekilde. Sinnes vannverk forsyner først og fremst de ca 4400 turisthyttene i Sirdalsheiene. Tonstad vannverk Tonstad vannverk ble satt i drift i

ECS Automation AS gratulerer Sirdal kommune med prisen Sørlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. ECS Automation AS har levert overvåknings-/ kontrollsystemene til Tonstad vannverk.

Tonstad vannverk med stolte medarbeidere fra venstre: Michael Naumann (driftsoperatør), Frank Haugom (enhetsleder teknisk), Frode Tjomlid (tekniker), Sven Morten Klungland (ingeniør VA), Kjetil Lindeland (driftsoperatør), Jan Terje Ovedal (driftsoperatør) og Tom Odvin Bjunes (driftsoperatør). Foto: Kjell M. Jacobsen

1995 og enhetsleder Frank Haugom forteller at vannkilden kommer fra en liten øy ute i elven Sira som renner gjennom Sirdalen ned til tettstedet Tonstad. Tonstad er kommunens administrasjonssted og har ca. 1000 fastboende som nå har Sørlandets beste drikkevann. Enhetsleder for teknisk avdeling, Frank Haugum, forteller at de vil markedsføre drikkevannprisen gjennom å lage nye egne drikkevannflasker. Vannflaskene skal deles ut i både barnehager og ikke minst til besøkende i forbindelse med Sirdalsdagene som avholdes i begynnelsen av september hvert år. I sammen med Nærings- og turistavdelingen har kommunens tekniske tjenester en felles stand på Sirdalsdagene, hvor de nå vil markedsføre og synliggjøre gjennom egne t-skjorter at kommunen har Sørlandets beste drikkevann.

Fakta om Tonstad vannverk – Behandlingsanlegget har automatisk drift. –D et er installert overvåkningsanlegg i vannbehandlingsanlegget. Overvåkningsanlegget er integrerert i kommunens fjernovervåkingsystem for VA-anlegg i kommunen. – Døgnkontinuerlig vaktordning – Fargetallet er lavere enn 5 mg Pt/l, – Vannverk har meget bløtt vann med en °dH på ca. 0,1. – Normal produksjon ca.3,4 l/s (12,2m3/t) – Max produksjon ca. 8,3l/s (30m3/t) – Pumpekapasitet pr pumpe ca.9,5 l/s (P1) og 7,5 l/s (P2) x 80mVs – Høydebasseng kapasitet 230m3 – Antall meter vannledning 20,5 km

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Sørlandets beste drikkevann 2018 Klasse: Overflatekilder – Bykle vannverk På grensen mellom Rogaland, Telemark og Vest-Agder ligger Bykle kommune. I Bykle er det bare 600 fastboende innbyggere, men i høysesongen rundt jul, vinterferie og påske, øker innbyggertallet til over 20.000. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Det er hytteområdet og det tilhørende alpintanlegget på Hovden gjør at innbyggertallet skyter i været deler av året. Hovden er den største skidestinasjonen på Sørlandet, men har også utviklet seg til å bli et helårlig reisemål. Bykle vannverk I konkurranse med 15 andre vannverk i samme klasse (overflatekildevann) gikk Bykle av med seieren og kan nå titulere seg med: Sørlandets beste drikkevann 2018. Vi møtte en smørblid VA fagleder, Bjørn Einar Andersen etter seieren var i boks. – Kilden vår er Hartevasskjønn. Vannet ligger i øvre del av kommunen, i nærheten av Hovden alpinsenter og hytteområdet. Inntaket er på 13 meters dybde og vannet er kjent blant de besøkende for sin gode kvalitet. Totalt har vannverket et leveringssystem som strekker seg over 25 kilometer.

Tre glade medarbeidere i Bykle kommune viser stolt frem diplomet som bevis på Sørlandets beste drikkevann 2018, klasse overflatekilder. Fra venstre: Steinar Haugen (driftsoperatør), Bjørn Einar Andersen (fagleder VA) og Truls Pedersen (driftsoperatør).

Andersen ser frem til finalen som går av stabelen på Miljø & Teknikk og sier at Bykle, uansett resultat på Norges Varemesse stiller neste gang Sørlandets beste drikkevann skal kåres (2021).

– Det er stor stas å få denne prisen. Vi har allerede snakket om å profilere det på egne biler og med drikkeflasker og t-skjorter, avslutter Andersen.

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Vestlandets beste drikkevann 2018 Grunnvannskandidat – Skare vannverk Odda vannverk ble i 2015 kåret til Vestlandets beste drikkevann i klassen grunn vannskilder. På VA-dagene på Vestlandet 19. september i Haugesund skal Skare vannverk som et av 8 kommunale vannverk i Odda kommune forsvare tittelen.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Råvannet kommer fra grunnvannskilden Svortebekklia. Anlegget er plassert i tilknytning til høydebasseng og bygget inn i terrenget og ble igangsatt mars 2003. Odda kommune har i dag tittelen Vestlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder, med Odda vannverk. 19. september kåres Vestlandets beste drikkevann i forbindelse med VA-dagene på Vestlandet på Scandic Maritim Haugesund. Skare vannverk med sin utmerkede vannkvalitet, var tiltenkt påmeldt i 2015, men var ikke kvalifisert på grunn av for få abonnenter. Endringen av kriteriet for å delta i drikkevannkonkurransen fra 500 pe til 300 pe har ført til at vannverket denne gang stiller som kommunens representant. Vi ønsker lykke til!

Driftsoperatør Pål Rogne har ansvar for driften av 4 av kommunens 8 vannverk. Han er klar for å forsvare tittelen Vestlandets beste drikkevann – i klassen grunnvann.

Fakta om Skare vannverk Normal produksjon Maks produksjon Volum rentvannsmagasin Grunnflate behandlingsanlegg Ferdigstilt

1,1 l/s 3,6 l/s 600 m3 (tilsvarende 13 døgns forbruk) 215 m2 Mars 2003

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Scandic Ringsaker, Furnes 6.-7. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

BEDRE SYSTEMDESIGN AV SPILLVANNSSYSTEM

‘DET VAR ET KOMPLEKST PROSJEKT, MEN SAMMEN MED GRUNDFOS GIKK DET FANTASTISK BRA OG SMERTEFRITT Å STARTE OPP DET HELE.’Jan Magnusson Leder av Kållands Vann & Avløpsforening (Kållands VA) i Lidköping, Sverige

PROBLEMFRITT SPILLVANNSSYSTEM Kontakt Grundfos for informasjon om hvordan du kan benytte deg av vår ekspertise. Vi tilbyr blant annet avanserte hydrauliske simuleringer og beregninger for å bedre systemdesign av spillvannsystemer Grundfos eliminerer den største risikofaktoren når det kommer til design og renovering av spillvannssystemer og sikrer en kostnadseffektiv, pålitelig og optimalisert drift. Les vår kundecase om utfordringen med å håndtere et stort og komplekst prosjekt omkring systemdesign eller last ned vår spillvanns manual på www.grundfos.no/wastewater_networks

Vestlandets beste drikkevann 2018 Overflatevannkandidat – Tryvelid Vassverk AS Drikkevannkurransen på landsbasis har i år fått deltagelse fra mange vannverk plassert i frilufts- og rekreasjonsområder. Nok å nevne er kommuner som, Sirdal, Bykle, Vinje, Fyresdal, Nord-Fron og Hattfjelldal. I vannskillet på Haukelifjell ca. 1000 meter over havet ligger Tyrvelid vassverk AS. Vannverket er sentralt plassert i nærheten av Haukeli skisenter som Haugalandets friluftsområde i fjellheimen. Kjell M. Jacobsen

Tyrvelid Vassverk

Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

1985 – 2000 2000 – 2004 2004 –

Området i dag har ca. 1 000 abonnenter og er et ferie- og fritidssted for mange året rundt. Sentralt i området er et moderne skitrekk, Haukeli skisenter og leilighetshotell. Nye utbyggingsplaner gjør at det antas å bli 50 % flere abonnenter i løpet av neste 5 års periode. Vannkilden Bordalsvannet, ca 4 km fra vannbehandlingsanlegget, er demmet opp med hele 40 meter høydeforskjell. Vannet eies av Statskraft og har siden 2004 distribuert vann til Tyrvelig vassverk gjennom en vanntunnel med begrenset distribusjonsmulighet. Vannkilden er et ekstremt stort vann og beliggende i et veldig miljøvennlig område. Fra 2018 er Eivindbuvatn den nye vannkilden og inntaket er på 18 meters dybde. Vannproduksjon Som de fleste vannverk med denne typografiske plasseringen og primært

Vågsli avløp AS Vågsli vatn AS Tyrvelid vassverk AS

1985 – 2004 Vannkilde Tyrvelidbekken 2004 – 2018 Vannkilde Bordalsvatn (891 m.o.h, 7,62 km2) 2018 – Vannkilde Eivindbuvatn Drikkevannet fra Tyrvelid vassverk har fått gode skussmål fra abonnentene i mange år. Hittil har vannverket hatt Bjordalsvatn som vannkilde – men fra 2018 blir vannkilden i bakgrunnen Eivindbuvatn. Daglig leder og styreformann Jens Otto Haugland er på vegne av vannverket klar for å kjempe om tittelen Vestlandets beste drikkevann 2018 i klassen overflatekilder. Foto: Kjell M. Jacobsen

hyttefolk som abonnenter har også Tyrvelid vassverk sin største vannproduksjon i påsken. Langfredag utnyttes max kapasitet på 20m3 i timen. Vestlandets beste drikkevann – Abonnentene her oppe synes vi har

50.000 m3

Årsproduksjon

Inntak 18m dybde, nytt pumpehus og vannbehandlingsanlegg med nytt kloranlegg i tillegg til eksisterende UV-anlegg.

et veldig godt vann. Noen sier det beste de noen gang har smakt, sier styreleder og daglig leder Jens Otto Haugland. Så gjenstår det å se hva drikkevannsjuryen kommer frem til 11. september når Vestlandets beste drikkevann 2018 skal kåres.

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 23. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Midt- Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 23.-24.oktober 2018. Arrangør: Sintef / siv.ing.Tobias Dahle / Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fortetting og folkehelse blir ett av temaene på Fagkonferansen for plan og byggesak! Se hele programmet på www.kommunalteknikk.no

Fortetting og folkehelse Fortetting og knutepunktutvikling er sentrale strategier i utviklingen av bærekraftige byer og tettsteder. Selv om hovedargumentet er at den kompakte byen er klima- og miljøvennlig, antas det også at en kompakt by er en helsevennlig by. Den kompakte byen vil bidra til reduserte utslipp, legge til rette for bærekraftig mobilitet gjennom mer sykling og gåing, og kan skape attraktive, levende og sosialt inkluderende nærmiljøer som er viktig for trivsel og fysisk og mental helse. Men er det så enkelt? Marianne Millstein Forsker II By- og regionsforskningsinstituttet NIBR OsloMet – storbyuniversitetet

En gjennomgang av den internasjonale forskningen gir et sammensatt bilde av hva slags konsekvenser fortetting kan ha for folkehelsen. Noe av dette handler om at det er til dels ulike forståelser av hva fortetting er, og byer har ulike oppfatninger av hva som er for lite, for mye eller ‘passe’ fortetting. Fortetting i større byer vil ha andre utfordringer enn mindre byer og tettsteder, og hvordan slike endringer oppleves av innbyggere er også til dels subjektivt og kontekstavhengig. En annen utfordring er at selv om en kompakt byutvikling anses å være den beste modellen for å balansere økologiske, økonomiske og sosiale bærekraftdimensjoner, så er det spenninger mellom disse som forhandles i konkrete prosjekter. I mange tilfeller har sosiale dimensjoner, som er viktige i et folkehelseperspektiv, blitt mindre vektlagt en økologiske og økonomiske motivasjoner for fortetting. Ulike folkehelsehensyn kan dra i ulike retninger ved at de har positive og negative implikasjoner for helsa samtidig. Ser vi på fysisk helse for eksempel, så vil bedre funksjonsblanding og nærhet til kollektivtransport kunne bidra til at flere går og sykler i hverdagen, og bidra til bedre helse. Samtidig kan fortettingen redusere grønne arealer og offentlige rom, som er sosiale møteplasser og arenaer for fritidsaktiviteter. Dette er særlig viktig for eldre KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

og yngre som har mindre aksjonsradius og er mer avhengig av nærmiljøet sitt. I den grad fortetting forringer slike arealer, kan det dermed ha negative effekter for disse gruppenes trivsel og helse. En annen debatt handler om luft, støy og lys, som påvirker helsen vår. En reduksjon av luftforurensningen er bra for miljøet, og det vil ha klare positive helseeffekter for utsatte grupper som de med luftveisplager eller hjerte- og karsykdommer. Fortetting kan derimot ha mer negative effekter på støy- og lysforhold, som også er viktig for både objektiv og opplevd helse og velvære. Her har norske planleggere og utbyggere allerede kunnskap og retningslinjer som skal bidra til å sikre god og helsefremmende bokvalitet ved fortetting, blant annet gjennom egne normer for boligstørrelse, lys- og støyforhold. Likevel ser vi at disse normene kommer under press i møte med andre (økonomiske) interesser, noe som kan ha negative konsekvenser for trivsel og helse for beboere. Folkehelse handler også om fordeling for å redusere sosiale helseforskjeller. I et folkehelseperspektiv er en av de største utfordringene at fortetting kan bidra til å reprodusere sosiale forskjeller i befolkningen. En kvalitativt god fortettingsstrategi som vektlegger samspillet mellom gode utearealer i nærområdet (for eksempel grønne lunger, blågrønn struktur, multifunksjonelle uterom), boligkvalitet og andre trivselstiltak ,vil kunne skape gode helsefremmende nærmiljøer for de som bor der. Samtidig ser vi at mange

prosjekter i for liten grad vektlegger variasjon i boligtyper og modeller som gjør det mulig for mindre kjøpesterke grupper å bosette seg i nye boligområder. Til sammen kan man stå i fare for å skape ensretta bomiljøer og presse ut mindre kjøpesterke grupper. Man risikerer dermed at fortetting svekker det sosiale mangfoldet og forsterker sosiale forskjeller. Prosjekter som scorer høyt på økologisk bærekraft, vil ikke nødvendigvis bidra til en sosialt bærekraftig byutvikling. Mange norske bykommuner og tettsteder jobber aktivt med å knytte folkehelsearbeidet tettere inn mot planlegging generelt og fortetting og knutepunktuvikling spesielt. Både folkehelse og planlegging er komplekse prosesser som krever samordning på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Et tydeligere folkehelseperspektiv kan bidra til å sikre at fortetting bidrar til sosialt bærekraftig byutvikling, som tar hensyn til spørsmål om ulikhet og fordeling. Den internasjonale litteraturen vektlegger særlig tre aspekter ved en helsefremmende byplanlegging: medvirkning, mer sosioøkonomisk kunnskap og tverrsektorielt samarbeid. Alle disse er allerede tilstede i norske bykommuner og tettsteder, men kan tydeliggjøres og forsterkes i konkrete planleggingsprosesser. Fordi folkehelsepolitikken hviler på myke styringsvirkemidler, er det viktig at man har kunnskapsbaserte argumenter som bygger på lokal kunnskap om sosiale forhold, og at både planvirkemidler og sosiale virkemidler kombineres i konkrete fortettingsprosesser.

Ung i kommunen

«Et godt bomiljø og en velfungerende infra struktur er viktig for samfunnsutviklingen» Anna Lundstein (27) Rådgiver regulering Ullensaker kommune Bakgrunn 2010 – 2011: Høgskolen i Oslo og Akershus | Årsstudie i utviklingsstudier 2011 – 2012: Norges idrettshøgskole | Årsstudie i idrett og samfunn 2012 – 2015: NMBU | Bachelor i Fornybar energi 2015 – 2017: NMBU | Master i Naturforvaltning Foto: Torbjørn Hundere

Hvordan ser din arbeidsdag ut? Jeg er et B-menneske, så det kan ta litt tid før hjernen er klar for full tankevirksomhet med en gang jeg kommer på jobb. Derfor har jeg gjerne en myk start, hvor jeg begynner med å sjekke mail og kalender, samt at jeg ser kjapt over lokalavisen – hvor det ofte står om aktuelle reguleringssaker som min avdeling har med å gjøre. Ellers består dagen av saksbehandling av private detaljreguleringsplaner, og det innebærer bl.a. intern og ekstern møtevirksomhet, skrive saksfremlegg til politisk behandling og faglige diskusjoner med kollegaer. Hva ser du på som de største utfor dringene i framtida for ditt fagfelt? De største utfordringene for de som jobber med arealplanlegging og reguleringsplaner tror jeg blir knapphet på arealer. Arealer med høy produktivitet for landbruk og biologisk mangfold er også de arealene som er attraktive for mennesker. Økende sentralisering og befolkningsvekst fører til ytterligere økt press på disse arealene. Forvaltningen står derfor overfor vanskelige avveininger mellom bevaring av verdifulle landbruks- og naturverdier på den ene siden, og utbygging av bolig

og infrastruktur på den andre siden. Et resultat av dette vil for eksempel være at vi må bo tettere og være flinke til å utnytte de arealene vi har til rådighet. Dette vil være svært viktig når vi jobber med reguleringsplaner, hvor det er vår oppgave å sørge for at en rekke kvaliteter ved planen sikres. Et godt bomiljø og en velfungerende infrastruktur er viktig for samfunnsutviklingen, trivsel hos befolkningen, og ikke minst folkehelsen. Hvordan tilegner du deg ny kompetanse? Jeg fullførte min mastergrad i fjor, og jeg begynte i denne jobben i oktober. Med andre ord er jeg fortsatt fersk og har mye å lære. Det viktigste for meg nå er derfor å bli god på de oppgavene jeg har som saksbehandler for reguleringsplaner. Jeg har gode kollegaer som hjelper meg med dette, og de er den største kilden til ny kompetanse for meg. I tillegg leser jeg om jus og planfaglige temaer på internett hvis det er noe jeg ønsker å gå dypere i. Når muligheten byr seg liker jeg å delta på faglige seminarer – her kan jeg bli inspirert, lære noe nytt og møte folk med samme interesse som meg.

Hvorfor valgte du ditt fagfelt / Hvordan endte du opp i stillingen du har i dag? Jeg ønsker å ha en jobb som motiverer meg og som er samfunnsnyttig. Ved å utdanne meg som naturforvalter med kompetanse på arealforvaltning, ville jeg kunne oppnå dette. Med en slik utdannelse jobber man gjerne administrativt, og det er ofte på et skrivebord avgjørelser blir tatt om hvordan man skal forvalte arealene. Per i dag jobber jeg mer detaljorientert med planer, og det syns jeg er et greit sted å starte, for da blir man godt kjent med demokratiske prosesser og planog bygningsloven. På sikt kunne jeg kanskje tenkt meg å jobbe mer overordnet, slik at jeg kan være med å bestemme de store linjene. Hva mener du er det viktigste kommunalteknikere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å legge til rette for at de politiske vedtakene som fattes i kommunen blir fattet på best mulig grunnlag. Det vil si at vi som er fagfolk må gjøre en god jobb når vi skal skrive et saksfremlegg eller på annen måte opplyser en sak. Det er KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

også viktig å skrive høringsuttalelser som kan være med å påvirke arbeidet med å bli et mer bærekraftig samfunn. Hvis du spør meg igjen om et år har jeg sikkert flere innspill til hva en kommunaltekniker kan bidra med. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt? Hvis jeg skulle jobbet med noe annet måtte det ha vært fysisk aktivitet, friluftsliv og helse. Jeg kjenner at det er en utfordring å ha et så stillesittende yrke som det jeg har nå, så jeg kunne tenkt meg en jobb hvor jeg var mer i bevegelse, og hvor jeg også kunne ha påvirket andre til å være mer i bevegelse. En drømmejobb ville vært at jeg kunne kombinert det å være i naturen og utøve friluftsliv og fysisk aktivitet, med det å ta vare på naturen. Jeg vet for eksempel at det finnes jobber der ute hvor arbeidsoppgavene er å bidra til natur- og friluftslivsfaglig kompetanseoppbygging blant befolkningen – dét hadde vært noe!

Hvordan er forholdet ditt til fag miljøet utenfor arbeidsplassen? For min del er det litt tidlig å si. Men jeg synes det er allright å ha kontakt med mine tidligere medstudenter, som jobber med mange av de samme problemstillingene som meg. Vi kan utveksle meninger og gi hverandre tips og råd. Noen ganger møtes vi på seminarer også, og det er veldig hyggelig. Jeg synes generelt det er viktig å ha kontakt med fagmiljøet utenfor arbeidsplassen slik at vi kan lære av hverandre. Når du tenker tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Det burde uten tvil vært flere fag med praktisk tilnærming. Som ny i arbeidslivet har jeg virkelig fått kjenne på at teori og praksis er ganske forskjellig – samt at man lærer så mye mer av å gjøre ting i praksis enn å forsøke å lære det på lesesalen. Et av de fagene jeg tok på universitetet som jeg (og mange andre) synes var mest lærerikt var når vi i praksis skulle utarbeide en

konsekvensutredning. Et fag kunne for eksempel ha vært å utarbeide en kommunedelplan eller en reguleringsplan. Det er svært mange forskjellige aktører og fagområder som er involvert i en reguleringsplanprosess, så et slikt fag kunne vært nyttig for mange. Hvem ville vært de 3 andre i din 4-stjerners middag og hvorfor? Gunhild Stordalen, fordi hun har et enormt pågangsmot og en motivasjon som jeg gjerne vil bli smittet av! Hun er svært alvorlig syk, men bruker allikevel det meste av sin tid på å prøve å gjøre verden mer bærekraftig. Cecilie Skog, fordi hun er utrolig modig, sprek og flott! Jeg skulle gjerne fått noen tips fra henne om hvordan hun får til å leve et så aktivt liv som mor og samboer. Per Fugelli, fordi han var en svært klok mann, som hadde mange gode råd og visdomsord til oss unge mennesker.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

Basal Vannkum

BETONG VARER LENGST OG TÅLER MEST

i tillegg til å være mest miljøvennlig. Basal leverer store, robuste og sterke betongrør og kummer i verdensklasse, slik at du kan være trygg på at anlegget holder de neste 100 årene. Betong er også rimeligst i lengden og ligger støtt under alle forhold – inkludert ekstreme klimaendringer.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

DN1200 – DN3000

Tilgjengelige konsoller iht. VA-Miljøblad nr. 112: se www.basal.no Basal har kompetansen og løsninger som sikrer en trygg leveranse.

Mari Røed, faglig leder for gulv i renholdsavdeling Vestfold sykehus. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nye gulvbelegg ved Vestfold Sykehus Tønsbergprosjektet, eller utbyggingen av Sykehuset i Vestfold, skal stå ferdig i 2021. Prosjektet har en investeringsramme på 2,5 milliarder kroner. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Utbyggingen skal erstatte gamle bygninger for somatikk og sykehuspsykiatri. Når prosjektet ferdigstilles i 2021 vil pasienter og ansatte kunne flytte inn i to splitter nye bygg. Som

en mindre del av prosjektet inngår valg av alternative og kvalitative gulvbelegg for mest optimal lønnsomhet og renhold. Renhold ved Vestfold sykehus Totalt består avdelingen av rundt 120 årsverk fordelt på fem seksjonsledere, som leverer tjenester og produkter på tvers av hele fylket. Ledergruppen på 8 personer består av avdelingssjef,

2 faglige ledere og 5 sektorledere. Målet er at avdelingen skal levere gode og likeverdige renholds- og tekstilprodukter innenfor de rammer og den aktivitet som er avtalt i henhold til vedtatte retningslinjer. Totalt har tekstil og renholdsavdelingen ansvar for renhold av ca. 150.000 m2. Digitalisering og kompetansenivå Avdelingen er kommet langt i digitaliKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

gen har kunnet påvirke beslutningsprosessen. Røed utdyper at de har lett etter informasjon som kunne gi enda mer kunnskap og nye argumenter i valg av gulv- og materialvalg. – Vi er derfor glade for at vi kom over den nye Gulv boken. Det er godt å kunne ha andres faglige vurdering å lene seg på når man skal velge nye gulv. Boken er enkel og gir en oversiktlig presentasjon og metoder for behandling av forskjellige gulvbelegg. Basert på inputdata fra reholdsoperatørenes IPad lages det nye rapporter og ukeplaner for tekstil og renholdsavdelingen. Faglig leder, Mari Røed, har vært sentral i implementeringen av systemet og bruker i tillegg som hjelpemiddel den nye gulv boken. Foto: Kjell M. Jacobsen

seringen av arbeidsoppgavene både i planleggingsverktøy for ledelse og renholdsoperatørenes ved benyttelse av Ipad. Mari Røed, fagleder for gulv i renholdsavdelingen, har stått sentralt i implementering og tilretteleggelse av de digitale systemene, som nå mer eller mindre fungerer optimalt. Hun forteller at det er 2,5 år siden de

begynte med IPad i rapporteringen for operatørene i alle aldre og som i dag er helt avhengige av det nye digitale verktøyet. Utfordringer med gulvvalg – Vi har gjennom tidligere prosjekter erfart at valg av gulvbelegg har vært bestemt uten at vi i renholdsavdelin-

– Vi deles gjerne, så dersom det er andre som trenger bistand i valg av gulv, så ta gjerne kontakt med oss, avslutter Røed Gulvbokens forfatter Trond Karlsen legger vekt på at denne utgaven er mer praktisk anlagt i forhold til den mer teoretiske utgaven fra 2011. Som en av bransjens nestorer er han klar for å spille på lag med, og å gi råd til, alle som måtte trenge det.

Gulvbokens forfatter, Trond Karlsen. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Byggesakavdelingen i Sarpsborg kommune er ikke redd for å gå nye veier Maren Lunde Kommunikasjonsrådgiver Sarpsborg kommune

I år inviterte de innbyggere og hyttefolk til «byggekveld» på rådhuset. Temaet trakk fullt hus, og mange fikk svar på spørsmål om sine byggeprosjekter.

Mandag 9. april

Byggeplaner?

- informasjonskveld om byggesak hove Inngang til høyre for

– Jeg tror på åpenhet og å gjøre oss enda mer tilgjengelige for publikum, sier Hanne Cecilie Høgmo. Hun er teamleder for Team byggesak, som var arrangører for byggekvelden. Over 100 personer dukket opp på arrangementet. Kvelden ble innledet med korte foredrag om relevante temaer, før deltakerne selv kunne stille spørsmål. – Det er morsomt å tre ut av den byråkratiske og tradisjonelle rollen, og møte folk på en annen måte. Litt ekstra hyggelig er det med så god respons, og at mange setter pris på at vi forsøker noe nytt. Stor variasjon Det var en rekke ulike temaer som deltakerne benyttet muligheten til å ta opp. Noe dreide seg om tiltak som ikke er søknadspliktige, mens andre hadde spørsmål om å bygge veranda innenfor kystsonen, tiltak mot innsyn, om fortetting i sentrum og om kårbolig – kort sagt et bredt spekter av saker. Markedsføring – Vi vet jo at når utetemperaturen stiger, kveldene blir lysere og feriepengene nærmer seg så finner sar-

BYST YR ESALEN SARPSB , ORG RÅ DHUS 18:00-2 1:00 INGEN PÅMELD ING KREVES

g rådhus. dinngangen til Sarpsbor

Går du med byggeplaner? Sarpsborg kommune inviterer til informasjonskveld om byggesak. Kom og gå som du vil! Vi er tilgjengelig for veiledning fra kl. 18 til kl. 21. Gratis! Presentasjoner: 18.00-18.35 Velkommen

Generell informasjon om bl.a. hjemmeside, regelverk, kartløsning, nabovarsling og søknadsskjema

18.35-19.00 Bygg som kan unntas søknad

19.25-19.50 Fritidsbebyggelse i kystsonen

- tilbygg, uthus, anneks, strand, brygge, VA-ledning m.m.

19.50-20.15

Informasjon om vilkår som må oppfylles for at et bygg skal kunne unntas søknadsplikt (bod, garasje, tilbygg, fasadeendring m.m.)

19.00-19.25 Mindre bygg i boligområder

Informasjon om søknad som kan forestås av tiltakshaver/eier (garasje, tilbygg m.m.)

Bruksendring

- Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (f.eks. bod til soverom, kjeller til stue, loft til bad etc.)

DU VIL FÅ HJELP MED DIN BYGGESØKNAD: naboliste, situasjonsplan, søknadsskjema, planbestemmelser og generell veiledning.

www.sarpsborg.com

pingene frem hammer og spiker for å oppgradere hus og hytter. Det slår sjelden feil, så derfor valgte vi å legge møtet til begynnelsen av april, når mange er i «byggemodus», forteller Høgmo. – Det ble jobbet mye med å få markedsført byggekvelden godt. Blant annet brukte vi litt ekstern hjelp for å

få laget en fin plakat som ble hengt opp hos byggevareforretninger rundt om i byen. Vi opprettet også et Facebookarrangement som er enkelt å dele videre, og som mange fikk med seg. Kommunen er aktive og har mange følgere på Facebook, og det har vi god nytte av for å nå ut til målgruppene våre. Vi fikk også fin omtale i KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Fullt hus på byggekvelden i Sarpsborg. Foto: Sarpsborg kommune

lokalavisa i forkant av arrangementet, sier hun. Dialogmøter med bransjen Tidligere har byggesaksavdelingen arrangert flere dialogmøter med byggebransjen for å skape bedre prosesser mellom søker og kommunen. – Vi opplever at slike møter har blitt godt mottatt av bransjen, og det var disse erfaringene som lå til grunn da vi bestemte oss for å arrangere byggekvelden for vanlige innbyggere og hytteeiere. Byggesaksavdelingen forsøker å lytte til de signalene byggebransjen gir, og å gjøre noe med de innspillene de får. Blant annet har et elektronisk skjema for bestilling av forhåndskonferanse blitt en realitet etter forslag fra bransjen selv. – Vi ønsker å bidra til å gjøre hverdagen enklest mulig for byggebransjen. Åpen byggesakvakt Byggesakavdelingen har et eget område på kommunens servicetorg hvor folk kan henvende seg for å få svar på spørsmål, skjema, nabolister, kart etc. – Dette har blitt et veldig KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

populært tilbud, sier Hanne Cecilie Høgmo. – Folk setter pris på rask avklaring, og i mange tilfeller bidrar det til at vi får mer gjennomarbeida og bedre søknader til behandling. Byggekvelden er på mange måter en forlengelse av den samme tenknin-

gen, hvor vi forsøker å møte publikums behov, og på den måten også forbedre og effektivisere våre egne tjenester, avslutter Høgmo.

Byggesakvakta. Christian Emmerich, rådgiver, Lilian Synnøve Olsson (forgrunnen) og Hanne Cecilie Høgmo, teamleder. Foto: Sarpsborg kommune

NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement

Fagområde

Sted

MAI 29.-30.

NKF veg og trafikk

Lillehammer

Kommunevegdagene 2018

JUNI 4.-6. NKF-dagene 2018 NKF Ålesund m/ årsmøte SEPTEMBER 4.-6. Fagkonferansen på DFDS NKF byggesak Oslo/København NKF plan og miljø OKTOBER 23.-25.

Jobb smartere 2018

NKF bygg og eiendom

Oslo / Kiel

30.-31. Lederkonferansen for plan og byggesak

NKF byggesak NKF plan og miljø

Oslo

NOVEMBER 8.-9. Servicekonferansen 14.-15. Fra analoge til digitale bygg Nov IK-bygg-konferansen

Forum for offentlig service Norges eier og forvalterforum NKF bygg og eiendom

Bergen Oslo

PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Teamledelse (drift og renhold) Del 1 og 2 Kvalitetsstyrt renhold - NS INSTA 800 Smittevern & Hygiene Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak NVDB-kurs Drift, vedlikehold og forsterkning: Kommunale veger og broer

Du finner alltid spennende kurs og konferanser på www.kommunalteknikk.no/kurskalender

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet

Sted

JUNI 05.-07.

Avfallskonferansen 2018 – www.avfallnorge.no

Stavanger

SEPTEMBER 04.-05. 14.-16. 19.-20. 25.-27.

Norsk Vann Årskonferanse 2018 Dyrsku’n 2018 - www.dyrskun.no Vanndagene på Vestlandet – diva.no VA messan 2018 – elmia.se

Kristiansand Seljord Haugesund Jønkøping

OKTOBER 17.-18. 23.-24. 30.-31.

VA dagene Sogn og Fjordane VA-dagene Midt-Norge Vanndammen, www.hin.no/vanndammen

Loen Stjørdal Narvik

NOVEMBER 06.-07. 04.-15.

VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no

Hamar Kongsberg

Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 kunderservice.no@danfoss.com www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling. GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m. KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge Norske rensekrav PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem. Besøk: www.pridak.se for att finne informasjon. SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Brann og beredskap KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

LEVERANDØRGUIDE Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon. SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS – Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963. Strømaggregater 7 – 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger. Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger IMPEX PRODUKTER AS Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 Info@impex.no • www.impex.no INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

LEVERANDØRGUIDE JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere. KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Pumper og pumpesystemer BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01 KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

LEVERANDØRGUIDE Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.

Rådgiv. ingeniører og arkitekter HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet. DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vannog avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

LEVERANDØRGUIDE Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater Skilt- og trafikkmateriell

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

LEVERANDØRGUIDE NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

LEVERANDØRGUIDE PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.

Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2018

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Salget av utstillingsplasser er i full gang! Egne fagseminar innen hvert område, 4 konkurranser, og omfattende utstilling. Faglig påfyll, kunnskapsdeling, nye produkter og relasjoner. En fabelaktig anledning til å treffe din bransje og kommunesektoren på Nordens største arena i sitt slag! Ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft er fellesnevner innen hvert felt:

* Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg. * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no