Kommunalteknikk #2 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

2-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Tromsø kommune satser ungt!

Tilsyn fra A til Å i Hammerfest kommune

Spennende med VR-hule i Alta

Bildetekst 9: Interessen fra lokalt og regionalt næringsliv stor. Her er representanter fra Narvik Kommune under et besøk i Alta.

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv. Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Ann-May Berg Nestleder Hovedstyret NKF

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Hvem skal bygge Norge de neste 20 til 50 år Det er vanskelig å spå om fremtiden, men at vi trenger ingeniører, arkitekter, maskinførere og håndverkere i en eller annen form tror jeg på. Det er vanskelig, om ikke umulig, å vite hvordan fremtiden vil se ut innenfor de tekniske fag når det gjelder planlegging og utførelse.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

En byggeplass er allerede i dag et sted med mye teknologi, det er ikke mange anleggsarbeidere, snekkere, jernbindere, rørleggere eller ingeniører som gjør de samme jobbene som de gjorde for 10 år siden.

ÅRSABONNEMENT kr. 365,– for 6 utgaver.

Utviklingen innen digitalisering og teknologi må også gjenspeile seg i utdanning av fagfolk. Er vi flinke nok til å fortelle dagens ungdom hva de kan forvente av utfordringer hvis de velger en yrkesfagrettet utdanning som rørlegger eller anleggsarbeider? I videregående skole er det for få som velger yrkesfag.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no

Det har gjennom flere år vært stort fokus på å få flere ungdommer til å studere real- og ingeniørfag, spesielt innenfor kommunalteknikk. Dette ser nå ut til å gi avkastning, men vi må fortsatt være fokuserte. Norske kommuner, konsulentfirmaer og entreprenører må være villig til å gi disse studentene sommerjobber med relevant innhold slik at studentene blir motivert i sine studier. Kommunene må også være villig til å ta imot bachelor- og masterstudenter, og gi dem oppgaver og veiledning når disse skal velge sine avsluttende prosjekter. På denne måten kan vi få de kommende ingeniører hurtigere inn i produktive jobber.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 5. juni Annonsefrist: 20. mai Artikkelfrist til redaksjonen: 8. mai Forsidebilde: Tromsø kommune

Det samme tror jeg må til via lærlingeplasser for fagarbeidere som Norge vil trenge mange av i tiden som kommer. Norge har vært heldig og hatt god tilgang på utenlandske håndverkere i en tid hvor det har vært stillstand i anleggsvirksomhet i en rekke europeiske land. Nå er det oppgangstid, og disse håndverkerne vil returnere til sine hjemland. Norske kommuner og entreprenører må sende sine håndverkere på kurs for å lære det siste innen bruk av digitale hjelpemidler. Dette kan også gjennom praksis vise de unge som vil gå denne veien at det er et spennende yrke med store utfordringer, og mange muligheter innenfor ny teknologi. For å kunne bygge veier og legge rør og kabler må man allerede i dag ha kunnskap om geodata, digitale hjelpemidler og styring av roboter. La oss legge til rette for informasjon og opplysning om hvor viktig og interessant denne yrkesretningen er og vil være. Norge trenger de unge som har interesse for teknologi, digitalisering og samfunnsutvikling.

SK luftdrevet tørrslampumpe For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 2

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

28.01.2019 13:51:35

ANNONSE

Derfor unngår du rør med dette røret

Fleksibelt, strekkfast og korrosjonsbestandig.

Fleksibelt, enkelt og tidsbesparende. Det er flere gode grunner til at trykkrøret fra Pipelife foretrekkes når proffene selv skal velge. – De største fordelene med dette trykkrøret er at det er enkelt å jobbe med og er produsert i et seigt og fleksibelt materiale som tåler mye, forteller anleggsleder Torbjørn Raen hos Marthinsen og Duvholt. Fleksibelt rør som sparer tid For tiden arbeider han og kollegene på politiets nye beredskapssenter på Ski i Akershus. Et stort og omfattende prosjekt med flere bygg som trenger vannforsyning. Også her er Pipelife PE 100 trykkrør en helt essensiell del av vannleveransen. – Pipelife PE 100 trykkrør er et fleksibelt rør til en veldig grei pris. Fordi det kommer på kveil, sparer man mye tid på å legge dem og man unngår skjøting. Det er en kjempefordel for oss rørleggere. Alle skjøter er et potensielt lekkasjepunkt. Røret benyttes fra hovedledningen og frem til stoppekrana. Omtrent 90 % av alle solgte 32 mm trykkrør går til vanndistribusjon inn til eneboliger og rekkehus. I blokker og næringsbygg benyttes litt større dimensjoner. Ekstremt lang levetid Med en levetid på minst 100 år, er sannsynligheten stor for at du aldri ser røret igjen når det først er gravd ned. Salgsleder hos Ahlsell, Arild P. Myhrer, bekrefter at dette er et solid rør med svært lang holdbarhet – som du alltid finner hos Ahlsell. – PE-plast er et materiale som tåler stor påkjenning og har god slagfasthet. Det vil si at det tåler ganske store deformasjoner og egner seg godt i områder med ustabil masse. Det betyr at røret føyer seg etter forholdene, ikke sprekker og er meget godt egnet i grøfter. Vi opplever så å si aldri tilbakemeldinger om rørbrudd, utdyper han.

Korrosjonsfritt Produktsjef i Pipelife, Bård Moen, forteller at så lenge man følger leggeanvisningen, er det egentlig bare å rulle ut røret, koble det på og fylle igjen grøfta. – Den store fordelen med PE-rør at man unngår korrosjon. Man slipper altså at rustpartikler og annet smuss finner veien inn i røret og videre inn i drikkevannet, forteller han. Med en vekt på i underkant av 14 kilo på en 50 meters kveil, er ikke selve leggingen av plastrørene en særlig tung jobb, kontra alternativene, stive PVC- eller metallrør.

”Den store fordelen med PE-rør at man unngår korrosjon. Man slipper altså at rustpartikler og annet smuss finner veien inn i røret og videre inn i drikke-vannet” Bård Moen, produktsjef i Pipelife Norge

– Røret har gode hydrauliske egenskaper. Det vil si at rørets overflater er og forblir slette, og det gir full gjennomstrømming og jevnt trykk i hele levetiden, forklarer Moen. Dyktige fagfolk Produsenten er selv meget godt fornøyd med samarbeidet med Ahlsell og spesielt deres leveringspresisjon. – De har alltid trykkrørene tilgjengelig og et bredt utvalg av nødvendige deler. Vi i Pipelife har et gjensidig godt forhold med Ahlsell; en proff samarbeidspartner som har god kjennskap til våre produkter og vet hva som kreves for bruk og montering. Også anleggsleder Roen hos Marthinsen og Duvholt, forteller om et stort utvalg og kunnskapsrike kontaktpersoner. – Ahlsell er en veldig ryddig grossist og selgerne er dyktige fagfolk som selv har vært i felten. For oss rørlegger er det alltid fint å kunne ta en prat om erfaringer og utfordringer. Når det haster, sørger Ahlsell også for rask levering på riktig sted.

PE 100 TRYKKRØR 25mm i kveil a 25m. SDR 11. Blå stripe. Art: 2391792 Bestill på Ahlsell.no Dimensjonene 20 - 110 mm leverer i lengder eller på kveil.

innhold NR 2 – 2019

Lysets betydning for våre omgivelser

Norges beste på veg

Tiltak som sikrer god og effektiv drift av vegnettet hele året.

18 6 Askøy: Norgesmester i vegforvaltning 8 Nittedal: Best på eiendoms forvaltning 2019 9 Haugesund: Elisabeth er årets kommunaltekniker 2019! 10 Tromsø: Utgjør en forskjell 12 Tromsø: De viktige studentene 14 NKF: Kravspesifikasjoner for kommunale bygg 16 Oslo: Pris til Rådhusbrygge 2 18 Tromsø:Tiltak som sikrer god og effektiv drift av vegnettet sommer og vinter 20 Hammerfest: Tilsyn fra A til Å 23 Oslo: HMS-reg i Osloskolen 24 Alta: Sløydsalen ble til landets første tilgjengelige visualiseringsog samhandlingssenter for BAE-næringen 28 Vågan: Med friskt fjellvann i kofferten 30 Sirdal: Norges beste drikkevann i grunnvannsklassen 32 Bodø: VA-veteran Ståle Enge KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

33 Tromsø: Leif Harald Pedersen 34 Lys: betydning for våre omgivelser på kvelds- og nattestid 37 Difi: Innovative anskaffelser: Brukeren i sentrum 38 Kommunen som byggherre: Miljømessige krav og kompetanse 40 Østfold: Test en fossilfri 41 Difi: Slik kan din kommune få hjelp til å bygge mer miljøriktig 42 Statens vegvesen: Ny digital tjeneste. 43 Norsk Vann: Beste praksis for HMS-arbeid i vannbransjen 43 Nytt om Skjeggkre 44 Kurs og konferanser 45 KMD: Alt blir enklere 46 Bokn: Skaffet seg nytt vannverk til fastpris 48 NKF: Nært og digitalt 49 Leverandørguide

– Å medvirke til god planlegging for en best mulig utvikling av byen er en jobb der jeg føler jeg utgjør en forskjell (s.11) Heidi Solli, Tromsø kommune

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Samferdselssjef Bjørn-Egil Olsen, Askøy kommune tok imot prisen fra juryleder Øyvind Hardeland på Miljø & Teknikk 2019. Foto: Mads Huseby.

Askøy er norgesmester i vegforvaltning Pål Stensaas Journalist

For første gang er det kåret en norgesmester i vegforvaltning. Det er Norsk Kommunalteknisk Forening som i samarbeid med Veiteknisk Institutt har etablert prisen Norges beste på vegforvaltning. Første prisvinner ble Askøy kommune. Best blant 13 dyktige finalister. Samferdselssjef Bjørn-Egil Olsen, Askøy kommune tok imot prisen fra juryleder Øyvind Hardeland på Miljø & Teknikk 2019 i mars. Prisen går til den kommunen i landet som blant annet har best dokumentasjon, registrering og handlingsplaner.

Bjørn-Egil Olsen jublet over prisen. Han har ansvaret for 130 kilometer med kommunal veg og gangstier. De har gjennomført et grundig dokumentsasjons- og registreringsarbeid. De vet hva kommunen eier. – Vi har politikere som forstår hvor viktig det er å satse på vei. De har vært villig med på bussturer for å se hvordan det står til med veiene i kommunen og har med egne øyne registrert behovene, sier Olsen som mener handlingsplanen er gull verdt. Den skal medvirke til at kommunen bruker mer penger på vedlikehold enn på drift.

somt med egenproduksjon, bruk av egne folk og maskiner. Her ligger det betydelige besparelser, sier en fornøyd samferdselssjef. Finalistene var: Askøy kommune Færder kommune Hammerfest kommune Iveland kommune Kristiansand kommune Lier kommune Moss kommune Orkdal kommune Osen kommune Oslo kommune Overhalla kommune Stavanger kommune Øvre Eiker kommune

– Vi gjør nok tingene litt annerledes og får mer ut av de 13 millionene vi har til disposisjon i sektoren. Vi kan også fastslå at det virkelig er lønnKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Annonse

Tar montering av vannkummer opp på et nytt nivå.

KONTROLL: – Her kan monteringen av blågodset i vannkummene skje under gode og kontrollerte forhold i rene og fine omgivelser, smiler daglig leder for NOBI Espen Mikalsen. Foto: Mona Sprenger

– Her kan monteringen av blågodset i vannkummene skje under gode og kontrollerte forhold i rene og fine omgivelser, smiler daglig leder for NOBI Espen Mikalsen. I en egen hall har NOBI testet og lagt til rette for montering av vannkummer. – På denne veggen her vil vi henge opp sjekklister og utførelsesdetaljer. Det skal være enkelt for operatørene å finne fram til de riktige delene og vi vil kontrollere at alt blir korrekt montert, forteller Mikalsen.

Med utgangspunkt i VA-miljøblad 112 har NOBI og Basal utarbeidet en veileder som heter Basal Aquasafe. Den sikrer at vi leverer en trygg vannkum, med lang levetid.

Rent vann I dag skjer monteringen av vannkummer ofte ute i grøfta rett ved en kloakkledning. Det er lite heldig, understreker Terje Reiersen teknisk sjef i Basal AS. – Vann er et viktig næringsmiddel, og det bør derfor stilles strenge krav til hygiene. Basal mener derfor at prefabrikkerte vannkummer er det eneste riktige og ønsker å ta monteringen opp på et helt nytt sikkert og trygt nivå, sier han. Montasje på grøftekanten gir mye plunder og heft I dag finnes det mange varianter av armatur og konsoller. For å unngå feil må leverandør av vannkum få opplysninger om produsentens navn på armatur. – Ved montering i grøfta skaper dette mye plunder og heft. Det finnes mange forskjellige armaturer og boltene passer ikke alltid. Enten er de for lange eller så er de

for korte. Det sløses i det hele tatt veldig mye med tid og ressurser. Det er billig å gjøre det riktig med en gang, sier Mikalsen. I tillegg er det behov for spesialutstyr for å stramme boltene til konsollen som festes til bunnen. Ofte finnes ikke dette verktøyet på byggeplassene. Ny emballering av vannkummer For å unngå skader på armatur, eller at kummene blir fylt med jord, pukk eller sand, blir kummene levert med ferdig påsatt UV bestandig plasthette. Denne vil også beskytte kummen fra å bli fylt med snø og is. Sikkerhet for driftspersonell – De nye kravene i VA-Miljøblad 112 er noe som ønskes velkommen av både NOBI og våre kunder. Men det er ikke tilstrekkelig med de skjerpede kravene til styrke i kummen. Selve monteringen må også utføres korrekt, med riktig utstyr og i rene omgivelser, sier daglig leder for NOBI, Espen Mikalsen.

nobi.no

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Nittedal best på eiendomsforvaltning 2019 Pål Stensaas Journalist

Nittedal kommune er Norges beste på eiendomsforvaltning i 2019. Det er Norsk Kommunalteknisk Forening sammen med KLP skadeforsikring AS som står bak prisen som ble delt ut på Miljø & Teknikk 2019. Nittedal deltok i finalen sammen med kommunene Arendal, Brønnøy, Hadsel og Trondheim. Per Arne Horne, direktør i DiBK introduserte finalistene og vinnerne, og det var flere kommuner som på enkelte områder skåret meget høyt. Men totalt sett var det Nittedal som pekte seg ut som en klar vinner. Kommunen mottok også prisen i 2016, så det gode arbeidet har fortsatt. Finalistene var de som scoret høyest i en nasjonal kartlegging der 79 kommuner deltok. Følgende ti områder skal dokumenteres: 1) Politiske vedtak om mål/retningslinjer for eiendomsforvaltning? 2) Er rapporteringen om bygningenes tilstand på en lettfattelig form for de folkevalgte? 3) Er det etablert rutiner eller systemer for å fange opp klager og ønsker fra brukerne? 4) Gjennomføres det regelmessige brukerundersøkelser om hvordan byggene oppleves? 5) Er det inngått avtaler som fordeler ansvar og oppgaver mellom eiendom og brukerne? 6) Har eiendomsforvaltningen oversikt over vedlikeholdsbehovet på byggene? 7) Blir driftspersonalet involvert i planleggingen av nybygg/oppgradering? 8) Er livsløpskostnadene styrende når kommunen bygger nytt? 9) Gjennomfører kommunen risikovurderinger og kartlegging av risiko? 10) Samarbeider bruker og forvalter i internkontrollen?

Laila Jensen, eiendomssjef i Nittedal eiendom KF, mottok prisen på vegne av kommunen under Miljø & Teknikk på Norges Varemesse.

Innsendt dokumentasjon er gjennomgått og vurdert av juryen som har gitt 1-4 poeng for hvert forhold for hver kommune. Nittedal scorer høyt på alle poster og får totalt flest poeng. Dokumentasjonen som er sendt inn er solid og overbevisende. Juryen har bestått av: • Per Arne Horne, direktør, DiBK • Lillian Leknes, lege og spesialist i arbeidsmedisin, Miljø og Helse, Helsedirektoratet, • Ivar Fagernes, sjefsingeniør, Direktoratet for Arbeidstilsynet • Geir Grønsholt, fagsjef, KLP Skadeforsikring. Sekretærer for juyen har vært Lene Kristin Hollseter og Fredrik Horjen fra NKF. Hensikten med prisen og kartleggingen er å sette fokus på forholdene i norske kommuner og arbeidet fremover innen eiendomsforvaltning. Dessuten er hensikten å øke bevisst-

gjøring av god praksis i eiendomsforvaltningen og hvilke gevinster dette gir. Undersøkelsen i forkant av konkurransen, er besvart av 79 kommuner og gir visse generelle indikasjoner på «rikets tilstand». Den inneholder spørsmål innen følgende fire deltema fastsatt av arbeidsgruppe/juryen: 1) Samspillet med rådmannen og de folkevalgte eierne 2) Samspillet med byggets brukere 3) Vedlikehold/Oppgradering/ Nybygg 4) Internkontroll Juryens vurdering er at god kommunal eiendomsforvaltning skapes i et samspill mellom de som bruker byggene, de som tar vare på byggene og de folkevalgte som eier på vegne av innbyggerne og vedtar kommunens budsjett. God dialog gir mer oppmerksomhet og bedre bygg for brukerne, eierne og eiendomsforvalterne.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Elisabeth er Årets kommunaltekniker 2019! Torbjørn Vinje Direktør Norsk Kommunalteknisk Forening torbjorn.vinje@kommunaltkenikk.no

Prisen Årets kommunaltekniker ble delt ut 06.03 på et sosialt arrangement under messen Miljø & Teknikk 2019. Prisen deles ut til personer som har utmerket seg innen det kommunaltekniske området. NKFs hovedstyre stod for utvelgelsen blant innsendte forslag, og prisen ble delt ut av messestyrets leder Ole Johan Krog. Pådriver for nytenking og innovasjon Elisabeth Kynbråten, byutviklingssjef i Haugesund kommune, ble kåret til Årets kommunaltekniker 2019. I begrunnelsen står det:

Elisabeth er utdannet ingeniør, bygningsteknisk linje og har solid videreutdanning innen fag og ledelse. Hun har bred erfaring som kursholder og foreleser innen sitt fagområde. I tillegg har hun i mange år hatt ulike verv i NKF. Elisabeth viser alltid et brennende engasjement for sitt fagområde, deler svært gjerne sin kunnskap og viser sitt engasjement overalt hvor hun ferdes. Hun arbeider stadig for at hennes fagområde skal være i front av den stadig raskere samfunnsutviklingen, og er en pådriver for nytenking og innovasjon. Prisen har bare vært utdelt to ganger tidligere, i 2013 og 2016. Vi gratulerer! Elisabeth Kynbråten er årets kommunaltekniker 2019. Foto: Haugesund kommune

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget

Kraftig rustfri konstruksjon Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Filterinnsats Klasse F7/H13

Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar Amphi-Vent® oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Amphi-tech

www.amphi-tech.no • +46 582 68 68 90

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Utgjør en forskjell – Gode planer skapes gjennom tidlig involvering av alle fagetater i kommunen. Å medvirke til god planlegging for en best mulig utvikling av byen er en jobb der jeg føler jeg utgjør en forskjell.

FAKTA Navn: Heidi Solli (26) Stilling: Planlegger, Seksjon for vann og avløp, Tromsø kommune Bakgrunn: 2013-2016: Universitetet i Tromsø, Bachelor i prosess og gassteknologi 016-2018: UiT Norges arktiske 2 universitet avd. Narvik, Bachelor i byggingeniør

Tidlig interesse Min interesse for vann og avløpsbransjen startet da jeg var med på NITO Studentenes fagkonferanse høsten 2016. Temaet var fremtidens energi og grønne arbeidsplasser. På konferansen ble det holdt et innlegg om hvordan klimaendringene ville føre til store utfordringer for VA-bransjen fremover. Økte vannmengder, høyere havnivå, stormflo og skjerpede krav til avløpsrensing kom til å kreve store utbedringer av eksisterende VAinfrastruktur. Praktisk erfaring ga mersmak Etter 2.året på byggingeniør-studiet fikk jeg sommerjobb hos Seksjon for vann og avløp i Tromsø kommune. Jeg gjorde tilstandsvurdering av kummer og ledningsnett, og kontroll av private slamavskillere. Jobben ga meg

en praktisk tilnærming til teorien jeg hadde lært på studiet. Høsten 2017 fortsatte jeg i en 20% stilling ved siden av studiene, og våren 2018 skrev jeg og ei studievenninne bacheloroppgave for Seksjon for vann og avløp. Bacheloroppgaven Oppdraget i bacheloroppgaven var å finne en god metode for å kontrollere hvilke avløpsmengder som forsvant urenset ut i havet gjennom overløpsdrift. Oppgaven var, og er, i aller høyeste grad relevant for bransjen. Dette ga god motivasjon til å jobbe med den. Vi fikk disponere kontorplass på VA-kontoret, og oppgaven ble utformet i tett samarbeid med fagfolk på seksjonen. Resultatet fra bacheloroppgaven var en teoretisk metode for å beregne overløpsmengder. I ettertid har jeg sett nytten av arbeidet som ble gjort med bacheloroppgaven. Seksjonen jobber videre med å teste ut teorien og kontrollere den mot digitale målere. En teoretisk metode for å beregne overløpsmengder vil også være økonomisk lønnsomt. Forsmak på arbeidslivet Gjennom sommerjobben, deltidsstillingen og arbeidet med bacheloroppgaven fikk jeg et positivt inntrykk av seksjonen. Det var et utrolig godt arbeidsmiljø, og mange faglig sterke kolleger. Det var mange varierte arbeidsoppgaver for kommunen som ledningseier, alt fra planlegging og utvikling av VA-infrastruktur, til akutte hendelser på driftssiden. Jobben ga meg en liten forsmak på hvor mange muligheter det var for varierende arbeidsoppgaver i kommunen. Jeg følte også at en jobb i kommunen

Heidi Solli. Foto: Heidi Beate Lekang

ga et eierskap til prosjektene som ble gjennomført, da sluttproduktet også driftes av samme seksjon. Søknadsprosessen Da jeg begynte søknadsprosessen for en fast jobb etter studiene var det flere ledige stillinger innenfor VA. Jeg søkte på jobb både hos konsulentfirma, entreprenører og kommunen. Etter en lengre søknadsprosess var jeg så heldig og fikk tilbud om fast stilling både hos kommunen og hos et konsulentfirma. Med den gode erfaringen jeg hadde med kommunen ble det et naturlig valg å fortsette. Todelt stilling Jobben min i dag som planlegger for Seksjon for vann og avløp er todelt. Jeg er med og utvikler egne prosjekter for nyetablering og rehabilitering av kommunens VA-infrastruktur. Denne delen krever at jeg driver frem prosjektene selv, har kontakt med driftsenheten for å høre deres innspill, tar hensyn til overordnede føringer KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Allsidige utfordringer I tillegg til de faste oppgavene som følger med stillingen, kommer det andre spennende oppgaver. Jeg har fått utvikle en veileder for utarbeidelse av VAO-rammeplaner for reguleringsplanene i Tromsø kommune. Jeg er med å forme retningslinjer for hvordan bruk av vassdrag i overvannshåndteringen skal behandles i reguleringsplansaker. Det er også en stor digitaliseringsprosess pågående i kommunen, hvor jeg får bidra til utforming av systemene som benyttes i digitaliseringen. Det er stadig nye utfordringer som gjør hverdagen spennende.

– Gode planer skapes gjennom involvering av alle fagetater, skriver Heidi Solli. Foto: Heidi Beate Lekang.

for hvordan utviklingen skal skje og koordinerer utbyggingen mot andre fagetater i kommunen. Jeg er også saksbehandler av VAO-rammeplaner som utarbeides sammen med regu-

leringsplaner i kommunen. Jeg følger da opp at private utbygginger gjøres etter overordnede føringer, og får være med å påvirke hvordan utbyggingen skal utformes.

Utgjør en forskjell Når planlegging skal gjøres i en stor kommune ser man viktigheten av godt samarbeid mellom de ulike fagetatene. Gode planer skapes gjennom tidlig involvering av alle fagetater i kommunen. Å medvirke til god planlegging for en best mulig utvikling av byen er en jobb der jeg føler jeg utgjør en forskjell.

Allsidige og driftssikre problemløsere for krevende drifter opp til 2 MW

Uansett om du har høye krav til funksjonalitet, fleksibilitet eller driftssikkerhet er Mitsubishi Electrics frekvensomformere det perfekte valget. Mer enn 20 millioner installerte drifter taler sitt tydelige språk i spørsmål om fortrolighet våre kunder har til våre løsninger. Kompakt format, fullt med finesser og kvalitet i minste detalj, helt enkelt Smart Automasjon. Har du en reell utfordring som krever en løsning? Kontakt oss så forteller vi gjerne mer. Telefon: +47 915 02650 no3a.mitsubishielectric.com

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

De viktige studentene 10.000 kummer og 900 km med ledninger skal kartlegges og overføres til en digital kartdatabase. Det er en stor oppgave som krever enorme ressurser. Løsningen for Tromsø kommune ble en satsing på studenter. Nå – snart ti år etter første student satt sin fot på Seksjon for vann og avløp, har prosjektet utviklet seg til noe mye større.

Markus Markussen Student Vann og avløp, Tromsø kommune

Mye av VA-nettet i Tromsø kommune ble etablert i en tid da penn, papir og papirarkiv var eneste metode i arbeidet med kart og dokumentasjon. Nå er verden blitt digital. Nye programmer, applikasjoner til mobiler og nettbrett, skyløsninger og interaktive kart gjør at vi må jobbe på en annen måte. Det betyr også at vi må hente inn informasjon, dokumentasjon og data fra noe som ble bygd i en annen tidsepoke, og tilpasse det våre nye sys-

temer. Sommeren 2010 tok Tromsø kommune, Seksjon for vann og avløp inn fire studenter for å starte dette arbeidet. Økende antall søkere Kommunen så raskt at satsingen gav resultater, og i årene som fulgte ble flere studenter tatt inn. Det ble også satt inn ressurser til rekruttering av studenter. Seksjon for vann og avløp ble fast deltaker på Vassfiks (NTNU) og Vanndammen (UiT, Narvik), for å møte studenter og fortelle om mulighetene i bransjen. Dette førte til økt interesse rundt sommerjobbene som ble utlyst hvert år. I 2017 tok seksjonen inn hele 12 studenter. Dette var studenter fra høyskoler og universi-

Runar Werningsen Jenssen skal ned i kummen og ta prøve av avløpsvannet. Foto: Tromsø kommune

teter over hele landet, alle sammen kommende ingeniører fra studier som prosessteknologi, bygg- og anlegg, konstruksjon, statistikk, kjemi, geologi, HMS og vannog avløpsteknikk.

Erlend Lindhartsen og Markus Markussen har nettopp påvist forurensing i fjæra, derav grønnfargen i vannet. Foto: Tromsø kommune

Varierte arbeidsoppgaver Etter hvert som årene gikk, og det ble tydeligere for alle hvilken ressurs studentene var, ble arbeidsoppgavene flere og mer varierte. I dag utfører studentene oppgaver for flere av enhetene på seksjonen. Både drift, plan og utbygging og kundeservice drar nytte av de ekstra ressursene som dukker opp hver sommer. Arbeidet har inkludert blant annet kartlegging av overvannssystemer, søk etter fremmedvann og feilkoblinger i avløp, kontroll av private slamavskillere, kartlegging KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

To studenter er ute på sommerøya for å måle inn det private vannverket i bygda. Foto: Tromsø kommune

av overløp, digitalisering av rørleggerarkiv og gamle kart, innmålinger av ledninger, statistikk og analyse av avvik sluker og kummer, tilstandsvurderinger, prøvetaking av avløpsvann, og mange andre oppgaver. Det som startet med ett spesifikt prosjekt, har utviklet seg til et spekter av ulike arbeidsoppgaver innenfor et mangfold av tema, fagfelt og problemstillinger. Framtidige arbeidsmuligheter I tillegg til sommerjobbene som utlyses har Tromsø kommune, Seksjon for vann og avløp i flere år tilbudt bachelor og masteroppgaver til studentene, og mange har benyttet seg av denne muligheten. Oppgavene skal være relevante for dagens utfordringer, og til nytte for kommunen. De siste årene har seksjonen også

tilbudt tre 20% deltidsstillinger til studenter som har hatt sommerjobb, slik at de får nyttig arbeidserfaring samtidig som de studerer. Flere tidligere studenter er nå fast ansatt på seksjonen, mens andre har fått jobb hos konsulentfirmaer, entreprenører, Statens Vegvesen, fylkeskommunen eller andre kommuner. Bærekraftig utvikling Befolkningsvekst, utbygging, fortetning av byen, og et større fokus på miljø og klima gjør vannbransjen til en arena hvor både utfordringene og arbeidsmulighetene er mange. Bærekraft knyttet til samfunn, miljø og økonomi er et mye omtalt tema, men like viktig er bærekraft knyttet til arbeidskraft. Det er ingen hemmelighet at ingeniørbransjen står overfor et

Valiant Nyembwe, Håkon Bjøro og Elias Shafaye er ute på kumregistrering. Foto: Tromsø kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

To studenter (Trude Ressvoll Ingebrigtsen og Amanda Welde) som er ute og tar GPS innmålinger, og jeg (Markus Markussen) som er å sjekker om alt går bra. Foto: Tromsø kommune

generasjonsskifte, og videreføring av kunnskap og erfaring er avgjørende. Dagens studenter har stort fokus på innovasjon, miljø, klima og bruk av digitale verktøy for å effektivisere arbeidet. Studentenes tilstedeværelse på seksjonen sikrer fornyelse og en utveksling av ideer og erfaringer på tvers av generasjoner. Selv startet jeg som sommervikar, og har nå ledet andre studenter på seksjonen i snart fem år. Tilbakemeldingene fra alle som har vært innom er at det har vært lærerikt. Mange forteller at de har fått et helt annet syn på en jobb i det kommunale, noe som er viktig for seksjonen på sikt. Arbeidsmulighetene i vannbransjen er mange, og en karriere i kommunen kan by på en variert og spennende arbeidshverdag. I Tromsø kommune, Seksjon for vann og avløp skal vi fortsette vårt fokus på rekruttering, og satsing på studenter. Vår bransje er helt nødvendig for et fungerende samfunn, og vi håper vi kan inspirere unge på jakt etter utfordringer til å velge en karriere innen dette spennende fagfeltet.

Kravspesifikasjoner for

kommunale bygg NKF prosjektstøtte skal hjelpe kommunene med sine byggeprosjekter. Kommunene investerer årlig 25 mrd. kr i formålsbygg. I tillegg investerer kommunene 10 mrd. kr i boliger hvert år. Kommunene er med dette Norges desidert største byggherre. Hadde kommunene vært én stor byggherre ville vi hatt standardiserte løsninger for kommunale formålsbygg. Det er ikke situasjonen. Vi er 400 kommuner som anskaffer parallelt uten så mye samarbeid. Fredrik Horjen Prosjektleder, NKF prosjektstøtte Norsk Kommunalteknisk Forening fredrik.horjen@kommunalteknikk.no

Hensikten med NKF prosjektstøtte er å få til samordning og samarbeid mellom kommunene og etablere felles standarder der det er naturlig. Oppgaven er stor og omfattende. Skal vi få resultater må oppgaven deles opp i delprosjekter. Vi har valgt å starte med kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Denne artikkelen vil i hovedsak dreie seg om arbeidet med felles kravspesifikasjoner. Alle kommuner må lage en kravspesifikasjon når de skal bestille et bygg. En god kravspesifikasjon fanger kommunens behov, er entydig og blir forstått av leverandørene. En dårlig kravspesifikasjon har mangler, er uklar og fører til misforståelser og feilleveranser. Gode kravspesifikasjoner reduserer fare for konflikter. En god kravspesifikasjon er et viktig bidrag til et godt bygg. Det er ressurskrevende å lage gode kravspesifikasjoner. Det legges ned betydelige ressurser i kommunene med egne ansatte og med innleide rådgivere og arkitekter for hvert byggeprosjekt. Behovene knyttet til barnehager, skoler, sykehjem og boliger er imidlertid de samme. Er det mulig å legge alle kravspesifikasjoner ved siden av hverandre og velge det beste fra alle? Dette er vår ambisjon. For å få dette til har prosjektet engasjert Harald Andersen. Han har lang

Fra venstre: Tore Fredriksen (Oslo), Torbjørn Sterri (Sandnes), Dag Ivar Andreassen (Tromsø), Gjermund Riise Brekke (Drammen), Fredrik Horjen (NKF), Voica Imrik (Fredrikstad), Rune Kommedal (Stavanger), Skulptur, Arve Norgård (Tromsø), Per-Tore Støen (Trondheim), Bjørn Ove Lid (Bergen) Hans Christian Gram (Kristiansand). Foto: Fredrik Horjen

og bred erfaring med kommunale anskaffelser og kravspesifikasjoner og er sekretær for flere av NKF sine nettverk. Storbynettverk for felles kravspesifikasjoner Spørsmålet om felles kravspesifikasjoner ble drøftet i NKF sine storbynettverk. Her deltar Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Bærum, Oslo og Fredrikstad. Kommunene bruker hver for seg betydelige ressurser til å lage og oppdatere sine kravspesifikasjoner. Oslo lå lengst fremme i utviklingen og hadde lagt sine kravspesifikasjoner ut på kommunens hjemmeside som Oslo Standard. Det var enighet

om å starte et storbysarbeid med å lage felles kravspesifikasjoner med utgangspunkt i Oslo kommunes kravspesifikasjoner. Arbeidet startet ved årsskiftet 2017/18. Asker formannskap hadde vedtatt å basere sine kravspesifikasjoner på Oslo kommunes standard og ble invitert med i storbysamarbeidet. Det var enighet om å begynne med barnehager. Et omfattende arbeid var i gang med nærmere 100 personer involvert i kommune. NKF opprettet en Sharepointgruppe – der fellesdokumentene kunne kommenteres og suppleres. Etter innledende fysiske fellesmøter var det enighet om å bruke Skype. Høsten 2018 ble det gjennomført ukentlige nettmøter hver tirsdag kl. 0830-0930. Vi henter det KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

beste fra storbyenes kravspesifikasjoner og lager en felles. Tabellen under illustrerer hovedstrukturen for kravspesifikasjonene. De overordnede kravene vil være en meny for miljøkrav og andre krav en kan stille til et byggeprosjekt. Noen kommunestyrer har vedtatt f.eks passivhusstandard, Breeam krav, utslippsfri byggeplass o.l. så kan kommunen velge hvilke krav man vil stille i det aktuelle byggeprosjektet. Funksjonskravene er en liste med rom og tilhørende krav for å sikre et funksjonelt bygg. Kravspesifikasjonen vil angi anbefalte krav med aktuelle tilvalg. Arealkravene vil være forankret i offentlige krav og vise tabeller til støtte for kommunale beslutninger om areal. Tekniske/FDV – Tekniske og FDVbegrunnede krav følger bygningsdelstabellen og gir en meny med anbefalte krav som kommunene kan plukke i.

inn i sine beskrivelsesverktøy • for kommunene å se andre kommunens kravspesifikasjoner

Kravspesifikasjonene ivaretar kommunens krav til holdbare materialer og løsninger.

NKF og storbynettverket har på dette grunnlaget blitt enige om å utrede anskaffelse av en felles web-løsning som ivaretar kravene i punktlisten over. Det finnes ikke noe system som ivaretar dette i dag. Den digitale løsningen må utvikles. Det er derfor enighet om å søke samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet og gjennomføre en leverandørkonferanse for å få grunnlag for en anskaffelse av en digital løsning for kravspesifikasjonene.

Kravspesifikasjonene ivaretar også leverandørenes behov for presise krav som gjør det mulig å bestemme om det som er bestilt også er levert. Presise krav bidrar til mindre uklarhet og mindre konflikter når kommunene anskaffer boligene.

Dette innebærer at NKF ikke vil frigi kravspesifikasjonene før den digitale løsningen er på plass. NKF har mange års erfaring med utvikling av IK bygg på web som vil komme til nytte i arbeidet med digitale kravspesifikasjoner. Planen er at webløsningen skal være tilgjengelig for kommunene i løpet av 2019.

Hvordan gjøre storbyenes kravspesifikasjoner tilgjengelig for alle kommuner? Det har hele tiden vært en forutsetning at storbyenes kravspesifikasjoner skal gjøres tilgjengelig for alle kommuner. Spørsmålet har vært hvordan. NKF har et mål om å etablere «standard» kravspesifikasjoner som skal være enkel i bruk for kommunene og leverandørene og som gjør det enkelt for NKF å revidere og forbedre kravspesifikasjonen. Det vil i praksis si at det skal være enkelt:

Kravspesifikasjon for kommunale boliger NKF har parallelt med storbysamarbeidet jobbet sammen med Husbanken om kravspesifikasjoner for kommunale boliger. Disse ble lansert 12.04.18. Kravspesifikasjonene har vært fritt tilgjengelig for bruk for kommunene. En spørreundersøkelse gjennomført i desember 2018, viser at kommunene som har brukt kravspesifikasjonen vil bruke denne igjen. De som kjente til kravspesifikasjonen sier de vil benytte denne ved kommende boliganskaffelse.

• for kommunene å tilpasse kravspesifikasjonen til egne byggeprosjekter ved å huke av hvilke krav som skal gjelde i det konkrete byggeprosjektet, og kunne føye til egne krav. • å integrere med DOFFIN og KGV andre verktøy • å følge med på hvordan kravspesifikasjonene blir brukt. Det er viktig med tanke på revisjon og videre utvikling • for tilbydere å importere kravspesifikasjonen i sine tilbudsverktøy • for rådgivere å importere kravene

Kravspesifikasjonene samler og oversetter krav fra Husbanken og øvrige myndigheter til en liste med krav for utleieboliger og omsorgsboliger. Den ivaretar Arbeidstilsynets krav hvis beboere skal ha hjelp fra ansatte, Helsedirektoratets anbefalinger for velferdsteknologi, DSBs regelverk for brann og EL-sikkerhet, Miljødirektoratets miljøkrav, og Difis miljøkrav ved offentlige anskaffelser. Der kravspesifikasjonen ikke spesifiserer egne krav, gjelder teknisk forskrift fra Direktoratet for byggkvalitet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Kommunene henvender seg til Husbanken for å få lån, som er den sentrale instansen for kommunene når de skal anskaffe boliger. Målet er at Husbankens krav til utforming av boliger er ivaretatt ved bruk av den digitale kravspesifikasjonen. Det vil kunne avlaste Husbankens saksbehandling og kommunenes arbeid med å finne ut hva som må til for å få lån. NKF håper å få til et samarbeid om en digital løsning med Husbanken og har som mål å kunne tilby en digital løsning i 2019. Inntil videre vil kravspesifikasjonen foreligge i wordutgave. Den finner du på nettsidene www.kommunaltkenikk.no. Oppsummering Storbysamarbeidet om felles kravspesifikasjoner går sin gang. NKF tar sikte på å kunne lansere en digital løsning for alle kommuner i løpet av 2019. Det samme gjelder kravspesifikasjon for kommunale boliger. Når det gjelder øvrig aktivitet knyttet til NKF prosjektstøtte skal nevnes: • kjennetegn ved fremragende prosjektledere (fra kommunalteknikk. no) • prosjekt avfallsfrie byggeplasser med Sandnes og Stavanger kommuner som piloter • felles anskaffelse av «HMSreg» i storbyene for kontroll med innleid personell på kommunens byggeplasser • felles anskaffelse av energirådgiver i Finnmarksnettverket • bestiller og leverandørforumet der NKF tar opp aktuelle problemstillinger med leverandørenes organisasjoner

Rådhusbrygge 2. Foto: TLauluten

Pris til Rådhusbrygge 2 i Oslo Pål Stensaas Journalist

Rådhusbrygge 2 er Norges beste uterom. Byggherre for Rådhusbrygge 2 er Oslo Havn KF. Den prestisjefylte prisen ble overrakt vinneren på Miljø & Teknikk 2019 Prosjektet har skrevet nye historier inn i vår tid, samtidig som minnene om den gamle kaia er intakt, skriver juryen. For juryen virker anlegget som om det har funnet en god balanse mellom det å fungere i og uttrykke en aktiv virksomhet, samtidig som det ivaretar det rekreative og forbindelsen mellom byen og vannet på en lavmælt og verdig måte. Formen er åpen og inviterer til mangfoldig bruk. Juryen er spesielt imponert over hvordan restriksjoner fra kulturminnevern er elegant løst i hovedgrep og detaljer. Erlend Pehrson fra Oslo Havn og Knut Wiik fra Barbakke mottok prisen fra juryleder Birgitte Riegels Høyland.

Lang historie Norges beste uterom 2019 har en lang historie og ligger i et av de mest sentrale og representative byrommene i landet. En spesielt krevende oppgave er godt løst der både hverdagslig bruk, kulturhistorisk formidling, ivaretakelse av eksisterende strukturer og ikke minst et uttrykk som harmonerer med omgivelsene har kommet på plass. Stilrent Prosjektet er stilrent og godt planlagt og juryen mener prosjektet er gjennomført med godt håndverk og god materialbruk i en stram plan. Fire kandidater Det var fire kandidater i finalen i konkurransen Norges beste uterom. Juryen valgte ut finalistene blant 16 søkere fra hele landet. – Det har vært en imponerende kvalitet på de innsendte bidragene i år, sier juryleder Birgitte Riegels Høyland. – Samtidig ser vi at ingen anlegg er perfekte. Selv om finalistene er store og kostbare prosjekter, viser de påmeldte at det også er mulig å oppnå store forbedringer på mindre

steder uten å bruke mange titalls millioner kroner. Juryen i Norges beste uterom er: Bea Antoniewicz (NLI), Kirsten Lunde (NMBU), Birgitte Riegels Høiland (NLA) og Fridtjof Denneche (NKF). Marianne Skjulhaug (AHO) og TorJørgen Askim (NAML). Del av havnepromenaden Totalrehabilitering av den mer enn 100 år gamle brygga er Oslo Havns bidrag til byens nye havnepromenade. Her tilbys romslige oppholdsarealer med benker og eksklusiv utsikt til båtlivet i Pipervika. De orginale steinene er hentet frem, og lagt i det opprinnelige buemønsteret som da brygga ble bygget. – Vi ønsker at Rådhusbrygge 2 skal bli en attraksjon i seg selv, som trekker folk til brygga for å titte gjennom glassgulvet, studere fisken i sjøen og nyte sjøluften. Det er montert klatrenett, og store lyskastere som vil lyse ned i vannet, sa havnedirektøren da bryggen ble gjenåpnet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

ANNONSE FRA BASAL AS - www.basal.no

Montering og kompetanse: Den store fordelen med å prefabrikkere vannkummene innomhus er at de blir montert under kontrollerte forhold etter ekstremt strenge standarder, og av personell med høy kompetanse.

Et kvantesprang for infrastrukturen Komplette prefabrikkerte vannkummer vil effektivisere byggeprosessen, samt bedre sikkerheten på arbeidsplassen. Et intrikat nettverk av uendelige ledninger og rør under bakken legger grunnen for et rent drikkevann til alle hjem i Norge. Likevel skal VA-leverandøren Basal fra august av sørge for at vannkummene skal bli mer bærekraftige, effektive, og tryggere med deres prefabrikkerte vannkummer. — For det første får du et mye tryggere og bedre vannforsyningssystem med en mye lengre levetid når du prefabrikkerer og monterer komplette vannkummer innomhus. I sum vil vårt initiativ være et kvantesprang i henhold til trygghet for de som skal operere i kummer, sier daglig leder i Basal, Erik Dye.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

3-dagers praktisk og teoretisk kurs med eksamen, fortsetter Reiersen. Løsningen er tilgjengelig i inngangen av august og vil effektivisere byggeprosessen til entreprenører landet rundt. I spørsmål om hva dette vil si for byggherrene svarer Dye resolutt: Erik B. Dye Daglig leder i Basal

ninger, og det å montere rørdeler til vannforsyninger i grøfta er ikke alltid like hygienisk. Drikkevannet vårt skal jo helst unngå bakterier og andre forurensninger som finnes i en grøft, sier teknisk direktør, Terje Reiersen.

Basal er et kommersielt selskap som leverer VA-produkter og løsninger til kommuner. Med deres 14 eiere og 18 fabrikker plassert strategisk i hele Norge, kan deres betongrør og betongkummer sendes kortreist landet rundt.

Et annet viktig moment for prefabrikkerte vannkummer er montering og kompetanse. Basal setter krav til at det ikke skal forekomme annen aktivitet i lokalene som kan påføre armatur og rørdeler skade, slam eller støv, og har utarbeidet et kurskompendium for montørene deres.

Monteres innomhus — Den store fordelen med å prefabrikkere vannkummene innomhus er at de blir montert under kontrollerte forhold etter ekstremt strenge standarder, og av personell med høy kompetanse. Ute i en grøft ligget det blant annet spillvannsled-

— Monteringskompetanse er en forutsetning for å hindre feil eller redusert levetid. Vi har utarbeidet et komplett kurskompendium som omhandler, og beskriver viktig bruk og montering av alle rørdelene som inngår i en vannkum, og så langt har 28 montører gjennomført et

— De får en komplett løsning som er helt ferdig montert. De får én faktura og levering til avtalt tid. Og de får en garantert trygghet om at dette er prefabrikkert og montert under strenge standarder. 100 års levetid De nye prefabrikkerte kummene vil ikke bare gjøre en stor forskjell på tidsaspektet under byggeprosessen, men også være en bærekraftig løsning. — Kort fortalt har kummene våre en lang levetid. Ventiler er sammensatt av mange deler, og skal motstå store trykk. Dette er dyre komponenter, og må håndteres deretter. Gjør du ikke det, kan du risikere å redusere levetiden fra 100 til 50 eller 20 år. Lekkasjer som oppstår i rørdeler og armaturer er vanskelig å avdekke, og man kan være nødt til å grave opp en hel gate, noe som ikke er spesielt heldig for næringslivet og de som bor i gaten. Når du bygger noe, skal du bygge for 100 år, sier Reiersen.

Terje Reiersen Teknisk direktør i Basal

Eventyrlig vekst Basal har hatt en eventyrlig vekst fra 2001 til 2018, og har økt omsetningen med hele 400 prosent. I følge Dye skyldes dette i all hovedsak det faktum at VA-sektoren i Norge har hatt en voldsom vekst, men òg at deres eiere har klart å ta en klar markedsposisjon i konkurranse med plastrør-industrien. — Store nedbørsmengder krever også store rørdimensjoner og her er betongrør ofte det materialet entreprenører og kommuner velger. I tillegg krever nye og store vegprosjekter solide og store rør i betong, som har gitt stor vekst for Basals eiere. Vår kompetanse og dyktighet er selvfølgelig tungtveiende, men det er også viktig å påpeke at vi har vært heldig og få oppleve et marked med en slik vekst innen infrastruktur, avslutter Dye.

Tiltak som sikrer god og effektiv drift av vegnettet sommer og vinter Vegdrift i bysentra og boligområder har sin største utfordring i at aktiviteten foregår parallelt med at samfunnet ellers skal fungere, og alle forventer god fremkommelighet, alltid. Skilting, omkjøringsalternativer og sperring av veg, er ikke mulig på samme måte som ved mer stasjonære arbeider.

Leif Harald Pedersen Enhetsleder, Bydrift Tromsø kommune

Forutsetning for fremkommeligheten sikres for nye utbyggingsområder allerede gjennom planarbeidet der erfaringer fra drift vektlegges i større grad. Et viktig element i så måte er fokus på sidearealet som må være stort nok til å kunne deponere flere snøfall uten å måtte kjøre til andre deponi. Slike tiltak bør unngås mest mulig og er lite miljøvennlig ved at transport og utslipp øker. Etter hvert som tiden går dukker det ofte opp hindringer i form av byggverk for søppelbokser, igjenfylling av grøftearealer grunnet ekstra parkeringsplasser, murer, gjerder og liknende. Private innkjørsler med dekker av høy kvalitet/kostnad trekkes ut over vegformålet til asfaltkant, og ved skader rettes erstatningskravet mot kommunen.

Leif Harald Pedersen. Foto: Per Morten Mikkelsen

Vegmyndighet og byggesak må gå sammen om kontinuerlig oppfølging som resulterer i pålegg om fjerning av «byggverk» slik at vegarealet kan bli

benyttet som forutsatt. Dersom ulovlig bruk av vegarealet får utvikle seg, blir det fort et hinder i daglig drift med konsekvenser for bruker av vegen, eksempelvis myke trafikanter, kollektiv og blålysetatene. Fortetting og kompakte boligløsninger betyr ofte mer utfordringer langs vegnettet. Da er det viktig å «tvinge» flest mulig til å etablere parkering på eget område kombinert med vedtak på soneparkering, i alle fall vinterstid. I noen områder må en bare akseptere parkering og da er det viktig med god dialog med beboere slik at de måker plass til kjøretøyet lengst mulig fra senterlinje etter hvert snøfall slik at innsnevring unngås lengst mulig. P-forbud på kortere enkeltstrekninger

Innesnødde biler i Tromsø. Foto: Odd Helge Vekve

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

der en følger med hvor problemområdene endrer seg er også en løsning, men krever mer kontinuerlig planlegging og varierende skilting.

strekkelig da mange ikke ser til kjøretøyet ila døgnet. Stadig økende bruk av sosiale medier kan være en god tilleggskanal for slik informasjon.

Handelsstanden i sentrum som driver fra lokaler rettet mot vegen, er ofte opptatt av kundens mulighet å komme nærmest mulig med bil slik at de kan stikke innom for kortere besøk. P-forbud gjennom natten muliggjør effektiv både snørydding og sommerdrift. Utfordringen ligger i beboerparkering og andre som levner bilen over natt, eksempelvis kunder i hotell og restaurantbransjen. Datoparkering kan i noen grad imøtekomme flere behov.

Oppsummert • Regulering – sikre tilstrekkelige arealer • Parkeringssoner kontra spesielt utsatte strekninger • Datoparkering • Fjerne all uønsket etablering i regulert vegareal, • Søppeldunker/containere • Postkassestativer • Gjerder, mur • Vinter – sommer • Bysentrum – boligområder • SMS Varsling på forhånd i definerte områder. • Bruke sosiale medier FB, Tweet • Oppfordring til variasjon, parker ulike steder • Måke bilen helt ut etter hvert snøfall.

Varsling om planlagte større driftstiltak via SMS til grunneiere, bileiere evt. områder sparer kommunen for arbeid med å lete opp biler som fortsatt står parkert etter 24-timersfristen er ute. Det viser seg at kun skilting ikke er til-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Google streetview med ca. rett grensemarkering

HELE AVDELINGEN I SVING: Leder for byggesak i Hammerfest kommune, Sigmund Andersen, har hele avdelingen i sving med tilsyn. Foto: Hammerfest kommune.

Tilsyn fra A til Å i Hammerfest kommune – Med litt trening er tilsyn både artig og nyttig, sier Sigmund Andersen, leder for byggesak i Hammerfest kommune.

Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Hammerfest kommune har blitt gode på tilsyn, men det har ikke kommet av seg selv. Andersen og hans kollegaer har satset på tilsyn, begynt i det små og bygget stein på stein og i dag er det ikke noen begrensinger på hvilke typer tilsyn de kan utføre. – Vår avdeling startet med «mindre tilsyn» slik som søknad om midlertidig brukstillatelse der man sjekker at bygget er ferdig og sikker i bruk, om

det tilfredsstiller tilgjengelighet, varmekilder, om alle har avsluttet sine arbeider slik gjennomføringsplanen tilsier. Terskelen for å komme i gang kan være stor der man ikke har en plan for tilsynsdelen, eller at den ansvarlige leder ikke har mot eller evne til å få denne pålagte delen i gang. Man er ikke alene – hele avdelingen er i sving Hammerfest kommune har ikke en egen tilsynsavdeling, til det er kommunen for liten. – Derimot er det et pålagt ansvar for alle saksbehandlere på avdelingen om å plukke ut de områder i sine

saker som man ønsker tilsyn med. Det er veldig lett å havne i den fella at man bare prioriterer de forhold som blir meldt inn som mulige ulovligheter, sier Andersen. Tilsynsgruppa/saksbehandlerne er i utgangspunktet samlet i forberedelsene til tilsynet. Saksbehandleren som eier saken er i utgangspunktet tilsynsleder. – Vi begrenser antallet når tilsynet settes i gang til 2-3 personer litt avhengig av hvor omfattende tilsynet blir. Tar det i forhåndskonferansen Andersen påpeker at det er viktig å KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

allerede i forhåndskonferansen informere tiltakshaver om at tilsyn kan forekomme. – Vi redegjør kort om hvorfor tilsyn er nødvendig. Mest av alt fremhever vi kommunens tilsynsplikt, som er klart adskilt fra saksbehandlingsdelen. Under tilsynet Den som leder tilsynet fra byggesaksavdelingen er den som styrer ordet. Kommunen har god tradisjon med å knytte til seg andre etater på samme tilsyn, som f.eks forbyggende brann og teknisk drift. – Da er det viktig at planen for dagen er godt planlagt, slik at alle får deltatt sier Andersen. Hammerfest kommune begrenser uanmeldte tilsyn til de tilfeller der det fremkommer meldinger om at noe ulovlig kan være igangsatt.

Under tilsyn av bru som kollapser. Foto: Hammerfest kommune

– Det er alltid knyttet spenning til hva vi møter, hvem vi møter og hvor innstilt de er på å samarbeide eller svare på spørsmål fra oss. I de fleste tilfeller går slike tilsyn veldig bra, bare man er flink til å forklare hvorfor vi er der og hva vi mener ikke er innenfor lover og forskrifter. Dersom man ikke får til samarbeid på stedet, prøver vi å få med så mye dokumentasjon som mulig, og tilskrive eier av tiltaket.

Egen app for tilsyn – Vi bruker en tilpasset tilsyns-app for Hammerfest kommune, der man noterer direkte inn og tar bilder som lagres i tilsynsdokumentet. Dokumentet kan også underskrives av parter direkte på nettbrettet når tilsynet avsluttes. Når vi kommer inn på kontoret kan dokumentet skrives ut i sin helhet og sendes ut til partene. Dersom ikke krav fra kommunen etterkommes

starter gruppa med eventuell ulovlighetsoppfølging. Loven er bygd opp slik at man skal «utmåle reaksjon» i hver enkelt sak, og ikke alle overtredelser fører til bøter eller gebyr. En særskilt utmåling i hver enkelt sak gir en bedre trygghet for at man ikke faller for fristelsen til å bruke faste satser i gebyrgivningen. Dette er det heller ikke lov til å gjøre. Hvert forhold skal ha sin egen utmåling. Det er også positive opplevelser med tilsyn Ved tilsyn ønsker man ikke å finne noe ureglementert. Man ønsker at alle foretak utfører sine tjenester i henhold til loven. Noen ganger er det ikke slik.

Bilde fra et falleferdig fiskebruk. Foto: Hammerfest kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

– Situasjonen er nok en helt annen dessverre. Dette gjelder ikke alle foretak, men fortsatt så sliter nok de minste med å være oppdatert på lovverk og ha systemer i firmaet som gjør at man kan nærme seg noe som kommunen aksepterer. Mange er glad for å få tilsyn der de får en påminnelse om at ting ikke er på plass, og får muligheten til å bli bedre. Noen uttrykker misnøye med å bli «overvåket». Til disse er vi tydelig på at det kan få store konsekvenser for foretaket dersom man ikke har systemene på plass.

Stillaser som ikke er sikret og kontrollert. Foto: Hammerfest kommune

Hammerfest kommune har med hell gjennomført folkemøter og fagkvelder for bransjen. Andersen mener det har hatt god effekt i en periode, men at møtene ikke må bli noen «sovepute» for foretakene i kommunen. – Kommunen er nok flinkere til å være oppdatert på lover og forskrifter, og

sitter derfor veldig ofte på god faglig kompetanse. Men vi ønsker ikke at de profesjonelle foretakene skal ta slike fagkvelder som en «sovepute» og regne med at kommunen informerer om alt. Byggesakslederen avslutter med å si at de fleste foretakene ser positivt på tilsyn.

– Samtidig vet man at i mindre kommuner der «alle kjenner alle», kan man, bevisst eller ubevisst, begrense tilsynsdelen. Man føler kanskje ubehag ved å gjennomføre tilsyn, kanskje også med påfølgende ulovlighetsoppfølging. Selv om man ikke har såkalte interkommunale tilsynsavtaler kan kommunene søke råd hos hverandre.

Se alle dokumentene på www.kommunalteknikk.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Illustrasjonsfoto: Mads Huseby

HMS-reg i Osloskolen Systemet som brukes av Undervisningsbygg i Oslo ble etablert på grunn av Oslomodellen. – Systemet var oppe og gikk i 2017. Pr nå har vi montert i 172 av 176 bygg, de fire siste er rett rundt hjørnet, sier Gunnar Slinning Østad fra Undervisningsbygg, Oslo kommune. Pål Stensås/Jan Steen Journalist

– Vi skal være en foregangskommune mot svart arbeidskraft og arbeidslivskriminalitet. Vi har innført omforente krav med strengere krav til leverandører på både arbeidskraftens kompetanse, lønn og vilkår.

HMS-reg – HMS-reg brukes sammen med hmskortet som en kvittering opp mot tilstedeværelse og sanntidskontroll mot ulike dataleverandører som for eksempel Brønnøysund og Arbeidstilsynet, fortsetter Slinning Østad. Vi har hatt en svært positiv gevinst ved å innføre samme kontrollregimer som på byggeplass. Det har samtidig vært den største utfordringen. Med fokus på byggeplassutvikling har det blitt mindre fokus på bygg i drift hvor du har flere kon-

traktører inne på leveranse til flere brukere. Det kan være "mange" byggeplasser på et bygg. Og gjennom montering av kortlesere på bygget, går all info til bygningseier, i stedet for å styre til de ulike bestillere og behovshavere. Fått med leverandørene – Vi har fått med oss leverandører som har ting på stell, modellen er positivt mottatt av alle aktørene som aktivt er med på å bruke systemet, de opplever å få kontroll med det som foregår.

Toaletthus med solceller – verner om naturen

www.danfo.com KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Sløydsalen ble til landets første tilgjengelige visualiseringsog samhandlingssenter for BAE-næringen I den gamle sløydsalen på UiT i Alta, er tradisjonelle verktøy og sløydbenker byttet ut med en VR-hule og digitale samhandlingsverktøy for innovative bygg- og anleggsprosjekter. Visualiserings- og samhandlingssenteret på UiT i Alta står nå tilgjengelig for den lokale bygg- og anleggsnæringa og ingeniørstudentene.

Nina Bellika Kommunikasjonskonsulent Smart Construction Cluster

Finsk innovasjon Alta kommune er inne i en fase med store investeringer i nye bygg og anlegg, og kommunen satte seg tidlig mål om effektivisering både plan-, bygge- og driftsfasen. I 2016 dro derfor representanter fra Alta kommune på besøk til den finske vennskapsbyen Oulu for å lære mer om finske innovasjonprosesesser i bygg- og anleggsprosjekter. Her fikk de en introduksjon i hvordan det finske BAE og IT-miljøet, sammen med Universitetssykehuset hadde tatt i bruk visualiseringsverktøy for å involvere og samhandle med brukerene, da Universitetssykehuset i Oulu skulle bygges om og utvides.

Den finske metoden går ut på å investere mer tid tidlig i planfasen av prosjektet, mens det fortsatt er både billig og enkelt å gjøre endringer. Ved hjelp av gode digitale BIM-modeller, VR-teknologi og samhandlingsprosesser kan man, sammen med brukerene, ta de mest informerte beslutningene med tanke på byggets plassering, utforming og funksjon. – Resultatet av å ta i bruk ny metodikk, ny teknologi og tidlig samhandling mellom aktører, vil gi utslag i reduserte investerings- og driftskostnader,forteller Kåre Simensen, daglig leder i Smart Construction Cluster.

Hensikten med besøket var å teste ut den finske metodikken. Brukerne gikk inn i den digitale modellen av Omsorgssenteret for å avdekke feil og mangler, og komme med forslag til endringer – basert på deres erfaringer og kunnskap om bruk og drift av bygget. Dette ga et stort utslag på prosjekttresultatet; I løpet av besøket ble det identifisert et problem med størrelsen på byggets 187 baderom; sengeliggende pasienter ville kreve to pleiere ved morgen- og kveldsstell.

187 baderom ble utslagsgivende Alta kommune så potensialet i den finske metoden, og dro i november 2016 tilbake til Oulu med en modell

– Gjennom bruk av denne metodikken fikk våre fagfolk se at vi kunne utforme disse arealene annerledes, og derigjennom gjøre besparelser

Deltakere på kompetansekurset i VR-hulen på UiT i Alta. Her går de igjennom BIM-modellens VVS-planer. Foto: Nina Bellika

Bildetekst 1: Deltakere på kompetansekurset i VR-hulen på UiT i Alta. Her går de igjennom BIM-modellens VVS-planer. Foto: Nina Bellika

av det planlagte Omsorgssenteret i Alta. Noen av byggets brukere var også med, og fikk en digital omvisning på sin fremtidige arbeidsplass.

Senteret har flere smart boards, interaktive og nettilkoblede skjermer for gruppearbeid. Foto: Nina Bellika

Bildetekst 2: Senteret har flere smart boards, interaktive og nettilkoblede skjermer for gruppearbeid. Foto: Nina Bellika

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

De finske leverandørene av utstyr og metodikk viser frem BIM-modellen av et finsk sykehus under en demonstrasjon av VR-hula og senteret på UiT. Foto: Nina Bellika

Henning Bek, daglig leder og sivilarkitekt i Verte Landskap – Arkitektur under et av kompetansekursene som har blitt kjørt så langt i år. Her jobbet arkitekter, studenter, representanter for kommunen, rådgiver og entreprenører sammen med casebaserte oppgaver. I løpet av kort tid var ulike varianter av skolen skissert opp i digitale modeller for gjennomgang og diskusjon i VR-hula. Foto: Nina Bellika

Bildetekst 4: Henning Bek, daglig leder og sivilarkitekt i Verte Landskap - Arkitektur under et av kompetansekursene som har blitt kjørt så langt i år. Her jobbet arkitekter, studenter, representanter for kommunen, rådgiver og entreprenører sammen med casebaserte oppgaver. I løpet av kort tid var ulike varianter av skolen skissert opp i digitale modeller for gjennomgang og diskusjon i VR-hula. Foto: Nina Bellika

Bildetekst 3: De finske leverandørene av utstyr og metodikk viser frem BIM-modellen av et finsk sykehus

under en demonstrasjon av VR-hula og senteret på UiT. både i bygge- og driftsfase, forteller Oddvar Konst, kommunalleder Samfunnsutvikling i Alta Kommune.

– Ved å oppdage problemet på et så tidlig tidspunkt i prosessen har man også spart prosjektet for kostnadene det ville hatt dersom det senere i proProsjektleder i Smart Construction sessen måtte omprosjekteres, eller i Cluster mener historien om de 187 verste fall en ombygging av senterets baderommene på Omsorgssenteret 187 bad. Dette ene prosjektet alene gir et godt bilde på hvordan visuali- har hatt en innsparing langt over seringverktøy og samhandlingsme- kostnadene ved å bygge Altas eget kan redusere feil 6:ogOddvar dernest Visualiseringsog samhandlingssendetekst 5: Tor Arnetodikk Bellika, prosjektleder i Smart Bildetekst Konst, Kommunalleder Samnstruction Cluster forteller om innholdet i Kompe- funnsutvikling i Alta Kommune, forteller om kommukostnadene knyttet til disse i et byg- ter, sier Tor-Arne Bellika prosjektleder sewqwtilbudet til klyngemedlemmer, interessen- nens digitale satsning og ambisjoner for den lokale og studenter under en konferanse i Alta i januar. bygg- og anleggsnæringa. i Smart Construction Cluster. geprosjekt. o: Nina Bellika Foto: Nina Bellika

Krever samhandling Ingen forandring vil skje i BAE-næringene dersom dette ikke blir etterspurt i anbud og bestillinger. Administrativ ledelse i Alta kommune har nå vedtatt at det i alle kommunens prosjekt skal kreves bruk av digitale verktøy og samhandling mellom aktørene i prosjektet, fra bestiller, planleggere, utøvende og brukere.

• Alta kommune ser at ved å bygge kompetanse på samhandling og bruk av senterets visualiseringsverktøy kan vi styrke den lokale konkurransekraften langs hele verdikjeden innen BAE og IT næringen. En næring som utgjør den største sysselsettindetekst 7: Kåre Simensen, daglig leder i Smart Construction er stolt av det næringa, kommuKåre Simensen, daglig lederCluster, i Smart n og universitetet har fått til sammen, og tror Visualiserings- og samhandlingssenteret blir et sted hvor Construction Cluster, er stolt av det gen i kommunen. Om vi blir gode på ringa, kommunen og utdanningsmiljø kan spille hverandre gode. o: Stefan Bellika næringa, kommunen og universitetet har dette området er målet om mer effekfått til sammen, og tror Visualiserings- og tive prosesser rundt planlegging og samhandlingssenteret blir et sted hvor implementering av byggeprosjekter næringa, kommunen og utdanningsmiljø realisert, sier Oddvar Konst. kan spille hverandre gode. Foto: Stefan

Kommunen, næringsklynga og universitetet har stor tro på at senteret blir en viktig fellesressurs for å styrke samhandling mellom aktørene, og at resultatet blir mer effektive prosesser og mer bærekraftige bygg med lavere driftskostnader. Bygger lokal samhandlingskompetanse Det finske miljøet har, sammen med kommunens øverste politiske ledelse, representanter fra UiT Norges arktiske universitet og lokale bedrifter gjennom SCC utviklet det fysiske senteret, med tilhørende kompetansehevende kurs om ny arbeids- og samhandlingsmetodikk. Deltakerne på kompetanseprogrammet lærer om bruken av de digitale verktøyene og skal bygge egne erfaringer i samhandlingsbaserte prosesser gjennom øvelser og casebaserte oppgaver. Kommunen arbeider samtidig med sine interne rutiner og de ansattes kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i de nye arbeidsprosessene. Alta kommunes deltagelse i klyngeinitiativet Smart Construction Cluster er godt forankret i kommunens handlingsplaner, og skal gjennom dette nå målet om bedre, billigere og mer effektive bygg og anlegg.

Bellika

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Visualiserings- og samhandlingssenteret (ViA) • 200 m2 fordelt på tre rom: • Et samhandlingsrom satt opp i 5 grupper med individuelle dataskjermer, i tillegg til en felles 7 m2 nett-tilknyttet interaktiv samhandlingsskjerm. • En sal med en 20 m2 stor virtual reality (VR) hule og tilhørende 3Dutstyr for visning av VR-modeller. • Et sosialt rom for pauser og uformelle dialogmøter. Senteret passer dermed for samhandling enten mellom flere fagdisipliner, som innovasjonsarena for en spesifikk disiplin, eller for enkeltbedrift som ønsker å jobbe med innovasjon og utvikling innenfor sitt forretningsområde.

Visualiserings- og samhandlingssenteret på Norges Arktiske Universitet, Campus Alta er spesielt uformet og utstyrt for at bygg og anleggsnæringa skal kunne gjennomføre gode samhandlingsprosesser i ulike faser av et byggeprosjekt. Foto: Nina Bellika

Innovasjons- og læringsarena I første omgang vil senteret benyttes for gjennomgang av planlagte bygg og arealplanlegging av f.eks. veier, plassering av bygg og annen infrastruktur. Visualiseringsverktøyet gjør at planleggere, brukere og andre interessenter får bedre grunnlag for å diskutere løsninger til beste for alle involverte.

Studentene på UiT har også stor nytte av senteret, og det benyttes særlig av linja for byggfag som også deltar i kompetansehevende kurs sammen med industriens egne folk. Senteret har også vært vertskap for oppstart av et nordisk prosjekt innen digital BAE-metodikk, hvor Alta kommune er deltager.

– En måned etter at senteret er tatt i bruk, er interessen fra lokalt og regionalt næringsliv stor, og vi har allerede hatt mange besøk av grupper som ønsker å benytte det til arbeid med egne innovasjons- og utviklingsprosjekt, sier Kåre Simensen, daglig leder i Smart Construction Cluster.

Største utfordringen gjenstår Senteret tilrettelegger for den samhandling og visualisering som kreves, men endringsprosessen hos menneskene involvert, fra bestiller til bruker, er mer utfordrende. – Samhandlingen mellom menneskene involvert i kombinasjon med

ssenteret på Norges Arktiske Universitet, Campus Alta er eggsnæringa skal kunne gjennomføre gode samhandlingspro-

teknologien er nøkkelen til de store gevinstene. Men det er også akkurat disse lærings- og endringsprosessene som kommer til å kreve mest i oppstarten, forteller Kåre. Simensen forteller videre at erfaringer fra både Finland og England viser at gevinstpotensialet er stort. Byggeprosjektet fra Järvenpää kommune Finland, som på mange måter kan sammenlignes med Omsorgssenteret i Alta, er et helse- og omsorgssenter til ca.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Interessen fra lokalt og regionalt næringsliv er stor. Her er representanter fra Narvik kommune under et besøk i Alta i februar. Foto: Nina Bellika

700 mill. I dette prosjektet har bruken • Hensikten er å effektivisere BAEnæringene gjennom økt samhandav digitale samhandlingsmetoder ført Smart Construction ling og fokus på livsløp og brutil at de nå har dokumentert besparelCluster fra SANarvik Kommune Bildetekst 9: Interessen fra lokalt og regionalt næringsliv stor. Her er representanter kerinvolvering i bygg og anleggs ser på 20 mill i driftskostander pr .år. under et besøk i Alta. prosesser. – Metodikken og teknologien bak • Samvirkeforetak med styre på 8 Foto: Bellika kan vi nå tilby her • fra næringen Senteret er landets første VisuadisseNina resultatene • Etablert nov 2015 i Alta, så vi går en spennende tid i liserings- og samhandlingssenter • 32 medlemmer (primært fra møte, sier den stolte klyngelederen. for BAE som er tilgjengelig for både Bygg og Anleggs næring i Alta, private og offentlige virksomheter. IT næringer, samt Alta kommune • Offisiell åpning av senteret 2. april Bakgrunn: og UiT) på Norges Arktiske Universitet, • Visualiserings- og samhandlings• Jobber for å styrke konkurranseCampus Alta senteret (ViA) er et resultat av et kraften til BA og IT næringen i Alta fellesprosjekt der næringsklynga gjennom felles kompetanse og Smart Construction Cluster, Alta utviklingstiltak. kommune og UiT har gått sammen.

Tor Arne Bellika, prosjektleder i Smart Construction Cluster for-

Oddvar Konst, kommunalleder Samfunnsutvikling i Alta Kom-

teller om innholdet Kompetansetilbudet til klyngemedlemmer, mune, forteller om kommunens digitale satsning og ambisjonBildetekst 5: Bellika, prosjektleder prosjektleder Smart Bildetekst Bildetekst Oddvar Konst, Kommunalleder SamBildetekst 5: Tor Tori Arne Bellika, i iSmart 6:6:Oddvar Konst, Kommunalleder Saminteressenter og Cluster studenterforteller under en om konferanse i Alta iiiKompejanuar. er for den lokale byggogKommune, anleggsnæringa. Foto: Nina Bellika Construction forteller om innholdet innholdet Kompe- funnsutvikling Construction Cluster funnsutvikling i Alta forteller om kommui Alta Kommune, forteller om kommuFoto: Nina Bellika tansewqwtilbudet klyngemedlemmer,interesseninteressen- nens tansewqwtilbudet til klyngemedlemmer, nensdigitale digitalesatsning satsning ambisjoner lokale ogog ambisjoner forfor denden lokale terog og studenter studenter under en konferanse ter konferansei iAlta Altai ijanuar. januar. byggbygg-ogoganleggsnæringa. anleggsnæringa. Foto: Nina Nina Bellika Bellika Foto: Foto: Foto:Nina NinaBellika Bellika KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019 27

Vågan kommune var oppe og hentet prisen for Norges beste drikkevann. I midten med blomster, Stig Rune Dybwik. Foto: Mads Huseby.

Med friskt fjellvann i kofferten Stig Rune Dybwik reiste hjem fra årets Miljø & Teknikk med et stort smil om munnen, og et ettertraktet diplom i kofferten. Brettesnes vannverk i Vågan kommune tok hjem prisen for Norges beste drikkevann fra overflatekilde. Dybwik er resultat leder for vann og avløp, men har også en rolle som prosjektleder for investeringsprosjekter i Vågan kommune i Lofoten. Innbyggerne blir servert friskt fjellvann.

Pål Stensås Journalist

Juryen var aldri i tvil. Brettesnes var best, og det som imponerer er at vannprøven de konkurrerte med kom fra øya Brettesnes etter en flere kilometer lang tur i undervannsledning fra vannverket til Skrova hvor også vannprøven ble tatt. Vannverket er fra 1960-tallet, men det er gjort betydelige oppgraderinger underveis.

Stig Rune er opprinnelig fra Dverberg i Vesterålen, men flyttet til Svolvær som to-åring. Svolvær ligger vakkert til som kommunesenter for Vågan kommune som er en av de største fiskerikommunene i landet. – Jeg har ikke alltid holdt meg i Svolvær. Fagbrevet som industrimekaniker tok jeg i Lofoten, før jeg reiste til Trondheim. Der tok jeg utdannelse som maskiningeniør med VVS som spesialisering. Var ferdig utdannet i 2006. Det er blitt noe etterutdanning etter dette på NTNU innenfor damsikkerhet, for å få en godkjenning som

vassdragsteknisk ansvarlig, forteller han. – Hva slags jobber har du hatt før din nåværende posisjon? – Jeg har jobbet litt over 4 år som HVAC-ingeniør hos Aker Reinertsen i Trondheim, og 2 år hos Aker Solutions i Trondheim. Dette var i perioden etter endt studie fra 2006 til høsten 2012, hvor vi valgte å flytte nordover. Vi, er ektefelle og tre barn. Svolvær er nå basen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

– Hva motiverer deg for å gå på jobb hver dag? – Jeg har trivelige kollegaer og utømmelig med utfordringer og arbeidsoppgaver. – Hvor mange har du med deg i din avdeling? – Avdelingen har 7,5 stillinger som er fordelt på to prosjektledere (inkludert min stilling) samt en driftsleder og 4,5 driftsoperatører og maskinførere. – Hva er din viktigste rolle? – Det er å tilrettelegge for dem som jobber innenfor vannog avløpsavdelingen. Samtidig er det viktig at man tar hensyn og tilrettelegger så langt det lar seg gjøre for våre abonnenter. Vårt mål er å skape gode relasjoner og bygge gjensidig tillit med entreprenører og konsulenter som skal utføre jobber på VA-nettet. Alt dette løses ofte ved å ha en åpen dialog og en tydelig kommunikasjon, sier Stig Rune Dybwik.

Han og familien stortrives i Lofoten og spesielt Vågan.

– Hva er kapasiteten på anlegget? – Maksimal kapasitet på Brettesnes vannverk er 30 m3/time.

– De ufattelig mange natur og fritidsmulighetene er nok et av de sterkeste kortene for Vågan. Er man glad i natur og uteliv, vil man elske å bo i denne regionen og kanskje spesielt Vågan. Jeg liker meg utendørs, enten på fjellet eller på sykkel. Det blir en del toppturer på vinteren når forholdene er til stedet.

– Er det spesielle tiltak og investeringer du er spesielt stolt av? – Det er flere prosjekter: Utskiftning av deler av overføringsledningen, rengjøring av høydebassenget sommeren 2018, renovering av hele UVanlegget i 2017 for å nevne noen tiltak på Brettesnes vannverk.

Når det gjelder næringslivet er området i full vekst, både når det gjelder fiske og lakseoppdrett, men ikke minst turismen. Alt dette gir store ringvirkninger i Vågan med tanke på bygging av nye hotell, nye arbeidsplasser og mer tilflytting, forteller Dybwik.

– Planer for fremtiden: Noe som ligger klart i løypa? – For vannog avløpsavdelingen ligger nå mye av fokuset på avløp. Det gjøres store satsinger for å samle og rense både private og kommunale utslipp.

– Hvor mange innbyggeres behov dekker dere med vannog avløp? – Vi dekker behovet til ca. 75 % av kommunens 9700 innbyggere. Resten er dekket av private vannog avløpsanlegg.

– Har du nytte av å besøke Miljø & Teknikk-messen? – Ja, uten tvil. Her er det engasjerte selgere som har gode produkter og gode foredragsholdere som gir økt kunnskap hos den enkelte kommune.

Glade vinnere fra Vågan kommune. Foto: Mads Huseby.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Norges beste drikkevann i grunnvannsklassen kommer fra Sirdal Tonstad vannverk stakk av med seieren i klassen for grunnvann og seieren under Miljø & Teknikk henger høyt for kommunen. Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Tonstad vannverk ble satt i drift i 1995, og enhetsleder Frank Haugom forteller at vannkilden kommer fra en liten øy ute i elven Sira som renner gjennom Sirdalen ned til tettstedet Tonstad. Tonstad er kommunens administrasjonssntrum og har ca. 1000 fastboende. Norges beste drikkevann Tonstad vannverk var med i konkurransen for første gang, og gleden var selvsagt stor da juryens kjennelse ble avslørt. – Vi har gode forhold i Sirdal kommune. Vannverket ligger inne i dalen med gode kilder, sier Frank Haughom som gleder seg til å vise frem vinnerdiplomet til sine kolleger på vannverket og i kommunen. Haugum forteller at de vil markedsføre drikkevannprisen gjennom å lage

Bak fra venstre: Sven Morten Klungland (VA-ingeniør) Frode Tjomlid ( Tekniker), Michael Nauman (Driftsoperatør), Tom Odvin Bjunes (Driftsoperatør), Steinar Haugen (Prosjektingeniør VA), Per Bulling (fagarbeider). Foran fra venstre: Frank Haughom (enhetsleder teknisk drift), Jan Terje Ovedal (Driftsoperatør).

nye egne drikkevannflasker. Vannflaskene skal deles ut i både barnehager og ikke minst til besøkende og befolkning i forbindelse med de tradi-

Tonstad vannverk – Behandlingsanlegget har automatisk drift. – Det er installert overvåkningsanlegg i vannbehandlingsanlegget. Overvåkningsanlegget er integrerert i kommunens fjernovervåkingsystem for VA-anlegg i kommunen. – Døgnkontinuerlig vaktordning – Fargetallet er lavere enn 5 mg Pt/l, – Vannverk har meget bløtt vann med en °dH på ca. 0,1. – Normal produksjon ca.3,4 l/s (12,2m3/t) – Max produksjon ca. 8,3l/s (30m3/t) – Pumpekapasitet pr pumpe ca.9,5 l/s (P1) og 7,5 l/s (P2) x 80mVs – Høydebasseng kapasitet 230m3 – Antall meter vannledning 20,5 km

sjonelle Sirdalsdagene som avholdes i begynnelsen av september hvert år.

ECS Automation AS gratulerer Sirdal kommune med prisen Norges beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. ECS Automation AS har levert overvåknings-/ kontrollsystemene til Tonstad vannverk.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Pris kr. 5510,– *

Prisgunstig radar nivåmåler med Bluetooth teknologi. Pålitelig måleprinsipp for nivåmåling av påslippkummer, pumpestasjoner, overløpsbasseng og andre tanker. Kan også benyttes som mengdemåler for åpne kanaler.

VEGAPULS WL S 61 ▪ Berøringsløs nivå- og mengdemåler ▪ Måleområde opp til 8 meter

▪ Måling helt upåvirket av værforhold

▪ Tåler neddykking, kapslingsgrad IP 66/68 (2 bar) ▪ Betjenes enkelt med nettbrett eller smarttelefon

* 1 til 3 stk. : 5510,– | 4 til 9 stk. : 4950,– | fra 10 stk. : 4660,–

For ytterlige informasjon : www.vega.com/wls61

Bestilles på telefon 31003700, eller epost: info.no@vega.com

Ståle Enge: Veteran i vann og avløp Han er en av vannog avløpsveteranene i Nord-Norge, selv om han ikke ser slik ut, Ståle Enge. Han er seksjonsleder for vannog avløp, drift og vedlikehold i Bodø kommune. I 34 år har han vært knyttet til dette viktige området i hjemkommunen. Han har ansvaret for ti vannverk, og to vannverk som produserer drikkevann av sjøvann. Pål Stensaas Journalist

- Jeg stortrives på jobben, og føler absolutt at vannog avløpssektoren har en prioritert plass i kommuneforvaltningen, sier Ståle Enge. Han er ingeniør i anleggs- og byggeteknikk fra Trondheim, og startet sin yrkeskarriere i planavdelingen i Tromsø kommune i 1983. To år etter var han på plass i hjemkommunen. Ståle bor i Bodø, er gift og har tre voksne barn. – Vi startet med kartverk hengende i et skap. Den teknologiske utviklingen går med hurtigtogsfart. Nå er det digitalisering som gjelder. Det blir mer og mer avanserte opplegg på alle områder. Ståle opplevde 18. desember, midt i julehandelen, at det lønner seg med god oversikt og god beredskap. – To ganger i året forsøker vi å gjennomføre beredskapsøvelser, sier Ståle. Det gir resultater. Store deler av Bodø sentrum ble plutselig uten vann. En gravmaskin gravde på feil plass og kuttet hovedvannledningen. Krise! Men Ståle og hans medarbeidere beholdt roen og vannet var på plass etter kun halvannen time. Kort tid etter ble det sendt ut varsel til alle berørte om at vannet måtte kokes i åtte timer. Så var alt tilbake til normalen. I vannog avløpsavdelingen er det i dag 40 medarbeidere på drift og noen på forvaltning, plan- og utbygging. Bodø har utmerket seg i konkurran-

VA-veteran Ståle Enge fra Bodø kommune. Foto: Mads Huseby

sene om Norges beste drikkevann. I 2018 ble ett av vannverkene kåret til Nord-Norges beste drikkevann fra grunnvannskilde, og i år var Bodø og Misvær-anlegget finalister til Norges beste drikkevann. – Vi har veldig godt vann, og god sikring. Men også vi har en god del gammelt ledningsnett. Rør i støpejern fra rett etter andre verdenskrig. Det fører til rundt 40 ledningsbrudd i året. Men. Vi har en plan for gradvis utskifting, forteller Ståle Enge. Kommunen investerte i et nytt vannverk for tolv år siden, og har en ny, god kilde, Heggmovatnet, som ligger ca tre mil utenfor byen. Det er godt beskyttet. Det er minimal behandling av drikkevannet, kun pH-justering og desinfeksjon. – To av vannverkene lager drikkevann av sjøvann? – Ja, det er to øysamfunn som får vann fra sjøvannskilde. Det er våre minste anlegg, det ene øysamfunnet har kun 14 fastboende. Spennende teknologi, omvendt osmose, som gir god kvalitet i springen.

Ståle Enge blir neppe arbeidsledig med det første. Stadig nye områder bygges med ledningsnett og eksisterende områder som har hatt private nett, blir koblet til det kommunale. Planen nå er at også Saltstraumen vannverk skal knyttes til hoved-vannverket. Der er de i gang med å bygge overføringsledninger. Bodø vannog avløp betjener 46 000 mennesker. De største forbrukerne er offentlig virksomhet, Forsvaret, Nordlandssykehuset og noe industri. – Hva motiverer deg til å delta på Miljø og Teknikk – messen? – Det er artig å se hva som er på vei inn av ny teknologi. Det er viktig å følge med på utviklingen. Dessuten er det svært så trivelig å treffe kollegaer fra andre kommuner. Vi har mye å prate om, sier Ståle Enge. Når han ikke leder vannog avløpsavdelingen, henter Ståle energi fra turer i skog og mark, enten med fiskestang, på jakt eller bare en topptur i vår flotte natur.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

PROFILEN

– Vi må søke innovative løsninger som reduserer unødig transport Navn: Leif Harald Pedersen Yrke: Opprinnelig Fagbrev Grunnarbeid, sjåfør/maskinkjører Alder: 59 Stilling: Enhetsleder Bydrift, Tromsø kommune Bakgrunn: Snart 37 år innen drift og vedlikehold veg, 2 år som hovedtillitsvalgt, 1 år FNs fredsbevarende styrker UNIFIL

Hvordan ser din arbeidsdag ut? Starter normalt klokken syv med en gjennomgang av innboksen, svarer ut og fordeler arbeidsoppgaver til enhetens fag- og driftsledere. Økonomien har stort fokus i en kommune som går med overforbruk. Kontinuerlig kontroll på budsjett og regnskap sparer oss for senere spørsmål og forklaringer. I en litt sær organisering der vegforvalter og drifter er underlagt ulike seksjonssjefer, er det viktig å ha god kontakt på tvers. Bydrift i Tromsø samarbeider og gir innspill på mye når det gjelder både forvaltningsspørsmål og planarbeid. Vi deltar også i flere fora, med utgangspunkt i våre driftserfaringer. Dessverre blir lederrollen til tider litt for lite prioritert, men dyktige medarbeidere gir gode resultater. Hva ser du på som de største utfordringene i framtida for ditt fagfelt? Fortetting i sentrums- og boligområder skaper behov for mer parkering på veg, reduserte sidearealer hindrer effektiv drift og er både kostbar og lite bærekraftig. Vegen er under press fra nevnte parkeringsformål, renovasjonsløsninger og så videre. Økte krav tilnærmet sommerforhold året rundt krever betydelig innsats. Trafikkøkning som følge av økt innbyggertall skal tas opp gjennom kollektiv, sykkel og gange. Målet lokalt her i Tromsø er en byvekstavtale med staten på lik linje med de andre større byene.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Hvordan tilegner du deg ny kompetanse? Deltar i enkelte fora der erfaringsutveksling bidrar til ny kunnskap. Konferanser som Kommunevegdager, Vegjus.no og fagkurs på høyskoler og liknende. Det er også viktig å holde seg informert i leverandørmarkedet. I tillegg leser jeg tidsskrifter. Hvorfor valgte du ditt fagfelt / Hvordan endte du opp i stillingen du har i dag? Fagfeltet valgte nok meg. Jeg vokste opp i lastebil som hadde oppdrag for kommunen store deler av året. Etter førstegangstjeneste og litt dårlig planlegging for videre skolegang var vegen kort til min gamle sommerjobbarbeidsplass. Jeg ble etterhvert oppfordret til å søke formannsstilling på veg, og etter diverse lederstillinger har jeg de siste to årene jobbet som enhetsleder i Bydrift. Hva mener du er det viktigste kommunalteknikere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Søke innovative løsninger som reduserer unødig transport både ved nybygg og påfølgende bruk. Arbeide for robuste løsninger som tåler langvarig hard bruk og drift. Gjenbruk av infrastruktur. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt? Hadde en plan med overgang til brannvesenet, men et ribbensbrudd rundt opptaksprøven satte en effektiv stopper for det. Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet utenfor arbeidsplassen? En god del kontakt med både innleide entreprenører, utbyggere og konsulenter i forbindelse med utbygginger som skal overtas til kommunal drift. Fra tid til annen er det ulikt syn på hva som er i henhold til avtale, men de fleste har en profesjonell og saklig tilnærming. Videre kontakter er oftest gjennom kommunale nettverk.

Foto: Per Morten Mikkelsen

Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Hehe – I mitt tilfelle det meste. Men i det som i hovedsak er en driftsorganisasjon viser det seg at erfaring og lokalkunnskap kombinert med kontinuitet gir godt grunnlag for riktige avgjørelser. Som leder er det en liten dreining på hva man har fokus på i det daglige. Hvem ville vært de 3 andre i din 4-stjerners middag og hvorfor? Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Krysningspunkter mellom EV/RV/FV og KV bør få ekstra oppmerksomhet. Dagens rundskriv og driftspraksis (ulike standardkrav), medvirker til potensielt farlige situasjoner når trafikk skal inn på primærvegen. Samferdselsminister Jon Georg Dale Ønsker å gi innspill på arbeidet med byvekstavtaler med tanke på drift. Forstår jeg det rett, investeres det i infrastruktur uten at økte driftsmidler vurderes samtidig som en del av avtalen. For områder med mye snø, risikerer vi at tiltakene ikke fungerer som forutsatt og effekten reduseres. Mange vil fortsatt velge bilen som fremkomstmiddel. Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fortsatt mange kommuner som må bekoste mange gatelys på FV. Prinsippet om at vegeier forvalter og drifter sine egne veger, må styrkes!

Lysets betydning for våre omgivelser på kvelds- og nattestid Uten lys ser vi ikke. Det vet vi alle godt men hvor mange tenker på at vi faktisk ikke ser lys men kun effekten? Og hva innebærer det egentlig? Tomas Sjøgren Publikasjon- og fagansvarlig Lyskultur

Lys i seg selv er helt usynlig men lys gjør det mulig å se våre omgivelser. Lysbølger er en form for elektromagnetisk stråling. Først når bølgelengder mellom cirka 380 nm og 780 nm, det spekteret innenfor lys som gjør det mulig for oss å se, treffer en flate eller et objekt er det mulig for oss mennesker å se. Lys er svært viktig for våre samlede sanseinntrykk da vi vet at vårt syn står for ca. 80 % av våre totale sanseinntrykk. Våre omgivelsers påvirkning på oss mennesker Arnulf Kolstad, professor, dr.philos. og dr.ing. ved psykologisk institutt, NTNU skriver i sin artikkel «Hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss» blant annet at: «sanseinntrykkene er «råstoffet» for tanker og følelser. De bearbeides av allerede lagrede erfaringer, utløser assosiasjoner og påvirker velvære og helse. «Kvaliteten» på de visuelle sanseinntrykkene har betydning for

måten vi oppfatter andre på og hva slags humør vi settes i. Vi bedømmer andre mennesker mer positivt i rom vi synes er vakre og kommer selv i bedre humør. Det får betydning også for vår somatiske helse, og er gunstig for blodtrykk, lymfe- og nervesystem». På bakgrunn av dette er kvaliteten på lyset, og hvordan vi planlegger lys i våre omgivelser, helt avgjørende for hvordan vi vil oppleve disse omgivelsene og hvilken effekt våre fysiske omgivelser har på oss etter mørkets innbrudd. Arnulf Kolstad skriver videre at «Vi får også mer lyst til å være sammen med andre mennesker i fysisk vakre omgivelser. Etter å ha sett bilder av estetisk tiltalende miljøer var forsøkspersoner mer villige til å hjelpe andre, enn hvis de hadde sett bilder av heslige omgivelser. I omgivelser som tilfredsstiller vår personlige smak, bedrer humøret seg, blodtrykket synker og svimmelhet, tretthet, smerte og bruk av beroligende midler reduseres, viser forskningsresultater fra 1990-årene.

Mariatorget i Stockholm med gammel belysning. Foto: ÅF Lighting

Undersøkelsene bekrefter det vi intuitivt føler, at omgivelsenes utforming og utseende påvirker humør og følelse av velvære og glede. Det er også en økende forståelse av hvorfor det er slik. Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt: Blodomløpet, lymfesystemet og nervesystemet avhenger av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi føler. Sanseinntrykkene har dermed både direkte og indirekte betydning for helse og velvære, for følelsen av overskudd og energi». Hvordan kan belysning bidra til økt trygghet? Ved å ruste opp torg, gater, veier, plasser, parker og underganger med lys er det mulig å skape trygge, gode og opplevelsesrike miljøer også etter mørkets frembrudd. Det gjør det offentlige rom mer tilgjengelig og legger forholdene bedre til rette for sosialt liv. Å se folks ansikter forsterker trygghetsfølelsen. Det oppnås gjennom å stille krav til både lyskvalitet og plassering av armaturer. Er lysnivået

Mariatorget med ny belysning. Foto: ÅF Lighting KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

for høyt og lyskvaliteten dårlig, kan møtende mennesker virke truende og belysningen får motsatt effekt – vi ser dårligere. Det er viktig at vi kan lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk for at vi skal føle trygghet og mye lys er altså ikke nødvendigvis det samme som økt trygghet og sikkerhet. Kunnskap om menneskets behov og forutsetninger, og kunnskap om lysplanlegging, er en forutsetning for å planlegge god og riktig belysning. Økt trygghetsfølelse kan også oppnås ved et forholdsvis lavt lysnivå og riktig plassering av armaturene. Valg av belysning, farger, utforming, materialvalg og kontraster må alt ses i sammenheng med det mål for øyet at flest mulig skal kunne ferdes i det offentlige rom og føle trygghet og uten å komme til skade. Derfor er det viktig med faglig ekspertise på lys i tidlig fase i hvert prosjekt. Belysning engasjerer, involverer og påvirker vår trivsel For at vi skal kunne bruke våre uterom på kvelds- og nattetid trenger vi belysning. Men for at vi skal trives, føle oss involvert og forstå våre uterom må vi ha godt planlagt belysning utført av noen med faglig ekspertise på lys og belysning. Godt planlagt belysning bidrar til både økt engasjement og involverer også til økt sosialt samvær og inviterer til aktivitet. God bruk av lys vil bedre forholdene for fysisk aktivitet og samtidig bidra til å begrense bilbruken. Lyssetting av gater, gang- og sykkelveier, grøntområder, turveier, løkker, skiløyper med mer, forlenger tidsrommet for bruk og bidrar derved til bedre folkehelse. Vi må også huske på at vi i deler av Norge har netter som varer i over 20 timer, og at mange ikke ser solen på mange uker. I store deler av NordNorge er det realiteten om vinteren. Med riktig bruk av belysning vil det også bidra til at vi føler oss inkludert og føler stolthet til våre nærområder og bidrar til å skape identitet til et område eller en plass. Belysning kan være den rimeligste veien til et områdeløft Vellykket belysning kan mange ganger være den desidert rimeligste KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Hammerfest Finduspromenade. Foto: Ivan Bradey

veien til et områdeløft. Lys er med på å sette premisser for hvordan vi tolker våre omgivelser og påvirker alt vi ser og opplever rundt oss. Kvaliteten på lyset, armaturvalg og hvordan belysning blir planlagt har alt å si for hvordan sluttresultatet vil bli. Dårlig eller tilfeldig planlagt belysning kan på sin side ødelegge våre omgivelser om den ikke er tilpasset sine omgivelser. Det finnes ikke den flotte arkitekturen/plassen dårlig belysning ikke kan ødelegge fullstendig. Belysningsplan – et verktøy for å sikre at belysning blir ivaretatt på en god måte I dag kan man på generelt grunnlag si at belysning i mange byer og tettsteder består av en rekke enkeltstående belysningsløsninger. Prosjekter planlegges mange ganger helt uavhengig av hverandre uten sammenheng eller en helhetlig og overordnet plan. Dagens belysningsløsninger i våre byer og tettsteder er også mange ganger en miks mellom private, kommunale og statlige prosjekter. Det

gjør at det mange ganger er tilfeldig om belysningen i våre byer henger sammen eller skaper en god helhet. Det er flere kommuner i dag som lager strategier for dette i form av alt fra veilysplaner til rene belysningsplaner og det er meget positivt. En belysningsplan vil kunne fungere som et rammeverk, «et verktøy», som kan være med og beskrive overordnede føringer for hvordan en by, kommune eller et områdes belysning skal planlegges. En belysningsplan skal bidra gjennom å være et praktisk dokument for å sikre at fremtidige belysningsprosjekter utføres i henhold til en overordnet tankegang. Det vil i sin tur være med på å sikre en sammenheng mellom estetikk, forskjellige ønskede kvaliteter, funksjonalitet, trygghet og sikkerhet, drifts-og vedlikeholdsrutiner samt en ivaretakelse av miljøet etc. Hvilke parametre som blir ivaretatt og hva som skal inngå i et slikt dokument vil krystalliseres gjennom et tett samarbeid mellom bestiller av en slik plan og den som skal lage den.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Innovative anskaffelser:

Brukeren i sentrum Johan Englund fra Difi er opptatt av hvordan det offentlige kan inngå utviklingssamarbeid med privat sektor for å rigge sine anskaffelser. Han oppfordrer alle som arbeider med innkjøp i offentlig sektor om å ha brukeren i sentrum.

Bildet er tatt under Miljø & Teknikk i mars. Foto: Mads Huseby

Jan Steen Journalist

Ikke alltid i tråd med regelverket Innovasjon harmoniserer ikke alltid med regelverket for innkjøp i det offentlige. Reglene handler om likebehandling som at alle skal ha samme mulighet til å vinne en kontrakt. Men hvis svaret på utfordringen ligger i innovasjon finnes kanskje kunnskapen og løsningen kun i en liten del av markedet. Slik at det kan oppstå interessekonflikter. Det handler både om å ta vare på innovasjon innen rammene, understreker Englund. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Dialog med markedet – I en innovativ anskaffelse går man i dialog med markedet før anskaffelsen, formidler behovet og overlater løsningen til leverandørene. En tar utgangspunkt i behovet og definerer behovets omfang. Selve løsningen holdes åpent, løsningen kommer senere enn i tradisjonell anskaffelsespolitikk. Dermed er Behov et av to stikkord, det andre er Dialog, dialog med markedet og brukerne. Englund fortsetter; -i en slik åpen spesifikasjon beskrives hva som skal oppnås, ikke hvordan. Han berørte også begrepene innovasjonspartnerskap og konkurransepreget dialog i sin innledning.

Vær utadrettet Johan Englund gir gjerne noen råd til innkjøpere i kommunene: 1. Vær utadrettet, vær i dialog med leverandørmarkedet i anskaffelsesarbeidet, både i forberedelsen og gjennomføringen. 2. Prøv å ikke kravspesifisere alt på forhånd, det kan fort vise seg å ikke fungere. 3. Velg gjennomføringsmodeller i tett kommunikasjon med leverandører. 4. Vurder behov i dialog med markedet, finnes løsninger i markedet allerede.

Foto: Per Stranger-Thorsen

Kommunen som byggherre:

Miljømessige krav og kompetanse Begrepet miljø og teknikk omfatter mer enn forurensningsproblematikken, vannkvalitet og støy. Miljøbegrepet omfatter også arbeidsmiljøet – både for de som er ansatt i kommunen og de som kommunen engasjerer inn for ulike oppdrag. Per Stranger-Thorsen Seniorrådgiver SHA-Kompetanse

Kommunenes omfang av bygge- og anleggsvirksomheten Samlet sett er kanskje alle kommunene Norges største byggherre, noe

som innebærer et stort ansvar. Det å være den største byggherren i landet innebærer både krav til kompetanse og ikke mist seriøsitet. Mange av de største kommunene ligger langt framme når det gjelder kompetanse og seriøsitet. Tiltak som Oslomodellen og Telemark/Skiensmodellen er tiltak som viser at kommunene som byggherre har tatt inn over seg seriøsitetsbegrepet for å ta kontroll over

useriøse entreprenører, svart arbeide, arbeidsmiljøkriminalitet og sikkerhet, – helse og arbeidsmiljø (SHA). Hvilket ansvar har kommunene som byggherre? Det å inneha rollen og ansvaret som byggherre er et komplekst og stort ansvar. At store og seriøse byggherrer som for eksempel Stortingets administrasjon kan snuble i eget regelverk, KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

så vi under avsløringen av overskridelsene ved bygging av garasjeanlegget høsten 2017. Det å inneha oppgaven som byggherre omfatter alt fra det politiske, det juridiske, det økonomiske og det tekniske ansvaret. Og ikke minst det store og omfattende ansvaret kommunene har i henhold til byggherreforskriftens bestemmelser om SHA.

ledelse bør sett søkelys på når det gjelder Arbeidsmiljøet- SHA? I arbeide med å revidere enkelte kommuners etterlevelse av byggherreforskriften ble det avdekket at mange kommuner ikke hadde system eller rutiner for hvordan de som byggherre skulle etterleve forskriften. Det manglet rett og slett kompetanse og system for hvordan kommunen som byggherre skulle etterleve byggherreforskriften.

Hvilket SHA-ansvar har kommunene? Kommunen som byggherre kan aldri fraskrive seg ansvaret for SHA for de som bygger, vedlikeholder eller rehabiliterer kommunenes bygg eller VVA anlegg. Det har lenge eksistert en oppfatning om at hvis byggherre inngår en totalentreprise på et oppdrag, så fritas byggherre for ansvaret, og ansvaret for SHA legges over på hovedentreprenøren.

I tilfeller der byggherre mangler denne kompetansen må kommunen som byggherre tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. For at kommunen som byggherre skal kunne etterleve byggherreforskriftens intensjon, må kommunen ha etablere system for etterlevelse av forskriften og etablere rutiner for hvordan man vil organisere dette arbeidet.

Denne oppfatningen er feil. Byggherre kan kun delegere myndighet eller fullmakt – aldri ansvar. Dette innebærer at kommunen plikter allerede i plan og prosjekteringsfasen å engasjere seg i SHA-arbeidet for det prosjektet som skal iverksettes. Hva er det viktigste kommunenes

For kommuner som har etablert systemer og selv mener de har tilstrekkelig kompetanse, kan det være en løsning at to kommuner reviderer hverandre gjennom et faglig samarbeide eller lignende, for å få verifisert at komtansen er tilstrekkelig. Målet med en slik fagrevisjon er at kommunens ledelse

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

forsikre seg og får en bekreftelse på at pålagt forskriftsverk etterleves, og at avvik eller brudd på lov og forskrift unngås eller reduseres til et minimum. Konklusjon Det er straffbart å bryte byggherreforskriften. Det finnes eksempler på at det er tatt ut tiltale mot offentlige byggherrer for brudd på byggherreforskriften ved alvorlige arbeidsulykker eller nestenulykker. Med tanke på å forebygge ulykker og materielle tap er det viktig at kommunen som byggherre er seg ansvaret bevisst. Den sikreste måten å forvisse seg om at man som leder og byggherre etterlever pålagt lov og forskriftsverk, er å systematisk gjennomføre kvalitetsrevisjoner for å vite hvor man befinner seg. Med denne kunnskapen kan man så velge hvilken vei man skal gå for å utvikle organisasjonens kompetanse og kvalitet.

Gabriel Wergeland Krogh, Østfold fylkeskommune er leder for prosjektet «Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy». Foto: Mads Huseby

Test en fossilfri Gabriel Wergeland Krogh, Østfold fylkeskommune er leder for prosjektet «Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy» og han sier at dette treårige prosjektet ble startet tidlig i 2017. Jan Steen Journalist

Seks fylker i Oslofjordområdet er med og Østfold fylkeskommune tok initativet og drifter prosjektet. Gratis for brukerne – Vi låner ut biler og maskiner som går på El, biogass eller hydrogen. Med lånetid på to til fire uker. Maskinene kjøres gratis ut til lånerne, brukerne får en rask innføring og kan ha maskinen på prøve i avtalt periode, sier Wergeland Krogh.

Mulig forlengelse Dette er delvis finansiert av Miljødirektorates klimasatsmidler. Og det er mulig at prosjektet forlenges etter de tre årene. Da vil vi søke aktivt etter flere og større maskiner, og satse mer på biogass. Mange utlån – 92 kommuner, skoler og bedrifter som utfører offentlige oppdrag, kan låne maskiner. Det har vært stor interesse, hittil har vi i underkant av 80 forskjellige utlån, helt fra Hvaler og opp til Gol og Langedrag. Vi har hatt utlån i alle fylker, og også en god del til entreprenører som har offentlige oppdrag. Vi har fått gode tilbakemeldinger, og også noe kritiske, noe

som bidrar til å gjøre tilbudet bedre. Østfold peker seg ut som mest aktiv til å låne og prøve maskiner. Det er jo også naturlig at blir mest kjent rundt der vi holder til, fortsetter Wergeland Krogh. Strøm på byggeplassen En naturlig utfordring er tilgang på strøm på byggeplasser utenfor sentrale strøk. – Det har vi løst, sier Gabriel Wergeland Krogh; -med en batteripakke som er bygd inn i en konteiner. Med nødvendig software til å kobles til nettet. Maskinen lades fra konteineren, som en hurtiglader. Og, konteineren kan transporteres rundt!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Goupil elektriske nyttekjøretøy - til mange formål Goupil G4 og G5 har begge et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, som for eksempel: • Innsamling og transport av søppel, løv og gress • Vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder • Vask og rengjøring av fortau og parkeringsplasser • Transport av varer i bynære strøk

Innsamling av søppel

Plan med eller uten tipp

Støysvak og trygg kjøring på vei, med stor kapasitet: • Nyttelast opp til 1200 kg • Rekkevidde inntil 171 km • Toppfart opp til 70 km/t • Tillatt tilhengervekt 1000 kg på offentlig vei, 3500 kg utenfor offentlig vei

Endelig elektrisk nyttekjøretøy som gjør nytten! Tippbart plan og høytrykksspyler

Varedistribusjon

Goupil Industrie er en del av Polaris Industries Ltd.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 • F: 22 72 44 06 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

Slik kan din kommune få hjelp til å bygge mer miljøriktig Ønsker du å styrke din kommunes miljøprofil og sikre langsiktig gode investeringer i bygg? Da har Difi to veiledere som din kommune kan være med å teste ut: Kriterieveiviseren for bygganskaffelser og helt ny veiledning om livssykluskostnader (LCC).

Difi kan bidra som sparringspartner for kommuner som ønsker å ta veiviseren i bruk. Samtidig ønsker vi å få dine tilbakemeldinger til hvordan veiviseren kan forbedres.

Difis kriterieveiviser for miljø inneholder forslag til krav og kriterier som kan stilles for å gjøre din bygganskaffelse mer bærekraftig. I veiviseren finner du kriteriesett for totalentreprise, prosjektering og leie av eiendom.

Den nye veiledningen om livssykluskostnader (LCC) gir råd som hjelper deg med å se investeringen i et langsiktig perspektiv. Veiledningen er nyttig for deg som vil ha mer kvalitet og miljø for hver investerte krone og dermed bedre driftsøkonomi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

https://kriterieveiviseren.difi.no/nb

Veilederen viser bruk av LCC i ulike faser av prosjektet og hvordan du kan innføre gode rutiner for LCC-vurderinger. Flere kommuner er med på å teste ut miljøkriterieveiviseren og LCC-veilederen for bygg. Difi har likevel plass til flere pilotkommuner, og inviterer derfor interesserte til å delta. Se mer på www.anskaffelser.no

Ny digital tjeneste Statens vegvesen ønsker samhandling Statens Vegvesen lanserte i mars en forenklet søknadsprosess for den som ønsker å bygge nærmere vei enn byggegrensen tillater, eller som trenger en ny avkjørsel. Avdelingsdirektør i Statens Vegvesen sa på Miljø & Teknikk 2019 at veivesenet er inne i en omfattende digitaliseringsprosess. Jan Steen Journalist

Den nye tjenesten som Statens vegvesen og KS har samarbeidet om, gjør det enklere å søke om dispensasjon fra byggegrense mot offentlig vei. Hvis du skal bygge noe innenfor byggegrensen mot en offentlig vei eller gang- og sykkelvei må du søke om dispensasjon fra byggegrense. Den nye tjenesten ligger tilgjengelig på vegvesen.no og flere kommuner vil også lenke direkte til tjenesten fra egne nettsider. Skal du bygge en ny bygning, tilbygg eller påbygg (eller for eksempel setter opp mur, støyskjerm eller lignende? hvis det er i konflikt med byggegrensen mot offentlig veg, må du søke om dispensasjon fra byggegrense. – Byggegrensen kan være fastsatt enten i reguleringsplan, i kommuneplanens arealdel eller i vegloven. Enten det gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense ved riksvei, fylkesvei eller kommunal vei: nå blir søknadsprosessen mye greiere! Før måtte du selv finne ut av hvor søknaden skulle sendes. Dette blir enklere nå. Den nye tjenesten hjelper søkerne så den sendes til rette instans enten det er til kommune, fylke eller til Vegvesenet, forklarer Gyda Grendstad. Nullvekstmålet Statens Vegvesen arbeider for å få til en samordnet bolig, areal og trans-

Illustrasjonsbilde: Mads Huseby

portplanlegging. Det er sentralt for å nå nullvekstmålet. -Lykkes vi med å lage de gode planene nå, legger vi grunnlaget for fremtidens utslippsfrie verden i vårt eget lokalmiljø, sa avdelingsdirektøren. Hun viste til hva kommunenes bidrag er: – Planlegge og bygge effektive knutepunkter for transport- og servicefunksjoner sammen med andre. – Fortette langs kollektivknutepunkter og legge til rette for sømløs, klimavennlig transport. – Bygge kompakte byer og tettsteder, så folk enkelt og trygt kan nå dem til fots, med sykkel eller kollektivtransport.

– Statens vegvesen skal hjelpe kommuner, regioner og andre statlige etater, sa Grendstad. 6 nye tiltak Veivesenet har i samarbeid med seks kommunen satt i gang et pilotprosjekt for å tilrettelegge for sykkelen i bytrafikken. Det er enveisregulert sykkelvei, sharrows- oppmerking, sykkelgate med begrenset trafikk, sykkelfelt med buffer, stor venstresving og noe man har kalt to minus en vei. – Pilotprosjektet bidrar til nye tiltak, men kan ikke alene få flere til å sykle. Derfor må vi prioritere sammenhengende sykkelveinett og sikre riktig utforming av sykkelanlegg som vi anlegger, sa Gyda Grenstad.

– Være kreative for å finne løsninger for å redusere transportbehovet og utnytte arealer bedre. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Beste praksis for HMS-arbeid i vannbransjen Denne rapporten er ment å være et oppslagsverk over typiske risikofylte arbeidsoperasjoner og problemstillinger knyttet til ivaretakelse av sikkerhet og helse ved arbeid i vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg og i transportsystemer for vann og avløp. Oppslagsverket beskriver typiske risikoforhold knyttet til utførelsen av ulike drifts- og vedlikeholdsoppgaver og tiltak for å kunne utføre disse på en sikker og helsemessig forsvarlig måte. Målet med oppslagsverket er å gi alle i vannbransjen et sted å gå når ledere, verneombud og arbeidstakere har spørsmål til om ulike risikofylte arbeidsoperasjoner utføres sikkert og

helsemessig forsvarlig ved den enkelte virksomhet. Oppslagsverket er også ment å benyttes som inspirasjon og hjelpemiddel til utarbeidelse av skriftlige instrukser for risikofylte arbeidsoperasjoner som alle virksomheter skal ha i sitt HMS-styringssystem. Oppslagsverket er basert på beste praksis for HMS-arbeid i bransjen, og kan på noen områder gå utover minimumskrav i lovverket. I neste fase av prosjektet vil Norsk Vann etablere et nettbasert oppslagsverk for beste HMS-praksis for risikofylte arbeidsoperasjoner. Se mer på www.norskvann.no

Nytt om Skjeggkre Annstein Berntsen KAM, PELIAS

Skjeggkre kommer fortrinnsvis inn i bedrifter og boliger via emballasje/ papp. De kan muligens komme inn via andre elementer også, men dette er fremdeles noe usikkert. Vi vet at de sprer seg fort i bygg når det ikke gjøres forbyggende tiltak.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Skjeggkre kan man støte på over alt i en bygning. Sølvkre vil normalt sett, kun opptre i mere fuktige områder som eksempelvis i kjellere, bad og vaskerom. Skjeggkre og sølvkre gjør ikke bygningsmessige skader. De er heller ikke farlige for mennesker, men de er klassifisert som skadedyr fordi de oppleves ubehagelig. Vi har valgt benyttelse av lim-feller og åte-middel for kartlegging og bekjempelse av skjeggkre og sølvkre bygningsmasse.

Illustrasjon: PELIAS

KURS OG KONFERANSER

Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

APRIL 25. Kurs i byggherreforskriften Oslo-området NKF bygg og eiendom

MAI 6. Roller og ansvar i byggesaken Oslo 9. Utbyggingsavtaler Stavanger 10. Hvordan skrive en god byggesøknad? Steinkjer

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF byggesak

JUNI 03.-05 Kommunevegdagene 2019 Kristiansand 6. Hvordan skrive en god byggesøknad? Bergen 13.-14. Lederkonferansen for plan- og byggesak Bodø

NKF veg og trafikk NKF byggesak NKF plan og miljø og NKF byggesak

SEPTEMBER 03.-05. Fagkonferansen 2019 DFDS Oslo NKF plan og miljø - København og NKF byggesak

19.-20.

Servicekonferansen 2019

Lofoten

Forum for offentlig service

OKTOBER 16.-17. Jobb smartere 2019 Trondheim

NKF bygg og eiendom

DESEMBER IK-byggkonferansen Oslo

NKF bygg og eiendom

JANUAR 2020 20.-21. Vegjuskonferansen 2020 Oslo

NKF veg og trafikk

FEBRUAR 2020 03.-04. Tromsøkonferansen 2020 Tromsø NKF plan og miljø og NKF byggesak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Alt blir enklere – Vi skal ha de kravene vi trenger. Ikke mer. Vi har gjort en god del forenklinger og vi ønsker å fortsette forenklingssporet. Bygg blir ikke gode av at staten detaljstyrer akkurat hva og hvordan noe skal løses, sa statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet, Lars Jacob Hiim på Miljø & Teknikk 2019. Pål Stensås/Jan Steen Journalist

Statssekretæren viste til Granavoldenplattformen. - Der står klart og tydelig at vi vil fortsette forenklingen av regelverket for bygg. Det omfatter blant annet kravene til bygg, og søknads- og byggeprosessene. Den offentlige reguleringen skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre prosessen. Regjeringen vil at boliger, infrastruktur og næringsområder skal kunne bygges raskere og rimeligere, sa Hiim. Konkret vil regjeringen effektivisere planprosesser og full-digitalisere byggesaksprosessene. Lars Jacob Hiim fortalte at det i departementet nå foregår et lovarbeid med å forenkle og tydeliggjøre regelverket som gjelder når man skal gjøre endringer i eksisterende byggverk. Dette markedet utgjør omtrentlig en tredel av produksjonsverdien i bygg- og anlegg, ca 158 milliarder kroner. Av rundt 89 000 byggesøknader i 2017, utgjorde nær 40 prosent kommunale byggesaker for tiltak på eksisterende byggverk. Utfordringen i dag er at plan- og bygningsloven og de byggtekniske kravene i stor grad er utformet med tanke på nye bygg. - Et vanskelig regelverk fører til uforutsigbarhet og forskjellsbehandling av bygningseiere som vil gjøre endringer, sa Hiim som gjennomgikk målsetningen for det pågående lovarbeidet. Forslaget blir sendt ut til høring i løpet av året, og departementet ønsker en dialog med de ulike aktørene. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

Statssekretær Lars Jacob Hiim besøkte åpningen av Miljø & Teknikk på Norges Varemesse 7. mars. Foto: Mads Huseby

Han berørte i sitt innlegg materialvalg, energikrav, miljø og klima: -Vi har oppnådd nye allerede. Vi har en tilnærmet 100 prosent fornybar energibruk i norske bygg. Fremover er det behov for å se mer helhetlig på energikrav og andre miljøkonsekvenser i bygg. Det er kanskje andre områder enn energibruk i drift som er miljøutfordringene vi må gripe fatt i.

vil effektivisere byggesaksprosessen betraktelig. Statssekretær Hiim opplyste at de vil bli å finne på en tjenesteplattform på Altinn som kalles "Fellestjenester bygg". Her er gevinstpotensialet stort. Foreløpige beregninger viser gevinster på 1,5 milliarder kroner for kommunene og 1 milliard kroner for byggenæringen for de neste 15 årene.

I løpet av 2019 rulles det ut en rekke digitale søknadsløsninger som

Skaffet seg nytt vannverk til fastpris Da Bokn kommune skulle bygge nytt vannbehandlingsanlegg valgte man totalentreprise med funksjonsgaranti. Utformingen av bygget og byggeledelsen ble gjort med kommunens egne ressurser.

Tommy Olsen

Bokn er en øykommune mellom Haugesund og Stavanger med 860 innbyggere og 250 fritidsboliger. I mer enn førtifem år har alle fått godt drikkevann med det lille vannverket under Boknafjellet. De siste åra har anlegget begynte å slite med kapasiteten og evnen til å filtrere humus og jern. Kommunen vurdere derfor om man gå nye veier, eller fortsette å bruke Moldeprosessen. Etter befaringer på ulike anlegg fant man ut at man ville bygge nytt, men satse videre på prosessen man allerede brukte. Siden Moldeprosessen blir valgt til stadig flere vannverk med samme type råvann var det mye som talte for å velge denne.

– Valget falt på et anlegg etter de samme prinsipper men med større kapasitet og i pakt med fremtidens krav, forteller Kjell Arne Valentinsen, drifts- og eiendomssjef i kommunen. Kommunen så også at en måtte benytte gode fagfolk som kunne stå inne for både kvalitet og sikkerhet, og valgte å gå for totalentreprise både når det gjaldt prosessanlegg og bygningsdel. Fast pris Det nye vannverket med nytt høydebasseng ble plassert ved siden av det gamle. Ny inntaksledning fra Torlandsvatnet samt tiltak for å heve vannspeilet ble utført som en del av prosjektet. Råvannet fra Torlandsvatnet er svakt humusholdig med et fargetall omkring 25, men med en kvalitet som har vært stabil i en årrekke. – Vi fikk god hjelp av rådgiver til å lage et kort anbudsgrunnlag på ca 30 sider på selve prosessdelen. Her ble det satt krav til ytelse og kvalitet på rentvannet. Det var fritt for tilbyder

å foreslå egne løsninger, forutsatt at man leverer kvalitetskomponenter, forteller Valentinsen. I forkant av utbyggingen ble det gjort en avtale med Statens Vegvesen om å levere vann i til Rogfast-tunellen, i form av nødvann og vaskevann, samt til tunellarbeidet. Dette ga et godt økonomisk bidrag. Som utgangspunkt for prosessen la man til grunn lange serier av vannkvalitetsdata på både fargetall og innhold av jern. – Vi var egentlig bare ute etter pris og leveringstid, gitt de kravene vi hadde stilt, sier Valentinsen, som egenhendig tok seg av tegning og tilpasning av bygget samt byggeledelse. – Egen innsats har sparte oss for store summer, vi er vant til å ta eierskap og styring. I dag er vi stolte av et rimelig og bra resultat, takket være anbudsmodellen og edruelige krav til standard forøvrig. Det har vært en hektisk periode, prosjektet ble gjennomført på toppen av alt annet, i en liten KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

kommune har man ingen ni til fire jobb, sier Valentinsen. Klare krav Entreprisen man lyste ut inkluderte levering og montering av komplett prosessanlegg med funksjonsansvar og prosjektering. Det ble spesifisert direkte filtrering, UV-desinfeksjon, pH-heving og korrosjonskontroll. I anbudet ble vannkvaliteten på råvannet samt hvilke krav som stilles til resultat tallfestet. Anlegget skulle klare et råvannstuttak på 21,5 liter pr sekund, noe som innebar en firedobling fra tidligere. – Det var Sterner som fikk prosjektet. Hele anskaffelsen og byggingen gikk knirkefritt. Både Egil Ognøy og jeg har vært med på hele løpet fram til endelig resultat. Selv om Sterner tok seg av det hele, med alle spesifikasjoner, var konsulenten god å ha under anbudskonkurransene og bistod med prosjektering og dak-tegninger. Løsningen man har fått er et automatisk prosessanlegg med alkalisering/karbonatisering i kombinasjon med direkte filtrering. Anlegget er helautomatisk og basert på tre parallelle

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

lukkede nedstrøms mediafiltre med etterfølgende UV-anlegg. Man hadde kun tillatelse til å tappe råvannskilden med inntil 1 meter, noe som i enkelte tørre somre har en vært helt i grensesonen. Når en nå skulle bygge nytt og større vannverk med økt leveranse bl.a. til Rogfast, så måtte en få tappe mer. Etter søknad og godt samarbeid bl.a. med NVE, Fylkesmann, Mattilsynet m.fl. fikk en tillatelse til å demme opp kilden med 1 meter. Med nytt høydebasseng på tusen kubikkmeter har man både vann og nødvann nok til kommunen i 24 timer og rikelig med spylevann, som ledes til resipient i fjorden. Gjenvinning Sterner leverte komplett prosessanlegg med automatikk som kommuniserer med kommunens SD-anlegg (sentral driftskontroll). Første trinn er en trykksil med automatisk spyling etter differansetrykk og tid. Deretter doseres kullsyre, som løser opp marmoren og gir økt innhold av kalsium, som gir riktig alkalitet og pH for fellingen, samt bidrar til å forhindre korrosjon på rørnettet.

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

Filteranlegget består av tre tanker i syrefast stål med filtermasse og vannverksmarmor. Filtrene har tilbakespyling nedenfra med luft og vann. Hele prosessen er lukket, noe som sikrer hygienen og sparer et ekstra pumpetrinn til høydebasseng. Fellingen skjer med jernkloridsulfat i flytende form basert på treverdig jern, som foruten humus også fjerner av farge, fosfat og tungmetaller. To Wedeco Spektron UV aggregat med automatiske viskere utgjør en ekstra hygienisk barriere. Et spennende grep ved anlegget er gjenvinning av sluttfraksjonen av spylevannet. Dette blandes inn sammen med råvannet og tilsettes CO2 og jernklorid på nytt. På denne måten begrenses uttak av råvann fra kilden, noe som kan være kritisk i en tørkeperiode. – Hele prosessen er automatisk, virker veldig robust og velfungerende, etter at Sterner stilte inn anlegget har det ikke vært nødvendig å røre en eneste skrue. Vi vil spesielt berømme Thormod Nygård hos Sterner, han har ytt en fantastisk tålmodighet og service. Ellers så må en bare skryte av både konsulenter og leverandører, tror faktisk ikke jeg har vært nødd å ta tak i en eneste sur sak under hele prosjektet, selvsagt vanlige diskusjoner om avklaringer, og sjeldent flott og lærerikt har dette vært, avslutter Valentinsen.

Innovasjon og digitalisering

Nært og digitalt Det snakkes og skrives mye om digitalisering. Teknologien brukes for å utføre eksisterende tjenester mer effektivt, og for å tilby nye tjenester. Hva betyr dette for deg som vanlig innbygger eller arbeidstaker? Torbjørn Vinje Direktør Norsk Kommunalteknisk Forening torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no

Flere arbeidsplasser Teknologien endrer arbeidslivet, men skaper også nye arbeidsplasser. Noen yrker forsvinner, mens nye kommer til. Endring er smertefullt for de som står midt i den, og spesielt for de som mister jobben. Men – historien viser at teknologiske endringer ikke skaper mer arbeidsledighet. Det er f eks flere som jobber innen finans i dag enn for 20 år siden. Leve med endring Det nye er at endringene skjer hyppigere og på mange områder samtidig, kalt den den 4. industrielle revolusjon. Det skaper utrygghet, og kunnskap blir raskere utdatert. Det blir behov for jevnlig oppdatering i hele den yrkesaktive karrieren. Teknologi til det beste for oss I offentlig sektor brukes teknologien til det beste for innbyggerne. Min mor på 88 bor lenger hjemme ved hjelp av velferdsteknologi – og hun ønsker det selv. Ansatte i helsesektoren får frigjort tid som brukes sammen med pasientene. Smarte vannmålere sørger for at du betaler for riktig forbruk, og for at kommunen lettere oppdager lekkasjer.

På hvert torg blir det både offentlige og private tjenester, slik at tilbudets omfang og nærhet blir bedre enn tidligere.

Kommunesammenslåing kan gi mer nærhet Indre Østfold kommune er en realitet fra 2020. Mange er engstelige for at lokal identitet forsvinner, og for større avstander til tilbudene. Den nye kommunen etablerer 5 innbyggertorg.

Mennesker møter mennesker Nesset kommune gikk til topps i Forbrukerrådets ferske undersøkelsen av kommunale tjenester. Direktøren uttalte: «De skjønner viktigheten av å snakke med innbyggerne sine, og gi raske og gode svar.»

Torbjørn Vinje er direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening og daglig leder i Forum for offentlig service. Foto: Catrine Lium.

Analoge innbyggere De fleste av oss er vant til å betjene oss selv gjennom digitale tjenester. Men – det vil alltid være en gruppe som ikke behersker teknologien. Det skal vi ta på alvor. Vårt samfunn måles på i hvilken grad vi tar vare på de som ikke er helt «A4». Vi skal tenke nært og digitalt.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

LEVERANDØRGUIDE Gassmåling og åndedrettsvern

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

LEVERANDØRGUIDE KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

Rør og rørkoblinger ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

LEVERANDØRGUIDE Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

LEVERANDØRGUIDE GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2019

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Kommunevegdagene NKF veg og trafikk Kristiansand // 4.-5. juni

Fagkonferansen NKF plan og miljĂ¸ og NKF byggesak Oslo - KĂ¸benhavn // 3.-5. september

Jobb Smartere 2019 NKF bygg og eiendom Trondheim // 16.-17. oktober