Kommunene er nøkkelen

I februar kom Energikommisjonens rapport NOU 2023:3 Mer av alt – raskere. Rapporten trekker frem at kommunene har en viktig rolle innen energieffektivisering.

– Det gjøres mye godt arbeid ute i norske kommuner allerede, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf: – Rapporten fremhever blant annet kommunenes rolle i utviklingen av fremtidens energisystemer.

Energikommisjon-rapporten ser på det langsiktige perspektivet i norsk energipolitikk og kommer med anbefalinger om hvordan Norge skal tilrettelegge for dette fremover.

– Argumentene for å jobbe aktivt med energieffektivisering er lang, forteller Kierulf: – Energieffektivisering vil hjelpe oss å redusere klimagassutslipp og bidra til å ta oss i en mer bærekraftig retning. Gjennom å effektivisere energibruken kan vi også bedre livskvaliteten gjennom lavere energikostnader og mer beboelig miljø, forklarer hun.

Nød og innovasjon henger sammen

Hun er glad for at Energikommisjonen peker på kommunenes viktige rolle, både i planleggingen, saksbehandlingen og forvaltningen.

– Kommisjonen skriver at kommunene må involveres og ansvarliggjøres på en tydeligere måte for utviklingen av energibruken. Dette er noe vi tar på største alvor og jobber i det daglige med å dele beste praksis på tvers av kommunegrenser, forteller hun.

Kierulf poengterer at kommunene lenge har jobbet med energisparing, men at økte energipriser har satt fart på omstillingen.

– De siste årene har vist oss at nød og innovasjon henger sammen. Omstillingskraften som finnes i norske kommuner er enorm og vedvarende høye strømpriser tvinger frem nye løsninger og nye måter å jobbe på, forteller hun.

Kierulf mener at kommunene har anledning til å spille på enda flere strenger i klimasatsingen.

– Der energieffektivisering er tiltakene er energiledelse retningen. Gjennom en pragmatisk tilnærming til både energiledelse, energieffektivisering og arealeffektivisering kan kommunene ta store steg i klimaarbeidet i årene som kommer.

Er regelverket godt nok?

– Kommunene går økonomisk krevende tider i møte. Derfor er det viktig at regelverk og praksis støtter kommunene i oppgaven med å løse oppgavene sine på en økonomisk og bærekraftig måte, forteller Kierulf.

Hun spør derfor om det er behov for blant annet en ny teknisk forskrift som i større grad er rigget for bærekraftig utvikling.

NVK, KS og NKF har denne våren arrangert webinarrekken Energi til fredagskaffen om energisparing og energiproduksjon i norske kommuner. Opptak av webinarene finner du på kommunalteknikk.no og denne våren utvikles det et eLærings-kurs med base i webinarene.

– Vi tar nå med oss motivasjon og kunnskap inn i det videre arbeidet vårt med å vise frem gode eksempler og praksis fra hele kommune-Norge.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Bodøs nye miljøfabrikk:

Mørkvedbukta renseanlegg

Nye Mørkvedbukta renseanlegg ligger flott plassert i nærheten av Saltfjorden. Anlegget er i disse dager i full drift etter at prøvedriftsfasen var ferdig i mars måned. Renseanlegget, med en totalinvestering på 57,5 millioner kroner, er det siste primærrenseanlegget av Bodø kommunes syv renseanlegg, som alle bygger på samme teknologi.

Renseanlegget ligger i bydel Mørkved som er et av de største boligområdene i kommunen. Bydelen har videregående skole, maritim fagskole, Nord universitet og Politihøgskolen. I nærheten av anlegget, som ligger tett på et tur- og fritidsområde, er det nylig etablert barnehage og barneskole. Renseanlegget erstatter et eldre anlegg som måtte oppgraderes til dagens standard og rensekrav.

12 000 pe primærrenseanlegg En flott desemberdag hentes vi i Bodø sentrum av Roger Dalby. Han er ingeniør og byggherrekoordinator for renseanlegget. Under kjøreturen gjennom byen forteller han engasjert om alle prosjektene som er ferdigstilte eller under utbygging i Bodø kommune.

Vel fremme møter vi drifts- og fagleder Per Ivar Svendsen. Sammen forteller de to om prosessen rundt etableringen og bygging av det nye renseanlegget.

Renseanlegget er dimensjonert til 12 000 pe og er et primærrenseanlegg med krav om fjerning av 50 % suspendert stoff og reduksjon av BOF med 25 %. Det er det samme kravet som vi har ved alle våre syv renseanlegg.

Totalentreprise

Vanligvis bygges denne type anlegg med over 10 000 pe gjennom delte entrepriser. Denne gangen har man for første gang bygget renseanlegget etter en totalentreprise.

– Her har vi prøvd en ny variant med hensyn til entreprise. Vanligvis har vi hatt delte entrepriser ved bygging av våre renseanlegg, men denne gangen valgte vi totalentreprise på både bygg, prosess, uteområde, tomt, ledningsanlegg og bygging av adkomstvei. Det er en fordel da vi denne gang dimensjonerte prosessanlegget før vi tegnet bygget. Ved delte entrepriser blir det gjerne slik at prosessanlegget må tilpasses bygget. Det har i vårt tilfelle mange ganger ikke vært den beste løs- ningen. Så her gikk vi for en totalentreprise hvor prosessleverandøren skulle styre. Det har fungert godt, forteller Roger Dalby.

Prosjektgruppen

På spørsmål om hvordan prosjektgruppen har fungert forteller de to at totalentreprisen har lettet litt på prosessansvaret for kommunen.

– Vi startet byggingen i november 2020 og startet prøvedriften høsten 2022. Det ble fortgang i prosjektet i forbindelse med byggingen av ny barneskole her i område. Vi har hatt prosjekteringsmøter som entreprenøren har vært inne. Fra vår side har vi vært to til tre personer på møtene, litt avhengig av tema, men det er totalentreprenøren som har kjørt prosessen. Det dukker allikevel alltid opp forskjellige problemstillinger underveis som byggherren må ta stilling til selv om det er totalentreprise, forteller de.

Prosessanlegg

Prosessanlegget er det samme som på de andre seks renseanleggene i kommunen. Prosjektlederne presiserer at det er gjort en del forbedringer rettet mot styring og prosess. Prosjektgruppen hadde satt bestemte kriterier i anbudsinnbydelsen som valgt leverandør måtte forholde seg til. Blant annet var silskrue-leverandør gitt på forhånd.

– Vi var veldig spent på valget av totalentreprenør, men har i ettertid vært fornøyde med prosessen og leveransen, forteller

Anlegget har full redundans på alle maskinene. Blir det feil med en sil har anlegget full Qmax-kapasitet på reservesilen.

– Det er også doble linjer på slamsiden, og per i dag produserer anlegget tilnærmet 8 000 – 9 000 pe. Resipienten her er meget god, forteller Svendsen.

Prosjektlederne forteller at anlegget ble fire måneder forsinket grunnet pandemien, men nå er akkrediteringen for prøvetaking i full gang med mål om godkjenning i mai 2023.

– I driftsfasen, som vi nå er i, tar vi prøver en gang i måneden. Vi produserer ca ett tonn per døgn med 40% tørrstoff. Vi har polymer tilsatt for å få ned fuktigheten. Samtidig har vi sett at for mye polymer øker driftskostnadene på anlegget, da det sliter på alle bevegelige deler av prosessutstyret. Det er en balansegang hvor tørt slam en skal legge opp til. De andre anleggene i kommune ligger mellom 25 og 35 %, forteller Svendsen.

Kommunen har også bygget et universelt utformet offentlig toalett i forbindelse med anlegget, det lagt til rette for ladning for fremtidige driftsbiler og det har vært viktig for kommunen at anlegget estetisk skal passe inn i omgivelsene.

Opplæring

Totalentreprenøren lager et opplæringsprogram for de forskjellige fagene. Driftspersonellet har hatt en full gjennomgang av selve prosessdelen og setter i løpet av 1. halvår 2023 i gang med en oppdatering.

– Vi kjenner litt til prosessanlegget her fordi vi har et tilsvarende anlegg. Vi har i alt fire anlegg med samme prosessleverandør, forteller Svendsen.

Særegenhet ved anlegget

– Vi har full redundans på alt prosessutstyr og bruker rensesil og tar ut grovsil for filler, forteller Svendsen.

Noe som skulle vært annerledes – Vi kunne tenkt oss et større bygg –selv om vi med det nye anlegget har tilfredsstillende plass. Det er spesielt containerløsningen for ristgods og slam som kommune vært gjort på en annen måte. Men alt i alt er dette anlegget blitt veldig bra. Stor plass utvendig gir også rom for eventuell sekundærrensing i fremtiden.

Tips til andre – Ta med seg prosjekt- og referansegruppen på studietur. Det er alfa og omega at driftspersonell og nøkkelpersoner som skal drifte anlegget er med i prosessen, avslutter Dalbø og Svendsen.

Mørkvedbukta renseanlegg

Totalinvestering

Byggtekniske opplysninger november 2020 – september/oktober 2021

Bebygget areal 380,6 m2

Prosessrom med overvåkning 204,5 m2

Kontroll/pauserom 17m2

Garderobe/dusj/toaletter 25 m2

Renseanlegget satt i prøvedrift fra 03.10.2022, antatt permanent drift 1. kvartal 2023.

Antall PE 12 000 pe

Råkloakk inn 2 stk pumper med kapasitet på 80l/s hver

Qmax 80l/s

Qdim 40l/s

Trommelsiler 2 stk 4 m3 maks aktivt volum/stk 80l/s på hver sil

Slamtank 1 atk 50 m3.

Automatisert døgnkontinuerlig avvanning. Kjemikalitank/polymer Lafopa polymerstasjon for flytende polymer. Helautomatisk.

Volum modningstank 300 liter.

Vi takker for oppdraget og gratulerer Bodø Kommune med nytt renseanlegg.

Lafopa Industrier AS har vært totalentreprenør for leveransen av nye Mørkvedbukta Renseanlegg.

Lafopa er en innovativ totalentreprenør som kan følge prosjektene fra idé til realisering.

Vi leverer alt fra totalentrepriser til kundespesifikk skreddersøm. «Alt er mulig, noe tar bare litt lengre tid».

Inger Anita Merkesdal Journalist

For lite forbruksvann for mye overvann

Hyttehalvøya Nesodden fremstår virkelig som en idyll. Der er spredt villabebyggelse, velholdte hager, skogholt med nydelig turterreng, mye fint vær og Oslofjorden på flere kanter. Men så var det dette med befolkningsvekst, klimaendringer og vann, da.

Det har vært varslet lenge: Temperaturstigninger og mer uforutsigbar nedbør vil stedvis og tidvis gi vannmangel. Med stadig flere bygg og tette flater, og tilsvarende mindre plass til regnvann, må vi samtidig forberede oss på overvann- og flomskader.

På vakre Nesodden er ikke dette et fremtidsscenario. Der lever befolkningen med problemene allerede. Roger Taaje, avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i kommunen, er blant menneskene som har ansvar knyttet til forebygging av vannskader og tilgang til tilstrekkelig, trygt drikkevann.

Ikke planlagt utvikling

Befolkningen på halvøya i Oslofjorden var fra gammelt av skogs- og gårdbrukere, som gjerne drev med fiske til husbruk på si. Senere vokste det frem håndverkstjenester, eksportnæringer og industri. Med flere arbeidsplasser økte antall boliger. Befolkningsut- viklingen er i tillegg tett forbundet med situasjonen i hovedstaden. Kommunen har vært en hytteidyll. I senere tid er hytter bygget om til hus, parallelt med utbygging av boligfelt, og en betydelig økning i både folketallet og kvadratmeterprisen.

Vann- og avløpsnettet var aldri planlagt for dette. Og overvannshånshåndtering var ikke et tema, før i vår tid.

Verdifullt drikkevann

Halvøya har en rekke småvann og tjern. Drikkevannet hentes fra et oppdemmet vann, som med maks vannfylling er 15 meter på det dypeste. Ordet sølepytt er blitt brukt. Kilden er ikke det, men vannet er verken stort eller dypt nok i forhold til befolkningsutviklingen og nedbørsmengden. Høstens og vinterens regn har heldigvis bidratt i riktig retning. Trestubbene som lenge var godt synlige, er i all hovedsak dekket av vann. Men nivået er fortsatt lavt.

Nesodden er koblet til Bærums drikkevannsnett, via en sjøledning. Men kjøpevann er dyrt. De har mye å hente økonomisk ved å være selvforsynt med forbruksvann på den i overkant tørre halvøya.

I Nesodden er det totalt vanningsforbud, stort sett hele året. Trykket er så lavt at om noen finner på å vanne i de lavere områdene, er det i realiteten ikke tilgjengelig forbruksvann i de høyere delene av kommunen. Nå er det bygget et nytt høydebasseng. Det vil hjelpe, men er så nytt at det ikke er testet enda.

Tar vare på vannet Som avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø har Roger Taaje også ansvar for det kommunale vannverket. Med så grunn råvannskilde er vannet sårbart ved temperaturendringer. Vannverket er nylig oppgradert og utvidet. Nå også med kloring. Det vil forhåpentligvis fjerne myrsmak og -lukt, som tidvis kan være problematisk.

Fordi kommunen i prinsippet ikke har vann nok, høstes regnvann for å ha tilstrekkelig brannvann. Nedbøren samles i betongreservoar i bakken, koblet til nødstrømsaggregat. I et nytt utbyggingsområde, Strandlia 2, planlegges det også å samle nedbør for vanning.

Lekkasjeprosenten på drikkevannsnettet er lav, mellom 15 og 20 prosent. Likevel letes det systematisk etter lekkasjer.

– Lekkasjene vi finner, utbedres straks. Vi overvåker driften med mengdemålere, og skal montere flere, beskriver avdelingslederen.

Mens noen kommuner vegrer seg imot innføring av vannmålere, ble det installert hos alle abonnenter i Nesodden på 2000-tallet. For fire år siden ble de manuelle målerne erstattet med fjernavleste.

Mangler plass til overvannet Paradoksalt nok har Nesodden også et nedbørsproblem. Med en rekke koller og søkk, mangler nedbøren mange steder mulighet for å flomme fritt til havet. Ved kraftig regn samles vann i dumper og trenger inn i kummer og kjellere. Der vannet har fri tilgang til å flomme fritt, river det tidvis med seg mye på veien.

Nesodden har opprinnelig mange private vann- og avløpsanlegg. Rør og ledninger ble lagt i smale, håndgravde grøfter. I disse er det vanskelig å også få plass til overvannsledninger, som krever ytterligere en meter grøft.

Vann som ressurs

Roger Taaje er rørlegger med mesterbrev. Han har arbeidet innen vann og avløp hele sitt voksne liv, og fikk ledelsesansvar for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden for ti år siden. Høsten 2020 startet Taaje på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, ved Norges grønne fagskole – Vea.

Nettopp fordi kommunen både har utfordringer med overvann og vanntilgangen, er temaet sirkulærdisponering viktig for ham.

– Jeg har ikke visst hvilke muligheter vi har for å håndtere nedbøren, når vi ikke kan bruke de tradisjonelle rørleggerløsningene med kummer og rør. Vi opplever stadig oftere overvannsutfordringer og må finne løsninger på disse, begrunnet han studievalget i en artikkel da fagstudiet var over.

På spørsmål om hva han syntes om fagstudiet, da det nylig var over, svarte han:

– Veldig lærerikt. Jeg har et helt annet syn på overvann enn jeg hadde før jeg begynte på Vea. Jeg ser blant annet muligheter som jeg ikke så før. Det vil hjelpe meg i den daglige jobben jeg har. Undervegs blir en jo litt overvannsnerd. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som gav meg spillerom til å delta på studiet, slik at jeg har fått mulighet for å fordype meg i dette.

Vannmangel- og skader Hva synes avdelingslederen nå, når han har fått brynt seg på temaene i halvannet år etter at studiene var over? Det besøkte vi Nesodden for å finne ut av.

Roger Taaje tok oss med på en rundtur. Vi besøkte ei myr, som senker flomtoppene. Den skal av hensyn til vegetasjon, salamandere og biodiversitet, ikke tørke ut. Samtidig skal veien langs myra være kjørbar. Og kummen for drikkevannsledningen, som ligger i veien, skal ikke stå halvfull av myrvann. Det gjør den nå.

I ei østvendt li ligger et byggefelt med rekkehus på rad og rekke. Her er trivelige bakhager, små fri-områder og synlig fjell innimellom. Feltet er fra 1950 - 1960 tallet, den gang hus ble bygd med uinnredede kjellere. Med tiden er også underetasjen – sannsynligvis for de flestes del – blitt en del av boligen. Husene er utvidet og grusareal asfaltert. Når de naturlige drensarealene forsvinner, har ikke vannet så mange andre steder sted å gjøre av seg enn nettopp hulrommene under husene, kjellerne.

– Folk blir fortvilet når kjellerne står under vann fordi det regner. Det er forståelig at de ringer til oss og spør hvorfor kommunen ikke kommer med et rør. Men hvor skal vi gjøre av vannet? Om vi bare rehabiliterer de eksisterende avløpsledningene, vil vi fortsatt få kjellere fulle av vann. Løsningen må være fordrøyning i naturlige areal, og et spleiselag mellom kommunen og borettslagene, beskriver avdelingslederen.

Disse metodene er blant temaene han lærte om på fagstudiet Sirkulærdisponering av vann.

– Med en jobb som jeg har, må jeg ha teori også. Jeg blir stilt til veggs hele tiden, fordi vi i avdelingen må finne løsninger. Derfor har jeg stor nytte av det jeg lærte på Vea.

Ressurs kontra forurensing

På det kommunale overvannsnettet er det i overkant av 50 avløpspumper. Ledningsnettet er foreldet, og overvann, som i utgangspunktet er rent regnvann, lekker inn i avløpsledningene. Det gir to utfordringer. Kommunen må bruke unødig store ressurser på å rense avløpsvannet. Og når rørene er fulle, sendes avløpsvannet ut i overløp. Resultatet er unødig forurensing.

Studiet «Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs» er utviklet i et samarbeid mellom Norges grønne fagskole – Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører. De har fått god støtte fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum.

Tema er bakgrunnen for at nedbør må håndteres på nye måter, verktøy og metoder for overvannshåndtering, faglig samarbeid, infiltrasjonsmålinger og beregninger, faguttrykk, lovverk, vann- og avløpsteknikk, gjenbruk av vann, bærekraft og mye mer.

Etter gjennomgått studie skal deltakerne blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, og kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.

Kommunen arbeider med å rehabilitere ledningsnettet. Men utfordringen skissert overfor går igjen flere steder. Dersom avløpsledningene fornyes, uten at det skapes gode løsninger for overflatevannet, blir overvannsproblemene større. Løsningen må tilpasses lokale forhold. Noen steder kan regnbed eller infiltrasjon være riktig, andre steder er det aktuelt med fordrøyningsmagasin, for å forsinke avrenningen. Det ideelle ville være omfattende bruk av regnvannshøsting, for å ha vann tilgjengelig til hagevanning.

Regnvann er en ressurs, spesielt på ei øy uten naturlig vannkilde.

REHABILITERING: Dersom avløpsledningene fornyes, uten at det skapes gode løsninger for overflatevannet, blir overvannsproblemene større. Foto: Inger Anita Merkesdal

Jon Adler Torp

For mange som har planlagt å rehabilitere sine tak vil energipaneler snart være et konkurransedyktig alternativ til tradisjonelle tak-