Prefabrikerte kummer styrker Karmøys vannmiljøer

Tradisjonelt fokus på problemløsning er dreid til miljørettet arbeid på Karmøy. I utskifting etter sin hovedplan av lednings- og pumpenettverk bruker Karmøy kommune blant annet prefabrikkerte kummer i polyetylen (PE). Kummene brukes konsekvent ved plassering lavere enn 2,5 meter over havet.

– Miljøaspektet ved arbeidet vårt er blitt veldig tydelig og drivende for oss. Før kunne det handle mer om å håndtere brudd, lekkasjer og reparasjoner. Nå skifter vi ut for å motvirke unødig vannforbruk og ivareta kommunens vannmiljøer på en god måte, sier Håkon Døsen som er virksomhetsleder for plan og prosjekt i kommunen.

Døsen har ansvar for oppfølging og igangsetting av tiltakene som ligger i hovedplan for vann og avløp. Til nå inkluderer det også montering av 10 PE-kummer.

Dimensjoneringen av kummene er beskrevet i miljøblad 112 fra Stiftelsen VA/Miljøblad. Kummene skal være komplette for montering i grøft. De kjennetegnes ved at armaturer og rørdeler er sammenbygget til en helt tett løsning. Opptredende krefter overføres til kummens bunnseksjon.

Kommunen bærer ansvaret

Forurensningsforskriftens kapittel 13 plasserer ansvaret tydelig hos kommu- nen. Kommunen er forurensningsmyndighet for private avløpsanlegg og både ansvarlig forurenser og forurensningsmyndighet for egne anlegg.

– Kravene i forhold til overløp, registrering av vannmengder og avløpsmengder er blitt konkrete. Vi er pålagt å ha god kjennskap og kontroll med ledningsnettet vårt inkludert hvor avløpsvannet vårt går. Det er jo godt med tanke på at å skape et rent vannmiljø rundt oss alle, sier han.

Bærekraftig problemløser Fremmedvann fra grøfter, lekkasjer på ledninger, vannlekkasjer, grunnvann og feilkoblinger mellom overvann til spillvann skaper utfordringer som Karmøy håndterer med prefabrikkerte kummer. Tette og varige kummer er bærekraftige også fordi kommunen unngår å måtte ha pumper stående med uønsket strømforbruk, driftstid og slitasje.

Tilbake i 1965 ble syv kommuner slått sammen til Karmøy. Resultatet ble en stor og variert kommune med tre byer og flere mindre tettsteder. Kopervik, Åkerhavn og Skudeneshavn er kjente navn for mange. Døsen og hans kolleger har en variert VA-situasjon å ivareta.

Kommunen hovedplan for fornyelse av avløpsledningsnettet og vannledningsnettet har et 1 prosent per år-mål.

– Med noe variasjon så følger vi denne planen godt. Antall utrykninger blir jevnt mindre når vi systematisk griper fatt i problemdelene av anlegget, sier han.

Dersom bunnen av en kum vil havne under kote 2,5 så er det etablert som kommunens norm å montere prefabrikkerte løsninger. Døsen anslår at dette er med en god halvmeters margin.

Løser utfordringer med tæring Ferskvann, sure eller basiske væsker, saltvann, kloakk og annet kan sive inn i vannkummer med tradisjonell utforming.

– Vi har hatt en del utfordringer med tæring i betongkummer, spesielt på de plassen hvor sjøvann blander seg med

Dimensjonering og bruk av prefabrikkerte vannkummer

Karmøy kommune bruker under kote 2,5, dvs. 2,5 meter over normalt havnivå Beskrevet i VA/Miljøblad nr. 16 som supplerer VA/Miljø-blad nr. 1

Armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon

Løsningene skal være komplette for montering i grøft

Tåle vanntrykk på 16 bar

I kummen skal det kunne skiftes deler, monteres stengeventil og dreneres avløp, forteller Døsen. Fremmedvann vil da blande seg inn og også kunne tære på rør og rørkoblinger inne i kummen, også med dannelse av gasser.

Det bør legge til rette for spylevanntømming, montering av lufteventil, desinfeksjon, prøvetaking, renseplukk m.v.

– For oss på øy er saltvann absolutt en problemstilling. Vi har stormflo på vestsiden av øya og sumper på lav kvote, noen ganger kummer som ligger under null som for eksempel når vi ønsker godt fall tinn til pumpestasjoner. Da ligger slike kummer faktisk i sjøvann. Med tette kummer er både rørkoblinger og arbeidsforhold ivaretatt selv når det flør og stormer, sier han.

Holder i 100 år

Kommunen vurderer fortløpende tilgjengelig teknologi og har til nå brukt PE-kummer fra Brødrene Dahl i samarbeid med Uponor Infra. I dagens situasjon er det slike PE-kummer som har holdbarhet og tetthet som tilfredsstiller måten Karmøy ønsker å ha det. Holdbarhetskravet er 100 år.

– Miljøblad 112 stiller krav til at installasjonen skal skje innomhus ved gitte temperaturer og av sertifisert personell. At vi som sertifisert virksomhet bygger disse medfører at også entreprenører og andre virksomheter uten slike sertifiseringer kan levere slike avanserte løsninger, sier teknisk sjef Alf Ersnes i Brødrene Dahl.

Virksomhetsleder Døsen forteller at Karmøy kommunes bruk særlig er knyttet til planlagt renovering av ledningsnett og pumpestasjoner, men at det er aktuelt å sette inn PE-kummer også hvis det avdekkes enkeltsituasjoner med dårligere tilstand enn antatt.

– Vi er pålagt å ha god kjennskap og kontroll med ledningsnettet vårt inkludert hvor avløpsvannet vår går. Tette kummer bidrar til denne kontrollen, sier Håkon Døsen, virksomhetsleder for plan og prosjekt i Karmøy kommune.

Sindre Haarr Redaktør

Tiddsskriftet Kommmunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no