Veimesteren i Bymiljøetaten

Bymiljøetaten i Oslo kommune har de siste årene vektlagt miljøaspektet ved inngåelse av vei- og vedlikeholdskontrakter. I evalueringsprosessen ved inngåelse av kontakter setter de miljø til 30 % og pris til 70 %. Det fører med seg både miljøgevinster og utfordringer.

Tidligere har Oslo kommune kjøpt inn mange delkontrakter som kunne variere fra bydel til bydel. Gjennom årene har kommunen spisset entreprenørmarkedet mot større kontrakter og helårsdriftstjenester.

– Vi kjøper alle veidriftstjenestene i Oslo kommune og utfører ikke noe i egen regi, forteller seksjonssjef for vegforvaltning i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum: – Vi er en ren innkjøpsorganisasjon som koordinerer driftstjenestene. Basert på forskjellige innkjøpsstrategier kjøper vi inn forskjellige tjenester som trafikksikring, belysning, signal, trafikkskilt og vegoppmerking, forteller Hjertum.

500 millioner til vei

Bymiljøetaten har er driftsbudsjett for veiforvalning på 500 milliioner kroner, der de største kontaktene er i 80 millioner kroners-klassen.

Bymiljøetaten har delt inn veidriftskontraktene i fire byområder, der kontraktene på mellom 30 og 40 millioner kroner dekker tjenester som brøyting, strøing, vårrengjøring, asfaltering, søppeltømming på offentlige steder, renhold periodiske, driftspatrulje og en del forefallende prosjekter.

Kontrollrutiner

Hos veiforvaltningen til Bymiljøetaten har hver kontrakt har en kontraktsforvalter og en kontrollingeniør.

– Kontrollingeniøren er oppsøkende og utfører stikkprøvekontroller etter behov, men er ikke arbeidsleder for entreprenør. Hvor kontrolløren skal sjekke avgjøres av innspill fra publikum, bymelding og egne erfaringer over tid.

I tillegg har Hjertum og Bymiljøetaten egne kontrollingeniører i forskjellige funksjoner og fag, som for eksempel for belysning og graving.

Hjertum påpeker at det kontraktene til Oslo kommune er omfattende, og med det ikke passer for alle. – Kontraktene våre er nok mer egnet for større kommuner og kontraktene er bygd opp på helårsdrift.

Kontraktene

Hjertum viser til omfattende krav til tjenestebeskrivelse i kontraktene. – Det er omfattende dokumenter for å gjøre en beskrivelse mest mulig målrettet for oppdraget. Dette gjør også at dokumentene ikke alltid er overførbare til andre kommuner. Bæreum har en måte å gjøre det på, Asker en annen og Oslo en tredje, forteller Hjertum.

Utfordringer og ladecontainere

Hjertum forteller at kommunen nå satser på miljøtilpasning og miljøvennlige maskiner, og viser til relativt enkle grep som kommunen kan gjøre.

– I et samspill med entreprenørene prøver Bymiljøetaten å tilrettelegge best mulig. Der vi har bedt entreprenøren om å stille med elektrisk gravemaskin kan vi avsette kommunale ladepunk- ter ved å skilte dem som opptatt, slik at entreprenøren kan bruke dem over natten.

Seksjonssjefen forteller at elektriske nyttekjøretøy trenger en annen form for planlegging, spesielt om vinteren.

– Pickuper som henter inn søppel har begrenset kapasitet, spesielt om vinteren. Man legger opp en rute hvor det må være ladepunkter på ruten, slik at ladingen kan gjøres i lunsjen.

Hjertum forteller om en rivende utvikling i markedet for elektriske nyttekjøretøy. – De elektriske nyttekjøretøyene som kommer fra produsentene nå kan ikke sammenlignes med de som ble lansert for noen år siden, men man må fortsatt ha tilfredsstillende ladestruktur for å kunne utnytte denne kapasiteten.

Han forteller at kommunen planlegger innkjøp av ladecontainere som kan leies ut til entreprenørene i prosjektperioden. På den måten omgår kommunen å måtte bygge ut infrastruktur som kun er nødvendig i en begrenset periode.

Grønne arbeider i Oslo

Oslo kommune var tidlig ute med utslippsfrie byggeplasser. Hjertum forteller at vedlikehold stiller andre krav til utstyr. – Flyttbare vedlikeholdsarbeider krever at maskiner har større rekkevidde enn det man har hatt til nå. Her har både vi og entreprenøren har prøvd og feilet, forteller han og viser til prosjekter der de har blitt tilbudt elektriske gravemaskiner som hadde så dårlig batterikapasitet at de ikke kunne brukes.

– Et annet eksempel har vært knekking av asfalt i forbindelse med utbedring av fortau. Det har ikke fungert med en el-gravemaskin som må belte seg frem og tilbake. Bevegelse med beltene tar for mye batterikapasitet i dag og maskinene går fort tomme.

Hjertum forteller også at både snørydding med elektriske hjullastere og vibrasjonsmaskiner har vært utfordrende når temperaturen sniker seg ned mot null.

– Veldig mye fungerer ganske bra så frem temperaturen er over 5 garder, sier Hjertum.

Grønne maskiner

Oslo kommune stiller absolutte krav om bruk av elektrisk til all transport som utføres med mindre nyttekjøretøy og kommunen har høye ambisjoner i årene som kommer.

– All persontransport skal være elektrisk. Ved neste innbydelse til veikontrakter vil det bli krav på nullutslipp for større kjøretøy. Kommunen har en målsetning om bruk av nullutslippskjøretøy i kontraktene sine innen 2025, forteller han og fortsetter: – Men vi kommer nok ikke helt mål slik situasjonen er nå.

– Bilfrie soner i Oslo og kapasitetsproblemer knyttet til elektrisk vinterdrift er noen av de spørsmålene som henger igjen, sier Hjertum.

Veiforvaltning er miljøforvaltning Sekskjonssjefen forteller at kommunen evaluerer miljø både på pris og målopp- nåelse. Dataene legges inn i en modell der pris vektlegges 70 % og miljø 30 %.

– I asfaltkontrakter er det ikke slik at det er den billigste som automatisk får oppdraget. Det har vært politisk vilje i kommunen til å satse på miljø, også innen vei, forklarer Hjertum og viser til kontrakter som har kostet flere millioner mer enn tradisjonelle av hensyn til miljøet.

På spørsmål om hvilke råd han har til andre forteller Hjertum at nettverk er viktig.

– Det er alltid noen som har erfaringer som kan deles. Bruk eller bygg nettverket ditt – alternativt kan du ringe meg, avslutter Hjertum.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no