Kommunalteknikk #3-20 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

3-2020

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Nye retningslinjer i Haugesund

Birkeland renseanlegg

Nye tillitsvalgte pĂĽ plass

HØY KAPASITET.

HØY EFFEKTIVITET.

TurboMAX blåsemaskin • Meget energieffektiv • Lavt støynivå og miljøvennlig • Enkel plug-and-play-installasjon • Minimalt vedlikehold

TurboMAX blåsemaskin I et vanlig renseanlegg er det viftene i luftesystemet som bruker klart mest energi. De vanligste vifteteknologiene er imidlertid ineffektive og kan i tillegg kreve mye vedlikehold og er kompliserte å installere og drive. Sanitaire TurboMAX turbovifte – en direkte drevet turbovifte med høy hastighet som bruker den nyeste teknologien for luftfolielagre. Den har lang levetid og lave vedlikeholdskrav.

xylem.com/no firmapost@xyleminc.com 22 90 16 00

kommunal

LEDER

teknikk Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

113. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Hender som bygger velferden Vi som bor i Norge, lever i et godt fungerende velferdssamfunn som vi kan være stolt av. Et samfunn som stadig utvikles, i takt med ny kunnskap, innovasjon, lærdom og endrede behov. Videreutviklingen av velferdssamfunnet handler også om lokalt selvstyre – hvordan kommunestyrer prioriterer.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen

Det er liten grunn til å tvile på at de folkevalgte er opptatt av å sikre god velferd til innbyggerne. At det tidvis er diskusjon om hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene, er en annen sak. Ved siden av ideologi kan prioriteringer og valg av løsninger ha sammenheng med utdannings- og yrkesbakgrunn eller hvor i livet man befinner seg. Jeg savner, på vegne av NKF, imidlertid noen ganger refleksjon over helheten i velferdssamfunnet vårt. Når vi snakker om velferd tenker vi gjerne eldreomsorg, barnehageplasser eller varme hender i helsetjenesten. Alt dette er viktig, men det er likevel ikke helheten.

ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2020. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

Koronapandemien har bidratt til å synliggjøre hvor viktig andre kommunaltekniske tjenester er som grunnmur i velferdssamfunnet. Det hjelper ikke nødvendigvis med en sykehjemsplass dersom renholderen ikke sørger for godt smittevern. Det hjelper ikke nødvendigvis med færre elever i klasserommet dersom inneklimaet er uforsvarlig. Det hjelper ikke med flere barnehager dersom kvaliteten på drikkevannet er dårlig. Slik kan vi fortsette.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Skal velferdssamfunnet vårt både vedlikeholdes og videreutvikles må helheten forstås. Dette innebærer også at man setter av midler til drift, vedlikehold og investeringer i budsjettene.

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave: Artikkelfrist: 4. november Annonsefrist: 11. november Utgivelsesdato: 27. november Forsidebilder: Øverst: Sten Dueland Nede venstre: Kjell M Jacobsen Nede høyre: Sindre Haarr

At man et år ikke får malt veggene på skolen som har begynt å falme, er tilsynelatende ikke så farlig. Men dersom det skjer år etter år, vil kommende elever ikke bare møte en skole med vegger som flasser, men i verste fall hvor råte og sopp konkurrerer om plassen. At man et år ikke får asfaltert hull i vegen, er tilsynelatende litt irriterende, men ikke så farlig. Dersom dette skjer år etter år, vil kommende busspassasjerer eller pasienter i syketransport møte en veg i stadig dårligere forfatning som både ødelegger bil, er ubehagelig og til dels farlig å trafikkeres på. Slik kan vi fortsette. Mange varme hender har med rette fått anerkjennelse for sin innsats. Nå gleder NKF seg til at både folkevalgte og innbyggere fremover ser helheten og også anerkjenner de kommunaltekniske tjenerne. Deres hender ivaretar grunnmuren i velferdssamfunnet vårt.

Tilbakeslagssikringer fra Honeywell Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN 1717. AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 4

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

28.01.2019 13:51:35

ANNONSE

Grønne tak mot overvannsproblemer Det var noe i det da forfedrene våre la torvtak på husene sine. Vegetasjon på taket er positivt for både miljøet, dyrene, insektene og estetikken. I tillegg har de grønne løsningene god evne til å oppta og lagre regnvann — og forsinker dermed regnets ferd mot dagens overbelastede overvannssystemer. — Ahlsell tilbyr flere løsninger for etablering av grønne tak. En løsning er sedumbakker, som er kjent for sin enkelhet og tilpasning til nordiske værforhold, sier segmentsjef for Geopro i Ahlsell, Henning Sørensen.

”Ahlsell tilbyr flere løsninger for etablering av grønne tak. En løsning er sedumbakker, som er kjent for sin enkelhet og tilpasning til nordiske værforhold.”

Lagrer regnvann Nedbørsmengdene har økt jevnt og trutt de siste årene, og lite tyder på at været vil snu med det første. Å finne gode løsninger for overvann har derfor lenge vært et tema. — Grønne tak har gode vannabsorberende evner. Sedumbakkene inneholder små kamre som samler opp vann og holder på fuktigheten ved mye nedbør. Når vannet i kamrene overstiger et visst nivå, slipper taket vannet – dermed forsinker taket transporten av regnvann til overvannssystemene, forklarer han. Beskytter takmembranen Sedumbakker er et komplett system for å legge grønne tak. Bakkene leveres ferdig plantet med sedumplanter og alle komponentene som behøves for montering – i ett produkt. — Én bakke inneholder alt du trenger; vekstmedium, dreneringssystem og vann-fordrøyning. Sedumbakkene legges direkte oppå takmembranen og virker også beskyttende for membranen, da den utsettes for mindre sol-påvirkning. Slik monteres sedumbakker Sørensen opplyser at monteringen av sedumbakker er såpass lite krevende at én person kan legge mellom 25 og 40 kvadratmeter i timen når pallene står på taket. — Bakkene legges helt enkelt inntil hverandre, og det er ikke nødvendig med noen skruing. Bakkene låses mot ytterkantene med egne kantlister. I tillegg har Ahlsell en støtteprofil som vi sveiser til underlaget, dersom taket har en bratt vinkel mellom ti og tjue grader. Tilpasset det nordiske klimaet Sedumbakkene er tilpasset vårt varierende nordiske klima. Bakkene tåler både snø, tørke og ekstremvær. — Kombinasjon av pimpsteinbasert vekstmedium og

Les mer på ahlsell.no/gronnetak

drenssystemet i bakkene sikrer alltid optimale forhold for plantene, selv under ekstreme våte og tørre forhold. Når det spirer om våren kan lokale plantesorter slå rot i sedumbakkene, og det vi har sett er at plantene som kommer utenfra har dødd under tørkeperioder, mens sedumplantene overlever. Levende tak Selv har Sørensen åtte sedumbakker i sin egen hage, der frøene av flere sedumarter spirer gjennom hele vekstsesongen. — Det er et veldig fint fargekart i konstant endring som er veldig pent å hvile øynene på. Sedumbakker er for eksempel en flott løsning for sykehus og institusjonsbygg – det er miljøvennlig, et tiltak mot ekstrem nedbør og vakkert for pasienter å se på. Generelt mener Sørensen de tette bymiljøene har godt av grønne lunger, og han anbefaler byggherrene å bygge grønne tak. — I Ahlsell tilbyr vi et bredt spekter av miljøvennlige løsninger. Sammen med våre leverandører kan vi hjelpe til i hele prosessen, fra innledende planarbeid til detaljprosjektering og anleggsfase, sier Sørensen. Interessert i tyngre grønne løsninger? Ahlsell tilbyr sedumbakker og en rekke tykkere løsninger med mulighet for staude- og tre-beplantning. Hva med plen og frukttrær på takterrassen? Kontakt Ahlsell i dag!

Henning Sørensen, Segmentsjef for VA Geopro i Ahlsell Norge Tlf: 911 84 118

FAKTA OM SEDUMBAKKER

• Tåler ikke opphold og aktivt bruk • Tåler ferdsel til vedlikeholdsarbeid • Skal ikke vannes eller slås • Blomstrer fra april til juli • Perfekt til tak med lav nyttelast og takvinkel opptil 25 grader • Leveres i PET 100 % gjenbruksmateriale lastet på europaller

innhold NR 3 – 2020 Rause Teams

Byromsutvikling i et gjennomføringsperpektiv

Kartdata med brukeren i sentrum 6 Nye styrer i NKF: Jan-Egil Clausen gjenvalgt for to nye år 8 Jærens nye miljøfabrikk: Birkeland renseanlegg i Eigersund kommune 14 Profilen: Lagspilleren fra Hauane 16 DiBK: Gjør klar til byggesaksBIM 18 Merethe blir ny nettverks sekretær for renhold 20 Rause Teams 23 Noen av konklusjonene er for enkle 24 Nye retningslinjer i Haugesund kommune 26 Kartdata med brukeren i sentrum 29 – Videreutvikler system for kontroll av universell utforming i skoler

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

30 Forskere jakter på den tett bygde bokvaliteten 32 Det nye vannverket ved Svart isbreen: Glomfjord vannverk 36 Byromsutvikling i et gjennomføringsperspektiv 39 Nødvendig med økt innsats for å forebygge brann 40 To viktige egenskaper for en fremtidsrettet kommune – i disruptive tider 42 Huseier kan være erstatnings ansvarlig for oversvømte veier 43 VEGJUS.no: Spørsmålet om fjerning og ulovlig parkering av kjøretøy 47 Nyttig opplæring i Inderøy kommune 48 Kurs og konferanser 49 Leverandørguide

Enkeltpersoner blir bedre i rollene sine når man har et sterkt fellesskap å trekke veksel på og bidra i. Jeg heier på mer fellesskap, utvikling og kompetanseheving. Merethe Forfang Ny nettverkssekretær Norsk Kommunalteknisk Forening

FORTSETTER SOM STYRELEDER: Jan-Egil Clausen (t.v) fortsetter som styreleder i Norsk Kommunalteknisk Forening. Her sammen med adm.dir. i NKF, Rune Aale-Hansen. Bildet er fra da Aale-Hansen ble ansatt i 2019. Foto: Sindre Haarr

Nye styrer i NKF: Jan-Egil Clausen gjenvalgt for to nye år Under landsmøtet til NKF ble Jan-Egil Clausen gjenvalgt som styreleder for to nye år. – Vi er klare for å ta sats på to spennende år sammen med tillitsvalgte fra hele landet, sier administrerende direktør i NKF, Rune Aale-Hansen. Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Clausen har sittet som styreleder siden 2018 og ble nylig enstemmig gjenvalgt som styreleder i NKF. Clausen er til daglig leder av Filmparken AS, men har mange år bak seg i Oslo kommune, blant annet Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

– Organisasjonen drar god nytte av rutinen til Jan-Egil, sier en fornøyd adm. dir., Rune Aale-Hansen, som ser frem til to spennende år: – Norge er inne i krevende tider, men med flinke og fremoverlente tillitsvalgte fortsetter vi arbeidet med å sette den viktige kommunalteknikken på dagsorden. Effektivitet, digitalisering og miljø I tillegg til valg av hovedstyre i foreningen er det også valgt representanter i alle foreningens fagstyrer.

– Her er det representanter fra Finnmark til Agder, med bred kompetanse innen alle de kommunaltekniske fagområdene. – Vi skal fortsette å sette fokus på effektivitet, digitalisering og miljø i norske kommuner. Sammen med de tillitsvalgte skal NKF fremover sørge for at både folkevalgte og innbyggere også anerkjenner og forstår de kommunaltekniske tjenestene.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Hovedstyret 2020 – 2022

Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening • Jan-Egil Clausen, Daglig leder, Filmparken AS Nestleder Norsk Kommunalteknisk Forening • Kjetil Wold Henriksen, Kommunalsjef by, miljø og arbeid, Hamar kommune Styremedlemmer Norsk Kommunalteknisk Forening • Iren Meli Lundby, Seniorrådgiver/jurist, virksomhet for vann og vannmiljø, Asker kommune • Cecilie Solli, Samfunnsplanlegger, Ålesund kommune • Terje Strøm, Daglig leder, BIR Nett AS Varamedlemmer Norsk Kommunalteknisk Forening • Odd-Magne Anderdal, Leiar eigedom, Hemsedal kommune • Øystein Dale, Seksjonsleder, Tromsø kommune

NKF byggesak 2020 – 2022

NKF plan og miljø 2020 – 2022

Styreleder NKF plan og miljø • Kent Geirmund Dagsland Håkull, Avdelingsleder plan, Haugesund kommune Nestleder NKF plan og miljø • Ebba Friis Eriksen, Byutviklingssjef, Porsgrunn kommune Styremedlemmer NKF plan og miljø • Eivind Holmvik, Arealplanlegger, Tromsø kommune • Klara Malene Bjørkli, Arealplanlegger, Arendal kommune • Hilde Hanson, Rådgiver, Vestfold og Telemark fylkeskommune Varamedlem NKF plan og miljø • Ulf Sæterdal, Avdelingssjef - Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune

Styreleder NKF byggesak • Elisabeth Kynbråten, Byutviklingssjef, Haugesund kommune

NKF veg og trafikk 2020 – 2022

Nestleder NKF byggesak • Tor K Hegle, Seniorrådgiver, Alver kommune

Nestleder NKF veg og trafikk • Rita Regbo, Enhetsleder drift av veg og park, Skien kommune

Styremedlemmer NKF byggesak • Mette C. Brox, Byggesakssjef, Sandnes kommune • Venke Moe, Plan- og bygningssjef, Kristiansand kommune • Roy Ove Kristiansen, Fagleder byggesak, Tana kommune Varamedlemmer NKF byggesak • Marianne V. Estevenin, Avdelingsleder byggesak, Asker kommune • Gudmund Røgeberg, Teamleder/fagansvarlig for byggesak, Lørenskog kommune

Styreleder NKF veg og trafikk • Rune Kilen, Rådgiver, Alver kommune

Styremedlemmer NKF veg og trafikk • Truls Rieger, Avdelingssjef veg, Drammen kommune • Dag Ivar Andreassen, Seksjonsleder drift og forvaltning, Tromsø kommune • Agnete Haugland, Enhetsleder, Bjørnafjorden kommune Varamedlemmer NKF veg og trafikk • Jostein Vandaskog, Overingeniør, Vestland fylkeskommune • Anniken Iversen, Driftsleder veg, Narvik kommune

NKF bygg og eiendom 2020 – 2022 Styreleder NKF bygg og eiendom • Anne Gunn T. Mesel, Adm. leder eiendom, Froland kommune Nestleder NKF bygg og eiendom • Hans-Christian Gram, Eiendomssjef, Kristiansand kommune Styremedlemmer NKF bygg og eiendom • Linn Hagen, Prosjektleder, Alver kommune • Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør, Undervisningsbygg Oslo KF • Terje Dalgård, Eiendomssjef, Rælingen kommune Varamedlemmer NKF bygg og eiendom • Fride Linn, Renholdsleder, Skaun kommune • Laila Jensen, Daglig leder, Nittedal eiendom KF KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Hellelandsvassdraget starter ved Gya øverst i Gyadalen; et trangt dalføre som fører ned til Helleland i Eigersund kommune. Ekstremværet Synne; 2015 førte med seg en 50-års flom og store problemer ved det gamle renseanlegget nede ved elven. Dimensjonert for å tåle en 200-års flom er det nye kjemiske fellingsanlegget med finsil plassert på en høyde over vannet. Foto: Kjell M. Jacobsen

Jærens nye miljøfabrikk: Birkeland renseanlegg i Eigersund kommune – Kom til oss, så skal vi fortelle dere hvordan vi bygger og utvikler renseanlegg. Det neste prosjektet vårt er ferdig i mai 2020, sa en smørblid gjeng fra Eigersund kommune da vi traff dem på Kommunalteknisk messe i 2019.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det er en stolt prosjektgruppe som tar oss imot på nye Birkeland renseanlegg. Med en investeringskostnad på 19 millioner kroner ligger anlegget i tettstedet Helleland på en høyde ved E-39, 18 km fra Egersund sentrum.

Prosjektgruppen – delt entreprise – Alle våre prosjekter med renseanlegg har så langt vært gjennomført med delte entrepriser. Grunnen til det er at vi føler vi bedre får være med å utvikle prosjektene samt at det gir oss nyttig erfaring. I avdelingen vår har alle driftsoperatørene faglig bakgrunn som rørleggere i tillegg til å ha gjennomført Norsk Vanns kurs for driftsoperatører, forteller leder for VA i Eigersund kommune, Annbjørg Elve Skofteland.

Det gamle anlegget fra 1984 var utslitt og kapasiteten på 500e var sprengt. Det nye renseanlegget er det tredje anlegget som er bygget i kommunen i løpet av en tiårsperiode. De andre to anleggene, Trosavig RA (ferdig 2009) og Ytstebrød RA (ferdig 2014), har samme kapasitetsmessige dekning på 1 900 pe og tilsvarende type prosessanlegg. Produksjonsprosessene er dog utviklet og forbedret for hvert av de tre anleggene som er bygget.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Birkeland renseanlegg RA Total investering: 19 millioner kroner Tomteareal: 4 068 m2 Byggeperiode: 11.2017 – 05.2020 BYA: 348 m2 fordelt på to etasjer Prosesshall: 144 m2 Administrasjonsdel: 30 m2 Dimensjonerende personbelastning (pe): 1 900 pe Nøkkeltall: 2 linjer QDIM: 11 m3/t pr. linje QMAX: 21 m3/t pr. linje Behandlingsprosess: Se flytskjema Slamtanker: 6 fellingstanker i to parallelle linjer ca 40 m3 pr. linje.

En engasjert og stolt prosjektledelse fra kommunen som er klar til å ta i bruk det tredje trinnet av nytt renseanlegg. Fra front: Annbjørg Elve Skofteland (leder VA), Espen Hyggen (rådgiver), Trond Arve Espnes (fagarbeider/rørlegger) og Geir Vigrestad (fagarbeider/rørlegger).

Det nye renseanlegget ligger bare 160 meter fra det gamle og det er lagt nye vannog avløpsledninger fra eksisterende anlegg. I tillegg er det anlagt en ny adkomstvei.

– Dette er et flomutsatt område. Derfor ble det besluttet at anlegget skulle ligge lenger fra vannet enn det forrige, på en høyde som er definert for 200-årsflom, fortsetter Skofteland.

Valg av rensemetode Prosjektgruppa har valgt samme renseprosess som i de to tilsvarende anleggene i Trosavig og Ytstebrød. Produksjonsprosessen foregår med kjemisk fellingsanlegg med grovsil, fellingskammer (to linjer), fortrykkerkum, slamavvanner, rejektvannskum og luktfjerningsanlegg.

Driftsovervåkningssystemet er suksessivt videreutviklet i samarbeid med leverandør etter erfaringer med anleggene Trossavig og Ystebrød. Prosjektgruppens Petter Smart, Trond Arve Espnes, er veldig fornøyd med det nye systemet. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Prosessrommet på 144 m2 er lagt i underetasjen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Driftsassistansens rolle VA-avdelingen i Eigersund kommune har betydd mye for prosjekterings- og byggeledelsen av prosjektet. Prosjektet har hatt delentrepriser på: – Grunnarbeid med ledningsnett og opparbeidelse av tomt – Bygg – Rådgivende bygg og byggeleder – Rådgivende prosessteknisk anlegg – Røropplegg prosessanlegg Produksjonsprosessen Fra den nye pumpestasjonen nede ved elven pumpes rå kloakk til renseanlegget. Det er montert vannmåler på innløpsledningen i renseanlegget. I maskinrommet er det plassert en silskrue som tar ut partikler som er større enn 3 millimeter. Fra silskruen renner vannet videre til kjemikalietilsetning og kjemisk felling. Pax tilsettes i rett mengde ut fra signal fra vannmåler. Det benyttes fossefallinnblanding av fellingsmiddel. Innblanderen består av et rør med høydeforskjell på inn-

løp/utløp slik at det skapes et fossefall mellom innløp og utløp. Det er nedgravd totalt seks epoxybelagte betongkummer, fellingsreaktorer, med en diameter 2 500 millimeter i to linjer. Det vil si tre reaktorer i hver linje samt en felles klaringskum. Hver av linjene opptrer som ett fellingskammer, og reaktorene kan driftes forskjellig. Betongkummene er forbundet med hverandre via 400 millimeter rør i toppen av hver reaktor. I hver reaktorkum er det satt inn en vegg, 1,5 meter dyp. Veggen er plassert slik at avløpsvann tilsatt fellingsmiddel får en rask synketid ned mot eksisterende slam i reaktoren og lang tid opp til neste reaktor. Det er nedgravd en fortrykkertank utenfor renseanlegget. Fortrykkeren har et volum på 15 m3 og spyles hver gang slammet pumpes ut. Anlegget har en coriolismåler (mengdemåler)

som måler både tynnslam fra reaktorene til fortrykker og tykkslam fra fortrykker til avvanning. Anlegget tar i dag mot avløp fra omtrent 1 000 personer og har en kapasitet på avløp fra 2 000 personer. 3 milepæler Prosjektgruppen er enstemmig enige om de tre viktigste milepælene i prosjektet: 1. Ny tomt 2014 og ferdig reguleringsplan 2015. Det nye anlegget måtte være i stand til å kunne tåle en 200-års flom. I 2015 i forbindelse med uværet Synne, var det gamle renseanlegget truet grunnet høy vannstand i tilstøtende elv og vann. 2. Ferdigstilling av bygg: Påbegynt i november 2017 og ferdigstilt mai 2020 3. Ferdigstilling av prosessanlegget: Mars 2020

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Anlegget har en Coriolismåler (mengdemåler) som måler både tynnslam fra reaktorene til fortrykker og tykkslam fra fortrykker til av vanning. Måleren blir med det hjertet i produksjonen for å oppnå en best mulig renseprosess. Foto: Kjell M. Jacobsen

Særegenhet ved renseanlegget – Det er først og fremst at kloakktankene er på utsiden av anlegget og søkelyset på HMS er et gjennomgående fokus i hele renseanlegget. I til-

legg har vi en stor grad av egenvalgte driftstilpasninger, basert på erfaringene med de to andre anleggene vi har. Dette anlegget er det eneste vi har der det er bygget et eget rom for

containerplasseringen, forteller Skofteland. Hva kunne vært gjort annerledes? På spørsmål om hvilke justeringer de

I maskinrommet er den viktige silskruen sentralt plassert Den tar ut partikler som er større enn tre millimeter. Fra silskruen renner vannet videre til kjemikalietilsetning og kjemisk felling. Foto: Kjell M. Jacobsen KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Slamcontaineren er plassert i en spesialtilpasset garasje i underetasjen og har bydd på noen utfordringer, som nå er løst tilfredsstillende. Foto: Kjell M. Jacobsen

kunne gjort, dersom de skulle begynt på nytt, presiserer Skofteland at de er godt fornøyde med anlegget. – Vi ville faktisk ikke gjort noe annerledes. Dette anlegget drar nytte av at vi har bygget to tilsvarende anlegg,

med mye av arbeidet i egen regi. Vi har klart å luke ut de fleste feil og tatt høyde for driftsforstyrrelser basert på våre egne driftserfaringer. Råd til andre – Det er et must at de som skal drifte

anlegget også får være med i utviklingen, fra første prosjekteringsmøte til ferdig bygget anlegg, sier en samstemt prosjektgruppe, som totalt har ansvaret for fire renseanlegg i kommunen.

Flowchart for Birkeland renseanlegg.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Internasjonal leverandør av kontroll systemer! • • • • • •

ECS Automation AS

Proses Control system Power plant Food Industri Water and Waste Water Machine and Robot Production of Control and Switch cabinet.

Industri vegen 2. PB 508 4349 Bryne Tlf. +47 51770970 E-Post: ecs@ecs.as Se også vår hjemme side: www.ecs.as

Vi gratulerer Eigersund kommune med nytt, morderne renseanlegg. Hydropress Huber AB har levert Huber Ro9 silskrue til det nye Birkeland renseanlegg RA

Gratulerer til Birkeland RA

Vi takker for oppdraget! De første tørrstoffmålerne ble montert på norske renseanlegg og satt i drift på slutten av 90 tallet, og de er fortsatt i drift med like gode måleresultater i dag. KROHNE lanserte verden første ett rettsløp Coriolismåler i 1994, og nå etter 4 generasjoner og videre utvikling ser vi flere bruksområder av dette måleprinsippet. I dag har vi passert 125 målere på norske renseanlegg. Ta kontakt med oss for en gjennomgang av applikasjoner og referanseliste.

Vi gratulerer Eigersund kommune med nytt, moderne renseanlegg. Østraadt Rør AS har levert slamtankene til Birkeland renseanlegg RA.

www.krohne.no

produkter

løsninger

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

service

PROFILEN

Annbjørg Elve Skofteland. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Lagspilleren fra Hauane Navn: Annbjørg Elve Skofteland Stilling: Vann- og avløpssjef, Eigersund kommune Utdannelse: Ingeniør Alder: 55 år, gift og har 2 voksne barn Bakgrunn: Stavanger kommune og de siste 10 årene i Eigersund kommune.

Hvordan ser din arbeidsdag ut? – Det blir mange møter. Mye drift og forvaltning. I tillegg har utbyggingsprosjekter som her på blant annet Birkeland RA tatt en del tid. Hva ser du på som dine største utfordringer i fremtiden for ditt fagfelt? De største utfordringene fremover blir det nye vannverket som skal stå ferdig våren 2021, i tillegg til et større prosjekt med overføringsledning. Hvordan tilegner du deg ny fagkompetanse? – Ny kunnskap erverver jeg meg først og fremst gjennom fagmesser som Kommunalteknisk messe og Dansk spillvannsmesse i tillegg til Norsk Vanns kurs og fagkonferanser.

Hvorfor valgte du ditt fagfelt? – Jeg trives best med å være ute. Derfor valgte jeg det kommunaltekniske faget. Hvis du skulle jobbet som noe annet – hvilket yrke ville du valgt? I det yrket jeg har i dag er det aldri en kjedelig dag. Jeg føler organisasjonen fungerer optimalt og jeg kunne ikke hatt det bedre. Hvem kunne du tenkt deg å legge brostein sammen med en dag – og hvorfor? – Det var et vanskelig spørsmål, men det må bli sammen med en av de ansatte i Eigersund kommune.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

BYGG BÆREKRAFTIG med PEFC-sertifisert tre

Foto: SPINN Arkitekter

Bruk trevirke fra bærekraftig skogbruk Aldri før har verden hatt større behov for bærekraftig og fornybare løsninger. Vi må løse klimakrisen – samtidig som vi blir flere mennesker som alle ønsker et godt liv. Skal vi etterlate oss en mer bærekraftig klode, må vi erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer framover. En del av løsningen er å bygge mer i tre – men en viktig forutsetning er at skogen drives bærekraftig. PEFC er merket som garanterer at trevirket og produkter basert på tre kommer fra bærekraftig skogbruk.

Finn ut mer på www.pefc.no

Bærekraftig bygging i fem punkter:

BÆREKRAFT innebærer å ta mange hensyn samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt samtidig.

MATERIALVALG er viktigste beslutning i

byggeprosjekter. Bruk av tre i bygg gir forlenget karbonbinding og gir mindre klimagassutslipp.

STILL MILJØKRAV som bruk av sertifisert tre, PEFC eller tilsvarende. Gjelder både nybygg og oppgradering, og alle typer byggekonstruksjoner.

KONTRAKTSGRUNNLAGET med entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Be om dokumentasjon/miljøplan fra entreprenøren.

SØK KUNNSKAP og bruk beste praksis. Bygg

på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere.

Les, se og hør mer: https://www.visbrosjyre.no/pefcnorge/WebView/

DiBK: Gjør klar til byggesaksBIM Forenkling, effektivisering og standardisering. Dette er målene for arbeidet Direktoratet for byggkvalitet gjør for digitalisering av byggesøknadsprosessen og kommunenes byggesaksbehandling. – Bruk av BIM i byggesøknaden (byggesaksBIM) er blant tiltakene som vil kunne bidra til dette, sier fagdirektør Kari Befring Bjørnstad i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Kjell Jørgen Holbye Journalist

Mange kommuner er allerede i gang med digitalisert byggesaksbehandling, der byggesaksbehandlerne mottar validerte byggesøknader direkte inn i egne fagsystemer som blant annet gir prosesstøtte gjennom hele byggesakens forløp. – Vårt mål er at flere kommuner og byggeprosjekter skal ta i bruk byggesaksBIM for at byggesøknads- og saksbehandlingsprosessen skal bli enda enklere og mer effektiv, sier Bjørnstad. Informasjon tilsvarende eksisterende tegningskrav BIM (Building Information Modeling) er en standard for modellering av bygg som i dag har stor utbredelse blant arkitekter, entreprenører, underleverandører og andre aktører

i byggebransjen. Mens byggeprosjektets BIM-modell ofte inneholder store mengder informasjon som går langt ut over kravene til informasjon i en byggesøknad, som for eksempel ved digital tvilling, er byggesaksBIM en nedskalert BIM-modell basert på eksisterende krav i byggesaksforskriften til byggetegninger. – Det betyr at byggesaksBIM i utgangspunktet inneholder den samme informasjonen som dagens byggetegninger, sier Bjørnstad. Informasjon fra både plan-, snitt- og fasadetegninger, som for eksempel etasjeplan og -nummer, inner- og yttervegger med korrekt veggtykkelse, planløsning med rombetegnelse, himmelretning på fasader er inkludert i byggesaksBIM – i tillegg til generell prosjektinformasjon som gårds- og bruksnummer, adresse, tiltakets art, målestokk og tegningsdato. IFC4-formatet støtter også georeferering, noe som betyr at bygningsmodellen kan plasseres

riktig inn i terrenget. IFC4-formatet er i tillegg godkjent som arkivformat for langtidslagring i Riksarkivarens forskrift § 5-17. – Informasjonen i en byggesaksBIM hentes ut fra prosjektBIM-en, og filtreres fra den, forteller Bjørnstad. – DiBK har avholdt workshops med de viktigste leverandørene av CAD-programvare, og flere tilbyr denne funksjonaliteten allerede i dag. I praksis vil det si at en byggesaksBIM kan genereres med et museklikk – uten at det medfører store ekstrakostnader. Maskinell validering På samme måte som Fellestjenester BYGG er en valideringsmotor for digitale byggesøknader, og på den måten sikrer at kommunene mottar komplette og feilfrie søknader, har DiBK også etablert en valideringstjeneste for byggesaksBIM. Denne kan brukeren finne på dibk.no, og testversjonen er allerede i drift. Her kan bruKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

keren laste opp sin IFC4-fil, og raskt få detaljert feillogg over mangler i sin BIM-modell. Valideringssiden inneholder også en testmotor for uttrekk av digital matrikkelinformasjon. Flere fordeler Per i dag er byggesaksBIM en fullverdig representasjon av tiltaket som dekker tilnærmet samme behovet som tegningene. – Vi tror at byggesaksBIM vil åpne for nye bruksområder og håper derfor at mange benytter muligheten til å teste dette ut. Muligheten for å se tiltaket i 3D er kanskje den mest åpenbare fordelen, sier Bjørnstad. – Det gir bedre kommunikasjon mellom søker og saksbehandler, noe vi vet er en sentral faktor for effektiv og smidig saksbehandling. Og hvis man skal se enda lenger frem kan man jo se for seg å knytte byggesaksBIM til VRteknologi, noe som vil gjøre det mulig å gjennomføre møter mellom arkitekt og utbygger «inne i» modellen, påpeker Bjørnstad. – Flere piloter har vist at 3D også er nyttig for å vurdere forhold til omkringliggende bebyggelse, sol/skygge-forhold og siktlinjer, sier Bjørnstad. – Selv om det kreves egen programvare for å bruke byggesaksBIM i 3D, er dette enkelt tilgjengelig og for mange gratis. Matrikkeloppdatering Muligheten til å automatisere oppdateringen av matrikkelen er et annet felt der byggesaksBIM kan skape økt effektivitet. – Oppdatering av matrikkelen i forbindelse med mer eller mindre

komplekse tiltak kan være ressurskrevende fordi den oppdateres manuelt. Det at registreringen skjer manuelt kan naturlig nok også være en kilde til feil, sier Bjørnstad. – ByggesaksBIM inneholder alle data som er nødvendige for matrikkelføring, og disse kan trekkes ut i digital form. Det betyr både vesentlig enklere oppdatering, samtidig som datakvaliteten vil bli høyere på lengre sikt, sier Bjørnstad. – Vi tenker oss at dette formatet kan erstatte tegninger en gang i fremtiden, legger hun til. I fremtiden kan vi også se for oss scenarier der brann- og redningsmannskaper kan få tilgang til detaljert bygningsinformasjon gjennom disse BIM-modellerne og enklere ta seg frem gjennom røyk ved redning – noe som betyr at byggesaksBIM faktisk vil kunne redde liv. Dette har Finland testet ut i praksis. Uttesting Per i dag er byggesaksBIM på testnivå, og er blant annet pilotert i prosjektet «Drømmeprosess Hallsteinsgård» i samarbeid mellom DiBK, Trondheim kommune og Norconsult. Her var det brukerbehovene til søker og kommunal saksbehandler som sto i fokus. Prosjektet ga mye erfaring med hvilke behov og tilrettelegginger som er nødvendige for å skape en smidig og forbedret prosess. Videre uttesting vil inkludere Kartverket og KS som viktige aktører. – For DiBK er det viktig å høste erfaringer med bruk av byggesaksBIM i praksis, sier Bjørnstad. Hun oppfordrer arkitekter og utbyggere, sammen

med kommunene, til å ta en titt på hvilke muligheter formatet kan gi. – Innføring av byggesaksBIM vil være et viktig skritt for ytterligere digitalisering og automatisering av byggesøknads- og byggesaksbehandlingen, og er en naturlig videreføring av arbeidet vi har lagt ned i Fellestjenester BYGG. Vi tror at alle aktører i byggebransjen vil kunne dra nytte av denne teknologien, og som i alle digitaliseringsprosjekter står brukerperspektivet sentralt, sier Bjørnstad. – DiBK vil arbeide for at flere aktører skaffer seg erfaring med byggesaksBIM, både arkitekter, utbyggere og kommunale byggesaksavdelinger. Vi oppfordrer kommunene til å være åpne for å motta og benytte byggesaksBIM, og mottar gjerne tilbakemeldinger om hvilke erfaringer man gjør seg. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og sysselsetter i underkant av 300 000 personer. I dag foregår det digitalisering på mange nivåer, og i tråd med regjerningens digitaliseringsstrategi bidrar statlig sektor med tilrettelegging for bruk av digitale hjelpemidler i statsforvaltningen. Brukerperspektivet står sentralt. Digitalisering og automatisering av byggesøknadsprosessen representerer et betydelig effektiviseringspotensial for en viktig næring, og vil kunne bidra til bedre samhandling mellom kommune og bruker. Dette vil komme både kommunene og brukerne til gode.

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Merethe blir ny nettverkssekretær for renhold – Jeg heier på mer fellesskap, utvikling og kompetanseheving. Og så er det jo veldig hyggelig og møtes på tvers av kommunegrenser, både lærerikt, gledende og motiverende, forteller den nye nettverkssekretæren i NKF bygg og eiendom, Merethe Forfang. Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Merethe Forfang er vokst opp på gård i bygda Sjurnes utenfor Tromsø og lærte tidlig at hardt arbeid og ståpå-vilje er veien til suksess. Hun har bred og lang erfaring fra både offentlig og privat sektor og har siden 2016 jobbet som leder i Fagrent, som er Tromsø kommunes renholdsavdeling. – Jeg brenner for renhold, ledelse og arbeidsglede. Det skal være nyttig og moro å gå på jobb forteller Forfang, som også har fartstid fra NKFs storbynettverk for renhold. Store utviklingsmuligheter Å fremme faget og felleskapet hovedgrunnene til at Forfang nå har takket ja til å bli nettverkssekretær. Hun påpeker at det fortsatt er mange store utviklingsmuligheter innen renhold. – Våren 2020 fikk vi virkelig presentert hvor viktig renholdsfaget er for folkehelsen, og derfor er det viktig at norske kommuner satser på renholderne sine, forklarer Forfang. Kompetanseheving og spesialisering – Det blir viktig at vi post-korona også har fokus på smitterenhold. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde godt og riktig renhold. Det holder folk i jobbene sine og gjør oss mindre utsatte for smittsomme sykdommer, sier Forfang. Hun mener også at fokus på kvalitet i renholdet er viktig, og spesielt riktig kvalitet. – Dog er kvalitet alene

ikke nok. Det er også viktig at man fokuserer på arbeidsprosessene og at medarbeiderne har solide faglige utviklingsmuligheter. – Nå har vi en gylden mulighet til å virkelig sette retning for fremtiden, når samfunnet nå både har sett og forhåpentligvis også forstått hvor viktig renhold er. Rekruttering er viktig! Etter flere år som leder har hun gjort seg en del erfaringer om hva som fungerer og ikke. I tillegg har hun klare tanker om hva som må til i tiden fremover. – Vi må få engasjert de unge menneskene i, og rekruttert dem til, renholdsbransjen. Gjennom for eksempel et nærere og langsiktig samarbeid med NAV kan man få fanget opp unge arbeidsledige. Hvis man i tillegg får løftet frem og videreutviklet fagbrevordningen, så vil vi kunne heve kompetansen og rekrutteringen til faget. Fokus på leder- og medarbeiderskap – Vi bør også i renholdsbransjen ha fokus på leder- og medarbeiderskap. Det har vært lite fokus på riktig ledelse innenfor faget og bransjen. I dag er vår verden mer internasjonal enn noen gang, og spesielt kommunene har de største integreringsoppgavene i vårt samfunn, med mange ulike nasjonaliteter i ansattflokken – spesielt innenfor renhold. Ledelse blir ekstra viktig og interkulturell forståelse spesielt. Hvordan få så mange ulike mennesker fra ulike land å levere gode resultater sammen? I tillegg viser Forfang til kursing og utdannelse som favner både ledelse

Merethe Forfang er ny nettverkssekretær for renholdsnettverkene i NKF. Foto: Tromsø kommune.

og renhold, med fokus på inkluderende og verdsettende ledelse. Erfaringsdeling og utvikling Forfang tiltrer som nettverkssekretær fra nyttår og ser frem til å sette sitt preg på renholdsnettverkene. – Dele erfaringer, utvikle fagene, styrke og hjelpe hverandre opp og frem – sammen blir vi sterkere og dyktigere! Kommunene må styrke sitt ståsted, ta sin tydelige plass når det gjelder ivaretakelse av bygg- og eiendom og de andre kjerneområdene. Vi må løfte sammen og fremme utvikling og forbedring. Enkeltpersoner blir bedre i rollene sine når man har et sterkt fellesskap å trekke veksel på og bidra i. Jeg heier på mer fellesskap, utvikling og kompetanseheving. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Din totalleverandør av VMT- og Trafikkmateriell Vannkum i PE

en solid, varig og bærekraftig løsning

Sjekk ut vår kampanje

VINN OVER VINTEREN STRØKASSER, SANDSTRØ OG BRØYTESTIKK TIL GODE PRISER

Mer informasjon på www.bdsamferdsel.no

BD SF Anno_Kommunalteknikk utgv 3_2020.indd 1

dahl.no

11.09.2020 09:12:02

Rause Teams Å koble sammen mennesker og kunnskap på digitale kanaler fordrer godt verktøy, raushet og vilje.

Trude Fjærli Giskås Konst. HR-sjef Nordland fylkeskommune

I februar i år vant HR-seksjonen i Nordland fylkeskommune prisen årets arbeidsmiljø. Prisen ble delt ut på Rekrutteringskonferansen 2020 i Bodø. Arrangørene var Jobbnorge, Personalhuset Nord-Norge, Bodø i Vinden, HRM Kompetanse og Amedia. I juryens begrunnelse heter det: «Vinneren har fokus på å få det beste ut av de ansatte gjennom gode prosesser rundt det faglige. De har vært gjennom et stort og krevende prosjekt med krav til store omstillinger, og de har taklet utfordringene svært godt, både faglig og sosialt. De har tatt i bruk ny teknologi for å få mer tid til mennesker og bruke mindre tid på rutiner. De viser lidenskap, endringsvilje og innovasjon, og de jobber

bevisst med at avdelingen har en viktig rolle som en del av en større organisasjon» Jeg kjente på en uendelig stolthet da prisen ble delt ut. En stolthet som fortsatt sitter i fordi denne dyktige HR-gjengen, som jeg har gleden av å lede, ble verdsatt og sett av andre enn oss selv for det arbeidet vi gjør. Teams øker samhandling I mars nyttet det ikke å sole seg i glansen av noen pris. Da gjaldt det å bruke alt vi hadde lært og jobbet med, og utvikle det videre i nye former. For å utføre vårt samfunnsoppdrag måtte vi søke å ivareta det gode arbeidsmiljøet og skape trygghet i rammer som ellers kunne oppleves som utrygge. Siktemålet var å fortsette vår samskaping og utvikle det videre. For trygghet og samskaping er selve fundamentet for å utføre arbeidet vårt på en god måte, forbedre oss og få til mer sammen. Et viktig verktøy for å få dette til

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Klimatilpasning av avløpsnettet

Vi er alle med i hovedgruppen @HRTeamet. Her deles all overordnet informasjon. Diskusjon i tråden foregår med relevans for alle. Mindre grupper som @Rekruttering og @HMS er mer fagspesifikke. Selv om ikke alle er direkte involvert over alt, kan vi lett få oversikt over hva som rører seg i avdelingen. Det gir økt innsikt i hverandres arbeid. Slik åpenhet gir verdi og økt engasjement. Vi kan også dele inn i ulike kanaler og invitere inn de personene som må til for å løse den konkrete oppgaven eller prosessen på tvers av grupper og enkeltpersoner. Slik fjerner vi siloer og skott som stenger for samhandling. Aktive arbeidsmøter Vi har to videomøter hver uke for alle. Videomøtene er med kamera for å se hverandre. Chatten brukes aktivt. Funksjonen med symbolet «rekk opp hånden» er viktig. Bevisst møteledelse og god møtekultur må til.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

Miljø- og Fluidteknikk AS

er Teams. Vi har jobbet med Teams siden nyttår. Den erfaringen var gull verdt å ta med seg da alle måtte sitte på hjemmekontor et par måneder senere. Klarer man å skape en delekultur der medarbeidere både bidrar og lærer, så fungerer Teams utmerket som arena for samhandling, oppgavefordeling og oppfølging av arbeidsoppgaver i felleskap.

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

Alle våre møter tas opp. Det gjør at vi kan kutte ut referatskriving. Møtene ligger i opptak når man i ettertid ønsker å sjekke hva vi egentlig ble enige om. Opptakene gir også alle som ikke kunne delta en fin anledning til likevel å få med seg møtet. Arbeidsmøtene er aktive. Dette er en stor endring i møteform. Noen ganger får vi det ikke helt til. Vi kan glemme å sette på opptak, vi snakker oss bort KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

HR-gjengen i Nordland fylkeskommune. Foto: Trude Fjærli Giskås.

i detaljer som vi kunne ha tatt utenfor møtene og vi mister fokus på hovedoppgavene. Andre ganger «funker møtene fjell»! (ett av mine favorittuttrykk). Da fordeler vi arbeidsoppgaver effektivt, sjekker status i pågående arbeid, sikrer behovet for å bistå hverandre i møtene og oppdaterer alt i Teams. Det som må dokumenteres, følges opp i ettertid, deriblant det som skal inn i formelt saksarkiv. En stor gevinst ligger i fildeling og samskriving. For det gjør at du kan bidra når det passer deg og være trygg på at du jobber i siste versjon. Vi er dermed ikke lenger avhengig av at en kollega er ajour på e-post. Vilje til å flytte aktivitet fra e-post til Teams er helt nødvendig slik at en ikke skaper dobbeltarbeid. Vi har KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

derfor redusert bruken av e-post markant. Vi har også en egen kanal for testing. Her er det prøving og feiling som gjelder. Vi er åpne om feil vi gjør; noe kan bli lagt ut på feil sted eller vi svarer i feil kanal. Gjennom raushet og evne til å kunne le av feilene, lærer vi mer. Dette er viktig for å skape den læringskulturen vi ønsker. Det skal være stort rom for prøving og feiling i den operative aktiviteten. Digital kaffekopp Faglig utvikling fordrer sosial trivsel. Derfor har vi en kanal for deling av humor, tøys og tips med flittig bruk av emojis, videoer, GIF og bilder. Mange har kanskje hatt egne grupper på Facebook eller andre steder. Med Teams

kan det meste gjøres på samme flate. Her kan en slenge inn tanker, artikler og opplevelser som er fine å dele. En unngår unødige klikk og svitsj inn og ut av ulike programmer. Vi var godt gang med å gjennomføre digitale kaffekopper på Skype for business da nedstengingen kom. Disse digitale kaffekoppene ble etablert som faglige arenaer, men deres sosiale betydning økte da vi ikke møttes på flere uker. Feiringer og ulike markeringer kan gjøres elegant digitalt. Før sommeren hadde vi en overraskelsesbursdag. Rett etter møtestart tok alle på seg sjeldent kreative hodeplagg og stemte i med bursdagssang. Skjermbildet ble gøyalt og jubilanten overrasket! Før påske tok vi en påskesnurr der alle skulle ha en tvist

med gult. Ganske effektfullt når du ser kollegaene dine i skjermen i ulike gule varianter. Økt fleksibilitet Å jobbe hjemmefra på en effektiv måte, handler om å lage en struktur som fungerer. Være bevisst på når du jobber og når du har fri. Dele opp øktene, sørge for pauser og frisk luft. Kanskje treningen i forbindelse med lunsjen passer bedre enn om kvelden. Bruk av Teams åpner opp for at du kan jobbe mer fleksibelt når det passer deg. Hva vi leverer er overordnet. Hvor og når vi utfører oppgavene er underordnet. I den første tiden etter nedstengingen var de ulike familiesituasjonene krevende. Noen hadde skolebarn hjemme og måtte trå til med hjemmeundervisning, andre fikk plutselig en partner rundt seg døgnet rundt.

Det var stor usikkerhet for oss alle. Vi senket kravene innledningsvis, folk bidro i ulik grad med det de kunne, når de kunne. Men etter hvert kom vi i fullt driv igjen. Teams var verktøyet som koblet oss sammen både faglig og sosialt da vi trengte det som mest. Nordland fylkeskommune sine verdier er tillit, åpenhet og lojalitet. Det å etterleve disse har vært viktigere enn noen gang. Vi må dele raust, stole på hverandre, ville hverandre vel. Vi er ulike mennesker og reagerer forskjellig, ikke minst i en slik situasjon. Å være rause og vise tillit til hverandre, bidrar til at folk opplever støtte og blir trygge i sin arbeidshverdag. Samhandling og omsorg for hverandre kan gjøres på en meget god måte digitalt. Det mobiliserer kraft, samarbeid, stimulerer til endring og operasjonell effektivitet samtidig.

Vi skal lære av denne perioden og utvikle arbeidsformer som kombinerer menneskelige ressurser og digitale verktøy på en enda bedre måte. I rause Teams.

Hva er Microsoft Teams? Office 365 har et program som heter Teams. Teams er et verktøy for kommunikasjon og samhandling på tvers av grupper og enkeltpersoner. En jobber samlet på en flate med chat, video, dokumenter, prosjekter og opptak. Teams kan samarbeide med de andre office-programmene Word, Exel, PowerPoint, OneNote, Sharepoint, utallige apper og nettsteder. Verktøyet kan brukes både internt og eksternt.

STORT ELLER SMÅTT - DET FIKSER VI! • Totalentrepriser • Forebyggende vedlikehold • Serviceavtaler • Akutt utrykning

• • • •

Reservedeler Prosess-støtte PLS / SCADA Prosjekter med kort gjennomføringstid • Oppgraderinger

KONTAKT OSS:

service@krugerkaldnes.no postnorway@krugerkaldnes.no

tlf: 916 08 000

w w w.krugerkaldnes.no

Resourcing the world

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Noen av konklusjonene er for enkle Etter et møysommelig arbeid har NKF levert sitt høringssvar på Byggkvalitets utvalgets rapport. – Kommune-Norge er landets største byggeier og samtidig myndighetsutøver, blant annet knyttet til byggesaksbehandling og tilsyn. Disse rollene representerer ulike sider knyttet til Byggkvalitetutvalgets rapport. Derfor har NKF vært opptatt av å forankre vårt høringssvar i bredden av hensyn både til byggesaksog tilsynssiden, samt rollen som byggherre og eiendomsforvalter. I prosessen har det vært stort engasjement fra mange av kommunene, som er innarbeidet i svaret, forklarer NKF-direktør, Rune Aale-Hansen.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

NKF er grunnleggende enig i utvalgets situasjonsbeskrivelse, men ikke alle konklusjonene. – Mye av det som tas opp i rapporten er ikke knyttet til regelverket, men til etterlevelse av det. Rapporten burde ha drøftet hva som er grunnen til at regelverket ikke etterleves, samt hva må til for at det skal skje – forutsatt at regelverket er godt nok. Dessverre er ikke det gjort, forteller Aale-Hansen. Etter NKFs vurdering er noen av konklusjonene i rapporten for enkle og burde vært grundigere drøftet. – Blant annet løser ikke konklusjonene de problemstillingene som danner grunnlaget i rapporten eksempelvis: Dårlig tid, svak samordning mellom aktørene og kunnskapsmangel. Det er for øvrig mye bra i dagens regelverk som bør beholdes. Der regelverket ikke fungerer er det viktig å avklare hvorfor og å identifisere løsninger, avslutter NKF-direktøren.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Oppsummert på de viktigste spørsmålene er NKFs syn som følger: • NKF mener det er viktig at ansvaret til partene styrkes og klarlegges. NKF anbefaler ikke at ansvarlig søker fjernes, men at den styrkes. • NKF støtter forslaget om å erstatte ordningen med sentral godkjenning gjennom å videreutvikle eksisterende ordninger og utvikle nye. Sentral godkjenning har ikke fungert etter intensjonen. • NKF sin erfaring med tiltakshaver er at mange er uerfarne og bør holdes unna det profesjonelle fagområdet. Det må heller klargjøres tydeligere hvilket ansvar som ansvarlig søker, prosjekterende og utførende tar på seg. • NKF støtter at det utarbeides og innføres mer risikobasert kontroll, samt mer tredjeparts kontroll/fagkontroll, og ikke kun prosesskontroll. • NKF mener at kommunene kan ha en større faglig rolle i byggesaker enn i dagens regelverk. Dette bør styrkes. • NKF ser viktigheten av tidlig kontroll og tilsyn i byggeprosjekter. Derfor bør man utvide tilsynsplikten og innholdet i tilsyn i kommunene, ikke begrense det. • NKF mener at målet må være å innføre digital søknadsprosess i alle

Rune Aale-Hansen, administrerende direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Alex Asensi.

trinn i kommunen. Da må samtidig gebyrene graderes etter medgått tid på hver enkelt søknad. • NKF mener det må være mulig å stille kvalifikasjonskrav til byggesaksbehandlere. Dette vil sikre kompetente og effektive byggesaksbehandlere. • NKF mener at det bør etableres et offentlig og åpent byggskaderegister. • NKF støtter opprettelse av et byggarantifond. • NKF mener forslaget om byggskadeforsikring er interessant og bør utredes nærmere.

Nye retningslinjer i Haugesund kommune Plan- og miljøutvalget i Haugesund kommune har vedtatt nye retningslinjer for dispensasjon fra regulert tomtedeling. Byutviklingssjef i Haugesund, Elisabeth Kynbråten, er imponert over politikerne som har tatt den tøffe beslutningen. Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– For å unngå forringelse av etablerte bomiljø og skape forutsigbarhet for nabolaget har plan- og miljøutvalget nå vedtatt nye retningslinjer i forbindelse med dispensasjoner fra regulert tomtedeling, forklarer Kynbråten. Kommuneplanen for Haugesund, vedtatt i 2015, har et uttalt mål om fortetting i områdene rundt sentrum. Dette som et virkemiddel i arbeidet med å forhindre sentrumsdød. – Det er imidlertid viktig å merke seg at kommuneplanen alene ikke gir hjemmel til fortetting i strid med reguleringsplanen, påpeker Kynbråten. Dette har også Sivilombudsmannen vist til i et brev til Fylkesmannen i Rogaland: • Det skal ikke være kurant å få dispensasjon fra plan. • Dispensasjoner må ikke uthule planen eller enkeltbestemmelser. • Fortetting bør skje ved planendring. • Reguleringsplan skal sikre forutberegnelighet og gi innbyggerne anledning til å orientere seg om hvilke krav som gjelder i planområdet. • Hvis planen ikke lenger gir uttrykk for hvordan kommunen ønsker å utvikle arealet, bør kommunen endre planen i stedet for å dispensere. • Kommunens ønske om fortetting,

kan ikke brukes som begrunnelse for dispensasjon.

av en prinsipiell avklaring fra plan- og miljøutvalget.

Kommunen har de siste årene mottatt en god del søknader om deling av boligeiendommer i etablerte boligstrøk. I mange tilfeller er dette områder som er omfattet av eldre reguleringsplaner, der tomtene er store i dagens målestokk.

Administrasjonen i kommunen mener at kommunen bør kunne tilby flere typer boligeiendommer. Både de tradisjonelle villaeiendommene og nyere, tettere, boligområder og leilighetsbygg.

God fortetting i villaområder er utfordrende – Det kan føre til at det blir trangere, mindre grøntområder til lek- og uteopphold, kanskje også mindre privatliv, mer bilkjøring, samt flere avkjørsler og parkeringsareal. Kanskje tilfører det nye tiltaket en fremmed arkitektur, et dominerende volum og skaper en tomtestruktur som bryter med det eksisterende, spekulerer Kynbråten. Hun forklarer at flere av disse problemene oppstår der én tomt er utgangspunktet for byggetiltaket. Tomten kan være for liten eller ha en uhensiktsmessig form. Dette kan føre til både dårlig bokvalitet og estetisk dårlige løsninger. – I Haugesund har vi flere eksempler på uheldig fortetting. Tidligere praksis og konsekvenser Kynbråten forklarer at det tidligere er godkjent flere fradelinger i etablerte boligområder i Haugesund. Denne fortettingen har en pris i form av høyere konfliktnivå og lavere kvalitet på bomiljøet. – Kommunen hadde flere saker som var avhengige av dispensasjon fra tomtedeling, men har vært avhengige

– Det henger ofte sammen med hvilken fase av livet man er i, hvilke interesser man har og økonomi. De fleste fremtidige boligområder vil ha en stor grad av tetthet. Derfor er det viktig å verne om de unike villaområdene i kommunen og de som bosetter seg der, og at størrelsen på tomtene er sikret gjennom en juridisk bindende plan. Storstilt utbygging av leilighetsbygg i kommunen over lengre tid har ført til at bynære eneboliger har blitt rimeligere. Dette har igjen ført til at eldre, grunnet lave salgspriser på eneboliger, har hatt problemer med å være økonomisk i stand til å flytte til aldersvennlige leiligheter. – SSB har nå nedjustert befolkningsprognosene i området. Derfor har vi i Haugesund sett oss nødt til å gå fra fortetting som stikkord til fortetting med kvalitet som rettesnor, sier byutviklingssjefen. – Hovedhensynet bør være å bevare Haugesunds gode bomiljøer og bygge videre på disse kvalitetene snarere enn å forringe dem. Haugesund ønsker å unngå fortetting gjennom dispensasjoner. Når presset på boliger blir større, mener kommunen at det bør lages fortettingsanalyKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

ser for slike områder, slik at fortetting gjøres etter en samlet plan og at alle i området får deltatt i prosessen. På den måten kan man legge til rette for gode medvirkningsprosesser. – Målet med en slik fortettingsstrategi er at den skal gi trygghet, forutsigbarhet og tydeliggjøre hva som er greit å bygge hvor. Den skal gi trygghet for naboer til å vite hva som kan komme på nabotomta. Videre skal den gi forutsigbarhet for offentlig infrastruktur som vei, skoler og barnehager til å beregne og bygge opp om infrastrukturen der utviklingen kommer. Samtidig skal den tydeliggjøre for byggenæringen og andre som skal bygge, hvor og hvordan man skal bygge tettere, og hvor man av ulike hensyn ikke kan bygge så tett, forklarer Kynbråten. Konsekvenser for folkehelse Kvaliteten på boområder henger sammen med sosial bærekraft. Sosial bærekraft er et vesentlig punkt i folkehelseloven av 2012. Plan- og bygningsloven skal som verktøy sikre viktige kvaliteter i norske boliger. Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. – Bokvalitet handler om den tekniske kvaliteten på den enkelte bolig. Men ikke bare det. Hvordan vi opplever vårt bomiljø er svært sammensatt. Foruten god teknisk standard, er det mange faktorer i selve boligen som forsterker eller undergraver de fysiske, sanselige og emosjonelle behovene vi mennesker har. Begrepet bokvalitet rommer mer enn teknisk kvalitet, forteller Kynbråten. – Bokvalitet er komplekst, og berører områdenivå, bomiljø, bebyggelse, enkeltbolig og uterom. Når boliger og byområder skal bygges, må noen ha ansvar for å formgi på en måte som gir de som bor i og bruker området handlingsrom, verdighet og tilhørighet. Bygg og omgivelser som er omsorgsfullt planlagt øker trivsel, trygghet, frihet, fellesskap og deltakelse. Dette fremmer folkehelsen og er dermed også samfunnsøkonomisk lønnsomt. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Smedasundet i Haugesund sentrum. Foto: Sten Dueland, flickr.com/stendueland

Byutviklingssjefen peker på at forskningslitteraturen er ganske entydig på hva som er viktig for selvopplevd helse og trivsel. God tilgang til natur og grønne områder, solfylte arealer og skjerming mot støy, i tillegg til at det legges til rette for både privatliv og fellesskap. Kommunens vurdering og utvalgets vedtak I følge plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen være klart større enn ulempen, etter at en samlet vurdering er gjort. – Reguleringsplanen er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og vedtatt av bystyret i kommunen. Det skal ikke være kurant å fravike plan. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om reguleringsplaner. § 19-2 tar til orde for en generell tilbakeholdenhet med å dispensere fra plan, også når de rettslige vilkårene er til stede. Den klare hovedregelen er at planen skal følges inntil den oppheves eller endres. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for å dispensere fra eldre planer der planområdet ikke er fullt utbygget og planen hindrer en hensiktsmessig utvikling av gjenstående eiendommer, forklarer Kynbråten. Hun peker på at dispensasjoner kan undergrave planen som beslutningsverktøy.

– Dersom planen ikke lenger gir uttrykk for hvordan kommunen ønsker å utnytte området, bør kommunen gjennomføre en planprosess. Det kan for eksempel være aktuelt om det ønskes fortetting. For å sikre en helhetlig utbygging og for å ivareta hensyn til medvirkning, demokrati og forutsigbarhet, er det viktig at planen endres i samsvar med reglene for arealplan og ikke ved dispensasjoner. – Ved fortetting er det flere forhold som må vurderes, både med hensyn til området som en helhet og den enkelte eiendom, avslutter Kynbråten. Vedtakene i Haugesund kommune • Delingen skal ikke gi tomter som bryter vesentlig med tomte- og bebyggelsesstrukturen i området. • I villaområder med store tomter, skal en normalt ikke foreta tilfeldig oppdeling av enkelttomter. • Ved deling skal det legges vekt på at både ny tomt og avgivertomt får store sammenhengende uteoppholdsareal (min 150 m2) egnet for opphold og lek mot sør og/eller vest. • Verken ny eiendom eller avgivertomt skal være omgitt av vegareal på mer enn en side. • Takform og/eller volumoppbygging skal være et av elementene som hentes fra eksisterende bebyggelse. • Ved fortetting i områder dominert av småhusbebyggelse skal nye tiltak ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. • Ved alle tiltak bør det legges stor vekt på bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon og sammenhengende grøntdrag.

Kartdata med brukeren i sentrum – Mer brukerorientering av Kartverkets tjenester er et prioritert arbeidsområde, sier avdelingsdirektør i infrastrukturavdelingen i Kartverket, Anne Guro Nøkleby. Tilrettelegging av kartdata for bruk i løsninger for digitaliserte byggesøknader inngår i dette arbeidet. Kjell Jørgen Holbye Journalist

Det er Kartverket som formidler Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), et sett med geografiske data tilrettelagt for bruk i kommunenes plan- og byggesaksarbeid. Formålet er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling av plan- og byggesaker, basert på et relevant og godt geografisk datagrunnlag. Kunnskapsgrunnlag – DOK er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for kommunenes plan-

og byggesaksbehandling, og er satt sammen av geografiske data fra mer enn 20 fagetater og sektormyndigheter, forteller Arvid Lillethun, fagdirektør for Infrastrukturavdelingen i Landdivisjonen i Kartverket. – Ofte er dataene etablert med en annen bruk enn plan- og byggesak for øye, noe som kan gjøre det vanskelig for folk utenfor fagetatene å tolke dataene, sier han. – Samtidig vet vi at feil og feiltolkninger av DOK-data kan føre til uopprettelige skader, for eksempel på kulturminner eller artsmangfold, eller føre til at det eksempelvis bygges i flomsoner. Det å tilrettelegge dataene enda bedre for bruk er derfor svært viktig, sier Lillethun.

Det store behovet for digitalisering og effektivisering i kommunesektoren danner bakgrunnen for arbeidet. Som et ledd i Statens digitaliseringsstrategi pågår det en rekke prosjekter og tiltak som tar sikte på å utnytte eksisterende data i nye, digitaliserte og brukerrettede tjenester. Både på plansiden og ikke minst i forbindelse med byggesøknader og byggesaksbehandling arbeides det aktivt med å utarbeide digitale løsninger som skal gjøre det både enklere og mindre tid- og ressurskrevende for private og profesjonelle aktører å søke om tillatelse til å oppføre bygg eller gjennomføre andre typer tiltak. På den andre siden skal det forenkle den kommunale saksbehandlingen. Bedre tilret-

Skjermdump med eksempel på presentasjon av datasett – hul eik.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Arvid Lillethun, fagdirektør for Infrastrukturavdelingen i Landdivisjonen i Kartverket. Foto: Kjell Jørgen Holbye

telegging av tema- og sektordata er en liten bit i et stort puslespill. Skal ikke kreve spesialkompetanse – Automatiserte og digitale løsnin-

ger stiller store krav til dataflyt, -format og -kvalitet, og Kartverket er nå i innspurten av et prosjekt i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet der vi tilrettelegger noen utvalgte sett

Fakta om Kartverket Kartverket er en etat under Kommunalog moderniseringsdepartementet. Kartverket er en av de eldste tekniske etatene i Norge. Under ulike navn har virksomheten blitt drevet uten avbrudd siden 1773. Fellesnevneren for Kartverkets oppgaver er geografisk eller stedfestet informasjon, enten det dreier seg om datamengdene som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste rettigheter knyttet til et sted. Statens kartverk, som er navnet i formelle sammenhenger, samler inn, systematiserer, forvalter og videreformidler offentlig geografisk informasjon. Konkret innebærer det blant annet at Kartverket har ansvar for og skal levere følgende: • Nasjonalt geodetisk grunnlag: Kartverket har ansvar for stedfestingsgrunnlaget som kart- og oppmålingsarbeidet i Norge bygger på. • Digitale kart: Kartverket produserer og forvalter nasjonale digitale kartserier (land- og sjøkart).

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

• Tinglysing: Tinglysing i fast eiendom og andeler i borettslag. • Eiendomsinformasjon: Kartverket drifter de nasjonale registrene for offentlig eiendomsinformasjon (matrikkelen og grunnboka). • Stedsnavn: Forvalter det nasjonale stedsnavnregisteret (SSR). • Standarder: Nasjonale standarder for kart og geografisk informasjon. • Posisjonstjenester: Tjenester som gir nøyaktig, satellittbasert posisjon. • Elektronisk sjøkarttjeneste: Drifter den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar. Geodatakoordinator Kartverket har også en viktig rolle som nasjonal geodatakoordinator. Det innebærer at Kartverket leder og samordner arbeidet med den nasjonale geografiske infrastrukturen i Norge. Dette skjer i nært samarbeid med kommunene og andre offentlige leverandører og brukere av geografisk informasjon gjennom Norge digitalt-samarbeidet.

DOK-data for bruk i digitale byggesøknadsløsninger, forteller Nøkleby. – Det betyr i praksis at tilbydere av slike løsninger etter hvert vil kunne få tilgang til datasett som er tilpasset sluttbrukere gjennom tydelige beskrivelser, skisser og forklaringer, sier Nøkleby. – Hovedideen er at DOKdata skal kunne benyttes og forstås av personer uten spesialkompetanse. Når dataene det er snakk om, for det meste, er opprettet for å dekke behovene til spesialiserte fagetater, forstår man raskt at et utstrakt tverrsektorielt samarbeid er nødvendig for å komme i mål. I DOK finner man kartdata om alt fra landskapstyper og geologi til flomsoner og hule eiker – og mye, mye annet. Felles for datasettene er at de må møte strenge krav på en rekke dimensjoner for å være av god nok kvalitet – og de må kunne fremstilles på en enkel og lettfattelig måte for at de skal kunne forstås av «hvermansen». Det har vært utarbeidet demonstratorer på hvordan dette kan gjøres, og det arbeides nå med å bistå IKT-leverandørene som formidler temadata med å integrere den nye typen informasjon i deres systemer. Leverandørene dette gjelder er Geodata, Norconsult og Norkart.

Tett tverrsektorielt samarbeid – Derfor er det så viktig at vi får til et godt samarbeid mellom etatene som oppretter og eier dataene, og vi som skal tilrettelegge dem og administrere bruken, sier Nøkleby. Foreløpig er det data fra Miljødirektoratet, NVE, Kartverket og NGU som skal tilrettelegges i prosjektet, og Nøkleby forteller om gode og interessante prosesser. – Vi har møtt en positiv holdning fra samarbeidspartnerne i fagetatene. Det er utrolig mye som skal spille sammen når man kobler data sammen på denne måten, og det har vært veldig interessant å se disse dataene i et brukerperspektiv. Vi har stor teknisk kompetanse, men dette er å se på dataene med litt andre briller, legger Lillethun til. – Mens koder og lister gir mening for spesialistene som jobber med dem, blir det lett veldig ugjennomtrengelig for andre. Nå

skal vi se om vi klarer å presentere dem i klarspråk. Vil øke samfunnsnytten Samarbeid er derfor avgjørende, både på det tekniske området, med tilrettelegging av dataene for utveksling, men også fordi riktig bruk av dataene krever kunnskap fra mange områder. – Det er ikke gitt at Miljødirektoratet for eksempel er eksperter på hvordan naturmangfoldsloven og de dataene de sitter på, kommer til anvendelse i en byggesak. Derfor er det så avgjørende at vi klarer å koble sammen de riktige kompetansemiljøene for å få maksimal utnyttelse av det omfattende arbeidet som gjøres i norsk forvaltning, fastslår Nøkleby. I utgangspunktet er det bare noen få datasett som skal legges til rette for testing, men det er en begynnelse, mener Nøkleby. – Vi er opptatt av at

vårt arbeid skal ha så stor samfunnsnytte som mulig. Vi tilbyr et viktig redskap i norske planprosesser, som samtidig spiller en stor rolle i hvert enkelt byggeprosjekt. Om vi kan komme dit at alle kan benytte seg av disse dataene på en så enkel måte som mulig, er vi på vei.

Dette er datasettene som tilrettelegges i første omgang Miljødir Utvalgte naturtyper NVE Flom faresoner NVE Flom aktsomhets områder Kartverket Stormflo NGU Radon aktsomhet NGU Grunnboringer-Nadag NGU Grunnvann – Granada NGU Løsmasser

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

– Videreutvikler system for kontroll av universell utforming i skoler NKF har utviklet et internkontrollsystem som alle kommuner kan bruke for å påse at kommunale bygg er i forskriftsmessig stand. Med støtte fra Bufdir skal NKF i høst videreutvikle systemet for å sikre at det bedre fanger opp krav til universell utforming (UU) i skoler. – Oppfølging av universell utforming er allerede en del av internkontrollsystemet. Vi har imidlertid sett behov for å heve kvaliteten både på omfanget av UU i selve systemet og utformingen knyttet til bruk, rapportering og oppfølging av avvik, feil og mangler, forklarer Rune Aale-Hansen adm. dir. i Norsk Kommunalteknisk Forening.

IK-bygg er et internkontrollsystem alle landets kommuner kan bruke i sitt arbeid med å drifte og vedlikeholde kommunale bygg. Verktøyet viser vei gjennom jungelen av lover og regler om helse, miljø og sikkerhet. I tillegg består det av en enkel og praktisk sjekkliste som besvares ved hjelp av trafikklys som kartlegger tilstanden på byggene. Med økonomisk støtte fra Bufdir skal NKF nå videreutvikle systemet med tanke på bedre oppfølging av universell utforming i skoler.

het, adkomst og tilgjengelighet. NKFs Tilstandsbarometer for kommunale bygg viser at enkelte skoler ikke er i forskriftsmessig stand. Vi ønsker derfor å utvikle kontrollsystemet kommunene kan bruke, slik at det bidrar til bedre drift og vedlikehold og dermed også økt tilgjengelighet på skolene, sier Rune Aale-Hansen adm. dir. i NKF: – Internkontrollsystemet vi konkret skal videreutvikle brukes av driftere og forvaltere av skoler. Samtidig som de vil få rask oppdatering av systemet, mener vi utviklingen vil gi styrket informasjonsgrunnlag om UU-tilstand som det enkelte kommunestyre vil kunne få som beslutningsgrunnlag i budsjettering knyttet til oppgradering og vedlikehold av skoler.

– Det er klare krav til universell utforming i offentlige bygg, ikke minst når det gjelder skoler knyttet til beliggen-

Brukermedvirkning viktig – IK-bygg brukes i dag av halvparten av landets kommuner. NKF har

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

en egen brukergruppe av driftere og forvaltere som i denne sammenheng vil bidra til å identifisere løsninger for enda bedre rapportering og avviksoppfølging av UU. I tillegg ønsker vi å invitere funksjonshemmedes organisasjoner til dialog om dette arbeidet, forteller NKF-direktøren: – Vi har fått 200 000 i støtte fra Bufdir til dette konkrete delprosjektet og regner med å bruke opp mot 500 000. Det er mye penger for videreutvikling av en «modul». Samtidig mener vi dette er et viktig, og kritisk element for å bidra til økt tilgjengelighet på skolene. Alle barn har rett til utdanning, og da må skolebyggene være tilgjengelige for alle. Hensikten med UU-regelverket er å sikre likebehandling av alle. Da er det også viktig med et godt kontrollsystem som sikrer at byggene faktisk er i forskriftsmessig stand.

Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981. Ta kontakt med oss om du vil vite mer. Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Forskere jakter på den tettbygde bokvaliteten Det bygges blokkleiligheter som aldri før i Norge, med en fortetting som kan gjøre det utfordrende å skape gode rom, inne og ute. Hva må til for å sikre bokvaliteten?

Ida Rambæk SINTEF Community for Gemini.no

Når man bygger nye blokkområder må ulike hensyn alltid vurderes opp mot hverandre, som antall leiligheter, planløsninger og tilgang på lys og utsyn. – Ved fortetting vil den nye bebyggelsen ofte redusere lys og utsikt for

eksisterende bygninger, og utearealer kan bli forringet. Nye prosjekter bør derfor kompensere ved å tilføre andre kvaliteter til nabolaget, for eksempel gode uterom eller nye muligheter for fellesskap, sier sivilarkitekt og seniorrådgiver i SINTEF, Anders Kirkhus. – De viktigste premissene legges tidlig i prosessen, påpeker han. Så det er avgjørende at kommuner, utviklere og arkitekter er bevisste på alle hensyn som må tas allerede på planleggingsstadiet.

Arbeidet med problemstillingen har nå ført til to nye publikasjoner i Byggforskserien, om planlegging av blokker og leiligheter. Ute og inne er like viktig Forfatterne bak publikasjonen vektlegger stedets iboende kvaliteter. Bokvalitet handler ikke bare om bygningen og selve boligen, men også om hvilke opplevelser og muligheter omgivelsene byr på. – Rommet mellom bygningene skaper rammer for sosiale møter og er et

ROBUST

MILJØVENNLIG

KOSTNADSEFFEKTIVT

STABILT

DRIFTSIKKERT

STERKT

BETONGRØR - ET TRYGT VALG FOR NORSKE LEDNINGSANLEGG

Betongrør er førstevalget i mange store infrastruktur prosjekter. De er tøffe nok til å tåle anleggstrafikk og store leggedyp. Betongrør mister ikke formen eller styrken gjennom levetiden. Betongrør er det sterke, stabile, kostnadseffektive og trygge valget.

vaforum.no

basal.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Bevaring av eksisterende bygninger kan berike et boligområde og gi det identitet, som her ved Vulkan/Mathallen i Oslo. Arkitekt og foto: LPO arkitekter AS

like viktig element i arkitekturen som bygningene selv, sier arkitekten. Ulike bebyggelsesstrukturer gir ulike fordeler og ulemper. Kvartalsbebyggelse skaper definerte byrom der offentlige gater er atskilt fra et halvoffentlig gårdsrom. Da kan det være utfordrende å få til en optimal løsning med hensyn til støy, solforhold og dagslys. Parallelle lamellblokker kan gi leiligheter med mye sol, lys, utsikt og utsyn, men med nøytrale grøntarealer imellom blokkene, kan det bli mindre brukbare uterom. Dette må planleggerne ta med i vurderingen. – Det er også viktig å være klar over at atkomst- og kommunikasjonsløsningene i blokka legger føringer for leilighetenes utforming og hvilken orientering de kan få. De som planlegger leilighetsbygg må også ha kunnskap om ulike bæresystemer, plassering av sjakter, og ikke minst, forutsetningene for en funksjonell parkeringskjeller, sier Kirkhus i SINTEF. Fokus på dagslys SINTEF har også sett på utforming av den enkelte leiligheten, med vekt på funksjonell og visuell kvalitet. De har rettet oppmerksomheten mot et av de viktigste premissene for boligkvalitet, nemlig dagslys, og hva som påvirker dagslystilgangen i en leilighet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Dette gjelder antall vegger med vinduer i leiligheten, leilighetsdybde, fasadebredde, utkraginger som balkonger samt romhøyde og vindusplassering. Rådene har de samlet i publikasjonen «Utforming av leiligheter» som også er å få i Byggforskserien. Ikke la stua bli restareal Leilighetens planløsning betyr også mye for bokvaliteten. – Vi registrerer at nye, små leiligheter som regel har gode baderom og brukbare soverom, men at stua ofte bare blir et måtelig brukbart restareal med mye gangareal. Da blir den vanskelig å møblere, sier Kirkhus. En leilighet skal helst være brukbar lenge og for ulike beboere i ulike livssituasjoner. Derfor er muligheten for å gjøre tilpasninger viktig for bruksverdien over tid. Vil løfte nye boligprosjekter Nå er de nye rådene samlet i Byggforskserien. Det vil gi kommuner, utbyggere og arkitekter en samlet oversikt over kvaliteter man bør tilstrebe, og dermed et godt utgangspunkt for å prioritere i det enkelte prosjekt. – Vi håper at disse forskingsbaserte rådene kan bidra til å løfte nye boligprosjekter. Og så håper vi at også boligkjøpere blir mer bevisste på hvilke kvaliteter de bør etterspørre når de er på boligjakt. Det vil alle

parter være tjent med, avslutter Kirkhus. * Artikkelen ble først publisert på www.gemini.no.

Boligplanlegging i Byggforskserien Anvisningene i Byggforskserien er basert på lovverket og kunnskap/ forskning om bokvalitet, og er skrevet som «bruksanvisninger» for byggenæringen. Byggforskserien har gitt ut flere publikasjoner om utforming av boligrom som stue, kjøkken, soverom og baderom. Disse anvisningene gjelder for alle typer boliger. Nå er serien supplert med to nye anvisninger i planleggingsserien: 330.112 Boligblokker – utforming og omgivelser og 330.114 Utforming av leiligheter. Begge anvisningene gir råd til alle som planlegger og prosjekterer boligblokker og leiligheter, med oversikt over vesentlige krav i byggteknisk forskrift (TEK17) og hvilke virkemidler kommunen har for å påvirke bo- og boligkvaliteten ved blokkbebyggelse. https://www.byggforsk.no/byggforskserien

Nye Glomfjord vannverk er en sammenslåing av tre vannverk og ligger høyt over sentrum av industri- og tettstedet, med Svartisbreen som nabo. Det nye vannverket har to moderne høydebasseng på 1100 m3 hver, som dekker tre dagers vannbehov. Foto: Kjell M. Jacobsen

Det nye vannverket ved Svartisbreen:

Glomfjord vannverk

Nye Glomfjord vannverk er et nytt morderne membrananlegg med nanofiltrering og kjennetegnes ved at det leverer et utrolig kaldt vann til abonnentene. Det er noe som kanskje skyldes plasseringen, tett på Svartisbreen.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Anlegget har kostet 35 millioner kroner i investeringer og inngår i en større hovedplan for vannforsyningen i kommunen. Den nye hovedplanen har i løpet av en tiårs periode en budsjettramme på 130 millioner kroner. I slutten av mai måned ankommer vi Glomfjord via ytreveien langs Helge-

landskysten. Øverst i dalen nærmer det seg åpning av det nye vannverket, med Svartisbreen som nærmeste nabo. Her møter vi prosjektleder og ingeniør Rune Severinsen sammen med hovedentreprenør, som forteller om prosessen rundt prosjektet. Kommunen valgte i tidlig fase å gå for én hovedentreprise for prosjektet. Tre gamle vannverk ble til ett Glomfjord vannverk ble i sin tid bygget av Hydro for å forsyne industriparken og Glomfjord med vann. Driften av vannverket ble overtatt av Meløy kommune i 1984 og bestod av tre

lokasjoner. Vannverkene tilfredsstilte ikke lengre Mattilsynets krav til dimensjonering og rensegrad og det ble besluttet å bygge et nytt vannverk. Nytt vannverk ble prosjektert med ideen om å legge ned to av de eksisterende lokasjonene. – Vi startet med prosjektet i 2015 med en idé om hvor det skulle ligge, og hvordan vi ville ha det. Det har tatt noen år før vi har kommet til der vi er i dag. Tomten var eid av Statkraft, som solgte den til kommunen. Veien opp til vannverket kjøpte kommunen etter KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Glomfjord er et tettsted og et industristed i Meløy kommune i Nordland. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for Svartisen, og er omgitt av høye, bratte fjell. Tettstedet har 1 093 innbyggere per 1. januar 2019. Fylkesvei 17, også kalt kystriksveien, går i dag gjennom Glomfjord etter at Svartistunnelen ble åpnet for trafikk i 1986. Statkraft har også betydelig virksomhet innenfor produksjon og forvaltning.

Det er en stolt gjeng fra både kommune og hovedentreprenør som nå er glade for å kunne levere topp kvalitet drikkevann etter drikkevannsforskriften til abonnentene i Glomfjord. F.v: Rune Severinsen (prosjektleder og ingeniør, Meløy kommune), Richard Bjørkeng og Trine Bratland (Inrigo AS). Foto: Kjell M. Jacobsen

at et hus brant ned og tidligere eiers slektninger solgte tomta. Vannkilde og vannkvalitet – Vannkilden er den kunstige Hydrodammen på 10 000 m3 som ligger 700 meter fra vannverket. Til Hydrodammen overføres vannet fra Øvre Glomvann gjennom rørgater til et kraftverk

som eies av Statkraft. Rørgaten fra Hydrodammen og ned til industriområde i sentrum eies av Yara. På grunn av den store tappingen til industriparken er det stor omrøring i dammen. I perioder med mye nedbør, som høst og vår, forekommer det ofte høye fargetall, forteller Severinsen.

Mest kjent i den senere tid er prosjektet med produksjon av mer enn 1000 år gamle isklumper, fra Svartisen og eksport til eksklusive restauranter og barer i utlandet. Fylkesmann og kommunen satte en stopper for prosjektet.

Målinger for noen år siden viste 1,81 mikrogram bly per liter mot grenseverdi 10 mikrogram per liter. Årsaken er ifølge prosjektgruppa jordsmonnet og berggrunnen. – Tidligere var vi koblet på Yaras hovedvannledning og periodevis gjennom året har Hydrodammen hatt begrenset kapasitet. Tidvis har det da vært tomt for vann. Nå har vi lagt om vannledningene i tettstedet, og får vann direkte fra Hydrodammen slik at distribusjonen til abonnen-

Membrananlegget besår av: (NF > 5nm) med forfiltre (50um), tilhørende CIP-anlegg (cleaning in place) og skullepumpe. UV-anlegg (typegodkjent av FHI) som kan levere 40 mW/ cm2 ved en kapasitet på 20 l/sek. I tillegg er det vannglassdosering for PH-regulering. Det moderne membrananlegget er siste nytt og består av blant annet 15 membranrigger. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

tene blir mer stabil, forklarer Severinsen. Membrananlegg med nanofiltrering og høydebasseng – I konsulentrapporten og anbudspapirene for totalentreprisen var kravet at det skulle være nanofiltrering. Vi tok derfor i tidlig fase ut vannprøver i Hydrodammen for å se om tungmetall fløt ut i vannet. Det viste seg at det gjorde det ikke. Da trengtes bare to barrierer og valget stod mellom klor og membrananlegg. Deler av grunnen til at vi landet på membrananlegg var at innbyggerne tidlig sa fra om at de ikke ønsket kloring av vannet, sier Severinsen til Kommunalteknikk. Anlegget har to høydebasseng á 1 100 m3, noe som gjør dem mindre avhengige av Yara og Statkraft, som de kjøper vannet fra. Gruppa forteller at det tidligere har skjedd at Yara har stoppet vanntilførselen uten å gi tidlig nok forvarsel, noe som har medført at de til tider har fått noen uforutsette utfordringer. De nye høydebassengene sørger for at de nå har vann til omtrent 70 timers forbruk.

Driftsassistansens rolle – De har ikke vært involvert her. Det eneste vi har gjort er at vi har holdt et foredrag på Vanndammen, som er driftsassistansens årlige VA-arrangement i Narvik, forklarer Severinsen. Tre milepæler for prosjektet 1. Godkjennelsen for byggeprosjektet og starten av byggeprosessen høsten 2018. 2. Oppføringen og ferdigstillelsen av anlegget. 3. Igangsettelsen av prøvedrift i mars og nå i mai ut på ledningsnettet. Skulle en ha endret på noe om en kunne begynt på nytt? – Det må være at grunnforholdene skulle vært bedre utredet før byggestart. I Glomfjord er det kort vei til fjellgrunnen, men akkurat her viste det seg, etter utredning fra geolog, at vi måtte senke bygget tre meter og legge på seks meter med fyllmasse. Utenom det har det nærmest gått på skinner. Etter at vi fikk vannet ut på nettet 5. mai har det stort sett gått som forventet, forteller prosjektlederen.

Vi gratulerer Meløy kommune med nytt, moderne vannbehandlingsanlegg. Hansen Maskin & Transport AS har stått for grunnarbeidene med Nye Glomfjord vannverk.

HANSEN MASKIN & TRANSPORT AS Råd til andre – Det er viktig med gode forberedelser: Sjekk kvaliteten på vannet og vannkilden. Grundig vurdering av valg av produksjonsprosess ut fra den vannkilden man har tilgjengelig er veldig viktig, avslutter Rune Severinsen i Meløy kommune.

Flowchart for nye Glomfjord vannverk. Illustrasjon: Inrigo.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Vi gratulerer Meløy kommune med nytt, moderne vannverk. Halsa Bygg AS har stått for de bygningsmessige arbeidene på det Nye Glomfjord vannverk.

Inrigo AS har vært totalentreprenør for det nye vannbehandlings anlegget. Vi ønsker Meløy kommune lykke til med et nytt og moderne vannverk.

Vi gratulerer Meløy kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS har levert automatikk og driftsovervåkning til Nye Glomfjord vannverk.

Brimer høydebasseng

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller! Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

Byromsutvikling i et gjennomføringsperspektiv Horten kommune har erfart at det er viktig å jobbe med kort og langt perspektiv for å nå målet om et levende sentrum. Byrommene skal gradvis oppgraderes og tilføre byen mer aktivitet og lek. Horten deltar nå i et pilotprosjekt hvor det åpnes for muligheten til at private utbyggere kan løse lekeplasskravet i offentlige byrom.

Anne Hilde Hole Enhet for kommuneutvikling Horten kommune

Planlegger langsiktig Kommunen har et langt perspektiv på utviklingen i Horten by. Horten har to store utviklingsområder i havna, tett på bysentrum. Utviklingene av disse områdene vil styrke dagens sentrum og åpne for ny bruk av bynære områder. I arbeidet med sentrumsplanen ble det utarbeidet en bystrategi som har lagt grunnlag for formelle plandokumenter samt en handlingsplan. Planen skisserer muligheter og rammer for videre utvikling med både kortsiktige og langsiktige føringer. Sentrumsplanen har vektlagt gjennomføringsperspektivet, dette er sikret i handlingsplanen og langsiktige rammer i formelle dokumenter. .. men handler her og nå Utviklingen av bysentrum er kontinuerlig, og skjer gjennom små og store tiltak hele tiden. Sentrumsplanen ble vedtatt i 2015. Tilhørende bystrategi analyserer styrker og svakheter ved eksisterende sentrum, og gir forslag om hvilke tiltak som kan gjennomføres for å styrke bylivet. Dette er ytterligere konkretisert handlingsplanen. Den gir føringer for videre oppfølging av de overordnede målene. Her finnes både hovedtiltak, strakstiltak og ikke-fysiske-tiltak, som for eksempel markedsføring, nettverksarbeid, samarbeid og dialogmøter. Den gir også råd om kompleksitet, arbeidsform,

Torvet i Horten med dekorert asfaltdekke. Foto: Anne Hilde Hole

samhandling, prioritering av satsingsområder, ansvar og ressurser. Tiltakene har ulik størrelsesorden, og rommer alt fra shared space i Storgata til gatekunst, benker og beplantning. Kommunen har allerede gode erfaringer med bruk av denne tilnærmingsmåten. De har gjennomført mange av tiltakene og fått mange positive tilbakemeldinger. Byromsutvikling Bystrategien for Horten sentrum ble utarbeidet i samarbeid med Gehls Architects. Det ble gjort analyser av byen, med fokus på de eksisterende byrommene og forbindelsene mellom disse. Strategien gir råd for hvordan

dette skal styrkes i det videre utviklingsarbeidet i sentrum. Det å synliggjøre Hortens identitet i sentrumsområdet er en av rettesnorene for arbeidet. For å styrke livet i sentrum skal det legges til rette for mer lek, rekreasjon og aktivitet i byrommene. Det er fire prioriterte byrom i sentrumskjernen, hvor noen ennå ikke er opparbeidet, mens andre er helt eller delvis opparbeidet og brukes flittig av byens beboere. I tråd med handlingsplanen har det blitt arbeidet med lek og rekreasjon i byen. Hensikten er å fortette bysentrum og samtidig utvikle offentlig byrom med høy kvalitet. Dette prosjektet har vært en pilot, og en del av KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

utvikling av de offentlige byrom i de kommende periodene. Denne bystrategien skiller seg fra andre ved at gjennomføring er særlig vektlagt. Byromsstrategi for Horten sentrum bygger videre på kommunedelplan for Horten sentrum med tilhørende bystrategi, vedtatt i 2015. I handlingsplanen til kommunedelplanen er prosjektet omtalt som ‘felles lekeplasser i sentrum – frikjøp’ med hensikt å stimulere til flere boliger i sentrum.

Rolv Wesenlund er fra Horten og foreviget i streetart utført av Telmo Miel (foto: Dino Trto)

paraplyprosjektet Tettere byer med høyere kvalitet i regi av Vestfold fylkeskommune (nå Vestfold og Telemark red.anm.). Helhetlig plan for uterom i sentrumsområdet Piloten har resultert i en byromsstrategi som kommunen er i ferd med å ferdigstille. Denne skal innarbeides i sentrumsplanen ved neste rullering. På denne måte skal kommunen sikre

Opparbeiding og gjennomføring er kostnadskrevende for kommunen. For å sikre utvikling og gjennomføring ble det vedtatt at det skulle jobbes videre med strategi som tilrettelegger for at private utbyggere kan bidra inn i de offentlige byrommene. Byromsstrategien har til hensikt å tilrettelegge for fortetting og boligutvikling i Horten bysentrum ved at boligprosjektenes behov for lekeareal kan løses gjennom opparbeidelse og kvalitetsheving av byens torg og parker. Dette vil forenkle realisering av nye boligprosjekter i det etablerte bysentrum med arealknapphet og samtidig styrke aktivitet, tilbud og mangfold i byens offentlige rom.

Kommunen ønsker gjennom målrettet utvikling å bruke ressursene der de vil få størst effekt for folk flest. Ved å legge utvikling av arealer for lek og rekreasjon til de offentlige byrommene, i stedet for på privat grunn, vil kommunen og utbyggere sikre et godt tilbud for hele byens befolkning og heve byens attraktivitet. Barn og unges interesser i arealplanlegging er et prioritert hensyn i plan- og bygningsloven. Gjennom byromsstrategien ønsker kommunen å ruste opp byrommene slik at de utfyller hverandre med variert innhold og tilbud, og samlet gir byens beboere og besøkende et fullverdig og attraktivt tilbud for lek, aktivitet og rekreasjon, tilpasset ulike aldersgrupper. Et mangfoldig byromsnettverk bundet sammen med trygge gangforbindelser mellom byrom, boliger og hverdagsfunksjoner. Kommunen inviterer gjennom byromstrategien byens boligutviklere med på et samarbeid for å gjennomføre denne opprustningen. Som en løsning på boligutviklernes utfordringer med å finne tilstrekkelig areal til lekeplass på egen grunn i den tette byen, åpner kommunen for at behovet kan løses i byens offentlige rom. Byens beboere vil med dette få et mangfoldig aktivitetstilbud og sosiale arenaer i prioriterte byrom av høy kvalitet, fremfor etablering av mange små lekeplasser på privat grunn. Kvalitet fremfor kvantitet. Prinsipp for gjennomføringsmodell Når strategien er innarbeidet i sentrumsplanen vil man ved nye utbyggingstiltak innenfor strategiens virkeområde ha et valg mellom å oppfylle de ordinære kravene til lekeareal på egen tomt eller i henhold til byromstrategien. Gjennomføringsmodellen for byromstrategien legger til rette for at nye boligprosjekter, innenfor avgrenset virkeområde i Horten by, kan løse behov for lekeareal gjennom opparbeidelse og kvalitetsheving av de offentlige byrommene i tråd med strategiens handlingsprogram. Kommunen vil gjennomføre tiltakene på vegne av utbygger mot et forholdsmessig økonomisk bidrag.

Illustrasjonen viser fargede sirkler med 250 m radius for byrommene i sentrumkjernen. Den sorte sirkelen viser «fem-minuttersbyen». Illustrasjon: Asplan Viak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Barn og unges interesser i sentrum(?) Rundskriv T2/08, om barn og planlegging, er en utdypende forklaring og veiledning til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging (RPR-BU). Rundskrivet inneholder eksempler på hvordan tilgang til store nok lekearealer kan sikres gjennom kommuneplanens bestemmelser. I disse eksemplene er det lagt inn nærlekeplass på minimum 200 m² maks 50 meter fra bolig, og kvartalslekeplass på minimum 1500 m² maks 150 meter fra boligen. Dette eksemplet har utviklet seg til å bli normen for hva «kvalitet for barn og unge» er og videre blitt rådende bestemmelser i mange kommuner uavhengig av sted. Intensjonen er å sikre lekeplasser for ulike aldersgrupper og behov. Denne måten å tolke og ivareta RPR-BU har vist seg å være vanskelig å gjennomføre på en god måte ved boligutvikling i sentrum der arealene er knappe. For å sikre kvalitative arealer for lek i den tette byen vil kommunen gjennom byromsstrategien ta i bruk og tilrettelegge for lek i de offentlige byrommene. Tilsvarende som for mange andre små byer ligger byrommene i Horten som «glemte» og lite utnyttede ressurser. Byrom med gode stedskvaliteter, men som mangler innhold og mennesker for å oppleves som attraktive. Ved å løse nye boligprosjekters behov for lek i disse byrommene vil arealene i større grad tas i bruk og gi liv til byen. Den gode

leken skjer ofte i møte med andre, og ved å legge lek til de offentlige rommene kan slike møter lettere skapes. Bystrategien inneholder en beskrivelse av hvordan de fire ulike byrommene skal utvikles. Innholdet av lek, aktivitets- og rekreasjonstilbud defineres av byrommenes ulike tema, men vil tilpasses i tråd med gjeldende krav til kvartalslekeplasser. Innholdet tilpasses en bred målgruppe, hvor aldersgruppen 0-18 år er høyest prioritert. Det vil utarbeides en plukkliste for byrommene prioriterte tiltak i ulik størrelsesorden. 5-minutters byen Virkeområdets tetthet av parker og torg ivaretar at alle beboere innenfor strategiens virkeområde vil ha minimum et byrom innenfor ca. 250 meters avstand, samt tilgang til et bredt tilbud i de øvrige byrommene. Det er innenfor kommunedelplanens gjeldende makskrav for avstand til kvartalslekeplass. 5-minuttersbyen definerer den gangbare sentrumskjernen i Horten, med radius på 400 m og gåavstand på 5 minutter fra Apotekergata ved Rådhuset. Store deler av det etablerte bysentrum ligger innenfor denne gangbare kjernen. En dekningsanalyse for de prioriterte byrommene Lystlunden, Brårudparken, Torget og Kulturkvartalet, er illustrert med fargede sirkler i illustrasjonen. Kommunen vurderer at dette vil være en akseptabel gangavstand for både

små barn i følge med voksne og større barn alene. Krav til uteoppholdsareal skal fortsatt løses internt i boligprosjektene, og vil ivareta de minste barnas mulighet til uteopphold og rekreasjon i umiddelbar nærhet til bolig. Samarbeid på tvers Byromsstrategien er utarbeidet av Asplan Viak i samarbeid med Horten kommune og Vestfold fylkeskommune. Som grunnlag for strategien utarbeidet Lala Tøyen i samarbeid med Horten kommune byromsanalysen «Pilot Horten» våren 2018. Byromsanalysen viser hvordan byrommene kan styrkes med ulik identitet og program, og samlet utgjøre et nettverk av gode leke- og rekreasjonsarealer for beboere og besøkende i Horten sentrum. Arbeidet med byromsstrategien har inngått som en del av Vestfold fylkeskommunes pilotprosjekt «Tettere byer med høyere kvalitet», der Horten sentrum var et av stedene piloten skulle testes ut. Byromsstrategien bygger på anbefalingene i prosjektrapporten Tettere byer med høyere kvalitet – virkemidler for attraktiv byutvikling i Vestfold, som ble utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold, Citiplan AS, bykommunene og næringslivet i 2016. Kommunen har organisert seg som en prosjektgruppe med representanter fra ulike enheter som park og idrett, plan- og utbyggingstjenester og kommuneutvikling.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Nødvendig med økt innsats for å forebygge brann Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

Kommune-Norge eier kommunale boliger, barnehager, skoler og sykehjem for flere titalls milliarder kroner. Bare i boligene anslås de årlige kostnadene i forbindelse med brann, vannskader, feil og hard bruk å beløpe seg til to milliarder kroner. Noen kommuner opplever i tillegg redusert forsikringsutbetaling når det avdekkes at bygget ikke har vært i forskriftsmessig stand. Brann og andre uønskede hendelser i kommunale bygg er en stor utfordring, ikke minst økonomisk. Derfor har NKF brukt sommeren til å planlegge et kraft-

tak for å få økt oppmerksomhet om brannforebyggende tiltak. Ofte handler det om så enkle ting som å sørge for at papircontaineren ikke står tett inntil husveggen. Sammen med blant andre KLP Skadeforsikring og Norsk brannbefals landsforening vil NKF til høsten besøke kommuner over hele landet for å spre kunnskap om brannforebygging. Hovedpoenget er å bry seg før det brenner. NKF har gjennom mange år samarbeidet tett med andre aktører for å bidra til god forvaltning av kommunale bygg. En utfordring mange oppdager for sent er at manglende internkontroll kan gi store reduksjoner i et forsikringsoppgjør. Dette kommer på toppen av kostnadene kommunen må beregne når et nytt kommunalt formålsbygg må

bygges opp etter det som er brent ned. Det er viktig å huske at brannforebygging starter allerede når en reguleringsplan vedtas: Er det satt av nok plass som sikrer adkomst for utrykningskjøretøy? Er bygningen bygget forsvarlig med tanke både på tekniske løsninger og materialer som brukes, osv. Det viktigste er imidlertid daglig drift, vedlikehold og ettersyn. Eksempelvis er branndøren forsvarlig lukket, samtidig som den ikke er sperret på utsiden? NKF har utviklet verktøy som skal bidra til å sikre disse rutinene, og som også er nyttig grunnlag når kommunestyrene blir utfordret på å prioritere midler til drift og ikke minst brannforebyggende tiltak. Det er for sent å investere i brannslanger når bygget er nedbrent.

Goupil elektriske nyttekjøretøy

- med innovative og skreddersydde løsninger GOUPIL er pionér innen produksjon av elektriske nyttekjøretøy med skreddersydde løsninger. Nå lanseres deres største modell G6.

Goupil G6 er leveringsklar i løpet av 2020, bestill en demo allerede nå!

NYHETEN GOUPIL G6 har nyttelast opp til 1200 kg, tilhengervekt 1400 kg og skappåbygget rommer opp til 9 m3. Rekkeviddden er inntil 153 km (WLTP). G6 er en av markedets mest kompakte i sin klasse, kun 1,7 m bred og 4,8 m lang, som gir god framkommelighet over alt. GOUPIL G6 leveres som pick-up, lasteplan med tipp eller skappåbygg, samt en rekke spesialiserte konfigurasjoner GOUPIL G4 har et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, og er meget godt egnet for bynær varetransport, vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder med mere.

Husk du får støtte fra Enova ved kjøp av el-varebil!

GOUPIL G2 er 3,2 m lang, veier 600 kg og tar opp til 500 kg nyttelast. Leveres som pick-up, med lasteplan eller som kassevogn.

For mer informasjon om Goupil eller bestille demonstrasjon, se www.multimaskin.as.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

To viktige egenskaper for en fremtids rettet kommune – i disruptive tider Det er vanskelig å ikke avslutte overskriften med «i disse koronatider», men jeg gjør det likevel. For meg handler det ikke om krisen og pandemien i seg selv. Det handler om hvordan en kommune håndterer en hvilken som helst nåsituasjon og samfunnsutfordring i disruptive tider.

Årstein Skjæveland Kommunalsjef kultur og samfunn Gjesdal kommune

For de av dere som vil ha kortversjonen handler det om to grunnleggende egenskaper: • Kommunen må erkjenne og mestre kunsten å kommunisere • Kommunen må ha folk med rett kompetanse i takt med endrede samfunnsforhold. For dere som er klar for langlesing – bli gjerne med videre. Times they are a-changing Bob Dylan var inne på det. Og vi kommer ikke utenom Covid-19. Pandemien har virkelig satt offentlig forvaltnings-, samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på kartet. Folk flest er nok i større grad blitt bevisstgjort rollen og funksjonen som stat, fylke og kommune har for oss alle. Dette er isolert sett både bra og viktig. Det er dog ingen ny eller ukjent oppgave for offentlige institusjoner å håndtere større og komplekse samfunnsutfordringer, men korona har utvilsomt satt dette på anabole steroider for en periode. I en stund har samfunnsforskere, akademia, kommentatorer, journalister og andre i denne ganske lille ‘in’-gruppen forklart samfunnsutfordringene offentlig sektor og spesielt kommunen, med noenlunde de samme begrepene. Vi står overfor såkalte «wicked problems», eller at de moderne samfun-

net i større grad er preget av disrupsjon og disruptive samfunnsforhold. Uansett, begge begreper peker på det faktum at alt er i bevegelse, ting endrer seg radikalt og mye raskere, det er kortere avstander både fysisk og digitalt, og det er sterke påvirkningsfaktorer som megatrender, globalisering, automatisering, digitalisering er eksempler på. Som leder for et tjenesteområde med ansvar for arealbruk, byggforvaltning, kultur, kommunal utbygging og kommunalteknisk drift, ser jeg hvor aktuelt dette sosiologiske bakteppe er for våre avdelinger og våre ansatte. Så. Når konteksten er så uoversiktlig og omskiftelig, hva er det viktigste ved og hos en kommune for å få jobben gjort på en fremtidsrettet og formålstjenlig måte, til gagns for innbyggerne, miljøet og pengesekken? I disruptive tider er kommunikasjon nøkkelen Den aller viktigste egenskapen man må være utrustet med for å kunne skape orden i uordenen, lage konsensus og eierskap i jungelen av meninger, prosesser og alternative løsninger, handler ikke nødvendigvis om kompleksitet, innovasjon og/eller nyskapende teknologi. Det omhandler en av de eldste, nobleste, men i mange tilfeller undervurderte egenskapen: Å kunne snakke sammen og jobbe i fellesskap. Kommunikasjon er en avgjørende øvelse å mestre i den kommunale disruptive hverdagen, men samtidig vanskelig å få til. Å erkjenne kommunikasjon, informasjon og den edle

kunst å snakke godt sammen, er det beste utgangspunktet for en effektiv arbeidsprosess og et formålstjenlig utkom. Har man en grunnleggende felles bevissthet, tankesett og kultur i en organisasjon om at man står sammen om å oppfylle oppdraget og at alle brikker på sin måte spiller vitale roller, da er man godt rustet for nåtidens utfordringer. Da oppnår man eierskap, forankring og får medspillere i det man gjør – og ikke minst en solidaritetsfølelse om at alle kan være med å skape noe i en organisasjon. Dette gjelder internt i en organisasjon og eksternt ut mot aktuelle aktører og samarbeidspartnere. Samskaping er et ord som ofte blir brukt i denne forbindelse, og peker på det sentrale med at alle er ledd i en felles verdikjede. Dette kan ikke vedtas, det må øves og trenes på, og det må være innprentet i den formelle strukturen og kulturen i organisasjonen. Om man ikke prater godt nok med relevante folk rundt seg, samarbeider på tvers og tenker helhet og sammenheng i alt man gjør, blir det totale utbytte ikke like bra som når man har god kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. Da skapes fallgruver, flaskehalser, propper, myter og misforståelser, som verken er bra for leveransen, miljøet, folka eller pengesekken. I disruptive tider trenger kommunen nye kompetanseprofiler Jeg sa det viktigste er kommunikasjon. En myk kompetanse som bør få økt anerkjennelse. God kommunikasjon er det avgjørende bindemiddelet som understøtter og forsterker allerede eksisterende arbeidsprosesser KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

og operasjoner. Viktigheten av dyktige medarbeidere innenfor grunnleggende kjernedrift blir derfor helt sentral. Det er fremdeles folka «der ute» som er selve gullet. Men hva er kjerneoppgaver i dagens kommune? Min erfaring er at denne er i kraftig transformasjon, indirekte og direkte, og her gjelder det for kommunene å følge med. Det er fremdeles slik at bossdunker plukkes opp av ansatte på en renovasjonsbil, uteområdene skal skjøttes av manuelle arbeidshender, kulturmedarbeidere møte brukerne ansikt til ansikt og reparasjoner og vedlikehold gjennomføres fysisk av folk. Eksempler på klassiske kjerneoppgaver i mitt tjenesteområde. Likefullt ser man at kommunen i økende grad tar innover seg teknologier, innovasjoner og metoder for å kunne utføre oppdraget sitt på nye måter. Et godt eksempel er vaktmesteren. Vaktmesteren er ikke den han en gang var. Jo, selvsagt skifter og reparerer han fremdeles dører, vinduer, og så videre på kommunale bygg. Men oppgaveporteføljen er i endringhos våre byggdriftere. For det er det vaktmesteren nå kalles – byggdrifter. Byggdrifteren forvalter, overvåker og drifter like mye de kommunale bygg gjennom sentrale driftsanlegg, som han fikser dem. Dette forteller greit hvilken teknologisk og innovativ reise denne rollen har hatt de siste årene. Man ser også transformasjonen kommunen står overfor. Godt illustrert av et kommunalt vokabular i stadig endring. Hvem visste vel særlig om teknisk infrastruktur, bæretjenester, sensorikk, IoT, tjenesteinnovasjon og tjenestedesign, sanntidsoperativsystem, styringsdashbord, eller smartby tidligere? Nå er det en voksende del av kommunens bevissthet og kunnskapsgrunnlag, hvor alle er helt sentrale nye innsatsområder for kommunen å være på. Når dette er bakteppe handler det om å våge og å ta nye og modige grep. Alternativt angriper vi disse nye oppgavene med eksisterende arbeidsstokk, som skal gjøre dette oppå KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

annet man gjør, og som mest sannsynlig ikke har den nødvendige spissede kompetansen. Eller så erkjenner kommunen at dette er en ny prosesjon og kompetanseprofil man i større grad trenger fremover.

å ha så gode jobbrelasjoner at man kan ta en prat med bortimot hvem som helst, og som skaper tillitsforhold og fellesskap. Da kan det fort gå godt for kommunen.

Å jobbe smart er sunn fornuft med et fremtidsrettet blikk Jeg er over middels tilfreds med å ha gjort et valg jeg mener imøtekommer noe av dette. For å kunne tilby gode og framtidsrettede tjenester trenger vi noen med forståelse for de digitale plattformene som finnes der ute. Vi har ikke hatt spesialister på dette området før. Nå har vi fått det i Rune Gåre. Han har jobbet med samfunnsnyttige IKT-løsninger gjennom Smart X-avdelingen til Atea, og er flink til å sette seg inn i kommunale ståsteder samtidig som han har en enorm forretningsteft. Han er flink på innkjøp og anskaffelser og er en av regionens sterkeste på økosystemet i skjæringen mellom IKT og offentlig sektor. (Fra artikkel i Gjesdalbuen mai 2020) Denne nye funksjonen kan altså være en tjenestedesigner, teknokrat, samskaper, brobygger, intraprenør, entreprenør, storyteller, kommunikatør og salgsperson mm. For meg er dette avgjørende nye kompetanser i hvordan kommunen skal utføre sitt brede samfunnsoppdrag, hvis mål er å tilby og å gi gode, fremtidsrettede tjenester og verdiskaping til sine innbyggere. Kanskje om noen år er dette eksempler på vanlige stillingstitler i moderne kommuner? Styrken i de svake bånd, utfordre det etablerte – endre seg i takt med omgivelsene Oppsummert: Paul Pogba sier det sånn – first never follows. Noen har sagt change or die. Uansett. Vi må tørre fylle på våre konvensjonelle fagområder og deres medarbeidere, med nye medarbeiderne som bekler fusjoner av alt dette froannevnte. Vi må tørre tenke nytt og til og med bryte med det etablerte dersom det er det som må til for å endre seg i takt med nye samfunnsforhold. Og så må man rett og slett erkjenne betydningen av

Huseier kan være erstatnings ansvarlig for oversvømte veier Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

På oppdrag fra Vegforum for byer og tettsteder (VBT) og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), har Sintef nylig ferdigstilt rapporten «Vann fra veg». Rapporten drøfter ulike problemstillinger knyttet til overvann. Blant annet påpekes at huseiere har et vesentlig ansvar for vann som renner vekk fra egen tomt. Dermed kan de bli erstatningspliktige for skader på offentlige veier. Et stort problem når ekstremvær i økende grad blir normalvær, er hvordan store mengder overvann skaper problemer for veiinfrastruktur og tra-

fikksikkerhet. I denne sammenheng er nok mange huseiere ikke klar over at de sitter med et vesentlig ansvar knyttet til overvann som renner vekk fra egen eiendom. I stedet er de opptatt av å lede regnvann vekk fra nedløpsrør og egen tomt. I byer og tettbygde strøk der bakken ofte har asfaltdekke eller liknende, suges ikke vannet opp av jorda. Da skjer det vi stadig oftere ser i byer og tettsteder, at gater og fortau oversvømmes og gjør fremkommelighet vanskelig. Dette er trafikkfarlig, det kan bidra til å spre forurensing og til å ødelegge selve veien. Lovverket på dette området er komplisert med til dels pulverisert ansvar. Likevel ser vi at huseiere i økende grad stilles til ansvar for følgeskader for vannet som har falt på deres tomt og rent videre til naboeiendommer.

For å håndtere økende menger med overflatevann mener NKF og VBT at det er flere tiltak som bør iverksettes. Vi må se på krav til rørdimensjoner i forbindelse med infrastrukturutvikling. Vi må gjennomgå lovverket for å se om det er vanntett nok, og ikke minst må vi spre kunnskap om «blågrønne» løsninger. Eksempler på dette er grønne tak, regnbed, grønnkledde grøfter og gjenåpning av bekker. Blågrønne løsninger har vist seg effektive for å forebygge flom. Det gjenstår likevel utfordringer for å få til praktiske løsninger innenfor en kostnadsramme kommuner og utbyggere kan håndtere. All den tid stadig flere bor i tettbygde områder og vi har det været vi har, er vi nødt til å ta dette på alvor. Rapporten vi nå har fått utarbeidet gir et godt grunnlag for å ta dette arbeidet videre.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

VEGJUS.no:

Spørsmålet om fjerning og ulovlig parkering av kjøretøy Spørsmål: Vi prøver å finne ut om vi som kommune har hjemmel til å rekvirere borttauing av uregistrerte kjøretøyer langs våre veger eller parkeringsplasser. Bilene er nødvendigvis ikke til hinder for vegvedlikehold, men de virker skjemmende og hører ikke hjemme på våre offentlige veger. Hvem har hjemmel til å rekvirere fjerning av bilene?

Spørsmål og svar fra vegjus.no.

SVAR Det er hovedsakelig to hjemmelsgrunnlag som kan anvendes – henholdsvis i vegtrafikkloven og i forurensningsloven. VEGTRAFIKKLOVEN Vegtrafikkloven § 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy a) som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller b) som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller c) som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet. Myndighet etter første ledd bokstav b kan også utøves av Statens vegvesen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Kongen kan, etter uttalelse innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen. Kjøretøy som er tatt i forvaring etter denne paragraf kan selges dersom det ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og om at kjøretøyet vil bli solgt dersom det ikke blir hentet. Dersom eieren eller adressen hans ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte. Finner politiet eller Statens vegvesen at kjøretøyet må anses som vrak, kan det avhende kjøretøyet på hensiktsmessig måte uten hensyn til fristen foran og om nødvendig uten varsel til eieren. Reglene i lov 29. mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter fjerde ledd og for betaling av salgssummen. Kjøretøy som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko. Forvaring kan om nødvendig sikres ved hjelp av mekanisk eller elektronisk innretning. Kjøretøyet kan ved bruk av slik innretning holdes tilbake inntil omkostninger knyttet til bruken av innretningen er betalt.

Krever eieren tilbake et kjøretøy som politiet eller Statens vegvesen er i ferd med å fjerne eller har tatt i forvaring, må han først betale de utgifter som politiet eller Statens vegvesen har hatt i samband med fjerningen og forvaringen. Med hjemmel i vegtrafikklovens § 31a jfr.31 og forvaltningslovens §28 er det fastsatt forskrift om offentlig parkeringsgebyr. Der står det følgende: Forskrift om offentlige parkerings gebyr § 9 Fjerning av kjøretøy Vegdirektoratet kan etter søknad fra den enkelte kommune tildele kommunen myndighet til å fjerne eller forvare kjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 37 fjerde ledd. Uttalelse fra vedkommende politimester må være vedlagt søknaden. Vegtrafikklovens § 17 Bruk av motorvogn mv. For så vidt ikke annet følger av § 16, må motorvogn eller andre registreringspliktige kjøretøyer ikke brukes uten at de er meldt til registrering og påsatt lovlige kjennemerker og det er utferdiget vognkort. Vognkortet skal alltid følge med under bruken. Registreringspliktig kjøretøy uten lovlige kjennemerker skal ikke være parkert utover 14 dager på offentlig veg eller

Foto: Shutterstock

privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt. Våre kommentarer Som det fremgår av vegtrafikkloven § 37, første ledd, er det i utgangspunktet bare politiet som har direkte hjemmel til å fjerne kjøretøy som a) er plassert i strid med bestemmelsene i, eller i medhold av, vegtrafikkloven eller som c) er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud, mens myndighet etter bokstav b) kan utøves av Statens vegvesen. Kommunen har bare adgang til å foreta fjerning av kjøretøy som nevnt i bokstavene a, b og c dersom det er formelt vedtatt i medhold av § 37, 4.ledd, jf. forskrift om offentlige parkeringsgebyr § 9 at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen. Vedtak fattes av vegdirektoratet etter forutgående uttalelse fra politimesteren. Hvis kommunen ikke har sørget for å få denne adgangen, har kommunen ikke hjemmel til selv å foreta fjerning av kjøretøy, men må bruke politiet. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av om kjøretøyet har lovlige kjennemerker eller ikke.

Vårt syn på 14-dagersperioden i vegtrafikklovens § 17, 1.ledd, 3.setning, er at parkering av registreringspliktig kjøretøy uten lovlige kjennemerker ut over 14 dager på offentlig veg, medfører rett til fjerning, uavhengig av om kjøretøyet er blitt flyttet til og hensatt på annen offentlig veg umiddelbart før utløpet av 14 dager på ett og samme sted/en og samme offentlige veg.

enkeltvedtak eller informasjon om klageadgang.

Foruten at kommunen på forhånd må ha innhentet myndighet jf. § 37, fjerde ledd, understreker vi at fjerningsadgangen etter spesialbestemmelsen i § 17 bare gjelder dersom det uregistrerte kjøretøyet er parkert på offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt. Imidlertid vil kommunen (når den har innhentet myndighet som angitt i § 37, fjerde ledd) kunne fjerne både registrerte og uregistrerte kjøretøy i medhold av vegtrafikkloven § 37, første ledd bokstav c, dvs. kjøretøy som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Vi understreker for øvrig at fjerningsadgangen etter § 37, bokstavene a,b og c, eller i § 17-tilfellene, kan benyttes uten at det foreligger noe krav om anvendelse av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, dvs. det er ikke noen krav til forhåndsvarsling,

Forurensningslovens § 28 (forbud mot forsøpling) Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

FORURENSINGSLOVEN Forurensningslovens § 27 (definisjon av avfall) Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser.

Forurensningslovens § 37 (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt § 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. Forurensningslovens § 48 (forurensningsmyndighetens oppgaver) Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Forurensningsmyndigheten skal gjen nom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forurensninger og avfallsproblemer og se til at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt. Våre kommentarer En form for forsøpling etter forurensningsloven kan være ulovlig lagring av brukte gjenstander, for eksempel bilvrak. Etterlatte bilvrak anses som forsøpling av nærmiljøet og gir utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. I medhold av bestemmelser i forurensningsloven kan etterlatte/ kasserte bilvrak langs veger, på parkeringsplasser eller for øvrig i naturen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

på visse vilkår fjernes av kommunen. Begrepet «løsøregjenstand» i forurensningslovens § 17 er vidt og omfatter alt fra vanlige husholdningsartikler, biler og båter i alle størrelser. For at noe skal anses som avfall må det altså for det første dreie seg om løsøregjenstander eller stoffer, og for det andre må disse anses som kasserte eller regnes som overflødige. I Statens forurensningstilsyns veileder til kommunene – 2382/2008 om ulovlige avfallsplasser – står blant annet følgende: «Å kassere noe vil si å kvitte seg med det, ta det endelig ut av bruk eller oppgi eiendomsretten til det. Om en gjenstand er kassert beror i utgangpunktet på en subjektiv vurdering av hva eieren har ment. I de fleste saker vil det nettopp være eiers syn som avgjør om en gjenstand er avfall eller ikke. Men i begrepet kassert ligger det også et objektivt element. Det betyr at dersom en gjenstand ut fra plassering, art, funksjonsdyktighet og utseende fremtrer som kassert, vil den kunne anses som avfall selv om eieren av gjenstanden er av en annen oppfatning. Det er videre uten avgjørende betydning om gjenstanden har økonomisk verdi eller kan utnyttes på annen måte. En gjenstand kan derfor ha en betydelig økonomisk verdi og likevel falle inn under avfallsdefinisjonen. Denne

objektive siden av vurderingstemaet er viktig for å få til en effektiv håndheving av regelverket. I vurderingen av om en gjenstand må anses som kassert, vil forurensningsmyndigheten kunne ta i betraktning alle relevante omstendigheter i saken. Følgende momenter vil som regel være relevante: • Er gjenstanden skjemmende eller til skade eller ulempe for miljøet? • Er gjenstanden skadet? Fungerer gjenstanden til sitt opprinnelige formål? • Hvor lenge har gjenstanden vært ute av bruk? • Hvordan er gjenstanden tatt hånd om? Har man vist den omsorgen for gjenstanden som man forventer ved håndtering av produkter? Biler som har stått lagret lenge, og som ikke fungerer (mangler deler), vil fort være å anse som avfall etter § 27. Tilsvarende gjelder dersom bilene er utsatt for stor grad av forringelse og slitasje (store rustskader, mosegroing) uten at det er iverksatt tiltak for å motvirke dette. Dersom plassen fremstår som rotete og skjemmende, taler dette også for at bilene må anses som avfall. Det er videre relevant å se på om bilene kan settes i stand, og hvor mye som kreves av reparasjoner og kostnader i forhold til bilenes verdi for å sette dem i stand. Hvis reparasjonskostnadene vil være uforholds-

messige i forhold til bilenes verdi, taler dette for at bilene må anses som avfall. Dersom totalinntrykket trekker i retning av at bilene må anses om avfall, er det uten betydning at bilene vil kunne ha en betydelig verdi gjennom delesalg, høye metallpriser eller lignende. Bilene vil da likevel være å anse som avfall etter forurensningsloven.» Forurensningsloven § 37 hjemler adgang og plikt for kommunene til å gi pålegg om å rydde opp i avfall og lignende. Kommunen kan med hjemmel i § 37 første ledd pålegge den som har tømt, etterlatt eller oppbevart avfall i strid med § 28 å fjerne avfallet eller rydde opp. Kommunen kan gi pålegg til både privatpersoner og foretak. Forurensningsloven § 37 annet ledd er en spesialbestemmelse om pålegg

om opprydding og fjerning av motorkjøretøy, skip, fly og annen liknende større gjenstand. Kommunen kan for eksempel bruke § 37 andre ledd for å få fjernet motorvogner som er etterlatt/kassert. Vilkår som må være oppfylt for å bruke § 37 annet ledd er at bilen er avfall og at den kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. For å kunne karakterisere bilen som avfall, må den være kassert (jf. avfallsdefinisjonen i § 27). Vedtak som kommunen treffer etter § 37 første ledd kan påklages til kommunestyret eller til kommunal klagenemnd. Vedtak kommunen treffer etter § 37 annet ledd kan påklages til Fylkesmannen, jf. forvaltningslovens § 28. I forurensningsloven § 48 er en av de kommunale oppgavene at kommunen som lokal forurensningsmyndighet skal føre tilsyn med forurensningssituasjonen. Kommunene er gitt

utvidet fullmakt etter forurensningsloven § 7 for blant annet å fjerne ulovlig kasserte biler og større maskiner. Vi påpeker avslutningsvis at det er særdeles viktig at kommunen foretar grundige/nøye vurderinger og påser at faktum kan henføres under den eller de lovbestemmelsene som påberopes i hvert enkelt konkrete tilfelle der det er aktuelt å foreta fjerning av uregistrerte kjøretøy ved og langs offentlige veger eller i naturen ellers, og at kommunen påser at de lovbestemte vilkårene er oppfylte, og endelig at saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens kapittel IV følges der det er krav om enkeltvedtak. Gå inn på vegjus.no for å lese mer om hvordan du kan stille dine spørsmål til faggruppa!

STORT ELLER SMÅTT - DET FIKSER VI! • Totalentrepriser • Forebyggende vedlikehold • Serviceavtaler • Akutt utrykning

• • • •

Reservedeler Prosess-støtte PLS / SCADA Prosjekter med kort gjennomføringstid • Oppgraderinger

KONTAKT OSS:

service@krugerkaldnes.no postnorway@krugerkaldnes.no

tlf: 916 08 000

www.krugerkaldnes.no

Resourcing the world

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

F.v.: Bjørnar Austheim, eiendomsforvalter Knut Ola Fiske, kursleder Rolf Havord, Sidsel Bryne. Roger Melting, Stig Roar Tettli, Tor Arne Thune og i forgrunnen helt til høyre Erlend Rotmo Slapgård.

Nyttig opplæring i Inderøy kommune Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

I august 2020 hadde Inderøy sin tredje samling med kommunens driftsoperatører. Målet for samlingene er en opplæring i verktøyet for internkontroll, IK-bygg. Knut Ola Fiske er leder i enhet eiendom, og har satt i gang opplæringsløpet. – Vi hadde to møter før sommerferien, og nå har vi planlagt møte hver fjortende dag fremover. Alle sammen har fått lagt til sine respektive bygninger på egen oversikt, og noen av dem har allerede lagt inn bilder og kommentarer i systemet, forteller Fiske.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

Det er fortsatt tidlig i prosessen, men Fiske ser at det er hensiktsmessig med opplæringen. – Det går fremover. Flere av vaktmestrene mangler PC, så vi har blitt enige om å bestille en fellesmaskin som alle kan benytte. – Vi er heldige som har en superbruker blant vaktmestrene, Stig Roar Tettli, som er til stor hjelp. Han hjalp i starten alle sammen med å legge bygninger inn i systemet. Han har også ryddet i oversikten og rettet opp enkelte feil som tidligere er lagt inn. Rolf Havord er fagansvarlig for IKbygg, har jobbet lenge med verktøyet, og vært hos mange kommuner for å bistå med implementering og opplæring. Som en del av prosessen i Inderøy har Havord vært på besøk.

– Det er alltid inspirerende å treffe engasjerte og flinke fagfolk. Målet med en grundig opplæring i IK-bygg er at man på en effektiv måte skal kunne ha oversikt over hvilke av byggene som er i forskriftsmessig stand og ikke, forteller Havord. Enkelt system – Jeg mener alle etter hvert har en følelse av at systemet er enkelt, men det blir en del jobb i starten med å få lagt inn alt av opplysninger på alle objekter. Så dette blir arbeidet for hver enkelt fremover, men da lærer man også en hel del underveis. Vi er en optimistisk gjeng som begynner å se verdien av systemet, og da har vi kommet langt synes jeg, avslutter Fiske.

KURS OG KONFERANSER 2020 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

OKTOBER 15. 20. 26. 27. 29.

Byggherreforskriften Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Moderne avfallsløsninger = en god plan! Byggherre- og HMS-forskriften i praksis Roller og ansvar i byggesaken

Webinar Asker Oslo Webinar Webinar

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF byggesak

Oslo Trondheim Webinar Webinar Webinar Webinar Oslo

NKF bygg og eiendom Forum for offentlig service NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF byggesak NKF veg og trafikk NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 03. Byggherreforskriften 04. Servicekonferansen 05. Endringsledelse 10. TEK17 17. Tiltak i eksisterende bygg 17. Digital vegdag 30. K bygg-konferansen

DESEMBER 08. 10

Byggherre- og HMS-forskriften i praksis Lederkonferansen

Webinar Webinar

NKF bygg og eiendom NKF

2021 JANUAR 19.

Vegjus.no-konferansen

Webinar

VBT & NKF veg og trafikk

FEBRUAR 10. Boliger for fremtiden

NKF bygg og eiendom

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Alltid branndører på lager

Diesel- og reservekraftaggreater TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

LEVERANDØRGUIDE Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

LEVERANDØRGUIDE Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner. Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%. Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Pumper og pumpeteknikk TRØNDELAG PUMPETEKNIKK Mob; +47 90 20 38 33 E-post: andre@trondelag-pumpeteknikk.com

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

LEVERANDØRGUIDE TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet. DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring. YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2020

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Norsal – Totalleverandør av salt

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

Verktøy

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

NKF Prosjekthjelper er et helt nytt verktøy som vil bidra til å effektivisere byggeprosjektene slik at de både tar kortere tid, blir billigere, og samtidig er i tråd med målene vi har til kvalitet og funksjon. www.prosjekthjelper.no