Kommunalteknikk #4-18 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

4-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Fungerer planog bygningsloven? Et landsomfattende forskernettverk har sett nærmere på saken Årets IA-virksomhet Trondheim eiendom renhold

Hurdalsjøen: Østlandets nye vannbehandlingsanlegg

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv. Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Terje Strøm Varamedlem i hovedstyret Norsk Kommunalteknisk Forening

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

Med kunnskapsdeling som grunnlag Kommunene står hver dag overfor krav til innovasjon, effektivisering, digitalisering og brukerorientering. Dette medfører kontinuerlig fokus på utviklings- og omstillingsprosesser, mange begreper og store krav. Men hva betyr egentlig alt dette?

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

Effektivisering forstås gjerne som høyere verdiskapning kombinert med redusert ressursbruk. Digitalisering brukes ofte om konvertering av analoge data til digitale, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet for både arbeidstakere og brukere av kommunale tjenester. Men hva er egentlig verdiskapning, og hva mener vi med ressursbruk? Verdiskapning og ressursbruk er ikke alltid målbart. Likevel benyttes begrepene som en oppfordring for hva en ønsker å oppnå på mange områder i livet, gjerne uten at en sier noe om hva en legger i disse begrepene.

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no

Med innovasjon mener vi gjerne å skape noe nytt (til det bedre), men etter hvert har begrepet gjerne fått en videre betydning som fenomen også innenfor akademiske felt. Det norske ordet nyvinning, som samtidig bidrar til en bedre løsning, er kanskje det som mest presist angir hva som menes med innovasjon. Å studere innovasjon gir forståelse av prosesser og resultater ved å gjøre noe nytt med en bedre løsning. Det naturlige spørsmålet er da om endringskapasitet og endringskompetanse er kritiske faktorer for kommunene. Er vi virkelig klar for å utfordre forretningsmodeller, organisasjon og prosesser slik at disse er designet for å utnytte morgendagens teknologi?

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Grunnlaget for å kunne effektivisere er å vite hva en driver med i dag. Kort fortalt å dokumentere dagens praksis. Det neste spørsmålet kan da være om det finnes noen form for standardisering? Dersom en ikke standardiserer blir det meningsløst å digitalisere.

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 7. november Annonsefrist: 20. oktober Artikkelfrist til redaksjonen: 18. oktober Forsidebilde: Sindre Haarr

NKF sin visjon er «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn», og foreningen har satt seg høye mål innen digital transformasjon. Målet med kunnskapsdeling er tilegnelse av ny kunnskap, utnyttelse av eksisterende kunnskap og utvikling av ny kunnskap. I praktisk arbeid, hver dag. Det er i denne kombinasjonen kunnskapsdelingsprosessene først og fremst må skje, og det er også der kompetanse utvikles. Det er dette som er selve grunnlaget for, og navet i NKF. Gjennom samhandling og deling av kunnskap kan standardisering få en større kraft, som i neste omgang legger et solid grunnlag for digitalisering. Digitalisering handler ikke bare om å samle data eller fancy nettsider. Noe av det grunnleggende er å gjøre innsamlede data tilgjengelig slik at en får oversikt og beslutningsgrunnlag til å endre. Da ligger også veien åpen for å få til forbedringer og innovasjon. Digitale systemer kan fort bli tidstyver når meningen egentlig var at arbeidsoppgavene skulle gjøres enklere og mer presise. Viktigheten av brukervennlighet og utforming må ikke undervurderes.

Ventiler beregnet for vann og avløp Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 1

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:07

– Nå er vi en komplett leverandør

I lang tid har skilt og arbeidsvarslingsutstyr vært savnet i Ahlsells sortiment. Når de nå inngår et samarbeid med Euroskilt, er dette hullet tettet. – Med denne avtalen blir vi endelig en komplett leverandør, sier Geir Inge Sørensen i Ahlsell. Ahlsell satser tungt på samferdsel om dagen, noe som innebærer introduksjon av nye produktsortimenter. Nå gleder de seg til å kunne tilby arbeidsvarslingsmateriellet kundene deres har etterspurt. ET NATURLIG VALG Lenge har Ahlsell erfart at kunder som ellers handler alt hos dem, må legge inn et ekstra stopp – eller en ekstra ordre – for å kjøpe skilt og arbeidsvarslingsutstyr. Nå har de vært på utkikk etter en samarbeidspartner som gjør at de kan tilby også dette, og valget falt til slutt på Euroskilt. – Euroskilt er jo den ledende leverandøren av skilt og trafikksikkerhetsmateriell, så det var et naturlig valg for oss, forteller Sørensen, divisjonsdirektør VA i Ahlsell. Han er sikker på at dette vil bli et godt samarbeid. EN KOMPLETT LEVERANDØR Sørensen ser frem til å jobbe med å styrke organisasjonen på samferdsel. Det er et mål for dem å bli en fullsortiment-leverandør på samferdsel. – Nå er vi innstilt på å bygge opp deler av organisasjonen rundt dette. Vi er den mest tverrfaglige grossisten og logistikkpartneren innenfor el, byggindustri, VVS og VA. Når vi nå får inn Euroskilts sortiment i tillegg, blir vi en mer komplett leverandør innen samferdsel og VA, sier divisjonsdirektøren. BARE GODE TILBAKEMELDINGER Sørensen forteller at de hittil kun har fått gode tilbakemeldinger på nyheten. Spesielt fra kommuner de har rammeavtaler med, er det kommet flere lettelsens sukk.

– Mange kommuner har etterlyst skiltsortiment lenge. Og nå kan vi endelig tilby dem det. Tilbakemeldingene vi har fått både fra dem og entreprenører har utelukkende vært positive, sier han. Den gleden merkes også i egne kontorlokaler. – Dette er en satsing vi har veldig tro på. Og hele salgsorganisasjonen synes dette er fantastisk. Vi har savnet dette, og nå får vi endelig jobbet med det. Sammen med Euroskilt! Det skal bli godt å gå ut og presentere dette sortimentet til kundene våre.

NY AVTALE: Terje Mork, salgs- og markedssjef i Euroskilt, holder godt på den nye avtalen med Ahlsell og divisjonsdirektør VA, Geir Inge Sørensen.

Se vårt nye sortiment! Du finner hele vårt utvalg av skilt og merking i vår nettbutikk eller via en av våre ansatte. Les mer på Ahlsell.no/skilt

en redaksjonell annonse fra

innhold NR 4 – 2018

Hva gjør de som lykkes med å rekruttere og beholde i teknisk sektor

Drikkevann fra Europas dypeste innsjø. 6 Aktuelt 8 Østlandets nye vann behandlingsanlegg: Hurdalsjøen 13 Internasjonal pris til bossnettet i Bergen 14 Fungerer planog bygningsloven etter intensjonene? 19 Minneord: Oskar Goa, Sola, er død 87 år gammel 20 Hva gjør de som lykkes med å rekruttere og beholde i teknisk sektor! 22 Barnetråkk I Moss kommune 24 Årets IA - virksomhet 2018 i Trøndelag 28 Kommuner i endring 30 Når kommer det digitale veikrysset?

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

32 Møre og Romsdals beste drikkevann. Klasse grunnvann: Åndalsnes og Isfjorden vassverk 33 Møre og Romsdals beste drikkevann. Overflatekilder: Kvanne vassverk 34 Drikkevann fra Europas dypeste innsjø, Nordfjordeid vassverk 38 Profilen 39 Norges beste uterom 40 Dette er de nye styrene 42 Ser tilbake på spennende og utfordrende år 44 Vanndistribusjon: Sjøkabler Stryn kommune 46 Kurs og konferanser 47 Messer og konferanser

Internasjonal pris til bossnettet i Bergen

Dersom vi ikke standardiserer blir det meningsløst å digitalisere. – Terje Strøm NKF hovedstyre

AKTUELT Ny veiviser for bruksendring i boliger Direktoratet for byggkvalitets nye veiviser hjelper boligeiere å finne frem i reglene for bruksendring i boliger. Å endre bruken av et rom, kan kreve søknad og tillatelse fra kommunen. En bruksendring kan også utløse nye krav til for eksempel lys og lufting. Regelverket er forskjellig for nyere og eldre boliger, og det kan være komplisert å finne ut hva som gjelder i det enkelte tilfelle. I direktoratets nye veiviser får boligeiere hjelp til å finne ut hva regelverket sier hvis han eller hun for eksempel ønsker å gjøre om boden sin til et soverom. Veiviseren gjelder for den som ønsker å endre på ett enkelt rom uten å flytte vegger eller dører.

endring både fra byggesaksbehandlere i kommunene og privatpersoner. Dette spenner fra hvilke endringer som krever søknad, til hvilke krav som stilles til for eksempel rømningsveier og dagslys. Vi har laget denne veiviseren for å gjøre det enklere for folk både å få oversikt over og å forstå reglene, sier seniorrådgiver Ragnhild Olin Amdam i Direktoratet for byggkvalitet. – I arbeidet med veiviseren har vi brukt tjenestedesign som metode, og vi har brukertestet på et tjuetalls kommuner. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra disse kommunene, som har sett frem til å kunne ta i bruk veiviseren, sier Amdam. Test veiviseren på nett: https://dibk.no/bruksendring

Mange spørsmål om bruksendring – Vi får mange spørsmål om bruks-

Difi søker kommuner til utprøving av miljøkriterier i bygganskaffelser Vi trenger deg til å hjelpe oss å teste miljøkriterier i Difis nye kriterieveiviser. Veiviseren skal gi mer bærekraftige anskaffelser av bygg.

kervennlig veiveiseren er, samtidig som vi ønsker å måle den reduserte klima- og miljøbelastning fra anskaffelsene.

Difi har laget kriteriesett for miljø og sosialt ansvar for prosjektering og totalentreprise av bygg. Målet med kriteriesettene er å gjøre det enkelt for innkjøpere å stille krav til miljø og sosialt ansvar, og på den måten oppnå reduksjon av klima- og miljøbelastning fra anskaffelsene.

Difi kan hjelpe til med: • Beregning av klima- og miljøeffekter

Nå trenger vi hjelp av dere innkjøpere til å teste kriteriesettene. Vi har inngått samarbeid med kommuner som skal bygge omsorgsboliger og sykehjem, men ønsker flere kommuner å samarbeide med. Vi ønsker tilbakemelding på hvor bru-

• Oppfølging og veiledning underveis i anskaffelsen fram til kunngjøring • Bruk av kriteriesettet Kriterieveiviseren finner du på bygg- og anleggssidene på anskaffelser.no

Veiviser om terrasse, veranda og tilbygg Veiviseren «Bygg uten å søke» er utvidet med en egen veiviser som svarer brukeren på om hun må søke dersom hun skal bygge terrasse, veranda eller et nytt rom. Du finner veiviseren her: https://dibk.no/tilbygg

NKF beklager feil i forrige nummer av Kommunalteknikk (KT #3) I lederen til Ole Johan Krog skulle det være følgende i delen av teksten som omhandlet Larvik kommune: I Larvik er en tidligere saksbehandler siktet for korrupsjon, men det er ikke kommet frem hva saken gjelder. Vi beklager dette. Red.

For mer informasjon ta kontakt med Ellen Ramsnes: era@difi.no, mobil 45253926

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Nytt fra Norsk Vann Nye verktøy fra Norsk Vann Prosjekt Norsk Vanns prosjektsystem genererer stadig nye rapporter, veiledninger og andre verktøy på vannog avløpsfeltet. Prosjektsystemet er fullt ut brukerstyrt, for å sikre at prosjektene har størst mulig aktualitet og nytteverdi. Her kommer en oversikt over nye verktøy siden forrige nummer av VANN. Rapporter kan kjøpes hos Norsk Vann. De som er med i Norsk Vann Prosjekt eller abonnerer på resultater fra Norsk Vann Prosjekt, kan fritt laste ned rapportene og andre verktøy i pdf-format fra bokhandelen på norskvann.no. Brosjyrer kan fritt lastes ned på norskvann.no og juridiske verktøy kan fritt lastes ned på va-jus.no. Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling (Norsk Vann rapport B22/2018) Mange kommuner sliter med å få inkludert vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling på en god måte. Veilederen har fokus på interne prosesser og samhandling

på tvers av fagenheter, hvor rolleavklaring, kompetanse, samhandling og rutiner er tema. I tillegg gir den en oversikt over sentrale planprosesser og planbegreper og gir eksempler på hvordan man kan ivareta vann og avløp i både kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Veilederen er ikke en uttømmende oppskrift på kommunenes arbeid

med vann og avløp i arealplanleggingen, men presenterer arbeidsgruppas tanker om hvordan kommunene kan jobbe videre med ivaretakelse av vann og avløp i tiden framover. Forfattere av rapporten er Norsk Vanns arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging.

Difi skal lage miljøkriterium for anleggsarbeid Denne hausten startar Difi opp forarbeidet med å lage miljøkriterium for anleggsarbeid. Desse skal inngå i Difi sin kriterievegvisar som skal gjere det enklare for offentlege innkjøparar å gjere berekraftige anskaffingar.

beid i Doffin, seier Ellen Ramsnes i Difi.

utviklinga av miljøkriteria startar opp på nyåret, seier Ramsnes.

Ho seier at resultata skal brukast i eit bakgrunnsdokument og for å måle utviklinga på bruken av krav stilt til miljø i offentlege anskaffingar.

Miljøpåverknaden frå anleggsarbeid er stor, så å lage miljøkriterium er viktig arbeid for miljøsatsinga, for å minske påkjenningane på miljøet.

– Bakgrunnsdokumentet skal kartleggje omfanget av anskaffingar av anleggsarbeid, bruken av miljøkrav og kva type anleggsarbeid som har stor miljøbelastning. Me høyrer gjerne frå byggherrar og leverandørar som har forslag til tema det er viktig å stille krav til. Me håper å få eit godt kunnskapsgrunnlag før

Arbeidet er ei oppfølging av ekspertutvalet for grøn konkurransekraft, som løfta fram offentlege anskaffingar som eit av dei viktigaste verkemidla for å få til ei rask omstilling for å auke den norske konkurransekrafta med grøne løysningar.

– Me kunngjer no anskaffing av konsulentar til å utføre ei nullpunktsundersøking av miljøambisjonar i konkurransegrunnlag for anleggsar-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Prosjektleder Ingar Tranum viser hvor hovedledningene går mot Gardermoen. Det er lagt ca. 5 km med sjøledninger i Hurdalsjøen. Ilandføring er på nordre del av Gardemoenområdet. Det er 2 stk. 560mm ledninger som etter hvert knyttes sammen med ledningene fra NRV. Resultatet blir et gjensidig reservevann for begge virksomhetene. Da vil også perspektivene i de beregningene man la til grunn allerede i 1998 være oppfylt. Da så man for seg at NRV og ØRV på sikt skulle få felles reservevann. Foto: Kjell M. Jacobsen

Østlandets nye vannbehandlings anlegg: Hurdalsjøen Ullensaker kommune har de siste 20 årene mer enn doblet innbyggertallet. Totalt har kommunen ved utgangen av 2017 37.000 innbyggere, 24.000 arbeidsplasser og 15.000 pendlere. Sentralt i denne utviklingen står Oslo lufthavn Gardermoen. For Oslo og Akershus blir det Jessheim som vil være byen som skal ta i mot en stor andel av veksten. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Bakgrunn for prosjektet Ullensaker kommune har i dag felles produksjon av drikkevann sammen med Nannestad kommune. Bjertnes-

sjøen er drikkevannskilden og vannet føres fra et uttak i Bjertnessjøen til vannbehandlingsanlegget i Sjonken. Fargetallet har hvert økende hvert år og er nå oppe i 50, mens det bare for noen år siden var 35. Dette har medført mer vedlikehold og oftere spyling av anlegget. Den sterke befolkningsveksten har skapt kapasitetsproblemer slik at man på sommerstid må

supplere med vann fra grunnvannsbrønner. Utvidelse av eksisterende anlegg har ikke vært ønskelig fra Fylkesmannens side fordi dette ville gjøre inngrep i Markagrensa. Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Anlegget, med en total investeringskostnad på 442 millioner kroner, ligger på østsiden av Hurdalssjøen. Det KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

består av 4 bygninger som er nedfelt i et fallende terreng mot vannet. Kommunens reguleringsvedtak tilsa at man måtte tilpasse vannbehandlingsanlegget så optimalt som mulig slik at man ikke gjorde unødvendige innhogg i miljø og typografi. Anlegget ligger i Eidsvoll kommune og blir reservevann for NRV (Nordre Romerike Vannverk IKS) når hovedledningene knyttes sammen i området rundt Gardermoen. Vannverk i nabokommunen Den 2 kilometer lange veien til anlegget går gjennom et flott naturterreng hvor Eidsvoll skiklubb har sine lysløyper gående parallelt med den nye adkomstveien. – Å etablere et vannverk i en annen kommune var en utfordring. For å få den optimale plasseringen måtte vi i dialog med blant andre Eidsvoll skiklubb. Skiklubben hadde lysløyper og for å få etablert vei til anlegget måtte vi i felleskap finne en løsning. De måtte bygge om eksisterende lysløyper grunnet infrastruktur med nye veier og vi inngikk en avtale som gav dem 600 meter med nye løyper, sier prosjektleder Ingar Tranum. Planprosessen – Planprosessen med anlegget star-

Kart 2 – skisse Overordnet flytskjema vannproduksjon.

tet i 2009 med et skisseprosjekt og etter flere alternative løsninger for plassering. Til slutt falt valget på denne løsningen. Anleggets kapasitet er 40.000 kubikkmeter vann i døgnet til å betjene 100.000 pe. I de 4 årene frem til 2013 gjennomførte konsulentselskapet en kvalitetssikring av prosjektet. De så på plassering av anlegget, systemløsninger, behandlingsprosesser, kostnadsanslag og

endelig valg av behandlingsprosess. I perioden 2014 – 2015 ble forprosjekt og detaljprosjektering klargjort slik at oppstart på byggearbeidene kunne starte 01.01.2016, sier Tranum til Kommunalteknikk. Anleggets 4 bygg har følgende størrelse og funksjon (se kart 1): 1. Prosessanlegg med vannbehandling og slam behandling: 1337 m2 2. Rentvannsbasseng med 3000 m3 volum: 732 m2 3. Rentvannspumpestasjon – pumper til Ullensaker kommune og kommunens høydebasseng på Hovinfjell: 290 m2 4. Råvannspumpestasjon – pumper fra Hurdalssjøen til prosessanlegget: 166 m2 Behandlingsprosesser – Hurdalssjøen har en bra råvannskvalitet og er en stor innsjø (122 mill. m3). Man vurderte 3 forskjellige metoder: Larvikprosessen, Dynasandfilter og Moldeporsessen. Valget falt tilslutt på Moldeprosessen. (kart 2), fortsetter Tranum.

Kart 1: Anleggets plassering på østsiden av Hurdalssjøen (til venstre) og anleggets 4 bygg (på høyre side)

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Entreprisemodell For prosjektet ble det valgt en modell med delte sideentrepriser som fordelte seg på:

Hurdalsjøen vannverk Investering: 442 mill kr Omfatter: – Kjøp av ca 30 da tomt (eiendom, 375 pr m2) – Et vannbehandlingsanlegg i 4 bygg – 2 inntaksledninger (800 mm og 710 mm råvann) – 2 ganger 4,5 km sjøledninger (560 mm PE rentvann) – 11 km grøftetrase (800 mm PE rentvann). Kapasitet (80 000 – 100 000 personer): Qmidlere rentvann: 260 l/s Qmaksdim rentvann: 465 l/s Qdim råvann: 550 l/s

En stolt prosjektleder Ingar Tranum foran prosessanlegget som han gleder seg til å ta i drift. Vannbehandlingsanlegget blir også reservevann for NRV når hovedledningene knyttes sammen Gardemoområdet. Foto: Kjell M. Jacobsen

• Bygningsmessige arbeider inklusive grunn- og utomhusanlegg • Maskin og prosessutstyr • Elektroteknisk anlegg • Driftskontrollanlegg mens det ble valgt separate leveranser på filtermasse og kjemikalier. – Vi valgte å ha en entreprenør som hadde ansvar for bygningsmessige arbeidene inklusiv HMS. Status per i dag er at det gjenstår litt kabling og serviceveier i noen bygg, tavlear-

VI GRATULERER ULLENSAKER KOMMUNE MED NYTT VANNVERK! Vi har levert Komplett Driftskontrollanlegg med PLS • Allen-Bradley Controlsystem fra Rockwell – full redundans • Systemarkitektur - redundant industrielt nettverk • FDV-system og rapportsystem Vi takker for oppdraget!

www.controlpartner.no

beider og automasjon. Vi begynner nå med IO-testing utover høsten til vi føler vi er klar for endelig operativ drift som er planlagt månedsskiftet november/desember 2018. Tranum viser til at NS 8405 er brukt for alle entreprisene. – Vi så det som en fordel med få kontraktspartnere i og med at vi som byggherre selv hadde tatt ansvaret for fremdriftskoordineringen. Vi har benyttet NS 8405 som kontraktstandard for alle

Vi gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Storm Halvorsen AS har levert filterdysene til Hurdalssjøen vann behandlingsanlegg.

Byggene: Prosessanlegg: 1337 m2 Rentvannsmagasin: 732 m3 - 3000 m3 Rentvannspumpestasjon 290 m2 Råvannspumpestasjon 166 m2 Byggetid: 2016-2018 Vannbehandling: Moldeprosessanlegg: – Nedstrømsfiltrering - Filtralite, sand og marmor – Kjemisk felling med tilsetting av CO2 og jerkloridsulfat – UV-behandling i Wedecko lavtrykk – Klordosering Slambehandling: – Fortykker + slamlager + sentrifuge. – Slam til kommunalt renseanlegg i Ullensaker kommune. – Rejektvann fra sentrifuge til kommunalt renseanlegg i Eidsvoll kommune.

entreprisene og vi hadde åpne anbudskonkurranser for 3 av entreprisene. Noen nye erfaringer? – Maskin og prosessutstyr kjøpte vi etter forhandlinger. Vi burde kanskje benyttet denne prosedyren på flere av entreprisene. Det viser seg at det er lettere å avvise ikke kvalifiserte tilbydere på dette trinnet i en konkurranse. Bruk av Forsyningsforskriften kan gjøre prosessen lettere. Generelt var det god og kvalifisert konkurranse KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Vi gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. Braatens Byggfornyelse AS har stått for Tømrerarbeidene.

Vi gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. HR Prosjekt AS har hatt byggeledelse for prosjektet.

Vi gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlingsanlegg. HAB Construction AS har stått for grunn- og bygningsmessige arbeider for Hurdalssjøen vann behandlingsanlegg.

selv om det bare var 2 tilbydere på elektroteknisk anlegg.

rene måtte vi sprenge ut fjell i inntaket. Det viste seg at fjellkvaliteten var dårligere enn først antatt og arbeidet med boring ble 6 måneder forsinket. Vi måtte har måtte grave ut mer i innsjøen ved inntaket enn først antatt. I ettertid ser vi at vi burde gjort nærmere undersøkelser før man hadde startet. 3. Det er alltid utfordrende når man

skal sy sammen et godt grensesnitt. Når du har mange aktører og leverandører må man etablere en kultur rundt hvordan man skal løse problemene. Når man i tillegg har 4 bygg, som ikke er vanlig, må man ha infrastruktur mellom anleggene. Det er viktig at alle parter allerede i byggefasen setter seg sammen og finner den beste måten å løse logistikken på.

Utfordringer Ingar Tranum nevner de viktigste utfordringene: 1. Det har blitt mye endringsarbeid. Mulig grunnet delte entrepriser. 2. For å kunne trekke inn hovedrø-

Renseanlegg

Avløp

Vannforsyning

Enwa gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlingsanlegg på Hurdalsjøen! Enwa har til dette prosjektet levert Maskin- og prosessentreprise, vi takker for oppdraget og et meget godt samarbeid gjennom hele prosjektet.

enwa.com

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Råd og erfaringer – Rådgivningsbransjen er spesialister på tegninger mens leverandørørene har sin styrke på produktene og praktiske konseptløsninger. Vi kommer i nye prosjekter til å i større grad vektlegge en direkte invitasjon til leverandørene om å komme med forslag til løsninger slik de ser det for seg. – Rådgivnings- og konsulentselskapet var profesjonelle og hadde god fagkunnskap. Hvis vi skulle peke på noe, så er det å sørge for at dedikerte ressurser fra rådgiver i gjennomføringsfasen. Prosjekteringen er ikke ferdig før arbeidstegninger, detaljer, lister og skjemaer foreligger. Forsinkelser opplever vi som svært kostnadskrevende og får en dominoeffekt i forhold til blant annet entreprenører. Sørg for god formulering av kravene og den dokumentasjonen som skal fremlegges. Kompetanse i prosjektgruppe – Det holder ikke med kun administrativt personell tilstede på en byggeplass. For å kunne følge opp grunnarbeider og VA trengs det fagkompetanse. Ellers vil man oppleve at alt for mye overlates til underentreprenører og dermed manglende styring og kvalitetssikring. Vi hadde en egen fagmann på VA og er godt fornøyd med prosessen, avslutter den engasjerte prosjektlederen.

Vi gratulerer Ullensaker kommune med nytt vannbehandlings anlegg. Dykkerservice AS har stått for alle dykkerarbeider.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Internasjonal pris til bossnettet i Bergen Kansas City: I konkurranse med 27 andre land stakk bossnettet i Bergen av med seieren for årets internasjonale infrastrukturprosjekt.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening

27. august mottok daglig leder i BIR Nett, Terje Strøm, prisen for årets internasjonale infrastrukturprosjekt. Kåringen skjedde under verdenskonferansen for kommunalteknikk, IFME, i Kansas City. – Innen tradisjonell avfallstømming det vært lite fornying og innovasjon. Vi er glade for at prosjektet får anerkjennelse og forhåpentligvis kan være til inspirasjon for andre, smiler en fornøyd Strøm. I 2008 ga byrådet i Bergen en historisk bestilling til BIR: «Revolusjoner avfallsløsningen og legg om fra spann til rør». Den 26. oktober 2015 var starten på en revolusjon i Norge. De første kundene kunne kaste avfallet sitt i Bergens nye «bosnett». – Vi er takknemlige for at Bergen har modige politikere som turte å satse på det grønne skiftet før begrepet i det hele tatt var etablert, sier Strøm. – Prisen er en viktig anerkjennelse av det strategiske valget Bergen har tatt ved å satse tungt på innovative avfallsløsninger som del av den samfunnskritiske infrastrukturen. Prisen til bossnettet viser at Bergen og BIR er verdensledende innenfor dette området, og bygger opp under Bergen kommune sin ambisjon om å være Norges grønneste storby, fortsetter Strøm. Bossnettet er et lukket rørsystem som KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Ann-May Berg, nestleder i hovedstyret, NKF, Terje Strøm, daglig leder BIR Nett, Andreas Birkeland, assisterende direktør, NKF. Foto: Sindre Haarr frakter restavfall, plast, papp og papir gjennom et rørnett som snart dekker hele Bergen sentrum. Når systemet står ferdig i 2022 vil 15.000 husstander og bedrifter sende avfallet sitt i rør til terminaler i utkanten av Bergen sentrum. Å bygge moderne infrastruktur i grunn i en middelalderby er ikke bare enkelt. – Koordineringsarbeidet når man skal bygge et undergrunnssystem under brostein og i kronglete gater og smug var naturlig nok utfordrende. Det har vært helt nødvendig å ha et tett og godt samarbeid med kommunen og

alle andre som eier kabler og rør, sier Strøm. Norsk Kommunalteknisk Forening er medlem i IFME og meldte på Bossnettet i Bergen til konkurransen. Assisterende direktør i NKF, Andreas Birkeland, gleder seg på vegne av BIR Nett, Bergen kommune og norske ingeniører. – Vi er stolte av å kunne vise frem innovative norske løsninger til resten av verden, sier Birkeland til Kommunalteknikk.

Foto: Sindre Haarr

Fungerer planog bygningsloven etter intensjonene? Fungerer planog bygningsloven etter intensjonene? Representerer den gode institusjonelle rammer for å håndtere dagens og fremtidige samfunnsutfordringer? Dette har vært spørsmål vi har dykket ned i de siste årene, i en forskningsbasert evaluering av plandelen av planog bygningsloven.

Gro Sandkjær Hanssen By- og regionforskningsinstituttet NIBR-OsloMet/NMBU

Nils Aarsæther NORUT Tromsø

1. Plansystemet som en del av flernivådemokratiet Plansystemet etter planog bygningsloven (2008) inngår i et finstemt flernivådemokrati, hvor prinsippet om desentralisering og folkestyre står sterkt, men hvor nasjonale målsettinger danner utgangspunktet for statlig styringsvilje og styringsevne. Balansen mellom nivåene og mellom fellesskapets og privates interesser er arbeidet fram gjennom århundrer. Ved planog bygningsloven av 2008 ble imidlertid «bærekraftig utvikling» et av de fremste formålene med loven, og dermed legger planlovgiv-

ningen opp til å endre en etablert samfunnsmessig balanse til fordel for det som i formålsparagrafen beskrives som «framtidige generasjoner». Det er i planlovens ånd at dagens mange omforente, men i praksis kortsiktige løsninger skal utfordres av generasjonsperspektivet. Et viktig spørsmål vi har diskutert er hvorvidt dagens balanse mellom samfunnsmessig regulering på den ene siden, og frihet til å utforme prosjekter på egen eiendom på den andre, er hensiktsmessig for å ivareta hensynet til framtidige generasjoner. Det foreligger nå to bøker som belyser i hvilken grad pbl (2008) er konsistent som rettslig system, og hvordan spenningene mellom de mangfoldige og til dels konkurrerende målene og intensjonene i loven spiller seg ut i praksis.

Evalueringen har også pekt på behov for endringer. 2. Hva er de viktigste funnene? Forskningsprosjektet har gjennom både juridiske og samfunnsfaglige studier belyst hvordan loven fungerer, og hovedfunnene kan oppsummeres i følgende: 2.1 Plan- og bygningsloven (2008) har i hovedsak høy legitimitet og er godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører. Det gjennomgående inntrykket fra de empiriske undersøkelsene er at pbl (2008) generelt har høy legitimitet. Pbl 2008 er ikke oppfattet som «noens» lov, men som et noenlunde samlende verktøy for utvikling – og vern. Loven oppleves slik sett å være velbalansert med hensyn til det brede spekteret av hensyn den skal ivareta, og den oppfattes å utgjøre KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

hensiktsmessige overordnede rammer. Nærings- og utbyggingsaktører, planleggere, folkevalgte, representanter for sivilsamfunn og sektormyndigheter – gir i hovedsak uttrykk for at loven gir hensiktsmessige spilleregler og rammer for å avklare vanskelige konflikter. 2.2 Loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, men samfunnsog miljøperspektiver er styrket. Rettsutviklingen fra loven av 1965 fram til loven av 2008 viser hvilken tung arv fra arealplanleggingen som pbl (2008) bærer med seg. Planlovutvalget (1998-2003) hadde imidlertid ambisjoner om å bidra til et fornyet plansystem der samfunnsog arealplanlegging var tett integrert og der kunnskapsbaserte bærekraftmål og lokalt folkestyre lot seg forene. Til tross for en større ambisjon om å sikre bredere samfunnshensyn, er likevel lovens «tunge» og juridisk bindende planinstrument primært knyttet til arealplanleggingen. I evalueringen foreslår vi derfor å styrke samfunnsplanleggingen gjennom mer forpliktende («skal»-) formuleringer når det gjelder planstrategiens innhold. Vi foreslår også en tettere integrasjon av samfunnsplanleggingen og arealplanleggingen, ved at «arealstrategi» blir et pålagt element i samfunnsdelen. Studiene viser også at evnen til å ivareta samordning og helhetstenkning er avhengig av kommunens kompetanse og kapasitet. Det er ikke gitt at planfaglig personale med ansvar for de overordnede, samfunnsmessige målsettingene vil nærme seg planutfordringene på samme måte som planleggere med arealfaglig kompetanse. 2.3 Den strategiske vendingen i planleggingen – som loven representerer – er styrket Nasjonale mål, uttrykt i forventningsdokumentet forutsetter en planlegging som ivaretar en rekke viktige hensyn, som klima/miljø, naturmangfold, folkehelse, verdiskaping osv., samtidig som tverrsektoriell innsats er viktig. Med etter hvert svært mange enkelthensyn blir behovet for strategiarbeid ytterligere understreket.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Plansystemet er med pbl 2008 blitt bedre rigget for å ivareta den strategiske funksjonen, først og fremst med innføring av krav om planstrategi tidlig i valgperioden Planstrategiens anmodning («bør») om å drøfte «strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling» følges også opp i kommuneplanens samfunnsdel der kommunene skal ta stilling til «langsiktige utfordringer, mål og strategier». Mye av vårt materiale tyder på at det gjøres for lite bruk av de strategiske verktøy som finnes i loven, og evalueringen har derfor følgende innspill til hvordan strategisk styring gjennom planlegging kan styrkes: A) Sterkere incentiver til å oppdatere og modernisere kommunenes overordnede styringsverktøy: kommuneplanen. Mye av forklaringen på den omfattende dispensasjonspraksisen er at kommuneplanens arealdel er gammel og utdatert. Om planer skal fungere som redskap for strategisk politisk styring, må de være oppdatert. Kommuneplanen må i større grad bli et strategisk dokument, som brukes som en lokalpolitisk «muskel» i tilfeller der innsendte detaljreguleringsplaner ikke er i henhold til føringene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel (med arealstrategi) og arealdel. Vi foreslår å endre § 10-1 første ledd andre setning til «planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling» istedenfor «bør». B) Kommuneplanenes samfunnsdelen bør styrkes som strategisk instrument over all planog strategivirksomhet i kommunen (og over økonomiplanen) – gjennom å bli et kort, enkelt og godt forankret planinstrument. Samfunnsdelen bør utvikles som et sterkere strategisk styringsinstrument over kommunens virksomhet, og eies som politisk redskap av hvert nytt kommunestyre. Det er derfor gode argumenter for å fjerne det obligatoriske kravet om planprogram når det gjelder igangsetting av arbeidet med samfunnsdelen.

PLANLOV 2008: Evalueringen av plandelen av planog bygningsloven (EVAPLAN 2008) har vært finansiert av KMD gjennom Norges forskingsråds DEMOSREGprogram. De to bøkene «Plan- og bygningsloven 2008 – fungerer loven etter intensjonene» og «Plan- og bygningsloven 2008 – en lov for vår tid?» (Hanssen og Aarsæther 2018a,b) oppsummerer en fireårig forskningsbaserte evalueringen. Evalueringen har vært et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med jurister, statsvitere, arkitekter, ingeniører, planleggere og andre samfunnsvitere som har representert NIBR-OsloMet, UiT, NMBU, NORUT, Høgskolen i Innlandet og TØI.

C) Arealstrategi i samfunnsdelen. Kommuneplanenes samfunnsdel bør styrkes som strategisk instrument gjennom å inneholde en arealstrategi - steds- eller byutviklingsstrategi – hvor viktige prinsipper nedfelles (for eksempel mål om fortetting, bærekraftig arealbruk, null-visjon for klimagassutslipp etc) og hvor handlingsretning og prioriteringer forankres. Disse kan også kartfestes som grovmaskede akser, knutepunkter, nettverk (for eksempel av byrom). En arealstrategi som inngår i kommuneplanens samfunnsdel er nødvendig for å gi en bedre kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen. D) Loven bør inneholde redskap for å ta strategiske områdegrep. Med utgangspunkt i dagens arbeidsdeling, hvor majoriteten av detaljreguleringene er innsendte planer, trengs det fleksible styringsgrep for å sikre helhetlig, demokratisk styring over områdeutviklingen. Vi har stilt spørsmålet om dagens planinstrumenter (områderegulering, kommunedelplan) gir den hensiktsmessige balansen mellom forutsigbarhet og fleksibilitet som et slikt strategisk områdegrep trenger. D) Sterkere konsistenskrav i kommunenes planverk: Om lovens instru-

2.4 Pbl (2008) er langt på vei blitt en felles arena i flernivådemokratiet, men flere sektorlover og tidligfaseutredningssystem må kobles på.

arena hvor sektorhensyn og interesser møtes. Men vi tar til orde for en bedre sammenheng og konsistens i plansystemet. Utfordringene oppstår primært der hvor det er mangelfulle koblinger til pbl, som tidligfaseutredninger (KVU/KS1 og til sykehusbygg), og tiltak etter energiloven. B) Pbl (2008) som en felles arena: Koblingene mellom pbl og sektorlovene er svært ulike, noe som gjør det uklart hvorvidt sektorhensyn etter særlover ivaretas eller ikke. Innsigelsesordninger må anses som viktige i samordningen på tvers av styringsnivåer – og styrkes som dette. Et av hovedproblemene er manglende samordning med det som er trukket ut av loven; energifeltet, tidligfaseutredninger i lokalisering av store statlige infrastruktur/bygningsprosjekt (KVU+ sykehusbygg).

A) Konsistens i flernivådemokratiet Pbl (2008) er del av et flernivådemokrati, og har langt på vei blitt en felles

I de siste årene har man i tillegg utviklet et nytt avtaleinstrument; «byvekstavtaler», for å få til fel-

menter skal fungere for strategisk politisk styring, bør det innføres sterkere konsistenskrav, eventuelt incentiver som belønner konsistens. En ordning av typen «fasttrack» (Holth 2018) «belønner» innsendte planer som er i henhold til føringer i overordnede planer. E) Krav til politikeropplæring: Loven forutsetter folkevalgt lederskap i planleggingen, men kunnskapsgrunnlaget for å delta som folkevalgt er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Skal pbl være den lokale utviklingsplattformen i en kommune, må omfanget av, og kvaliteten i politikeropplæringen sikres på en helt annen måte enn i dag.

les areal- og transportplanlegging som gir bærekraftig by-omlandsutvikling. Denne presenteres i dag som et gjennomføringsinstrument til regional plan, men er ikke underlagt noen av prosesskravene i loven. Byvekstavtaler og statlige lokaliseringsspørsmål bør imidlertid kobles eksplisitt til pbl, som et gjennomføringsinstrument for regional plan, med grunnleggende prosedyrekrav knyttet til transparens, medvirkning og etterprøvbarhet (ansvarsutkreving). c) Den økonomiske og planmessige delen av kommunen må kobles. Planverket i kommunene må ha en indre konsistens: Samfunnsdelen må sette de overordnede samfunnsmålene – som skal ramme inn underliggende planer – både pbl-planer og eventuelle sektorplaner (som plan for barnevernet etc.). Alt dette skal så knippes sammen og gjenspeiles både i kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Vi mener det

Få kontroll

O2 turbiditet

på alle parametere — både fra fastmonterte

og håndholdte systemer ProDSS

KONDUKTIVITET

pHix compact

temperatur

NÆRINGSSALTER

Prøvetaker

Oksygen optode

Xylem Analytics Norge +47 69 20 60 70 salesnor@xyleminc.com

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

trengs en direkte kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen. Vi anbefaler derfor å fjerne handlingsdelen. Da vil det være økonomiplanen som synliggjør hvordan kommuneplanens samfunnsdel blir fulgt opp. 2.5 Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling. Det er i dag en utbredt praksis at kommunene bruker mulighetene som ligger i pbl (2008) til å sikre at utbyggere bidrar til å bekoste infrastruktur og fellesinnretninger i nye utbyggingsprosjekt (Nordahl 2018). Studiene har avdekket flere uklarheter ved dagens lovverk, som fører til at aktørene opplever manglende forutsigbarhet. Loven har behov for å inkludere prinsipper og modeller for å beregne – og fordele – planskapte verdier. Dette vil skape mer forutsigbare rammer og bedre instrumenter

for byrdefordeling mellom det offentlige og private aktører. Det er også behov for avklaring rundt bestemmelser om utbyggingsavtaler i pbl. 2.6 Planleggingen etter pbl (2008) skal aktivt motvirke sosial ulikhet i helse og i boforhold Pbl (2008) har en klar ambisjon om at planer etter loven skal sikre en sosialt bærekraftig utvikling, hos dagens og framtidige generasjoner, og aktivt brukes som et redskap for å fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge kriminalitet. Loven sikrer i for liten grad virkemidler til at kommunene kan gjennomføre boligsosiale mål og ambisjoner. Evalueringen foreslår derfor å at disposisjonsform innføres som reguleringsformål, noe vi for eksempel finner i Danmark. Her gir den nye planloven fra 2015 kommunene rett til å bestemme art og anvendelsesformål i boligbebyggelsen (kap 5, §§ 11b -1). Bestemmelsen skal forholde seg til lokalpla-

nen – og den gir kommunen rett til å bestemme at inntil 25 % av bebyggelsen skal være «allmenne boliger» (§ 15). I tillegg foreslår vi endringer for å fremme kanalisering av et mer aktivt samfunnsengasjement fra lokalsamfunn og tredjepartsaktører inn i planleggingen. Kommunene bør forventes å ha en bevisst strategi for hvordan de systematisk skal sikre medvirkning – og dermed kanalisering av en større bredde av lokalsamfunnets behov, preferanser og erfaringer inn i sin planlegging. I prosessene rundt kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, bør det være krav om medvirkningstiltak som kan karakteriseres som «dialogarenaer». 2.7 Den miljømessige bærekraften må sikres bedre; gjennom at klimahensyn og og naturmangfold integreres i pbl (2008). Som en nøytral prosesslov, indikerer funnene våre at pbl (2008) ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn i lokale

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

velbalansert med hensyn til det brede spekteret av hensyn den skal ivareta, og den oppfattes å representere hensiktsmessige overordnede rammer («rules of the game») for nøkkelaktører. Nærings- og utbyggingsaktører, planleggere, folkevalgte, representanter for sivilsamfunn og sektormyndigheter – gir i hovedsak uttrykk for at loven gir hensiktsmessige spilleregler og rammer for å avklare vanskelige konflikter. Referanser: Hofstad (2018) «Å fremme bærekraft gjennom planlegging», kapittel 11 i Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (2018) Plan- og bygningsloven 2008 – en lov for vår tid?», Oslo: Universitetsforlaget. planpraksiser. Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold. Hensynet til framtidige generasjoner tilsier at klimahensyn må sikres bedre, gjennom pbl (2008). Dersom man fra nasjonalt hold ønsker å sikre klima- og naturmangfoldhensyn bedre i arealplanleggingen, mener vi derfor det er tre komplementære veier å gå. For det første å styrke det lokale plansporet, gjennom å innføre bedre systemer for å fange opp sum-effektene av arealendringene og bitvis planlegging. Dette kan være arealregnskap, som gir oversikt over sumeffektene av arealutvikling (og nye planforslag) for eksempel for klimautslipp, naturmangfold, nærnatur, stier, jordvern, utmark/hyttegrenser. I tillegg må kunnskapskravene styrkes, for eksempel gjennom krav om å bruke nye modeller for utregning av framtidige Co2-utslipp fra nye utbygginger. Vi argumenterer også for å styrke det regionale plansporet, og forsterke planinstrumenter som er hensiktsmessige for å sikre kommunegrenseoverskridende hensyn som helhetlige økosystemer og biotoper, nærmere bestemt regionale planer. Det andre sporet er å styrke rettsvernet til naturmangfoldloven og klimaloven (og koblingen til pbl), gjennom endringer i egne sektorlover,

eller også gjennom endringer i pbl (styring av hensynene i formålsparagraf etc). Den det tredje sporet, som vi klart tar til orde for, er å innføre en nasjonal natur- og miljøklagenemd, etter dansk eller svensk modell, for å sikre at intensjonene med pbl (2008), naturmangfoldloven og jordloven ivaretas. 2.8 Forutsetningene for god planlegging er ikke nødvendigvis tilstede. Lokaldemokratiets nærhet er en styrke, ved at både folkevalgte og planleggere lettere kan trekke på lokal kunnskap og bruke et lokalt erfaringsgrunnlag. Men studien avdekker at kompetanse og kapasitet i små kommuner representerer et betydelig problem i norsk planlegging. Det er også stor variasjon i politisk og folkelig engasjement, kompetanse og kapasitet i kommunene, uavhengig av kommunestørrelse, noe som svekker formålet og ambisjonene i loven. Avslutning Pbl (2008) har bærekraftig utvikling som mål, og har søkt å balansere de ulike hensynene (miljø, samfunn, økonomi) mot hverandre, noe illustrasjonen viser. Pbl 2008 er ikke oppfattet som «noens» lov, men som et noenlunde samlende verktøy for utvikling – og vern. Loven oppleves slik sett å være

Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (2018) Plan- og bygningsloven 2008 – en lov for vår tid?», Oslo: Universitetsforlaget. (Bok II) Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (2018) Plan- og bygningsloven 2008 – fungerer loven etter intensjonene?», Oslo: Universitetsforlaget. (Bok I)

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Minneord:

Oskar Goa, Sola, er død 87 år gammel Oskar Goa var kommuneingeniør, seinere teknisk sjef, i Sola kommune i 40 år fra 1958. Stillingen dekket alle kommunaltekniske gjøremål. I hans tid vokste Sola kommune sterkt i folketall, med stor utbygging av flyplassen, etablering av flyselskapet Braathens hovedkvarter, bygging av Shells oljeraffineri, vertskommune for mange internasjonale oljeselskaper, stor base for Nordsjøvirksomheten, etablering av regionhavn med godsruter og ferjeforbindelser til utlandet, m.m. Foruten å være hovedansvarlig for utbyggingen i kommunen, var Oskar Goa aktivt med i store interkommunale arbeider innen vannforsyning, avløp, renovasjon, vegbygging, havnesamarbeid, brannvern, oljevernberedskap, m.m. Tidlig utarbeidet han standardløsninger og typetegninger for kommunaltekniske arbeider. Oskar Goa var en dyktig og allsidig fagmann med store kunnskaper. Han delte raust sine kunnskaper og erfaringer med andre kommunalteknikere, og var aktiv som foredragsholder, paneldeltaker og diskusjonspartner i det kommunaltekniske miljøet. Han var i flere år leder for en nasjonal komite for vannog kloakkspørsmål, og hadde verv i Norsk kommunalteknisk forening lokalt og sentralt. Oskar Goa ble æret med Kommunenes Sentralforbunds hederstegn, og æresmedlemskap i Norsk Kommunalteknisk Forening. Sin store interesse for lokalsamfunnets ve og vel fikk Oskar Goa også utløp for i Sola Lionsklubb. Han var medstifter av klubben i 1966 og gjorde en stor innsats i klubbens hjelpeprosjekter, både lokale og internasjonale. Han fikk lederverv både lokalt, regionalt og nasjonalt. Han var en periode øverste leder for Lions i Norge, og har fått det internasjonale Lions høye utmerkelse. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Oskar Goa hadde omfattende lokalhistoriske kunnskaper som han velvillig delte med andre i lag og foreninger. Han gjorde en uvurderlig innsats da Sola Lionsklubb i 2016 som 50 års gave til Solas innbyggere fikk reist en minnestein over Astrid Trygvesdatter, kona til Erling Skjalgson og søster til kong Olav Trygvason. Som pensjonist gjorde Oskar Goa også en utmerket jobb i ledelsen av Landslaget for offentlige pensjonister (LOP), Sandnes og Jæren lokallag, landets største lokallag.

Oskar Goa var en særdeles arbeidsom, iderik og kunnskapsrik fagmann og medborger som gjorde en stor innsats for samfunnet rundt seg. For sin omfattende innsats fikk han velfortjent Kongens fortjenestemedalje. Oskar Goa var gift med Andrea, født Dysjaland, som døde for seks år siden. Han overleves av en sønn og en datter, sju barnebarn og tre oldebarn. Sigmund Hatløy, kollega i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Hva gjør de som lykkes med å rekruttere og beholde i teknisk sektor! 70 % av kommunene har fra moderate til store problemer med å rekruttere og/eller beholde kvalifisert arbeidskraft. Men hva gjør de 30 % som lykkes best? Torbjørn Vinje Direktør Norsk Kommunalteknisk forening

NKF gjennomførte i april 2018 kartleggingen «Hvordan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i teknisk sektor?» Vi antok at mange kommuner har problemer, men ønsket å få et bilde av den virkelige situasjonen. Vi ønsket bl.a svar på: • Hva gjør de som lykkes bedre enn andre, med faglig utvikling, fagmiljø, arbeidsmiljø, kanaler for rekruttering etc.? • Og – hva gjør de som ikke klarer å rekruttere/beholde kvalifisert arbeidskraft for å løse problemet? • Er det like store problemer innen alle fagområder? • Er det en klar sammenheng mellom problemenes størrelse og kommunestørrelse/fagmiljø?

Hvordan beholde arbeidskraften? På spørsmål om hva som skal til for å beholde kvalifisert arbeidskraft, er fem på topp: 1. Arbeidsmiljøet 2. Faglig utvikling 3. Tydelig ledelse 4. Lønnsutviklingen 5. Utfordrende og utviklende oppgaver I oversikten (fig. 2) vises alle faktorer i synkende rekkefølge etter viktighet. I tillegg til faktorene over vektlegges nesten like mye robust fagmiljø, god oppfølging av hver enkelt, varierte arbeidsoppgaver og kompetansegivende kurs / etterutdanning etter behov. Hva gjør de beste? De som lykkes med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft fikk oppfølgingsspørsmål om hva de gjør i praksis (fritekstsvar). Svarene sam-

menfaller i stor grad med punktene over, med vekt på godt arbeidsmiljø og interessante oppgaver. I tillegg er det mange som nevner tydelig ledelse som en viktig faktor. Flere nevner at de har et ok lønnsnivå. De kan kanskje ikke konkurrere med privat sektor, men har en del andre fordeler som betyr mer/like mye. Her er ett av svarene (noe forkortet), som oppsummerer mange viktige faktorer: «Generelt prøver vi å skape/legge forholdene til rette for et godt arbeidsmiljø og frihet under ansvar. La de ansatte få et eierskap til bedriften sin, og ha klare og rene retningslinjer. Alle vet sitt ansvarsområde, samtidig som det noen ganger går å krysse hverandres arbeidsområde. Ta de ansatte med på planlegginger og viktige avgjørelser. Vi har flinke seniorer, så vi har mulighet til å ansette nyutdannede. Vi har

Artikkelen fokuserer først og fremst på det første kulepunktet. I løpet av høsten kommer det en rapport med resultatene fra hele undersøkelsen. Hvordan friste potensielle søkere? Virksomhetene legger vekt på en rekke faktorer for å friste potensielle søkere, og fem på topp er: 1. Arbeidsmiljøet 2. Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver 3. Trygg arbeidsplass 4. Attraktiv kommune å bo og arbeide i 5. Faglig utvikling I oversikten (fig. 1) vises alle faktorer i synkende rekkefølge etter viktighet. Fig. 1: Hvordan friste potensielle søkere?

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

• Det ble mottatt svar fra 200 personer (respondenter). • 98,5 % av respondentene er ledere/medarbeidere i teknisk sektor • 1,5 % arbeider innen HR/ personalarbeid. • 70 % av respondentene har fra moderate til store problemer med å rekruttere og/eller beholde kvalifisert arbeidskraft.

4. Vurder spesielle tiltak som nedbetaling av studielån, tilbud om leilighet etc 5. Bruk god tid på å finne rett person – ansettelser er den dyreste investeringen for virksomheten Fig. 2: Hvordan beholde arbeidskraften?

vært svært heldige med alle ingeniørene og fagarbeiderne. Miljøet er godt, og det er viktig å ansette de som også har sosial kompetanse. Arbeidsdagen er variert med forskjellige fagområder. Vi er rause med etterutdanning, kursing og seminarer. De får lov til å jobbe selvstendig. Er rause med arbeidstid, fleks og overtid. Vi arbeider tett, i samme bygg slik at prosjektledere, planleggere og "utearbeidere" har god kontakt og gjør hverandre gode. Vi er flinke til å hjelpe hverandre. Vi er en liten kommune, men samtidig så stor at vi har et fagmiljø. Beholde medarbeidere handler mye om å skape og ha et godt arbeidsmiljø.»

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Hva har de lyktes best med? Spørsmålet «Kan du si noe om hva dere har lyktes best med for å rekruttere/beholde kvalifisert arbeidskraft?» skapte stort engasjement (fritekstsvar). Her er de samlet og omformulert til tips: Fem tips for å rekruttere: 1. Tenk åpent mht arenaer/metoder for rekruttering (sosiale media, jobbmesser, bekjentskap, traineeordning, praksisplass etc) 2. Legg vekt på et godt arbeidsmiljø, med mulighet for faglig utvikling og tett oppfølging 3. Andre faktorer som trygg arbeidsplass, pensjonsordning, lønn etc vektlegges individuelt i prosessen

Åtte tips for å beholde: 1. Ha en tydelig ledelse 2. Skap et godt arbeidsmiljø, med utfordrende og varierte oppgaver 3. Legg vekt på et godt og inkluderende sosialt miljø med humor på arbeidsplassen 4. Sørg for god oppfølging av hver enkelt arbeidstaker, samtdig som det gis rom for selvstendig arbeid 5. Gi mulighet for faglig utvikling både på arbeidsplassen og gjennom kurs, konferanser og etterutdanning 6. Jobb i team, og bruk hverandres og avdelingens samlede bredde og spisskompetanse 7. Rekrutter med tanke på en god blanding av kjønn og alder 8. Sørg for å ha en lønnspolitikk som oppleves som rettferdig

Foto: Cecilie Kildahl, Moss kommune

Barnetråkk

I Moss kommune I 2016 gjennomførte Moss kommune Barnetråkk på fire grunnskoler i Moss. Barnetråkk ble gjennomført på ulike trinn ved de fire skolene, fra 5. til 8. trinn, til sammen seks klasser. Skoleelever registrerte på kart hvordan de bruker nærmiljøet, og om de vil ha noe annerledes. Dette gir kommunen god kunnskap i planleggingen. Et annet mål ved å gjennomføre Barnetråkk er at barn og unge får en reell mulighet for medvirkning i ting de kjenner godt; sine egne omgivelser. Dette er viktig for demokratiopplæring, for utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Cecilie Kildahl Miljørådgiver Moss kommune

Vibeke Arnesen Arealplanlegger Moss kommune

Vibeke Arnesen (arealplanlegger) og Cecilie Kildahl (miljørådgiver) gjennomførte barnetråkk i de seks klassene som deltok. Vi informerte om verktøyet på et rektormøte, og spurte om dette kunne være en god måte å involvere elever på. Det ble godt mottatt, og skolene ble valgt ut fra interesse og kommunens behov for informasjon.

Gjennomføring i praksis Vi gjennomførte informasjonsmøter med klasselærere i forkant, og klassene fikk utdelt store papirkart over skolens nedslagsområde. Det var derfor mye læring i det å se på kart, snakke om kart og målestokk. Elever og lærere jobbet med kartet, og snakket om sitt nærområde i forkant. Noen tok seg en tur ut for å sammenlikne den virkelige verden med kartet. Noen jobbet sammen i elevgrupper. Lærerne bestemte selv hvor mye arbeid de la i dette før vi kom på besøk. Registreringen gjorde vi i hele eller halve klasser, med lærere og kommunens rådgivere tilstede. En ansatt med IT-kompetanse var tilgjengelig, i fall noe teknisk skulle svikte. Elevene jobbet enkeltvis eller i par, og alle registreringer ble hentet opp og

sammenstilt i et kart av kommunens rådgivere så elevene fikk se resultatet av alle skoleveier og enkeltpunkter. Resultater Det var et sterkt ønske fra lærere at vi skulle komme tilbake til klassen og fortelle om resultatene, og om det kom noen konkrete tiltak ut av arbeidet. Vi hadde også behov for å spørre elevene litt nærmere om enkelte ting. Resultatene ble lagt fram i klassene, og vi fikk en god dialog. Elevene var ivrige, og hadde mye på hjertet. Det var viktig helt fra starten av å gjøre oppmerksom på at alle ønsker ikke kunne innfris. Noe elevene selvsagt forsto. Det var gledelig å se at resultatene viser at planleggere i kommunen i stor grad treffer de unges ønsker. De KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

liker å bruke de områdene som er tilrettelagt; friområder, grønne parker, strender, idrettsplasser og lekeplasser. Det er viktig at disse positive områdene ivaretas, utvikles og ikke forfaller. Mye trafikk langs skoleveien og ved skolen, forlatte bygg, forsøpling og dårlig belysning oppleves som utrygt og negativt. De yngste elevene fortalte også om en utrygghet knyttet til sosiale boliger langs skoleveien. Dette er boliger kommunen skal ha, men viser kanskje et behov for mer informasjon og dialog i klasserommene om dette.

vende for miljørådgiver og planlegger. Gjennomføringsfasen vil kunne gjøres av lærere og elever alene, men dialogen i klasserommet i etterkant må gjennomføres av planleggere. Videre tar det tid å gjennomføre tiltak på bakgrunn av resultatene. Våre erfaringer viser at femte trinn er yngste aldersgruppe for gjennomføring av Barnetråkk.

Ressurskrevende Gjennomføringen har vært noe tidkre-

Det er gjennomført fysiske tiltak som er initiert helt eller delvis av Barne-

Gjennomførte tiltak Innspillene gir viktig informasjon og har bidratt i arbeidet med rullering av trafikksikkerhetsplan.

tråkkresultatene, eller som svarer ut innspill fra Barnetråkkene: • Utbedring og etablering av fortau. Et utflytende parkeringsområde ved en butikk er strammet opp, og gir fotgjengerne tryggere passering. Det er gjort tiltak med dårlig belysning i underganger. • Ved en av skolene er gater blitt enveisregulert samtidig som fortauene har blitt bredere og kantparkeringer har forsvunnet. Dette har ført til en tryggere gate forbi skolen. • Ved en skole er innspillene gitt videre til de som skal gjennomføre en områdereguleringsplan i nærheten av skolen. Innspill også gitt videre til Statens vegvesen. • Klassen ved den fjerde skolen ønsket seg bedre lekeplass i byen og likte å oppholde seg i Nesparken. De ønsket seg opprustning. En opprustning av dette var allerede planlagt og er gjennomført. Det kom også ønsker som ikke blir gjennomført, samt at det er tiltak som er planlagt, men foreløpig ikke utført. Erfaringer med Barnetråkk På tross av lovens krav om involvering kan det kan ofte være vanskelig å få med barn og unge i planleggingen i kommunen. På bakgrunn av gjennomføring, resultater og tilbakemeldinger oppleves Barnetråkk som en god metode for å få barn og unge til å reflektere over sitt nærmiljø, og til å komme i dialog med dem. På et generelt grunnlag gir det mange fine tilbakemeldinger, som kan tas med videre inn i diverse planleggingsoppgaver. Dialogen i klasserommet i etterkant av registreringer er viktig. Barnetråkk er en god måte å komme i dialog med skoleelever som kjenner nærmiljøet sitt godt. Elevene kom med store og små ønsker, men hadde en realistisk holdning til at ikke alle ønsker kan innfris. Generelt har tilbakemeldingene fra elever og lærere vært positive. Skal resultatene fra Barnetråkk følges opp vil det ofte være nødvendig med økonomiske ressurser.

Foto: Cecilie Kildahl, Moss kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Områdeledere, tillitsvalgt, verneombud og rådgivere etter å ha mottatt prisen for årets IA - virksomhet i Trøndelag 2018. Foto: Trondheim eiendom

Årets IA - virksomhet 2018 i Trøndelag Ida Kvammen Renholdsleder Trondheim eiendom

Trondheim eiendom, avdeling Renhold ble kåret til årets IA-virksomhet 2018 i Trøndelag. I begrunnelsen for å gi Renhold prisen for inkluderende arbeidsliv heter det blant annet: «Dette er en virksomhet som har stort fokus på fleksibilitet for sine ansatte. Dette gjenspeiler seg blant annet i gode muligheter til å planlegge egen arbeidsdag. Arbeidsplassens fleksibilitet viser seg også i oppfølgingen av ansatte der fokus er at «alle kan bidra med noe» og avdelingsgrenser er bevegelige når det for eksempel gjelder ansattes behov for å gjøre

andre oppgaver i perioder. Årets IAvirksomhet har innsett at stolthet over egen jobb og arbeidsplass er vesentlig for jobbmotivasjon.» Undre seg i stedet for å unnskylde seg Gode generelle betingelser, heltidsstillinger til de som ønsker, en enorm maskinpark, gunstig arbeidstid og gode tilbakemeldinger på medarbeiderundersøkelsen. På tross av dette hadde vi et høyere sykefravær enn de fleste. I stedet for å undre seg, ble tiden brukt til å unnskylde seg. På bakgrunn av mange års høyt sykefravær ble det kalt inn til et såkalt “krisemøte” i januar 2016 på renholdsavdelingen ved Trondheim eiendom. Her ble alle områdeledere, verneombud og tillitsvalgt samlet. Agenda for dagen var å få alle unnskyldninger,

tanker, meninger, frustrasjon og ideer på bordet med mål om å få gjort noe med det. Alt som ble sagt ble skrevet ned og kategorisert. Vi stod til slutt igjen med 5 emner, og delte oss inn i 5 grupper som skulle finne et tiltak for hver problemstilling. Tiltakene skulle være så konkrete og enkle at man kunne igangsette dagen etterpå. Vi møttes deretter i februar for beslutning, og satte i gang 1 mars. Vi hadde ingen tid å miste om vi skulle klare å “berge året” fra nok en gang å havne på den røde statistikken. Fra ord til handling Det viste seg at vi praktiserte en del ulik ledelse, som skapte uklare retningslinjer for de ansatte. Selv om vi innad i ledergruppen var enig om hvordan vi ville ha det, og hvordan KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

det burde være, var ikke forventinger og krav til ansatte formidlet tilstrekkelig. Det første tiltaket som kom frem som et resultat av “krisemøtet” var melderutiner ved fravær. Innføring av konkrete melderutiner er kanskje ikke så revolusjonerende i seg selv, men det å implementere og praktisere rutinene, uten unntak, er ikke alltid like vanlig. Det ble laget en klar strategi for hvordan vi som ledere skulle reagere hvis melderutinen ikke ble fulgt. På den måten sørget vi for lik og rettferdig praksis også her. For det er vel ikke så urimelig å stille krav om at ansatte skal ringe sin leder ved fravær? Det andre tiltaket gikk på opplæring og oppfølging av ansatte. Vi sendte ut en opplæringsplan for å kartlegge kompetansen ute blant renholderne. Formålet var at alle skulle signere på ulike felt om de mente de mestret oppgaven. Det var viktig for oss at ansatte forstod at her måtte man være ærlig, uavhengig om man hadde vært ansatt

i 2 måneder eller 20 år. Det er så lett å anta at en ansatt kan oppgaven fordi vedkommende burde kunne det, og omvendt, at den ansatte føler at man burde kunne dette og tør derfor ikke å etterspørre opplæring. Det er vårt ansvar som ledere sammen med den ansatte å sørge for at opplæringsplanen til slutt blir ferdig signert.

Trondheim eiendom ved Trondheim kommune

Det fjerde tiltaket gikk på rekruttering. Vi valgte å stramme inn kvalifikasjonskravene, samt føre hyppigere ansettelsesprosesser enn tidligere for å oppnå kvalitet foran kvantitet.

• Har eieransvaret for kommunale bygninger som skoler, barnehager, helse- og velferdssentre, helsehus, kultur- og administrasjonsbygg • Har ansvaret for rehabilitering av eksisterende bygg og bygging av nye. • Rundt 4 000 boliger er egne eide bygninger, borettslag, sameier og stiftelser. I alt utgjør dette mer enn en million m2. I tillegg leies ca 250 000 m2 til bruk for kommunale tjenester • 580 ansatte; 310 stk jobber som renholdere som ledes av 10 områdeledere. • 40 nasjoner er representert blant renholderne

Det femte tiltaket gikk på formell oppfølging av de ansatte. Etter inspirasjon fra blant annet Kristiansand kommune etter nettverkssamling arrangert av Norsk Kommunaltek-

nisk Forening, kom vi frem til at vi ønsket å sette av to hele dager hver måned til oppfølging. Den ene dagen

Det tredje tiltaket gikk på involvering av verneombud og tillitsvalgte. Det har stor verdi at verneombud og tillitsvalgte reflekterer høyt sammen med de ansatte om hvor godt vi faktisk har det som ansatt i Trondheim eiendom.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

BASAL BRILJANTTM Spesialtilpassede renneløpskummer, støpt i en operasjon.  Liten fare for avleiringer!  Kan leveres med dropp og forskjøvede sideløp  Samme fall i muffe og renneløp som i rørstrekk (0 - 150 ‰)  Alle rørtyper kan tilknyttes

Basal Vannkum DN1200 – DN3000

Tilgjengelige konsoller iht. VA-Miljøblad nr. 112: se www.basal.no Basal har kompetansen og løsninger som sikrer en trygg leveranse.

 Kumrenne blir tilpasset tilknyttet rørtype  Leveres i DN1000, 1200 og 1600 kumdiameter og med forskjellige byggehøyder og godstykkelser

Basal halvside ann VV og KT.indd 6

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

05.09.2018 14:44:35

til forberedelser, den andre dagen til fysiske møter. Forberedelsesdagen går ut på å kartlegge om det er behov for oppfølging av enkelte. Det kan være ansatte som er sykemeldt, ansatte med høy fraværshistorikk eller ansatte som leder helt enkelt er bekymret for. Disse blir da innkalt til en samtale på den andre dagen som det allerede er satt av tid til. Her vil den ansatte møte sin leder, renholdssjefen, personalrådgivere fra Trondheim eiendom samt personalrådgivere fra personaltjenesten. Målet for samtalen er å tenke høyt sammen for å finne gode løsninger og gode avklaringer. I noen tilfeller kan konklusjonen være at sykefraværet er nødvendig. Poenget er å få kontroll på fraværet og dele inn i nødvendig og unødvendig fravær. Under samtale med ansatte er det viktig at både den ansatte selv og arbeidsgiver kommer med forslag til løsninger for å oppnå stabilitet. Tiltak som blir brukt er for eksempel fleksibel arbeidstid, konkrete arbeidsoppgaver som tilsvarer friskmeldingsgraden, pauser ved behov, skifte av bygg og team, nye rutiner og andre arbeidsoppgaver for en periode. Et resultat av samarbeid De målbare resultatene kom allerede fra mai samme år som tiltakene ble igangsatt. Først etter ett år turte vi å tro på at den forbedrede sykefraværsstatistikken ikke var tilfeldig lenger, men faktisk et resultat av målrettet jobbing. Her har ledere, ansatte, tillitsvalgte, verneombud og personalrådgivere skapt noe sammen. Med felles verktøy for å nå målene har det blitt dannet en plattform for ledergruppen på renhold. Det er blitt likhet der det er nødvendig, men samtidig gitt rom for å være ulik. Fremover Målet med tiltakene var helt tydelig: Å få ned sykefraværet. Det at ansatte er på jobb er en forutsetning, vi klarer aldri å nå de andre målene våre som økt kvalitet, innovasjon og faglig utvikling hvis ikke folket er på plass. Nå er det blitt rom for videre utvikling, og målet for 2018 er klart: Alle renholdere skal være aktive brukere av

«IA- benken», som vi vant etter kåringen av årets IA- virksomhet i Trøndelag 2018 har i første omgang fått hedersplass på kontoret. Den skal selvfølgelig deles med alle. Her med 9 av de 11 i ledergruppa på renhold. Fra venstre: Arne Håkon Johansen, Rune Andre Almo, Svein Erling Smolan, Helene Mollan Wehager, Marit Sellevik, Ida Kvammen, Bente Røvik, Kine Aasan Skanche, og Øystein Fossum. Foto: Ingrid Grimsmo

digitale verktøy. Det innebærer daglig kontakt på e-post og digital informasjonsflyt på tvers av avdelinger. Dette gir økt verdi for Trondheim eiendom i sin helhet. Sykefraværet er fremdeles for høyt, men tallene går sakte, men sikkert, ned hver måned. Nå gjelder det å fokusere og fortsatt gi full innsats. En ting er statistikken i seg selv, men det som virkelig betyr noe er jo når de ansatte kommer med tilbakemelding om at de merker i hverdagen at sykefraværet har gått ned. Det, sammen

med det å vinne pris for årets IA - virksomhet i Trøndelag i 2018, gir motivasjon for hele gruppa til å stå på videre. Trondheim eiendom renhold skal fremdeles ha gode betingelser, heltidsstillinger for de som ønsker, ha landets beste maskinpark, en gunstig arbeidstid og enda bedre tilbakemeldinger på medarbeiderundersøkelser. I tillegg skal vi ha et forsvarlig lavt sykefravær med motiverte ansatte som er stolte av å jobbe i Trondheim eiendom.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

BRUKSOMRÅDER FOR AVLØPSVANN:

SPAR TID OG ØK PÅLITELIGHETEN VED TRANSPORT AV AVLØPSVANN GRUNDFOS iSOLUTIONS PUMP

CLOUD SERVICES

INTELLIGENTE LØSNINGER FOR AVLØPSNETT Grundfos iSOLUTIONS gjør det lettere å arbeide med avløpsvann i form av automatiserte pumpeprosedyrer, selvrensingsfunksjoner og ved å bidra med verdifulle driftsdata til systemene. Til disse fordelene kan du også føye til lavere investeringskostnader. La oss hjelpe deg med å kombinere pumper med vårt styringssystem, våre overvåkningsløsninger og serviceavtaler for en mer pålitelig og effektiv drift av pumpenettverket. Finn ut hvordan Grundfos iSOLUTIONS kan optimalisere avløpsanlegget med intelligente løsninger på grundfos.no

Foto: Nils Uno Frivoll

Kommuner i endring Kongsvinger kommune skjerper rutinene etter bygging av ishall. Den nye ishallen i Kongsvinger sto klar til bruk høsten 2013. Den har to isflater og er hjemmearena for Kongsvinger Knights. – Kongsvinger har fått en fantastisk flott ishall; tilgjengelig for barnehager og skoler, i tillegg til ishockeyog kunstløpmiljøet. Men det har tatt noen år, sier Uno Frivoll, enhetsleder i Kongsvinger kommunale eiendomsforvaltning (KKE). Entreprenøren som vant anbudskonkurransen, var eneste tilbyder med pris innenfor kostnadsrammen, og skulle bygge ishallen for 47 millioner kroner. Det ble merket en rekke mangler ved overtakelsen av prosjektet, og Kongsvinger kommune valgte å holde igjen snaut 5 millioner kroner av sluttsummen på grunn av feil og mangler ved bygget. Dette førte til at de kun måtte betale 1,2 millioner kroner av beløpet som ble holdt igjen. – Kommunen må bli flinkere i tidlig fase til å sikre nødvendige avsetnin-

ger til uforutsette kostnader og byggherrekostnader fremholder Frivoll. KKE måtte gå tilbake til politikerne for å utvide den økonomiske rammen for prosjektet. – Kostnadsoverskridelsene har i og for seg ikke vært større enn det som er normalt for såpass store prosjekter. Med bedre kvalitetssikring i starten, samt en større post for uforutsette utgifter, ville vi hatt bedre kontroll over prosessen, sier Frivoll. – Prosjektet har vært god lærdom for oss, og vi har nå endret en god del i måten kommunale byggeprosjekter vil bli håndtert på i framtida. Vi vil blant annet gjøre en grundig nok jobb tidlig i byggeprosessen, og vi har forsterket våre egne rutiner når det gjelder kravspesifikasjoner på forhånd, samt dokumentasjon underveis i byggeprosessen, fortsetter enhetsledere. På konferansen Jobb smartere 23 – 25 oktober, vil han gå igjennom prosessen fra A – Å, og dele sin erfaring

i forbindelse med ishall-prosjektet. Han vil fokusere på betydningen av premissene for anbudskonkurransen, både de administrative og politiske, samt kvalitetskriteriene i forhold til valg av entreprenør. Videre vil vi få høre om hvordan forventningene/presset fra politikere og brukerne påvirket prosessen i byggeprosjektet. – Det er lett å være etterpåklok, men et slikt prosjekt gir rom for læring. Prosessen er viktig, og den som skal kjøre prosessen må ha alle fullmakter til å kunne stå i løpet. Det er viktig å få ryddet opp i forhold til useriøse leverandører og entreprenører. Tilbakehold av betaling er viktig når kvaliteten og leveransen ikke blir som forventet. Frivoll er fornøyd med den nye ishallen tross utsettelse av ferdigstilling. – Totalproduktet ble til slutt bra, og Kongsvinger har fått en fantastisk flott ishall, men det tok noen år, avslutter Uno Frivoll, enhetsleder i Kongsvinger kommunale eiendomsforvaltning (KKE). KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Vi går mot 24/7-samfunnet – hva betyr det for oss? Vi går mot 24/7-samfunnet – hva betyr det for oss? Kommunene eier og drifter en bygningsmasse på over 25 millioner m2. En omfattende endring i landets kommunestruktur vil få betydning for organiseringen av de kommunaltekniske tjenestene. Erfarings- og ideutveksling gir verdifull og ny kunnskap om ressursbruk og kvalitet, til videreutvikling av tjenesten for å sette nye mål. Norges største byggeier former fremtids-Norge: Grønt, smart og nyskapende! Kommunene utgjør grunnfjellet i samfunnet, og er regjeringens og Stortingets utøvende myndighet. Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) koordinerer kommune-Norge for å bidra til det grønne skiftet. Ved å stille krav til leverandørene bidrar vi til innovasjon og bærekraftig utvikling, og digitalisering vil være et viktig verktøy for å oppnå dette. NKF prosjektstøtte Kommunene investerer årlig 35 mrd. av offentlige midler i planlegging og bygging av nye barnehager, skoler, sykehjem, boliger, og kultur- og idrettsbygg. Store ressurser brukes på innleide rådgivere for å utarbeide kravspesifikasjoner og nødvendige dokumenter, før konkurransene utlyses. Entreprenørene må forholde seg til mange forskjellige bestillinger og kravspesifikasjoner med varierende kvalitet. Dette gir ingen gjentakelsesgevinster eller utvikling av beste praksis, men skaper usikkerhet om hva som faktisk skal leveres. I mange tilfeller leveres også «gamle og kjente» løsninger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

NKF opprettet i 2017 et prosjekt kalt NKF prosjektstøtte, og kommunene bidrar her aktivt med å utvikle sin bestillerkompetanse. Utvikling av felles standarder/kravspesifikasjoner for formålsbygg, og profesjonalisering av anskaffelsesprosessen står i sentrum.

er ute på høring nå, og versjonen for skoler og sykehjem er på trappene. Målet er en brukervennlig digital versjon. NKF bestiller- og leverandørforum Forumet ble etablert for å få en direkte dialog med BAE-næringen. Her møtes alle sentrale deler av næringen i regi av NKF, og møteplassen fungerer som høringsarena for kravspesifikasjonene, og for å drøfte videre utvikling av digitale løsninger. Prosjektleder Fredrik Horjen vil orientere nærmere om dette arbeidet på konferansen Jobb smartere 2018.

Kravspesifikasjon for boliger ble lansert i april. Versjonen for barnehager

Sikre ! deg plass

JOBB SMARTERE Prosjekt, FDV og renhold

2018

Vi går mot 24/7-samfunnet – hva betyr det for oss? Hvordan få ressursene til å strekke til, og hva får mennesker til å prestere sitt beste? • Årets skole 2018 • Velferdsteknologi • Renhold går på nett • Kommuner i endring • Materialvalg og renhold • Innovasjon og bærekraft • Sensorteknologi og droner • Anskaffelser - Hvor galt kan det gå? • Industriell bygging og drift av tre-bygg • Formålsbeskrivelser – barnehage og bolig

23. - 25. oktober Oslo - Kiel med Color Line

Anja Hammerseng-Edin

gdesign.no

Denne praksisen fører i noen tilfeller til unødvendige, og svært kostbare, rettslige etterspill, fordi det etter overlevering av nybygg ofte kreves omfattende og kostbare endringer og tilpasninger.

Standardisering vil bidra til rimeligere, teknisk bedre, og mer arealeffektive og brukstilpassede bygg. For å kunne hente ut gevinster må bestillingene gi «forutsigbare» løsninger som også er knyttet opp mot kontraktene. Slike «formålskontrakter» kan utvikles ved å anvende digitale løsninger.

Påmelding/mer info:

www.kommunalteknikk.no

Når kommer det digitale veikrysset? Det digitale veikrysset er en møteplass, hvor bestillers produktønsker møter det tilgjengelige produktmarkedet og leverandørene/entreprenørene på nett.

Knud Mohn Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening Styremedlem og repr. for NKF i Eier- og forvalterforum

Direktør i Bygg 21, Sverre Tiltres, stilte meg spørsmålet; når kommer det digitale vegkryss? Det første vi må gjøre er å få skikk på automatisk produktinformasjon* på nett. Virke, GS1* og NKF jobber med

dette og vi tar med oss de erfaringeene som Statsbygg og Sykehuset i Vestfold får. Bruk GTIN (Global Trade Item Number): Med det blir det mulig å ha produktinformasjonen tilgjengelig på nett. Bare internasjonale digitale produktidentifikasjoner kan forhindre bruk av «falske» produkter.

I min forrige artikkel skrev jeg blant annet at produsenter og leverandører i den digitale verden, vil få en mer fremtredende plass enn de har i dag. Dette har også forankring til Parisavtalen, som fokuserer sterkt på gjenbruk og effektiv bruk av ressurstilgangen. Det er da veldig viktig for en bestiller (eier/ forvalter) å vite ressursbruken til produktene, men også sammensetningen, for å bygge bærekraftig, men også for å møte de krav som sirkulærøkonomien stiller.

Kilde : Norgesgruppen 201:1 Lær av matbransjen 1 - Logistikk i et makroperspektiv. * forklaring neste side i faktaboks

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Kilde: GS1 2018: En standard for utveksling av informasjon om hendelser i verdikjeden for bygg Digital sporbarhet har gjort matnæringen til den mest effektive på distribusjon, og har gjort norsk eksport av oppdrettsfisk til en meget økonomisk industri, fordi den anvender digital logistikk og sporbarhet i hele verdikjeden Bygg består av produkter, og det skal dokumenteres hva som blir tilført byggene og byggeplassene. Det brukes årlig store summer på å samle inn slike data på den tradisjonelle måten, og resultatene er ikke brukervennlig for byggeiere og -forvaltere. NKFs standardiserte kravspesifikasjoner på kommunale boliger, barnehager, skoler og sykehjem gjør dette forretningsmessig mulig allerede i dag i samarbeid med Virke. Det vi si hvis man anvender en global standard for produktidentifikasjon og en standard for utveksling av hendelser, så kan automatisk registrering av produktdokumentasjon på bygg være mulig. Og det er allerede mulig, så snart det er utviklet en app, som leser av opplastede varer til en database på byggeplasser. Alle elementene er utprøvet, så det gjenstår å sette de sammen for byggeprodukter.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Hvilken kommune vil være utprøver at dette? Alle dagens kontraktsmodeller er fortsatt kun basert på analoge prinsipper, er papirbaserte og utviklet for over 40 år siden. Dette blir i dag kostnadsdrivende, fordi bestiller ikke krever og honorerer digitale leveranser. Både bestillinger, oppfølginger, leveranser, handel og dokumentasjoner er kontraktsfestet og styrt utfra papir slik at det lønner seg for entreprenørene å ikke anvende e-handel. Så på spørsmål fra Sverre Tiltnes, dir. Bygg 21: Når kommer så det digitale veikrysset? Det kan først komme når entreprenørene anvender digitale modeller gjennom verdikjeden inkludert i e-handel. Bygg21 jobber med digital flyt av produktinformasjon. Bygg21 har blant annet sammen med eier- og forvalterforum (EFF) tatt et initiativ i forbindelse med Samarbeid for digitalisering. Det bestillerne kan gjøre er å bestille automatisk produktdokumentasjon, de har ikke myndighet å kreve e-han-

Automatisk registrering av produktinformasjon At man kan man digitalt avlese på kolli hva den inneholder (strekkode/ qr-kode etc.) Ved mottak kan disse data avleses automatisk. GTIN gir identisk produkt, hvor produktdokumentasjonen kan leses direkte fra produsent på nett. Med andre ord kan denne avlesningen gi sporingen til all dokumentasjon på produktet.

del på interne prosesser hos entreprenørene ved bruk av dagens standardkontrakter.

GS1 Brukerstyrt non-rofit forening som utvikler, vedlikeholder og tilbyr globale standarder.

Møre og Romsdals beste drikkevann Klasse grunnvann: Åndalsnes og Isfjorden vassverk Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Vannprisen henger høyt Åndalsnes og Isfjorden vassverk har deltatt mange ganger i drikkevannkonkurransen og gikk helt til topps som Norgesmestere i 2010. Etter å ha blitt slått ‘’på målstreken’’ i 2015, vant vannverket denne gangen i en konkurranse som hadde mange gode kandidater med veldig høy vannkvalitet, ifølge juryformann Johan P. Nielsen. – Dette er artig! Vi har deltatt tidligere i denne konkurransen og faktisk vunnet landsfinalen i 2010. Det er en ære å igjen skulle delta i landsfinalen, og godt med anerkjennelse for det arbeidet vi har gjort. Vi har mange dyktige fagfolk, gode konsulenter og vi har hatt god politisk forankring i våre prosjekter, forteller en strålende fornøyd Dag Søvik, avdelingsleder VAR.

Et velfungerende vannbehandlingsanlegg gir vannet egenskaper til å holde på kvaliteten også ut i ledningsnettet.

På vei mot toppen og klar for den store finalen på Miljø og Teknikk 2019: f.v Tore Kindsbekken (driftsoperatør), Dag Søvik (avd.leder VAR), Geir Skoglund (driftsoperatør), Eli Marte Harnes (driftsoperatør) og Stein Erik Sæther (driftsoperatør).

Markedsføring – Seieren vil bli behørig feiret med kake og kaffe. I 2010 ble vi kåret til Norges beste drikkevann i grunnvannsklassen. I den forbindelse laget vi mange vannflasker som vi har noen igjen av. Vi vil nå lage nye etiketter på disse flaskene og dele ut ved forskjellige anledninger til kommunens innbyggere.

Åndalsnes og Isfjorden vassverk Produksjonskapasitet: 5.000 pe QDIM: 47,5l/s Behandlingsform: Oppstrøms marmorfilter samt UV Vannproduksjon: 953.809 m3/år Vannkvalitet pH: 8,2

Målrettet arbeid – Kunnskap og interesse blant dyktige medarbeidere i alle ledd samt riktig valg av kilde og behandlingsform er bare noen av suksessfaktorene. Etappevis utskifting av høydebasseng og ledningsnett, samt gode driftsrutiner og beredskap er også grunner til at Raumas innbyggere nå har Møre og Romsdals beste drikkevann. Seieren viser at målrettet arbeid over tid gir gode resultater. – Vi ser frem til finalen på Norges Varemesse tirsdag 5. mars 2019, avslutter Søvik.

TIL ALLE VANNVERK I ROGALAND OG HORDALAND 19. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Vanndagene på Vestlandet 19.-20. september 2018. Arrangør: DIHVA – driftsassistansen i Hordaland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Møre og Romsdals beste drikkevann Overflatekilder: Kvanne vassverk Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Det er en blid gjeng vi treffer foran porten opp mot toppen til Aksla i Ålesund like etter at konkurransen er avsluttet. Kommunen har i alt 14 store og mindre vannverk og var med for første gang med 2 kandidater. I overflatevann og grunnvann. – Denne prisen skal brukes til alt den er verdt. Vi skal markedsføre og synliggjøre prisen mot både abonnenter og kommunen. Det må bli T-skjorter, vannflasker og omtale på kommunesida og så videre, sier en smørblid Terje Forberg enhetsleder teknisk.

Surnadal kommune har hele 14 store og mindre vannverk. I denne konkurransen var kommunen representert med 2 kandidater Kvanne og Sæterbø vassverk. Kvanne vassverk vant klassen overflatekilder og det er en glad gjeng som er klar for å gå helt til topps i landsfinalen på Miljø og Teknikk 2019. F.V: Marius Snekvik (driftsoperatør), Terje Forberg (enhetsleder teknisk) og Kåre Dragset (driftsoperatør).

Vannkilden – Totalt har vi i kommunen 14 vassverk som forsyner i tillegg til kommunens innbyggere også et stort antall hytteabonnenter. Vannkilden er en liten bekk som vi tror har et oppkomme litt lengre oppe i fjellet. Vannet er betegnet som meget bløtt vann og nå ser vi frem til den store finalen i mars neste år på Miljø og Teknikk 2019, avslutter Forberg.

Pipelife Norge AS gratulerer Kvanne vassverk med Møre og Romsdals beste drikkevann i klassen overflatekilder. Vi er stolte av å være rørprodusent av mange kilometer rør som frakter Møre og Romsdals beste drikkevann frem til abonnentene. Store gratulasjoner til Kvanne vassverk!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Drikkevann fra Europas dypeste innsjø

Nordfjordeid vassverk Nordfjordeid vassverk med vannkilde fra Europas dypeste innsjø, Hornindalsvatnet, ble tatt i bruk i sommer. Prosjektet startet for over 20 år siden og har hatt en total kostandramme på 79 millioner kroner, hvorav 15 millioner er brukt til nytt kloakksystem. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Nordfjordeid vassverk har fått ny vannkilde. Den tidligere vannkilden, Fossevatnet, hadde varierende vannkvalitet og ble stilt overfor nye krav fra myndighetene med hensyn til barrierer. Vannkilden fungerer i dag som reservevann for kommunen. Hornindalsvatnet har nytt inntak og renseanlegg ved utløpet av vannet. Dette har gjort at forsyningsområdet er blitt vesentlig utvidet med nytt høydebasseng. Tidligere Leivdal vassverk inngår nå i det nye vannverket.

Fra venstre: Jofinn Hole (byggeleder), Ketil Nord (ingeniør teknisk drift), Tore Nyhammer-Taklo (driftssjef) og Einar Hessevik (prosjektleder). Foto: Kjell M. Jacobsen

Samarbeid Statens vegvesen For å kunne realisere det nye vannbehandlingsanlegget har samarbeidet med Statens vegvesen, som har bygd

ny gang- og sykkelvei en knapp kilometer fra sentrum til anlegget, vært en viktig suksessfaktor. Prosjektledelsen så tidlig i proses-

BRIMER AS GRATULERER EID KOMMUNE MED NYTT HØYDEBASSENG • • •

Ø18M H6M - 1526 M3 BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

HØYDEBASSENG MED INNSIDE AV GLASSFIBER TETT OG VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE LAVE DRIFTSKOSTNADER

DET ER TANKEN SOM TELLER www.brimer.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Quality Hotel Sarpsborg 14.-15. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

Nordfjordeid vassverk Bygg 315 m2 Pumpekjeller 43 m2 Maskinrom 105 m2 Kontrollrom 54 m2 Pumpestasjon 20 m2 Kjemikalie-/vannglassrom 37 m2 Rom for reservekraft 22 m2 3 råvannspumper Q-dim 35l/s UV-dimnesjon på råvann 45l/s Vanninntak 40m dyp Total investering 64 mill. kr

Ingeniør Ketil Nord har vært en sentral person siden starten på prosjektet for over 20 år siden. Her ved det nye høydebassenget ved Nordfjordeid vassverk. Foto: Kjell M. Jacobsen

sen at dersom Eid kommune hadde startet opp med å legge ned nødvendig infrastruktur for vannforsyning, kloakk og fiber ville det skapt store utfordringer for Statens vegvesen om de skulle starte bygging av ny gang og sykkelvei i etterkant. Nært samarbeid har ført til en økonomisk vinn-vinn situasjon for begge parter. Vannbehandlingsanlegget – Vannbehandlingsanlegget har et bruttoareal på 315m2. I tillegg har vi en pumpekjeller med et bruttoareal på 43 m2. Den er anlagt en ny

adkomstvei til anlegget med avkjørsel fra E39, forteller prosjektleder Einar Hessevik. Vannbehandlingsanlegget er bygget med UV pluss UV som hygieniske barrierer. Hornindalsvatnet regnes også som en delvis barriere. Mattilsynet har derfor gitt godkjenning på at anlegget bygges med et UV-aggregat i den første barrieren, og to parallelle UV-aggregater i den andre barrieren der den ene står som reserve. – Det er også en sil for reduksjon av partikkelinnhold på vannet til UVaggregatene. Som reservebarriere be-

nyttes klordosering. For pH-justering og forbedring av korrosjonsegenskaper doseres det vannglass. Q-dim er 35 l/s, men pumpene kan levere mer. Dagens UV-transmisjon på råvann på 57,4% tillater pumping av 45 l/s. Det er tre råvannspumper plassert kjelleren som ligger under laveste nivå i Hornindalsvatnet slik at de alltid har positivt tilløpstrykk. Råvannspumpene pumper vannet gjennom sil, UVaggregater og ut på nettet, fortsetter Hessevik. For pumping til trykksonene Leivdal/Mogrenda er det egen pumpesta-

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 23. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Midt- Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 23.-24.oktober 2018. Arrangør: Sintef / siv.ing.Tobias Dahle / Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

Vi gratulerer Eid kommune med nytt vann behandlingsanlegg. Stårheim Bygg AS har vært hovedentreprenør for Nordfjordeid vassverk.

3 råvannspumper plassert kjelleren som ligger under laveste nivå i Hornindalsvatnet slik at de alltid har positivt tilløpstrykk. F.v: Ketil Nord (ingeniør) og Einar Hessevik (prosjektleder). Foto: Kjell M. Jacobsen

NORDFJORDEID VASSVERK Me gratulerar Eid kommune med godt drikkevatn!

sjon med to pumper. For å få tilstrekkelig oppholdstid på vannglass og klor hentes, vannet til disse to trykksonene fra et avstikk på ledningen mellom vannverket og sentrum. – Innløpstrykket vil derfor variere avhengig av forbruket på nettet. Vannkvaliteten i Europas dypeste innsjø – Det er jo et veldig klart vann med fargetall på 5 og det er lite variasjon. Vannet har også en stabil PH- verdi.

Det er et enormt stort volum på vannet, så flom og innlekk fra andre vannkilder har liten innvirkning på vannkvaliteten. Vannet er veldig bra bakteriologisk, sier ingeniør Ketil Nord. Inntaket av vannet Det moderne vannbehandlingsanlegget vil bli overvåket 4 driftsoperatører. Overvåkningen av anlegget vil skje ved avvik i driftssystemene som sender melding direkte til operatø-

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Scandic Ringsaker, Furnes 6.-7. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Driftssjef Tore Nyhammer-Taklo gleder seg til å ta fatt på det nye overvåknings- og styresystemet. Anlegget har i tillegg fasiliteter som tavlerom, garderobe med dusjmuligheter, toalett og kombinert møterom og kjøkken. Møterommet er tenkt blant annet for skoleklassebesøk og til politiske møter. Foto: Kjell M. Jacobsen

renes telefon. Dersom det skulle oppstå strømbrudd har anlegget et nødaggregat som blir automatisk satt i drift. – Vanninntaket skjer på 40 m djup og har en stabil PHverdi på 6,4. For å få en optimal PH-verdi på 7,5 tilsettes vannglass, forteller Hessevik. Forventninger – Det er stor oppmerksomhet rundt den nye vannkilden blant befolkning. Dette fordi man nå skal få vann i springen som ikke er klortilsatt, avslutter prosjektleder Hessevik.

Vi gratulerer Nordfjordeid med nytt vannverk

Vi gratulerer Eid kommune med det nye vannbehandlingsanlegget på Nor.

Normatic AS har levert driftskontroll til Nordfjordeid Vassverk

Totalleverandør av vannbehandlingsanlegg

NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

www.aqwa.no

Aqwa_annonse_90x265_alt2.indd 1

07/09/2018 09:29

PROFILEN

Prosjektlederen på Romerike Navn: Ingar Tranum Stilling: Prosjektleder Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg og Gardermoen renseanlegg. Utdannelse: Sivilingeniør Alder: 59 år Bakgrunn: Tidligere daglig leder NRV/NRA 8 år. Bred erfaring fra forskjellige lederoppgaver innenfor kommunale og interkommunale virksomheter bortsett fra 4 år i rådgivningsbransjen.

Hvordan ser din arbeidsdag ut? Delt hverdag som går i mange møter. En god del av tiden går med til Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg. I tillegg har vi fire andre prosjekter blant annet Gardermoen renseanlegg.

en liten kursmodul i prosjektledelse. Det var svært nyttig.

Hva ser du på som dine største utfordringer i framtiden for ditt fagfelt? Det er å få rekruttert tilstrekkelig og riktig kapasitet, spesielt på prosjektledelse med VA-kompetanse.

Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Det å ha miljøaspektet på dagsorden når man skal i gang med et nytt prosjekt blir veldig viktig. Ideelt sett hadde det, i Hurdalssjøenprosjektet, vært ønskelig med en løsning med færre pumpetrinn. Den løsningen som vi har valgt er ganske kraftkrevende.

Hvordan tilegner du deg ny fagkompetanse? En blir aldri ferdig utlært. Gjennom å snakke med dyktige folk i bransjen lærer man mye. I tillegg er kurs en god vei å gå. Jeg har blant annet tatt

Hvorfor valgte du ditt fagfelt? Det var nok fordi jeg så nytten, både samfunnsmessig og med tanke på miljøet.

Hvis du skulle jobbet som noe annet – hvilket yrke ville du valgt? Jeg har det veldig fint der jeg er, men tror kanskje det måtte bli noe innen musikk og sosialantropologi/historie. Med andre ord: Ganske langt fra den tekniske hverdagen jeg har i dag. Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet utenfor arbeidsplassen? Jeg har vært aktivt i styret i Norsk Vann, og jeg verdsetter og respekterer veldig det arbeidet som gjøres der. Hvem kunne du tenke deg å legge brostein sammen med en dag – og hvorfor? Tenker jeg ville valgt forfatteren Per Petterson. Vet ikke om han ville valgt å legge brostein med meg, men jeg ville hatt med han.

TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 17. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 17.-18. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Norges beste uterom Under Miljø og Teknikk på Norges Varemesse 5.-7. mars kårer NKF Norges beste uterom. Det er kommet inn 16 forslag om steder fra hele landet. Nå skal juryen bestemme hvilket av disse de mener er Norges beste. Når de skal kåre vinneren blant de 16 påmeldte legger de vekt på blant annet faglig utførelse av arbeidet, materialbruk, planlegging og om anlegget har blitt tatt i bruk av lokalbefolkningen. De ser også på planter, universell utforming og hvordan stedet bindes sammen med områdene rundt. Juryen består av Marianne Skjulhaug fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO), Kirsten Lunde fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Bea Antoniewicz fra SteenLund, Birgitte Riegels Høyland fra Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Tor-Jørgen Askim fra Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (NAML).

Nominert: Kirketorget, Moss

Når du leser dette har kanskje juryen sett på ditt uterom?

Nominert: Solstad, Otta, Sel kommune. Illustrasjon

Nominert: Nedre Foss, Oslo. Foto: Line Beate Løvlien.

Nominert: Sagaparken, Eid kommune. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Dette er de nye styrene I forbindelse med foreningens og fagforaenes årsmøter har det blitt valgt nye styrer i Norsk Kommunalteknisk Forening. Styrene sitter til og med årsmøtet i 2020.

Hovedstyret

NKF byggesak

NKF bygg og eiendom

Jan-Egil Clausen Styreleder, NKF hovedstyret Sekjonsleder, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune

Elisabeth Kynbråten Styreleder, NKF byggesak Byutviklingssjef, Haugesund kommune

Anne Aaker Styreleder, NKF bygg og eiendom Tidl. direktør i Trondheim eiendom, pensjonist

Ann-May Berg Nestleder NKF hovedstyret Avdelingsingeniør, Vann og avløp, Tromsø kommune

Tor K Hegle Nestleder, NKF byggesak Seniorrådgiver, Lindås kommune

Torfinn Myklebust Nestleder, NKF bygg og eiendom Prosjektleder, Eid kommune

Laila Falck Styremedlem NKF byggesak Byggesakssjef, Tromsø kommune

Håvard Heistad Styremedlem, NKF bygg og eiendom Enhetsleder bygg og eiendom, Levanger kommune

Iren Meli Lundby Styremedlem, NKF hovedstyret Seniorrådgiver/jurist, Kommunalteknisk avdeling, Asker kommune Kjetil Wold Henriksen Styremedlem, NKF hovedstyret Teknisk sjef, Hamar kommune Cecilie Solli Styremedlem, NKF hovedstyret Planleggar, Ørskog kommune Terje Strøm Varamedlem 1, NKF hovedstyret Daglig leder, BIR Nett AS Ida Kvammen Varamedlem 2, NKF hovedstyret Renholdssjef Trondheim eiendom, Trondheim kommune Torbjørn Vinje Sekretær, NKF hovedstyret Direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening

Eilert Eilertsen Styremedlem NKF byggesak Advokat, Byadvokaten i Fredrikstad Mette C. Brox Styremedlem NKF byggesak Byggesakssjef, Sandnes kommune Venke Moe Varamedlem NKF byggesak Plan- og bygningssjef, Kristiansand kommune Malvin Bjorøy Varamedlem NKF byggesak Teknisk sjef, Karmøy kommune Fridtjof Denneche Sekretær NKF byggesak Rådgiver, Norsk Kommunalteknisk Forening

Rigmor Endresen Styremedlem, NKF bygg og eiendom Virksomhetsleder kommunale bygg, Alta kommune Hans Christian Gram Styremedlem, NKF bygg og eiendom Eiendomssjef, Kristiansand kommune Thor Enok Lundquist Varamedlem, NKF bygg og eiendom Rådgiver eiendomsavdelingen, Skedsmo kommune Anne Gunn Taraldsen Mesel Varamedlem, NKF bygg og eiendom Adm. leder eiendom, Froland kommune Elisabeth Leikanger Sekretær, NKF bygg og eiendom Rådgiver, Norsk Kommunalteknisk Forening

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

NKF plan og miljø

NKF veg og trafikk

Ståle Undheim Styreleder, NKF plan og miljø Leder av smartbykontoret, Sola kommune

Øyvind Hardeland Styreleder, NKF veg og trafikk Avdelingsleder drift, Kvinnherad kommune

Eva Spirdal-Jacobsen Nestleder, NKF plan og miljø Sivilarkitekt, eget firma

Hans Ivar Stormo Nestleder, NKF veg og trafikk Fagleder bydrift, Grimstad kommune

Hallgeir Strifeldt Styremedlem, NKF plan og miljø Fagleder arealplan, Alta kommune

Hildbjørg Fludal Styremedlem i NKF veg og trafikk Ingeniør, Vindafjord kommune

Jan-Egil Clausen er ny styreleder i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Sindre Haarr

Kent Geirmund Dagsland Håkull Styremedlem, NKF plan og miljø Byplanlegger, Haugesund kommune

Truls Rieger Styremedlem, NKF veg og trafikk Avdelingsleder vei, Drammen kommune

Øivind Brynildsen Varamedlem NKF veg og trafikk Sarpsborg kommune Bjørn-Egil Olsen Varamedlem NKF veg og trafikk Samferdelssjef, Askøy kommune

Eivind Holmvik Styremedlem, NKF plan og miljø Arealplanlegger, Tromsø kommune Petter Wiberg Varamedlem, NKF plan og miljø Plan og bygningssjef, Bergen kommune Ingvil Aarholt Hegna Varamedlem, NKF plan og miljø Seniorrådgiver, arkitektur og byutvikling, DOGA

Ivar Lillery Styremedlem NKF veg og trafikk Fagleder, Orkdal kommune

Rune Kilen Ekstra varamedlem NKF veg og trafikk Avdelingsleder vei, Lindås kommune Andreas Birkeland Sekretær, NKF veg og trafikk Ass.dir. Norsk Kommunalteknisk Forening

Fridtjof Denneche Sekretær, NKF plan og miljø Rådgiver, Norsk Kommunalteknisk Forening

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Ser tilbake på spennende og utfordrende år i NKF Etter 10 år i hovedstyret takket styreleder Ole Johan Krog for seg under NKFdagene i Ålesund. Vi møtte Aurskog-mannen for å ta et tilbakeblikk på tiden hans i foreningen og for å snakke om årene som kommer. Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.Haarr@kommunatleknikk.no

Krog har gjennom de siste 10 årene sittet i hovedstyret i Norsk Kommunalteknisk Forening. 8 av disse som leder. Han har dog hatt kjennskap til foreningen helt siden 90-tallet da han jobbet som miljøvernsjef i Nes kommune. – Vi utviklet en SFT-veileder om forsøpling og ulovlige fyllinger, og jeg ble spurt om å presentere denne på NKF-dagene. Jeg deltok også på festmiddagen under konferansen, og bet meg merke i at det var mye menn med blanke isser eller grått hår i forsamlingen, ler Krog. De siste årene har han sett en stor fornying i foreningen. – Det er veldig fint at det har kommet inn unge krefter. Både i administrasjonen, tillitsmannsapparatet og medlemsmassen. Dette er med på å ruste foreningen for fremtiden.

Norsk Kommunalteknisk Forening har med Krog som styreleder løftet seg fra å ha et akkumulert underskudd til nå å ha en sunn økonomi. Med en omsetning på nesten 29 mill i 2017 er NKF blitt en stor virksomhet å styre sier Krog.

Når Krog ser tilbake på sine 8 år som styreleder trekker han frem foreningens økonomi og fremgangen det har vært de siste årene.

– Det er et flott tillitsmannsapparat som sammen med administrasjonen har gjort en kjempejobb for å snu skuta og kjøre den i riktig retning videre. Krog trekker frem 3 punkter han mener har vært avgjørende for suksessen. – Profesjonalisering av kurs- og konferansevirksomheten, etablering av nettverk og at vi er kommet i gang med å etablere verktøykasser (som kravspek. for kommunale boliger og tilsynsprosjektet red. anm.). Dette

– Det meste henger sammen med hverandre. Jeg syns det er veldig bra at vi har lagt et økonomisk grunnlag gjennom å bli bedre og bedre på kurs og konferanser. Dette har, sammen med nettverksvirksomheten, vært med på å legge et godt økonomisk fundament som gjør at foreningen kan satse videre.

har bidratt til at NKF er blitt en enda mer attraktiv forening for alle de som nyter godt av våre aktiviteter og tilbud. – Jeg er veldig glad for at jeg kan forlate en forening med sunn økonomi som er rustet for å satse videre og dele kunnskap på tvers av kommunegrenser. Den tidligere styrelederen håper at foreningen tar enda noen grep for å møte fremtiden. Krog presiserer at det blir viktig med verktøykassene fremover, og at disse kommer til å gi et godt grunnlag for rasjonelle og riktige beslutninger i kommunene. – NKF skal være med å bidra til at kommunene blir likere på sin tjenestekvalitet og mer effektive. Standardisering av prosesser og beskrivelser gir mest KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

valuta for pengene, kommune-Norge sett under ett. Som regionleder i entreprenørselskapet Ø.M.Fjeld ser jeg stor variasjon i både tilbudsforespørsler, kontraktsbestemmelser og kravspesifikasjoner på ting i et byggeoppdrag som bør standardiseres. Her må jo ikke hver enkelt kommune finne opp kruttet på nytt og bruke mye ressurser på eksterne konsulenter. Det som varierer er jo type bygg og tegninger på det som skal bygges. Selv om det har gått bra med foreningen de årene Krog har sittet i styret, mener han at det ikke er rom for å hvile på lauvbærene. – Det er viktig at foreningen tørr å satse videre, og blir en fullverdig kunnskapsformidler innen de kommunaltekniske fagene, som igjen bygger opp under de gode beslutningene. En endret kommunestruktur fra 2020 vil også utfordre NKF på måten vi organiserer oss på, og hvordan vi drifter foreningen.

Ole Johan Krog Tidligere styreleder i Norsk Kommunalteknisk Forening Fra Aurskog, bosatt i Nes Ak. Ble tildelt NKFs hederstegn i 2018 Verv i Norsk Kommunalteknisk Forening Hovedstyreleder NKF Medlem i hovedstyret NKF NKF adm. og ledelse

2010 – 2018 2008 – 2010 2004 – 2008

Arbeidskarriere Regionleder Romerike, ØM Fjeld AS Daglig leder, Bakke AS Eiendomsutvikler, Conceptor eiemdom AS Teknisk sjef, Nes kommune Konst ass rådmann, Nes kommune Miljøvernsjef, Nes kommune Miljøombud/Miljøvernsjef, Skedsmo kommune Konsulent Fylkesmannen Oslo/Akershus

2014 – dd 2012 – 2014 2006 – 2012 1996 – 2006 1995 1992 – 1995 1989-1992 1986-1989

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

Vanndistribusjon: Sjøkabler Stryn kommune I kommunevåpenet til Stryn kommune finner man en lindekvist i gull med fire blader. De fire lindebladene symboliserer bygdelagene omkring fjorden. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

I de senere årene har Stryn kommune som mange andre kommuner fått pålegg fra statlige organer om utbedringer av det kommunale VAanlegget. I tillegg til Stryn sentrum har kommunen spredt bebyggelse som strekker seg til flere fjorder. Kommunalteknikk har sett nærmere på 2 store sjøledningsprosjekter, hvorav et er fullført og det andre skal ferdigstilles i løpet av høsten 2018. Svarstad - Blakset prosjektet 2015-2018 Oppstarten for prosjektet var i 2015 og det skal ferdigstilles i løpet av 2018. Ledningene strekker seg over 7,8 km (illustrasjon over) og har hatt en kostnadsramme på 25 millioner kroner. Bakgrunnen for prosjektet var at det opprinnelig var 2 private vannverk på Blakset som fikk pålegg om utbedringer fra Mattilsynet grunnet dårlig vannkvalitet. Gjennom grundige pro-

Jan Tore Flore viser inntaket av vannet som kommer fra sjøledningene i utkanten av Stryn sentrum på vei mot Loen. Foto: Kjell M. Jacobsen

sesser med de private eierne overtok til slutt kommunen vannverkene. Betingelsene for overtakelsen var at de 80 abonnentene skulle være med å delfinansiere oppgraderingene. De siste beregningene viser at abonnentene har stått for ca 1/4 av prosjektkostnadene. Vanndistribusjon – sjøkabler – Det er en liten sjøledning på 125mm prebelastet integrert uten sjølodd som forsyner ca. 80 abonnenter. Når vannet går ut i vannledningen er trykket på 15 bar. Ledningen går langs bunnen på 350 meters dyp midtfjords opp på land via 2 pumpestasjoner

til et høydebasseng som ligger 400 meter over havet, sier Jan Tore Flore, teknisk enhetsleder i Stryn kommune. Dokumentasjon – Sjøledningene var den enkleste delen. Det som viste seg utfordrende var å få posisjonert og dokumentert sjøledningene riktig, fortsetter enhetslederen. Sjøledningene kom i lengder på 500 meter og ble sveiset sammen på land i løpet av noen dager. Det har dog vist seg problematisk å si noe om nøyaktig hvor ledningene ligger på havbunnen.

Sjøleidning Loen-Stryn Norconsult har utført rådgjeving og prosjektering knytt til ny sjøleidning for vassforsyning mellom Stryn vassverk og Loen vassverk. Norconsult er Noregs største rådgjevar – med lokale kontor nær våre oppdragsgjevarar. Norconsult i Sogn og Fjordane har meir enn 50 medarbeidarar og har utført dette oppdraget i samarbeid med Norconsult i Bergen.

Vår kunnskap medverkar til eit meir verdifullt samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

– Det viser seg at når en passerer en viss dybdegrense så er det vanskelig å dokumentere plasseringen. Våre konsulenter hadde beregnet hvor ledningen burde ligge, mens utførende part selv hadde sine beregninger. Resultatet blir at vi bare vet sånn ca hvor ledningen ligger. Dette har ført til noe mangelfull dokumentasjon. Det skulle vært bedre tydeliggjort i anbudet og i oppfølgingen. Dette er noe vi ville tatt større hensyn til dersom vi skulle gjøre det på nytt, sier Flore. Balansering av vanntrykk – En annen utfordring vi fikk var å balansere vanntrykket. Vanndistribusjon fra en vannkilde som ligger 800 m.o.h til 350 m.u.h og deretter opp til 400 m.o.h gav oss mye uforutsett arbeid. Det ble for stort og varierende trykk i ledningene. Vi løste først problemet ved ombygging av reduksjonsventilene og endring av pumpestyringen. Lærdommen ble at en må se hvordan reduksjonsventilene skal fungere i hele systemet og ikke bare i deler av prosjektet. Det er viktig at leverandørene får fremlagt hele ledningsstrekket og ikke bare deler av det. Dette tok flere måneder, men resultert i et stabilt system. Både byggherre og konsulent må fremlegge prosjektet slik at ventilleverandør får hele bildet for prosjektet, og ikke bare en del av det. Prosjektet er forsinket et år i forhold til estimatet. Grøfter – Vi har 3,5 km med grøfter på land i tillegg til nesten 8 km i sjøen. Lavt jordsmonn gjør grøftene har ført til at vi måtte sprenge ut i fjellsiden. Når vi krysser en hel bygd har det kommet inn drensvann / overvann inn i grøftene. Stryningene løste dette ved å legge en drensgrøft parallelt med VA-grøfta og fokuserte på å lede bort drensvann, slik at det kan renne ut i for eksempel bekker. – Det er viktig at man fokuserer på dette i prosjekteringen. Slik jeg ser det bør konsulentene ha enda mer fokus på dette, sier Flore.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Nordfjordsamarbeidet. Illustrasjon: Styrn kommune / Norkart

Sjøledning for reservevann: Stryn-Loen I disse dager er man i full gang med beredskapsprosjektet for reservevann for tettstedene Stryn og Loen. Bakgrunnen for prosjektet er et krav fra NVE til Stryn vassverk om å rehabilitere og styrke demningen for vannkilden Holevatnet (800 m.o.h). I den forbindelse må demningen tappes i en periode. – Prosjektet med reserveforsyningen fra Loen til Stryn og vice verca skal sikre vannforsyningen. Vi startet i år med å rehabilitere veien opp til vanndemningen, mens selve prosjektet med demningen har prosjektstart fra 2019. Tilrettelegging med erfaring fra Blakset-prosjektet – Vi starter nå på sensommeren og vil være i operativ drift fra månedsskiftet oktober/november 2018. Det som tar

lengst tid er å produsere ledningen. Selve sammenkoblingen og leggingen av de 10 kilometerne med sjøledning tar en ukes tid. Kommunen vil denne gangen i størst mulig grad unngå avbøyninger på ledningen og legge den i størst mulig grad i rette strekk. Også denne gangen må de ned på over 300 meters dybde. – Denne gangen vil ledningen senkes med lodd. Dette vil gjøre at vi bedre kan dokumentere plasseringen. Råd til andre – Koordinering med andre etater er også en utfordring. Spesielt er det viktig å ha gode relasjoner til E-verket (Stryn energi red.anm.) som vi i mange sammenhenger har felles prosjekter med. At begge organisasjoner har nok ressurser å sette inn er en viktig forutsetning for å lykkes, avslutter enhetsleder Jan Tore Flore.

Svarstad – Blakset

Stryn/Loen

Prosjekttid: sept. 2015 – oktober 2016 Strekk sjøledning totalt: 7,8 km Sjøledning dimensjon: dim Ø125 Største dybde sjøledning: ca. 360 m Antall abonnenter: 80 – 90 Kostnad sjøledning: kr. 3,8 mill

Prosjekttid: juni 2018 – november 2018 Strekk sjøledning totalt: 10,6 km Sjøledning dimensjon: dim Ø280 Største dybde sjøledning: ca. 320 m Kostnad sjøledning: 11 mill kr. Total kostnad inkl. landarbeid: 17,5 mill kr

NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement

Arrangør

Sted

SEPTEMBER 24.

NKF bygg og eiendom

Oslo/København

OKTOBER 16. Kurs i byggherreforskriften 16.-17. Entreprisekontrakter og anskaffelser NS8407 23.-25. Jobb smartere 2018 30.-31. Lederkonferansen for plan og byggesak

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF plan og miljø

Oslo Samnanger Oslo / Kiel Oslo

NOVEMBER 8.-9. 14.-15. Nov

Forum for offentlig service Bergen Norges eier- og forvalterforum Oslo NKF bygg og eiendom

Utvalgte emner i totalentreprise NS 8407

Servicekonferansen Fra analoge til digitale bygg IK-bygg-konferansen

FEBRUAR -19 4.-5. Tromsøkonferansen

NKF byggesak NKF plan og miljø

Tromsø

PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak NVDB-kurs Drift, vedlikehold og forsterkning: Kommunale veger og broer

Du finner alltid spennende kurs og konferanser på www.kommunalteknikk.no/kurskalender

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet

Sted

SEPTEMBER 19.-20. 25.-27.

Vanndagene på Vestlandet – diva.no VA messan 2018 – elmia.se

Haugesund Jønkøping

OKTOBER 17.-18. 23.-24. 30.-31.

VA dagene Sogn og Fjordane VA-dagene Midt-Norge Vanndammen, www.hin.no/vanndammen

Loen Stjørdal Narvik

NOVEMBER 6.-7. 4.-15.

VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no

Hamar Kongsberg

MARS 5.-7.

Miljø & Teknikk

Lillestrøm

Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 kundeservice.no@danfoss.com www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling. GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem. Besøk: www.pridak.se for å finne informasjon. SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

LEVERANDØRGUIDE Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon. SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS – Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963. Strømaggregater 7 – 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger. Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

Dører, luker og porter

Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Dampkjeler-Tineaggregat

Gassmåling og åndedrettsvern

GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

LEVERANDØRGUIDE IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50

MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

LEVERANDØRGUIDE Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring. XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

LEVERANDØRGUIDE INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer. RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vannog avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

LEVERANDØRGUIDE KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

LEVERANDØRGUIDE ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc. VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.

Norsal – Totalleverandør av salt KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2018

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Ledige utstillingsplasser!

Innovasjon og digitalisering i det grønne skiftet Gled dere til et innholdsrikt seminarprogram! Gode seminarer innen hvert fagområde, kåringer, demonstrasjoner og utstilling. En fabelaktig anledning til å treffe din bransje og kommunesektoren. Hvordan kan vi samhandle fremover for å sikre et bærekraftig samfunn? Ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft er fellesnevnere for arrangementet når vi møtes innen: * Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg. * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no