5-2017
Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no
Smart region Stavanger og Nord-JÌren satser pü smarte løsinger
Smart Strategi som en del av kommuneplanen
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn
Veien til smart Gjesdal
utleiepumper
3 gode grunner til å leie fra Xylem i ditt neste prosjekt: Lønnsomhet – Konkurransedyktige leiepriser – Mindre krav til egenkapital og investeringer i prosjektgjennomføringen
Fleksibilitet – Vi finner en pumpe som passer ditt behov – Om behovet endres bytter vi til en ny! Sikkerhet – Pumpene er i førsteklasses stand og tilhører varemerkene Flygt og Godwin – Vårt landsdekkende serviceapparat sikrer problemfri drift og rask service – 9 filialer i Norge
Xylem Water Solutions Norge AS OSLO
Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 22 90 16 96
HAMAR
Birkebeinerveien 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 90 Fax 62 54 32 99
KRISTIANSAND STAVANGER Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81
Jakob Askelands vei 9 4314 Sandnes Tlf. 51 63 59 30 Fax 51 63 59 35
www.xyleminc.com/no
BERGEN
Hardangerveien 72 Seksjon 18 5224 Nesttun Tlf. 55 92 54 80 Fax 55 92 54 85
ÅLESUND
Myrabakken 6022 Ålesund Tlf. 70 17 69 20 Fax 70 17 69 21
TRONDHEIM
Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf. 73 82 53 30 Fax 73 82 53 40
BODØ
Påls vei 1 8008 Bodø Tlf. 75 50 35 50
TROMSØ
Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90
kommunal
LEDER
teknikk Ståle Undheim, leder av smartby-kontoret i Sola kommune og styreleder i NKF plan og miljø
110. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo
Smartere sammen i Stavangerregionen «Smartbyinitiativet har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet, samt redusere klima- og miljøproblemene i byene.» Meld St. 27 (2015-2016). Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.
REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje
Det er dette det handler om, et smart sted eller region som møter dagens og fremtidens utfordringer med vilje til endring. Effektivt og bærekraftig.
ÅRSABONNEMENT kr. 300,– for 5 utgaver.
Innovativ utvikling, urbanisering, demografi, demokrati, miljø og ressursforvaltning må henge sammen.
ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no
Hvordan kan dette gjøres? Stavangerregionen har i flere år hatt som visjon å bli smartere sammen. Her har Stavanger kommune sammen med FoU-miljøene, bedrifter, andre offentlige institusjoner og innbyggerne skapt en egen smartby-bevegelse. Det hele startet med EU prosjektet Triangulum (et av de tyngste EU-prosjektene i form av størrelsen på midlene) Norge har, og etableringen av Nordens største møtested innen smart utvikling, Nordic Edge, som på få år har utviklet seg til en meget stor suksess. Dette har ført til at hele Nord-Jæren nå ønsker å tenke smartere sammen.
GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50
ØMERKE ILJ T M
241
501
Trykksak
Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x
For oss i Norsk Kommunalteknisk Forening er det en glede å dele kunnskap. I denne utgaven av Kommunalteknikk håper vi å gi deg innblikk i den smarte Stavangerregionen. Gjennom spennende artikler ønsker vi å sette regionen i et internasjonalt, nasjonalt og regionalt perspektiv.
Neste utgave kommer: 14. februar Annonsefrist: 29. januar Forsidebilde: Foto: Stavanger kommune, fotografen er Harald M. Valderhaug.
Bredel høytrykks industrielle slangepumper Disse pumper har ingen tetninger eller ventiler i kontakt med mediet. Tåler partikler og tørrkjøring. AxFlow har solgt slangepumper fra Bredel i mer enn 35 år.
NO_kommunalteknikk 2014.indd 6
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:14
3
Ahlsell – din samarbeidspartner på VA
Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no
innhold NR 5 - 2017
Sørlandets nye renseanlegg med sivbed – Syrdal renseanlegg
Stavanger – Norges eneste fyrtårnby
8 I sentrum for framtiden
18 40 6 Aktuelt 8 SMART: Stavanger – Norges eneste fyrtårnby 10 SMART: Ny teknologi gir bedre samfunn – og endrer oppgaver i kommunal sektor 12 Norges beste drikkevann 2019 14 SMART: Smartbyen Stavanger – Smartere sammen 16 SMART: Smart signalregulering for sykkel 18 Sørlandets nye renseanlegg med sivbed – Syrdal rense anlegg 24 Profilen 25 SMART: Ny IKT-strategi skal forberede Sola-elever til en digital framtid 26 SMART: Alt klart for bygging av verdens smarteste bygg på Sola 28 SMART: Sikkert, effektivt og nøyaktig med droner 30 SMART: Viktig informasjon på SMS ved kriser KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
32 SMART: There is no Smart City without a Smart Port 34 SMART: SmartSola kommunestrategi – en del av kommuneplanen 37 SMART: Samarbeid og sterke nettverk vil være avgjørende 38 SMART: Data-dreven by 40 SMART: I sentrum for framtiden 42 SMART: Veien til smart Gjesdal 44 Miljø & Teknikk 2019 hos Norges Varemesse 45 SMART: Sett bilen hjemme av og til 46 SMART: Innovasjonsprosjekter på Stavanger Lufthavn, Sola 48 SMART: Smarte Vannmålere sparer miljø og ressurser 50 Nettverksmøte NKF byggesak i Flekkefjord 52 Datatilsynet: Nye personvernregler fra 2018. Hva betyr det for din virksomhet? 54 Kurs og konferanser
Digitalisering og ny teknologi vil endre mange oppgaver i kommunal sektor. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å møte denne utviklingen med nysgjerrighet.
5
AKTUELT
Gjør kommunen din klar for digitale byggesøknader Etter nyttår kommer de første digitale byggesøknadene til kommunene fra Altinn. Selvbetjeningsløsninger for byggesøknader på Altinn er snart klare til bruk, og kommunene kan allerede nå forberede seg på å motta byggesøknadene digitalt. Utviklingen av selvbetjeningsløsninger for byggesøknader har foregått siden våren 2017. I løpet av året har 17 leverandører hatt konsesjon til å bruke tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG for å utvikle og tilby digitale løsninger for byggesøknader. De første løsningene som gjør det mulig å fylle ut og sende inn byggesøknader digitalt via Altinn, er snart klare. Byggesøknadene kan mottas på tre ulike måter Systemet kommunen har for mottak, arkivering og saksbehandling av byggesaker i dag, bestemmer hvordan søknadene ser ut for saksbehand-
6
lere. Det er også sak- og arkivsystemet som avgjør hvordan søknadene kommer inn til kommunen. Byggesøknadene mottas på tre ulike måter: 1. Kommunen har sak-/arkivsystem med tjenesten SvarInn Hvis kommunen har SvarInn, sendes søknadene fra Altinn direkte inn i arkivsystemet hos kommunen. SvarInn er KS' mottakssystem og er koblet til kommunens sak/arkivsystem og andre fagsystemer. Har du tekniske spørsmål om hvordan kommunen mottar søknader og tilrettelegger for SvarInn, bør du ta kontakt med kommunens sak/arkiv-leverandør. Les mer om SvarInn på nettsiden til KS. 2. Kommunen har sak-/arkivsystem, men ikke tjenesten SvarInn Hvis kommunen har sak-/arkivsystem men ikke SvarInn, sendes byggesøknadene til kommunens meldingsboks i Altinn. Dette betyr at kommuner som ikke har SvarInn, må
hente søknadene fra meldingsboksen. 3. Kommunen har eByggesak Har kommunen i tillegg eByggesak, kommer søknadene inn i saksbehandlernes fagsystem med alle data. eByggesak er den nye generasjonen saksbehandlingssystem, utviklet etter en kravspesifikasjon fra KS. Mange kommuner er i ferd med å anskaffe systemet. Alle de tre sak-/arkivsystemleverandørene kan levere eByggesak. Endret innsendingsmetode fra ByggSøk På sikt vil søknader som er fylt ut i ByggSøk komme til kommunen via Fellestjenester BYGG og Altinn. Kommunene vil da ikke lenger motta disse søknadene på e-post. Kontaktperson er seniorarkitekt i DiBK, Hilde Grevskott Larsen
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Difi skal dele ut 120,9 millionar til digitaliseringsprosjekt i 2018 Difi vil også i 2018 forvalte ei nasjonal ordning for delfinansiering av lønsame digitaliseringsprosjekt (med atterhald om Stortinget sitt vedtak i desember). Totalramma for ordninga er 120,9 millionar kroner, ein auke på 9,1 millionar frå 2017. Medfinansieringsordninga for små og mellomstore digitaliseringsprosjekt skal bidra til å auke digitaliseringstempoet i offentleg sektor og gi reell gevinstrealisering. – Ordninga har blitt veldig godt mottatt og er eit viktig verktøy for raskare gjennomføring av digitaliseringsprosjekt i statsforvaltninga,
seier Difis direktør Steffen Sutorius. Ordninga inneber at statlege verksemder kan søke om støtte til deler av investeringskostnadene i prosjekta. Prosjekta må dokumentere at dei vil gi meir effektiv bruk av fellesskapet sine ressursar og levere ein forpliktande gevinstrealiseringsplan. I vurderinga av søknader vil Difi leggje vekt på samfunnsøkonomisk lønsemd og verksemda sin plan for realisering av gevinstar. Digitaliseringsprosjekt med investeringskostnad frå 5 mill. til 50 mill. kr (inkl. interne lønnskostnader) kan få støtte. Medfinansieringa kan dekke opp til 50 % av dei totale investeringskostnadene. Prosjekta
kan gå over maksimalt tre år, og kvart prosjekt kan maksimalt få 15 mill. kr i tilskot. Prosjekt over 10 mill. kr i investeringskostnad blir oppmoda om å bruke Digitaliseringsrådet i den vidare planlegging av prosjekta. Søknadsfristen er 17. januar 2018. Det blir rettleiingssamling for søkjarar 6. november og 6. desember 2017. Kilde: Difi.no
Full kontroll på alle overløp Chatter®
MagFlux®
Batteridrevet datalogger med modem
Elektromagnetisk flowmåler
MµConnect®
MJK 713 Flow Converter®
Modulbasert RTU for styring og overføring
Mengde- og overløpsmåler
www.mjk.no 69 20 60 70 KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
7
Stavanger
– Norges eneste fyrtårnby
I oktober 2014 ble Stavanger utnevnt til fyrtårnby sammen med Eindhoven og Manchester i Triangulum-prosjektet. Triangulum er Europas første og største innovasjons- og demonstrasjonsprosjekt i søken på smartere byer og samfunn. Fyrtårnbyene i Triangulum skal integrere energi, mobilitet og IKT i nye løsninger som ikke har vært vist tidligere. Inger Hanne Vikshåland Kommunikasjonsrådgiver smartbyen Stavanger kommune
Triangulum er Norges eneste fyrtårnprosjekt i EUs satsning på smartere byer og samfunn i Horisont 2020-programmet, og Stavanger er den eneste byen i Norge med status som fyrtårnby. Vi tok en prat med Gerd Seehuus, lokal koordinator for Triangulum i Stavanger, for å høre mer om hennes erfaringer.
Hvordan ble Stavanger en fyrtårnby? – Det korte svaret er at vi skrev en god søknad, men historien er lengre enn som så. Vi hadde over en periode fulgt med på utlysninger som kom fra EU. Europakontoret sendte oss så tre alternative utlysninger som kunne være interessante for Stavanger kommune. Eindhoven tok initiativ og inviterte oss til å være med på søknaden om å bli fyrtårnby. Den viktigste nøtten å knekke var hvilke samarbeidspartnere vi inviterte med oss da ett av kriteriene var et velfungerende trippel helix samarbeid. Stavanger har heldigvis lange
tradisjoner med å samarbeide på tvers, så det løste vi uten store utfordringer. I dag består Triangulum av 22 partnere, hvor fem av disse utgjør det lokale konsortiet i Stavanger. De lokale partnerne er Stavanger kommune, Lyse AS, Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger. Sammen skal partnerne demonstrere «first-of-a-kind»-løsninger som bidrar til å svare på EUs 7 uttalte samfunnsutfordringer ved å integrere energi, mobilitet og IKT i nye innovative løsninger som ikke har vært vist før.
Illustrasjon: Zoaring AS, hentet fra filmen "Dette betyr Triangulum for deg".
8
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
sjon av CO2 i offentlig transport. UiS samler data i en nettskyløsning fra alle de 22 partnerne i de tre fyrtårnbyene som skal bli til nyttig informasjon for andre byer som skal gjenta løsningene. Greater Stavanger hjelper prosjektet å formidle løsningene regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Gerd Seehuus, lokal koordinator for Triangulum i Stavanger. Foto: Elisabeth Tønnesen
Hvilke prosjekter pågår i dag? – Vi har flere pågående demonstrasjoner i regionen. Lyse har installert systemer for energistyring i 100 hjem for å senke energiforbruket og øke brukerbevisstheten. Stavanger kommune har utviklet ny energisentral basert på avløpsvann som kjøler og varmer tre administrasjonsbygg. Dette vil gi en CO2 reduksjon på 85 %. Fylkeskommunen tester tre batteridrevne busser som går i ordinær rutetrafikk for å demonstrere reduk-
Vise-dele-gjenta Målet med Triangulum er å vise, dele og gjenta løsningene som blir utviklet av fyrtårnbyene med blant annet følgebyene Leipzig, Praha og Sabadell. Jobben til fyrtårnbyene er å høste erfaringer fra demonstrasjonsprosjektene og vise vei for andre byer som ønsker å utvikle komplekse og innovative løsninger. Tre bærebjelker Triangulum-samarbeidet er basert på tre bærebjelker: en offensiv offentlig sektor, fremragende forskning og et konkurransedyktig næringsliv. I tillegg spiller bærekraft en stor rolle, både sosialt, økonomisk og miljømessig. – Partnerskap er nøkkelen i Triangulum, men byen må være i fører-
setet. Det er viktig å få på plass det riktige partnerskapet med høy og komplementær kompetanse som sammen kan skape helt nye løsninger som vil komme innbyggerne til gode. Med det som bakteppe går vi fra trippel helix til kvadruppel, og anser tett innbyggerinvolvering som suksesskriteria for å lykkes. Status som fyrtårnby åpner for nye markedsmuligheter og samarbeid på tvers i Europa for partnerskapet og bidrar til grønn vekst. Helt til sist, har du noe du vil si til andre byer som ønsker å søke på et Horisont2020 prosjekt? – Svar på hele oppgaven, og skriv søknaden selv. Det er innholdet i søknaden dere blir målt på når prosjektet er i gang, så dette må være godt forankret. Byene må være i førersetet og det er viktig med vilje i befolkningen og hos politikerne til å ta ansvar i endringsprosesser. Vær praktisk. Det handler om å demonstrere løsninger, ikke ideer og teoretiske modeller. Tenkt stort, men lag små prosjekter som kan gjennomføres innen tidsfristen.»
Om Triangulum • Triangulum er Stavanger, Manchester og Eindhovens felles prosjekt for å utvikle smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. • Prosjektet går over fem år (2015-2020) og er en del av Horisont 2020-programmet. • Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med sitt budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-20. • Målsettingen med Horisont 2020 er å løse samfunnsutfordringer på en bærekraftig måte, og samtidig bidra til vekst og sysselsetting i Europa.
SCC01 #646578
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
9
Det er en avgjørende sammenheng mellom lykkelige innbyggere og smarte byer. Verdier som omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, tillit og god regjering er helt grunnleggende for utviklingen av smarte samfunn, mener Gaute Hagerup, ansvarlig for Smarte Samfunn i Innovasjon Norge. Foto: Andrea Rocha
Ny teknologi gir bedre samfunn – og endrer oppgaver i kommunal sektor
Nordic Edge Expo har ambisjoner om å sette Norden på det globale kartet som en viktig region som fremmer innovative løsninger for smartere, tryggere og bedre samfunn.
Elisabeth Krey Jenssen Prosjekt- og kommunikasjonsansvarlig Nordic Edge AS
Nordic Edge Expo i Stavanger har i løpet av tre år blitt Nordens største møteplass for alle som arbeider
10
med teknologi og samfunnsutvikling. Årets arrangement gikk av stabelen i slutten av september med 4600 deltakere, over dobbelt så mange som året før. – Nordic Edge Expo er en internasjonal markedsplass for alle som vil være med på å utvikle fremtidens samfunn ved hjelp av ny teknologi.
Nordic Edge ønsker å bidra til utvikling og digitalisering av den nordiske modellen, sier daglig leder Herbjørn Tjeltveit i Nordic Edge AS. Endringer i kommunal sektor Arbeidet med den smarte byen handler om å utvikle bedre samfunn å leve i. Teknologi og nye løsninger er viktige verktøy for å få det til. Hva komKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
munene gjør er dermed avgjørende for hvor fort utviklingen skjer. – Digitalisering og ny teknologi vil endre mange oppgaver i kommunal sektor. Dette handler om roboter, sensorer, automatisering, kunstig intelligens, 3D-printing, tingenes internett, virtuell virkelighet, store data og mye annet. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å møte denne utviklingen med nysgjerrighet, sier Tjeltveit. Temaet for årets arrangement var «Smart Happiness», basert på FNs rangering av 155 land, hvor de fem nordiske landene alle er blant de ti lykkeligste. – Alle de nordiske landene rangerer høyt på de viktigste faktorene som omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, tillit og god regjering. Men hva har dette å gjøre med begrepet Smart City? Alt! Alle disse verdiene er grunnleggende for utviklingen av smarte byer og samfunn, fastslår Gaute Hagerup, Ansvarlig for Smarte Samfunn i Innovasjon Norge.
4600 deltok på årets Nordic Edge Expo i Stavanger, et arrangement som på kort tid har etablert seg som en en internasjonal markedsplass for alle som vil være med på å utvikle fremtidens samfunn ved hjelp av ny teknologi. Hva kommunene foretar seg er avgjørende for hvor fort utviklingen skjer, mener daglig leder Herbjørn Tjeltveit. Foto: Nordic Edge
Norden har nøklene Norden er langt framme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi: Vi har digital infrastruktur, høy tillit og avansert teknologi. Våre demokratiske verdier, tradisjonen for samarbeid mellom offentlig og privat sektor og den høye deltagelsen i samfunnslivet, gjør at Norden har alle forutsetninger for å være et ledende, internasjonalt kunn-
skapsmiljø på smarte samfunn. – I Norden har vi møtt mange av de utfordringene som urbaniserende samfunn står overfor i dag. Vi har ikke alltid løst dem perfekt, men vi har gjort verdifulle erfaringer og utviklet konkrete verktøy for løsninger som har gitt bærekraftige resultater. Dette har ført til smarte, bærekraftige
En delegasjon på over 50 kinesere deltok på årets Nordic Edge Expo og Changhua Wu fra World Green Design Organisation var en av hovedtalerne. Neste år etableres Nordic Edge China i Beijing. Foto: Andrea Rocha
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
og attraktive byer og er den nordiske modellen i praksis. Nå vil vi dele våre løsninger globalt, og nordiske bedrifter kan ta ledelsen her. Sammen blir vi sterkere, sa Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk Ministerråd i sin åpningstale på Nordic Edge Expo.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk Ministerråd var en av hovedtalerne på årets Nordic Edge Expo. Han påpeker at den nordiske modellen er et godt utgangspunkt for gode smarte byer og samfunn. Foto: Andrea Rocha
11
Helgelands beste drikkevann 2018 kåres 14.februar i Sandnessjøen og klar for 1. semifinale av i alt 9 er fra venstre: Bård Larsen, daglig leder HEVA, Siv Kristin Berge, avd.ing Alstadhaug kommune og Andreas Birkeland, NKF. Foto: Kjell M. Jacobsen
Norges beste drikkevann 2019 Norges beste drikkevann kåres i to klasser: grunnvannskilder og overflatekilder. Kåringen finner sted for 8. gang under Miljø & Teknikk på Lillestrøm 5.mars 2019. I konkurransen møtes 18 finalister til en beinhard dyst om hvem som har det beste drikkevannet. I 2016 deltok over 80 vannverk på landsbasis. Norgesmestere ble Alta vannverk i klassen grunnvannskilder, mens Narvik vannverk ble best i overflatekilder. Semifinaler i 2018 I god tid før finalen i mars 2019 arrangeres det semifinaler i samarbeid med landets driftsassistanser, og det kåres regionmestere i hver klasse på følgende steder: • Helgelands beste drikkevann –
12
Sandnessjøen 14.-15. februar • Sørlandets beste drikkevann – Kragerø 11.-12. april • Møre og Romsdals beste drikkevann – Ålesund mai/juni • Vestlandets beste drikkevann – Haugesund 19.-20. september • Sogn og Fjordanes beste drikkevann – Loen 17.-18. oktober • Midt-Norges beste drikkevann – Stjørdal 23.-24. oktober • Nord-Norges beste drikkevann – Narvik 30.-31. oktober • Innlandets beste drikkevann Hamar 06.-07. november • Østlandets beste drikkevann – Tønsberg 14.-15. november Konkurransen arrangeres av Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening. Kvalifikasjonskrav Alle vannverk som leverer til mer enn 300 personer kan delta. Vannverket må ha godkjenning fra det lokale mattilsynet.
Fagjury og bedømmingskriterier Konkurransen vil ha en fagjury bestående av en fast juryformann, og 3 håndplukkede jurymedlemmer fra regionen. Konkurransen fokuserer på lukt, smak og farge for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de gode kvaliteter som kranvann har, og hvilke forventninger man skal ha til godt drikkevann. Helgelands beste drikkevann 2018 Daglig leder i HEVA, Bård Larsen, forteller at de er i god gang og nærmest klar med det faglige programmet til vinterkonferansen 14.-15. februar i Sandnessjøen. – Drikkevannkonkurransen er satt opp på programmet kl. 13.00 første dag og vi gleder oss. Vi regner med god deltagelse også denne gangen, sier Larsen. Vinnerne forrige gang i 2016 var Hattfjelldal vannverk, klassen grunnvannskilder og Alstadhaug vannverk i klassen overflatekilder. Totalt deltok det 7 vannverk den gang. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Konkurranse: NORGES BESTE
DRIKKEVANN 2019 Meld deg på 1 av 9 regionale semifinaler: Helgelands beste drikkevann - Sandnessjøen - 14. - 15. februar 2018 – HEVAS vinterkonferanse 2018 Sørlandets beste drikkevann - Kragerø - 11. - 12. april 2018 – VA – dagene Sørlandet Møre og Romsdals beste drikkevann - Ålesund - mai/juni 2018 Vestlandets beste drikkevann – Haugesund - 19. – 20. september 2018 – VA–dagene Vestlandet Sogn og Fjordanes beste drikkevann - Loen - 17.-18. oktober 2018 - VA konferansen Midt-Norges beste drikkevann - Trondheim/Stjørdal - 23. - 24. oktober 2018 – VA-dagene Midt-Norge Nord-Norges beste drikkevann - Narvik - 30. - 31. oktober 2018 - VAnndammen Østlandets beste drikkevann - 14. - 15. november 2018 - VA-dagene Østlandet
gdesign.no
Innlandets beste drikkevann - 6. - 7. november 2018 - VA-dagene Innlandet
Vinnerne i hver klasse går videre til den store Norgesfinalen under messen Miljø & Teknikk på Norges Varemesse 5. – 7. Mars 2019.
Påmelding:
miljo-og-teknikk.no Påmelding: norskvann.no/kommunalteknikk.no
FUSO CANTER ECO HYBRID
KJØRER PÅ GRØNT Canter Eco Hybrid er markedets eneste lastebil med hybrid. Den har kraftig hybrid-motor med energigjenvinning som standard og leverer drivstoffbesparelser på opptil 23%, og et lavere CO2-utslipp. Det er bra både for miljø og regnskap. Du vil også nyte godt av høy
effekt og komfort gjennom DUONIC® dual-clutch systemet, spesielt i byen. Og som alltid, Canter imponerer med sin høye nyttelast, kjørekomfort og en svingradius som er perfekt til trange bygater. Les mer på: www.canter-eco-hybrid.com Finn din forhandler og les mer på www.fuso-trucks.no Selges av
Canter. Et arbeidsjern uten like.
Nedgravde avfallsconteinere med elektronikk. Foto: Miljø og renovasjon, Stavanger kommune.
Smartbyen Stavanger – Smartere sammen Byer over hele verden står foran utfordringer knyttet til økende urbanisering, utilfredsstillende infrastruktur, større krav og forventinger fra innbyggerne, høyere teknologisk endringstakt, og en økende andel eldre i befolkningen. Stavanger kommune ønsker å møte disse utfordringene med teknologi, samarbeid og tett innbyggerinvolvering.
14
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Inger Hanne Vikshåland Kommunikasjonsrådgiver smartbyen Stavanger kommune
De aller fleste byer kommer til å oppleve en form for voksesmerter de kommende årene, skal vi tro på megatrenden om urbanisering. Dette skaper et press på det offentlige for å skape byer som er smartere, tryggere og mer effektive for innbyggerne. Stavanger kommune er en av byene som har satt smartby høyt på agendaen. I desember 2016 ble veikartet for smartbyen Stavanger vedtatt av bystyret, og har siden blitt fulgt opp av et vedtak om å etablere et smartbykontor. Kontoret ledes av smartbysjef Gunnar Edwin Crawford. Smartere sammen Hele ideen om smartere byer og samfunn er tuftet på samarbeid og samhandling på tvers av de vanlige skillelinjene i samfunnet. Derfor har Stavanger kommune valgt visjonen «smartere sammen» for smartbyen Stavanger. Gjennom for eksempel datasett som gjøres tilgjengelige, og bruk av innovative anskaffelser, kan kommune, næringsliv og akademia samarbeide om å utvikle løsninger som forenkler og forbedrer livet i byen. Det er nettopp denne positive og viktige samarbeidsånden kommunen ønsker å understreke som Stavangers viktigste ressurs i arbeidet med å få til ny næringsutvikling og gi byens innbyggere en bedre og enklere hverdag i dag og i fremtiden. Veikart for smartbyen Stavanger Like før jul 2016 ble veikartet for
smartby-arbeidet i Stavanger vedtatt i bystyret. Veikartet har blitt til med bred involvering fra både privat og offentlig sektor. Nærmere bestemt har over 250 bidragsytere fra offentlig sektor, næringslivet, organisasjoner, akademia og andre ressurspersoner gitt innspill til veikartet som skisserer et rammeverk og en ønsket retning for smartby-arbeidet videre. I veikartet har kommunen valgt ut fem områder der Stavanger har spesielt gode forutsetninger til å utvikle løsninger som kommer innbyggerne til gode, og som vil gi grunnlag for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. De fem områdene er: • • • • •
Helse og velferd Utdanning og kunnskap Energi, klima og miljø Urban kunst Styring og demokrati
Smartby-prosjekt I smartby-veikartet har kommunen også satt opp tre kriterier som må oppfylles for at et prosjekt kan kvalifiseres som et smartby-prosjekt: Teknologi inngår som en del av løsningen, enten det er snakk om ny teknologi eller eksisterende teknologi som videreutvikles. Samarbeid på tvers av kommuner, næringsliv, organisasjoner og akademia. Innbyggerinvolvering. Prosjektet tar utgangspunkt i innbyggernes behov og involverer brukerne i utviklingen av nye løsninger. Smart handlegate Stavanger kommune jobber blant annet med å utvikle et solid IoT (inter-
net of things) transportnett. Dette åpner opp for nye og nyttige tjenester som gjør byen bedre å bo i. Transportnettet blir muliggjort ved hjelp av LoRaWAN. Et ulisensiert, langtrekkende radionett med lavt energiforbruk og lav båndbredde. IoT transportnettet skal blant annet testes ut i Stavangers første smarte handlegate. Den smarte handlegaten skal være et synlig og levende fremtidslaboratorium i bybildet. Det første året blir det gratis nett til sensortesting, og alle med gode ideer de ønsker å teste er velkommen. Smart søppelhåndtering Stavanger kommune har i flere år benyttet smartby-teknologi for søppelhåndtering i privathusholdninger. I dag finnes det rundt 2500 nedgravde avfallsconteinere i regionen med elektronikk drevet av batteri- og solcellepaneler. Elektronikken varsler fyllingsgrad og annen status (batteri osv.), rett inn i et verktøy for optimalisering av søppelbilenes tømmeruter. Dette gir færre kjøreturer som gir et bedre miljøregnskap, og som er godt for innbyggerne. Løsningen er videre adoptert inn i andre kommuner i regionen, og driftes i samarbeid med Stavanger kommune. Veien videre Smartby skal være en hovedretning for fremtiden i Stavanger. Det nyetablerte smartbykontoret har en viktig rolle i å fasilitere de ulike prosjektene på tvers i kommunen, og skape smarte løsninger som gjør byen bedre å bo og jobbe i.
TIL ALLE VANNVERK PÅ HELGELAND 14. februar blir det arrangert semifinale og kåring av Helgelands beste drikkevann. Konkurransen skjer på Vinterkonferansen i Sandnessjøen 14.-15. februar 2018 Arrangør: HEVA – Helgelands driftsassistanse SA Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
15
Smart signalregulering for sykkel På Grannessletta i Sola kommune har Statens Vegvesen planlagt en sensorutløst signalregulering for syklister.
Christian Meyer Seksjonsleder plan Sola kommune
Signalreguleringen er del av en reguleringsplan som legger til rette for etablering av ny sykkelveg langs Grannessletta. Grannessletta er en hovedrute for jobbsyklister fra Madla i Stavanger til Forus, regionens største næringsområde. I kryssområdet der signalreguleringen skal etableres, har det i en årrekke vært meldt inn nestenulykker mellom kryssende syklister og bilister, grunnet et utflytende kryss og syklister som krysser vegen på skrått. Prioritering av syklister Formålet med den sensorutløste signalreguleringen er å sikre en sikker og prioritert kryssing for syklister. Signalreguleringen skal utløses av sensorer som detekterer syklister 25 m før kryssingspunktet. Når sensoren utløses, får syklisten grønt lys til å krysse vegen. For å unngå lange bilkøer, skal
Illustrasjon av signalreguleringen, Statens vegvesen 2014.
signalreguleringen prioritere bilister når køen når en viss lengde. Grønn hale Det skal også etableres lys i bakken frem mot signalreguleringen. Disse skifter farge når sensoren er utløst, og viser en ‘grønn hale’ bak syklisten, slik at påfølgende syklister kan se hvor lenge grønt lys varer. Pilotprosjekt Tidsstyrt signalregulering med ‘grønn hale’ for syklister er testet ut blant annet i Danmark med gode resultater,
men tilsvarende prosjekter fins foreløpig ikke i Norge. Aktivering av signalregulering med sensor for syklister er også en nyhet i Norge. Signalreguleringen på Grannessletta blir dermed et pilotprosjekt, og nødvendig testing og sikring av systemet skal derfor også inngå i prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2018. Prosjetknettsiden med planbeskrivelse: www.vegvesen.no/Fylkesveg/ fv382grannes
NTNU BYGGESAKSKOLEN - VÅREN 2018
Estetikk, byggeskikk og stedsforming Nettbasert kurs med oppstartsamling 8. januar på NTNU i Gjøvik. Søknadsfrist: 5. desember. Kursansvarlig er stipendiat Eskild Narum Bakken, foredragsholder på Byggesaksdagene 2017.
Det skjer ikke uten videre. NTNU VIDERE
Videreutdanning og deltidsstudier tlf. 73 59 66 43 / videre@ntnu.no / ntnu.no/videre
16
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
25 års jubileum i 2017
Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Kunnskap i fokus Kontinuerlig utvikling av smarte løsninger. Lang erfaring gir trygghet. Klimatilpasning av avløpsnettet med ledende europeisk teknologi.
Mengderegulering Nivåregulering Tilbakeslagssikring Partikkelavskilling
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
www.mft.no
17
Sivbedet står klar til å ta imot pumpet slam fra det nye renseanlegget, Fra venstre: Karen Merete Larsen Enhetsleder teknisk drift og Tor Øyvind Nilsen driftsoperatør og kommunens representant i siste del av anleggs- og byggeprosessen. Foto: Kjell M. Jacobsen
Sørlandets nye renseanlegg med sivbed –
Syrdal renseanlegg Tekst og foto: Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider NKF
Det nye klima- og miljørettede renseanlegget med en investeringsramme på 68 millioner ble offisielt åpnet i september måned. Anlegget er plassert ca 7 kilometer fra kommunesenteret Vigeland i Lindesnes kommune, i retning Lindesnes fyr. En sen høstdag i september treffer vi på to stolte «krumtapper» på kommunens nye anlegg. Dette var rett før rekordstore nedbørsmengder og flom skylte inn
over Vest-Agder og Lindesnes kommune. Det nye anlegget er det tredje av denne typen på Sørlandet. Tvedestrand kommune etablerte sitt anlegg, med en kapasitet på 4.500 pe, for 20 år og holder for tiden på å rehabilitere. Det andre anlegget ligger i Risør kommune. Dette har en kapasitet på 6000 pe. og ble etablert i 2002. Lindesnes har tatt med seg gode erfaringer fra sine nabokommuner. Lindesnes nye anlegg, Syrdal renseanlegg, er et oppsamlingspunkt for i alt 10 kommunale pumpestasjoner med et ledningsstrekk på 20 kilometer. Kommunens kystlinje er totalt på over 90 kilometer med idylliske veistrekninger, holmer og hytter.
Hyttekommune Lindesnes = Geilo Fra Vigeland kjører vi ut mot rense anlegget. Idylliske hvite hytter og røde sjøhus ligger tett i tett. Vel fremme ved det moderne renseanlegget forteller Karen Merete Larsen, enhetsleder teknisk drift i kommunen, at Lindesnes er en hyttekommune og har samme utfordringer som Geilo. – Om sommeren har vi vel så mye hyttebeboere som faste innbyggere og dobler innbyggerantallet. Vi har en topp på alle ferier, med en ekstra topp i fellesferien på sommeren. Dette fører til en ekstra belastning på renseanlegg og pumpestasjoner.
TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAGENE 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
18
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Pe – personevivalent Ved bestemmelse av pe er det viktig at det tas utgangspunkt i den maskimale ukebelastningen, fordi det er denne som avgjør anleggets størrelse i pe. For mindre avløpsanlegg (<50 pe) dvs enkelthus og -hytter, benyttes generelt 1 person = 1 pe. Dersom flere boliger eller hytter er tilknyttet et fellesanlegg, kan det pga. sannsynligheten for samtidighet reduseres noe på antall pe per enhet. Ved beregning av utslipp er det viktig at det tas høyde for eventuell, fremtidig økning.
Bakgrunnen for renseanlegget – Det kom et pålegg i forurensingsforskriftet av 2006 om rensing av alle avløp mellom Lindesnes og svenskegrensen. I vårt område er det krav til 90 % rensing på fosfor. Dette gjaldt kommuner med mindre enn 10.000 pe hvor vi falt under. Over 10.000 pe går det til fylkesmannen. Dette er beregnet som et litt mindre anlegg og er dimensjonert for 8.500 pe. Prosjekttid 2006 – 2023 – Kommunestyret ville egentlig ikke starte dette prosjektet, da det ble for dyrt. Vi må ha nytte for å gjøre noe mente de. Derfor har vi hatt to turer til Oslo med møte hos Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). I tillegg har vi hatt veldig mye kommunikasjon med fylkesmannen. Vi er en stor kommune med relativt få innbyggere, men vi fikk til slutt godkjenning for etappevis utbygging av anlegget. Fylkesmannen – milepæl
Syrdal renseanlegg ferdig bygget i desember 2016. Offisielt åpnet i september 2017. Foto: Kjell M. Jacobsen
– I 2006 sa vi at; med to års byggetid på dette prosjektet, så kommer det ikke til å gå. Prosjektet ville ikke kunne ferdigstilles på en økonomisk og teknisk tilfredsstillende måte. Fylkesmannens tillatelse til etappevis utbygging var den første og største milepælen i prosjektet. Med den tillatelsen kunne vi gjøre prosjektet i 3 faser og starte planleggingen i 2010. Ledningsnettet. Driftsoperatør Tor Øyvind Nilsen har vært med i anleggs og byggeprosessen. – Overføringsledningene på over 20 kilometer var den største utfordringen og det blir det også fremover. En annen økonomisk og driftsmessig utfordring er H2s gassen, sedimentering og de lange pumpeledningene som ligger i sjøen, sier Nilsen – Alt ligger stort sett i sjøen. Lange overføringsledninger skaper store utfordringer både på kort og lang sikt, men det er også det som skiller oss fra en hvilken som helst annen kommune. I en større kommune kan det lønne seg å legge det på land, mens her i Lindesnes var vi nødt til å legge i sjøen for å få det lønnsomt. Vi måtte
bygge 5 nye pumpestasjoner og noen av de stasjonene som vi hadde måtte bygges om for å øke kapasiteten. Ledningsnettet i Lindesnes var ferdig i 2012. Sivbed – I neste fase startet vi arbeidet med sivbed, som ble plassert der den tidligere søppelfyllingen lå. Området var ikke regulert for nye formål og skulle ikke bruk til noe annet. I første omgang gravde vi ut «bassengene» på 3.200 m2 og kledde dem inn med duk. Nesten som to store svømmebasseng. Hvem kom på ideen med sivbed? – Ideen kom i forbindelse med utlysningen og valg av prosjekterende konsulent. Det viste seg at den konsulenten vi valgte hadde jobbet i Risør kommune med et tilsvarende prosjekt for 10 år siden. Han lærte oss hva vi skulle starte opp med og hvilke fallgruver vi skulle unngå. Han lærte oss blant annet hvor mye vi kunne belaste anlegget med til å begynne med og hvor ledningen best kunne plasseres. Sivbed-prosessen
TIL ALLE VANNVERK I MØRE OG ROMSDAL 30. mai blir det arrangert semifinale og kåring av Møre og Romsdals beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i 30.-31. mai Arrangør: Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
19
I sivbedene, 2 stykker på 1.700 m2 hver, med transportvei imellom, omdannes slam til jord. Slammet i slamlageret er tyntflytende og består av ca 2 % tørrstoff. Slammet pumpes fra slamlageret til sivbed (300 – 400 m fra renseanlegget). Her skjer det en naturlig prosess med videre nedbryting av næringsstoffene. Sivbedene består av takrør som virker som sugerør ned i slammet og tilfører oksygen. Slammet brytes ned til jord uten at det dannes lukt. Jorden kan brukes til alt unntatt matjord og inneholder mye fosfor som normalt er en begrenset ressurs. Sivbedet var ferdig plantet i 2015-2016. Renseprosessen 1. Forbehandling Første trinn i renseanlegget er sil eller rist, med 2 mm lysåpning. Plast, papir og lignende fanges opp der og samles i en egen konteiner. Her kommer det ofte ting som ikke skulle vært kastet i toalettet. Avløpsvannet kan også inneholde noe sand. Dette blir skilt ut i sandfanget. Her blåses det inn litt luft. Det lager omrøring slik at bare sand synker til bunnen. Organisk stoff som er lettere holdes blandet i vannmassen og blir med videre til neste rensetrinn. 2. Biologisk rensing Avløpsvannet inneholder organisk materiale som blir næring for mikroorganismer. Når de forbruker organisk materiale, bruker de samtidig oksygen som er oppløst i vannet. I bioreaktoren legges forholdene til rette for en prosess hvor det organiske materialet blir spist opp. I reaktoren er det en stor mengde små plastlegemer, og mikroorganismene setter seg fast og vokser på overflaten av disse. Det blåses inn luft slik at det alltid skal være oksygen i vannet, og lufta sørger også
Med prosessdelen på 300m2 fordelt på 2 bioreaktortanker og 2 sedimenteringstanker er nå to sentrale ressurspersoner i kommunen en klare for nye utfordringer. Fra venstre: Karen Merete Larsen, enhetsleder teknisk drift og Tor Øyvind Nilsen, driftsoperatør. Foto: Kjell M. Jacobsen
for nødvendig omrøring i massen. Mikroorganismene danner et belegg på plastlegemene, og dette vokser seg tykkere etter hvert. Deler av det kan løsne og følger med vannet videre som slampartikler. Da er det meste av næringen i vann og slampartikler brukt opp. Før vannet skal slippes ut i fjorden blir disse partiklene fjernet i sedimenteringsbassengene. 3. Sedimentering På vei fra biotrinnet til sedimentering blir vannet tilsatt en fellingskjemikalie, PAX, der aluminium oppløst i form av ioner er den virksomme bestanddelen, og setter i gang to prosesser: Fosfor i avløpsvann er oppløst som fosfat. Det tilsatte jernet reagerer med fosfat og danner et fast stoff som kan sedimentere, synker til bunns, slik at fosforet fjernes fra vannet. Aluminiumet i vannet danner slam som fanger opp mange finpartikler i vannet. Når disse binder seg sammen til større enheter synker de raskere, så de sedimenterer i bassenget. Da får vannet et mye klarere utseende, og man unngår at sjøbunnen rundt utslippet dekkes med slam. Ved innløpet til sedimentering er
det en forsiktig omrøring i vannet for at små slampartikler skal binde seg sammen til større, slik at de synker raskere. I sedimenteringsbassenget er det en langsom bevegelse fra innløp til utløpsenden. På veien dit vil slampartikler synke og legge seg på bunnen. Renset avløpsvann trekkes av fra overflaten og ledes i rør til utslippsstedet på 25 meters dyp i fjorden. Slamskrapene samler slammet i en fordypning og derfra pumpes det til slamlageret. Nyttige erfaringer og råd til andre – Vi har hatt en utrolig god prosjektleder. Det er alfa og omega, og det vil vi anbefale alle som skal bygge tilsvarende anlegg. Kom i kontakt med en prosjektleder som har erfaring fra tilsvarende prosjekt. Entreprenørene i dag er så opphengte i hva som står i beskrivelsen at de ser ikke helheten, men det gjør en gal konsulent. I tillegg har Lindesnes opplevd at abonnementsgebyret har økt mindre enn planlagt grunnet flere forhold. – I noen tettsteder ble abonnentene tvunget til å bli med på grunn av forurensingsforskriften. Det skaf-
TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene for Innlandet 2018 6.-7. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
20
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Vi gratulerer Lindesnes Kommune med Syrdal Renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg. Sulzer takker for et godt samarbeid med de beste ønsker for fremtiden.
Sulzer har i lang tid vært med på å drive utviklingen innen vannforsyning, kommunalt avløp og avløpsrensing. Sulzer tilbyr utstyr til hele VA-segmentet inkludert senkbare pumper, tørroppstilte pumper, omrørere, strømsettere, luftesystemer, turbokompressorer, automatikk, rehabilitering av, og komplette pumpestasjoner. Vi utvikler løsninger for å øke påliteligheten og redusere totalkostnadene for våre kunder. I tillegg til å tilby kvalitetsprodukter, er vi stolte av vår erfaring og kunnskap som vi har bygget opp over mange år som en ledende leverandør i vann- og avløpsbransjen. Sulzer har et godt utbygget serviceapparat som leverer til avtalt tid og med forventet kvalitetet fra velutstyrte verksteder med erfarne serviceteknikere.
Sulzer Pumps Wastewater Norway AS Tlf: 67 55 47 00, post.norge@sulzer.com For mer informasjon besøk www.sulzer.com
SYRDAL RENSEANLEGG MED LEDNINGSNETT
Tor Øyvind Nilsen, driftsoperatør, viser ser frem til å ta i bruk det nye styrings- og overvåkingssystemet. Foto: Kjell M.Jacobsen
fet oss 100 nye abonnenter. I tillegg har det kommet nye ferieboliger pluss vekst i innbyggertall. Det har til sammen gitt en økning i abonnementstallet på 53,8%, fra 1300 i 2010 til ca. 2.000 i 2017. Ledig kapasitet i markedet etter finanskrisen og senere i oljebransjen gjorde at vi fikk tilslag til å starte prosjektet tidligere. – Vi fikk inn prosjekttilbud som var 20-30% lavere enn normalt. Prosjektet skulle være ferdig i 2023 – men stod ferdig 2016/2017. Vi startet byggeprosessen med dette anlegget i 2015 og kommunen sparte totalt ca 25 millioner kr på å forsere byggeprosessen. Det er vi også stolte av.
– Kom til Lindesnes og se på det fine anlegget vårt med de flotte grønne og miljømessige sivbedene våre, avslutter enhetsleder Larsen.
– Oppstart planlegging – Oppstart detaljprosjektering – Ledningsnettet – 20 km – Ledningsnett ferdig bygget – 2012 – Renseanlegget dimensjonert for max kap = 8.500 pe – Oppstart anleggsarbeid – renseanlegg – Ferdig renseanlegg desember 2016 – Tomteareal – 2000 m2 – Bygning – areal møterom/overvåkning/toalett– 200 m2 • Areal prosessdel med rensing – 300 m2. • 2 stk Bioreaktor tanker a 80m3 = 160 m3 • 2 stk Sedimenteringsbasseng a 180m3 = 360 m3 – Dimensjonerende vannmengde inn – alle tanker/basseng =l/sek max 15l – Slamproduksjon pr år = leveranse til sivbedanlegget 8000 m2 og dette er uttynnet med lavt tørrstoffinnhold. Produksjon fosforrik jord = 10 år – Sivbedanlegget – totalt 3200m2 fordelt på 8 siv bed. Totalinvestering = 68 mill kr.
Vi har levert SD-anlegget til Syrdal renseanlegg: Leverandør av SD-anlegg, bygg- og industriautomasjonssystemer siden 1997. Over 400 fornøyde kunder. Hva vi tilbyr: • SD-anlegg • Bygg automasjon • Systemintegrasjon • Driftssentral • Industriautomasjon • Enøkanalyse • Kurs • Gratis telefonsupport og oppfølging
For ytterligere informasjon: Tlf.: 38 00 04 44 E-post: jon.ostebovik@laugstol.no
22
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Yara Odor and H2S Solutions Yara mener at alle har rett til ren luft. I over 20 år har vi levert løsninger for å fjerne lukt og H2S (hydrogensulfid) over hele verden. Yara kan tilby en rekke produkter og tjenester for å identifisere, forebygge eller fjerne lukt og H2S. Vi samarbeider med deg for å finne kilden til problemet slik at vi kan tilby deg den riktige løsningen og vi tar fullt ansvar for prosessen, fra installasjon til drift og vedlikehold av utstyr. Vi tilbyr: Ren luft. Et trivelig miljø ved å fjerne lukt i og rundt ditt nærmiljø. Trygt miljø. Redusert helserisiko for ansatte og allmenheten ved å eliminere giftige gasser og korrosjon. Forlenget levetid på materialer og utstyr. Forhindret slitasje og skade på infrastruktur og utstyr fra H2S korrosjon. Vi kan nå tilby et enda bredere spekter av løsninger og produkter, for å sikre at vi løser dine spesifikke luktproblemer på best mulig måte. Les mer på www.yara.no
PROFILEN
Lindesnes’ grønne ingeniørdame
Navn: Karen Merete Larsen Alder: 52 år Stilling: Enhetsleder Teknisk drift i Lindesnes kommune med ansvar for • Drift og vedlikehold av kommunal vei • Drift og vedlikehold av vannog avløpsanlegg • Planlegge og følge opp nyanlegg for vann og avløp • Forvaltning og drift av kommunale bygg og kommunal eiendom • Følge opp nye kommunale bygg • Drift og vedlikehold av kommunale småbåtanlegg, dypvannskai og fiskerihavn. Utdannelse/bakgrunn: Kommunalteknikk og VA-ingeniør fra Landbrukshøyskolen Ås. Har tidligere jobbet på forvaltningssiden med regulerings- og kommuneplan i Ringsaker og Mandal kommune.
Hvordan ser din arbeidsdag ut? – Ingen dager er like. Jeg har ansvaret for kommunale bygg og renhold i tillegg til vann og avløp og jeg jobber med alle fagfeltene hver dag. Det blir mange hyggelige møter med ansatte, entreprenører og andre i kommunen. Lindesnes kommune strekker seg fra Vigmostad til Lindesnes fyr, en avstand på ca. 45 minutter med bil. Det er eldig spredt og variert i en liten kommune, så du kan si jeg sitter en del i bil. Hva ser du på som dine største utfordringer i framtiden for ditt fagfelt? – De sier at det er rekrutteringen av gode fagfolk på vann og avløp spesielt. Å få inn gode folk er viktig, så dette er noe vi jobber kontinuerlig med. Vi må vise frem at det er mange spennende utfordringer i kommunen. Vi inviterte alle på rådhuset til anlegget i forbindelse med åpningen for å vise akkurat dette. Hvordan tilegner du deg ny fagkompetanse? – Jeg tar noe oppdatering på universitetet. Norsk Vann har kurs innen vann og avløp og NKF innen plan og bygg.
Hva mener du er det viktigste kommunalteknikere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? – Det å tenke på miljø i alle vurderinger er veldig viktig, som det for eksempel er gjort med nye Syrdal renseanlegg. Vi slipper å transportere slammet på veiene som er et viktig bidrag. Vi holder nå på med et 3-års rehabiliteringsprosjekt av våre bygg som beregnet til å koste 12,5 millioner. Prognosene så langt viser at vi vil oppnå ca. 2 millioner kroner i sparte energikostnader årlig. Det er vi stolte av. I tillegg har vi fulgt opp i klima- og energiplan ved at vi har åpnet energiportal som skal hjelpe også lokalbefolkning til å bli mer energiøkonomiske. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du valgt? – Er i nuet, og der trives jeg. Skulle jeg vært valgt noe annet måtte det være innenfor data. Hvem kunne du tenke deg å legge brostein sammen med en dag, og hvorfor? – Det må være mine to gode sønner på 15 og 17 år.
Hvorfor valgte du ditt fagfelt? – Jeg er utdannet som ingeniør på VA og kommunalteknikk på Ås. Det er ikke tilfeldig, da jeg kommer fra en skikkelig ingeniørfamilie. På Ås skrev jeg hovedoppgave om geografiske informasjonssystemer. Under studiene var jeg veldig opptatt av data, ved siden av den interessen for det grønne og rene i miljøet.
TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene på Østlandet 14.-15. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
24
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Ny IKT-strategi skal forberede Sola-elever til en digital framtid Tekst: Anette Klepp Vik, Pedagogisk IKT-rådgiver, Sola kommune
Foto: Per Erik Mikalsen IKT-konsulent, Sola kommune
Teknologisk kompetanse er antatt å være avgjørende for å kunne bidra og fungere i framtidens samfunn. I skolen ble begrepet «digitale ferdigheter» innført med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i 2006 . Tanken bak dette var blant annet at norske elever skulle bli best mulig rustet til en digital framtid og til et framtidig arbeidsliv med andre yrker enn de en kjenner til i dag. For å øke læringsutbyttet til elevene og for å bedre innfri de digitale læreplanmålene i LK06, startet en fra skoleåret 2015-16 å distribuere Chromebooks til alle 8. klassinger i Solaskolen. Disse elevene har hver sin Chromebook på lån gjennom hele ungdomsskoleperioden. Dette innebærer at de får ta enheten med seg hjem og også disponere den i ferier. På bakgrunn av de gode erfaringene med ungdomsskolesatsningen, så en etter hvert et behov for å utarbeide en ny, helhetlig IKT-strategi for Solaskolen. Den nye strategien ble vedtatt i juni 2017 og var basert på anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av skolesjefen. Framover skal en i Solaskolen arbeide etter følgende visjon: Solaskolen skal sikre at elevene er godt forberedt til å møte og mestre skiftende omgivelser og en usikker framtid gjennom å utvikle elevenes digitale kompetanse, slik at de selv blir i stand til å kontrollere teknologien. Fokusområder Det hersker liten tvil om at tilgjengelig tilgang til digitale enheter og godt utbygd infrastruktur er avgjørende for at de digitale ferdighetene skal bli en KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
integrert del av undervisningen i de ulike fagene. Nødvendig tilgang er med andre ord en forutsetning for at en skal kunne oppfylle målene satt for digitale ferdigheter i LK06 og for å utvikle elevene til å bli teknologisk kompetente. Den nye strategien innebærer derfor blant annet at også elever på 5. trinn skal få hver sin Chromebook på lån fra og med skoleåret 2018-19. De skal ha enheten på lån ut barneskolen, på samme måte som ungdomsskoleelevene. Samtidig vil de lavere trinnene få økt tetthet av klassesett med Chromebooks. Hvor går vi? Den nye strategien innebærer også endringer for lærerne. I løpet av dette året, vil alle lærernes stasjonære Win-
dows PCer bli byttet ut med Chromebooks. På den måten vil lærerne også omsider få et mer fleksibelt verktøy i undervisningen. Nye verktøy krever imidlertid ofte endrede arbeidsmåter, og det vil nok også være tilfelle i denne satsningen. Lærernes eventuelle behov for kompetanseheving vil derfor også måtte følges nøye i tiden framover.
Solaskolen Antall skoler: 11 (+ Sola voksenopplæring) Antall elever: 3551 Antall lærere: 357
25
Alt klart for bygging av verdens smarteste bygg på Sola Smartbygget som skal stå ferdig på Sola i mai neste år, skal bli nærmest selv tenkende og ha funksjoner som for de fleste foreløpig kun hører fantasien til.
Tine Venås Journalist Atea
Intelligente heiser som vet hvilken etasje det er mest sannsynlig at noen vil ta dem i bruk fra på ethvert tidspunkt. Tallerkener som måler mengde mat hver ansatt forsyner seg med og som dermed kan bidra med informasjon om hvor mye lunsj som bør lages hver dag. Dynamiske kollektivavganger basert på data om på hvilke tidspunkter flest ansatte reiser til og fra jobb de ulike dagene i uken. Dette er bare noen eksempler på hva Frode Aardal, avdelingsleder for smartbygg i Atea, ser for seg av funksjoner i bygget som IT-selskapet er med på å føre opp like ved Stavanger Lufthavn Sola. – Når vi først har fått opp et smartbygg så er det egentlig ikke grenser for hvilke funksjoner det kan ha i fremtiden. Innen 2020 er det spådd at 50 milliarder «dingser», såkalte IoT-enheter, vil være koblet til internett, og majoriteten av disse vil kunne knyttes til smartbygg. Så gjenstår det å se hvordan man klarer å utnytte
dataene fra disse enhetene til å oppdage sammenhenger som vi mennesker ikke kan se, sier Aardal.
falinger om hvor de finner det lyset og den temperaturen de trives best med å arbeide i, sier Aardal.
Berømt «datahjerne» blir sentral Skanska er entreprenør for bygget, som Aardal føler seg trygg på at de vil kunne kalle «verdens smarteste bygg» når det står klart i mai 2018. I tillegg er Microsoft, Schneider Electric og Cisco sterkt involvert i prosjektet.
Miljøgevinster Selve bygget er støttet av Enova og vil bli et såkalt plussbygg, som betyr at det vil produsere mer energi enn det bruker. Taket vil bli dekket av solceller og bygget vil ikke ha varmekilder – i stedet skal varmen komme fra mennesker og teknisk utstyr.
Helt sentral blir også IBMs «datahjerne» Watson, som blant annet har vist seg å kunne løse kreftgåter som leger ikke har klart å knekke. Aardal er spent på hvilke sammenhenger Watson kan se etterhvert som datamengden den får å jobbe med blir større og større.
Allerede fra byggestart blir det gjort grep som er ganske annerledes enn ved oppføring av moderne bygg som ikke er basert på smartteknologi. Det blir ikke installert styrekabel for strøm
– Hver enkelt bruker av bygget vil også kunne få en egen klimaprofil basert på dataene de etterlater seg gjennom sensorer og IoT-enheter. På den måten kan de selv, hvis de ønsker, gjøre en innsats for å senke eget forbruk, sier Aardal, og fortsetter: – Bygget kan på sin side til enhver tid sørge for at det ikke blir sløst med blant annet lys og varme, at det blir lett å holde oversikt over hvilke rom og deler av bygget som er i bruk når og at brukerne får individuelle anbe-
Ordfører i Sola kommune, Ole Ueland, er glad for at verdens smarteste bygg blir å finne på Sola. Foto: Sola kommune
TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 23. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Midt- Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 23.-24.oktober 2018. Arrangør: Sintef / siv.ing.Tobias Dahle / Norconsult Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
26
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
– Disse prosjektene innebærer at nye bygg ikke bidrar til økt energibruk totalt sett, men faktisk tilfører fornybar energi, som så kan utnyttes til elektrifisering av transportsektoren.
til belysning. Alle lamper vil i stedet styres via IP.
innenfor næringsliv og nye arbeidsplasser.
Bjørn Jenssen, sjefsrådgiver ved avdeling Klima, Energi og Bygningsfysikk i Skanska Teknikk, forteller at selskapet gjennom prosjekter som det på Sola ønsker å ta ansvar for kommende generasjoner.
Det styrker også den posisjonen Rogaland allerede har tatt som et fylke som har kommet langt innenfor fremtidens smartteknologi. I september arrangeres den årlige smartbykonferansen Nordic Edge Expo i Stavanger.
– Disse prosjektene innebærer at nye bygg ikke bidrar til økt energibruk totalt sett, men faktisk tilfører fornybar energi, som så kan utnyttes til elektrifisering av transportsektoren. Dette er et ledd i utviklingen for å gjøre oss helt uavhengig av fossil energi. Det er egentlig som et kinderegg, der vi får eliminert både klimagassutslipp og lokal forurensning, samtidig som samfunnet vårt blir langt mer energieffektivt, sier Jenssen.
Ueland mener at byggingen av smartbygget på Sola også har en sterk signaleffekt.
Ordføreren: – Veldig positivt Ordfører Ole Ueland er glad for at verdens smarteste bygg vil bli å finne på Sola. Det er i tråd med ønsket om å være en kommune som går foran og som er i front av utviklingen, særlig
– Det er ingen tvil om at løsningen på fremtidens utfordringer ligger i teknologien, og med slike smartbygg virker det som mulighetene er uendelige. Med dette bygget kan de mange løsningene vises frem i praksis. Og dette er løsninger som på sikt både vil kunne bidra til at virksomheter sparer kostnader og ikke minst vil det spare miljøet, og det er veldig positivt, sier Ueland.
– Det siste året er det, hovedsakelig som følge av nedgangen i oljeprisen, få næringsbygg som er påbegynt i kommunen. Når det da er noen som går motstrøms og satser, så sender det ut positive signaler, sier Ueland. Han understreker at det etter oljekrisen har vært ekstra viktig for kommunen å legge til rette for nyetableringer. Ueland gleder seg ekstra over at aktørene i prosjektet ikke er direkte knyttet til olje- og gassindustrien, men satser på fremtidsrettet teknologi.
Frode Aardal, avdelingsleder for smartbygg i Atea. Foto: Atea
TIL ALLE VANNVERK I TELEMARK OG AGDERFYLKENE 11. april bli det arrangert semifinale og kåring av Sørlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene på Sørlandet i Kragerø 11.-12. april 2018. Arrangør: VIVA og driftsassistansen i Aust-Agder og Telemark. Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
27
Oversikt over masser i et pukkverk laget med drone. Foto: Stangeland Maskin.
Sikkert, effektivt og nøyaktig med droner Tradisjonell måling med GPS-rover på steder med fjellskjæring og bratte skråninger medfører risiko. Derfor er dronemåling med på å øke sikkerheten ved måling på utfordrende steder. – Vi får også en mye bedre nøyaktighet på innmålingene og mengdeberegningene. Dette sier leder for stikningsavdelingen i Stangeland Maskin, Svenn Rune Systad, til Kommunalteknikk. De fleste assosierer droner med leketøy, men droner har andre spennende bruksområder. Blant annet til landmåling, mengdeberegning og dokumentasjon. Med drone fotograferer man områder med overlappende bilder og behandler disse bildene med digital fotogrammetri for terrengmodellering. På forhånd lages en flyveplan som dekker hele det aktuelle området. I terrenget markeres det godt synlige fastmerker som måles og koordinatbestemmes. Det flys så i et mønster over hele området for å dekke dette med overlappende bilder. Bildene fra dronen blir så georeferert og bearbeidet til en punktsky. I det videre arbeid med å lage en
28
terrengmodell må det ryddes. Med for eksempel VRMesh tar man bort uønskede objekter og «støy». Denne støyen kan være bygninger, maskiner, busker og trær. Man fjerner disse for å få frem bakkepunkter. Resultatet blir en terrengmodell og informative bilder over området. Dronene kan effektivt og trygt gjøre den samme jobben som tradisjonelt landmålingsutstyr. – For vår del har geodata fra drone blant annet blitt benyttet til innmåling og dokumentasjon av egne varelager i pukkverk og tipper. Med jevne mellomrom har vi behov for mengdeberegninger av ferdigvarer som grus, pukk og singel som vi produserer, sier Systad. For å bruke droner til målingsoppgaver, som for eksempel ferdigstillingsdokumentasjon, i nærheten av mennesker og bygninger kreves det
godkjenning fra Luftfartstilsynet. Godkjenningen deles i RO 1, 2 og 3. Den øverste godkjenningen som gis ut av luftfartstilsynet er RO 3. Med RO 3-godkjenning kan man fly nærmere enn 50 m fra personer, motorkjøretøy, veg eller bygninger. Dette er relevant når man skal dokumentere vegprosjekter, bygninger og liknende. – En detaljert operasjonsmanual er påkrevd for denne godkjennelsen, fatslår Systad som nettopp er ferdig med godkjenningsprosessen rundt RO 3. – Droner kan fremover også være med å effektivisere innrapportering til nasjonal vegdatabank (NVDB), felles kartdatabase og mye mer, avslutter Systad. Les mer om godkjenningen på: www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/droner/Om_Droner KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
LOKAL KUNNSKAP, NASJONAL STYRKE Stryn
Norva24 er Nordens største vann- og avløpsselskap. Vi har lang erfaring med leveranser til offentlige instanser, og tilbyr: • Bred faglig kompetanse og et bredt tjenestespekter på tvers av våre avdelinger • Lokal tilstedeværelse, lokal kunnskap – og stor fleksibilitet. • Unike dokumentasjonssystemer • Kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger Med Norva24 på laget, kan du være trygg på at jobben blir gjort som den skal – når den skal.
Sløvåg Bergen Haugaland
Odda Ringerike
Fredrikstad Sandefjord Grimstad Søgne Kristiansand Grenland
Kalundborg Kolding Svendborg/ Odense
Norva24.no
Hillerød Albertslund Næstved Rødby
29
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Tømmetjenester
Løten Nesodden Vinterbro
Høytrykkspyling
Rørtjenester
Farlig avfall
Industritjenester
Viktig informasjon på SMS ved kriser Fire kommuner har innført smart varsling av viktig informasjon fra myndighetene til alle mobiltelefoner på Nord-Jæren. Dette er et viktig supplement til de tradisjonelle varslingsmetodene. Treffer alle som har mobiltelefon Denne løsningen krever ikke at mottaker har lastet ned en app eller har gjort andre forberedende tiltak. Alle som har mobiltelefon får meldingen og vi sikrer dermed at informasjonen når fram til bortimot alle. Dette uavhengig av om man er fastboende, besøkende eller har norsk eller utenlandsk teleoperatør. Det kan sendes melding på flere språk, tilpasset det landet som SIM-kortet er registrert.
Vigdis Torjussen, beredskapsleder, Sola kommune
Hugo Kind, beredskapsrådgiver, Stavanger kommune
Helhetlig ROS I den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for Stavangerregionen ble det anbefalt å legge til rette for bedre varsling om kritiske hendelser til befolkningen. Regionen er tett befolket, med en stor andel fremmedspråklige og til enhver tid mange besøkende fra store deler av verden. Tidlig varsling kan være et av de viktigste tiltakene for å redde liv og verdier ved store hendelser. Deler regningen Kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola etablerte våren 2015 et pilotprosjekt, for testing av SMS-varsling per mobiltelefon. Testene ble gjort i samarbeid med nødetatene. Kontrakt ble tegnet med UMS sommeren 2016. Kommunene fikk med seg noen samarbeidspartnere i et spleiselag og kunne samme høst ta løsningen i bruk for hendelser som skjer i våre fire kommuner.
Foto: Adobestock
Varsling i flere kanaler SMS er et godt supplement til tyfoner og «viktig melding lytt på radio». Når myndighetene har behov for å få ut kritisk informasjon til store befolkningsmengder så vil SMS-varslingen gå til alle mobiltelefoner som befinner seg i området. Viktige meldinger kan sendes med prioritet, på meget kort tid. I en nødsituasjon vil det være 110-sentralen til Rogaland Brann og redning som sender ut varsel. Beslutning om at det skal sendes SMS og innholdet i denne koordineres av politiet.
Teller mobiler Varslingssystemet gjør det også mulig å finne ut omtrent hvor mange mennesker det befinner seg i et gitt område. Dette kan være nyttig i planleggingsformål, men også ved håndtering av krisesituasjoner. Mistet tålmodigheten Mange har håpet at det skulle komme en fullverdig nasjonal løsning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utredet dette for noen år siden og de fikk på nytt oppdraget av Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2016. På Nord-Jæren håper vi at den egne løsningen skal bli overflødig, men er innstilt på at det kan ta tid.
TIL ALLE VANNVERK I ROGALAND OG HORDALAND 19. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Vanndagene på Vestlandet 19.-20. september 2018. Arrangør: DIHVA – driftsassistansen i Hordaland Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
30
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Bare betong varer evig
www.basal.no
Jeg ønsker meg en briljant renneløpskum: Hva ønsker DU deg til jul da, konsulent Kai?
• Som tegnes opp og sendes meg automatisk på få minutter. • Har optimale renneløp uten avleiringer, og alle rørmaterialer må kunne tilkobles.
HAN VIL HA BASAL BRILJANT!
① Renneløpsdata legges inn på nettside i løpet av få minutter.
Facebook “f ” Logo
CMYK / .ai
Facebook “f ” Logo
CMYK / .ai
② 3D fil lages og kan importeres i autocad.
③ Godkjent kumutførelse sendes til en freserobot som lager støpeform. Ferdig kum blir identisk med tegningsgrunnlaget!
There is no Smart City without a Smart Port Alle snakker om hvor smarte byene våre skal være. Vi i Westport er opptatt av at en ikke må glemme hvor viktig verdiskapingen er for å kunne utvikle de smarte løsningene, det være seg kollektivtrafikk, eldreomsorg og andre løsninger som skal bidra til å skape det smarte bysamfunnet. For å stimulere til verdiskaping så må vi derfor ha smarte, velfungerende og effektive logistikknutepunkt, og det er en forutsetning for å kunne utvikle de smarte byene. Kurt A. Ommundsen Managing Director, Westport AS
Utviklingsprosjektet Risavika Havn I 2004 ble selskapet Risavika Havn etablert. På eiersiden så var Stavangerregionen Havn IKS, NorSea Group og Risavika Eiendom, med andre ord så var dette et offentlig-privat-samarbeid (OPS). Dette ble senere omtalt som Stavanger-modellen, da det viste seg at kombinasjonen offentlig tyngde kombinert med privat gjennomføringsevne og kommersielt fokus var en svært god kombinasjon. Formålet med det nye selskapet var å bygge en ny trafikkhavn for Nord– Jæren. Havna skulle ligge utenfor bysentrum men sentralt i forhold til de forretningsclusterne som skulle betjenes av sjøtransporten. Dette var et betydelig utviklingsprosjekt, som hadde en kostnadsramme på 1,5 milliarder, og dermed det største havneutbyggingsprosjektet i Norge på mange tiår. Under John M. Lundes entusiastiske og dyktige ledelse, så klarte prosjektorganisasjonen å åpne havna i oktober 2008, helt i tråd med fremdriftsplan og budsjett. Dette var en prestasjon som det står veldig stor respekt av, og som på en god måte satte standarden for det videre arbeidet med å utvikle Risavika Havn som regionens logistikknutepunkt.
32
I dag fremstår Westport i Risavika som en effektiv og velfungerende havneterminal, med høy kompetanse og utstrakt bruk av smarte løsninger, samt svært dedikerte medarbeidere.
Havnen kommer i drift I 2010 så startet neste kapittel i eventyret Risavika Havn, da Risavika Havn kjøpte havneterminalselskapet Risavika Terminal fra NorSea AS. Bakgrunnen for at selskapet valgte strategien med å etablere sitt eget driftsselskap, var overbevisningen om at dersom man skulle nå målsetningen om å etablere ett felles logistikknutepunkt for sjøtransport i regionen, så måtte en selv ha kontrollen på utviklingen, gjennom eierskap og styring av driftsselskapet. Selskapet ble overtatt fra NorSea i september 2010, og hadde da et årsvolum på ca. 300 000 tonn.
Gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, har bedriften lykkes i å effektivisere og digitalisere arbeidsprosesser på en slik måte at en i 2017 har mer enn doblet tonnasjen gjennom havnen, samtidig som at antall ansatte er mer eller mindre uforandret. Smart Port konseptet Risavika Terminal har gjennom flere år hatt fokus på smartere løsninger ved hjelp av å bruke teknologi som hjelpemiddel i effektiviseringsarbeidet. Ved oppstarten av selskapet, så gikk en raskt i gang med å etablere et felles logistikksenter for alle kunde-
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
henvendelser. Som en del av denne satsingen på å bygge opp senteret, investerte en også i nye operativsystemer og integrasjoner som gjorde at en i mye større grad enn tidligere etablerte en sømløs samhandling med de faste linjerederiene. I 2015 så var det klart for neste skritt, som innbefattet etableringen og utviklingen av Smart Port konseptet. Vi skulle være best på digitale løsninger og elektronisk samhandling med våre kunder, og med det etablere en informasjonshub i tillegg til den tidligere uttalte målsetningen om å bli en logistikkhub for regionen. Smart Portkonseptet innebærer at vi skal ha den beste havneterminalen i Norge når det gjelder effektive arbeidsprosesser, integrasjon og samhandling med kunder og samarbeidspartnere. Og: Vi skal være best på nytenkning og smart anvendelse av nye digitale verktøy. Som et ledd i dette bestemte vi oss for å starte et utviklingsløp med en lokal IT leverandør, om utvikling av et nytt terminaloperativsystem, SmartTerminal. Vi benyttet oss av kortreist kompetanse som hadde god forståelse av både prosess, logistikk og IT. Gjennom støtte fra Innovasjon Norge Rogaland var vi i stand til å løfte dette prosjektet fra idestadiet til å være fullt implementert ved vår terminal. I desember 2016 valgte vi også å endre navn på selskapet til Westport AS, som har en bedre klang internasjonalt enn Risavika Terminal. Westport har også, som et ledd i sitt kontinuerlige forbedringsarbeid, etablert landets første SmartGate. Dette er en trafikkløsning for havnen som på en effektiv måte knytter veitransport og sjøtransport sammen. Alle godskjøretøy som kommer til havnen forhåndsinnmelder sitt ærend i havna. Dette gjøres via EDI eller via en portal løsning. Når kjøretøyet kommer til SmartGate, gjenkjenner denne kjøretøyet, knytter dette opp mot det forhåndsinnmeldte oppdraget, og melder fra til terminalen om hvilket oppdrag som skal utføres. Det betyr at terminalen er varslet om hva som skal skje, og kan starte arbeidet før kjøretøyet er kommet frem til losse/ lastestedet på terminalen. På denne KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
måten så er trafikkavviklingen blitt mye mer effektiv, det er bedre for miljøet, da det er mindre biler som står og venter på tomgang, det er bedre HMS, da informasjonsflyten er elektronisk, og sjåførene må ikke lenger løpe etter våre maskinførere med gule lapper med containernummer på, med den risikoen det representerer. Tilbakemeldingene fra veitransportørene er gode, og det oppleves at de gjennom denne effektiviseringen klarer å utnytte sine kjøretøy bedre. De kommer seg raskere gjennom havnen og klarer dermed å utføre flere oppdrag per dag. Bakgrunnen for at Westport så langt har lykkes med å forstå betydningen av det digitale skiftet, og derigjennom har fått resultater, er fordi vi klarer å finne gode løsninger som vi så klarer å sette ut i drift på en god måte. Uten stor grad av ansattinvolvering, samt visjonære og risikovillige eiere, så hadde dette vært umulig å få til. Videre utvikling Westport har nå lykkes med å utvi-
kle vårt Smart Port-konsept til et nivå som gir oss en ledende rolle blant de nasjonale havneterminalene. Det spørsmålet som det er betimelig å stille nå, er hvordan vi nå skal utvikle oss videre? Det er nærliggende å tenke på muligheten for å bruke det konseptet som har vært så vellykket i Risavika, til å utvide vårt geografiske nedslagsfelt, det vil si etablere terminaler på flere geografiske lokasjoner langs norskekysten. Med våre teknologiske løsninger så er ikke geografi lenger et hinder, da vi like enkelt kan sende en arbeidsordre til en truck i Tromsø som en truck i Risavika. Men det blir neste kapittel i eventyret om Risavika. Vi vil selvsagt understreke at hadde det ikke vært for det offentlige eierskapet, og vertskommunen Sola, så hadde det vært svært vanskelig å komme dit vi er i dag. Det har vært en avgjørende forutsetning for å lykkes. Foto: Alle foto og illustrasjoner benyttet er Westport eiendoms
Alt startet med utbyggingsprosjektet
33
SmartSola kommunestrategi – en del av kommuneplanen I forbindelse med kommuneplanarbeidet inngår Smart Sola-strategien som del av Sola kommunes utredningsbehov. I og med at arbeidet og satsingen er ny i kommunen, er det opprettet en intern tverrfaglig gruppe som har bidratt med utarbeidelsen av SmartSola strategien.
Ståle Undheim Leder av smartby-kontoret Sola kommune.
Medvikning, forankring I oppstarten er det lagt ned mye arbeid i forankring og medvirkning. I arbeidet med SmartSola har kommunen vært opptatt av å åpne medvirkningskanaler og å bygge nettverk. Prosjektet har så langt etablert kontakt med en rekke eksterne enheter som Smarte Byer Norge. Det er etablert kontakt med flere kommuner som jobber med å implementere smarte løsninger. Trondheim, Bergen, Bodø, Stavanger, Gjesdal og Time kommune jobber alle strategisk med å finne nye smarte løsninger. I tillegg er kontakten med næringslivet viktig. Nordic Edge, LYSE, IVAR, Greater Stavanger, Westport, Avinor, Sola bredbånd og Forus Næringspark er noen av dem. Internt er det gjennomført samtaler og kontaktmøter bredt i organisasjonen, og da særlig med tanke på god forankring og medvirkning og forberedelse inn mot kommuneplanarbeidet. Workshop 21 juni 2017 For å identifisere utfordringer kommunen har og hvor smarte løsninger kan gi nye svar ble det arrangert ideverkstad den 21 juni med en bredt sammensatt gruppe fra næringslivet i Sola kommune. Med 45 deltakere fra administrasjonen, privat næringsliv, startup-miljøer, arbeidssøkende og
34
Foto: Sola kommune/Nordic Edge
unge som ønsker å være med på å forme Solas fremtid deltok. I forkant fikk deltakerne utsendt en oppgave bestående av tre spørsmål knyttet til temaet smarte byer og kommuner. Svarene ble brukt som grunnlag til de 7 gruppene under workshopen. Selve workshopen ble fasilitert av Nordic Edge. Dette er resultatet fra workshopen. 1. M obilitet/kollektivløsninger, levekårsutfordringer/eldre omsorg og kunnskap/utdanning der ny teknologi, samarbeid og innbyggerinvolvering kan bidra til nye og innovative løsninger. 2. N æringsutvikling, hvor Sola bør jobbe for å involvere det lokale/ regionale næringslivet i sine smartprosjekter. Smart-satsingen må handle om noe mer enn å kjøpe ferdige løsninger utenfra.
3. S mart som arbeidsform. Finne måter å jobbe sammen – på tvers av de tradisjonelle formatene og skillelinjene, med henblikk på å utvikle løsninger som forenkler hverdagen for både innbyggere og næringsliv. SmartSola strategien Strategien ble levert fra arbeidsgruppen den 16 august til prosjektgruppen for ny kommuneplan for Sola kommune: Hovedmål 1: Styrke Solas evne til å løse de store samfunnsutfordringene Sola kommune skal bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringer. I løpet av kommuneplanperioden skal Sola kommune: – Ha klima og miljø som satsingsområder i areal-, transport og eiendomsutviklingen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Smartby-ideverkstad 21 juni i Sola kommune. En vellykket smartby workshop hvor temaet var smarte løsninger kan gi nye svar. Ideene fra dagen ga verdifulle innspill til arbeidet med smartby strategien for Sola. Ideverkstaden ble arrangert med en bredt sammensatt gruppe fra næringslivet i Sola og Sola kommune. 45 personer deltok i en 4 timers workshop i Sola kulturhus, det var en mix av lederfunksjoner, fageksperter og endringsagenter, ulike sektorer/bransjer, samt startup-miljøer, arbeidssøkende og unge som ønsket å være med på å forme Solas fremtid. Selve workshopen ble fasilitert av Nordic Edge. Foto: Sola kommune/Nordic Edge
– Etablere samarbeid med FoU-miljøer med hensikt å skape «smarte, grønne arbeidsplasser» og smart grønn mobilitet. – Være etablert i internasjonale, nasjonale og regionale smartbynettverk. Fysisk og på nett. – Koble seg på som partnere i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen smarte grønne løsninger, og arbeide aktivt for å bli partner/ eller følgekommune til minst ett større EU intitiert prosjekt. – Så fort som mulig være etablert med stand på Nordic Egde expo.
Hovedmål 2: Utvikle bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne og næringsliv: Sola kommune være en tydelig og effektiv kommune for sine innbyggere og næringsliv. I løpet av kommuneplanperioden skal Sola kommune: – Videreutvikle smarte prosjekter og satsinger, samt satse på noen pilotprosjekt. – Ta initiativ til og delta i regionale og nasjonale utviklingsprosjekter innen innbyggerinvolvering ved bruk av ny teknologi.
– Gjennomgå hele tjenestetilbudet til kommunen, for å sikre at smarte og effektive løsninger tas i bruk. – Videre utvikle kommunens satsing på velferdsteknologi. – Utvikle et høyt nivå innen bruk av sensorteknologi innen alle naturlige tjenesteområder. – Utvikle en kultur, samt skape eierskap og forståelse for, at smarte digitale løsninger blir første valget. – Videreutvikle smarte løsninger innen samhandling dialog basert på selvbetjeningsservice der det er reelle behov.
TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 17. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 17.-18. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: miljo-og-teknikk.no eller norskvann.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
35
– Arbeide for at aktuelt rutinearbeid blir automatisert. – Utarbeide et opplegg for gevinstberegning av resultater/gevinstrealisering i forhold til vedtatte mål omkring SmartSola. Hovedmål 3: Styrke kommunes arbeid innen samskaping, innovasjon og fornying, forbedring og forenkling. Sola kommunes smart-arbeid skal inngå som et strategisk verktøy i arbeidet med samskaping, innovasjon og fornying, forbedring og forenkling. I løpet av kommuneplanperioden skal Sola kommune: – Satse på barn og unge, herunder videreutvikle IKT satsningen i Sola skolen samt legge til rette for økt satsing på programmering både i skolen og som frivillig tilbud. – Ta initiativ til at det blir etablert smarte digitale mobilitetsløsninger for kommunens innbyggere og næringsliv. Sømløs, rask og brukervennlig fremkommelighet og informasjon. – Utvikle smartstyring gjennom big data, selvbetjente løsninger, møtesteder, interne ressurser, lokalt næringsliv og nettverk. – Etablere verktøykasse hvor SmartSola arbeidet skal inngår som et strategisk verktøy i arbeidet med samskaping, innovasjon og fornying, forbedring og forenkling. – Etablere smarte løsninger mellom
kommunens administrasjon, politikerne og innbyggere innen medvirkning ved hjelp av ny teknologi hvor innbyggernes behov står i fokus. Hovedmål 4: Motiverer både Sola kommune, næringslivet, akademia og innbyggere til medvirkning og medansvar med mål om å gjøre Sola kommune smartere sammen. Sola kommune skal ha en klar profil i samarbeidet om SmartSola innen medvirkning og medansvar mellom næringslivet, akademia og innbyggere. I løpet av kommuneplanperioden skal Sola kommune: – Organisere en samarbeidsmodell om SmartSola hvor både kommunen, privat næringsliv, akademia samt representanter fra innbyggere møtes formalisert til medvirkning og medansvar med mål om å gjøre Sola kommune smartere. – Være en foretrukken samarbeidskommune for andre kommuner, lokalt næringsliv og ideelle organisasjoner innen ny teknologi og SmartSola-arbeid. – Delta gjensidig i seminar og konferanser, samt videreutvikle delekultur. – Utvikle de digitale fortellinger/formidleringer. Prosjektide «Battle of Hafrsfjord» – et samarbeid mellom teknologisk miljø, UiS, museene og gründermiljøer. Hovedmål 5: Bidra til nye næringsvirksomheter og nye arbeidsplasser. Sola kommune skal være en proak-
Foto: Sola kommune/Nordic Edge
tiv kommune i tilrettelegging for nye næringsvirksomheter og nye arbeidsplasser. I løpet av kommuneplanperioden skal Sola kommune: – Legge til rette for innovative anskaffelser slik at lokale og regionale firma skal kunne konkurrere innen smarte løsninger og ny teknologi. – Utvikle Sola som en åpen og klar bestillerkommune innen smarte løsninger. – Videreføre arbeidet innen næringsutvikling, hvor Sola skal bestrebe seg på å involvere det lokale/regionale næringslivet i sine smart-prosjekter. – Åpne og legge ut alle data som kan være åpne, ut på åpne data portaler i samarbeid med Stavanger kommunen.
Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn 36
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
– Samarbeid og sterke nettverk vil være avgjørende Egil Hollund Stavangerregionens Næringsforening
– På samme måte som da norske myndigheter på begynnelsen av 1970-tallet valgte å bygge en industri rundt oljefunnene på norsk sokkel, må det offentlige nå velge å bygge en leverandørbransje rundt samfunnets behov for smarte løsninger. Utfordringene må møte løsningene, fastslår administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge. Det er bare noen uker siden årets Nordic Edge Expo ble avsluttet i Stavanger. I løpet av tre år har Nordic Edge Expo utviklet seg til å bli Nordens største konferanse og møteplass for smartteknologi med over 4.000 besøkende. Næringsforeningen var med å dra i gang det hele for tre år siden, og er en av eierne av Nordic Edge. – Vi ser et betydelig potensiale for utvikling av smartteknologi og smarte løsninger, både i Norge som helhet og i vår region. Vi har allerede en olje- og gassindustri som er teknologisk verdensledende, vi er et samfunn som tradisjonelt har vært tidlige til å ta i bruk nye løsninger og vi har en godt utviklet digital infrastruktur. Mange av de utfordringene som møter den vestlige verden, ikke minst når det gjelder en raskt aldrende befolkning, når oss før mange andre land. Finner vi fram til de smarte løsningene, er vi klare til å eksportere dem når etterspørselen stiger i andre deler av verden, påpeker Minge. En ekstradriver hos oss er dessuten kostnadsnivået – og mangelen på arbeidskraft. – Selv om ledigheten i vår region har økt betydelig siden 2014, er det langsiktige bildet i Norge at vi får færre i yrkesaktiv alder med økt risiko for mangel på arbeidskraft. Samtidig er den rimelige arbeidskraften i Norge dyr. Sammen er det en kraftig driver for auKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
tomatisering og smarte løsninger. Det er ikke uten grunn at automatiske bomstasjoner og kontaktløs betaling har dominert hos oss i flere tiår allerede, sier Minge. Et aktivt valg Men om utviklingen av smarte byer vil avstedkomme betydelig næringsutvikling og en potent leverandørbransje i Norge, er ikke selvsagt. – Da det ble funnet olje på norsk sokkel på slutten av 1960-tallet, var det en diskusjon om vi skulle la store utenlandske selskaper ta seg av utvinningen – eller om vi skulle gjøre det selv. Vi valgte det siste, selvsagt i samarbeid med de store internasjonale gigantene. Det har gjort at vi har utviklet en leverandørindustri som gir oss flere hundre milliarder i årlige eksportinntekter – i tillegg til salg av olje og gass. Dessuten har vi bygget opp en kompetanse i befolkningen, som er verdt like mye som Oljefondet – og som vi kan benytte på andre områder i dag, som smartteknologi og smarte løsninger, sier Minge. En tilsvarende tankegang må derfor bli den rådende når det offentlige i Norge skal finne løsningene på framtidens smarte byer og smarte samfunn. Det kan bety tilskuddsordninger, regel- og lovendringer og skatteinsentiver. Hele verktøykassen har vært i aksjon gjennom oljealderen. – Selvsagt skal vi samarbeide med internasjonale aktører. Er det mulig å få dem til å etablere seg hos oss, slik de store internasjonale olje- og serviceselskapene gjorde i Stavanger på 70-, 80- og 90-tallet, må vi legge til rette for det. Men vi må ha et bevist forhold til at vi bygger opp vår egen kompetanse og vår egen industri. Det er mer næringsutvikling i kontrakter og leveranser enn i det meste annet, påpeker Minge. Innovasjonspartnerskap Innovasjonspartnerskap mellom private leverandører og offentlige innkjøpere som legger til rette for produkt- og
– Vi ser et betydelig potensiale for utvikling av smartteknologi og smarte løsninger, både i Norge som helhet og i vår region, sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Foto: Næringsforeningen
tjenesteutvikling i en samarbeidsprosess, er et eksempel på løsninger som kan fungere. Stavanger kommune har gjennomført et pilotprosjekt med et slikt innovasjonspartnerskap, noe som ble gjort mulig gjennom en forskriftsendring i lov om offentlige anskaffelser. – Prosjektet innebærer at man i stedet for at bedrifter konkurrerer om å levere et produkt eller tjeneste, konkurrerer de om å utvikle løsningen. Konkurranseaspektet er flyttet vesentlig frem i prosessen. Vi tror det kan være en fruktbar vei å gå, forteller Minge. Næringsforeningen har en egen ressursgruppe for teknologi og er opptatt av å skape møteplasser for næringslivet regionalt, og mellom bransjen og det offentlige. Han oppfordrer både næringslivet og det offentlige til å delta aktivt når det inviteres til dialog og samhandling rundt smarte byer og smarte løsninger. – Alt fra Nordic Edge på toppen, til lokale og regionale møteplasser, bidrar til at det skapes et miljø på tvers av akademia, næringsliv og det offentlige. Samarbeid og sterke nettverk vil være avgjørende om vi skal lykkes med å bygge en næring rundt dette, og ikke redusere oss selv til innkjøpere av ferdigutviklede løsninger utenfra, fastslår Minge.
37
Data-dreven by Aktører som Google og Apple har skjønt at fremtidens verdiskapning vil baseres på data. I et moderne teknologisk samfunn samles det store mengder data om personer, bevegelser, hendelser, status og transaksjoner. Det er samlet mer data de siste to årene enn i hele verdenshistorien før det. Det sier noe om hvor raskt ting utvikler seg i vår teknologiske verden. Og ting går bare fortere og fortere. Data gir makt. Mange aktører sitter på data som gir et utsnitt av «sannheten». Kopler man data sammen så får man et mer helhetlig bilde av det som skjer. Dette kan være gunstig i samfunnsplanlegging og for tjenesteutvikling – men det kan også være en trussel mot personvern og privatlivet.
Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune
Ulefos LOD sluk Ulefos sluk for lokal overvannsdistribusjon (LOD) leder overvann ut i regnbed og motvirker oversvømmelser ved store nedbørsmengder.
Løsningen består av: Underramme med lokk Overramme med lokk Hengslet vannbrett som justeres etter underlagets vinkel
Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren. Vi leverer, via grossist, til konsulenter, arkitekter,
Kommunene behandler og lagrer store mengder data. Det er både persondata og andre typer data. Stavanger kommune er opptatt av at data blir brukt til å bygge samfunnet, lage bedre tjenester og skape bedre beslutningsgrunnlag. Internt i kommunen arbeider vi med analyse av datasett og sammenhenger – tradisjonell virksomhetsanalyse med kuber og relasjoner. Men vi forbereder oss også på bruk av kunstig intelligens og stordata (Big data). Det arbeidet vi gjør i dag vil legge grunnlaget for kommunens bruk av ny teknologi i fremtiden. En må arbeide aktivt med eierskap, integritet og kontroll over egne data. Data må i større grad frikoples fra fagsystem – og en må i større grad arbeide for at dataene til enhver tid er oppdaterte og korrekte.
entreprenører og industri.
www.ulefos.com
38
Samtidig så ser vi at deler av dataene vi forvalter kunne vært brukt av andre
– for å forbedre deres tjenester og løsninger. Vi ser og at data kan være grunnlag for å starte ny virksomhet – gjennom innovasjon og nytenkning så kan nye tjenester gjøre livet i byen enklere for folk flest. Stavanger er opptatt av å være en god forvalter av data. Innbyggerne skal alltid være trygge på at personlig informasjon ikke kommer på avveie. Samtidig må vi bruke våre data slik at vi yter best mulig tjenester. Og hvis våre data kan brukes i nye sammenhenger – så er det positivt. Stavanger har derfor satset mye på åpne data. Åpne data kan bidra til at nye tjenester og bedrifter etableres. Eller de bidrar til forbedring av beslutningsprosesser i andre bedrifter og organisasjoner. I tillegg er det positivt hvis de åpne dataene bidrar til å gjøre kommunen mer transparent – at dataene gir innsikt i kommunens prioriteringer og arbeid. Men vi er også opptatt av å bruke data fra andre aktører. Stavanger håper at også andre aktører gjør sine data tilgjengelig slik at vi kan bruke dem for å forbedre våre beslutningsgrunnlag og tjenester. Stavanger kommunes åpne data portal (http://opencom.no) var den første regionale portalen for åpne data i Norge og rommer i dag 126 datasett og 8 organisasjoner. Datasettene spenner fra fotgjengerdata, oversikt over minibanker, lokalisering av skulpturer og bygg til budsjett og regnskapstall, parkering og luft- og klimadata. Men kommunen har som sagt mye data – og det er mye som gjenstår. Det arbeides kontinuerlig med å legge ut nye relevante datasett. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Fakta: Åpne data • Er informasjon som eieren av dataene har valgt å publisere – i et bestemt format for enkel og forutsigbar bruk. • Er data (strukturert informasjon) som er fritt tilgjengelig for bruk av alle, både mennesker og maskiner. • Blir typisk tilgjengeliggjort for innbyggere/næringsliv/akademia som gratis nedlasting eller via et spørregrensesnitt (API) via internett. • Er helt uten restriksjoner og publiseres uten noen form for forpliktelser. Deling, videre bruk og kombinering med andre data er tillatt, og kommersiell bruk er tillatt og ønskelig. • Kan være statiske eller dynamiske med for eksempel daglige oppdateringer. • Kan være for eksempel oversikt over barnehager, skoler, helsestasjoner, turstier, offentlige toaletter, buss- og togruter, parkeringsplasser, utsiktspunkter, snømåkings traséer mm.
STÅLTANK
Hvorfor bør vi åpne data • Bidrar til næringsutvikling • Bidrar til demokratisering • Bidrar til et mer åpent og innovativt samfunn • Gir bedre datakvalitet Applikasjoner Det er til nå blitt utviklet 5 app’er med grunnlag i våre åpne data. Det er • Skoleruter. Gir et oversiktlig bilde over alle skolenes skolerute. • Stavanger parkering. Stavanger parkering er en app der du kan i "sanntid" se hvor mange parkeringsplasser det er ledig i Stavangers mange parkeringshus. • Dokart. Android app som viser de nærmeste offentlige toalettene i Bergen eller Stavanger. • Miljøstasjoner Stavanger. Viser alle miljøstasjoner i Stavanger og hvilken som er nærmest deg. • Minibanker i Stavanger. Viser hvor det fortsatt finnes minibanker, om de har valuta etc. • Under utvikling: StavangerNå!. Med StavangerNå har du muligheten til å stille Ester spørsmål knyttet til Stavanger. Hun kan svare på ulike spørsmål og gi deg svar om Stavanger akkurat nå!
• Loggføring av forbruk • Fjernpeiling av nivå
SIKKER LAGRING OG TRANSPORT Innbyggerinvolvering Vi som jobber i kommunen trenger innbyggernes kunnskap og erfaringer når vi skaper og utvikler tjenester for byen. Vi ønsker å inspirere ansatte til å utføre gode, tilpassede og gjennomtenkte prosesser når vi går i dialog med innbyggerne våre. Vi vil vise verktøy og metoder som vi har gjort erfaringer med, og dele erfaringene med organisasjonen. LoRAWAN kan være et prosjekt hvor innbyggerne blir involvert i å «bygge» sine egne sensorer og gjøre målinger i sitt nærmiljø. Dette kan skape et innovasjonsrom som flere er interessert i. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Tlf. 92 41 98 00 | www.veratank.no
39
Kommunen ser ofte behovet, og gjennom dialog og samarbeid med private firma utvikles nye gode løsninger. Foto: Sandnes kommune. Foto: Sandnes kommune
I sentrum for framtiden Sandnes kommune har en ambisiøs visjon. For å leve opp til forventingen om å være «i sentrum for framtiden», er det helt avgjørende at bedriftskulturen er i takt med visjonen og at det er stort fokus på å ta i bruk ny teknologi. Ole Jørgen Alstadsæter Kommunikasjonsrådgiver Sandnes kommune
– Vi har en kultur for å prøve ut nye løsninger. Det er ikke noe som er vedtatt, men en holdning som har eksistert og fått utvikle seg gjennom mange år, sier kommunaldirektør Kristin Barvik. Sandnes kommune har gode erfaringer med å samarbeide med ulike leverandører. Det har ført til nye løsninger innenfor mange områder. Hun legger ikke skjul på at noe av drivkraften bak en offensiv holdning til leverandørene er anstrengt økonomi. – Vi er en vekstkommune som med mange økonomiske utfordringer. Samarbeid med leverandører kan gi oss gode løsninger som vi ikke kunne finansiert på egen hånd, sier Barvik.
40
Kommunaldirektøren nevner innføring av Public 360 og utviklingen av ulike saksbehandlingsløsninger for byggesaksavdelingen som gode eksempler. Og Sandnes vil være den tredje kommunen i landet som tar i bruk den nyutviklede løsningen eByggesak, som er et saksbehandlersystem utviklet etter felles kravspesifikasjon fra KS – En årsak tror jeg, er at vi har en strømlinjet og flat organisasjon som er blitt oppfordret til å ta i bruk ny teknologi, gjerne i form av piloter i tett samarbeid med leverandørene, sier Barvik. Kommunen ser ofte behovet, og gjennom dialog og samarbeid med private firma utvikles nye gode løsninger. Plansjef Bjørn Totland mener Sandnes sin holdning til å utvikle nye løsninger og vilje til å samarbeide med leverandørene, går langt tilbake i tid.
– Jeg husker mine første år på byplanavdelingen på -80 tallet. Holdningen til ledelsen var at istedenfor å Kommunaldirektør ansette flere folk, i Sandnes kommune, Kristin Barvik skulle vi heller lete etter nye tekniske løsninger. Det var stor velvilje til å bevilge penger til utvikling, husker Totland. Og denne holdningen om å tenke nytt er blitt videreført, riktignok ikke alltid uten kamp og diskusjon. – Det er vi som kjenner problemstillingene og det er viktig å ha fokus på hva som skal forbedres. Det kan være nødvendig å presse leverandørene til å gjøre det som vi tror er nødvendig for å utvikle nye standarder, sier Totland.
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Men han har også gode erfaringer med å bli invitert inn til et samarbeid med ulike leverandører, gjerne for å bli en pilot. Blant annet i prosjektet «Den digitale kommunen» som er et offentlig utviklingsprosjekt i regi av Norkart, hvor Sandnes er en av i alt seks pilotkommuner. Sandnes kommune bygger nå nytt rådhus som skal være ferdig i slutten av 2018. Det gir kommunen en gylden anledning til å ta i bruk ny teknologi og forbedre dialogen med innbyggerne. – Når vi flytter til nytt bygg får vi en anledning til å tenke nytt på måten vi møter publikum på. I framtiden må vi i større grad sette publikum i stand til å gjøre mer selv, tror Barvik. – En flytteprosess er i seg selv en god anledning til å vurdere hvor langt vi har kommet i digital modenhet. Ingen papirarkiv skal flyttes med oss inn i nytt rådhus. Vi er nå i sluttfasen med scanning og digitalisering av alle eiendomsarkiv. Gevinstene vil være store for intern saksbehand-
ling, men forventes også å gi stor gevinst i forhold til gode kundeløsninger.
• Sørge for kompetanseheving i bruk av 3D, dataflyt og nye arbeidsprosesser
Forbedring av publikumsdialogen er ifølge kommunaldirektøren en kontinuerlig prosess som også må fortsette etter at det nye rådhuset er tatt i bruk. -På dette feltet må vi aldri si oss ferdige. De teknologiske mulighetene utvikler seg stadig, og vi må henge med, sier Kristin Barvik.
Sandnes kommune har tatt i bruk og opparbeidet egen kompetanse for GIS-verktøy som gir kommunen gode muligheter for gjenbruk og nyttiggjøring av geografisk informasjon. – Det ligger store verdier i geografisk informasjon, men det er ofte en stor utfordring å nyttiggjøre seg denne informasjonen på en enkel og effektiv måte.
Plan- og Geodataavdelingen har i samarbeid med Stavanger kommune og Norkart satt i gang et utviklingsprosjekt der en bruker GIS-verktøyet til å visualisere sentrumsprosjekter i 3D. I tillegg til at det legges ned en egeninnsats, har prosjektet fått støtte av KMD. Prosjektet har tre fokusområder: • Bedre visualisering av planer for færre misforståelser og bedre beslutninger • Involvere innbyggerne i planprosessen på en ny og innovativ måte
Investeringene gir økt verdi på geografisk informasjon ved å sammenstille, analysere og presentere data til støtte i beslutninger i planprosesser og saksbehandling, sier Geodatasjef Åge Einar Djuve. Det er blant annet laget et nytt kulturminneregister i samarbeid med byantikvaren hvor det også er brukt en metodikk for å samle digital informasjon med bruk av nettbrett.
Foto: Sandnes kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
41
Veien til SMART GJESDAL Gjesdal er en mellomstor kommune i norsk sammenheng. Tilnærmet 12.000 innbyggere bor i vår langstrakte, omtrent 640 km2 store kommune. I europeisk målestokk er vi veldig små, og det er mange mennesker i vår kommune som synes at vi er stormannsgale, fordi vi flørter med smartby-konsepter. Hva skal vi med det? Burde vi ikke bare gjøre vår jobb og tilby så gode barnehage-, skole, sosiale og omsorgstjenester som mulig? Og tilby nok areal til nye boliger, næringer og god infrastruktur? Selvfølgelig! Eva-Maria Gärtner Prosjektleder Smart Gjesdal Gjesdal kommune
Vi er også klar over at vi ikke bare kan fortsette slik vi har gjort. Vi er en bitteliten del av en stor verden og det betyr at vi må håndtere akkurat de samme utfordringene som alle andre: Klima- og demografiutfordringer, økende materielle ulikheter, psykiske og fysiske folkehelseutfordringer, utfordringer med sosial og kulturell integrasjon og behov for mer demokratisk deltakelse.
42
I vårt arbeid med å utvikle nye Ålgård begynte vi allerede i 2009 med å involvere innbyggerne, næringslivet og organisasjoner i planleggingen. Dette var lenge før vi oppdaget smartby-konseptet. Samtidig har både disse prosessene og muligheten til å ta fremtidsrettede valg i forbindelse med sentrumsutbyggingen vært med på å forme smart-konseptet som vi i dag bruker for vårt utviklingsarbeid. Vet vi nå hva som er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet? Selvfølgelig ikke! Det er ikke «one size fits it all». Medvirkning må tilpasses både til målgruppe, problem-
stilling og samarbeidsrelasjon. Vår erfaring er at jo flere samarbeidsprosjekter som ble gjennomført desto enklere blir nye. Videre har vi erfart at det ikke nytter med bred og anonym invitasjon. Vi må heller gå direkte til målgruppene og «håndplukke» de vi tror har viktig informasjon om problemstillingen. Medvirkningen kan få mange utforminger. I noen situasjoner kan det være interessant og nyttig med verksteder, i andre er det mer hensiktsmessig med digitale løsninger. Et av våre viktigste prosjekter handler om å tilrettelegge for en «borgerbuss»: Vi er en kommune i utkanten KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
av et såkalt «storbyområde». Vårt kollektivtilbud er ikke og vil mest sannsynlig aldri være konkurransedyktig til bil. Det betyr at vi må finne på andre, mer kreative løsninger for å redusere den individuelle bilbruken. Vi prøver med hjelp fra en sosial gründerbedrift å tilby løsninger for noen utvalgte målgrupper. Er du barn eller ungdom og skal du til trening på idrettsanlegget? Er du eldre og skal til en aktivitet på Ålgård bo- og aktivitetssenter? Eller er du skoleungdom og skal til en aktivitet på Stasjonen, Gjesdal kommunes ungdomshus? Da er du i målgruppen for borgerbusstilbudet. Kommunen ønsker å rekruttere frivillige sjåfører, det regionale transportselskapet stiller med kjøretøy og Mobilyze organiserer transporten. Det er mange flere prosjekter og tiltak som kommer inn under smart-paraplyen: • Vi arbeider med en digital innbyggerportal, som samler relevant informasjon, f. eks. turmål, grillplasser, fiskeplasser, handleste-
der osv. Det arbeidet inkluderer sensordata, f. eks. om luftkvalitet. Løsningen skal også gi mulighet til innbyggere å skreddersy sitt «informasjonsvindu». Prosjektet pågår. • Gjesdal inngår i et internasjonalt samarbeid om åpne data: http:// www.oascities.org/ • Gjesdal er partner i et H2020-prosjekt FABULOS (pre-procurement action) om førerløse busser. • Kommunen har fått midler fra NFF til å utrede en søknad relatert til «co-creation», prosesser og arbeidsmetoder for medvirkning med innbyggerne. • Gjesdal kommune hær vært med på digitalisering av undervisningen med å bruke Google Apps for undervisning og Chromebook til alle elever for 2. til 10. klasse. • Gjesdal deltar i flere regionale prosjekter rettet mot velferdsteknologi. • En av de mest sentrale prosjekter er en felles energiløsning i Ålgård sentrum. Målet er å lage en løsning som bruker grunnvann og elvevann og den oppgraderte lokale kraft-
stasjonen for å produsere det som trengs av oppvarming og kjøling i sentrum. Er dette nå gammelt nytt? Ja og nei, tenker vi: Det handler om å tenke nytt rundt bruk av eksisterende arealer, bygninger og serviceløsninger og hvem som bestemmer. Det handler også om å tenke nytt rundt hvem som skaper byen og kommunen, og hvordan vi samarbeider og inkluderer ulike grupper av samfunnet. Sist men ikke minst handler det om hvordan man kan dele på de ressursene vi har på en bedre og mer bærekraftig måte, og utforske samspillet mellom de fysiske omgivelsene og den digitale utviklingen. Helt konkret: Hvilke aktiviteter tror vi det er verdt å satse på? Vi tror på deling, samarbeid, kobling, testing og læring med så mange aktører som overhodet mulig!
Sug- og spylebiler
Mobil avvanning for slam
Spesialister innen
Kommunalteknisk sug- og spylevogn
MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:
NORSKPRODU
SERT
Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor
NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN
Brann og beredskapsvogn
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as
Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.
www.nomek.as
43
Miljø & Teknikk 2019 hos Norges Varemesse Torbjørn Vinje Direktør Norsk Kommunalteknisk forening
«Kommunalteknikkmessen», som den ofte blir kalt av fagfolket, blir den 22. i rekken, og salget av utstillingsplasser starter 11. januar 2018 kl 0800. Vi satser på «Early Bird»-priser – mer info kommer. Prosjektgruppen består av: • Torbjør Vinje, prosjektleder • Lene Kristin Hollseter, prosjektmedarbeider (salg, markedsføring og profilering) • Andreas Birkeland, prosjektmedarbeider (konkurransen Norges beste drikkevann) • Kjell Jacobsen, prosjektmedarbeider (salg, konkurransen Norges beste drikkevann)
44
Norges beste… Det satses på nytenkning og økning i oppslutning i de tre etablerte konkurransene Norges beste drikkevann, Norges beste uterom og Norges beste kommune i eiendomsforvaltning. I tillegg planlegger prosjektruppa nye konkurranser og aktiviteter. Firedobling av antall vannverk Forberedelsene til drikkevannskonkurransen er allerede i gang. Det var nesten fire ganger så mange vannverk med i 2016 sammenlignet med 2013, og nå er målet ytterligere økning til over 100 vannverk. Det er planlagt ni semifinaler rundt i landet, og konkurransen blir beinhard og mer representativ enn noensinne. Finalen blir under messedagene hos Norges Varemesse.
satser på å være en aktiv bidragsyter. Miljø & Teknikk satser på tilsvarende samarbeidsavtaler med sentrale aktører på blant annet områdene FDV for bygg og eiendom, og veg og uteområder. 6000 besøkende Prosjektgruppa drømmer om 10 tusen, håper på 8 tusen og ser det som realistisk med 6 tusen besøkende. Vi vil jobbe beinhardt for at drømmen går i oppfyllelse!
Norsk Vann satser Det er inngått samarbeidsavtale med Norsk Vann om drikkevannskonkurransen og seminarer. Organisasjonen
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Sett bilen hjemme av og til I en region hvor 50 prosent av husholdninger har to biler eller mer, skal HjemJobbHjem fungere som et vennlig spark bak for å endre godt etablerte reisevaner. Espen Strand Henriksen Mobilitetsutvikler Kolumbus
Tall fra Statens vegvesen viser at køen på Motorveien langs E39 mellom Sandnes og Stavanger hadde forsvunnet om en av ti bilister hadde satt bilen igjen hjemme. Og det er rushet om morgenen og ettermiddagen som har størst potensiale. Nettopp reisene til og fra jobb er hjertesaken til mobilitetsprosjektet HjemJobbHjem (HJH). Blir bedriften din medlem, får alle ansatte mulighet til å kjøpe en egen månedsbillett for buss, tog og noen båter i Rogaland for bare 500 kroner, samt fri bruk av Bysykkelen. I gjengjeld forplikter bedriften seg til å jobbe for en redusert bilandel gjennom et tett samarbeid med HJH. Over 37 000 medlemmer Fra 15 medlemsbedrifter med nær 4 000 ansatte ved prosjektets oppstart i januar i fjor, så vi i august i år 252 medlemsbedrifter med over 37 000 ansatte. I samme periode har vi sett at antallet turer med Bysykkelen har gått fra 66 til over 7 400, og salget av HJH-billetten har økt fra rett under 300 til over 4 500 pr måned. Hva med de viktige resultatene? Fører dette til at flere setter bilen hjemme når de skal på jobb? I Danske Bank har de ansatte redusert bilandelen med 22 prosent fra 62 til 40, Papirfly i Sandnes har sett en reduksjon på 26 prosent, fra 58 til 32, mens TeleComputing har gått fra 77 prosent i 2016 til 37 prosent i 2017, en reduksjon i bilandelen på imponerende 40 prosent. Samtidig er disse klart best i klassen, og vi ser et stort forbedringsKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
potensial hos majoriteten av medlemsbedriftene våre. Et fylke i endring? Samtidig med at HjemJobbHjem jobber for vaneendring, har Rogaland en fylkeskommune som setter inn støtet på flere fronter. Europas lengste bussvei er under bygging i regionen, som vil gi raskere og mer presis kollektivtrafikk. Mellom Stavanger og Sandnes bygges sykkelstamveien, en motorvei dedikert for sykler. Gjennom Kolumbus var Rogaland første fylket i Norge som satte elektriske busser i ordinær drift i 2015, og vi har kommet lengst i landet i testingen av førerløse busser. Samtidig innføres det bomringer med dobbel pris i rushet rundt de mest trafikkerte områdene i regionen fra oktober neste år. Alt dette lagt sammen utgjør en betydelig vekt i skålen, men veier det tyngre enn hva vi ser på motsatt side? Som nevnt i starten har halvparten av Rogalands husholdninger to biler
eller flere. Over 90 prosent av biler på vei til jobb har ikke med noen passasjerer, og nær 95 prosent av alle arbeidstakere har gratis parkeringsplass på jobb (som de ikke skatter for). Vi vet at vaneendring tar tid. Og målet vårt er ikke at Rogalands innbyggere kvitter seg med alle bilene og gjør parkeringsplassen om til lekeplass, men kanskje de fleste husholdninger klarer seg med én bil. HjemJobbHjem skal i hvert fall gjøre sitt for å inspirere ansatte til å sette bilen hjemme, av og til.
Mobilitetsprosjektet HjemJobbHjem er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Kolumbus, Bysykkelen, Statens vegvesen samt kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.
45
Innovasjonsprosjekter på Stavanger Lufthavn, Sola
«Alt er mulig, resten tar bare litt lenger tid». Kanskje det er et godt utgangspunkt for å skape en god innovasjonskultur. I det flate landskapet på Jæren med høy himmel og frie tanker har i alle fall Stavanger lufthavn lagt stein på stein gjennom en årrekke for å bli et innovasjonslaboratorium og utstillingsvindu for bærekraftige tiltak. Ingvald Erga Fagansvarlig ytre miljø Avinor
Ta en grundig titt ut vinduet neste gang du er ute og flyr, kanskje du ser roboter gjøre en viktig jobb for at du skal fly sikkert. Nyeste tilskudd på tiltakslisten for å begrense faren for birdstrike er robotiserte plenklippere. Stavanger lufthavn er sannsynligvis den første flyplassen i verden som bruker robotklippere til å holde gresset nede langs rullebanen. Med en kapasitet på 20 dekar behøves 16 klippere langs den 2,5 km lange hovedrullebanen. Det er satt opp solcellepaneler som sammen med batteri sørger for at plenklipperne alltid har strøm. – Vi har fått helt autonome systemer med miljøvennlig solkraft som ikke trenger tilkobling til strømnettet. Vi har spart penger på graving og dyre strømkabler, sier Atle Laland, fagansvarlig plasstjenesten som har ledet arbeidet med å få på plass prosjektet. Lufthavndirektør Leif Anker Lorentzen er stolt av de nye robotplenklipperne og sine ansatte som har gjort en kjempeinnsats for å få dette til. – Dette er en av mange smarte miljøvennlige løsninger vi holder på med nå og et godt eksempel på lufthavnen som innovasjonslaboratorium for framtiden. En artig bieffekt er at robotklipperne slår alt gresset tilbake til jorden og stimulerer jordlivet og oppbyggin-
46
Solcellepilot hvor forskjellige høstingsretninger og typer solceller testes ut.
gen av humus. Når det vintertid må brukes avisingskjemikalier på rullebanen går nedbrytingen raskere med god biologisk aktivitet i jorden.
fra rullebanen ut i drensrør for å øke nedbrytningen av avisingskjemikalier og løsninger for permanent overvåking av overvann.
Miljøovervåking Apropos bieffekt produseres det kortreist honning på flysiden. I fire sesonger er det høstet «Just plain/plane honey» som selges i terminalen. Millioner bier deltar i miljøovervåkingen. Prøver av honning, pollen og voks testes for å påvise om det er lokal luftforurensing. Omfattende analyser av honningen viser så langt ingen utslag og den kan spises med god samvittighet. Honningen er del av et større miljøovervåkingsprogram hvor prøver tas av grunn-, spill- og overvann. Analyser tas for å sjekke tungmetaller, avisingsvæsker, oljerester, miljøgifter som PFOS, ledeevne og oksygenforbruk m.m. Med Hafrsfjord som sårbar resipient gjøres det et arbeid sammen med SINTEF og Stormaqua/Skjæveland i Klima2050 programmet. Det utvikles metoder for fordeling av «first flush»
Rensepark som oljeutskiller Lufthavnen har også andre innovative blå-grønne løsninger. Alt overvann fra terminalområdet og flyoppstilling hvor potensial for søl er størst går via en todelt rensepark. Først et sedimenteringskammer, deretter en rotsonedel med masse planter før vannet renner ut i Solavika. De to sonene er forbundet med et neddykket rør og således fungerer sedimenteringskammeret som en oljeutskiller. Lenser ligger permanent for å suge opp blåfilm og dersom det skulle skje større fuel søl vil dette lett kunne fanges opp. Den visuelle kontrollen som Airport kontroll gjør hver dag for å sjekke blåfilm, algevekst, lukt, lammehaler, eller grumsete vann er viktig supplement til vannprøver. I Regebekken, som renner gjennom lufthavnområdet, er det bygKOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
get en rekke terskler som forbedrer renseeffekten til bekken med større vannflate, sedimentering og plantevekst til rensing av landbrukspåvirket bekkevann. Hvor er ledig parkeringsplass Små detaljer som at ledige parkeringsplasser i P-hus er merket med grønt lys hjelper passasjerer til raskt å finne fram. Når avfallspressene er fulle sender de selv mail for å bestille henting, noe som reduserer tilsynsbehov og transport. Alle oppstillingsplasser for fly ved terminal har strømtilkobling og ventilasjon slik flyene kan skru av sitt system når de er parkert. Det reduserer støy og klimagassutslipp. Rundt flyene holdes det snøfritt med bakkevarme fra lufthavnens eget flisfyringsanlegg som også varmer opp terminalen. Energiløsninger De siste årene er det gjennomført omfattende enøktiltak som har redusert energiforbruket med 2 millioner kWh/år. Det jobbes med energiledelse for å få bedre styring på energibruken gjennom døgnet for å unngå forbrukstopper og redusere belastning på tilførselsnett. Med stadig økende elektrifisering av kjøretøy er dette viktig. Lufthavnen er et trafikalt knutepunkt hvor både kunder og egne kjøretøy behøver strøm. Snart kommer også pantograf løsninger for lading av buss som behøver mye kraft. En solcellepilot ble satt opp på taket til P-hus i 2016 for å gi svar på optimale høstingsretninger og ener-
Søt honning, den perfekte gaven.
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Et autonomt system med solceller og batteri sørger for strøm til de over en meter brede plenklipperne som holder gresset nede langs rullebanen på Sola.
gipotensial for solceller. Noen erfaringer fra testen er at produksjon fra øst/vest vendte panel passer godt sammen med morgen- og ettermiddagsbehovet for strøm og gir effektiv arealutnyttelse siden de kan stå skulder mot skulder, mens en rett sør lokasjon gir høyeste totalproduksjon. Det er målt høyest peak på multikrystallinsk og best effekt i dårlig vær fra monokrystallinske solceller. Prosjektet har rimeligvis fått det fengende navnet «Sol på Sola». Med støtte fra Enova gjennomføres nå en konseptutredning for å finne løsninger på lufthavnens ambisjon om å være selvforsynt med energi i 2025. Blir det solcellekraftverk, vindmøller, geovarme? Hvordan lagres energioverskudd? Hva er best løsning for styring av et komplekse energisystem med nærmere 120 tusen kvadratmeter fordelt på mange bygninger bygd og påbygd over mange år og masse lys på flysiden? Gode svar skal angi retning for veien videre. Med
store areal tilgjengelig vil lufthavnen være rett plass for et omfattende bakkemontert solcellekraftverk uten at det medfører økt press på jordvern eller utbyggingsareal i en aktivt region. Klimagasser Avinor som konsern skal innen 2020 halvere egne kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012 og Stavanger Lufthavn sitt klimaregnskap for 2016 viser allerede nå en halvering i forhold til 2012. Samtidig må det sies at luftfarten er en bidragsyter til utslipp av klimagasser. I 2015 utgjorde utslippene fra alt flydrivstoff som ble solgt i Norge om lag 5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Avinor er aktivt deltakende i utvikling av biodrivstoff fra norsk skog. Siden 2016 har Oslo lufthavn, Gardermoen som første HUB i verden levert en andel biodrivstoff til alle flyselskap. Også Stavanger lufthavn vil i årene som kommer øke andel biodrivstoff som leveres til flyselskapene. El-fly Som Norges eldste lufthavn feires det 80 års jubileum på Sola nå i 2017 og hva er da bedre enn å se inn i fremtiden hva de neste 80 årene skal bringe oss. El-fly er på full fart inn i luftfarten. Allerede om ti år vil fly ha kapasitet til 100 mil og 100 passasjerer. Med tanke på begrensninger i tilførselsnett og stort behov for strøm vil gode system for kraftproduksjon, -lagring, -styring og bruk være nødvendig å utvikle. Lufthavnen starter nå utviklingen av hele økosystemet som behøves for å lade el-fly og være rigget for en utslippsfri elektrisk framtid i luftfarten.
47
Smarte Vannmålere sparer miljø og ressurser Ved hjelp av helt ny teknologi er det laget en automatisk avlesningsenhet som skal løse vannbransjens store utfordringer. Med nøyaktige målinger som sendes direkte til vannverkseier kan lekkasjer oppdages hurtig, husstander få fakturaer basert på faktisk forbruk og store utbygninger av infrastrukturen kan utsettes. I oktober testet IVAR IKS (Interkommunalt vann, avløp og renovasjon) og Westcontrol ut de første smarte vannmålerne, og i løpet av pilotprosjektet vil 150 husstander i Hjelmeland få nøyaktige målinger av vannforbruket ved hjelp av Narrowband IoT (NBIoT). Denne helt nye teknologien er spesialutviklet for tingenes internett og kjennetegnes av svært god dekning over og under bakken, 10-12 års batterilevetid og lavere kostnad enn dagens 2G-, 3G- og 4G-teknologi. – Den automatiske avlesningsenheten som er utviklet er universell og kan enkelt knyttes opp mot eksisterende vannmålere på markedet uav-
Avlesningsenhet. Foto: Westcontrol
hengig av fabrikat, inkludert de som allerede er installert. I tillegg til denne vil Westcontrol i løpet av prosjektet utvikle en helt ny vannmåler som baserer seg på ultralydteknologi og selvfølgelig med NB-IoT som kommunikasjonsmetode, sier Ingar Bergeland, leder for utviklingsavdelingen i Westcontrol.
benytter seg av NB-IoT, og bare fantasien setter grenser for hva denne type teknologi kan brukes til.
Prosjektet er et samarbeid mellom Westcontrol, Telia Norge og IVAR med støtte fra Innovasjon Norge via Miljøteknologiordningen. Telia har oppgradert basestasjoner på Tau og i Hjelmeland med NBIoT-teknologien.
NB-IoT kommunikasjonsenhet
48
– Smarte vannmålere ved hjelp av NB-IoT er nok et eksempel på hvordan ny teknologi kan hjelpe til å løse reelle utfordringer, sier Dag Wigum, teknisk direktør i Telia Norge. – Vi har nå en håndfull IoTløsninger som
Vannbransjen i endring De siste årene har det skjedd en endring i vannbransjen i Norge. Flere og flere kommuner har satt krav til vannmålere i hus og næringsbygg for å få nøyaktig avlesning og rapportering av vannforbruk, samt oppdage lekkasjer i ledningsnettet. I dag gjøres de fleste avlesningene ved manuell innhenting av data, som fører til mye ekstraarbeid. I tillegg må noen betale for vannet som lekker ut av rørledningene som går fra magasinene til brukerne, og her er det sluttbrukeren som må ta regningen. – Vi har i lengre tid sett etter en automatisk avlesning av vannmålere hos abonnenter hvor man utnytter KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
eksisterende infrastruktur, forteller Øystein Håvarstein, ass. avdelingsleder Drift VA i IVAR. – Gjennom utvikling av automatisk vannmåleravlesning vil en få fortløpende avlesing hos abonnentene og dermed kontroll på faktisk forbruk. Det gir oss oversikt over lekkasjer på ledningsnettet og hvor vi skal fokusere på lekkasjesøk. Reduksjon i lekkasjer vil gi ressursbesparelser i form av lavere energiforbruk, mindre vannuttak fra kildene og redusert forbruk av kjemikalier i vannbehandlingen. Han peker på flere fordeler ved smarte vannmålere. – Investeringer for utvidelse av anlegg vil kunne skyves frem i tid, da
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
kildene og anlegg vil kunne benyttes lengre. Samlet sett vil dette medføre store miljøbesparelser og bedre ressursutnyttelse. Abonnentene vil få et bedre forhold til eget forbruk ved at de får tilgang til data fra egne målere. Økt bevissthet om eget forbruk vil gi en reduksjon i vannforbruket som vil være positivt med tanke på miljøbesparelser og ressursutnyttelse på samme måte som reduksjon av lekkasjer.
batteri og som bare av og til sender data via nettet. Det gjør at batterilevetiden blir svært lang, gjerne over 10 år. NB-IoT fungerer nesten hvor som helst, er kostnadseffektiv og kobler enheter enklere og mer effektivt på det eksisterende 4G-nettet. Teknologien er foreløpig under uttesting og det forventes at den blir kommersielt tilgjengelig i løpet av 2017.
Om Narrowband IoT (NB-IoT) Narrowband Internet of Things (NBIoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som gir svært god dekning innendørs, utendørs og under bakken, og er ideell for ting som går på
49
Nettverksmøte NKF byggesak i Flekkefjord Kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lyngdal og Farsund hadde 19. oktober nettverksmøte i Flekkefjord rådhus.
Kjersti Larsstuen Rådgiver Norsk Kommunalteknisk forening
John Hansen fra Flekkefjord kommune ønsket velkommen til møtet. Alle kommunene som er med i nettverksgruppen var representert i møtet. Hillbjørg Tveit fra Farsund kommune, koordinator for gruppen, hadde på forhånd sendt ut agenda til møtet. Første post på programmet var runden rundt bordet. Hvor hver kommune forteller om faglig oppdatering og sine utfordringer. Kjersti Larsstuen fra NKF viste først jubileumsfilmen til NKF. Hun snakker også litt om NKF, om nettverksgruppene og om et par aktuelle prosjekter som NKF byggesak jobber med. Det ene er tilsynsprosjektet som startet med et forprosjekt i høsten 2015. Fra vinteren 2016 gikk vi inn i hovedprosjekt. Prosjektet avsluttes våren 2018. Prosjeket involverer mange kommuner og DiBK. Også bransjen er hørt i prosjektet. Dert er samlet inn maler fra svært mange kommuner som gjennomgås av arbeidsgruppene. Det er i tillegg en egen konkretiseringsgruppe i prosjektet. Vi har store forventninger til arbeidet som gjøres og som vil blir gjort tilgjengelig for alle kommuner. DiBK har bidratt med prosjektmidler. NKF byggesak har også mottatt utviklingsmidler fra NKFs utviklingsfond. Tor K. Hegle i Lindås kommune er engasjert som prosjektleder.
50
NKF byggesak har også et godt samarbeid med KS om kurs i eByggesak. Styret i NKF byggesak besluttet i vinter å hjelpe kommunene i forbindelse med digitalisering på plan- og byggesaksområdet. I den sammenheng besluttet styret å utvikle noen hjelpemidler til kommunene. Michael Pande Rolfsen i KS ble engasjert til arbeidet med å utforme en veiledning og en PowerPoint presentasjon som støtte i digitaliseringsarbeidet. I forkant av dette arrangerte NKF en workshop hos NKF for blant annet å få oversikt over problemområdene. PowerPoint presentasjonen er nå prøvd ut i to nettverksgrupper og er justert etter dette. Nettverkssekretærene vil få en gjennomgang med Pande Rolfsen før de prøver den ut i gruppene. Dette er spennende nybrottsarbeid! Hillbjørg Tveit orientert om temaet «sikker byggegrunn» fra NVE sine sider. Dette ble det en del diskusjon om i gruppen. Hillbjørg hadde også vært på nettverkssamlingen i Tromsø i september og fått høre om endringene i TEK 17. Hun orienterte nettverksgruppen om endringene trådde
i kraft 1. juli 2017 men at det er valgfritt fram til 2019 om det er TEK 10 eller TEK 17 som skal legges til grunn. Dette bestemmer søker i forbindelse med oppstart av prosjektet. Gruppen var også innom Byggesaksdagene på Gardermoen 6. – 7. november. I tillegg ble det blant annet diskutert hvordan man skal få de private selvbyggerne til å melde fra når prosjektet er klart. Det ligger litt informasjon på DiBK sin side under bygge uten å søke som kanskje kan være aktuelt her. «Har du satt opp en garasje, tilbygg eller annen bygning som er unntatt søknadsplikt, må du gi beskjed til kommunen. Kommunen trenger opplysningene for å oppdatere sine digitale kart. Send ferdig utfylt skjema til kommunen Du gir beskjed ved å fylle ut skjemaet Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt. Skjemaet skal sendes til den kommunen bygget er oppført i.» (Se skjemaet på DiBK sine hjemmesider). Takk til deltakerne og Flekkefjord kommunen for et fint møte! KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Flekkefjord – en mangfoldig kommune med mange tilbud Vel 9.000 innbyggere, midt i mellom Stavanger og Kristiansand. Smaabyen med trange smug og sørlandsidyll er kompakt og oversiktlig. Byen ligger rett ved sjøen og der finner du også bydelen Hollenderbyen. Navnet fikk bydelen da hollenderne kom til Norge for å hente stein. Byen tjene på eksporten og det ble bygd en egen bydel finansiert av denne eksporten. Hollenderbyen er et utendørs utstillingsrom for gatekunst, der nye ideer møter gamle tradisjoner. vert år tolker nye kustnere historiewn rundt Hollenderbyen Her er det små flotte trehus, stakittgjerder og smale smug med bakgårder. Blomster og trær i potter utenfor de nydelige husene. En riktig ferieby hvor mange har kjøpt seg «hytte» og bor store deler av året. Byen har tilrettelagt for hyttebebyggelse og campingliv både ved sjøen og på fjellet. Landskapsvernområdet ytterst mot havet innbyr til flotte turer. Et besøk i Jettegrytene på Brufjell i Åna-Sira eller Hågåsen på Hidra som gir gode minner. Flekkefjord har bestått som by i 175 år. Året rundt er det mye aktiviteter i sentrum, men det er sommeren som er høysesong. Midt i sentrum finner du Grand Hotell bygget i sveitserstil i 1897. Et nydelig bygg som er godt tatt vare på. Kommunes rådhus ligger nydelig til, klemt mellom de gamle byggene. Kommunes visjon er: Vilje til vekst, og kommunevåpenet er en losskøyte på bølget sjø. Motivet kan følges tilbake til 1855, da løytnant Kaltenborn foreslo En norsk Lodsbaad i fraadende Bølger paa høirød Grund som byvåpen for Flekkefjord. Tegningen svarte til den dramatiske beskrivelsen.
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Den nåværende utgave går tilbake på utførelsen i kalenderen For Alle 1899. Den har likhetstrekk med de losskøytene som Colin Archer bygde på den tiden. Det mørke feltet i seilet var symbolet som fortalte andre sjøfarende at båten var en losskøyte. I samfunnsdelen til kommuneplanen kan vi lese om bla byutvikling. Byutvikling handler ikke bare om bygninger og politikk, men også om enkeltindividets forhold til byen vi lever i. Det handler om rom og plass – plass for å bo og plass for å møtes. For at byen skal bli en god plass for opplevelser er det viktig at den oppleves som tiltrekkende og er et samlingssted. I Flekkefjord er det plass til alle. Her er det korte avstander og ingen kø. Flekkefjord er som skapt for å leve det gode liv! Slik vil vi ha det: • Være Sør-Vestlandets best bevarte småby med en moderne og urban egenart. • Være attraktiv for småbarnsfamilier, innbyggere i kommunen og besøkende med et yrende liv fra morgen til kveld. • Være en by hvor fjorden er en del av byopplevelsen med aktiviteter knyttet til sjø og båtliv. Slik gjør vi det: • Kultursenteret er byens «navle» og samlingspunkt fra morgen til kveld.
• Trafikkmønster • Videreføre Smaaby-prosjektet som jobber med: • Revitalisering av Hollenderbyen. • Støtte opp om og gjøre byen kjent som festival- og sommerby. • Stimulere til utvidede åpningstider og bidra til åpningstider mer tilpasset kundenes behov. • Rendyrke nisjetenkning og stille kvalitetskrav. • Øke kompetansen og bevisstheten om service i bysentrum som vårt fortrinn. • I samarbeid med fylkeskommunen utvikle byggeskikksenteret som byantikvar og veileder. • Bygge gangbro for å binde bydelene sammen. • Utvikle promenader mellom Wahlsodden til Raulibukta Kilder: Kommunes hjemmeside og informasjonshefte om kommunen.
Kommunedelplan for bykjernen må avklare: • Parkering. • Fordeling mellom handel, næring og bolig. • Byrom og grønnstruktur. • Gjeste-, småbåthavn og bobiloppstilling.
51
Datatilsynet: Nyepersonvernregler personvernregler fra fra 2018. 2018. Hva Nye Hvabetyr betyrdet detfor fordin dinvirksomhet? virksomhet? Hva blir nytt? 1 Alle norske virksomheter får nye plikter Alle virksomheter må sette seg inn i den nye lovgivningen og finne ut hvilke nye plikter som gjelder dem. Ledelsen må sørge for å få på plass rutiner for å overholde de nye pliktene. Alle ansatte må følge de nye rutinene når reglene trer i kraft.
2 Alle skal ha en forståelig personvern erklæring Informasjon om hvordan din virksom het behandler personopplysninger skal være lett tilgjengelig og skrevet på en forståelig måte. Det nye lovverket stiller strengere krav til informasjonens form og innhold enn dagens lovgivning. All informasjon som gis til barn, skal tilpasses barnas forståelsesnivå.
3 Alle skal vurdere risiko og personvernkonsekvenser Dersom et tiltak utgjør en stor risiko for personvernet, må virksomheten også utrede hvilke personvernkonse kvenser det kan ha. Hvis utredningen viser at risikoen er stor og dere selv ikke kan redusere den, skal Datatilsynet involveres i forhåndsdrøftelser.
4 Alle skal bygge personvern inn i nye løsninger De nye reglene stiller krav til at nye til tak og systemer skal utarbeides på en mest mulig personvernvennlig måte. Dette kalles innebygd personvern. Den mest personvernvennlige innstillingen skal være standard i alle systemer.
5 Mange virksomheter må opprette personvernombud Alle offentlige og mange private virk somheter skal opprette personvern ombud. Et personvernombud er virksomhetens personvernekspert, og et bindeledd mellom ledelsen, de registrerte og Datatilsynet. Ombudet kan være en ansatt eller en profesjonell tredjepart.
6 Reglene gjelder også virksomheter utenfor Europa Virksomheter som holder til utenfor
52
Europa må også følge forordningen, dersom de tilbyr varer eller tjenester til borgere i et EU eller EØSland. Dette gjelder også om de ikke direkte tilbyr tjenester, men kartlegger adferden til europeiske borgere på nett. De som er etablert i flere land i Europa, skal bare trenge å snakke med personvern myndighetene i det landet der de har sitt europeiske hovedkvarter.
7 Alle databehandlere får nye plikter Databehandlere er virksomheter som behandler personopplysninger på opp drag fra den ansvarlige virksomheten. Ofte er det snakk om leverandører av ITtjenester. De nye reglene pålegger databehandlere å ha rutiner for inn samling og bruk av personopplysninger. Databehandlere skal også si ifra til opp dragsgiveren sin hvis de får instrukser som er i strid med loven. Oppdragsgiver skal også godkjenne databehandlerens underleverandører. Databehandlere kan også bli holdt økonomisk ansvarlig sammen med oppdragsgiver.
8 Alle bør samarbeide i egne nettverk og følge bransjenormer De nye reglene oppmuntrer til sektor vis utforming av retningslinjer og bransjenormer. Om dere følger bransjenormer, vil dere ha de viktigste rutinene på plass. Datatilsynet skal godkjenne bransjenormene.
9 Alle får nye krav til avvikshåndtering Reglene for håndtering av sikkerhets brudd blir strengere. Forordningen stiller krav til når det skal varsles, hva varselet skal inneholde og hvem som skal varsles. Kort sagt skal man si fra raskere og oftere enn man gjør i dag.
10 Alle må kunne oppfylle borgernes nye rettigheter Den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir styrket. Dette kalles «retten til å bli glemt». Norske og europeiske borgere vil blant annet kunne kreve å ta med seg personopplysningene sine fra en leverandør til en annen i et vanlig brukt filformat. Dette kalles «data portabilitet». De kan også motsette seg profilering. Alle henvendelser fra borgere skal besvares innen en måned.
Hva bør dere gjøre nå? 1 Ha oversikt over hvilke person opplysninger dere behandler Alle virksomheter som samler inn eller bruker personopplys ninger skal ha oversikt over hvilke personopplysninger det er snakk om, hvor de kommer fra og hva som er det rettslige grunnlaget for behandlingen. Sørg for å ha en slik oversikt. Det er et krav som gjelder også etter dagens lov.
2 Sørg for å oppfylle dagens lovkrav Overgangen til de nye reglene blir lettere om dere etterlever kravene i personopplysnings loven, som gjelder i Norge i dag. Har dere gode rutiner for internkontroll som fungerer etter hensikten og er kjent i organisasjonen, er det lettere å få oversikt over hva dere må endre.
3 Sett dere inn i det nye regelverket Dere finner forordningsteksten på Datatilsynets nettsider. Der fyller vi også på med artikler om de nye reglene etter hvert som vi utarbeider dem.
4 Lag rutiner for å følge de nye reglene Gå gjennom rutinene dere har for behandling av personopp lysninger. Oppdater dem etter nytt regelverk der det trengs. Dokumenter de nye rutinene, og legg en plan for nødvendige endringer. Er systemene deres laget for å ivareta kravet til inne bygd personvern, dataportabilitet og personvern som standard innstilling? Klarer dere å fange opp og besvare henvendelser fra borgerne innen én måned? Endringer i systemer og rutiner tar tid. Begynn allerede nå! datatilsynet.no/forordning
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Gå ikke glipp av
BOLIGER FOR FREMTIDEN 2018 Eldrebølgen kommer, og hvordan finne gode boligløsninger til de aller mest vanskeligstilte?
6. - 7. februar 2018 Thon Hotel Vika Atrium, Oslo
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
FDV + Bo li gsosialt = SANT Påmelding /program: Ko mmunaltek
nikk.no
53
NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement
Fagområde
Sted
NOVEMBER 28.
Tiltak i eksisterende bygg pbl §31-2 Samarbeid med Byggmesterforbundet
NKF byggesak
Oslo
DESEMBER 1.
Tiltak i eksisterende bygg pbl §31-2 Samarbeid med Byggmesterforbundet
NKF byggesak
Stavanger
6.-8.
Desemberkonferansen 2017
NKF infrastruktur
Oslo/Kiel
JANUAR (-18) 22.-23. VEGJUS.NO-konferansen 2018
NKF veg og trafikk
Oslo
FEBRUAR (-18) 5.-6. Tromsøkonferansen 2018
NKF byggesak NKF plan og miljø
Tromsø
6.-7.
Boliger for fremtiden 2018
NKF bygg og eiendom
Oslo
APRIL (-18) 29.-30.
Kommunevegdagene 2018
NKF veg og trafikk
Lillehammer
NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk NKF infrastruktur NKF plan og miljø
Ålesund
JUNI (-18) 4.-6. NKF-dagene 2018 m/ årsmøte
PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Teamledelse (drift og renhold) Del 1 og 2 Kvalitetsstyrt renhold - NS INSTA 800 Smittevern & Hygiene Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak
54
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet
Sted
JANUAR 23.-25.
Artic Entrepreneur 2018 – The Qube –www.mef.no
Gardemoen
FEBRUAR 14.-15.
HEVA vinterkonferanse – www.heva.no
Sandnessjøen
APRIL 11.-12.
VA-dagene på Sørlandet
Kragerø
MAI 02.-06 14.-18. 24.-26. 30.-31.
Vei og Anlegg 2018 IFAT MaskinExpo 2018 www.maskinexpo.se Nordic drinking water conference www.norskvann.no
Skjetten Munchen Stockholm Oslo
JUNI 5.-7.
Avfallskonferansen 2018 – www.avfallnorge.no
Stavanger
SEPTEMBER 04.-05. 14.-16. 19.-20. 25.-27.
Norsk Vann Årskonferanse 2018 Dyrsku’n 2018 - www.dyrskun.no Vanndagene på Vestlandet – diva.no VA messan 2018 – elmia.se
OKTOBER 17.-18. 23.-24. 30.-31.
VA dagene Sogn og Fjordane VA-dagene Midt-Norge Vanndammen, www.hin.no/vanndammen
NOVEMBER 6.-7. 4.-15.
VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no
Kristiansand Seljord Haugesund Jønkøping
Loen Stjørdal Narvik
Hamar Kongsberg
Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
55
LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner
56
Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.
Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no
BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 industri@danfoss.no • www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling. GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter
Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.
GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg - Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse
ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.
Avfall/renovasjon/kildesort. ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere - Sidelastere - Frontlastere. Laxo Liftdumper - CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m. KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge Norske rensekrav
PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem. Besøk: www.pridak.se for att finne informasjon. SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager
Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering
57
LEVERANDØRGUIDE Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner
VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer
Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no
C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no
Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg
Diesel- og reservekraftaggreater
HMS
COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.
TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no
SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS - Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963. Strømaggregater 7 - 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger. Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.
HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.
Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.
Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no
Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no
Høydebasseng
Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger IMPEX PRODUKTER AS Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 Info@impex.no • www.impex.no INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.
58
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer
Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973
Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon
Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no
CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180
NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no - Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm
Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921
TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner
Pumper og pumpesystemer BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.
KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg
NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no
AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse
ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no
ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.
Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no
59
LEVERANDØRGUIDE Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!
Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no
Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no
NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no
INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling
PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no
INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering
RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no
HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.
Rådgiv. ingeniører og arkitekter HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00
Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg
60
ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet. DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser
RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
LEVERANDØRGUIDE Sand/saltspredere, feiemask.,
Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer
Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter
Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.
Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler.
OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00
Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no
Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere
Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no
Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no
AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no
BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.
61
LEVERANDØRGUIDE NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert
BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service
HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.
NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973
STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no YARA NORGE AS Bygdøy alle 2, 0202 Oslo Tel.: 90899320 e-post: espen.langerod@yara.com www.yara.no Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon Marmor – for korrosjonsbeskyttelse Polymer – vann- og slambehandling
62
ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.
Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no
ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg
KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com
NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.
PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no
RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.
GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
LEVERANDØRGUIDE PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no
VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no
Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.
Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no
TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no
Verne- og redningsutstyr
TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no
Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.
Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.
Veger, gater, trafikk og parkering VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2017
GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt
63
Returadresse: Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 – 0650 Oslo
Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie.
www.springpr.no
Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små. Et valg for generasjoner
Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu