Verktøy som virker i verdistyrte barnehager av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle

VERKTØY SOM VIRKER I VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 1

18.12.2015 12:11

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 2

18.12.2015 12:11

Tom Rune Fløgstad og Grete Helle

Verktøy som virker i verdistyrte barnehager

KOMMUNEFORLAGET

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 3

18.12.2015 12:11

© 2016 Kommuneforlaget AS, Oslo Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2325-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 4

18.12.2015 12:11

Innhold INNLEDNING

.................................................................................................................

8

BRAINSTORMING MED GULE LAPPER .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

BRAINSTORMING UTEN GULE LAPPER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12

GALLERIRUNDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

IGP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21

PGP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24

Y-DIAGRAM .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

KAFÉRUNDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33

ARGUMENTASJONSKART . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35

BLOOMS TAKSONOMI .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37

DE FEM H-ENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44

DE SEKS TENKEHATTENE .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

TYNNE OG TYKKE SPØRSMÅL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59

PARKERINGSPLASSEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

62

PLUSS–DELTA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65

PMI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71

VENN-DIAGRAM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

VØFL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79

RADAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82

ÅRSAK–VIRKNING-SKJEMA .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

SWOT-ANALYSE .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87

FISKEBEINSDIAGRAM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93

LOTUS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99

MINILOTUS .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 TANKEKART .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 PROSESSKART . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 FLYTSKJEMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 REKO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 SLEKTSKAPSDIAGRAM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 PDSA-SIRKELEN .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 DEN MAGISKE STREKEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 KOMPETANSETRAPPA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 INDIVIDUELLE SAMTALER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 AVSTEMNINGSTEKNIKKER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 SAKSLISTE OG REFERAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 TILTAKSPLAN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 HANDLINGSPLAN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 SJEKKLISTE FOR MEDARBEIDERSAMTALE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 OM FORFATTERNE .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 5

18.12.2015 12:11

Verktøy etter tema

VERDIER

Brainstorming med gule lapper 10 Brainstorming uten gule lapper 12 Gallerirunden 17 IGP 21 Kaférunden 33 PGP 24 Y-diagram 28

ANALYSE, VURDERING, REFLEKSJON OG EVALUERING

Argumentasjonskart 35 Blooms taksonomi 37 De fem H-ene 44 Den magiske streken 135 De seks tenkehattene 47 Fiskebeinsdiagram 93 Gallerirunden 17 Kaférunden 33 Parkeringsplassen 62 Pluss–delta 65 PMI 71 Radar 82 Saksliste og referat 146 SWOT-analyse 87 Tynne og tykke spørsmål 59 Venn-diagram 73 VØFL 79 Y-diagram 28 Årsak–virkning-skjema 85

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 6

PLANLEGGING

Flytskjema 113 Handlingsplan 150 Lotus 99 Minilotus 104 Prosesskart 109 Saksliste og referat 146 Tankekart 107 Tiltaksplan 149 VØFL 79

KVALITETSUTVIKLING

Blooms taksonomi 37 Brainstorming med gule lapper 10 Brainstorming uten gule lapper 12 De seks tenkehattene 47 Gallerirunden 17 Kaférunden 33 Lotus 99 Minilotus 104 PDSA-sirkelen 127 ReKo 119 Slektskapsdiagram 123 Tankekart 107 Tynne og tykke spørsmål 59 VØFL 79 Y-diagram 28

18.12.2015 12:11

KVALITETSSIKRING

Flytskjema 113 Prosesskart 109 ReKo 119

PROBLEMLØSNING

Blooms taksonomi 37 De seks tenkehattene 47 Fiskebeinsdiagram 93 Flytskjema 113 Parkeringsplassen 62 PDSA-sirkelen 127 Pluss–delta 65 PMI 71 Prosesskart 109 Slektskapsdiagram 123 Tynne og tykke spørsmål 59 VØFL 79 Årsak–virkning-skjema 85

FORELDRESAMARBEID

Gallerirunden 17 Kaférunden 33 Lotus 99 Parkeringsplassen 62 Pluss–delta 65 Venn-diagram 73 Y-diagram 28

VERKTØY FOR BARN BRUKT SAMMEN MED VOKSNE

Blooms taksonomi 37 De fem H-ene 44 De seks tenkehattene 47 Minilotus 104 Parkeringsplassen 62 Pluss–delta 65 Venn-diagram 73 VØFL 79 Y-diagram 28

KOMPETANSEUTVIKLING AVSTEMNINGSTEKNIKKER Blooms taksonomi 37 De seks tenkehattene 47 Den magiske streken 135 Individuelle samtaler 140 Kompetansetrappa 137 Medarbeidersamtale 151 Parkeringsplassen 62 PDSA-sirkelen 127 Pluss–delta 65 PMI 71 SWOT-analyse 87

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 7

Dele på to og legge til en 143 Gull, sølv og bronse 144 Kriteriebasert avstemning 143

18.12.2015 12:11

Innledning Formålet med verktøy har alltid vært det samme. Fra steinalderen av har redskap blitt utviklet for å øke den fysiske yteevnen til brukeren. Hjulet var en fantastisk nyvinning, pil og bue økte jegerens rekkevidde kraftig, kanoen gjorde det mulig å dra til steder der det ikke ville vært trygt å svømme. Senere gjorde telefonen det mulig å utvide høreevnen, briller ga mennesker muligheten til å se bedre og mikrofoner utvidet rekkevidden for den menneskelige stemme. Verktøy, redskaper og metoder har forandret seg opp igjennom tidene. I vår tid er det laget verktøy blant annet for å øke tankekraften til enkeltmennesker eller den gruppen som velger å bruke dem.

Denne boka presenterer en mengde av nettopp disse verktøyene. Du vil finne verktøy for å komme frem til barnehagens verdigrunnlag, for foreldresamarbeid, for medarbeiderutvikling og for å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle barnehagen. Her er det metoder for å øke refleksjon, kreativitet, problemløsningsevne, vurderingsog analysekompetanse. Noen av verktøyene er også glimrende å bruke med barna. Her kan deres stemme, deres ønsker og deres rett til medbestemmelse ivaretas. Verktøyene er demokratiske, alle kommer til orde, og du vil finne mange metoder som øker både medbestemmelse og eierskap. Flere av verktøyene er svært enkle, både å forstå og bruke. Andre krever øvelse og utholdenhet.

Boka er delt i mange nivåer, og du vil finne verktøy for:

• • • • • • • • •

verdier analyse, vurdering, refleksjon og evaluering planlegging kvalitetssikring kvalitetsutvikling problemløsning kompetanseutvikling foreldresamarbeid barn, brukt sammen med voksne

Du vil se at flere av verktøyene passer inn under mange av overskriftene, de kan ha ulike bruksområder og være hensiktsmessige til mer enn én type oppgave! Vi har også tatt med noen skjemaer vi tenker det kan være nyttig å bruke i barnehagen.

I boka Ledelse av verdistyrte barnehager vil du finne mange flere barnehage­ eksempler og i tillegg er verktøy og metoder satt inn i en helhetlig sammenheng.

Vi hadde vel dessuten vært noen elendige pedagoger om vi ikke hadde benyttet anledningen også her til å henlede oppmerksomheten på helheten. Skal vi lykkes med å skape gode barnehager, er det her ledere må ha fokus! Vi sammenligner ofte helhetlig barnehageutvikling med å bake en kake. Alle ingredienser må være

8

VERKTØY SOM VIRKER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 8

18.12.2015 12:11

på plass skal kaka bli vellykket, riktig steiketid og temperatur må vi også sørge for, og smører vi ikke forma, går det aldeles galt. Metoder og verktøy sammenligner vi med pynten på kaka. Spiser vi pynten først, eller har vi bare pynt, blir det ikke noe særlig til kake å snakke om, gjør det vel?

Vi håper denne boka skal bli en idébank for deg, en brønn du kan øse av. Vi er glad om du bruker boka aktivt, og enda gladere blir vi om du sender oss historier og eksempler på bruk av verktøyene. Da vil vi dele videre med andre barne­hagefolk, og du vil være med på å lage ringer i vann!

Du treffer oss på post@ringerivann.no, www.ringerivann.no og på www.facebook. com/ringerivann. Det går til og med an å sende oss et godt gammeldags brev!

Da er adressen Ringer i vann, Pb. 76 Holmlia, 1201 Oslo.

Oslo, desember 2015 Grete Helle og Tom Rune Fløgstad

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 9

9

18.12.2015 12:11

Brainstorming med gule lapper Hva er brainstorming med gule lapper?

Brainstorming er et kreativt verktøy som også kalles for idédugnad eller idémyldring. Brainstorming brukes for å få frem et stort antall ideer på kort tid. Brainstorming med gule lapper kan utføres på to måter: strukturert og ustrukturert.

I en strukturert brainstorming kommer hver deltager med en idé etter tur. De kan også melde pass og få ny mulighet neste runde. I en ustrukturert brainstorming kommer deltagerne med sine ideer etter hvert som de dukker opp. Det vil ofte være en god ide å starte med en strukturert brainstorming, for så å gå over til en ustrukturert etter hvert som deltagerne melder pass.

Når kan brainstorming med gule lapper brukes?

Brainstorming med gule lapper er et godt verktøy når det er behov for å få frem et stort antall ideer på kort tid, sikre at ingenting blir oversett og sørge for at alle på avdelingen eller i personalet er engasjert i oppgaveløsningen. Brainstorming med gule lapper er også godt egnet når det er ønskelig å skape en atmosfære av kreativitet og åpenhet.

Viktig å huske på!

For å få et godt resultat er det viktig å huske på dette: 1 Kritikk er ikke tillatt!

I løpet av prosessen er det ikke lov å kritisere eller evaluere andres ideer. Kritikk kan føre til at gruppedeltagerne slutter å komme med ideene sine.

2 Hver deltager skal ha samme mulighet til å komme med ideer.

Ingen deltager får dominere de andre. Dette kan dere få til ved å la ordet gå i rekkefølge og at en og en idé kommer frem.

3 Kvantitet over kvalitet.

Så mange ideer som mulig skal produseres. Ideer føder andre ideer, dette er brainstormingens styrke!

4 Oppmuntre til «haiking» på andres ideer!

Dette betyr at gruppens deltagere skal prøve å få nye ideer inspirert av hva de andre har kommet med. «Haiking» er ikke å rette på andres ideer eller gjøre tilføyelser på andres lapper, men å komme opp med egne setninger som fanger opp det andre har kommet med, og som vi selv synes er bedre eller mer klargjørende.

10

VERKTØY SOM VIRKER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 10

18.12.2015 12:11

Hvordan lages brainstorming med gule lapper?

1 Velg en gruppeleder. Gruppelederen har ansvaret for å lede gruppen og

sørge for at reglene for brainstorming følges nøye. Gruppeleder har også ansvar for at tiden som er gitt, overholdes. Antall gruppedeltagere bør være fra fire til sju. Det kan også være flere, men vær da oppmerksom på at det lett kan danne seg undergrupper!

2 Diskuter problemet/oppgaven. Bruk minst fem minutter på å bli enige om

hva problemstillingen betyr. Hva er egentlig oppgaven dere skal løse? Sørg for at alle har samme oppfatning før dere går videre. Velg strukturert eller ustrukturert brainstorming.

3 Teip sammen minst tre flippoverark og heng dem på veggen. Bruk svart tusj og skriv spørsmålet dere har kommet frem til øverst til venstre, for eksempel:

• «Hva hindrer oss i …»

• «Hva er det største problemet med å ...»

• «Hva skal vi gjøre for å ...»

Fordel klistrelapper, ca. 12 x 8 cm (f.eks. Post-it), og penner slik at alle kan skrive stort og tydelig. Start brainstormingen med å samle inn ideer. Skriv én idé eller ett tiltak på hver klistrelapp. Formuler ideen helt konkret, unngå stikkord og forkortelser og bruk hele setninger slik at dere forstår betydningen også i ettertid.

Hver gruppedeltager skriver ned sine aktuelle svar på spørsmålsstillingen, én gul lapp for hver idé. Arbeid i stillhet i 10–15 minutter. Lappene kan settes opp på flippoverarket etter hvert eller når en har en passe mengde lapper ferdig. Kast et blikk på hva de andre har skrevet når du henger opp lappene dine. Kanskje får du en ny idé av deres arbeid? Til slutt leser gruppeleder opp det som står på lappene. Dersom noe er uklart formulert, rettes det nå. Men husk, ingen diskusjon eller kritikk! Dukker det fortsatt opp ideer? Sett dem opp på arket!

Dersom dere jobber med strukturert brainstorming og en deltager har gått tom for ideer, er det anledning til å si pass og sende ordet videre. Le med eventuelle ville ideer, ikke av dem. Vær løssluppen og spontan − dumme ideer finnes ikke!

HA DET GØY! Kombiner gjerne ideer, de er ikke mine eller dine, de er gruppens!

Gjennomfør arbeidet fort. 15 minutter kan være nok til å generere 20–50 ideer (noen sier 35–100!).

Hvordan få mest mulig ut av brainstorming med gule lapper?

Ulike avstemningsmetoder anbefales etter en brainstorming, for å finne ut hvilke ideer som er «stjerneskudd» – de beste ideene. Det er flere forslag til teknikker for avstemning i boka (s. 143). Ved å stemme frem de beste ideene får en også en prioritering for videre arbeid. Det kan etableres grupper som får i oppgave å jobbe videre med stjerneskuddene. Det kan for eksempel gjøres ved hjelp av verktøyene kaférunden (s. 32), lotus (s. 99) og minilotus (s. 104). For øvrig brukes brainstorming i startfasen av verktøyene prosesskart (s. 109), flytskjema (s. 113) og slektskapsdiagram (s. 123).

Brainstorming med gule lapper

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 11

11

18.12.2015 12:11

Brainstorming uten gule lapper Hva er brainstorming uten gule lapper?

Brainstorming uten gule lapper er et kreativt verktøy som følger de samme prinsippene som beskrevet i brainstorming med gule lapper. Forskjellen er at ideene som kommer frem, skrives på en flippover, og at arkene henges opp på veggen etter hvert som de blir fylt opp. Det kan være så mange som ti deltagere i hver gruppe. Brainstorming uten gule lapper foregår først i grupper og til slutt i plenum der alle gruppene samles.

Når kan brainstorming uten gule lapper brukes?

Vi anbefaler at verktøyet brukes når barnehagen skal komme frem til verdidokumenter som skal være barnehagens grunnmur, det som gir retning og tydeliggjør hva som forventes i det daglige fra hver enkelt medarbeider. Aktuelle verdidokumenter er barnehagens syn på omsorg, lek, læring og danning, barnesyn, forpliktelser overfor hverandre som kolleger og overfor foresatte. Når slike dokumenter skal lages, er en kritisk suksessfaktor at alle ansatte har fått være med å påvirke sluttresultatet. Verdidokumentene bør ikke bli for store. Vi anbefaler fem setninger som en passe størrelse. Alle skal nemlig huske dem – hver dag – og da kan det ikke være for mange!

Hvordan lages brainstorming uten gule lapper?

Kom frem til en «utgangssetning». Den kan for eksempel være slik:

For å bevare og skape et godt samarbeidsklima i personalgruppen skal jeg ...

12

VERKTØY SOM VIRKER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 12

18.12.2015 12:11

FASE 1 foregår i grupper 1 Ta med penn og papir!

2 Velg gruppeleder, hvis ikke dette er gjort på forhånd. Gruppeleder sørger for at alle sitter i hestesko foran flippoverstativet.

3 Det er ikke behov for bord. Gruppelederen har ansvaret for å lede gruppen

og sørge for at reglene for brainstorming følges nøye. Gruppelederen skal også sørge for at gruppen bestemmer en tidsplan og holder seg til den.

Det kan være lurt å bestemme at én deltager har ansvar for å følge med på tiden. Gruppeleder skal delta på lik linje med de andre i gruppen. Antall gruppedeltagere kan være opp til ti og ikke mindre enn fire.

4 Diskuter oppgaven i fem minutter eller mer for å sikre at alle vet hva som skal gjøres. Hva betyr egentlig oppgaven dere skal løse? Sørg for at alle har samme oppfatning før dere går videre. Skriv utgangssetningen på flipp­ overarket, og sørg for at den er synlig under hele arbeidet.

5 Skriv ned ideene du får på papiret du har med deg. Bruk fullstendige setninger og vær konkret så alle skjønner hva du mener. Arbeid i stillhet i 5–10 minutter.

6 Start strukturert brainstorming. Deltagerne kommer med sine ideer, én om gangen, for eksempel fra venstre mot høyre. Det er lov å si «pass». Husk at det ikke er lov å diskutere forslagene! Dersom du synes noen setninger er for ulne eller for dårlige, «men kunne blitt bedre hvis …», kan du «haike» på dem. Det betyr at du skriver ned en setning du mener er bedre på ditt eget papir, og når det er din tur, sier du forslaget ditt. Det betyr at det kan komme mange setninger som ligner hverandre. Når dere til slutt skal velge, er det viktig å velge den av setningene som er tydeligst og gir klarest føring.

7 Gruppeleder skriver. Husk å skrive stort nok! Det er ok å bytte «skriver» underveis. Skriv gjerne med store bokstaver. Det gjør det lettere å lese.

8 Skriv fullstendige setninger, ikke stikkord! Den store utfordringen er å være helt konkret! En huskeregel kan være at hvis setningen trenger en forklaring for å få frem alt innholdet, da er den ikke bra nok.

9 Heng flippoverarkene på veggen etter hvert som de blir ferdige. Sørg for at de henger slik at alle kan lese og se.

10 Er det mange som sier pass? La ordet være fritt, slik at de som fortsatt har forslag, kommer med dem!

11 La alle lese gjennom det som står på arkene. Er det brukt fremmedord som er uklare, er det fint å spørre forslagsstilleren «hva mener du her?». Det er imidlertid ikke lov å begynne å rette på de forslagene som er kommet. Da er det fort gjort at det demokratiske prinsippet forsvinner og de som ønsker å få det på sin måte, tar over. Denne fasen skal være meget kort, ikke mer enn et par minutter!

Brainstorming uten gule lapper

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 13

13

18.12.2015 12:11

FASE 2 foregår i grupper 12 Start utvelgelsen av de fem viktigste forslagene. Tell opp hvor mange forslag

dere har. Nummerer setningene. Dersom det er 20 setninger, skal det fordeles 11 poeng, med andre ord 20 : 2 + 1. Bruk noen minutter i taushet der alle hver for seg bestemmer hva de vil stemme på. Det gjør de ved å skrive ned de numrene de vil stemme på på sitt eget papir.

13 Det er bare lov å gi ett poeng til hver idé. Du gir poeng ved å sette en tydelig strek ved siden av de setningene du mener er viktigst. Stryk samtidig ut på ditt eget papir. Slik holder du kontroll på hva du har stemt på. Arbeid i stillhet.

14 Tell sammen poengene. Har dere fem ideer som skiller seg ut med flest poeng, er dere ferdige med denne fasen.

15 Har dere for eksempel tre ideer som skiller seg ut med flest poeng, og deretter to som har likt antall, skal alle disse med videre. Dere er ferdige med denne fasen.

16 Har dere mange ideer med lik poengsum, må dere ta en ny avstemning mellom de med samme poengsum. Har dere for eksempel tre ideer med klart høyest poengsum, og deretter fire med for eksempel fem poeng hver, må dere ha «omkamp»! Det betyr at dere nå kan gi tre poeng (til den av de fire med lik poengsum) som dere mener er viktigst, to poeng til nest viktigst og ett poeng til tredje viktigst. For å spare tid kan gruppeleder spørre og hver deltager svare muntlig hva de har stemt. Regn sammen poengene og se om dere nå har fem som skiller seg ut. Har dere fortsatt ikke det, omkamp igjen på dem som har lik poengsum!

17 Skriv ned på nytt flippoverark de fem setningene dere har valgt ut, og ta dette med tilbake i plenum. Ikke nummerer!

18 Dere er nå ferdige med fase 2 og bør ikke ha brukt mer enn en og en halv time totalt.

FASE 3 foregår i plenum – beregn minst en time 19 Siste fase består av ny utvelgelse, men først må dere se om det er noen

forslag som er like. Ha gjerne to prosessledere i denne fasen. Heng opp alle flippoverarkene og nummerer. Les opp alle ideene og la deltagerne vurdere i stillhet noen minutter, mens de skriver ned på sitt papir det de selv mener er likt eller nesten likt. Prosesslederne spør deltagerne, og strykingen kan begynne. Dersom gruppene som har produsert de ideene som ser like ut, er enige i at de virkelig er det, strykes forslag slik at det bare er ett av dem igjen. Ved uenighet blir forslagene stående, og det holder at én fra gruppene som har produsert forslagene, er uenig. Det er viktig at alle sitter så nær at de kan se hva som står på arkene.

20 Dersom det etter denne «oppryddingen» for eksempel er 16 setninger som skal bli til fem, gjøres følgende: Alle har ni poeng til fordeling, det vil si 16 : 2 + 1. Deretter følges samme prosedyre som i fase 2. Er det mange som

14

VERKTØY SOM VIRKER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 14

18.12.2015 12:11

skal stemme, vil det være tidsbesparende å ha flere stemmestasjoner. Skriv da opp alle numrene det kan stemmes på, og gjør det på flippovere som er fordelt rundt i rommet. Men først må lederne oppfordre alle til å gjøre stemmegivningen klar på eget papir slik som i fase to. Stemmingen skal foregå i stillhet.

Dersom en nå har kommet frem til fire eller fem setninger, anbefaler vi å stoppe der. Er det veldig mange som har fått likt antall stemmer, kan en bruke avstemningsteknikk som beskrevet i fase 2. Vi anbefaler at barnehagens leder får inn en ekstra setning før arbeidet endelig avsluttes. Leder bør tenke en dag eller to på om denne muligheten skal benyttes. Noen ganger er det klokt, andre ganger føles det unødvendig.

Hvordan få mest mulig ut av brainstorming uten gule lapper?

Vi anbefaler at det endelige resultatet henges opp i glass og ramme på «strategiske» steder som personalrom o.l. Forstørr gjerne og pynt med rammer og bilder!

Furuly barnehage på Askøy har hengt opp resultatet av de ansattes bearbeiding av kjerneverdiene. Her ser vi hva kompetanse betyr for barn, foreldre og ansatte.

Brainstorming uten gule lapper

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 15

15

18.12.2015 12:11

Vi anbefaler også at hver enkelt ansatt forplikter seg til å følge det dere som personalgruppe har kommet frem til. Dette kan skje ved at alle skriver under på dokumentet, og at dette legges i personalmappene. Bruk dokumentene ved nyansettelser for å tydeliggjøre hva barnehagen står for. Som leder bør du snakke om og vise frem dokumentene når det føles naturlig. Ta dem gjerne frem i medarbeidersamtalene. Vi anbefaler å bygge videre på verdiene ved å utarbeide det minimum som er forventet at alle ved barnehagen skal gjøre. Da kan ReKo brukes, her trenger ikke alle ansatte å gjøre det samme arbeidet (s. 119). Grupper kan med fordel utarbeide minimumsstandardene på vegne av kollegiet.

16

VERKTØY SOM VIRKER

Ledelse av verdistyrte barnehager – Verktøy som virker.indd 16

18.12.2015 12:11