HÅNDBOK FOR LÆRLINGER
Espen Lynghaug
© 2024 KF (Kommuneforlaget AS), Oslo
2. utgave, 1. opplag 2024
Omslag: have a book
Sats: have a book
Trykk og innbinding: Los Digital AS
ISBN: 978-82-446-2456-5
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
KF
Postboks 1263 Vika 0111 OSLO
Telefon: 24 13 28 50
Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no
Opplæringsloven, kapittel 5:
kapittel 7:
FORORD
Håndbok for lærlinger skal være et godt og nyttig hjelpemiddel for deg som har tenkt å søke læreplass eller allerede er lærling i et yrkesfag. Det er mye du kan lure på når du skal fra skolen og ut i arbeidslivet.
Arbeidslivets regler kan være ganske annerledes enn de du har vært vant til i skolen. I denne boka vil du få tips og råd, og forklaringer på hvordan mye fungerer i arbeidslivet, og hvordan du best kan komme i gang med arbeidet og videre gjennom læretiden og læringsprosessen i bedriften.
Yrkesfagene er et godt karrierevalg etter grunnskolen, og mange ungdommer har forstått dette. Cirka halvparten av alle ungdommer velger en yrkesfaglig utdanning etter ungdomsskolen, og om lag 20 000 nye lærekontrakter underskrives hvert år.
Likevel vil nasjonen mangle rundt 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Seks av ti bedrifter mener at de kommer til å mangle fagarbeiderkompetanse. Offentlig sektor vil mangle 30 000 fagarbeidere med helsefaglig utdanning fra videregående skole.
Arbeidslivet er i rask endring, men det er liten tvil om at du står godt rustet for disse endringene ved å ta en yrkesfaglig utdanning i ett av de rundt 180 ulike lærefagene vi har her i landet.
Yrkesfaglig utdanning er også et godt utgangspunkt for videre studier. Den erfaringen du får med deg fra et yrkesfag gjør det ofte lettere å tilegne seg kunnskapen i høyere teoretisk utdanning og relatere den til praktisk arbeid og praktiske situasjoner.
Hvis du har tanker om hva som burde nevnes og tas opp i boka eller er uenig i noe som står her, er jeg takknemlig for tilbakemeldinger, innspill og kommentarer.
Takk til alle lærlinger, fagarbeidere, bedriftsledere, instruktører, prøvenemnder og opplæringskontor som har bidratt til boka.
Boka er revidert i tråd med ny opplæringslov og forskrift som gjelder fra 1. august 2024
Oslo, august 2024
Espen Lynghaug
Noen forklaringer og presiseringer når du bruker boka:
Lærling – lærekandidat – praksisbrevkandidat: Hverdagslivet i bedriften og de aller fleste av lovene og forskriftene som gjelder fagopplæring av disse tre utdanningsgruppene, er felles. Boka passer derfor for alle unge mennesker som tar hele eller deler av sin yrkesutdanning i en bedrift. For enkelhets skyld skriver jeg stort sett bare «lærling» i stedet for å nevne alle tre.
På samme måte brukes begrepet lærekontrakt som samlebegrep også for opplæringskontrakt, og fagprøve for både fag- og svenneprøver, kompetanseprøver og praksisbrevprøver for at ikke boka skal bli unødig tung å lese.
Bedrift – Virksomhet: Det finnes læreplasser og lærlinger i både offentlig og privat sektor. Offentlig sektor kan bestå av sykehus og sykehjem, barnehager, skoler, offentlige kontorer, departementer og andre. I det offentlige beskrives lærebedriften som virksomhet, og ikke bedrift. I boka skrives det for enkelhets skyld, og av plasshensyn, stort sett bare bedrift eller lærebedrift.
Lover – forskrifter og detaljnivå: Siden dette er ment å være ei praktisk håndbok, har jeg ikke gått dypt inn i detaljene på alle områder. For dem som har behov for å gå dypere inn i stoffet og få ytterligere informasjon om fag- og yrkesopplæringens ulike sider, anbefaler jeg Fagopplæringsboka som også utgis på Kommuneforlaget og revideres årlig.
INNLEDNING – Fagarbeiderens plass i arbeidslivet
Norge er et godt land å bo i. De aller fleste har det bra her, og det er ingen selvfølge. Når vi snakker om hvorfor vi har det bra, nevnes ofte at vi er et rikt land fordi vi har funnet olje. Vår oljeformue og den teknologien vi har utviklet som gjør det mulig for Norge å hente opp olje og gass fra store havdyp i arktisk klima, er en viktig og spennende historie i seg selv. Fagarbeideren har hatt og vil fortsatt ha en sentral rolle også i den historien. Veien videre gjennom det grønne skiftet og mot et mer bærekraftig samfunn krever også dyktige fagarbeidere. Først et lite overblikk over yrkesfagenes utvikling og plass i samfunnet.
Alt du ser er laget av noen
Har du tenkt på at alt du ser rundt deg, alle produktene du bruker hver dag, huset du bor i og brødet du spiser, har sin opprinnelse i yrkesfagene? Noen har laget alt du har på deg, og alt du omgir deg med. Noen må produsere, vedlikeholde og fikse sykkelen, bilen eller vaskemaskinen hvis de går i stykker, og mange må utdanne seg som fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren for å ta vare på barn, unge og eldre.
Kunnskapssamfunnet
Mennesket har alltid levd av sin kunnskap og sine ferdigheter – fra den gang vi var jegere og sankere, da vi bosatte oss og begynte med landbruk til oldtidens etablering av land og byer med håndverk og handel. Fra middelalderen og inn i den industrielle revolusjonen ble det også mer fokus på opplæringen i yrkesfagene.
Det går en ubrutt linje fra første gang mennesket plukket opp en trepinne eller en stein og brukte den som redskap og fram til det noen i dag omtaler som «Kunnskapssamfunnet». Alle samfunn gjennom alle tider har vært kunnskapssamfunn, og alle samfunn har vært avhengige av dyktige håndverkere, av mennesker som har kunnet bruke både hode og hender.
Fra håndverk og industri
til service, helse og oppvekstfag
Vi deler ofte yrkesfagene inn i grupper som håndverksfag, industrifag, elektro og servicefag, men skillene mellom disse fagretningene er diffuse, og de endrer seg stadig. Låsesmeden smidde en gang hver enkelt lås med tilhørende nøkkel av et stykke metall. I dag programmerer låsesmedene digitale låser og nøkler.
Urmakeren både bygget og reparerte klokker en gang i tiden. I dag arbeider mange urmakere med salg, eller de gjør enklere vedlikeholdsarbeid, som å bytte batteri på elektroniske klokker. Er det noe galt med klokken, sendes den som oftest inn til produsenten – hvis det i det hele tatt er lønnsomt å reparere den.
INNLEDNING – FAGARBEIDERENS PLASS I ARBEIDSLIVET
Bilmekanikeren er et annet eksempel på et yrkesfag som møter en stadig mer digital og elektronisk hverdag. I omsorgs- og helsesektoren kommer det stadig flere digitale hjelpemidler som gjør hverdagen enklere for både fagarbeideren og brukerne av helsetjenester.
Industrialiseringen
Industrialiseringen har overflødiggjort mange håndverksmessige operasjoner, men den også medført at nye yrkesfag har kommet til. Prosessoperatør, automatiker eller logistikkoperatør er eksempler på slike fag. En stadig travlere hverdag der foreldre er i full jobb og besteforeldrene er i Syden, krever at vi har noen som kan ta vare på våre barn i barnehagen og på våre eldre og syke. Barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefagarbeideren er nye yrkesfag i sterk vekst. Der skal ny historie skrives, og nye fagtradisjoner vil bli utviklet.
Den norske modellen
Den norske modellen kjennetegnes ved noen særtrekk som ikke finnes noe annet sted i verden i like stor grad som her i Norden. Da kalles det Den nordiske modellen. Når en i samfunnslivet, arbeidslivet og i politikken snakker om Den norske modellen, handler det om bestemte fellestrekk ved økonomien, arbeidslivsorganiseringen og det politiske systemet. Disse er:
• En sterk og omfattende velferdsstat.
• Høy yrkesdeltakelse i hele befolkningen.
• Et velorganisert arbeidsliv med et godt fungerende trepartssamarbeid mellom statlige myndigheter og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
• En jevn fordeling av inntektene, som betyr at arbeidstakerne, bedriftseierne og staten får sin del av de verdiene som skapes.
• En høy grad av tillit mellom de ulike partene, vi stoler altså på hverandre.
• En høy organisasjonsgrad både hos bedriftene og blant arbeiderne.
• Respekt for hverandre og felles forståelse av at alle er like mye verdt.
Fagarbeideren i Den norske modellen
Fagarbeideren er bærebjelken i Den norske modellen. Høyt kompetente og selvstendige fagarbeidere er vår egentlige «oljeformue», og den vil bli stadig viktigere i årene som kommer. I land som ikke ligger så langt unna oss, er det langt vanligere at arbeiderne har formenn eller «pekere» som forteller dem hva som skal gjøres. En fagutdannet i Norge vet selv hva som skal gjøres, og han/hun tar selv ansvaret for at arbeidet blir gjort fagmessig. Deretter kontrollerer og dokumenterer fagarbeiderne arbeid sitt, for det har de lov til å gjøre selv. Fagarbeidere har «natt og dag-ansvar» for mennesker og avanserte produksjonsprosesser – et faglig ansvar som de ofte bruker akademikere til i andre land.
Fagarbeiderne skaper enorme verdier hver eneste dag. Så lenge vi holder en høy standard på fagutdanningen, vi som er fagarbeidere sørger for å holde oss faglig oppdatert og trepartssamarbeidet er sterkt og godt, vil Den norske modellen bestå.
«Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det»
Aristoteles