SAMARBEID I PRAKSIS
–TIL BESTE FOR BARN OG UNGE
I
KOMMUNE-NORGE
5.utgave
Kommuneforlaget
© 2025 KF (Kommuneforlaget AS), Oslo
1. utgave 2000, 5. utgave 2025
Omslag og sats: HAVE A BOOK
Trykk: LOS DIGITAL AS
ISBN: 978-82-446-2450-3
Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
KF
Postboks 1263 Vika
0111 OSLO
Telefon: 24 13 28 50
Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no
forord
Erfaringer viser at det er nødvendig og viktig å samarbeide på tvers av profesjoner og etater for å sikre best mulige oppvekstvilkår for barn og unge.
Tverrfaglig samarbeid er etter hvert en forutsetning for hjelpeapparatet for å løse de komplekse problemene vi står overfor i arbeidet med barn og unge i kommunene, og for å finne de beste løsningene for barn og foreldre.
Hensikten med denne boka er å se på alternative måter å samarbeide på både når det gjelder det generelt forebyggende arbeidet overfor barn og unge, og når det gjelder det enkelte barn og barnets familie. Boka har et forebyggende perspektiv og beskriver hvordan vi kan komme til med hjelp før alvorlige problemer har utviklet seg. Vi vil se på samarbeidsformer både når vi er bekymret for et barn, og når det er etablerte problemer.
Vi tror at denne boka kan være nyttig for alle yrkesgrupper som arbeider med barn i kommunene, og for de ulike utdanningene. Vår erfaring er at alle de som arbeider i barnehager, skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsetjenesten og barnevernstjenesten, har ønske om å utvikle gode samarbeidsrutiner. Vi håper at denne boka kan bidra i denne utviklingen.
Målet er at leseren får ideer til hvordan vi kan samarbeide på tvers av etater og nivåer.
• Boka skal gi en innføring i og kunnskaper om hva tverrfaglig samarbeid er.
• Dette skal være en praktisk håndbok om tverrfaglig samarbeid for alle som arbeider med barn og unge i kommunene, og for studenter i ulike utdanninger.
• Den skal gi eksempler på modeller for tverrfaglig samarbeid og formidle erfaringer om viktige momenter for at samarbeidet skal fungere.
Da Kommuneforlaget spurte oss om å skrive en bok om tverrfaglig samarbeid, så vi det som en mulighet til å samle erfaringer vi har gjort oss gjennom mange års arbeid.
Vi har erfart at tverrfaglig samarbeid kan være krevende. For at samarbeid skal fungere på tvers av etater og nivåer, har vi sett behov for enkelte kjøreregler og rutiner. I denne boka bruker vi erfaringer fra samarbeidsprosjekter fra forskjellige kommuner. Vi presenterer noen av disse prosjektene samt noen kriterier som kjennetegner de prosjektene som har vært vellykket.
Våre egne erfaringer har vi fra tverrfaglige samarbeidsprosjekter i Bærum kommune og Lørenskog kommune. Naturlig nok vil det være en del henvisninger til disse to kommunenes arbeid.
Når man har vært gjennom en prosess med å skrive en bok, er det alltid noen å takke. Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO) har bidratt til å gjøre det mulig for oss å skrive denne boka. De har støttet oss økonomisk, og SOHO-sekretariatet har kommet med nyttige innspill i prosessen. SOHO var et frittstående, koordinerende råd med 28 medlemmer fordelt på frivillige organisasjoner og offentlige instanser. SOHO hadde som hovedoppgave å fremme utvikling og formidling av kunnskap med betydning for det helsefremmende arbeidet, og var underlagt Sosial- og helsedepartementet.
Det er også flere å takke for verdifulle innspill i prosessen. Sekretariatsleder/fysioterapeut Marianne Sperre, fylkessykepleier/helsesykepleier Jorunn Lervik, konsulent/pedagog Katrine Grønneberg, forsker/dr.philos. Kari Killén, sosialkonsulent Tove Skjerve-Nielssen, jurist Pernille Pettersen Smith, barnevernspedagog Morten Johansson, høgskolelektor/helsesykepleier Lisbeth Kvarme og førskolelærer Karin Søgaard. En stor takk til dere alle for interesse og innspill til vårt arbeid med boka. Takk til forlagsredaktør Lillian Erichsen Vilnes, som tok initiativet til boka og bidro med nyttige innspill, og til andre gode hjelpere i Kommuneforlaget.
Forord til femte utgave
Tverrfaglig samarbeid er ikke mindre viktig i dag enn da vi skrev denne boka i 2000 og reviderte den i 2007, 2013 og 2018. Mange strever fortsatt med å få strukturert og organisert det tverrfaglige samarbeidet overfor barn og unge i kommunene. Dette gjelder både det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike instansene i kommunene og samarbeidet med etater utenfor kommunene, som for eksempel barnepsykiatri og sykehusene.
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelse – nærhet og helhet fremhever at tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge. Stortingsmeldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse.
Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO fremhever følgende mål for tverrfaglig samarbeid (s. 78):
• Barn og unge som trenger hjelp, blir oppdaget tidlig og får hjelp uavhengig av om utfordringene gjelder lærevansker, psykisk eller fysisk helse, familiesituasjon eller annet.
• Barn og unge og deres familier/foresatte får den helhetlige oppfølgingen de trenger av ulike tjenester.
• Tverrfaglig samarbeid skal bidra til at alle barn opplever et godt og inkluderende oppvekst-, leke- og læringsmiljø.
• Tverrfaglig samarbeid skal bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring.
Utdanningsdirektoratet, Bufdir, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet fikk i 2021 i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. Med virkning fra
1. august 2022 er det vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Veilederen førte til endring i 14 velferdstjenestelover (Helsedirektoratet, 2022). Hensikten med veilederen er å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier. Veilederen utdyper blant annet hvilke krav som stilles til samarbeidet mellom tjenesteyterne i de ulike sektorene, og foreslår ulike måter kommunen kan ivareta sitt samordningsansvar på. Veilederen viser også frem eksempler på godt samarbeid og omtaler følgende bestemmelser (Helsedirektoratet, 2022):
• Plikt for velferdstjenestene til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak (samarbeid på systemnivå)
• Plikt for velferdstjenestene til a samarbeide i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
• Samordningsplikt for kommunen
• Rett til barnekoordinator
• Rett til individuell plan (IP)
Det er tydelige føringer for tverrfaglig samarbeid på alle nivåer fra myndighetene. Disse føringene innebærer en enda sterkere satsing på kommunale tjenester og fagområder som folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og ulike lavterskeltilbud – så slik vi ser det, er innholdet i denne boka minst like relevant som for 25 år siden. Som vi vil se i denne boka, krever utvikling av tverrfaglig samarbeid og mer helhetlig oppfølging innsats på flere områder.
I denne femte utgaven av boka har vi revidert lovverket i samsvar med nye lover, forskrifter og retningslinjer som har kommet siden den forrige utgaven. Noe ny litteratur og forskning er tatt inn. Bortsett fra gammelt lovverk og noen eksempler er det lite som er fjernet. Vi mener innholdet fortsatt er relevant. En stor takk til forlagsredaktør Anneli Niemi for hennes engasjement og innspill i forbindelse med revideringen av denne femte utgaven.
Januar, 2025
Kari Glavin og Bodil Erdal
kapittel 5 PRAKTISK GJENNOMFØRING
del 3 SAMARBEID PÅ ULIKE NIVÅER
Eksempler på forskjellige metoder
kapittel 6 SAMARBEID PÅ NIVÅ 1
arbeid med en helhetlig oppvekstpolitikk
kapittel 7 SAMARBEID PÅ NIVÅ 2
Metodeutvikling – tidlig hjelp (Bærum kommune, Bekkestua område)
«Barn – vårt felles ansvar» – tidlig oppdagelse – tidlig intervensjon (Bærum kommune, rykkinn område)
kapittel
8 SAMARBEID PÅ NIVÅ 3
kapittel 9 OM DE ENKELTE AKTØRENE
Barnehagenes samarbeid med helsestasjonene
Barnehagenes samarbeid med pp-tjenesten
Barnehagenes samarbeid med barnevernstjenesten
Melding eller rapport fra barnehagen til barnevernet
på individnivå
Melding eller rapport fra skolen til barnevernstjenesten
prosedyrer ved overgang fra barnehage til skole og ved skolebytte
lokalt samarbeid for ungdom
pedagogisk-psykologisk tjeneste (pp-tjenesten)
pp-tjenestens samarbeid med andre kommunale instanser
opplysninger til barnevernstjenesten fra andre instanser
andre samarbeidspartnere
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUp)
innledning
Det er nødvendig å tenke helhetlig når det gjelder barne- og ungdomspolitikk. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en metode for å oppnå resultater i arbeidet. Mange kommuner forsøker å sikre en tverretatlig deltakelse i oppvekstplanleggingen. Noen kommuner har opprettet egne oppvekstetater for å sikre det tverrfaglige arbeidet. Større grad av tverrfaglig, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid er en viktig oppgave også i årene framover. Det er i denne sammenheng nødvendig å være oppmerksom på at samordning av etater ikke automatisk fører til bedre tverrfaglig samarbeid. Koordineringen av samarbeidet kan være til stede, men samarbeidet vil ikke finne sted dersom det ikke er evne og vilje til dette.
Den enkelte praktiker må erkjenne viktigheten av tverrfaglig samarbeid. En modell eller et system er sjelden tilstrekkelig for å få til et samarbeid mellom ulike enheter.
Vi kan kalle samarbeidet for tverrfaglig når flere yrkesgrupper på tvers av faggrensene arbeider mot et felles mål. Det tverrfaglige samarbeidet kan være på tvers av både profesjoner, etater og sektorer. Når de ulike yrkesgruppene arbeider parallelt mot et mål uten å ta stilling til problemet i fellesskap, kan vi kalle det flerfaglighet.
Helhetsforståelse har etter hvert blitt et ord som brukes i mange sammenhenger. Det faglige aspektet av helhetsforståelsen gir utgangspunkt for en fornuftig funksjons- og arbeidsdeling. Den enkeltes fagkompetanse fokuserer kun på en del av helheten. Kunnskap om eget fagfelt og om samarbeid må til for at de ansatte skal ha den handlingsberedskapen som
kreves. Handlingsberedskap krever også fleksibilitet og omstillingsevne og en vurderingsevne som er verdiforankret. En verdiforankret vurderingsevne kan ses på som et samspill mellom den enkeltes allmenne kompetanse og de fagspesifikke kvalifikasjonene innen hvert fag. Samarbeid må læres, og vi må se betydningen av det. Det må utvikles en samarbeidskompetanse på lik linje med fagkompetanse. Dagens utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å skape en felles forståelse av tverrfaglighet og tverrfaglig samarbeid hos studentene. Dagens studenter er framtidens fagpersonell som skal arbeide med barn og unge. Det er av stor betydning at man allerede i studietiden forstår betydningen av samarbeid med andre profesjoner og etater.
Målsettingen med samarbeidet må være klart, likeledes hvilke oppgaver det er viktig og nødvendig å samarbeide om. Ofte kan det være nødvendig å prioritere, det må i tilfelle klargjøres hvor innsatsen skal settes inn. Ved samarbeid kan den enkelte organisasjon eller profesjon ikke ha et eierforhold til temaet eller problemet dersom samarbeidet skal lykkes. En felles målsetting og et felles siktemål vil lette samarbeidet. Ved å sette barna og familien i fokus vil profesjonsinteressene komme i bakgrunnen, og behovet for å utvikle samarbeidskompetanse blir større. God kvalitet på samarbeidet kan ses når medlemmene i et samarbeidsteam bruker kunnskap aktivt for å nå felles mål. Medlemmene i teamet må være i stand til kritisk å evaluere sitt arbeid og omdefinere sine tiltak for å møte barnas behov. Dette vil føre til trygghet og mestring hos samarbeidspartene.
Meld. St. 26 (2014–2015) og Meld. St. 6 (2019–2020) og Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet, 2022) aktualiserer fokuset på det tverrfaglige samarbeidet i kommunene, og det er ønskelig at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med hensyn til forebygging og tidlig intervensjon. Barnevernsreformen trådte i kraft 1.1.2022. Kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Reformen skal bidra til å styrke arbeid med forebygging og tidlig innsats (Bufdir 2022). Fortsatt og ytterligere satsing på det forebyggende barne- og
innledning
ungdomsarbeidet bør derfor være en prioritert oppgave i kommunene. Det er også av betydning hvordan kommunene går fram for å utvikle samarbeidskompetanse hos aktørene i de ulike instansene i kommunen.
Bokas oppbygging
Boka har fire deler. Del I er en teoretisk gjennomgang av «hvorfor og hvordan» når det gjelder tverrfaglig samarbeid, og gir definisjoner av en del sentrale begreper. Lovverkets muligheter og begrensninger blir også beskrevet i denne delen. I del II blir praktiske virkemidler i det tverr faglige samarbeidet omtalt. Del III tar for seg modeller, verktøy og teknikker i tverrfaglig samarbeid, ut fra eksempler fra ulike kommuner. Eksempler blir gitt fra flere nivåer: På primærforebyggende nivå (nivå 1) arbeides det for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge og forebygge at det oppstår problemer. Sekundærforebyggende nivå (nivå 2) vil si når enten foreldrene eller de som arbeider med barn, er bekymret for barnet. På tertiærforebyggende nivå (nivå 3) foreligger etablerte problemer, og vi gir eksempler på samarbeidsformer som kan brukes for å forhindre at problemene blir mer alvorlige. Del IV gir en oversikt over viktige momenter med tanke på den enkelte instans som er aktør i det tverrfaglige samarbeidet.
Noen temaer kommer vi inn på flere ganger, da dette er nødvendig for sammenhengen, eller fordi det hører hjemme flere steder. Hvert kapittel blir avsluttet med noen spørsmål som kan brukes som en oppsummering for en selv eller som et utgangspunkt for diskusjon.