Kula Kula 2010 #1 by Kula Kula

Kula Kula

Antropologisk tidsskrift, april 2010

Fire i felt Antropologisk film Reisebrev fra Vanuatu Portrettintervju med St책le Knudsen

Redaksjonelt

Bak fra venstre: Karstein W. Noremark, Solvor Sleveland, Martin Ølander Foran fra venstre: Camilla Aa. Jensen, Eilin H. Torgersen, Tove Lise Inderberg Snøen har smeltet, solen har tittet innom, det er vår og endelig sitter du med en rykende fersk fjerde utgave av Kula Kula i hendene. Med tre nye medlemmer har redaksjonen jobbet for å gi deg en utgave spekket med aktuelle saker fra antrop ologiens verden. I dette nummeret har vi satt hovedfokus på formidling av antro pologisk kunnskap, og har derfor drukket kaffe med Rolf Scott og Frode Storaas !"# $%&''()# !*# &%)+!,!-!".$'# /-*0# 1.# 2&+# !"$3# 43))# ()# 5.6+&"# 4+&# "7($)($'+.5(%)# Maria Sørlie Berntsen, der hun forteller oss om et fotoprosjekt i Bangladesh. I denne utgavens portrett får du i møte med Ståle Knudsen vite hvordan man ender opp som antropolog når man egentlig skulle bli geograf, og hva Knudsen ville svart hvis Harald Eia hadde ringt og spurt om et intervju til NRKprogrammet ”Hjernevask”. 1.# 2&+# 43))# +(.$(5+(8# 4+&# &%)+!,!-!"(+# !"# $)96(%)(+# .# :).--(2&8()# $!*# 4!+)(-- er oss hvordan det er å reise på feltarbeid som del av en forskningsgruppe, og vi har tatt en nærmere titt på hva antropologistudentene i Oslo holder på med. Så, ta deg en pause i eksamenslesingen, drikk en kopp kaffe og kos deg med et spen nende nytt Kula Kula! Redaksjonen Forsidefoto: Maria S. Berntsen

Kula Kula april 2010

Sant 280 Kjekt for alle Det nye faget SANT 280 har net topp sett dagens lys. Sosialantrop ologistudenter i Bergen har lenge etterspurt informasjon om hva de ansatte på instituttet egentlig hold er på med, samtidig som det også har vært interesse fra instituttets side om å formidle ansattes for skning. Det som har manglet er rett og slett et forum for å gjøre dette.

ansatte på instituttet. SANT 280 kan dermed ende opp med å bli et nedprioritert ”tilleggsfag” i en ellers travel studiehverdag.

Instituttleder Edvard Hviding og undervisningsleder Ståle Knudsen er ikke bekymret for dette, og pe '(+# ,3# &)# ;('$.5.-.)()(%# .# 4&"()# 8.-# tiltrekke seg en bredere samling av studenter enn de som normalt Endring av strukturen på bach gjennomfører en bachelorgrad – elorgrad har åpnet opp for nye blant annet mange utvekslingsstu muligheter, og resultatet har blitt denter. Ifølge Hviding er dette et det nye faget SANT 280, et engel fag som er ”kjekt for alle”; ansatte skspråklig 5poengstilbud med den får muligheten til å undervise i svulstige tittelen Den antropologiske tema som de virkelig brenner for, forskingsfront: nyere teori og metode. og studentene får en unik innsikt i en forskningsprosess som ofte Dette faget er ikke som andre fag. ligger implisitt i de øvrige fagene, Det er intensivt og tilbys i utgang men som sjelden aktualiseres. spunktet kun når det er tid og in Foreleser dette semesteret var teresse blant de vitenskapelig Tone Bringa, som underviste

om Islam and Muslim Societies in Southeastern Europe. Med over 20 års erfaring fra å jobbe med muslimske minoriteter i Bosnia Herzegovina hadde Bringa mye å informere om innen dette feltet. Det ser foreløpig ut til at det blir undervisning i faget også i de to påfølgende semestrene. Neste gang vil faget bli ledet av stipen diat Tord Austdal som kommer til å forelese om sosiale bevegelser.

Tekst: Karstein W. Noremark

Betwixt & Between Betwixt & Between er sosialantropologistudentenes årlige artikkelsamling. Boken blir ut gitt en gang i året og har redaksjon ved UiO. Innholdet er derimot skrevet av høyere gradsstudenter fra alle landets institutter, inkludert Bergen. Samlingen gir et unikt innb likk i hvilke problemstillinger som kan oppstå under et feltarbeid, og hva slags temaer dagens masterstudenter er opptatt av. Skal du i fremtiden på feltarbeid kan den derfor være ekstra nyttig. <# 3+()$# # 9)"&8(# # /%%(+# # *&%# (*,.+.# $!*# $)+(''(+# $("# !8(+# ()# 8.6)# $,(')(+# &8# -!'&-.)()(+# og temaer, fra Liverpoolsupportere og peruviansk dans i Spania til symbolsk betyd ning av ris, og hjemløse i San Francisco, bare for å nevne et lite utvalg. Det har i år også blitt -&")# 8(6# (%# /-*# -&"()# &8# /-*$)96(%)(+# .# =(%.%# ;>')%.%"(-(.+# ,3# 6(%# !''9,(+)(# 1($)5+(66(%0 2010utgaven av Betwixt and Between vil trykkes ved slutten av vårsemesteret, og være i salg fra høsten. For informasjon om salg, kontakt redaksjonen på bb2010artikler@gmail.com

Kula Kula april 2010

Formidling

De virtuelle møtene

Foto: Maria S. Berntsen !"#"$% &'#$("% )*+"#% (,#-"#("% #,-.(% /0% +,$""#%1%234%1%5%0#6%7%.89%"#%)*+"-"% blant de mest utleide i arkivet til Nordisk Antropologisk Filmforening :;4<4=6

stille disse ut. I dag er det derimot ikke vanlig å dra rundt og samle inn gjenstander for utstilling. Frode :)!+&&$#6+&+#2(--(+#+9%6)#*(6#/-* kameraet og dokumenterer mate riell og annen kultur. Antropologi 1.# *?)(+# 2&%# ,3# &+5(.6$,-&$$(%@# er et visuelt fag og forenes således Frode Storaas, på Bergen Museum. godt med jobben på museet. 1.# (+# 5-.))# .%8.)(+)# .%%# ,3# '!%)!+()# hans; et middels stort rom inne B# :C!))# $)&+)()# *(6# /-*# 4!+6.# 2&%# holdende en god del gjenstander har lyst til å fortelle historier, for !"# (%6&# ;(+(# 5?'(+0# 1.# 2&+# )&))# midle, og det er det jeg ser på som *(6#5!--(+@#:)!+&&$#/'$(+#'&44(@#!"# min jobb her på museet; jeg vil for når Rolf Scott ankommer blir det *.6-(#!"#7("#5+9'(+#/-*#).-#3#4!+)(--(# en real hyggestund. Her sitter vi historier som går på møtet med folk med to svært engasjerte menn, det i deres hverdag og fest. Hvordan forstår vi tidlig. Storaas og Scott folk lever. møttes første gang i begynnelsen av Scott sitt hovedfag, under et Fra skolefjernsyn til YouTube veiledningsmøte hvor Storaas var :)!+&&$# 5-(# .%)+!69$(+)# ).-# /-* 8(.-(6(+0#A(+($#4?+$)(#/-*#$&**(%# produksjon gjennom å være med på var Magic at Work som ble spilt inn å lage et NRK program fra Sudan i for over ti år siden. Både vennskap serien Slik lever de der som ble sendt !"# &%)&--# /-*(+# 6(# 2&+# ,+!69$(+)# på 70tallet. Nå jobber han blant an har vokst siden den gang og de har net med å lage en tvkanal på You $&*&+5(.6()#8(6#;(+(#&%-(6%.%"(+0# Tube, en nettside hvor antropolo ".$'(#/-*(+#'&%#,+($(%)(+($#!"#$(($# Film i stedet for gjenstander "+&).$0#D(+#6&"$#6&)!#/%%($#.''(#()# En kunne tro at det å være ansatt slikt tilbud. ved et museum skulle innebære noe slik som å samle inn gjenstand Akkurat som BBC har sin kanal på er av historisk og kulturell art og YouTube, så kan vi ha vår kanal på

Kula Kula april 2010

YouTube. I motsetning til historier vi får gjennom nyheter i media ønsker Storaas å formidle hvordan folk le ver, ikke hvordan de dør. Han øn sker å formidle alternative historier til de media gir oss, av den grunn at nyheter som oftest omhandler unntakstilstander, det er situas joner som er eksepsjonelle. Storaas’ fokus ligger i det hverdagslige, i mer eller mindre normalsituasjon er. B#=("#(+#!,,)&))#&8#3#4!+*.6-(#*?)(+0# Møter med folk som bor rundt om i verden, som er forskjellige på veld ig mange måter, materielt sett, men 28!+# 8.# !"$3# /%%(+# -.'2()$,9%')# mellom oss, det fellesmenneskeli ge. Han er opptatt av at de inntryk kene en sitter igjen med etter å ha sett nyhetene, som ofte også blir det generelle inntrykket en har av et land, en plass eller et folk, kan være misvisende i forhold til hvor dan situasjonen er til vanlig. Afrika er ikke bare nød og elendighet, og det er ikke selvmordsbombere over

Formidling alt i Midt Østen. Målet mitt er å gjøre tilgjengelig alternative fortellinger om hvor dan hverdagslivet er rundt om kring i verden. Slik at når nyhetene fokuserer på Haiti, så kan du gå inn på vårt nettsted og se dokumentas jon fra hverdagslivet før jordskjel vet. Fjernsynsfag Scott tok hovedfag i fjernsynsfag ved Universitetet i Bergen og jobbet ,+!4($7!%(-)#*(6#6!'9*(%)&+/-*#.# ett og et halvt år. Hans første antro ,!-!".$'(# /-*# Chea’s Great Kuarao laget han i samarbeid med Edvard Hviding i 1996. Han var, og er 4+(*6(-($@# $8E+)# .%)(+($$(+)# .# /-*0# 1(6# 3# -&"(# &%)+!,!-!".$'(# /-*(+@# ved å analysere og bearbeide mate rialet kan en lære utrolig mye. Scott $&**(%-."%(+# /-*,+!69$(+.%"# med feltarbeid; kjedelig til tider, spennende, monotont, opplysende, lærerikt og vanskelig alt på en gang. – Det er virkelig et kompakt feltar 5(.6#&-)$3@#6()#3#-&"(#/-*#!"#$,($.(-)# hvis du er med en antropolog som har arbeidet lenge på et sted. Da kommer du rett på innsiden av alt og du er midt i smørøyet. Og så har ting en tendens til å skje foran kam eraet. Etterpå, når du redigerer, er det som et lite feltarbeid i seg selv, for du blir veldig godt kjent med kontekster, personene, med stedet og med folket gjennom å redigere (%# $-.'# /-*0# A()# (+# %($)(%# $3%%# &)# når du ser de så får du lyst til å gi dem en klem, for du blir så utrolig godt kjent med dem.

“

Du blir veldig bevisst tilstede gjennom linsa… Det er deltakende obser vasjon opp i mente! Frode Storaas

F%# 4!+6(-# *(6# /-*# .# 4!+2!-6# ).-# tekst er at førstnevnte er mye mer &$$!$.&).8)0#F%#/-*#'&%#$())(#.#"&%"# mange tanker og assosiasjoner som er utenfor historien. Således åpner /-*# !,,# 4!+# *&%"(# !"# 8&+.&5-(# tolkninger og inntrykk. I tillegg har /-*#*>(#$)?++(#%(6$-&"$4(-)#(%%#(%# artikkel. Mens en artikkel ofte har et relativt lite antall lesere, kan man %3#)9$(%8.$#*(6#/-*0#A($$9)(%#43+# ;(+(#/-*(+#()#$-&"$#("()#-.8#!"#$,+($# til mange gjennom kopiering. Ingen publiseringspoeng Det er et par ting det er greit å være klar over før man velger å -&"(#&%)+!,!-!".$'#/-*@#$E+-."#!*# man ønsker anerkjennelse på ar beidsplassen. Man får nemlig ingen ,95-.$(+.%"$,!(%"# 4!+# 3# -&"(# /-*0# Disse får man kun ved å publisere artikler og bøker. Etter hvert er det imidlertid mange ved institutt for sosialantropologi i Bergen som har 8E+)# *(6# ,3# 3# -&"(# /-*@# *(%# 43# 2&+#$3#*&%"(#/-*(+#,3#*(+.))-.$)(%# som Storaas og Scott. At man ikke får noen anerkjennelse for det er frustrerende, forteller Storaas.

“

Om du vil bli professor, da er det dumt å kaste !"#$%$&'(%)*%*%+(,-%.+/0%

Frode Storaas

Noen hevder at visuell antropologi ikke passer inn som fag i akademia. F)%!"+&/# 5(">%)(# $!*# ()# 6($'+., tivt fag på museet, forteller Storaas. Man fokuserte på det konkrete og brukte gjenstander og tablåer for å formidle hvordan folk levde. In nenfor akademia utviklet faget seg til å bli mer og mer abstraherende, teoretiserende og generaliserende. Det er mye tankevirksomhet som ligger bak produksjonen av en &%)+!,!-!".$'#/-*@#*(%#536(#,95 -.'9*# !"# /-*$'&,(+(# *3# $)&6."# forholde seg til det konkrete audio

Foto: Frode Storaas visuelle og analysen er ikke alltid like tydelig, forklarer Storaas. Making Rain har du sett den? Den har slått veldig godt an i antropolo giske miljøer. Det er blant annet, tror jeg, fordi den tar opp temaer som treffer og passer inn i temaer for antropologisk undervisning; kjønn, lokal politikk, forholdet mel lom tradisjon og det moderne… Den er laget mer som en artikkel i den forstand at den viser en del ab $)+&'$7!%$%.83(+#!"#+(;('$7!%0#G(%# på mange måter har jeg mer sans for Our Courtyard, den kinesiske /-*(%#*.%0#A(%#(+#.''(#&%)+!,!-! gene så fornøyd med fordi de ikke synes den er eksplisitt analytisk. Å erstatte den tradisjonelle viten skapelige artikkelen er imidlertid langt fra noe mål, påpeker Storaas. A()#(+#5("+(%$%.%"(+#*(6#/-*#$!*# språk, akkurat som det er begrens inger med annen tekst. Så det er ikke enten eller, det handler heller om å utfylle hverandre. Men den komparative analysen kan man "7?+(# *(6# /-*# !"$30# A(# 4?+$)(# /-*(%(# :)!+&&$# !"# :C!))# 7!55()# sammen med i 1999, Magic at Work og The Cactus League, gjør nettopp Kula Kula april 2010

Formidling ker seg over hele verden. Dette er hovednettverket innenfor visuell antropologi, og det ble startet på KLB)&--()0# F%# &8# /-*4!+(%.%"(%$# viktigste oppgaver har siden da vært å bygge opp et arkiv for antro ,!-!".$'(# /-*(+0# <# 6&"# (+# 6()# !8(+# 300 titler i arkivet. Det arrangeres !"$3#(%#3+-."#/-*4($).8&-#!"#'!%4(+ &%$(#28!+#()%!"+&/$'(#/-*(+#8.$($# og diskuteres. Storaas forteller om NAFAs begynnelse.

Foto: Eilin H. Torgersen det. De handler om troen på magi 5-&%)# /$'(+(# .# H!+6$7?(%# !"# 5&$( ballspillere i USA, og har altså turnert rundt på museer i USA i åtte år. Stadig får Storaas og Scott .%8.)&$7!%(+#).-#3#6(-)&#*(6#/-*(%(# $.%(#,3#/-*4($).8&-(+#8(+6(%#+9%6)0#

tider, det kan være monotont. Så kanskje nettopp der du ikke ser noe der det er monotont begynner det plutselig å åpne seg opp noe, og så ser du andre dimensjoner.

På videregående skole har man også antropologi som fag. Scott holder Publikum og undervisning med på et konkret, framtidig pros I likhet med antropologien som fag jekt hvor tanken er å lage nettbasert 6.$.,-.%#2&+#&%)+!,!-!".$'#/-*#$)!+# &%)+!,!-!".$'# /-*# 28!+# $&**(# spennvidde i forhold til forsknings /-**&)(+.&-(# (+# +())()# *!)# 536(# fokus. Når det gjelder publikum er ungdomsskolen, videregående det imidlertid noen forskjeller som skole og universitetet. Dette er en både Storaas og Scott ønsker å ut måte å knytte forskning direkte til nytte formålsrettet. I motsetning grunnskolen. Han ser for seg at i til ).-# )('$)# ".+# /-*# 4!+# ('$(*,(-# *9 -(""#).-#/-*(%(#$3#$'&-#6()#8E+(#)(' lighet til å gjøre egne observasjoner, ster som informerer lærere om hva og utgangspunktet for antropologi /-*(%(#2&%6-(+#!*#!"#28!+6&%#6(# er nettopp det visuelle. Det er ob kan jobbe med dem. servasjon. Deltakende observas jon. Og man skal lære å pakke ut B# F%# &%)+!,!-!".$'# /-*# 5(2?8(+# meningen. Scott har tidligere brukt ikke kun å brukes i samfunnsfag. &%)+!,!-!".$'# /-*# .# 9%6(+8.$%.%"# Du kan vise den i engelskunder av masterstudenter før de skal ut visning eller spanskundervisning, på sitt første feltarbeid. og de kan skrive et essay om den. Da kombinerer du jo for eksempel B# A()# /%%($# 7!# 8(-6."# *&%"(# !'(.# kulturforståelse med språkunder /-*(+# .# HIJIB&+'.8()@# $!*# *&%# visning. kan få i gang gode antropologiske diskusjoner rundt. Det kan kanskje Nordic Anthropological Film As gjøre at man er litt mer forberedt sociation når man drar ut på feltarbeid. Fel NAFA har sete i Bergen og er i ut tarbeid kan være veldig kjedelig til gangspunktet nordisk, men strek

Kula Kula april 2010

Henning Siverts her på huset var med og startet NAFA. Han var den $!*#5(">%)(#3#8.$(#/-*#).-#$)96(% tene på antropologi fra 16mm rul ler. NAFA er en viktig base inter nasjonalt for visuell antropologi. M7(%%!*# /-*4($).8&-(%(# !"# '!% feransene de arrangerer og News letteret, leder de an i veldig gode diskusjoner som ikke minst har gått mellom antropologi og dokumen )&+/-*0# En egen sjanger På mange måter kan en antropolo ".$'# /-*# 8.+'(# "&%$'(# -.'# (%# 6! '9*(%)&+/-*0# N8&# (+# 6()# ("(%)-."# $!*# $'.--(+# 6(# )!# +(%)# /-*&).$'O# I følge Storaas er det ingen klare skiller. Allikevel er det mange fak torer som spiller inn i produksjonen &8#(%#6!'9*(%)&+/-*#$!*#.''(#(+# ).-#$)(6(#.#(%#&%)+!,!-!".$'#/-*@#!"# omvendt. B# =("# )+!+# 6()# "3+# ,3# *3)(%# /-*(%# er laget på. I fjernsynsdokumentar, der er det gjerne et større team og derfor har de ikke økonomi til å være lenge et sted, så de prøver å forberede opptak gjennom et ma nus, sånn at når de drar et sted vet 6(#28&#6(#$'&-#/-*(0#A(#,-&%-(""(+# !"# P$)&"(+P# /-*.%"&0# A(# -?4)(+# '& meraet for å få noe som skal inn i den planen de allerede har. :C!))#-(""(+#).-#&)#6!'9*(%)&+/-*(+# $!*# (+# *(%)# $!*# ,+!"+&*# ,3# Q1# ofte blir laget med tanke på under holdningsverdi og at dramaturgien

Formidling ofte da vil styres ut ifra dette målet. H3+# 2&%# /-*(+# "3+# 2&%# .%%# 4!+# &)# det skal ligge en slags ærlighet i at det som skjer, det skjer. Han legger også vekt på at når et dokumen )&+/-*B)(&*# +(.$(+# 9)# 4!+# 3# /-*(@# reiser de ofte til steder med enormt mye antropologisk informasjon, men at denne informasjonen blir !8(+$())# 4!+6.# /-*$'&,(+%(# (+# 9)(# etter å fange det som er oppsiktsve kkende.

3# /-*(# ,3# 2&%6-(+# !*# &)# /-*$'& peren gir noe av makten fra seg. I følge Storaas unngår mange antro ,!-!".$'(#/-*$'&,(+(#.%)(+879(+#&8# samme grunn. Igjen bruker han et ('$(*,(-#4+&#/-*(%#Our Courtyard, 6(+#2!8(6,(+$!%(%#4&').$'#/''#8(- 6."#*>(#&8#+(".(%#.#/-*(%R#

B# 1.# (+# *&+'(+)(# .%%(%4!+# 8.$9(--# antropologi. Altså, alle tror at vi 2&+#9%6(+8.$%.%"0#=("#43+#*&%"(#4! respørsler fra studenter, særlig fra utlandet som lurer på om ikke de kan bli studenter hos oss.

Scott har også fått slike henvendels er, og mener at det å gi studenter Kameraet går opp, og han hadde innsikt i det visuelle er veldig viktig kanskje noe å si. Av og til hadde for å få kunnskap om hvordan en han det, og av og til hadde han ikke, '&%#5+9'(#!"#-&"(#/-*0#A()#)+(%"(+# men når kameraet var der kunne ikke å være et eget masterprogram, Det gjør at når jeg skal redige han plutselig begynne å fortelle oss slik som i Tromsø. Det er jo ikke +(# $-.'(# /-*(+@# !"# 6(# $'&-# 5+9'($# en historie. $3%%#&)#&--(#?%$'(+#3#5-.#/-*$'&,(+(@# $!*# &%)+!,!-!".$'(# /-*(+@# (+# (--(+#/-*&%&->).'(+(#,3,('(+#:C!))0# det nesten irriterende fordi alt <#6!'9*(%)&+/-*(+#(+#6()#!4)(#-&")# Det går for eksempel an å ha kurs i 5.-6(*&)(+.&-(# 8&+# /-*()# *(6# til ekstra lydspor med både musikk 28&#/-*#(+@#28!+6&%#5+9'(#/-*#,3# tanke på det spektakulære. og kommentarer. For mange antro 4(-)&+5(.6# !"# 28!+6&%# 5+9'(# /-*# ,!-!".$'(#/-*$'&,(+(#(+#6()#8.')."# i presentasjoner. I forhold til det å kun beholde det originale lyd praktiske er det veldig små grep sporet for å kunne presentere det som skal til for å gå fra å være am autentiske lydbildet av virkelighet atør til å bli brukbar, mener Scott. en. Fra mitt syn så føler jeg nesten det #B#<#&--(#*.%(#/-*,+!$7(')(+#4!+$?'(+# er tåpelig at man ikke har kurs i jeg å være bevisst på at du som ser /-*'9%%$'&,0#A()#5-.+#%($)(%#$!*# /-*(%#43+#(%#!,,-(8(-$(#&8#3#8E+(# å stikke hodet i sanden og ikke se til stede i situasjonen, at du er med virkeligheten der ute. Du kan dra på mine møter med folk og deler til den fjerneste avkroken også mine erfaringer. Our Courtyard er /%%(+# 69# .%)(+%())0# J!-'# $(+# /-*(+# /-*()# 8(-6."# 5(8.$$)# ,3# (%# $3%%# og forholder seg til en global me måte, at du er til stede i situasjonen. dieverden uansett hvor man er nå. 1(6#3#9%%"3#3#2!,,(#*(--!*#9-.'(# Det går nesten ikke an å komme kameravinkliner, frem og tilbake, unna – muligens en liten avkrok blir seerne klart posisjonert. Det i Papua Ny Guinea eller noe sånt. Foto: Karl G. Heider, University of (+# ;(+(# $-.'(# /-*&).$'(# 8&-"# $!*# Muligens. Men jeg er ikke sikker på South Carolina &%)+!,!-!".$'(# /-*$'&,(+(# ,+?8(+# det heller. å være bevisst på. Målet er å for Regissørens makt midle et virkelighetsnært, realistisk Har Storaas og Scott et ønske om å H3+# (%# &%)+!,!-!".$'# /-*# -&"($# (+# og autentisk møte med mennesker, få et fag som visuell antropologi i det vanlig å ha veldig løse ideer om selv om utsnittet i tid og rom er val Bergen også, lurer vi på. Storaas er 28!+6&%# /-*(%# $'&-# 5-.0# J.-*(%(# gt av personene bak kameraet. kjapp med å returnere spørsmålet. blir således til ettersom hendelser S9%%(# 8.# ?%$'(# !$$# 6()O# =&@# 6()# forløper seg. Antropologen eller Visuell antropologi i Bergen kunne vi. Dere får etterlyse det, /-*$'&,(+(%# +(.$(+# &8# "3+6(# *(6# Universitetet i Tromsø er det en oppfordrer Storaas. Men kunne videokameraet i sekken uten et ma este stedet i Norge hvor det tilbys Storaas og Scott tenke seg å engas nus. Selv om man kan ha og kan et eget masterstudie i visuell antro 7(+(#$("#4!+#3#43#6()#).-O#=&@#(+#$8&+()0# 9)8.'-(#'!%'+()(#)&%'(+#!*#/-*(%$# ,!-!".0# G(%# 6()# (+# ;(+(# $!*# $,?+# Hvis forespørselen kommer. Hvis 4!+*# 4?+# /-*.%"(%# !"# 9%6(+8(.$# om mulighetene for å studere vi interessen er der. som man forsøker å følge opp, er suell antropologi i Bergen, forteller det først i redigeringsprosessen at Storaas. Tekst: T&*.--&#I&0#=(%$(% en bestemmer seg for hvordan his Eilin H. Torgersen torien skal fortelles. En slik måte Tove Lise Inderberg Kula Kula april 2010

Formidling

Majoritetenes verden; Om fotografi og representasjonspolitikk >?8%"#%."%&'#$("%@1*."-"%$A+%BA++"#%(1*%$C-"%."#$A+%D"9%$1"#%E8-9*8."$FG%H"-B%A?"#%."(%"(%'C"@*1BB6

Foto: Sowrav Das I vår visuelle tidsalder bombarderes 8.#28(+#(%($)(#6&"#&8#4!)!"+&/(+#4+&# &--(#'&%)(+0#J+&#:?+BI$.&#(+#6(#;($)(# bildene som når frem til oss knyttet til naturkatastrofer og nød, og Ban gladesh er kanskje et av de landene som har det mest etablerte bildet $!*# 4&))."# '&)&$)+!4(-&%6# .# 1($)(%0# F)#$-.')#5.-6(#(+#'7(%)#4!+#6(#;($)(#&8# oss, på tross av at bare et lite mind retall har besøkt landet selv. Hvor ofte stopper vi opp og spør oss selv om det kontekstuelle rundt disse bildene, og hvilke konsekvenser det kan ha for menneskene det fak tisk gjelder? Hvem sto bak kamer aet, hva var grunnen til at bildet ble )&))@#!"#28&#/%%($#("(%)-."#9)(%4!+# 4!)!"+&/()$#+&**(+O

reaksjon på deres protest mot byg gingen av en vei de ikke ønsket, som skulle forbinde Hilltractsre gionen til resten av landet.

)."(0# H3+# 4!)!"+&/(+# 5+9'($# .# '&* panjer knyttet til bistand har foku set en tendens til å være rettet mot den utenlandske organisasjonen som den aktive aktøren. Lokale Det interessante som kom ut av initiativ og den enkeltes handling 6())(#8&+#+(&'$7!%(%(#).-#;(+(#&8#6(# skraft kommer dermed ikke til ut som fulgte episoden i Dansk me trykk. dia; enkelte uttrykte glede og stor forundring til bildene som rullet !8(+#Q1B$'7(+*(%0#U1.#&%)(#.''(#&)# Bangladesh er slikt et utrolig vak kert land!”

Med mediedekningen av kidnap pingene fulgte bilder fra det vakre området, som var en krass kontrast ).-#5.-6(%(#6(#8&%-."8.$#/''#$(+8(+)# Foto: Bijoy Tanzim Ahmed fra Bangladesh. Det måtte altså en ekstraordinær nyhet til for at det Selvsagt er det en del sannhet i bil En dansk kvinne som jobber for ordinære skulle komme til uttrykk. det vi kjenner fra Bangladesh. Fra et NGOen Swallow fortalte meg en økonomisk perspektiv er landet et interessant historie. I 2001 ble to A(# ;($)(# 5.-6(%(# 8.# 43+# $(# 4+&# -&%6# &8#6(#4&))."$)(#.#1(+6(%@#!"#$'&-#8.# danske veiingeniører kidnappet i den såkalte ‘tredje verden’ er tro ekspertene er det i tillegg et av fra Chittagong Hilltracts. Området knyttet til en negativ nyhetsagenda de mest utsatte for klimaendringer. har en lang og kompleks historie, eller er formidlet av bistandsorgan Allikevel, dette er bare en del av men kort fortalt har urbefolknings isasjoner og deres behov for å skaffe en kompleks og sammensatt virke grupper i regionen blitt kraftig ?'!%!*.$'(#$)?))($,.--(+(#.#1($)(%0# lighet, og mye går tapt i slike nar undertrykket av staten, og mange Selektiv bruk av visuelle represen rativer. .6(%)./$(+(+# $("# .''(# *(6# -&%6()# tasjoner overskygger andre sider av Bangladesh. Kidnappingen var en det helhetlige bildet, også av de fat A()#8&+#6(%%(#*!).8&$7!%#$!*#/''#

Kula Kula april 2010

Formidling rom for å formidle slike aspekter av virkeligheten. Desverre er mer positive og nyanserte portretter inger ikke bestandig like populære .#1($)(%0#

Foto: Maria S. Berntsen Shahiul Alam til å starte fotobyrået Drik i Dhaka i 1989. Han hadde sett seg lei på den negative portretter ingen av Bangladesh i internasjo nale medier, og at befolkningen ble redusert til representanter for den )+(67(#8(+6(%0#A(%#4!)!"+&/$'(#5(8 egelsen var samtidig en reaksjon på at befolkningen i Bangladesh ikke selv hadde tilgang til det internas jonale bildemarkedet, og dermed ikke mulighet til å påvirke hvordan landet ble representert utad. Initiativet er et av mange verden over som tar opp kampen mot fo renklede stereotypier og søker å ut fordre dominerende maktstruktur er i internasjonal media. Med tiden har medieprosjektet blitt utvidet til å inkludere også en fotoskole (Path shala), en fotofestival (Chobi Mela) og en webportal (+8DA#1(CIA#*.6JA+) som søker å tilby fotografer fra hele det globale Sør en rettferdig tilgang på det globale bildemarkedet. Betegnelsen Majoritetenes Verden er ment som en mer korrekt sam lebetegnelse enn det arbitrære stempelet ‘den tredje verden’, og søker å anerkjenne denne delen av verden for det den jo faktisk er: ma joritetenes verden.

Så hva er det som er i veien med de ovenfornevnte narrativene? Noe av det som ikke kommer til ut trykk er menneskers egen styrke, handlekraft og overlevelsesevne, kreativitet, solidaritet og kjærlighet mennesker i mellom, noe som også ble et aktuelt tema i etterkant av jordskjelvet på Haiti og debatten som fulgte i media. Bangladesh lig ger ikke konstant under vann slik man nærmest skulle tro i følge me diebildet. Og vann er, som Shahidul selv påpeker, ikke bare en årsak til ;!*#!"#%&)9+'&)&$)+!4(+@#*(%#!"$3# en kilde til liv, og en helt essensiell del av jordbruket og menneskenes tilpasning. Bangladesh er som nevnt også et utrolig vakkert land, med en unik kulturell arv, nydelig natur, en stolt befolkning og varme vennlige men %($'(+0# A($$9)(%# /%%($# .''(# 5&+(# fattige, men også en middelklasse av betydelig størrelse, så vel som enorm rikdom.

For en tid tilbake portretterte Sha hidul den lite kjente Pakistanske sa maritanen Abdul Sattar Edhi, som har skapt et utstrakt nettverk av so siale tjenester på kryss og tvers av Pakistan og utover landets grenser siden 1951. Han har bygget barne hjem, skoler, sykehus og ambulan setjenester så vel som hjem for el dre, mentalt syke og krisesenter for kvinner, alt sammen uten å ta i mot økonomisk støtte utenfra. Hvorfor vet så mange om Mor Theresa og .''(# !*# F62.O#:,?+# :2&2.69-0#B# =!@# fordi historiene vi hører fra Paki $)&%#.#1($)-."#*(6.&#8&%-."8.$#2&% dler om terrorisme. Edhis arbeid samsvarer ikke med den etablerte fremstillingen av islamisme; den som skaper overskrifter som selger. Det aller viktigste poenget her, som jeg håper du sitter igjen med, er at 4!)!"+&/$'(# +(,+($(%)&$7!%(+# 5($ tandig må sees i sammenheng med maktstrukturer og dominans. Slik Strauss (2003:74) sier det:

“

12-%.#3$%45-3$&"6%/53$% always be: Who is using this photograph, and to what end?

I den visuelle tidsalderen vi lever i er det helt nødvendig at vi lærer oss å være like kritiske ovenfor 4!)!"+&/$'(# 5.-6(+# $!*# 8.# (+# ).-# (%# hvilken som helst tekst, ikke minst 4!+6.#6(%#4!)!"+&/$'(#.%69$)+.(%#(+# Kunstnere, forfattere og intellektu så uløselig knyttet til bistandsbran elle er også en del av bildet i Dhaka sjen. Tekst: Maria S. Berntsen som en hvilken som helst annen Kilder: Strauss, David Levi. (2003) kosmopolitisk by. Mange av fotografene i Dhaka Between the Eyes: Essays on Photogra /FC%8-.%KA*1(1J$6%New York: Aper har dedikert seg til å skape en ny ture. )>,(#%&++&).8(+#6(+#6()#!"$3#/%%($# Kula Kula april 2010

Fagkritisk dag

Antropologer og krisesituasjoner opprette intern ro. Salomonøyene hadde blitt internasjonalt anerkjent +,%) som en feilet stat, og Berg stiller seg -,(&"."/'%,0,.,#&)1) svært kritisk til hvordan forenklede 2'3&$.&/#(('45&6%) bilder av virkeligheten slik kan bi &)5"#7)89:8;)<)8=:99) dra til å legitimere politisk inter &)(6>&/"%%,>>6')&);)6'"(?6: vensjon. Situasjoner kan lett mis ) tolkes og forverres av oppfatninger @"',)A6%#)B,.56%)&//.6##),>) uten nødvendig forankring i virke >&.&'C%)&/'6%36/(?,/),#) ligheten, hevder Berg. Han viser til (D$".')/E5B?6.0(0%,F.6>"'&$$) &+5(.6()# ).-# 6(%# ,!-.).$'(# /-!$!4(%# $/G''6')'&.)'(4/">&6/)&) Francis Fukuyama som eksempel -".,>,/EG6/6)&)=99H:) på dette. Fukuyama gjorde et åtte *6')F.&%)5&($4(?,/)6''6%) &//.6##7)+4.#')"3) dagers feltarbeid og konkluderte +,%+%&($&/#6%: deretter med at hovedproblemet for staten på Salomonøyene var at befolkningen fulgte et patrilineært ) slektskapssystem, og de hadde dermed ingen tillit til statsappara tet. Berg mener at det burde ringe Fagutvalget for sosialantropologi &-&+*57(--(+# 4!+# 6(# &--(+# ;($)(# %3+# ved Universitetet i Bergen inviterte akademisk arbeid blir brukt som L6% +8#$% (1*% &89B#1(1$B% .896% H"+8"(% et verktøy for militær intervensjon. denne gangen var ”Militær inter ?"-$DA-% A9% -'.FD"*/$/#A@*"+8(1BBM6

!"#$%&'&($)*"#

I6.$,>>6/J

Fagkritisk dag arrangeres en gang i året og opptrer som et forum for granskning av faget. Med utgang spunkt i dette hadde Fagutvalget for sosialantropologi denne gan gen invitert Cato Berg, postdok tor ved institutt for sosialantro pologi, til å holde et innlegg om uroligheter/hendelser på Salo monøyene. Berg sitt innlegg dreide seg om en del av et pågående forskningsprosjekt hvor han ret ter et kritisk blikk mot Australias intervensjon på Salomonøyene. Gjennom organet Assistance Mis sion to Solomon Islands (RAMSI) søker Australia å bekjempe terrorist nettverket og på denne måten gjen

Kula Kula april 2010

“

Det er viktig å få en debatt om hvordan antropologi kan brukes i praksis.

Ingvild S. Prestegård

Etter Bergs innlegg ble det åpnet for debatt hvor man blant an net tok opp spørsmål om etikk i forhold til sosialantropologer som blir rekruttert til militært formål. Leder for Fagutvalget, Ingvild Skodvin Prestegård, forklarer at fagutvalget ønsket å sette fokus på samtidens antropologi, og valget av tema falt da på antro

pologens rolle i krisesituasjoner. Skodvin Prestegård mener at det er viktig å få en debatt om hvor dan antropologi kan brukes i praksis til å analysere situasjon er, for eksempel i militær sam menheng. Antropologens rolle er ikke nødvendigvis å fordømme eller legitimere handlinger, men å stille spørsmål, fordi målet er en forståelse for hvordan mennesker samhandler, hevder Skodvin Pre stegård. I enkelte situasjoner er det imidlertid snakk om enorme poli tiske og økonomiske verdier, og ikke minst hvem som betaler for forskningen. Dette er det viktig å ta høyde for og få en debatt rundt. Til tross for et samtidsviktig tema var det kun åtte sosialantropologi spirer som møtte opp. At seminaret ble holdt i lokalene til Institutt for informasjons og medievitenskap førte til noe forvirring, men det dår lige oppmøtet skyldes nok først og fremst at utlysningen av seminaret skjedde kort tid før det fant sted. Skodvin Prestegård mener årsaken til den sene utlysingen var en noe kaotisk og problematisk planleg gingsprosess. Fagutvalget har hatt problemer med rekruttering og består for tiden av kun tre person er. At de har fått gjennomført fag kritisk dag er derfor i seg selv pris verdig. Årets første fagkritiske dag ble derfor en relativt intim affære som alt i alt fungerte veldig bra.

Tekst: Martin Ølander

Oslo

Kula Kula tar pulsen på antropologimiljøet i Oslo samfunnsforskning, og i år hadde 6(#.%8.)(+)#=&*($#T0#:C!))#).-#3#2!- de et foredrag i forbindelse med sin nyeste bok: The Art of Not Be ing Governed: An Anarchist History of Upland Southeast Asia. Scott er Sterling Professor ved Yale Uni versity og står bak sentrale bøker innen samfunnsforskning, som for eksempel Seeing Like a State (1998). Stemningen i Auditorium 1 i Helga Engs Hus var spent da Kula Kula fant sin plass blant ivrige stu denter for å overvære foredraget.

Bergen er uten tvil en av de større uni versitetsbyene i Norge og det kan derfor ?N#"%*"((%0%9*"++"%1--1+"**A+%8(%?1%F8#% studievenner innen sosialantropologi @0."%1%O$*AP%H#A-.F"1+%A9%H#A+$'6%Q1% $"-.("% ."#&A#% (A% 8?% ?0#"% DA,#-8*1$("#% +".% -8((A9"(% A?"#% &D"**"(% &A#% 0% $"% F?8% $A+% $BD".."% /0% 2-1?"#$1("("(% 1% O$*A6 Et av de ledende foretakene innen studentnettverket for sosialantrop ologi ved UiO er Antropress. An tropress er et studentdrevet sosial antropologisk tidskrift som gir ut to nummer i semesteret. Foretaket er nylig gjenopprettet etter en lengre pause og den første papirutgaven stod klar i stativene rundt om på Blindern høsten 2008. Dagens reda ksjon, med redaktørene Eivind Eg gen og Ingvild Andersen, tiltrådte 2?$)(%# VLLW# ())(+# &)# ;(+(# &8# 6(%# tidligere redaksjonen gikk veien vi dere til masterstudier. Bladet hold er et tematisk fokus som endres fra nummer til nummer. Dette, sam

Asianettverket kan videre vise til andre spennende aktiviteter dette semesteret. Blant annet inviterer institutt for kultur og orientalske men med faste spalteplasser som språk ved UiO til gjesteforelesnin Oslos Uteliv som Felt og Fritt Fra gen Changing Landscape of Chinese Fantasien, utgjør et magasin som Media med professor Zhou Xian retter et faglig fokus mot samtidste ved Nanjing University. Fore ma og videre formidler kommende -($%.%"(%# /%%(+# $)(6# 8(6# D0I0# sosialantropologers tanker om stu Munchs Hus i seminar rom 14, 6(%)).-8E+(-$(%0# 1.# *?))(# F""(%# den 21. april klokken 10.15 – 12.00. for en kopp kaffe og han kunne Nettverkets hjemmeside har en røpe at neste utgave av Antropress, oversiktlig liste over kommende som slippes denne måneden, ret aktiviteter ved UiO, samt en op ter et antropologisk blikk mot mat. pdatering på nyhetsbildet i Asia. <# X$-!# /%%(+# *&%# !"$3# I$.&B%() tverket, en viktig aktør innen re gionsfokusert sosialantropologi. Asianettverket er et forsknings basert nettverk og ledes av en sty ringsgruppe som holder til ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved UiO. Med Asia som fokus ble dette nettverket opprettet i 1996 som et svar på en økende interesse både blant studenter og forskere for dette feltet. Asianettverket in viterer årlig til en gjesteforelesn ing for fremragende tenkere innen

For mer informasjon om antrop ologiske aktiviteter i Oslo: Antropress:s http://antropress.wordpress. com Sosialantropologisk inst. UiO: http://www.sai.uio.no/

Asianettverket:

http://www.asianettverket.no

Tekst/Foto: Martin Ølander Kula Kula april 2010

Portrettet

Navn: StĂĽle Knudsen FĂ¸dt: 27 august 1963 Stilling: fĂ¸rsteamanuensis ved institutt for sosialantropologi Sivilstatus: gift, tre barn

Kula Kula april 2010

Portrettet

Som fisken i vannet T-% @1A*A91U1-("#"$$"#(% +1*D'8-(#A/A*A9% +".% &A#BDN#*19F"(% &A#% HC#B18P% )$B"#"% A9% $D'+8(6% 3(0*"% V-,.$"-% "#% +"#% 8**$1.19% "--% ."% W"$("P% +"-% &0#% F8-% (1.% (1*% 8--"(% "--% 8-(#A/A*A91"-G 1.# *?)(+# 4?+$)(&*&%9(%$.$# :)3-(# Knudsen på hans kontor i 8. etasje en lett overskyet dag i april. Knud sen kommer rett fra forelesning i faget SANT 103: R8("#18*1("(P% +1*D'P% sted og økonomi, og har ordnet en luke i sin travle kalender for å slå av en prat med oss. Først av alt: vi har hørt at du net topp har blitt fast ansatt som førsteamanuensis ved Univer sitetet. Hva betyr dette for deg? Knudsen smiler og retter forsik tig på oss. Tja, jeg har jo vært her siden 1996 og har vært innom ulike stillinger ved instituttet, så helt ny er jeg vel ikke. Samtidig har det å få en fast stilling så klart en personlig side ettersom det skaper trygghet i jobben og man kan tenke mer lang siktig om egen forskning. I tillegg føler man seg jo mer ansvarlig i forhold til instituttet og mer moti vert til å jobbe for at instituttet skal fungere. De siste årene har jeg også vært leder for undervisningsutval get. Dette utvalget har man ikke hatt før og jeg syns det er en posi tiv utvikling. Før ble de samme spørsmålene diskutert om og om igjen, men etter undervisningsutv alget kom har det blitt mer oversikt og orden på instituttet. Hvorfor ble du interessert i nettopp antropologi?

Det var nok litt tilfeldig, innrøm fra både hovedfagsoppgave og fra *(+#2&%0#Y#=("#$'9--(#7!#("(%)-."#5-.# ;(+(# *.%6+(# 4(-)&+5(.6# ())(+# &8$ geograf med antropologi som støt luttet doktorgrad. tefag… Hva handler boken din om? Knudsen hadde et ønske om å in tegrere samfunnsvitenskapelig ten Knudsen lener seg tilbake i kontors kning med det naturvitenskapelige, tolen. – Kan man svare kort på det? !"# 8&+# .%%!*# 536(# "(!"+&/# !"# 5. Han tenker seg om en liten stund ologi før han til slutt endte opp med før han gir oss et svar. å fokusere på antropologien. Han er glad for at han har en tverrfaglig Prosjektet som står beskrevet i bakgrunn, noe som han også har boken er et forsøk på å forstå ulike fått mye igjen for senere, blant an typer kunnskap som er involvert i net i forbindelse med tverrfaglige /$'(#!"#/$'(+.4!+8&-)%.%"#.#Q>+'.&@# forskningsprosjekter. samtidig som jeg ser på hvordan ulike aktørers kunnskap gjøres rel evant. Det har vært en lang prosess Jeg skulle jo egentlig å utgi boken, og man må kutte ut mye informasjon og mange hjerte bli geograf med antro barn underveis. Det har blitt noen pologi som støttefag… ekstra runder med teksten, men jeg er glad for at jeg valgte å bruke god Forskningsarbeidet til Knudsen tid på dette; det er et tøft stykke ar bærer også preg av at han har beid, men samtidig også veldig til bakgrunn i ulike fagretninger. Han fredsstillende. 2&+# "7(%%!*# ;(+(# 3+# &+5(.6()# *(6# problematikker knyttet til ressurs 1.# $,?+# !*# 2&%# (+# "-&6# .# $7?*&)0# forvaltning i den tyrkiske delen av Knudsen har tross alt valgt et Svartehavet, og har nylig gitt ut sin forskningsområde som involv 4?+$)(#*!%!"+&/R#Fishers and Scien erer nærkontakt med havets skap tists in Modern Turkey The Manage ninger, både på tallerken og i sjø og ment of natural Resources, Knowledge hav… Han ler og innrømmer at jo and Identity on the Eastern Black Sea da, han er veldig glad i sjømat. SA8$(6 Denne boken kom ut tidlig i fjor vår, og materialet har han hen –Men det var ikke derfor jeg falt tet fra en rekke feltarbeid i Tyrkia ned på akkurat dette forsknings !8(+# ;(+(# 3+0# M+9%%$)&**(%# (+# feltet. hentet fra doktorgradsavhandlin gen, men det er også materiale her

“

Kula Kula april 2010

Portrettet Han forteller oss at interessen for Tyrkia kom etter et besøk i landet før han begynte på hovedfag, der han oppdaget at det var mangel på forskning og problematisering av +($$9+$4!+8&-)%.%"#!"#/$'(#.#:8&+)( havet. Siden har det bare ballet på seg, og etter å ha avlagt hovedfag seksamen i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1992 har han fortsatt å interessere seg for mye av den samme problematikken og det samme regionale området. I tillegg har han lenge vært interes sert i natur og miljøproblematikk. Som ung var jeg aktivt med i Na tur og Ungdom. Han forteller med et smil at engasjementet til og med gikk så langt at han på midten av 80tallet var med på å lenke seg fast 9%6(+#(%#&'$7!%#.#=?$$.%"47!+6(%0# Men det var ikke så veldig drama tisk, altså. På spørsmål om han kunne tenke seg å engasjere seg aktivt i en miljø organisasjon igjen, svarer han:

B# N(2(@# 7&0# =("# 2&+# 7!# (%# 4&*.-.(0# Antropologien og familien kan vel sies å være de to grunnpilarene i liv et mitt. Ellers blir det litt vanskelig 3# $%&''(# !*# 2!55>(+# 9)(%!*0# =("# har jo for eksempel overtatt et fami liehus, som er både en velsignelse og en forbannelse – det blir mye ve dlikehold og hagestell.

“

Vi er også aktører i samfunnet, og det å være akademiker er jo en rolle i seg selv.

I tillegg forteller han at han er en ivrig syklist. Men nå for tiden blir det stort sett bare tid til å sykle mel lom hjemmet og jobben, legger han til. Knudsen er en travel mann for tiden, og i tillegg til å være forele ser på faget SANT 103 er han også leder for undervisningsutvalget på instituttet.

Nå er det jo veldig lenge siden jeg var student… Han tenker seg -.))#!*0#B#=("#$3#8(-#("(%)-."#.''(#,3# Bergen som en studentby, men mer som hjemmet mitt. Det var uansett utdanningen som stod i fokus for meg, og jeg tenkte egentlig ikke så mye på dette med studiested. Hva driver du på med akkurat nå? Har du noen planer for fremtiden? B# =&@# 6()# (+# (%# 6(-# ).%"# !*# .%)(+ esserer meg nå antropologisk sett. Blant annet hvordan introduserte arter slik som sjøsnegl blir håndtert og forvaltet ved Svartehavet, og hvordan dette er knyttet til biodi versitetsdiskursen. Han forteller oss at han også har blitt interes sert i en ny type sosiale bevegelser som har oppstått i Tyrkia relatert til miljøproblematikk. Dette synes jeg er en spennende utvikling som kan kombineres med interesser jeg allerede har.

Knudsen forteller oss at han nok Liker du å undervise? også kommer til å reise på feltar beid en måneds tid til høsten. – Det blir litt ’enten eller’; man skal B#=&@#7("#$>%($#&)#6()#(+#8(-6."#'7(')@# =("#2&+#->$)#).-#3#43#6()#).-@#*(%#*3# jo prøve å være litt distansert til for men jeg liker alltid å være godt selvfølgelig tenke på familien i til skningsfeltet sitt. Samtidig er det 4!+5(+(6)0# N(-6."8.$# (+# 8.# ;.%'(# ).-# legg. mange andre måter antropologer å organisere oss her på instituttet, kan engasjere seg på. så selv om det er travelt nå vet jeg Ellers kan dere jo få med at jeg at det på sikt blir tid til både under er involvert i et større EUprosjekt B1.#(+#!"$3#&')?+(+#.#$&*49%%()@#!"# visning og forskning. kalt KnowSeas, hvor jeg i stor grad det å være akademiker er jo en rolle jobber tverrfaglig. i seg selv. Knudsen har nemlig lang erfar ing i å undervise. Før han begynte Med sin allsidige bakgrunn, er ikke Det blir etter hvert ganske varmt på på doktorgrad i Bergen jobbet han dette et stort problem for Knud Knudsen sitt kontor som er vendt ut .# /+(# 3+# $!*# &*&%9(%$.$# 8(6# 6()# sen, som sier at han nok har lettere mot solsiden der skyene har begynt som den gang var Høgskolen i for å snakke med biologer enn hva å lette på seg. Selv sitter han tilba Agder hvor han underviste i Ut mange andre antropologer har. kelent i kontorstolen sin med bena viklingsstudier. Men han fant altså Samtidig påpeker han at det kan hevet på en stol. Tekoppen hviler veien tilbake til Bergen til slutt. være store utfordringer å kommu i hendene mens han ser oppmerk nisere på tvers av ulike fagtradis somt på oss. Du er jo en Bergensgutt. Hva synes joner, og han er skeptisk til fullt ut du om Bergen som studentby? Er tverrfaglige utdanninger. Har du noen andre interesser uten det noe du merker er annerledes enn for antropologien? Er det mulig å da du var student her? Tverrfaglighet fungerer best når ha et liv utenom? folk står trygt forankret i en posis

Kula Kula april 2010

Portrettet jon; det er viktig å lære seg reds kapene og utfordringene i et spesi /')#4&"#4?+$)0 1.# 2&+# &--(+(6(# )&))# !,,# *>(# &8# Knudsen sin tid, og begynner å bli bekymret for at han ikke skal rekke noe vedlikeholdsarbeid denne da gen. Selv tar han det med knusende ro, og gir ikke en mine til at han 2&+#6()#)+&8(-)0#1.#8(-"(+#&--.'(8(-#3# runde av med et siste spørsmål.

“

Tverrfaglighet fun gerer best når folk står trygt forankret i en posisjon

Denne utgaven av Kula Kula kom mer til å ha temaet ”formidling av antropologi”. Har du noen tanker om dette? Synes du at antropolo gien er så synlig som den burde være i dagens mediebilde? Antropologi har vært mer synlig i Norge enn mange andre steder ())(+$!*# 8.# 2&+# *&%"(# ,+!/-(+)(# antropologer. Av og til blir vår spesialkompetanse også relevant. Men som akademiker kan det være vanskelig å prioritere slikt arbeid. Samtidig skulle jeg gjerne ha likt å engasjere meg i debatten rundt programmet Hjernevask, men dette krever både tid og grundig forbere delse. Knudsen legger til at i programmer som Hjernevask blir samfunnsvitere gjerne involvert på uklare prem isser, noe som kan få mange aka demikere til å tenke seg om før de stiller opp på slike ting. B# =("# 8.--(# %!'# 2&# )&''()# 2?;."# %(.# hvis Harald Eia hadde ringt og bedt om et intervju, sier han spøkefullt. Tekst: Solvor Sleveland og Karstein W. Noremark Foto: Karstein W. Noremark Kula Kula april 2010

Fire i felt

Ingvill Åberg

Heidi Bea Aasen

Hvor har du vært på feltarbeid og hva har du gjort? =("# 2&+# 8E+)# .# (%# -&%6$5># %E+# "+(%$(%# *(--!*# Q2&. -&%6#!"#Z9+*&0#1.6(+(#2&+#7("#4!+#6()#*($)(#!,,2!-6)# *("# .# (%# ;>')%.%"-(.+# %E+# 6(%%(# -&%6$5>(%0# N(+# jobbet jeg som frivillig lærer på en skole for burme $.$'(# ;>')%.%"(+0# :'!-(%# 2&66(# )!# "+(%(+R# 6(# 4?+$)(# trinnene i leiren og det siste i landsbyen. Mitt fokus ble etter hvert en kombinasjon av ungdom og kjønn i relasjon til hvordan de tenker om fremtidsutsikter.

Hvor er du på feltarbeid, og hva gjør du? =("# (+# *(6# ,3# ()# )8(++4&"-."# 4!+$'%.%"$,+!$7(')# .# +(".# &8#[!''&%$(%)(+()#4!+#;(+4&"-."(#$&*49%%$)96.(+#$!*# skal se på ordningen ”Den kulturelle skolesekken” (DKS). Forskningsinnsatsen til DKS ønsket å samar beide med masterstudenter i de ulike fagtradisjonene. Prosjektgruppen og studentene skal jobbe sammen for å samle inn et bredt empirisk materiale om DKS, og i den forbindelse er jeg i en 3. klasse på en barneskole i Bergen hvor jeg blant annet ser på hvordan denne klas sen møter kunst og kulturopplevelsene i DKS.

Hva var den største utfordringen på feltarbeidet ditt? =("# 2&66(# (%# 6(-# ).-"&%"$,+!5-(*(+# .# 5(">%%(-$(%0# =("# ".''# (%# 6(-# +9%6)# !"# -9+)(# ,3# 28&# $!*# '!*# ).-# 3# 5-.# 4(-)(%0# =("# ,+?86(# 3# !+6%(# 6()# ,3# 4!+23%6@# *(%# det var vanskelig likevel. Det var også en utfordring å bo på internat gjennom hele feltarbeidet. Det ble -.)(# ).6# ).-# ,&9$(+@# .# &--(# 4&--# .# 5(">%%(-$(%0# =("# 4?-)(# jeg måtte holde meg tro til deltagende observasjon.

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt? \# /%%(# 28.-'(%# +!--(# 7("# 5?+# 2&# .# 4(-)()0# A(%%(# 9)4!+ 6+.%"(%# )+!+# 7("# &)# 7("# 6(-(+# *(6# ;(+(# *(6$)96(%)(+0# Og så tenker jeg mye på skriveprosessen, etiske ret ningslinjer og lojalitet overfor mine informanter som tar så godt imot meg.

Hva savner du mest fra feltarbeidet ditt? J!-'(%(0# A(# ;($)(# $)96(%)(%(# 2&+# %3# 6+&))# ).-5&'(# til leiren for å jobbe som praktikanter, og har til gang på internett; jeg snakker derfor ofte med dem. Det er også en del mat jeg savner, men ikke alt.

Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet? =("#'!**(+#&5$!-9))#).-#3#$&8%(#&--(#(-(8(%(@#6(#(+#2(-)# 4&%)&$).$'(#!"#7("#(+#5-.))#8(-6."#"-&6#.#6(*0#=("#8.-#!"$3# savne det å få forske på et tema som interesserer meg og som jeg synes er viktig, og ikke minst det å få gjøre denne forskningen sammen med et større team.

Har du noen tips til de som skal ut i felt? Man må være innstilt på at prosjektet ikke blir det man opprinnelig hadde tenkt. Man får ikke den samme kunnskapen ved å sitte hjemme; man har kanskje litt problemer med å forestille seg hvor dan det blir. Det er viktig å ikke stille for høye krav til deltagende observasjon, det er lov å ta seg pauser. For eksempel for å spise en burger.

Har du noen tips til de som skal ut i felt? Et godt tips, som ikke alltid er så lett å gjennomføre, er å prøve å få kontakt med informanter i det feltet en skal før feltarbeidet starter. Om en har kartlagt litt in formanter på forhånd slipper en å bruke så mye tid på 6())(#.#$)&+)(%#&8#4(-)&+5(.6()0#F%#'&%#6&#!"$3#/%%(#9)# om det er noen retninger i feltet en av ulike grunner ikke kan eller bør ta.

Kula Kula april 2010

Fire i felt

Mari Garaas Løchen

Heidi Resset

Hvor er du på feltarbeid og hva gjør du? =("#(+#.#I9$).%@#Q(]&$#!"#$)96(+(+#*('$.'&%$'B&*(+. kansk utøvende kultur. Mer konkret følger jeg en teaterproduksjon som handler om Latinos i USA, lærer om hvordan de velger å framstille latinameri kanere, og miljøet rundt skuespillerne og produks jonen. Enda mer konkret observerer jeg prøver, og hjelper til med rekvisitter og PR. Latinamerikanere i USA er så mye mer enn immigrasjonsproblematikk! Spesielt i Texas, som tidligere var en del av Mexico.

Hvor er du på feltarbeid og hva gjør du? =("# "7?+# 4(-)&+5(.6()# *.))# .# Q&%^&%.&# ,3# ()# ,.-!) prosjekt i forbindelse med satsning på REDD (Re duced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries). Selv om 7("# 4!+$?'(+# 3# 43# *(6# *("# -.))# &8# ,+!$($$(%# ,3# ;(+(# nivå i Tanzania, skal jeg først og fremst gjøre fel tarbeid i et av miljøene der hvor bevaringen skjer.

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt? Å begrense felten! Man får mange inntrykk hver en este dag, og som feltarbeider er jo alt interessant. For meg er det også utfordrende å hele tida ta initia tiv. Det er lett å tenke at man er til bry, selv om man stort sett ikke er det. Det er bare å kaste seg ut i det! Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet? Folk generelt er veldig imøtekommende og inkluder ende, en av personene i teaterstykket har til og med fått navnet Mari! En annen ting jeg liker her er at folk sosialiser er mye på tvers av generasjoner. Og maten, ikke minst... Har du noen tips til de som skal ut i felt? D+?8# 3# 43# 6("# '!%)&')(+# 4?+# 69# 6+&+0# :(# /-*(+@# -($# nyheter og hør på musikk fra stedet du skal til, for 3# $())(# 6("# .%%# .# '9-)9+(%0# A()# (+# !"$3# /%(# $&*)&- ((*%(+# %3+# *&%# .''(# '7(%%(+# 4!-'# $3# "!6)0# =("# 2&+# fått en del innpass fordi jeg snakker spansk i til legg til engelsk, språk er alltid viktig. Og bli med på mulighetene som byr seg, selv om de kanskje ikke virker relevante. Man veit aldri hva som kan skje!

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt? Det er vel det å være bundet opp til et prosjekt, sett bort fra de fordelene det også gir. Tanzania er på et tidlig sta dium i prosjektet, og jeg venter nå utålmodig på at en NGO skal bestemme seg for et område hvor de skal sette .#"&%"0#:,+3'()#(+#!"$3#9)4!+6+(%6(0#=("#2&+#)&))#$,+3' kurs i swahili både før og etter jeg kom til Tanzania, men de snakker vanvittig fort og bruker mange ord for lite. Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet? A(/%.).8)#.''(#*&)(%@#*(%#4!-'#!"#%&)9+0#A(%#$!$.&-(# tryggheten blant folk. Folk er veldig direkte, og det meste kan sies og menes så lenge det gjøres med et smil. Ellers tror jeg faktisk at jakten på informasjon er det jeg kom mer til å savne aller mest. Det er gøy å leke litt detektiv. Har du noen tips til de som skal ut i felt? Sjekk ordentlig det med forskningstillatelse før du drar; dette har jeg brukt unødvendig mye tid på. Ta språkkurs hvis du ikke kan språket, og forbered deg på at det å skrive feltarbeidsdagbok er mildt sagt kje delig og veldig tidkrevende. Balansen mellom ”vær til stede” og ta skrive og tenkepauser, er også vanskelig. F--(+$#B#$,?+@#$,?+@#$,?+#!*#&-)#*9-."#+&+)@#"7(+%(#;(+(# "&%"(+# !"# ,3# ;(+(# *3)(+# 6(+# $,+3'4!+8.++.%"# +36(+0# Tekst og foto: Privat/Kula Kula Kula Kula april 2010

Reisebrev

Palmesus og bølgebrus Institutt for sosialantropologi har som kjent for mange en solid kunnskapsmengde innenfor stillehavsregionen. For øyeblikket befinner fire feltarbeidende antropologer og studenter seg i Vanuatu, og de har skrevet reisebrev til oss om hva de holder på med. Forskningsgruppe på feltarbeid fra Annelin og Knut Dette feltarbeidet er ikke som andre. Vi (Annelin og Knut) har vel strengt tatt alltid hatt litt spesielt feltarbeid, i og med at antropologi har vært et familieprosjekt helt siden hovedfagsstudiet. Denne gangen er det likevel ekstra spesielt, siden vi ikke bare drar med våre tre døtre (på 8, 12 og snart 15) men også sammen med en masterstudent, Hildur, og en stipendiat, Kristine. Vi reiser sammen som forskningsgruppe og har alle forskningsprosjekter som relaterer seg til hverandre som en del av det større NFR finansierte Pacific Alternatives: Cultural Heritage and Political Innovation- prosjektet. Dette prosjektet ser på, som tittelen tilsier, forbindelsen mellom kulturarv og nye politiske bevegelser. For Annelin sin del er dette prosjektet også en videreføring av tidligere forskningsinteresser, nemlig studiet av religiøse bevegelser i det urbane Melanesia. Under forskningsoppholdet her i 2006 var hun interessert i å dokumentere størrelsen og betydningen av nye pinsekirker og møtet mellom religiøs diskurs og politisk diskurs. Denne gangen har vi begge samarbeidet om et prosjekt hvor vi ser på oppblomstringen av hele diskursen av trolldom (som jo er en viktig form for ”kulturarv”) rundt kirken og også religiøse ”healere”. Disse healerne er ofte knyttet til de nye kirkene (som ofte kalles Healing churches/Healing ministries), men tar også opp i seg mye av den mer tradisjonelle ”kleva” (av eng. ‘clever’)- funksjonen. En ”kleva” er en som har evnen til å oppdage svart magi og hekseri. Vi har derfor tilbrakt mye tid i de nye kirkene, både for å snakke om sykdom og ”healing” men også for å observere hvordan helbredelsesritualer utføres. I tillegg har vi gjennomført en stor survey av nye kirker, hvor vi har dokumentert 50 nye ’healer kirker’ som er etablert i løpet av de siste årene. Når vi legger til grunn en urban befolkningsmasse på kun i underkant av 50 000, så er dette tallet i seg selv et sterkt utrykk for betydningen av denne type religiøse bevegelser i dagens Melanesia. Slike kirkebevegelser er blitt sammenlignet med det som kalles kargo kulter i regionen. Selv om dette er en sammenligning med visse begrensninger, er det interessant å observere at i likhet med kargo kultene er også de nye kirkebevegelsene drevet av sterke ledere, fokus på økt materiell velstad og en sterk retorikk rundt en forestående dramatisk endring. Vårt feltarbeid er et forsøk på å forstå alle disse sosiale prosessene som inngår i en religiøs bevegelse av dette slaget. Hildur, som har sin feltlokalitet på øyen Nguna, følger en spesifikk landsbybasert ’healer

Kula Kula april 2010

Reisebrev

kirke’. Kristine, som befinner seg på den nordlige øyen Malekula, fokuserer i større grad på land og rettigheter til land innefor dette rammeverket av kulturarv og politisk innovasjon. Selv om begge to stort sett befinner seg på ”øyene sine”, så har vi anledning til å treffes innimellom. For eksempel kom begge til hovedstaden Port Vila, hvor vi har vår feltlokalitet, i forbindelse med Ane Straume sitt besøk i slutten av februar. Ane var på vei til Salomonøyene hvor hun på vegne av Pacific Alternatives prosjektet skulle igangsette et såkalt feltarbeider prosjekt. Dette er et prosjekt som er modellert på en ordning som har eksistert i Vanuatu i snart 20 år. Kultursenteret (VCC; Vanuatu Cultural Center) koordinerer arbeid med å dokumentere og ivareta kastom (”tradisjonell kultur”). Antropologer som skal forske her må dermed alliere seg med lokale feltarbeidere for å kunne få forskningstillatelse. Slike anledninger, når vi alle er samlet i Port Vila, gir mulighet til å diskutere observasjoner og erfaringer man kanskje ellers hadde brukt lang tid på å forstå betydningen av. Dette er et kjempepluss og noe som gir mersmak for fremtidige kollektive feltarbeid. Kanskje er Stillehavsgruppen, avdeling Vanuatu, i ferd med initiere en ny type feltarbeidspraksis. Vi håper er at når vi er tilbake (Knut og jeg i mai, Hildur i juni og Kristine neste år) så vil vi kunne fortsette dette kollektive analytiske arbeidet, men da også i en større forsamling; hele Stillehavsgruppen (hvor vi vil kunne få komparativt interessant innspill både fra andre melanesiske kontekster, som Salomonøyene og Papua Ny Guinea, og andre Stillehavssamfunn), men også etter hvert fra studenter og ansatte på instituttet som jobber i andre regioner og med andre prosjekter.

Refleksjon over Vanuatu som feltarbeidskontekst, fra Kristine Etter to knappe måneder i Vanuatu sitter jeg stort sett igjen med gode inntrykk. Spesielt er jeg imponert over VCC, og hvordan denne institusjonen forholder seg til utenlandske kulturforskere. VCC – Vanuatu Cultural Center – er en organisasjon som skal koordinere all kulturforskning i Vanuatu. Alle som ønsker å gjøre feltarbeid i Vanuatu må i forkant søke om tillatelse til dette fra VCC. Senteret har et nettverk av lokale representanter – såkalte feltarbeidere – plassert rundt omkring i landet. Disse har som oppgave å samle informasjon om ting i sitt lokalsamfunn de anser som relevant å bevare for ettertiden – det være seg uttrykk for materiell kultur, kunnskap om kastom eller annet. Jeg har, siden jeg kom, kommunisert tett med myndighetene. Jeg har hatt møter med Department of Women’s Affairs, med VCC og har snakket med den lokale feltarbeideren på Uripiv – øyen hvor jeg skal jobbe. VCC har som policy å påse at lokalsamfunnet samtykker i å bli «forsket på» og dette gjøres ved at utenlandske forskere må koble seg opp mot en lokal feltarbeider i nærheten av der man ønsker å jobbe. Organisasjonen krever også at utenlandske forskere forplikter seg til å Kris tine gjøre et stykke arbeid for lokalsamfunnet eller og H ildu r kultursenteret i bytte mot å få lov til å forske i

Kula Kula april 2010

Reisebrev

Vanuatu. Dette gjør det vanskelig å bedrive hit-and-run-anthropology... I tillegg til positive opplevelser med VCC har det vært utrolig givende å være en del av et forskerteam her i Port Vila. Det er nyttig å kunne drøfte ting underveis med andre antropologer; det gjør det lettere å bevare et analytisk blikk underveis i feltarbeidet.

De første felterfaringer, fra Hildur I mitt feltarbeid ser jeg på globalisering og kulturell endring, og tar utgangspunkt i en kirke som legger stor vekt på sin lokale opprinnelse her i Vanuatu. Denne kirken har baser både i hovedstaden Port Vila og på en øy kalt Nguna, så jeg har hittil gjort litt feltarbeid begge steder.

før

ur i

Hild

al t lok

drak

Det å få være del av en forskningsgruppe som gjør feltarbeid i samme land har vært en veldig positiv erfaring for meg. For det første fikk jeg hjelp til å komme i kontakt med både VCC og med kirken, og dermed komme raskt i gang med feltarbeidet. Det er også utrolig fint å ha noen å diskutere felterfaringer med eller spørre om råd. Også jeg har hatt gode erfaringer med VCC’s system. Med deres hjelp ble det tidlig klargjort nøyaktig hva jeg skulle bidra med tilbake til lokalsamfunnet. Det å ha dette fastsatt har gjort både at det blir lettere å forklare for folk hva jeg skal gjøre her, og ikke minst føles det utrolig bra å kunne bidra med noe konkret tilbake til lokalsamfunnet.

Tekst: Annelin Eriksen Knut Rio Kristine Sunde Fauske Hildur Thorarensen Foto: Privat

Kula Kula april 2010

Bokanmeldelser

James C. Scott (2009): The Art of Not Being Governed The Art of Not Being Governed fant veien til norske bokhandlere mot slutten av september 2009 og retter et kritisk blikk mot lineær evolusjonistisk tankegang i forhold samfunnet. Det regionale fokuset er området Zomia, som har blitt .6(%)./$(+)# $!*# ()# ("()# !*+36(# &8#

Gillian Cowlishaw (2004): Blackfellas, Whitefellas and the Hidden Injuries of Race Sosialantropolog Gillian Cowlishaw tar utgangspunkt i hendelsene rundt et opprør i Bourke i Australia natten 5. de sember 1997. Det hele begynte som et internt slagsmål mellom en gruppe aboriginere og utviklet

)(!+().'(+(%# =(&%# G.C2&96# !"# 9) gjør et vidstrakt høylandsområde i sørøst Asia. Scott hevder at en kelte befolkningsgrupper tar aktivt i bruk virkemidler for å motarbeide inkorporering i en dominerende $)&)0#:C!))#('$(*,-./$(+(+#6())(#8(6# å vise hvordan jordbrukere som levde i periferien av premoderne sørøst Asiatiske stater unngikk statsinkorporering ved å tilpasse jordbruksteknikker samt å migrere til høylandet. Dette, sier Scott, bry ter med hvordan rurale samfunn i marginale områder normativt blir sett på som grupperinger som ennå ikke har oppnådd et visst nivå av sosial organisasjon, ofte i kontrast til en majoritetsgruppe som utgjør staten. Ikke bare gir Scott oss en bred oversikt over statsdannelse i sørøst Asia, han utfordrer i til legg leseren gjennom å introdusere

et nytt syn på hvordan en tenker om historie og statsløse grupper.

seg til et opprør etter at politiet blandet seg inn. Cowlishaw prøver å beskrive meningsinnholdet i op prøret og ser hendelsen i en større kontekst for å forstå raserelas joner i postkoloniale områder.

nene som et destruktivt element i $&*49%%()0# 1.6(+(# &+"9*(%)(+(+# Cowlishaw blant annet for at den hvite majoriteten er avhengig av å opprettholde et bilde av de innfødte som ”primitive” og ute av kontroll for å legitimere kolonialiseringen.

1!-6# (+# $())# ,3# $!*# $!$.&-)# $)+9' turerende i den aboriginske kul turen, men blir sett på som en trus sel mot den sosiale orden av den hvite befolkningen. Cowlishaw mener at det er synet på vold som utgjør grunnlaget for det sterke skillet mellom den hvite befolkin gen og aboriginere ettersom det har ført til sterke stereotypiseringer av hverandre. Aboriginere har for eksempel begynt å bruke vold med hensikt å skape sjokk hos den hvite befolkningen og anerkjennelse blant andre aboriginere mens den hvite befolkningen på den andre siden har skapt seg et bilde av aborigi

Selv om Scott har en tendens til å være noe tunglest, har han i denne boken fremstilt både temaet og problematikken på en lett leselig måte som fort fanger leserens inter esse. Boken er et godt supplement til pensum for studenter som tar emner innen statsvitenskap og Asia studer. Men det regionale fokuset utelukker ikke nødvendigvis teori enes aktualitet også i andre deler av verden, noe Scott selv påpeker innledningsvis. Bokens aktualitet strekker seg dermed ut over sam tidsproblematikk i sørøst Asia og gir leseren en klar vekker om hvorfor det kan være viktig å stille spørsmål ved normativ tenkning. Martin Ølander

Denne boken sier dermed mye om det generelle forholdet mel lom urbefolkninger og den hvite majoriteten, og er relevant langt utover den australske konteksten.

Solvor Sleveland Kula Kula april 2010

Fire på Høyden !"# <"# ="#

$%&#'(#)*++#%,+&-.-/-01)2#3/45#67#8%//#9:1/2*,;9:1/2*5# $:-&'%,#+&-&#'(#*,#%,+&-.-/-01)2#3/4#)21//*&#)*0#8&%#*,#'-2(4*,+%&5 $:-&#87&#4%,#+%2#1#%,+&-.-/-01)2*#3/4*&5 Navn: Hanne Studie: NHH 1) Nei, ikke hørt om det. 2) Aner ikke.. _`#1(6#()#5.5-.!)('O Navn: Adrian Studie: Studerer ikke 1) Ehm, ja! ”Steven done” het den ene. Husker ikke hva de andre het. N&+#$())#;(+(#(%%#a%0# V`#I%)+!,!-!".$'#/-*#"3+#-.))#*(+#.%%#,3@#%(.#4&%'(%@#7("#(+#.''(#$.''(+00 3) Bibliotek. H&8%R#G&.@#4+!*#=&,&% Studie: Piano 1) No. 2) I have no idea. 3) I am not very known around here. Navn: Maren Studie: bachelor i matematiske fag b`1()#.''(@#28&#(+#6()#("(%)-."O 2) Herregud, jeg vet ikke jeg. Dette er vanskelig. Kan jeg svare ”vet ikke” på alt? 3) Kanskje på biblioteket.

Kula Kula april 2010

Aktuelt

Popular Anthropology Magazine I begynnelsen av april utkom første utgave av Popular Anthropology Magazine – en utgivelse som er gra tis tilgjengelig på nett via en abonneringstjeneste. Magasinet er et samarbeid mellom samfunnsvitere in nenfor feltene arkeologi, kulturantropologi, biologisk antropologi, og lingvistisk antropologi, og baserer seg på frivillig arbeid fra akademikere fra en rekke land, først og fremst fra USA og Portugal. Som det står i den første utgaven, er Popular Anthropology Magazine en slags blanding av et magasin og et tidsskrift. Alle sakene blir fagfellevurdert, samtidig som man også søker å involvere ”offentligheten” ved at representa tive lesere vurderer innholdet før det kommer på trykk. Resultatet har blitt et stilistisk magasin med variert innhold, men ikke uten problematiske aspekter. Blant annet kan noen av artiklene bli litt i ’tyngste’ laget for et populærvitenskapelig publikum; hvor mange vil potensielt kunne forholde seg til ”A Cognitive Meta phorical Approach to the Roles of Women in Sephardic Families”? Som Lorenz i antropologi.info også har påpekt, er selve utformingen av nettutgaven problematisk, siden den istedenfor å benytte muligheten av et digitalt medium heller ender opp med å reprodusere noen av de begrensningene som ligger i et papirtidsskrift. Nettsiden til Popular Anthropology Magazine: http://www.popanthro.com/ Sak på antropologi.info: http://www.antropologi.info/blog/anthropology/2010/popularanthropologymagazinefail NAFA konferanse i Aarhus H!+6.C# I%)2+!,!-!".C&-# J.-*# I$$!C.&).!%# cHIJI`# &++&%"(+(+# 28(+)# 3+# (%# /-*4($).8&-# 28!+# 6()# %>($)(#.%%(%4!+#()%!"+&/$'#!"#&%)+!,!-!".$'#/-*#5-.+#8.$)#!"#6.$'9)(+)0#<#3+#(+#4($).8&-(%#-&")#).-#I&+29$@#28!+# den sammenfaller med symposiumet Perceiving Children: The Visual Anthropology of Childhood, samt en work shop i visuell antropologi for interesserte studenter. Tidsrommet for festivalen: 28. august til 1. september 2010. Debatt om Hjernevask på Kvarteret Det er vel få som ikke har fått med seg det kontroversielle programmet Hjernevask som har blitt sendt på NRK1 over de siste to månedene. Programmet har blitt heftig debattert både før og etter at det gikk på -94)(%@# !"# ;(+(# &%)+!,!-!"(+@# 6(+.5-&%)# Q2!*&$# N>--&%6BF+.'$(%# 2&+# 5.6+&))# ).-# 6.$'9$7!%(+0# Q!+$6&"# VV0# april inviterer Studentersamfunnet til debatt om programmet på Det kademiske kvarter. Tilstede er Hjer %(8&$'B*(64!+4&))(+# X-(BG&+).%# <2-(@# $&*)# ;(+(# 4!+$'(+(# .%%(%4!+# 5.!-!".@# '7?%%$4!+$'%.%"# !"# $!$.!-!".0# <%"(%#&%)+!,!-!"(+#$.))(+#.#,&%(-()@#$(-8#!*#N&+&-6#F.&#;.))."#2&+#5+9')#&%)+!,!-!"(+#.#$.))#,+!"+&*#4!+#3#9% derstreke sine poenger. Dette er en god mulighet til å møte opp og komme med synspunkter fra et antro pologisk ståsted. Debatten setter i gang kl. 19.15, men det er nok lurt å være ute i god tid for å sikre plass. Kula Kula søker journalister, fotografer og bidragsytere! 1.-# 69# 8E+(# *(6# .# Z(+"(%$# 5($)(# &%)+!,!-!".& vis? Kula Kula søker nye journalister og foto grafer! Send en kort søknad til kulakula@sv.uib.no Til neste nummer ønsker vi også bidrag fra dere. Ar tikler, essay, korte tekster, innlegg og bokanmeldels er. Dette er en unik mulighet til å få publisert noe du er interessert i, og som du vil at andre også skal få vite om. Hvis du har gode ideer, en tekst som ble ’til overs’ fra oppgaveskriving eller feltarbeid, eller tanker du sitter igjen med etter å ha lest en god mono "+&/R#$(%6#6()#).-#!$$d#Q(+$'(-(%#(+#-&8#!"#6?+(%#8.6e

Kula Kula april 2010

Atingtings tanker Behag! Ser du solen skinner på meg? Du tror "7(+%(#7("#2&+#8E+)#9)(#!"#+(.$)O#<''(#7("#%(.0#=("# er trofast mot min plass utenfor heisen i 8. etasje. Her står jeg dag inn, dag ut, og observerer. Det går mot sommer og varmere tider, og jeg føler meg mer og mer hjemme. Men jeg har en liten be '>*+.%"0#=("#8()#&)#6()#())(+#$!**(+#5-.+#2?$)#B(%# vakker og fargerik årstid det og. Men høst betyr også utskiftning av studenter, og i år også av de som driver dette bladet. Gjennom Kula Kula 43+#7("#a%#"&%"#.#$(*($)(+()#5(+())(#!*#*.%(#!5 servasjoner, og dette motiverer meg og gir meg glede. Min frykt og bekymring er at Kula Kula skal forsvinne som et studentdrevet tidsskrift. For min egen del og for antropologistudenter og antropologimiljøet i Bergen vil jeg oppfordre stu 6(%)(+#).-#3#)&#'!%)&')#*(6#6(%#;!))(#"7(%"(%#$!*# %3# 6+.8(+# 5-&6()0# 1.$# 6(+($# .%)(+($$(# !"# (%"&$7( *(%)R# 5-&6()$# 4+(*).6# -.""(+# .# 6(+($# 2(%6(+0# =("# har noen enkle kunnskaper om bladet og studen )(%(#$!*#6+.8(+#6()f#7("#8()#&)#6(#;($)(#&8#6(*#.''(# hadde skrevet for noe blad eller magasin tidligere, men at det de har til felles er deres vilje til å få ting ).-#3#$'7(@#!"#?%$'(#!*#3#4!+*.6-(0#=("#8()#&)#6(#$8E+)# gjerne vil at bladet skal fortsette å bli gitt ut, dette har de snakket om mange ganger mens de står og venter på heisen. De er visst bekymret de også. Så, liker du å skrive, har du peiling på webdesign, er du en god fotograf, liker du å organisere eller er 69#'&%$'7(#;.%'#).-#3#-&"(#.--9$)+&$7!%(+O#Z-.#*(6# da vel! Hjelp meg med å bevare stemmen min, og *(6#3#8.6(+(4?+(#6())(#;!))(#5-&6()#.#$)96(%)(%($# ånd! Ta deg i det minste turen oppom 8.etasje og "7?+# 6("# 5(6+(# '7(%)0# N(+# /%%(+# 69# $,(%%(%6(# !"#.%)(+($$&%)(#$(*.%&+(+@#&%)+!,!-!".$'(#/-*(+@# !"#2(+#/%%($#7("B#)&#6("#"7(+%(#(%#,+&)#*(6#*("d# 1E+#$3#$%.--R#-&#5-&6()#-(8(d# Atingting