INCEL-BEVEGELSEN – FRA INTERNETTFENOMEN TIL SAMFUNNSPROBLEM

Skribent: Silje Brunstad Paulsen

Bachelorstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen

Begrepet ‘incel’ (eller ‘Involuntary Celibates’) ble først brukt på 90-tallet av en ung canadisk kvinne kjent som Alana. Hun dannet en støttegruppe online, i form av en nettside, for alle som følte seg ensom grunnet at de ikke kunne danne seksuelle eller romantiske relasjoner (Mahdawi, 2020). På denne tiden var definisjonen av hvem som kunne kalle seg en ‘incel’ vag, og flere kvinner og LHBT-personer var aktive brukere av Alana sin nettside. Etter en brå endring av forumene med radikale holdninger fra heterofile menn, stengte Alana ned nettsiden og disse mennene emigrerte videre til nettsider som 4chan og Reddit. I dag er ‘incel’-bevegelsen, samt lignende bevegelser slik som MGTOW (Men going their own way), del av det som er kjent som ‘the manosphere’. De viktigste fellestrekkene mellom bevegelsene ligger i at de primært eksisterer gjennom digitale forum og at de er sterkt anti-feministiske (Preston et al., 2021, s. 825-6).

Hovedfilosofien til dagens incels er at kvinner og samfunnet nekter dem seksuelle og romantiske relasjoner, og at datingmarkedet i dag gir kvinner mye mer frihet til å bestemme seg for egne seksuelle partnere. Kvinner blir også ansett til å utføre såkalt ‘hypergamy’, bruk av sex for å oppnå høy status. Dette går, ifølge incels, på bekostning av dem og mange hevder at i dagens samfunn:

«80 percent of women want to date only the ‘top’ 20 percent of available men, lavishing their attention on only the best-looking and richest men, leaving the remaining 80 percent of men (including incels) without a potential partner» (ADL, 2022).

Fra å være en rent internettbasert bevegelse for alle individer som føler de mangler noe i hverdagen sin, romantisk og/eller seksuelt, har det nå blitt en bevegelse av primært hvite, heterofile, unge menn; med svært negative og farlige holdninger mot kvinner.

I en studie gjort av Preston og kollegaer fant de ut at incels ser på sosiale medier og datingapper som en negativ utvikling av ‘hypergami’. De mener også at fremsteg i likestilling og seksuell frigjøring, i kombinasjon med teknologisk utvikling, er grunnen til at de ikke får seksuelle eller romantiske partnere. Incels ser derfor til en ideell forestilling om at kvinner bør være objekter, og de bruker dehumaniserende språk om kvinner som har høye standarder for menn på dating apper (Preston et al, 2021, s. 829-30). Videre, så mener de at kvinner skaper et hierarki basert på fysisk utseende, der såkalte ‘chads’ er på toppen av rangstigen og har mulighet til å få alle kvinner de ønsker. På bunnen av rangstigen befinner incels seg. De mener at siden de ligger på bunnen, er deres tilgang til kvinner uproporsjonalt dårlig fordi ‘chads’ tar alle kvinnene for seg selv. Incels ser derfor på seg selv som offer for en urettferdig samfunnsstruktur og skylder på dette systemet for deres isolasjon og aggresjon (Preston et al, 2021, s. 831-2).

Incelkultur har derfor gått gjennom en interessant utvikling i forskjellige sosiale medier. Fra å være en rent internettbasert bevegelse for alle individer som føler de mangler noe i hverdagen sin, romantisk og/eller seksuelt, har det nå blitt en bevegelse av primært hvite, heterofile, unge menn; med svært negative og farlige holdninger mot kvinner. Hva jeg nå ønsker å se videre på, er å se hvordan denne bevegelsen har blitt til et større samfunnsproblem. Jeg mener at selv om incels sprer holdninger og vold som de fleste vil si er moralsk feil og gammeldags, er det faktorer som har bidratt til at ideologien deres blir mer og mer normalisert, som har gjort det lettere å sympatisere med bevegelsen og gjerne og å ta aktiv del i den.

Fra internettfenomen til samfunnsproblem

ADL estimerer at det er 47 stykker i USA som har blitt drept, på grunn av vold utført av menn aktive i incel-forum siden 2014. De første seks av dem er utført av Elliot Rodger, som oppnådde heltestatus i incel-forum. I tillegg lister ADL opp flere andre voldshandlinger som har oppstått i Storbritannia og Canada (ADL, 2022). Det er derfor høyst sannsynlig at det har oppstått langt flere drap enn disse tallene tilsier. Man kan regne med at flere drap skjer utenfor disse områdene, og at man ikke har nok kunnskap til å avgjøre om motivasjonene er de samme. Den økende ensomheten knyttet til ‘hypergami’ og sosiale medier, som Preston med kolleger diskuterer ovenfor, kan være en av mange forklaringer på slik vold og aggresjon.

Flere incels melder om at de er ensomme og hjelpeløse, og mange føler at de mangler evne til å skape gode sosiale relasjoner. På denne måten blir nettforum for incels en plass der de kan få utslipp for mye aggresjon, men også få oppleve et fellesskap

Noe å ha i mente er uansett de psykologiske faktorene, som har vist seg fremtredende og virker gjennomgående for mange. Flere incels melder om at de er ensomme og hjelpeløse, og mange føler at de mangler evne til å skape gode sosiale relasjoner. På denne måten blir nettforum for incels en plass der de kan få utslipp for mye aggresjon, men også få oppleve et fellesskap (Prøitz et al, 2022, s. 8). Fortsatt er det mye bekymring blant ulike ekstremismeforskere, om at disse anonyme foraene kan føre til økt risiko for radikalisering blant unge menn. Særlig når man ser hvordan retorikken har endret seg i disse foraene de siste par årene (Prøitz et al, 2022, s. 9). På begynnelsen av 2000-tallet, var mye av den kvinnefiendtlige retorikken basert på vold mot kvinner. De siste årene har språket som brukes endret seg; det er nå tydeligere oppfordringer til vold og oppfordringer til å ta til handling på den urettferdigheten incels opplever i samfunnet (Prøitz et al, 2022, s. 5). Elliot Rodgers kan ha vært en start på dette, men jeg vil argumentere for at i løpet av de siste par årene har det spesielt vært flere aktører som har eskalert bevegelsen.

Intellektuelle idoler

Over de siste årene har den kanadiske psykologiprofessoren, Jordan Peterson, fått mye oppmerksomhet og oppnådd heltestatus blant menn med antifeministiske synspunkter. Han har over årene økt i popularitet, for hans psykologiske og biologiske tilnærming til blant annet hierarkier og anti-kulturmarxisme (van de Ven, van Gemert, 2022, s. 294). Han deler mange av de samme synspunktene med dem som har en tendens til å holde til i incelforum. Filterbobler og algoritmer bidrar til at brukere på nettsider som YouTube, ofte får individuelt tilpasset innhold rettet mot brukeren. Dette fører til at brukeren får ensidig informasjon som speiler deres verdensbilde.

Filterbobler og algoritmer bidrar til at brukere på nettsider som YouTube, ofte får individuelt tilpasset innhold rettet mot brukeren

Peterson utnytter denne funksjonen for at foredragene og debattene hans skal nå et stort publikum som innehar de samme meningene som han selv (van de Ven, van Gemert, 2022, s. 290). Samtidig er informasjonen og påstandene hans fylt med biologisk og psykologisk feilinformasjon. Her spiller retorikken hans en viktig rolle i å oppnå sin fanskare (van de Ven, van Gemert, 2022, s. 295).

Gjennom argumenter som går imot status quo og bruk av retorikk som virker overbevisende, skaper han legitimitet for de skadelige holdningene han har overfor kvinner. Han bruker enkelt språk, men også kompliserte ord for å forklare ideene sine, samt kompliserte modeller for å utdype poengene sine. Et godt eksempel på dette er at han bruker mytologiske metaforer der kaos er representert som feminint og orden som maskulint. For å oppnå orden oppfordrer han til å ‘slay the dragon of chaos’, som symboliserer sexistiske verdier (Beck, 2022). Han bruker klassisk bruk av strukturfunksjonalistisk dikotomisering, ikke ulikt tidligere antropologiske teorier av blant annet Levi-Strauss, men også Malinowski. Spesielt med bruk av dikotomier som kaos vs. orden, og kvinne vs. mann, så bruker han disse mytene som en refleksjon av hvordan vi bør se verden i dag. Slike teorier er som regel regnet som utdaterte, ikke bare i antropologi, men også i hans eget felt innen psykologi.

I vår tid med sosiale medier og algoritmer er ikke bare ‘intellektuelle’, som Jordan Peterson, viktige for å legitimere kvinnefiendtlige synspunkter. Statusfigurer slik som Andrew Tate, har også spilt en stor rolle i å påvirke unge menn. I likhet med Jordan Peterson, har retorikken til Andrew Tate en stor påvirkningskraft. Han fremmer seg selv som ‘the King of Toxic Masculinity’, og han fremmer et ekstremt objektiverende syn på kvinner (Morris, 2023). I tillegg publiserer han mye videoer, som sirkulerer i sosiale medier. Videoene er av han selv, sammen med dyre biler der han ofte viser frem sine store muskler. For mange unge menn som har vokst opp i det vestlige samfunn, er dette ofte et idealbilde på hvordan maskulinitet skal se ut, og de ser derfor opp til Andrew Tate som en mal på hvordan de ønsker å være (Iqbal, 2022).

Karismatiske ledere

Men hvordan får menn som Peterson og Tate virkninger på samfunnet i dag? Når jeg tidligere har diskutert incel-bevegelsen, er det tydelig at store - nærmest ikoner - innen bevegelsen (som Elliot Rodgers, med sine handlinger og ord) har hatt en merkbar effekt på andre incels, og deres handlinger senere. Når andre figurer som allerede er kjent, om det er på grunn av deres status som akademiker eller tidligere reality- og MMA-stjerner, også slenger seg med på samme tankegang og retorikk - kan man tenke seg at disse idéene blir enda mer spredt og anerkjent.

Tate og Peterson blir idolisert i bevegelsen, og deres meninger

Max Weber karakteriserer tre typer ledere; den tradisjonelle, den rasjonelle og den karismatiske. En karismatisk leder har ofte gitte evner som inspirerer andre og lederen har stor innflytelse.

Makten til den karismatiske lederen er legitimert gjennom hens personlige egenskaper og kunnskaper, og har gjennom dette mulighet til å danne en skare av lojale tilhengere (Tucker, 1968, s. 735). Karismatiske ledere er ofte sentrale innen politiske og sosiale bevegelser. Både Andrew Tate og Jordan Peterson kan bli karakterisert som karismatiske ledere innen manosphere-bevegelser, uten at de direkte har tilknytning til noen grupper eller utfører lederskap. De har derimot stor innflytelse som påvirker disse gruppene, og som har bidratt til en videre sosial bevegelse; som spiller seg ut på nett av kvinnehatende, unge menn. Tate og Peterson blir idolisert i bevegelsen, og deres meninger gjenspeiler seg i diskurs rundt antifeminisme. De uttrykker begge ideer om at kvinner bør underordnes menn og at det eksisterer et hierarki av menn basert på fysiske trekk. I tillegg, mener de at kvinners evne til å velge hvem de vil ha seksuelle relasjoner med har gått for langt. Med deres innflytelse, spres den klassiske incel-ideologien ut fra foraene. Ifølge en studie fra august 2022 vises det til at unge europeiske menn har blitt mer imot likestilling de siste årene. Unge menn opplever at kvinnekamp har gått for langt, og at kvinner blir stilt foran menn i samfunnet.

Dette er en mening som bærer spesielt frem blant unge menn, som allerede har mistro til institusjoner, og som opplever mer likestilling som en trussel (Amundsen, 2022). Jordan Peterson står frem som en karismatisk leder for dem som føler på denne trusselen. I en nyere episode fra hans podcast, The Jordan B. Pederson Podcast, fra 13. februar 2023 med forfatter Louise Perry, argumenterer hun for at en positiv side ved den seksuelle revolusjonen var at voldtekt ble sett på som mindre av et lovbrudd mot eiendeler, men heller et lovbrudd mot kvinnen som ble voldtatt. Peterson argumenterer imot dette ved å hevde at om man skal mer effektivt unngå at menn voldtar kvinner, må man se på det som et lovbrudd mot hennes ‘male protectors’ (Peterson, 2023). Dermed totalt ignorere kvinnens situasjon og heller se på skaden som blir gjort overfor mennene som beskytter, eller ‘eier’ henne.

Som nevnt ovenfor, er mange av Peterson sine ideer utdaterte. Ideene hans blir også latterliggjort av flere, blant annet på forum nettsiden Reddit. I parodiforum som r/ToiletPaperUSA og r/EnoughPetersonSpam, refereres det til Peterson som ‘Dr. Lobster’, ‘Lobster Daddy’ og ‘Lobster Man’, som er et spark mot hans kjente teori om at sosiale hierarkier er naturlig, fordi hummere utøver det (Peterson, 2018, s. 26-7).

Men selv om disse teoriene virker absurde og ulogiske, har hans karismatiske evner som et ‘intellektuelt fenomen’ (Peterson, 2019), en effekt på offentlig diskurs rundt likestilling.

Det er ikke lenge siden jeg personlig hadde en samtale med noen som virket overbevist om at sosiale hierarkier må være noe naturlig fordi hummere gjør det. Og det er ikke sjelden jeg ser kommentarfelt som ukritisk siterer Peterson direkte, i saker rundt likestilling mellom kjønnene. Denne ukritiske holdningen til en taler, er essensielt i Weber sin teori om den karismatiske lederen

Man trenger ikke være enig i det lederen sier, og det lederen sier, trenger nødvendigvis ikke å stemme. Så lenge lederen har evnen til å overbevise, og å drive en bevegelse om endring fremad med sine ekstraordinære evner, er lederen en dominant karismatisk leder (Tucker, 1968, s. 736-7). Selv om han selv ikke anerkjenner seg selv som en form for leder, hevder Peterson at han har ekstraordinære evner og kunnskaper (van de Ven, van Gemert, 2022, s. 300). Han går imot en populær diskurs om at kvinner bør være likestilt med menn gjennom sine retoriske evner, og etablerer en ny diskurs - som driver frem en holdningsendring i samfunnet rundt likestilling. På denne måten kan Peterson bli sett på som incel-bevegelsen sin karismatiske leder.

Så lenge lederen har evnen til å overbevise, og å drive en bevegelse om endring fremad med sine ekstraordinære evner, er lederen en dominant karismatisk leder

Konklusjon – hvordan forske på incels videre?

Det er ingen tvil om at det mangler mye etnografisk forskning på incelbevegelsen. Det er og tydelig at det er nødvendig å peile antropologisk forskning inn mot denne bevegelsen. Det trengs mer forskning på hvem det er som faller inn i ‘pipelinen’ til å bli en incel, og ikke minst; hva som gjør at han til slutt utfører vold. Jeg mener at slik forskning er viktigere nå enn noen gang før. Man ser gjennom forskning, og gjennom sosiale medier, at unge menn er lettere påvirket av incel-ideologi. Dette kvinnehatet er ikke bare et internettfenomen lenger, slik det i stor grad var før 2015. Store figurer med stor innflytelse har fått mer rom til å ytre sine meninger, og nå ut til unge menn. Algoritmer gjør det lettere for disse ytringene å nå dem som er mest sårbare for dem. De store figurenes retorikk og handlinger skaper en naturalisering av deres synspunkt, som fører disse sårbare mennene til å internalisere disse synspunktene, og til slutt; se verden slik de gjør.

3wy6/informative_diagram/)

Det er allikevel viktig å understreke at man ikke kan utstøte de unge mennene som faller for retorikken og synspunktene innenfor ‘the manosphere’. De fleste er unge, gjerne nede i tenåringsalder. Det er gutter som gjerne ikke forstår hvor farlig eller hvor ulogisk meningene deres er. Om man da fullstendig utstøter dem, uten å kritisere meningene deres på en måte som viser at man forstår dem, bidrar man til å føre dem videre nedover den onde sirkelen. Det kan i verste fall føre til at de blir enda mer radikalisert.

Så hva kan man gjøre for å forhindre at flere unge menn ender opp som incels? Det er både psykologiske og sosiale faktorer som spiller inn, samt skjer det en forsterkelse av disse faktorene fra sosiale medier som påvirker til mer isolasjon og hat. Man trenger å se på et samspill mellom alle disse faktorene for å forstå hvordan og hvorfor dette skjer, og slik få en forståelse av hvordan man kan hjelpe unge menn til å finne et sunnere fellesskap som ikke bidrar til hat. Man må også skape en bedre forståelse av hvordan ‘karismatiske ledere’ som Jordan Peterson og Andrew Tate når ut til unge, sårbare menn. Som et samfunn er vi nødt til å prøve å ta et kritisk blikk på slike figurer, og lære oss selv og unge menn i livene våre, de negative konsekvensene av kvinnefiendtlige holdninger som de fremmer.