TIL ETTERTANKE

Gjennomlesningen av vårens tidsskrift har for oss satt i gang mange refleksjoner, et stort tankekjør, rett og slett. Bevegelsers påvirkning i dagliglivet er ikke noe man nødvendigvis reflekterer så mye over, men det kan likevel gi stor betydning for samfunnsstrukturer. Både på et større kollektivt plan og på individers levemåte, gjennom mentale prosesser og i det kroppslige. Kanskje du selv har kjent på noe av det som adresseres i vårens tidsskrift?

Et stort tankekjør, rett og slett.

Hvordan beveger kultur seg? Og hvordan fungerer en kultur når den er samlende, i motsetning til mer splittet. Religiøs arv kan skape begrensninger, men det er også noe vakkert i det vi har arvet. Blant annet det kunstneriske i dans, det skaper noe, og kan vise til en mellommenneskelig verden. Så hvorfor danser vi ikke mer? På Bali har man danset i over et millennium. Gjennom slikt perspektiv skulle vi vært flinkere til å twerke og twiste mer, og på den måten levd i en mer rytmisk hverdag. Dans for vår kultur er mer avgrenset til bestemte steder og situasjoner. Hvilke dansemoves ville du utført akkurat nå, hvis ingen så deg? For mange forbindes bevegelighet med den vestlige treningskulturen. Det virker som bevegelsen har vært meningsløs med mindre vi har kommet oss inn på treningssenteret eller tatt steget ut på kunstgresset. Forstår vi ikke lenger hva kroppen har rådighet til? Skal vi tørre å gi litt mer “faen” og ikke la oss begrense av de sosiale konstruerte måtene å bevege seg på i våre samfunn?

Hvilke dansemoves ville du utført akkurat nå, hvis ingen så deg?

I en verden full av bevegelse må vi kanskje stoppe mer opp. Kanskje du, som oss, burde ta et litt dypere magedrag? Og prøve så godt du kan å faktisk puste helt ned i magen, sånn på ekte. Hvilke samfunnsbevegelser har ført til at vi er såpass mange timer på en skjerm i løpet av livet. Hadde det gjort noe om vi som enkeltindivider slettet apper som Snapchat, eller ville denne bevegelsen fortsatt i en ny form?

Hva er så ille med gode ferdigheter i multitasking. Det er jo også klare fordeler ved at ting går raskere. Om dette er en såkalt “god”-utvikling er et annet spørsmål. Noe alle kanskje bør tenke litt over er hvordan man selv forholder seg til denne utviklingen. Pilegrimsvandringen kan gi oss refleksjoner rundt relasjoner. Hvordan er det å føle tilhørighet digitalt versus fysisk nærhet. Teknologi gjør det mulig å opprettholde en slags nærhet til mennesker som fysisk er langt unna. Og det er vel en bra ting? Men har det en pris ved at det står i veien for tilstedeværelse i nuet, der du faktisk er?

Men har det en pris, ved at det står i veien for tilstedeværelse i nuet, der du faktisk er?

Et enkelt menneskes valg kan påvirke og bevege så mye for så mange rundt seg. I vårens dikt videreføres det nydelige nye, spennende smaker og nye impulser til de der hjemme. Det skapes noe mer enn det som var. Muligens skapes også mindre fordommer mot det ukjente.

Men er alltid det nye en bra ting? Ønske om å rive ned fordommer er vel noe de fleste vil støtte. Vil ikke dette på sikt gi en mer omsorgsfull verden, som godtar mer og ikke har samme nivå av fremmedfrykt? Men det er likevel mange som helst holder tak i det “gamle” og kjære, da man kanskje frykter å miste gjenkjennelige verdier på veien.

Vi har reflektert rundt incel-bevegelsens påvirkningskraft, som kan være skremmende og gir oss frysninger. Bevegelser som ikke foregår rett foran deg, er ikke så lett å få med seg og forholde seg til. Periodevis er det derfor temaer som får større oppmerksomhet, samt ryster verden i det enkelte øyeblikket, ofte skapt av vår tids virkelige effektive maktmiddel, algoritmer. Plutselig oppdager man hvordan ideer og bevegelser, som i en periode opptok bevisstheten, ikke lenger fanger oppmerksomheten vår.

Er objektifiseringen av kvinner så pågående at selvstendigheten forsvinner mer og mer?

Incels-bevegelsen kan fort fange blikket ditt, spesielt om man oppholder seg i de “riktige” algoritmene. Denne bevegelsen viser et voksende bilde på et mer tradisjonelt kvinnesyn, som skaper ulike spørsmål; Er kvinner mer selvstendige nå enn før, eller er det bare en fasade? Er objektifiseringen av kvinner så pågående at selvstendigheten forsvinner mer og mer? Den siste tidens opprør i Iran kan også plasseres på mange måter midt i dette, både med tanke på distansering og objektifisering.

Her kan man se at kvinner ønsker endring. Det er motstand mot at staten skal definere hva det vil si å være kvinne. En kan med slike tilbakeblikk, tenke over hvorfor det virker til å tilsynelatende gå utover “det andre kjønn”, kvinnen. Bli mer bevisst på kjønnsulikheter i bevegelser.

"Nothing happens until something moves" (Albert Einstein)

Vi må ikke være redde for å skape, delta og fremme bevegelse. Bevegelser som betyr noe for oss! Ikke ta alt for gitt. Ha kritiske spørsmål i bakhodet, men la det ikke ødelegge for nysgjerrigheten og lekenheten. Slipp til de vakre nye impulsene som oppstår. Skribentene har åpnet opp horisonten for årets tema, og vi håper det har satt i gang et refleksjonskjør, på lik linje med det vi har opplevd. Tanker om bevegelser som var, har blitt glemt, og som foregår hos dem rundt deg, og ikke minst i deg selv. Vi har i hvert fall konkludert med å fortsette å bevege oss, både ved å la kroppene sprette og tankekjøret flyte! Men nå skal vi ut å danse, blir du med?

Skribent: Naomi Ellinor Kvalstad-Lurås og Åsne Kristine Lindegaard