LederNytt

LEDERNYTT NR 02 : 2012 ÅRGANG 9 KR 69,-

DINE ANSATTE TRENGER ROS OG ANERKJENNELSE – SLIK GÅR DU FREM!

Moods of Norway:

&

FARGER GALSKAP

Returuke 32

Interpress Norge

IKKE LA DEG LURE: Pass deg for falske regninger!

SYKEMELDT ANSATT? Slik får du til den gode samtalen

TEMA: LATVIA – EN GULLGRUVE FOR NORSK BUSINESS

QR-KODER: Lær alt om hvordan de anvendes

Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst!

Slik utvikler du talentene i bedriften!

www.ledernytt.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.18 Side 3

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.18 Side 4

Google – Eksplosjonsartet fremgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Business i Latvia

14

Tema: Business i Latvia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Prosjektmetodikk har suksess i kulturlivet . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 QR-koden – Ukjent gammel kjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Moods of Norway: Farger og en smule galskap . . . . . . . . . . . . . .36 Styrearbeid sett med nye briller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Hvor viktig er ros og tilbakemelding? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Profilbransjen og dens framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48

Moods of Norway

Transformasjonsledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52

36

Møter... tidssløseri eller effektiv smeltedigel? . . . . . . . . . . . . . . .54 Trond & Trond: Blant verdens beste på event . . . . . . . . . . . . . . . .58 Ansatte – en trussel eller et aktivum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 Krav til slokkeøvelse for sertifikat i varme arbeider . . . . . . . . . .64 Å svømme med haier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 Den skandinaviske modellen for lederskap fungerer . . . . . . . . . .68 Realisér talentet i dine medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72

Å svømme med haier

Økonomi: Fem råd for arv og generasjonsskifte . . . . . . . . . . . . . .74

66

Sykeoppfølgningssamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 Konkurranseklausuler i ansettelsesforhold . . . . . . . . . . . . . . . . .89 Hjerner på vandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 Pass deg for falske regninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 Når varemerker reiser til Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 Firmabiltesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .96

Firmabiltesten

LederNytts kurs- og konferanseguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99

96

www.ledernytt.no

Kurs og konferanseguiden

99

INNHOLD 02 : 2012

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 5

Nobile II Alliansering, 0,60 ct tw/vs: Kr 14.900,-

Regina II Diamantring, 0,90 ct tw/vs: Kr 25.900,-

Høy kvalitet – suverene priser!

Tesori Diamanter Inkognitogaten 33, 0256 Oslo Telefon: 99 31 35 33 kundeservice@tesori.no www.tesori.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 6

Kampanje!

Bestill et 1-års abonnement på LederNytt og få boken «Skap din egen suksess», av den britiske gründeren Richard Branson, med på kjøpet (Verdi kr 199,-)

KUN

299,Tilbudet gjelder til 1.juli

KOLOFON REDAKTØR OG JOURNALIST: Terje Myklebost redaksjon@ledernytt.no JOURNALIST: Kaare Skevik Jr. kaare@ledernytt.no DAGLIG LEDER: Imran Jamil imran@ledernytt.no ANNONSEBESTILLING: Imran Jamil Tlf: 92 02 21 99 imran@ledernytt.no Dag Danielsen Tlf: 41 19 07 82 dag@ledernytt.no LAYOUT OG DESIGN: Sigga Pia Olholm, sigga@ledernytt.no

Bestill på www.ledernyttno eller skann QR-koden!

Bli med i LederNytts leserpanel – vinn flotte premier!

ARTIKKELFORFATTERE: Camilla Batalden, Bjørnson AS Kristin Blaker, Positiv Endring Caroline Fische, Dossier Kim Frederiksen, Falck Nutecs Hans Olav Hemnes, BDO Advokater Grethe Holtan, Sinius AS Kristine Hovda, journalist Morten Huse, professor Marit Eikaas Haavimb, Hele Mennesker Bente Karoliussen, Teamwork AS Pål Lillebø, Uvikling.org Live Bressendorf Lindseth Per A. Martinsen, Oslo Patentkontor AS Terje Myklebost, journalist, TM Media Dag Møkleby, Teamwork AS Ingar Næss, Maturus Kaare Skevik jr, journalist Trine Thorbjørnsen, journalist FORSIDEFOTO: Moods of Norway FOTO: Ingar Næss, www.studiof2.no OPPLAG: 21.000

Som medlem av LederNytts leserpanel vil du 2 – 4 ganger i året bli invitert til å svare på noen enkle spørsmål om LederNytt og nettstedet ledernytt.no.

Vi garanterer at din e-postadresse kun vil bli benyttet til dette formål.

Som medlem vil du alltid være med i trekningen av flotte premier!

ANSVARLIG UTGIVER: Bull Media Consulting AS Besøksadresse: Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo Postadresse: Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo

Forrige vinner, Tove Grøneng, vant en middag for to. Grøneng, som til daglig jobber som utviklingssjef i SOS International AS, inviterte med mannen sin, Ole Henrik Lien Andersen, på restaurant ONDA på Aker Brygge. – Med flott utsikt utover Oslofjorden inntok vi et fortreffelig måltid bestående av hummer, kveite og franske oster til dessert. Det var da ekstra hyggelig å tenke på at det var LederNytt som spanderte denne middagen, tusen takk, skrev en fornøyd vinner til oss etterpå.

(Foto: Privat)

Se www.ledernyttno eller skann QR-koden!

DISTRIBUSJON: Abonnementsblad adressert til 21.000 unike ledere i hele Norge samt løssalg i Narvesen TRYKK: Kroonpress, Estland NESTE NUMMER: Oktober 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 7

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 8

Leder 02/2012

a

et strer

I JANUAR OG FEBRUAR i år ble det regis-

IBM og Telenor til Try Reklamebyrå, 180.no

Dressmann fått solid feste og gjort stor suk-

trert 4288 nye aksjeselskaper i Enhets -

Nummeropplysningen og lille Jomfrureiser –

sess, og det er opplagt marked i Latvia for

registeret. Dette er 1687 flere aksjeselskaper

og i denne utgaven om de fargerike gutta i

flere norske produkter og tjenester.

enn i samme periode i 2011. Etter at revi-

Moods of Norway og radarparet Trond Myhre

Artiklene i LederNytt handler i stor grad

sjonsplikten for små AS ble fjernet, og kravet

og Trond Lie i eventbyrået Trond & Trond. Alle

om tips og råd til hvordan du skal etablere,

til minste aksjekapital ble redusert til 30.000

har sett muligheter, vurdert markedet, utar-

bygge eller drive virksomheten din – enten det

kroner, har man regnet med at flere vil velge

beidet forretningsplaner og fremdriftsplaner,

gjelder oppstart, jus, etablering av organisa-

aksjeselskap fremfor enkeltpersonforetak.

fremskaffet finansiering, og ikke minst – hatt

sjon og styre, ledelsesfilosofi, markedsføring,

Dette ser altså ut til å holde stikk. I en

ståltro på idéen og produktene sine. Sånn

tak.no gjorde tidligere i år viser det seg at hele 56 prosent oppgir at de starter AS og driver enkeltperson-

Nå går vi inn i sommerdvalen ganske snart, så

og Peder Børresen i Moods of

ta med deg LederNytt opp i hengekøyen og

Norway, og det manglet ikke på

bruk sommeren godt som en forberedelse til

advarsler fra venner og bekjente da

høstens bedriftsetablering eller omlegging av

de gikk i gang med produksjon av

lederstrukturen. Kanskje det er på tide å

norske moteklær. Men, som de sier,

vende noen steiner og skape en ny motiva-

hadde de lyttet til advarslene så hadde de

sjonskultur i bedriften? De gode tipsene får

02

foretaket sitt i tillegg. Knapt 20 prosent oppgir at de fortsetter med kun enkeltpersonforetak, mens 17 prosent har planer om å omdanne enkeltpersonforetaket

ikke vært der de er i dag med 13 butikker i

til aksjeselskap. Uansett, det er blitt lettere å

Norge, butikk i Hollywood, snart butikk på

starte selskap i Norge, og flere gjør nettopp

Manhattan, 1200 produkter, 35 ansatte og en

det. Det betyr at vi får flere gründere i landet

omsetning på 300 millioner kroner i året. Det

vårt, og mangfoldet er i ferd med å blomstre.

handler om en god idé, om timing, om å holde

Noe som er viktig for nasjonens fremtid og

seg til forretningsplanen, om å ansette riktige

kommende generasjoner. Vi er i ferd med å

folk, om hardt arbeid - og om å ha trua!

våkne etter å ha sovnet på oljeputen!

Spørsmålet om man skal satse internasjo-

Men når nye selskaper skal etableres –

nalt med konseptet sitt vil også dukke opp. Og

når unge mennesker med ambisjoner skal

hvorfor ikke? Hvis du har et produkt, eller kan

starte for seg selv og realisere sin unike idé,

tilby tjenester som har interesse ut over lan-

så er det selvfølgelig viktig å bygge et solid

degrensene, så finnes det nærmest ubegren-

fundament for virksomheten. Her handler det

sede muligheter der ute. Trond & Trond satset

om forretningsplaner, organisering, marked,

internasjonalt helt fra første dag. 50 prosent

timing, visjoner, finansiering, ledelsesfilosofi,

av deres eventoppdrag i dag skjer i utlandet,

delmål, mål, omfang etc etc. Det er ekstremt

og deres selskap har oppnådd så stor suksess

mange brikker som skal på plass, og som kre-

at de er kåret til verdens beste eventselskap.

ver god oversikt og god kontroll.

I denne utgaven av LederNytt har vi derfor tatt

I LederNytt skriver vi stadig om slike eta-

for oss et meget interessant marked for nor-

bleringer – om mennesker som tok sjanser,

ske selskaper – Baltikum, og spesielt Latvia.

som satset, og om hvorfor de har lyktes med

Dette er land og markeder som både er nært

satsingen. Vi skriver om store, etablerte

geografisk og klimamessig, og ikke har så

bedrifter som begynte i det små, og om små-

ekstremt forskjellig kultur fra vår egen. Her

bedrifter som har lykkes mot alle odds. Alt fra

har selskaper som Statoil, Narvesen og

8 : LEDERNYTT 2012

satsing på nye markeder eller ansettelser.

var det også med Simen Staalnacke

liten uformell undersøkelse Minifore-

du i LederNytt!

God sommer!

Terje Myklebost, redaktør

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 9

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 10

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Google t e t r a s n o j s o l p s k E g n a g m fre Jan Grønbech, Googles Country Director i Norge.

10 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 11

F

ram til nylig var det PC-søk på

søk. Nærmest over natten gikk folk til Google

Google

for å finne informasjon, forteller Grønbech.

som

hadde

størst

fremgang. Nå er det definitivt mobilen som gjelder. Men

1998. Og det morsomme er at Google oppsto

Eksplosjonsartet økning – Et morsomt faktum i den sammenheng er at fra mennesket begynte å risse inn antiloper på hulevegger i Sør-Frankrike for 50 000 år siden og fram til år 2003, så anslås det at alt

mer eller mindre som en tilfeldighet – som en

menneskeskapt innhold, fra bøker, magasi-

spinn off fra Larry Page og Sergey Brins dok-

ner, aviser og artikler til TV og film utgjorde 5

totalt sett har det vært en eventyrlig økning av Googlesøk siden Google var etablert i

Finn riktige adwords – Det var litt kuriøs historikk, men ut av alt dette er det tre ting som er viktig for ledere av norske bedrifter: Hver eneste dag søker folk på produkter og tjenester som bedrifter har å selge. Hvis du ikke er tilstede på nettet med den informasjonen de søker, kan du være ganske sikker på at dine konkurrenter er det.

Og det er faktisk slik at kommersielt innhold er mer interessant enn annet. Nesten alle større bedrifter og selskaper er tilstede og tilgjengelige for søk idag, men når det er sagt,

Google har på svært kort tid blitt et av verdens sterkeste merkevarer, og den søkemotoren de aller fleste velger når de skal hente informasjon på nettet fra sin PC. Men ifølge Googles Country Director Jan Grønbech ligger fremtidens informasjonssøk i mobiltelefonen. Likevel er det få norske bedrifter som har oppfattet dette, og det er fortsatt kun 30 prosent av alle norske Googlesøk som gjøres fra mobil.

så er vel internett den plattformen som er lik for alle. Enten det er en stor bedrift eller en liten, så har man nøyaktig den samme muligheten for oppmerksomhet. Og det behøver ikke å koste mye – starter du med ti kroner dagen, så kan det hende du får 20 klikk. Av disse får du kanskje tre nye kunder som gir 300 kroner i omsetning. Disse 300 ekstra kronene kan du satse på nettet og skaffe ytterligere nye kunder, og på denne måten bygge opp selskapet ditt sten på sten. Det fine og betryggende er at du

toravhandling ved Stanford University. I sin

hexabite (som er nummer fem i rekken fra

kan følge med hele tiden og se nøyaktig hva som skjer på sidene dine.

doktoravhandling var målet å organisere ver-

megabite (1 million punkter), terrabite, giga-

densinformasjonen og gjøre den tilgjengelig

bite, petabite og hexabite (hver øker med 1000

Men det er viktig å bruke litt tid på å finne de

for folk på en brukervennlig måte. Til da

ganger). Dette er altså iløpet av røflig 50 000 år.

riktige adwords, eller søkeord som gjør at din

hadde det vært slik at når folk søkte en søke-

I går, i dag og i morgen produseres det 5 hexa-

bedrift havner høyest mulig på søkelistene og

motor som f.eks Yahoo eller Altavista, så ville

bite informasjon. Hver dag produseres det like

dermed blir den foretrukne når folk søker i din

det nettstedet med ordet du søkte på flest

mye informasjon i verden som på 50 000 år!

bransje. Gjennomsnittlig har annonsørene kjøpt

ganger havne øverst på søkelisten. Resultatet

Bare på Youtube legges det ut 60 timer video

2000 søkeord for å få flest mulig klikk og mest

kunne da fort bli at den informasjonen du

hvert minutt. Man skulle jo tro at det ville bli

mulig oppmerksomhet ved nettsøk. Et eksem-

søkte fremsto fullstendig irrelevant fordi

vanskeligere og vanskeligere å navigere i

pel på hvor viktig det er å være tilstede på net-

søkeordet ikke stemte nøyaktig med det du

dette farvannet. Men faktum er at vi gjør en

tet med de riktige søkeordene er selskapet

Lette etter. Google hadde funnet måter å

bedre rangeringsjobb i dag enn vi gjorde i

Visumservice. Gründeren oppdaget at det var

rangere ordene slik at innholdet ble langt mer

2003 da det «bare» var produsert 5 hexabite

marked for hans tjenester da han selv sto en hel

relevant – noe som skapte en eksplosjon av

informasjon i verden, sier Jan Grønbech.

dag i kø på et konsulat for å søke om visum. 4

GOOGLE FAKTA: • Stiftet 1998 • Misjon: Å organisere verdens informasjon og gjøre det tilgjengelig på en brukervennlig måte.

• 33000 ansatte i dag.

• Cirka 4 milliarder søk per dag på Google i verden.

• YouTube er verdens nest største søkemotor.

• 60 timer med video lastes opp hvert minutt. 1 time per sekund.

• Mest populære Google produkter: Søk, YouTube, Gmail, Google+ og Google Maps/Earth.

• Google i Norge startet i 2005.

Er i dag 24 ansatte.

LEDERNYTT 2012 : 11

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 12

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

dig økende. Dette er noe norske bedrifter bør ta på alvor og klargjøre for så fort som over hodet mulig. Noen har vært flinke og tilpasset sin nettside til bruk for mobilbrukere, andre har rett og slett krympet sin vanlige nettside, mens de fleste har ignorert mobiltelefonen og dens muligheter fullstendig. Faktum er at den som ikke har en strategi for mobilt søk ikke har noen strategi i det hele tatt. På verdensbasis regner man med at 50 prosent av alle Googlesøk vil komme fra mobiltelefon innen år 2016. Hovedgrunnen til veksten ute er at utviklingsområder som Afrika og Asia er blant de økonomiene som vokser raskest i verden.

Men fortsatt blir PC’en for dyr for mange, og mobiltelefonen blir deres første møte med Internett. Bare i India regner man at 600 000 mennesker er kommet ut av fattigdom, har anskaffet seg mobiltelefon, surfer på nettet, handler og reiser. Men de vil ikke finne norsk Jan Grønbech med Google-ansatte Lars Klundby og Lars Bratsberg (t.v).

innhold på sine mobiler. For de fleste norske bedrifter er ikke der. Men gjennom HowtogetMo.com kan vi hjelpe bedrifter til å tilpas-

å få svar. Og her lå løsningen for Visumservice.

Ta mobilen på alvor Det andre området en leder bør være oppmerksom på er mobiltelefonen – som ikke lenger er en telefon alene, men en liten datamaskin som alle bærer med seg og som brukes i alle mulige sammenhenger. Også på

Han sørget for å plassere en annonse på nettsi-

nettsøk. 30 prosent av alle søk på Google

søk i Google fra mobiltelefon er på jakt etter et

dene til alle land hvor visum er obligatorisk, og

kommer nå fra mobiltelefoner – og det er sta-

enkelt produkt eller en rask, enkel og direkte

Dette kan jeg gjøre for visumsøkere, tenkte han, men hvordan markedsføre seg uten å knekke nakken på annonsekroner før han var kommet i gang? De fleste som er i tvil om de trenger visum til et land utenfor Europa går på nett for

se og sette opp en oversiktlig og enkel mobil nettside. Det finnes en rekke selskaper som gjør dette i dag. Du trenger ikke like mye informasjon som på PC’en, kun enkle ikoner som er lett oppfattelige. De fleste som gjør

lå der alene med sin annonse. For noen øre per klikk bygget han opp selskapet sitt, og omsetter i dag for millioner. 40 prosent av kundene kom-

Jan Grønbechs Google-tips til ledere:

mer fra Googlesøk.

Thon Hotels er eksempelet på en større

1 Vær synlig når folk søker på det du har å selge. Markedsføringens bud nummer en må

bedrift som har lykkes med nettsatsing. Før

være tilgjengelighet. Dersom folk søker etter ditt produkt og din annonse ikke dukker

2007 brukte selskapet primært offline medier

opp, så ligger din konkurrent der. Husk at all annen annonsering på TV, boards, radio

som aviser, magasiner og fjernsyn. Men så

og avis, gjør at folk søker etter produktet ditt. Pass på å være tilstede så du ikke driver

flyttet de brorparten av reklamesatsingen til betalte søk på nettet, og gjennom Google

trafikk til dine konkurrenter.

2 Lag en mobiloptimert hjemmeside. 30 prosent av alle søk er nå fra en mobil.

kommer nå 90 prosent av deres bookinger. I

De fleste har så dårlige hjemmesider at de er uleselige på en mobil. Dette blir som

2007 hadde de ti bookinger på nett. Dette er

å holde stengt 30 prosent av tiden. Det koster bare et par tusenlapper å lage en

økt med 310 prosent, og inntektene med imponerende 1495 prosent!

Det fine med nettet er at det er en lav terskel for å komme i gang, det er 100 prosent målbart, og ekstremt kostnadseffektivt. Og ved stadig å forske og finne nye ord og

mobilside som fungerer. Se www.howtogetmo.com.

3 Lag en Google+ side for bedriften og legg inn +1 knappen på din hjemmeside. Dette vil hjelpe folk å finne deg og hjelpe bedriftens rangering i Google.

4 Bruk noen ressurser på søkemotoroptimalisering. En lettleselig side som har god navigasjon, ingen flash og god beskrivende tekst kan være lettere for Google å indeksere.

Bruk profesjonelle til dette slik at dere får den plassen dere fortjener.

endringer øker du klikkraten raskt med 3-10

5 La folk finne deg på kartet. Ta eierskap til din oppføring på Google Maps: Places.google.com.

prosent. De store selskapene ansetter gjerne

6 Bruk data for å finne ut hva kundene dine faktisk vil ha. Se Global Market Finder,

eksperter på dette feltet. De gjør ikke annet

Insights for search og Keyword tool. Dette er geniale verktøy som alle annonsører

enn å forske i adwords og dermed øke klikk-

må kunne. Du finner dem på Google.

rate og omsetning, og samtidig redusere kostnad per salg. Her er det mye å hente for alle bedrifter, sier Grønbech.

12 : LEDERNYTT 2012

7 Mål effekten av reklamebruken din.Google Analytics er gratis og det er bortkastet å annonsere uten å vite hva du får igjen for det. Se analytics.google.com.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 13

informasjon om noe. De surfer normalt ikke

ikke plage andre med uhensiktsmessige ting.

øre, men er derimot både tid- og utgiftsbes-

rundt. Så en oversiktlig og lett tilgjenglig for-

For bedriftsledere er dette interessant i for-

parende, sier Jan Grønbech.

side tilpasset mobiltelefon er alt man trenger,

hold til å øremerke informasjon til spesifikke

noe som er meget lett å konstruere. Men det

grupper, eller kretser. Du kan legge «presse»

er like fullt svært viktig, understreker Jan

i en krets for utsendelser av pressemeldinger,

Grønbech.

«bil» i en krets for informasjon om nye bilmerker til bilentusiaster eller potensielle

Hang out med Google+ – Google+ er det tredje området ledere skal være oppmerksomme på. Google+ er det raskest voksende nettfenomenet noensinne. Det er et sosialt nettverk som iløpet av de første

kunder, «underleverandører» til bedriftens leverandører, «internt» for utsendelser av intern informasjon til medarbeidere etc etc.

Mulighetene er mange.

Heng med!

– I det hele tatt er det mye ledere skal være oppmerksomme på og ta høyde for på nett i dag. Det gjelder å følge med i timen så man kan konkurrere på likefot med sine konkurrenter. Man blir fort akterutseilt i denne bransjen, og de yngre brukerne har ingen tålmodighet eller lojalitetsfølelser. Du er fort glemt

Dessuten har Google+ utviklet såkalte

hvis du ikke er synlig når de søker din infor-

250 dagene det eksisterte registrerte 250 mil-

«Hang outs», hvor man på nett kan kommuni-

masjon. Men det skal ikke så mye til, og resul-

lioner brukere. Når man i dag deler film, bil-

sere gratis per levende bilder og lyd. Et

tatet av innsatsen kan være formidabel. Og

der, tekster eller andre ting med venner i et

eksempel på dette var da Desmond Tutu nylig

kanskje avgjørende for din bedrift.

sosialt nettverk, deler man dette med alle,

inviterte Dalai Lama til sin bursdagsfeiring.

uansett interesseområde. La oss si at jeg er

Dalai Lama fikk ikke visum til Sør-Afrika, og vi

en golfer, og at jeg har besøkt en bane i USA

satte opp en Hang out som gjorde at Dalai

som jeg ønsker at mine golfspillende venner

Lama kunne delta i selskapet gjennom lev-

skal vite om og se bilder fra. I Google+ kan jeg

ende, direkte bilder. Slik kan bedrifter sette

dele alle mine venner inn i såkalte kretser, f.

opp Hang outs med kolleger, arrangere leder-

eks familie, studiekamerater, kolleger, fotbal-

møter via Hang outs eller interne kundemøter.

lentusiaster eller golfinteresserte venner.

Opp til 10 mennesker kan delta i slik Hang

Mine golfbilder kan jeg sende kun til dem, og

outs, fra hele verden – og det koster ikke fem

Tekst: Terje Myklebost Foto: Ingar Næss, www.studiof2.no

LEDERNYTT 2012 : 13

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 14

TEMA: BUSINESS I LATVIA

Latvia

–en gullgruve for norsk business!

14 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 15

ER DU EN AV DE SOM SIER AT KOSTNADENE ER FOR HØYE I NORGE TIL Å REALISERE DINE FORRETNINGSDRØMMER? DA SKAL DU FÅ NOEN TIPS HER – KANSKJE DU OM EN TIME OG TRETTI MINUTTER ER I RIGA. LATVIA ER NEMLIG ET AV LANDENE I EU MED LAVEST KOSTNADSNIVÅER, VISER EN NY UNDERSØKELSE. TEKST OG FOTO: INGAR NÆSS, +++.STUDIOF2.NO

LEDERNYTT 2012 : 15

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 16

TEMA: BUSINESS I LATVIA

Riga er en flott by hvor det er masse å se og oppleve og det er store kontraster mellom nytt og gammelt.

L

ederNytt har besøkt Latvia og en

for kun 22 år siden. Det blir vi minnet om når vi

dette så lenge, for i 1993 åpnet muligheter

rekke norske bedrifter som har

rusler gjennom noen av Rigas parker sammen

seg på nytt for Latvia. Dog må vi ta med at det

gjort suksess, alt fra Narvesen

med «Riga-Bjørn» (Bjørn S. Røang, Owner &

å være arbeidstaker under et Sovjetisk regime

med sine 250 kiosker til ”Riga-

Partner, Baltic Travel Partner Ltd DMC) – som

i mange år setter preg på de fleste. Gjør som

Bjørn” som er turist og eventar-

gir oss en kort historisk introduksjon.

du blir bedt om og ikke noe annet. Heller ikke

rangør. Om noen tror Ledernytt

Wikipedia skriver: 6. september 1991 ble

tenk, bare gjør. I 2004 ble Latvia medlem av

er betalt for å skrive positivt vil vi umiddelbart

Latvia selvstendig fra Sovjetunionen. En fri-

EU. På midten av 1990-tallet økte produksjo-

avkrefte dette. Alt som skrives her er basert

gjøringsbevegelse hadde vært i virksomhet

nen, og fram til den globale finanskrisen fra

på egen opplevelse, men med hovedfokus på

allerede fra 1980-tallet, og etter hvert som

midten av 2008 var det stor økonomisk vekst i

muligheter.

Sovjetunionen gikk i oppløsning fikk Latvia

landet. Finanskrisen har gått hardt utover

flere og flere innrømmelser fra sovjetmyndig-

Latvia, og landet har fått kriselån fra blant

hetene. Den endelige overgangen til selvsten-

annet IMF og EU. Latvia tok krisen på alvor og

Historien forteller Latvia ble tatt over av Sovjetiske styrker i 1940 (Molotov Ribbentropp-avtalen, deretter okkupert av Tyskland fra 1941-1944, og deretter okkupert av Sovjetunionen fra 1944 til august 1991.

Så sent som i 1990 ble latviere skutt på «åpen gate», på grunn av intern motsand, altså

Riga ligger bare halvannen time fra Gardermoen med fly.

dighet gikk relativt fredelig for seg, men det

gjorde sine kutt så kraftig at det virket. Dette

sovjetiske innenriksministeriet slo hardt ned

ga et fall i BNP på hele 18 %. De er forbi den

på demonstrasjoner i hovedstaden Riga, og

verste krisen sett i forhold til andre utsatte

seks personer ble drept.

EU-land.

Vi skriver dette for at vi skal reflektere over at de faktisk for noen få år siden var der Norge var etter krigen. Heldigvis varte ikke

Starten på de norske suksesshistoriene I 1993 gikk en latvisk student på en norsk folkehøyskole, han var reflektert og hadde nok en god smule forretningssans. Han kontaktet Frank Varner med forslag om å etablere Dressmann i Riga. Han ble avvist flere ganger, men ga seg ikke. Til slutt fikk han sitt møte. Han stilte opp i rosa dress med litt korte ben og det var kanskje det som utløste «mulighetstanken» hos Frank Varner. Om det er slik de kler seg så kan sikkert dette være en stor mulighet for Dressmanns kolleksjoner.

Varnergruppen, sammen med RIMI-Hagen, gjorde sine undersøkelser rundt mulighetene og «Riga-Bjørn» var første utsending. I 1995 åpnet Dressmann sin første butikk og Gro klippet snoren. At dette ble en suksess er det vel ingen tvil om, og at det var etterlengtet viste seg raskt.

16 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 17

Norwegian Chamber of Commerce in Latvia) og ambassaden.

I Latvia har ikke IN eget kontor. Hovedkontoret ligger i Estland og ledes av Tiina Link, en svært dyktig person om vi skal tro ryktene. Vi fokuserer ikke på IN i denne artikkelen.

NCCL er derimot svært aktive i Riga og representerer de etablerte medlemmenes interesser og utgjør et nyttig kontaktnett for nyetablerte virksomheter. Nyvalgt formann i NCCL er i dag Petter Lundeby i Husvik. NCCL samarbeider nært med ambassaden og hovedoppgavene de fokuserer på er blant annet å bistå norsk næringsliv i forhold til myndigheter, skatt og avgifter og generelle rammevilkår.

«Riga-Bjørn» og Kåre Birkeland, en annen norsk Latvia veteran koser seg med en kopp kaffe og utelivet i Riga.

Bjørn forteller videre at de første seks

Men det glemmer vi fort når vi møter

månedene var det kø hver dag utenfor butik-

ambassadøren Jan Grevstad til et meget hyg-

Norsk business i Latvia I dag finner vi en rekke norske virksomheter i Latvia og det første som møter oss når vi går ut av flyplassen er en Narvesen kiosk, en av

ken. Plutselig kunne de velge både mellom

gelig intervju. Siden temaet er forretningsmu-

de 250 kioskene som er etablert her i Latvia.

flere modeller, farge, størrelser og alt til

ligheter for norske virksomheter og investo-

Siden interessen for Baltikum er stor og stig-

rimelige priser, selv etter latvisk nivå.

rer som ønsker å se potensialet for business

ende har DNB også etablert seg som en viktig

Bjørn er en av de norske som har vært lengst i Latvia og som kanskje kjenner landet fra flest sider. Han har i tillegg til nevnte aktivitet vært med på å bygge opp Narvesen, sammen med Petter Lundeby og Katrine Judovica som i dag leder Narvesen i Latvia.

DET FØRSTE SOM MØTER OSS NÅR VI GÅR UT AV FLYPLASSEN ER EN NARVESEN KIOSK, EN AV DE 250 KIOSKENE SOM ER ETABLERT I LATVIA.

I dag er Bjørn mest opptatt av å dele sin kunnskap om Latvia og Riga med bedrifter

Latvia og Riga, tar vi først de formelle ele-

aktør. Eiendomsinvestor Linstow har både

som ønsker å legge møter, insentivs, konfe-

mentene.

kjøpesenter og hoteller. I tillegg kryr det av

ranser til Riga og resten av Baltikum. Her

Det er tre aktører som skal ivareta norske

kommer det små grupper på 20-30 personer

interesser. Innovasjon Norge (IN), NCCL (The

Statoilstasjoner og RIMI-butikker, selv om disse ikke lenger er norske.4

og opp til flere hundre. Bjørn er godt kjent og velger det som gir best kvalitet for pengene og LederNytt møtte en av gruppene på toppen av

RIMI er veletablert Latvia, du finner dem overalt sammen med Narvesen og Statoilstasjoner.

Hotell Latvia, som eies av norske Linstow, men som i dag drives av Radisson Blu. Bjørn forteller når vi spør om tips og råd for nordmenn som ønsker å vurdere etablering at det er avgjørende å gjøre hjemmeleksen sin.

Norges ambassade bistår norsk næringsliv Ambassaden i Riga ligger midt i den tradisjonsrike gamlebyen, omkranset av et stort torg, barer, kafeer, restauranter og handlegater. Svært sentralt, men meget enkelt – og kanskje ikke helt det man forventer av en ambassade.

LEDERNYTT 2012 : 17

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 18

TEMA: BUSINESS I LATVIA

lønningene er høyere. De fleste ønsker imidlertid å kunne jobbe og leve i Latvia. I overkant av 6000 latviere snakker perfekt norsk.

I tillegg til språk og kompetanse har latvierne en annen stor fordel, sett litt i historisk og fremtidig perspektiv. Siden arbeidsmoral og kultur stammer fra tidligere Sovjetunionen, er de oppdratt til å gjøre «det de fikk beskjed om» og ikke noe mer. Det vil si en form for «lojale medarbeidere». Om denne holdningen utvikles sammen med det svært lave kostnadsnivået, vil en norsk bedrift som «knekker koden», få meget god avkastning på hver eneste investert krone. Dette er en påstand, men med enkel hoderegning kan nok denne påstanden aksepteres som faktum.

Men det krever at en sunn norsk bedriftskultur og moral etterleves og fokuseres. I moral legger vi holdningen til blant annet nulltoleranse til korrupsjon. Om vi så fokuserer på mulighetene vil en bevisst innføring av norske bedriftskultur raskt gi resultater. De aller fleste vi har snakket med, sier at det er avgjørende å ta med norsk ledelse de første årene, for deretter å gjennomføre en gradvis opplæring og overgang til lokal ledelse.

Ambassaør Jan Grevstad ønsker Norske bedrifter velkommen til Latvia og Riga, med åpen dør når du trenger det!

Nå skal vi kanskje legge til at det finnes sikkert norsk bedriftskultur som ikke er mye å

Vi skal heller ikke glemme alle turistene som legger igjen millioner av kroner i reise, hotell, leiebil, spa, helse, shopping, mat og drikke.

Interessant for norske investorer Ambassadør Grevstad trekker frem en helt fersk rapport som er utarbeidet av EU. Denne analysen viser at Latvia er på en svært god tredje plass, marginalt etter Litauen på lave kostnader (Bulgaria er best, men dit er det jo mye lenger å reise og en langt mer fremmed kultur).

Med dette som utgangspunkt kan man jo lett trekke konklusjonen at Latvia er et fattig land, med masse kriminalitet og fattigdom, lav utdannelse og stor sosial nød. Denne holdningen er også godt støttet av andre norske mediers omtale av landet og deres landsmenn. Vi i LederNytt velger å lete etter de positive mulighetene som regionen og spesielt Latvia kan tilby. I vår samtale med Jan Grevstad får vi også forsterket de positive mulighetene, så vi følger opp denne mulighetstenkningen.

18 : LEDERNYTT 2012

Høyt utdannet Latvia er, tro det eller ei, et land med mange svært høyt utdannede personer. Bredden i utdanningstilbudet er godt og mange, særlig kvinner, gjennomfører høyere utdanning.

Mange studenter får tilbud om karriere i utlandet, innen medisin og tekniske fag, der

skryte av i forhold til hvordan ansatte behandles og utnyttes, men det er selvfølgelig ikke dem vi snakker om. Så det er ikke veldig annerledes enn å drive business i Norge, men kravet til tydelig og målrettet strategi må gå hånd i hånd med alle andre krav og mål, spesielt med tanke på utvikling av en god HR-strategi. 4

Ambassaden ligger i Gamlebyen i Riga tett inntil en stor park, hvor utelivet setter sitt preg i helgene.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 19

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 20

TEMA: BUSINESS I LATVIA

nen, til en kommersiell handelsrute. Denne moderne «Silkeveien» vil knytte markedene i store deler av de Sentralasiatiske land, Russland og Kina til havnen i Riga. Her er det muligheter som må opplyses om og utvikles, sier en engasjert ambassadør.

Riga – kultur, shopping og helse Riga er kjent for sine store oppsettinger av opera, attraktive shoppingmuligheter og mat og drikke. I tillegg er Spa og helsetilbud meget stort.

Om du ønsker en minneverdig spa-opplevelse kan du kjøpe dette fra 65 latviske lat.

(Cirka 11 NOK per 1 LVL) i NOK cirka 700. Du kommer en time før din avtale og koser deg i oppvarmet basseng med beroligende musikk og frukt. Så kommer du inn til dine utvalgte massasjer og behandlinger som varer i ca 1 ½ time. Det hele avsluttes med en herlig lunsj, som selvfølgelig er inkludert i prisen. Altså en opplevelse på hele tre timer. Noen ganger er det også tilbud her og da går to personer for prisen av en. Bra eller hva!

Ta deg tid til å nyte Riga når du er på besøk. Dette er et land med masse kultur og historie.

4

Takhøyde og god opplæring, tydelige mål og

til og fra Østen. Det er i disse dager sterk poli-

god målstyring, krydret med god kommunika-

tisk vilje i Latvia til å omdanne den nordlige

sjon og gjerne litt intern markedsføring.

distribusjonsruten til Afghanistan, som i dag

Resultatet blir garantert god avkastning på

blant annet frakter ikke-militært materiell via

investert kapital med gode og riktige produkti-

jernbane til norske tropper i NATOs operasjo-

Tannbehandling Vi hører om personer som har fått tilbud på norsk tannbehandling til kr 25.000,- og endt opp med en regning på kr 3.500 i Latvia.

Legger du på en flybillett kommer du kanskje opp i kr 5.000,- men hva så! Du kan jo gjerne koste på deg både en og to netter på hotell og 4

déer. Som en ekstra understreking påpeker Grevstad det svært gode mellommenneskelige forholdet som eksisterer mellom Norge og Latvia. Norske virksomheter er vel akseptert og anerkjent. Det er viktig å ta med seg i sin evaluering.

Grevstad påpeker videre at det ikke må underslås at det fortsatt eksisterer en utstrakt korrupsjon i Latvia. Dette sier han kun for at det skal være en bevissthet rundt tema, ikke at det behøver å være et problem for norske investorer. I den grad vi har snakket med de riktige personene er det fullt mulig å leve, bo og drive business her uten å berøre den grå økonomien. Vi penser samtalen over på muligheter og ambassadøren kommer inn på at Latvia og Riga er et reelt brohode mot og fra Østen, noe som også Grevstad påpeker og han går enda lenger.

– Den mentale radaren til norsk handel og offentlighet må revurderes og oppdateres i forholdet til at Riga også er en snarveie både

20 : LEDERNYTT 2012

Ta sjansen, det lønner seg ! Riga har mange svært dyktige tannleger som gjør jobben for en femtedel av prisen i Norge.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 21

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 22

TEMA: BUSINESS I LATVIA

som i dag leverer husmoduler til nær sagt alle former for bygg. Petter Lundeby er elektrikeren fra Ski som gjorde suksess i Latvia!

Ledernytt ble med til fabrikken som er på hele 4400 kvadratmeter og som ligger en times kjøring inn i landet fra Riga. Suksessen går selvfølgelig gjennom læring, feiling og hardt arbeid, som det gjør for de fleste gründere. Det hele startet med at Petter opplevde at hans egne leverandører til et byggeprosjekt var svært lite fleksible og altfor dyre. Altså et klassisk eksempel på at et stort «gap» kan gi gode forretningsmuligheter.

I dag viser Petter frem en stor og moderne fabrikk, med Latvisk kompetanse og arbeidskraft. Under omvisningen fikk vi se stolte og kompetente arkitekter og ingeniører som kunne sitt fag. Totalt arbeider 92 latviere på fabrikken og kontoret i Riga og de har en produkDu finner en Narvesen kiosk, nesten på hvert gatehjørne, åpen når du trenger den. Ledernytt testet pølsene i en av dem og de kan anbefales... og ikke bli overrasket om betjeningen kan norsk.

sjonskapasitet på 80 000 kvadratmeter per år.

Kanskje ikke rart at AF-Gruppen har skrevet kontrakt med Husvik på bygging av en

spise og drikke godt og fortsatt ha spart 10-

Nesten hvor enn du snur deg ser du et

gigantblokk i Kvæernerbyen i Oslo på hele 300

12.000 kroner. Et annet eksempel er en av de

Narvesenutsalg og her er det også alkohol

leiligheter. I tillegg leverer de i disse dager

norske etablererne som kom hit tidlig i nitti-

bak disken. Jeg testet pølsene, som nå er

både luksushus i Holmenkollen, rekkehus på

årene og forteller at han sparte 90.000,- NOK

Latviske, og de smakte faktisk svært så godt.

Fornebu, eneboliger, barnehager, hytter, sko-

på en operasjon på kr 150.000,-

Katrine Judovica som over tok etter Petter

ler og blokkleiligheter på hele Østlandet.

Norsk suksess i Latvia I 1997 kom Petter Lundeby til Riga for å etablere Narvesen sammen med Bjørn Røang.

Dette resulterte i dagens 250 kiosker, men det var selvfølgelig noen skjær i sjøen. Se for deg en målrettet nordmann med to store bagger på vei med fly til Riga, men hva finner vi i bag-

Lundeby i 2004 er et flott eksempel på at

Det er faktisk litt imponerende når vi ser

Latvia har svært dyktige og kompetente

størrelsen på modulene og tenker på den

ledere.

korte reiseveien de skal ut på og så er det kanskje opp til 20-30 prosent billigere enn

Husvik Hus – en norsk suksess i Latvia Men det stoppet ikke med Narvesen for Petter Lundeby, han etablerte Husvik Hus i 2006,

norsk produserte og med topp kvalitet.

Påstand fra Petter og hans ansatte ingeniører; «alle moduler passer 100 prosent når de monteres, – garantert hver gang».

gene? Jo, norske wienerpølser.

Som en del av etableringen og produktsortimentet var pølse i lompe, men ingen Latvier hadde noen gang gått på gaten og spist pølse i lompe. Hva var nå dette for en uskikk! Det var ikke bare det som var utfordringen, det var også pølsene. Petter bestilte et antall pølser fra de lokale slakterne og pølsefabrikkene, men overraskelsen var verre enn man kunne drømme om. Det var nesten ikke én pølse som var lik den andre, og de smakte også helt forskjellig. Derfor kom det en nordmann med to svære bagger med norske wienerpølser med fly fra Norge. Resten er historie.

Narvesen i Latvia er en gigantsuksess. De har 36 millioner besøkende i 250 kiosker i løpet av et år, og omsetter for ca 100 millioner euro.

22 : LEDERNYTT 2012

Narvesensjefen Katrine Judovica er stolt av å lede en Norsk bedrift hun selv har vært med å bygge opp.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 23

Tips og råd fra Petter Lundeby: • Ha en klar strategi og forretningsidé. Skal du ha «norsk» suksess hold deg unna den grå økonomien.

• Gjør god research på etableringsforutsetningene og vær tilstede de første årene.

Bruk masse tid på kompetanseoverføring og bygg en god arbeidsmoral og kultur.

Linstow = kjøpesenter og hotell En annen ting som preger byen er «norske» hotell og kjøpesenter, dette skyldes eiendomsselskapet Linstow som eies av A. Wilhelmsen familien. Ledernytt møtte sjefen for Latvia investeringene Frode Grønvold som har bodd i Riga siden 1997 med kone og barn.

NB! Til dem som skulle tenke tanken på at det ikke kan være trygt i et land med masse fattigdom, er Frodes svar: Vi har bodd her i 14 år og jeg har aldri følt meg utrygg. Gatekriminalitet er en sjeldenhet. Det kan også hende at en av årsakene til trivselen er at det

Petter Lundeby (t.v) er en ekte Riga-gründer med suksess! Her med ledergruppen i Husvk Hus foran sin flotte fabrikk på hele 4400 kvadratmeter – en time fra Riga sentrum,

finnes flere gode internasjonale skoler for

senter i gamlebyen av Riga. Det å få lov til å

fem år med søknader, overtaling og planleg-

barn og ellers masse gode utdanningstilbud

legge et nytt og moderne kjøpesenter midt

ging. Resultatet er både Linstow selv og ikke

for ungdom.

inne blant alle gamlebyens arkitektoniske

minst Rigas borgermester svært stolte av,

Totalt forvalter selskapet over 200 000 m2 i Latvia, primært i Riga. Linstow har satt bort driften av hotellene til Radisson. Et av disse er Hotel Latvia som er svært populært blant både norske og internasjonale turister.

Hotellet har også et fantastisk og prisbelønt

PÅSTAND FRA PETTER OG HANS ANSATTE INGENIØRER: – ALLE MODULER PASSER 100 PROSENT NÅR DE MONTERES – GARANTERT, HVER GANG...

spa-anlegg knyttet til seg.

Kjøpesentrene driver Linstow selv og dette

perler, er i seg selv et mesterstykke. Denne

også fordi de har fått masse priser for utfor-

er noe de kan. Den store stoltheten er et nytt

drømmen har de trodd på selv om det har tatt

mingen og løsningen. At de nå også forbereder en Grand Opening for Hennes&Mauritz

Husvikgruppens ingeniører og arkitekter er svært lojale og har høy utdannelse og kompetanse innen sitt fag.

Her fra Hovedkontoret utenfor Riga.

sin første butikk i Latvia er også en drøm som går i oppfyllelse.

Likevel kan norske turister bli litt overrasket når de kommer hit, for det er ingen tvil om at norske kjeder har et godt grep om markedet. Dressmann, Cubus, Narvesen og RIMI er noe av det første du legger merke til når du entrer dette senteret, men i tillegg finnes det masser av andre tilbud både i dette senteret og ellers i Riga sentrum.

Om du har en god «butikkidé» som du mener passer for eksport til Riga, vel, da er det bare å ta kontakt med en svært blid og hyggelig Frode Grønvold i Linstow.

Tips og råd fra Frode Grønvold: – Det er rom for flere detaljister i Baltikum og Riga. I tillegg vil jeg også påpeke at det finnes mange gode grunner til å vurdere dette som 4 LEDERNYTT 2012 : 23

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.19 Side 24

TEMA: BUSINESS I LATVIA

Frode Grønvold Adm. Dir i Linstow Ltd, har bodd 14 år i Riga og gleder seg fortsatt til å gå på jobb.

I dette senteret midt Gamlebyen finner du en rekke norske bedrifter, her på hver side av korridorene Narvesen og RIMI, og litt høyere opp finner vi Cubus for å nevne noen av de Norske kjedene som er representert her.

et alternativt marked. Det finnes masse kom-

EN STOR FORDEL MED LATVIA ER AT DE NESTEN ER FERDIG MED FINANSKRISEN OG MAN KAN ANE AT DE ER PÅ VEI OPPOVER.

petanse, stor innsatsvilje og høy lojalitet, i tillegg til at de aller fleste etter en stund trives med ansvar. Kvinnelig deltakelse i arbeidslivet er faktisk blant den høyeste i Europa, sier Frode Grønvold. Hans råd er: • Sjekk grundig markedsforutsetningene for de produktene/ tjenestene du ønsker å selge.

• Man kan gjøre grundig analysearbeid

de rette menneskene.

• Det handler om å ansette riktig og å etablere et nettverk med pålitelige mennesker rundt seg.

dene og spesielt Latvia er at de er nesten ferdig med finanskrisen og man kan ane at de er på vei oppover. Dette spesielt sett i forhold til land som Hellas, Spania og andre land lenger syd, som fortsatt sliter med sin økonomiske krise.

Andersen forteller videre at kjøpekraften er lav, men det er også lønnskostnadene, sett i forhold til EU generelt og ikke minst i forhold til Norge.

med relativt lave investeringer.

• Invester i management. Bruk tid på å finne

gjerne i utlandet. En stor fordel i disse lan-

Det som har preget alle LederNytt har snak-

Da blir vurderingen om man ønsker å eta-

ket med, er at de er svært positive. Sigfred er

blere i Latvia og utnytte de lave kostnadene

intet unntak.

for produksjon og eksport tilbake til Norge og

– Baltikum er en mulighet for virksomheter som ønsker å utvide sine forretninger,

eller salg i Litauen og verden forøvrig.

LederNytt spør om hva interesserte spesielt 4

• Vær kreativ og løsningsorientert.

– Man kan møte en del formalisme i Latvia, men med kreativt pågangsmot forserer man alle hindre (Ikke ta nei for et nei, og ikke la deg friste til å utfordre den grå økonomiens muligheter).

DNB har tro på muligheter i Baltikum I flotte lokaler på utsiden av Riga sentrum finner vi DNBs hovedkontor for Baltikum. På vei inn i bygningen passerer en RIMI lastebil rett utenfor. Nesten som å være i Norge! Ingen tvil - norske bedrifter har en tydelig plass i dagliglivet til de aller fleste latviere.

Rett før vi reiste til Riga var vi så heldige at vi fikk en prat med en nettopp hjemkommet styreleder i NCCL i Riga, Sigfred I. E. Andersen, Chief Risk Officer, DNB Banka, Baltikum.

24 : LEDERNYTT 2012

DNBs bygg rett utenfor Riga sentrum og RIMIs lastebiler som er et helt normalt syn i bybildet.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 25

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 26

TEMA: BUSINESS I LATVIA

men i dag eier DNB 100 % av sine banktjenester i Baltikum. Det er vel et bevis på at regionen faktisk er eller kan være en mulighet.

I tillegg legger Andersen til turisme og helse, som ikke må undervurderes her i Latvia. De har masser av historie og kultur i tillegg til sine «helhetlige» helsetilbud. Her er det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes. Andersen nevner som eksempel at «eldre» i Norge jo har råd til alt de har i Latvia og Riga. Jeg tenker i mitt stille sinn– tenk om myndighetene kunne se det på samme måte. Mer helse for hver krone.

Her tenker vi på alt. De har både kvalifiserte – Jeg har hatt tre flotte år i Riga og lært masse om mulighetene som finnes, sier Sigfred I. E. Andersen, Chief Risk Officer i DNB Banka, Baltikum.

leger og kirurger, tannleger og ikke minst

bør tenke på. – Kulturforskjeller. Det er lett å

anlegg.

la seg lure om man ikke har gjort hjemmeleksen sin først. Vi må huske at kulturen i Baltikum kommer fra det gamle Russland hvor rapportering var viktigere enn å tenke selv. Dog understreker Andersen at dette faktisk er en mulighet om den utnyttes på en positiv måte.

GJENNOMSNITTS LØNNINGENE ER PÅ CIRKA KR 6.500,BRUTTO PR MÅNED. ARBEIDSGIVERAVGIFTEN PÅ 20 PROSENT

Hvorfor NCCL? NCCL (Det norske handelskammer i Latvia) er en viktig møteplass for norske bedrifter. Her diskuterer de felles utfordringer og erfaringer.

De møtes også til konferanser hvor både den latviske statsminister og president deltar.

Norske bedrifter er velkommen i Latvia når de bidrar med vekst og utvikling. NCCL er en av ni organisasjoner som igjen samles i en større internasjonal forening som heter FICIL (Foreign Investors Council In Latvia). Her er bl.a. skatt et viktig tema.

Vi penser samtalen litt over på «banking» og ønsker å høre noe om DnBs satsing i denne regionen. Baktanken er jo å høre om det faktisk er noen fremtid for norske bedrifter her.

Det er det nok ingen tvil om, selv om svenskene er klart størst med sine tre store banker før vi finner DNB på en god 4. plass. DNB satser og har lært som de aller fleste som fikk

– Latviere er reserverte og hjelpsomme,

smake prisen for krisen i nittiårene, men det

men har ikke kultur for å ta ansvar utenfor

er historie. Det startet som et samarbeid,

helse for sjelen med alle sine fantastiske spaØkonomi er et stikkord og gjennomsnitts lønningene er ca kr 6.500,- brutto per måned og arbeidsgiveravgiften er ca 20 prosent.

Netto har de utbetalt ca kr 4000,- i gjennomsnitt. Vi understreker cirka da vet vi at noen tjener mer og andre mindre, men det sier noe om effekten av å utvide virksomheten til en norsk bedrift Latvia. Husvik Hus har gjort nettopp det.

Til slutt tre gode råd fra Sigfred Andersen: • Snakk med noen som har gjort det før og for egen regning legger vi til, – og som fortsatt er der.

• Få banken med på laget med en gang. Også her for egen regning tror vi faktisk at det, som nordmann, er smart å velge en norsk bank.

• Sørg for å ha god juridisk og regnskapsmessig bistand.

eget arbeidsområde. Så eiere og ledere som er klar over dette, viser takhøyde, styrker ansvarsfølelsen og ikke minst forståelsen for at det faktisk er lov å gjøre feil, oppnår raskt gode resultater. De ansatte blir svært gode i sin jobb og der igjennom lojale og lønnsomme medarbeidere. Disse elementene legger i tillegg et godt grunnlag for å utvikle nye lokale ledere. Som sagt, gi dem takhøyde.

Andersen understreker at norsk bedriftsog ledelseskultur har svært gode muligheter for å få det beste ut av denne ressursen. Dette kan vi se på de aller fleste virksomhetene som har vært i området mer enn 2-3 år. Han nevner RIMI, Narvesen, Statoil og Varner gruppen med sine butikker og ikke minst Husvik Hus.

26 : LEDERNYTT 2012

I Latvia er det bare kreativiteten som setter begrensninger, for kapital finnes.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 27

The Norwegian Chamber of Commerce in Latvia Det Norske Handelskammer i Latvia (NCCL) er en interesseorganisasjon for norske bedrifter som er etablert i Latvia og som ønsker å bygge nettverk og dele erfaringer. Norske investorer kom tidlig inn på dette markedet og store norske selskaper er svært synlige.

NCCL representerer i dag 74 medlemmer, hvorav de fleste har norsk eierskap, ledelse,

Kontaktinformasjon: Lene Grønvold, adm. dir., NCCL E-post: office@nccl.lv Mobil: +371 2990 6600

norske kunder eller samarbeidspartnere.

Blant medlemmene er også anerkjente lokale og internasjonale selskaper.

Hele året inviterer vi til ulike arrangementer. Populært er forretningslunsjer med mulighet til å få førstehånds informasjon om utviklingen i landet fra politikere og toppledere samt ulike seminarer og foredrag. Vi

Lene Grønvold, adm. dir. i NCCL, har bodd i Riga i 14 år og er stolt av å vise Norske bedriftledere hvilke muligheter som finnes i Latvia, Riga i bakgrunnen .

arrangerer også sosiale tilstelninger som

sasjoner. For mer informasjon om NCCL og

lutefisk, julebord og sportsturneringer mel-

våre tjenester se: www.nccl.lv

lom de nordiske bedriftene. NCCL samarbeider tett med den norske ambassaden i Latvia, Innovasjon Norge og andre relevante organi-

Viktige nettsider: www.globalis.no/land/latvia www.ledernytt.no/latvia www.linstow.no www.linstow.lv/en

ET H T! IG S T K K VE DY IR G

Har din bedrift riktig kompetanse?

Velg riktig rekrutteringspartner.

Prime People!

Vi rekrutterer og leier ut ambisiøse mennesker med ledelseog spesialistkompetanse.

Oslo • Stavanger • Bergen • Larvik Telefon: 21 42 06 20 www.primepeople.no

LEDERNYTT 2012 : 27

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 28

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Riksteateret fikk hjelp:

Prosjektmetodikk har suksess i kulturlivet Personlig engasjement over gjennomsnitt og lang turneerfaring har vært suksessfaktorer for Riksteateret i over 60 år, men Prosjekt som ny arbeidsmetodikk ga bedre oversikt, tydeligere ledere og bedre kommersielle og kunstneriske resultater.

FAKTA METIER: Metier er et konsulentselskap med spisskompetansen innen prosjektstyring. De leverer it-løsninger, konsulentog bemanningstjenester og utdanning til miljøer som er opptatt av å profesjonalisere seg og sine prosjektprosesser.

• 102 ansatte • 213 mill omsetning for 2011

E

tter en negativ utvikling i årene

som arbeidsmetodikk i hele organisasjonen,

2008 og 2009, måtte Riksteatret

ifølge teknisk sjef Karl Hanseth ved Riks-

tenke nytt og satse på at over-

teateret, i Nydalen.

raskelser forbeholdes kunstscenen. – God kunst handler om å overraske. Med trygg pro-

sjektstyring kan vi ta større kunstnerisk risiko.

Med prosjektstyring opplever vi at kunsten får bedre kår. Færre i angrep, mindre brannslukking, bedre søvn og oversikt, er spissformulert resultatet ved å gjennomføre prosjekt

28 : LEDERNYTT 2012

Logistikk for viderekommende Riksteateret er hele Norges teater med 70 faste scener spredd utover vårt langstrakte land. Det betyr 130 000 kilometer, 500-600 forestillinger, 30 tonn utstyr, 100 kostymer, 450 rekvisitter og 200 personer på turné i 10 000 hotelldøgn i året.

Det krever logistikk for viderekommende.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 29

innarbeide Prosjekt som arbeidsmetode fra topp til bunn i organisasjonen. Hjelpen kom fra Metier AS, som er ledende på prosjektkompetanse i Norden. Den nye arbeidsmåten ga merkbare resultater etter kort tid.

– Vi ble bedre på organisasjon i alle ledd.

Den enkelte fikk større ansvar som førte til færre i angrepsposisjon. Bedre organisering har gjort at linjeorganisasjonen har gitt fra seg kontroll til produsenten, samtidig som dette har frigjort tid til strategisk arbeid hos ledelsen, sier Hanseth.

Teamarbeid med engasjement og lærelyst Senior Manager Tormod Meland hos Metier var ansvarlig for å utvikle og innarbeide den nye prosjektmodellen i tett samarbeid med Karl Hanseth og staben på 80 fast ansatte fordelt på 27 faggrupper.

Meland ble positivt overrasket over en arbeidskultur med sterkt personlig engasjement og de ansattes evne til målrettet teamarbeid og lærelyst.

– Jeg tror mange som jobber i kulturlivet ikke skiller så sterkt mellom jobb og fritid.

Jobben er en stor del av livet, og det skaper mer engasjement og eierskap, sier Meland, som har erfaring med liknende oppdrag med utvikling av prosjektmodeller og verktøy for krav til god økonomistyring, høyere kunstnerisk

prosjektgjennomføring fra andre virksomhe-

og teknisk kvalitet på produksjoner betyr at vi

ter Metier har vært involvert i blant annet

må bli mer profesjonelle på administrasjon,

Statsbygg, Skanska, Jernbaneverket og flere

organisasjon og ledelse, sier Hanseth.

norske kommuner.

Profesjonell hjelp Gjennom en periode på fire måneder fikk Hanseth og hans team profesjonell hjelp til å

gruppe som jobbet tett sammen for å utvikle

Meland arbeidet med en liten arbeidsproduksjonsmodellen og tilhørende verktøy.

– Vi involverte organisasjonen og ledelsen

– Vi skaper kulturopplevelse til ca 150 000 publikummere i året. I løpet av seks dager i uken spiller vi på seks ulike steder. Det betyr å jobbe med scener som varierer fra moderne og storslåtte signalbygg til eldre hus og setekapasitet fra 190 til 1100 seter, noe som krever svært fleksible løsninger og medarbeidere, forteller Hanseth uten synlige svetteperler.

– Det sterke personlige engasjementet blant de ansatte har reddet mange forestillinger. Men utviklingen av produksjonsmetoder,

LEDERNYTT 2012 : 29

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 30

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

– RIKSTEATRET NÅR ALLE MÅL SOM ER SATT FRA KULTURDEPARTEMENTET. VI FÅR GODE KRITIKKER, OG SELGER FLERE BILLETTER ENN NOEN GANG.

Produksjonene til Riksteatret skal tilpasses fysiske begrensninger som er gitt av turneteaterformen.

Dette krever tydelige rammer i en tidlig fase, god planlegging og klare målsettinger for tid, omfang og kostnader. Medisinen var å rendyrke prosjektlederrollen, som hos Riksteateret er produsenten, og styrke prosjektorienteringen gjennom mer formalisme, pounderveis. Utviklingsarbeidet ble organisert som et prosjekt med en styringsgruppe hvor både teatersjefen og direktøren jobbet.

engterer Meland.

Både Metier og Riksteateret mener de har lykkes i å skape en god og forståelig produk-

METIERFORUM PÅ KULTURSCENEN Metier AS har over 30 års prosjekterfaring og er ledende på prosjektkompetanse i Norge. På fagmøte Metierforum, 8. februar inviterte Metier AS kulturfolk, kunder og samarbeidspartnere til å tenke nytt sammen på kulturlivets arena – Riksteateret i Nydalen. Her ble Riksteaterets erfaringer fra Prosjekt som arbeidsmetodikk presentert ved Karl Hanseth, teknisk sjef, Riksteatret og Tormod Meland, Senior Manager, Metier AS.

sjonsmodell for både de ansatte som jobber

Strammere struktur For å forstå Riksteaterets behov måtte Meland analysere organisasjonens særtrekk og studere hvordan prosjekter oppstår, gjennomføres og avsluttes ved Riksteateret. Hans funn ble svært nyttige for å utvikle en ny produksjonsmodell for teatret. – Det som kjennertegnet organisasjonen ved oppstart, var at det var litt for lite formalisme og struktur på gjennomføringen av prosjekter. Det var vanskelig å identifisere hvor i livsløpet et prosjekt befant seg. Det manglet felles virkemidler for å avdekke risiko på ulike stadier i produksjonenes livssyklus. Ved å skape litt mer struktur og forutsigbarhet for det administrative arbeidet, frigjorde Riksteatret mer tid og ressurser for det kunstneriske arbeidet, sier Meland.

Metiers analyse avdekket også en uklar prosjektorganisasjon og en utydelig forståelse av prosjektlederrollen.

30 : LEDERNYTT 2012

med produksjonen og ledelsen som sitter som prosjekteiere. Det viser både de positive

aktivt eierskap fra ledelsens side og å invol-

kommersielle og kunstneriske resultatene, og

vere de ansatte i kontinuerlig evaluering,

at det brukes mindre tid på brannslukking. I

utvikling og forbedringer av vår virksomhet,

tillegg er eierne, Kulturdepartementet, til-

avslutter Hanseth.

fredse.

– Riksteatret når alle mål som er satt fra Kulturdepartementet. Vi får gode kritikker, og selger flere billetter enn noen gang, understreker Hanseth.

I Hvordan følges Prosjekt som arbeidsmodell opp – Vi har kommet et godt stykke på vei, men har fremdeles områder der vi kan forbedre oss.

Stikkord fra vår handlingsplan er individuelle ferdigheter, samhandling og verktøy.

Modellen følges opp med en god balanse mellom å få til et

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 31

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 32

MARKEDSFØRING

QR-koden – Ukjent gammel kjenning Vi har sett dem – disse firkantede rare symbolene i sort og hvitt, som minner om en blanding av japanske tegn og strekkoder, og som i den senere tid har dukket opp både på produkter i butikker, i annonser og på visittkort. De heter QR-koder, er todimensjonale strekkoder som leses av kameraet på en smart telefon og kan brukes til å dirigere dine kunder til et utvalg forskjellige websider og tjenester.

T

ilsynelatende er QR-koden

Norges befolkning aldri har lest av en QR-

en nyvinning. Men det

kode på mobilen. Det forteller med all tydelig-

stemmer ikke helt, for QR-

het at QR-koder har vært dårlig markedsført

koden, som står for «Quick

mot forbruker, sier Tor Harald Vidung, daglig

Response», er utviklet av

leder i Lyd & Bilde.

det japanske selskapet Denso-Wave så tidlig som i

1994. I utgangspunktet for å bli brukt i den japanske bilindustrien hvor behovet for raskere optisk lesing knyttet til lagerstatus og fremskaffing av deler var stort.

Få kjenner til QR-koder – I praksis genererer en QR-kode en tekststreng som kan inneholde all verdens informasjon, og brukes i dag til å vise informasjon og i aktiv markedsføring rundt omkring i verden. Du finner koden som et tillegg på bla. annonser, plakater i butikker, billetter, visittkort, flyers, konkurranser, DM kampanjer,

Nyttig markedsføringsverktøy – Faktum er at alt du trenger for å lese av en QR-kode er en smarttelefon med kamera og passe stor skjerm og en nedlastet app på telefonen som gjør det mulig å scanne symbolet.

Men hvor kvikk ”Quick Response” i praksis er, er en annen sak. Her skal du slå på mobiltelefonen, aktivisere app’en, rette kameralinsen mot symbolet, vente til det er i fokus, lese av og vente mens mobilen leter på nettet til informasjonen materialiserer seg på displayet. Dessuten er du avhengig av at du har nettforbindelse der du skal lese av koden. Men har vi tålmodigheten, så er QR-koden et nyttig

I FØRSTE KVARTAL I ÅR BLE DET GJENNOMFØRT EN UNDERSØKELSE OM KJENNSKAP TIL QR-KODER SOM VISTE AT HELE 75 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING ALDRI HAR LEST AV EN QR-KODE PÅ MOBILEN.

FAKTA QR-KODER: • QR er en forkortelse av «Quick Response» og ble utviklet i Japan i 1994 og er en todimensjonal matrikskode.

• QR-koder gir kunden kortere vei til kjøp og respons gjennem en direkte link og kan bidra til merverdi for dine kunder ved feks å gi gode råd eller informasjon gjennom direkte links til feks en hjemmeside eller en video.

• Med QR-koder kan du straks måle aktivitet og respons på markedsføringsmaterialet ditt.

• QR-kodene har også endret hvordan virksomhetene markedsfører seg. Et eksempel er det tyske myToys, som for et stund tilbake lagde kampanjen «The Lego Codes». Alle Lego-klossene, som utgjorde QR-koden, var en unik Lego-eske, og koden linket seg selv til produktsiden på nettet. Takket være kampanjen ble det solgt dobbelt så mange esker som normalt.

• For å avlese en QR-kode må du ha en skanner. Den kan du enkelt få tilgang til ved å laste ned en gratis-app til smarttelefonen din.

• For å lage en QR-kode kan du søke på nettet, der finnes det mange steder hvor du kan lage kodene gratis. Det eneste du trenger er internettadressen (URLen) til feks hjemmesiden eller videoen du ønsker at koden skal linkes til. Sjekk ut denne generatoren, den er gratis og du kan velge mellom formatene jpg, eps og png: http://delivr.com/qr-code-generator.

Hvis koden skal brukes på print, husk å alltid velge den høyeste oppløsningen, og ikke minst at materialet du ønsker å presentere er tilpasset smarttelefon-formatet.

til en video som viser deg kaffemaskinen eller oppvaskmaskinen i bruk – på mobilen din. Da blir QR-koden et nyttig verktøy for butikken,

websider, e-post markedsføring, multikanal

markedsføringsverktøy for aktører som vil

og kan bidra til at du tar en avgjørelse på ste-

og kuponger i butikker osv. Bruken av koden

fortelle om et produkt eller dra deg til en

det og handler, sier Vidung.

skjøt fart her i landet i 2010, men fortsatt er

hjemmeside. Står du f eks i en butikk og skal

det svært få som vet hva denne merkelige

velge et kjøleskap, så kan du gå fra skap til

koden er for noe. I første kvartal i år ble det

skap, skanne QR-koder og få opp detaljerte

gjennomført en undersøkelse om kjennskap

opplysninger om hvert enkelt skap. Koden kan

til QR-koder som viste at hele 75 prosent av

også føre deg til butikkjedens nettside, eller

32 : LEDERNYTT 2012

Må tilrettelegges for mobil – En klar forutsetning er at du og din bedrift har lagt til rette for å betjene forbruker. Det vil si at du har lagt den nødvendige informasjo- 4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 33

Tor Harald Vidung, daglig leder i Lyd Bilde, her med en R-kode som linker direkte til en presentasjonsvideo laget av Lyd Bilde.

LEDERNYTT 2012 : 33

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 34

MARKEDSFØRING

på emballasjen når du sender pakkepost og

EKSEMPLER PÅ BRUK AV QR-KODER: Her ser du hvordan Sjoa Rafting linker QR-koden sin til et spesifikt kampanjetilbud på kurs- og konferanseopphold via sine mobilsider:

Og her hvordan Sola Strandhotell linker QR-koden sin til en videoannonse:

angi en returadresse. Koden kan du videresende som MMS på mobil, du kan dele den på Facebook og Twitter eller du kan sette den inn i et dokument eller på en webside. QR-koder passer utmerket til muséer hvor du kan få opp informasjon om hvert bilde eller hver gjenstand, kunstner, historikk, årstall, materiale brukt osv eller på messer, kunstsamlinger i bedrifter eller på hoteller, rebusløp, leker for barn etc etc. The sky is the limit, sier Tor Harald.

nen i symbolet, og ikke minst tilpasset nettsi-

seres lett synlig for dem du ønsker å nå. Er alt

den din, informasjonen du ønsker å formidle

dette på plass, så ligger mye til rette for at du

eller videoproduksjonen til det rette formatet.

får en vellykket kampanje. Det gjenstår bare å

4

Det er viktig å huske på at mobilskjermen er

oppdra oss forbrukere til å forstå hva en QR-

liten, og at alt du vil presentere her skal være

kode er for noe, smiler Tor Harald.

lettlest og enkelt å bruke. Unge mennesker med smarttelefoner har verken tålmodighet eller lojalitet til å knote seg fram i et virvar av uegnet informasjon. Et par andre viktige fak-

The sky is the limit – Men potensialet er stort, og vi kommer til å se QR-koder i mange sammenhenger og

Produksjon av QR-koder – Det er heller ingen heksekunst å få laget QR-koder. En rekke selskaper gjør dette for deg ved hjelp av en QR-generator, og det tar bare sekunder – hvis all informasjon er tilrettelagt. Eller du kan laste ned egne programmer eller nettsider hvor du kan gjøre jobben selv. På disse sidene kan du legge inn hva du ønsker å lage QR-kode på og laste symbolet ned på PC’en din. Deretter kan du gjøre hva du vil – printe ut koden, aktivere kampanjen du planlegger, trykke den på visittkortet ditt, legge den på en webside, videresende den i en

ONLY THE SKY IS THE LIMIT; POTENSIALET MED QR-KODER ER STORT, OG VI KOMMER I FREMTIDEN TIL Å SE QR-KODER I MANGE SAMMENHENGER OG BRUKSOMRÅDER. torer er størrelsen på symbolet og plassering-

bruksområder. Du kan lage QR-koder til tele-

en. Kompleksiteten er svært viktig. Symbolet

fonnumre, en lang sms, ditt eget, digitale

må være stort nok til at mobilkameraet kan

visittkort, en link til et digitalt kart, en e-post-

lett leser det av, og det må selvfølgelig plas-

adresse, eller du kan printe dem ut og klebe

34 : LEDERNYTT 2012

e-post eller dele den i sosiale medier. Mulighetene er mange. Men sørg for å ha tilpasset all informasjon til et smattelefon-fomat, ellers virker det hele mot sin hensikt, understreker Tor Harald Vidung.

Tekst: Terje Myklebost Foto: Ingar Næss, www.studiof2.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 35

nY

TT

Kurs i varme arbeider med slokking

KU

dette er kurset for deg som utfører varme arbeider. Kurset er oppdatert etter nytt regelverk gjeldende fra 01.01.2012 og inneholder både nettbasert e-læring og slokkeøvelse.

Kurset gjennomføres med en e-læring på det teoretiske og med en praktisk øvelse hos brannvesenet. det er en fordel om e-læringen er gjennomført før slokkeøvelsen. om e-læRIngen: Kurset «Brannvern ved varme arbeider» er

en rekke praktiske brannverntips. Kurset dekker følgende

et e-læringskurs som er tilpasset kravene fra forsikringsbran-

emner:

sjen og kvalitetssikret av norsk Brannvernforening. Kurset skal bidra til å redusere branner i forbindelse med varme arbei-

• Hvorfor resertifisering?

der, og gi bedre kunnskap om brannrisiko ved varme arbeider.

• Brannteori

Kurset avsluttes med en eksamen. når denne er bestått, vil et

• ditt ansvar

sertifikat bli utstedt fra norsk Brannvernforening. Sertifikatet

• før arbeidet

er gyldig i 5 år før det må fornyes.

• Utførelse av arbeidet

Info og påmeldIng: Telefon: 21 690 690 post@utvikling.org www.utvikling.org

• I tilfelle brann Kurset fokuserer på utøverens ansvar og oppgaver under utførelse av varme arbeider og er delt inn i følgende emner:

VaRIgHeT og pRIS:

• Hva er varme arbeider?

e-læring på 3 og 6 timer + 1,5 timers slokkeøvelse

• Brannteori

Kr 1.990.- per person.

• ditt ansvar

Resertifiseringskurs koster kr 1.490,- per person.

• før arbeidet • Under arbeidet

TId og STed foR SloKKeøVelSe:

• etter arbeidet

(gjelder også for resertifisering)

• Hva gjør du i tilfelle brann?

• Slokkeutstyr og metoder

aRendal: 13. juni kl 12.30-14.30, arendal Brannstasjon

ReSeRTIfISeRIngSKURS: dette er kurset for de som utfører varme arbeider og har hatt kurs i varme arbeider som senest

BeRgen:

gikk ut for 2 måneder siden (har det gått ut for mellom 2 og 6

20. juni kl 9-11, Bergen Brannstasjon

mnd siden så må du ta eksamen på slutten av dette kurset, er det lenger enn 6 mnd siden sertifiseringen din gikk ut må du ta

STaVangeR:

vanlig kurs i varme arbeider). Kurset er oppdatert etter nytt

20. juni kl 12-14, Stavanger Brannstasjon

regelverk gjeldende fra 01.01.2012 og inneholder både nettbasert e-læring og slokkeøvelse. det er slokkeøvelsen tidspunktet

oSlo:

gjelder for. det er en fordel om e-læringen er gjennomført før

22. juni kl 12-14, lahaugmoen kurs- og kompetansesenter

slokkeøvelsen. Kurset repeterer viktige faktorer relatert til brannrisiko, gir oppdatert informasjon om lover og regler, samt

LEDERNYTT 2012 : 35

RS

!

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.20 Side 36

MOODS OF NORWAY:

FARGER OG EN SMULE GALSKAP TEKST: TERJE MYKLEBOST - FOTO: MOODS OF NOR+AY .

Det handler om farger når Moods of Norway er i aksjon. Fargerike klær, fargerike visjoner og fargerike og kreative gründere. Det er dessuten en fargerik og sprudlende opplevelse å intervjue Simen Staalnacke og Peder Børresen. De er like entusiastiske og sultne etter snart ti år med Moods of Norway. Og når de nå omsetter for 00 millioner og benyttes som suksesscase ved Harvard University, så må de ha gjort mye riktig.4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 37

GRÜNDERPROFILEN : MOODS OF NORWAY

FARGERIKE FAKTA: • Moods of Norway er et norsk merkevare innen moteklær • Gründere og eiere er Simen Staalnacke og Peder Børresen • Idéen ble sådd under studietiden på Hawaii i 2003 • Selskapet ble etablert samme år • Hovedkvarter på Stryn • Daglig leder er Nils Are Karstad Lysø • 180 ansatte • Totalt 13 butikker i Norge • Butikk i Los Angeles og åpner butikk i New York til høsten • Omsatte for kr 300 000 første året • Omsatte i 2011 for nær kr 300 millioner

LEDERNYTT 2012 : 37

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 38

GRÜNDERPROFILEN : MOODS OF NORWAY

D

et hele startet på et nach-

fargerike klær og plakater over alt, det er full

er spennende – kombinasjonen av farger, tra-

spiel på Hawaii, på et av de

aktivitet, og i taket over møtebordet henger et

disjoner mot det moderne, gammelt mot nytt

bedre nachspielene må jeg

stort bilde av gründerne i rosa dresser på en

som gir spenninger, dynamikk og energi og

jo si nå snart ti år senere.

åker i norsk natur og med jordbruksredskap i

glede. Og midt oppi det hele – norske detaljer.

Simen studerte på Hawaii,

hendene. Et slags sammendrag av alt det

Logoen vår er jo en gammel traktor, en

og jeg var på besøk fra

Moods of Norway står for.

Australia hvor jeg studerte. Vi var to unge, sultne og uredde menn, som var ivrige på å

Gråtass. Hos er den blitt til en Rosatass når vi har malt den rosa. Og det er nettopp slike spennende kontraster som skaper fasinasjo-

Stryn og sterk dragning til Norge og det nor-

Farger, norsk tradisjon og Rosatass – Vi har alltid vært glad i sterke farger. Det er så mye konservatisme i samfunnet og i fargesammensetninger for øvrig i dag, at litt farger i tilværelsen piffer opp og blir lagt merke til.

Det er dessuten bevist at farger skaper ener-

ske, begynte idéen om å skape klær basert på

gi og humør, og vi har aldri vært redde for å

fordi det gir hele konseptet et skjær av det

norske detaljer å ta form. I Norge blir man lett

bruke farger.

eksotisk norske ute i verden, og fordi vi er

skape noe. Og langt ut i de sene nattetimer dukket idéen til Moods of Norway opp. Vi var på Hawaii, langt hjemmefra, og så dermed Norge litt utenifra. Og med litt hjemlengsel til

nen og oppmerksomheten. Og når vi har valgt å beholde tilhørigheten til min hjembygd Stryn, hvor vi fortsatt har, og alltid vil ha, vårt hovedkontor, så er det en bevisst handling for å fremme det norske i prosjektet vårt – både

litt navlebeskuende, men

oppriktig glad i Norge og

straks man befinner seg

det Norge står for. Det

på den andre siden av kloden, ser man alt på litt avstand og med litt andre briller. Vi så det eksotiske i den norske naturen, kulturen, den geografis-

MOODS OF NORWAY HAR PÅ TI ÅR GÅTT FRA NULL TIL 300 MILLIONER I OMSETNING.

er en helt spesiell stemning i det norske og den norske naturen. Derav Moods of Norway, og det synes jeg vi har fått til, sier Simen.

ke beliggenheten, norsk kulturhistorie og norsk

Stemninger

stemning, og så at vi hadde mye vi kunne spille

Men noen vil vel hevde at mange av våre

– For det er jo stemninger mye av det vi gjør

på her. Frøet var sådd, smiler Peder Børresen.

klesprodukter minner mer om Hawaiiskjorter

handler om. Vår kleskolleksjon er delt opp i

LederNytt møter de to gründerne i deres lyse

enn norske klær. Og ja, vi hadde vel kanskje

forskjellige temaer, eller stemninger, om du

og moderne lokaler i etasjen over deres store,

litt med oss fra Hawaii. Det var jo der idéen

vil – Street Mood, Cocktail Mood, Casual Mood

nyåpnete butikk på hjørnet av Hegdehaugs-

oppsto. Og det er nettopp denne brytningen

etc. Men vi nøyer oss ikke med produksjon av

veien og Josefinesgate i Oslo. Her henger det

mellom det urnorske og resten av verden som

klær lenger. Nå har vi hele 1200 produkter i porteføljen, hovedsakelig klær, selvfølgelig, men også briller, sko, klokker, vaffeljern, accessoirer, parfyme og sportstøy, som er fifty fifty sport og play, som er mer vår stil. Vi er 180 ansatte som utgjør 120 årsverk, hvor av 35 er ansatt ved kontoret i Oslo og 25 i Stryn.

Totalt har vi 13 butikker i Norge og én i Los Angeles, og til høsten åpner vi butikk i New York. Men vi selger produktene våre til 150 butikker utenfor Norge, og produserer i en rekke forskjellige land. Dette begynner å bli ordentlig stort, sier Peder. Moods of Norway har på ti år gått fra null til 300 millioner i omsetning. Det vil si, de fikk 120 000 kroner i etableringsstøtte fra Innovasjon Norge og omsatte for 300 000 kroner det første året.

Ha det morsomt – Vi har nok gjort mye riktig, og sikkert mye galt også, smiler Simen. –Men selv om alt vi har gjort ikke har resultert i kroner og ører, så har vi lært av noen av våre litt tullete valg. Når

38 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 39

man baserer hele filosofien sin på at man skal ha det morsomt underveis, slik vi har gjort, så vil det selvfølgelig resultere i noen feilskjær. Vi har nok brukt både tid og penger på sprøe idéer som ikke ble noe av, men aldri verre enn at vi kan takle det, lære av det, gå videre og sånn sett tjene på det i lengden. Få har satset på norsk fashion slik vi har gjort, og da blir det til at vi går opp løypa på egenhånd, og veien blir til mens vi går. Vi er, og ønsker å være et litt annerledes selskap, hvor ikke alt handler om penger og resultater. Vi har alltid hatt som ledetråd at vi og våre ansatte skal ha det gøy, så får gevinsten komme som et resultat av det. Men for å lykkes med en slik tankegang, er det uhyre viktig å bygge et godt team – finne de menneskene som både er riktige, dyktige, åpne og utadvendte og innstilt på å ha det morsomt og å gjøre det morsomt og hyggelig for alle rundt seg. Derfor bruker vi mye tid på nettopp ansettelser. Og vi har vært dyktige på dette området. Nå er vi en herlig gjeng – og har det ordentlig gøy på jobben, sier Simen.

Forretningsplan som holder – Det morsomme er at den forretningsplanen vi satte opp for ti år siden er så godt som identisk med det selskapet vi har i dag. Vi gjorde en grundig jobb med forretningsplanen. Det var jo fundamentet og grunnmuren i det selskapet vi skulle utvikle, og da er det morsomt at Moods of Norway slik det fremstår i dag nærmest er en blåkopi av den opprinnelige forretningsplanen. Men det manglet ikke på advarsler da vi la disse planene. Mange mente at vi var blåøyde og naive, og at et slikt konsept ikke hadde livets rett. Men vi hadde troen, og en god porsjon ungdommelig pågangsmot. Og hadde vi lyttet til alle motforestillingene, skepsisen og advarslene, så ville ikke Moods of Norway eksistert i dag. Men med en sterk og

4

gjennomarbeidet idé i bunnen, basert på kom-

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 40

GRÜNDERPROFILEN : MOODS OF NORWAY

VI HAR UTROLIG NOK TRUFFET GODT OG GJORT TINGENE I RIKTIG REKKEFØLGE. 4

binasjonen av det trygge, trauste norske ispedd internasjonal mote og mye farger, og tunet og justert litt underveis, så gjorde vi all skepsis til skamme. Vi har lyktes, slår Peder fast.

Case for Harvard – Men vi har nok ikke fulgt «boka» slik alle mente vi burde. I grunnen har vi gjorte det meste feil i forhold til normalen. Vi har gått våre egne veier og fulgt intuisjon og magefølelse. Noe som faktisk trigget Harvard Business School! Professor Robert D. Austin var i Oslo i 2009 for å holde et foredrag. Han hadde hørt om Moods of Norway og vår suksess, var nysgjerrig på konseptet vårt og kontaktet oss.

Han intervjuet Peder og meg, hver for oss for å få et best mulig oversikt over selskapet. Det morsomme er at vi, ifølge ham hadde et tilnærmet identisk bilde av historikken, dagens situasjon og målene for det vi gjør. Vi er altså godt samstemte, også nå ti år etter oppstarten. Og Austin reiste tilbake og utarbeidet et undervisningsopplegg basert på vår annerledes og mildt sagt sære forretningsfilosofi.

Dette bruker han nå som eksempel i sitt undervisningsopplegg, som er både morsomt

lig vært hardt arbeid i bunnen som har skapt

og litt underlig, smiler Simen.

suksessen. Å være gründer krever innsats og idéen, utholdenhet og stayerevne. For to år

Farger og en smule galskap Timingen for det meste vi har gjort har vært riktig, tilfeldig eller ikke – vi har utrolig nok truffet godt og gjort tingene i riktig rekkefølge,

hardt arbeid paret med lojalitet, sterk tro på

Don’t fuck it up!

– Vi har kanskje ikke vært helt ortodokse i vår måte å utvikle idéen vår. Men vi er flinke til å lytte til gode råd og søke informasjon. Vi har dessuten opprettet et såkalt advisery board som vi konsulterer og tester idéer på når vi er litt usikre. Og vi har skjelt til Sverige og Danmark hvor enkelte har lyktes med konsepter som ligner på vårt. Så vi er absolutt åpne for innspill. Men selv om hele vår filosofi har basert seg på å ha det morsomt mens vi lykkes og tjener penger, så har det selvfølge-

40 : LEDERNYTT 2012

siden hadde vi behov for å organisere selska-

til tross for at vi var nokså blåøyde da vi gikk

pet på en mer profesjonell måte og ansatte

inn i dette i studietiden. Vi startet med en god

Nils Are Karstad Lysøe som daglig leder. Han

idé og to tomme hender, omsatte for 300 000

hadde vært partner i McKinsey i 13 år, og kom

første året, runder 300 millioner kroner nå ti

inn i Moods of Norway med en enorm eksper-

år senere og åpner butikk på Manhattan til

tise og erfaringsbakgrunn. På dette tidpunktet

høsten. Det hele er et gründereventyr i farger

var det viktig å samle trådene. Nå var vi blitt

– ispedd en smule galskap. Men du verden så

så store, og med ansvaret for en rekke ansat-

morsomt, smiler Simen Staalnacke og Peder

te at det var viktig å bygge organisasjonen og

Børresen. www.moodsofnorway.com

selskapet profesjonelt. Don’t fuck it up, liksom!

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 41

LE

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 42

SPALTISTEN : STYREARBEID

STYREARBEID sett med NYE briller Hvilke briller bruker vi når vi skal vurdere styrearbeid, og hva kan vi lære når vi tar på oss nye briller? Da jeg i begynnelsen av 1980-årene systematisk skulle lære hva styrearbeid dreide seg om, ble jeg anbefalt styreboken til Knut Isachsen. På det akademiske planet viste han til en norsk doktoravhandling fra 1970-årene. På den praktiske siden trakk han fram transaksjonsanalyse for å vise hvordan styret kunne utvikles som team. Begrep som ego, superego og id, samt foreldre, barn og voksne ble brukt til å utvikle styrearbeidet.

I

de siste årene har vi tatt utgangs-

5. Har styrer i mange store land som USA,

rearbeid er ofte vanskeligere i andre organi-

punkt i diskusjoner fra USA og

England, Tyskland og Italia mer å lære fra

sasjoner enn store bedriftsorganisasjoner

England om hva et styre er og skal

styrer i Norge enn motsatt?

med spredt eierskap. I de store har man i

være.

Oppmerksomheten har vært

6. Har corporate governance debatten

utgangspunktet tatt for gitt hva bedriftens for-

rettet mot styremedlemmers uav-

knyttet til børser og investorperspektiv

mål er, og det er i liten grad spørsmål om hva

hengighet, antall styremedlemmer,

mer å lære fra debatten om kvinner

styret skal gjøre. Ofte stilles det heller ikke

styremedlemmenes

i styrer enn motsatt?

økonomiske

insentiver og om daglig leder også er styreleder. Når jeg skriver disse linjene er jeg i Roma i samtaler med mennesker som vil utvikle styrearbeid og ledelse i offentlig eide eller offentlige organisasjoner. Det slår meg at mange av disse menneskene har gjort observasjoner og anvender et språk som er langt

spørsmål om styremedlemmenes kompetanse annet enn at de har styreerfaring fra tidligere eller at de skal representere vesentlige

MANGFOLD ER IKKE BARE KJØNNSMANGFOLD – OGSÅ EN TEAMEGENSKAP

eiergrupper. Det tas ofte for gitt at styremedlemmer har kompetanse, og mange av dem som blir forespurt om styreverv i slike organisasjoner spør heller ikke om de har den nødvendige kompetansen. Jeg vil likevel ikke si at

mer spennende og utfyllende enn det språket

styrer i små bedrifter, i familiebedrifter, i

vi oftest har møtt i corporate governance

offentlige eller offentlig eide bedrifter og i fri-

debatten knyttet til store bedriftsorganisasjo-

Det er vanskelig å gi absolutte svar på disse

villige organisasjoner ikke har noe å lære av

ner. Dette får meg til å formulere noen spørs-

spørsmålene, men jeg vil likevel prøve meg

de store bedriftsorganisasjonene. Dette har vi

mål om styrer i store bedriftsorganisasjoner:

med et betinget ja på alle. Dette kommer

så langt også tatt for gitt. Men vi skal også

1. Har styrer i store bedriftsorganisasjoner

blant annet fram i nysgjerrigheten til styre-

åpne opp for lærdommer den andre veien. Og

mer å lære fra offentlige eller offentlig

medlemmene og bevisstheten om at de bør

vi må ikke sluke rått styrepraksis fra andre

eide organisasjoner enn motsatt?

lære mer. Det hjelper ikke bestandig å ha

land. Jeg kunne ha lyst til å arrangere kurs og

mange års erfaring fra styrearbeid i store

opplæring under temaet «Styrer og styre-

mer å lære fra frivillige organisasjoner

bedriftsorganisasjoner dersom du ikke samti-

arbeid i frivillige organisasjoner». Ideell mål-

enn motsatt?

dig har en nysgjerrighet og et språk som

gruppe skulle være styremedlemmer i de

beskriver de viktigste problemstillingene.

store bedriftsorganisasjonene.

2. Har styrer i store bedriftsorganisasjoner

3. Har styrer i store bedriftsorganisasjoner mer å lære fra små bedriftsorganisasjoner

Mange ganger tror jeg det er viktig at vi ser på

enn motsatt?

styrearbeidet med nye briller og ikke bare tar

Samt noen tilleggsspørsmål:

ting for gitt.

4. Har styrer i bedrifter med spredt eierskap mer å lære av styrearbeid i bedrifter med konsentrert eierskap (som for eksempel familiebedrifter) enn motsatt?

42 : LEDERNYTT 2012

Tas for gitt Vi skal ikke vurdere styremedlemmer og styrer i alle store bedriftsorganisasjoner på samme måten eller ta alle over en kam, men sty-

Ny bok Sammen med journalist Pernille Dysthe er jeg nå i ferd med å utgi en ny bok om styrer og styrearbeid. Boken har følgende tittel «Styrearbeid sett med nye briller: Loven om kjønnsbalanse, mangfold og kvinner i styrer». Formålet med boken er å få oss til å tenke på nytt

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 43

ST HU YR SE EA O RB M EI D

over hvordan vi i praksis arbeider i styrer og

ser på de bedriftsøkonomiske effektene av

hvordan styrer bør utvikles for å bidra til ver-

loven. Hva betydde det for bedriftsøkonomisk

diskaping. De nye brillene vi tar på oss er

lønnsomhet at det kom et slikt ekstrernt sjokk

loven om kjønnsbalanse i styrer. Boken er

inn i det norske næringslivet? Umiddelbart

basert på over femti intervjuer med styremed-

ble det reist kritiske røster om og til kvote-

Lært mye For noen år siden mottok jeg mange spennende lærdommer om styrearbeid gjennom det å være «flue på veggen» i TINE-styret.

TINE er organisert som et produsentsamvirke, og det avviker på mange måter fra børsno-

lemmer (de fleste kvinner) og andre sentrale

ringskvinner. Man regnet ikke med å finne nok

aktører i forbindelse med den aktuelle loven.

kompetente kvinner. Men de nye brillene fra

terte selskap. Samtlige styremedlemmer var

Det reflekteres over loven, dens bakgrunn og

loven om kjønnsbalanse har vist at nomina-

melkeproduserende bønder. Fra TINE lærte

dens konsekvenser – for norsk så vel som for

sjonskomiteer og andre som påvirker valg av

jeg mye om mangfold, om styreledelse, om

internasjonal styrepraksis.

styremedlemmer ikke vil ha «kvoterings-

styredynamikk og om forberedelser til styre-

kvinner», men kun styremed-

møtene. Gjennom kvoteringsdebattens briller

Mangfold Begrepet mangfold har en sentral plass i boken. Hva menes med mangfold? Hvordan kan mangfold bety noe i styresammenheng?

Hvordan gir mangfoldsdiskusjonen oss nye briller til å forstå og utvikle styrer? Mangfold er imidlertid ikke bare kjønnsmangfold, men det blir sett på som en teamegenskap. Boken fører oss også fra en overflatisk og ytre vurdering av mangfold til en dypere forståelse av

lemmer som virkelig er

har vi også sett at innkvoterte kvinner har for-

kompetente. Vi ser derfor

beredt seg langt bedre enn vanlige standarder

at krav til styremedlemmer

for forberedelser. Loven om kjønnsbalanse i

har beveget seg fra corpo-

styrene har gjennom dette ført til at både

rate governance debattens

menn og kvinner i styrer har satt høyere krav

krav om uavhengighet – til

til forberedelser og engasjement enn tidligere

kompetanse som følge av

standarder.

loven om kjønnsbalanse.

ning av styredebatten fra uavhengighet og

Godt av nye briller For noen år siden publiserte jeg en forskningsartikkel som pekte på at styrearbeid kan forstås og fortolkes ulikt ut fra kjønnsbaserte briller. Den artikkelen var også basert på intervjuer med kvinner i styrer. Kvinnene som ble intervjuet, trakk fram mange begrep og sammenhenger som til da ikke var blitt brukt

verdifordeling til teamarbeid og verdiskaping.

i debatten om corporate governance og godt

mangfold. Mangfoldsbrillene fører oss inn blant annet til forståelse av teamegenskaper, personlighet, identitet og væremåte, samt hvordan disse påvirker verdiskapning i og gjennom styrer. Mangfoldsbrillene gir en vrid-

styrearbeid. Styrearbeid og corporate gover-

Erfaringen med kjønnsbalanse Ut fra bokens tittel har erfaringene med loven om kjønnsbalanse og temaer knyttet til kvinner i styrer stor plass. Hva er erfaringene med loven om kjønnsbalanse? Hvilke konsekvenser har den hatt for samfunnet, kvinners karrieremuligheter og effektivt styrearbeid?

Mitt fagområde er først og fremst bedriftsøkonomi, strategi, ledelse og entreprenørskap. Det er derfor naturlig at boken spesielt

nance har godt av å bli sett på med nye briller, og jeg tror derfor også at styrer i store

SKRIBENT: MORTEN HUSE Morten Huse er President i European Academy of Management og professor i Organisasjon og Ledelse på Handelshøyskolen BI.

bedriftsorganisasjoner kan lære mye av styrearbeid i frivillige organisasjoner, små bedrifter, offentlig virksomhet, etc.

Referanse: Morten Huse og Pernille Dysthe: «Styrearbeid sett med nye briller: Loven om kjønnsbalanse, mangfold og kvinner i styrer», Fagbokforlaget, Bergen 2011

LEDERNYTT 2012 : 43

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 44

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Hvor viktig er ros og tilbakemelding?

Mange ledere er ikke bevisst på hvordan de skal bruke anerkjennelse, tilbakemelding og ros for å motivere og lede sine medarbeidere. Ei heller hvor kraftfulle disse metodene er for å optimalisere motivasjon og måloppnåelse på arbeidsplassen. et er lett å blande ros,

å oppnå god ledelse og motivasjon. La oss

«No man is an island» Vi snakker med andre ord om sosial tilhørighet, ikke bare om et arbeidsrelatert miljø. Det er svært viktig å føle at du blir sosialt akseptert og likt på jobben – for den du er og ikke bare for hva slags jobb du gjør. Det betyr at de andre på arbeidsplassen din må kjenne deg – litt i alle fall. Som leder må du derfor tenke på

starte med å skille de fra hverandre.

at man må bli litt kjent med hverandre, finne

D

tilbakemelding og anerkjennelse til en flytende suppe slik at kraften i de ulike metodene vannes ut.

Mange ledere er heller ikke

bevisst på hvor viktige disse verktøyene er for

noe felles man er opptatt av i en sosial sammenheng også. Som leder må du tenke

OBS! I DENNE ARTIKKELEN KAN DU LESE OM HVA SOM ER FORSKJELLEN PÅ ANERKJENNELSE, TILBAKEMELDING OG ROS I LEDELSE AV ANDRE MENNESKER. DU VIL OGSÅ LÆRE HVORDAN OG NÅR DU SKAL BRUKE DE ULIKE METODENE.

på at det må være noe moro på arbeidsplassen og at man må skape et miljø hvor man blir kjent med hverandre og ikke minst blir trygg.

for at de ansatte skal trives og jobbe ekstra for

Skape gode følelser hos andre Når vi snakker om anerkjennelse, så snakker vi om å skape en god følelse hos andre.

De som jobber sammen med deg eller for deg skal ha en god følelse inni seg om at de er bra og viktig som personer i bedriften, og ikke bare viktig for den jobber de utfører.

Det er motiverende lederskap, det koster ikke så mye penger heller, men det krever bevisst-

bedriften.

het og organisering fra lederen selv. Det betyr

Uansett hvor mye dumt man kan gjøre eller hvor mange feil som skjer, så må man vite at man ikke blir ekskludert sosialt. Husk at det er lederens jobb å gi tilbakemelding, sette grenser, følge opp, gjøre nødvendige endringer og eventuelt sørge for opplæring dersom det er nødvendig. Man må ha trygghet

ikke at lederen selv trenger å utføre selve

Anerkjennelse Har du noen gang tenkt på hvem eller hva mennesker jobber for? Kjenner du noen som er i stand til å jobbe for en bygning, en merke-

Håndtering av feil Et av mine slagord er: dersom det gjøres lite feil på en arbeidsplass, så gjør man generelt for lite. Da er det kanskje noe å gå på, kanskje

organiseringen, men lederen må sette det igang og delta.

Det viktigste er at du som leder tør å vise at du bryr deg om folkene dine. Er du leder av

vare eller et selskap - uten gode mennesker i?

kan man jobbe mer. Det er som i tennis: hvis

en gruppe, må du tørre å by på deg selv. Hvor

Kjenner du noen som klarer å jobbe for at

du ikke slår ballen ut av og til, så slår du for

ofte hører vi ikke om at ledere bør holde

andre skal få status av det de gjør eller oppnå

løst. Skal du vinne så må du trene, feile og

avstand til sine medarbeidere?

egne fordeler av det? I kortere perioder ja,

lære av feilene - helt til det sitter – på riktig

men ikke over lengre tid. Jeg har gjort meg en

måte. Jeg har ikke hørt om noen trener som

viktig erfaring som leder i over 20 år i både

reagerer negativt på at en utøver jobber med

inn- og utland - mennesker jobber for andre

sine feil, er bevisst på dem og nettopp får

mennesker – ikke for maskiner eller noe

hjelp til å bli bedre. For å få frem de gode idé-

annet dødt, heller ikke bare for tall eller

ene må vi leve med noen dårlige. Vi må foku-

resultater.

serer på hvordan vi håndterer feil og dårlige

Mennesker jobber for andre menneskers gunst, aksept og tilbakemelding.

44 : LEDERNYTT 2012

idéer.

Savner mer moro på jobben Når jeg er ute og jobber i bedrifter pleier jeg å spørre de som jobber om hva som er gøy på denne arbeidsplassen? Vet dere hva jeg pleier å få til svar? Ingenting! Det kan da ikke være riktig? Joda, sier de, vi har julebord en gang i året og da møter bare halvparten opp. Vi spiser middag og drikker litt vin, så går vi tidlig

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 45

hjem. Hvis det er tilfelle så mangler en – Det handler om å gjøre hverandre bedre og tørre å gi tilbakemelding, sier daglig leder hos RøhneSelmer AS Lars Dahl (t.v). – Vi er helt avhengige av gode menneskelige ressurser for å lykkes. – Jeg blir glad av å få høre at jeg gjør en bra jobb, sier selger Roymond Leirmo.

RøhneSelmer AS er Norges største Ford-forhandler med 100 ansatte og en omsetning på en halv milliard kroner per år.

vesentlig del av grunnlaget for å skape produktivitet og gode resultater.

Man anerkjenner altså personene og ikke jobben de gjør. Dette gjøres ved å se og bekrefte personene uavhengig av hva slags jobb de gjør. Dette gjelder også for de som presterer best. Alle trenger å være en del av et fellesskap og ha sin sosiale rolle på en arbeidsplass. Så du anerkjenner medarbeiderne sosialt både individuelt og i gruppe som en viktig del av den langsiktige motivasjonen.

Tilbakemelding Tilbakemelding er noe annet. Tilbakemelding gir man på prestasjon, kommunikasjon eller handlinger. Tilbakemelding er et verktøy man bruker mens man er underveis mot målet.

Tilbakemelding gis kun for å hjelpe mottaker til å utføre jobben sin bedre. Straff og irettesettelser er ikke tilbakemelding. Du som gir tilbakemelding må ville mottakeren vel. Et godt kontrollspørsmål kan være: Sier du dette for å hjelpe meg eller såre meg? Tilbakemeldingen bør helst gjøres muntlig. Husk at det som oftest er en korrigering, bør ikke misforstås. Den bør være lett og den skal glemmes i det øyeblikket korrigering har funnet sted. Den skal gjøres i dialog med den du skal gi tilbakemelding til – toveis dialog – man diskuterer.

Tilbakemelding gis personlig Tilbakemelding skal gis personlig – én-til-én.

Formen og innholdet bør være slik at mottaker har mulighet til å forholde seg til det og gjøre noe med det. Tilbakemelding er ikke bare korrigering, det er også et signal om at vedkommende er på riktig vei, gjør ting bra og blir sett. Tilbakemeldingen skal tilpasses den enkelte person den skal passe til personen og relasjonen du har med vedkommende.

Ikke bare ledere skal gi tilbakemelding Tilbakemelding skal finne sted både fra leder til medarbeider, fra medarbeider til leder, fra medarbeider til medarbeider og fra leder til leder. Jeg vet om noen bedrifter hvor man bare gir tilbakemelding dersom noe skal korrigeres. Med andre ord; dersom du ikke hører noe, så er alt bra! Vi har medarbeidersamtale en gang i året og da gjelder det å fylle ut skje-

nen, så kommer tilbakemeldingen eller saken det dreier seg om, og tilslutt skal du bekrefte personen igjen. Dette er en god huskeregel alle kan lære seg. Eksempel: Hjerte Hei Hans, hvordan står det til i dag? Lenge siden vi har fått snakket sammen nå, jeg har vært opptatt med de årlige budsjettene. Hvordan går det med prosjektet ditt? Har du tid i

maet riktig! Det er det samme som å si til

løpet av dagen til å ta en kaffe med meg og

kjæresten din at du har sagt en gang at jeg er

snakke litt om prosjektet?

glad i deg. Og det gjelder fortsatt, dersom det skulle endre seg, skal jeg si fra.

Alle vil bli sett Du trenger å vite at noen ser deg og det du gjør. Alle blomster trenger vann og lys for å vokse. Tilbakemelding er vann og lys for både medarbeidere og ledere. Som leder bør du organisere og strukturere opp et forutsigbart tilbakemeldingssystem som gjør at du som leder og de ansatte vet hvordan og når de blir

Sak Du skjønner jeg har fått purring fra IT-avdelingen på noe. Passer det for deg i dag en gang? Jeg tror ikke det tar lang tid, du pleier å ha kontroll på tingene. Skal vi ta det på ditt kontor der vi har tilgang på informasjonen?

Hans svarer ja på alt og vi avtaler å møtes på kontoret hans kl 13.00 samme dag. Vi går gjennom det vi skal og gjennomfører gjensidige tilbakemeldinger.

sett. I tillegg vil de ansatte også ha et system hvor de kan gi tilbakemelding underveis i prosesser. Lag et system som gjør at du som leder også blir sett.

Hvordan gi tilbakemelding i praksis Hjerte sak hjerte: Det første hjertet står for at man skal bekrefte eller anerkjenne perso-

Hjerte Jeg som leder bruker deretter tid på å bekrefte Hans som personen igjen. Litt smalltalk om helt andre ting hvor du gir litt av deg selv og lytter til hva den andre snakker om til deg igjen. Flott Hans, jeg er så glad for at nettopp du er ansvarlig for dette prosjektet, da vet jeg

LEDERNYTT 2012 : 45

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 46

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

at blir bra og at du holder i det. Jeg ser frem til avdelingsmøtet vi skal ha neste onsdag med middag etterpå, håper vi får snakket litt sammen da.

Elegant, tydelig og effektivt!

Denne metoden er klar, god og tydelig for alle.

Den koster heller ikke mye penger, men krever bevissthet og trening fra lederens side.

Ros Ros gis kun for å motivere og inspirere den eller de som har oppnådd noe man på forhånd har satt som et mål. Ros gis på prestasjon og oppnådde mål. Ros kan også være en del av den løpende tilbakemeldingen underveis mot et mål, da er den som oftest muntlig og glemmes fort. Ros skal i hovedsak bare glede personen og bekrefte et godt resultat. Ros bekreftes også gjerne i premier, gaver eller lønn/bonus.

Ros gis i plenum Ros har størst verdi når den gis i plenum – dersom det passer mottakers personlighet og ønsker. Ros bør også dokumenteres skriftlig.

Da virker den ekstra godt. De kan for eksempel dokumenteres sammen med oppnåelse av mål. Den skal også kommuniseres ut til alle for å synliggjøre milepæler eller viktige målsetninger.

organiseres, slik at alle har forutsetninger til å få ros.

Tre mektige verktøy i ledelse Vi snakker med andre ord om tre svært mektige verktøy du som leder kan bruke – anerkjennelse, tilbakemelding og ros. Bruk dem på riktig måte og oppnå mer.

Ros bør være: • Ekte, ærlig og realistisk • Fortjent • Konkret og dokumenterbar • Tilpasset den enkelte mottaker • Systematisert i et forutsigbart system – mot oppsatte mål • Kommunisert ut til alle

Ros er ikke bare ord Her ser vi at ros er et svært kraftfullt verktøy som ikke bare er muntlige ord. Skal rosen fungere optimalt må den systematiseres og

[ SKRIBENT : GRETHE HOLTAN ] Grethe Holtan er utdannet MBM fra Handelshøyskolen BI i Oslo og har lang erfaring fra både inn- og utland innen salg, markedsføring, ledelse og strategi. De siste 10 årene har hun fordypet seg som coach og kursleder både for firma og privatpersoner. www.sinius.no

La oss ta hånd om din elektroniske markedsføring!

Det er i dag mange meninger om markedsføring på e-post, men vår fungerer! Det har våre kunder erfart – enten det dreier seg om kampanje ut mot nye kunder eller nyhetsbrev til eksisterende.

Vår løsning sikrer hjemmesiden økt trafikk, samt økt omsetning. Vi filrerer på område, bransje, antall ansatte, omsetning og type virksomhet.

Alle utsendelser leveres med komplett rapport om antall e-poster som er blitt åpnet. Dette gjør at utsendelsen blir mer konkret og treffer de rette personene.

For mer informasjon, send en e-post til: info@assistme.no, eller ring tlf: 94 05 44 82.

www.assistme.no 46 : LEDERNYTT 2012

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 47

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 48

PROFILERING

Profilbransjen og dens framtid Det finnes drøyt 1000 selskaper i Norge som sysler med profilprodukter og produkter innen reklamemateriell og gaver. Til sammen omsetter de for rundt fire milliarder kroner, som er like mye som omsetningen av TV-reklame i Norge. Likevel er det, ifølge Morten Halvorsen i New Wave, for få som kjenner til bransjen. Nå etableres Profile Professionals for å endre på dette.

P

otensialet i denne bransjen er enormt, og langt fra utnyttet.

Ja, det brukes fire milliarder kroner allerede, men vi vet at det er mange som verken kjenner til bransjen eller for-

står hvilken merverdi det fører med seg å

POTENSIALET I DENNE BRANSJEN ER ENORMT, OG LANGT FRA UTNYTTET. DET BRUKES FIRE MILLIARDER KRONER PER ÅR, MEN VI VET AT DET ER MANGE SOM VERKEN KJENNER TIL ELLER FORSTÅR BRANSJEN.

bruke profilering av selskapet mot deres potensielle marked. Som eksempel kan jeg

til og med levere det store antallet jakker ilø-

kjent og akseptert. De fleste har utviklet visjo-

fortelle at et større kortselskap kom innom

pet av få dager. Dette forteller litt om hvor til-

ner og forretningsplaner som viktige styrings-

våre lokaler på Sjølyst i Oslo forleden dag. De

feldig bransjen vår opererer, og om hvor lite

verktøy for sitt selskap. De mest profesjonelle

skulle ha 60 jakker med logo til sine ansatte.

kunnskap det er om oss ute i markedet. Dette

har i tillegg satt en standard for hvordan sel-

De fortalte at de ikke kjente til oss, eller visste

vil vi nå gjøre noe med, sier Morten Halvorsen.

skapet skal fremstå rent visuelt, og utviklet en

hvor de skulle henvende seg. Derfor hadde de

Han er eier og daglig leder av New Wave, som

logo som i størst mulig grad gjenspeiler

vært innom en sportsforretning over gaten.

er markedsleder innen profilbransjen.

bedriftens profil og image.

Viktig for omdømmet – Innen næringsliv og forretningsdrift er viktigheten av å ha en strategisk plattform vel

flod av varer og tjenester, og det er mange

Vi lever i en tid hvor det nærmest er over-

Forretningen kunne ikke levere et slikt stort parti og på så kort varsel. Men vedkommende hadde tilfeldigvis fått øye på våre lokaler over gaten, og kom innom. Vi kunne hjelpe ham, og

48 : LEDERNYTT 2012

eksempler på at når innkjøpere skal gjøre sine valg, så er kvaliteten på leverandøren det

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 49

– Et firmas image og profil skapes av mange forhold og blir et resultat av hvordan man fremstür i forhold til sprükbruk, bekledning, bruk av logo, serviceytelse, lokaler, biler og andre forhold som er synlig for omgivelsene. Derfor er dette uhyre viktig for selskapets merkevarebygging, sier Morten Halvorsen, eier og daglig leder av New Wave.

LEDERNYTT 2012 : 49

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 50

PROFILERING

Martine Fausko (t.v) fra Airsped er svært fornøyd med det nye utvalget hos IDÉ House of Brands, en kunde av New wave. Nina Lauritzen fra IDÉ House of Brands og Morten Graham, salgsdirektør og partner i New Wave, viser frem nye produkter.

mest avgjørende. På bakgrunn av dette kon-

som er synlig for omgivelsene. Derfor er dette

skapt visse normer og forventninger til hvor-

kluderer flere undersøkelser med at leveran-

uhyre viktig for selskapets merkevarebygging,

dan profilen skal være. Vi ser for eksempel en

dørens image og profil er særdeles viktig for

understreker Morten.

omdømme og inntrykk, og for dermed å bli den foretrukne samarbeidspartneren.

Den image og profil som selskapet står for, vil være synlig for markedet, samarbeidspartnere og verden for øvrig. Derfor er det svært viktig at dette har prioritet på selskapets dagsorden og blir gjenstand for en grundig gjennomgang og vurdering. Selskapets

vesentlig forskjell på en selger innen finans i forhold til en selger innen byggvarebransjen.

Tre viktige forhold Når et selskap skal bygge sin image og profil, er det følgende tre forhold det må fokuseres på, og fastsettes regler og rutiner for: • Språkbruk og servicegrad • Intern kulturbygging • Visuell synlighet

Et annet viktig element i den forbindelse er at den selgende part bør tilpasse seg den bransjen de til en hver tid henvender seg til. De fleste som har erfaring med salg er vel enig i at det kan være ødeleggende for salget å komme i dress til bilverkstedet! smiler Morten.

image og profil skapes av mange forhold og

blir et resultat av hvordan man fremstår i for-

– Profilering handler om å konkretisere visu-

Kan hjelpe til – Det viktigste er at selskapet bestemmer seg for hvilken profil og image det ønsker å ha.

Ledelsen må ta stilling til om de ønsker å fremstå forretningsmessig, uformelle, sporty eller en annen stil. Poenget må være å velge en profil som gjenspeiler ønsket image.

Vi kan hjelpe til med dette. I disse dager organiserer 60 profileringsselskaper seg i det vi har kalt Profile Professionales. Vi samler oss for å være mer synlig i markedet og for å

hold til språkbruk, bekledning, bruk av logo,

ell synlighet, og gjennom profilering skape en

tilby våre tjenester på en mer profesjonell

serviceytelse, lokaler, biler og andre forhold

ønsket image. Innen de fleste bransjer er det

måte. Da vil vi være godt dekket på landsba-

LEDELSEN MÅ TA STILLING TIL OM DE ØNSKER Å FREMSTÅ FORRETNINGSMESSIG, UFORMELLE, SPORTY ELLER EN ANNEN STIL. POENGET MÅ VÆRE Å VELGE EN PROFIL SOM GJENSPEILER ØNSKET IMAGE.

50 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.21 Side 51

sis, og en slik fokus på bransjen generelt kommer alle til gode, både innen bransjen og for selskaper i markedet generelt.

Bransjen vår har vært en lite markedsført bransje – en litt glemt og bortgjemt bransje frem til i dag. Dette ønsker å endre på, både for bransjens del og for dermed å bidra positivt til de enkelte selskaper spesielt og norsk næringsliv generelt.

Vi skal sette bransjen i system, sette fokus på utdanning, erfaringsutveksling og kunnskap og formidle denne kunnskapen for å styrke bransjen generelt. Slik vil vi kunne betjene markedet på en mer profesjonell og enhetlig måte. For å nå ut til markedet og skape oppmerksomhet rundt vår bransje vil vi i større grad ta i bruk moderne sosiale medier i kombinasjon med tradisjonelle som magasiner og nett. Unge aktører i markedet forventer nå en helt annen profesjonalitet enn bransjen er kjent for.

Rådgiver og sparringpartner Vi skal være en rådgiver og sparringpartner for bedrifter, bidra til å finne de rette produktene til de rette aktivitetene, og sørge for at ønsket profil og image oppnås – med det resultat at bedriften får godt omdømme og økt omsetning. Dessuten skal vi hjelpe bedriftene til å ta bedre vare på sine ansatte, noe som er svært viktig i dag. Det er ikke enkelt å holde på de beste menneskene idag. Ansatte i

Står klar til å hjelpe Alt dette kan vi i Profile Professional AS være behjelpelig med. En Profile Professionals vil nå stå klar til å bistå i denne viktige prosessen for bedriften. Gjennom flere års erfaring, opp-

innen bekledning, reklameartikler, gaver og premieringsprogram.

Det er viktig å alltid ha i tankene at profilering skaper image, image skaper troverdighet og troverdighet skaper til syvende og sist

VI SKAL BIDRA TIL Å FINNE DE RETTE PRODUKTENE TIL DE RETTE AKTIVITETENE, OG SØRGE FOR AT ØNSKET PROFIL OG IMAGE OPPNÅS – MED DET RESULTAT AT BEDRIFTEN FÅR GODT OMDØMME OG ØKT OMSETNING.

dag, og særlig de yngre, krever helt andre incentiver og verktøy enn for få år tilbake. Da er det viktig å huske på at personalet er

arbeidet kompetanse og kunnskap om mar-

kunder. Og det er jo nettopp kunder bedriften

bedriftens viktigste ressurs. Tilfredse ansatte

kedet, vil han eller hun kunne være en solid

tross alt skal leve av, sier Morten Halvorsen.

som trives på arbeid, som jobber i et hyggelig

samarbeidspartner på veien frem til en god og

miljø og føler seg verdsatt av ledelsen - og

kreativ profileringsbeskrivelse. For å under-

som gleder seg til å gå på jobb hver dag, er

støtte den valgte profil og image vil en Profile

bedriftens beste ambassadører.

Professinales alltid foreslå de rette artiklene

Tekst: Terje Myklebost Foto: Ingar Næss, www.studiof2.no

LEDERNYTT 2012 : 51

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 52

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Transformasjonsledelse:

Vi er alle individer Bjørn Kjos ble i et intervju på NRK den 24. januar spurt om han liker seg på gulvet i organisasjonen. Svaret kom umiddelbart: «Ja, det er jo der det skjer. Vi er en organisasjon som er avhengig av at alle bidrar og alle funksjoner er like viktige».

Det Bjørn Kjos beskriver er etter vår mening essensen i all organisasjonsutvikling.

ette betyr en organisasjon som

går den selv. Transformasjonslederen anviser

du ikke kjenner så godt er den kategorien kol-

konstant fokuserer på effektiv

retning og appellerer både til hjertet

legaen din, lederen din, eller din medarbeider

samhandling og anerkjennelse

(følelsene) og den intellektuelle delen av hver

tilhører. Det betyr videre at din kollega, leder

av de ulike bidrags betydning i

enkelt av oss.

eller medarbeider ikke kjenner deg så godt

D

resultatskapingen. Motivasjo-

Når du stiller deg selv spørsmålet om hva

nen vil for mange være målene som skal nås,

som motiverer deg til innsats, vil du sannsyn-

som du kjenner deg selv.

Her har vi to grunnleggende utfordringer i

resultatene som skal skapes og videre utvikling som en konsekvens av det. Andre vil være mer opptatt av at det de bidrar med gjør det mulig å nå andre mål som ikke nødvendigvis utelukkende har med jobben å gjøre. Noen vil være selvgående og i stand til å se hva som skal gjøres og gjøre det – andre trenger støtte, styring og hjelp for å komme i gang. Noen

SER DU EN PERSON MED VERDIGHET – GJØR ALT DU KAN FOR Å LEVE OPP TIL DET DU SER – SER DU EN PERSON UTEN VERDIGHET – GRANSK DEG SELV I DITT INNERSTE. CONFUSIUS 640 F. KR.

vil med egenkraft gjøre det som skal til for at målet blir nådd – andre må kontrolleres,

ligvis erkjenne at svaret er en kombinasjon av

enhver organisasjon eller team som skal

sekunderes og styres på veien. Og i alle

egne mål og organisasjonens mål. Det betyr

prestere sammen. Her gjelder tesen: «På seg

sammenhenger vil effekten være størst når

at det du bidrar med i din funksjon i organisa-

selv kjenner man ikke andre».

leder både forteller hvor veien går og samtidig

sjonen hjelper deg til å nå dine egne mål. Det

52 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 53

Transformasjonsledelse Hvordan man velger å organisere en virksomhet er en konsekvens av erfaringer man har gjort seg over tid, og i hvilken grad organisasjonen evner å dyrke innovasjon og nye metoder. Kriterier for å gjøre en god jobb som selger er annerledes enn for en revisor.

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter

Hva er så medarbeiderskap?

Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være: • Profesjonell og ansvarsbevisst utførelse av arbeidsoppgaver • Imøtekommende og god arbeidskollega • Samarbeidsvillig, helhetlig orientert og gir ærlige tilbakemeldinger

er en dragning mot transformasjonsledelse ,

• Redelig og pliktoppfyllende overfor

der visjoner og verdier står sterkt som ret-

arbeidsgiver, kolleger og seg selv

ningsvisere. I denne relativt nye og moderne

1. Ytre forhold a. Organisasjonens behov for lederkraft og medarbeiderkraft b. Lover og regler som krever ansvarshavende, dokumentert kompetanse etc c. Markedsutviklingen d. Andres forventning

• Etterrettelig i forhold til verdier og strategi

ledelsesfilosofien, er evne og vilje til å inspirere svært sentral. Lederne fremstår som rol-

Disse kjennetegnene er også grunnlaget for

lefigurer og lever selv de forandringene de

yrkesstolthet. Samtidig er yrkesstolthet og

predikerer. Respekt for enkeltindividet står

arbeidsglede tett sammenvevde fenomener -

sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at

godt medarbeiderskap er derfor både i virk-

2. Indre forhold a. Motivasjon for utvikling – hva vil jeg? - hva tror jeg på? - hva vil jeg satse? b. Pliktfølelse – hvor mye lar jeg meg styre av ytre påvirkning c. Evner og kompetanse d. Vilje til påvirkning – vilje til å innordne meg

mennesket har stor medbestemmelse/auto-

somhetens og medarbeiderens egen interes-

Sørg derfor for at du kjenner kapasiteten til

nomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket

se. På en arbeidsplass er alle medarbeidere –

de(n) du jobber mest sammen med, den du

opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden

og noen medarbeidere har et lederansvar.

leder og den du blir ledet av. Det kan hjelpe

av egen mestring og læring - indre motivasjon

Avdelingsdirektøren er topplederens medar-

deg til en effektiv og rasjonell utnyttelse av

- er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ.

PIPPI LANGSTRUMPES PERSPEKTIV; «DET HAR JAG ALDRIG PROVAT FÖRUT, SÅ DET KLARAR JAG SÄKERT!» (ASTRID ANNA EMILIA LINDGREN, 1907-2002)

Intellektuell stimulans er ikke nok - den transformasjonsorienterte leder treffer med-

beider, på samme måte som medarbeideren i

deg selv – og dine medarbeidere - for å nå

arbeiderne i deres dypere behov og følelser.

det ytterste, operative ledd er sin nærmeste

dine mål, for å dekke ditt ansvarsområde,

Ledelse handler ikke bare om få folk til å

leders medarbeider – og sine kollegers.

styrke vilje til utvikling og personlig vekst – de

gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å

Medarbeiderskap er altså en fellesnevner og

beste rammer for livslang læring. Det er jo

skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at

et godt utgangspunkt for å utvikle arbeids-

slik at vi LEVER så lenge vi LÆRER, og derfor

den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort

plassen sammen.

avrunder vi med et svensk perspektiv på

i sitt arbeid.

I transformasjonsledelse er medarbeidere

betydningen av individets vilje og mot; Pippi

I de fleste virksomheter vi har jobbet med

We’re all individuals Uansett hvordan du velger å definere lederskap og medarbeiderskap er det vesentlige hva vi skaper sammen – vi er altså på vårt beste sammen med andre, svært sjelden best alene. Og transformasjonsledelse er i fremvekst på «bekostning» av ledelse basert på kommando, kontroll og belønning (transaksjonsorientering). Både ledere og medarbeidere har dypere behov for mål og mening, og søker en stadig dypere innsikt, og vil trives best i miljøer der kommunikasjon bygger på

er det (heldigvis) flere medarbeidere enn

likeverd og en dialogisk holdning til hverandre

rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell.

Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.

ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med

(og ikke på monologer og narcissisme). Ergo

– ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medar-

er vi alle (til dels) ledere og (til dels) medar-

Langstrumpes perspektiv; «Det har jag aldrig provat förut, så det klarar jag säkert!»

(Astrid Anna Emilia Lindgren, 1907-2002)

beiderskap, i organisasjoner der lederskapet

beidere. Forskjellene mellom det å være leder

bygger på transformasjon og ikke transak-

og medarbeider ligger i fordelingen mellom

(rune@businessmastering.no)

sjon?

de to funksjonene. Hvorvidt fordelingen skal

Mikael Hole (mikael.hole@mercuri.no)

endres avhenger av flere forhold. Vi kan grovt

Foto: Mats Lundqvist

Tekst: Rune Semundseth

dele dem i to kategorier:

LEDERNYTT 2012 : 53

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 54

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Møter... tidssløseri eller effektiv smeltedigel?

Hvor mange har ikke gjespet seg igjennom møter, irritert seg grønn over tidssløseriet og bekymret seg matt over alle sakene som ulmet på skrivebordet mens de andre møtedeltakerne sender SMS’er og mailer fra mobilen. Hva med dine medarbeidere? Med hånden på hjertet, hvor mange av de møtene du leder, vil du kalle tidsøkonomiske og resultateffektive? Selv de beste intensjoner krasjlander av og til. Hvorfor?

F

ordi opplegget er for ustruktu-

eventuelt underlagsmateriale) så tidlig at del-

rert, feil personer er innkalt,

takerne får anledning til å gå igjennom stoffet.

innkallingen er sendt ut for sent

Det har sjelden noe for seg å holde et møte

og mangler vesentlig informa-

med folk som haster inn i siste liten, fullsten-

sjon – eller fordi møtedeltaker-

dig uforberedt. Det betyr bare dødtid for de

ne ikke holder seg til dagsorden,

samvittighetsfulle mens unnasluntreren blir

(hvis det i det hele tatt foreligger en agenda).

orientert. Og neste gang risikerer møteleder

Synd, for møtet som aktivum er egentlig et

at ingen gidder å forberede seg. Da er det

viktig, dynamisk lederverktøy – når det brukes

bedre å avlyse møtet og beramme ny dato. Det

riktig.

pleier å ha oppdragende virkning.

OBS! I DENNE ARTIKKELEN KAN DU LESE OM HVA SOM SKAL TIL FOR Å FÅ TIL MER EFFEKTIVE OG KONSTRUKTIVE MØTER.

Tid er en annen sentral faktor. Møteleder bør gjøre et overslag og fastsette start- og

Agenda og forberedelse er et «must» Møtet skal være en arena for nødvendig informasjonsutveksling, inspirasjon og produktivitet, men det blir det ikke med mindre møteleder gjør sin del av forarbeidet og følger opp under og etter møtet. Etter at målet er definert, må det sendes ut en agenda med oversikt over de sakene som skal behandles (og

54 : LEDERNYTT 2012

Vesentlige rammebetingelser Hvem skal delta? Her må møteleder gjøre en nøktern vurdering av behov og hensikt, ikke la seg friste av «nice to know»-prinsippet. Det bør være en reell grunn til at den enkelte velges, enten fordi vedkommende trenger møtet og har noe å bidra med eller fordi personen vil effektuere/følge opp en eller flere av sakene etterpå.

sluttidspunkter slik at deltakerne vet hva de har å forholde seg. Men det aller viktigste er at møter starter presis. Er møtet berammet til f.eks. kl 09.00, så skal det starte da, ikke kl 09.10 eller enda senere. Det finnes dessverre en del ansatte som ikke kan klokken, eller så har de ikke skjønt at det er respektløst å komme slentrende lenge etter at andre har

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 55

Hva med møteplagerne?

Forestill deg at du har lagt opp møtet etter alle kunstens regler og allikevel skjærer det seg – på grunn av møteplagere. Vi kjenner dem alle sammen: Superentusiasten, petimeteret, hissigproppen, dampveivalsen, kjepprytteren og ikke minst djevelens advokat.

Ingen blir spart, en eller flere vil dukke opp i tidens løp, så du kan like godt lære deg å som kan hjelpe deg å beholde kommandoen

Aktiviser med spørsmål Ikke alle er like ivrige etter å kaste seg frampå, men det betyr ikke at de tause er tanketomme. Tvert imot, det viser seg ute på gangen etter møtet. Noen trenger rett og slett direkte spørsmål for å involvere seg i diskusjoner. De forholder seg kanskje passive fordi de er sjenerte eller redde for å dumme seg ut, delaktighet skaper engasjement og tilhørighet, og det baner vei for eierskap. Derfor sørger en god møteleder for at alle møtedelta-

og oppnå planlagte resultater:

kerne åpner munner og bidrar ved å stille

parere dem med en gang. Her er noen tips

• Be snakkaholikere melde inn saker før

åpne og prosessorienterte spørsmål, f.eks.

møtestart slik at andre møtedeltakere har

«Hva tenker du om…», «Hvilke erfaringer har

mulighet til å forberede seg

du med…» etc. Møteleders respons på svaret

• Noter irrelevante spørsmål på et flippover

blir selvfølgelig viktig for videre innsats. Litt

ark og fortell at disse vil bli tatt opp senere

raushet og anerkjennelse, et smil, et nikk og

eller be tidstyvene selv forfatte et lite notat

et «Bra», er ofte alt som skal til. Det koster så

om saken.

• La deltakere som stadig kommer med idéer, ta ansvar for å prøve dem ut i praksis.

lite og tar bare noen sekunder, allikevel sitter det langt inne hos en del møteledere, pussig nok. Utbyttet mangedobles nemlig, opp-

innfunnet seg. Den beste måten å få slutt på

• Avverg kritiske kommentarer som hindrer

merksomhetskurven stiger både hos motta-

uvesenet, er nettopp å begynne møtet til rett

møtets framdrift med å understreke at

keren og de andre, og lysten til å bidra øker

tid, eventuelt låse døren når klokken er sla-

saken ikke skal drøftes. Eventuelle disku-

betraktelig.

gen. Da møter alle punktlig neste gang.

sjoner må tas på to-mannshånd siden.

• Be den verste møteplageren om å skrive

Hvor skal møtet holdes?

Rommet spiller faktisk også en viss rolle for at møtet skal bli vellykket. Det er skikkelig «turn off» å komme til et lokale der ingenting virker, rommet stinker og rotet flyter fordi sistemann ikke tok seg tid til å rydde. Slikt faller

referat, det vil hindre vedkommende i å komme med innlegg og replikker stadig vekk

Lytt til svarene Det er mange måter å lytte på, fra selvsentrert til løsningsorientert. Møteledere som er mest opptatt av hva de selv skal si, som vurderer 4

dessverre også tilbake på møtelederen, som derfor må påse at møterommet er i orden, at hjelpemidler fungerer og nødvendig skriveutstyr er på plass. Varer møtet 1,5 time eller mer bør drikke også serveres.

Hvem sitter hvor?

Det er sjelden tilfeldig hvor folk plasserer seg.

Bevisst eller ubevisst sender de signaler om deres intensjoner, om de vil posisjonere seg, holde en lav profil eller kanskje til og med prøve å ta ledelsen. Det er forsket en del på hvilke plasser som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, se figurene nedenfor, ansiktene taler for seg.

Bordets utforming påvirker med andre ord også aktiviteten under et møte. Et rundt bord innbyr f.eks. til samarbeid fordi deltakerne er likeverdig plassert og har like muligheter til å bli sett og hørt. Møtelederen må derfor ta høyde for bordfasong og -plassering og legge opp regien deretter.

LEDERNYTT 2012 : 55

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 56

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

4

alle innspill ut i fra seg selv, eller som tydelig signaliserer at de vet bedre, vil tilslutt sitte igjen med en nokså åndsfraværende gjeng og labert utkomme. Fokusert lytting derimot

Oppsummering Under finner du en liten huskeliste som kan hjelpe deg å styre unna de verste fallgruvene.

Lykke til!

akselererer dynamikken. Det betyr i praksis at møtelederen ikke er opptatt av å ha rett, men å finne løsninger, og derfor tar seg tid til å lytte med et åpent sinn, og gjentar punktene for å vise at innspillet er forstått.

Referat sikrer framdrift Det bør alltid tas referat fra møter, det skjerper oppmerksomheten og tidsbruken. Det kan også være en hensiktsmessig måte å fordele oppgaver på og sette tidsfrister. Det gjør oppfølgingsarbeidet mye enklere senere.

• Forklar eventuelt kompliserte saker på en enkel måte.

• Sørg for at informasjonen du gir, er oppdatert og lett tilgjengelig, men vær selektiv.

Møtedeltakerne skal ikke drukne i infor-

Huskeliste for et vellykket møte • Er agendaen klar og tydelig, følger riktig underlagsmateriale med?

• Har du innkalt og briefet de rette personene?

• Har du sjekket rom, utstyr og eventuelt servering?

• Forbered deg skikkelig, hva vil du oppnå med møtet?

masjon.

• Vær inkluderende og trekk alle med i diskusjoner.

• Skriv referat fra møtet.

• Evaluer møtet.

• Kom tidlig, slå av en prat og gi andre møtedeltakere som også er tidlig ute anledning til å bli kjent med deg, men start møtet

Hvordan gikk møtet?

Møteleder bør alltid bruke noen minutter, gjerne for seg selv, på å evaluere møtene: Hva gikk bra? Hva bør eventuelt endres? Dermed er det mulig å sikre en positiv utvikling.

presist!

• Vær engasjert og tilgjengelig. Vis at du er

[ SKRIBENT : LIVE B. LINDSETH ]

interessert i møtedeltakerne.

• Åpne opp for spontanitet hvis du ønsker at deltakerne skal idemyldre.

• Ikke heng deg opp i detaljer, trekk heller helhetlige linjer og perspektiver.

Enkelt og hurtig å lage kaffen, hver gang, med bruk av kaffekapsler.

Mini Desidera er en espressomaskin med meget høy ytelse. En kraftig pumpe sørger for problemfri brygging. Små ytre mål gjør at maskinen lett kan plasseres overalt på arbeidsplassen, på hytta eller kjøkkenbenken hjemme. Leveres i fargene sort, hvit og rødt.

KAMPANJE Kun kr 1.390,- inkl. 100 kaffekapsler (Verdi kr 280,-) Gjelder til 1. juli.

Posene til Capo kaffekapsler bevarer kaffearomaen i over to år.

For mer info og bestilling: www.caponorge.no For bedriftsavtale: Ring: 915 94 198 eller send en e-post til:kundeservice@caponorge.no

56 : LEDERNYTT 2012

g rti e! hu aff og k lt od ke e g En lag å

Liten, pen og hendig espressomaskin

Live Bressendorf Lindseth er komminkasjonsrådgiver med 20 års erfaring og bred teoretisk forankring innen psykologi, sosiologi og pedagogikk fra UiO. Hun har skrevet flere bøker om kommunikasjon og kroppsspråk.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 12.22 Side 57

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.40 Side 58

GRÜNDERPROFILEN

Trond & Trond:

Blant verdens beste på event Innen eventbransjen er de verdenskjente. Men for oss vanlig dødlige nokså ukjente. Faktum er at Trond & Trond er megastore på event både internasjonalt og her på berget. Og kjenner vi ikke til selskapet, så kjenner vi kanskje Trond’ene – Trond Myhre som pianisten i humorprogrammet «Du skal høre mye...» og Trond Lie som mangeårig «Momarkedgeneral».

D

e slo sine pjalter sammen i

som Melodi Grand Prix etc, og Trond Lie fra de

1992, og har siden bygget et

store produksjonene og konsertene på

og noe catering, så fikk det gå som det ville.

eventselskap som for få år

Momarkedet. Vi var drevne og sammen hadde

Det var så som så med koordineringen. I dag

siden plasserte seg blant

vi den nødvendige kompetansen i tillegg til et

overlater de alt til oss. Vi er kun 13 ansatte,

verdens beste eventselskap

stort og viktig nettverk både innenfor produk-

men har et fast og godt nettverk av spisskom-

etter å ha mottatt inter-

nasjonal pris i bransjens svar på Oscar.

Moro – Vi hadde kjent hverandre, og jobbet sammen i mange år da vi bestemte oss for å formalisere et samarbeid. Og samarbeidet ble tuftet på idéen om å ha det moro mens vi bygget en suksess. Vi hadde allerede hatt mye moro sammen, og slo vi oss sammen, så ville det bli enda mer moro. Og sånn er det blitt. Vårt fyrtårn og vår kjerneverdi er fortsatt å ha det

tak i en artist eller et band, bestilte et lokale

sjon og norske og internasjonale artister. Alt

petanse som vi leier inn etter behov. Og vi er

lå til rette for et godt samarbeid, og jobbene

store nok til å kunne gjøre de helt store pro-

kom da også raskt, selv om arbeidet nærmest

duksjonene, men små nok til hele tiden å

foregikk fra kjøkkenbenken i vårt første loka-

sørge for å ha den personlige kontakten. Hos

le i Maridalsveien i Oslo.

oss møter kunden de samme menneskene fra det første innledende idémøtet, gjennom hele

Gründere – Markedet skiftet karakter og vi gikk raskt fra TV-produksjon alene over mot produksjon for organisasjons-Norge og næringsliv, og utvidet vårt tjenestetilbud fra ren kameraproduksjon til et mer helhetlig og fullstendig tilbud.

planleggingsfasen til gjennomføringen av selve arrangementet. Kunden skal aldri være i tvil om hvilken side av bordet vi sitter på. Vi skal forvalte deres tillit, være kreative på deres vegne og gi et solid og godt innhold til deres arrangement til en realistisk pris. Vi sit-

morsomt.

Men alltid morsomt i kombinasjon med å være ordentlige, sier Trond Myhre. Han er daglig leder mens Trond Lie er styreformann.

LederNytt møter Trond Myhre i selskapets hyggelige lokaler på Aker Brygge, og i Tronds trivelige kontor fullt av bilder og portrettegninger fra hans tid i NRK.

Et perfekt par – Det var et naturlig tidspunkt å starte på. TV2 hadde nettopp sett dagens lys, og det var behov for frittstående produksjonsselskap, og ikke minst frittstående spisskompetanse. Jeg hadde bakgrunn fra NRK som programleder, artistsjef og produsent av store sendinger

58 : LEDERNYTT 2012

– VI HAR ALLTID HATT ET STERKT PRINSIPP OM Å VÆRE ET FRITTSTÅENDE, UAVHENGIG OG ÆRLIG EVENTSELSKAP. VI HAR INGENTING VI SKAL SELGE INN – VERKEN EN EGEN STALL AV ARTISTER ELLER PRODUKTER. VI VELGER FRITT, MEN FRA ØVERSTE KVALITETSHYLLE. Dermed ble vi gründere av det som i dag kal-

ter på deres side av bordet. For å oppnå denne

les eventbransjen. Men TV-metodikken er et

viktige tilliten må vi også opptre med trover-

internasjonalt språk og denne metodikken

dighet. Derfor har vi, og har alltid hatt et

bruker vi i nærmest alle former for arrange-

sterkt prinsipp om å være et frittstående, uav-

menter, enten det handler om jubiléer eller

hengig og ærlig eventselskap. Vi har ingenting

produktlansering. Tidligere ordnet bedriftene

vi skal selge inn – verken en egen stall av

selv det som trengtes. De ringte rundt og fikk

artister eller produkter. Vi velger fritt, men fra

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 59

Trond Lie (t.v) og Trond Myhre, er gründere av eventbyrået Trond & Trond.

øverste kvalitetshylle. Som jeg sa tidligere har

utstyr, innlosjering, catering, faglig innhold,

Trond og jeg et enormt nettverk, sier Trond

storskjermer, streaming etc etc. Alt skal

tenker vestlig, mens man i de asiatiske lan-

Myhre.

gjennomføres og presenteres tilslutt på en

dene, hvor de har tekniske ressurser og folk

het er internasjonal. Vi så tidlig at vi i vesten

ryddig måte. Det etterlatte inntrykket skal allnok, tenker annerledes, men likevel har behov tid være solid, med kvalitet og et arrangement for en vestlig touch på sine kampanjer eller Ryddig og solid kunden og deres ansatte vil minnes med produksjoner. Her så vi mulighetene til å bidra – Når man leser nettsider, også våre, får man og begynte å tilby små oppdrag. Etter hvert glede. Vi setter vår ære i å levere på et svært gjerne inntrykk av at tilbudet er bredt og fragble vi kontaktet av ambassader og handelshøyt plan, og inntil i dag, hvor du er her fra mentert. På våre sider er det en spesifisert Detover finnes somharsysler med og produkter innen reklame kammer med ønsker om våre tjenester.-Dette LederNytt, vi levert etterprofilprodukter disse prinsipliste alt vi drøyt kan tilby1000 – alt fraselskaper event mana- i Norge materiell og gaver.

Til sammen omsetter de for rundt fire milliarder kroner, som er like mye som har utviklet seg akkurat slik vi ville og trodde, pene, og det skal vi fortsette med. gement, kongresser, møter, kurs og foredrag og i dag til TV-produksjon av og TV-reklame artistformidling.i Men vi inn i land vår spisskomrykkerWave, omsetningen Norge. Likevel er det, ifølge Morten Halvorsen i New formed få som faktum er at oppdrag foretableres oss gjerne Profile Store internasjonalt kjenner tilnormale bransjen.

Nå Professionals for å endre på petanse, dette. vi kjenner kodene og kulturforskjelinneholder de fleste av de tjenestene vi kan

– Vi har alltid jobbet både nasjonalt og inter-

lene og kan levere velfungerende tjenester og

tilby. Inkludert planlegging og gjennomføring

nasjonalt. Det gir oss både viktig erfaring og

oppdrag på tvers av religion og kulturer. Det

av A til Å – PR-virksomhet, frakt av folk og

flere ben å stå på. 50 prosent av vår virksom-

mest ekstreme vi har opplevd var nok da vi4

LEDERNYTT 2012 : 59

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 60

GRÜNDERPROFILEN

hadde ansvaret for en stor fabrikkåpning i

ses et hvert arrangement, både når det gjel-

Saudi Arabia, og sheiken sa – «vi gleder oss til

der form og størrelse.

slik at det gjennom de personlige møter skapes følelser og kreativitet som aldri kan

Vi er ekstremt opptatt av kvalitetssikring,

erstattes av data og elektronikk. Og vår opp-

ikke være kvinner på scenen under showet,

gjennom fokus på detaljer og en grundighet

gave i dette scenariet blir å forsterke og gjøre

ingen kvinner i produksjonsteamet, og heller

som nok er unik for bransjen. Våre 13 faste

disse øyeblikkene og møtene mellom men-

ikke sang eller dans eller alkohol – men vi

medarbeidere og alle vi knytter til oss på pro-

nesker unike – og gjennom dette øke stolthet

gleder oss til åpningsshowet!» Slike utfor-

sjektene har lang og bred erfaring med utvik-

og tilhørighet, styrke identitet, samhold og

dringer stiller store krav til alternativ kreativ

ling, planlegging og gjennomføring av alle

fellesskap. Så hva jobber vi egentlig med her

det store åpningsshowet. Det skal selvfølgelig

hos oss i Trond & Trond? Jo, vår jobb er å

DET MEST EKSTREME VI HAR OPPLEVD VAR DA VI HADDE ANSVARET FOR EN STOR FABRIKKÅPNING I SAUDI ARABIA, OG SHEIKEN SA – «VI GLEDER OSS TIL DET STORE ÅPNINGSSHOWET. DET SKAL SELVFØLGELIG IKKE VÆRE KVINNER PÅ SCENEN UNDER SHOWET, INGEN KVINNER I PRODUKSJONSTEAMET, OG HELLER IKKE SANG ELLER DANS ELLER ALKOHOL – MEN VI GLEDER OSS TIL ÅPNINGSSHOWET!»

skape følelser, slår Trond Myhre fast.

– Vår logo er en illustrasjon av en beskjeden munk. Han signaliserer pålitelighet, nøysomhet, kvalitet og diskresjon – egenskaper det er lett for oss å identifisere oss med. Vi har aldri et event – det er det oppdragsgiver som har. Vi er bare bakmenn og verktøyet for et vellykket arrangement, enten det handler om å hyre en trekkspiller på Oslofjorden eller i Shanghai da vi produserte det største kulturarrangementet under EXPO 2010, "Coloured

by Culture”. Tusenvis av folk fra 190 nasjoner

tenkning! Men showet ble en kjempesuksess

typer events, møter og produksjoner.

fikk oppleve symfoniorkester og operakor fra

– basert på musikk fra Edvard Grieg og like-

Vi legger stor vekt på gode, langsiktige

Shanghai sammen med medvirkende fra hele

heten mellom norsk og saudiarabisk natur.

kunderelasjoner, og er stolte av den svært

verden. Vi leverer etter beste evne, uansett.

Det er pussig hvor liten forskjell det er på en

høye kundetilfredsheten vi oppnår. Denne til-

Og har det dessuten morsomt på jobben!

sandstorm og en snøstorm, humrer Trond.

fredsheten får vi stadig dokumentert gjennom målinger av suksesskriterier, samt gjennom

Vi skaper følelser – Av og til er det nok med enkle, beskjedne virkemidler for å belyse og nå frem til mottakeren med budskapet. Andre ganger kreves større bokstaver. Vår kompetanse gjør oss til spesialister i å analysere behovet, og å skape

uttalelser og tilbakemeldinger fra oppdragsgivere. Slike tilbakemeldinger sprer seg, og gjør at vi stadig får nye oppdrag og nye tilfredse og langsiktige kunder – i inn- og utland. Vi omsetter for rundt 50 millioner kroner i året, og har ligget relativt stabilt på det nivået de

Trond & Tronds gründertips: 1. Knytt til deg dyktige personer som kan ivareta alle sider ved selskapet. Ikke minst de økonomiske sidene. Overraskelser her kan være til hinder for den videre prosessen.

2. Ansett aldri noen som du ikke tror er

prosesser som innebærer optimal ressurs-

senere årene. Fremtidsutsiktene er gode, selv

bruk og tydeliggjøring. Den prosjektstyrte

om verden er i rask endring og vi blir mer og

3. Vær ærlig!

organisasjonen vi har bygget opp kan tilpas-

mer elektroniske. Det vil uansett alltid være

4. Tenk langsiktig!

dyktigere enn deg selv.

Partner søkes!

Maturus etablert 2004, er et rådgivnings selskap med topp kompetanse innen kundeutvikling, i videste forstand. Vi har meget gode modeller som påviser hva av interne forhold som driver bedriftens kundetilfredshet og lojalitet. Gjennom profesjonelle analyser og bred markedskunnskap gir vi råd som virker. At våre kunder også oppnår resultater er hovedårsaken til at de både kommer tilbake til oss år etter år og anbefaler oss til andre.

Nå søker vi en partner som har lyst til å være med å utvikle selskapet. Du må ha god teoretisk utdannelse og gjerne noe erfaring, dog kan stor arbeidskapasitet og stå-på-humør være vel så viktig. Vi gir deg all den opplæringen som trengs for å lykkes i vårt partnerskap. Så har du lyst til å være med på en spennende reise, ta kontakt via mail til ingar@maturus.no. Merk søknaden «partner».

Maturus, Sandakervn. 24 D, Bygg F2. Telefon: 901 17 570.

60 : LEDERNYTT 2012

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 61

Møt unike personligheter!

Bli med i vĂĽr eksklusive invitasjonsliste.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 62

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Ansatte – en trussel eller et aktivum?

Mennesker utgjør 80 prosent av årsaken til uønskede hendelser – det er stort sett aldri låsen i døren som ikke virker, hjelmen som ikke beskytter eller informasjon som «plutselig» overleveres til konkurrenter! Ei heller er rutiner og prosedyrer sjeldent «uleselige»! ve påvirkning av en virksomhets risikoprofil.

slik at gjentakelser unngås. Manglende barri-

Og er den mest lønnsomme måten å håndtere

erer avdekkes og ansvarlige identifiseres.

de fleste risikoer på.

Men viktigst er, at granskingsrapporten gir

Hvordan får virksomheter aktivert sitt

organisasjonen direkte adgang til den største

største sikkerhetsmessige aktiva - sine

kilde til risikoforståelse for egen virksomhets

ansatte, til å bidra med sikring av mennesker,

mest kritiske områder. Man settes i stand til å

miljø og virksomhetens øvrige verdier?

håndtere sine risikoer på en lønnsom måte.

Dette er faktisk en av de største og mest kri-

Årsaken til kritiske hendelser Ulykkesgranskinger har vist seg å være en direkte måte å forstå hvordan ulykker/nesten ulykker og andre forretningskritiske hendelser utvikler seg fra de første små signaler på at «noe er galt» til katastrofen er et faktum. Granskinger viser forbausende ofte at det nettopp er menneskelig svikt som bidrar til de utløsende årsaker, de bakenforliggende årsaker og i siste instans er ansvarlig for katastrofen. et er den menneskelige

og prosedyrer. Enkelte

Media gransker - men ofte for å finne den ansvarlige Hvem gransker katastrofer, kritiske hendelser, «tips» fra ansatte om «urent trav»?

Det gjør politiet, tilsynsmyndigheter og media.

Alle tre «instanser» gransker tilnærmet likt.

Graver seg baklengs for å finne årsaker og

lar seg til og med «friste» til å ta det ekstra,

viktigst for disse - de ansvarlige. Resultatet er

men ofte velbetalte, skrittet forbi punktet hvor

som oftest at ansvaret peker mot ledelsen

både forretningsetikk og landets lover har

som følge av manglende etterlevelse av lover

satt opp stoppskilt.

og regler eller manglende risikoforståelse for

D

dimensjon som trer i kraft – man glemmer, overser, ignorerer, eller forstår ikke bruken av innførte tiltak, rutiner

Hvis det er et faktum at mennesker utgjør

egen virksomhet.

enhver virksomhets største trussel – må de selvsamme ansatte nødvendigvis også utgjøre virksomheters største aktiva.

Ut fra denne logikk bør det ikke være tvil om at fokus, ressursbruk, trening, kompetanseheving av ansatte har den sterkeste positi-

62 : LEDERNYTT 2012

Gransking – en kilde til risikoforståelse Rutiner for interne granskinger av store og små hendelser i virksomheter blir derfor den mest effektive måte å erverve seg kunnskap

tiske mangelvarer i norske virksomheter – risikoforståelse for egen virksomhet, og utgjør sannsynligvis det største bidrag til virksomheters risiko. I tillegg påvirkes risikokostnadene i feil retning – de øker.

Ansatte medisineres til sikkerhetsmessig bevisstløshet Hvorfor er det slik? Utfordringen hører først og fremst vår tidsalder til med større og større

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 63

HVIS DET ER ET FAKTUM AT MENNESKER UTGJØR ENHVER VIRKSOMHETS STØRSTE TRUSSEL – MÅ DE SELVSAMME ANSATTE NØDVENDIGVIS OGSÅ UTGJØRE VIRKSOMHETERS STØRSTE AKTIVA. grad av ansvarsfraskrivelse og unnlatenhet. Vi

nesker som over tid øker egen risiko for syk-

Lønnsom risikohåndtering Ut fra en erkjennelse av at ansatte er og blir virksomheters største risiko, men selvsamme ansatte enkelt kan bli virksomhetens største sikkerhetsaktiva – bør den lønnsomme tilnærming til virksomhetens sikkerhetsarbeid velges, nemlig de ansatte.

Prioritér tid og midler på å øke robustheten via god risikoforståelse ut i hele organisasjonen, og øk de ansattes bidrag til konkret risikominimering via trening og kompetansetilførsel til hver enkelt ansatt.

Skulle det stadig være en «rest-risiko»

kjøper oss fri fra å ta ansvar, fra å gjøre noe, fra å tenke. Vi kjøper lett tilgjengelige «medisiner» for å dempe eller overta virksomhetens risikoer – i stedet for selv å ta ansvar. Vi skaper over tid individer og organisasjoner som enten bedøves av risikodempende sikkerhetssubsidier eller «smertestillende» om man vil, eller lar det stå til. Virksomheten mister dermed sitt eget og nærmest «gratis» immunforsvar.

Problemet kan sammenliknes med mendommer, som følge av for mye og langvarig

som verken beredskapsplan eller tredje part

medisinering – man mister sitt største og

kan håndtere, bør det selvsagt overveies å

mest kosteffektive aktivum i kampen mot

kjøpe noe «medisin». Men lov meg en løpende

organismens risikoer - immunforsvaret.

vurdering av når medisinen har gjort sitt. Da

er tiden inne til å overveie om medisineringen bør avsluttes og tid og penger igjen brukes på de ansatte.

Lykke til med å konvertere ansatte fra virksomhetens største risikofaktor til det mest lønnsomme sikkerhetsbidraget.

[ SKRIBENT : KIM FREDERIKSEN ] Kim Frederiksen Ansvarlig for Falck Nutecs HMS tjenester som tilbyr risikoanalyser, rådgivning, kurs og trening fra sine sikkerhetssentre i Oslo, Trondheim, Bergen, Sotra og Stavanger. Han har bakgrunn fra politiet og 20 års erfaring innen risikokartlegging og dimensjonering av virksomheters sikkerhetsog beredskapstiltak.

LEDERNYTT 2012 : 63

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 64

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

NYE REGLER!

Krav til slokkeøvelse for sertifikat i varme arbeider Regelendringer fører til at flere arbeidsplasser og stillinger omfattes av sikkerhetsforskriftene, og dermed krever sertifikat i varme arbeider. For å få godkjent sertifikat må man i tillegg gjennomføre slokkeøvelse.

T

idligere var det kun krav om sertifikat ved arbeid som åpen ild, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr. Med den nye definisjonen på varme arbeider omfattes også arbeidstakere

som bruker varmluft av forskriftene og skal ha sertifikat. Dette inkluderer yrker som taktekkere, enkelte rørleggere og elektrikere.

Krav til slokkeøvelse Fra 1. januar 2012 skal alle grunnkurs i varme arbeider også inkludere slokkeøvelse. Grunnkurset skal gå over totalt 7,5 timer. Disse timene skal inneholde minst fem timer teoretisk undervisning, samt slokkeøvelse og eksamen. Dette gir grunnlag for sertifikat fra Norsk Brannvernforening.

For mange er det vanskelig å sette av en bestemt dag til kurs, og Myking ønsker derfor

Reduserer risikoen – Ved bruk av varme og åpen ild så er det alltid en risiko for antenning og brann. Ved å bli sertifisert for arbeid med varme arbeider, reduserer man denne risikoen. Samtidig får man praktisk opplæring i å slokke brann dersom det blir antenning/branntilløp slik at man vet hva man skal gjøre dersom uhellet er ute, forklarer Stig Irgens Myking, administrerende direktør i Utvikling.org Kompetanse AS. Han har selv lang erfaring med sertifisering av ansatte i håndverksbransjen, der de ser en klar reduksjon i antall branntilløp som følge av gjennomføringen av opplæringen.

å tilby den teoretiske delen gjennom e-læring.

Dermed kan ansatte selv velge når de vil gjennomføre teorien.

– Vi legger opp til et opplegg med kombinert læring, det vi si en kombinasjon av e-læring

ikke ha gått ut med mer enn seks måneder.

230 000 har sertifikat Sikkerhetsforskriftene som krever sertifisering står i oppdragsgivers brannforsikringsavtale og i oppdragstakers ansvarsforsikringsavtale. Forskriftene er i stor grad like for alle forsikringsselskaper.

Over 230 000 har allerede et sertifikat i varme arbeider. Typiske arbeidsplasser som omfattes av sertifikatskravet er bilverksted, sveiseverksted, brannvesen, kobber- og blikkenslagere.

og praktisk opplæring, på samme måte som vi har lagt opp våre 40-timers hms-kurs i de åtte årene vi har drevet. På den måten får deltakerne fleksibilitet i tidspunkt for gjennomføring av den teoretiske delen av kurset, samtidig som de får den praktiske delen av kurset gjennomført som slokkeøvelse i samarbeid med lokalt brannvesen, forteller Myking.

Etter fem år skal man resertifiseres, noe som krever at man deltar på et 3-timers kurs

64 : LEDERNYTT 2012

som inneholder slokkeøvelse. For at man skal kunne ta dette enklere kurset må sertifikatet

[ SKRIBENT : PÅL LILLEBØ ] Pål Lillebø er siviløkonom fra NHH. Han har også masterfag i HMS-ledelse fra Universitetet i Stavanger. Han driver selskapet Utvikling.org hvor han sammen med gode kolleger tilbyr lederutvikling, opplæring i HMS og salg/service/kundebehandling i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. www.utvikling.org

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 65

SMÅTT OG NYTTIG

Den PERFEKTE arbeidsplassen Hvorfor er noen arbeidsplasser mer populære enn andre arbeidsplasser og hva er det som lokker og får medarbeiderne til å trives og bli værende? Vi har listen på de åtte saker som gjør din arbeidsplass till en vinnerbedrift.

1. Balanser mellom arbeid og privatliv Veien dit: «Vis att du stoler på dine medarbeidere», på att de faktisk gjør det de skal i henhold til målene man er blitt enige om.

Fleksibel arbeidstid er en trivselsfaktor og la medarbeiderne – når det er mulig – selv få bestemme når og hvor de skal gjøre jobben

4. Utfordrende arbeidsoppgaver Veien dit: For velutdannede medarbeidere er utfordringer en grunnleggende drivkraft. Hold derfor en god dialog med disse talentene og følg nøye med om de er i ferd med å trøtne til og bli lei. Skap fleksibilitet gjennom rotasjon på arbeidsplassen og sats på kompetanseutvikling og karrieremuligheter.

sin og pass på at de har en normal arbeidsbelastning.

2. Støtte og utvikling Veien dit: For å utvikles trenger dine medarbeidere mål, delmål, coaching og kontinuerlig oppfølging. Personer rundt 30 år og yngre vet hva målstyring er, det har de lært på skolen og i studiene. De er generelt mer «jeg-fokusert» og forventer seg mer coaching og feed-

5. Konkurransedyktig lønn Veien dit: Visst er lønnen viktig, men dine medarbeidere må ikke ha høy lønn for å like jobben hvis arbeidsplassen er attraktiv på andre måter. Derimot er det viktig å ha et lønnsnivå hvor man er konkurransedyktige i forhold til andre bedrifter og hvor man påskjønner talenter som skiller seg positivt ut.

back enn de eldre medarbeiderne.

3. Kreativt arbeidsmiljø Veien dit: Skap rom hvor medarbeiderne får prøve seg fram og teste ut nye idéer og ha heller en god og tydelig dialog i stedet for strenge regler og rutiner for hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres.

6. Utdanning og utvikling Veien dit: Se på ansettelsen som en langtidsinvestering. Gi dine medarbeidere kompetanseutvikling selv om man nødvendigvis ikke trenger det med en gang, men senere i karrieren. Og om medarbeideren slutter i jobben,

kan de som slutter bli gode ambassadører for bedriften eller komme tilbake i en ny rolle eller som kunde.

7. Bra lønnsutvikling Veien dit:For eldre, mer erfarne medarbeidere kan en positiv lønnsutvikling være årsaken til at man blir værende på arbeidsplassen. For nyutdannede er jobben ofte et springbrett for bedre lønn og nye utfordringer og for de unge medarbeiderne er det viktig å få coaching og hjelp til å bygge på CVen.

8. Gode referanser Veien dit: Det er ikke bare egne prestasjoner som er avgjørende for den videre karrieren. At selskapet man jobber i har en sterk merkevare er faktisk viktigere og derfor er god ledelse avgjørende for bedrifter som vil dra til seg talenter.

KILDE: CHEF.SE

oppretthold kontakten og bygg nettverk. Da

LEDERNYTT 2012 : 65

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 66

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

e m m ø Å sv . . . r e i a med h Det er litt før påske. eg sitter med dagens første kaffekopp mens jeg kaster et raskt blikk over hovedoverskriftene i dagens avis. De forteller om « errormistenkte er i live, Oljefondet tappet, Ambulansepersonalet trodde Christoffer begikk selvmord, Militærkupp i Mali, Stort jordskjelv i Me7ico, 1 millioner truet av matmangel i Etiopia, FN i strid med seg selv, Syriske opprørere begår grove overgrep>».

O

m noen timer sitter jeg i møte

for eksempel: utdannelse, diplomatisk arbeid,

med to ledere i en ganske

dialog, å invadere, sanksjoner, nødhjelp,

liten organisasjon med ambi-

bistand, protestaksjoner, å isolere, tilbake-

sjoner om å bli landsdek-

trekning, og styrking av bånd mellom allierte

kende. De to har vært samar-

og venner.

S HER FØLGER FØRSTE DEL AV EN ARTIKKEL SOM BESKRIVER EN UTVIDET FORSTÅELSE AV KOMMUNIKASJONSBEGREPET FRA Å FORSTÅ KOMMUNIKASJON SOM FORMIDLENDE, TIL Å BLI OPPTATT AV HVA VI SKAPER SAMMEN, OG HVORDAN VI GJØR DET.

beidspartnere, gode venner,

Uten å argumentere for styrker eller svak-

og lederkollegium i mange år. Nå klarer de ikke

heter med disse verktøyene, gjør jeg en

å snakke sammen uten en tredje part til stede…

observasjon: Alle disse prosessene skjer etter

I tilfelle vi ikke visste dette før internett

visse mønstre i kommunikasjonen. MEN! Vi

eksisterte; vi lever på en planet hvor alt heng-

finner ikke «å forbedre kommunikasjonsmøn-

er sammen. Det som skjer ett menneske,

strene» på listen over. Hvorfor? Sannsynligvis

påvirker menneskene rundt. Det som skjer i én

fordi vår forståelse av kommunikasjon ikke

del av verden, påvirker hva som skjer andre ste-

inviterer til å forstå kommunikasjon som virke-

der. Forskjellen er at nå kan vi se, høre og vite

lig. I stedet oppfatter vi kommunikasjon som en

lært å forstå dem gjennom å observere dem.

det mens det faktisk skjer. Alle kan holde

måte å få «de virkelige sakene» på bordet. Som

Hans konklusjon: Vi trenger ikke å være redd

hverandre informert i bilder og tekst gjennom

en konsekvens av denne forståelsen, fokuserer

for dem. For å bevise at det er sant, svømmer

lett tilgjengelige, internettbaserte media. Vi

vi på sakene eller innholdet, og glemmer selve

han sammen med dem. Mens jeg fascinert

blir sannhetsvitner til alt fra naboens twitring

kommunikasjonsprosessen.

fulgte mannen og haienes undervannsdans,

til naturkatastrofer, bombing og massemord i Syria. Hva kan individer, grupper, organisasjoner og land gjøre for å handle klokt inn i slike sammensatte situasjoner? Om jeg leter etter forslag til løsninger fra seriøse journalister, politikere og tenke-tanker, finner jeg

66 : LEDERNYTT 2012

tenkte jeg at haiene var ganske oppmerk-

Svømme med haier Tankesprang: For ikke lenge siden så jeg en snutt på You Tube. Den handlet om en mann som svømmer sammen med hvithaier – uten beskyttelse! Han snakket om hvordan han har

somme på sine omgivelser; mannen, kameraet han holdt foran seg, de andre fiskene, kjølen av båten over dem… Samtidig tenkte jeg at de var helt uten oppmerksomhet på havet de svømte i, på grunn av havets alle-

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 67

For øyeblikket blir det

som skjer menings- og hensiktsdannelse

stilt

spørsmålstegn

og mønstre av samhandling medskapelse .

ved noen av våre mest

Disse utvekslingsprosessene skjer hele

respekterte politikere.

tiden, og dansen dem imellom er sammen-

Internet har vist oss

satt og ofte forvirrende. Har man etablert en

hvor kjapt bilder eller

type mønster, krever det stor bevissthet å

idéer kan eksplodere

forandre det.

og få uforutsette kon-

VI TRENGER Å BLI OPPMERKSOM PÅ «HVA VI SVØMMER I», OG HVORDAN VANNET PÅVIRKER HVER ENESTE HENDELSE I LIVENE VÅRE.

sekvenser. I alle fall

3. Vi kan påvirke det som er gjennom måten

«uforutsette» for noen.

vi forholder oss til det på. Dersom våre sam-

Dette kan tjene som

handlingsmønstre inneholder for eksempel

eksempel på hvordan

anklager og sinne, skapes sannsynligvis

ideer og/eller bilder

defensive relasjoner. Dersom våre samhand-

kan feste seg, skyve til

lingsmønstre inneholder genuine spørsmål

side andre måter å

og undring, har vi større mulighet til å skape

tenke på, forstå, eller

åpne og gode relasjoner. Og sist, men ikke

tolke en situasjon.

minst

For omtrent 400 år siden hevdet to svært

4. Når vi er med og grunnlegger gode kom-

innflytelsesrike filoso-

munikasjonsmønstre, er vi med og påvirker

fer; John Locke og

slik at det best mulige kan skje.

David Hume, at kommunikasjon er et red-

Denne artikkelen er inspirert av kommunika-

steds værende. Tanken gikk til menneskelig

skap for overføring av idéer: Idéene i seg selv

sjonsteorien CMM (The Coordinated Manage-

kommunikasjon; fra fødsel til død svømmer vi

var det viktige, ikke redskapene for å uttrykke

ment of Meaning, eller Medskapende Menings-

i mønstre av kommunikasjon. Og for oss er

og utveksle dem. Dette synet på kommunika-

ledelse). Medskapende Meningsledelse har et

disse like allesteds værende og uten vår opp-

sjon tok feste, og spredte seg som i eks-

rikholdig utvalg av konsepter, logisk tilnær-

merksomhet nettopp fordi vi aldri er enga-

empelet over. Fremdeles, 400 år senere, er det

ming, og modeller som hjelper oss til å flytte

sjert i dem. Vi opplever konsekvensene av vår

disse brillene vi bruker når vi ser og forstår

oppmerksomheten fra innhold til også å

kommunikasjon, slik hai opplever konsekven-

kommunikasjon. Vi har utviklet en «lært mang-

inkludere mønstrene i kommunikasjonspro-

sene av forurenset eller rent havvann. Mange

lende evne» til å forstå den på andre måter.

sessen. En av mange tilnærminger som hjel-

av våre kommunikasjonsmønstre utløser

Kan hende er tiden inne for å utvide syns-

per oss til å utvikle og utvide vår evne til å

reaksjoner av sinne, mistenksomhet og frykt,

vinklene og ta på oss nye briller? For å gå til-

skape mer åpenhet, gjensidighet og innle-

for å nevne noen, (eksempelvis avisoverskrif-

bake til hai-metaforen: Vi trenger å bli opp-

velse, bruke konflikter konstruktivt, og skape

tene i første avsnitt) reaksjoner som gjør det

merksom på «hva vi svømmer i», og hvordan

mindre konflikter.

vanskeligere å skape åpenhet og tillit. Men vi

vannet påvirker hver eneste hendelse i livene

I neste artikkel gir jeg et eksempel på hva

«ser» ikke mønstrene i seg selv.

våre. For å kunne gjøre dette, trenger vi å

det betyr å se hovedsaklig på mønstre i kom-

Hva er grunnen til at vi ikke kan se kom-

legge andre briller til side et øyeblikk, og søke

munikasjonsprosessen. Kunnskap som kan

munikasjon som virkelig og stofflig? Et svar

ny læring rundt hva som skjer når vi kommu-

hjelpe oss til å skape kommunikasjonsmøn-

på dette er at vi har vokst opp uten oppmerk-

niserer.

stre som underbygger mer av det vi ønsker å skape.

somhet på, og trening i å se det. La oss gjøre et tankeeksperiment. Du blir bedt om å gi en definisjon av ordet kommunikasjon for Store Norske Leksikon. Hvordan lyder din definisjon av kommunikasjon?

De fleste av oss vil svare omtrent slik: Kommunikasjon er utveksling av idéer og informasjon. Et budskap som går fra sender til mottaker. Den kan være verbal eller ikkeverbal, og skjer i form av skriving, samtale, ansikt til ansikt eller virtuelt. Noe lignende

Nye briller for å forstå kommunikasjon: Fire påstander Mine påstander om kommunikasjon er som følger: 1. Kommunikasjon er mer enn et redskap for å utveksle idKer og informasjon. I tillegg er den PmateriellQ vi kan se den og føle den , og den har konsekvenser vi påvirker oss selv, relasjoner, organisasjoner, lokalsamfunn, kulturer osv gjennom kommunikasjon .

finnes i nesten alle ordbøker eller leksikon.

Denne typen svar får jeg også når jeg er ute

2. Kommunikasjon er en samspillsprosess

og veileder i prosesser eller holder kurs.

som involverer historier vi forteller om oss selv og hverandre for å skape mening i det-

[ SKRIBENT : MARIT EIKAAS HAAVIMB ] Marit Eikaas Haavimb er partner i Hele Mennesker AS og har siden 1986 arbeidet med kommunikasjons- og utviklingsprosesser på ulike nivåer. Hun er opptatt av kontinuerlig å utvide grensene for hvordan vi forstår den verden vi lever i, og hvordan vi henter kreativitet og energi til praktisk handling som gir konkrete resultater. www.helemennesker.no

LEDERNYTT 2012 : 67

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 68

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Den skandinaviske modellen for lederskap fungerer Lederskap eller Medarbeiderskap? Ja takk, begge deler.

S

kandinavia, med tanke-

ledelse osv. Nordens lederskap og dynamiske

ansatte. Slike system fratar medarbeidere lov

settet der – de har kommet

tilnærming har for lengst tatt inn over seg at

til å ta ansvar og vise initiativ, styre sin egen

lengst, uttalte den amerikan-

ledelse innebærer mer; å tydeliggjøre krav og

tid, velge metoder og treffe beslutninger. I

ske lederautoriteten og system-

forventninger ut over det som kan måles i

verste fall er de en brikke i andres vilje, der

tenkeren Russell L. Ackoff.

form av prestasjoner. Ferdigpakkede løsning-

initiativ erstattes med mekanisk produksjon,

Hvorfor benytter vi oss av impor-

er med denne tilnærmingen, for en stor del

engasjement med kun det å komme på jobb

hentet fra USA, passer rett og slett ikke inn.

og ansvarslyst fortrenges av detaljert rappor-

terte leder- og organisasjonsutviklingsmodel-

tering.

ler når «våre egne» basert på den nordiske modellen fungerer vel så bra? Hvorfor foretrekker vi ikke i større grad det som faller oss naturlig og gir resultat på sikt, enn amerikanske quick-fixer og symptombehandling?

Det unike med den skandinaviske modellen Norden – utvilsomt verdens mest likestilte samfunn med størst grad av likhet, og i større grad enn i andre kulturer relativt lite skille mellom høy og lav. Denne likhetstenkningen gjenspeiler seg også i arbeidslivet – det er generelt kort vei til lederen, vi er hverandres arbeidsmiljø, og medarbeidere i Norden ønsker å ta ansvar på vegne av helheten, noe

LEDERE OPPFATTES IKKE SOM SPESIELLE MENNESKER – DE ER VANLIGE MENNESKER MED ET SPESIELT ANSVAR.

Historien gjentar seg En slik umenneskeliggjøring av arbeid gjør det nærliggende å sammenligne med tankesettet i Frederic Taylors teori fra 1911, med utspring i bilindustrien i USA. Hovedtanken den gang var at siden all tankevirksomhet var løftet fra produksjonslinjene, var nettopp dette lederens primære oppgave. De menneskelige «delene» (arbeiderne), som i all hovedsak var ufaglært arbeidskraft, ble ansett som utskiftbare maskindeler, og arbeidet kontrollert med bruk av stoppeklokke – tilsvarende hjemmehjelpstjenesten i Norge. Disse teori-

med et spesielt ansvar. Dette betyr heller ikke

Same shit – new wrapping?

Til tross for dette har mange virksomheter og ledere i Norge måttet forholde seg til importerte organisasjonsutviklingsmodeller som i praksis virker langt fra det som er naturlig for oss. I helse-Norge ser vi nå et regime i hjem-

at lederen kan fraskrive seg ansvar – med

mehjelpstjenesten der måling og rapporte-

ver løsrevet fra virksomhetens egentlige hen-

lederansvaret følger det å få frem driv, enga-

ring av 10-minutrer og kvarter til middagsla-

sikt og mål eller brukernes og kundenes

sjement og ansvarsfølelse hos de som ikke

ging, dusj, renhold osv er så utbredt og omfat-

behov.

som også forsterkes med det høye utdanningsnivået. Ledere oppfattes ikke som spesielle mennesker – de er vanlige mennesker

har en formell lederrolle. Imidlertid pålegges

tende at medarbeidere i mindre og mindre

og læres ledere i dag mekaniske og fragmen-

grad ser gleden ved å være til nytte, eller føler

terte løsninger innen leder- og organisasjons-

seg oppmuntret til å yte ekstra innsats i en så

utvikling, enten det gjelder målstyring, 360

samfunnsviktig jobb. Man kan spørre seg om

graders undersøkelser, downsizing, lærende

ikke målstyring og LEAN, som i stadig økende

organisasjoner, outsourcing, selvstyrte team,

grad benyttes, alene i vesentlig grad bidrar

TQM, LEAN, verdibasert ledelse, prestasjons-

både til utbrenthet og økt sykefravær blant de

68 : LEDERNYTT 2012

ene beregnet for hierarkiske systemer og kontrollregimer er såpass seiglivede at de fremdeles finnes i hele den vestlige verden. Et av de bærende elementer er bl.a. utstrakt bruk av målstyring som intern prestasjonsdri-

Thorsruds arv – hvor står vi i dag?

I Norge tok vi inn over oss medbestemmelse og delaktighet og nedfelte dette i Arbeidsmiljøloven. Dette var en følge bl.a. av arbeidslivsforskeren Einar Thorsruds arbeid på 60tallet knyttet til jobbvariasjon og meningsfylt

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 69

EN UNDERSØKELSE KONKLUDERER MED AT AV ALL FEILRETTING SOM BLE UTFØRT, KUNNE HELE 55 PROSENT TILBAKEFØRES TIL SLURV SOM FØLGE AV MANGLENDE ENGASJEMENT.

aksept for det hun og terapeuten har blitt enige om, er en lite smart tilnærming på parets utfordringer.

For å utvikle god ledelse og godt medarbeiderskap er vår erfaring at det utvikles best sammen. Flere undersøkelser dokumenterer at godt medarbeiderskap bidrar til at det blir enklere å være i lederrollen, det påvirker lederskapet i positiv retning og gir betydelig utslag på bunnlinjen i form av økt produktivitet og effektivitet hos medarbeiderne.

Professor Stefan Tengblad ved UniversiArtikkelforfatterne, Bente Karoliussen og Dag Møkleby, jobber med lederutvikling i TeamWork.

tetet i Göteborg, hevder at det finnes ingen dokumenterte undersøkelser som gir belegg for at en bestemt type ledelse fremfor andre

arbeid. Fundamentet er på plass, også i lovverket. Egentlig er vi der… iallefall nesten.

Utvikling av et godt medarbeiderskap handler om hvordan ansatte forholder seg til både arbeidsoppgavene, arbeidsgiver, kolle-

Tips til innføring av medarbeiderskap Medarbeiderskapet berører oss alle, uavhengig av posisjon, og er et sentralt element for å kunne skape gode utviklingsprosesser.

vår erfaring at det er vanskelig for lederen å få

2. Nedenfra og opp – fokus på det vi er her for å gjøre og hvor skoen trykker De færreste organisasjoner har ressurser i form av tid og kostnader til å trekke folk ut av jobben og inn på kurs over lang tid. For de aller fleste må utviklingsarbeidet gjøres parallelt med det daglige arbeidet. For å komme raskt i gang med innføring av Medarbeiderskap er det viktig å ha fokus på arbeidsoppgaven og det vi er her for å gjøre.

Knytt utviklingsarbeidet opp mot oppgavene

gaer og kunder. Basisen i utviklingsarbeidet bygger på medarbeidernes engasjement, arbeidsglede og yrkesstolthet.

Manglende engasjement koster Manglende engasjement og fravær av ansvar og delaktighet utgjør dessuten årlig store pengebeløp. En studie av svensk byggeindustri gjennomført av Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg belyser dette godt. Undersøkelsen konkluderer med at av all feilretting som ble utført i bransjen, kunne hele 55 prosent tilbakeføres til slurv som følge av manglende engasjement. Kostnadsmessig utgjør dette samme beløp som bransjens fortjeneste!

gir økonomisk fremgang.

1. Stopp fragmentert lederutvikling – inkluder alle medarbeiderne Ensidig fokus på lederutvikling kan i beste fall gi lederne påfyll i form av selvutvikling og ny realkompetanse. Problemene viser seg ofte når det som lederen har lært på kurset skal oversettes for de andre på jobben. I tillegg er den nyervervede kunnskapen til å passe inn i

og hverdagens realiteter så raskt som mulig i

hverdagens realiteter. Dette er de to største

prosessen. Vår erfaring er at medarbeiderne,

problemene ledere opplever når de er tilbake

i minst like stor grad som lederne, vet hvor

i sin egen avdeling etter å ha deltatt på kurs.

skoen trykker og lengter etter å få gjort noe

Til sammenligning blir det som om den ene

konstruktivt med saken. Misnøye gir enorme

ektefellen går til rådgivning alene – og når

energilekkasjer og hindrer oss fra å gjøre vårt

(Syke)fravær koster, men manglende engasje-

hun kommer hjem (til den samme gretne gub-

beste når vi kommer på jobben. 4

ment koster sannsynligvis mer.

ben som fortsatt sitter foran TV’en) og skal få

LEDERNYTT 2012 : 69

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 70

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

3. Arbeidsglede og engasjement er suksessfaktorer

hver av oss har til å ta tak i det som driver eget

Utvikling av Skandinavisk ledermodell kjen-

engasjement.

netegnes ved at 1.De kulturelle kjennetegnene fra

«Leder – kom og motiver meg!! I arbeidsgleden og engasjementet ligger grunnlaget for vår yrkesstolthet og her er rammebetingelser for varig innsats og de gode resultatene. «Jeg må få lov å levere», «frustrasjoner er så utrolig forstyrrende i forhold til jobben min» er hjertesukk vi har hørt mange ganger.

Lederen har et stort ansvar for å gi rom til arbeidsglede og engasjement, men det sier

4. Avklar roller og behov At alle er ansvarlige for hverandres arbeidsmiljø, betyr ikke at lederen skal fraskrive seg ansvaret. Det handler heller ikke om selvstyrte grupper – som for tiden er en trend vi ser i en del amerikanske organisasjoner. (Apropos; disse er ikke selvstyrte grupper selv om de gjerne fremstilles slik, men organisasjoner

samfunnslivet lar seg overføre til organisasjonen, for eksempel sterk grad av likestilling og forholdsvis flate strukturer 2.Individets stilling er sentralt og fungerer godt i systemer hvor fellesskap og samspill er verdsatt 3.Gir varige endringer fordi de er bredt fundamentert og har eierskap på alle nivå

DEN SKANDINAVISKE LEDERMODELLEN FUNGERER UAVHENGIG AV BRANSJE. RESULTATENE ER SPESIELT TYDELIGE OG GODT DOKUMENTERTE NÅR DET GJELDER REDUSERT (SYKE)FRAVÆR OG ØKT EFFEKTIVITET. seg selv at å legge dette ansvaret over på én

med et ekstremt kontrollregime på individnivå).

person alene vil være en nokså umenneskelig

Forpliktende samspill betyr i praksis at

oppgave basert på en ditto naiv oppfatning om

både ledere og medarbeidere tar ansvar og

at lederen sitter på alle riktige svar. Faktum er

viser profesjonalitet for å skape en god og

at arbeidsglede og engasjement er basert på

effektiv arbeidsplass. For at dette skal ha rot i

indre drivkrefter, derfor hjelper det dessverre

virkeligheten innebærer det at vi setter ram-

lite å rope ut bestillingen; «Leder, kom hit og

mer for forventninger og krav som begge par-

gi meg arbeidsglede».

ter har med henblikk på å få jobben gjort.

Det skjer kraftfulle saker når den enkelte medarbeider gis anledning til å få et møte

videreutvikling i liten grad kan tillegges lede-

Konklusjon Vår erfaring er at den skandinaviske ledermodellen og medarbeiderskap fungerer uavhengig av bransje. Resultatene er spesielt tydelige og godt dokumenterte når det gjelder

ren, og i høy grad tydeliggjør det egenansvaret

redusert (syke)fravær og økt effektivitet.

med seg selv og sine positive egenskaper.

Selvinnsikt på individnivå og positiv feedback tenner en gnist, gir lyst og forståelse om at

70 : LEDERNYTT 2012

[ SKRIBENTER ] TeamWork AS ble etablert i 1985 av Johan Velten.

Utvikling av ledere, grupper og individer er hovedområdene i selskapet.

Bente Karoliussen er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som organisasjonsutviklingskonsulent med særlig fokus på medarbeiderskap.

Dag Møkleby er utdannet cand oecon fra UiO, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med mange års erfaring fra departement og direktorat, arbeider han til daglig med medarbeiderskap, med spisskompetanse innen kommunikasjon og forandringsprosesser.

4

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 71

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 72

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Realisér talentet i dine medarbeidere Vi har alle i utgangspunktet et potensial som kan gjøre en stor forskjell for organisasjonens yteevne. Som enkeltpersoner, og ikke minst som fellesskap. Å tiltrekke seg nye talenter, å definere talenter i egen organisasjon og lage gode talentutviklingsprogram er i fokus.

D

et høres ut som om det er kun elite organisasjoner vi vil basere skjebnen på. Dette kan medføre betydelig risiko. Kanskje er det på sin plass å se videre på begrepet talentutvikling? Å flytte fokus fra hvem som er talenter og utvelgelsen av disse,

over til et bredere tema: hvordan få frem hver enkeltes talent og det samlede talent i organisasjonen?

Risikoen ved å dyrke enkelttalenter Å ansette nye talenter skaper ofte store forventninger – hos begge parter. Talenter har en ønsket statuskompetanse og kjennetegnes gjerne ved initiativ og prestasjonsvilje.

De er selvgående, og trenger lite støtte. Medaljens bakside kan imidlertid fort bli en utfordring, fordi de ofte er utålmodige og krevende å holde motivert for de oppgaver de er satt til. De er gjerne selvbevisste og når de selv opplever at de mestrer rollen, og utfordringene den innebærer, kommer gjerne rastløsheten og ønsket om nye oppgaver og utfordringer før organisasjonen er klar for å tildele slike. De er opptatt av å være i «bevegelse» i egen utvikling og etterspør gjerne egentiltak som ofte styres mer av «sult» på egen læring - enn hva deres rolle krever, og hva organisasjon har behov for. Flere ledere har nok erfart at selv om ønsker om spesialkurs innfris er det ikke alltid tilstrekkelig for å beholde et talent. Hva gjør dyrkingen av supertalenter med organisasjonen? En effekt kan være at ellers habile arbeidstakere stiller spørsmål organisasjonen er lite tjent med. Er dette et sted for slike som meg? Hva

TALENTER ER SELVGÅENDE, OG TRENGER LITE STØTTE. MEDALJENS BAKSIDE KAN IMIDLERTID FORT BLI EN UTFORDRING, FORDI DE OFTE ER UTÅLMODIGE OG KREVENDE Å HOLDE MOTIVERT FOR DE OPPGAVER DE ER SATT TIL.

72 : LEDERNYTT 2012

er poenget i at jeg legger mye innsats i å finne gode løsninger på oppgaver, når det er andre som åpenbart er tiltenkt denne funksjonen? Utfordringen er om det utvikler seg en kultur som lar noen utvalgte vokse og

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.41 Side 73

TRO PÅ EGNE EVNER, OG HVA DE KAN UTRETTE, UTVIKLES OVER TID. KOMPETANSEN BYGGES OPP GJENNOM ULIKE ERFARINGER, KANSKJE IKKE BARE I YRKESLIVET, MEN OGSÅ PRIVAT HVOR MAN UTVIKLER FERDIGHETER OG HOLDNINGER. neglisjerer potensialet som ligger hos 80 prosent av de ansatte. De som representerer selskapets grunnstamme og kontinuitet, og som kanskje trenger mer feedback og støtte.

Hva er mitt talent?

Ikke alle er bevisst på sin egen kompetanse og sitt eget potensial. Tro på egne evner, og hva de kan utrette, utvikles over tid. Kompetansen bygges opp gjennom ulike erfaringer, kanskje

ve blir å være en god dialogpartner. I den daglige omgang med sine ansatte, og ikke minst i den mer formelle medarbeidersamtalen. Denne er et godt forum for å samkjøre organisasjonens og den enkeltes behov, og planlegge hvordan den enkelte kan utvikle sitt potensial, til beste for organisasjonens mål.

Mobilisere eksisterende kompetanse Men det stopper ikke der. Det er helt avgjørende at lederen gir den enkelte både tillit og mulighet til å bruke sin kompetanse og støtte jevnlig opp om å bygge opp egen mestringstro. Det innebærer tydelighet på forventninger og krav, men også

• å stimulere folk til å ha større tro på, og for-

raushet på prøving og feiling. Forsknings-

ståelse av egen og andres kompetanse og

rapporter understreker at opplevelsen av å få

muligheter.

brukt sin kompetanse er en svært viktig indre

• at lederen tilrettelegger for kompetansemo-

motivasjonsfaktor som påvirker både trivsel,

bilisering og bruker hele organisasjonens

ikke bare i yrkeslivet, men også privat hvor

lojalitet og initiativ. Ved å ha mer fokus på å

potensial.

man utvikler ferdigheter og holdninger. Til

mobilisere den kompetansen som medarbei-

• en kultur som styres mer av hva vi i felles-

dette trenger et hvert enkeltindivid hjelp fra

derne allerede innehar åpner det seg store

skap kan klare - mer enn hva den enkelte kan

overordnede og andre i omgivelsene. Den som

muligheter til å styrke organisasjonens yteev-

få til.

undervurderer seg selv trenger hjelp til å se

ne, spesielt hvis det oppleves som et fellesan-

egne kvaliteter, og forstå hva disse kan bru-

svar; å støtte og utvikle hverandre. Helheten

kes til i organisasjonen. I tillegg krever det

er ofte mer enn delene til sammen, og det er

forståelse for at kompetanse er et begrep som

her mye av potensiale ligger – å få det ekstra-

inneholder mye. Bare deler er synlig i form av

ordinære ut av det ordinære. En talentutvi-

utdannelse eller jobberfaring. Det er ofte i det

klingskultur som løfter hverandre. Det hand-

private at mulighetene og viljen til å utprøve

ler derfor både om å realisere den enkeltes

andre sider av oss selv finnes. Vi trenger å

talent, men også den samlede organisasjo-

tenke bredere, beskrive kompetansen «tyk-

nens talent eller potensiale. Utfordringen for

kere» og bli den mer bevisst. Lederens oppga-

oss blir:

[ SKRIBENT : CAROLINE FISCHE ] Caroline Fische var som HR-leder i Interconsult med i oppstarten av Dossier og har engasjert seg i alt fra styreleder, leder og seniorkonsulent. Jobber i dag som seniorkonsulent i Dossier og er ansvarlig for forskning og utvikling. Faglig bakgrunn: Cand. polit, spesialisering organisasjonspsykologi, NTNU.

LEDERNYTT 2012 : 73

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 74

SPALTISTEN : ØKONOMI

Fem råd for arv og generasjonsskifte

5

Avgift på arv og gaver må vi fortsatt «leve med», uvisst hvor lenge. Denne skatten tar inn cirka to milliarder kroner, og forsvarer knapt et komplisert regelverk med tilhørende administrasjonskostnader. Fra og med 2008 er fribeløpene økt, og avgiftssatsene halvert. Men for overføring av aksjer og selskapsandeler er avgiftsgrunnlagene utvidet, og her må arvingene som hovedregel overta den skattemessige verdien arvelater/giver hadde.

Råd 1: Frafall av arv Vurdèr å hoppe over en generasjon. I dag lever vi gjennomsnittlig lenger enn vi gjorde før.

Barnebarna er ofte kommet godt i gang med etableringsfasen før besteforeldrene går bort.

Foreldrene har oftere nedbetalt hus og hytter, og har ikke samme behov for arv eller gave fra sine foreldre. Foreldrene har da anledning til å avslå falt arv. Besteforeldrene som lever kan også gi barnebarna gaver innenfor fribelø-

giften ikke skal bli for høy. Dette er ikke nød-

gevinst ved senere salg. Ønsker arvingene å

vendigvis en riktig innfallsvinkel ved overfø-

realisere på noe sikt, kan det være bedre at

ring av personlig eiet næringsvirksomhet.

giver utnytter sin inngangsverdi, og f eks selv

Som næringsdrivende må arvingen betale

selger aksjene.

inntil 51prosent skatt av overskuddet. Da er det bedre å betale 10 prosent arveavgift på

driftsmidlene, og få fradrag i 51prosent-skatten for avskrivningene. Det samme gjelder dersom arvingen senere selger. Gevinsten vil

da være næringsinntekt.

pene uten at det utløser arveavgift. Hvert barn

Råd 4: Aksjeselskapet arver Arveavgiften er en belastning som arvingen ofte må dekke opp med å ta ut utbytte fra selskapet. Dette utbyttet blir også skattepliktig.

Et alternativ som alt for sjelden vurderes, er

at aksjer mv gis til arvingens aksjeselskap.

kan få kr 940 000 (fribeløpet på 470 000 x 2) fra

Aksjer og selskapsandeler: For aksjer og

Det er flere fordeler ved dette, bl a kan sel-

to besteforeldre uten at det utløser arveavgift.

andeler må skatteposisjonen vurderes nøye,

skapet betale arveavgiften med midler som

Også utdeling fra uskiftebo til felles livsar-

samt hvor langsiktige arvingene er. Skal over-

ikke er dobbeltbeskattet.

vinger blir ansett for å komme fra begge

føringen bli optimal, må den ofte gjennomfø-

besteforeldrene, med rett til to fribeløp.

res før arvelater dør. Ved arv og gaveoverfø-

ikke markedsverdien. Arvingen/gavemottake-

Råd 5: Kreditt ved avgiftsbetaling Endelig er det en regel i skattebetalingsloven, der arveavgiften kan fordeles over inntil tolv år ved overføring av næringsvirksomhet og ikkebørsnoterte aksjer. Dette er en rentefri kreditt

ren kan velge mellom 60 eller 100 prosent av

en ikke bør glemme i generasjonsskifter.

ring av ikke-børsnoterte aksjer (og selskaps-

Råd 2: Årlige gaver Utnytt det årlige fribeløpet. Gaver i løpet av året på inntil ½ G per 1.1. i året (grunnbeløpet i Folketrygden) er ikke avgiftspliktig, og spiser heller ikke av fribeløpet. Foreldrene kan gi ½ G hver, og det samme kan besteforeldre. Det årlige fribeløpet kan imidlertid ikke samles opp. Heller ikke gjelder det for gaver i form av ikke-børsnoterte aksjer, selskapsandeler, kursnoterte papirer og fast eiendom.

Råd 3: Overføring av virksomhet Personlig næring: Mange arvinger er opptatt av at verdien som legges til grunn for arveav-

andeler i KS, ANS mv) er det formuesverdien

av aksjene som grunnlag for arveavgiften og

formuesverdien.

For aksjer mv, overtar arvingen normalt

Selv den som har klokkertro på at arveavgif-

den skattemessige inngangsverdien fra arve-

ten forsvinner på sikt, vil ha nytte av å legge

later/giver. Er arveavgiftsgrunnlaget lavere

en plan. Det handler ikke bare om avgiftsopti-

enn dette, er det imidlertid en bestemmelse i

mal overføring, men også om å få overført

skatteloven som medfører at arveavgifts-

virksomhet til neste generasjon før de mister

grunnlaget skal benyttes som inngangsverdi

interessen for å drive virksomheten videre.

for mottakeren. Har arvelater/giver høy inn-

gangsverdi forsvinner denne i arveoppgjøret, og arvingene beskattes av alt over kr 0,- som

Arveavgiftssatser 2012

* Satsene gjelder pr barn, fra hver av foreldrene

Av de første 470 000

Av de neste 330 000

Av overskytende

Til barn, fosterbarn, foreldre*

0%

6%

10%

Til andre (Inkl. barnebarn)

0%

8%

15%

74 : LEDERNYTT 2012

[ SKRIBENT : HANS OLAV HEMNES ] Hans Olav Hemnes er advokat (H) og Partner BDO Advokater. www.bdo.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 75

5

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 76

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 77

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 78

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Sykeoppfølgningssamtaler:

Fra vanskelig til god samtale De fleste ledere med personalansvar kjenner til at bedriften har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykmeldte på arbeidsplassen. Det skal lages oppfølgingsplan og dialogmøter skal gjennomføres. Men mange føler seg hjelpeløse i forhold til å gjøre selve samtalene med den sykemeldte god, slik at man kan bidra til at vedkommende kommer raskere tilbake, samtidig som hun eller han ikke har dårlig samvittighet for å være syk.

7NYTTIGE

om i gode samtaler for øvrig,

1. Trygg ramme

tar vi her utgangspunkt i

Skap en trygg og god ramme for samtalen der

spørsmål og at den syke vet

begge er likeverdige. Som ved medarbeider-

best hva hun trenger. Imidler-

samtaler, er det lurt å passe på hvordan dere

tid er det godt å få hjelp til å

sitter. Sitter dere på samme nivå? Hvordan er

tenke litt «utenfor boksen»

dere plassert i forhold til hverandre? Må dere

for oss alle av og til, og særlig når vi er syke

ha et bord imellom? Er telefonene slått av og

over tid. Her følger noen enkle holdepunkter å

har du passet på at dere kan sitte uforstyrret

følge:

for øvrig? Notér gjerne, men forklar hvorfor.

Noen ganger er det mange følelser involvert,

Sørg for at det ikke er innsyn der dere sitter.

og da er det greit om ikke alle kollegene kan

S

FÅ

TIPS! se inn i rommet.

Også når samtalen foregår på telefon er

DEN SYKEMELDTE MÅ FØLE SEG TRYGG PÅ AT DU ØNSKER HENNES ELLER HANS BESTE LIKE MYE SOM DU ØNSKER BEDRIFTENS BESTE.

det viktig å passe på at forstyrrende elementer er fjernet.

2. Tillit og konfidensialitet Når du skaper en trygg og god ramme for samtalen har du allerede begynt å bygge tillit.

Den vil forhåpentligvis også være der fra før i relasjonen mellom dere som leder og medarbeider, men må forsterkes i forhold til denne typen samtaler. Den sykemeldte må føle seg trygg på at du ønsker hennes eller hans beste like mye som du ønsker bedriftens beste, og at det som blir sagt dere imellom forblir mellom dere. Hvis det som blir sagt er av en karakter som gjør det nødvendig å ta det videre, for eksempel ved tilrettelegging av arbeidsplassen, er det viktig å be om tillatelse til det.

78 : LEDERNYTT 2011

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 79

3. Virkningsfulle spørsmål

i køen? Eller bare visshet om hvor kort eller

Oppsummeringen kan være oppfølgingspla-

Unngå å få «automatiske svar» som «Jeg har

lang køen er? Hva med fysioterapi, være fysisk

nen eller grunnlaget for denne.

det bra, takk!» eller «Nei, det går ikke noe

aktiv så langt det er mulig, komme seg ut av

særlig». Still spørsmål som begynner med

huset, være sosial. Er det behandlingsalter-

hva, hvordan og når. Pass på at samtalen

nativer som ennå ikke er prøvd?

7. Anerkjennelse

hovedsakelig dreier seg om hvordan den syke

Spørsmål for å hjelpe den syke til å se

Ros brukes ofte om en handling som er fore-

skal bli frisk, og at dere ikke graver dere ned i

muligheter begynner ofte med spørreordene

tatt med tanke på å forsterke denne slik at

problemene. Vær åpen og kreativ i forhold til

hva og hvordan.

den som har foretatt handlingen skal ønske å

hva du som leder kan tilrettelegge for, men

repetere den. Anerkjennelse derimot, handler

vær også klar på at den syke også må bidra.

5. Mål og forpliktelse

Det gjelder like mye i selve samtalen som å

Målet er selvfølgelig å bli frisk nok til å

lingen. Da gjør du den andre oppmerksom på

være kreativ i forhold til hva vedkommende

komme på jobb igjen, men hvis det er langt

at du «ser» henne og anstrengelsene hennes

kan bidra med. Unngå å legge ord i munnen

frem er det viktig å sette delmål. Hva er mulig

selv om resultatet skulle være dårligere enn

på den andre, og ha tålmodighet om du ikke

og realistisk frem til neste samtale? Du kan

ønsket.

får svar på spørsmålet ditt med en gang. Det

foreslå, men la medarbeideren selv velge hvil-

blir ofte pauser når du stiller virkningsfulle

ke mål hun setter. Etter at dere har snakket

spørsmål. Den du spør må få tid til å tenke før

om muligheter har det kanskje allerede

hun svarer.

om å se personen og anstrengelsen bak hand-

utpekt seg noen alternativer som er naturlige mål å strekke seg mot. Husk at målene kan se

4. Muligheter

veldig små ut for deg som er frisk mens de

Hvilke muligheter kan den syke bidra med på

kan virke uoppnåelige for den som er syk.

veien til å bli frisk(ere)? Hva kan du som leder hjelpe den syke med? Har bedriften sykeforsikring som kan være til hjelp?

Du kan sondere hvilke arbeidsoppgaver

Når delmålene er bestemt er det klart for å få en forpliktelse på gjennomføring.

Naturlige spørsmål her begynner med hvordan, når og hvor. I noen tilfeller kan det

hun eller han eventuelt kan bidra med på

være greit å spørre om en SMS når det er

arbeidsplassen eller hjemmefra. Kan hun

gjennomført, andre ganger ikke. Her må du

komme innom til lunsj av og til? Til fredag-

bruke sunn fornuft og magefølelse.

skaffe? Vi vet det er viktig å holde kontakt med kolleger og arbeidsplassen under langtidsfra-

6. Oppsummering

[ SKRIBENT : KRISTIN BLAKER ]

vær. Det øker sjansen for å komme tidligere

Det er greit med en skriftlig oppsummering

tilbake når kontakten med arbeidsplassen er

som begge er enige om. Det kan også være

Kristin Blaker jobber med helsecoaching av langtidssykemeldte og coaching av ledere og idrettsutøvere. Hun er utdannet coach fra Canada, har tilleggsutdanning i NLP-coaching fra London, og også utdanning fra Norges Idrettshøgskole. Hun er en inspirerende kursholder, og har bla holdt kursene; Lightning Process, Coachende lederstil, Fra vanskelig til god samtale, Medarbeidersamtaler og Stressmestring. www.positivendring.no

god.

Andre muligheter du kan hjelpe den syke

greit å skrive en «huskelapp» til den syke slik at hun husker hva dere egentlig ble enige om

med, er å bidra til at han selv ser hva han kan

at hun skulle gjøre. Det øker i mange tilfeller

teste ut eller gjøre. Er det telefoner til lege

graden av gjennomføring å se noe skriftlig i

eller sykehus som han kan ta for å få fortgang

tillegg til at det blir lettere å huske.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 80

BUSINESSPROFILEN : ULF MEDIAAS AS

Suksess mot alle odds!

Etter ti år med hardt arbeid, fokus på de riktige produktene, og en årlig omsetning på rundt 42 millioner har gasellebedriften UMAS på Høylandet i Namdalen all grunn til å feire og jubilere.

V

ed er i skuddet som aldri før, og mens boken «Hel ved. Alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens

sjel»

toppet

salgslistene høsten 2011,

kunne samtidig gasellebedriften UMAS på Høylandet i Namdalen feire og jubilere. For også UMAS har gjort en eventyrlig suksess med ved, faktisk mot alle odds!

UMAS Vedbriketter.

UMAS Ved-/nettsekker og UMAS Top cover.

forteller daglig leder Ulf Mediaas. – Skogen

tiske landene, Sverige og Tyrkia. Og varme er

Det som kommer med trailer går direkte ut til

var jo full av ved, hvem vil kjøpe noe sånt?

den sentrale fellesnevneren for produktene

kundene, og det er en omfattende jobb å holde

Men det skulle vise seg at svært mange fak-

våre. For i tillegg til vedsalget selger vi også

orden på logistikken. Og det er viktig. For

tisk ville kjøpe ved og vedprodukter.

vedproduksjonsutstyr, sekkemballasje, fri-

planlegger man nøye, er det mye penger å

– Bare i fjor solgte UMAS cirka ti tusen

tidsutstyr og for oss er totalitet viktig. Når vi

spare, sier Mediaas. Han har nå fire ansatte

tonn vedbriketter, og det er over en million

leverer vedutstyr til en av våre store kunder er

og en trainee og holder hus i kårenden på går-

tikilos pakker. Så det var et

det viktig at vi kan levere alt

den hvor han også kan smykke seg med flere

marked likevel! I tillegg solg-

kunden

gasellepriser.

te vi mellom 500 og 600 tusen

dette segmentet. Og når vi er

– Jeg har hele tiden vært bevisst på å

småsekker med bjørkeved.

leveringsdyktige på flere pro-

bygge opp firmaet sakte, men sikkert, ikke

– I 2003 begynte jeg med vedbriketter og de fleste lurte på om jeg var stein hakki tuillåt,

Begge

produktene

trenger

innenfor

som

dukter til samme kunde gjør

gjort investeringer før jeg har vurdert det øko-

Russland,

vi det enklere for kundene

nomisk forsvarlig. Og jeg har hele tiden holdt

Baltikum og Sverige, sier Ulf

våre og lettere for oss å

god kontakt og etablert et godt samarbeid

Mediaas som kan se tilbake

beholde kundene. For det er

med få, gode kunder, og i løpet av de siste

på ti svært så suksessfulle år.

alltid andre som vil inn på

seks årene har bedriften fått Gaselle-utmer-

markedet og skal vi greie

kelsen fem ganger, og det er vi svært stolte

importeres

fra

Ulf Mediaas, daglig leder, UMAS. konkurransen, må vi gjøre Bonderomantikk det så enkelt og tilrettelegge – Det startet i 2003 og tanken best mulig for kundene. Det er nemlig mye var i utgangspunktet å få til en ekstrainntekt jobb med å skifte leverandør, og er kundene til gården min som driver med potet, korn og fornøyd med oss, fortsetter de samarbeidet, skog. Og jeg var nok den gang en skikkelig sier Mediaas som ikke bare importerer fra bonderomantiker, smiler Mediaas som snart utlandet. Han har etter hvert også blitt en øynet at bonderomantikken faktisk var i skud-

det og at han hadde et spesielt talent.

over, sier Ulf Mediaas.

betydelig eksportør.

– Jeg er en meget god selger, og liker å være i kontakt med mennesker. Det var utgangspunktet for at jeg etter hvert fikk kontakt med ulike leverandører, og til slutt endte på produkter relatert til vedproduksjon og brensel, sier Mediaas stolt og forteller nøkternt om suksessen.

Internasjonal aktør – UMAS er nå blitt en internasjonal aktør og vi importerer fra Kina, India, Russland, de bal-

80 : LEDERNYTT 2012

Fire Gaselle-utmerkelser – UMAS selger ikke bare i Norge. Mange av produktene våre selges også i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og i Nederland. Og så har vi mange store norske kunder som Felleskjøpet, Coop, REMA 1000 og Byggern, samt 200 forhandlere rundt om i landet.

Veden og brikettene kommer med trailere fra Russland og Baltikum, og noe kommer også med båt til lager i Drammen eller i Stjørdal.

UMAS Big Bag og stativ.

KONTAKTINFO: ULF MEDIAAS AS 7977 Høylandet Telefon: 74 32 24 12 • Mobil: 90 63 94 27 firmapost@um-as.no • www.um-as.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 81

BUSINESSPROFILEN : OFFITEC AS

Det er dyrt å gjøre feil valg – gjør riktige valg tidlig!

Vi vet at arbeidskraft er veldig dyrbart. Dagens arbeidshverdag krever mye av oss med økt krav om effektivitet, samtidig motvirke stress og overbelastning. ergoterapeuten, eien-

utgjør sekken et viktig hjelpemiddel tilpasset

domsutvikleren

din hverdag. Arbeidssekken fungerer i alle

etc.

Med bred kompetanse

sammenhenger, enten det er på kontoret,

får vi til en bedre hel-

hjemme eller hvis du er på farten.

hetstenkning til fordel for brukeren og bedriften. Det er de gjennomtenkte

løsninger

som i lengden er billigst, ikke de mest

Sikkerhet Du kan låse rommene på sekken og låse den fast til opphenget. Den «fjærlette» laptopholderen har flere ergonomiske funksjoner, beskytter mot varme og er en beskyttelse i

«fancy». Det leveres

seg selv for laptopen. ErgoSafe er en del av en

mye nytt som er feil,

serie til UP collection. UP collection fører pro-

men som dessverre blir

dukter som har som mål å tilrettelegge og

umulig å endre på i

motivere for mer stående arbeid.

ettertid. Endringer er i teorien mulig å gjennomføre, men noen har

P

å få år, med mange endringer,

betalt og gjort valget, og terskelen for endring i

er det vanskelig for de fleste å

ettertid er mye høyere. Hovedutfordringen lig-

henge med. Å vite hva som er

ger hos ledelsen, hvor det må forankres at til-

optimale løsninger er utfor-

rettelegging er viktig for bedriften, og at det

drende med mange interes-

da blir satt av midler til dette.

ser som hele tiden spiller inn.

Offitec har jobbet mange år med kontorarbeidsplassen og utviklet løsninger for bedre ergonomi, effektivitet og plassutnyttelse.

Gjennomtenkte løsninger Offitec har innsikt fra hverdagen til brukere, dataansvarlige, arkitekten, fysioterapeuten,

Ergosafe sekken har mange smarte løsninger. Den kan brukes som sekk, skulder bag og veske. Materiale i sekken er slitesterkt og vannavstøtende med noen detaljer i skinn. Har også detaljer med refleks.

Skann QR-koden og lær mer om konseptet ErgoSafe!

KONTAKTINFO: ErgoSafe – et «must» for deg med mobilt kontor Offitec har utviklet en ny sekk som heter Ergosafe. Sekken er utviklet for å få din arbeidsdag til å flyte lettere og er ergonomisk laptop-holder og med sitt smarte design

OFFITEC AS Schweigaardsgate 33, 0191 Oslo Telefon: 23 00 28 00 offitec@offitec.no www.upcollecion.com www.offitec.no

Oppheng vil bidra til en bedre totalergonomisk løsning, ved forbedret tilgjengelighet, samt frigjør bord og gulv plass. Løsningen er tilpasset hev og senk arbeidsplasser, men kan brukes hvor som helst.

Ergosafe laptop-holder inneholder mange funksjoner, og inngår i Ergosafe konseptet. Laptop-holderen kommer i et solid, lett og behagelig materiale som er tilpasset sekken.

tilpasset. Sekken er utstyrt med oppheng og

LEDERNYTT 2012 : 81

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 82

BUSINESSPROFILEN : 3 EASY STEPACCESS IT AS

Øk sikkerheten med en nøkkelfri hverdag:

Smil til kamera – så åpner døren seg Lei av nøkler som kommer på avveie og ikke vite hvem som har tilgang? Da kan den nye unike låsen Easy3D-Face være løsningen for din bedrift. For ved å skanne inn ansiktene til de ansatte kan de ansatte bare se inn i kameraet og så åpner døren seg. Systemet har høy sikkerhet og kundene er svært fornøyde, spesielt med hvor raskt systemet reagerer og godkjenner.

V

år erfaring er at de fleste av

og valgte å teste ut låsen. Og det ble en kjem-

våre ansatte en eller annen

pesuksess. For systemet er optimalt, krever

gang mister eller forlegger

minimal administrering og ansiktsskanningen

nøklene og vi har mye tra-

har gjort det enklere for både oss i ledelsen og

fikk inn og ut av kontorene,

for de ansatte.

og det at nøkler forsvinner

Vi har blant annet flere konsulenter som

gir oss mye ekstra administrativt arbeid sam-

jobber på oppdrag i kortere perioder og det å

tidig som sikkerheten svekkes. For ingen liker

skanne inn ansiktene deres tar bare noen sek-

at nøkler er på avveie. Vi driver jo med data-

under og når oppdraget er over er det like

sikkerhet og for oss er det viktig å vite at loka-

enkelt å fjerne dem igjen. Så vi er svært fornøy-

lene er trygge.

de, sier administrerende direktør Knut Øyvind

For å få løst problemet bestemte vi oss for å sjekke ulike nøkkelløsninger og kom ved en

Blystad i datasikkerhetsselskapet Protego AS i Oslo .

tilfeldighet over Easy3d-Face og ble fasinerte

NYHET! Easy Access AS har nå nettopp lansert en ny kodelås Easy903G2 som er spesielt utviklet for utleiemarkedet. Med Easy903G2 så kan man via smarttelefon eller PC enkelt opprette en ny kode på døren til neste gjest. For mer info se vår hjemmeside: www.easyaccess.no

Brukervennlig og sikker – Så vidt jeg vet er vi i Easy Access AS helt alene om denne tekniske løsningen i NordEuropa, og vi har utviklet produktet i samarbeid med et firma fra Malaysia, og vi har nå hatt låsen ute på test i noen måneder og det fungerer meget tilfredsstillende. Ansiktsgodkjenning er faktisk en av de vanligste og eldste biometriske måtene å identifisere en per-

Daglig leder Hans Helmenbakken i Easy Access AS. Helmenbakken har brukt mye tid på å utvikle produktet slik at det både er svært brukervennlig og konkurransedyktig på pris.

son på, men da manuelt med det blotte øye.

Det nye nå er at det er kamera og avansert

bakken har brukt mye tid på å utvikle produk-

teknologi som utfører prosessen raskere og

tet slik at det både er svært brukervennlig og

mer presis. Og som navnet tilsier gir Easy3D-

konkurransedyktig på pris. Easy3D-Face kan

Face deg tilgang ved hjelp av ansiktsgodkjen-

ikke benyttes utvendig da første utgave ikke er

nelse, den leser ansiktet i 3D umiddelbart og

vanntett eller godkjent for minusgrader, den

dette gjør den svært brukervennlig og sikker.

er tiltenkt innvendig sikring av dører hos

Falsk adgangsprosenten er så lav som 0.01

bedrifter ved at den kobles opp mot eksiste-

prosent, mens sjansen for ikke å bli godkjent

rende elektronisk sluttstykke som svært

selv om du er autorisert er 0.1prosent .Tester

mange bedrifter har i dag.

viser at produktet er meget raskt, det er enklere fordi man ikke trenger noen kort eller kode og forholde seg til. Terminalen har også innebygd berøringsfri RFID teknologi slik at om man ønsker kan man kun benytte kort eller nøkkelbrikke, forteller daglig leder Hans Helmenbakken i Easy Access AS. Helmen-

82 : LEDERNYTT 2012

Rimelig teknologi – Vi har brukt mye tid på å finne den rette teknologien som både er god nok og rimelig nok til at det kan la seg benytte til adgangskontroll, det har vi nå lykkes godt med og den teknologien som Easy3D-Face benytter er den

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 83

desidert beste vi kunne finne på markedet.

Dette er et «må sees» produkt, scann QRkoden eller se video på www.fingeravtrykk.no.

Nøkkelfri hverdag Easy3D-Face kan håndtere 400 ansikter og 10 000 RFID kort. Det er også mulig å bruke kode på touch skjermen. Skulle man ønske dobbel sikkerhet med en kombinasjon av kode/ansikt eller kort/ansikt er det enkelt å sette opp.

Norsk meny tar deg igjennom den enkle måten å registrere seg på. Det er enkelt å tenke seg alle bruksområdene til dette produktet, bensinstasjoner og butikker der man trenger rask tilgang til lager/bakrom, kanskje med noe i begge armene, det er uproblematisk med Easy3D-Face. Med dette produktet fjerner man også problemet med at noen «stjeler» koden ved å se hva som blir tastet inn eller at nøkkelbrikker/kort kommer på avveie, sier Hans Helmenbakken. Lignende systemer er brukt i store fornøyelsesparker og treningssentre i utlandet for enkelt å kunne gi tilgang når kunden har kjøpt års- eller månedskort. Avslutningsvis sier Helmenbakken at interessen for produktet har vært enorm, på linje med det vi opplevde da vi introduserte fingeravtrykkslåser for markedet i 2009 og han føler seg sikker på at denne teknologien er neste skritt til en nøkkelfri hverdag.

Scann QR-koden og se videoen her!

– Vi har brukt mye tid på å finne den rette teknologien som både er god nok og rimelig nok til at det kan la seg benytte til adgangskontroll, det har vi nå lykkes godt med og den teknologien som Easy3D-Face benytter er den desidert beste vi kunne finne på markedet. Dette er et «må sees» produkt, scann QRkoden eller se video på www.fingeravtrykk.no, oppfordrer Hans Helmenbakken.

KONTAKTINFO: EASY ACCESS AS Smiegata 2, 2750 Gran Telefon: 45 49 29 23 post@fingeravtrykk.no www.easyaccess.no

LEDERNYTT 2012 : 83

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 84

BUSINESSPROFILEN : CURRENT SOFTWARE AS

Kartlegg ressursene og effektiviser bedriften Mange norske bedrifter mangler oversikt over ressursene i selskapet og de vet heller ikke hvordan man best mulig skal utnytte dem. Og det kan koste selskapene dyrt. Men ved hjelp av programmet Current Plan får du full kontroll og oversikt over ressursene, noe som vil effektivisere og bedre driften.

angler du oversikt over

nemlig full kontroll over ledig bemanning og

de ansattes arbeidsopp-

kapasitet og programmet er spesielt egnet for

grammet er ikke bare et viktig verktøy for

gaver og planer og føler

bedrifter med mellom 50 og 500 ansatte.

ledelsen. For også de ansatte får tilgang til sin

M

at du mister kontroll?

Ikke fortvil. For med enkle håndgrep og pro-

grammet Current Plan kan du både effektivisere og bedre driften samtidig som du får full oversikt og kan utnytte ressursene på en langt bedre måte. Ved hjelp av Current Plan får du

84 : LEDERNYTT 2012

og øke samhandlingen i bedriften. Men pro-

personlige kalender med oversikt over plan-

Effektiviserer timebruken - Fordelene med Current Plan er at man ser når de ansatte i den enkelte avdelingen har ledig kapasitet og dermed kan man overføre medarbeidere fra et prosjekt til et annet og på den måten effektivisere timebruken betydelig

lagte oppgaver, noe som gjør egenplanleggingen enklere. Og en av de største gevinstene er å kunne effektivisere planleggingen av ferie og fravær slik at ledelsen hele tiden får oppdatert oversikt og kan vurdere nye aktiviteter på et tidlig tidspunkt. For mange virk-

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 85

konfigurering, test, kurs og drifting av programvaren. Og vår visjon er at våre produkter skal bidra til effektiv flyt og prosessering av informasjon knyttet til timer, reiser, utlegg og prosjekter, sier Berntsen.

Nøkkelfunksjoner: • Planlegging av ressurser på oppgaver i prosjekter og interne aktiviteter for prosjektledere og ressurseiere • Behandling av ressursforespørsler • Visuell oversikt over kapasitet og belegningsgrad • Planlegging på detaljert og overordnet nivå • Personlig kalender for ansatte med mulighet for egenplanlegging Administrerende direktør i UNIT4 Current Software AS, Jon H. Berntsen.

• Fremdriftsoppfølging av plan mot faktisk tid* og gjenstående arbeid • Bruk av planlagt tid som forslag til

somheter vil det også effektivisere planleg-

timeliste*

eksempel forslag til timeliste. Det vil igjen gi

Eventyrlig vekst – Vi har hatt en eventyrlig vekst siden oppstarten i 1991 og det viser bare at man nødvendigvis ikke må drive i USA for å lykkes med eta-

en enda mer effektiv timeregistrering og ikke

bleringen av nye selskaper, og vi er stolte av

minst vil dette forenkle timeregistrering fra

det vi har oppnådd her nede i Kristiansand. Vi

mobiltelefonen, sier administrerende direktør

er nå 28 ansatte og er et av de ledende norske

i UNIT4 Current Software AS, Jon Berntsen

selskapene innen salg og utvikling av pro-

For nærmere info og kontakt:

som er overbevist om at de fleste norske

gramvare, og i tillegg til applikasjoner leverer

www.current.no

bedrifter vil ha nytte av programmet.

vi også tjenester i forbindelse med rådgivning,

gingsprosessen når den ansatte selv legger inn endringer etter hvert som de oppstår, for

* Krever at kunden også benytter Current Time

Utnytter ressursene – Ved å utnytte ressursene i bedriften får man også en betydelig økonomisk gevinst som styrker bedriften ytterligere samtidig som man frigjør tid og kapasitet, noe som

Fordelene med Current Plan er at man ser når de ansatte i den enkelte avdelingen har ledig kapasitet og dermed kan man overføre medarbeidere fra et prosjekt til et annet og på den måten effektivisere timebruken betydelig og øke samhandlingen i bedriften.

bidrar til å øke produksjonen eller bidrar til å øke antall oppdrag. Løsningen gir deg også forretningskritisk informasjon for hele virksomheten. Med Current Plan kan du nemlig se fremover og besvare spørsmål som «Når har vi kapasitet til å ta på oss dette oppdraget?» eller «Må vi ansatte eller nedbemanne de neste seks månedene?», som igjen gir muligheten til en mer effektiv virksomhetsstyring. Prosjektledere får på en enkel måte oversikt over fremdriften på prosjektene sine gjennom å sammenligne planlagt tid mot budsjett og registrering av gjenstående arbeid (ETC). Brukes Current Plan sammen med Current Time vil også faktisk forbrukt tid fra de ansattes timelister være direkte tilgjengelig for prosjektlederen i planleggingsfunksjonen, sier Berntsen som er stolt over å ha lykkes med å etablere en suksessfull databedrift på Sørlandet.

LEDERNYTT 2012 : 85

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 86

BUSINESSPROFILEN : DOLPHIN

Valgte telefoni fra Dolphin etter omfattende anbudsrunde – Vi i SpareBank 1 SR-Bank har brukt telefonsystemet fra Dolphin siden september, 2011 og systemet har fungert fra første dag og servicen fra support er bare helt fantastisk. Og vi er utrolig fornøyd med hvordan Dolphin har klart å implementere systemet helt ned på saksbehandlernivå og hvordan Dolphin har klart å sette seg inn i vår situasjon og nærmest skreddersy produktet som fungerer svært bra.

et sier Rune Bertelsen, kon-

D

sernbanksjef

SR-Kunde-

senter SpareBank 1. SpareBank 1 Alliansen ønsket å vurdere andre leverandører etter 10 år med samme sys-

tem og leverandør. Bankene ønsket å oppgradere og sendte ut en anbudsrunde til 12 aktører og endte opp med Dolphin og det har vært en løsning som senteret er svært fornøyd med. De fire største regionbankene i SpareBank 1 Alliansen valgt samme løsning.

Anbudsrunde – Da vi gikk ut med anbudsrunden var det flere ting som var viktig for oss. For det første måtte systemet være funksjonelt for alle ansatte på alle nivå. Det må være enkelt i bruk, det måtte ha en god support og det måtte være konkurransedyktig på pris. Og etter å ha vurdert tilbudene fra de andre aktører endte vi opp med systemet fra Dolphin og det har vi ikke angret på. For systemet har fungert fra dag én og så er det enkelt i bruk, driftssikkert og funksjonelt og så har servicen fra support vært helt fantastisk. Har vi spørsmål eller problemer stiller de med en eneste gang og det er sjelden man som kunde møter Rune Bertelsen, konsernbanksjef SR-Kundesenter SpareBank 1.

en sånn velvilje til å hjelpe, og de har noen

sjer i sin kundeportefølje, som for eksempel

herlige personer som vet hva god service vil

Gjensidige, Telenor, Get og Terra.

si, sier Bertelsen som forteller at også

Med spesialkompetanse og helhetlige

tilbakemeldingene fra de som daglig jobber

fokus rundt kundeservice hjelper vi bedrifter

med systemet er svært bra.

med å optimalisere servicen ut i fra et forretningsmessig perspektiv.

Fornøyde brukere – Vi er 85 ansatte på kundesenteret og da er det viktig at systemet fungerer for alle, uansett hvilket nivå man jobber på og det har vi lyktes med. For tilbakemeldingene fra våre ansatte er svært bra. Men jeg vil også framheve at systemet er helt klart konkurransedyktig på pris og det har vært viktig for oss, sier Rune Bertelsen.

Om Dolphin Dolphin ble etablert i 1989 og er en av Nordens ledende tjeneste- og produktleverandører innen kundeservice og kontaktsenterløsninger.

For bedrifter som ønsker å yte god kundeservice leverer Dolphin både løsninger og konsulenttjenester til privat og offentlig sektor. Dolphin har mange av Norges mest kundeintensive selskaper fra en rekke ulike bran-

86 : LEDERNYTT 2012

Dolphin har nylig lansert et produkt som gjør det enkelt å drive kundeservice i sosiale medier. Med SocialCRM får man full oversikt over alle interaksjoner og gjør det enkelt å ha dialog med kundene i sosiale medier. En annen spennende nyhet er Dolphin Q. Et kontaktsenter for Microsoft Lync som gjør det mulig for alle bedrifter eller avdelinger å ha en moderne kontaktsenterløsning.

For mer informasjon om Dolphins produkter og tjenester:

www.dolphin.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 87

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 88

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Konkurranseklausuler i ansettelsesforhold Når nøkkelpersonell slutter i jobben kan arbeidsgiver ha et behov eller ønske om å regulere vedkommendes rett til å starte konkurrerende virksomhet eller ta arbeid hos virksomhet innen samme bransje. Ved ansettelse av arbeidstakere med særskilt kompetanse eller til spesielle stillinger undertegnes det derfor ofte en konkurranseklausul. Dette er et område som ikke er lovregulert og det råder derfor usikkerhet i forhold til hvilke restriksjoner en kan gi arbeidstaker i en konkurranseklausul. til en vurdering av rimelighet og forholdsmes-

måtte vente i flere måneder med å tiltre hos ny

Dagens praksis og vurdering av konkurranseklausuler En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å ta ansettelse i, etablere eller drive konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver. Slike avtaler inngås normalt for å hindre konkurranse fra tidligere

arbeidsgiver. Klausulen gav i dette tilfellet ingen

arbeidstakere.

at ansettelsesforholdet er avsluttet, med min-

S

pørsmålet om gyldigheten av konkurranseklausuler kommer fra tid til annen opp for domstolene. En nyere dom gir arbeidsgiver medhold i forhold til en inngått konkurranseklausul. Arbeidstaker

sighet i forhold til klausulene.

I ansettelsesforhold er det et generelt forbud mot at arbeidstaker kan drive konkurrerende virksomhet med sin arbeidsgiver. Konkurranseforbudet gjelder uavhengig av om det er regulert i arbeidsavtale. Forbudet mot konkurrerende virksomhet gjelder ikke etter

kompensasjon for lønn i denne perioden. Saken

Utgangspunktet er at konkurranseklausu-

reiser på nytt spørsmålet om behovet for lovre-

ler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsgi-

Konkurranseklausulene begrenser normalt

gulering på dette området. Arbeidsdeparte-

ver er bindende. Eneste regulering i forhold til

en persons adgang til å ta ansettelse i, eta-

dre det er inngått særskilt avtale om dette.

mentet har utarbeidet et forslag til lovregule-

konkurranseklausuler i dag er den generelle

blere eller drive konkurrerende virksomhet

ring, men denne er ikke satt ut i livet.

bestemmelsen i avtalelovens § 38, som viser

etter opphør av arbeidsforholdet.

88 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 89

Konkurranseklausulens gyldighet avhenger

ordnede arbeidstaker uten innsikt i forhold

Forslag om nye regler for konkurranseklausuler Økende bruk av konkurranseklausuler var utgangspunktet for arbeidet med et lovforslag for reguleringer på området. Forslaget ble sendt på høring i 2008, men er fortsatt ikke tatt opp til behandling. Utstrakt bruk av klausuler og nye saker i rettsapparatet synliggjør behovet for regulering ytterligere.

den enkelte arbeidstaker kan det å være bun-

av konkurransemessig betydning

Foreslåtte endringer:

det av en konkurranseklausul få store konse-

• Krav om skriftlig avtale

kvenser. Vedkommende kan risikere å bli

• Krav om særlig grunn

avskåret fra å utnytte sin utdanning og sine

• Arbeidstaker skal gis økonomisk

kunnskaper i en lengre periode uten å være

av om: • konkurranseforbudet urimelig innskrenker arbeidstakers mulighet til finne nytt arbeid • hvorvidt konkurranseforbudet går lenger enn nødvendig for å beskytte arbeidsgivers interesser • konkurranseforbudet omfatter under-

Konkurranseklausulen er ikke bindende når: • arbeidsforholdet er sagt opp av arbeidsgiver og er begrunnet i arbeidsgivers forhold • arbeidsgivers oppsigelse av arbeidstaker blir kjent ugyldig • arbeidstaker sier opp fordi arbeidsgiver har misligholdt sine forpliktelser

To hensyn En konkurranseklausul griper for en periode inn i arbeidstakers frihet til å utnytte sin arbeidskraft, og hindrer således vedkommendes mobilitet i arbeidsmarkedet. Det er et overordnet ønske om at arbeidsmarkedet skal være så fritt som mulig for å sikre effektiv utnyttelse og sirkulering av arbeidskraft. For

kompensasjon, 50 % lønn første halvår

sikret inntekt. Samtidig er det viktig å moti-

og 100 % lønn andre halvår.

vere arbeidsgivere til å satse på kunnskapsut-

• Begrenset varighet, maksimalt ett år

vikling og innovasjon. Det er derfor nødvendig

Uklar rettstilstand gir behov for regulering Reguleringene slik de er i dag bærer preg av skjønnsmessige formuleringer som gjør det vanskelig for både arbeidstaker og arbeidsgiver å forutse sin rettsstilling. De vage vilkå-

somheten av kostbare innovasjoner mot kon-

være et virkemiddel for å oppnå tilfredsstil-

på stedet, lengden og det bransjemessige og

rene gjør at arbeidsgiver vanskelig kan vite

lende beskyttelse.

geografiske omfanget av konkurranseforbudet

hva slags handlinger som vedkommende kan

Ved vurderingen av om konkurranseforbudet urimelig innskrenker den ansattes mulighet til å finne nytt arbeid, legges det vekt på arbeidsforholdene på stedet, konkurransesituasjonen

at arbeidsgiver har adgang til å beskytte lønn-

og hvorvidt den ansatte mottar økonomisk

beskytte seg mot gjennom en konkurranse-

kompensasjon i karanteneperioden.

klausul.

Erstatning ved brudd på konkurranseklausuler Dersom det er inngått bindende avtale om konkurranseforbud, kan arbeidsgiver kreve erstatning for sitt økonomiske tap, ved brudd på denne. Ofte kan det økonomiske tapet være vanskelig å fastsette og i praksis ser man at det ofte foreligger skjønnsmessige vurdering-

for tvister, er hvor lenge en konkurranseklausul

kurranse. For arbeidsgivere er det også viktig at deres forretningshemmeligheter og -planer sikres beskyttelse mot innsyn fra konkurrenter. Bruk av konkurranseklausuler kan

Et spørsmål som stadig har vært gjenstand

er til grunn for erstatningen.

kan vare i tid. Rettspraksis har vært tilbøyelig til

[ SKRIBENT : MARIT I. RISVAAG ]

å godta klausuler med varighet på opptil to år.

Marit Ingvaldsen Risvaag er rådgiver i Sticos AS med arbeidsområde lønn og personal. Marit er utdannet jurist med lang og variert erfaring fra trygdeetaten. Sticos er et kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal. Selskapet er ledende på faglige oppslagsverk og holder personal- og regnskapsbransjen oppdatert på lover og regelverk. Selskapet har 62 ansatte og har i dag over 10.000 kunder. www.sticos.no

Likevel kan det se ut til at rettspraksis har godtatt klausuler med lengre varighet når det ytes kompensasjon til arbeidstaker enn der slik kompensasjon ikke gis.

LEDERNYTT 2012 : 89

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 90

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Hjerner på vandring Ulike eCpatriates – ulike behov Ordet «e:patriate» blir ofte brukt om mennesker som er utstasjonert i andre land av selskapene de arbeider i, eller om mennesker som forflytter seg over landegrensene for å arbeide. Vi kan slik sett snakke om global elitemigrasjon eller Dhjerner på vandringD basert på kompetansebehov i multinasjonale bedrifter, eller basert på forhold i opprinnelseslandet til kandidaten som for eksempel høy arbeidsledighet.

I

Norge har økende etterspørsel etter arbeidskraft innenfor sektorene helse, energi, bygg og anlegg, ført til at en i større grad søker kvalifisert arbeidskraft i utlandet. Statistisk Sentralbyrå rapporterte i 2010 at det ble registrert

73 850 innvandringer til Norge. 64 prosent av innvandrerne i 2010 var EU-borgere. Tendensen mot 2013 er økende arbeidsinnvandring.

Den høye andelen av tilflyttet arbeidskraft skaper en del utfordringer med hensyn til strategisk HR praksis i norske bedrifter for hvordan en kan sørge for god ivaretakelse av internasjonal arbeidskraft og hvordan hindre uønsket turnover. Generelt kan en snakke om to faktorer som spiller inn som suksesskriterier for hvor godt nye utenlandske medarbeidere innfases: 1. Kvaliteter ved kandidatene 2. Kvaliteter ved strategisk HR

90 : LEDERNYTT 2012

Ulike eCpatriates – ulike behov Selv om de praktiske utfordringene i forbindelse med innflytting til et nytt land i form av språk, opprettelse av bosted og kryss-kulturelle forskjeller stort sett er de samme for de fleste internasjonale kandidater, kan en i hovedsak skille mellom to typer av expatriates: 1. Organisasjonsutstedte eGpatriates OiE som har fått midlertidige poster i utlandet innenfor virksomheten de arbeider i 2. Selv-initierte eGpatriates SiE som selv søker seg utenlands.

En studie gjort av Peltokorpi og Froese (2009) fant forskjeller mellom behandlingen av, og behovene til OiE og SiE og deres evne til krysskulturell tilpasning i det nye vertslandet.

Funnene tydet på at OiE i mindre grad enn SiE integreres i det nye vertslandet. Dette fordi utstasjoneringen hos OiE ofte er tidsbegrenset og andelen av organisasjonsstøtte som gis ved innfasingen i større grad initieres av organisasjonen enn av kandidaten selv (bosted, kurs, egne sosiale tilstelninger osv.) I tillegg er ofte OiE mennesker som besetter høyt ansette lederstillinger i det nye vertslandet med god økonomisk kompensasjon.

Selv om økonomisk kompensasjon ofte er en driver hos OiE, er det ofte denne faktoren som skaper problemer med hensyn til tilfredshet hos organisasjonsutstedte expats.

Suutari & Tornikoski (2001) rapporterte i sin studie at OiE ofte var mest utilfredse i forbindelse med faktorer relatert til skatt, mangel på kompensasjon eller arbeid for ektefelle og tap av trygd i hjemlandet, mens de var mest tilfredse med bostedskompensasjon og lønn.

Behovene for mange OiE ligger derfor i det å ha en tilfredsstillende kompensasjonspakke og få planlagt et godt karriereløp i etterkant av utstasjoneringen slik at de kan benytte sine

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 91

ORDET «EXPATRIATE» BLIR OFTE BRUKT OM MENNESKER SOM ER UTSTASJONERT I ANDRE LAND AV SELSKAPENE DE ARBEIDER I, ELLER OM MENNESKER SOM FORFLYTTER SEG OVER LANDEGRENSENE FOR Å ARBEIDE. nye kunnskaper og ferdigheter også etter retur til hjemlandet. Utenlandsoppholdet skal ikke oppleves som en «pause» i karrieren, men som en meningsfull karriereutvikling.

For selvinitierte Expats (SiE) er behovene ofte annerledes. De opplever i større grad å

søkere. Data fra ti ulike land og forskning på etniske grupper i Norge innsamlet av forskningsgruppen Society and Workplace Diversity ved Universitetet i Bergen, fant blant annet at det var store forskjeller mellom hvordan mennesker fra ulike kulturer presenterer seg selv som jobbsøkere. I seleksjonsprosessen er det derfor viktig å få frem de individuelle kompetansene som faktisk teller, og ikke minst være bevisst egne fordommer.

Suksessfaktorer i innfasingsprosessen For god innfasing av bedriftsinterne expatriates (OiE) ligger suksessfaktorer i en tydelig forventningsavklaring med hensyn til karriereplan etter utenlandsoppholdet, god informasjon om vertslandet, gode kompensasjonsløsninger som ivaretar ektefelle og forhold relatert til pensjon/trygd.

selv måtte søke på stillinger, blir oftere utsatt

For selvinitierte expatriates (SiE) vil en

for diskriminering og har mindre grad av

karriereplan i tråd med kandidatens formal-

organisasjonsstøtte ved innfasingen. På tross

kompetanse, god introduksjon til vertslandet

av dette tyder forskningen på en bedre kryss-

og større grad av innlemmelse i vertslandets

kulturell integrering hos selvinitierte expats,

sosiale nettverk, samt god leder- og organisa-

og bakgrunnen kan ligge i at motivasjonen for

sjonsstøtte medvirke til høyere medarbeider-

arbeid i utlandet er ulik hos SiE enn hos OiE.

tilfredshet og lavere uønsket turnover.

Selvinitierte expats ser oftere på sin utenland-

Generelt vil virksomhetens evne til tilpasning

serfaring som en vei til selvutvikling mer enn

og støtte for internasjonale kandidater virke

som en vei opp karrierestigen.

positivt på både OiE og SiE.

Disse funnene kan forklares av at kandidater som oftere selv søker seg utenlands har en annen motivasjon for å tilpasse seg det nye vertslandet (eksempelvis sosiale bånd, interesse for det nye landet) eller at de innehar andre individuelle ferdigheter som skiller seg fra OiE.

Viktige elementer Av de individuelle ferdighetene som er funnet som utslagsgivende for krysskulturell tilpasning hos internasjonale kandidater, og slik sett kan forutsi en rask innfasing er evne til å håndtere ensomhet, sosial kompetanse, emosjonell stabilitet, åpenhet for nye erfaringer og fleksibilitet. Slike ferdigheter kan det med andre ord være nyttig å se etter når en er på jakt etter internasjonale kandidater.

Et annet element som er viktig i seleksjonsprosessene av selvsøkende internasjonale kandidater er krysskulturell forståelse hos den som gjør selve seleksjonsprosessen.

En bør ha forståelse for at mennesker fra ulike land kan presentere seg ulikt som jobb-

[ SKRIBENT : CAMILLA H. BATALDEN ] Camilla H. Batalden er faglig leder assessment, spesialist i organisasjonspsykologi (MNPF) og partner hos Bjørnson AS.

LEDERNYTT 2012 : 91

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 92

LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING

Pass deg for

Mottar din bedri ft falske fakturaer?

Ikke la de g lure!

FALSKE regninger

D

Svindlere tjener hundretalls millioner kroner på å sende falske fakturaer til norske bedrifter og privatpersoner. Ferietid er høysesong for fakturasvindel.

et er skremmende hvor

HSH. – Kunden finner feil i oppføringen og blir

store skatteunndragel-

så opptatt av dette at han korrigerer feilen,

ser som er knyttet til fik-

signerer og sender den i retur. Slikt haste-

tiv fakturering, og det

arbeid kan koste opp mot 100.000 kroner.

meste er i Oslo-områ-

HSH oppfordrer alle til å gå gjennom rutin-

det. Jeg frykter store

ene sine før feriestart, da man ofte har innleide

mørketall, og er urolig

vikarer som ikke kjenner betalingsrutinene. Og

over at vi har funnet så få saker i resten av

det kan bli dyrt.

landet, sa leder for Skattekrimenheten i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen, til Aftenposten i februar i fjor.

I 2010 og 2011 gjennomgikk politiet 105 bokettersyn, og avdekket fakturasvindel for 284 millioner kroner i 32 kriminelle nettverk.

Metodene blir stadig mer utspekulerte, og omfanget av saker øker hele tiden. Nå advarer politiet og Handelsnæringens Hovedorganisasjon (HSH) mot fakturasvindel i ferietiden.

Fakturasvindel Et selskap som har vært aktivt i Norge i flere år kaller seg Dinedistrikter.no. De sender ut noe som ser ut som helt vanlige fakturer.

Beløpet ligger på ca. 5000 kroner, og på feltet for betalingsfrist, har de lagt til teksten «Reg. frist xx.xx.xx». Mottakeren blir lurt av likheten med det mer kjente selskapet dittdistrikt.no, og betaler. På denne måten fører de kunden bak lyset, og er med på å skape ugunstig opp-

ET SELSKAP SOM HAR VÆRT AKTIVT I NORGE I FLERE ÅR KALLER SEG DINEDISTRIKTER.NO. DE SENDER UT NOE SOM SER UT SOM HELT VANLIGE FAKTURER.

Eksempel på faktura fra Dinedistrikter.no.

Foto: Faksimile

Pressmidler Liknende fenomener finner vi også på internett.

Et selskap som kaller seg «World Business Media Ltd» er aktive med å sende ut e-poster til en rekke bedrifter, med påstand om ubetalte pengebeløp på noen tusenlapper. Dette selskapet er standhaftig sender gjerne gjentatte pur-

Dyrt hastverk – Som regel dreier det seg om tilbud på «fornyelse» av eksisterende avtaler og man benytter norske domener med navn som kan forveksles med kataloger, firmaer eller andre nettsteder, sier rådgiver Thor Martin Bjerke i

92 : LEDERNYTT 2012

merksomhet rundt bedriftene de ønsker å

ringer og truer med å gå rettslig til verks.

etterlikne. Teknisk sett er dette kun et pro-

Norsk Internett Register er et annet sel-

dukttilbud, ikke en faktisk faktura. Dermed

skap som har vært aktive her til lands. Dette

rammes ikke firmaet av straffeloven, og svin-

er et tysk selskap som tilbyr bedrifter gratis

delen kan ikke anmeldes.

synlighet i en internettkatalog. Internett fungerer allerede som en gigantisk søkbar kata-

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 93

FAKTA: Hva er Varslingslisten?

Varslingslisten er et selvhjelpsverktøy for norske virksomheter, slik at de lettere kan gå klar av upresis markedsføring og andre uryddige salgsfremstøt som lett blir misoppfattet. Listen skal gjøre det lettere for virksomhetene å viderebringe erfaringer med slike forhold.

Virksomheter som opplever slike problemer, kan: • Selv få hjelp ved å lese denne hjemmesiden • Hjelpe andre virksomheter ved å rapportere egne erfaringer til Varslingslisten.

Utgangspunktet for etableringen av listen har særlig vært problemer knyttet til katalog– Det er viktig å lese gjennom all tilgjengelig tekst, også den som er skrevet med liten skrift, sier Roger Rosbach, daglig leder i Enklere Valg. Foto: Enklere Valg

og annonsevirksomhet, men listen er ment å omfatte alle former produkter og tjenester.

Det viktigste for å unngå problemer er selv å være kritisk ved salgshenvendelser fra kontakter som ikke er velkjente – samt ha rutiner til å håndtere slike salgshenvendelser og fakturaer. Varslingslisten gir deg mulighet for å trekke veksler på andres erfaringer med pro-

log, så tjenesten er totalt verdiløs. Firmaet ønsker at mottaker fyller ut et skjema med informasjon om bedriften. Med liten skrift står

blemene ved at rapporterte erfaringer oppsummeres i modusbeskrivelser med tilhørende råd.

Varslingslisten oppdateres av Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). Virksomheten og rapportinnsamlingen drives i samarbeid med NHO, HSH, NARF, FNO og Bedriftsforbundet.

det imidlertid at man forplikter seg til å betale for tjenesten i 3 år, og etter det må man melde seg ut selv.

– Det er ofte lurt å be om skriftlig doku-

Hvordan beskytte seg Medierådgiver Eske Drange i Mediabyrået Enklere Valg AS blir stadig kontaktet av en rekke bedrifter som ber om hjelp til å håndtere forsøk på fakturasvindel.

– Vi har tatt en rekke useriøse og direkte

og svært mange fanges ikke opp i dette regis-

også få en oversikt over avtalevilkårene, sær-

teret.

lig bestemmelser om betaling, pris, bindings-

– Det er lett å la seg skremme når man får

tid og opphør. Det er også viktig å lese gjen-

advarsler om inkassokrav eller juridiske kon-

nom all tilgjengelig tekst, også den som er

sekvenser. I en slik situasjon gjelder det å ikke

skrevet med liten skrift, sier Rosbach.

la seg skremme. Hvis man går på limpinnen, er man med på å sponse fremtidige svindel-

svindlere til forliksrådet, men det holder oftest at vi tar kontakt med disse aktører og ber dem trekke seg. Men jeg skjønner at det er svært vanskelig for en person som ikke arbeider med dette på heltid. Disse selskapene er ekstremt gode til å manipulere og utnytte menneskers godtroenhet og frykt, sier Eske.

Daglig leder Roger Rosbach i Mediabyrået Enklere Valg AS anbefaler at man setter seg godt inn i hva tilbudet består av.

fullgod sikring. Selskapene kan endre navn,

mentasjon før du tar en avgjørelse. Du bør

Godt og enkelt tips Et godt og enkelt tips er å benytte seg av Varslingslisten, som er drevet av Trygg Katalogen. Mer informasjon finner du på www.varslingslisten.no. Her kan mottakere av falske fakturaer rapportere inn selskaper som driver med denne typen virksomhet, og samtidig holde seg oppdatert på hva som er registrert. Dette er imidlertid langt ifra en

forsøk. Til syvende og sist er det mottakers jobb å sette seg inn i hva som skal betales og ikke. Et enkelt søk på Google kan ofte spare deg for betydelige beløp, sier Rosbach.

Tekst: Kristine Hovda

LEDERNYTT 2012 : 93

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 94

SPALTISTEN : PATENT

Når varemerker reiser til Kina Kinas økonomi har vokst og ser ut til fortsette å vokse, slik at landet i dag er ansett for å være verdens nest største økonomi. Kina vokser selvsagt stort også utenfor landet, men utviklingen i økonomien har også meget å si for hjemmemarkedet. Forbrukerne merker denne utvikling og det er en stadig større etterspørsel etter utenlandske varer.

L

andet er et satsningsområde

skjellige måter. Plutselig vil du kunne stå over-

også for norske produsenter

for en situasjon hvor ditt varemerke har blitt et

og aktører; stadig flere norske

varemerke med varierende innhold. Den

varer tar turen til Kina og for-

enhetlighet i markedsføringen som du sikter

søker å få innpass der. Selv om

mot å oppnå, blir på denne måten effektivt

den kinesiske økonomien har

underminert.

Oversettelse av et varemerke Jeg skal her ikke gå særlig inn på dette, men det er viktig å vite at her er forskjellige måter å oversette et varemerke på: Du kan velge å få ditt varemerke oversatt basert på slik uttalen av originalvaremerket lyder, du kan velge å få det oversatt basert på betydningen av merket, eller

vokst, har ikke kunnskapene i

Skal du derfor gå inn i Kina med dine pro-

andre språk vokst blant befolkningen i samme

dukter, din teknikk eller dine tjenester, er det

du kan velge å søke en oversettelse basert på

grad. Dette vil medføre at den omsetningskrets

generelt tilrådelig å oversette ditt varemerke til

en kombinasjon av de to forannevnte løsning-

du retter deg mot, vil kunne ha problemer med

kinesisk og å bruke dette i denne form der. I

ene En fallgruve her er at du ved en overset-

å lese, uttale og huske varemerket ditt. Og net-

enkelte sammenhenger er det også et krav om

telse basert på uttalen av det originale merket

topp fordi omsetningskretsen ikke kjenner det

at det varemerket du bruker i Kina, skrives med

vil kunne komme opp med et merke som blir

språk som ditt varemerke er basert på, vil du

kinesiske tegn. Av hensyn til befolkningens sik-

altfor langt. Her er det viktig å være åpen for

kunne oppleve at varemerket blir oppfattet for-

kerhet kan det være krevet at alle varemerker

kompromisser, slik at sluttresultatet blir et

skjellig av forskjellige deler av omsetningskret-

som brukes på reklameplakater osv, brukes

varemerke som vil fungere godt og ikke minst

sen, og at merket vil bli uttalt og husket på for-

med en kinesisk oversettelse

være lett å huske.

94 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 95

Registrering av det kinesiske varemerket – og originalmerket Her, liksom ellers, er det viktigste hjelpemiddel for å sikre deg et vern for ditt varemerke å registrere varemerket i det kinesiske varemerkeregisteret. For mange virksomheter vil det også være aktuelt å bruke originalvaremerket i hvert fall i noen sammenhenger, og da bør du også registrere dette merket. Med et stort og voksende marked er ikke Kina det letteste land når du skal sikre deg mot at andre forsøker å snylte på din egen goodwill. Registrering er her den grunnstein for slik beskyttelse du alltid bør sikre deg.

Et spørsmål som vil dukke opp når du har oversatt ditt varemerke til kinesiske tegn, er om du også skal registrere hvordan uttalen av de kinesiske skrifttegnene vil bli transkribert til vårt latinske alfabet. Mange velger ikke å gjøre dette, fordi denne transkriberte versjon ikke vil

Sluttråd Kina er et spennende og viktig marked. De utfordringer som er trukket fram her, er ikke ment som en advarsel mot å gå inn der med ditt varemerke. Tvert imot er det en oppfordring til

bli brukt ute i markedet. Innehavere av mer vel-

å søke denne utfordring, men viktigst av alt –

kjente varemerker har her imidlertid opplevd at

søk profesjonell bistand når du og ditt foretak

den transkriberte formen er blitt tatt i bruk som

setter ut på reisen inn i Kina!

[ SKRIBENT : PER A. MARTINSEN ] Per A. Martinsen er Advokat MNA og Partner i Oslo Patentkontor AS. www.oslopatent.no

domenenavn av produsenter som står bak falske varer.

[ FOTO: TERJE MYKLEBOST )

4

LEDERNYTT 2012 : 95

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 96

FIRMABILTESTEN

Toyota Avensis – fornyet familiefavoritt

LederNytt i samarbeid med Autolease presenterer i denne utgaven en Toyota Avensis 1,8 Advance Multidrive S. Denne bilen ble også presentert som månedens bil av Bil Norge i samarbeid med Autolease. Testpanelet består av representanter fra bladet Bil, samt eksperter fra Autolease.

Komfort

ten for å få en god sittestilling. Dette er dess-

Knapper, og spesielt hendler, virker robuste

verre ikke mulig å bestille som ekstrautstyr.

og velplasserte. Interiøret består av minimalt

Score 4,6

med hardplast, og domineres av behagelige materialer som gir pene og myke overflater.

Førermiljøet generelt er det ingen ting å utsette på, men for høye personer hadde det

96 : LEDERNYTT 2012

vært ønskelig med vinkeljustering på sittepu-

Kvalitetsfølelsen i denne bilen er svært god.

Image Faceliften gir bilen en fin oppdatert fremtoning utvendig, som gjør at bilen virker fornyet.

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.42 Side 97

Konklusjon

*inkl. metallic lakk, vinterhjul, leveringskost-

Autolease er svært positive til endringene

nader (oslo), årsavgift, «Business pakke» ser-

som er foretatt, men vi savner det «lille eks-

vice og vedlikeholdsavtale.

tra» som gjør at bilen kommer helt på topp.

Motor:

1798 ccm

En praktisk bil med god teknisk kvalitet og

Gir:

Trinnløs automat Bensin

generelt få feil, gjør dette til en favoritt blant

Drivstoff:

mange. Dette er bilen for den fornuftige, men

Garanti:

5 år

kanskje ikke helt for entusiasten? Vi tror det

HK:

147/180 nm

fremdeles vil være en svært attraktiv bil i

Bagasjerom:

543 liter

mange år fremover, og som vil ligge høyt på

L/B/H:

478/181/148 10,7 sek

salgsstatistikkene. – Spørsmålet er om du

0-100 km/h:

velger Avensis som din neste bil?

Toppfart:

200 km/h

Total Score 4,6

Hjul:

215/60 R16

Miljø CO2: EU-mix: Score: 4 ESP: Euro/NCAP: Airbager: Score:

158 g/km 0,67 l/10 km Sikkerhet Ja 5 stjerner 6 5

Tekniske detaljer: Toyota Avensis 1,8 Advance Multidrive S Skattemessig listepris: Kr 360.940,Leasing per mnd (36 mnd/20.000 km): Kr 4.689,-*

Beregn på autolease.no hva denne bilen og andre bilmodeller vil koste deg.

Fakta om Autolease: Endringene ser du best i detaljene på lyktene og i frontfangeren. Innvendig er det færre synlige oppgraderinger, men vi kan nevne bl.a. nye detaljer og instrumenter. Statusmessig virker bilen fremdeles litt anonym, men er likevel et fornuftig og godt bilvalg.

Score 4,1

Autolease er en av Norges ledende leverandører av bilfinansiering og biladministrasjon. Virksomheten er en del av DNB ASA. Autolease er også etablert i Danmark og Sverige. Autolease er den eneste aktøren i markedet som har tatt internett aktivt i bruk for å synliggjøre de reelle kostnadene og samtidig gjøre bilholdet enklere. På hjemmesiden www.autolease.no kan alle gå inn og se hva det koster å lease en modell. Nær alle modellene i det norske markedet er tilgjengelig på hjemmesiden.

Autolease har i dag en flåte på i overkant av 30 000 biler i Skandinavia. Den norske delen av flåten er størst. I 2011 vokste Autolease med 15 prosent, noe som er sterkere enn markedet. Etter hvert som flåten har vokst, har også Autoleases kompetanse styrket seg både i bredden og dybden.

Autolease er opptatt av å dele kompetansen og har opprettet en side på Facebook – en perfekt kanal for å dele kunnskap og styrke dialogen med bilinteresserte. Der er det også mulig å stille spørsmål og å kaste seg inn i debatter.

LEDERNYTT 2012 : 97

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 98

FIRMABILTESTEN

For ansatte med firmabil har elbil blitt svært attraktiv, og en overlegen konkurrent til kollektivtransport. Også for bedriftene har elbil blitt interessant. Årsaken er kutt i nybilprisen og løsning på moms.

FOTO: SOLA STRAND

Elbil danker ut kollektivtransport nestene Autolease leverer i en effektiv biladministrasjon, sier Marthinsen.

I fjor gjennomførte Autolease en grundig test av elbil sammen med Oslo kommune.

Konklusjonen var at elbilen holder mål i for-

- ELBIL SOM FIRMABIL gir lavere inntektspåslag enn andre biler, det betyr at elbilen koster rundt kr 1100 i måneden å bruke. Et månedskort som dekker to soner koster kr 1070. Å finne en rimeligere firmabil for ansatte enn dette, er ikke mulig, sier Haakon J. Marthinsen som leder Autolease i Norge.

Det er en trend at flere velger en mindre firmabil som brukes til og fra jobb, møter, butik-

sten er rundt kr 15 000,- i året inkludert rente-

ken, barnehagen og fotballbanen. Den større

fradraget. Men også i forhold til en bil med for-

familiebilen står hjemme.

brenningsmotor har elbilen blitt billigere.

elbilen blitt rimeligere fordi importørene nylig

hold til de tekniske og praktiske kravene som

kuttet nyprisen på elbil, og dels har den blitt

en profesjonell bruker stiller. Men det økono-

rimeligere fordi Autolease har funnet en løs-

miske regnestykket var ikke i favør av elbilen.

ning på momsutfordringen som frem til nå har hemmet bedriftenes interesse for elbil.

I stedet for leasing kan bedriften lånefinan-

- Nå har kostnadsbildet endret seg og sammen med tendensen til å velge mindre firmabiler, kan dette innebære at bedriftene

siere kjøp av elbil med en garantert restverdi,

vil sette seg ned og vurdere hvor stor plass

det gjør momsregnskapet mer gunstig, gevin-

elbil kan få i flåten, sier Marthinsen.

- Å bruke elbil til og fra jobb gir en helt

En lånefinansiert i-MiEV koster bedriften

annen fleksibilitet enn å reise kollektivt, i

totalt 5023 kroner i måneden, en Citroën C1 1.0

praksis blir elbilen suverent gunstig i forhold

Seduction koster kr 5533 i måneden. I tillegg er

til kollektivtransport, sier Marthinsen.

påslaget av arbeidsgiveravgift lavere for elbilen.

Bedriftene Også for bedriftene har elbilen blitt et konkurransedyktig alternativ til en bil med forbrenningsmotor. Det er to viktige årsaker, dels har

gjøre elbilen mer konkurransedyktig for våre

– Elbil som firmabil er en skarp konkurrent til kollektivtransport, sier Haakon J. Marthinsen, som leder Autolease i Norge. (Foto: Autolease)

- For oss har det vært viktig å bidra til å næringskunder, og det har vi fått til. Om kundene leaser en tradisjonell bil eller lånefinansierer en elbil, påvirker ikke det tilleggstje-

36 måneder

i-MiEV elektrisk

i-MiEV elektrisk

Citroen C1

Årlig kjørelengde 15 000 km

(Lånefinansiering m/restverdi

(Leasing)

1.0 Seduction (Leasing)

Fabrikkpris

192500

192 500

136 500

Engangsavgift vrakpant kr 1700*

1700*

1700*

23 644

Merverdiavgift

0

0

27 206

Listepris inkludert avgifter, lakk, levering (Oslo) mva og vinterhjul

211300

211 300

159 675

Restverdi etter tre år

82110

82 110

73 319

Månedlige kostnader inkl mva Årsavgift

46

58

408

Renter (5,00%)

608

760

534

Verdifall

3589

4486

2054

Service

363

363

469

Strøm/Drivstoff

125

125

806

Forsikring

462

462

462

Bom/Parkering

0

0

800

Sum månedlige kostnader

5193

6 254

5 533

Skattefradrag snitt pr år

2 043

-

-

Totale kostnader pr år

60 273

75 048

66 396

Inntektspåslag for bruker pr. år

30 810*

30 810*

40 950

Påslag arbeidsgiveravgift pr. år (14,1%)

4 344

4 344

5 774

*For el-bil blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 50 prosent av bilens listepris som ny

98 : LEDERNYTT 2012

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 99

LEDERNYTTS KURS- OG KONFERANSEGUIDE

FOTO: SOLA STRAND

Velkommen til kurs- og konferanseguiden!

Den nye guiden presenterer hoteller, kurs- og konferansesteder og er skreddersydd for å gi deg som beslutningstaker idéer og inspirasjon til attraktive steder for å avholde ditt arrangement. Her finner du garantert et sted som vil gi konferansen, kurset eller kick-off’et den helt riktige rammen for et vellykket og minneverdig arrangement.

LederNytt ønsker dere et riktig godt opphold!

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 100

RICA ARCTIC HOTEL : FINNMARK

RICA ARCTIC HOTEL

FAKTA:

Vi møtes i Finnmark – i barentshovedstaden Kirkenes

Beliggenhet

Rica Arctic Hotel ligger i grensebyen Kirkenes, her møtes finsk, samisk, russisk og norsk

Antall rom

kultur i fantastisk arktisk natur, i disse omgivelsene finnes mange muligheter for gode kurs

Antall sengeplasser

og konferanse opplevelser. I dette grenselandet med det arktiske lyset i bakgrunnen får du

Antall møterom

fiske etter kongekrabbe i Barentshavet, kjøre din egen snøscooter ved den norsk-russiske grensen, dra på tur med huskyer i bjørnens rike, oppleve den samiske kulturen og spise den

Kirkenes, Finnmark 92

7

Konferansekapasitet Restaurant/selskapslokale

beste lokalmat.

Rica Arctic Hotel har moderne konferansefasiliteter med kapasitet opp til 260 personer.

Vi har lang og god erfaring med å være vertskap for nasjonale- og internasjonale konferanser.

Vi har innbydende gjesterom, restaurant som serverer spennende retter fra lokale råvarer, stemningsfull bar, deilig badeeavdeling med svømmebasseng og sauna samt hyggelige felles-

Fitness/Gym

163

290 pers.

JA

Avtale med lokalt senter

Spabehandling Medisinsk spa

– –

arealer. Vi er også opptatt av å gi gjestene våre en god start på møtedagen, hos oss får dere

Basseng

JA

Rica Hotels’ prisbelønnede «God Morgen» frokost.

Jacuzzi

–

Sauna

JA

Vi er kun to timer unna med fly fra Oslo/Gardermoen. Dere glemmer ikke Finnmark når konferansen er over!

Aktiviteter: Kongekrabbesafari, tur med hund og slede, snøscooter, elvebåtsafari, sparketur, snøhotell, reinsdyrpark, samisk kultur og byguiding.

RICA ARCTIC HOTEL Kongensgate 1-3, 9915 Kirkenes Telefon: 78 99 59 00 rica.arctic.hotel@rica.no

10% rabatt på opphold i august, september og oktober!

Bestilles før 1. juli

100 : LEDERNYTT 2012

FOR MER INFO OG BESTILLING:

www.rica.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 101

SKIEN : BESTUL JAKTHUS/LAND ROVER EXPERIENCE

BESTUL JAKTHUS

FAKTA:

Land Rover Experience, leirdueskyting, jakt og fiske.

Beliggenhet:

På ærverdige gamle Bestul Jakthus, med bånd helt tilbake til 1400-tallet, har vi beholdt noe

Antall rom

10

av det gamle, og spedd på med luksus og teknologi for dagens behov. Jakthuset har vært

Antall sengeplasser

19

i Løvenskiold familiens eie i generasjoner, som base for ulike friluftsopplevelser. Nå er det

Antall møterom

din tur! Bestul befinner seg cirka 40 minutter nord for Skien, og ligger usjenert og idyllisk til. Kun 50 minutter fra Skien lufthavn Geiteryggen, eller 1,5 time fra Torp. Det er egen helikopterlandplass på Bestul hvis det skulle være et behov.

Møterommene på Bestul har super-bredbånd og «Smart Board», og det beste av alt er at

Luksefjell, Skien

1

Konferansekapasitet

JA

Restaurant

JA

Fitness/Gym

NEI

Spabehandling

NEI

Medisinsk spa

NEI

som setter en spiss på oppholdet. Gangavstand til fiskevannet Økter, som er Løvenskiold

Basseng

NEI

familiens eget fiskevann. Der er det flotte muligheter til å dra i land nydelig fisk. Bestul

Jacuzzi

JA

stiller med båter, vester og fiskeutstyr, og dere kommer med godt humør!

Sauna/Steambad

JA

det er ingen mobildekning. Det er god ventilasjon i kurslokalene, slik at konsentrasjonen holder seg på topp hele dagen. Det er sengeplass til 19, utendørs badestamp med 40 grader hele året, peisestue, sauna, kurs/konferanse fasiliteter og vinkjeller. Vi stiller med egen kokk

Vi lager også pakker med kjøring i Land Rover Experience sine spektakulære løyper.

Der vil vi flytte litt på komfortsonen, av hva du trodde var mulig i en Land Rover. Dette er en inkluderende aktivitet som ikke krever forkunnskap om bilkjøring, men snarere gode ører som kan lytte til tips og vink fra våre spesialtrente instruktører. En morsom og spennende aktivitet som setter biler og sjåfører på prøve. Bestul Jakthus er ditt naturlige valg dersom du ønsker en personlig og skjermet ramme for ditt møte, og er den perfekte arena for å

BESTUL JAKTHUS Epost: hans@l-fossum.no Telefon: 957 22 759 www.l-fossum.no / www.lre.no

knytte de viktige båndene.

Aktiviteter: Utfordrende kjøring i Land Rover Experience løyper, leirdueskyting, jakt og fiske

LEDERNYTT 2012 : 101

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 102

FLEISCHER’S HOTEL : VOSS, HORDALAND

FLEISCHER’S HOTEL

FAKTA:

Vi skaper eventyrlige gjesteopplevelser!

Beliggenhet

Det har vi gjort i snart 150 år. Tradisjonsrike Fleischer ’s Hotel ligger sentralt til like ved

Antall rom

110

jernbanestasjonen på Voss. Det er et særpreget hotell i sveitserstil, kjent for sin eventyrlige

Antall sengeplasser

219

atmosfære, storslagne spisesal og imøtekommende vertskap.

Antall møterom

12

Konferansekapasitet

JA

des i orden og fungere perfekt, og vertinnen overlot aldri matlagingen til andre. Snart fikk

Restaurant

JA

de lønn for strevet og hotellet ble meget populært blant velstående reisende ved forrige

Fitness/Gym

JA

århundreskiftet.

Spabehandling

NEI

Medisinsk spa

NEI

Eventyret startet i 1864, da Fredrik Fleischer solgte Voss kirke for å kjøpe Gjestehus.

Samme år giftet Fredrik seg med sin Magdalene. Begge la de stor vekt på at alt skulle hol-

Fleischer’s Hotel har i dag 110 moderne rom med til sammen 219 senger, kursog konferanselokaler med kapasitet på inntil 240 kursdeltakere, samt en motellavdeling

Voss, Hordaland

med 30 leiligheter. Som gjest har du fri adgang til tennisbane og velværeavdeling, med bade-

Basseng

JA

basseng, barnebasseng, boblebad, solarium og sauna. Nydelig mat og tilhørende drikke får

Jacuzzi

JA

du servert i Restaurant Magdalene eller på Terrassen. Eventyrlige Fredrik's Bar er en fryd

Sauna/Steambad

JA

for øye, øre og gane. Her kan du nyte forfriskninger i fasjonable omgivelser, akkompagnert av levende musikk fra pianoet.

Imøtekommende og kompetent personale i kombinasjon med nydelige måltid i storslagne omgivelser er vår oppskrift på suksess. Det finnes flere tilbud og muligheter for familier og grupper, både sommer og vinter. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Aktiviteter: Gode opplevelser i naturen, ekte kultur, lokale mattradisjoner og fart og spenning. Sommer- og vinteraktiviteter som passer for alle uansett alder og sko størrelse.

Ekstremsport, flyging, rafting, sykling, klatring, fjelltur, Vossavandring, ski-, tur- og alpinanlegg, svømming og Skandinavias eneste vertikale vindtunnel.

102 : LEDERNYTT 2012

FLEISCHER'S HOTEL Evangervegen 13, 5700 Voss Telefon: 56 52 05 00 hotel@fleischers.no www.fleischers.no / www.visitvoss.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 103

KRAGERØ : QUALITY SPA & RESORT KRAGERØ

QUALITY SPA & RESORT KRAGERØ

FAKTA:

Konferanse i majestetiske omgivelser

Beliggenhet:

Quality Spa & Resort Kragerø ligger majestetisk plassert med storslagen utsikt mot Kragerø

Konferansekapasitet:

by. Vi er et av Nordens største spa, golf og konferansehotell. Vårt Spa- og golf Resort byr på

Møterom:

vakker natur og skjærgårdsidyll. Her i disse idylliske omgivelsene skreddersyr vi din konfe-

Restaurant:

JA

Selskapslokaler:

JA

sasje, varm jacuzzi og badstue eller en runde på vår fantastiske golfbane. Hos oss kan dere

Fitness/Gym:

JA

kombinere arbeid, alvor, nytelse og hygge. Vi gjør konferansen til en unik opplevelse med

SPA:

hovedfokus på kvalitet, kombinert med fantastisk mat og service. Vi har 520 senger i lyse

Spabehandling:

JA

Medisinsk spa:

JA

Basseng:

JA

Aktiviteter: : Spa, golf, tennis, seiling, kajakk, turområder, yoga, havrafting og skjærgårds-

Jacuzzi:

JA

opplevelser.

Sauna/Steambad:

JA

ranse, kurs, kick-off eller andre arrangementer. Gi dine ansatte et positivt løft både sosialt og faglig. Hva er vel mer avslappende etter en lang dag med faglig jobbing enn herlig mas-

og moderne rom og suiter, og konferanse kapasitet til 600 personer. Vi ligger kun 200 km fra Oslo, og 150 km fra Kristiansand.

* Tilbudet inkluderer møterom en dag med standard teknisk utstyr, frokost, lunsj, middag, frukt, kaffe/te etc.

Kragerø, Telemark 600 pers.

8

QUALITY SPA & RESORT KRAGERØ Telefon: 35 97 11 00 booking.kragero@choice.no www.kragerosparesort.no

TILBUD!

SE VÅR HJEMMESIDE FOR MER INFO:

Fra kun kr 1.475,-* pr. pers. i dobbeltrom pr. natt

LEDERNYTT 2012 : 103

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 104

SJOA RAFTING/BESSHEIM FJELLSTUER : SJOADALEN

SJOA RAFTING OG BESSHEIM FJELLSTUE

FAKTA:

Oppholdet som kombinerer kurs og rafting

Beliggenhet

Sjoa Rafting AS er en allsidig aktivitetsbedrift med rafting som hovedaktivitet. Vår beliggen-

Konferansekapasitet:

het ved Sjoas bredd i Heidal, gjør at vi har den best tenkelige lokalisering ved Europas beste

Møterom:

JA

raftingelv. Dette gjør rafting og elvebrett til helt naturlige hovedaktiviteter.

Restaurant:

JA

Vi ønsker å formidle våre aktiviteter som naturopplevelser, hvor vi benytter oss av de naturgitte ressursene omkring oss.

Ingen dager er like, temperaturer, nedbør, sol og vind skifter fra vår til høst. Derfor kan

Sjoadalen, Vågå 100 - 130

Selskapslokaler: Fitness/Gym:

JA Stier for jogging

vi heller aldri si noe absolutt om hva som kan forventes, men vi bygger våre turer opp rundt

SPA:

mange års erfaring.

Spabehandling:

NEI

Medisinsk spa:

NEI

annet, alt dette på og rundt Europas beste raftingelv: Sjoa. Dette er viktige valg som du skal

Basseng:

NEI

overlate til profesjonelle!

Jacuzzi:

NEI

Sjoa Rafting AS tilbyr skreddersydde aktivitetsopplevelser for enkeltpersoner, grupper, bedrifter, skoleklasser, utdrikningslag, etc.. Velg mellom rafting, juving, elvebrett og mye

Sauna/Steambad:

JA

Aktiviteter: Rafting SJOA RAFTING OG BESSHEIM FJELLSTUER 2576 Heidal Booking: 900 71 000 post@sjoarafting.no | www.sjoarafting.no

TILBUD! Se vårt pakketilbud – bruk QR-koden!

104 : LEDERNYTT 2012

FOR TILBUD, SE HER:

www.bessheim.no

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 105

ROGALAND : SOLA STRAND

FOTO: TOM HAGA

SOLA STRAND HOTEL

FAKTA:

Noen arbeidsdager er bedre enn andre

Beliggenhet:

Sola Strand Hotel er et praktfullt sted for alle typer arrangementer, fra kurs og konferanser,

Antall rom:

139

teambuilding og insentivturer til firmafester og kundepleie. Hotellet har en idyllisk beliggen-

Antall sengeplasser:

236

het på Solastranden, kun 15 minutter fra Stavanger og 2 km fra Stavanger lufthavn, Sola.

Antall møterom:

Vi tilbyr tre moderne og velutstyrte konferansesentre med tilsammen ti møterom, tre styrerom, flere grupperom og behagelige pauseområder. I pausene kan du fylle lungene med frisk luft, samle tankene og hente energi og inspirasjon fra naturskjønne omgivelser.

Serviceinnstilte medarbeidere bistår deg i planleggingen, tar hånd om tilretteleggingen og sørger for en vellykket gjennomføring av arrangementet. I tillegg får du den gode atmosfæren, som er landskjent og særegen for Sola Strand Hotel, og ikke minst gleden av vårt anerkjente kjøkken, som tryller fram de deiligste retter av førsteklasses lokale råvarer.

Stavanger, Rogaland

16

Konferansekapasitet:

300 personer

Restaurant:

Ja

Fitness/gym:

Nei

Spabehandling:

Ja

Medisinsk spa:

Nei

Basseng:

Ja

med basseng med motstrøm, badstuer, kaldtvannskulp og avslapningsområder med utsikt

Jacuzzi:

Nei

over stranden og havet. Vi tilbyr også et bredt utvalg av sosiale, lærerike og morsomme

Sauna/steambad:

I Nordsjøbadet Spa kan du nyte et bredt utvalg behandlinger samt en velværeavdeling

Ja

aktiviteter til grupper og bedrifter. Hjertelig velkommen!

Aktiviteter: Golf, sjokoladeverksted, surfing, vinsmaking, drageverksted og aktiviteter på stranden.

SOLA STRAND HOTEL Axel Lunds veg 27, Sola Telefon: 51 94 30 00 booking@sola-strandhotel.no www.sola-strandhotel.no

TILBUD! Møtepakke kun kr 610,-

SE VÅR VIDEO:

pr pers. pr dag.

LEDERNYTT 2012 : 105

LederNytt_02_2012_3-874433288_1-874347865_1-874252700.e$S_LederNytt_skisse 24.05.12 14.43 Side 106

Wellness Danmarks kvalitetsmerkede spa- og velvĂŚrehoteller

www.visitdenmark.no/wellness

Aktiv Danmark, DK-7490 Aulum • info@aktivdanmark.dk

B-Blad

Returadresse: Bull Media Consulting AS Postboks 4335, Nydalen 0402 Oslo