Litteraturmagasinet 2014

Nr 1, 2014, årgang 1.

Litteraturmagasinet.no Frode Eie Larsen

Skriver for sine døde foreldre Lene Wikander

GRAT IS!

– Livet blir aldri helt det samme BLI MED PÅ VÅR STORE KRIMNOVELLEKONKURRANSE!

Ingvar Ambjørnsen

Hvor går romanen?

Marianne Henriksen går tett på Sandefjord

KRIMNOVELLE

SKRIVEKONKURRANSE

ANMELDELSER

Forlagshuset i Vestfold as består av imprintforlagene Liv, Lyst, Jubel og Forglemmegei Forlag, samt Litteraturmagasinet.no

Liv Forlag – Det lille forlaget med det store hjerte!

Liv Forlag ble etablert høsten 2010 og målsetningen vår er å være et lite breddeforlag med vekt på høy kvalitet. Vi har gitt ut i underkant av 100 bøker så langt, i de aller fleste sjangre. Vi samarbeider med en rekke dyktige konsulenter, korrekturlesere og andre ressurspersoner for at hver eneste bok og forfatter skal få den oppmerksomhet og bistand som er nødvendig for at resultatet skal bli best mulig. Våre bøker er tilgjengelige for alle landets bokhandlere via Sentraldistribusjonen, og vi samarbeider med et utenlandsk agency for å få solgt bøkene våre også utenfor Norges grenser.

LIV Forlag er medlem av Forleggerforeningen.

hele Norge bør høre om? Vi kan hjelpe deg, enten du ønsker opplag på 10 eller 10 000 bøker.

Lyst Forlag – Har du lyst, har du lov!

Har du et bokprosjekt du ønsker virkeliggjort, så kan vi – dersom manuset er godt nok - hjelpe deg hele veien. Vi bidrar om ønskelig med alt fra konsulent, korrektur, språkvask og grafisk design til utforming og utsendelse av pressemeldinger, opplasting i nettbutikk og tilgjengelighet for bokhandlerne. Lyst forlag er et forlag der alle forfatterne selv bidrar økonomisk til utgivelsen. Lyst Forlag bidrar også med talentutvikling av forfattere for Liv Forlag.

Litteraturmagasinet.no Påsken 2010 startet Myriam H. Bjerkli nettsiden LitteraturiVestfold.no, en side med fokus på Vestfold-litteraturen. Dette gjorde hun fordi hun syntes at alt for mye av det man hørte om innen litteratur i Norge, skjer i og rundt Oslo. Det finnes utrolig mange dyktige forfattere i fylket vårt, men mange av disse drukner dessverre i «støyen» fra hovedstaden. Det var nettopp disse forfatterne nettsiden LiV / LitteraturiVestfold.no ønsket å sette fokus på.

Litteraturmagasinet.no er en videreutvikling av den samme grunntanken. I dag er vi en del av Forlagshuset i Vestfold as, men vi ønsker fremdeles å sette spesielt fokus på Vestfold-litteraturen og forfattere som er tilknyttet fylket vårt. Nettmagasinet dekker derfor mye av det som foregår innen litteratur i Vestfold, både innenfor Forlagshusets vegger og utenfor.

Forlaget Forglemmegei – Forlaget med de viktige personlige historiene. Har du en historie du ønsker å dele med din egen etterslekt, eller en sterk historie

Jubel Forlag – Forlaget for de store anledningene Jubel Forlag hjelper firmaer og foreninger å lage jubileumsbøker, årsbøker og lignende. Vi kan bidra med alt fra rimelig trykk av et allerede ferdig prosjekt, til å lage boken fra blanke ark til den er ferdig til utdeling blant ansatte og samarbeidspartnere. Vi kan også bidra til salg av boken via vår nettbutikk, eller laste den opp som gratis «bla i boken / ebok» på nett, dersom det er aktuelt.

Innhold Lene Wikander: Livet blir aldri helt det samme s 2

Unnskyld, har dere karikaturlakk?

s 53

Går på med LIV og LYST

Ikke alle har født en elg

s 54

Frode Eie Larsen: Skriver for mine døde foreldre s 6

En lesehests bekjennelser

s 56

Advokat med kvesset penn

Du vet du er fra Larvik når …

s 58

Nobelprisutdelingen blir aldri mer det samme! s 9

Med et bøkeblad i jakkeslaget

s 59

Ønsket å vite mer om slekta mi

s 10

Langs linjene i Oslo

s 60

Følelser for Madagaskar

s 11

Stor skrivemønstring for ungdom!

s 63

Ingvar Ambjørnsen: Hvor går romanen?

s 12

Bruer – Et kunstnerisk stunt

s 64

Narkosmuglere i Grenland

s 13

Fullt hus for forfatterdebutant

s 66

Bli med i vår store krimnovellekonkurranse!

s 14

Åtte LIV- poeter

s 68

Spennende krim i småformat

s 15

Personlig, men ikke privat

s 70

Mørke streker

s 17

Skrev et barns viktigste bok

s 72

Hardved, krimnovelle av Marte Østmoe

s 18

Elle melle novelle

s 74

Bokelskerne jublet for Liv

s 22

Barnas diamanter

s 76

Gode minner fra Tjølling

s 24

Fra byråkrat til hverdagsfilosof

s 78

Tor Halstvedt er tilbake

s 25

Den glemte kultforfatteren

s 80

Fjøsnisser i juleknipe

s 26

Tre Lyst-poeter

s 82

Liv Gade: En bok som får deg til å juble

s 28

Det er aldri for sent, 86-årig debutant

s 83

Søkte til naturen da det brast

s 29

Novellistisk eleganse

s 84

Maria Magdalena, prinsesse eller skjøge?

s 30

Rock`n roll, baby!

s 86

Ingvar Ambjørnsen: Hva er det med Jesus?

s 32

Barndomsminner fra Møllebakken

s 88

Ingvar Godal: Ansikt til ansikt

s 33

VestfoldLIV

s 90

Det bodde en underlig styggsprengt en

s 34

Lyst-noveller

s 92

Paris, Tanger, Al-Andalus

s 35

Hedret sin døde bror

s 93

Krigsseilernes evige krig

s 36

Tvillingpappa, lærer og forfatter

s 94

Ellevilt fra lærerrommet

s 38

Friluftsliv pluss mans = sant

s 96

Forfattere ble nektet å få navnet på boken

s 41

To unge debutanter

s 98

Varme fra Gambia

s 42

Liv Gade velger seg Den Utvalgte

s 99

Pens or sweets?

s 44

Livet i maurtua

s 100

81-årig dame. Og et gjenferd?

s 46

Pappa sitter i fengsel

s 101

To damer med Grûnder-diagnose

s 48

Sol og Månegutten

s 101

Marianne Henriksen går tett på Sandefjord s 50

Når verden snus på hodet

s 102

Skjærgårdsflåte i solnedgang

s 52

Maria Szacinski: Hva er en forfatter?

s 103

Tett på historien

s 53

s4 s8

Telefon: 33 11 45 55 Adresse: Skreppestadveien 46 3261 Larvik post@forlagshusetivestfold.no www.forlagshusetivestfold.no

Litteraturmagasinet.no Nr 1, 2014, årgang 1.

Ansvarlig utgiver: Forlagshuset i Vestfold as Redaktør: Myriam H Bjerkli Design / Layout: Terje Nielsen ISBN 9 007 8330 82 978 LITTERATURMAGASINET.NO 3

BIOGRAFI / HELSE

– Livet blir

Foto: Xenia Villafranca

4 LITTERATURMAGASINET.NO

BIOGRAFI / HELSE

Taras blogger Lene Wikander ærlig om kreft:

aldri helt det samme I over ett år har Lene Wikander (46) delt sine «puppedagbøker» på bloggen Tarapi. Nå har hun skrevet bok om behandlingen og livet med brystkreft. En åpenhjertig, alvorlig og humoristisk bok, som hun håper gir deg noe annet enn alle «tenk deg frisk»-bøkene som finnes fra før.

CATHRINE AMANN BERENTSEN TARA 0

I

mangel av en ærlig og direkte bok eller blogg om brystkreft, har brystkreftrammede Lene Wikander skrevet en selv, «Fuck tante Augusta».

– Jeg fant ingenting som snakket om dette med brystkreft på en ærlig måte samtidig som det ga fingeren til positivitetstyranniet og den hinsides uverdige og umenneskelige «tenk deg frisk og vær positiv»-bølgen. Nesten alle snakket om kreft som en kamp du liksom kan vinne eller tape. Men vi er ikke krigere, vi som får kreft. Vi er bare mennesker.

Mennesker som også har kreft. I tillegg syntes jeg fraværet av humor var påfallende. Derfor har jeg skrevet en slik bok selv, forteller Lene.

Det er rett og slett en humoristisk og dønn alvorlig bok om brystkreft, der man får ta del i Lene Wikanders prosess gjennom sykdommen. Fra hun fikk diagnosen og frem til nå når hun foreløpig er erklært kreftfri. Boken består av et utvalg av alle hennes bloggtekster, skrevet rett fra sykesengen og uten filter, men også nye tekster der hun ser på hele prosessen med blikket man får etter å ha vært gjennom mølla og over den første panikken.

I tillegg finner man en rekke faktabokser som hun har laget i samarbeid med sin kreftsykepleier på Ullevål sykehus, Kari.

– Der har jeg stilt alle de rare spørsmålene mange ikke tør å stille. Hvorfor sier legene aldri noe om at du også mister håret i nesa og i rumpa av cellegift, og ender med snørrbart og tordenskrall-fjerting, for eksempel?

av meg selv i en annen dimensjon. Jeg har grått med henne og jeg har ledd med henne. Å lese tekstene hennes nå, ble som en reise tilbake til en tid der jeg helst ikke vil være. Samtidig vet jeg at dersom jeg kunne gitt henne denne boken da hun sto der på trappen til kreftklinikken og grein, så tror jeg hun ville fått en bedre reise med det romskipet som en moderne kreftbehandling er.

HUN HÅPER BOKEN kan være en hjelp, støtte og pustehull for alle som lever med brystkreft, deres pårørende og venner. Hun håper at hennes erfaring og perspektiv på livet med døden innabords kan sette mer livsmot i alle som leser den.

– Saken er jo den, at alle lever med døden, man blir bare mer akutt oppmerksom på det med en brystkreftdiagnose. Vi blir aldri friskmeldt, bare ferdigbehandlet. Det er mange bivirkninger og senskader av behandlingen, livet blir aldri helt det samme igjen, men det vil alltid være det eneste livet man har. Og det kan faktisk være helt greit.

Det håper jeg å kunne lære folk litt om, og se og forstå med denne boken, sier Lene.

0 LENE WIKANDER Fuck tante Augusta

Lene forteller at det har vært utrolig sterkt å gå gjennom alle blogginnleggene sine fra kreftprosessen i forbindelse med skrivingen av boken.

– Det har vært som å møte en parallell utgave

LITTERATURMAGASINET.NO 5

Forlagsgründer fikk lyst på mer

Går på med liv og lyst i en Som en snarvei for å gi ut egen bok, startet Myriam H. Bjerkli sitt eget forlag. Fire år senere kan hun klappe seg selv på skuldra og notere mer enn 50 utgivelser. Og flere blir det.

FLEMMING H. TVEITAN 0

F

or nå kan Bjerkli klappe seg også på den andre skuldra og telle utgivelser fra nok et forlag: LYST. Men la oss starte med begynnelsen.

Ut av Oslo-gryta Det er vår 2009, og Myriam H. Bjerkli har nettopp gitt ut boka «Mikkel i mål», sin andre ungdomsbok på Gyldendal. Den over gjennomsnittet litteraturinteresserte kvinnen kjenner på kroppen at det meste omkring det vi ser og hører om innen litteratur, skjer i og omkring hovedstaden. Hun tenkte at mange dyktige lokale forfattere drukner i støyen fra Oslo. For å slå et slag for forfattere og litteraturinteresserte i Vestfold der hun bor, starter hun nettsiden LitteraturiVestfold. no med kortversjonen LIV. Siden fikk raskt en trofast leserkrets som vokste i omfang. Det var tydelig for Bjerkli at interessen for litteratur i fylket så absolutt var til stede.

Nærmest tilfeldig På denne tiden satt Bjerkli, som i tillegg til å skrive også er en habil fotograf, på et større bildemateriale etter en reise i Gambia. «Det kunne vært moro å gi ut bildene i bokform», tenkte hun. Resultatet av resonnementet som fulgte, er Liv Forlag som var en realitet våren 2010, ett år etter at nettsiden ble lansert. Fire år senere har forlaget med mottoet «Det lille forlaget med det store hjertet», vokst fra å være Bjerklis soloprosjekt til å bli en organisasjon med 14 fast tilknyttede redaktører, konsulenter og grafiske designere med kontor på Nanset i Larvik. Hittil har forlaget gitt ut nesten 60 bøker innen mange sjangere, og selv om mange av forfatterne har lokal og regional tilknytning, gir det nå ut bøker fra forfattere over hele landet. – Det har vært mye jobb og lite gevinst, men jeg har aldri angret på at jeg startet opp. Det er alltid en glede å gi ut bøker for forfattere. Særlig debutanter, sier

6 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Flemming Hofmann Tveitan

forlagsredaktøren. I tillegg til mye jobb, har Bjerkli måttet gjøre seg kjent med en beinhard bransje der uskrevne regler er like gyldige som de skrevne og der det ikke alltid er like enkelt å være liten.

LYST -metoden Mye jobb og foreløpig liten gevinst til tross – 1. januar 2014 grunnla Myriam Bjerkly nok et forlag: LYST Forlag. Forlaget forklarer selv i forordet til sin første vårkatalog: «Her gir vi ut bøker vi har LYST til å gi ut, uten å skjenke salgstall og opplag en tanke.

Barnebøker, voksenbøker, poesi og fakta. Vi vet at det er mange som sitter på manus de har lyst til å gi ut, ofte viktige manus. Smale manus, poesi, novellesamlinger, oppveksterindringer. Lokalhistorie, bøker gitt ut for at liv eller historier ikke skal bli glemt. Bøker som sjelden eller aldri vil nå massemarkedet, men som kanskje allikevel er de aller viktigste bøkene. Bøker om levd liv». – Det er viktig å få fram at det som gis ut på LYST Forlag ikke er bøker som ikke er gode nok for LIV Forlag. – Det nye forlaget kan være et klekkeforlag, eller for personer

beinhard bransje som sitter på den ene historien. Det begynte med at jeg fikk en sterk historie som er skrevet av en avdød person. Jeg ville ikke si nei, men teksten passet ikke inn i LIV, forklarer Bjerkli.

Mange refusjoner Det nye forlaget betyr imidlertid ikke at det er fritt fram for alle som ønsker å få historiene sine på trykk. Der som alle andre steder må håpefulle skribenter regne med å bli refusert.

– Til sammen får jeg mellom fem og ti manuskripter

i uka, så det blir mange refusjoner. Verken LIV eller LYST jakter på en spesifikk type litteratur, men ønsker selvsagt å finne gull, det store uslepne talentet.

Forlaget er derfor alltid på jakt etter gode historier og oppfordrer folk til å sende inn tekster, men legger ikke skjul på at bransjen er brutal.

– Jeg oppfordrer skrivende til å gå skrivekurs. Det er mye ubehjelpelig språk på gode historier der ute, sier Bjerkli..

Foto: Myriam H. Bjerkli

LITTERATURMAGASINET.NO 7

KRIM FRA:

SKRIVER FOR SINE DØDE FORELDRE

Foto: Myriam H. Bjerkli

I november 2000 mistet Frode Eie Larsen moren sin, hun ble bare 46 år gammel. Han bestemte seg for at livet ikke kan settes på vent, det må leves nå.

MYRIAM H. BJERKLI 0

F

rode Eie Larsen har alltid elsket å skrive, men en slik skjellsettende opplevelse - å miste noen man er glad i - fikk ham til å innse at noen drømmer er verdt å strekke seg mot. Skrivingen ble et friminutt fra alt det vonde, og på mange måter fungerte den som terapi og en måte å bearbeide sorgen på.

Det gikk noen år. Tre fullførte manus, men ingen nådde hele veien frem til utgivelse. Sent i 2009 begynte han å skrive på det som skulle bli hans debutroman. Gjennom prosessen vokste teksten, og Frode innså selv at dette begynte å ligne noe, dette manuset skulle bli bok. Så traff han forlegger Myriam H. Bjerkli, og i 2011 forelå «Hemmeligheten», en bok som ble godt mottatt, har toppet listene på iBooks og fortsatt når ut til stadig nye lesere.

Da 2011 gikk over i 2012, var Frode Eie Larsen på mange måter på toppen av verden. Han hadde

8 LITTERATURMAGASINET.NO

realisert drømmen om å gi ut bok, nytt manus var overlevert forlag og redaktør, og han hadde såvidt begynt å skrive på bok tre. Så, i mars 2012, kom marerittet tilbake. Denne gangen ble Frodes far syk, og «Frostrøyk» som kom ut dette året er tilegnet ham. «Den tøffeste mannen jeg kjenner», sto å lese i dedikasjonen. Paralellt med at faren kjempet sitt livs kamp, skrev Frode boken «Jordtårer». Noen måneder før den kom ut, i mars 2013, døde Frodes far. Han ble bare 62 år gammel.

Forfatteren selv bruker motgang og sorg til noe konstruktivt. Som han selv sier: «Jeg vet mamma og pappa følger med, og jeg vet de er stolte av meg. Det gir meg krefter til å strekke meg litt lenger.» 4. september nå i år kom Frode med sin fjerde krimroman, og «Du skal lide» har allerede blitt hyllet av anmeldere og bokbloggere som hans desidert beste bok.

KRIM FRA:

Foto: Myriam H. Bjerkli

«Jeg liker bøker som overrasker og utfordrer; og her opplever jeg begge deler. Slutten er helt utrolig!! Anbefales!»

BOKINSPIRATOR LIV GADE OM HEMMELIGHETEN.

«For en leseopplevelse! Tårene triller mens munnen smiler.

Fantastisk bra slutt!»

GUNNVOR BOGNÆS (BIBLIOTEKSJEF) OM FROSTRØYK.

«Jordtårer er et sterkt skildret krimmysterium … en bok der skildringen av en psykisk utviklingshemmet gutts følelsesliv og verdensoppfatning er så vakkert og godt skildret at det vil sitte i en i lang, lang tid.»

VIDAR OLAV HARALDSEN-JUPSKÅS, DIGGLITT.NO

0 FRODE EIE LARSEN Du skal lide 2014

C

omet Forlags stjerneforfatter, Tanber Thyve, våkner opp – ør og omtåket - på et fremmed hotellrom. Det siste han husker er forlagsfesten på Farris Bad i Larvik. På gulvet finner han dagens VG, og forsiden forteller at det gikk av en bombe under festen, og at politiet leter etter ham.

På mobilen venter én ulest melding. Tre ord, som rommer både trusler, løfter og hat: DU SKAL LIDE I kjølvannet av eksplosjonen på spahotellet, dukker snart det første drapsofferet opp. Eddi Stubb og kollegene hans ved Larvik Politistasjon leter forgjeves etter den savnede forfatteren. Alt peker mot Tanber Thyve, men noen ganger må man se forbi det åpenbare for å finne løsningene.

«Frode Eie Larsen har for alvor fått vist sin klasse som kriminalforfatter» SVEND E. HANSEN, ØSTLANDS-POSTEN

«Denne mannen kan skrive!»

KIRSTI OPSTAD, BIBLOTEKAR

LITTERATURMAGASINET.NO 9

KRIM FRA:

ADVOKAT MED KVESSET PENN! «Moder Russlands diamanter» av Tønsbergadvokaten Torunn Agtind er blitt en spennende bok lagt til tiden etter kommunismens fall.

ANMELDT AV ESPEN JØRGENSEN, BYAVISA TØNSBERG 0

B T N A T U DEB

0 TORUNN AGTIND Moder Russlands Diamanter Torunn Agtind er født i Telemark, men har, med unntak av to år på Lillehammer, bodd i Tønsberg siden 1989. Hun er utdannet jurist, har jobbet 10 år i skatteetaten og har siden 2003 drevet som advokat i Tønsberg.

«Moder Russlands diamanter» er hennes debutbok.

Foto: Finn B. Hansen

10 LITTERATURMAGASINET.NO

okens hovedperson, Viktor, er grundig lei av slitet på kunstgjødselfabrikken i Novgorod.

Fabrikken er nettopp kjøpt opp av Boris, en hensynsløs oligark fra Moskva, som ønsker å få svimlende summer ut av sin investering. En dag blir kunstgjødselfabrikken forsøkt overtatt av banditter.

Viktors innsats under angrepet gjør at han blir vervet som livvakt for fabrikkens nye eier – oligarken Boris Jumasjev. Jobben bringer Viktor i nærkontakt med den rikdommen han drømmer om og fører også til at han blir kjent med oligarkens sympatiske datter.

Under revolusjonen i 1917 ble skattene til de adelige beslaglagt og plassert i en rekke underjordiske depoter. Disse skattene vil Boris gjerne ha tak i, han etablerer derfor et diamantsenter i Monaco. Viktor får en unik mulighet og griper den. Dette er hans mulighet til å komme seg opp og frem her i livet …

Det er tydelig at Agtind har gjort mye research, for de russiske personene og miljøene virker gjennomførte og troverdige. Historien er spennende, og boka har et fint driv, dog uten å være heseblesende.

Personskildringene er gode og livaktige, og Agtind har et lettfattelig språk. Det skinner gjennom at hun har hatt det moro under skriveprosessen. At Agtind har vært jurist i mange år med god kompetanse i pengespørsmål, gir bokens tema om penger og rikdom faglig tyngde. Agtind benytter sjansen til å komme med litt samfunnskritikk, og hun sparker litt i alle retninger. En god debutbok!

KRIM FRA:

NOBELPRISUTDELINGEN BLIR ALDRI MER DEN SAMME

S

teady er en thriller som sentrerer seg rundt kameramannen Erling Verner. Som frilanser tilknyttet NRK arbeider både han og samboeren Astrid med kanalens store TV-produksjoner.

Nå skal Nobels fredspris 2014 deles ut, og nobelkomiteens leder Sverre Franzen blir konfrontert med hemmeligheter i sin egen fortid. Disse virker inn på det valget han må ta når årets vinner skal utpekes …

Erling befinner seg plutselig i sentrum av en etterforskning som omhandler de to oppdragene han arbeider med for NRK: Utdelingen av fredsprisen og konserten, og en rekke dokumentarer knyttet til påtente branner av gamle bygninger i Oslo. På kort tid skjer det dramatiske ting, der Erling vikles inn i et internasjonalt spill. Etter hvert forstår han også at hans eget liv er i fare …

0 JARLE STEN OLSEN Steady

NT A T U B DE Foto: Fovea as

J

arle Sten Olsen er født i 1963 i Begen. Han bor nå i Bø i Telemark og jobber på Hjalmar Johansen videregående skole i Skien. Han har tjue års erfaring fra TV-produksjon, i NRK, TV 2 og flere produksjonsselskaper, hvor han har vært fotograf, redigerer, producer og prosjektleder.

Han har blant annet produsert «Midt i Smørøyet» (NRK) og «Silje & Sigurd – et slags reiseprogram» (TVNorge), som vant Gullrute for beste underholdningsprogram i 2001. Steady er hans debut som forfatter.

LITTERATURMAGASINET.NO 11

ROMAN FRA:

ØNSKET Å VITE MER OM SLEKTA MI! Lillian W. Skow ga i 2010 ut familiesagaen «Størst av alt», som fikk gode kritikker og solgte svært bra. I disse dager kommer hun ut med en ny bok, «Skyld – en familiesaga».

Og om i sin forrige roman har hun også denne gangen gravd seg bakover i egen slekt.

MYRIAM H. BJERKLI 0

L

illian er en godt voksen dame, som etter et langt arbeidsliv som lærer med god samvittighet kunne satt seg til i sofaen med et strikketøy, eller nytt pensjonisttilværelsen i varmere strøk. Men isteden har hun altså nok en gang brukt timer på research og skriving, lett etter opplysninger og ord. Hva er drivkraften?

- Jeg har fått minst 1000 gode tilbakemeldinger etter at jeg ga ut “Størst av alt”. Det var veldig gledelig. Og veldig motiverende i forhold til å skrive videre. I tillegg var det rett og slett et ønske om å få vite mer om egen slekt. Far fortalte aldri stort om sin egen far. Jeg ville gå opp spora etter farfar før de ble helt borte. Men det var ikke helt enkelt, jeg ble advart av noen i familien. Hvorfor skulle jeg grave i noe som far og onkel selv ikke hadde fortalt om?

Lillian W. Skow lot seg ikke stoppe, kanskje heller tvert imot.

- Selv mener jeg at historien er menneskelig og har så mange kjente plot, at mange vil kunne nikke gjenkjennende til den. Vi tenker annerledes nå om 12 LITTERATURMAGASINET.NO

0 LILLIAN W. SKOW Størst av alt en del saker som har med mellommenneskeligge forhold å gjøre, enn de gjorde for 100 år siden, eller bare for 20-30 år siden for den sakens skyld.

Dessuten, da jeg startet var jeg overbevist om at farfar var en kjernekar sånn innerst inne. En kar som jeg gjerne ville finne fram til.

Skow rister litt tvilende på hodet. - Men jeg er ikke helt sikker på om jeg fant ham.

Underveis har det vært mye reising. Den første halvdelen av boka foregår langt nord. Skow har derfor vært både i Bodø, Narvik og Ofoten for å møte familiemedlemmer hun aldri har møtt før, men som kanskje kunne fortelle henne en liten bit av historien.

- Jeg har møtt “fremmede” tremenninger som hver hadde sin lille bit å dele med meg av sin egen og vår felles familiehistorie. I Ofoten var jeg

ROMAN FRA: to ganger, og siden siste del av boken foregår i Drammen, så har jeg vært en tur der også, for å gå opp stedene jeg skulle skrive om og for å besøke Byarkivet i Drammen. Far fikk høre om en avdød halvbror da han selv var langt oppe i 80-årene. Den halvbroren ble en betydningsfull mann, bl.a. generalsekretær i Foreningen Norden i “alle” år. Som nyfødt ble han bortsatt i Stokke, og jeg har vært på gården der et par ganger, en gang sammen med en av mine “nyoppdagede” halvfettere. I tillegg har jeg funnet mye informasjon over internett + korrespondanse. Det har vært mange positive “hjelpere” som har gjort denne boken mulig. Jeg vil spesielt nevne Haukeland Sykehus (Gades institutt), der overlegen personlig har korrespondert med meg og leita fram informasjoner, samt engasjert

Byarkivet i Bergen.

Lillian smiler. - Det er mange jeg skylder “ei bok” som takk for hjelpen!

Ikke minst mannen min, Edgar. Han er og har vært positiv til skrivinga mi hele tida, og han er god å drøfte problemstillinger med.

Hadde det ikke vært for ham, hadde det ikke blitt noen bok.

0 LILLIAN W. SKOW Skyld - en familiesaga

FØLELSER FOR MADAGASKAR - Jeg har selvsagt følelser for Madagaskar, hvor jeg tilbrakte mine første leveår. Jeg kjenner igjen menneskene, hjertevarmen og kulturen, men er opprørt over fattigdommen og elendigheten SVEND E. HANSEN / ØSTLANDSPOSTEN 0

L

illian Wirak Skow medgir at hun har et ambivalent forhold til landet hvor hun ble født. Det går også tydelig fram av hennes nye bok – «Mama har ikke født meg» - en autentisk beretning fra en gassisk landsby som hun og mannen Edgar besøkte i 2007.

- Da jeg som 12-åring reiste fra Madagaskar, sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle reise tilbake. Tanken om et gjensyn modnet imidlertid med årene, men det skulle gå 40 år før jeg første gang dro dit igjen. Kanskje ligger det en sannhet i ordtaket om at den som har drukket av Madagaskars vann, vil alltid tilbake for å slukke tørsten. Det er imidlertid opprørende og forstemmende å se at forholdene i landet ikke er blitt bedre, men stadig verre som følge av vanstyre og korrupsjon, sier hun.

0 LILLIAN W. SKOW Mama har ikke født meg «En fortelling fra Afrika» er undertittelen på den nye boken. Jeg satte undertittelen for å markere at «Mama har ikke født meg» ikke er en roman, selv om boken kanskje har romanens form. Det er mer snakk om en dokumentar, bygget på autentisk stoff, sier hun.

- Hvorfor skrev du denne boken?

- Jeg er alltid på jakt etter noe å skrive om. Stoffet og inntrykkene hadde ligget og modnet i noen år, og nå fant jeg ut at jeg kunne bruke dette til en bok. Vi var i den lille landsbyen med misjonsstasjonen i seks uker og fikk dermed tid og ro til å møte menneskene der, og få innblikk i deres tanker og historier

LITTERATURMAGASINET.NO 13

ROMAN FRA:

Hvor går romanen?

INGVAR AMBJØRNSEN 0

E

n sommerkveld sitter jeg og spiser middag på et av våre gamle trehoteller langt oppe i Telemark. Kveldssola gir skogen og vannene en rødlig lød. Ute på hellene tripper en rev forbi rett under vinduet. Jeg er i eventyrland. Bokstavelig talt.

Ikke så langt herfra satt jeg på fanget til bestefaren min for snart en mannsalder siden. Han gjenfortalte Asbjørnsen og Moes folkeeventyr på nærmest hypnotisk vis. Det var som om trollkjerringer og vrange kongsdøtre gikk gjennom rommet. I hele mitt liv har det vært Telemarks skoger jeg har sett for meg når jeg har lest disse eldgamle litteraturskattene.

Det var her Espen Askeladd strøk inn over myrene med skreppa på ryggen.

I den gamle spisesalen snakkes det lavmælt rundt bordene. Hvor mange tusen fortellinger og skrøner har blitt utvekslet i dette rommet? Sant og usant, drømt og diktet? Vi mennesker har holdt på det viset siden vi satt rundt bålet med steinøks og bjørnefell. Selv har jeg hatt fortellingen som profesjon siden jeg var femogtjue. Nå er jeg åtteogfemti.

Jeg har løyet i romanform i over tre tiår. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.

Men hvor går romanen? Papiravisene er på full fart inn i glemselen, men vil det samme skje med boken? Jeg blir av og til litt forundret når jeg følger debattene om dette i avisene og på sosiale media.

Særlig over enkelte kollegers tillitsfulle lalling om hvor godt det er å bla i en bok, og hvor fint den gjør seg i hylla på veggen. Ikke fordi jeg er uenig med dem, men fordi det er liten nytte å lytte til en utdøende rase. Morgendagens lesere vil kunne velge mellom et uttall måter å laste ned tekst på, og på vår hjemlige arena gir de unge allerede blanke blaffen i om de leser disse tekstene på norsk eller engelsk. Jo da, papirboken vil ganske sikkert overleve. Men den vil være der som et tilbud for spesielt interesserte. Tidligere var det å eie boken, gjerne innbundet, ofte et must for den leseglade. Slik er det ikke lenger. Her er et eksempel: Jeg frekventerer årlig en liten øy i Nordsjøen. Der finnes det en 14 LITTERATURMAGASINET.NO

bokhandel med et ganske brukbart utvalg. Eieren lever av de tilreisende turistene som i likhet med meg selv raker opp for reiselektyre under oppholdet. Hvor mange påskekrimmer jeg har rasket med meg der ute i den vindblåste bokhandelen, aner jeg ikke. Nå er ikke det lenger nødvendig. I leiligheten du leier vil du ganske sikkert finne et helt bibliotek av bøker som de før deg ikke har giddet å ta med seg. Og hvis ikke, kan du oppsøke stedets informasjonskontor, der det ligger en pall med alt fra Thomas Mann til Anne B Ragde. Gratis. Ta med en bærepose hvis du vil.

Hvor lang tid det tok å etablere denne nye trenden? Ett år. Og det finnes ingen vei tilbake. Bokhandelen er selvsagt dømt til døden. Hjemme i Hamburg ligger det stabler med bøker i kneiper og egne ”gratisutsalg”. Er du villig til å betale noen cent, er tilbudet gigantisk.

Men den nyutgitte boken da? Den som er skrevet av yndlingsforfatteren din? Vel, jeg ga selv ut en roman for bare noen uker siden. I den anled-

ROMAN FRA:

ning spurte en leser hvorfor jeg ikke like godt kunne gi ut billigboken med det samme. Han var lei av å gå i ett år og vente. Til det svarte jeg at det er lenge siden han måtte vente ett år. Og at de fleste lesere har forstått dette for lengst. Forleggerne har systematisk arbeidet for å forkorte den innbundne bokens levetid. Og det er den innbundne boken forfatteren lever av. Enn så lenge, får jeg vel legge til. Etter at de sammen med bokhandelkjedene innførte prisdumping på den allerede skadelidende førsteutgaven, kan løpet være kjørt. Dersom jeg gir ut en ny roman i november, vil den gi meg full inntekt til den 1. mai neste år. Seks måneder. Det spiller ingen rolle om jeg har arbeidet med teksten i to eller ti år. Morsomt valg av dato for angrep på egne grunnarbeidere, forresten.

Men ingen ting er dummere enn dårlige tapere og furtne forfattere. Alt er i endring, som buddhistene sier. Og nye muligheter åpner seg. Selv har jeg satt av ca ti prosent av egen kreativitet til å fundere på hvordan jeg best mulig skal ta vare på verdien av fremtidige tekster. Når nå Elling vender tilbake etter femten års fravær, er det derfor som muntlig overlevering fra meg selv til mine lesere.

Ellings meldinger til allmenheten vil i utgangspunktet verken være tigjengelig som papirbok, e-bok, eller på nett. Akkurat som rundt bålet i steinalderen. Når bokutgaven kommer? Jeg har vært i kontakt med hovedpersonen selv, som sier at det ikke er så nøye om utgivelsesåret blir 2016 eller 2017. Bare lanseringsdatoen blir lagt til 1. mai.

0 THORE MÆLA BUSK Narkosmuglere

T

o utenlandske bander ønsker seg begge kontrollen over det norske narkotikamarkedet, og de er villige til å gå over lik for å få det til.

Mord, trusler og kidnapping, ingenting er fremmed for dem. Brutaliteten overstiger alt Telemarkpolitiet tidligere har opplevd. De lokale etterforskere får derfor assistanse fra både PST og Interpol, men etter hvert blir det ganske uklart hvem som egentlig jakter jaktet på hvem …

Midt oppi denne brutale virkeligheten havner samboerparet Hans og Selma. En dag mottar Hans en konvolutt. Oppi ligger det en blodig serviett, en avkuttet finger og en lapp. På lappen står det «Vi venter på deg hjemme, ikke ett ord til noen.».

Selma er i livsfare, og Hans er villig til å ofre alt for at hun skal overleve¨ Thore Mæla Busk er født (1937) og oppvokst på Øya i Brevik. Båt har alltid vært en viktig del av livet hans, og jakt og fiske er hovedinteresser innen fritidsaktiviteter.

Når han nå som pensjonist debuterer med en krimroman er det derfor naturlig at handlingen er lagt til nærmiljøet omkring Brevik og kysten utenfor.

«Dette er en krim for alle som reiser i båt eller har hytte langs telemarkskysten. Handlingen er innviklet nok til å kreve konsentrasjon og fantasi av en leser, og spenningen bygger seg opp mot et blodig klimaks som smaker av inspirasjon av Jo Nesbøs bøker.»

KULTURJOURNALIST ASLAK THORSEN, VARDEN

LITTERATURMAGASINET.NO 15

KRIM FRA:

BLI MED PÅ VÅR STORE

KRIMNOVELLEKONKURRANSE!

S

om et ledd i satsningen på å få fram nye forfatterstemmer gir Forlagshuset i Vestfold / LIV Forlag hvert år ut krimnovellesamlingen «Årets krim». Der samler vi noveller fra både amatører og allerede erfarne forfattere i det vi mener er årets mest spennende krimnovellesamling. Vil du være med i neste års utgave? Da er det bare å sette deg ned og skrive, kanskje nettopp ditt bidrag er ett av de som går til topps i konkurransen!

PREMIER for over kr. 20.000!

KONKURRANSEREGLER:

D

u kan sende inn max 1 bidrag. Lengde max ca. 10 A4-sider. 12 p. Times New Roman, 1,5 linjeavstand.

Bidraget må ikke ha vært publisert i papirform tidligere. Bidrag sendes til post@livforlag.no, Skriv «krimkonkurranse» i mailens emnefelt.

Alle kan bidra i konkurransen, bortsett fra allerede etablerte krimforfattere, dvs. forfattere som har utgit to krimbøker eller mer. Bidragene blir vurdert anonymt av en jury bestående av redaksjonen i Liv Forlag, samt eksterne forfattere / litteraturkjennere. Frist for innsending: 01.09.2015.

Foto: Myriam H. Bjerkli

16 LITTERATURMAGASINET.NO

Mer informasjon om tidligere utgaver av Årets krim og intervju med forfatterne som bidro i boken, finner du på www.åretskrim.no

KRIM FRA:

Hemmeligheter, begjær og hevnlyst. Raske penger, utspekulerte kvinner og mysterier. Rett og slett kriminelt bra underholdning!

0 ÅRETS KRIM 2013 Døden ved Verdens Ende «…høy kvalitet både når det gjelder innhold og språklig nivå, utrolig bra variasjon i handling og persongalleri.

Driv og fortettet spenning i alle 18 novellene.

Terningkast 5 +» BOKBLOGGER READINGRANDI «Et solid knippe med 18 noveller… «Døden ved Verdens Ende» burde friste mange. Terningkast 5.»

BOKANMELDER FINN STENSTAD, TØNSBERG BLAD

SPENNENDE KRIM I SMÅFORMAT Kriminalnovellen er en spesiell og krevende litterær sjanger. At et lite, lokalt forlag løfter den fram med en egen konkurranse og stor utgivelse, er i seg selv prisverdig.

ANMELDT AV SVEND E. HANSEN, ØP 0

M

ed «Årets krim 2014 – Døden på Slottsfjellet» har LIV Forlag gjentatt suksessen fra i fjor. Resultatet er en samling med 19 spennende kriminalnoveller skrevet av både etablerte forfattere og helt ferske skrivetalenter.

Utgangspunktet er forlagets årlige kriminalnovellekonkurranse. Juryen, bestående av Kirsti Opstad, Glenn Johansen og Kirsten Muhle, kunne denne gang kåre hele seks prisvinnere, som alle er representert i boken. I tillegg har forlaget invitert 13 etablerte forfattere, blant dem flere Rivertonprisvinnere, til å bidra. Her kan man lese små krimperler signert forfattere som Gunnar Staalesen, Jan Mehlum, Anne B. Ragde og veteranen Tor Edvin Dahl, for å nevne noen.

Noen antologi i vanlig forstand dreier det seg ikke om. De aller fleste av de 19 novellene er nem-

0 ÅRETS KRIM 2014 Døden på Slottsfjellet lig ikke tidligere publisert. Resultatet er blitt en herlig blanding underfundige historier i småformat om grøss og gru og mørke gjerninger - skrevet av både velkjente og ukjente fortellere som alle har det til felles at de mestrer novellesjangerens tette og intense format.

Boken er, i likhet med fjorårets utgave, utgitt i såkalt pocketbok-format – over 300 sider spennende og underholdende lesning - vel verdt å pakke ned i tursekken, enten det er til påskeferiens hyttetur eller den ukentlige søndagsturen med innlagt spise- og lesepause i en solvegg.

LIV Forlag skal ha stor ros for et annerledes prosjekt som også inspirerer nye talenter til å våge seg fram i lyset. Forhåpentlig er dette nå etablert som en årviss tradisjon, slik at vi kan forvente både ny konkurranse og ny «Årets krim» også neste år.

LITTERATURMAGASINET.NO 17

KRIM FRA:

18 LITTERATURMAGASINET.NO

MØRKE STREKER KRIM FRA:

Foto: Myriam H. Bjerkli

0 JONAS A. LARSEN I de dødes fotspor

H

Leif Gamle, en beryktet og brutal høvding på slutten av 800-tallet, regjerte i distriktene rundt kaupangen i Skiringssal. Tilnavnet Gamle fikk han fordi han hersket i over 200 år uten tegn til verken å eldes eller dø. Men en dag forsvant han, og man så ikke mer til ham. Inntil en vinterdag i 2011, da arkeologen Bjørnar Wingle blir oppsøkt av en mystisk og kappekledd skikkelse…

I tillegg til hovedfortellingen «I de døds fotspor» inneholder albumet ytterligere to tegneserienoveller, «Jernskjeggs forbannelse» og «Uten et ord».

Foto: Myriam H. Bjerkli

0 JØRN LIER HORST OG JONAS A. LARSEN Landets eldste mann er død

H

ovedhistorien er skrevet av Jørn Lier Horst, illustrert av Jonas A. Larsen.

I løpet av natta er landets eldste mann – Zacherias Tønnesen – blitt bundet fast til sykehussenga si og drept. Førstebetjent William Wisting undrer seg over hvem som kan ha hatt interesse av å ta livet av en 110 år gammel mann, samtidig har han erfaring med at et så langt liv kan romme mange spor og hemmeligheter. «Landets eldste manne r død er en fortelling om fortid og nåtid, flettet sammen i en dyster fortelling med handling fra Larvik sykehus.

I tillegg følger det med en annen spennende tegneserienoveller, som både er skrevet og illustrert av Jonas A. Larsen.

LITTERATURMAGASINET.NO 19

KRIM FRA:

Hardved

Krimnovelle skrevet av Marte Østmoe. Tredje plass i årets krim 2014.

MARTE ØSTMOE 0

A

Allerede før han er ferdig med å tygge brødskiva, setter han frokosttallerkenene inn i oppvaskmaskinen. Han vasker hendene, tørker seg grundig på kjøkkenhåndkle, lar den høyre hånda skli gjennom håret og retter på buksene som fikk knær fordi han måtte bøye seg. Det er det samme hver dag. Hver morgen. Han står opp. Jeg står også opp, litt mer nølende. Vi spiser sammen, han rydder. Jeg ser ut, eller også gjerne på han. Beundrer energien, besluttsomheten, programmerte bevegelser som stiller seg på rad og rekke. Han er en handlingens mann.

Er det bare det skarpe morgenlyset, eller er konturene i ansiktet hans mer tydelige i dag? Strammere enn før? Suger han kinnhulene inn i munn?

Er det derfor ansiktet har fått en annen fasong, et annet uttrykk?

- Uvanen er et resultater av motgang, konkluderer jeg. Det er noe han gjør for å komme videre, han biter tennene sammen, står på, trekker kinnene inn i munnen i forsøk på å suge den siste energien ut av seg selv.

- Stakkar, tenkte jeg. Som barn hadde jeg et blikk som borrelås mot hesligheter. De gangene jeg ble presentert for enda en gammel tante, og det viste seg at hun hadde en vorte eller et hårstrå midt i ansiktet, kunne jeg bare studere dette håret, denne vorten og ingenting annet. Så opptatt var jeg av utveksten, at hvis noen spurte meg hva jeg ville ha på brødskiva, kunne jeg finne på å svare vorte.

På samme vis undersøker jeg nå de nye trekkene til min mann.

Jeg har sett det lenge, men ikke klart å tyde hva det er. Ansiktet hans. Det er kantene. Det er som om noen har gnagd seg inn på han. Tatt store biter.

Det er som om noen har tatt opp en speiderkniv, spikket og spikket til karakteren hans, fremstår som hard og konsis. Kinnbeina er som tvillingutgaver av Besseggen, de ligger i retning øst og vest på hver side av nesebor som ser ut til å ha utvidet seg, blitt

20 LITTERATURMAGASINET.NO

sortere, dypere. Haka er en båt, en kogg, som straks skal legge fra land.

Munnen og leppene er fremdeles i velur. Det er lenge siden jeg kysset dem.

- Han har virkelig for mange oppgaver, for mange baller i luften, for mange bekymringer, tenker jeg.

En av de største bekymringene hans må være meg.

Like etter er han ute av døra, på vei til jobb, på vei ut i verden. Det lille jeg vet om verden finner jeg i en slunken, tam lokalavis. Bokstavene hopper, setningene driver ap med meg, jeg kan like godt holde avisa opp ned, jeg kan brette den til en hatt, en båt, men forsøker likevel å lese. Hver dag forsøker jeg. Så lenge jeg tilsynelatende sitter med avisa, kan jeg si at jeg følger med, at jeg holder meg orientert. Jeg kan si at jeg stadig er en del av samfunnet. Glatt blar jeg forbi nok et intervju av nok en 40 åring, men får likevel med meg deler av ingressen. Med skjeve, fete bokstaver står det: – Fikk jeg leve en gang til, ville jeg ikke endret på noe.

- Sprøyt, sier jeg høyt til veggene, til kjøkkenet, til tapetet, til den halvspiste kneipskiva som smaker våt papp.

– Forbanna sprøyt, gjentar jeg, men blir samtidig engstelig for min egen hele. Psykiske helse. Skal jeg begynne å snakke høyt til meg selv også nå? Ta deg sammen! Fatt mot. Vis styrke. Mantraet erstatter mitt sinte utbrudd, automatisk tar jeg meg sammen, fatter mot og viser styrke. Jeg gjentar mantraet enda en gang, men blir sliten bare av å tenke ordene. En dag skal jeg leve etter dette. En dag.

For en dag er det min tur. En dag, en vakker dag, skal jeg ta tak i livet, vise dem hvem jeg er, hva jeg er god for, jeg skal tjene penger, betale regninger, betale skatt. Jeg lover. Jeg skal snart bli frisk. Jeg skal reise meg, som ingen har reist seg før, brette opp armene, bli den jeg en gang var, den ressurssterke kvinnen med de gode verdiene og den lyse fram-

KRIM FRA:

tiden. Da skal jeg gi igjen, betale tilbake. På et vis skal det gå. Det står ikke på viljen. Jeg er snart på vei tilbake, men jeg vet ikke fra hva. Vet ikke hva denne amøbete, slimete, seige sykdommen går ut på. Stadig tar den nye retninger, gir meg nye hint, nye vink, nye former, den snur, gjemmer seg, dukker opp igjen og sender meg rett i seng, tilbake til sofaen eller gir meg en rett venstre slik at jeg segner om på gulvet hvor jeg blir liggende med øynene igjen. Sove kan jeg ikke, jeg observerer lyder og lys og sansene hviler ikke, men reaksjonsevnen min er som skrudd av. Tilstanden ligner døden, tenker jeg, eller også er dette verre enn døden for nå fletter virkeligheten seg inn i drømmene mine, drømmene blander seg med virkeligheten og parrer seg med noe jeg kanskje en gang har lest.

I dette mylderet dukker han opp. Bilde av han er som er printet på en rullgardin bak øyelokkene mine. Trekkene hans, de stramme trekkene, dysterheten, alvoret, det helt bestemt håpløse uttrykket siver ut som tung røkelse, legger seg som tåke i rommet, fyller stua som saus, stua som han nettopp har malt lysere, som om det skulle hjelpe, cafelatte, karmer i hvit glans, transparente gardiner, ferdigsydde høyder fra KID med et eksklusivt uttrykk. Nå er det som alt det hvite, beige og lys brune smelter foran meg, blir en softis på asfalten i tretti grader pluss. Jeg liker ikke is. Absolutt ikke softis.

På ferie i utlandet skal du skygge unna softis. Softis og majones gjør deg syk. Det er en grunn til det, tenker jeg. Alt har en årsak. Årsaken til min manns nye, harde utseende er definitivt kvinnen han lever med. Meg. – Det er du som har skylda, sier stemmene fra bunn. Stemmene fra vranga. – Det er du som har skylda, skam deg, skamme seg skulle du!

På et underlig vis får jeg krøket meg opp til stabilt sideleie, tar tak i dørkarmen, ser at neglene mine er brukket, heiser meg opp. Vil opp. Vil re-

ise meg. Vil stå. Vil stå på egne bein. Støtt. For ti tusende gang, er jeg nå helt bestemt på at livet må ta en ny retning. Det må bli en ordning. Det blir en ordning. Det ordner seg.

De neste dagene er jeg mer hyggelig og oppvakt, slik jeg innbiller meg at jeg en gang var.

Slik jeg innbiller meg at kjærester, særs koner, skal være. Jeg studerer han under måltidene. Spiser han mindre enn før? Er det derfor han er så skåret? Men nei. Han gafler i seg, virker frisk på alle vis, appetitt nok til dessert, – også min.

På badet, med min røde tannbørste i munn, plassert som en kameleons tunge mellom leppene, benytter jeg anledningen til å smugtitte på han. Jeg spionerer på min egen mann. Hvem er han egentlig? Han som nå trekker på seg pyjamasen, et plagg det tidligere ikke kunne falle han inn å ta på seg.

Han fnøs da han fikk den i julegave. Han la den tilbake i papiret og fortsatte med å legge seg naken i dynene. Nå kommer pyjamasen på som en uniform, som verneutstyr, som om han vil beskytte seg mot meg, mine udefinerbare smerter. Som om det er smittsomt. Som om jeg var spedalsk.

Men også iført pyjamas er min mann kjekk, kroppen hans som den samme, om mulig er han blitt kraftigere. Kraftig på den rette måten. Sterkere, strammere. Min kropp vil jeg helst ikke nevne.

Så heldig jeg er! Jeg er gift med en robust kar av den sindige typen. Ikke bare tar han vare på seg selv, han står ved min side, følger meg gjennom dagene, de gode og de onde. Han er der. Han er der samme hva. Uansett. Alt må han tåle. Tålt, synger Bjørn Eidsvåg og jeg vet at jeg er til heft, til bry, jeg vet at jeg strekker grensene for hva min mann kan tåle.

Til speilet skryter jeg heftig og overbevisende: - Min mann tåler dette. Teateralsk legger jeg hodet på skakke: - Kan jeg vente dette av han? Skal han orke alt? Hvor lenge kan han fikse bilen, huset, økonomien og en syk kone som ikke en gang

LITTERATURMAGASINET.NO 21

KRIM FRA: har en sykdom, ikke en gang har en diagnose. Når naboer møter han på butikken, vet de ikke en gang hva de skal spørre om, de kan ikke spørre hvordan det går, kan ikke spørre om de skal hjelpe, for det de ser er en mann som fikser, en mann som ikke trenger hjelp, en mann som ikke vil ha hjelp. De måter et ansikt, en kropp som allerede har svart: Nei takk!

En kveld legger jeg meg samtidig som han, sove kan jeg ikke, men jeg kan kanskje kjenne litt på lukten av han, blåse han i nakken, blåse liv i noe.

– Du gir meg bare falske forhåpninger, svarer han og fjerner handa mi. Løfter den opp med to fingre, som om jeg var et rusk. Slipper armen slik at den deiser ned på det rene sengetøyet i rødt og hvitt.

Han har rett. Det er sant. Det er trist, men sant. Ærlighet er en av han sterkeste sider. Jeg blir liggende våken, og kan den kunsten. Kan tenke uten å tenke, sove uten å sove, drømme uten å drømme, leve uten å leve.

Morgenen etter kysser han pannen min og ønsker meg en god dag, forsvinner ut på jobb, til kolleger, til livet, til verden. Jeg blar i lokalavisa. Tar det hele bakfra. Tv-program, kinoprogram, en rekke mennesker som har bursdag, jeg kjenner ingen av dem, enda en ny førtiåring, et par har vært gift i femti år. Notisene er mer overkommelige. Det er mistet og funnet. En katt, en undulat. En ring i ekte gull. Tørr ved til vinteren, står det, og under det, et telefonnummer.

Selvfølgelig. Her sitter jeg hele dagen og krever at det er varmt i huset, varmt som hos familier med babyer, men jeg har ikke tenkt på at jeg faktisk er ansvarlig for den varmen selv. Veden må i hus! Veden må kjøpes. Hvor patetisk kan man bli?

Mer handlekraftig enn på lenge, løfter jeg mobilen og slår nummeret. To ganger blir det feil. Hver gang får jeg vite at nummeret ikke er i bruk. En tredje gang stokker sifrene seg på riktig måte og en viss Ivar svarer. Jovisst har han ved.

- Det er vel bjørk? legger jeg inn og tenker at selv om jeg har holdt meg innendørs i flere måneder, har jeg fortatt et visst begrep om hva som vokser og gror der ute. Bjørk er det beste.

Mannen, denne Ivar, kremter.

– Jeg skal si deg det frøken, begynner han, og

22 LITTERATURMAGASINET.NO

selv om jeg aldeles ikke er frøken, avbryter jeg ikke.

Slikt gjør man ikke, jeg lytter og får vite at det er hardved i posene han leverer. Dette har han stor greie på.

- Dette med bjørk er en myte, informerer han videre. Det er bare på grunn av den hvite rene barken at vi liker bjørk, i virkeligheten avgir eik mye mer varme enn bjørk.

Det virker overbevisende. Jeg har dessuten ikke ork til å ringe noen andre. Denne karen kan dessuten levere med det samme.

- Ti sekker, hører jeg meg selv si. Stemmen høres ut til å tilhøre nettopp en frøken, en ung, handlekraftig frøken av det slaget som vet nøyaktig hva hun vil.

- Det skal bli. Svarer han og skal ha adressen.

- Huset ligger til venstre for Jokerbutikken og så…

- Jeg har GPS, avbryter han og legger på.

Ivar får pengen sine og plassere, som anvist, 10 sekker rett ved inngangen. 60 liter per sekk. Liter?

Ville det ikke være mer naturlig å måle veden i kilo?

Som ung stod jeg alltid foran på traktoren og så til at potetsekkene ble skikkelig fylt. Jeg stod støtt på pallen mens traktoren med potetopptakeren, og tre kontrollører bak, rasket bort gress, gammelpotet og stein. Foran stablet jeg sekker. 25 kilo i hver. Det var ingen ting for meg. Ingenting, og som peanøtter å regne. Nå er en sekk like tung som en død elefant.

En sekk, en eneste sekk, det skal jeg klare å få med meg opp i stua.

I noen hjem er innredet slik at soverommene ligger i andre og kjøkken og stue i første. Jeg har alltid lurt på hva de skal med havgløtt fra annen etasje, når de likevel skal lukke øynene?

Vår leilighet er omvendt. Her er stue og kjøkken oppe og jeg har alltid sett fordelene og likt denne planløsningen. Ikke før nå oppdager jeg hvor naiv jeg er. Barnslig. Egoistisk. Syklig. Svak. Skal sekken på plass, må den løftes opp trappa. For meg er en kubbe nok. Mer enn nok. Etter 35 turer opp de 15 trappetrinnene og 35 turer ned den samme trappa, det vil si etter 70 trinn, ligger det en pen stabel ved ovnen. Det hviner i ovnsdøra. Jeg krøller lokalavisa med intervjuet av førtiåringen, ekteparet som har holdt ut i femti år, går samme vei. Jeg river av en fyrstikk, tenner på.

KRIM FRA: Som etter en lang treningsøkt skjelver armene, hendene, knærne. Kanskje er det også litt av glede og stolthet. Som de gangene jeg hadde pakket inn julegavene fra sløyden og lot dem ligge under senga, og det var jeg og bare jeg i hele verden, som visste hva mamma eller pappa skulle få til jul. Bare jeg som visste hvor mange timer det hadde tatt å pusse trestokken om til en fugl, en sleiv eller et kromkakejern.

Når han, mannen min, kommer klokka fem, er det allerede varmt i huset.

Selvsagt er det ikke gjort med en håndvending, men jeg tar meg i å tro, tar meg i å ønske at denne overraskelsen kan bidra til å slette ut de hakkete trekkene hans.

Han låser seg inn lydløst. Det kunne jo hende hans syke kone hviler og han tar alltid hensyn. Tidligere signaliserte vi gjerne med et joho, eller et tridellidei eller en annen plystrelyd. Målet vårt var å rope høyest og herme etter den andres koselige signal. Det slo aldri feil. Det ble en vane. En god vane. Jeg husker ikke når vi sluttet med dette. Når sluttet vi?

Jeg ligger i sofaen og har god utsikt i det han kommer fram bak trappeoppgangen.

Der blir han stående som en tiger og være på stemningen. Nå kjenner han varmen tenker jeg og sender noen gode takk til meg selv, til innsatsen, de små kreftene mine, alt jeg har maktet denne dagen. På mange vis kan det tolkes symbolsk: Det er tross alt en varme i dette huset, en varme mellom han og meg, meg og han. En varme mellom det som er oss.

Han ser seg rådvillig rundt i huset, som om han leter etter noe. Noen.

Et barnslig fnis fødes midt i halsen min og blåses ut gjennom nesa. Jeg kjenner det er lenge siden smilerynkene mine har pyntet seg. Men nå er det som spisse skøyter skjærer over huden rundt øynene og opp mot tinningen. Jeg er ikke en dag eldre enn jeg er og aldeles ikke syk. Jeg er meg helt fra bunn og ut.

Det samme, dessverre det samme markante ansiktet åpner seg: - Hva har skjedd?

- Jeg har fikset litt ved, svarer jeg og hører at stemmen min dessverre ikke er fullt så overbevisende og klar jeg hadde håpet. Svaret er loddent

som om den har noe å skjule. Det har jeg ikke.

- Du skjuler noe, svarer han.

- Hva? - Det er noe du skjuler for meg! Hva hoder du egentlig på med mens jeg er på jobb? Er du ikke syk likevel kanskje? Er det noe du spiller?

Kinnene hans trekker seg ikke ut, selv når han snakker. Altså er det ikke slik jeg har trodd, at han suger dem inn. Dette er han. Dette er slik han er.

Slik han har blitt.

Det er min skyld.

Samvittigheten min klorer meg . Når jeg ligger her, ligger her, ligger og ligger, må han gjøre det jeg ikke kan gjøre. Det er mye. Det har blitt mer og mer. Det er sikkert blitt for mye. Det smeller i en eikekubbe i ovnen.

Hva var det han hadde spurt om? Jeg sjanser.

Denne sykdommen gjør meg glemsk. Ukonsentrert.

Fra tid til annen er jeg helt vekk. Nå glapp det igjen.

Hva var det han hadde antydet? At jeg skjulte noe?

Gløden fra ovnen forteller meg at jeg har gjort en bragd i dag. Nå husker jeg det. Jeg har skaffet ved. Jeg har sett til at det er varmt i huset til mannen min kommer hjem.

Han bøyer seg ned etter et kubbe, legger den under nesa og lukter som om vedtreet er en tykk sigar, en ekte Havanna. Neseborene hans bretter seg ut ytterligere noen hakk. Nesa ligner en papirspå.

Vi laget slik da jeg var liten. Først var de uskyldige, med farger og tall og noen koselige ord inne i hver luke; du er snill, du er best. Seinere var det aktiviteter vi måtte gjære, stupe kråke, slå hjul eller stå på et ben og si kykeliky. Da vi ble større handlet det om kjærester, du må kysse Lars, sende kjærlighetsbrev til Nicolas eller ringe på hos Trond.

Han trekker lukten langt inn i lungene og ligner Ferdinand, oksen, når han lukter på blomster, men der Ferdinands lange øyevipper dirrer av nytelse, myser mannen min. Gjennom smale øyne ser han på meg, ser på veden og tilbake på meg, ser tilbake på den sirlige stabelen med ved. Nå veier han kubben. Lar den falle ned i venstre hand. Kubben spretter opp igjen. Han lar den falle. Den spretter opp. Det er rytme i det nå. Han kommer mot meg i sofaen. Kubben faller mot hans venstre hånd, spretter opp. Det er ikke bjørk. Det er eik. Hardved.

LITTERATURMAGASINET.NO 23

Foto: Marthe Eveline Røsholt

Bokelskerne jublet for LiV 2 års-bursdagsfeiring, katalogutgivelse og flere boklanseringer ga LiV forlag en god grunn til å holde sin første hagefest.

MARTHE EVELINE RØSHOLT VESTFOLD BLAD 0

L

iV forlag var heldig med været da de en lørdag tidligere i august inviterte til fest i hagen til forlagseier Myriam H. Bjerkli. Forfattere, grafikere og illustratører var, som seg hør og bør, blant de inviterte, og det ble god tid både til sosialisering og til utveksling av erfaring. Musserende i glassene og reker på tallerkenene gjorde ikke stemningen blant de litterære kollegene dårligere.

Tre boklanseringer Tre bøker ble lansert denne kvelden. Først ut var debutanten, Jann Rygh Sivertsen, fra Sandefjord med diktsamlingen ”Insomniasanger.” – Det er litt feil at det er sol og sommer. Det burde vært høst, det burde vært regn, det burde vært i byen og ikke i en hage, innledet han før han leste flere 24 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Myriam H. Bjerkli

dikt fra samlingen sin.Rygh Sivertsen bestemte seg for å gi ut boka på LiV etter at han vant en skrivekonkurranse og fikk gi ut tre av diktene sine på forlaget. – Jeg sendte en epost til Myriam og fortalte at jeg hadde flere dikt liggende. Hun så potensialet og ville gi ut diktsamlingen, sier han. – Det er en god følelse å holde boka i hånden, legger han til.

Barneboka ”SologMåneGutten” av Tor Halstvedt og Morten Juvet om en gutt i trassalderen, og kriminalromanen Frostrøyk av Frode Eie Larsen, var de to andre bøkene som ble lansert denne kvelden.

Den siste førte til at det gikk grøsninger gjennom tilhørerne under opplesningen.

for forlagseieren som aldri tidligere hadde drevet forlag. – Jeg hadde nok ikke våget om jeg hadde visst hvor mye jobb der er, så det er godt man ikke vet, sier hun.

Ny i forlagsbransjen LiV forlag beskriver seg selv som forlaget for forfattere med hjerte for Vestfold, og jobber for å få frem forfattere fra fylket vårt. Men det var et helt annet sted som var i fokus da forlaget oppsto. – Jeg ville skrive en bok om Gambia og overskuddet skulle gå til en skole i Gambia. Derfor startet jeg et forlag selv, slik at jeg kunne sende hele overskuddet til de som trengte det, istedenfor at deler av overskuddet skulle gå til et forlag i Norge, sier Myriam H. Bjerkli. Det har vært en bratt læringskurve

Frihet til å velge – Man trenger ikke tenke så kommersielle titler når man har et lite forlag. Det gir friheten til å velge.

Vi gir ut en del barnebøker og lyrikk som mange avde større forlagene takker nei til fordi de vanligvis ikke selger så bra, sier Bjerkli. Forlaget kommer med mange debutanter denne høsten, men også fire forfattere som har gitt ut bøker på LiV tidligere.

– Det er ekstra hyggelig når forfattere kommer med bok nummer to hos oss, og vil bli i forlaget. Det er jo et tegn på at jeg har gjort noe riktig underveis.

Liv jublet for LiV At Bjerkli driver forlag på en god måte er det liten tvil om. Godordene satt løst om henne og hun ble hyllet med både tale og applaus. – Jeg er så glad du finnes i livet mitt, sa Norges eneste bokinspirator, Liv Gade, i talen sin til Bjerkli. – Jeg jubler ekstra når jegfaller for en av bøkene dine, la hun til før det ble skålt til ære for Bjerkli.

LITTERATURMAGASINET.NO 25

ROMAN FRA:

GODE MINNER FRA TJØLLING Bygdemiljøet på 1950-tallet setter rammen for Anne Marie Bredvei Orviks første «voksenroman».

SVEND E. HANSEN / ØSTLANDSPOSTEN 0

D

et er gode minner fra min egen oppvekst i Tjølling som jeg har brukt som basis for romanen. Handlingen er imidlertid i hovedsak fri diktning.- Jeg har skrevet på denne romanen i firefem år. Det er en bok jeg faktisk ikke hadde planlagt å skrive. Det begynte egentlig da jeg satt i bilen på E18, og en klart formulert setning plutselig slo ned i meg: «Egentlig begynte alt sammen da jeg møtte den elgen.» Jeg møtte en elgku med kalv i skogen en gang da jeg var 12-13 år, og den hendelsen er med i boken. Setningen som sto så klart for meg har jeg imidlertid ikke tatt med, sier Bredvei Orvik.

Oppveksten på gården Bredvei og skolegang på lille Bjerke skole ligger til grunn for bokens skildringer av bygdemiljøet, selv om handlingen - med unntak av møtet med elgen – altså er ren fiksjon.

- Siste halvdel av 1950-årene var en tid med stort omskifte, en brytningstid i bygda. Mye nytt var på vei inn, samtidig som mye av det gamle fortsatt besto. For eksempel hadde de fleste gårdene både hest og traktor. Vi barna måtte hjelpe til i gårdsarbeidet. Dette var før fjernsynets tid, men alle hørte på radioen og faste programmer som for eksempel Barnetimen og Ønskekonserten.

Hun har ikke bodd i Tjølling siden 1970, men kontakt med bygda har hun fortsatt. Nå bor hun altså i Tønsberg, men har bodd både på Vestlandet og i Oslo. Hun er utdannet spesialpedagog og også fysioterapeut og har jobbet litt i skolen og mye i psykiatrien – for det meste med førskolebarn, blant annet med utredning av autisme – før hun gikk av med pensjon for noen år siden.

- Jeg er glad i bøker og er mye på biblioteket.

Boken jeg selv nå har skrevet er på mange måter blitt til underveis. Jeg hadde ikke noen fast plan eller disposisjon. Jeg skrev et kapittel, og så måtte jeg bare skrive videre for å se hvordan det hele endte. Det er nok mye mer av meg selv i denne boken enn i barnebøkene jeg har skrevet, både hva miljøskildringene angår og ikke minst i bokens jeg-person, 12-årige Solveig, sier Anne Marie Bredvei Orvik.

Skolene var ennå ikke sentralisert, og rundt om i Tjølling var det flere små grendeskoler. I boken har jeg med en av lærerne fra «virkeligheten», håndarbeidslærerinnen vår, Astrid Vittersø. Hun var sydame i bygda og en fantastisk person. Litt spesielt var det at hun kjørte motorsykkel. Jeg husker henne ikledd skinnjakke og gammeldags skinnhjelm. Dessverre ble motorsykkelen også hennes bane. Hun omkom i en kollisjon, minnes Anne Marie Bredvei Orvik.

0 ANNE MARIE BREDVEI ORVIK Nøkkel til fremmede rom

26 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Myriam H. Bjerkli

ROMAN FRA:

TOR HALSTVEDT ER TILBAKE!

R

omanen «Øya» er et moderne kjærlighetsdrama.

Donya flyktet med familien fra Teheran. I Norge konverterer hun til kristendommen, noe familien ikke tolererer. For å redde livet flykter hun derfor til Oslo som 16-åring. Fortiden forfølger henne og hun må flykte videre, denne gangen til Tønsberg.

TOR HALSTVEDT er født i Askim i 1948. I dag bor han på Barkåker utenfor Tønsberg.

Han ga ut sine første litterære bidrag i tidsskriftet Vinduet i 1971 og debuterte med boka Tulla i 1981. Alt i alt har Halstvedt skrevet 13 skjønnlitterære bøker, og han har i tillegg oversatt flere bøker. Øya er hans comeback som romanforfatter, 16 år etter at romanen Ulven kom ut i 1998.

0 TOR HALSTVEDT Øya Halstvedt kan utvilsomt kunsten å bygge opp en dramatisk fortelling.»

EIGIL STEINSFJORD, VÅRT LAND

… lokale lesere vil kunne finne mange godbiter i miljøskildringene. Ordrikdommen i den indirekte beskrivelsen av menneskenes indre liv, viser forfatterens språklige glede … Tor Halstvedt skriver godt, fargerikt og klarer å gi sine personer en stemme.

FINN STENSTAD, TØNSBERG BLAD Foto: Finn B Hansen

LITTERATURMAGASINET.NO 27

BARNEB0K FRA

28 LITTERATURMAGASINET.NO

BARNEBOK FRA

FJØSNISSER I JULEKNIPE!

0 ESPEN ROLSTAD Fjøsnisser i juleknipe

H

vert år - natt til julaften - setter Jorunn og Jøran ut en stor gryte med rykende varm julegrøt på låven. Den er til fjøsnissen. Men de tror egentlig ikke helt på at han finnes…

Men det de ikke vet, er at det ikke bare er en, men mange fjøsnisser på den store låven. De elsker å tulle og tøyse med bonden, slik at ingenting går helt som det skal, og hver jul tryller de ved grøten, slik at de blir usynlige i et helt år. Men i år går noe galt og fjøsnissene havner i en ordentlig juleknipe. Vi følger familien på gården og fjøsnissene i 24 morsomme og spennende kapitler frem mot julaften.

Bli med da vel!

Espen Rolstad er født i 1975 og bosatt midt i hjertet av Vestfold - Kodal. Mange kjenner han som herrefrisør på Aagaards frisør´n AS i Sandefjord, der han både arbeider og er innehaver, men enda flere kjenner han nok fra det Sandefjordbaserte revyensemblet Ivo DaCapo, der han er både aktør og tekstforfatter. I tillegg er han instruktør og forfatter for ulike amatørteatergrupper, både for barn, ungdom og voksne. Forfatterkarrieren har fram til nå i all hovedsak vært revynummer og teaterstykker, og «Fjøsnisser i juleknipe» er Espen Rolstads debut som bokforfatter.

Synne Helene Hagen har illustrert boken.

LITTERATURMAGASINET.NO 29

ROMAN FRA:

Åge Baste

Vinhandleren

Vassdal

Vinhandleren Åge Baste

Vassdal

VinHandle ren

Handlingen i Vinhandleren andre verdensk starter unde r rig, før den oss med til dage etter hvert tar malerier, grov ns Paris. Her er forfalske de svindel, god vin, død, kjær het og en svær ligt spennende familiehistori e.

Vivie har kjen t vinhandleren vsky siden hun Manuel Bass ovar jentunge. i Usa i nesten etter å ha bodd tre tiår, er hun der får hun tilba ke i Pari høre om et gam s. melt maleri ble stjålet som fra vinhandl eren av tysk under andre erne verdenskrig.

Maleriet er hans store bese blitt ttelse. Men handlinger i hans desperat sitt søk etter e kun en større byrd e å bære, enn stverket blir maleriet… selve tapet av

T

forlag forlag

AN T U B E D

0 ÅGE BASTE VASSDAL Vinhandleren

En bok som får deg til å juble!

Velskrevet, spennende og overraskende morsom.

ANMELDT AV LIV GADE 0

D

et finnes bøker som får deg til å juble og ta fram alle de store superlativene. Her er en slik bok. At forfatteren er en debutant, er intet mindre enn et mirakel.

Vi skal til Paris hvor vi møter den jødiske kunstneren Manuel. Han er sønn av en russisk emigrant. Faren er en berømt kunstmaler, og Manuel går i god skole hos sin far. Det kunne gått bra, men farens alkoholforbruk gjør livet vanskelig.

Dette vet Manuel å utnytte. Han maler store kunstverk og faren signerer, og begge tjener de godt på sin svindel. Så bryter annen verdenskrig ut.

Faren er død, og Manuel blir arrestert i sitt hjem i Paris og brakt til fangeleiren i Auschwitz.

Livet er vanskelig, inntil Hermann Göring oppdager Manuels kunstneriske ferdigheter. Da endrer alt seg. Han overlever interneringen ved å forfalske verdifull kunst for Göring, inkludert et kunstverk nazistene stjal fra hans far, det berømte maleriet «Vinhandleren».

Manuel legger en plan for å stjele maleriet tilbake. Han sjarmerer en ung nonne, som nok ikke er så ærbar som drakten tilsier.

30 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Finn B Hansen

Når krigen er over, reiser Manuel tilbake til Paris. Han legger fra seg penslene og åpner en vinhandel, og gled deg til å komme hit. Her er det støvete årgangsvin fra gulv til tak. Fantastisk butikk.

Manuel har ambisjoner og yrkesstolthet, og han behandler sin vin og sine kunder med omsorg. Hele tiden ligger lengselen og besettelsen etter maleriet «Vinhandleren» der. Hvor er det, og hvor er den falske nonnen som har lurt ham?

Så dukker Vive opp. Vive var i ungdommen kjæreste med Manuels sønn, Sonny. Etter å ha bodd i USA i mange år, er hun tilbake, sterkere, vakrere og med en voldsom appetitt på livet.

Vive vil ha et bedre liv, bedre menn, bedre vin.

Og tror at lykken må finnes i hennes barndoms paradis her i Paris.

Det er en herlig bok fylt av mange hemmeligheter og mystikk, og hele tiden ligger besettelsen etter kunstverket «Vinhandleren» som en mørk skygge over alt som skjer.

ROMAN FRA:

SØKTE TIL NATUREN DA DET BRAST Foto: Myriam H. Bjerkli

«Nådelanding» har Randi Angelsen kalt sin debutroman. En personlig beretning om hvordan hun reiste seg etter å ha fått diagnosen utbrent og så kreft.

KJERSTI BACHE / ØSTLANDSPOSTEN 0

J

eg har noe jeg vil formidle, sier Randi Angelsen der hun sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Sjømannshjemmet i Stavern,- Jeg jobbet som psykiatrisk hjelpepleier i alkoholomsorgen. Når de andre hadde lunsjpause, satte jeg meg ned med pasientene og pratet. Det slet meg ut.

Hun skjønte ikke at hun var sliten før hun spydde på vei til jobb. I boka skriver hun: «I grøftekanten lå all min innestengte sårhet, fortvilelse, fortrengning og fornedrelse.»

- Jeg burde forstått det før, sier hun nå. Og forteller at allerede mens hun var som sykest, tok hun pennen fatt. - Jeg har alltid skrevet. Skrevet og lest, sier hun og legger til at hun ikke synes ting skal tværes ut. Da blir det fort kjedelig.

Randi Angelsen kommer fra Mo i Rana, men har bodd de siste årene i Stavern.

Hun søkte naturen da kreftene forsvant. Til hytta på holmen. I en lang periode bodde hun alene på hytta, i vind og vær. Hun trosset mørkeredsel og kom seg ut. Det var redningen. Sammen med venner og familie som sto last og brast.

- Jeg ble tatt vare på, konstaterer hun.

- Det er nåde. Han der oppe følger meg hele dagen. Jeg vet ikke hvordan folk greier seg uten tro.

Akkurat da hun begynte å finne veien ut av en tilværelse i svart-hvitt, fikk hun diagnosen brystkreft.

Nå er boka ferdig. Randi Angelsen er frisk.

- Hva tenkte du da du sto med boka i handa?

To blåblå øyne ser forskrekket opp.

- Herregud, kor dum du e. Du e jo ikke noen Herbjørg Wassmo!

Hun håper boka kan gi folk som er i en vanskelig livssituasjon en liten pekepinn om veien ut av mørket.

- For meg var det å ta meg god tid i fred og ro på hytta, nær naturen, sammen med timer hos terapeut, som ga påfyll der jeg var utbrent.

POETISK OM Å SØKE PÅFYLL I NATUREN Anmeldt av Kjersti Bache, Østlandsposten.

Det går an å skrive vakkert om å ha det vanskelig.

Det viser Randi Angelsen i denne lille perlen av en bok. I korte kapitler følger vi kvinnen som ikke greier mer, som er blitt syk av sin egen jobb. I boka er bestemor folkevettet. «Så ga hun meg nøklene til hytta ved havet, hennes elskede plass langt unna verdens mas og stress, ba meg reise dit og bare være …»

Randi Angelsen skriver lett og poetisk, om de små ting som får livet til å komme tilbake. Om vann i kulpen og vin i stetteglass. Om små ting og medisinen som heter tid. Ordene hun bruker er vare og vakre, som om hun trøster mens hun forteller. Hun har stått i fjæra og ropt mot Gud, grått fortvilelsen ut, lest og lyttet til musikk. Og hatt nære samtaler i fred og ro. Alt levende og nært, skrevet av en kvinne som har gjennomlevd angsten og sorgen det er å «møte veggen» og så få en kreftdiagnose.

Men «Nådelanding» er likevel ingen trist bok. Den stråler av livslyst og klokskap på sin lavmælte og hverdagslige måte. En vellykket debut av Angelsen.

0 RANDI ANGELSEN Nådelanding LITTERATURMAGASINET.NO 31

ROMAN FRA:

Maria Magdalena, prinsesse eller skjøge?

Foto: Myriam H. Bjerkli

«Er det troverdig? Er denne boken noe vi trenger? I dette tilfelle mener jeg at vi kan svare ja på begge spørsmål. Teksten er troverdig og vi trenger den.»

PASTOR HELGE HOGNESTAD

32 LITTERATURMAGASINET.NO

ROMAN FRA:

D

et finnes mange legender, tolkninger og kanaliseringer som forteller om Maria Magdalena – kvinnen som regnes for å ha stått Jesus nær. Hvem var hun – en prinsesse? En skjøge?

Hvor kom hun fra og hva skjedde med henne etter Jesu´ død, og hva har skjedd med forestillingen om henne opp igjennom historien? Hvordan og hvorfor angår hun oss i dag?

Poiana - Anne Gjeitanger (f. 1963) er norsk forfatter og innbygger av den spirituelle økolandsbyen Damanhur i Italia. Hun har tidligere utgitt seks romaner, og den kanaliserte teksten Peters morgen.

0 ANNE GJEITANGER Pistis Maria 2014

Pistis Maria er en omfattende kanalisering der Maria Magdalena forteller detaljert om livet sitt og om vandringene med Jesus, men også om hvilken langt større sammenheng arbeidet deres sto i. Her gir hun sitt syn på både det som skjedde for to tusen år siden og det som er skjedd siden. Skriftet korrigerer også mange tidligere fremstillinger av hva Jesus hadde til oppgave, og av hva som var relasjonen mellom dem.

Noe av det Maria Magdalena ønsker, er å gi en forståelse av det kvinnelig guddommelige og av hva kvinnen og det kvinnelige fortsatt har til gode å fullføre som en oppgave til beste for menneskehetens utvikling. Teksten handler derfor også om av hva vi kan gjøre i dag for å tjene menneskenes utvikling. Med forord av teolog Helge Hognestad.

26.–28. juni 2015 Forfattermøter • Bokbad • Busstur i William Wistings blodspor Krimquiz • Konsert • Barneteater Sted: Gule Galleriet www.stavernlitteraturfestival.no LITTERATURMAGASINET.NO 33

ROMAN FRA:

Hva er det med Jesus?

«Siden jeg ikke kan tenke meg å se på porno uten kjønnsorganer i bevegelse, hender det at jeg blir hengende på bibelkanalen.»

INGVAR AMBJØRNSEN 0

E

t sted langt ute i mitt tyske fjernsynsunivers, midt i et sort hull av kanaler ute av drift, ligger to underlige satelitter som jeg av og til besøker natterstid. Den ene er et halvpornografisk vrak fra åttitallet. Den andre sender bibel-tv. Og siden jeg ikke kan tenke meg å se på porno uten kjønnsorganer i bevegelse, hender det at jeg blir hengende på bibelkanalen isteden. Der kan jeg iaktta, og lytte til, eldre menn som i detalj forteller meg hva Gud og Jesus til enhver tid tenker og mener. Om alt mellom himmel og jord. Og akkurat som i Norge, henvender de seg til meg som om jeg var fire og et halvt år gammel. Jeg vet ikke hvorfor, men slik er det jo bare.

En sen natt tenker jeg: Er det mulig å komme forbi barnehageonkelen? Hva skjuler seg i rommet bak denne bablende støyen fra sandkassen?

Seksogfemti år gammel går jeg for første gang og henter min bibel for å lese de fire evangeliene etter hverandre. Hele presentasjonen av Jesu liv og lære, slik vi har fått den overlevert. Den prosateksten, rettere sagt de fire, som mer enn noen andre har grepet inn i våre liv her i vesten. Det spiller ingen rolle hva man tror eller ikke tror. Evangelienes innhold griper inn i språket vårt, i musikk og billedkunst, lovverk, seder og skikker; ja gjennomsyrer hverdagen vår enten vi liker det eller ikke.

Hva slags bilde av Jesus fra Nasaret blir jeg sittende igjen med når jeg nå gjør teksten til min?

Tar den fra sutrende homohatere og brekende herlighetspredikanter? Hva slags story er dette, egentlig? Rent litterært?

Det første jeg finner ut, er at det ikke er mulig å slippe unna disse skøyerne. Selv uten å ha oppsøkt verken kirker eller bedehus på årtier er støyen rundt Jesus så intens, at man får en følelse av ikke å slippe til. I det minste er det slik i begynnelsen. Midtveis i Markus begynner det å gå seg til, selv om sukkingen og sutringen faktisk aldri gir seg helt så lenge lesingen pågår. Noen har gjort en grun 34 LITTERATURMAGASINET.NO

Illustrasjon: Kari-Mette Astrup

dig jobb når det gjelder å forurense disse tekstene.

Som jeg gjennom min barndom i Norge på femti og sekstitallet naturligvis kjenner godt i fragmenter og utdrag, men som jeg nå leser i sammenheng for første gang. Og nesten øyeblikkelig slås jeg av en følelse av dobbelthet. For selv om jeg er fortrolig med de bildene og liknelsene som møter meg, fremstår min egen grundige lesning nå i voksen alder annerledes og fremmed. Det er en mørk fortelling jeg begir meg inn i. Den milde Jesus som vi alle kan huske fra kitschmaleriene og altertavlene, finnes ikke. Han er totalt fraværende i teksten.

Isteden trer en plaget person frem for meg.

En mann med voldsomme psykiske svingninger Ja, som enkelte ganger er fullstendig ute av balanse. Så langt ute at hans egen familie, hans mor og brødre er alvorlig bekymret for hans forstand.

Stadig kommer han opp i situasjoner der andre åpent diskuterer om han rett og slett er sinnssyk.

Et spørsmål som uvegelig også dukker opp i meg mens jeg sitter og leser. Han er i kronisk opposisjon til yppersteprester og andre geistlige, og ikke noen andre enn han selv holder mål på noe plan. Disiplene hans bommer på absolutt alt hele tiden. Jesus selv er utålmodig og oppfarende, og spør seg selv høylydt om hvor lenge han holder ut med dem. Og selv om evangeliene jo er skrevet som oppbyggelsesskrifter, er det påtakelig hvor ofte Jesus og følget

ROMAN FRA:

hans blir avvist. (Til tildels hysteriske reaksjoner fra hovedpersonen selv) I et tilfellet bønnfaller landsbyfolkningen ham om å begi seg videre. Da har han nettopp ruinert de lokale svinebøndene.

Men selv om Jesu psyke i liten grad er et tema i vår tid, er det interessant å merke seg hans stadig synkende populæritet i Norge. Den 10. desember i fjor melder Vårt Land om «Jesus-fri TV-advent».

NRK hadde ingen TV-programmer som markerte at ukene før jul har noe med kristendom og Jesus å gjøre. Stadig flere nordmenn er vel tilfreds med det. En femtedel av oss vil helst ikke bli sett lesende i en bibel, og Jesus har blitt persona non grata i barnehager og klasserom på bemerkelsesverdig kort tid. Alt dette mens den norske selvgodheten vokser om kapp med pengesekken. Selv trives jeg mye bedre med den møkkete og lett paranoide

0 INGVALD GODAL Ansikt til ansikt

I

Kristus, enn med den varianten som pleide å holde til i den gamle statskirken. Det kler ham å bli avvist i det moderne materialistiske eventyret. For meg ble etter hvert det største mysteriet, ved siden av dramaet på Golgata, hvordan denne underlige mannen fant innpass i pompen og prakten i pavens palasser, og rundt de klamme kaffebordene på vårt hjemlige Sørland. Det er nemlig ikke sant det erkebisp Robert Zollitsch sier om at Jesus ville ha vært venn med alle på Facebook, dersom han bare hadde vært så heldig å få leve i dag. I hvert fall er det ikke hundre prosent sikkert.

Sikkert er det imidlertid at vi nå har fått en pekebokutgave av Bibelen, der Jesus henger smilende på korset. Sannsynligvis til bruk i badekaret, før han sparkes ut derfra også

Foto: Myriam H. Bjerkli

ngvald Godal er utdannet sivilingeniør ved siden av befalsutdannelse og Forsvarets Høyskole.

Godal har mange års erfaring fra arbeid i en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, bl.a. som leder for Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid i borgerkrigen i Nigeria 1969/70. Han har vært ordfører i Vinje Kommune, statssekretær i Miljøverndepartementet og stortingsrepresentant for Telemark i perioden 1985 – 2001.

ANSIKT TIL ANSIKT og andre intense opplevelser verden over.

Denne boken handler om intense og ofte dramatiske øyeblikk i et mangslungent liv i krig og fred i Afrikas villmark, veistikking inn i narkotika-baronenes «Gyldne Triangel» lengst nord i Thailand, drap ved Berlinmuren, frihetskamp i Litauen og Estland, etterforskning av Røde Kors mordene i Tsjetsjenia, møte med Slobodan Milosevic og en magedanserinne i Istanbul, livet som statssekretær i Miljøverndepartementet og 16 år på Stortinget. Og mye mer.

LITTERATURMAGASINET.NO 35

ROMAN FRA: 0 ULF J. S. BERSVENDSEN Der bodde en underlig styggsprengt en

E

nkelte valg tar vi mot vår vilje, mens andre blir tatt fordi det gjør oss godt. I valget mellom et kjent helvete eller et ukjent paradis velger mange det første. Men ikke denne bokens hovedperson, Jørgen. Ung, homofil og søkende.

Han vil velge paradiset for seg selv, og levner med det sine omgivelser i kaos. Men er det hans ansvar? Hvor langt kan han gå for å rettferdiggjøre sine valg? Er det han selv som omfavner det selvskapte helvete? Det kjente og forutsigbare han så intenst hater?

Samtidig – et annet sted – sitter Jørgen og klemmer en tysk Luger i hånden.

Han har bursdag, men gjestene forlot selskapet for flere år siden. Det er en perfekt dag for viktige avgjørelser. Men klarer han å bestemme seg? Vil han virkelig møte sin bestefars morder? Mellom to onder velger han en sti som viser seg å føre til det han avskyr mest.

Makt. Makt over en person han ikke kjenner. Makt over Jørgen.

Friheten til å kunne velge, er å velge bort noe annet.

Nei, ikke døden.

NT A T U B DE

Ulf J. S. Bersvendsen (1976) kommer fra Målselv i Troms. Han er utdannet bibliotekar fra universitetet i Tromsø, og har i tillegg studert engelsk og historie. Etter endt utdannelse flyttet han til Oslo hvor han i dag jobber som dokumentkontroller i Det norske Veritas. Av pasjoner, foruten stillhet og nordlys, så er politikk, historie, klassisk musikk og litteratur hans store interesser i livet.

0 VIGDIS L’ORSA I skyggen av al-Andalus

Foto: Myriam H. Bjerkli

36 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Privat

ROMAN FRA: 0 GRETE MOLJORD Paris-Tanger 2014

Foto: Privat

G

rete Moljord er født i 1940 i Lindesnes kommune, Vest Agder. Hun bor i Kristiansand.

Hun har arbeidet nesten 30 år i trygde-etaten, men er nå pensjonist.

Hun var i en årrekke medlem av Agder Litteraturlag, og fikk trykket enkelte dikt og noveller i “Sørlandsk Magasin”.

I 2012 ga hun ut en barndomserindring, “Huset ved veien”, på eget forlag. Året er 1961. Ei ung norsk jente, Grete, haiker alene fra Norge til Paris, hvor hun har planer om å arbeide som au pair og å lære fransk. Hun havner i

stedet i beatnik /bohem-miljøet, og livnærer seg ved å tegne bilder med fargekritt på fortauene.

I begynnelsen av 1962 haiker Grete og ei venninne videre til Tanger i Marokko. Denne hvite byen på Afrikas nordlige hjørne var blitt et samlings-sted for amerikanske beat-forfattere, kunstnere og “beatniks”, hvor Paul Bowles og William Burroughs fremdeles ble betraktet som beat-generasjonens profeter. I dette miljøet møter Grete mannen hun skal bli gift med og få to barn med, den fargede amerikanske beat-poeten Ted Joans.

Mer enn 50 år senere forteller hun om hva hun opplevde i disse årene.

«I skyggen av al-Andalus» er en historie om religion og eventyr og om kulturelle og politiske konflikter på Den iberiske halvøy på 900-tallet. En historie om to unge mennesker som treffer hverandre under de grusomste omstendigheter.

E

rik er en ung, sterk viking som dreper og stjeler og slåss mot både kristne og muslimer.

Emble er en kristen pike som blir tatt til fange.

Du følger henne på den tunge veien fra det gode livet i Galicia til et harem i Córdoba og videre til et kloster i León. De to unge er produkt av forfatterens fantasi, men de treffer mange toneangivende historiske personer både i det kristne nord og i det muslimske syd.

Vigdis L’Orsa er journalist og har tildligere utgitt historieboken “Blodige oppgjør. Vikingene på Den iberiske halvøy”.

LITTERATURMAGASINET.NO 37

BIOGRAFI

Krigsseilernes evige krig

Foto: Myriam H. Bjerkli

38 LITTERATURMAGASINET.NO

BIOGRAFI

B

ODDVAR SCHJØLBERG

Vi følger Birger Helg e Kolstad- som i - fra han som ung dag er 92 år gutt reiste ut første med en gammel rusten holk. I 1940 gang i 1939 mønstret han på en båt som ble bombet i Liverpool, båten ble også torpe den neste dert og senket. Helg mirakuløst nok livet, han overlevde blant e reddet uker i en livbåt. I annet i flere land gikk han ikke av slagsmål eller to når de besøkte bare veien for et i konvoihavnene ne rundt om , og resultatet var at han havnet i trøbbel og i enge lsk arrest.

Han er forøvrig en god venn og “slag Ingvald Wahl, som bror” av også Jon Michelet om, og de to havn har skrevet et også i kasjotten Hjemkomsten var sammen. langt fra enkel, med utenpå kroppen. nerver som lå Som mange andr e krigseilere hadde han vanskelig med å finne seg til rette med en tilværelse på land.

0 ODDVAR SCHJØLBERG En krigsseilers Loggbok

EN KRIGSSEILERS LO

irger Helge Kolstad - som i dag er 92 år – var bare en ung gutt da han i 1939 reiste til sjøs for første gang. Båten var en rusten holk, men jomfruturen gikk allikevel ganske greit.

Så heldig var han ikke senere. I 1940 mønstret Kolstad på en båt som ble bombet i Liverpool, og den neste båten ble også torpedert og senket av tyskerne. Etter å ha svømt i brennende sjø, omgitt av skadde og døende kamerater, kom han seg omsider ombord i en av livbåtene. I den skulle han tilbringe flere uker…

ODDVAR EN SCHJØLBERG KRIGSSEILERS LOGGBOK

GGBOK

www.forlag.no

Hjemkomsten til Norge etter krigen var heller langt fra enkel, sviktet og neglisjert av norske myndigheter, og med nerver som lå utenpå kroppen. Som mange andre krigsseilere hadde han derfor vanskelig med å finne seg til rette med livet på land. Da var det lett å ty til alkoholen …

U

ngdommene som dro til sjøs før utbruddet av andre verdenskrig hadde ulike motiv. Eventyrlyst og et liv som havets vagabond var drivkraften for noen, for andre var den store drømmen å klare seg økonomisk i krisetider. Men krigen kom og mange opplevde dramatiske torpederinger. Hver tiende mann døde, og da freden endelig kom var mange av dem sterkt traumatiserte. Her hjemme var det ikke noe hjelpeapparat som fulgte dem opp, og krigsseilernes fem års innsats for fedrelandet ble ikke anerkjent.

Mange av dem kom derfor hjem til et liv i fornedrelse. For krigsseilerne opplevde hele perioden fra 1. september 1939 og fram til forsvarsministerens unnskyldning 3. august 2013 som en evig krig.

Først mot tyskerne. Deretter mot egne myndigheter, de samme som de hadde ofret helse og psyke for å forsvare …

0 ODDVAR SCHJØLBERG Krigsseilernes evige krig

I

denne boken har Oddvar Schjølberg intervjuet en rekke av de norske krigsseilerne. Både om det som skjedde den gangen, og om livet deres etterpå. Denne boka er en hyllest til de sjøfolka som ga alt – ja til og med livet - i kampen for Norges frihet.

LITTERATURMAGASINET.NO 39

BARNEBØKER FRA

ELLEVILT FRA LÆRERROMMET - Mellom åtte og ti på onsdager har de låst seg hemmelighetsfulle inn på et ledig rom på Kvelde skole. Og diktet historien om to elleville damer.

TEKST: KJERSTI BACHE / ØSTLANDSPOSTEN 0

H

va er det dere driver med? spurte kollegene nysgjerrig. For det kom stadig latter og rare lyder fra det kjedelige møterommet på Kvelde skole.

Der satt nemlig Anne Flåen (53) og Sidsel Hestbek (64) og komponerte barneboka «To elleville damer gir full gass». Sammen.

- Det var en hemmelighet, skjønner du.

Anne Flåen lener seg over bordet.

Helt siden hun gikk på høyskolen har hun hatt med seg ideen om de to damene. Et bokprosjekt hun skrev den gangen som elevoppgave.

Kunne det bli en ordentlig bok?

- Jeg spurte Sidsel om hun kunne tenke seg å lage bok sammen med meg. Med de to damene som utgangspunkt. Og at jeg ville tegne.

Anne Flåen smiler.

- Jeg så potensialet i de to damene. Og vi møttes på humoren, flirer Sidsel Hestbek.

De begynte å stille spørsmålet: Hvordan er frøken Thorvaldsen og bestevenninna fra Ålesund, Gudrun?

- Jeg identifiserte meg fullstendig med Gudrun, stønner Sidsel.

- Hun elsker å fiske og lage mat, og det gjør jo jeg også. Jeg kan fiske og fiske, og en gang dro jeg 600 fisk og fileterte dem på to timer og laget fiskekaker.

Du finner oppskriften i boka.

- Men det ble jo litt rart at Sidsel skulle være Gudrun, når det er jeg som snakker sunnmørsdialekt, bemerker Anne.

- Så jeg sa til henne at det må nok være sånn at du er frøken Thorvaldsen.

Sidsel kaster seg over bordplata. Oppriktig fortvilet.

- Dette må jeg tenke på over natta. Jeg har jo lest meg helt inn i Gudrun, sa jeg.

Anne Flåen ler.

- Egentlig vil Sidsel være begge damene, sier hun og blunker.

40 LITTERATURMAGASINET.NO

Og jeg må bare innrømme det. På vei til Kvelde kjente jeg at jeg var ganske trøtt. Sånn at gjespen lå på lur. Det var ettermiddag, og lufta i Kvelde sto helt stille. Jeg trodde jeg skulle intervjue to pedagogiske damer i Kvelde om ei litt tantete barnebok.

Men hvor ble det av gjespen?

Den ble vettskremt.

For det trøttandes møterommet ble til et festlokale.

Med en sprudlende Anne Flåen og en spik, spenna gæren Sidsel Hestbek. I skikkelsene til Gudrun og frøken Thorvaldsen.

- Vi var på Siljan bibliotek forrige uke, og da var vi de to elleville damene, forteller Anne Flåen, eller Gudrun.

- Og jeg fortalte at frøken Thorvaldsen, hun kan ikke kjøre. Hun kjører helt vilt.

Foto: Myriam H. Bjerkli

- Det blir ikke akkurat vanlig høytlesning, medgir Sidsel Hestbek.

Hun har på seg en diger hatt med fjær når de er ute med boka, akkurat som frøken Thorvaldsen.

- Og jeg er pakket inn i puter for å bli som Gudrun.

Det er veldig varmt, sier Anne.

BARNEBØKER FRA

Foto: Myriam H. Bjerkli

LITTERATURMAGASINET.NO 41

BARNEBOK FRA - Vi fikk kjøpt et overskuddslager av røde neser. I Siljan delte vi dem ut og sa at de måtte ha de røde nesene på når de leste boka.

Ralf elsker røde neser, utbryter Anne, som om vi vet hvem Ralf er. Forklaringen kommer kjapt: Han er papegøya til frøken Thorvaldsen. En skikkelig frekkas.

Etter opplesningen i Siljan, utbrøt ei lita jente: Å, jeg elsker de to damene.

- Og da tenkte jeg plutselig: Det er jo oss det! sier Anne og ser veldig lykkelig ut.

- Nei, sier Sidsel. Jeg likte tegningene til Anne.

Lørdag 28. juni skal de to elleville damene reise til Stavern på Bokfestival. Der kan små og store møte dem i all sin prakt. Ralf er også med. Han sitter på armen til Sidsel.

- En gang var Ralf skikkelig stygg i kjeften, så jeg måtte slenge over et sånt svart pledd, forteller Anne Flåen.

De to damene ler.

- Da jeg tok vekk pleddet etter en stund, ropte Ralf: Faen, for ei kort uke!

Det er ikke til å undres at lærerne på Kvelde skole lurte på hva som skjedde på møterommet på onsdager.

- Rektor trodde vi satt og skrev en fagbok, fniser Sidsel og blar i boka.

I tillegg til de frodige illustrasjonene til Anne Flåen, får vi flere sanger og en rap.

- Og Gudruns supergode oppskrift på fiskekaker.

Den må du prøve!

Det er Sidsel som har delt av sine oppskrifter. På ellevill hattekake også. Den ligner hatten til frøken Thorvaldsen.

- De to damene strikker og strikker, og så spiser de sure føtter, bamsemums og seigmenn, betror Sidsel oss.

- Det er ikke en veldig pedagogisk bok, ler Gudrun, eller Anne.

- Men de strikker lange skjerf til dem som trenger det, sjiraffer for eksempel.

- Og boka skal være underholdning. Den skal være gøy, sier Sidsel og slår i bordet så vi skvetter.

«To elleville damer gir full gass» er allerede lansert, med røde neser og seigmenn hengende fra taket på Grand i Larvik.

- Det var verdt hele bokprosjektet, ler de to damene.

- 80 personer med røde neser!

Sidsel viser bilde av lille Anne på ett år med rød nese.

- Det er barnebarnet mitt. Hun ropte Mimmi, da jeg satt der utkledd som frøken Thorvaldsen.

Sidsel Hestbek kom flyttende fra Trondheim til Siljan for en haug med år siden og har jobbet som lærer på Kvelde skole i en årrekke. Med lærerutdanning samt drama, film og kunstfag.

- Jeg har verdens fineste vei til jobben, skryter hun, og så slår hun i bordet. Hun gjør ofte det, skjønner vi.

Ikke si det til noen. Men jeg er litt usikker på om jeg møtte frøken Thorvaldsen og venninna Gudrun, eller om det var Sidsel Hestbek og Anne Flåen.

En fest var det uansett.

Anne Flåen og Sidsel Hes

ISBN 978-82-9 3184-79-

tbek

- Men jeg brenner for matte. Alt er egentlig matte, sier hun og understreker at mellomtrinnet er da man virkelig må sørge for at alle elevene ikke bare kan det de skal, men virkelig elsker matte.

Anne Flåen kom til Larvik fra Valderøya utenfor Ålesund. Nå bor hun i Tjølling.

- Jeg har også utdanning innen kunst- og håndverk, forteller hun.

- Så dere kranglet kanskje om hvem som skulle illustrere boka?

LIV FORLAG

9 788293 184799

42 LITTERATURMAGASINET.NO

To elleville da mer gir full ga ss!

Papegøyen Ralf og frøke n Thorvaldsen er to gode kompiser som bor i det En dag kommer, Gudru rare hattehuset. n, bestevenninna fra Ålesund, på besøk. Mens gomler seigmenn og de sitter i stua og strikker meterlange skjerf som de skal gi til en stakk sjiraff, ser de plutselig ars, forkjølet noe merkelig. Noen har satt opp en stige på utside Kan det være en tyv som n av vinduet! har tenkt å stjele skatte kista som står på loftet ?

9

To elleville da mer gir full gass!

Anne Flåen og Sidsel Hes

tbek

LIV FORLAG

0 ANNE FLÅEN OG SIDSEL HESTBEK To elleville damer gir full gass!

ROMAN FRA

Foto: Myriam H. Bjerkli

Nicoline Thaulow hadde bare anledning til ĂĽ skrive nĂĽr mannen, legen Heinrich Arnold Thaulow, var bortreist. Man kan bare beklage at hennes mann ikke hadde flere embetsreiserÂť ELISABETH AASEN, I BOKEN ÂŤKVINNERS SPOR I SKRIFT, UTGITT 1986

Berit Marianne Gabrielsen

Redaktør Ragnar Aamodt

N

icoline Thaulow utga i 1861 Drøm og Virkelighed, dog uten navnet sitt pü bokens omslag.Det ville verken hennes maktglade mann eller deler av forlagsverdenen tillate den gang.

Boken inneholder en grundig presentasjon av Nicoline Thaulow, forfattet av Berit Marianne Gabrielsen. Hun gir en grundig innføring i Thaulows forfatterskap og setter henne inn i hennes samtid og i forhold til hennes samtidige.

0 NICOLINE THAULOW Drøm og Virkelighed n reiste

www.livforlag.no

9 788293 184683

Nicoline Thaulow

68-3 ISBN 978-82-93184-

Drøm Og Virkelighed

Hun skrev mens manne

% "

mer enn ü føde Arnold Thaulow, gjorde kulturguruen Heinrich forfatterinnene de fremste av de 20-­30 rettigheter syv barn. Hun var blant stein pü stien for kvinners av dem pü 1800-­tallet som bygde memoarer og for noen noveller, artikler, gjennom sine Collett var alene, slett ikke slik at Camilla bøker. Det er nemlig utga i 1861 Drøm og ofte lar oss tro. Hun hverken slik historieskrivere ville Det omslag. navn pü bokens Virkelighed. Uten sitt forlagsverden den gang. av deler eller hennes maktglade mann forretningsreiser. mannen var pü sine Hun skrev manus mens Hovedpersonen reiste mer, mener mange. seg av gifte Det er synd at han ikke ü lov seg, fordi hun ikke für i boken lar vÌre ü gifte hovedperson ng til Camilla Colletts kjÌrlighet. Dette i motsetni hun ikke elsker sin som gifter seg selv om (Amtmannens døtre) nytt. Boken teskap er ikke noe Tvangsek . utpekte ektemann for kvinners markerer hundreürsjubileet utkommer mens vi " %

. $ sitt navn pü omslaget hun für den utgitt med bok. Det er pü tide at med kurbadene lesestoff for alle som arbeider Den vil ogsü vÌre godt nnens ektemann. forfatteri til kjenner bare i Norge og som grundig og en god Boken inneholder Thaulow, forfattet presentasjon av Nicoline n. Hun gir en av Berit Marianne Gabrielse s forfatterskap og grundig innføring i Thaulow samtid og i forhold til setter henne inn hennes ns introduksjonen hennes samtidige. Gabrielse !

# & som mange kaller forfatterskap i det ĂĽrhundre mannens ĂĽrhundre.

NICOLINE

THAULOW

DRĂ˜M OG

VIRKELIGHED Marian ne Gabrie lsen Med forord av Berit

Forfatterinnen Nicoline Thaulow (1807-1885), var gift med finans- og kulturguruen Heinrich Arnold Thaulow. Sammen fikk de syv barn, men Nicoline gjorde mer enn ü føde barn.

Hun var blant de fremste av de 2030 forfatterinnene pü1800-tallet, som bygde stein pü stien for kvinners rettigheter gjennom sine artikler, noveller, memoarer, og for noen av dem: bøker.

LITTERATURMAGASINET.NO 43

UT I VERDEN MED

Foto: Myriam H. Bjerkli 44 LITTERATURMAGASINET.NO

UT I VERDEN MED

VARME GAMBIA-BILDER Takket være en bekjent fikk Myriam H. Bjerkli (47) komme tett på folk i det lille, afrikanske landet Gambia. Det ble det bilder og engasjement av.

KJERSTI BACHE / ØSTLANDSPOSTEN 0

D

en første gangen familien min og jeg dro til Gambia, bodde vi på et Ving-anlegg. På stranden den første dagen, hørte jeg en kjent stemme. Det var en norsk mann som jeg kjente fra tidligere, forteller Myriam H. Bjerkli..

Mannen hadde flyttet til Gambia, der han bodde med sine koner. Han viste Myriam og familien rundt i landet.

- Det ga et fantastisk førsteinntrykk. De strålende stolte kvinnene med barna på ryggen, som bor i fattige skur. De fargerike markedene, alle smilene, barna. Jeg ble veldig fascinert.

Såpass betatt at Myriam H. Bjerkli har reist ned flere ganger. Med kamera.

- Jeg har tatt så mange flotte bilder, og mange har foreslått at jeg skulle lage en bok eller stille ut bildene. Nå får jeg endelig realisert begge deler, både boka og faktisk flere utstillinger, smiler hun.

For det er ei faktabok med flotte bilder på både norsk og engelsk, samt og ei stor fotobok som selges signert.

- Jeg har hatt kontakt med flere forlag, og et par ville gjerne utgi faktaboken. Men de tar så mye av fortjenesten at jeg isteden måtte starte mitt eget.

Slik startet LIV Forlag, sier hun enkelt.

Myriam H. Bjerkli har nemlig en tanke bak å gi ut bøkene med de vakre bildene og fakta om landet.

Hun vil gi inntekten til Ham Ham Nursery School.

- Jeg møtte en rektor som har startet en egen førskole. Han har selv polio og får ikke jobb på en vanlig skole. Men selv om det er skolerett i Gambia, er det mange barn som må jobbe eller tigge for foreldrene istedenfor å få sin skolegang.

Rektor Mohamed Tourays filosofi er at barn fra 3 til 7 år er så små at de ikke kan gjøre noen nytte hjemme. Ved å gi dem sjansen til å gå på førskole, kan de lære å lese og bli motivert til å fortsette å gå på skole.

- Ham Ham førskole har 200 elever og en meget enkel standard. Elevene sitter på harde trebenker, og i regntiden fosser vannet innover gulvet. Men de lærer å lese i et land der veldig mange er analfabeter.

I bøkene smiler barna mot oss, fulle av forventning. Ikke rart Myriam ble inspirert til å hjelpe den tapre rektoren med skolen.

- Han har en pc på kontoret sitt, men ikke strøm, forteller hun.

- I forhold til oss har de nesten ingenting. Da jeg bestemte meg for å utgi bok, føltes det veldig feil å beholde overskuddet selv.

Myriam H. Bjerkli fant ut at det ikke var mange faktabøker om Gambia da hun jobbet med bøkene.

- Det er en sjanse for at boka kan komme ut i England. Gambia er jo en gammel engelsk koloni, så det er mange derfra som reiser til Gambia, sier forfatteren, som driver eget firma og som frilanser for flere aviser i tillegg.

0 MYRIAM H. BJERKLI The Gambia

reiser “Flott bok med fantastiske bilder! Jeg ofte til Gambia, og dette har jeg savnet”.

A. G. Frerikstad.

stories, «The author offers us many interesting when it comes and is unafraid of telling it like it is the to e.g. circumcision and genital mutilation, At the same poverty as well as the sex trade. fascinating time, a beautiful and vast country with described. traditions and characteristics is being , The information is colorful and straightforward huge of and the photos convey the impression may take a differences, where we on one page on the followlook at nice hotels for tourists, yet Here are ing page get to see derelict buildings. vaccinations also practical tips on everything from in addition to to accommodation and dress codes, a solid list of references.»

Julie Didriksen /Julies Bokbabbel.

ISBN 978-82-93184-32-4

LIV FORLAG

Myriam H. Bjerkli

I «Great book with amazing photographs. missoften go to Gambia, and I have been ing something like this.»

A. G. Frerikstad.

The Gambia

skil“Forfatteren gir oss mange interessante om realiteten, dringer, og er ikke redd for å fortelle fattigdom og som for eksempel kjønnslemlesting, et flott og kjøp og salg av sex. Samtidig skildres tradisjoner og omfangsrikt land med spennende og fargerik, særtrekk. Informasjonen er lettfattet forskjeller, der og bildene gir et inntrykk av store og vi på den ene siden ser flotte turisthoteller, Her er på den neste siden falleferdige bygninger. og gode tips om alt fra vaksiner til overnatting kleskoder, i tillegg til en solid referanseliste.”

Bokbabbel.

Julie Didriksen /Julies

Th e G am bi a Myriam H. Bjerkli

LIV FORLAG

9 788293 184324

LITTERATURMAGASINET.NO 45

UT I VERDEN MED

Pens or sweets?

MYRIAM H. BJERKLI 0

- Pens or sweets? Please?

Overalt er det fullt av dem, nydelige barn med store, brune øyne, håpefullt bedende.

- Pens or sweets? Please? Problemet er at vi for lengst har ofret kulepennene, vi har vært i Gambia en uke, de siste kulepennene forsvant allerede andre dagen. Både reklamepennene og de av den mer eksklusive sorten er allerede gitt bort til barbeinte barn, som så har løpt rett bort og gitt dem videre til en voksen.

- Hvorfor gir de dem fra seg? spør jeg guiden vår, Ibrahiim.

- De voksne passer på at ikke de større barna tar pennene fra dem, svarer han og smiler. - Du vet, det er ikke pent når små barn sloss …

Guiden vår heter Ibrahim, han er en av de statlige oppnevnte guidene, og har derfor papirer på at han er kunnskapsrik og snakker engelsk. Kunnskapsrik er han, engelsken er det litt verre med, men med hjelp av smil og livlig kroppsspråk fungerer det allikevel bra.

Gambia er et av Afrikas fattigste land, og det merkes.

Kontrastene er store, fra våre luftavkjølte hotellrom med tv, myke senger og alltid rene håndklær, til lokalbefolkningens kummerlige hus eller hytter, de fleste uten vann, mange uten strøm.

Ibrahim tar oss med til en gambisk skole, Ham Ham Nursery School. Nitti elever, fordelt på tre små rom, sitter tett i tett på harde trebenker under utett blikktak.

Nå titter solen ned gjennom sprekkene i taket, men i regntiden flommer vannet rett inn. Barna synger for oss, vi takker for sangen med å gi bort noen Dalasi til skolens rektor. Det er slik denne skolen finansieres, forteller guiden, på tilfeldige bidrag fra oss turister.

Vi ser på skolebenkene, de få bøkene og taket, og tenker at det burde vært langt flere turister her …

Neste stoppested Ibrahim anbefaler er Katchikalidammen, krokodilleparken.

46 LITTERATURMAGASINET.NO

Der klapper vi krokodiller og går i sikksakk for ikke å tråkke på de store, grønne beistene som ligger på stien og slikker sol. Fullstendig ufarlig ifølge Ibrahim.

Han har vær fulle tillit, så vi klapper og smiler til fotografen. ( Når vi er hjemme igjen og surfer på internett, finner vi ut at helt ufarlig var det nok allikevel ikke. En liten gutt mistet deler av leggen sin ved dammen, en dame havnet på sykehus etter et ublidt møte med en krokodillehale. Men ingen har hittil blitt drept, og bildene ble uansett fine …)

Vi avslutter sightseeingen med et besøk hos en gambisk familie. Mannen er akkurat død, de tre enkene bor fremdeles sammen i et lite, nesten umøblert murhus. Det yngste barnet er bare fem dager gammelt, og den nybakte moren er en av de få vi møter som ikke smiler, hun er for sliten.

UT I VERDEN MED

Foto: Myriam H. Bjerkli

Den gjennomsnittlige levealderen i Gambia er litt over 54 år, og en stor del av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på en dollar dagen.

Barnedødeligheten er stor, mange familier har ikke råd til å sende barna på skole, mangel på medisiner og sykdommer pga feilernæring er et stort problem.

Allikevel, de aller fleste vi møter, smiler. Til oss, two bobs, som de kaller oss hvite, og til hverandre.

Smilende kvinner i fargerike klær, gjerne med klesvasken plassert på hodet og et barn fastsurret på ryggen. Selv de som jobber på jordene, beveger seg med en eleganse som man vanligvis ikke engang finner på catwalken her hjemme.

Mennene, også de smilende, liggende eller sittende i skyggen, mens de passer kyrne på markedet, skjærer

ut masker i tre, tilbyr guidetjenester og andre tjenester til oss turister, eller bare slapper av.

Barna, høylytt leende, der de løper barbeinte etter skolebussen i landsbyen Albreda, uanfektet av stedets brutale historie. Under slavetiden ble over en million av forfedrene deres fanget og fraktet videre til vesten fra øya James Island som ligger midt i Gambiafloden, rett utenfor landsbyen deres. Cirka 10 prosent av slavene som ble skipet ut derfra døde over overfarten til vesten, bare noen ganske få kom noen gang tilbake.

Vi har lest Alex Haleys bok ”Røtter” og tror vi vet det meste, guiden peker og forklarer, noen høner tripper forbi. Vi drikker Cola mens vi studerer ”Slaver til salgs” – plakaten på slavemuseet, og føler oss nær en historie vi uansett ikke kan forestille oss.

LITTERATURMAGASINET.NO 47

UT I VERDEN MED

81-årig dame. Og et gjenferd?

Utvendig ser huset til Margaret Clementz ut som de fleste andres, der det ligger langsmed Trollsåsveien, mellom Åsrumvannet og Kodal. En låve som er omgjort til et luftig atelier er det eneste som skiller huset fra nabogårdene. Men når man kommer innenfor dørene på det hvite våningshuset, skjønner man fort at personen som bor i huset ikke er helt som de fleste andre.

MYRIAM H. BJERKLI 0

H

useieren er kunstmaleren Margaret Clementz, som de siste seksti årene har livnært seg som maler. Og det antakelig største maleriet hun har laget, er hennes egen stuevegg.

– Da jeg flyttet hit, rundt 1969 var det rosa panel på veggene, forteller hun.– Noe av det første jeg gjorde var å rive vekk panelet, slik at de gamle tømmerveggene kom til syne. Hun ler. – Naboene synes jeg var gal. Alle andre isolerte husene sine mest mulig, men jeg rev platene av. Den gangen var stuen todelt, men jeg ønsket meg luft, så jeg fjernet veggen som delte rommet. Tak og vegger malte jeg bondeblått, men den ene stueveggen ønsket jeg annerledes. Jeg var veldig opptatt av stjerner og planeter den gangen, så jeg ville gjerne ha hele verdensrommet inn i stua.

Så sagt så gjort, Margaret malte jordkloden, himmel, planeter og stjernestøv på hele den ene kortveggen. – Jeg var blakk, så jeg brukte en gammel Frescoteknikk og malte med egg, olje, malingspulver og vann. Hun studerer veggen foran seg. – Det er garantert ingen som har maken og folk som kommer på besøk blir ofte bare sittende å glo.

Og besøk har hun stadig, for selv om Margaret er en godt voksen dame som ifølge henne selv nærmer seg det hun kaller «støvets alder», så har hun slett ikke pensjonert seg. Hun både maler og har salgsutstillinger, og to, tre kvelder hver eneste uke holder hun malerkurs i det romslige atelieret på den andre siden av gårdsplassen.

– Jeg har både noen nye og en del elever som har gått hos meg i mange år, sier hun. – Og det synes jeg er utrolig hyggelig. De gir meg minst like mye tilbake som jeg gir dem.

48 LITTERATURMAGASINET.NO

Margaret har levd et spennende liv, noe som har medført lange og inspirerende utenlandsopphold, men også mange krevende utfordringer. Det var ikke mange som slo seg på kunsten da hun var ung, og hun hadde nok ikke helt lett for å verken tilpasse seg et tradisjonelt familieliv eller passe inn i det vanlige bygdemiljøet. Mange har nok også undret seg over denne merkelige damen som stadig dro med seg malesakene sine ut i skogen, istedenfor å være hjemme å lage middag til mann og de etter hvert tre barna. For lenge før miljøsaken ble populær, har Margaret hatt et spesielt og nært forhold til naturen.

– Jeg er overbevist om at trær og planter har et mye rikere indre liv enn vi er klar over, sier hun alvorlig.– Og at det derfor er viktig at vi bevarer naturen og behandler den skikkelig. Jeg er i det hele tatt veldig glad i alt som spirer og gror. Det bærer også huset hennes preg av. Hver morgen starter hun dagen med å legge kabal i den innglassede vinterhagen, et rom fylt av storblomstrede blomster og frodige grønne planter.

– Jeg elsker å starte dagen her, omgitt av planter og fred. Og kabalen går opp ni av ti ganger sverger hun. – Hvis den ikke går opp, så er det et dårlig tegn.

Margaret Clementz er i det hele tatt åpen for tegn utenfra, og er helt overbevist om at hun har levd tidligere liv. Og da vi sitter og drikker en kopp kaffe i stuen og det høres tydelig skritt fra den tomme etasjen over oss, leer hun knapt på øyelokket.

– Det er bare han som bygde huset, sier hun rolig. – Han er død for lengst, men har visst aldri helt flyttet videre.

BIOGRAFI FRA Foto: Myriam H. Bjerkli

0 MARGARET CLEMENTZ Lys og mørke

LITTERATURMAGASINET.NO 49

Foto: Myriam H. Bjerkli

Diagnose: Gründer Det har jeg aldri gjort før så det får jeg sikkert til («Pippi») AnnBeth Berg sitter i huset sitt i Italia og styrer salg av barnemat i England og følger produksjons-prosessen i Marokko og Nederland. Forfatter Kjersti Wold, holder kurs for skrivelystne i innog utland, når hun ikke sitter i skrivestua i Holmestrand og fullfører egne bøker.

INGRID BRAASTAD 0

S

tørst av alt er friheten, sier de to grunderkvinnene Kjersti Wold (52) og AnnBeth Berg (53). De er ikke avhengig av hvor på kloden de sitter. Kontoret heter Mac og Skype og kan driftes fra for eksempel Toscana og Kreta. AnnBeth og Kjersti er henholdsvis næringslivs-grunder og kultur-grunder. Den første med store tall og ansatte, den andre med mindre tall, men like fullt dronning over egen hverdag. De slipper sjefer og 8-16. De går og kommer når de vil. Men de må også tåle å leve med usikkerhet og regninger som hoper seg opp. Ingen av dem har hatt faste jobber. Nå har de sammen begått «Grunderboka for kvinner». De vil dele av egne erfaringer, gi tips og inspirasjon til

50 LITTERATURMAGASINET.NO

deg som vil starte for deg selv. Historier om kvinner som har klart det, og om de som har gått på en smell og som har reist seg opp igjen og gått videre er også med.

Men trengs det en egen grunderbok for kvinner?

- Det finnes mange testestoron-bøker på markedet, av typen «hvordan gjøre suksess på 14 dager».

Kvinne-livet er litt mer komplekst enn som så, sier Kjersti. Både hun og AnnBeth har kombinert grunderlivet med å ha familie.

- Tall fra Innovasjon Norge viser at det er 200 000 kvinner som vil starte noe eget og det er kvinner

som leser mest bøker, forteller forfatter-Kjersti.Dessuten ser jeg at kvinner er mer usikre, nølende når jeg holder kurs, legger hun til.

- Ja, ja vi kvinner trenger nok et spark bak, konkluderer AnnBeth, med et italiensk kroppsspråk.

Et trinn hit og et trinn dit…

De to grunder-damene fra feministgruppa på Porsgrunn videregående gikk begge i fotformsko og lilla skjerf på slutten av 70-tallet. Begge ville studere sosiologi. Slik skulle det ikke gå. AnnBeth møtte opp til en forelesning på Blindern før hun gjorde helomvending, tok fagbrev som elektriker og ble lysmester i filmproduksjoner. Snart startet hun eget produksjonsselskap og solgte inn programmer til TVNorge og TV2. På en tur i butikken med barn nummer to på armen syntes hun det var dårlig utvalg i barnemat. Slik ble ideen «Småfolk» født for 18 år siden. Jeg liker å sette i gang ting. sier AnnBeth, som ga Nestle en norsk konkurrent. Davids kamp mot Goliat ble ikke bare barnemat. Det ble en suksess, som endte med et salg på mange millioner.

Grunder i ord Løpende opp til femte etasje på besøk hos venner i Århus, tok den 21 år gamle litteratur-studenten Kjersti Wold sitt livs beslutning. Før hun kom pesende opp i tredje etasje så hun sin framtid som forfatter. -Jeg ble ikke så eksentrisk som jeg planla mens jeg løp opp alle etasjene. Det ble ikke bohem-liv i Paris, med katter og unge elskere. Jeg ble en vanlig norsk dame med mann og barn i en småby. Men jeg har fulgt drømmen om å leve av skrivelyst og kreativitet, sier den tidligere norgesmesteren i roing, som senere har vunnet bokpriser og fått forfatterstipender. Hun er kanskje mest kjent for barnebøkene om «Nettopp Jensen». – Jeg har skrevet 17 bøker i ulike sjangre, sier Kjersti som i tillegg til egne bøker har skapt sin egen arbeidsplass ved å tilby kreative skrivekurs, taleskriving, forfatterbesøk på skoler, opplesninger.

- Til tider har jeg ekstremt travle hverdager med dead-lines. Men innimellom nyter jeg friheten til å ta en skitur hvis det glitrer innbydende i snøen. Da sønnen min var liten kunne jeg ta meg en spontan fridag for å kose meg sammen med ham, et stort pluss ved å være sin egen sjef, sier Kjersti.

Innhent kompetanse – Skal du starte opp noe du ikke har mye erfaring med er det lurt å få med seg et kjent fjes og noen som har troverdighet til å være ansiktet utad, råder AnnBeth, som hadde med seg en kjent TVkokk til å lage oppskrifter og fronte barnematproduktet råder AnnBeth. Hvem ville vel hatt tillit til meg som barnemat-produsent, en elektriker med filmproduksjonsselskap? Men fagbrevet har kommet godt med da hun skulle sette i gang den tekniske produksjonen, og nå er hun i gang med et nytt barnemat-produkt. -Som grunder bygger jeg opp kompetanse, jeg leser meg opp og studerer i praksis alt jeg ikke kan, sier AnnBeth, som jobber lange dager i Toscana, men tar seg litt fri når pendlermannen hennes eller barnebarn kommer på besøk. – Jeg deltar på ulike kurs og sørger for å få faglig påfyll i en arbeidssituasjon som fort kan bli ensom, sier Kjersti, som etter endte oppdrag ofte gir seg selv en liten belønning. – Jeg er til tider i overkant selvkritisk, derfor passer jeg ofte på å gi meg selv en blomst eller noe annet jeg liker etter endt innsats. Når man jobber alene får man det ikke fra sjefer eller kollegaer. Begge er enige om at en bør kjøpe inn kompetanse en ikke har, for eksempel er en god regnskapsfører gull verdt. Kjersti driver et enkeltmannsforetak. Mens AnnBeth driver aksjeselskap med flere aksjonærer i bedriften. . Å være grunder er å se muligheter der det er et udekt behov i markedet og skal det bli business av det må mange nok ønske å kjøpe det du tilbyr, ellers blir det bare hobby, sier AnnBeth. – Men nå må vi avslutte, for mannen min roper at det er fersk kveite-middag på kjøkkenet, sier grunder-Kjersti.

0 KJERSTI WOLD OG ANNBETH BERG Gründerboka for kvinner

LITTERATURMAGASINET.NO 51

Marianne går tett

Hvorfor snakker politikeren Svein Flåtten fra tykkeste Høyjord så forunderlig dannet? Og hva skjedde egentlig da Heidi Marie Petersen kjøpte Kværner Engineering for ei krone?

FLEMMING HOFMAN TVEITAN, /SANDEFJORD BLAD 0

G

jennom mange år som journalist og redaktør i Sandefjord og omegn har Marianne Henriksen hatt sterke og interessante møter med all verdens ulike mennesker og mennesketyper. Historiene har vært like mange.

De har vært både sprikende, gripende, morsomme og til ettertanke. Ofte har de etterlatt solide inntrykk på hun som har ført dem i pennen.

Stort tilfang De siste månedene har Henriksen bladd seg tilbake både i hukommelsen og eget tekstarkiv for å finne fram til sandefjordinger som på hvert sitt unike vis

52 LITTERATURMAGASINET.NO

har vært gjennom sterke opplevelser som har endret livene deres, som har engasjert seg ekstraordinært i samfunnet eller som har «fått til noe», som hun selv formulerer det.

Resultatet har blitt boka «Sandefjordsfolk», en bok som forteller historiene til rundt 50 sandefjordinger gjennom artikler Henriksen har skrevet for aviser og ukeblader opp gjennom årene.

– Da jeg startet, tenkte jeg at dette kom til å bli en tynn lefse, men det viste seg at det å begrense seg ble en stor utfordring, sier den ferske forfatteren.

Den rykende ferske boka teller nesten 300 sider med tekst, bilder og faksimiler.

Foto: Flemming Hofman Tveitan,

på Sandefjord

Ikke bare «kjendiser» Ett av Henriksens kjennetegn som journalist og redaktør, er hennes utpregede sans for den sterke historien, for de små fenomener og hendelser som ikke synes viktige der og da, men som gjerne viser seg å være selve kjernen i det som blir fortalt.

Derfor havner «Sandefjordsfolk» i kategorien tett på, og byr på drøssevis av anekdoter og «avsløringer» – riktignok uten at dynene løftes farlig høyt. Det er mange kjente fjes som kommer til orde, men også folk blottet for titler og status.

– Det er mennesker med et brennende engasjement og en imponerende energi, sier forfatteren.

– Er du redd for negative reaksjoner på boka?

– Nei, tvert om. Jeg håper boka kan gi inspirasjon og fortelle folk at alt er mulig. Forhåpentlig blir sandefjordingene hakket stoltere av byen sin etter å ha lest boka, sier Henriksen.

0 MARIANNE HENRIKSEN Sandefjordsfolk

LITTERATURMAGASINET.NO 53

0 FINN ERHARD JOHANNESSEN Skjærgårdsflåte i solnedgang

F

redriksvern verft er et enestående kulturminne, og i denne boken gis det en bred fremstilling av historien fra grunnleggelsen i 1750 og til 1814 da nedturen begynte. Byggingen av galeiflåten som skulle forsvare kysten mot den svenske skjærgårdsflåten, står i fokus, men også det særpregete verftssamfunnet får stor oppmerksomhet.

Fredriksvern verft ble langt på vei en fiasko. Nesten fra starten av ble galeiflåten akterutseilt av mer moderne skjærgårdsfartøyer som ble utviklet i nabolandene. Først under napoleonskrigene ble tilsvarende fartøyer bygget i Fredriksvern - i stort omfang - og da fikk verftet sin store tid.

Kildematerialet er usedvanlig rikt og til dels aldri tidligere brukt.

Det gjør det mulig å gi en dyptloddende fremstilling i en levende form som samtidig kaster lys over viktige forhold i samfunnet omkring.

Finn Erhard Johannessen (født 1955) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere gitt ut blant annet: I støtet.

Oslo Energi gjennom 100 år 1892-1992. Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år, bind 1 1647-1920. En del av Nasjonal kontroll og industriell fornyelse. Hydro 1945-1977 samt diverse bydels- og lokalhistorie.

54 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Privat

M

arinens Flyvebåtfabrikk, Marinens Flyvevesen, Horten Flyfabrikk, Flyfabrikken på Møringa … Den gamle, nedlagte flyfabrikken på Møringa i Horten har hatt mange navn siden oppstarten i 1912. Billedkunstner Vigdis Bitustøyl Jacobsen har latt seg inspirere av det levde livet i og omkring de gamle, ærverdige bygningene som for lengst har hatt sin storhetstid. Det er en spennende historie med mye dramatikk. Spesielt under okkupasjonen hvor tyskerne blant annet bygget kamuflasjehus oppå Søndre og Nordre hall for at de allierte ikke skulle gjenkjenne flyfabrikken fra lufta. Under tyskerne kan det ha vært så mange som 600-700 mann i arbeid på Møringa.

I samarbeid med mennesker med et langt arbeidsliv, verdifulle erfaringer og mange minner fra glanstiden på fabrikken, har Vigdis Bitustøyl Jacobsen funnet fram bilder fra flyhistorien i Horten. I anledning 100 års jubileet for Norsk Luftfarts historie laget hun en billedbok med en blanding av

historiske og nye bilder. Flyfabrikken ble nedlagt 1.oktober 1965. Boken inneholder gamle bilder og arkivfoto, iblandet nyere kunstfoto tatt på området.

Billedkunstner Vigdis Bitustøyl Jacobsen har latt seg inspirere av det levde livet i og omkring de gamle, ærverdige bygningene som for lengst har hatt sin storhetstid. «Tett på historien» er en spennende historie med mye dramatikk.

0 VIGDIS BITUSTØYL JACOBSEN Tett på historien

UNNSKYLD, HAR DERE KARIKATURLAKK?

K

under spør om alt mulig rart i en bokhandel: Fører dere kunstgjødsel? Vannkanner?

Opptenningsbriketter? Barberkrem? Syngende slips? Eller favoritten: Har dere karikaturlakk?

For ikke å glemme kundene som spør om man kan skrive ut en oversikt over alle bøker man kan skaffe.

«Selger dere strykejern? – og andre spørsmål fra bokhandelkunder» er en samling merkelige, morsomme og absurde møter mellom kunder og bokhandelmedarbeidere med bidrag fra bokhandelansatte rundt om i Norge. Utgangspunktet for boka er redaktørens interesse for bokhandel, lange erfaring med rare samtaler og spørsmål, og hans ønske om å lage en utgivelse som skal skape glede og lat-

ter og gjenkjennelse blant kunder og bokhandlere.

Bokas redaktør er Stian Johansen, som selv har jobbet ti år i bokhandel.

Boka er inspirert av «Weird Things Customers say in Bookshops», som har kommet i to utgaver, etter at den første utgaven blant annet har vært å finne på bestselgerlista i Sunday Times, og «Gullkorn fra pasientjournalen» av Morten P. Oksvold.

0 STIAN JOHANSEN Selger dere strykejern?

«Boka er full av merkelige henvendelser fra kunder, rapportert inn fra ivrige kolleger. Pussige ting og forunderlige samtaler, fjernt fra bokhandlerassistentens drøm om at jobben skulle bli en strøm av inspirerende, litterære samtaler ført med ivrige kunder.»

FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET LITTERATURMAGASINET.NO 55

BARNEBOK FRA

56 LITTERATURMAGASINET.NO

BARNEBOK FRA

IKKE ALLE HAR FØDT EN ELG Det er seks år siden Marion Th. Th. Lund begynte på sin første barnebok. Først nå er «Elmer» født mellom to permer, med god hjelp av Astrid Haagensens akvareller og tusjtegninger.

KJERSTI BACHE, ØSTLANDSPOSTEN 0

P

å et vikingtreff i Sverige møtte hun og flere vikingkvinner som skulle ta seg et nakenbad, en diger elg på én meters hold.

- Den sto der så diger og lurte på hva vi gjorde i hans skog. Jeg tenkte at han sikkert var gift, for han var liksom ikke interessert i oss, ler hun.

Dermed var pappa elg på plass, og så ble det lille Elmer som var hovedpersonen/-dyret i barneboka.

- Jeg har jobbet i barnehager, så det var bare å putte alle de morsomme barnehistoriene jeg har derfra inn i dyrene i skogen. Elgen Elmer er oppkalt etter en liten gutt som sa så mye rart og het Elmer.

tegnet en elg for Marion Th. Th. Lund, var hun solgt.

- Det var Elmer, sier hun enkelt. Hun kjenner personlig Kåre kråke, og katten Karoline er egentlig Caroline Titlestad på Det Gule Galleriet.

- Boka er litt dobbelt skrivi, sier Marion Th. Th. Lund og mener at teksten har dobbelt bunn.

- «Elmer» kan ha lesere fra fem til hundre år, supplerer Astrid Haagensen. Hun synes det har vært lett å se for seg bildene i bokas tekst.

Samarbeidet de to imellom har ikke vært bare enkelt. For Astrid Haagensen synes ikke dyr skal ha klær på eller at Bene Bever skal ha ekstra lange øyevipper.

- Men det må hun jo ha, for Elmer er forelsket i henne, sier Marion Th. Th. Lund, som elsker alle tegningene i boka.

- Da jeg så Astrids tegning av Elmer, fikk jeg morsfølelse med en gang. Jeg drømte at jeg fødte en elg, og det var ingen enkel opplevelse, sier den fantasifulle forfatteren som allerede er langt inni bok nummer to om den lille elgen Elmer.

Foto: Myriam H. Bjerkli

Marion Th. Th. Lund fikk spørsmål om hvor lenge ei elgku er drektig, for i boka er Elmer fire år og født på høsten.

- Jeg har tatt meg noen kunstneriske friheter, men vi snakker elgeår altså, sier hun og kikker på Astrid Haagensen, som har tegnet alle Elmers venner.

De to har kjent hverandre siden de jobbet i kunstnerfellesskapet på Mølla. Da Astrid Haagensen

0 MARION TH. TH. LUND Elmer

LITTERATURMAGASINET.NO 57

En lesehest bekjennelser Jeg velger meg høsten. Årstiden hvor forfatterne kommer med den ene nyutgivelsen etter den andre. For meg er det et nirvana, jeg har bestandig vært glad i bøker. Som barn kalte de meg for lesehest.(Hvor kommer forresten det utrykket fra? Har noen av dere sett en hest som leser?)

MYRIAM H. BJERKLI 0

F

Illustrasjon: Kari-Mette Astrup

ra jeg var fem år så fant du meg oftest med nesa i en bok. Bobseybarna, Hjortefot, Hardyguttene eller menighetsbladet. Jeg leste alt jeg kom over. Min hardt arbeidende journalistmor var storfornøyd. Takket være lesingen var jeg et fredelig barn. Plasser meg i en krok, gi meg en bok, og jeg var lykkelig. Trøbbelet oppsto når det var leggetid.

Midt i jakten på mannen som hadde stjålet sykkelen til frøken Detektiv. Og så skulle jeg sove? I mange netter leste jeg i lyset fra dørsprekken. Når jeg lå på gulvet med boken helt inntil sprekken var det akkurat lys nok. Det gikk bra helt inntil mor en natt brått åpnet døra. Hun ble sint, jeg fikk rød rumpe og kul i hodet.

Deretter flyttet jeg inn på do. Hver natt listet jeg meg ut på toalettet med en bok gjemt under nattdrakten. Der satt jeg til boken var utlest. Problemet var at når bla var utlest, så kunne jeg knapt stå. For om hodet nektet å slukne før siste side var lest, så hadde beina sovnet for lengst. Deretter ble redningen en lommelykt. En liten, firkantet sak, med reklamelogo og dårlig batteri. En natt sluknet batteriet helt, og det midt i en nervepirrende jakt på en tyv som hadde stjålet dagboka til heltens lillesøster.

Men jeg visste råd. Jeg fant jeg fram fyrstikker og stearinlys. Men å lese under dyna med stearinlys som lyskilde var ingen god ide. Først var det nesten umulig å få lyset til å brenne under dyna. Og når det til slutt brant, var det ikke bare påskelyset som lyste opp boksidene. Det samme gjorde dynetrekket, nattkjolen og håret mitt. Jeg styrtet ut på badet og hoppet i dusjen med både meg, kjolen og dyna.

Brannen sluknet, men det lange håret mitt ble en god del kortere. Moren min ble rasende og baken ble rød. Boka gikk det heldigvis bra med.

58 LITTERATURMAGASINET.NO

Så kom første skoledag. For en stas. Det måtte jo bety en mye lesing? Og det gjorde det. Masse lesing. Av den samme boka. Om og om igjen. En linje pr. dag. Mandag var det: mor baker brød. Tirsdag var det: far leser avisa. Ikke akkurat utfordrende lesestoff for ei som allerede hadde tilbrakt mangfoldige timer på flukt sammen med både onkel Tom og Hucleberry Finn. Ikke trodde jeg på leseboka heller. For hjemme hos oss var det mor som skrev avisa, mens far reiste rundt som musiker og luftet brødet…

Resultatet var at jeg tilbrakte mye av førsteklasse bak en nedskriblet toalettdør, innestengt sammen med urinstank og Greven av Monte Cristo. Og en ting hadde jeg lært, ingen flere sovende bein. Nå satt jeg oppå toalettsetet. Slik begynte det. Mitt liv som lesehest. Og slik har det fortsatt.

Jeg har et arr i bakhodet, det fikk jeg som niåring da jeg fant ut at lesing og sykkelkjøring var en dårlig kombinasjon. Å gå og lese derimot, kan absolutt anbefales. I hvert fall så lenge det ikke regner. At vann og bøker var en dårlig kombinasjon fikk jeg en ny påminnelse om da jeg var tolv. Da holdt jeg på å drukne fordi bryggekanten sluttet et stykke før romanen. Jeg ble reddet, men boken forsvant ned i dypet. Og mannen som fisket meg opp, var merkelig nok ikke villig til å hoppe uti på ny for å redde en pocketbok. Jeg lurer derfor fremdeles på om sykesøsteren fikk legen, eller om han virkelig endte opp med den nevrotiske lærerinnen.

barn som for lengst har sovnet, og jeg har ledd og grått over bøker på busser og tog, slik at medpassasjerer har sett på meg med angst i blikket og flyttet seg til setet absolutt lengst vekk. Og min yngste sønn ble født i forsetet på en Peugeot, fordi jeg enda hadde fem sider igjen å lese av «Tatt av vinden» da vannet gikk…

Jeg har lest hele livet. Og ennå er det millionvis av bøker som jeg aldri kommer til å få lest. Jeg er ingen troende person. Men det hender stadig oftere at jeg håper at himmelen allikevel finnes. At Gud skal stå i porten og ønske meg velkommen inn i et himmelsk bibliotek hvor jeg kan sitte og lese til evig tid.

Som voksen har jeg lest krim og dikt og sjokoladereklamer. Jeg har lest dusinvis av barnebøker for

For den andre veien vil jeg ikke. Kombinasjonen ild og bøker har jeg allerede forsøkt…

Landets eneste bokinspirator!

Liv Gade reiser rundt i hele landet og motiverer og inspirerer små og store til å lese.

Hun holder glødende foredrag på skoler, foreninger og næringsliv.

Dersom du ønsker det, kommer hun også gjerne hjem til deg. Er du med i en lesesirkel, symøte, vinklubb? Eller ønsker du å samle noen gode venner til en hyggelig kveld med bøker i sentrum?

Ta kontakt på email: livgade@online.no!

Gode bøker løfter oss opp og fram. Gode bøker er mat for sjelen.

LITTERATURMAGASINET.NO 59

Du vet du er fra Larvik når … ... 6000 larvikinger deltar på Facebook-gruppa som mimrer om hjembyen og det til slutt blir bok.

Den ble lansert på Larvik Museum med Juno-brus, Larviksbollen – og gode historier KJERSTI BACHE / ØP 0

D

et var forlagsredaktøren, Myriam Bjerkli som fikk ideen til Facebook-gruppa «Du vet du er fra Larvik når ...».

– Det fantes flere slike grupper på Facebook, men Larvik hadde ingen. Så sent en kveld den 28. juli i 2012 la jeg gruppa ut på Facebook, la den til hundre venner og sovnet. Da jeg våknet morgenen etter hadde gruppa fått 2.000 medlemmer!

Ganske tidlig dukket det opp så mange historier om gamle nedlagte butikker, hus som er revet, byoriginaler og snodige minner at forlagsredaktøren tenkte at dette kunne bli bok.

Kjente fjes og steder Truls Eskedal dro publikum gjennom kjente utesteder som Gyldenløve Kro og Greven, til de kjente byoriginalene Finn, Odd Trollet og Arne Dåsen.

– Bernt Christian Børresen begynte å ramse opp kallenavna i byen. Sverre Pissærn, Sneipen, Rolf Matta og Petter Dass, for å nevne noen. Og Sonja Mandt skrev at vi ikke vet forskjell på mellom og gjennom.

Publikum humret med, og Myriam Bjerkli fortalte at DnB har sponset boka så den kan kjøpes til en god pris. I tillegg går deler av overskuddet på boksalget til Huset i Larvik,.

– Det er vår måte å forsøke å gi noe tilbake til alle dere som har bidratt så fantastisk på Facebook, sa hun.

135 sider med snodige byminner Redaktør for boka, Truls Eskelund, ønsket velkommen til lanseringen. Med en god porsjon kjærlighet til byen og menneskene i den, takket han gladelig ja til å klippe og lime, skrive sammen og samle bilder til boka på 135 sider med snodige byminner.

– Larvik har fått det til, konstaterte han og mente det ligger massevis av stolthet og glede over byen vår i 0 TRULS ESKELUND Du vet du er fra Larvik når.... alle de tusenvis av innleggene som har haglet inn på Facebook.

60 LITTERATURMAGASINET.NO

Med et bøkeblad i jakkeslaget Larvik-profiler

Finn Wellberg har funnet plass til 54 navn i boken «Larvik-profiler».

M

en det kunne selvfølgelig vært enda flere, sier Wellberg.- Jeg startet med rundt 30 navn, men utvidet etter hvert til 54. Og jeg synes vi har kommet fram til et representativt utvalg Larvik-profiler.

Boken gir forhåpentligvis et godt bilde av et mangfoldig lokalsamfunn, sier Finn Wellberg.

Og det kan en trygt si. «Larvik-profiler» har med folk helt fra byens grunnlegger Ulrik Fredrik Gyldenløve via æresborgerne Heyerdahl, Nordheim, Bibalo, Nesjar og Ambjørnsen til kjente og innovative mennesker fra politikkog samfunnsliv, kunst og kultur og idrett. Alle sammen mennesker som har satt sitt preg på larvikssamfunnet, og alle har fått sin egen artikkel som forteller om liv og virke og i hvilken grad de har påvirket hjembyen. Når en skriver en bok som dette, er det naturligvis enkelte navn en blir mer fascinert av enn andre. Thor Heyerdahl – en av verdens mest kjente nordmenn – er selvfølgelig. Men Wellberg trekker ikke fram nettopp ham.

- Nei, jeg tror jeg vil nevne hvalfangstpioneren C. A. Larsen, sjømannen Magnus Andersen og handelsmannen, ordføreren og stortingsrepresentanten Christian Christiansen. Dette er navn som virkelig har satt sitt preg både på internasjonal og lokal historie. Men ta en tur på gaten og spør folk hva de forbinder med navnene Magnus Andersen og Christian Christiansen. Da får du ikke mange rette svar, sier Finn Wellberg som mener boken bør passe spesielt godt i skoleverket.

0 FINN WELLBERG Med et bøkeblad i jakkeslaget

LITTERATURMAGASINET.NO 61

Foto: Siv Sivertsen

T

banen i Oslo, som snor seg fra vest til øst, møtes i krysninger i sentrum, der andre linjer går fra sør til nord og i ring. Et nett av skinner binder hovedstaden sammen. En kald vinterdag da vognene fyltes med morgentrøtte, slo det forfatteren at alle menneskene i denne byen til sammen utgjør Oslo.

Dette er et samarbeidsprosjekt om tekst og fotografier, der ord møter bilder. Mens forfatteren har snakket med folk og skrevet, har fotografen tatt med kameraet langs de sammen T-banelinjene og fanget motiver. Resultatet er blitt et vakkert og tankevekkende samspill av bilder og ord

Hvem er de og hvilke historier har de å fortelle?

Ideen til denne boka ble født. Boka er forfatterens møte med helt vanlige folk som bor langs Tbanelinjene fra Østerås i Bærum til Ellingsrud i Oslo. Møtene har vært åpne samtaler om deres assosiasjoner til ordet ”linjer”. Hver og en har bydd på seg selv med historier og tanker, som forfatteren deretter har bearbeidet og laget til sine egne tekster.

Langs linjene” er en vakker bok om det urbane Oslo, slik det fremstår for alle de travle reisende som drar på kryss og tvers gjennom Oslo og omegn både sent og tidlig. Her fanges stemninger i lys, ord og bevegelse - på en måte som storbymennesker kan kjenne seg igjen i og assosiere seg med. En fryd av en bok rett og slett”!

ROSE-MARIES LITTERATUR- OG FILMBLOGG

62 LITTERATURMAGASINET.NO

D

Foto Signe Winther

T N A T EBU

0 HANNE MARIE FØRLAND Langs linjene

De spennende fotografiene i boken er tatt av Siv Sivertsen fra Stavanger. Hun er utdannet innen fotografi og visuell kunst ved Edinburgh College of art. Hun har hatt flere utstillinger, bidratt til diverse utsmykninger og har tidligere gitt ut 2 bøker.

Foto Jonas Erdal

HANNE MARI FØRLAND fra Oslo er til daglig seniorrådgiver i bydel Grorud.

I 2013 debuterer hun med kortprosa og fotoboken ”Langs linjene, møter ved Oslos t-banespor”, der hun har intervjuet personer langs Oslos trikkeskinner og skapt poesi av essensen bak ordene deres.

LITTERATURMAGASINET.NO 63

64 LITTERATURMAGASINET.NO

Skrivemønstring for deg mellom 16 og 20 år!

S

kriveaksjonen er en nasjonal skrivemønstring for unge voksne mellom 16 og 20 år der de skal skrive en kreativ tekst (novelle/ fortelling e.l) på maks 5000 ord. Målet med mønstringen er å øke lysten til å lese og skrive skjønnlitteratur blant de unge voksne i en ungdomstid som blir stadig mer interaktiv og preget av sosiale medier. Flere av bidragene vil samles og sannsynligvis resultere i en antologiutgivelse høsten 2015.

Deadline for innsending av tekst er 15. februar 2015.

Glenn Johansen Glenn Johansen har lang erfaring i det og vurdere tekst. Han har også holdt flere skrivekurs og er særlig opptatt av “nye stemmer”. Glenn har siden 2012 vært hovedredaktør og konsulent i Liv Forlag.

Foto: Fartein Rudjord

Foto: Privat

Foto: Myriam H. Bjerkli

Terje Floberg Terje Floberg har lang erfaring med skrivekurs og har i høst turnert videregående skoler i Vestfold. Terje underviser også ved folkeuniversitet i Drammen og Tønsberg. Han har en Cand.

Mag fra universitet i Oslo og en Master i Skrivekunst fra University of Auckland, New Zealand.

Skriveaksjonen er et samarbeid mellom Kulturstasjonen, Fylkeskommunen i Vestfold, Ungdommens kulturmønstring og Forlagshuset i Vestfold v. LIV Forlag. I juryen sitter blant annet den prisbelønnede ungdomsbokforfatteren Harald Rosenløw Eeg, skrivekursholder Terje Floberg, en representant fra Fylkeskommunen i Vestfold, samt redaktør i LIV forlag, Glenn Johansen.

Du finner ytterligere informasjon om mønstringen på hjemmesiden www.skriveaksjonen.no og det er også opprettet en facebookside på www.facebook.com/skriveaksjonen

Harald Rosenløw Eeg Harald Rosenløw Eeg er en prisbelønnet ungdomsbokforfatter som debuterte i 1995 med romanen “Glasskår” og har siden utgitt ytterligere 9 romaner. Ved siden av å skrive er han også kjent som musiker og manusforfatter til filmer som “Hawaii!.

Oslo”, “Uro” og “De usynlige”.

LITTERATURMAGASINET.NO 65

Bruer - et kunstnerisk stunt!

0 22 DRAMMENSFORFATTERE Bruer

D

rammen har mange bruer, fra moderne Ypsilon til den erverdige Drammensbrua, og etterhvert har byen også fått et mangfoldig og spennende forfattermiljø. En vinterdag 2014 ble ideen om å samle et knippe av disse litterære stemmene i en antologi til. Redaktør og forfatter Camilla Otterlei fikk med seg fylkesbibliotekar Beate Ranheim og forfatterne Kristine S. Henningsen og Nicolai Houm i juryen og skred til verket.

Det ble raskt enighet om at Bruer skulle være et kunstnerisk stunt. En gest og et ønske om å bidra til aktivitet og puls i kulturmiljøet i byen. Ikke bare etablerte forfattere skulle presenteres, men også nye skribenter måtte slippe til. En skrivekonkurranse ble utlyst, og av femti innsendte bidrag, ble ti ferske bidragsytere valgt ut. De resterende tretten har allerede etablert seg i litteratur-Norge innen sine respektive sjangre, og nettopp dette gjør Bru-

66 LITTERATURMAGASINET.NO

er til en spennende oppdagelsesferd. Antologien har blitt et møte mellom nye og etaberte stemmer, mellom forfattere og lesere, mellom ulike sjangre og uttrykk.

Ja, nettopp ei bru.

Foto: Myriam H. Bjerkli

Foto: Myriam H. Bjerkli

Foto: Myriam H. Bjerkli

LITTERATURMAGASINET.NO 67

NOVELLER

Fullt hus

T N A T EBU

D

Foto: Myriam H. Bjerkli

68 LITTERATURMAGASINET.NO

NOVELLER

for forfatterdebutant!

Kristin Remøe jobber til daglig som markedsfører i IT-bransjen. Men hver lørdag morgen, fra seks til ni bruker hun dataen til noe helt annet. Da snekrer hun sammen finurlige historier, de fleste med kjærlighet som gjennomgangstema. Det har gitt resultater. Torsdag kveld debuterte Remøe som forfatter for fullt hus i paviljongen på Midtåsen i Sandefjord.

MYRIAM H BJERKLI 0

V

i hadde satt fram 60 stoler, sier Kristin Remøe og ser seg rundt på den mer enn fulle paviljongen, der sommerkledde damer og pyntede menn står og sitter side om side med Knut Stens hvite kunst. – Men vi hadde visst trengt minst tjue til.

Men selv om noen måtte stå, la ikke det noen demper på stemningen. I slike elegante lokaler er det selvfølgelig stilfull servering, og etter et de fleste hadde fått noe sprudlende i glasset startet Trine Sandrine Syrrist kvelden med en sjelfull og vakker framføring av sangen «Lät du henne komma närmre». En sang som fint favner novellesamlingens gjennomgangstema, kjærlighetens mange vanskelige valg og utfordringer.

0 KRISTIN REMØE Kjærlighetssmykke Kjærlighetssmykke – Det er et magisk og blått kjærlighetssmykke som binder denne samlingen sammen, forteller Kristin Remøe. – Historiene spenner over en tidsramme

på 70 år, og vi møter igjen en del av de samme personene i flere av novellene. Så boka kan nesten også leses som en roman, der smykket er en rød – eller rettere sagt blå – tråd som binder historiene sammen. Kjærlighetssmykket har en egenskap som nok mange av oss ville funnet fristende, den første gangen man bruker det, tiltrekker det seg kjærligheten. Men smykket er dessverre ikke spesielt kresent, og kjærlighet kan som kjent romme så mangt. Dermed er grunnlaget lagt for både heldige og mindre heldige konstellasjoner.

Noveller I tillegg tar også boka opp flere temaer som absolutt er aktuelle, vi møter blant annet en kvinne som er i sterkt tvil om hva hun skal gjøre etter å ha fått vite at fosteret hun bærer på sannsynligvis vil bli født med Downs syndrom. – Jeg moraliserer ikke, og kommer ikke med løsninger, sier Kristin Remøe.

– Men selv om dette er 14 relativt lettleste noveller som kan leses som ren underholdning, har de også en dypere grunn. Jeg vil gjerne gi leseren noe å tenke på, også etter at de har lest novellen ferdig.

Etter bokbadet var det tid for mer musikk, denne gangen med gruppen Jetzin, før det ble fingermat, boksalg og signering.

Lang kø Og den nesten endeløse raden med kjøpelystne tilsier at debutanten fikk en god start på boksalget.

Men noen planer om å leve av forfatterdrømmen, har hun foreløpig ikke. – Jeg trives godt med den jobben jeg har, og siden jeg er strukturert, så får jeg tid til begge deler, sier hun og smiler.

LITTERATURMAGASINET.NO 69

DIKT FRA LILLIAN WIRAK SKOW har utgitt både diktsamlinger, barnebøker og romaner for voksne. ”Blå time” er et utvalg av Lillian Wiraks Skows beste dikt, samlet fra hennes tre diktsamlinger ”Alle disse dagene”, ”Tida kommer ikke tilbake” og ”Øyeblikk”. Alle disse tre diktsamlingene er utsolgt, og ”Blå time” ble første gang utgitt i 2009, men nå kommer den lett redigert i nytt opplag. Blå time” består av over hundre dikt. Endel av diktene er tonesatt, og melodiene finnes også i boka.

Lillian Wirak Skow

«Blå time» er hverdagsd ikt i ordets mest tive forstand. Dikt posidu kan kjenne deg igjen i. Dikt om møte mellom mennesker, om tida som går, om naturen rundt oss.

Diktene består dels av sansinger, dels av refleksjoner, dessuten morsomm e og gløgge språklige iakttakelser som får oss til å se hverdage n på en ny måte.

Blå time

Lillian Wirak Skow gir språket et klanglig og rytmisk driv som gjør diktene velegnet til å bli lest høyt for andre.

Lillian Wirak Skow

Blå time Dikt

Dikt

«Blå time» er et utplukk fra tre tidligere dag er utsolgt: diktbøker som i

«Alle disse dagene» «Tida kommer ikke tilbake» «Øyeblikk»

ISBN 978-82-931

84-58-4

ANT T U B DE

LIV Forlag

www.livforlag.no

LIV FORLAG

0 LILLIAN WIRAK SKOW Blå time

Naken er Jan O. Holthes debut som forfatter, og boka inneholder både dikt og lengre tekster. De handler om drømmer, kjærlighet, erotikk, fødsel, glede, samt smerte, sorg og endog død. I det hele tatt er det selve livet vi møter i denne boken. Tittelen og coverbildet gjenspeiler innholdet. For her gjemmer ikke forfatteren seg bak metaforer og vanskelig tilgjengelige vendinger, men formidler ordene og følelsene med en både direkte, og til tider ganske ås naken penn. God lesning!

0 JAN OLAV HOLTE Naken

T

TAN U B E D

«stig ned stig opp» er en vakker bok, en fargerik kombinasjon av bilder og ord. Her er tekster om havet og månen, om livet, sorg, gleder, skuffelser og håp og om det å stige ned i dypet av seg selv for så å stige opp igjen. Tekstene er illustrert av forfatteren selv. Poet og billedkunstner Bente-Linn Bergene Huseby er født 1956 i Sandefjord, og bor nå på Nøtterøy. ”stig ned, stig opp” er hennes debut-bok.

0 BENTE-LINN BERGENE HUSEBY Stig ned stig opp

ANT T U B DE

Boken ”Dikt setter spor” er skrevet av Magnar Eugen Vegger og illustrert med fotografier av Cedric Archer. ”Dikt setter spor” er en bok bestående av enkeltstående tekster, noen forsterket av foto.

Her finnes både lun humor, optimisme og lys og mørke, akkurat som i livet ellers. En flott bok som er godt egnet både når man er på farten og til rolig ettertenksomhet foran peisen. En liten smakebit: DIKTET Mens jeg venter på de travle funksjonærer med telefon og kundekontakt, kan jeg flykte drømmende inn i diktet ut av venterommet inn i diktet.

0 MAGNAR VEGGER Dikt setter spor

70 LITTERATURMAGASINET.NO

DIKT FRA Diktene i denne samlingen er skrevet med en følsomhet og et ordvalg som ikke finnes blant mange andre av dagens poeter.

Tekstene er både stemningsfulle og gåtefulle, men de fleste er allikevel lett tilgjengelige. Her finnes alle nyanser, sjatteringer innen alle regnbuens farger. Diktene er vakre, spennende, triste, erotiske, glade. Og til tider ganske nådeløse. Men først og fremst: Vel verd å lese. Marion er født og bosatt i Stavern.

ANT T U B DE

0 MARION TH. TH. LUND Dikt fra en nedlagt bensinstasjon

«Den ukjente gravør» er en diktsamling om de store temaer, med tekster som sirkler rundt menneskeheten og kloden vår.

FN-rapporten fra 2007 avslørte at vi klusser med kloden, og at alt går fortere enn antatt, på en vei vi absolutt ikke burde følge.

Dette opptar forfatteren, og i denne boken har hun – med stort hell - forsøkt å ordsette menneskehetens moralske dilemma.

Ingen enkel oppgave i i ei tid da det kan virke som om moral er avskrevet som avleggs …

0 KARI ELISABET SVARE Den ukjente gravør

ANT T U B DE

JANN RYGH SIVERTSEN liker å gå gatelangs i byen om nettene, se lyktestolpene skinne i mørket og høre dem hviske elektrisk.

Om dagen liker han å sitte på en parkbenk, sjøl om det regner.

Slik blir det dikt av…Insomniasanger er hans debutbok. Forfatteren skriver fra bygatene og barene, fra plassene og parkene. Her er dikt for alle melankolske menn som drømmer om damer de aldri møter. Dikt for byen, for spurvene, skjærene, kråkene, duene og måkene, de hjemløse kattene, de kjærlighetshungrige kjøterne.

0 JANN RYGH SIVERTSEN Insomniasanger

“Stige opp mot en tom himmel” omhandler og gjenoppsøker barndom, ungdom, og voksenlivets mange nedturer/oppturer, med diktet som språklig framkomstmiddel. Språklek, vri og vende på idiomer, er Sørensens foretrukne retoriske teknikker, noe som har resultert i en både velkomponert og spennende diktsamling.

Jan I.Sørensen f.1958 i Kongsberg, er i dag bosatt i Røyken kommune. Han debuterte i 2013 med diktboka “Ingenstedet” Han har både før og siden publisert dikt på Diktkammere. der han er kåret til månedens poet fire ganger. Han er også medlem av Kammerpoetane, en omreisende trupp på ti menn og kvinner, som resiterer dikt, spiller og synger.

0 JAN I. SØRENSEN Stige opp mot en tom himmel

LITTERATURMAGASINET.NO 71

ROMAN FRA:

Kunsten å skrive personlig, uten å bli privat Pinlig privat eller rørende og personlig? Når forfatteren er hovedpersonen og handlingen legges til forfatteres stamsted, kan resultatet lett bli plumpt.

Debutant Rune Kjær kan kunsten å balansere.

MARTE ØSTMOE 0

R

une Kjær er en av tre debutanter fra Vestfold.

Høsten 2013 ga han ut av Cordelias hus på Liv Forlag. Store deler av handlingen er lagt til den nå nedlagte kulturcafeen i Sandefjord. Dette var Rune Kjærs stamsted. Hovedpersonen i novellesamlingen hans heter også Rune. Hans stamsted er Cordelias hus. Begge ser på jenter. Lengter etter en jente. Drømmer om drømmedama. Privat?

Personlig?

– Uten hjelp fra konsulent Line Sushma Nyborg, fra Liv forlag, kunne novellene lett bikket over i det private, innrømmer debutanten.

Kanskje høres det ut som et paradoks, men Nyborg mener at en forfatter som bare svinser på overflaten leverer platte og personlige tekster. Det er først når forfatteren tør gå i dybden, undersøke og utforske sitt eget følelse-og sjeleliv, der er da han kan treffer noe universelt, noe allment.

– Det trenger ikke nødvendigvis dreie seg om de helt store situasjoner i livet, mener Nyborg. Hun fortsetter:

Er Rune Rune?

I flere tekster er det vanskelig å skille mellom forfatter og hovedperson. Mange ganger smelter de sammen.

I følge Nyborg, er dette slett ingen ulempe.

– Tar du utgangspunkt i deg selv, får du tilgang til det ærlige, du pynter ikke lenger på og danner ikke en fordreid virkelighet.

Konsulenten poengterer at Rune som forfatter ikke er Rune som hovedperson så lenge historien er kommet på papiret. Historien, følelsene og hendelsene er filtrert gjennom fortelleren og ordene.

Dermed har Rune Kjær sin fulle rett til å heise på skuldrene når leserne spør om dette er selvbiografiske tekster. Kanskje? Kanskje ikke?

- Jo, det er mye av meg, innrømmer den ferske forfatteren, - men det er også mye fiksjon. - Jeg trekker fra og legger til.

Kjær retter på utsagnet: – Nei, jeg trekker ikke fra, jeg bare legger til.

0 RUNE KJÆR Cordelias Hus 2013

– Forfatteren må tørre å gå langt nok inn i materien, under all overflateplatringen.

Konsulentens råd er å gå dypere, og ikke bare slenge tøft med leppa.

– Ja, jeg var redd for at Rune skulle bli skremt, innrømmer Line Sushma Nyborg som anser seg selv som en streng konsulent.

Debutanten tok snarere tilbakemeldingene som en utfordring. Flere av de innsende tekstene hans ble makulert. Dem som nå får leve videre i Cordelias Hus, er stramme, såre og skjøre. Det samme er forfatteren. Hovedpersonen likeså.

72 LITTERATURMAGASINET.NO

Rune Kjær

Novellesamling

Cordelias Hus

ROMAN FRA:

T N A T EBU

D

EN SLAGS URBAN REISE

Foto: Myriam H. Bjerkli

ANMELDT AV BOKISNPIRATOR LIV GADE 0

C

ordelias hus her i Sandefjord er en saga blott.

Men historiene og fortellingene lever videre.

En som har sørget for det er Rune Kjær. Denne boken er en novellesamling, samtidig som det er en rød tråd som binder det hele sammen.

Forfatteren er på leit. Etter livet, etter kjærligheten, etter å finne seg selv. Han skriver godt, det er en slags slentrende eleganse i tekstene, og vi er med på en urban reise. Han skriver om Drammen i regn, om skjønnheten i alt det våte og om lengselen etter en dame på Drammen jernbanestasjon.

Hun er uoppnåelig, han vet det, men tankene vandrer fritt, og i drømmer er alt mulig.

Han skriver om en togreise til Bergen. Bergensbanen er mektig, og han føler takknemlighet og glede over landet sitt. Han ser kraften i naturen og observerer menneskene rundt seg med både undring og humor.

«Cordelias hus» er en liten perle. Boken er full av selvironi, humor og en sår lengsel. Forfatteren er god på å observere, han ser detaljer rundt seg og er bevisst på livet her og nå!

LITTERATURMAGASINET.NO 73

BARNEBOK FRA

Skrev et barns viktigste bok De snilleste knallblå øyne, og et vesen som gjør at du får lyst til å gi henne en klem; Ritva FyhnPettersen er ei sånn dame du kjenner utstråler varme og nærhet lang vei.

KJERSTI BACHE, ØSTLANDSPOSTEN 0

N

år jeg ser annonsene i avisen hvor de lyser etter nye fosterhjem, får jeg helt vondt i hjertet, sier Fyhn-Pettersen, som selv har svært variert erfaring med barn. Hun jobber fulltid i barnehage i Larvik, har to barn selv, hvorav det ene er adoptert fra Etiopia, har hatt ett barn i fosterhjem og ett barn i beredskapshjem. Også har hun skrevet bok for de aller minste, om det å flytte i fosterhjem.

Egne erfaringer – Pappaen min var fosterbarn, sier Ritva, og forteller at hun alltid har hatt øyne og ører åpne for andres erfaringer med fosterhjem. Hun vokste selv 74 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Myriam H. Bjerkli

opp med en visshet om at pappaen hennes hadde fått et nytt hjem som spedbarn, samtidig som hun kjente sin biologiske farmor. Viktigheten av gode fosterhjem er noe Ritva kan snakke lenge om, og hun anbefaler varmt opplevelsen av å være fostermor.

– Følelsen overfor et fosterbarn eller beredskapsbarn harfor meg vært lik den jeg har for mine egne barn. Når barna bor hos meg er de ”mine”, forklarer hun, og blir litt blank i øynene. Stoltheten og takknemmeligheten Ritva Fyhn-Pettersen uttrykker for barna hun har i livet sitt er svært sterk, og det er umulig å ikke kjenne på engasjementet hun nærer for barn.

BARNEBOK FRA Måtte skrive selv Boken ”Cornelia flytter i fosterhjem”er skrevet om, til og for, et barn Ritva Fyhn-Pettersen selv hadde i beredskapshjem i 7 måneder. Da barnet skulle flytte i permanent fosterhjem, lette Ritva med lys og lykte i bibliotekets hyller etter relevant litteratur, som kunne hjelpe barnet med å forstå situasjonen bedre. Resultatet var nedslående.

– Det lille jeg fant på biblioteke ville jeg ikke lese for barnet. Jeg fant noe om å flytte på barnehjem, og noe for større barn enn ”mitt” og det mestehadde et veldig negativt fokus, forteller Fyhn-Pettersen. Løsningen ble dermed å ta saken i egne hender. Et hefte med enkel, forklarende tekst og ”blide” illustrasjoner, tegnet av Ritvas mor, Mette Fyhn, ble til i ukene før barnet skulle flytte fra Ritva og familien hennes.

– Før jeg leste heftet for barnet, viste jeg det frem for saksbehandlerne i barnevernet. Man er jo så redd for å gjøre noe feil eller trå galt, forklarer Fyhn-Pettersen.

Heldigvis var saksbehandlerne helt med på notene, noe som ble understreket da tårene rant under opplesningen, og beredskapsmoren kunne medtrygghet formidle teksten og bildene i heftet for barnet.

– Barnet responderte sterkt på historien, og knyttet seg veldig til hendelsene det selv hadde vært med på. Det refererte stadig til boka, og barnevernet sa i ettertid at den betydde alt i forbindelse med flyttingen til fosterhjemmet, smiler Ritva, og legger til at barnet har det veldig bra.

Fra hefte til bok At heftet skulle bli til bok, var imidlertid ikke en del av planen. Ritva Fyhn-Pettersen er medlem av en skrivegruppe, sammen med Myriam H. Bjerkli i Liv Forlag i Larvik, som oppdaget det viktige heftet Ritva hadde ”begått” og det ble dermed Liv Forlag som står bak utgivelsen.

– Jeg var egentlig fornøyd med utfallet av heftet, og syntes det hadde fungert utmerket til det formål det var ment til, men at det potensielt kan hjelpe mange flere enn kun ”mitt” barn, er bare helt fantastisk. Det er jo litt rart at heftet nå er blitt til bok og at den lever videre utenfor meg og min kontroll, sier Ritva.

Hun poengterer at boken er bearbeidet i forhold

til den første nære og personlige historien.

Første opplag var på 500 bøker, og nå har Stiftelsen Scheibler i Oslo, ved nestleder Kaci Kullman Five, som støtter konkrete prosjekter med hovedvekt på sosiale tiltak, valgt å støtte et nytt opplag på 5500 eksemplarer.

– Stiftelsen Scheibler fikk en søknad fra forlaget om økonomisk støtte til distribusjon av boken slik at den blir kjent i fagmiljøet og blir tatt i bruk der det er behov for den. Denne søknaden har vi sagt ja til fordi vi mener boken er viktig. Vi har gjennom årene også støttet andre tiltak innen fosterhjemssektoren, skriver Kaci Kullman Five i en e-post til Vestfold Blad.

Kanskje flere bøker Ritva Fyhn-Pettersens viktige erfaringer i kombinasjon med evnen til å skrive for barn har kanskje åpnet en ny dør? – Jeg har gått på skrivekurs, og da min eldste sønn gikk i 2. klasse skrev jeg en historie som vi leste for klassen hans, om hvordan livet hans var i Etiopia, før han ble adoptert av oss og flyttet til Norge. Den historien fikk jeg veldig fine tilbakemeldinger på. Også har jeg alltid puslet med dikt, og jeg likte å skrive stil på skolen, sier Ritva beskjedent, og legger til at hun er litt ubekvem med fokuset på egen person, men må innrømme at hun tross alt liker å skrive, og at hun i grunn skriver så smått på noe om en liten grønn frosk…

0 RITVA FYHN-PETTERSEN Cornelia flytter i fosterhjem «En viktig bok som kan bidra til å hjelpe og synliggjøre situasjonen til barn med foreldre i fengsel.”

FORENINGEN FOR FANGERS PÅRØRENDE. (FFP)

LITTERATURMAGASINET.NO 75

NOVELLER

ELLE MELLE NOVELLE På døren til den lille skrivestuen står det: «Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser». Liv Hege Refsdal sitter nå med novellesamlingen «Kjærlighet, løgner og ølglass» i fanget. Hun har funnet fram små ord som hun håper er store nok.

PER ALBRIGTSEN / ØSTLANDSPOSTEN 0

H

er inne skriver jeg, sier Liv Hege Refsdal med hånden litt nervøst på dørklinken til sin lille skrivehule hjemme i Byskogen. Der inne står en pc med en samling bok-cover som skjermbilde.

I en hylle står en rad med bøker. Bøker hun har skrevet. Bøker for barn.

Steget fra barnebøker til voksenlitteratur er stort for en forfatter. Når Liv Hege Refsdal i tillegg velger novelleformen, vet forfatteren at det er vågalt, men det er en utfordring hun ikke kunne velge bort.

For selv om de aller fleste kjenner henne som barnebokforfatteren bak Mikkel-bøkene, har hun skrevet noveller også. For ukeblader.

- Noveller har jeg skrevet lenge. Men det er stor forskjell på å skrive ukebladnoveller, og det å skrive noveller som skal utgis i bokform, forklarer hun og griper en kaffekopp, lener seg forklarende tilbake og glitrer litt ekstra med blikket. Dette har Liv Hege tenkt mye på.

- Ukeblader er ikke så nøye på klisjeer og undertekst. I bokform er det helt annerledes. Alt blir veldig finspisset der. Ukebladene går bare for krim eller kjærlighet. Jeg liker meg best i dramasjangeren.

Den kan man puste mer inn i, sier hun og puster ut.

- Spør meg om tittelen da, kommer det kjapt.

- «Kjærlighet, løgner og ølglass»?

- Jeg ville den skulle favne både kvinner og menn.

Vekke nysgjerrighet og sette fantasien i sving hos den enkelte, smiler hun lurt.

Tanken er at tittelen skal være en fellesbetegnelse for det man finner innenfor permene. Inne i de 13 novellene hun har komponert.

- Alt er med, kjærlighet vet alle noe om, løgner også. Ølglass er det vel også noen som vet litt om,

76 LITTERATURMAGASINET.NO

ler forfatteren, og legger til: - Det er ingen veldig lange noveller her. Det er akkurat det som er kunsten. Det å få si det man vil i en kort tekst.

Vi prøver å få henne til å velge en av de 13 novellene. En favoritt. En som betyr noe ekstra.

Den går hun ikke på.

- Jeg har et sterkt forhold til alle novellene. De er alle forskjellige, men det ligger en rød tråd her.

Menneskesinnet, sier hun og vil gjerne utdype mer.

- Hva man kan få seg til å gjøre i forskjellige typer relasjoner.

I tiden som kommer blir tilbakemeldingene tydelige. Lesere og anmeldere sier sitt.

- Så lenge jeg står for det jeg har skrevet, er uansett alle tilbakemeldinger positivt. Det betyr jo at folk har lest. Alle kan ikke like alt, sprudler hun.

For det å få folk til å lese er viktig. Det å få folk nysgjerrig på novelleformen betyr mye for forfatteren.

I tillegg til at folk skjønner at hun er forfatter.

- Mange vil nok lure på om jeg har opplevd alt dette selv. Men i denne sammenhengen er jeg forfatter.

Jeg skriver en virkelighet, ikke min virkelighet. Her er det noen ting som har berørt meg, og ting jeg vet hva handler om. Det er ikke sukkersøtt og kan av og til virke litt brutalt. Så får vi høre hva folk sier.

Hun tenker at en novellesamling er litt lik en cd.

- Det er ikke ofte du liker alle sporene med en gang, men av og til blir man mer glad i resten etter hvert. Samtidig er noveller undervurdert. Med denne samlingen vil jeg gjerne bevise at noveller kan være så mangt, avslutter hun.

NOVELLER

0 LIV HEGE REFSDAL Kjærlighet, løgner og ølglass

Foto: Finn B Hansen

LITTERATURMAGASINET.NO 77

BARNAS DIAMANTER FRA

Foto: Privat

Barnas diamanter er Liv Forlags barnebokserie. Her presenterer vi trygge historier for småbarn som liker å bli lest for, eller som akkurat har lært å lese selv.

I denne bokserien er ting akkurat passe skummelt, akkurat passe hyggelig, og det ender som regel godt til slutt…

DEBUTANT Illustratør Synne Helene Hagen

dhjerta av

P

Prins Go

Barnas diam anter er Her pres LiV Forla enterer vi gs nye barn trygge histo ebokserie eller som rier for små . akkurat barn som har lært liker å bli å lese selv. akkurat lest for, I denne passe skum bokserien melt, akku er ting rat pass og det ende e hyggelig, r som rege l godt til slutt…

Prins God hjerta av Huttentu Prins Godh ttentei jerta er en prins som Godhjerta er så snill at bergtatt av alle liker han.

Vrælefæl, Men i dette seg fordi sønne det skumleste eventyret n hans er borte trollet i hele blir den snille verden. Kong . Han lover Men Vræle Prins en blir selvfø at den som fæltrollet skremmer klarer å redde lgelig veldig greier å redde vettet av lei prinsen skal selv de tøffe Prins Godh få en sekk ste soldatene jerta. Så en med gull.

Hun får konge dag komm i kongeriket n til å love er en smar og ingen av at hun skal t og freidig hans. Men dem få prinsen bondejent vil hun lykke og halve konge e på besøk s? til slottet. riket derso m hun klarer å redde sønne På sin farefu n lle ferd møte r bondejent når hun endel a både ei heks ig finner prins og mange en, det virkel andre skum Hun må redde ig blir vansk le utfordring hjertet hans elig. Det holde er. Men det også… r nemlig ikke er bare å redde prinsen.

Erik Johansen melodimaker, fra Oslo er også kjent som Onkel eventyr og Snurre- tulleb tekstforfat ter. all, Med basis eventyr omi en filosofi barn både gitar og mandlivet som formidles har nytte og glede av, har han fått utgitt olin, men er spesi gjennom gruppen samlet elt Trollklang.

Gubben Bælatre musikalske event god til å spille på slurva Erik spille har også blittbæla og den dumm yr på CD: Trollkjerrin . Han har tidligerer e fabrikken gas hemm sendt i NRKs debuterer og elighet, Nambarnetimen han også som nam. Disse for de mins event forfatter. te. Med denn yrene Ved siden e boken av Universitet å være barneunderhold ssykehus, Radiumhos er er Erik radiograf pitalet. ved Oslo

ttentuttente i

Synne Hel

ene Hagen

(ill.)

n

Erik Johanse

ne Hagen

Synne Hele

ISBN 978-82 -93184

-35-5

(ill.)

www.livforlag

Hu

rins Godhjerta er en prins som er så snill at alle liker han. Men i dette eventyret blir den snille Prins Godhjerta bergtatt av Vrælefæl, det skumleste trollet i hele verden. Kongen blir selvfølgelig veldig lei seg Erik Johans en fordi sønnen er borte, og han lover at den som klarer å redde prinsen skal få en sekk med gull. Men Vrælefæltrollet skremmer vettet av selv de tøffeste Prins soldatene i kongeriket, og ingen av dem greier å redde Prins Godhjerta. Så Godhjerta av en dag kommer en smart og freidig bondejente på besøk til slottet. Hun uttentutten tei Barnas får kongen til å love at hun skal få prinsen og halve kongeriket dersom diamante r hun klarer å redde sønnen hans.

0 ERIK JOHANSEN Prins godhjerta av Huttentuttentei Men vil hun lykkes? .no

H LIV FORLA

G

I

Barnas diaman ter er Liv Forlags nye barnebokserie Her presenterer . vi trygge histori er for småbarn som liker å bli eller som akkura lest for, t har lært å lese selv. I denne bokser akkurat passe ien er ting skummelt, akkura t passe hyggel ig, og det ender som regel godt til slutt…

Musse Musegutt

Kari-Mette Astruo (Il.)

ISBN

www.livforlag.n

o

Foto: Myriam H. Bjerkli

DEBUTANT 78 LITTERATURMAGASINET.NO

Musse Kari-Mette Astru

p (ill.)

Sissel Bergan

SISSeL Bergan fra Tønsberg har jobbet et langt yrkesliv som terer hun med barnebok lærer. Høsten 2013 en ”Musse Musegutt debu”.

t

I et lite hull ved siden av en stubbe i skogkant sejenter og Musse en bor det en liten musegutt. Musse musegutt har en hemmeligmusefamilie. Mamma mus, pappa sammen. Men nå mus, 2 små muer Lasse blitt seks venn som heter Lasse. år og skal begynne skolen…

De opplever mye morsomt på skolen. Musse bestemmer seg fort.

Han vil også gå på

Musse Musegut

et lite hull ved siden av en stubbe i skogkanten bor det en liten musefamilie. Mamma mus, pappa mus, 2 små musejenter og Musse musegutt. Musse musegutt har en hemmelig venn som heter Lasse. Men nå er Lasse blitt seks år og skal begynne på skolen. Musse bestemmer seg fort. Han vil også gå på skolen? Mamma Mus Sissel Bergan har bestemt at hver dag har sin egen farge, og på skolen lærer Musse Musegutt en ny bokstav hver dag. Samtidig lærer Musse både de andre barna og læreren litt om hvordan det er å være en liten mus i en stor og ganske skummel verden...

Museg Barnas diama nter

utt

0 SISSEL BERGAN Musse Musegutt

BARNAS DIAMANTER FRA

T N A T U DEB

Foto: Finn B Hansen

H

VA SKJER NÅR en liten nissegutt oppdager at det er en stor og spennende verden rett utenfor hans eget trygge hjem? En verden hvor fugler sitter i bur, barn går på skole og menneskene holder seg med livsfarlige katter?

I denne sjarmerende barneboken kan du bli med når lille NisseTruls får seg en mye større bestevenn, og alt det spennende han opplever da.

Laila Jønland fra Nøtterøy er bestemor til 10 og oldemor til en. Hun er pensjonert hjelpepleier, og har alltid likt å bruke fantasien og å fortelle historier for barn. NisseTruls er hennes debut som forfatter.

0 LAILA JØNLAND Nissetruls lite rådyr som har gått igjennom isen, men hvordan kan en liten nisse redde et stort rådyr ut av isråken?

Og hva er egentlig dette med julefeiring, og hvorfor er Nissefar så hemmelighetsfull og Nissemor så redd? Hva er det egentlig som er så skummelt med den gamle setra?

N

isseTruls på reisefot er bok nummer to i serien om den lille nissen som har funnet seg en menneskevenn. Etter at den første boken kom i 2012, har NisseTruls og Tor blitt enda bedre venner. Men fremdeles er det mange utfordringer i det å være en liten nisse i en stor, stor verden. Og når snøen kommer, blir det nesten umulig å være en liten og nysgjerrig nissegutt. Ikke kan man være ute, og inne i nissetreet er det mørkt og trist, siden snøen dekker alle åpningene. Heldigvis får nissene hjelp av menneskevennene sine, slik at de to vennene fremdeles kan være sammen.

Men det er mye å passe seg for. En dag finner de et

0 LAILA JØNLAND Nissetruls på reisefot

Kunstmaler og illustratør KariMette Astrup fra Larvik har levendiggjort historien med treffende og morsomme illustrasjoner.

LITTERATURMAGASINET.NO 79

Fra byråkrat til hverdags

D

enne vakre boka inneholder betraktninger omkring små og store hendelser i hverdagen. Her deler forfatteren foto til inspirasjon og gode opplevelser, og utsagn til refleksjon og ettertanke. Med få og velvalgte ord beskriver han en hverdag der vi alle er på vandring langs livsveien.

Livsveien, er som en fotballkamp hvor vi alle vet resultatet, men hvor vi alle ønsker oss mest mulig spilletid før vi blir tatt av banen.

80 LITTERATURMAGASINET.NO

Livsveien, er som en utendørskonsert med Bruce Springsteen hvor vi alle lar oss fange av øyeblikkets magi, men vet at når Paul McCartney og Bruce drar i gang Twist and Shout er konserten kommet til veis ende.

Livsveien formes av et utall små og store hendelser i hverdagen, noen planlagte – de fleste tilfeldige.

Livsveien er hverdagen og våre hverdagsliv!

Livsveien er enveisregulert, hvor vi alle gjør individuelle veivalg.

filosof

0 EINAR GAUSTAD Den lille refleksjonsboka

Den Lille Refleksjonsboka springer ut av observasjoner og tankespinn fra vandringer langs livsveien. Den utfordrer, kommenterer og provoserer omkring forhold som de fleste av oss møter i hverdagen. Boka representerer en hverdagsfilosofi som de fleste vil kjenne seg igjen i.

Disse hverdagsbetraktningene er vevd sammen i tekst og foto i Den Lille Refleksjonsboka til en helhet som inviterer leseren inn i et refleksjonsrom som motiverer til ettertanke og inspirasjon

for kommende hverdager.Forfatterens trofaste ledsager på livsveien i over 13 år, schæferhunden Tara, har vært inspirasjonskilden til boka – under parolen; 2 tenker bedre enn 1.

LITTERATURMAGASINET.NO 81

NOVELLER

Den glemte kultforfatteren ANMELDT AV ANDERS LUNDE / TELEMARKSAVISA 0

G

unnar Lunde ble født i Oslo i 1944 og døde i Haugesund i 1993, bare 49 år gammel. Han debuterte som novelleforfatter i antologien ”Gruppe 66” i 1966; en antologi som har løftet frem forfattere som bl.a. Kjell Askildsen, Dag Solstad og Klaus Hagerup. Året etter debuterte han med novellesamlingen ”Flukten fra en flukt”, men det var ikke før med novellesamlingen ”Svart latter” i 1969 at publikum – og da spesielt unge lesere – fikk øynene opp for ham. Han ble stadig sammenlignet med Franz Kafka, kanskje nettopp fordi novellene hans ofte beveger seg over i det absurde og fantastiske ved å overdrive og forvrenge på hverdagslige ingredienser. Selv kalte Lunde tekstene sine for ”grotesk-realistiske”, og i en nekrolog skrevet av kritikeren Steinar Sivertsen ble Gunnar Lunde betegnet som en norsk Charles Bukowski som opererte med ”en filleproletær antihelt som talte rett fra skrumpleveren om hverdagen som dumpingplass for kasserte håp og avmektige lengsler.” Lunde ga i alt ut femten romaner, fem novelle- og tekstsamlinger og to diktbøker.

I år ville Gunnar Lunde ha fylt 70 år, og i den forbindelse har det Larvik-baserte forlaget Liv forlag samlet 28 av novellene hans i en egen utgivelse, fra debuten i ”Gruppe 66” til noveller fra de tre samlingene ”Flukten fra en flukt” (1967), ”Svart latter” (1969) og ”Liisa fra Finland” (1975). Boken inneholder også et forord av Einar Økland og et etterord av Gunnar Lundes sønn Erik Lura.

Novellene leserne blir introdusert for i denne utgivelsen byr først og fremst på en rekke absurde og vanvittige historier, selv om flere av novellene innehar en realistisk tilnærmingsmåte og skrivestil.

82 LITTERATURMAGASINET.NO

NOVELLER

Vi møter en ansatt i et begravelsesbyrå som ikke klarer å la være å se det komiske i arbeidet sitt.

Vi møter en diger menneskekolonne som går mot et ukjent mål og hvor det råder forskjellige teorier om målet og meningen med selve marsjen. Vi møter en far som plutselig en dag gir opp og blir liggende i sengen sin, i stedet for å gå på jobb og gjøre sine plikter som far og ektemann. Vi møter mentalt syke og ustabile personer, såkalte outsidere og samfunnstopper, konemishandlere, kikkere og paranoide. I det hele tatt blir vi kjent med en lang rekke av skjebner og personligheter. Og helt til slutt – i samlingens lengste novelle, ”Liisa fra Finland”, på 77 sider – møter vi forfatteren selv, Gunnar Lunde, i en alder av 74 år, på gamlehjem, med svulst og astma, hvor han ser tilbake på to hendelser i livet sitt: Da han møtte Liisa på et språkkurs i Oslo og da han seks år seinere dro til Finland for å søke henne opp, på tross av at han hadde kone og unger hjemme i Norge og bare hadde møtt Liisa én eneste gang. I denne novellen sammenfletter Gunnar Lunde det realistiske, det biografiske/ selvutleverende og det absurde og fantastiske til en herlig og merkelig historie, inneholdende uforutsette innslag av flykapring, opptøyer i togkupeer, drap og dødsulykke.

plausibelt å jamføre litteraturen hans med forfattere som Nikolaj Gogol, Anton Tsjekhov, George Orwell og Alfred Jarry, for å nevne noen. Listen er lang, men sikkert er det at samlingen med Lundes noveller er en leseropplevelse av de sjeldne. Det er en del av norsk litteraturhistorie som var i ferd med å bli glemt, men som heldigvis har blitt løftet frem i offentligheten takket være oppegående og kvalitetsbevisste ansatte i Liv forlag. For noen ganger skjer det. Det er ikke ofte. Men av og til hender det at man kommer over litteratur som virkelig treffer. Som er så god og oppfinnsom og original at man bare ikke klarer å legge boken fra seg. Sånn er det med ”Utvalgte noveller” av Gunnar Lunde.

Man snakker ofte om Jens Bjørneboe, Agnar Mykle og Axel Jensen som de store inngangsportene til den såkalte ”voksenlitteraturen”. Om Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen. Det er på tide å rydde plass til en ny forfatter. Det er på tide å begynne å snakke om Gunnar Lunde.

0 GUNNAR LUNDE UTVALGTE NOVELLER 2013

Gunnar Lunde skriver enkelt, men effektivt. Det er en energisk driv over historiene hans, en til tider overdrevet mørk og morbid humor, iblandet både misantropi og varme. Stilen hans er umiskjennelig, om han så maner fram krigsscenarier og lidelse, politikk og narsissistiske kunstnere, eller om han så å si hvisker ut små, lavmælte scener som selv den mest hardbarkede krimelsker vil få en klump i halsen av å lese. Selv om det ble sagt om Gunnar Lunde at han var en elev av Kafka, er det også LITTERATURMAGASINET.NO 83

DIKT FRA

T

Esther Samuelsen (født 1937) vokste opp på Fyn i Danmark, men er i dag bosatt i Sandefjord. Helt fra hun var barn drømte hun om å flytte til Norge, etter at hun leste bøker som «Synøve Solbakken» og «En glad gutt» på skolen. Som 18 åring reiste hun derfor og ble tjenestejente på en bondegård på Osterøy, og siden har hun blitt i landet. Hun har gjennom mange år skrevet dikt og refleksjoner fra hverdagen, og reist rundt og lest disse i diverse sammenhenger. NÅ blir de beste diktene samlet i bokform, prydet med hennes egne illustrasjoner. Boken utkommer i løpet av våren / forsommeren.

TAN U B E D

0 ESTHER SAMUELSEN Tilbaleblikk

T

Hanne Langeland Brune er tidligere lærer (adjunkt) og kommer opprinnelig fra en gård i Telemark. Hun bor nå i Oslo sammen med mann og to døtre. Hun fylte nylig 61 år, og har vært sterkt handicappet de siste 25 årene på grunn av MS. Mange drømmer ble knust da diagnosen MS ble stilt, men samtidig ble sykdommen en kilde til inspirasjon for å skrive dikt.

Diktsamlingen Betroelser omfatter dikt relatert til en lykkelig barndom, naturopplevelser, kjærlighet, lidelse og håp, ofte med en kristen undertone.

0 HANNE LANGELAND BRUNE Betroelser

TAN U B E D

Foto: Myriam H. Bjerkli

T

TAN U B E D

S

igne Weitemeyer Firing er født i Stavern og oppvokst i Sandefjord, der hun fremdeles bor sammen med mann og hund. Hun er også mamma til fire jenter og var hjemmeværende med døtrene i 20 år.

I dag jobber hun som barnehagelærer og adjunkt i en kommunal barnehage i Sandefjord. Her jobber hun med de aller yngste barna, fine og unike små

84 LITTERATURMAGASINET.NO

0 SIGNE WEITMEYER FIRING I barnehagen min mennesker som er forskjellige på mange måter. Hun synes det er fascinerende å bli kjent med dem og delta i deres hverdag i barnehagen, og dette er utgangspunktet for denne boken.

Forfatteren har kost seg med å skildre livet i barnehagen som enkeltstående bilder i verseform.

Vi tror at disse små poesidryppene vil treffe foreldre som har barn i barnehage. Foreldrene vet ikke alltid hva barna opplever i løpet av dagen, og disse diktene skildrer barnehagedagen fra innsiden, fra barnets sted. Gjennom lek og alvor inviterer de oss inn i barnehagebarnas verden og hverdag.

Diktene er illustrert av Signes datter, Kristine Weitemeyer Firing

DIKT FRA

Det er aldri for sent!

86-årig debutant En samling nære og lettfattelige dikt, skrevet av en debutant med stor livserfaring. Hvert dikt er fargerikt illustrert av Bente- Linn Bergene Huseby.

ANT T U B DE

Foto: Myriam H. Bjerkli

Bente- Linn Bergene Huseby.

0 HANS ARILD HØIMYR Hender som møtes

LITTERATURMAGASINET.NO 85

NOVELLER Foto: Myriam H. Bjerkli

T N A T EBU

D

0 MARIA SZACINSKI Livet er en innfløkt dans

ANMELDT AV FINN STENSTAD / TØNSBERG BLAD 0

Å

gi tanker, sansninger og opplevelser dekkende ord er ikke enkelt, i hvert fall når ønsket er å vekke klanger i leserens sinn.

Langt på vei synes jeg diktsamlingen «Livet er en innfløkt dans» lykkes i dette som lyrisk er så vanskelig. I frie vers, slipt ned til enkle, ofte kloke og personlige bilder, deler forfatteren livserfaringer med oss .. Jeg får mye ut av samlingen. Metaforikken er levende og meningsskapende. I sum er dette en samling som trygt kan anbefales.

86 LITTERATURMAGASINET.NO

NOVELLER

Novellistisk eleganse ANMELDT AV FINN STENSTAD / TØNSBERG BLAD 0

E

tter Maria Szacinskis vellykkede debut i 2012 med prosa- og diktsamlingen ”Livet er en innfløkt dans”, har det knyttet det seg spent forventning til den såkalte vanskelige andreboka.

Nå er den her, en sidemager, men innholdsrik novellesamling som forfatteren kaller ”Livet er ingen privatsak”. Jeg tør slå fast at hun består prøven med glans. Et knippe små noveller, som oftest ikke mer enn snaue to sider, viser en forfatter som kan fatte seg i korthet uten unødige beskrivelser eller utflytende ordbruk fordi hver tekst rommer en fortettet situasjon eller scene som topper seg i et overraskende poeng eller en forbløffende vending slik god novellekunst skal. Dessuten har disse kortnovellene – det Alexander Kielland kalte novelletter – en tematisk sammenheng idet praktisk talt samtlige kretser rundt temaet ensomhet, tosomhet og jakten på lykke, gjerne sammen med et annet menneske. I seg selv dypt alvorlige, eksistensielle temaer, men Maria Szacinski gir ofte historiene eller møtene mellom mennesker et avdempet selvironisk eller morsomt preg. Som for eksempel de miniatyrdramaene som er skapt gjennom tilfeldige møter der den kvinnelige beretteren håper på varme og nærhet, skapt ved tilfeldigheter eller mer bevisst, gjennom avisannonser eller kontaktfora på nettet, slik som eksempelvis ”Han som elska naturen”.

0 MARIA SZACINSKI Livet er ingen privatsak

Foto: Myriam H. Bjerkli

Her er også episodiske møter med en varmere eller sårere tone. God er hun også når hun på sitt elegante vis spiller på leserens fastgrodde fordommer og gjør møtet mellom den aldrende Ivar og innvandrerungdommen på toget fra Nationaltheatret 18.37 til et tankevekkende intermezzo.

Maria Szacinski er en skarp observatør som ser muligheter i allmennmenneskelige situasjoner. Å støpe dette stoffet om til god litteratur lykkes hun med fordi hun avgjort behersker novelletteformatets krav til knapphet, konsentrasjon og pregnans både i språk og oppbygning. Samtlige tekster må egne seg ypperlig til muntlig framføring, i tillegg til de stille gleder lesningen av dem så avgjort inviterer til.​ LITTERATURMAGASINET.NO 87

Rock’n roll, Baby!

E

gentlig møtte vi hverandre på Cuba, smiler Kari-Mette. - Det var faktisk der det startet.

Riktignok ikke på det fysiske Cuba, det første møte fant sted på en kveld på en kunstkafè i Larvik, da de havnet ved samme bord takket være felles venner. Med rødvin i glassene satt praten løst, og kjemien var på plass fra første stund.

Myriam hadde nettopp deltatt i en diktsamling med erotiske dikt, ”Tre kvinner og en mann” skrevet sammen med to andre forfattere.

Kari-Mette var nysgjerrig. Hun malte ofte bilder med erotiske tilsnitt.

- Vi fant tonen i erotikk og rødvin, kan du si.

De to ser på hverandre og ler. - Slik er det også med denne boka. Vi bestemte oss for at denne gangen skulle det ikke handle om erotikk, - men helt fri ble den visst allikevel ikke.”

Kari-Mette satte seg ned og leste boka Myriam

88 LITTERATURMAGASINET.NO

var med på, en erotisk antologi, utgitt av Setesdalsforlaget. Hun likte det hun leste. Og favorittdiktet hennes var ”Rock’n Roll, Baby”.

Selv var Kari-Mette allerede i gang med å male et stort bilde av en bygate, nettopp fra Cuba. Sammentreff, - eller kanskje ikke?

Det var i hvert fall et lykketreff. For etter å ha lest diktet, var det bare å male paret i baksetet på den rosa Cadilacen, og bildet ble akkurat slik Myriam hadde sett episoden i diktet for seg.

Og deretter ble det flere dikt, og flere malerier. To hoder som skremmende ofte viste seg å ha samme tanker og ideer, mobilmeldinger med likelydende innhold, sendt samtidig. Myriam ler. - Det er vel det man kaller å være på bølgelengde?

Både det profesjonelle samarbeidet og vennskapet har utviklet seg, mens boka ”Rock`n roll Baby, har tatt form. Fellesnevneren var kvinneliv, sorg,

humor, kjærlighetsliv, erotikk, skuffelse. Glimt fra egne og andres liv, kjente og ukjente, - på mange måter er kvinneliv en universell sak. Nesten uansett hvor man er i verden, virker det som om det er de samme temaene som går igjen, det samme man ler av, leker, gråter eller strir med. Enten man befinner seg på en kafe i Larvik. Eller i baksetet på en rosa Cadillac på Cuba…

0 MYRIAM H. BJEKLI Rock’n roll. Baby!

LITTERATURMAGASINET.NO 89

BARNEBOK FRA

BARNDOMSMINNER FRA Grete Marie Johnsen er på Halle Mølle, barndommens rike. Her vokste hun opp i 1950-årene.

Inntrykkene fra den gang må ha vært sterke, så sterke at det er blitt barnebok av det. Her forteller hun om en tid som var, om vennskap og spennende lek SVEND E. HANSEN, ØSTLANDSPOSTEN 0

E

tter fortellingene i boken å dømme hadde du en lykkelig barndom?

- Ja, det må jeg kunne si at jeg hadde. Vi bodde i Møllestua, som ble bygget allerede på 1700-tallet. Det var mamma og pappa – Helene og Willy Johnsen – min søster og jeg. Leiligheten var i den ene halvparten av det gamle huset. Her hadde vi kjøkken, ei lita stue og ett soverom. Vann måtte hentes ute, og doen var utedo. Fikk vi besøk, for eksempel av farmor, måtte stua tas i bruk som soverom.

Pappa var møller, men gikk kort tid etter at jeg ble født over i annen jobb. Vi ble imidlertid boende i Møllestua.

Min søster og jeg var de eneste barna på mølla, men vi hadde mange lekekamerater i nabolaget. Vi lekte i hele området og også inne på mølleanlegget. Seks-sju unger tumlet rundt og lekte gjemsel i mølla – og jeg kan aldri huske at møllerne kjeftet på oss for at vi fløy i veien. Vi følte i det hele tatt at vi hadde en veldig frihet – vi var rundt over alt. Mye var farlig for små barn, men vi kastet oss ut i det.

Antakelig var mamma like rundt hjørnet og passet på hele tiden, men det merket ikke vi.

Det var selvsagt også ting vi ikke fikk lov til og steder vi ikke fikk være. Det var regler, og vi brøt dem. Da kunne det vanke ris. De litt eldre guttene var nok dristigere enn oss jentene, og de lurte oss enkelte ganger med på litt vel farlige ekspedisjoner, minnes Grete Marie Johnsen.

Familien bodde i Møllestua på Halle fram til Grete Marie var åtte år.

- Da bygde vi hus like ved toppen av Møllebakken, så mølla og området rundt forble vår faste lekeplass, sier hun.

Og det er tiden som småjente ved Møllebakken som danner grunnlaget for boken hun nå har 90 LITTERATURMAGASINET.NO

skrevet, selv om ikke alt stoffet er helt ut autentisk.

- Boken er resultat av en idé som har modnet lenge. Det hele startet for drøyt åtte år siden da jeg skulle planlegge feiringen av 50-årsdagen min. Jeg bestemte meg for å invitere venner fra hele livet, og da måtte jeg sette meg ned og tenke tilbake.

Minnene fra barndommen på Halle ble med ett klare og sterke. Jeg begynte å skrive ned det jeg husket, og etter hvert kom tanken om å bruke noe av dette i en bok.

I årene som fulgte skrev og tegnet jeg, jobbet med både tekst og illustrasjoner, la det tidvis til side, for så å hente det fram og bearbeide det videre. Det var imidlertid først for et halvt års tid siden at jeg for alvor gikk løs på materialet og kjente at dette kunne bli en barnebok.

LIV Forlag ved Myriam H. Bjerkli ble kontaktet, og tilbakemeldingen var at dette kunne det bli bok av, men at det var mye arbeid som måtte gjøres med manuskriptet før det kunne komme så langt.

- Jeg trodde vel kanskje at jeg var ferdig, men det var nå arbeidet begynte – korrigeringene og omarbeidelsene. Manuset gikk fram og tilbake mellom meg og Marte Østmoe i Helgeroa, som har vært min konsulent. Vi har samarbeidet tett, og også Myriam H. Bjerkli har fulgt meg opp hele tiden, sier Grete Marie Johnsen.

- Det er blitt en gammeldags fortellerbok – var det det du ville lage?

- Jeg ser for meg «Barna i Møllebakken» først og fremst som en bok som passer for høytlesning, en bok som besteforeldre kan lese for sine barnebarn.

Den er heller ikke spesielt barnslig skrevet.

Stoffet er jo på mange måter historisk og beskriver en tid som er helt annerledes enn det som er virkeligheten for dagens barn. En del vil ikke barn

BARNEBOK FRA

MØLLEBAKKEN av i dag umiddelbart forstå. Hva er ei mølle? Det er slett ikke alle barn i dag som vet det. Og for eksempel dette med å få ris – det er forhåpentlig også ukjent for de fleste. Da er det fint å ha bestemor eller bestefar til å forklare og kanskje fortelle om lignende opplevelser fra sin egen barndom. Jeg håper boken kan bidra til å sette i gang den gode samtalen om gamle dager, åpne for dialogen mellom generasjonene.

- Du har selv vært på markeder og lignende for å selge boken – hvordan er reaksjonene?

- Det er i hvert fall stor interesse. Folk stopper og prater, kjenner seg igjen i det jeg forteller, og mange kjøper boken for å lese for barn og barnebarn, sier den nybakte barnebokforfatteren.

0 GRETE MARIE JOHNSEN Barna i Møllebakken NOSTALGISK IDYLL FOR BARN OG VOKSNE Utdrag av anmeldelse, skrevet av Svend E. Hansen «Barna i Møllebakken» er ei klassisk lesebok, slik vi husker fra vår egen barndom. Her finnes det ikke konfliktstoff, bare barnlig idyll, fortalt i et språk som tidvis kan bli litt krevende for små barn.

Her kunne forfatteren med fordel levd seg enda mer inn i barns språkverden, men - som hun selv understreker – boken passer nok best når voksne skal lese for barn. Da kan man samtidig forklare og utdype – for her beskrives en verden som barn av i dag knapt kan forestille seg. Dette er på mange måter historien om da bestemor var liten, et nostalgisk tilbakeblikk som godt voksne kan nikke gjenkjennende til, og som forhåpentlig vil virke spennende for barn.

Grete Marie Johnsen får definitivt bestått for barnebokdebuten!

0 GRETE MARIE JOHNSEN Barna i Møllebakken, Krøller og sikksakk

Foto: Finn B Hansen

LITTERATURMAGASINET.NO 91

0 54 VESTFOLDFORFATTERE VestfoldLiv 2011 LiV Forlags fremste mål er å fremme skribenter og litteraturen tilknyttet Vestfold. I 2011 utlyste vi derfor en skrivekonkurranse, der vi ønsket seg Vestfold-tekster, skrevet av Vestfoldinger. Det kom inn over 700 tekster, noe som resulterte i boken VestfoldLiv 2011, utgitt høsten 2011. Boken solgte godt, og tilbakemeldingene var utelukkende gode.

I samarbeid med Tunsberg Litterære Selskap – som feirer 20-års jubileum i høst, vil vi med denne boken, VestfoldLiv, gjenta suksessen!

Sagt av Finn Stenstad om VestfoldLiv 2011: … en leseverdig antologi, som kan gi blide stunder ikke bare for bidragsyterne som her har sluppet til, men for nysgjerrige litteraturinteresserte, også utenfor fylkesgrensene..

VestfoldLiv - Med fokus på nye Vestfoldstemmer!

Foto: Myriam H. Bjerkli

92 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Myriam H. Bjerkli

Som i forrige utgave er dette en bok med tekster skrevet av både allerede godt kjente forfattere og helt ferske amatører. Flere profilerte Vestfold-forfattere har bidrag, blant annet Ingvar Ambjørnsen, Margaret Skjelbred og Jan Mehlum. Her finnes både dikt, sanger, noveller og kort-tekster, alle skrevet av forfattere med tilknytning til Vestfold

0 52 VESTFOLDFORFATTERE VestfoldLiv 2014

LITTERATURMAGASINET.NO 93

NOVELLER FRA

0 GLENN WIIK Eg får ikkje sova

H

ar du god fantasi? Drøymer du ofte om natta? Kanskje har du, som eg, håpt at alt berre skulle vera eit mareritt og at du snart ville vakna – eller at draumen var røynda og vidunderleg og aldri måtte ta slutt?

Skiljet mellom fantasi og verkelegheit, mellom draum og livet sjølv er ikkje alltid lett å sjå. Korleis er det med deg – er du klar for ein liten avstikkar?

Glenn Wiik, f. 1955 Sunndalsøra Lærarutdanning frå Stord lærarhøgskule 1984. Jobbar og bur i Eidfjord.

Tidlegare synder: SOS frå skulestova, Didakta Norsk Forlag, 2008. Jess, minne frå eit hundeliv, Licentia Forlag, 2011

T N A T EBU

D

0 ASTRID DYBING Damen i det gule huset

F

orfatteren av novellesamlingen «Damen i det gule huset» heter Astrid Dybing. Hun er født 1940, kommer opprinnelig fra Oslo, men er i dag bosatt i Sandefjord.

Astrid har gjennom mange år skrevet noveller for diverse ukeblader.

Astrid Dybing har gjort livsmottoet til Kongsvingermannen Morten Rømke-Mo til sitt eget: – Optimisten tar like ofte feil som pessimisten, men optimisten har det forbasket mye morsommere!

I denne boken er åtte av disse novellene hennes for første gang samlet i bokform. Små glimt fra en hverdag mange kan kjenne seg igjen i, ofte iblandet humor og med en litt annerledes twist til slutt.

94 LITTERATURMAGASINET.NO

NOVELLER FRA

HEDRET SIN DØDE BROR

I 2012 døde Sandefjord-mannen Kåre Mogens Nesstrand. 24. oktober lanserer hans søster Cecilie Nesstrand en bok for å minnes ham.

H

an ble ferdig med novellen «Flygelplaneten» like før han døde, og han ønsket å publisere den. Jeg har sørget for at han får det ønsket oppfylt, forteller søsteren, Cecilie Nesstrand. Boken består av to noveller.

«Flygelplaneten» og «Møtet med annerledes».

0 KÅRE M. NESSTRAND Flygelplaneten – Han kalte den første novellen «en barnebok for voksne». Jeg ønsket å fullføre prosjektet som Kåre aldri rakk å bli ferdig med. Jeg kjenner igjen min bror i begge historiene. De er morsomme og selvironiske, men inneholder også det mørke, følsomme og filosofiske. Ved å utgi disse historiene vil minnet hans leve videre for evig, sier søster Cecilie Nesstrand.

Kåre Mogens Nesstrand, født 15.02.74 død 27. 03. 2012 Kåre M. Nesstrand var musiker, komponist, filmregissør, dikter og forfatter. Han ble utdannet filmregissør ved University College of Creative Arts i Farnham (London) Hans eksamensfilm «Martines Date» ble nominert til best drama/Short, Royal Television society-southern i 2008. Han var med Riksteateret på flere turneer, og var blant annet ansatt ved Den Norske Opera og Ballett som lysmester og scenetekniker. I 2003 gav han ut diktsamlingen «Mogens Tek eit oppgjer.»

LITTERATURMAGASINET.NO 95

FOR UNGDOM OG UNGE VOKSNE

Tvillingpappa, lærer og forfatter Han er tvillingpappa, lærer i fulltidsjobb, komponist og pianist, involvert i en rekke festivaler og foreninger - og forfatter. Hvor i all verden tar Steinar Høiback all energien og tiden fra?

THOMAS OVERVIK 0

J

eg har korte netter. Det holder med fem timer søvn. Og det er om natta jeg er mest effektiv. Alt er unnagjort. Det er stille i huset. En kan sette seg ned og tenke på seg og sitt uten dårlig samvittighet, sier Steinar Høiback.

For eksempel for å skrive bok. I hans tilfelle den andre i det som trolig blir trilogien om Sophus Blix.

– Det går fint an å gi ut bok selv om man har jobb, familie og masse å gjøre. Døgnet har tross alt 24 timer, det er masse tid å ta av, sier han.

Men jo. Han er mer enn litt stolt over at han har fått det til. For selvsagt krever det gode doser selvdisiplin.

– Men vil man det nok, finner man tiden. En må bare prioritere det, slår han fast.

Med boka i handa «Evolusjonens voktere» ligger foran ham på bordet ikledd stive, glinsende permer og lukter ny, ulest bok.

– Det var fint å få boka i handa. Å se og ta på den. Å vite at, jo, det ble bok av det. Noen trudde på den, sier han og smiler.

Kanskje er den litt lunkne anmeldelsen i Tønsberg Blad et lite skår i gleden? «For kronglete», mente anmelderen og trillet treer på terningen.

– Jeg tror uansett ikke noen tenker på det når de ser boka i butikken. Men jeg reagerer på at han fratar den spenningen: Det tror jeg er helt feil – spenningen er der. Og det er nettopp kompleksiteten og frampekene som gjør det spennende, sier han.

Tom Egeland har karakterisert boka som «mystisk, lærerik – men først og fremst spennende».

– Jeg hører mer på ham enn den anmeldelsen, sier Høiback.

96 LITTERATURMAGASINET.NO

Tvillingpappa Han åpner boka på en av de aller første sidene og viser at boka er dedikert til kona og barna.

– Jeg ville ha dem med, for jeg har brukt mye av deres tid også. Ungene syntes det var gøy å se navnene sine der. «Wow! Er den til oss?!» Og at det ikke sto i bare den ene boka, men i den og den og den - i alle sammen, ler Høiback.

Det er spennende å være tvillingpappa. Og mer enn litt slitsomt. Han har nesten skrevet bok om det.

– Jeg ønsket å være ærlig på de litt mørkere sidene. Ut fra tidsskriftene kan en få inntrykk av at det bare er fryd og gammen å få barn. Og jo, det er flott. Men det burde være lov å si at det også kan være tøft! Særlig i starten. Særlig med to på en gang.

Han ble rådet til å la være å skrive den boka.

Tønsberg Neste side i «Evolusjonens voktere» tar oss til prologen og en torturkjeller i Firenze. Seks sider senere er vi der Høiback liker seg best: I Tønsberg.

Senere i boka besøker vi Tønsberg tidlig i middelalderen, mens Mariakirken er under bygging og Tunsberghus bare er en trepalisade, men på disse tidlige sidene er det høsten 2012: På Torvet er de glupske gravemaskinene i ferd med å rive opp de nylagte steinhellene over Mariakirken. Undersøkelser med georadar har avslørt et skjult gravkapell under ruinene, og riksantikvaren har åpnet for nye undersøkelser av ruinene.

– Jeg synes det er tragisk at Mariakirken havner under granitten, og jeg var ganske krass i boka. Jeg måtte dempe meg litt der, ler han.

FOR UNGDOM OG UNGE VOKSNE

0 STEINAR HØIBACK Evolusjonens voktere BOKA I HANDA: Tre år etter den første boka om Sophus Blix står Steinar Høiback endelig med oppfølgeren i handa. Nettopp denne delen av Torvet, hvor restene av Mariakirken hviler under steinhellene, spiller en viktig rolle i «Evolusjonens voktere».

Foto: Thomas Øvervik

Mye engasjement Steinar Høiback er lærer på Granly skole. Han er produsent for Domkirkefestivalen, involvert i Middelalderfestivalen og en av initiativtakerne bak den nye Sagafestivalen. Han er med i Rundkirkens venner og Kristina-foreningen og involverer seg for å

fylle Mariakapellet med kulturelt innhold.

– Hvor kommer alt engasjementet fra?

– Jeg har alltid vært sånn. Jeg har alltid engasjert meg i foreninger, kulturliv og familien. Jeg har stor arbeidskapasitet og vil bruke energien på det som engasjerer meg.

0 STEINAR HØIBACK Gutenbergs hemmelighet I 2009 kom debutromanen «Gutenbergs hemmelighet».

Sophus Blix er en 15-åring som ikke er så veldig glad i skolen, og han er temmelig uinteressert i bøker. Men på bursdagen sin får han lov til å velge seg en bok fra onkel Ludvigs antikvariat, og da vet han akkurat hvilken bok han skal velge. For der, i et skap i kjelleren finnes de en vakkert innbundet bok som moren fortalte ham om før hun døde. Noe om et skattekart, om at blod skal flytte stein og at symbolene ville vise vei…

Boka er laget av selveste Gutenberg, boktrykkerkunstens oppfinner. Og den sender Sophus ut på en farlig, men lærerik jakt gjennom skriftens historie.

LITTERATURMAGASINET.NO 97

BARNEBOK FRA

Friluftsliv pluss manus = sant I farta! Jon Håkon Aulie har gitt ut seks bøker på 4 år. I følge den effektive forfatteren, ligger svaret i koplingen mellom hytteliv, friluftsliv og skriving.

MARTE ØSTMOE 0

J

on Håkon kommer heseblesende inn fra joggetur. Situasjonen er optimal. Etter fysisk aktivitet fungerer hodet også bedre. Under trening og på tur jobber materialet i underbevisstheten og midt i en oppoverbakke kan han få de klareste, lyseste og mest geniale løsningene.

Forfattere kaller arbeidet for en lek, men innrømmer at det selvsagt oppstår utfordringer under veis.

Etter at konsulentene har hatt kloa i teksten hans, får norsklæreren manuset tilbake med røde streker og forslag om endringer. Hvordan strykes? Hva skal legges til? Hva skal til?

– Jeg tenker og roter med det hele tiden, men når jeg plundrer som verst, hjelper det alltid med en tur på ski eller med fjellstøvler eller joggesko.

Luft kurerer plunder Jon Håkon må legge ny kubbe i peisen. Nødvendig er det ikke, men koselig. Det knitrer velvillig der inne. Flammene danser. Det er som om ilden flirer.

Aulie gliser tilbake. Det er godt å være sliten etter en treningstur, han får en egen ro og kan konsentrere seg om stillesittende skrivearbeid. Kona, Lise, må gjerne være i nærheten, men helst ingen unger og heller ikke gjester.

– Nei, når vi har gjester får jeg la skrivingen være, mener Aulie. Er det ellers noe som forstyrrer, kan han sette seg opp i annen etasje. Men kanskje er det like gjerne han som forstyrrer de andre?

– Holder du på med de bøkene dine nå igjen da?

Det er kona, Lise, som bryter inn. Der borte ved peisen har Jon Håkon fått nok et latteranfall, tilsynelatende ut fra intet.

– Jeg er så barnslig, innrømmer 55 åringen, jeg ser for meg situasjoner og tenker: Hva hvis…? Det var også slik Frekke Frida Flue kom til. Hun formelig fløy rett inn på lærerværelset på Bokemoa skole. Vips, begynte det å spinne og surre i hodet på Aulie.

98 LITTERATURMAGASINET.NO

Foto: Privat

Nok å surre med Forfatteren har evnen til å visualisere, han kan se hele scenen helt tydelig for seg. Hvordan kan man da unngå å le? Aule leser, skriver, legger en ny kubbe på peisen, leser, skriver og ler for seg selv.

Råmaterialet til historien har han med seg hjemmefra. Til hytta på Skarveheimen, tar han med seg manus for finpuss og retting. Det er skikkelig kos!

– Jeg har alltid vært glad å skrive jeg, forteller Jon Håkon. Til og med da han skrev hovedoppgave i norsk, hadde han det superbra. 120 sider på nynorsk var en lek. Skulle det likevel butte, spenner Aulie på seg joggeskoa, knyter på fjellstøvler eller smører ski. Utenfor hyttedøra venter 180 kilometer preparerte spor. Tynn luft gir klare tanker, fysisk slit gir god konsentrasjon.

BARNEBOK FRA Frekke Frida Flue-serien er illustrert av Kari-Mette, Astrup som er født og bosatt i Larvik.

Hun har en lang og variert bakgrunn, og har blant annet utdannelse fra Gloppe videregående skole, Christiania Friakademi, Studio Giambo, Darek Adamskis malerskole og Strykejernet Kunstskole. Fra 1995 har hun malt på fulltid, har deltatt på et titalls fellesutstillinger og hatt flere separatutstillinger, både nasjonalt og internasjonalt.

0 JON HÅKON AULIE Frekke Frida Flue Frekke Frida Flue handler om ei nysgjerrig flue. Hun flyr omkring og treffer mange rare mennesker. En dag flyr hun inn på et kjøkken hvor det.sitter en familie og spiser frokost.De oppdager flua, og pappaen ler og.kommer med. ville ideer om alt han skulle gjort dersom han hadde hatt ei fjernstyrt flue.

Da skulle han ikke hatt en kjedelig dag! Frekke Frida Flue liker ideen, men har absolutt ingen planer om å la seg fjernstyre. Isteden flyr hun ut i verden for å lage morsomheter og trøbbel på egenhånd.

0 JON HÅKON AULIE Frekke Frida Flue forelsker seg Frekke Frida Flue forelsker seg” er oppfølgeren til ”Frekke Frida Flue” som kom i fjor. I årets bok er Frekke Frida Flue på ferie i Spania, hvor hun forelsker seg i den spanske flue, Fernando Frez. Der skjer det mye rart, og rampestrekene kommer på løpende bånd.. . Boken har fått bare strålende anmeldelser. Blant annet sier Hege Strand, barnebokformidler og bibliotekar i Stokke, dette: - Dette vil barna like! Her er det både humor, flueromantikk og litt om livets alvor!

0 JON HÅKON AULIE Frekke Frida Flue feirer jul Magnar andEr SEn, prESt i VEark irkEn

«Det er bare å glede seg til enda en flue-sprell. Fanta bok full av herlige sifull humor for alle aldre!»

Wenche Roald

naas. avdelin

gsledeR baRn,

stokke bibliot

ek

Julen bringer med eparet. Skrekkfl seg mange overraskelser for det forelskede uepepperkaker? fluEt helt av da de to fluene tar på seg grantre midt i stua? Og det tar på gudstjeneste to i kirken på julaften bittesmå nisseluer og blir med utenom det vanlige . Det blir en gudstje neste helt kommer kanskje , med fluesprell og fluestreker. på besøk allikeve Men julenissen l?

Boken er beregn et godt for barn som på små barn som liker å bli lest for, og passer liker å lese selv.

2012 kom oppfølg eren ”Frekke Frida Flue

forelsker seg”.

Jon Håkon Aulie mottok Stokkes 2012 for sine bøker kulturstipend om Frekke Frida Flue.

ISBN: 978-82-93184

-36-2.

www.livforlag.no

Kari-Mette Astrup

Jon Håkon Aulie (1959) er født og i Sandefjord. Han oppvokst jobber som lærer bor nå i Stokke, der han i barneskolen.

Han debuterte med ”Frekke Frida høsten 2011.

Flue”

F r e k ke F rida Flue

Jon Håkon Aulie

Julen bringer med seg mange overraskelser for det forelskede flueparet.

Skrekkfluepepperkaker? Et grantre midt i stua? Og det tar helt av da de to fluene tar på seg to bittesmå nisseluer og blir med på gudstjeneste i kirken på julaften. Det blir en gudstjeneste helt utenom det vanlige, med fluesprell og fluestreker. Men julenissen kommer kanskje på besøk allikevel?

Frekke Frida Flue feirer jul

«- Jeg heier på Frekke Frida flue! Håper Fernando og besøk hun tar med er kirka mi en gang også!»

FrOdE

feirer

jul

«Fantasifull humor for alle aldre!»

Wenche Roald

Jon Håkon Auli

naas,

stokke bibliotek

e Kari-Mette Astr up (illustratør)

0 JON HÅKON AULIE Frekke Frida Flue på sirkus Frekke Frida Flue på sirkus er bok nummer fire i Frekke Frida Flue-serien. Her følger vi med Frekke Frida Flue på sirkus, der hun og hennes spanske fluekjæreste, Fernando Frez, snart får forestillingen til å ta helt andre retninger enn det som var planen. Det viser seg snart at selv store elefanter kan være redd for ei lita flue med røde sko. De tidligere ”Frekke Frida Fluebøkene selger svært godt lokalt, og bøkene får stadig bra tilbakemeldinger, både fra presse og lesere.

LITTERATURMAGASINET.NO 99

FOR UNGDOM OG UNGE VOKSNE

Helle Cecilie Natholmen (f.27.04.79) jobber til daglig som lærer ved Sandefjord videregående skole og jobber som konsulent og kommunikasjonsmedarbeider ved Forlagshuset i Vestfold. Debutboken “Istimen” kom ut i februar 2014. Hun har også tekster i VestfoldLIv 2011, Årets Krim 2012 og årets VestfoldLiv Ville, vakre, våte Vestfold (2014)

T N A BUT

0 HELLE CECILIE NATHOLMEN Istimen

I

DE

stimen er en magisk realistisk roman for ungdom og unge voksne.

at Istimen er mer enn bare ondskap, når hun en natt går ut alene i mørket og faller i vannet…

Her møter du Mia, som sammen med moren har reist til øya moren vokste opp på. Det er sterk storm og strømmen har gått. For å fordrive tiden leser derfor moren en historie om Istimen for Mia. I denne historien møter vi Marja og hennes familie, som også bor på en øy. Istimen er en time på høsten der ondskapen herjer. Men Marja finner ut

Romanen har også flere underliggende budskap, blant annet at noen møter store utfordringer i livet for å bli bedre rustet til å takle mer enn andre. Den magiske dimensjonen sier noe om de drømmene og tankene vi hadde da vi var yngre. Og om ønsket om å få flykte til noe annet når livet blir vanskelig

NT A T BU

DE

0 ANIKKEN HAGEN Et mørkt sinn

100 LITTERATURMAGASINET.NO

2

4-årige Marita er en helt vanlig jente, med en vanlig jobb, grei hobby og gode venner. Hun har alt.

Men brått blir hele hennes verden snudd på hodet.

I løpet av en dag mister hun sin beste venn, blir dratt inn i en drapsetterforskning, og det gnistrer til fra en gammel flamme.

Gjennom den neste uken må Marita håndtere ulovlig kjærlighet, begravelser og en familiehemmelighet som kan koste henne livet.

Anniken Haga er født 1992 i Tønsberg.

Den store skuespillerdrømmen, brakte henne opprinnelig til Oslo for et år, men den er lagt på hylla, og byttet ut med det landlige forfatterlivet.

Etter oppvekst i Stavern, og opphold i Oslo, ble Brunlanes endestasjonen, der hun bor sammen med sin forlovede på et småbruk.

FOR UNGDOM OG UNGE VOKSNE

Foto: Finn B Hansen

VIKTIG OG VELSKREVET Ny og spennende forfatter fra Sandefjord.

ANMELDT AV BOKINSPIRATOR LIV GADE 0

N

y og spennende forfatter fra Sandefjord.

Cathrin Lindstrøm er en engasjert og kreativ dame.

Nå er hun ute med sin første bok, en spennende og viktig ungdomsbok.

Vi møter fosterbarnet Jenny på 15 år. Hun har allerede opplevd mye motgang. Gang på gang har hun blitt sendt tilbake til mottaket. Ingen vil ha henne. Hva gjør det med et barn?

Nå har hun igjen blitt flyttet til en ny familie og er mistenksom og lei seg. Men noe er annerledes.

Jenny har kommet til en gård på landet. Her er frisk luft, åpent landskap og mange dyr, og her bor Nora på 12 år. Hun elsker hestene sine, og Jenny får en helt spesiell kontakt med araberen Ira. Ira kan hun alltid stole på. Om verden går henne imot, Ira er der – og ser og forstår alt. Dyr er fantastiske og gir oss betingelsesløs kjærlighet, og Jenny kjenner at endelig faller livet på plass.

0 CATHRIN LINDSTRØM Den utvalgte En dag skjer det noe magisk. Nora og Jenny oppsøker en antikvitetsbutikkk, og da de drar derfra har Jenny fått med seg et gammelt sverd og en kappe. Noe så teit, tenker Jenny. Hva skal jeg med det?

Men snart skjønner hun at sverdet var tiltenkt nettopp henne. Det bringer henne til en annen tid, et annet sted, der hun er den utvalgte. Her har en gal mann tatt all makt, og Jenny er redningen de har ventet på. Mange liv er avhengig av at hun lykkes.

Boken er en krysning av realisme og fantasi, en velskrevet bok som fortjener mange lesere.

«Den utvalgte» er en realistisk fantasyroman som handler om Jenny, ei rotløs og foreldreløs jente og hennes forsøk på å finne sin plass både i dette livet og i en annen tid, hvor nettopp hun er den utvalgte. Mange liv er avhengig av at hun lykkes…

LITTERATURMAGASINET.NO 101

BARNEBOK FRA

LIVET I MAURTUA Hva er det som skjer i maurtua? Hva er egentlig maur, og hvordan lever de? Det kan barn i alle aldre nå finne ut mer om i en ny barnebok.

SVEND E. HANSEN, ØSTLANDS-POSTEN 0

K

aja, bestefar og maurtua» heter boken, som er ført i pennen av tidligere ØP-redaktør Finn Wellberg og illustrert av tegner og ØP-kollega Margaret Støle Karlsen. En oversiktlig barnebok er det blitt, i stort format og med stor skrift. Samtidig er det en faktabok, med en rekke interessante opplysninger om de små krypene som vi alle kjenner, men som de færreste av oss egentlig vet noe særlig om.

- Det startet for flere år siden da vi var på sopptur i Vestmarka sammen med mitt barnebarn Kaja. Vi stoppet ved en stor maurtue, og Kaja begynte å spørre om maur. Da måtte jeg melde pass stadig vekk – maurene visste jeg lite om, sier Finn Wellberg.

Han tok turen innom biblioteket og lånte med seg noen bøker om emnet og trålet også internett for å finne ut mer.

- Jeg fant fram en rekke opplysninger så jeg kunne fortelle Kaja om maurene. Samtidig tenkte jeg at dette kunne det kanskje lages noe mer ut av.

Dermed begynte jeg på manuskriptet til det som skulle bli en barnebok, sier Wellberg.

- Tegningene betyr enormt mye i en slik bok, og Margaret har gjort en fantastisk jobb med å levendegjøre stoffet i form av morsomme illustrasjoner som barn kan kjenne seg igjen i, sier forfatteren.

- Jeg har lagt vekt på å bruke en enkel strek og mye farger med mange såkalte «stoppeffekter». Det har vært moro å jobbe med dette, og det er hyggelig at prosjektet nå er realisert i form av ei fin bok, sier Margaret Støle Karlsen.

IM Omslag_Layout

1 03.11.11 11.12 Side 1

I RGANG 62

I SOROPTIMIST

INTERNATIONAL

I NORGESUNIONEN

Kaja, bestefar og maurtua

102 LITTERATURMAGASINET.NO

Finn Wellberg

Forfatter og tegner skryter gjensidig av hverandre og av samarbeidet de har hatt. Noen tid er gått og noen forlag besøkt, før LIV Forlag tente på ideen og nå har utgitt boken.

maurboka

NR. 6 I 2009

Mauren Liten?

Jeg? Langtifra Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til neder st.

Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup www.livforlag.no

1

0 FINN WELLBERG Kaja. bestefar og maurtua - Den passer nok best for aldersgruppen 6-11 år, og den burde også kunne passe til bruk i skolen, sier Finn Wellberg, som understreker at alle faktaopplysninger i boken er gjennomgått og kontrollert av en maurekspert ved høyskolen på Ås.

BARNEBOK FRA

D

et er mange spørsmål som dukker opp når barn opplever at en av foreldrene blir arrestert. Hvordan kan den personen de er så glad i, også være «slem»? Hvordan ser egentlig en fengselcelle ut? Hva skjer når man skal besøke pappaen sin der? Er det min skyld? Og er det lov å være sint?

Dette er en bok med svar på de vanligste spørsmålene, utgitt i håp om å hjelpe små barn som har foreldre i fengsel.

Boken har forord skrevet av For fangers pårørende.

(FFP) Forfatter Elisabet Omsèn jobber som forfatter og journalist i Gøteborg, Sverige.

Illustratøren Eva Lindgegren er 44 år, og i tillegg til å være selvlært kunstner arbeider hun til daglig på Rundqvists boktrykkeri i Gøteborg

0 ELISABETH OMSÉN Pappa sitter i fengsel

Foto: Cedric Archer

0 TOR GUNNAR HALSTVEDT SologMåneGutten

T

or Gunnar Halstvedt og illustratør Morten Juvet har sammen utgitt denne sjarmerende billedboken, Sol og Måne gutten.

Boken handler om en gutt fra Kanarieøyene som er i trassalderen og sint på foreldrene. Du er like snill som sola og like sinna som månen. Du er SologMåneGutten vår. Men du må lære å ikke bli så sinna for ingenting! sa pappa litt bedrøvet og strøk SologMåneGutten gjennom luggen. Jeg vil ikke være SologMåneGutten! hylte SologMåneGutten.

Da får du slutte å hyle sånn da, sa mamma. Men gutten slutter ikke å hyle. Isteden flykter han inn til fastlandet i Afrika, der mye dramatisk skjer. Her

møter han blant annet slanger og krokodiller, en snill stork, høvding Hong, onde ånder og selveste mannen i månen.

Boken er rikt illustrert med Morten Juvets fantastiske bilder. De to herrene bak denne boken er langt fra debutanter. Halstvedt har tidligere gitt ut 12 bøker, både for voksne og barn. Morten Juvet er en godt etablert og prisbelønt billedkunstner, som blant annet har mottatt Morgenbladets pris, Holmestrand kulturpris og Vestfold Fylkeskommunes kunstnerpris. Halstvedt og Juvet har tidligere gitt ut billedboken Anita Ordnejente og Villis Villkatt sammen.

LITTERATURMAGASINET.NO 103

Når verden snus på hodet!

G

uro er 9 år gammel da verden snus på hodet.

Fra å være et ekstremt lykkelig og harmonisk barn, blir hun kastet inn i et savn og en sorg hun ikke selv forstår noe av. Guro mister sin 16 år gamle søster i en bilulykke. Dette er historien hennes og hvordan et barn reagerer når døden inntreffer.

Det var den 14. mars 1982 at presten kom på døra med beskjeden til familien Aarø: Solveig Ellen, 16 år, var omkommet i en ulykke i svingene ved Sjøholt, på veg til sesongens siste håndballkamp med damelaget.

Guro Aarø Scarfi var ni år. Og hylte til presten at han ikke kunne si at Gud var god, når han hadde tatt fra henne søsteren.

skrevet bok om søsterens død. Håper at noen kan lære av hennes erfaringer. – Plutselig en natt her i mars våknet jeg, sto opp og satt meg ned og skrev mesteparten av boka.

Resultatet har blitt en 56-sider lang bok, full av bilder og personlige minner, under tittelen «Nå lukker jeg mitt øye».

– Det var så skremmende at jeg ikke klarte å ta det innover meg, forteller Guro Aarø Scarfi som nå har 0 GURO AARØ SCARFI Nå lukker jeg mitt øye

Svein Arne Jessen (1937-2012) var utdannet cand. real. og hadde en doktorgrad i prosjektledelse fra University of Southern California, USA og Henley, UK. Jessen hadde erfaring fra ITbransjen og transportforskning, samt flere år som bedriftsrådgiver og daglig leder av norske og internasjonale bedrifter. Han var i en årrekke professor i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI og underviste også ved universiteter i Asia (Kina) og Europa (Frankrike og England). Professor Svein Arne Jessen ga også ut en rekke bøker.

S

vein Arne Jessen, skrev på en bok da han i fjor sommer gikk Danmark på langs. Tanken hans var å gå fra Norge til Spania, med noen pauser hjemom derimellom. Mens han gikk filosoferte han om mye og mangt som han skrev ned underveis.

Han opplevde uventede utfordringer med det å være spaserende i en verden av bilister, han fant ut at store deler av Danmark har sommerstengt, og

104 LITTERATURMAGASINET.NO

0 SVEIN ARNE JESSEN Vandringen

han lot seg glede og imponere over barnebarnet som slo følge med ham i noen dager av turen. Da Svein Arne Jessen passerte grensen til Tyskland hadde han også fått følge av sin kone, Gerd Jessen.

Slitne, noen erfaringer rikere, og definitivt lykkelige.

Hva er en forfatter?

MARIA SZACINSKI 0

I

kke glan, men der går det en forfatter, sa faren min halvhøyt. Jeg holdt ham hardt i handa der jeg snublet ved siden av de lange skrittene hans oppover Karl Johan. Jeg glodde på mannen han viste meg og skjønte at nå opplevde jeg noe helt spesielt. Mannen hadde sort alpelue, briller og halvlangt hår og gikk helt tydelig i sine egne, dype, interessante tanker.

-Far, hva er en forfatter? hvisket jeg.

Han ble litt høytidelig i ansiktet.

-En forfatter skriver bøker, han dikter opp historier, sa han.

– Å, ja, det er det samme som å være dikter?

– Nei, det kan ikke sammenliknes. En dikter finner ikke på, han har historiene inni seg, de bare kommer til ham, og han skriver dem ned mens en forfatter må altså, som jeg sa, finne på alt.

og er heller ikke så viktig lenger, det er bare noen få som bryr seg med det.

Det er ingen sak å bli forfatter i dag. Det er hundrevis av forlag i Norge. Hvis ingen av dem vil utgi boka di (synd, for det er jo en perle ), gir du den ut på eget forlag. Du blir ikke rik, men du blir forfatter.

Tanta di kjøper den sikkert, hun har jo alltid trodd du skulle bli noe stort.

Illustrasjon: Kari-Mette Astrup

Det må være fantastisk, tenkte jeg, tenk å ha en sånn stemme inni seg. I tida som kom tenkte jeg ofte på de to ordene, og etter hvert som jeg vokste i alder og visdom, fikk jeg klart for meg at det var flere forskjeller.

En dikter hadde hvitt hår, kunne gjerne være litt tjukk og brukte ofte stokk. Han hadde tjukkere brilleglass enn andre. Det fantes også noen magre diktere med rufsete hår og kraftig nese, men de var kanskje forfattere, jeg var ikke sikker. Nesten ingen damer var diktere.

Det gikk an å være dikterhøvding. Noen satt i en hule og skrev, og noen fikk til og med diktergasje.

En i klassen min mente at det var en garasje der de satte inn et skrivebord og ei lampe.

Dette var i gamle dager. Nå er nesten alle forfattere, og de som ikke er det, har tenkt å bli det. Alle kan ta seg et lite kurs og lære seg kunsten. Så er det bare å trykke opp visittkort der det står forfatter under navnet. Det er ikke viktig å være god i norsk, du kan godt bli forfatter om du har dysleksi og ikke kan forskjellen på da og når. Å skille mellom å og

LITTERATURMAGASINET.NO 105

ALSO AS er i dag en av Norges største distributører.

Veien fra den spede begynnelsen i 1987 og frem til i dag har vært lang og brokete. Selskapet har opplevd turbulente tider, både oppturer og nedturer. Men i dag fremstår ALSO AS som en solid og lønnsom bedrift med fornøyde medarbeidere. Kan det stemme at kulturen i selskapet har vært den samme i alle årene den har eksistert?

Historen om ALSO tar for seg nedtegnelser av hendelser og minner slik enkelte intervjuede personer husker den. I tillegg fungerer bildene som dokumentasjon. Boka kan derfor leses som en hyggelig

Heftet: Guardamar.

Feriekatalog, på bestilling for Trimakk Ans, Larvik.

106 LITTERATURMAGASINET.NO

0 KRISTIN REMØE Historien om ALSO AS minnebok for nåværende og tidligere ansatte.

Samtidig er det viktig for alle medarbeidere å kjenne historien til selskapet. På den måten skapes det en identitet og tilhørighet for en videre positiv drift.

Heftet: Rødhette, et hus blir til. Beskrivelse av byggeprosessen fra A til Å, på bestilling fra Alvsbyhus, Norge.

LITTERATURMAGASINET.NO 107

Forlagshuset i Vestfold as kommer med 30 utgivelser våren 2015.

En av vårens mest lovende debutanter er Anja H. Hagelund og hennes roman «Med himmelen under oss.»

Med «Himmelen under oss» er en roman om sårbarhet, relasjoner til andre mennesker, og grønne joggesko.

Hovedpersonen, Erika, en 25 år gammel jente som har lagt sin elsk på å dra på biblioteket hver onsdag, og som har laget et system med søppelet sitt i tilfelle hun, mot formodning, ikke klarer å gå ut med det. Romanen handler også om Ole, som jobber på et sted der “ingen egentlig ønsker å være”, og som ikke har noen særlige bekymringer utover å skulle holde styr på denne eksentriske jenta. Erika er en ung jente med tvangshandlinger og sliter med psyken. Dette er likevel ikke noen trist bok, her er både humor og tragikomikk og Erika har ikke så rent lite til felles med en annen populær romanfigur, Ingvar Ambjørnsens Elling.

Utdrag fra boken: «Det er nettene jeg liker best. Det er da tankene mine faller på plass, og det er da verden utenfor virker ufarlig. Jeg skulle ønske hver dag var en natt. At det aller mørkeste kunne vare. At solen aldri sto opp igjen. At den forsvant ned i dypet for alltid. At natten ble dagen. At menneskene utenfor ville slutte å dukke opp. At de ville holde seg inne i leilighetene sine, og at jeg og natten kunne være alene sammen. Det ville slutte å bli vår og sommer. Avisene ville sluttet å skrive om at våren er på vei. Og om temperaturer. Og hvilke solkremer som er best. Hvilke steder man burde oppholde seg. Folk i gatene ville slutte å være begeistret. De ville bare vært likegyldige, så kunne jeg sluppet å sitte inne i leiligheten min med alle de fire gardinene foran vinduet. Jeg ville sluppet å måtte gå på butikken sent på kveldene for å slippe sollyset. Naboene mine ville blitt deppet og slutte å smile til enhver tid. Folk ville kanskje holdt seg til hverdagen, i stedet for å bli opprømte og grille i hagen og stelle til store fester.»

W W W. L I T T E R AT U R M A G A S I N E T. N O

W W W. F O R L A G S H U S E T I V E S T F O L D. N O