Barna i Møllebakken by Forlagshuset i Vestfold as

ÂŠ Liv Forlag 2011 ISBN: 978-82-998273-7-9 (papir) 2012 ISBN: 978-82-93184-12-6 (ebok) Omslag: Grete Marie Johnsen Trykk og innbinding: Logotipas, Litauen 2011 Papir: 115 g, G-print Boken er satt med Garamond 17 - 36

Barna i MĂ¸llebakken Tekst og illustrasjoner

Grete Marie Johnsen

www.livforlag.no www.livforlag.no

BLOMSTERBAKKEN - Kari og Anna, vil dere plukke blomster? Jeg har lyst til å lage kranser og pynte dere til prinsesser! - Å, så snill du er, Lillian. Jeg vil gjerne plukke blomster! Jeg danser i enga. Skjørtet bølger, krøllene vipper. Jeg snurrer rundt lillesøstra mi. - Anna. Vi skal bli eventyrprinsesser! - Med krone på hodet? - Nei, med blomster. Jeg vil være prinsesse Gullhår. - Jeg vil være Tornerose, sier Anna og legger seg rett ut i enga. - Nå sover jeg i hundre år. Lillian har kortklipt rødt hår og blå sommerkjole. Hun sitter og fletter blomsterstilker inn i hverandre. Hun bøyer og trer, fjerner noen blader og passer på at blomstene vender ut. Stilkene spriker i alle retninger. Lillian fletter dem sammen til en krans. - Så gøy det ser ut. Jeg vil også prøve, sier jeg. Jeg setter meg ved siden av henne og legger rosa jonsokblomster, røde tjæreblomster, småsyre og gule smørblomster i fanget. Noen stilker er harde og knekker. Andre er myke og glir fra hverandre. - Æsj, så vanskelig det er!

Lillian viser meg hvordan jeg skal flette, men det hjelper ikke. Alt blir ei tave med stilker og blomster som ikke vil henge sammen. Jeg prøver å bøye stilkene i riktig retning. Kransen skal jo bli rund, ikke som ei lang hårflette! Jeg gir opp. Husj, vekk med de slappe blomstene. Lillian har sikkert øvd på blomsterfletting i mange år. Det er ikke rart at hun får det til. Hun er jo voksen. I hvert fall mye eldre enn meg. Jeg er seks. Mens Lillian fletter, stuper jeg hukråke. Det er mye morsommere. Rundt og rundt stuper jeg, helt til jeg blir sliten. Jeg dumper ned ved siden av Anna. Hun ligger på magen og smatter på en rødkløver. - Sover ikke Tornerose mer? spør jeg. - Nei, hun spiser honning. Jeg kniper av et kløverhode. Med blomsten under nesa snuser jeg inn honninglukt. Deretter putter jeg en av de små blomsterdelene i munnen og suger. - Jo, du har rett. Blomsten smaker bitte litt av honning. Det synes visst humla som brumler foran nesa mi også. Hun gynger på en kløver og stikker snabelen ned i blomsten. Vingene durer som et helikopter. Humla brummer fornøyd, før hun tumler bortover og summer mot himmelen.

Der oppe seiler skyene av sted. - Ei bamsesky! Jeg peker for at Anna skal oppdage det samme som meg. - Ser du den? Bamsen strekker fram labbene. De løsner fra kroppen og blir to dotter. Ørene forsvinner også. - Nå ligner den en frosk med et langt bein, svarer hun ivrig. Skya seiler videre, frosken blir en orm. Jeg peker på en annen sky. - Se, Anna. Den ligner et trollfjes med runde øyne. Skya beveger seg, og trollmunnen vrir seg i et brøl. Anna buster til håret og brøler tilbake. Trollet sprekker. - Hei, jenter, roper Lillian. - Jeg trenger flere blomster. Prestekrager, blåklokker, rødkløver og mange strå. Vi plukker noen her og noen der, mens jeg synger: - Helene Harefrøken glad og lett, la, la,lala la. Brun over, grå under og lyse- lyserød på snuten. - Prupp, prupp, sier Anna, som ikke kan teksten. Jeg går lenger opp i bakken. På toppen av Blomsterbakken ligger det lille, rødmalte huset til Rosa. Utenfor Rosas stakittgjerde vokser ekstra store prestekrager. De vil jeg plukke.

Hagegjerdet er der for at ikke kuene og kalvene skal gomle i seg grønnsakene og hageblomstene. Senere på sommeren blir kyrne sluppet ut på enga for å gresse. Når bakken er snauspist pleier de å stå ved gjerdet og raute. Da ønsker de seg nok georginer og ferske gulrøtter. Rosa er snill. Når Anna og jeg er med mamma på besøk hos henne, får vi låne valpen hennes. Han heter Puff og har akkurat like hvite krøller som Rosa. - Puff, er du glad for at jeg kommer og leker med deg? spør jeg. Puff ser på meg med sorte kuleøyne. Jeg synes han nikker. Valpen tasser bortover gulvet og gjemmer seg under spisebordet. Hvor er Puff? Når vi leker er det akkurat som om Puff er levende, selv om jeg vet at han bare er strikket.

Nå har jeg plukket en stor blomsterbukett. Lillian blir sikkert glad for alle blomstene. Jeg løper tilbake. Foran meg ser jeg pipa og taket på Møllestua. Der bor vi. En mur skiller Blomsterbakken fra gårdsplassen. Muren er lav i enden ved Møllebakken. I den andre enden er den så høy at bare en voksen klarer å heise seg opp. På gårdsplassen nedenfor ligger garasjen og stallen til Kristian møller. Uthuset, som vi deler med naboen og bondekona, inneholder vedskjul, hønsehus og utedo. Alt ligger på rekke. På den andre sida av tunet ligger Møllestua. Alle bygningene er røde. Mamma er hjemme og gjør husarbeid. Det er jobben hennes. Hun lager mat og passer på meg, Kari Marie og søstra mi, Anna. Hun er bare fire år. Pappa kjører lastebil i byen. Han tar rutebussen til jobben hver dag, unntatt på søndagen. Da har han fri. Anna kommer også løpende med en bukett. Stilkene er så korte at de fleste blomstene drysser ut av handa hennes. Bukettene legger vi i Lillians fang. - Dere er flinke, roser hun. Lillian har allerede laget fire kranser. - Så mange! Jeg gleder meg til å bli prinsesse. Er du snart ferdig? spør jeg forventningsfull. - Ja, nå skal jeg flette hodekransene med de store prestekragene. De skal bli ekstra vakre. Jeg trenger noen minutter til.

Lillian former blomstene slik at stråene står ut som vifter. Varsomt løfter hun opp den største kransen og henger den rundt halsen min. Hun henger en litt mindre rundt Annas hals. De er nydelige. Skinnende smørblomster, nikkende blåklokker. Gult og blått med grønne blader. På hodet får vi kranser flettet med prestekrager, rødkløver og strå. - På sydhavsøyene bruker prinsessene blomsterkranser. Det er mye finere en gullkrone, sier Lillian. Til og med armbånd har Lillian laget. De er flettet av små, lysende gule skje-, kniv-og gaffelblomster. Så rart at vi kaller dem skje-, kniv-og gaffel, tenker jeg. Egentlig har de fuglekvitternavn, tiriltunge. - To søte små blomsterprinsesser. Sett dere ved siden av hverandre, smiler Lillian. Hun viser oss hvordan vi skal sitte, og brer skjørtene våre utover. Så ordner hun hårsløyfene våre, slik at de ikke er flatklemte. - Sånn, det blir et supert bilde. Nå løper jeg inn og spør mor om hun vil fotografere dere. Mor er mammaen til Lillian. Hun heter Sofie og har også rødt hår. Hun bor i leiligheten ved siden av vår, sammen med pappaen til Lillian. Haldor er så høy at han må bøye seg for å komme inn døra. Han er veivokter. Lillian er femten år og går på skole langt borte. Derfor bor hun bare hjemme i feriene.

Søstra mi svaier fra side til side og synger: - Sov dukke Lise, sov og bli stor. Det ser ut som hun vugger ei fantasidokke i armene. Kransen på hodet siger nedover øynene. Hun tar tak med begge hender. - Du må ikke ta i den! hyler jeg. For sent. På et øyeblikk trekker hun kransen nedover. Stilkene og blomstene løsner og drysser ned i gresset. Hårsløyfa glir nedover, den stopper bak øret. - Nå blir det ikke noe fint prinsessebilde av oss. Dumme Anna, du har ødelagt alt! Anna løfter skjørtet over hodet for liksom å gjemme seg. Jeg dytter henne. Kransen på hodet mitt ramler ned i enga. Forsiktig løfter jeg den på plass, men den har blitt for stor og lander på skuldrene. - Åh, stønner jeg, og gnir meg i øynene for å stoppe tårene. Anna skjuler seg fremdeles bak skjørtet. Jeg prøver å røske det vekk fra ansiktet. Skal mor ta bilde av henne i underbuksa, kanskje? Anna knurrer og griper tak i armen min. Skje-, kniv-og gaffelarmbåndet blir most under fingrene hennes. Mor kommer med kameraet. Hun ser forundret på oss, kremter alvorlig, men ansiktet er fullt av smilerynker. - Hvor er prinsessene? Her finner jeg bare to trollunger! Hun fotograferer oss likevel.

Vil du lese mer? ”Barna i Møllebakken” kan bestilles de fleste steder hvor bøker selges. Den finnes både som innbundet papirbok og som ebok. Pris bok kr. 249,Pris ebok kr. 149,Mer informasjon om bok og forfatter finner du på www.livforlag.no