Les starten av "Osebergskipets forbannelse" her: by Forlagshuset i Vestfold as

“Kodekrim for ungdom! Lærerikt og medrivende – men først og fremst intenst spennende!” Tom Egeland

UNGDOM

Foto: Ane Buck / STUDIOBUCK.NO

OSEBERGSKIPETS FORBANNELSE

STEINAR HØIBACK er født og bor i Tønsberg, Norges eldste by. Ved siden av jobb som lærer er han en svært aktiv kulturarbeider, og brenner spesielt for lokalhistorie. Han er komponist, tekstforfatter, pro dusent, skuespiller, forfatter, pianist, konsertarrangør og ildsjel i flere historiske foreninger. Han har jobbet mange år med Tønsberg middelalderfestival og Domkirke-festivalen. I 2009 kom debutromanen Gutenbergs hemmelighet. I 2012 kom den frittstående oppfølgeren Evolusjonens voktere.

STEINAR HØIBACK

I Osebergskipets forbannelse får Sophus Blix sitt vanskeligste opp drag noensinne. Han må avverge ragnarok – verdens undergang. Dette blir en kamp mot klokken, og med livet som innsats. Sophus Blix må knekke koder, løse gåter og bruke all sin kreativitet i møte med den nazistiske organisasjonen, Loke`s Liberation. Bare han kan stanse for bannelsen som hviler over det gamle vikingskipet som er i ferd med å smuldre opp. Osebergskipets forbannelse er en spennende ungdomsroman der my tologi møter nåtid, og der ingen virker å være helt den de utgir seg for.

Osebergskipets forbannelse Roman

Steinar HĂ¸iback

© Forlagshuset i Vestfold as / LIV Forlag 2016 ISBN: 978 82 8330 118 2 Trykk: Livonia Print, Latvia Papir: 80 g Holmen Book Cream 1.6 g Coverillustrasjon: Stian Grimsby Illustrasjon hodeskalle: © Zaksheuskaya, Shutterstock Coverdesign og sats: jummel designstudio Satt med Garamond 13/17 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller inngåtte avtaler om kopiering.

UNGDOM

2016

Til mine kjĂŚreste!

LitilvĂss maĂ°r Mennesket vet lite!

Eneste runeinnskrift funnet om bord i Osebergskipet.

RAGNAROK Ragnarok er i norrøn mytologi verdens undergang. Det starter med en tre år lang krig som overgår alle andre kriger. Etter at menneskene har prøvd å utslette hverandre på grusomt vis, kommer en iskald fimbulvinter som utsletter alt liv. Tre haner skal gale: en hos æsene, en hos jotnene og en hos Hel. Det blir naturkatastrofer og oversvømmelser, og til slutt slukes verden av det frådende havet. Mange har spådd om jordens undergang, men alle har tatt feil om når det skal skje. Nå er det tydelige tegn på at ragnarok nærmer seg. De tre hanene sover urolig, og kan våkne når som helst.

76 timer til ragnarok

ARKEOLOGISTUDENTEN Oslo, 8. november 2015 Sophus våknet med et rykk. Solen slapp sine første stråler inn i den trange hybelen. Det blafret lett i gardinene. Lyden av trikk og busser fant veien inn gjennom vinduet i femte etasje. Han gned seg i øynene og gjespet flere ganger. Så slapp han armene ned på dyna og sukket tungt. Det var ennå en time til vekkerklokka skulle ringe, men det var bare å komme seg opp. I dag skulle klassen på ekskursjon til Midgard historiske senter i Borre. Som student i arkeologi måtte han lese en haug med tunge og tørre avhandlinger og rapporter, men sent i går kveld hadde han blitt oppslukt av en tilstandsrapport om Osebergskipet. Ifølge direktøren ved Kulturhistorisk museum var det bare snakk om tid før skipet og de andre verdifulle gjenstandene smuldret opp.

Sophus hadde ligget til langt på natt for å finne ut mest mulig om den nasjonale krisen, som direktøren hadde kalt det. – Nedbrytningen av det over tusen år gamle treverket er noe vi har kjent til lenge, hadde direktøren sagt til Tønsbergs Blad, – men det er sjokkerende hvor raskt det har gått de siste ukene. Det virker som om skipet jobber mot oss. Vi arbeider desperat mot tiden for å finne en måte å redde verdensarven på. Etter å ha lest utallige artikler, hadde Sophus til slutt funnet en episode fra Åndenes makt på TV 2. Her fortalte en forsker om uforklarlige hendelser på laboratoriet til Vikingskipshuset. Men Sophus hadde vært så trøtt at han hadde sovnet midt i programmet. Det var iPad-en som hadde vekket ham. Den lå på gulvet ved siden av tøflene. Han plukket den opp og slengte den opp i senga. For en gangs skyld kunne han spise frokost hjemme, og kanskje smøre matpakke. Det hadde blitt dyrt i lengden å kjøpe mat i kantina på instituttet. Smaken stod heller ikke i stil med prisen. Med føttene godt plantet på gulvet, strakk han seg så lang han var. Ryggen hadde ikke vært helt god de siste ukene. Hybelen var så trang at han måtte ligge med

bøyde knær i senga. Det var rett og slett ikke plass til en seng på to meter! Han reiste seg og kikket ut på hovedstaden. Der ute var livet i gang. Unge, spreke studenter jogget til universitetet, forretningsfolk syklet med Armani-dresser og sykkelhjelm, og narkomane og hjemløse rullet ut sitt ynkelige liv på fortauskanten for å få penger til en hamburger eller en pølse på Narvesen. Eller til en ny dose med heroin. I speilet over senga så han en likblek, mager fyr med sorte ringer rundt øynene. Håret var kullsvart og stod ut til alle kanter. Øynene var litt innsunkne, så han minnet om en neandertaler. De sammenvokste øyenbrynene gjorde det ikke akkurat noe bedre. Han ristet på hodet, og snudde seg bort fra speilet. For noen år siden hadde han gjort et sensasjonelt funn av arbeidstegninger til oldtidens syv underverker. Arkeologer og historikere ble helt fra seg av begeistring. Nå kunne de endelig forstå hvordan egypterne hadde bygget Kheopspyramiden. Og de fikk det endelige beviset på at Babylons hengende hager hadde eksistert. Sophus hadde blitt en verdensberømt femtenåring, men ble lei av alt oppstyret. Midt oppi det hele hadde han mistet moren i en bilulykke, og onkelen i en brann.

Livet hadde ikke stelt pent med ham. I løpet av videregående skole hadde Sophus flere ganger planer om å rømme hjemmefra. Forsvinne fra blitslamper og oppsøkende journalister. Men faren, Bertil Blix, hadde tryglet ham om å få seg en utdannelse, og påstått at det ikke var mulig å gå gjennom livet med bare videregående skole. Hva skulle det bli av ham? Ekstrahjelp på Kiwi? Gå med avisa? Faren hadde ingen høy utdannelse selv, men visste at arbeidsmarkedet var annerledes nå enn da han var ungdom. Nå var det kun studiepoeng og fine titler som bachelor og master som betydde noe. En kald februardag det året Sophus skulle avslutte videregående skole, satt han og faren inne foran peisen og snakket om framtiden. Sophus var mer opptatt av en Rubiks kube. – Hva skal det bli av deg, Sophus? Nå må du bestemme deg for hva du gjør til høsten. Sophus svarte ikke, vred bare rundt på det lille leketøyet. – Du kan i det minste gi meg et svar, fortsatte faren. – Jeg skal overlate det til denne her, sa Sophus, og satte kuben på bordet. – Skal bare hente noen til. Da han kom tilbake, skrev han på fem små lapper:

SNEKKER, ARKEOLOG, LÆRER, GARTNER, TANNLEGE Lappene plasserte han i hver sin Rubiks kube. Den kuben han puslet riktig på kortest mulig tid, ville gi ham svaret på hvilket yrke han skulle velge. Faren stod klar med stoppeklokke. Det var latterlig å gjøre det på denne måten, men faren måtte bare bite det i seg. Her gjaldt det sønnens framtid! De fire første kubene gikk som en lek, men Sophus var misfornøyd med foreløpig bestetid: 16 sekunder. Rekorden hans var 9 sekunder. Her måtte han virkelig skjerpe seg! Faren klikket på stoppeklokka, og urverket rakk så vidt å dytte viserne rundt før Sophus var ferdig med den siste kuben. Tiden viste 7 sekunder! Sophus trodde ikke sine egne øyne. Bare 2 sekunder unna verdensrekorden! Han kastet kuben i veggen. Var dette så lurt? tenkte faren, idet han la stoppeklokka på stuebordet og plukket opp bitene fra den sønderknuste kuben. På teppet foran lenestolen lå lappen Sophus hadde skrevet. Faren plukket den opp og sa:

– På denne lappen står det hva du skal bli. – Make my day, sa Sophus, og snudde seg mot faren.

Faren brettet ut lappen og leste høyt. – Arkeolog. ***

Sophus kledde på seg, spiste et par skiver brød og gikk ut av hybelen. Det blåste en kald vind, og det så ut til å bli regn. Han stanset et øyeblikk og kjente etter at mobilen lå i jakkelomma. Så gikk han i retning Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Han hadde glemt matpakke i dag også.

73 timer til ragnarok

PROFESSOR GUSTAFSON Midgard historiske senter, Borre, 8. november 2015 – Sophus Blix! Stemmen til professor Gustafson skar gjennom den tunge lufta i auditoriet ved Midgard historiske senter. Førsteårsstudentene ved Institutt for arkeologi skvatt til. Sophus Blix stod for seg selv, helt fortapt i et maleri på veggen som viste haugleggingen av Osebergskipet i år 834 etter Kristus. Maleriet var så detaljert og levende at han følte seg som en del av det. Han kunne nærmest kjenne lukten av fakler og svette hester.

– Sophus Blix!

Professoren var ingen hvemsomhelst. Han var barnebarn av selveste Gabriel Adolf Gustafson, som mottok St. Olavs orden i 1911, for sitt arbeid med utgravning og rekonstruksjon av Osebergskipet – verdens største og rikeste skipsfunn fra vikingtiden. I arkeologiske kretser

var navnet Gustafson synonymt med dyp respekt og stor anerkjennelse.

– Sophus Blix!

Ropet slo til ham som en knyttneve. – Ja, professor, stotret han, og snudde seg bort fra maleriet. – Jeg ble bare så oppslukt av … – Kan du forklare hvorfor Osebergskipet var fortøyd til en stor steinblokk? Det er 111 år siden skipet ble funnet på en kornåker utenfor Tønsberg, men ingen har forstått hvorfor skipet var fortøyd. Ikke engang min ærverdige morfar! Hele poenget med skipet var å frakte to kvinner over til Valhall, dødens saler! Eller, hva tenker den berømte Sophus Blix? Den syrlige betoningen på ordet «berømte» skar som kniver i brystet til Sophus. Han hatet å bli konfrontert med sin egen historie. Spesielt framfor medstudentene. Han hadde merket rivaliseringen innad i gruppen. Alle kjente til det oppsiktsvekkende funnet fra oldtiden, og noen var redde for at det satte ham i en særstilling. At han skulle få noen fordeler framfor de andre. – Det er ren og skjær misunnelse, hadde faren sagt. – Ikke bry deg om det! Det humanistiske fakultet hadde store forventninger til gutten fra Tønsberg. Funnet av de unike arbeids-

tegningene hadde gjort ham til en svært ettertraktet person for media. Da han ble spurt om hvorfor akkurat han hadde funnet disse tegningene, svarte han: – Jeg er av en eller annen grunn utvalgt til å løse store og viktige mysterier. Onkelen min har prøvd å forklare hvorfor, men jeg fatter det ikke. Arkeologi er jo ganske kjedelige greier. Men å finne de tegningene var ganske kult! Sophus hadde i årene etter vært med på utallige TVshow for å snakke om det fantastiske funnet. Arkeologer over hele verden hadde skrytt ham opp i skyene, men folk flest brydde seg ikke så mye om det. – Sophus Blix! Hvorfor svarer du ikke? Professor Gustafson var tydelig indignert. En slik arroganse som den unge arkeologistudenten viste hadde han ikke opplevd før. – Beklager, herr professor. Jeg kom bare til å tenke på noe helt annet. Vet du at Osebergskipet snart smuldrer opp? – Det er gammelt nytt, Sophus, men eksperter jobber med saken. De finner nok snart en løsning, tror du ikke? – Det går raskere enn noen gang. Jeg leste om det i går. – Gammelt treverk skal råtne, Sophus, men jeg tror

vi skal klare å redde Osebergskipet. Kan du nå forklare hvorfor Osebergskipet var fortøyd til en stor steinblokk? – Jeg skal prøve, men først vil jeg fortelle om dette maleriet. Om professoren tillater? – Har det noe med saken å gjøre? – Det hviler en forbannelse over Osebergskipet. En forbannelse som din morfar og andre arkeologer vekket til live da de gravde opp haugen. Kanskje det er derfor skipet smuldrer opp. – At du våger å spotte min morfar! sa professor Gustafson. – Men du får fem minutter til å overbevise meg om at du har vettet i behold. – Jeg kommer til saken om fortøyningen av skipet, men først må jeg si noe om haugleggingen på dette jordet i Slagendalen for 1181 år siden. Sophus snudde seg mot maleriet og pustet tungt. Hjertet slo litt raskere. Så tok han sats, og begynte å fortelle om det storslagne begravelsesritualet.

Vil du lese resten? «Osebergskipets forbannelse» bestilles der du vanligvis kjøper bøker, eller direkte fra forlaget på www.forlagshusetivestfold.no

“Kodekrim for ungdom! Lærerikt og medrivende – men først og fremst intenst spennende!” Tom Egeland

UNGDOM

Foto: Ane Buck / STUDIOBUCK.NO

OSEBERGSKIPETS FORBANNELSE

STEINAR HØIBACK