På hospitalet treffer hun Kari Spidsøen, kvinnen som året etter får dr. Gerhard Armauer Hansen dømt i retten for å ha stukket en stærnål i øyet hennes. De to kvinnene finner hverandre på tvers av personlige ulikheter og kontroverser, og Berlys manglende evne til å innfinne seg med sin skjebne. Romanen handler om en del av vår nære historie som er i ferd med å forsvinne fra vår kollektive hukommelse. På St. Jørgens hospital faller maskene. Bak de deformerte og vansirede ansiktene trer menneskene frem. Dag for dag. Helt til det ikke er flere dager igjen å telle.
C AT E R I N A C AT TA N E O
I April 1879 ankommer en forhutlet ansamling pasienter St. Jørgens hospital i Bergen. Blant dem er Berly Marie Olsdatter, som har fått lepra og blitt tvunget til å forlate familien. Bak henne ligger livet hennes, alt hun vet, alt hun er. Foran henne ligger en fremtid hun ikke makter å se for seg, på et sted hun aldri har vært før, sammen med mennesker hun ikke kjenner.
Jeg sluttet å telle dager
C AT E R I N A C AT TA N E O
Jeg sluttet å telle dager
«Gripende, fengslende, rystende» Tom Egeland
ROMAN