Forlagshusets vennebrev - nr 2 - 2018

Vennebok denne gang:

Kjetil Karlsen

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden Månedens vennepakke: To spennende bøker + Flotte“Livsvisdom” kort Alt dette for kun kr. 299,-

1

KJETIL KARLSEN

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden LEGE DEBUTERER MED SKJØNNLITTERÆR ROMAN OM UTØYA

K

jetil Karlsen jobber til daglig som anestesilege. Mange ville nok synes at det er spennende nok, men nå kan legen også titulere seg forfatter. Han debuterer med romanen “Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden” en oppvekstroman der deler av handlingen omhandler terroren på Utøya.

Debutanten selv føler at det har vært et tabulagt området, og håper han ikke sårer noen.

- Så vidt jeg kjenner til er min roman den første som handler om selve dagen 22. juli.

Klart jeg er spent på hvordan dette mottas.

Jeg vil ikke såre noen. Jeg vil ikke tråkke de overlevende og etterlatte på tærne. Jeg har prøvd å gjøre alt så respektfullt jeg kan, gjøre alt for at det ikke skal virke spekulativt.

Om boken:

S

om gutt er Thomas Nordvik og storesøster Veronica vitne til at nabogutten Ola blir påkjørt og drept av toget.

Det er faren deres som kjører toget, og denne hendelsen forandrer alt for familien. Thomas og Veronica holder hemmelig for faren at de lekte ved jernbanelinja. Hemmeligheten binder søsknene tettere og tettere sammen, samtidig som den lille familien rammes av en rekke dramatiske hendelser. Skjer alt dette fordi Thomas er skyld i Olas død?

Thomas er svært flink til å synge, og flykter inn i drømmer om å bli vokalist i Iron Maiden.

Nesten tretti år etter er datteren Tuva

2

på Utøya. Datoen er 22. juli 2011. Thomas Nordvik har kontakt med henne på telefon da katastrofen treffer den lille øya, men han har ingen mulighet til å hjelpe henne.

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden er en medrivende generasjonsroman om drømmer, idealisme og de uslitelige båndene som binder foreldre og barn sammen.

Tidsskriftet “Overlegen” intervjuet nylig debutanten over to sider:

Fullt hus da Christer Mjåset bokbadet Kjetil Karlsen i Trondheims Litteraturhus Sør-Trøndelag Legeforening inviterte 1.mars til vintercafé på Litteraturhuset i Trondheim, der forteller og kåsør Hege Merakerås snakket om Den gode historien.

Over 100 stykker hadde møtt opp for å få høre de to legene snakke om litteratur og forfatterliv generelt, og Kjetil Karlsens debutbok spesielt. Deretter ble det hele selvfølgelig ble avsluttet med boksalg og signering.

3

KJETIL KARLSEN:

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden Les starten på «Jeg, Tuva og Stemmen til Iron Maiden» Juli 1983 Når skinnene vibrerer, høres det først ut som gresshopper. Vi hører toget flere minutter før det kommer. Så blir lyden sterkere og sterkere, før den kommer som en tornado. Toget tuter rett før tunnelen. Så ligger vi i skogen noen meter unna og ser at det suser forbi.mSlik er det helt fram til en dag i juli, den dagen som gjorde meg til en annen. Det hendte da Kåre Willoch var statsminister og høyrebølgen skylte over hele landet, bortsett fra den lille stasjonsbyen utenfor Trondheim der jeg bodde.

Det luktet så sterkt i skogen ved jernbanelinja denne dagen, for det hadde regnet hele sommeren, og endelig var sola og godværet kommet. Svillene luktet av tjære, bregnene var fortsatt våte. I gresset lå plastfigurene av Yoda og Luke Skywalker, på en stubbe lå en gjennomsiktig plastpose med figurene av Han Solo og prinsesse Leia. Romskipet til Luke, en X-wing med knust cockpitluke, lå under noen bregner. Bregnene skulle være skogene på Yodas planet Dagobah.

Jeg hadde prøvd å få de to andre med på å leke en scene fra den siste Star Wars-filmen, men det nyttet ikke. De begynte å blande inn både Han Solo og prinsesse Leia, i en scene der bare Yoda og Luke Skywalker skulle være med. Jeg og Veronica hadde lommene fulle av femøringer og tiøringer. Ola var ett år yngre enn meg, og hadde mast som bare faen om å få være med å valse penger oppe på linja. Denne dagen ble han med.

«Se, Thomas», ropte han. «Kongen og løva er borte.»

Jernbanelinja lå i en bratt skråning, der or og hasseltrær vokste som en tett vev rundt oss, slik at vi fikk være i fred for voksne. Det var bringebærkjerr vi kunne spise av til safta rant langs kjakene våre, og buketter av brennesler som laget sviende vabler mot hvit hud. Vi satt på skogbunnen på en seng av gress, bregner og skogstorkenebb, og så på mynten som Ola hadde valset. Hans første.

Det var en femøring. Ikke noe ved den skulle tyde på at den for noen minutter siden hadde vært en fullkommen femøring fra Norges Banks myntverk på Kongsberg. Nå hadde den est ut, blitt flatere, og tallene og bokstavene på den var borte.

«Kjempefin», sa jeg. «Men ikke faen om du viser den til mora di.»

Han så forurettet på meg.

«Tror du jeg er så dum.»

Jeg glattet over og sa at det trodde jeg ikke. Jeg og Veronica hadde aldri sagt til de voksne at vi holdt på oppe på toglinja. Det var strengt forbudt, og det verste et barn fra Leira kunne gjøre.

«Vi gjør det igjen», ropte Ola. Vi fulgte ham opp til toglinja, fant fram en ny femøring. Dette stedet var rett etter en sving. I den andre retningen var en tunnel. Mot nord lå jernbanestasjonen på Leira. Vi så ikke togene, men vi hørte dem.

«Ikke legg den midt på», sa jeg. «Legg den på kanten.»

«Den er for liten.»

«Ta kronestykket, da.»

Han la kronestykket på innsiden av jernskinnen, slik at det balanserte på kanten. På svillene lå det dritt og dopapir. Vinden og regnet fjernet det meste.

4

KJETIL KARLSEN:

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden Det var ikke så mange som brukte doen på toget så nær byen, men dritten med dopapir og tiss ble sluppet rett ned på linja. På trærne rundt hang det dopapirrester som hvitt juletreglitter. Så kom gresshoppelyden. En svak vibrering i skinnene.

«Kommer tog nå», sa Veronica. Hun strammet det lyse håret i en hestehale og kastet hodet bakover. Vi så på Ola. «Hører du?» spurte jeg.

«Vet ikke helt.»

Vi sto fortsatt på skinnegangen. Vibrasjonen i skinnene ble sterkere.

«Vet du at togene ikke kan bremse?» sa Veronica. «Det tar flere hundre meter før det stopper.»

Jeg nikket. Hadde hørt henne si det mange ganger før.

«Nå hører jeg det», sa Ola. «Toget.»

«Vi stikker», sa jeg.

Ola nølte litt. Så pilte vi alle tre ned i skogen, mens lyden ble sterkere og sterkere. Vi lå i krattskogen og så på det lange godstoget som suste forbi.

Harde, rytmiske dunk da det kjørte over skinneskjøtene. Med det samme toget var forbi, dro vi opp på linja igjen. Jeg kastet et blikk i begge retninger. Det var så varmt at vi kunne se lufta som en slags bølger over skinnegangen, og bare hundre meter fra oss var pukken og svillene nesten visket ut. Ingen lyd i skinnegangen.

«Hvor er den?» spurte Ola. «Du la den på kanten», sa Veronica. «Da spretter den av skinnene.»

Vi delte området mellom oss og lette etter mynten langs skinnegangen.

Ola var oppspilt, det var som han snuste rundt etter mynten, hele den magre kroppen hans var med på letingen. Han hadde på seg en slitt fotballshorts og T-skjorte der motivet var vasket av. Skolissene hang og slang. Ola måtte stoppe hele tiden for å knyte dem.

Veronica lette rett ved siden av meg. Når hun bøyde seg ned forå lete, kunne jeg se at hun begynte å få pupper. Lårene var hvite, snart ville de bli brune og fine. Kanskje var det siste gangen hun ville være med til linja for å valse mynter? Hun skulle begynne på ungdomsskolen til høsten.

Da så jeg at det glimtet i solskinnet.

«Se her!»

«Fant du den?»

Jeg tok med mynten og løp ned fra linja til skjulestedet vårt i krattskogen.

Fortsatt var toglinja stille, ingen syngende gresshoppelyder. Mynten var snodig. Den var bøyd i vinkel. Halvparten av den norske riksløva og kong Olav var presset bort. På den andre halvdelen, som var bøyd ned, var mønsteret bevart.

«Har dere gjort det før?» spurte han.

Jeg hadde aldri lagt myntene på kanten før, men svarte at det hadde jeg gjort mange ganger. Jeg måtte framstå som litt sjef.

«Se», sa Ola. «Kongen ser ut som Donald.»

Han hadde helt rett. Den flattrykte delen av mynten så ut som et nebb.

«Kong Olav Duck!» sa Veronica.

Ola fikk latterkrampe, den smittet fort som gressbrann. Så lå vi i gresset alle tre og lo så vi ristet.

«Skal du ikke knyte dem?» sa jeg og pekte på lissene hans.

5

KJETIL KARLSEN:

Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden Han nikket. Han knyttet lissene sine så stramt som han kunne. Så laget han en dobbeltknute.

«Nå løsner dem ikke», sa jeg.

«Har du prøvd å valse Star Wars-figurer?» spurte Ola. «De vil bare sprette av», sa jeg og ristet på hodet av det dumme spørsmålet.

«Dessuten koster de tjueni kroner. Vi holder oss til mynter.»

«Skal vi legge flere på rad?» spurte Ola. «Kan vi godt!»

Veronica kjente i lomma, tok opp myntene og viste oss at vi fortsatt kunne holde på lenge. Vi gikk opp på toglinja igjen. Pukken var som et grustak. Jernet i skinnene var så varmt at man sikkert kunne steke egg på det. Det var jeg som hørte det først. Den svake gresshoppelyden. Den svake dirringen som så vidt laget et inntrykk av lyd i øret.

«Vi må forte oss!» sa jeg.

Ola la ut tre mynter på rad.

«Jeg legger en dobbelt også!»

Det hadde jeg faktisk aldri prøvd, å legge to mynter oppå hverandre.

Kanskje de ble smeltet sammen. Lyden av toget som var på vei, ble sterkere.

Nå hørte de andre den også.

«Se her», ropte Ola. Vi kom bort til stedet der han sto. Det var rett ved en sville som dampet av tjære. Det luktet trebåt. Den stadig sterkere vibreringen fra skinnene fikk hjertet til å slå fortere. Var det bare jeg som var en pyse? Det var vel ikke nødvendig å ligge flere minutter i krattet for å vente på toget. Ola og Veronica var helt rolige.

«Se!» sa Ola. Han bøyde seg ned. Under togskinnen var det noe som glimtet, som gull eller sølv.

«Klokke eller smykke?»

«Noen kan ha skylt det ned i do fra toget», sa Veronica. «Noen tyver som har stjålet noe verdifullt og vil kvitte seg med det.»

Nå var det ikke gresshoppelyd fra skinnegangen lenger. Det var mer som en sang. Vi måtte vekk!

«Får du tak i det?»

Ola stakk hånden innunder togskinnen.

«Nei! Det sitter fast.»

«Vi må bort!» sa jeg.

Avbestilling Dersom du vil ha vennepakken denne gang, trenger du ikke gjøre noe som helst.

Da kommer den automatisk tilsendt deg i posten, og vi tror absolutt du vil bli fornøyd!

Dersom du allikevel ikke ønsker den tilsendt, så må du huske å avbestille!

Send da en mail til venneklubb@forlagshusetivestfold.no, innen 1. Juni.

Husk å hent ut pakken din!

Portoen på uavhentede pakker som kommer i retur, må vi dessverre belaste deg.

6

Venn av forlagshuset Velkommen som venn av Forlagshuset!

Vi er veldig glad for at du har valgt å bli en av Forlagshusets venner. Som venn får du en rekke fordeler, samtidig som du støtter et lite forlag som våger å satse.

Noen av fordelene du får: Du får tilgang til vår lukkede Facebookside, der du kommer tett på både redaktører og forfattere, kan stille spørsmål og få svar på ting du lurer på. I samarbeid med bl.a Forfatterskolen vil du få tilbud om gratis webinar og rabatterte skrivekurs. Det vil bli konkurranser, informasjon om skriving, lesing, forlagsbransjen og bøkene våre.

Medlemsgave Som velkomstpresang, sammen med første pakke, får du også et sjarmerende bokelskerkrus, designet og tegnet av vår forfatter Liv Hege Refsdal. Krus kan også bestilles i forlagshusets nettbutikk: www.forlagshusetivestfold.no

4-6 ganger i året får du tilbud om en spennende bokpakke - som du selvfølgelig fritt kan avbestille på forhånd - med en nøye utvalgt tittel + en ekstra bok og ofte en liten ekstragave. Alt til kun kr. 299,- inkl. frakt.

Kjenner du noen andre som også burde bli venn med oss? Be dem sende en mail med navn og adresse til venneklubb@ forlagshusetivestfold.no, skriv Forlagshusets venner i enmefeltet, så er de med :-) Det eneste de forplikter deg til, er å være venn med oss ett år etter at de har mottatt bokelskerkruset, slik at de får en sjanse til å bli litt kjent med oss :-)

Meld deg inn på Facebook siden vår!

Husk å meld deg inn i gruppen “Forlagshusets Venner” på Facebook. Der vil dukke opp konkurranser, skrive og lesetips, nyheter om forlagshuset og mye mer!

7

Ekstrabok denne gang:

Elisabeth Holt: Det handler ikke om å overleve.

Det handler om å leve. “ Boken anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg.”

Mariann Sæther Tokle, Lillasjel.blogg.no: Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.

Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.

Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i

eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.

Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at “ Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”

Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag. Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.

Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.

Om boken:

M

ange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.

Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.

Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!

Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en

8

dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.

Forfatteren, Elisabeth Holt, reiser rundt og holder foredrag med utgangspunkt i sin egen historie og boken.

Dette er hva hun skriver på sin egen blogg: Begrepet «psykisk helse» linkes ofte til psykisk sykdom. Men det handler om så mye mer. Det handler om hvordan man har det etter en deilig hyttetur som hodet og kroppen har fått ro og overskudd. Når man ser et barn gleder seg og man blir glad selv. Det handler om at man innimellom møter utfordringer som gjør en trist, lei, sliten og kampløs. I dagliglivet, helt uavhengig av psykisk sykdom.

Jeg har så lyst at det skal være ok å si fra om noe ikke er greit. Det er lov å snakke om tanker og følelser, uansett hva som måtte befinne seg der, i hodene våre. Ingen tanke eller følelse er dum. Det er noe med hjernen vår, den prøver å finne løsninger, og den oppfatter så mye. På veien kan det samle seg tanker som er langt utenfor det man selv ante man kunne tenke. Men vi lever, og vi har med oss hodet vårt i alt vi gjør. Snakk med en du stoler på, for det er ingen som klarer et helt liv uten å lufte tankene sine, og samtidig ha et godt liv.

Og ta hjernen din på alvor. Uansett hva den tenker eller følelser som kommer, tenk over hva det er, og snakk med noen om det er noe som bø gjøres noe med. Er du fornøyd med alt rundt deg, i hjemmet, på jobb, med andre ting? Alt vi gjør påvirker vår

psykiske helse, så vi må være påpasselige med å tenke og løse ting best for oss selv. Legge merke til de gode stundene, velge hva som er viktig eller ikke viktig, og ta det som river litt på alvor.

Hver dag har hjernen godt av litt mat. Mat som styrker, som får min verden til å bli bedre. Ikke spiselig mat, men alt som gjør at vi ser lyst på livet, at verden rundt oss fungerer, og noen ganger handler det ikke om sydentur eller nytt stereoanlegg. Det handler om et vennlig hei, til seg selv, til andre, fra andre. En god kopp kaffe, et hyggelig måltid, en tur i skogen. Det kan handle om at vi endelig får orden på stikkontaktene hjemme, som det var for få av, og hverdagen ble preget av mas og stress. En samtale med noen som vi burde ha snakket med og luftet tankene våre med. Om oss selv, eller om det er «knute på tråden». Legge til rette hverdagen vår på best mulig måte for oss selv. Det handler om å tørre å vise hvem man er, og si fra om noe ikke er greit. Si nei når man vil, og ja når man vil.

Pass på deg selv, uansett om det gjelder den fysiske eller psykiske helsen, begge deler må med!

Elisabeth’s bogg finner du på: https://veilederelisabethholt.wordpress.com

Elisabeth Holt i Tønsbergs Blad:

9

Elisabeth Holt: Det handler ikke om å overleve.

Det handler om å leve.

Les starten på «Det Handler ikke om å leve...»

Innledning I dagens samfunn stilles det mange krav til deg som menneske, enten du er mann eller kvinne. Kjønnsrollene viskes mer og mer ut – samtidig holdes vi fast i gamle mønstre. Det er mye dårlig samvittighet ute og går, og evnen til å velge sin egen vei i livet er ikke alltid til stede. For å kunne velge sin egen vei, må man tørre å stole på seg selv. Man må vite at man er god nok akkurat som man er, at man ikke skal høre på hva alle andre mener, men gjøre seg opp en mening selv om hvem man er og hva man står for.

I dagens samfunn er det, i tillegg til media, mange arenaer som påvirker oss til å mene noe om hvem man bør være og hva man bør gjøre. Lettere blir det ikke av sosiale medier, hvor vi får tilgang til alle menneskers liv, og gjerne ser bare de gode sidene ved livene som presenteres der. Kravene i dag handler ikke bare om å skaffe seg mat og tak over hodet, men å følge de nyeste trendene, få høy utdanning og se perfekt ut til enhver tid.

De fleste erkjenner at deres egne liv ikke oppfyller et slikt glansbilde, men ender ofte opp med å tro på at livene deres ikke er normalen og at det å møte motgang er unormalt.

Vi er alle ulike, og det er det som gjør verden så spennende – at vi kan lære av hverandre og se nye ting. Da vokser vi som mennesker, uten å kopiere andre bare for å bli akseptert eller føle et samhold.

Jeg lærte tidlig at jeg ikke kunne stole på verden rundt meg, fordi jeg opplevde utrygghet på grunn av voldsom overfølsomhet til mat og at alt i luften rundt meg som kunne påvirke allergien, som pollen og parfyme. Etter hvert opplevde jeg mye uro i barndommen, som tok fra meg kunnskapen om at mennesker egentlig er gode og at jeg er god nok som jeg er.

Det førte meg inn i angstens verden, som forfulgte meg i alt jeg gjorde inntil jeg til slutt tok tak i livet mitt og sa stopp. En dag sa faktisk kroppen min stopp, fordi den var full av hat, mistillit og angst, og troen på meg selv og andre mennesker manglet

10

Elisabeth Holt: Det handler ikke om å overleve.

Det handler om å leve.

fullstendig. Jeg hadde ingen gode følelser igjen inni meg, så jeg måtte ta et viktig grep for å få liv i kroppen min igjen – nemlig ved å velge å alltid sette meg selv først.

I dag er jeg min aller beste venn, og sier aldri et vondt ord om meg selv. Jeg velger det jeg gjør fordi det er bra for meg, og sier jeg ja, så er det med glede, sier jeg nei, så er det verken med dårlig samvittighet eller følelsen av utilstrekkelighet. Jeg har lært at det å lytte til meg selv fører til glede og vekst. Velger jeg det motsatte, vet jeg at det fører til at jeg blir irritert og sliten, og at verken mitt liv eller andres liv blir bedre av det.

I denne boken ønsker jeg å fortelle om min vei, og hvordan jeg kom meg ut av det å ikke ha det bra med meg selv. Jeg har en angsthistorie som går langt dypere enn det som er vanlig og som kunne endt i døden, og jeg tar deg med inn i historien min for å vise hvor mye selvtillit har å si for alle mennesker. I den siste delen av boka gir jeg deg mine velprøvde råd for å få et bedre liv. Man får dårlig samvittighet for ikke å stille opp for andre, for ikke å følge andre, men hvordan skal verden bli om vi alle går imot det vi egentlig vil, og går gjennom livet ved å leve som alle andre? Alle mennesker har nok vært i situasjoner hvor de ikke har fulgt seg selv. Det er ingen god følelse, og fører til at vi blir misfornøyde, stresset, slitne, vi kan bli sinte på oss selv, og til og med på den personen som eventuelt maser så mye at vi til slutt sier ja. Men dette fører ikke til fremgang.

Negative følelser og reaksjoner gjør at vi mister energi og at kroppen og hjernen ikke fungerer. For å få fremgang og suksess i verden, er vi avhengige av å starte med oss selv og finne en god vei – og så kan vi skape vår verden slik at vi blir gladere og kan yte mer. Da blir menneskene sterkere i seg selv, og kan lage en verden basert på kjærlighet i stedet for misunnelse, hat, mistillit og regler som man ikke kan leve et fritt og godt liv med.

I denne boken er jeg innom mange temaer. Kjærlighet, grensesetting, selvtillit, hvordan man selv har ansvar for egne valg og hvordan man kan få et friere og lykkeligere liv. Alle menneskehjerner har noen grunnleggende behov som må dekkes for å fungere optimalt. Får vi for lite mat og søvn, merker vi det fort. Men det er også andre ting som er avgjørende for at vi skal velge det som er best for oss, og det handler om å ha kjærlighet til oss selv slik at vi behandler oss selv bra, og dermed andre, og vi må lære fornuftige måter å håndtere problemer og konflikter på som fører til vekst i stedet for å ødelegge oss. Dette er grunnleggende for at et menneske skal være på plass i seg selv. Jeg har selv måttet ransake mitt eget tanke- og følelsesliv for å finne ut av hvordan jeg valgte å tenke om ting.

Og jeg fant ut at alt kan endres om jeg ikke trives med det. Jeg

11

Elisabeth Holt: Det handler ikke om å overleve.

Det handler om å leve.

levde et liv der jeg tok valgene basert på hva alle andre ønsket, og gikk dermed inn i angstens dype verden og total isolasjon fra omverdenen.

Veien har vært lang og tung, og mitt håp for alle mennesker er at de så tidlig som mulig skal finne sin vei, la eventuelle vonde opplevelser bli i fortiden og ikke tillate at de påvirker livene deres lenger. Jeg har sett hvordan livet mitt ble påvirket av vonde opplevelser og det som skulle til for å bli ferdig med dem og få det bra med meg selv. I dag lever jeg et godt liv, uten bekymringer, og jeg lever i nuet. Jeg tar hver dag som den kommer, og velger å tenke rolig når jeg står i en situasjon – uansett om det gjelder å sette sammen en IKEA-kommode eller å stå i en diskusjon. Jeg stresser aldri, jeg får gjort like mye, ja, kanskje mer, fordi stress gjør meg ufokusert og slurvete, og gjorde tidligere at jeg ikke tenkte klart rundt valgene mine.

Jeg legger selv til rette for at livet mitt skal være godt, og da sier jeg ifra om noe ikke er greit, og står for det, uten dårlig samvittighet, uten å tenke på hva den andre føler, så lenge jeg passer på meg selv. Jeg har erfart at menneskene rundt meg stoler på meg, fordi de vet at når jeg sier nei, så mener jeg nei, og sier jeg ja, så sier jeg ja med glede! Det gjør dem trygge på hvor de har meg, og vi slipper å tenke og føle, og kan heller bruke tiden på noe annet.

Jeg har hatt gode støttespillere med meg på veien. Min mor kunne jeg ikke vært foruten, og jeg har fått gode venner underveis som har vist meg hvor lett livet egentlig kan leves.

Takk til evig tid.

12

Kommende bøker

Elin Dahling: Opphav

Tuva Tovslid: Djevelhogget

Fredrik Dieserud: Vi er ikke tid

Roman Pris: 329,Brasilianske Tiago har aldri vært utafor staten Bahia. Verden virker stor og utilgjengelig, helt til han treffer norske Asta.

Nysgjerrige og lidenskapelige finner de styrke i fortida til å bryte kulturelle barrierer, til å skape seg en framtid sammen.

Roman Pris: 299,Ada har blylodd rundt anklene. Slik føler hun det når hun drar seg gjennom dagene.

Hadde hun bare visst hvor hun var på vei, hvor hun ville. Så finner hun boken om Djevelhogget. En lang tur, både mentalt og fysisk, ligger foran henne.

Poesi Pris: 299,Poesi om det å være menneske. Alene og sammen med andre. Spesielt den andre.

Diktene handler om hvordan forholdet til tid preger oss, bevisst og ubevisst. At livet er både flyktig og bestandig.

Lars DanieL KrutzKoff Jacobsen

Den LiLLe boKa om Livet

Melissa Helen Edvardsdal Hekland:

Lars Daniel K. Jacobsen Den lille boka om livet

Mårten Juvastøl Havre: Tidsrift

Poesi Pris: 299,En diktsamling i skjønn forening med egenproduserte malerier. Forfatteren håper med denne boken å gi håp om at det finnes et lys i mørket, selv når alt virker dystert og trist.

Sjelvhjelp Pris: 299,Hva betyr det å bli «glad i seg selv»? Betyr det kanskje å være tro mot seg selv? Den lille boka om livet tar for seg de viktigste utfordringene du møter fra du er ung til du dør. Den er ment å være reflektorium, et speil, du kan holde opp foran deg selv.

Ungdom/Sci-Fi Pris: 299,Etterforskerne Wollert Hansen og Marius Franc settes på en mystisk sak koblet til fortiden. Tidsrift er en fri etterfølger av forfatterens første roman Blå Måne. Med stor flid kopler Mårten Havre sjangerne fantacy, grøssere og krim.

TO skritt frem ETT tilbake

Alle bøkene kan bestilles i vår nettbutikk på:

www.forlagshusetivestfold.no

13

VI ØNSKER OSS FLERE VENNER! VIL DU HJELPE OSS?

MÅNEDENS GAVE!

Verv en venn til å bli medlem i Venneklubben vår, og du kan velge deg en valgfri bok eller bokelskerkrus helt gratis og portofritt tilsendt fra nettbutikken vår.

- som følger gratis med vennepakken denne gangen er LIVSVISDOM av Liv Hege Refsdal.

Det nye medlemmet forplikter seg til ingenting annet enn å være medlem i et år, samt å motta tilbud fra oss 4-5 ganger i året. Tilbudet må avbestilles dersom han / hun ikke vil ha pakken. I første pakke vi sender, så vil det nye medlemmet selvfølgelig også få tilsendt sitt eget, helt gratis Bokelsker-krus.

VERVE MANGE? Det er selvfølgelig også lov å verve mer enn ett medlem, og den som verver flest medlemmer innen utgangen av 2018, vinner fire eksklusive Bokelsker-krus med akkurat den teksten ververen selv ønsker.

HVORDAN GJØR DU DET? Send en mail til: venneklubb@forlagsusetivestfold.no med “Vervet en venn” i emnefeltet.

Skriv Navn – emailadresse – postadresse og telefon-nummer på den du har vervet.

Samt selvfølgelig ditt eget navn, og hvilken bok – evt. hvilket krus - du ønsker tilsendt

14

Visdomsord som passer til alle livets anledninger, med morsomme og gjenkjennelige illustrasjoner, humor og snert.

Hver side er slik at de kan brukes som kort når du vil glede noen rundt deg. Totalt 30 inspirerende kort!

SENSUELL SOMMERLESNING PÅ TILBUD! May Britt Stendal’s Fristet, Forført og Blendet.

Få alle tre for kun 229,- + porto 80,-

May Britt Stendal Fristet

May Britt Stendal Forført

May Britt Stendal Blendet

Dette er historien om karrierekvinnen Eilin. Hun har en traumatisk opplevelse bak seg, men sammen med Erik blir livet lysere. Dagene fylles med erotiske opplevelse. Erik forlater henne og Eilin sklir inn i et nytt brusende forhold.

I den andre boken møter vi Eilin og involveres i hennes utfordringer både på jobb og privat, og ikke minst følger vi forholdet til den sjarmerende mannen Leander. Han er vakker, gir henne seksuelle nytelser og vekker følelser hun ikke kan tøyle. Men er han villig til å gi henne det hun trenger?

I Blendet skildres Eilins opplevelser til en enda mer krevende jobb med en sjef som vet hva han vil. De erotiske eventyrene med Leander fortsetter. De er et par som ha alt, kjærlighet, begjær, nærhet og alle muligheter for å leve et fantastisk liv sammen. Hva skjer når det vemmelige mørket sniker seg inn og danser seg vei tilbake til Eilins liv?

“(...) må si at jeg blir helt sprø av Eilin som trekkes mellom Leander og Erik hele tiden. Hun klarer liksom ikke holde seg unna Erik, noe hun burde gjøre. Men jeg skjønner henne godt, hvem kan vel velge mellom to så kjekke menn ! Dette er en Trilogi du må lese om du liker erotikk og en bak historie som gjør deg helt sprø, men ønsker mer!

Håper på mer fra May-Britt for hun skriver på en original og god måte, som gjør at jeg ønsker mer!“ - Line Martine Pedersen / bokfruen.no

Flere gode tilbud finner du i vår nettbutikk:

www.forlagshusetivestfold.no

15