Vennebrev januar18 by Forlagshuset i Vestfold as

Vennebok denne gang:

Vidar Sandem

Livet går så fort at du tror det står stille Månedens vennepakke:

To spennende bøker + krimnovellesamling Alt dette for kun kr. 299,1

VIDAR SANDEM

Livet går så fort at du tror det står stille

ivet går så fort at du tror det står stille er en rystende og opprivende bok om en ung gutt som vokser opp med en alkoholisert og voldelig far, om guttens forhold til moren og broren, om Lise, som han forelsker seg hodestups i, og hvordan livet senere, som godt voksen mann, når moren dør, invaderes av minner og drømmer. En vakker og vond fortelling av en av våre store teaterpersonligheter. Vidar Sandem (1947) er en markant skuespiller, betydelig dramatiker og dristig teatersjef. Sandem debuterte i rockemusikalen Hair 1970, og har siden spilt i en rekke stykker. Han har vært tilknyttet både Den Nationale Scene og Det Norske Teatret, hvor han har gjort sin hovedinnsats og også var teatersjef i en årrekke. Sandem har også gjort seg bemerket på filmlerretet, blant annet i Orions belte 1985. Sandem romandebuterer med Livet går så fort at du tror det står stille.

Romandebutant og kulturpersonlighet Vidar Sandem intervjuet av Dagsavisen og Rogalands avis:

STEMNINGSFULL OG FLOTT BOKLANSERING PÅ DET NORSKE TEATRET I OSLO

n onsdag kveld i desember lanserte Vidar Sandem sin helt ferske roman “Tiden går så fort at du tror den står stille” på Det Norske Teatret i Oslo, og rundt et sekstitalls mennesker var på plass for å få med seg lanseringen av debutboken til den tidligere teatersjefen. Kvelden startet med musikalske innslag av Zelimir, selvfølgelig fra tidsepoken deler av romanen er hentet fra, det svingende 60-tallet. Deretter presenterte Liv Forlags redaktør Irja Thorenfeldt både bok og forfatter, før Sandem selv entret scenen og fortalte og leste fra romanen. Deretter var det tid for boksalg og signeringer, og skal man dømme ut fra interessen denne kvelden, ble denne boken å finne under mange juletrær i fjor.

VIDAR SANDEM:

Livet går så fort at du tror det står stille Les starten på «Livet går så fort at du tror det står stille» Natt. 2016.

Telefonen ringer. Jeg trekker dyna over hodet, strekker høyre hånd mot alt og ingenting. Nå burde alle få lov til å være på vei inn i en søndag, en soldag. Klokka er 2.34. Jeg lister meg motvillig og skjelven inn en ny dag, som begynner å mørkne, lenge før den har rukket å våkne, lenge før den har kunnet glede seg over lyset den var lovet. De korte setningene kommer forretningsmessig, stakkato, med tomme pauser mellom hvert ord. De ender opp som en slags beskjed. Jeg prøver å komme meg ut av sengen, reiser meg langsomt, stivt, kjenner at det ikke skal rare pustet til før jeg mister balansen og ramler ned i det steinkalde, våte mørket. Jeg forstår jeg er midt i en samtale. «Hun sovnet bare stille inn.» «Var hun redd?» «Nei.» «Sikkert?» «Ja.» «Sikkert?» «Ja.» «Unnskyld. Det var ikke meningen å …» Jeg legger på. Blir stående. Urørlig. Hadde hun vært alene og redd? Kaster dyna til side, setter meg på sengekanten. Jeg har sviktet henne igjen. Som alltid. Og nå kan ingenting repareres. Det jeg ikke gjorde, aldri har gjort, kan ikke gjøres nå. Jeg ser meg selv sitte som en gråsvart skygge på en hvit vegg. Ubevegelig. Den eneste som rører på seg, er samvittigheten. Nå har den gode kår. Den tar sin plass. Og den vil slåss! Jeg vet den er uovervinnelig. Jeg vet jeg kommer til å tape. Selv om den rygger. Det er en avledningsmanøver. Den rygger alltid. Uredd. Hevngjerrig. Det er bare å legge seg ned og la den ta deg med bakover, det er der den liker seg best – det er der den har makten, og den nekter å gå alene, den vil ha meg med, det er bare å la den herje, jeg har ikke noe valg. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Kunne jeg ha gjort noe annerledes? Hvorfor krever den at jeg skal stille meg de samme spørsmålene? Hver gang? Den vet jeg ikke er i stand til å svare.

VIDAR SANDEM:

Livet går så fort at du tror det står stille Den spør annerledes nå. Mer brutalt. Den krever et svar. Tiden er vel inne. Jeg skal forsøke. Jeg har ikke noe valg. Det finnes ingen gjemmesteder. Alt er rett foran øynene mine. Jeg er rett foran øynene mine. Det finnes ingen tid mellom den jeg husker og den jeg er. Huset. Mamma. Jeg var 13 år. Det var en varm, varm dag.

1960. August.

«Jeg tar meg en tur og bader.» «Nei. Og i hvert fall ikke aleine. Vær så snill. Du får ikke lov.» Mamma sto midt i trappa, knytta seg fast til gelenderet med den ene hånda, vifta formålsløst ut i lufta med den andre, det virka som hun var redd for å flytte beinet ned til det neste trappetrinnet. Overkroppen satt liksom fast, høyere oppe. Hun så på meg med det triste og redde blikket hun hadde hatt så ofte den siste tida. Jeg forsto blikket hennes altfor godt, visste hvor det kom fra, og hvorfor, og blei fryktelig lei meg hver gang. Jeg burde sikkert trøsta henne. Men vi snakka ikke om det. Aldri. Hun ville ikke. Trudde jeg. Jeg orka ikke snakke om det, jeg heller. Men vi visste. Begge to. «Det er vel ikke farlig. Jeg holder meg på grunna.» «Du veit hvor redd jeg er for det vannet.» «Det er så varmt.» «Nei!» «Skal holde meg på grunna.» «Nei!» «Skal holde meg på grunna.» «Du gjør det ikke.» «Nei, vel.» «Lover du?» «Ja!» Jeg gikk.

VIDAR SANDEM:

Livet går så fort at du tror det står stille Hun sto fortsatt i trappa. Skalv. På den redde og hjelpeløse måten. Men jeg gikk. Måtte. Ellers hadde jeg begynt å grine så hun så det. Det ville jeg ikke. Hun var den snilleste jeg visste, jeg fikk lov til nesten alt, hun ville jeg skulle ha det morsomt, det var ikke noe annet hun ønska, når det var mulig, hun visste jeg trengte det, men det var dette med badinga. Hun var livredd vann. Og enda verre hadde det blitt etter at en av klassekameratene mine drukna den sommeren. Jeg skulle ikke bedt om lov. Eller, jeg skulle sagt jeg skulle noe annet. Og ikke blitt så sint. Det var ikke orda hun brukte som hadde lokka fram sinnet, det var måten hun sa det på. Anklagende, liksom. Kunne hun ikke sagt nei på en annen måte? Men jeg skulle ikke blitt så sint. Jeg brølte nesten. Hun trengte ikke flere som skreik til henne. Jeg hoppa over steingjerdet, kom meg inn i skauen, satte meg på en stubbe. Grein. Nå var det var bare å grine seg ferdig, og ikke la noen se det. Vanligvis hjalp det å grine. Men jeg skjønte at dette ikke var noen vanlig dag. Den var vondere. Den var styggere. Jeg satt og hulka. Tåka kom, grauten, la seg rundt huet. Det blei bekmørkt. Jeg var innesperra. Jeg og tankene. De fløy rundt i det mørke, skumle rommet. De så. De fant fram. Med knivene sine. Nålene. De stakk, skar og lagde arr. Jeg trykka huet ned i lyngen. Nå står hun nok og griner. Det er min skyld. Hvorfor gjør jeg henne vondt hele tida? Nå har hun ingen. Tar hun livet av seg, er det min skyld. Kanskje hun gjør det i dag? Hun hadde sagt det til Jonas for ei stund sia: Jeg trur ikke jeg orker mer. Jeg trur jeg gjør slutt på det. Jeg hadde stått ved døra og lytta. Jonas og mamma krangla. Og jeg hadde ikke orka å gå inn. Men det var det hun hadde sagt. Og det var livet hun mente. Kanskje hun gjør det i dag? Da skulle jeg ønske jeg kunne ta mitt også, liv, men jeg tør ikke, for: vi veit jo ikke om vi er døde når vi er døde, det kan ingen vite. Kanskje jeg er levende når de legger meg i grava, og så spar de igjen, og så ligger jeg der og kjenner at jeg blir dekka til med jord og sand, og der blir jeg liggende for alltid, inneklemt, bare ligger der, uten å kunne røre meg, pressa sammen. At det var sånn hadde jeg bestandig vært redd for. Jeg skreiv et dikt da jeg var en ni–ti år. Jeg huska det ennå. Vinden tar tak i et løvblad, river det ned, kaster det bortover bakken, graver dets grav. Kanskje våkner det opp under snøen, frosset til is, der må det ligge for evig, pinefullt liv.

Avbestilling Dersom du vil ha vennepakken denne gang, trenger du ikke gjøre noe som helst. Da kommer den automatisk tilsendt deg i posten, og vi tror absolutt du vil bli fornøyd! Dersom du allikevel ikke ønsker den tilsendt, så må du huske å avbestille! Send da en mail til venneklubb@forlagshusetivestfold.no, innen 15. februar. Husk å hent ut pakken din! Portoen på uavhentede pakker som kommer i retur, må vi dessverre belaste deg.

Venn av forlagshuset Velkommen som venn av Forlagshuset! Vi er veldig glad for at du har valgt å bli en av Forlagshusets venner. Som venn får du en rekke fordeler, samtidig som du støtter et lite forlag som våger å satse. Noen av fordelene du får: Du får tilgang til vår lukkede Facebookside, der du kommer tett på både redaktører og forfattere, kan stille spørsmål og få svar på ting du lurer på. I samarbeid med bl.a Forfatterskolen vil du få tilbud om gratis webinar og rabatterte skrivekurs. Det vil bli konkurranser, informasjon om skriving, lesing, forlagsbransjen og bøkene våre.

Medlemsgave Som velkomstpresang, sammen med første pakke, får du også et sjarmerende bokelskerkrus, designet og tegnet av vår forfatter Liv Hege Refsdal. Krus kan også bestilles i forlagshusets nettbutikk: www.forlagshusetivestfold.no

4-6 ganger i året får du tilbud om en spennende bokpakke - som du selvfølgelig fritt kan avbestille på forhånd - med en nøye utvalgt tittel + en ekstra bok og ofte en liten ekstragave. Alt til kun kr. 299,- inkl. frakt. Kjenner du noen andre som også burde bli venn med oss? Be dem sende en mail med navn og adresse til venneklubb@ forlagshusetivestfold.no, skriv Forlagshusets venner i enmefeltet, så er de med :-) Det eneste de forplikter deg til, er å være venn med oss ett år etter at de har mottatt bokelskerkruset, slik at de får en sjanse til å bli litt kjent med oss :-)

Meld deg inn på Facebook siden vår! Husk å meld deg inn i gruppen “Forlagshusets Venner” på Facebook. Der vil dukke opp konkurranser, skrive og lesetips, nyheter om forlagshuset og mye mer!

Ekstrabok denne gang:

Anne Gro Gulla:

Sommerfuglringen N

år Liv, den nyansatte sjefen på Kenyatta’s Childrens Home i Nairobi endelig har en fridag, baner safarijegeren Frank seg inn i livet hennes. Etter å ha brutt ut fra den trange Vestlandsdalen, er hun ivrig etter å starte sitt nye liv i kretsen rundt Frank og den fargerike Mama Cortez som tar i mot henne med åpne armer. Men isteden for å finne kjærlighet og tilhørighet, blir Liv kastet inn i en brutal diamantsmuglerliga. Hun blir tvunget til å ta beslutninger som får konsekvenser over mange landegrenser og generasjoner. Alt Liv står igjen med flere tiår senere, er sine hemmeligheter, erfaringer og en ring formet som en sommerfugl. Bortgjemt som pasient på Madserudhjemmet i Oslo, kommer vestkantfruen Sara inn i livet hennes. Med sin åpenhjertighet og søken, får hun Liv til å øse av sin kostbare livsvisdom. Men noen hemmeligheter burde forblitt begravd. Livene deres blir ubønnhørlig knyttet sammen av Liv sine betroelser. Anne Gro Gulla (f. 1963) jobber som internasjonal markedsfører. Hun er en erfaren globetrotter, og har bodd i Norge, USA, Tyskland og Sverige. Det er denne fascinasjonen for andre land og kulturer som har vært inspirasjonen bak debutromanen “Sommerfuglringen”.

VARM, KAOTISK OG ALDELES STRÅLENDE LANSERING

pisesalen i den store villaen på Frogner var fylt opp av stoler, men da publikum, venner og bekjente strømmet til, måtte det enda flere stoler til. Og enda satt og sto det folk, i vinduskarmer, på bordhjørner, i gangen. Alle for å få med seg Anne Gro Gullas lansering av debutboken Sommerfuglringen. En bok - som vi forsto under bokbadet, utmerket ledet av Anniken Fjelberg - mange av publikum

hadde grunn til å føle eierskap til. Inneholdende ekser, tanter, kollegaer og venner, eller i hvert fall noe hentet fra enhver. Kjærester og nestenkjærester, onde damer og en og annen drittsekk. Samt barnehjemsbarn, smugling av diamanter, Afrika og Manglerudhjemmet, en bok med et mangfold i både tid og rom, nesten like fargerik og spennende som forfatteren selv. Per Christian Ellefsen leste deler av teksten, og det med så stor innlevelse at det straks kom ønske - nærmest pålegg - fra salen om at han også måtte lese den inn på lydbok, og at undertegnede - som allerede har lest boken en rekke ganger - fikk lyst til å kjøpe den på ny. Med høylytt latter, fulle vinglass, og en varme som ikke bare skyltes at det var mange mennesker samlet, men like mye varmen som strålte fra publikum til forfatter, - og tilbake igjen. Anne Gro Gullas debutbok er lansert. Og hvilken lansering!

“Sommerfuglringen er en veldig god og engasjerende leseopplevelse. Forfatteren holder oss lesere tett til boken til siste side. Forventningene som bygger seg opp blir innfridd til de grader - med varme og stor strategisk fantasi. Jeg elsker trådene som spinner mellom de forskjellige personene.” Skuespiller Per Christian Ellefsen

“SPENNINGSROMAN OM PRISEN OG KONSEKVENSENE VED Å FØLGE SIN EGEN VEI!” Simen Ingemundsen, Boktimmy.blogg.no: “Sommerfuglringen”, er en velskrevet debutroman fra Anne Gro Gulla. Dette er en kriminalroman som byr på spennende, realistiske og brutale skildringer og beskrivelser. Den handler om den prisen og de konsekvensene som kommer av å følge sin egen vei. Forfatteren har skrevet en ekstremt spennende kriminalroman, som anbefales! Boken handler om Liv, som er en nyansatt sjefen ved Kenyatta’s Childrens Home i Nairobi endelig har en fridag, baner safarijegeren Frank seg inn i livet hennes. Etter å ha brutt ut fra den trange Vestlandsdalen, er hun ivrig etter å starte sitt nye liv i kretsen rundt Frank og den fargerike Mama Cortez som tar i mot henne med åpne armer. Men isteden for å finne kjærlighet og tilhørighet, blir Liv kastet inn i en brutal diamantsmuglerliga. Hun blir tvunget til å ta beslutninger som får konsekvenser over mange landegrenser og generasjoner. Alt Liv står igjen med flere tiår senere, er sine hemmeligheter, erfaringer og en ring formet som en sommerfugl.

Bortgjemt som pasient på Madserudhjemmet i Oslo, kommer vestkantfruen Sara inn i livet hennes. Med sin åpenhjertighet og søken, får hun Liv til å øse av sin kostbare livsvisdom. Men noen hemmeligheter burde forblitt begravd. Livene deres blir ubønnhørlig knyttet sammen av Liv sine betroelser. Anne Gro Gulla debuterer med en varm, sterk, dramatisk, skremmende, realistisk og brutal kriminalroman. “Sommerfuglringen”, er spennende fra første til siste side. Forfatteren tar oss med på en kunnskapsrik, mystisk og fengende reise. Dette er et litterær mesterverk som byr på en gripende, varm og kaotisk handling. Anne Gro Gulla’s debut roman er en prakt roman. Gleder meg virkelig til fremtidige utgivelser av Anne. Jeg har valgt å gi“Sommerfuglringen”, terningkast 6! En rå, brutal, sterk og imponerende debut!

Anne Gro Gulla:

Sommerfuglringen

Les starten på «Sommerfuglringen»

Hun var midt imellom nå: Mellom Afrika og Indre Hjørundfjord. Mellom to liv, to muligheter. Hun måtte velge. Avgrunnen virket nære og truet med sitt mørke. Hun hadde vært der nede for lenge. Hun så utover Middelhavet. I dag hadde crawleren tatt en ny rute for første gang. Han svømte alltid rett ut fra stranden og snudde ved den siste seilbåten. Men ikke i dag. Det var nesten like varmt her som i Nairobi, men det var mye fuktigere og hun merket sjøluften selv når hun var inne i det store huset. Hun kjente på hjemlengselen som lukten vekket i henne, men hun skjøv følelsen bort. Hun var på Mallorca nå, og måtte ta sitt livs valg. Tankene gikk i runddans. – Hvordan kunne jeg være så godtroende! Det lille sinnet forsvant fort, og igjen kjente hun på lengselen. – Jeg må tilbake. Jeg må! Men det var den forbannede sommerfuglen. Den måtte hun først kvitte seg med.

1 – Liv er i Nairobi! Det er den 6. mars 1969, og jeg melder meg til tjeneste! Liv brukte alltid sin militærhilsen når hun var nervøs. Det var den første dagen på jobb. Hun pustet dypt og smilte bredt til alle barna som svirret rundt i gangene på barnehjemmet. Det var unger overalt. Det yret i alle kroker, alle rom. De løp mellom beina hennes og skrek Jambo, tok på henne, rev henne i kjolen og ropte: «Se på meg! Og meg!» Kenyatta Children’s Home var et nystartet barnehjem i Nairobi. Norsk Folkehjelp var en betydelig bidragsyter, og når bestyreren skulle ansettes, hadde de krevd at det skulle være en nordmann. Det var et stort ansvar med 300 barn fra 0–13 år. Liv hadde vært på swahilikurs før hun dro, men bortsett fra de to første versene i kjærlighetssangen Malaika, var det bare Hakuna Matata hun kunne si med bravur. Liv hadde ikke selv sett stillingsannonsen. Den var liten og unnselig på en av de siste sidene i Sunnmørsposten. Det var onkel Ivar som

Anne Gro Gulla:

Sommerfuglringen kom med avisen.– Liv, dette hadde vært noe for deg! – Hva er det for noe? Moren var som vanlig streng i målet, og rev Sunnmørsposten ut av hendene på onkel Ivar. Han unngikk å se på moren når han fortsatte. – Du har jo alltid snakket om at du vil se verden. Har du glemt det? – Hva skal jentungen i Afrika å gjøre? Tullpreik! Nå må hun finne seg en mann og slå seg til ro som alle andre kvinnfolk. Nå får du slutte å sette griller i hodet på henne! Liv kjente hvordan resignasjonen sank over henne. Det var meningsløst å diskutere med moren. Liv var 27 år gammel, og hadde arbeidet som sykepleier på barneavdelingen ved Ålesund sykehus i tre år. Ungene var alltid glade når hun hadde vakt, og overlegen hadde antydet en forfremmelse. Hun trivdes i jobben, men hun gledet seg aldri til å gå hjem til hybelen. Hun var lei av å høre på radio, strikke og lese de samme bøkene om igjen. Hun kjente hele tiden på lengselen etter å reise ut, se verden, bli den Liv som hun visste var gjemt inne i henne. – Nå skulle mor sett meg! jublet Liv inni seg da hun satte seg ned på trappen ved hovedinngangen til barnehjemmet og barna flokket seg rundt henne. De slåss om å få sitte nærmest, og den gjeveste plassen var på fanget hennes. Det var så mange ulike skjebner blant barna. Mange var foreldreløse, men like mange var utstøtt hjemmefra. Noen familier hadde ikke råd til å brødfø en stor barneflokk, andre barn ble levert på trappen til barnehjemmet fordi de hadde et handikap eller var et resultat av incest i familien. Uansett årsak var barna uønsket. – Men jeg vil ha dere, tenkte Liv inderlig. Hun kjente i hele seg at det var riktig å ta jobben som matron på Kenyatta Children’s Home. – Det er nå det begynner, tenkte hun. Det hadde vært en lang reise. Det var den største sommerfuglen Liv noensinne hadde sett. Vakker som et eventyr danset den i ring før den satte seg på den gule hibiscusen på terrassen på Hotell Norfolk. Liv ønsket hun også kunne flagre i vinden. Hun var nervøs. Hun var ikke vant til å være på restaurant alene. Det var her alle utlendingene i Nairobi traff hverandre, men Liv kjente ingen. Hun bestilte en te. De fleste drakk gin og tonic. For henne var det berusende nok å være ute blant voksne mennesker på denne måten. Det var en løssluppenhet som lå over hele terrassen, som om alle gjestene levde på lånt tid og ville danse og le så lenge de kunne. Nairobi var ikke lenger like skremmende, og de ansatte på postkontoret hadde begynt å hilse vennlig på henne når hun kom for å poste brev. Hun sto grytidlig opp hver morgen for å få litt tid alene før dagens gjøremål krevde alt av henne. Hun hadde satt seg i respekt på barnehjemmet. Til tross for alt skrik og ståhei av barna, hersket det en disiplin som var særlig tydelig under måltidene. Ingen begynte å spise før bordbønnen var lest i kor. Liv var i Nairobi nå. Men hun kunne ikke venne seg til rasismen.

Anne Gro Gulla:

Sommerfuglringen Den ulmet rundt henne hele tiden, og hun så med forakt på de hvite kvinnene i fine kjoler som tok det for gitt å bli behandlet som prinsesser av den svarte betjeningen. – Jeg tar den. Liv hørte en stemme bak seg. – Hva mener du? Skal du betale for teen min? Hun snudde seg og smilte spørrende. Senere tenkte Liv at hun ikke hadde hatt et valg. Frank hadde brøytet seg inn i livet hennes med den største selvfølge. Hun tenkte ofte tilbake på dette øyeblikket da han ba om å få sette seg ved bordet hennes. Hva om hun hadde sagt nei? Men Frank mente de var dømt til å møtes, det var ikke til å unngå. Dømt? Som i fordømmelse? Han fortalte at han hadde sett på henne i over en time, og han hadde nytt hvert sekund. Han ville så gjerne bli kjent med henne. Han hadde ikke mye tid, han måtte snart dra videre. Han var en gentleman, syntes Liv. Han hadde vaner og fakter hun ikke kjente, men som hun likevel alltid hadde drømt om. Han var så kjekk. Han hadde en aura rundt seg, og selv før hun visste hva han jobbet med, kjente hun hvordan Frank oste av villmark, mandighet og en inderlig sårbarhet. Han smilte med halve munnen, og hun følte at han så rett gjennom henne. – Jeg ser du har grønne øyne, du mysteriøse, nordiske gudinne. Liv hørte seg selv le høyt. Hun følte seg løssluppen og lett til sinns. Det var så enkelt å snakke med Frank. Hun fortalte ham om sommerfuglen hun hadde sett. Hun snakket om barnehjemmet, om Norge, om barna. Han hørte på og smilte, men brått måtte han gå. Med en gang. Stolen hans veltet og tekoppen hennes ramlet i gulvet og gikk i knas. Hun fikk et raskt kyss på kinnet før han forsvant. Liv levde på en sky og danset gjennom korridorene på barnehjemmet. Frank var i tankene hennes både dag og natt, og hun gjenopplevde hvert sekund de hadde delt på terrassen. Var dette forelskelsen hun hadde lest om i alle bøkene? Plutselig en dag sto han utenfor hybelen. Han smilte sjarmerende og var så kjekk i de beige safariklærne. Hun kunne se at han var nervøs. Han kremtet, og Liv kjente i hele seg hvor spent hun var. Hva ville han? Han kunne ikke glemme henne. Kunne hun tenke seg å se ham igjen? Liv ble helt stum. Det var dette hun hadde håpet på. – Jeg blir borte i noen uker, og jeg reiser nå med en gang. Du måtte bare få vite hva jeg tenker om deg. Liv kjente hvordan varmen strømmet til ansiktet hennes. Hun smilte inderlig og takket ja uten ord. Han nærmet seg henne som en sjakal og tok ansiktet hennes mellom hendene sine før han kysset henne forsiktig på munnen. Liv klarte nesten ikke å holde seg på beina. – Nå må jeg dra. Frank hvisket inn i øret hennes, og Liv ble kastet inn i virkeligheten igjen. – Men du har jo akkurat kommet? – Det kan ikke vente, Liv, men jeg kommer tilbake. Jeg lengter allerede.

Kommende bøker

Hvorfor hadde den beryktede leiemorderen Zoran tatt på seg oppdraget med å drepe politisjefen i en søvnig, liten by?

Hva gjør sheriffen av Nevermore når han er stilt overfor en skruppelløs narkobaron og hans terrorvelde?

Var smellvakre Evita Enoksen sin død virkelig en ulykke, eller lusker en morder rundt på idylliske, lille Værøy?

Chris t ian Kla ffmo

Hva g jør du når du møter en livsfarlig straffange på rømmen i en mørk bakgate?

Og hvordan finner en liten gruppe hemmelige agenter, utstasjonert nær russergrensen under den kalde krigen, ut hvem som er den virkelige forræderen blant dem?

Seksten helstøpte og drivende krimnoveller der bare en ting er sikkert: Ingenting er slik det egentlig ser ut til å være.

VITNE TIL MORD

CHRISTIAN KLAFFMO (f. 1980) er en norsk krimforfatter som i flere år har levert noveller, blant annet til Vi Menn. Han jobber også med manuset til sin debutroman. Til daglig jobber han som saksbehandler. Han er utdannet innen mediefag og journalistikk fra Australia.

Gro Marie Woldseth: Til lading

Tonje A. Lissandrin: Venteromsnoveller

Selvutvikling Pris: 299,Med denne boken ønsker forfatter Gro Marie Woldseth å inspirere deg til hverdagslading. Gjennom spørsmål, historier og eksempler fra ulike mennesker, vil hun lede deg gjennom din personlige reise, og formidle kjente og nye lademetoder.

Noveller Pris: 299,Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen. Felles for alle karakterene er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.

Christ ian Kla ffmo

VITNE TIL MORD Krimnoveller

ISBN 978-82-8330-188-5

KRIM

9 788283 301885

Christian Klaffmo: Vitne til mord

Lise-Marte Vikse Kallåk: Sofaen den same båten

Krimnoveller Pris: TBA Seksten helstøpte og drivende krimnoveller der bare en ting er sikkert: Ingenting er slik det egentlig ser ut til å være.

Diktsamling Pris: TBA Lise-Marte Vikse Kallåk (f. 1963) debuterte med diktsamlinga Månen landa i natt i 2015. I februar kommer hennes andre diktsamling: Sofaen den same båten.

Alle bøkene kan bestilles i vår nettbutikk på:

www.forlagshusetivestfold.no

VI ØNSKER OSS FLERE VENNER! VIL DU HJELPE OSS?

MÅNEDENS GAVE!

Verv en venn til å bli medlem i Venneklubben vår, og du kan velge deg en valgfri bok eller bokelskerkrus helt gratis og portofritt tilsendt fra nettbutikken vår.

- som følger gratis med vennepakken denne gangen er “Dødelig dose”, en samling av 16 spennende krimnoveller fra noen av landets aller beste krimforfattere, blandt annet Anne B. Ragde.

Det nye medlemmet forplikter seg til ingenting annet enn å være medlem i et år, samt å motta tilbud fra oss 4-5 ganger i året. Tilbudet må avbestilles dersom han / hun ikke vil ha pakken. I første pakke vi sender, så vil det nye medlemmet selvfølgelig også få tilsendt sitt eget, helt gratis Bokelsker-krus. VERVE MANGE? Det er selvfølgelig også lov å verve mer enn ett medlem, og den som verver flest medlemmer innen utgangen av 2018, vinner fire eksklusive Bokelsker-krus med akkurat den teksten ververen selv ønsker. HVORDAN GJØR DU DET? Send en mail til: venneklubb@forlagsusetivestfold.no med “Vervet en venn” i emnefeltet. Skriv Navn – emailadresse – postadresse og telefon-nummer på den du har vervet. Samt selvfølgelig ditt eget navn, og hvilken bok – evt. hvilket krus - du ønsker tilsendt

“Spenstig vri (Trønder-Avisa)” “Bent frem kriminell underholding (Tønsberg Blad)” “Leseropplevelsene står i kø (Tvedestrandposten)” “Spennende krim i småformat (Østlands-Posten)»

PÅSKEKRIMPAKKE!

Frode Eie Larsen’s Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer. Alle tre innbundet og signert kun 249,- + porto 80,-

Frode Eie Larsen Hemmeligheten “(...) slutten og løsningen var så overraskende og annerledes at det ikke var mulig å gjette! FANTASTISK!”

Frode Eie Larsen Frostrøyk “For en leseopplevelse! Tårene triller mens munnen smiler. Fantastisk bra slutt!”

Frode Eie Larsen Jordtårer “Jeg hadde med boka i veska mi uansett hvor jeg dro, og det er et godt tegn på ei bra bok!”

Flere gode tilbud finner du i vår nettbutikk: