Brigadeavisa 2006 nr 1

Brigadeavisa - årgang 3Innhold: - nr 1 april 2006

Tragedien i Vassdalen 1986 side 2 Et år med blå beret i “gokk” side 3 Veteranminner side 4 og 5 Minner fra Brigaden div sider Flytroppen i FAbn side 6 og 7 Minneoppstilling 1957 side 8 Lokalforeningsnytt side 8 Populært velferdstilbud side 9 Storholmen bru side 10 Veteranportrettet side 11 Forbundsnytt/diverse side 12

1953 - 1996

Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 3

Nr 1 - april 2006

Maukstadmoen i 1954 Vi skulle mene at mange av “gammelkara” kjenner seg igjen i dette bildet med kasernene i forgrunnen og stallen i midten. Det var populært for streifvakta å gå inn i stallen og varme seg når utetemperaturen nådeløst dalte ned mot minus 35 grader! I dag huser leiren både Ingeniørbataljonen og 2. bataljon tilhørende Brigade Nord og Hærens styrker.

Foto: Kjell Kasa

God påske Brigadeveteraner!

side 1

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Tragedien i Vassdalen 1986

Den største ulykken i Brig N`s historie Av Johannes Irgens

Søndag 5. mars 2006 gjennomførte Hærens Styrker ved ingeniørbataljonen 20 års markering etter Vassdalulykken, med pårørende, overlevende og inviterte gjester tilstede. Det var et flott arrangement med Ingeniørbataljonen som æresbataljon. Etter innledning av sjefen for Ingeniørbataljonen, Leif Petter Sommerseth, holdt sjef HSTY, generalmajor Kjell Grandhagen minneMinnebautaen med ingeniør- talen og la ned krans ved bataljonen i bakgrunnen. minnesmerket i Holmen leir Foto: Birger Caspersen i Øverbygd. Grandhagen sa bl annet i sin tale: -Vi vil hedre og minnes de 16 soldatene som så meningsløst og brutalt ble revet bort, og vi vil minne hverandre om at noe slikt aldri må få skje igjen i Forsvaret. Han uttrykte videre at sikkerhet og opplæring er blitt skjerpet på alle områder etter denne smertefulle erfaringen. -Forsvaret representerer en virksomhet som aldri kan bli risikofri, derfor er det bare gjennom et omtfattende og systematisk sikkerhetsarbeid, godt lederskap og kameratskap at ulykker kan unngås. Etter generalmajor Grandhagens tale, var det andakt ved feltpresten i ingeniørbataljonen, Jan Alve. De pårørende og tidligere brigadesjef Arne Pran, la ned blomster ved minnesmerket.

Markeringen ble avsluttet med konsert ved Mellombygd mannskor og en gripende minnestund i minnerommet ved Troms Forsvarsmuseum på Setermoen.

Sjef HSTY, generalmajor Kjell Grandhagen, legger ned krans på minnesmerket etter de 16 som omkom i Vassdalen for 20 år siden.

Foro: Birger Caspersen

Dette skjedde for 20 år siden

-Skredulykken i Vassdalen er den største katastrofen i brigadens historie. Ulykken skjedde under den store vinterøvelsen ”Anchor Express 86” som for Brig N`s del, i hovedsak foregikk mellom Bjerkvik og Bardufoss.

Fra bjerkvikområdet skulle Brigaden i Nord-Norge angripe nordover og ta område Brandvoll veikryss på E-6. BnIII skulle foreta en flankeoperasjon ved å rykke frem gjennom Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen til Bones i Salangsdalen og deretter slå ned mot- og avskjære E-6 i Salangsdalen. En operasjon som var et særtrekk for Brigadens taktikk. For gjennomføringen av operasjonen, var det nødvendig å etablere en beltevogntrasè fra veis ende i Vassdalen og videre til Bones. 2. tropp fra Ingeniørkompaniet Brig N, ble underlagt Bn III for oppdraget, og fikk tildelt to beltevognførere fra bataljonen.

Om morgenen 5. mars 1986, rykket ingeniørtroppen på 33 mann frem gjennom Vassdalen. Ca kl 1130 var troppen fremme ved Storforsen. Det var vanskelige føreforhold med dyp snø, snøfokk og ca 10 kuldegrader.

Ingeniørtroppen måtte delvis måke seg opp langs en bratt bekkedal. Litt over kl 1300 løsnet et snøskred fra nordsiden av Storebalak og kom ned gjennom bekkedalen der troppen arbeidet. Skredet rammet 31 av mannskapene og beltevognene. Alle ble ført nedover av raset. Noen ble gravd frem av kamerater som ikke var rammet, men 16 av de som ble tatt av skredet omkom. Etter ulykken ble øvelsen avlyst og det ble umiddelbart satt ned en militær undersøkelseskommisjon, som snart ble erstattet av en regjeringsoppnevnt gransknings-kommisjon.

Fra minnehøytideligheten på Bardufoss flystasjon 12. mars 1986.

16 flagg- og blomstersmykkede kister som står oppstilt vitner om den ufattelige tragedien som rammet så mange unge menn og deres pårørende. Ulykken etterlater sår som aldri vil gro. Nærmest ser vi H. M. Kong Olav og bak ham, statsminister Kåre Willoch.

Bildet fra Leif K Lundesgaard; Brigaden i Nord-Norge 1953-1995

Pårørende, overlevende og gjester. Nr tre foran fra høyre, er tidligere brigadesjef Arne Pran.

Han viste seg som en sann leder og høstet respekt for hvordan han taklet den vanskelige situasjonen etter ulykken i 1986.

Foto: Birger Caspersen

side 2

Brigaden tok avskjed med de omkomne på Bardufoss flystasjon 12. mars 1986. I tillegg til de pårørende var H. M. Kong Olav V, statsministeren, forsvarsministeren og forsvarssjefen til stede.

Brigadesjefen, oberst Arne Pran holdt minnetalen og brigadeprest Torgeir Horn holdt andakt.

Vi, veteraner fra Brigaden i Nord-Norge, lyser fred over våre soldatkameraters minne.

Kilde: Lundesgaard, Brigaden i Nord-Norge 1953-1995

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Et år med blå beret i “gokk” Av Odd Røine Hølen

Redaksjonen har mottatt en lengre artikkel fra forfatteren. Vi ønsker ikke å kutte ned på lengden og derfor kommer del to i neste nummer av Brigadeavisa.

76040/61 Hølen, Odd Røine, heretter benevnt som 40 Hølen, vil ha vanskeligheter med å berette relativt “tabloid” om sin tjeneste som mitr. 2-er i KP B, BN 3 fra mai 1961 til mai 1962 i Harstad og på Andøya. Sjøl etter 45 år ligger minner og begivenheter på godt og vondt litt

til utkvittering av skiutstyr og pulk i hvit maiskrud i Harstad var nesten sjokkerende. Etter noen dagers “akklimatisering” bar det rett ut i beredskapsområdet i Storvassbotn. I meterdjup snø grov vi mitraljøsestillinger og løpeganger og følte oss hensatt til vintermanøver i den feststemte maimåneden. Ikke så mye brakkeliv i vår nye militære tilværelse i starten.

Heller ikke 17. mai var fritt for militært engasjement. Med “strøken” uniform og blå beret var kompaniet en del av 17. mai-toget, og der var vi ikke alene om å representere Forsvaret. Harstad var jo garnisonsby og innslaget av landets forsvarende “ryggrad” i grunnlovsdagsfeiringen var påfallende merkbar. 7. sansen min fra 1961 inneholder ikke så mange deltaljerte notater om daglige hendelser. Vi ble tatt vel i mot av “veteranene” , som av og til minnet oss om hvor mange fiskemiddager og ønskekonserter vi hadde igjen. I forhold til dem som skulle dimme tidlig i november, og som daglig krysset av på dimmekalenderen med lettkledd dame, godt forvart på innsida av skapdøra.

Til å begynne med hilste vi på alt og alle som så ut som befal. Til og med korporalene fikk sin del av oppmerksomheten ved ankomsten. Vi var vel litt “redde” for alt dette nye og ukjente. Noen mente at dette måtte være reine “Fremmedlegion” med rominspeksjoner som

Å reise med Hurtigruten var nødvendig for de langveisfarende som ble kalt til tjeneste i Nord-Norge i Brigadens første epoke. Her representert ved M/S Lofoten. Foto: Hurtigruten Group ASA.

for godt lagret i “harddisken” til at noen få linjer dekker søringens “hærgrønne” liv i “gokk” på en utfyllende måte.

La meg i alle fall si det sånn i minnenes skjær at jeg ikke ville vært året foruten.

Helt fra den fantastiske hurtigruteturen fra Trondheim til Harstad, riktignok ikke på noen luksuriøs turistklasse (men vi reiste da tross alt gratis), - til knappetelt og feltliv i barsk nordnorsk natur. Riktignok hadde vi fått oss forespeilet Andøya som et “forblåst ødeland” fullstendig avskåret fra sivilisasjonen.

I motsetning til de som havnet i KP A eller Støtte- og Stabskompaniet i Bodø, og var der fast hele året, så var vi i B-og C-gjengen “rullert” mellom to perioder hver i Harstad og Andøya. Byttene foregikk i form av en flere dagers fjellmarsj med en “trefning” underveis, og de som da kunne se fram til Åsegarden som endestasjon hadde kanskje et lite psykisk overtak. Nå skal det riktignok sies at kantina i Stjernebygget i Skarsteindalen ga større muligheter for å bytte ut middagen med et “patentsmørbrød” når lungemos eller brune bønner sto på menyen, sjøl om nesten hele dagslønna forsvant. Det var jo ikke bare “fotsoppkompaniet” som bebodde denne leiren, men også LVA-gutter, med lillafargede bereter, hvis jeg ikke husker helt feil, og de blå flysoldatene.

Det rinner meg i hu at øvelsene formelig sto i kø dette året.

Overgangen fra grønne vårlige plener på Heistadmoen

Forsering av elv under høstmanøveren. Foto: Odd Røine Hølen. saumfarte køyestrekk, skinnende vaskeservanter og opprullingen av remmene på ryggsekkene. For ikke å snakke om “full puss” som til alt overmål kunne ende i “ompuss” med inspeksjon på kveldstid.

Det virket dessuten uendelig lenge til jul. Som for de fleste ville være første mulighet for nærvær med kjærester, familie og venner. Hvis du da ikke tilhørte kategorien som kunne dokumentere jordbruksvirke på Hadeland eller andre brede jordbruksbygder og hadde krav på såkalt jordbruksperm i løpet av sommeren eller høsten. 40 Hølen, og mange med ham tilhørte ikke den priviligerte kategorien, og kunne regne med å tilbringe mange sommerdager med feltspade og hakke for å lage “stolpehøl” for hinderbanen som skulle anlegges i Åsegarden. Men før den tid var vi stadig på “reisefot” viser mine korte notater. Søndag 18. juni forteller om avreise til Ramsund for amfibieøvelser med fiskeskøyter og stormbåter. Mye regnvær, så vidt jeg kan huske, og en teltleir som lå badet i gjørme under det ukeslange oppholdet. ... fortsettelse neste nummer ...

side 3

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Veteranminner

Da hesten måtte overta...

Øvelse “Strong Express 72”

Ved en inkurie falt innlegget rundt disse bildene ut i forrige nummer av Brigadeavisa. Historien og bildene tas derfor med i sin helhet denne gangen. Red.

Fra brigadeveteran Sverre Solberg, Hjelmås, redaksjonen mottatt bilder fra høstøvelsen i 1972.

har

Jeg var på besøk hos en gammel brigadeveteran, Nils Kjell Kasa, fra Heggen ved Hønefoss.

Nils Kjell var overkokk i Støttekompaniet, Bn 2 på Maukstadmoen i 1958/59. Minnene fra tjenesten i Brig N er mange, og han har laget seg ett tykt album med bilder fra brigadetiden. Praten gikk livlig over dette, gamle albumet og jeg fisket med meg noen bilder fra fremste linje hvor jeepen ikke kom lenger – og hesten måtte overta transporten videre.

Matpause i striden. Nærmest kamera sitter Rasmussen frå Bergen.

Bildet eies av Sverre Solberg.

Så langt kom mattransporten med jeepen..

Foto: Nils Kjell Kasa

Tanking av jerrykanner fra sivil bensinstasjon under høstøvelsen i 1972. Bildet tilhører Sverre Solberg.

... og gampen måtte overta. Et sikkert transportmiddel i fjellet.

Foto: Nils Kjell Kasa

Ingeniørsoldater på stranda i Balsfjordområdet (?) under øvelse ”Strong Express 72”. Bildet tilhører Sverre Solberg.

side 4

Nils Kjell Kasa glemmer aldri den flotte tjenesten ved Brigaden i Nord-Norge. Gutta i kompaniet og kameratene på rommet, har han bare gode minner om. Han forteller historiene fra tjenesten ”nordpå” med stolthet. Nils Kjell var en av de første fra Ringerike som meldte seg inn i Brig N – Veteranforbundet. Han mener det er mange brigadeveteraner i hønefossområdet, og han håper at mange flere vil melde seg inn i forbundet.

Kjell E Olsen

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Soldat i Bn II/Brig N 1956-57 Tekst og foto: Harald Ramsøy

Etter fire måneders rekruttskole på ”Sainnan” vinteren 1956, ble det overføring til Brigaden i Nord-Norge. For mitt vedkommende ble tjenestestedet 2. bataljon på Maukstadmoen. Overføringen skjedde med hurtigruta i månedskiftet april/mai, etter at vi hadde hatt påske-/ overføringspermisjon. Vi var ca 800 mann som reiste fra full vår hjemme mot Nord-Norge. Det var en flott tur med hurtigruta langs kysten nordover til Finnsnes hvor flere busser sørget for transporten videre til brigadeområdet.

I kontrast til hva vi hadde reist fra – våren i Midt-Norge

Med Skjold som utgangspunkt var det fantastiske muligheter for friluftsliv. I skarp vårsol kunne man gå på ski innover skauen og opp på fjellet direkte fra leiren.

17. mai 1956 ble markert på Skjold med underholdning av Brigademusikken og det var også tog med ”Målselvdronningen” den store båten på hjul.

Den første store øvelsen vi hadde var ”Øvelse Midnattsol II”. På den øvelsen var både engelske og amerikanske styrker med. Stridsdommerne var ikke helt nådige med oss da vi da vi en dag plutselig og uoppmerksomt, havnet midt opp i en engelsk stilling. Vi ble dømt død og maktesløs for en noen timer.

Jegertroppen var ute på flere andre oppdrag enn det man kan kalle spesielle jegeroppgaver. For eksempel bygde vi vei til Mauken skytefelt. (Bilde side 16) Vi var også på vading og oversetting over Målselva med

Så gikk vi i land på Finnsnes. Nærmest til venstre med pakksekk og radio er soldat Mælen.

til delvis full vinter med høye bøytekanter og vårløsning med mye overvann på veiene i Indre-Troms – var dette en stor overgang.

Min tjenestestilling var sjåfør i jegertroppen i Stabskp/ BnII. Det var en spennede og fin jobb med mange interessante oppgaver, og mange øvelser. Kompanisjefen i stabskompaniet var kaptein Husby, og troppsjefen i jegertroppen var løytnant Valderhaug. Sersjant Hagenborg var også i jegertroppen.

På Mauken påsken 1957.

Som sjåfør for bataljonsjefen, oblt Due, ble det også mange fine turer med hans privatbil. Her med familien på Sydspissen i Tromsø.

gummibåter. Våte ble vi, men vi tørket fort i den varme sommersola. Høsten 1956 ble jeg beordret som fast sjåfør for bataljonsjefen, oberstløytnant Due. Det medførte mange interessante turer i fylket. Jeg kjørte både den miltære og den sivile bilen hans. I tillegg til å være sjåfør, hadde jeg i oppdrag å presse uniformen hans, pusse støvler og strigle hesten hans, ja, til og med satt jeg noen gang barnevakt hjemme hos familien privat. Jeg trivdes godt som bataljonssjefens sjåfør og oppasser, og følte meg priviligert.

Den siste store øvelsen var ”Øvelse Marssol 57” Den foregikk mellom Skjold, Heia, Storsteinnes, Vollan og Tamokdalen. Humøret var på topp og det var stor

Brigadeveteran Harald Ramsøy

side 5

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Flytroppen/Fabn/Brig N Av Hans Asphaug

Bakgrunn

Når jeg skal skrive om flytroppen, synes jeg det er riktig å ta med litt om min bakgrunn i FAbn/Brig N. Jeg kom til bataljonen den 17. august i 1953, og ble beordret som troppsjef i tropp D i batteri O fram til 2. mars 1954. Det første vi gjorde var å sette opp teltleir på Nesmoen til mannskapene som møtte noen dager senere. Kasernene var ikke ferdige, og da snøen kom tidlig den høsten, ble vi flyttet til Drevja hvor vi var frem mot jul det året. (Se BRIGADEAVISA nr 1 2005 red anm). Ved juletider flyttet vi tilbake til Setermoen igjen, og ble forlagt på uferdige kaserner. Det gikk det også, selv om vi til stadighet gikk i veien for snekkere, rørleggere og elektrikere. Jeg ble OPoffiser i batteri P fra 3. mars -54 – og sjef for OP-troppen, men jeg kan ikke huske at OP-troppen noen gang var fulltallig. Vi skulle være tre OP-offiserer, men jeg var for det meste alene. Gleden var derfor stor hver gang det ble tilbeordret et befal for kortere eller lengre perioder. Hvert OP-lag besto den gang av en offiser, en OP-assistent, to sambandsmenn/vognførere og en linjekorporal. Det er nok mange som enda husker OP-05.

Supercuben i lav høyde over Bardufossområdet. LLAbtt på bakken.

Flyger var antakelig fenrik Ola Juvik fra LLAbtt. Foto: Finn Aarum

og opptak av meldinger med OP-fly. Flyet ble også vist frem på Bardufoss. Personell fra brigadestaben fikk være med opp for å se hvor raskt og godt man kunne utføre rekognosering. Vi håpet at dette ”sjarmfremstøtet” skulle hjelpe til å få flytroppen på plass. Jeg tror at dette var første gangen OP-flyene ble brukt fra fotballbanen på Artillerisletta. På turen tilbake til Værnes 26. oktober i 57, ble det uvær og vi måtte ta en ”føre-vár-landing” i Bosmo utenfor Mo i Rana. Det var en god del snø på bakken og vi hadde hjulunderstell, men landingen gikk fint. Ved avgangen to dager senere, var NRK på plass, og

Forberedelsene

I flere år hadde man snakket om at det skulle opprettes FlyOP i feltartilleriet. OP-flyene skulle ta seg av observasjon og ildledelse på lengre og utilgjengelige avstander. I tiden juli -55 til februar -56 ble de fire første offiserer utdannet som OP-flygere ved Luftforsvarets flygeskole på Værnes.

Jeg var så heldig å være en av dem. Tidligere var fire offiserer utdannet i USA. Med stor glede så vi fram til at feltartilleriet nå skulle settes opp med en flytropp i hver bataljon. Det gikk imidlertid ikke så fort.

Cuben under ”take-off” fra Artillerisletta på Setermoen.

Foto: Finn Aarum

Piper Super Cub som inngikk i OP-flytroppen i Fabn/BrigN. Foto: Finn Aarum.

Det første flyet

18. oktober 1957 fløy jeg en flymekaniker fra Værnes til Setermoen med en Piper Super Cub, en tur som tok 5 timer og 45 minutter. Vi hadde moro med å si at vi skulle til brigaden for å ”selge” fly-troppen. På Setermoen fikk jeg anledning til å lede flere skytinger i skytefeltet – fra OPflyet. Batterisjefer og OP-offiserer fikk prøve ildledelse fra baksetet, og jeg demonstrerte linjelegging, meldingsslipp

side 6

skoleklassene på Bosmo og Ytteren tok fri for å se avgangen som for øvrig gikk skolemessig. Jeg mener det var i 1958 at den første flytroppen ble opprettet i FAbn/Brig N på Setermoen. Første flytroppssjef var kaptein Rosenlund, med løytnant Blom som nestkommanderende. De kom med to stk Piper Super Cub og sirklet over Setermoen før de satte kurs mot Bardufoss. Bataljonsjefen sa i ettertid at han tydelig kunne se avtrykk av nesen min på vinduene etter at jeg hadde sprunget fra vindu til vindu for å følge flyene med øynene. Endelig var flytroppen på plass. Det ble bestemt at troppsjefen skulle beordres for ett år av gangen, og NK-stillingen skulle gå på omgang blant de øvrige som hadde flygerutdanning. Alle flygerne hadde plikt til å gjennomføre 50 flytimer pr år. Vi ønsket mye mer, men det var jo en god begynnelse. Luftforsvaret skaffet teknisk befal og artillerister ble sendt til Kjevik for flymekanikerutdannelse. Vi hadde ikke VHF-radio i de første flyene (L-18C), så vi kunne ikke kommunisere med flyplassene eller andre fly. Vi hadde kun samband

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006 med egen artilleriavdeling. Jeg følte meg nokså liten de gangene jeg kom inn til f eks Fornebu, uten VHF-radio, og måtte vente på lyssignal fra tårnet før jeg kunne lande.

Alle avtaler med tårnet på ankomstflyplassen, måtte gjøres pr telefon før ”take-off”. Det gikk mange år før vi fikk gjennomslag for VHF-radio til flyene. Og stor var gleden da vi fikk nye fly – Cessna Bird Dog.

Hans Asphaug som lykkelig pilot foran det nye OP-flyet, Cessna Bird Dog. Fotoet tilhører Hans Asphaug.

Vi gjennomgikk overføringskurs på de nye flyene ved flygeskolen på Værnes. På Setermoen ble flystripa på Artillerisletta utbedret, og vi fikk en hangar. Det ble også inngått avtaler med bønder rundt i landsdelen om bruk av egnede jorder til trening og øvelser. Til gjengjeld deltok vi så ofte vi kunne i effektiv saueleting, reintelling, jaktfiskeoppsyn og søk.

Avslutning

Tiden i flytroppen i Brig N ser jeg tilbake på som meget fin og lærerik, og jeg har aldri angret på at jeg gikk den veien.

Dessto større var skuffelsen over at flytroppen ble nedlagt og planlagt overgang til helikopter ble skrinlagt. Jeg vil benytte anledningen til å sende en hilsen til alle dere jeg hadde gleden av å tjenestegjøre sammen med.

og bandolær, bukselodd, og alltid pressete bukser, og ikke minst en stemme som en prøysisk general kunne misunne ham.

Fenrik X var både fryktet og respektert, spesielt på sine inspeksjoner. Så en dag hadde vi fått kakao til lunsj, meget velsmakende, men en soldat hadde ikke orket alt så han slo ut resten av kakaoen i snøen like ved inngangen til teltet, med den kontrasten det innebar.

Omtrent en time etter kommer fenrik X på inspeksjon og får øye på kakaoen i snøen, da bryter helvete løs. -Hvem satan har gjort dette?

En noe troskyldig soldat fra Vesterålen prøver seg på en morsomhet: -Det e vel bærre en som ha pessa i snyen. Det skulle han ikke ha sagt.

Det kom ett brøl fra fenrik X i det han peker på kakaoen i snøen, det ble sikkert hørt nede i 1.bataljon, eller langt oppe i dalen. -PISS!!? -HVIS DETTE ER PISS, SKAL DEN MANNEN TIL LEGEN ØYEBLIKKELIG!!! -DET ER ORDRE! -ØYEBLIKKELIG! Stor munterhet blant oss gutta, men fenrik X gikk videre på sin inspeksjon uten å fortrekke en mine, det var nå en gang hans varemerke.

En annen historie, også selvopplevd med forannevnte fenrik, utspant seg under skarpskyting med 105 mm haubitser. Jeg som mange andre var svært interessert i å få tak i en tom granathylse, de var ettertraktet, men det var ikke tillatt å ta disse, de skulle omlades. Imidlertid klarte jeg å få lurt unna en. Jeg var helt sikker på at ingen hadde sett mitt ”tyveri”, men der tok jeg feil. Etter en stund hørte jeg en skarp stemme rope: - korporal Berntsen, herover!

Jeg løp mot stemmen og der sto fenriken. Jeg slo hæla sammen og meldte: - korporal Bentsen til tjeneste. Han så meg rett inn i øynene og sa med noe dempet røst: - Neste gang du stjeler en hylse, skal den legges i ... , (han sa nummeret på sin tjenestebil). - Javel, svarte jeg, hilste og løp tilbake til kanonen.

Etter en halv time bød anledningen seg til å få lurt unna

Minner fra brigadetiden

Brigadeveteran Torstein Berntsen har sendt oss noen historier fra sin tjenestetid i Brig N og på repetisjonsøvelse.

- Jeg tjenestegjorde i tiden 54-56. Først fire måneder i Fredrikstad, så tolv måneder i FAbn på Setermoen pluss mange repetisjonsøvelser. Tiden i brigaden vil jeg ikke ha vært foruten, den var både trivelig og nyttig. (Selv med noen døgn i bua).

Historiene jeg skal berette er selvopplevde så de kan jeg gå god for.

Vi var inne på repetisjonsøvelse en gang på 60-tallet. Det var senhøst og 30-40 cm snø, vi lå i telt på Hundtorp. Vår nærmeste befalingsmann var fenrik, la meg kalle han fenrik X. Han må ha vært et forbilde for hvordan en offiser skal være antrukket. Blankpussete støvler, nyvebbet anklets

Fra artilleriskyting med 105mm tauet skyts..

Bildet tilhører Torstein Berntsen

en hylse og jeg fikk den plassert under kamuflasjenettet i nevnte bil. Jeg gikk så bort til fenrik X og meldte, - Oppdrag utført. Hans svar var som ventet, kun -TAKK, og det var det.

Historiene er kanskje ikke så morsomme for de uinnvidde, men for oss involverte er de i ettertid blitt fortalt mange ganger.

side 7

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Minneoppstilling 1957 Da Kong Haakon VII døde høsten 1957, var Brigaden i Nord-Norge ute på øvelse. Avdelingene ble tilbakekalt fra øvingsområdet og til garnisonene. Dette bildet, som er fra minneoppstillingen i Heggelia leir, viser Våpenteknisk kompani i stram giv akt.

2. vara: Revisor: Valgkomité:

Karin Hauglid Zakariassen Hjalmar Indrevoll Svein Arne Bjørsland (leder) Jan Berntsen (medlem) Delegat til Landsmøtet: Arve Torvik Nord-Trøndelag lokalforening hadde sitt årsmøte 9. februar 2006. Det nye styret fikk følgende sammensetning: Leder: Styremedlemmer:

Tore Kulsli Lars Kvitvang Arnulf Vengstad Roy Pedersen Jarle Hov Vararepresentanter: Egil Kulsli Gunnar Fossum Revisorer: Jan G. Owesen Villy Leirvik Valgkomité: Hans Smith Harald Ramsøy Delegat til Landsmøtet: Roy Pedersen Våpenteknisk kompani på oppstillingsplassen i Heggelia leir (gymnastikksalen i bakgrunnen). Avdelingen ble inspisert av generalløytnant Linbäck Larsen (nærmest) og oberst Bjørn Kristoffersen (bak). Til venstre og bak ser vi sjefen for Våpenteknisk kompani, kaptein Kleivane. Legg merke til at alle offiserene bærer sort sørgebind rundt venstre overarm. Bildet tilhører Bjørn Ødegaard.

Lokalforeningsnytt Stor-Oslo lokalforening hadde sitt årsmøte 2. mars. Følgende styre ble valgt: Styreleder: Styremedlemmer:

Tor Nordal Knut Eigum Ronald Knustad Tore Petersen Vararepresentanter: Dagfinn Danielsen Magne Markhus Revisor: Hans Rødskar Delegat til Landsmøtet: Tor Nordal Det ble bestemt at det valgte styre selv skal utøve valgkomiteens funksjon til neste årsmøte.

Midt-Troms lokalforening gjennomførte årsmøte 8. mars.

Ved valg ble resultatet slik: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Styremedlem: 1. vara:

side 8

Arve Trovik Oddmund Soleng Knut Skaanes Helge Fossberg Stein Aarbogh Arne Wærum

Hordaland lokalforening har i møte 14. mars valgt nytt styre slik: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Vararepresentanter: Revisor: Valgkomité: Blåturkomité:

Håkon Tvedt Arvid Rolland Alf Tverlid Ketil Bessesen Inge Ludvigsen Harald Brunborg Stein Bøye Størksen Stein Bøye Størksen Arne Birkeland Svein Sandal Ketil Bessesen Arvid Rolland

Sørlandet lokalforening. Resultatet fra valg på årsmøtet: Leder: Styremedlemmer:

Håkon Fuglestad Johnny Johnsen Bjørn Tandberg Delegat til Landsmøtet: Bjørn Tandberg Hedmark lokalforening har ved årsmøtet valgt: Leder: Styremedlemmer:

Karl Johan Skarpnes Magnar Olav Reistadmo Toralf Reinsnes Delegat til Landsmøtet: Magnar Reistadmo

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Finnmarksturene – populært velferdstilbud Av pensjonert velferdsoffiser og veteran Alf Hartvik Austvik

Ett av velferdstilbudene som var svært populært blant brigadesoldatene – spesielt fra søndre del av vårt langstrakte land, var hurtigrute- og bussturene til Hammerfest. (Jeg var selv arrangør for disse turene fra Setermoen garnison). En gruppe tok hurtigrute fra Finnsnes til Hammerfest – samtidig som en annen gruppe dro med buss langs riksveien eller mellomriksveien over Kilpisjærvi gjennom Finland og over Finnmarksvidda gjennom Kautokeino til Alta og videre nordover. I

svarte: ”Da lar vi det bare regne!” Både mor og datter var kledd i sin fineste samedrakt. Men å få en joik skulle vise seg å bli vanskelig. Det endte med at gamlemor smatt ut under teltduken og ruset opp motoren på folkevognbobla – og da joiket datteren. Hensikten var at joiken ikke skulle høres av elvebåtførerne som satt ute ved bålet. Joik ble ikke alltid godtatt av de eldre samene på den tiden. Det hendte også at vi måtte ta ”joike-dama” med i bussen utenfor tettbebyggelsen for å få en joik. I dag er forholdet helt annerledes.

Det kunne være nokså røykfullt i lavvoen, men det var koselig og eksotisk. Foto: Alf Austvik.

Busstopp og fotopause i canyon. Foto: Alf H Austvik.

Hammerfest byttet gruppene kommunikasjonsmiddel. Det mest populære alternativet var over Finnmarksvidda med overnatting i Kautokeino. Der ble det arrangert elvebåttur, besøk i Juhl`s sølvsmie og besøk i Kautokeino kirke – den eneste bygningen som ble spart ved det tyske tilbaketoget i 1944. I samarbeid med turistforreningen fikk vi slått opp en lavvo med servering av samisk mat og gjerne en joik og noen historier fra hverdagen på vidda. Jeg husker spesielt fra en av disse turene, det ble spurt om hva man gjorde når det regnet og blåste som verst gjennom åpningen i taket/ ljoren på lavvoen; det ble en pause før den eldre samekona

I Hammerfest ble vi guidet en runde i byen ved ankomst.

Besøket i Isbjørnklubben med sin samling av gammelt fangstutstyr og fangstkultur, var også svært populært. Vi hadde også noe vi kalte ”Den lille Finnmarksturen”. Den gikk både gjennom Norge, gjennom Finland og til Alta, som var vendepunktet. På disse turene ble hovedstoppen lagt til Kvenangsfjellet og Gildetun fjellstue – der man kunne nyte en praktfull utsikt. Det var også livlig handel med samene som var kommet mot kysten med reinhjorden sin. En gallup viste at det var møtet med samene og deres kultur som gjorde størst inntrykk på deltakerne.

Brigadesoldatene var populære i Finnmark. Foto: Alf H. Austvik.

Vi ble tatt godt i mot av den samiske befolkningen.

Foto: Alf H. Austvik.

Er det andre som vil dele sine opplevelser fra velferdsturer under brigadetiden, gjerne illustrert med bilder, så tar redaksjonen i mot bidrag. Red.

side 9

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Historien om Storholmen bru Kilde: Nye Troms 11, februar 2005. Bildene tilhører Ingeniørbataljonen/HSTY.

sjanse, men generalinspektøren gjorde det helt klart; hvis ikke brua var på plass innen et år, ville arbeidet bli satt ut på anbud. Magne Breistein fikk oppdraget med å lede byggearbeidet som startet opp i april 1960. Moralen i kompaniet var nok ikke på topp etter de mislykkede forsøkene. Det viktigste i oppstarten var å snu moralen i

Brua til Storholmen står fortsatt like støtt i dag, 46 år etter åpningen.

Storholmen bru ble med en enkel seremoni og i nærvær av brigadesjef Arne Heimsjø, åpnet 22. oktober 1960.

Ingeniørkompaniet hadde klart det de andre avdelingene i brigaden hadde fleipet med og uttrykt tvil om. Faktisk tok det tre år før kompaniet lykkes i å bygge en permanent bru over til den fine leiren som fikk navnet: Holmen leir. Årsaken til problemene var at man brukte feil byggemetode. Det ble gjort forsøk med spuntforankring, men det medførte at vannet sprutet opp av elva i vårflommen.

Brua tar form. Fra arbeidet sommeren 1960.

avdelingen. Det klarte løytnant Breistein og avdelingen, og det var nok årsaken til at arbeidet lykkes innenfor rammebetingelsene. Arbeidet gikk greit og pågikk i høyt tempo. Støypingen foregikk i tre skift, og så langt Breistein husker, var det ingen uhell i forbindelse med arbeidet.

Storholmen bru står nå like støtt som da den ble bygget i 1960.

Den gamle feltbrua egnet seg ikke særlig i vårflommen.

Feltbru

Den gamle feltbrua egnet seg ikke særlig i vårflommen.

De første årene etter at Holmen leir var etablert, benyttet man ei feltbru. Brua var for lav så den ble liggende under vann i vårflommen - og lite farbar for personell og kjøretøyer.

Prestisje

Den nå 73 år gamle, og dengang løytnant, Magne Breistein, tok initiativet til bygging av ny bru. I 1959 besøkte generalinspektøren for Ingeniørvåpenet Holmen leir. Han antydet at man måtte få et sivilt entreprenørselskap til å bygge brua. Det var Magne Breistein uenig i, han mente at det tross alt var viktig å forsvare Ingeniørvåpenets ære. Spesielt etter all undringen i de øvrige brigadeavdelingene over at ingeniørene ikke klarte å bygge ei permanent bru, gikk det prestisje i saken. Resultatet ble at Ingeniørkompaniet fikk en siste

side 10

Litt maskinkraft måtte også til. Det holdt ikke med bare muskelkraft og ingeniørkompetanse.

Brigadepin

Brigademerket (rombeformet) som jakkepin i sort emalje/hvit rein er produsert i 11 x 11mm.

Utsalgspris pr merke er kr 25,- + porto (ved kjøp av 20 eller flere til lokalforeninger), og kr 30,- + porto til enkeltmedlemmer.

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Veteranportrettet Trond Kirkvaag

Av episoder husker han spesielt en som skjedde under en kald vinterøvelse i januar 1968, med temperatur ned mot minus 40 grader. Troppen hadde kommet i telt for natten.

De var sultne og ventet på middagen. Etter en stund fikk de slengt inn i teltet pakker med dypfryst lapskaus fra Findus. Med en temperatur i teltet ned mot 30 grader minus tok det både litt tid å forberede og til å bli mett av den middagen.

M113-vogna 1A tilsvarende Trond Kirkvaags under fremrykning på vinterføre i området ”Varden” i Setermoen skytefelt. Inne i vogna sitter geværlaget klar til å rykke ut. Foto: FRM (Av redaksjonelle grunner er bildet lett manipulert. Red)

Trond Kirkvaag gjennomførte sin militære verneplikt i 1967-1968. Etter rekruttutdannelse i infanteriet på Sessvollmoen, ble han utdannet som vognfører på M113 og i januar 1968 overført til det mekaniserte geværkompaniet, Kp B/1.bataljon/Brig N på Setermoen.

I Forsvaret lærte han folk å kjenne gjennom det sosiale liv.

Lærdommen fikk han gjennom soldatlivet på brakka og harde øvelser under vanskelige forhold, som satte både mannskap og materiell på prøve.

-Lærdommen har vært til stor nytte i arbeidet med å lage underholdningsprogrammer i NRK, sier Kirkvaag. Han merket seg kontrastene i humoren og mellom de som har makt og de som ikke har makt. Lærdommen nyttet han senere i programmer som på en morsom og fleipende måte karikerte figurene i et autoritært miljø. Forsvarets personell kjenner seg igjen og han har gjennom tiden, gitt oss underholdning som alle, kanskje spesielt vi brigadeveteraner har stor glede av.

I forsvaret lærte han også å pusse sko. Denne lærdom fikk han etter at befalet i kompaniet - som etter pålegg fra bataljonsjefen - gjennomførte instruksjon i puss og stell av støvler. Samtidig ble de spesielt forklart betydningen av å nytte tåladder. Han husket ikke navnet på bataljonsjefen, men husker at han ble kalt ”Tåladden”. Senere har han forstått betydningen av dette, og etterlever lærdommen i sitt sivile liv.

En annen episode som han minnes godt, var da han som vognfører på M113 hadde en skikkelig nifs opplevelse.

Det var under kjøring på vinterføre langs en vei med høye brøytekanter. Alle i laget var med og de satt bak i vognen med åpne luker. -Jeg kom for langt til høyre på veien og mistet plutselig kontrollen over vognen som klatret over brøytekanten og gled sidelengs ned en bratt skråning. Jeg innså faren for en velt med en katastrofal konsekvens for personellet i vognen.

Etter iherdig arbeide med å få vognen til å rette seg opp, lykkes jeg i å få fronten i gliretningen, men klarte ikke å stoppe vognen før den sto ute på et jorde, sier Trond Kirkvaag. Bonden som observerte situasjonen var mektig imponert, og det samme var han selv, samtidig som han var stolt over at han hadde klart og mestre situasjonen. Hendelsen viste at han kunne handle riktig og at han viste ansvar og hadde følelse for personell under hans kontroll.

Livet i garnison skjedde stort sett i og omkring leiren. I løpet av den tiden han var i bataljonen hadde han kun en hjemreise. Denne gjennomførte han sammen med fire andre i troppen. De fem som fikk påskepermisjon ble trukket ut ved loddtrekning. De andre i troppen fikk av befalet en sterk anbefaling om å gjennomføre påsketurer til Altevatn og Molund.

- Jeg har bare gode minner fra min tid i forsvaret. Gjennom øvelsene opplevde jeg forskjellige steder i Indre Troms med omegn og ble begeistret for den storslåtte geografien. Under min tjeneste fikk jeg for første gang oppleve midnattsolen og det skjedde under NATO øvelsen Polar Express, slutter brigadeveteran Trond Kirkvaag.

Tekst og foto: Knut Eigum side 11

Brigadeavisa - årgang 3 - nr 1 april 2006

Sistesida... Forbundsnytt Landsmøte 2006

Landsmøte 2006 gjennomføres i Bergen 21. – 23. april med Hordaland lokalforening som vertskap. I henhold til vedtektene sender lokalforeningene inn delegater med fullmakter ut fra medlemsantall, ETT delegat med EN fullmakt pr påbegynt 30 medlemmer. Det er første gang Landsmøtet samles utenfor brigadeområdet. Det blir spennende. Fredag 21. april kl 1900 blir det foredrag på Haakonsvern ved pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, bl.a. om behovet for militært nærvær i nordområdene. Brigadeveteraner som ønsker å overvære foredraget, kan melde seg på til leder for Hordaland lokalforening, Håkon Tvedt, mobiltelefon 950 52 508.

Kontingent

Fortsatt er det noen som har glemt årskontingenten for 2006. Vi anmoder sterkt om at kontingenten følges opp, da forbund og lokalforeninger er avhengige av at kontingenten innbetales. Har du ikke mottatt giro, vennligst ta kontakt, så sender vi en ny.

Medlemmer

Forbundet har nå passert 250 medlemmer. Håpet er at vi skal øke dette betydelig i 2006. Gjør det til en oppgave å få med flere veteraner til forbundet.

6. divisjon 90 år i 2006 – markering

I år er det 90 år siden etableringen av 6. divisjon. Det markeres 23. juni på Bardufoss. Hærens styrker er arrangør og gjennomfører dette i samarbeid med Bardufoss flystasjon, som samtidig arrangerer flystevne. Foreløpig er ikke programmet klart, men blir kunngjort senere gjennom media. Så langt er ikke Brig N – Veteranforbundet involvert i arrangementet. Begrunnelsen er manglende forlegnings-/forpleiningskapasitet, men vi vil være frempå for eventuelt å oppnå forlegning og mimrested for brigadeveteraner som ønsker å legge turen til Indre-Troms den helga.

Landsskytterstevnet 2006

Stevnet foregår på Råvatn skytebane i Øverbygd (Målselv) 29. juli til 5. august. Brig N – Veteranforbundet v/Midt-Troms lokalforening har fått ”stand”-plass og vil benytte LS 06 til en sterk profilering i samarbeid med FNveteranene og Troms Forsvarsmuseum.

Adresseliste forbudsstyret 2005-2006 President: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU

Visepresident: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL

Kasserer: ANDERSEN, Per Otto Tamokmoen 9434 ØVERBYGD

Personlig varamedlem: FOSSBERG, Helge Boks 80 9335 ØVERBYGD

Sekretær: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU

Personlig varamedlem: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA

Styremedlem: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND

Personlig varamedlem: SCHJENKEN, Tore Glassbergveien 213 4032 STAVANGER

Styremedlem: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL

Personlig varamedlem: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN

Styremedlem: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL

Personlig varamedlem: SEGLSTEN, Helge Per Heimdalveien 40 9325 BARDUFOSS

Styremedlem: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 OSLO

Personlig varamedlem: ELVERLAND, Jarle Skognes 9372 GIBOSTAD

Valgkomité: Stein Bøye Størksen Inge Tore Ludvigsen Thor Pedersen

Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU

Tel: 90192211 E-post: joeyol-I@online.no

Tel: 90745024 E-post: pero.ander@c2i.net

Lokalforeningene

Det er seks lokalforeninger innmeldt i forbundet: Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 97727415 E-post: kalle@alvdalskurlag.no

Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 90775002 E-post: hfuglestad@mil.no

Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 Oslo Tel: 90168179 E-post: to-nordal@online.no

Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 95052508 E-post: hhtvedt@online.no

Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: TORVIK, Arve Furuveien 33 9360 BARDU 90737893 E-post: a-torv@online.no

Nord-Trøndelag Lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 97742835

Tel: 93292610 E-post: oivind.baardsen@online.no

Tel: 93282392 E-post: hfuglestad@mil.no

Tel: 47252759 E-post: foludvig@online.no

Tel: 97727415 E-post: kalle@alvdalskurlag.no

Tel: 90168179 E-post: to-nordal@online.no

Tel: 97742835

Tel: 41302848 E-post: helge.fossberg@tele2.no

Tel: 77864582

Tel: 51329508/90115319 E-post: tschjenken@mil.no

Tel: 41105936

Tel: 77833911 E-post: hpspost@online.no

Tel: 77849709 E-post: jarleelv@online.no

Tlf: 77193099 Mob: 90192211

REDAKSJON BRIGADEAVISA Endelig fremme ved påskehytta. Frem med spaden! Redaksjonen ønsker leserne en riktig god påske!

side 12

Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610