Brigadeavisa 2011 nr 1

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

1953 - 1996

Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 8

Nr 1 - september 2011

Den 5. mars 1986 hendte den største ulykken i Brigaden i Nord-Norges historie. 16 unge liv ble revet bort da snøraset løsnet fra Storebalak og begravde personell og materiell i Vassdalen.

Lørdag 5. mars 2011 ble det siste offisielle minnearrangement gjennomført i Indre Troms med pårørende, representanter fra regjeringen og forsvarsledelsen tilstede.

En del av arrangementet var lagt til Forsvarsmuséet på Setermoen, hvor blant andre Veteranforbundet og Midt-Troms lokalforening bidro til en verdig ramme og tid for ettertanke.

Oddmund Soleng (til venstre) og Jan Osvald Berntsen fra lokalforeningen stilte som flaggvakter ved minnenisjen etter Vassdal-ulykken. Les mer i lederen samt på side 4. Foto: Johannes Irgens

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Innhold

Leder ..................................................................... side 2 Veteranportrettet ................................................... side 3 Vassdalenulykken 25 år etter ............................. side 4 Ny brigadesjef ...................................................... side 4 Omvisning og foredrag ....................................... side 5 Bestemannspremier utdelt .................................. side 5 Kald krig ........................................................ side 6 og 7 Minner fra en svunnen tid - del 2 .................. side 8 Den gang vi dro av sted - del 2 ................ side 9 og 10 Tysklandsbrigadeveteranene gir seg ............... side 10 Veterantur 2011 ................................................... side 11 Repetisjonsøvelser gjennom 20 år - del 1 ........... side 12 Lokalforenings-/forbundsnytt .................. side 13 og 16 Nye æresbrigadeveteraner ................................ side 14 Veteranenes egne bilder .................................... side 15

Leder

25 år siden Vassdal-ulykken

Dessverre var ikke tjenesten ved Brigaden i Nord-Norge uten alvorlige ulykker med personskade og hvor personell mistet livet. Øvelsesprogrammer ble lagt opp nær til ”krigens krav” for å gi befal og soldater den treningen man mente var nødvendig om landet vårt skulle bli angrepet, igjen. ”Den kalde krigen” var en alvorlig tilstand hvor medlemslandene i Nato holdt en høy beredskap avpasset etter - den til enhver tid - gjeldende trussel. Grønn, gul eller rød beredskap ble konsekvent fulgt. Treningen innebar operasjoner og forflytninger både til lands med tunge kjøretøyer på sterkt trafikkerte veier, til havs i forbindelse med oversettinger, og innsettinger i kystområder, i luften ved taktiske helikopter og fly, og fallskjermoperasjoner, i skytefeltet med håndtering av ammunisjon, eksplosiver og sprengstoff, i fjellet til fots eller på ski - til tider under ekstreme forhold med sterk kulde og snøstorm over lange perioder. Det var under disse forhold brigadesoldaten opererte. Planlegging og rekognosering var prioritert, men ofte skiftet forholdene så fort at det var vanskelig å dekke alle eventualiteter. For å opprettholde et høyt beredskaps- og ferdighetsnivå, var denne utdanningen helt nødvendig. Skulle det en gang bli alvor, var det nødvendig å tilegne seg kunnskapen og ferdighetene tjenesten i Brigaden i Nord-Norge kunne gi. Å sende ungdommen ut i en krig uten denne opplæringen og erfaringen, ville side 2

være et alvorlig mistak. Dessverre kostet det mange unge liv og flere med varig skade under denne tjenesten.

Trafikkulykker, skyteulykker, teltbranner, forfrysninger og drukningsulykker.

Den største ulykken i Brigaden i Nord-Norges historie var rasulykken i Vassdalen 5. mars 1986, under øvelse ”Anchor Express”. Brig N skulle foreta en flankeoperasjon fra Bjerkvik gjennom Vassdalen, Bukkedalen over Brattbakken, ned Raudalen til Bones. Deretter slå ned mot E-6 i Salangsdalen. Hovedstyrken skulle angripe Nordover fra Bjerkvik langs E-6 og ta Brandvoll-krysset.

Tidlig om morgenen den 5. mars startet troppen fra Ingeniørkompaniet arbeidet med utbedring av beltevogntrasé gjennom Vassdalen. Det gikk tungt på grunn av dyp snø, forårsaket av stort snøfall de siste dagene. Ved Storfossen nord av fjellet Storebalak, i 10 kuldegrader og snøfokk, måtte troppen spa seg frem under svært vanskelige forhold. Etter ca en og en halv time, litt over kl 1300, løsnet et snøskred fra nordhellingen av Storebalak og kom ned gjennom bekkedalen der ingeniørtroppen arbeidet. Skredet rammet beltevogner og 31 mannskaper.

15 av mannskapene ble gravet frem i live, men dessverre, 16 omkom i den verste ulykken i Brigaden i Nord-Norges historie. Øvelse Anchor Express ble avlyst.

Brigadesjefen, oberst Arne Pran, som eneste høyere offiser, sto frem i media og tok på seg ansvaret for det som hadde skjedd.

Den militære undersøkelseskommisjonen ble raskt avløst av en regjeringsoppnevnt, sivil granskningskommisjon.

Det ble pekt på enkelte uklarheter og svikt i kommandoforhold og stabsrutiner. Foruten mangelfull oppfølging av direktiver og ordrer på enkelte punkter, mente kommisjonen at det også hadde vært en viss svikt i den skjønnsmessige vurderingen i bestemte situasjoner. Riksadvokaten konkluderte med at ingen hadde begått straffbare handlinger. At det var begått feil og feilvurderinger var ikke tilstrekkelig til å statuere straffeansvar.

Kilde Vassdal-ulykken: Leif K Lundesgaard, ”Brigaden i Nord-Norge 1953 – 1995”

REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Veteranportrettet Bildet viser Bjørn Tandberg som 2. styrmann på T/T ”Havkong” av Oslo, 1963-64 Denne gang har vi tatt for oss brigadeveteran Bjørn Tandberg. Han er medlem av Sørlandet lokalforening og er en av de som var med og stadfestet stiftelsen av Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet i 2004.

Bjørn er født 2. mai 1938 og vokste opp på Hemnesberget i Helgeland. Som mange ungdommer på den tiden, reiste han i 1955 til sjøs i utenriksfart. Sjøen ble arbeidsplassen inntil han ble pensjonert i januar 1999. - Etter avlagt eksamen på Setermoen i mai måned 1960, fikk jeg utstedet mitt aller første sertifikat som navigatør, nemlig Kystskippersertifikat av 2. klasse. Disse grunnkunnskapene i navigasjon med mer, innprentet gjennom flere måneder av vår gode og inspirerende lærer, Charles Pettersen, kom godt med da jeg noen år senere gjennomførte to års styrmannsutdannelse, etterfulgt av ett års skipperskole ved Farsund Sjømannsskole på 1960-tallet.

Bjørn har siden den gang vært bosatt i denne sørlandsbyen, helt ute ved kysten i Vest-Agder.

- Jeg ble innkalt til førstegangstjeneste, og i januar 1959 møtte jeg til rekruttskole ved KpA/IØIII på Steinkjersannan, etter rekruttutdannelsen ble vi i mai måned, sendt nordover - først til KpB / Bn 1 på Setermoen - hvor jeg kom i tjeneste som ordonnans. Siste halve året var jeg ordonnans i KpA /Bn 1. til kontingenten min dimitterte i mai 1960, sier Bjørn.

- Som aller første avdeling, ble overføringen til Brigaden i Nord-Norge gjennomført med transportfly C 119, Flying Boxcar, fra Værnes til Bardufoss.

Reisen hjem på julepermisjon i 1959 foregikk imidlertid med hurtigruta M/S Erling Jarl fra Finnsnes.

- Jeg husker at vi fra tid til annen, ble tildelt et par nyutdannede sersjantaspiranter fra den daværende Befalsskole for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN), Harstad.

To av de jeg husker best var henholdsvis Munkebye og Stang-Lund. For vår daværende kompanisjef virket disse to navnene øyensynlig ganske forvirrende. Særlig når de skulle uttales under kompanioppstillingene. Vår gode kaptein tiltalte da gjerne befalingsmannen Munkebye som

Munkelund og kollega Stang-Lunds navn ble forvrengt til Stangebye! Dette gjentok seg ved flere anledninger, og alltid til stor fornøyelse for kompaniet. - Med stor gradav konsentrasjon greide vi så vidt å underkue ubeherskede latterutbrudd, men ristende skuldre og lattermilde, rødsprengte fjes kunne observeres i geleddene.

- Mitt inntrykk etter å ha fullført 16 måneders verneplikt som menig infanterist, inkludert 12 måneder som ordonnans (til fots, på ski, eller sykkel) ved Brig. N på Setermoen, er at dette ga meg massevis av gode minner og mitt livs beste fysiske form! Da vi dimitterte i mai 1960, husker jeg et utsagn som man ofte hørte blant oss menige, nemlig at denne tjenesten ville vi ikke tatt om igjen for en million kroner. Etterfulgt av at man heller ikke ville ha unnvært denne unike erfaringen for noen pris! Apropos penger så var dagpengene for oss menige fire kroner den gang.

Sett med dagens øyne, i en alder av 73 år, mener jeg at det er både synd å skam at landets forsvar nå er nedgradert til et absolutt minimum og den allmenne verneplikt omtrent avskaffet. Som gammel forsvarsvenn benytter jeg denne anledning til å uttrykke min respekt og honnør til de av dagens soldater som utfører særdeles farlig tjeneste i Afghanistan og andre utsatte områder, avsluttet brigadeveteran Bjørn Tandberg.

Bjørn i historiske klær under et besøk på den svenske Ostindiefareren “Götheborg”. Privat foto

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Vassdalenulykken 25 år etter

Pran, ned blomster.

Den 5. mars 1986 hendte den største ulykken i Brigaden i Nord-Norges historie. 16 unge liv ble revet bort da snøraset løsnet fra Storebalak og begravde personell og materiell i Vassdalen (se også leder i dette nummer av Brigadeavisa).

Følget dro deretter til Troms Forsvarsmuseum på Setermoen hvor museumsbestyrer Håvard Klausen ledet inn i minnerommet til en høytidelig stund for de pårørende, soldatkamerater og representantene fra Forsvaret og Brig N-Veteranforbundet. Gro Bjerregaard sto for det musikalske innslaget. Brigadeveteranene Jan Osvald Berntsen og Oddmund Soleng var flaggog fanevakter foran Vassdalenulykkens minnenisje (se forside).

Lørdag 5. mars 2011 ble det siste offisielle minnearrangement gjennomført i Indre Troms med pårørende, representanter fra regjeringen og forsvarsledelsen tilstede.

Det offisielle arrangementet ble avsluttet med en konsert i Istindportalen i Heggelia hvor Forsvarets Musikkorps Nord-Norge spilte med Tonje Unstad som solist. En verdig avslutning av Forsvarets siste markering etter Vassdal-ulykken.

Ny brigadesjef utnevnt Sjef for Ingeniørbataljonen, oberstløytnant Torger Gillebo (til høyre) holdt minnetale. generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal (til venstre) og statssekretær Roger Ingebrigtsen la ned krans på minnesmerket. Foto: Johannes Irgens

Hovedmarkeringen foregikk ved minnesmerket i Holmen leir på Skjold. Ingeniørbataljonen stilte med sin fane og fanevakt. Sjef ingeniørbataljon oberstløytnant Torger Gillebo, holdt minnetale. Det var også tale ved statssekretær Roger Ingebrigtsen. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal og statssekretær Roger Ingebrigtsen la ned krans på minnesmerket.

Deretter la de pårørende og tidligere brigadesjef Arne

Oberst Odin Johannessen ble i statsråd den 1. april utnevnt til brigader i Hæren og beordret til stillingen som sjef for Brigade Nord.

Brigadér Odin Johannessen er ny brigadesjef fra 10. august.

Foto: FMS/Vegard Breie

Odin Johannessen er 49 år (født 6. oktober 1961).

Han har bred erfaring fra stabsstillinger og operative stillinger i Forsvaret, i både innog utland. Johannessen har blant annet vært kompanisjef i H M Kongens Garde og bataljonssjef i både Kavaleribataljonen og i Telemark bataljon. Han har tjenestegjort i Bosnia Herzegovina og i Afghanistan. Odin Johannessen var i perioden 2006-2010 sjef for Krigsskolen, og har siden juni 2010 vært beordret som elev ved Army War College i USA. Han ble utnevnt til oberst 1. august 2006. Brigadér Odin Johannessen overtok stillingen som sjef for Brigade Nord den 10. august.

Forrige brigadesjef, Arild Thobiassen, er stilt til disposisjon for Generalinspektøren frem til han går av med pensjon 1. februar 2012.

Tidligere brigadesjef, Arne Pran, la også ned krans på minnesmerket.

Foto: Johannes Irgens

side 4

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Omvisning i Rosenkrantztårnet og foredrag: ”En reise i Brigadens historie”

Jon Blom og major Harald Gåsø invitert til foredrag i festsalen i Kommandantboligen. Temaet var: En reise i brigadens historie. Blom hadde montert et stort kart og fargelagt de aktuelle stedene som ble besøkt.

Av Henning Myrmell Lokalforeningen i Hordaland hadde invitert sine medlemmer og andre interesserte, til foredrag med kommandant Generalmajor Jan Blom på Bergenhus festning.

Reiseruta gikk fra Harstad med Hurtigruten M/S Lofoten (byggeår 1964), via Finnsnes til Tromsø. Derfra med buss til Helligskogen, og senere retur via Skjold og Bardufoss til Setermoen.

Kart/illustrasjon: Troms fylkeskommune/Øivind Baardsen

Rosenkrantztårent, som tidligere hadde navnet Valkendorfs Taarn, her på et gammelt håndkolorert fotografi. Tilhører Bergen Bymuseum

Rosenkrantztårnet

Ved omvisningens start var det ca. 34 fremmøtte. Vi ble delt i to grupper og ble guidet av to studenter som var meget flinke. Rosenkrantztårnet, tidligere også kalt Valkendorftårnet, ble bygget av Magnus Lagabøter, Han var født i Tønsberg i 1238, ble kronet i Bergen 1261 og var konge til han døde i Bergen i 1280.

Senere ble det påbygget av Erik Rosenkrantz, 15191575. Han ble i 1559 lensmann på Bergenhus og riksråd.

Rosenkrantztårnet ble fullført i 1565. Den 20. april 1944 eksploderte båten «Voorbode» som blant annet var lastet med over 100 tonn dynamitt. Den lå rett nedenfor tårnet som da ble påført store skader.

Omvisningen som tok omlag én time, ble dessverre litt for kort til å få med seg informasjoner som var utstilt.

De fleste kjente seg igjen fra tjenestetiden. General Blom guidet oss gjennom hele ruten, krydret med mye mimring. Stedene som ble besøkt var: Trondenes, Åsegarden, Finnsnes, Tromsø, Skattøra, Vollan, Skibotn, Helligskogen, Kilpisjärvi, Brennfjell, Maukstadmoen, Bardufoss, Setermoen og Evenes.

Etter foredraget ble det mer mimring. Vi koste oss også med kaffe og snitter. En hjertelig takk til herrene Blom og Gåsø!

Bestemannspremier utdelt

I fjor innstiftet forbundet en bestemannspremie som ble delt ut til én befalsskoleelev i hver enkelt klasse (bataljon) etter at kandidater var plukket ut i samarbeid med den enkelte avdeling. Vi kommer tilbake i neste nummer med en fyldigere dekning. Bildet viser kullet i 2.BN på Skjold.

En reise i brigadens historie

Forbundet inviterte i fjor til en reise i Brigadehistorien.

Reisen startet i Harstad 16. juni og sluttet den 20. juni på Setermoen. I alt 48 personer deltok.

Brig N-veteranene hadde med god hjelp av generalmajor BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Kald krig: Forsvarsutbygging og spionasje Av Stian Bones

I Norge var den politiske strategien i forhold til Sovjetunionen selve hovedspørsmålet under den kalde krigen. Og her var man ikke bestandig enig. Noen politikere var villig til å føre en viss politisk dialog med Sovjetunionen, og statsminister Einar Gerhardsen var blant dem. Andre var ikke så opptatt av denne dialogen, og mente i stedet at man burde knytte seg tettere til de vestmaktene som heller ville isolere Sovjet, og dessuten satse på militær avskrekking. Haakon Lie var blant dem som mente dette. Det var med andre ord en politisk kamp om hvor lavspenningsorientert Norge skulle være. I hovedsak må det sies at Einar Gerhardsen vant fram. Lavspenningspolitikken fikk mange uttrykk.

Det viktigste var den såkalte baseerklæringa. Da Norge gikk med i Atlanterhavspakten i 1949, ga man følgende beskjed til Moskva: «Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.»

Seinere kom det flere andre sjølpålagte restriksjoner i forhold til alliansesamarbeidet. De andre reservasjonene gjaldt atompolitikken, alliert virksomhet i Nord-Norge, de hemmelige tjenestene, Svalbard, vesttysk engasjement på nordflanken, samt anløpspolitikken. Forskjellen mellom Haakon Lie kommer klart til uttrykk i flere saker.

For eksempel ville Lie at Norge skulle få atomvåpen, mens Gerhardsen var motstander av det. Og Gerhardsen vant fram.

Einar Gerhardsen og Haakon Lie fotografert under avslutning av Arbeiderpartiets landsmøte i 1969. Foto: Arbeiderbladet

side 6

Baseerklæringa i 1949 røper også noe om trusselbildet.

Sett under ett var det i åra 1948–53 at frykta for Sovjetunionen var sterkest. I Nord-Norge ble det satt inn mange tiltak for å sikre seg mot sovjetisk aggresjon. I kortere perioder, både i 1948 og 1950, var faktisk frykta for et Sovjetisk kuppangrep utbredt blant norske militære.

Likevel viser de fleste kildene at myndighetene ikke så en overhengende krigsfare, og at om det nå skulle komme en ny krig, så lå den noen år inn i framtida.

Med den kalde krigen slo også faren for spionasje kraftig inn, og den førte med seg en kombinasjon av ytre og indre trusler som etablerte en ny historisk situasjon. La oss se litt nærmere på dette med overvåking.

Det var tre grunner til at Politiets overvåkingstjeneste (POT) var spesielt bekymra for forholdene i Nord-Norge.

Det første, og viktigste, var den geografiske plasseringa.

Nord-Norge var et grenseland mot Sovjetunionen, og var svært utsatt for etterretningsvirksomhet. Så var det sånn at kommunistene sto noe sterkere her enn ellers i landet. Dessuten hadde mange av disse kommunistene tradisjoner for å holde en tett kontakt østover. Det tredje momentet gjaldt spørsmålet om nasjonal pålitelighet.

Her ble det pekt på den faren som de etniske minoritetene skulle utgjøre. Kvener eller finlendere var mest i søkelyset.

Ifølge denne forestillinga, som neppe hadde noe for seg, skulle kvenene med andre ord være særlig utsatt for kommunistisk innflytelse.

Det er helt klart i tråd med denne tankegangen at det meste av forsvarsutbygginga fant sted sør for Lyngenlinja. Som kjent ble Indre Troms Hæren sitt kraftsentrum i nord. Hærens Overkommando konkluderte i 1951 med at det burde bygges ut et moderne festningsanlegg i Lyngen-området, Lyngen festning. Hele denne planen var basert på forestillinga om et ”kuppangrep” a la ”Weseübung”. Hensikten med festninga var først og fremst å sikre mobiliseringa i Norge. Som en general sa det (Holtermann): ”Hvis derfor festningen kunne holde imot et eventuelt angrep i 14 dager, ville den ha løst sitt oppdrag.”

Når planene om Lyngen festning aldri ble realisert i den opprinnelige formen, så henger dette blant anna sammen med at Tysklandsbrigaden ble overført til NordNorge. Dermed oppsto Brigaden i Nord-Norge. Både Distriktskommando Nord-Norge og Forsvarsstaben ønska å legge brigaden tett opp til Lyngen-linja, mens Hærens Overkommando og Forsvardepartementet ville samle brigaden i Bardu og Målselv. I hovedsak gikk

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011 departementets og hærledelsens syn gjennom, men ikke uten at det ble gjort kompromisser. Ved å plassere en garnison på Skjold, og dessuten et infanterikompani i Skibotn, hadde man delvis kommet DKN og Forsvarsstaben i møte. I all hovedsak var utbygginga av de ulike anleggene til Brigaden i Nord-Norge ferdige ved årsskiftet 1955–56. Da var også det meste av materiellet og mannskapene på plass.

etterretningsvirksomhet, og her har en foreløpig ikke mange konkrete opplysninger å arbeide videre på.»

Og heldigvis hadde man ei stø befolkning lenger sør. Jeg siterer videre: «Av militær betydning i dag er foruten Bodø og Narvik, distriktene i Senja og Indre Troms hvor det kommunistiske innslag ikke på noen måte er avskrekkende og hvor det (iallfall for indre Troms’ vedkommende) er en stø og Det er klart at Sovjetunionen var veldig interessert i det pålitelig befolkning uten noen særlig blanding. Finnmark som foregikk i NATO-landet Norge. Det bekrefter både – hvor forholdene er verst – har ikke på langt nær samme spionasjen og de diplomatiske kildene. La oss se på hva militære betydning.» spionasjen kan fortelle oss. Den første spionasjesaken Selmer Nilsen var 17 år da han ble vervet av russisk i Nord-Norge fant sted i Sør-Varanger i 1953–54. etterretning. Etter 20 år i Da ble sju personer dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionens tjeneste ble Sovjetunionen. Opprullinga i Sør-Varanger gjorde at han arrestert av norsk politi.

Privat foto overvåkingstjenesten fikk danna seg et inntrykk av hvilke opplysninger Sovjet var spesielt interessert i. De fleste Spionasjesaken mot opplysningene som var overlevert sovjetrusserne i denne Selmer Nilsen noen år omgangen, var lokal, blant anna om grensevaktholdet, seinere bekrefta Sovjet politiet, de militære forholdene, A/S Sydvaranger, om sin interesse for den den politiske innstillinga til norske enkeltpersoner – og militære virksomheta om mulige rekrutteringsobjekt. i Norge. Sovjet ga Flere av de som ble dømt i Sør-Varanger hadde vært i også klare signaler om søkelyset til overvåkingspolitiet i lengre tid – i lag med at Norge ikke måtte mange andre i Øst-Finnmark. Det som ga støtet til gi NATO for stort spillerom i nord. Dette ser vi for opprullinga, var at det (sensasjonelt nok) kom en russisk eksempel i juni 1968, da en sovjetisk infanteridivisjon avhopper over grensa, nemlig Grigorij Pavlov. Han kom rykka helt fram til grensen mot Norge – antakelig som direkte fra jobben ved KGB-senteret i Murmansk, og en form for styrkedemonstrasjon i forbindelse med den hadde med seg ei liste på 30 nordmenn og 22 finner store NATO-øvelsen ”Polar Express”, som ble avholdt som var sovjetiske agenter (navn eller dekknavn). i Troms. Dette ble slått stort opp i avisene: ”De norske Ifølge politimannen som først avhørte han, og som jeg grensevaktene ser rett inn i russiske kanonløp”, sto det har snakka med, var denne lista sydd inn i en gammel over hele forsida til Finnmarken den 11. juni. Og bare hestehandlerpung. en måned etter gjennomførte den sovjetiske Nordflåten Av dette går det fram at det var langt flere enn de 7 som den til da største marineøvelsen i nordområdene, ”Sever”, ble dømt, som sto i forbindelse med sovjetisk etterretning. der over hundre fartøyer deltok. 1968 innleda den siste Den samme POT-tjenestemannen som avhørte Pavlov, halvdelen av den kalde krigen, som på den ene sida ble har overfor meg sagt at det var flere titalls personer i Øst- mer prega av internasjonal spenning i nordområdene; Finnmark som sto i forbindelse med sovjetisk etterretning men på den andre sida også av økt kontakt mellom på 1950- og 60-tallet. Vi kan i dag si at det minst var 18 Norge og Sovjetunionen. Vi fikk i stand fiskeriavtaler, personer som lot seg verve som agenter eller underagenter gråsoneavtalen, og det ble mer vitenskapelig samarbeid i Sør-Varanger på 1940- og 50-tallet, og at det minst var 24 mellom Norge og Sovjet. personer ut over dette som ble forsøkt verva av russerne.

I overvåkingspolitiet si oppsummering av denne saken heter det: «All sannsynlighet taler også for at det er lenger sør – i de forsvarsmessig sett viktigere områder i Troms – at man må regne med å finne den mer ’kvalifiserte’ russiske

Stian Bones er Post Doktor ved Universitetet i Tromsø. Stillinga er knytta til forsknings- og formidlingsprosjektet ”Det asymmetriske naboskap: Norge og Russland 1814-2014”. Han forsker og underviser i norsk og internasjonal historie på 1900-tallet. (Red anm)

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Noen minner fra en svunnen tid - del 2 Kullet mitt hadde 25-årsjubileum på Steinkjer i 1980, da

sa kollega Kåre Bilstad at han hadde betalt kr 5,- bare for å sitte på et damesykkelsete!

Av Karstein Daae Stene

Noen markante befalingsmenn møtte jeg på Setermoen, de fortjener å bli nevnt. Foruten de allerede nevnte personer, møtte jeg Malton Olsen, sjt Skogstad, sjt Stokke, lt Tallaksen og en Henriksen, Furu og Pettersen i Mitr troppen, fenr Øgård, sjt Karstein Daae Stene som nyslått Nytrøen, lt Hatlelid og en lt sersjant i 1956.

Thyvold. Skogstad går det sannelig mange historier om, og han skaffet oss mang en god latter.

Etter dimisjon ble vi tilført mobliseringshæren. Jeg tror noen få av oss ble løytnanter, de aller fleste fenriker, jeg sto jo på innen mitt regiment, slik at jeg oppnådde majorsgraden.

I mitt regiment, IR/9 ble jeg beordret til Feltbataljon 3/ IR 9. Dette var en såkalt FUS bataljon, ”Forsvarssjefens Utrykningsstyrke”, der var fire slike bataljoner i Norge.

Feltbn 3/IR 9 ble satt opp med oblt Harald Bogstad som stor sjef ! Vi øvet under rep utenfor Vestlandet, Finnmark, Østlandet,Jæren, Karmøy og vi var inne til rep hvert tredje år. For at jeg skulle holde mine mobtjenestekunnskaper vedlike, imellom repøvelsene, søkte jeg om sommervikariater innen avdelinger i NordNorge som kpsjef. Dette fikk jeg innvilget.

Flere av offiserene på Setermoen den gang hadde vært med i kampene om Narvik, og hadde krigserfaring.

Noen hadde bakgrunn fra Den Norske Brigade, eller Skottlandsbrigaden som de kalte den. De fleste hadde også erfaring fra Tysklandsbrigaden, så her var det mengdevis av feltledererfaring. Nå må jeg ikke glemme lt Biti og hans tyske kone. Biti var sjef i baren i messen. Den gang kostet et fullt vannglass akevitt kr 10,-

Mannskaper fra IR 9 på repøvelse i 1981.

Foto: FMS

Jeg tok på meg svært mange vaktkommandør-tjenester for kompiser som heller ville til Narvik og Tromsø i helgene.

Du verden for tjenestlige opplevelser For en slik helgevakt fikk jeg kr 20,- akkurat nok til TO Jeg fikk blant annet den hyggelige tjenesten å vikariere for glass akevitt! Tvi vøre!! vår president Johannes Irgens på Setermoen, jeg mener det var i 1981. Det var virkelig et kjært møte med Johannes, vi Vi hadde en uskikk i messen, den var at når glasset var var til og med på fisketur på sjøen, han var båtvant også. tømt, så ble det kastet i peisen. En litt gresk skikk, kan Denne sommeren tiltrådte oblt Sigurd Friis som sjef for man si. En lørdagskveld ble det knust glass for kr 300,- i Bn 1, med Åge Jonassen som hans nk. Jeg vet at Friis er peisen, en stor sum i 1955. medlem i veteranforbundet, og jeg tillater meg å sende ham vennlige hilsener fra en minnerik sommer i Nord.

Skulle det hende at en kom for sent til middagsbordet, måtte vi gå kanossagang frem til sjefen, oblt Christensen Mangt kunne skrives om tjeneste i Brigaden i Nord Norge, for å be om å få lov til å spise! Stil skulle vi ha. Alle men det kan ethvert medlem av veteranforbundet, så la messejentene hadde utnavn, unntatt Sonja og Anna. det ligge. Men konklusjonen er at jeg minnes tjenesten i De fleste sjefer på den tid jeg noterer, var virkelig fine Nord-Norge som noen av mine fineste ungdomsminner, mennesker, men det var noen av dem som ikke skulle vært tenk vi var 20 års gamle befalingsmenn og var sertifisert til ledere. å lede en infanteritropp i forsvar for Fedrelandet!

Om lørdagskveldene var det dans på Molund. Med ca.

2000 soldater på Setermoen, alle leirer, måtte vi befal stå utenfor. Kan hende var det 20-30 damer tilstede, så det ble ikke mange gram pr soldat. side 8

Del 1 av denne artikkelen stod på trykk i Brigadeavisa nr 3 - des 2010.

(Red anm).

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Den gang vi dro av sted - del 2 Av Willy Storvik

Vi fant oss fort til rette i et forlatt yrkesskolekompleks med små hytter spredt omkring og administrasjonbygning og messebygning. Snart var vi i gang med våre uteoppdrag.

Grupper på 25 mann dro til steder og småbyer med eksotiske navn som Kilubi, Kaniama, Kapanga, Kolwesi, Sandoa og Luena. Disse skulle gi oss minner for livet. Og, du dro ikke på disse oppdragene ved hjelp av rutebussen eller til fots. Det var ofte endeløse flyturer, i DC3-er subbende like over tretoppene – hadde vi inntrykk av.

Når vi patruljerte foregikk det med ¾-tonnere, GMC-er, eller det vi likte best – den finske panserbilen Sisu.

om den hadde ligget ute i regnet.

Det var dårlig med alkoholhodige drikker. Ihverfall legitimt fremskaffet alkohol. Kongolesisk øl fikk vi tak i.

Det kom på store flasker lik den norske murer-pilstypen – og het Tembo (Elefant) eller Simba (Løve). I nøden eter Fanden fluer – heter det.

Vi hadde vaktoppdrag i umiddelbar nærhet av basen.

Det var Ghana-barrieren med et vaktskur så pepret med granathull at vi hadde 360 graders rundskue når vi lå der.

Det var MP-fengslet med et klientell av alt fra fangne Tshombe-gendarmer - til drapsmenn og småtyver.

Sandoa; 8 mann ut på patrulje i Sisu’en.

Foto tilhører Willy Storvik.

Disse oppdragene burde jo helst utføres med best mulig Ghana-barrieren. Nordmenn, svensk MP og ANC-soldater (Arme våpenutrustning. Men, det vi hadde til rådighet, var National Congolaise). Foto tilhører Willy Storvik artilleristens sekundærvåpen; karabinen (SLK) – og en og annen maskinpistol. Om vi klarte å sette oss i respekt – så Vi delte vakt med svenskene i deres base i Renen.

Svenskene hadde nemlig en hang til å sette sine egne navn var det i hvert fall ikke på grunn av våpenarsenalet. på alt og alle. Fienden ble betegnet som ”Yxor” (økser), Disse patruljene over denne ofte støvete høysletten, var husker jeg. noen ganger en prøvelse. Tenk dere dette tørre bushlandskapet, ofte flatt og endeløst som havet – med en Men det mest prominente av alle våre oppdrag var å vokte dunk med overkloret vann og med tørr kjeks og corned våre høyst ”private” krigsfanger. Det var tre leiesoldater beef til – så har du bildet. Og likevel – jeg ville ikke byttet vi tok tidlig, en ungarer og to belgiere. Fallskjermsoldater av profesjon, og noen hårde negler. De hadde den beste denne opplevelsen med noe! forpleining i en kolonivilla, med oss nordmenn som ivrige Jeg tenker av og til på hva vi hadde å spise. Menyen avhang vakter. Om det var av kjedsommelighet, eller ei, vet jeg jo av hvor vi befant oss. Inne i hovedleiren var det ofte en lapskaus av corned beef og moste poteter. Hermetisert svinekjøtt, mener jeg også å huske. Og vi drakk te, mengder av te. Som det smakte klor av, selvfølgelig!

Ute på oppdragene kunne maten straks bli mer eksotisk – det kunne være godsaker vi tusket til oss fra farmere og innfødte. Hvordan synes du ovnstekt hulepinnsvin høres ut!? Eller elefantkjøtt? Det var i hvertfall et avbrekk fra boksematen, det kan jeg love deg. Det kom istand et slags bakeri i hovedleiren på Kamina. De bakte loff. Og jeg lurte ofte på hvorfor den noen ganger var fuktig – som

Våre fangede leiesoldater på luftetur i Base II. Foto: Willy Storvik fortsettelse side 14...

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011 pasienter og pårørende. – Det gjør at vi kan bruke det lille ekstra utover budsjettene på foreldre og unger, sier Tysklandsbrigadenes Veteranforbund Nord- avdelingssjef Elin Gullhav.

Norge avdeling Tromsø og omegn er nedlagt.

Tysklandsbrigadeveteranene gir seg

Dette sto å lese i avisa ”Tromsø” 26. juni 2010, 60 år etter at de som unggutter ble sendt til Tyskland for å være med på å bevare freden i Europa. - Det var selvfølgelig vemodig og ingen lett avgjørelse å legge ned foreningen, men vi håper at vi skal kunne holde kontakten med hverandre fortsatt, sa Joakim Johansen, som på det tidspunktet var 78 år. 19 år gammel ble Johansen innkalt til førstegangstjeneste og ble så sendt til Tyskland for å bistå den allierte okkupasjonen etter krigen. Det var sterkt for nittenåringen å bivåne byer i ruiner, millioner av hjemløse og et politisk Europa med brukket rygg. Samtidig lurte steile fronter og kald krig rundt neste hjørne.

Midt i dette sto Johansen sammen med Kjell Hansen (79), Asbjørn Hansen (79) og 58.000 andre norske ungdommer.

–En spesiell tid, er karakteristikken veteranene gir tiden i Tyskland. Siden 1988 har de dyrket kameratskapet gjennom Tysklandsbrigadenes Veteranforbund. Det har vært sosiale sammenkomster, så vel som faglig påfyll. Nå er det imidlertid slutt. Med kun 60 (juni 2010) gjenlevende medlemmer i Tromsø og omegn, har foreningen så valgt å sette kroken på døra. –Vi begynner å bli gamle vet du, sier Asbjørn Hansen og smiler.

Både han og de andre veteranene har mange gode minner fra tiden i Tyskland. Hatet var sterkt mot Tyskland etter okkupasjonen av Norge. –De fleste av oss var forbannet, men da vi kom dit endret det seg raskt. Landet var bombet sønder og sammen. -Du kan si vi fikk et nytt perspektiv på ting, forteller Kjell Hansen.

Siden han kom hjem i 1952 har Kjell Hansen vært tilbake i Tyskland flere ganger – sist i forbindelse med 40 års jubileet for Tysklandsbrigaden. Kjell Hansen har aldri angret på tiden han var i Tysklandsbrigaden.

Tromsø-foreningen gir foreningens siste beholdning av penger, til sammen 16.000 kroner, til barneavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. –Vi ønsker å gi pengene tilbake til vårt lokalområde, sier Joakim Johansen, styremedlem i Tysklandsbrigadenes Veteranforbund Nord-Norge avdeling Tromsø m/omegn, Det er penger som sykehusets barneavdeling setter stor pris på . Selv om de ofte mottar lignende donasjoner, er de blitt en viktig brikke for å utfylle tilbudet til både side 10

DONASJON: Tysklandsbrigadenes veteranforening gir 16.000 kroner til barne avdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge når de nå legger ned foreningen. Bak fra venstre: Kjell Hansen (79), konsulent Elisabeth Lorentsen, Asbjørn Hansen (79) Joakim Johansen (78) og avdelingssjef Elin Gullhav. Foran fra venstre: Storm Gaustad (3) og Vida Røds (3), som begge er pasienter ved avdelingen.

Kilde: Avisa Tromsø med tekst av Jørn Normann Pedersen og foto Jon Terje Eiterå

Velkommen som medlemmer

Tysklandsbrigadeveteranene velkomne som medlemmer i Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet.

På Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundets landsmøte på Håkonsvern i 2006, ble det vedtatt at veteranene fra Tysklandsbrigadene som ønsker det, inviteres til medlemskap i Brig N - Veteranforbundet, etter hvert som deres egen organisasjon legges ned. Det er naturlig ut fra at Tysklandsbrigaden ble kalt hjem for å gi styrke nok til å opprette avdelingen som fikk i oppdrag å sikre Nordflanken mot overraskende angrep fra øst.

Da Tysklandsbrigadenes veteranforbund Nord-Norge la ned sin virksomhet i 2010, ble de gjort kjent med dette tilbudet, og flere har nå meldt seg inn i vårt forbund. Vi oppfordrer alle som fortsatt ønsker å ha en tilhørlighet blant veteraner, om å ta kontakt med redaksjonen.

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

VETERANTUR 2011

1940. Vi fikk også sett filmer med autentiske opptak fra krigshandlingene. Om kvelden ordnet ”kokken” vår, Odd Wekre, grillaften på ”Skaugum” i artillerileiren.

Nord-Trøndelag Brig N Veteranforening arrangerte sin årlige tur til Troms 23. – 30. mai med 14 deltagere. Vi hadde lånt buss, men stilte med egen sjåfør, Erling Valbekmo.

Etter to dagers reise ble vi innkvartert i artillerileiren på Setermoen i kaserne ”Varden”, (Nils-kaserna).

Fredag var avsatt til besøk i Polar Zoo samtidig som noen deltok i landsmøtet i Veteranforbundet. På veien heim var vi innom Troms forsvarsmuseum. Også der ble vi godt mottatt og fikk en interessant omvisning.

Etter besøk i artillerimessa om ettermiddagen holdt grensekommissæren foredrag om situasjonen på grensa mot Russland. Senere var det kveldsmat og sosialt samvær.

Hildur Sæther ble utnevnt til æresbrigadeveteran som takk for sitt lange virke for veteranene i Tysklandsbrigaden og Brigaden i Nord-Norge.

Av Odd Erik Ramberg

Programmet for turen var utarbeidet av Tore Kulsli. Det var tettpakket, og høydepunktene sto i kø.

Første dag i Troms, onsdag, besøkte vi Brig Ko i Heggelia, og, i år som før, tok oblt Stig Magne Hagen vel imot oss og fulgte oss på resten av turen. I Brig Ko ga ledelsen ved oberst Sørra en interessant og fyldig orientering om forsvaret generelt og Brigade Nord spesielt.

Etterpå gikk turen til Skjold. Først var det en høytidelig seremoni i Holmen leir ved bautaen for Vassdalsulykken.

Tidligere brigadesjef, Dagfinn Danielsen, holdt tale og la ned blomster til minne om alle som har mistet livet i tjeneste for Brigaden i Nord-Norge. Veteranene sto æresvakt under seremonien.

Lørdag var det åpen leir på Setermoen der soldatene velvillig orienterte om sine oppgaver og demonstrerte utstyr som brukes i tjenesten i dag. Det var også utstilt en del gamle kjøretøyer.

Om ettermiddagen var vi invitert på tur til Senja med Johannes Irgens som reiseleder. Det ble en stor opplevelse i det fine været.

Forfatteren Ivar Enoksen var en kunnskapsrik og morsom guide. I Mefjordvær fikk vi servert en herlig middag.

I løpet av søndag og mandag var vi tilbake til Rinnleiret der turen startet. Da hadde vi overnattet på Drevjamoen. Vi er svært takknemlig overfor alle som bidro i planleggingen og gjennomføringen slik at turen ble en stor suksess.

Tidligere brigadesjef Dagfinn Danielsen holder minnetale i Holmen leir.

Plassmajor Ouren og veteranene står æresvakt.

Plassmajor Kristian Ouren og bataljonssjefene Warø (Bn II) og Gillebo (Ing Bn) var med oss på Holmen og inviterte til lunsj på Maukstadmoen.

Under lunsjen ble Ouren utnevnt til æresbrigadeveteran for sin mangeårige innsats for å gi veteranene minnerike og meningsfylte opphold på Skjold.

Plassmajoren tok oss senere med til Mauken skytefelt og viste oss den nye forbindelsesveien til Blåtind skytefelt, som vi besøkte senere.

Torsdag gikk turen i snøvær til Narvik og krigsmuseet der vi fikk orientering om begivenhetene i området i

Generalløytnant Dagfinn Danielsen legger ned blomster ved bautaen for Vassdalenulykken.

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Repetisjonsøvelser gjennom tjue år - små glimt og mange gode

minner! Del 1 Av Willy Isaksen

oversikt så var det ikke rent lite som skulle gjøres. Rett nok slapp jeg å ha noe med kanoner, biler og våpen gjøre, men som kjent består et kanonbatteri av mellom 300 og 400 mann og det var adskilling andre ting som måtte ordnes opp med.

Under den kalde krigens dager var repøvelser for mange en gjentakende aktivitet og spesielt gjaldt det for soldater og befal som hadde tjenestegjort i Brig N. For mange passet ikke alltid tidspunktet for øvelsen, og særlig gjaldt det fiskere og bønder som arbeidsmessig var helt avhengig av naturens syklus på hav og i land. Men for mange av oss som i det sivile arbeidet på kontor, i det offentlige og industri og annet, ble repøvelser også en mulighet til å komme ut i naturen, treffe kamerater fra tidligere tjeneste, og ikke minst oppleve militærlivet på nytt.

Bespisning i teltet under brigadeøvelse. Bildet tilhører forfatteren

Skarpskyting med 105 mm feltlhaubitser. Foto tilhører forfatteren

Jeg fant fort ut at penger og fullmakter var mitt personlige ansvar, og under øvelsen måtte man ha med seg pengeskrinet som innholdt ikke så rent lite med kontanter.

Men admisen hadde også ansvar for mat, drikke og klær, det meste av avdelingsutstyret, og en koordinering av alt dette var viktig for at avdelingen skulle fungere tilfredsstillende.

En viktig erfaring for meg på denne og senere øvelser, var at noen av de viktigste medarbeiderne for admisen var sjefskokken, depotkorporalen og admisassistenten.

Som befal deltok man vanligvis på flere slike øvelser enn de som bare gjennomførte førstegangstjenesten. Min første repøvelse var i oktober 1962 og alle ble tjenestegjort i et kanonbatteri som under øvelsene var tilknyttet FAbn/ Brig N. Den første repøvelsen min ble også avgjørende for hvilken funksjon jeg skulle ha på senere øvelser.

Innkallingen min lød på batterisersjant, og det var en grei jobb som jeg under den faste tjenesten hadde fått godt kjennskap til. Jeg møtte fram og startet opp umiddelbart i denne stillingen.

Denne min første repøvelse foregikk i Indre Troms, og jeg minnes den spesielt fordi det på verdensbasis skjedde en farlig situasjon – nemlig Cubakrisen i oktober 1962.

Men før denne krisen hadde vi en litt mindre krise i selve batteriet. I forhold til planen for dimisjon var vi noe forsinket inn til leiren og ting måtte skje raskt for å overholde dimisjonsdatoen. Admisoffiseren som hadde vært igjen i leiren og skulle forberede innlevering og dimisjon, hadde ikke planlagt noe som helst omkring økonomi, godtgjørelser, hjemreise, etc. og heller ikke laget et system med innlevering av personlig materiell som klær Men så kom overraskelsene på løpende bånd. og annet utstyr.

Administrasjonsoffiseren - en løytnant som var godt oppe i årene, hadde meldt pass og kunne ikke delta i Jeg ble sammen med en sersjantkollega og admisassistenten aktiv utetjeneste og måtte derfor være igjen i FA-leiren på straks sendt inn på et kontor for å gjøre klart alt Setermoen. Han skulle heller ta seg av forberedelsene til papirarbeidet slik at mannskapet kom seg hjem etter dimittering av mannskapet når den tid kom. Batterisjefen planen. beordret meg derfor som fungerende admis ute i felten med alle de plikter det medførte. Og da jeg fikk en viss Artikkelen er delt opp og resten kommer i neste nummer. Red anm side 12

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Lokalforeningsnytt

Hordaland Brigadeveteranforening

Midt-Troms lokalforening

Årsmøtet 2011 ble avholdt på Troms Forsvarsmuseum hvor det blant annet var et meget interessant foredrag ved brigadeveteran Selmer Hagen. Han tok for seg et lite kjent tema, ”Beckers arbeidskommando”. Det var en gruppe tyske krigsfanger/frivillige som ble igjen i Norge etter krigen og som var med på å ta vare på krigsmateriell som blott annet bidro til at det ble opprettet en bergartilleriavdeling på Setermoen.

Nytt styre i lokalforeningen ble valgt slik:

Leder Olav Winther

Nestleder Ole Kvien Vårhaug

Sekretær Harald Jakobsen

Kasserer Dagfinn Rydningen

Styremedlemm Lars J. Hellefossmo

Valgkomité Olav Renmælmo

Jan Rydningen

Varamedlem Olav Sollid

Varamedlem Harald Gaare

Nordmøre Brig N. Veteranforening På årsmøtet i februar ble følgende styre valgt:

Leder/sekretær Per O Moen

Nestleder/kasserer Olav Jostein Holten

Styremedlem Ottar Gravvold

Styremedlem Per Sæter

Varamedlem Lars Indreiten

Valgkomité Per Reiten

Arnfinn Løvfaldli

Revisor Martinus Torvik

Utdrag av Aktivitetsplanen høsten 2011:

5. okt Veterantreff m/ servering

11. okt Fjelltur i Våkendalen

18. okt Vandring i lysløypen, Fløyen

25. okt Bergensbrannen 1916, foredrag

Nord-Trøndelag lokalforening

Årsmøte 10. februar valgte følgende styre:

Leder Tore Kulsli

Nestleder Lars Kvitvang

Sekretær Odd E Ramberg

Kasserer Odd Brovold

Styremedlem Roy Pedersen

Varamann Egil Kulsli

Revisor Hallstein Ruud

Revisor Bjarne Gran

MEDLEMSMØTE - MIDT-TROMS Brig N - Veteranforbundet - Midt-Troms lokalforening inviterer gamle og nye brigadeveteraner til MEDLEMSMØTE m/foredrag og sosialt samvær på Finnsnes Hotell onsdag 12. okt kl 1900.

Annonse kommer i lokalavisene.

Påmelding tlf: 412 43 956 innen 10. okt.

Vel møtt!

Stor-Oslo lokalforening

Foreningen har hatt visse vansker med å få frivillige til styreverv, det betyr at foreningen den siste tiden har vært administrert av fungerende leder, Ronald Knustad. Årsmøtet 23. mars valgte et interimsstyre med følgende medlemmer:

Espen Gundersen

Stein Magnar Gundersen

Svein Ødegaarden

Bjørn Simensen

Ronald Knustad Interimsstyret skal ha et møte i høst i den hensikt å gjenopprette lokalforeningen med et livskraftig styre. Brigadeavisa ønsker interimsstyret lykke til med oppgaven og oppfordrer alle medlemmene i Stor-Oslo om å være positiv og slutte opp om foreningen. Møt opp når møtetdatoen foreligger! Vi er ikke i tvil om at potensialet er stort i regionen.

Forbundsnytt Styre-/ledermøte

Møtet ble gjennomført 8. september fra forbundets kontor i Millionbygget til HV-16. Som vanlig ble dette gjennomført som telefonmøte, men med lokal representasjon på kontoret.

Referatet er distibuert til lokalforeningene.

Nasjonalt Veteranmonument på Bardufoss

Etter initiativ fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), avdeling Troms, har kunstneren Alvin Jensvold utarbeidet monumentet for personell som har gjort tjeneste i Forsvaret nasjonalt og internasjonalt. Monumentet skal avdukes av Hans Majestet Kong Harald 26. oktober 2011.

Våre veteraner fra Tysklandsbrigadene og medlemmer fra Brigaden fortsettelse side 16...

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Nye æresbrigadeveteraner Kollegiet for utnevnelse av æresbrigadeveteraner har ingen enkel jobb. Gode kandidater nomineres hvert år og det er solide begrunnelser som følger nominasjonene.

Lars Kvitvang i Nord-Trøndelag lokalforening, har her fått overrakt diplomet fra lederen av kollegiet, Tore Kulsli.

Kristian Liland Ouren (i midten) fikk overrakt sin utmerkelse i forbindelse med en lunsj på Skjold da Nord-Trøndelag lokalforening var på sin årlige ”Brigadereise”. Tidligere brigadesjef, generalløytnant Dagfinn Danielsen (til venstre) og leder av kollegiet, Tore Kulsli, stod for overrekkelsen. Foto: Nord-Trøndelag LF ...fortsettelse fra side 9

Svein Johan Sandal fra Hordaland lokalforening mottok sin utmerkelse under foreningens “Nyttårsfest” på Kronstad Hovedgård. Her sammen med sin kone.

ikke – men en morgen stakk de av! Ut av et åpent vindu – og borte var de. Det hører med til historien at bataljonsjef Isaksen mottok et postkort fra de tre, sendt fra portugisisk Angola, med takk for hyggelig opphold.

Dette er ikke en militærhistorisk korrekt rapport. Jeg beskriver oppholdet slik jeg opplevde det, og slik jeg oppfattet det. Jeg har nok glemt en god del, men jeg har ikke bøtt på det ved å fortelle skrøner.

Jeg avrunder med sluttordene til bataljonsjef Isaksen i hans rapport av 1964: ”Man kunne skrive atskillig om LV-

Hildur Sæther har vært lotte siden 1974 og har også vært leder for Bardufoss Lotteforening, samt medlem av Midt-Troms lokalforening.

Hun har alltid velvillig stilt opp når vårt forbund har bedt om støtte.

Her har hun mottatt diplomet fra tidligere brigadesjef, generalløytnant Dagfinn Danielsen (til høyre) og lederen av kollegiet, Tore Kulsli.

Foto: Øivind Baardsen

side 14

bataljonen Kongos opphold sør for ekvator. De velferds-messige sider ved oppholdet, sport og idrett, sanitetsmessige erfaringer for å nevne noe, gir stoff til atskillige spalter. Det vil imidlertid føre for langt å komme inn på alt dette her og nå.

Skal man oppsummere inntrykkene, hersker vel ingen tvil om at tjenesten i Kongo har vært lærerik og en stor opplevelse for samtlige som fikk anledning til å bli med.

Det egenartede miljø; de klimatiske forhold, de fremmede skikker og tradisjoner, de mange og selvstendige oppdrag bataljonen fikk løse, har gitt erfaringer og økt forståelse for og kunnskap om utviklingslandenes problemer. Ikke minst har det gitt hver enkelt av oss et minne for livet”.

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011

Veteranenes egne bilder

Nyttårsarrangementet til Hordaland lokalforening ble på tradisjonelt vis arangert på Kronstad Hovedgård. Bildet tilhører Håkon Tvedt

Under Landsmøte-arrangementet på Setermoen i år ble det på lørdag arrangert en busstur til Senja. I strålende vær deltok de fleste på denne opplevelsen hvor Senjaværing og brigadeveteran Ivar Enoksen var selvskrevet guide!

Foto: Johannes Irgens

Willy Isaksen på brigadeøvelse - her ved Landroveren. Bildet tilhører Willy Isaksen

Fremrykning på ski med pulk. Bildet tilhører Lars Salte

Landsmøtet var i år lagt til Setermoen blant annet fordi Hæren arrangerte ”Åpen leir” lørdag 28. mai. Fra venstre: Kjell Fossland, Tore Kulsli (visepresident), Per O. Moen (tidl lagfører på 106mm kanon), Håkon Tvedt (Kp C/I 1953 og leder Hordaland LF) og museumsbestyrer Håkon Klausen. I bakgrunnen en Willys Jeep modifisert som våpenbærer 106mm rekylfri kanon Foto: Johannes Irgens

IØF Porsangermoens danseorkester i 1959. Fra venstre; Irgens, Farrestveit, Wilhelmsen og Rønbeck.

Brigadeveteranene fra Nord-Trøndelag LF ved krigsminnesmerket for IR12 i Gratangen. Foto NT LF

En liten “pust i bakken” under øvelse Tore Hund, mars 1960.

Bildet tilhører Bjørn Tandberg.

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 1 - september 2011 FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER

...fortsettelse fra side 13

i Nord-Norge – Veteranforbundet har herved en sterk oppfordring til alle som kan, om å stille med henholdsvis Tysklandsbrigadensog Brigaden i Nord-Norges respektive bereter. Detaljprogrammet for dagen kunngjøres i lokalavisene nærmere arrangementet.

Utdrag fra Landsmøtet 2011

Hedmark lokalforening: Leder: Karl Johan Skarpnes Steibakken 9560 ALVDAL tlf.: 977 27 415 e-post: kallbjor@online.no

Hordaland lokalforening Leder: Håkon Tvedt Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf.: 950 52 508 e-post: haktvedt@online.no

Midt-Troms lokalforening Leder: Olav Winther Skogenveien 53 9300 FINNSNES tlf.: 412 43 956 e-post: airwi@online.no

Nord-Trøndelag lokalforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL tlf.: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no

Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 e-post: joeyol-i@online.no

Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no

Sekretær og redaksjonen Brigadeavisa: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 e-post: oivind.baardsen@mac.com

Varamedlem 1: ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG Tel: 934 00 409 e-post: printtex@c2i.net

Styremedlem/kasserer/medl reg: AARBOGH, Stein Arne Moan 9360 BARDU Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 e-post: stein.aarbogh@nordixnett.no

Varamedlem 2: ISAKSEN, Willy Nerstranda 19 9008 TROMSØ Tel: 482 83 259 e-post: wiisa@online.no

Styremedlem/medl rekruttering: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 e-post: ashildl@broadpark.no

Leder Valgkomité: JOSEFSEN, Asbjørn Nordhusveien 9360 BARDU mob 908 66 225, e-post: asbjorn.josefsen@nordixnett.no

Styremedlem/medl rekruttering: SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll Tel: 482 84 663 e-post: sveisae2@online.no

Medlem Valgkomité: BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU Tel: 900 62 114 e-post: j-o-bern@online.no

På Landsmøtet 2011 tok delegat fra Hedmark, Øivind Sørlandet lokalforening Lindahl, opp spørsmålet om rekruttering. Han mente det Stor-Oslo lokalforening Fg leder/kontaktperson: Ronald Knustad Leder: Håkon Fuglestad må gjøres noe for å få til bedre rekruttering i forsvarsfylket Nedre Bækvei 3 Danefjellveien 37 C VINTERBRO 4550 FARSUND Hedmark. - Jeg er ny og imøteser litt starthjelp, ba han. 1407 tlf.: 64945389, e-post: roknus@online.no tlf.: 38390407, e-post: h.fuglestad@live.no Representanten fra Hordaland, Håkon Tvedt, minnet om Østfold lokalforening Nordmøre Brigadeveteranforening Leder: Per O. Moen Arild Karlsen det oppstartseminaret forbundsstyret gjennomførte for Leder: Snarveien 1 Mølleveien 30 6650 SURNADAL initiativtakerne i lokalforeningene, og hva det hadde gitt 1613 FREDRIKSTAD tlf.: 69312662 tlf.: 994 99 711, e-post: post@pom.no han av ideer og pågangsmot. e-post: algotme@sensewave.com Dette ble oppfattet som et ønske om en gjennomføring av tilsvarende opplegg for ledere og styre i lokalforeningene.

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2011-2012 Landsstyret vil vurdere muligheten og komme tilbake til President og ansvarlig redaktør Visepresident/leder saken. Resultatet av valget er å lese ut fra Adresselisten Brigadeavisa: medaljeutvalg/kollegiet: IRGENS, Johannes KULSLI, Tore Forbundsstyret 2011-2012.

Landsmøte 2012

Tid og sted for Landsmøte 2012 er ikke avgjort. Normalt gjennomføres landsmøtet i mars måned, men det kan - og er også ønskelig, å legge møtet til aktiviteter/arrangement i forsvarets regi. Det er både økonomisk gunstigere og av faglig interesse for gamle soldater.

Styret ble gitt fullmakt til å bestemme tid og sted ut fra vurdering når en har oversikt over Hærens virksomhet i 2012.

Brig N - 60 år i 2013

Ifølge Aktivitetsplanen skal Markeringskomiteen for Brigaden i Nord-Norge 60 år, etableres allerede i høst.

Det er å håpe og anta at det blir et større arrangement som vil trekke mange veteraner. Vi må arbeide sterkt for å få forsvaret og lokalsamfunnet med, derfor er det viktig å komme i gang så fort som mulig.

Medlem Valgkomite: Størksen, Stein Bøye Osvegen 100 5227 Nesttun Mob: 411 05 936

Brigadeavisa

Arbeidet med årets første nummer har tatt veldig lang tid. Dette er sterkt beklagelig, men arbeidet med neste Redaksjonen ønsker alle sine lesere en lang og god høst! Skitt fiske/jakt!

Foto: Øivind B

side 16

Representant for direkte medlemmer: Hjalmar Indrevoll Åsveien 96 9360 BARDU Tel: 907 68 716 e-post: hjalmari@start.no

BRIGADEAVISA trykkes hos Grafisk - Heggelia

Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjent) Mob: 901 92 211