Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 8
Nr 2 - desember 2011
Foto: Øivind Baardsen
Det nasjonale veteranmonumentet ”Touchpoint” er reist i Andselv sentrum. Monumentet er kommet på plass etter initiativ av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Troms. Monumentet ble avduket/lyssatt av Hans Majestet Kong Harald 26. oktober. Kunstneren Alvin Jensvoll har her laget et fantastisk vakkert hedersmonument til alle veteraner som har gjort tjeneste ute som hjemme. Redaksjonen ønsker alle veteraner og familie en riktig God Jul og et Godt Nytt År!
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 1
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Innhold
Nord-Norge og som ikke har vært i utenlandstjeneste. Tvilen fremkom blant annet etter talene under avdukingsseremonien og medførte en artikkel bl a i avisa ”Folkebladet”. Slik undertegnede har oppfattet kritikken, var forventningene satt til presidenten i NVIO, Odd Helge Olsen’s tale ved avdukingen, og at den skulle representere alle veteranene. Dette mente flere ikke kom godt nok frem i presidentens tale. Hans Majestet Kong Harald etterlot i sin tale absolutt ingen tvil om at dette enestående, nasjonale monumentet er en anerkjennelse til alle veteraner fra både nasjonal- og internasjonal tjeneste. Hans Majestet Kongens tale er Leder gjengitt i dette nr. av Brigadeavisa. Veteranmonunmentet Jeg takker leder av NVIO Troms, Einar Ulleberg, for at han ”Touchpoint” avduket gjennom sitt svarinnlegg, har klarlagt og forhåpentligvis av Hans Majestet ryddet av veien den tvilen kritikken representerte. Kong Harald. En heder til Forsvarets NVIO Troms har hatt ideen og regien fra unnfangelsen og gjennom hele prosessen - frem til og med avdukingen. veteraner ute Det er de som skal ha æren for at monumentet nå står der og hjemme. som et symbol og hedersmerke for oss alle sammen. Etter initiativ fra Norges Vi alle er stolte av den tjenesten vi har utført for vårt land Veteranforbund for – ute som hjemme! Internasjonale Operasjoner NVIO, har kunstneren Alvin Jensvold utarbeidet det En riktig God Jul og et fortreffelig Nytt År ønskes ALLE nasjonale monumentet som skal hedre alt personell som våre veteraner - og til de som sjelden blir nevnt, men som har gjort tjeneste i Forsvaret nasjonalt og internasjonalt. I alltid stiller opp - hjemme! Måtte vi bli spart for tap og høyeste grad også hedre de hjemme som har gjort- og gjør ulykker i det nye året. det mulig at samfunnet i det hele tatt er i stand til å holde Johannes Irgens en styrke til forsvar av våre verdier her hjemme og bidra til Veteran inne- og veteran ute… en bedre verden ute. Et fantastisk flott monument med en framtredende plassering. ...fortsettelse fra side 16 Leder ..................................................................... side 2 Brigadesjefens hilsen ........................................ side 3 Veteranportrettet, Jens Solnes ............................. side 4 En bataljonssjef ser tilbake .......................... side 5 og 7 Nye øvingsmuligheter .................................. side 6 og 7 Bestemannspremiene utdelt ....................... side 7 og 12 Veteranmonumentet avduket ..................... side 8 og 9 Velferdstjenesten ................................ side 10, 11 og 13 Penger til Troms Forsvarsmuséum .................. side 12 Veteranenes egne bilder ........................... side 14 og 15 Lokalforenings-/forbundsnytt ............................ side 16
Veteraner og innbyggere i Midt-Troms fikk en flott og lysende opplevelse i høstmørket da Hans Majestet Kong Harald avduket veteranmonumentet ”Touchpoint” på Andselv 26. oktober. Rundt 1000 fremmøtte fikk en flott opplevelse med vår populære konge som hovedperson. En fane- og flaggborg linet opp foran monumentet, representerte avdelingene under høytideligheten. Blant flaggene og fanene kunne vi se Tysklandsbrigadenes fane båret av veteran Jens Solnes, Brigaden i Nord-Norge’s fane båret av veteran Oddmund Soleng og NVIO’s fane båret av FN- og Brigadeveteran Olav Nordli. Alle som har bidratt og bidrar direkte og indirekte i arbeidet for fred og stabilitet ute som hjemme, kan være stolte av denne anerkjennelsen som monumentet representerer. Det har vært reist tvil om monumentet også representerte veteraner fra avdelinger som eksempel Brigaden i side 2
Forberedelser til Landsmøtet 2012 starter allerede i januar. Lokalforeningene melder inn mandater/deltakere og saker til landsmøtet så snart lokale årsmøter har valgt sine utsendinger og klargjort saker. Skal være sendt forbundet innen 15. mars.
Veteranstevne 2013
Markerningskomiteen (initialkomiteen) for Veteranstevnet i 2013 holder sitt første møte i januar. Stevnet planlegges lagt til juni/juli mnd. Bardufoss flystasjon gjennomfører sitt 75 års jubileum til samme tid. Her er det snakk om å få med seg begge jubileene. De av våre veteraner i lokalområdet som kan tenke seg å jobbe med forberedelsene og gjennomføring av stevnet 2013, bes melde seg for redaksjonen, slik at vi kan få startet forberedelser med en liten ”initialkomité” som utvides etterhvert som behovet og fremdriften tilsier.
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Foto: Thor Håkon Bredesen, Forsvaret
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Brigadesjefens julehilsen til Brigadeveteranene I min tid som brigadesjef har jeg fått gleden av å bli kjent med en helstøpt og dyktig avdeling. Det som kanskje gleder meg mest er den profesjonaliteten og innsatsviljen brigadens personell viser, nå som tidligere år. Brigadens oppgaver er nok utvidet de senere år, spesielt det ansvaret vi har med å sette opp styrker til operasjoner i utlandet. Jeg vil allikevel fremheve at brigaden også i dag først og fremst er en styrke for å ivareta nasjonal beredskap. Brigaden i Nord-Norge ble etablert i 1953 med en grunnstamme fra Tysklandsbrigadene. I mange år under den kalde krigen dreide tilstedeværelsen og operasjonene seg om å være en avdeling med høy reaksjonsevne og kampkraft. Selv om den kalde krigen nå er over, så er det nasjonale behovet for troverdig landmakt fremdeles hovedbegrunnelsen for vår virksomhet. I den viktige debatten rundt Forsvarssjefens fagmilitære råd til politikerne er det viktig at det er forsvarsevne og militære kapasiteter som skal være grunnlaget for debatten. Jeg vil ha fokus på at avdelingene skal være utrustet med moderne materiell og høyt kvalifisert personell. Verneplikten skal fortsatt være et fundament for rekruttering, men vi ser også at kompleksiteten og krav til en høy reaksjonsevne medfører et vi får en økt grad av ansatte grenaderer – profesjonelle soldater. Veterandebatten har dreid seg mye om ivaretakelse av soldater som har tjenestegjort i krevende oppdrag utenlands. Som brigadesjef ønsker jeg at alle brigadeveteraner også skal ha anerkjennelse og føle seg verdsatt for deltagelse i nasjonale oppdrag. Dere som har tjenestegjort i brigaden skal vite at dere har utført en viktig innsats for det norske samfunn. Dette ble også synliggjort ved at Hans Majestet Kong Harald i høst avduket et hedersmonument til ære for alle veteraner. Kunstverket, som Fylkesmannen betegner som et nasjonalt veteranmonument, skal stå som et synlig bevis på nettopp dette. Det skal minne oss om at samfunnet faktisk setter pris på vår innsats. Brigade Nord er en avdeling med stolte tradisjoner fra Brigaden i Nord-Norge og Tysklandsbrigadene, og dere veteraner bidrar til at erfaringer bringes videre, og at vår historie formidles til samfunnet. Jeg ønsker å videreføre kontakten med dere gjennom Veteranforbundet. Soldater løser sine oppgaver over det ganske land og under fjerne himmelstrøk, også under julens høytid. Dette gir rom for mange følelser. Vi er mange veteraner som kjenner på denne følelsen og tenker tilbake på den tiden vi var på vår vakt i Nord-Norge, i Libanon, på Balkan eller i Afghanistan. Jeg ønsker alle brigadeveteraner og Brigaden i Nord-Norges veteranforbund en riktig fin julefeiring. Odin Johannessen Brigadesjef Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 3
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
VETERANPORTRETTET Denne gang har Tysklandsbrigaden.
vi
hentet
vår
veteran
fra
som sto i stram giv akt under inspeksjonen. - Jeg snakket ikke personlig med han, men kpsjefen, kaptein Alfred Henningsen fortalte hvem jeg var og hvilke oppgaver jeg hadde i kompaniet. Det ble mange repetisjonsøvelser for meg fra 1951 og utover – både som befal ved tropp og som kompaniassistent. Norge var kommet med i NATO i 1949 og vi var ”på tå hev” på grunn av trusselen fra øst. En reell trussel som vi i ettertid kan være glad for ikke ble til åpen krig.
Jens Solnes er en av våre tysklandsbrigadeveteraner som har meldt seg inn i Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet. Han ble født i 1930 og vokste opp på Sjøvegan hvor han - I 1959 ble jeg anmodet av daværende distriktssjef HV16, oberstløytnant Alfred Henningsen, om å ta stillingen fortsatt er bosatt. som områdesjef for Bardu og Salangen. Noe jeg sa ja til. Jens er en meget vital og Jeg fikk kapteins grad og hadde stillingen helt frem til oppegående 81-åring som desember 1983. Det var meget interessant tjeneste og jeg forteller villig både fra sitt lærte utrolig mye. Det mest dramatiske som skjedde var i 1968 da militære og sivile liv: sovjetrussiske styrker gikk inn i Tsjekkoslovakia. Jeg ble - Først ble det rekruttskole kalt hjem fra ferie i Sverige for å besette våre objekter som på Steinkjer vår/sommer var bensinanlegg og ammunisjonslager både i Salangen og 1950 og i august bar det til Tyskland som korporal og i Bardu. lagfører i Tysklandsbrigade 502. Kompanisjef var kaptein Alfred Henningsen. Tjenesten i Tyskland var flott og Det som skjedde senere var at Tysklandsbrigadens særdeles interessant under de forhold som den gang rådde, Veteranforbund ble stiftet i Narvik i 1988. - Jeg var på første samlingen som vi hadde i 1989. Det var veldig moro og vi følte at det vi gjorde var nyttig og betydningsfullt. å treffe gamle kamerater, jeg traff mange fra min tropp og - Det var mange positive opplevelser både i tjenesten og fra kompaniet. - Jeg ble også med på reise til Tyskland. på permisjon, bl a tilbrakte flere av oss nyttårsaften og Det var artig å komme tilbake på rommet sitt på kasernen nyttårsdagene i Paris. De økonomiske utfordringene i i Schleswig. Jeg hadde drevet flere former for idrett og forbindelse med dette, løste seg ved at mor sendte meg for meg som kom fra Sjøvegan hvor vi ikke engang hadde dollar i brev hjemmefra. Jeg la meg faktisk opp penger innlagt vann på den tiden, og til en ti år gammel kaserne hvor det var varmt vann i dusjen og marmor på gulvet. under tjenesten i Tyskland. Det var en fornøyelse å stå der i vannstrålen. - I slutten av mars 1951 kom vi tilbake til Norge, rik på Jeg var leder i Tysklandsbrigadens veteranforbund i opplevelser og med stor fortellerlyst. Det var det jo ikke regionen fra 1990 til 2010 da vi la ned virksomheten. Avdelingen omfattet 16 kommuner og var den største så mange som hadde hatt tilsvarende tjeneste. avdelingen i forbundet. Jens var så vidt kommet hjem da han ble innkalt til repetisjonsøvelse. Etter forutgående befalskurs ble han beskikket til sersjant og beordret som nestkommanderende i tredje tropp -og heldigvis, sier veteranen, -med samme kompanisjef som i Tyskland - kaptein Henningsen. -Tjenesten under øvelsen på Skjold var meget givende og inspirerende. Fysisk trening, vanlig militærtjeneste og vi hadde mange fjellmarsjer og øvelser, sier Jens Solnes. - Høydepunktet for meg var da Generalfeltmarskalk Bernhard Montgomery kom på inspeksjon. Med hans meritter før og under krigen, var det en ydmyk sersjant side 4
Sivilt har Jens vært bankmann i hele sitt yrkesaktive liv, til sammen 46 år, derav 24 år som banksjef. - Jeg har lyst til å si at bekjentskapet med Alfred Henningsen, som startet allerede i Tyskland, ble til et livslangt kameratskap, avslutter veteran Jens Solnes. REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
En bataljonssjef ser tilbake Mange er de bataljonssjefer som har tjenestegjort ved Brigaden i NordNorge. Vi har fått tilgang på et hefte ført i pennen av oberstløytnant Anton Olstad, den gang bosatt på Hamar. Dette skrev han i 1983 i forbindelse med bataljonens 30-årsjubileum og gir en skildring av livet i Infanteribataljon nr 1 på Setermoen i perioden 1957 til 1961, slik daværende bataljonssjef så det.
mest erfarne fikk admisjobbene i kompaniene”. Den første tiden levde bataljonsstaben under kummerlig forhold i en tyskerbrakke på sørsiden av oppstillingsplassen. Men, da det nye velferdsbygget på Molund ble tatt i bruk overtok bataljonen kontorene etter HV-16 ved siden av befalsmessa. Det ble også i Olstads periode revet noen større bygninger som var oppført av tyskerne under krigen. Millionbygget ned mot elva, for øvrig også oppført av tyskerne, ble overtatt av Rakettartilleribataljonen. Blant annet for å få vedlikeholdsbudsjettet til å vare lengre, valgte man å opprette et eget vedlikeholdslag i PItroppen. Blant annet fikk en soldat som skulle bli murer, attest for å ha murt pipa på bataljonshytta ved Altevatn. For øvrig ei hytte reist på dugnad av befalet i bataljonen de første årene etter opprettelsen av brigaden.
Bataljonshytta ved Altevatn ble i tillegg til å være forlegning under weasel-kurs og andre øvelser, også brukt som velferdshytte. ”Her har både storfiskere og fiskere av mindre fisk, hatt husvære” – minnes bataljonssjefen. Når vinterøvelsen var over pleide bataljonsstaben å bevilge seg noen uanstrengte dager her. ”Dog har noen hatt Olstad beskriver disse fire årene ved bataljonen som de visse anstrengelser, blant annet da en sersjant med sin fineste årene i hans og familiens liv. ”En eventyrlig landsdel, patrulje gikk seg bort og måtte overnatte i snøbivuakk med krevende tjeneste, et fremragende befalskorps og et par netter, før de ble gjenfunnet ved Torneträsk. Med med en avdeling man kunne gått rett gjennom Storala en mindre feltrutinert leder, ville alle vært omkommet”, med!”, skriver Olstad. konkluder Olstad. Han nevner en del stabsmedarbeidere og kompanibefal ”Vi opplevde også i denne perioden at Altevatn ble med navn i heftet, men vi har valgt å ikke nevne disse demmet opp. Vi så breddens bjørketopper duve bortetter under ordspåket – ingen nevnt, ingen glemt. i overflaten og at innsjøen etter hvert gikk i ett med Også den gang var det stor rotasjon av befal i bataljonen og nabovannene. Røe og ørret gikk en sikker død i møte, etter det kan nok hende at den første tiden i den nyopprettede forgjeves leting etter gyteplasser”, skriver bataljonssjef Olstad. brigaden var ekstra ”roterende”. Bataljonssjefen oppsummerer sine fire år med fem forskjellige nestkommanderende, omtrent ti S-1/ adjutant, S-2 hadde de veldig uregelmessig og heller sjelden. Dessuten hadde de tre forskjellige S-3 og S-4´er! I tillegg stod enkelte av disse stillingene vakante i mer enn tre måneder! Dette kan ikke ha vært enkelt for en bataljonssjef å lede en bataljon med!
Under et weasel-kurs ved Altevatn så man en morgen jervespor nær ”leiren”. ”Med fare for å fortelle en jakthistorie, så tror jeg det var en av våre nestkommanderende som her skjøt etter jerven – med skuddavstand på to ganger skytebanelengde” – forteller Olstad. (Historien forteller ikke om NK traff jerven. Red anm)
En del av nærøvingsområdet for avdelingene på Setermoen Blant befalskorpset i kompaniene var det spesielt de ble i denne perioden regulert til boligområder. ”Både med krigsskole-utdanning som var kompanisjefer, NK i artilleribataljonssjefen og undertegnede tok opp disse kompaniene og besatte de tyngste troppssjefs-stillingene, boligplanene med daværende ordfører, men forgjeves”. f.eks i jegertroppen. Ryggraden i korpset bestod derimot Bataljonen bygget opp i perioden en ”landsby” - kalt av de med kun befalsskole. ”Mange hadde vært der fra ”Fosseby”, for øvelser i tettbebyggelse, en patruljeløype, starten og kunne meget” – erindrer Anton Olstad. ”De hinderbane med internasjonale mål, en god utendørs fortsettelse side 7... Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 5
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Foto: Forsvarsbygg/Terje Bartholsen
Forsvarets nye øvingsmuligheter i Indre Troms Sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind
Opedal, uttrykte at Mauken-Blåtind vil bli en utmerket arena for Hæren. Dette er et moderne klasserom der soldatene kan få relevant trening for de oppgavene de står ovenfor. – Samtidig som kvaliteten på treningen vil gå opp, vil forhåpentligvis bruken og dermed belastningen på sivil infrastruktur gå ned, sa generalmajoren. Han uttrykte videre at Forsvaret er svært takknemlig for den toleransen det sivile samfunn i Troms har vist i forbindelse med trening og øvelser.
Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelter i tillegg til Setermoen skyte- og øvingsfelter har gitt Hæren Totalentreprise for traseen utvidede øvingsmuligheter i Troms, samtidig som man Bortsett fra betongbrua over E-6, har Målselv Maskin kan redusere noe av øvingsaktivitetene langs veiene. & Transport AS hatt ansvaret for bygging av hele sammenbindingstraseen som flere steder ligger i Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet komplisert terreng. – Dette har vært vårt største oppdrag foretok den formelle åpningen av sammenbindingstraseen så langt, sa daglig leder, Erik Løvli. torsdag 22. september. To-tre hundre mennesker hadde møtt opp for å bivåne høytideligheten. Statssekretær Roger Ingebrigtsen karakteriserte Mauken-Blåtind som Forsvarsbygg et av Europas beste skyte- og øvingsfelt. –Dagen i dag er -Dette har vært et langt og komplisert prosjekt som har ikke bare viktig for Indre–Troms og Nord-Norge, men for satt forsvarsbyggs utholdenhet på prøve. -Løsningen hele Norge. Vi har et forsvar fordi den neste generasjonen kom etter forhandlingene mellom Tore Oskal fra nordmenn skal ha den samme tryggheten som både vi, reindriftsnæringen, generalmajor Grandhagen, ordfører våre foreldre og besteforeldre har hatt, sa statssekretæren. i Målselv, Viggo Fossum og Geir Tony Andreassen, sa Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre direktør Olaf Dobloug fra Forsvarsbygg. Han takket også side 6
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011 alle øvrige som hadde vært involvert, for samarbeidet.
...fortsettelse fra side 5
pistol- og miniatyr-bane med flomlys og en EnergaDet var ”standard skytefeltvær” under åpningen, sterk øvelsesbane. vind og kaldt for de mange som overvar seremonien, men i det oppsatte partyteltet fikk de fremmøtte servert varm Forholdet til Feltartilleribataljon og Sanitetskompaniet på Setermoen var hele tiden særdels godt, minnes Olstad. kaffe og margebeinsuppe. ”Bataljonssjefens adgang til å spise pannekaker med Det er flere deler i et slikt prosjekt. Vestover fra E6 til sukker, syltetøy og baconbiter i FA-messen lørdager, var Akkasæter i Blåtind er det bygd hele 16 kilometer vei. ikke verdt å ofre samarbeidet for”. Østover til Mauken er det bygd 11 kilometer vei og 800 En av bataljonens driftige operasjonsoffiserer (S-3), fant meter tunnel. ut at man måtte ha enkelte fastpunkter, da som kulisser i Det er Leonhard Nilsen & Sønner AS som har hatt skytefeltet. Det ble snekret ”kirke”, ”gult hus” og lignende. ansvaret for tunnelen og Skanska AS har bygd brua over En dag var de borte men ble gjenfunnet som flåte og E6. Prosjektet har hatt en økonomisk ramme på vel 450 brygge ved Setervatnet etter aktive gutters fingernemme ombygging! millioner kroner totalt. Den gangen var tjenestetiden 18 måneder. Spesielt de søringene som ankom brigadeteigen vintertid, med hurtigruta til Finnsnes, følte seg naturlig nok langt hjemmefra. En kar fra Hadeland, fant etter hvert ut at nok er nok. Han hadde registrert et veiskilt med navnet Østerdalen på og ga seg i vei. Der veien etter hvert sluttet gjorde han kursendring og vasset i vårløsninga gjennom skytefeltet, før han tilfeldigvis ble plukket opp av en kaptein på tur gjennom Salangsdalen. Soldaten ble sjåfør. Her er broen over E6 under ferdigstillelse av firmaet Skanske AS. Foto: Forsvarsbygg/Terje Bartholsen
(Vi slutter artikkelen her i denne omgang, men vil bringe flere smakebiter i kommende nummer av Brigadeavisa. Red anm.)
Bestemannspremier utdelt
Fakta: Sammenbindingen av skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind i Troms ble vedtatt i Stortinget i 1997 Totalt har utbyggingen kommet på vel 450 millioner kroner Til sammen er det ca 30 km ny vei Planfritt kryss med E6 780 meter tunnel gjennom Akselfjellet med lys, radio- og mobildekning 99 meter lang betongbro over E6 med brøytetett rekkverk Fem mindre betongbruer langs vegen Etablert vernesoner rundt viktige tilførselselver til Takvatnet Kartlegging og sikring av vannkilder mot akutt forurensning fra anleggsaktivitet og militær øvingsaktivitet Stengt for almenn motorferdsel
Veteranforbundet innstiftet i 2010 en bestemannspremie som utdeles til én elev fra hver av bataljonene i Brigade Nord som har befalsskoletropp. I samarbeid med den enkelte bataljon er kandidater plukket ut. Noen bataljoner har valgt at prisen tildeles ”beste elev”, mens andre har plukket ut kandidater i ett av de fagene det undervises i, f.eks idrett. Bestemannspremien som deles ut består av et kompass og en kartmåler. Fra Combat Service and Support (CSS)-bataljon i Heggelia fikk sersjant Anders Kvisle tildelt bestemannspremien i idrett. Sersjant Ola Grindland tilhørende Sambandsbataljon fikk bestemannspremie som beste elev i idrett. På Skjold ble sersjant Joachim Klungseth i 2. bataljon tildelt bestemannspremien i idrett. Fra Ingeniørbataljon fortsettelse side 12...
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 7
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Fanevakten bestod av gamle og unge veteraner som måtte tåle en kald oktoberkveld i Andselv sentrum. Odd Helge Olsen (ved talerstolen), president i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), var en av flere som holdt tale under avdukingsseremonien. Foto: Katrine Sviland (NVIO)
Et nasjonalt veteranmonument avduket I høstmørket markerte en kongelig salutt og to F-16 i lav høyde over Andselv sentrum at nå var dagen endelig kommet. Over 1000 publikummere deltok sammen med gamle og unge veteraner på den offisielle avdukingen av det nasjonale veteranmonumentet som Hans Majestet Kong Harald foretok til ære for alle våre militære veteraner. Som seg hør og bør når kongen kommer på besøk ble han møtt av en blomsterpike. 8-åringen Siri Alida Vollstad Dypvik har en pappa som for tiden er i Afghanistan, og hun overrakte kongen en fin blomsterbukett. Mange veteraner var selvfølgelig også møtt frem og bar sine bereter og medaljer med stolthet på en slik dag. Oberst Leif Petter Sommerseth var konfransier og
side 8
Blomster til Hans Majestet Kongen ble overrakt av Siri Alida Vollstad Dypvik. Foto: Øivind Baardsen
introduserte de forskjellige innslagene i tur og orden. Ivar B. Prestbakmo, ordfører i Salangen representerte de nærliggende kommunene som har bidratt økonomisk til prosjektet og holdt en enkel tale. Presidenten i NVIO, Odd Helge Olsen, representerte de veteraner som har gjort militær tjeneste utenfor Norges
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011 grenser og adresserte disse i sin tale.
håndtert og tidspress er taklet. Veteranbegrepet favner vidt. Etter den andre verdenskrig har rundt 100 000 nordmenn Hans Majestet Kong Harald holdt en flott tale som deltatt i nær 100 militære operasjoner i over 40 land, på fire inkluderte også de veteraner som har gjort sin tjeneste kontinenter. Det begynte med Tysklandsbrigaden. I dag er her hjemme. Enten under nøytralitetsvakten, i siste omlag 650 norske kvinner og menn på oppdrag for Norge i verdenskrig eller under den kalde krigen. Afghanistan, Adenbukta, Kosovo, Midt-Østen og Afrika.
Mye publikum var møtte frem for å ta del i avdukingsseremonien i høstmørket på Andselv. Foto: Øivind Baardsen
Mellembygd Mannskor stod for det musikalske innslaget som var en urfremførelse av et verk skrevet av Bodøkomponisten Bjørn Andor Drage. Verket startet idet to F-16 fra 132 Luftving i Bodø slapp ut flares over sentrum og brukte etterbrenneren med full styrke inn i kveldshimmelen. Koret ble akkompagnert av to innleide musikere, på henholdsvis fele og slagverk.
Hans Majestet Kong Haralds tale Fylkesmann, ordfører, veteraner. Kjære alle sammen. Norge er blant de heldigste land i verden. I over 60 år har vi opplevd fred innenfor egne grenser. Vi lever i et fritt, åpent samfunn hvor verdier som likeverd, religions- og ytringsfrihet står høyt. Sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya har vist at vi som folk står sterkt samlet om disse verdiene. Vi må ikke ta det for gitt å leve i et fritt, demokratisk land. Våre mange daglige verdivalg som enkeltmennesker peker ut retningen fremover. Vi må også huske at titusener av norska kvinner og menn har valgt å ofre egen trygghet for å sikre hva vi er og hva vi har.
De aller, aller fleste kommer hjem med erfaring som er verdifull for både Forsvaret av Norge og for bidrag inn i vårt flerkulturelle sivile samfunn. Samtidig skal vi ikke undervurdere den belastningen det kan være for enkeltindivider å tjenestegjøre i konfliktområder. Ei heller den påkjenningen det kan være for familien som er hjemme. Det er betryggende å vite at Forsvaret stadig styrker sin ivaretakelse av både veteraner og veteranfamilier. Og at det sivile samfunnet ruster opp evnen til å støtte de veteranene som trenger hjelp etter å ha tjenestegjort for Norge i utlandet. I flere tiår har Troms fylke huset sentrale militære forlegninger for Forsvaret. Her har soldater av alle grader fra Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret trent. Hit har ungdom fra hele landet kommet for å tjenestegjøre. Mange veteraner har fått sin grunntrening ved forlegninger i Troms – for så å delta i krevende oppdrag både i og utenfor Norges grenser. Det er derfor naturlig at et viktig veteranmonument i avdukes her i Troms. Norges Veteranorganisasjon for Internasjonale Operasjoner – NVIO – har tatt initiativet til monumentet. Forsvarskommuner i Troms har gjort det økonomisk mulig å reise det. Begge deler er prisverdig. ”Touchpoint”, som monumentet heter, er plassert her på Andselv. Det står nære militærforlegninger og er svært godt synlig fra E-6 – hovedferdselsåren mellom nord og sør.
På Denne måten inviteres reisende fra hele landet å stoppe opp et øyeblikk og reflektere over dem som har ofrer sin egen trygghet for andres sikkerhet. Veteranmonumentet står som et klart og synlig hederstegn. Det anerkjenner alle våre veteraner. De som har bidratt til å skape trygghet her I maidagene 1940 kjempet nordmenn sammen med allierte hjemme og de som har gjort en innsats for fred og stabilitet mot angriperen ikke langt herfra. Skulder ved skulder på ulike steder i verden. kjempet unge mennesker fra mange land mot overmakten. La oss tenne lyset i takknemlighet til Norges veteraner. En kamp som avtvinger stor respekt den dag i dag. Siden den gang har soldater og andre gått foran for å verne det vi har og det vi er. Både her i Nord og utenfor landets grenser. Krevende oppdrag er løst, komplekse situasjoner er
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 9
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Velferdstjenesten – mangfold og spennvidde Av Øivind Baardsen
Velferdstjenesten ved Brigaden i Nord-Norge hadde en voldsom utvikling gjennom hele perioden da brigaden var operativ, og arven kan vi fortsatt se i dagens Brigade Nord.
Historikk
Velferdstjenesten som begrep var ganske nytt da brigaden ble etablert i 1953. Forsvarets undervisnings- og velferdskorps ble etablert 1. juli 1947. Dette var basert på erfaringer man gjorde i Sverige og England under 2. verdenskrig. Så fulgte flere omorganiseringer, faktiske hvert femte år frem til 1962, hvor både feltprestene, pressetjenesten, Sivilundervisningen, De militære forskoler, Forsvarets gymnas og Forsvarets rekrutteringsog opplysningstjeneste – i tur og orden ble skilt ut i egne organiseringer.
Aktiviteter
Da brigaden i Nord-Norge ble etablert var det ikke noen enkel oppgave å bygge opp en fungerende velferdstjeneste. Velferdsbygg var ikke etablert og det var skrikende mangel på utstyr og materiell. Men viljen til å gjøre det beste ut av forholdene kompenserte noe for dette. Brigadens første velferdsoffiser kaptein Birger Wold, gjennomførte i julehelgen 1953 fire kinoforestillinger, en brigaderevy og fikk satt opp ekstra fly til Bodø! Den første tiden var kinoforestillinger og week-end-turer det velferdstilbudet som var mulig å få til og som dermed også ble svært populært. I tillegg ble en god del av de tildelte midlene brukt til velferdspermisjon ved alvorlig sykdom og dødsfall blant de nærmeste pårørende. Det ble også brukt midler til anskaffelse av velferdsmateriell og man fikk satt opp noen teaterforestillinger.
To epoker
Vi kan dele opp velferdstjenesten i brigaden to epoker; fra 1953 til 1964 og fra 1965 til 1995. Den første perioden var tjenesten basert på egenaktivitet, mens det etter 1965 ble lagt vekt på at velferdstjenesten skulle følge målsettingene og oppgavene for sosial- og kulturarbeidet i samfunnet for øvrig. Dette stilte større krav til tjenesten og brigaden la dermed økende vekt på velferdstjenestens mangfold og virkeområde. Velferdsbefalet fikk også økt side 10
fokus på arbeidssituasjon, kapasitet og kvalitet. Permisjonsreisene (weekend-turer) gikk gjerne til byene Tromsø og Narvik. Et svært populært tilbud var muligheten til privat innkvartering i malmbyen Narvik. Hos flere familier hadde de en fast soldatgjest hver eneste helg. Det kan vel tenkes at noen fant sin fremtidige kone på denne måten. I 1953 kom Brigadeavisen ut med fire nummer. Den ble sett på som et bindeledd mellom mannskapene og avdelingssjefene. Det hendte på flere møter med de tillitsvalgte at brigadesjefen henviste til positive innlegg og artikler i avisa. Brigadens første revy la også ut på turné og blant annet fikk Harstad besøk av de omreisende soldatene. For de mannskapene som var på beredskap og måte tilbringe julen i garnisonene, organiserte lottene julepakker til disse mannskapene. Et svært populært tiltak. Brigaden ble den første tiden tilgodesett med 400 000 kroner til innkjøp av utstyr til fritidsmessene. Det ble også fra sentralt hold innkjøpt bøker til utlån. I mai 1954 ble det inngått en avtale som gjorde det mulig for de sivile i tilknytning til garnisonene å låne bøker. Brigaden mottok dette første året 40 radioer som ble plassert på oppholdsrom, fellesrom og i matsalene. På Skjold ga et lokalt anleggsfirma velferden ti fiskestenger og tre telt. Dette tilbudet ble så populært at velferden måtte sette opp fordelingslister mellom kompaniene. Det samme anleggsfirma stilte i helgene sine lastebiler til disposisjon slik at mannskapene kunne kjøres rundt i distriktet. Dette må vel sies å være et godt eksempel på sivilt-militært samarbeid. I perioden 1954 og til 1964 ble også den sosiale siden av velferdstjenesten styrket. De begrensede muligheten man hadde til kontakt med det sivile samfunnet, ble gjenstand for økt satsning. Dette førte igjen til en stor belastning for velferdskontorene og store deler av budsjettet gikk til dekning av reiser til foredragsholdere, revyer, visesangere, turnéer og teaterforestillinger.
Week-end-turene
Som nevnt ble byene Narvik og Tromsø mest besøkt. I 1956 ble permisjonssenteret Sydspissen i Tromsø tatt
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011 i bruk, og ble helt fra starten så populært at man fra permsenterets side inngikk avtale med lokale hoteller om innkvartering av permittentene. Grand Hotell i Tromsø ble i første rekke brukt. I Narvik ble ungdomsherberget mest benyttet og mannskapene betalte de første årene kr 1,- pr natt, både der og på Sydspissen.
Velferdsbyggene
mannskapene ble klar over de ytelsene man hadde rett til. De fleste sakene gjaldt stønad til hjemreise, barselstønad, forsørgertillegg, bostønad og støtte til tannbehandling. Utgiftene økte betraktelig utover i perioden.
Hobbyvirksomheten
Etter hvert som hobbyvirksomheten kom på plass var det spesielt tresløyd og foto som ble populært. Senere ble det arrangert mange og varierte kurs av velferden. Både språkkurs, teppeknyting, bygging av kanoer og små båter, samt motorverksted var noe av tilbudet til mannskaper og befal. På Setermoen hadde man i en periode utstopping av fugler, som et av mange tilbud! Etter hvert ble flere av disse kursene overtatt av Voksenopplæringen.
Det tok noen år fra brigaden ble etablert til egne velferdsbygg stod ferdige. På Skjold fikk man sitt bygg i 1956 og på Setermoen to år senere. I Heggelia ble velferdsbygget tatt i bruk i 1961. Før de nye byggene stod ferdige levde velferdstjenesten under heller kummerlige forhold, og flere av arrangementene velferden stod for måtte arrangeres i andre lokaliteter. Velferdsbyggene ble etablert utenfor leirgjerdet men i umiddelbar nærhet til Økonomisk tildeling de enkelte leirene. En god del av de tildelte midlene til velferdsarbeidet gikk til innkjøp av aviser og tidsskrifter, til produksjon av leiraviser og innkjøp av musikkinstrumenter. Instrumentene og avisabonnementene sørget for et godt ”innhogg” i velferdskassa, men det var mange soldater som ønsket tilgang til ”sin” lokalavis.
Jobb å få
Velferden fungerte mot slutten av den siste perioden også som arbeidsformidling. Her viste det deg å være et stort udekket behov, og nærmere 200 soldater kunne på årsbasis spe på tjenestetillegget med lønn for blant Velferdsbygget på Setermoen, Setertun. Foto: Bardu kommune annet; snørydding, plenklipping, snekring eller malerFlere av arrangementene som soldatene selv var aktører arbeid. Også denne tjenesten ble senere overført til i, ble svært populære og det var trangt om plassen i Voksenopplæringen. velferdsbyggene under de forskjellige forestillingene. Spesielt kan de såkalte ”Maukekveldene” på Skjold nevnes. Dette var god medisin mot brakkesyken.
Snurr film!
Kinoforestillingene bestod den første tiden av 8 mm-film to til tre ganger i uka. Som en kuriositet kan nevnes at det første halvår i 1956 ble vist hele 252 filmforestillinger, og som ble sett av 35 000 publikummere! I 1958 fikk man installert utstyr på Skjold slik at 35 mm-film kunne vises. Senere fikk man samme mulighet på Heggelia og Brigademusikken fotografert i 1960 på en av sine mange turnéer i Setermoen. Etter hvert fikk de militære kinosalene status Nord-Norge. Foto via Øivind Baardsen som kommunale kinoer. Dette var nok også et resultat av at velferdsbyggene lå på utsiden av leirene. Brigademusikken Det ble i 1954 opprettet egne militærkorps i garnisonene. Sosialsaker Faktisk hadde man en periode hele fire korps og nærmere Antallet saker økte betydelig fra år til år, spesielt etter at hundre musikere! Blant annet da brigaden fikk overrakt fortsettelse side 13... Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 11
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Donerte overskuddet til Troms Forsvarsmuseum Tysklandsbrigadenes Veteranforbund Nord-Norge la ned sin virksomhet sommeren 2010. Ved en seremoni på Troms Forsvarsmuseum på Setermoen torsdag 8. september i år overrakte forbundets siste leder, Arnulf Normann, 50 000 kroner til museet ved museets bestyrer, Håvard Klausen.
Museumsbestyrer Håvard Klausen takket og sa at han satte stor pris på den tilliten veteranene viste ovenfor han og ovenfor museet. Han var svært glad for å få midler til å forbedre utstillingen og ivareta den viktige delen historien Tysklandsbrigadene representerte. Oberstløytnant Stig Magne Hagen representerte Brigade Nord. Han fikk overrakt blomster av Arnulf Normann, med takk for velvilje og det gode samarbeidet gjennom mange år. Oberstløytnanten, på sin side, presiserte Tysklandsbrigadenes viktige plass i historien. -De kom hjem med den ypperste erfaring i drift av en brigade. De erfaringene var særdeles viktige i oppbyggingen av forsvaret her hjemme. Dette var en verdig slutt på Tysklandsbrigadenes veteranforbund, avsluttet Hagen.
Museumsbestyrer Håvard Klausen takket for pengestøtten muséet mottok fra Tysklandsbrigadenes Veteranforbund Nord-Norge, ved deres siste leder Arnulf Normann. Foto: Johannes Irgens
Normann sa i sin tale at forbundet ønsket å gi noe tilbake til museet for all den hjelp og støtte de hadde fått opp gjennom årene. Normann ønsket at beløpet skulle deles med 30 000 kroner til gjennomføring og vedlikehold av Tysklandsbrigadenes utstilling og 20 000 kroner til renovering og vedlikehold av Tysklandsbrigadenes monument utenfor museet. Oberst Bjørnsen holdt ved nedleggelsen av Tysklandsbrigadenes Veteranforbund i Nord-Norge, tale ved et av minnesmerkene over Tysklandsbrigadene som er plassert utenfor Troms Forsvarsmuséum. Foto: Øivind Baardsen ...fotsettelse fra side 7
fikk sersjant Bendik Martinussen premie som beste elev.
Museumsbestyrer Håvard Klausen og oberstløytnant Stig Magne Hagen tok i mot velfortjent ros fra representanter fra Tysklandsbrigadenes Veteranforbund Nord-Norge. Mannen i baren forholdt seg i ro. Foto: Johannes Irgens
side 12
På Setermoen ble det i Artilleribataljon utdelt premie til Knut Roe som beste elev i faget Mestring. Sanitetsbataljonen hadde plukket ut sersjant Morten Slette som beste elev totalt og han mottok da også Veteranforbundets bestemannspremie. I Panserbataljon ble sersjant Raymond Listeid tildelt vår bestemannspremie som beste elev i idrett.
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
...fortsettelse fra side 11
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
sin nye fane i 1959 av Hans Majestet Kong Olav, spilte Brigademusikken bestående av 96 musikere! Det var også en del turnévirksomhet med musikken, i hele landsdelen, og ekstranummer ble etter hvert rutine. (En fyldig artikkel om Brigademusikken kan leses i Brigadeavisa nr 2 desember 2008. Red anm)
Aktivitetsøkning i siste periode
bakgrunn av dette. I brigadens levetid har velferdstjenestens problemer vært hovedsakelig knyttet til personellsituasjonen, hva gjelder kapasitet, kontinuitet, kvantitet og kvalitet. Status, ansvar, oppgaver, myndighet og roller, har vært gjenstand for diskusjoner og frustrasjoner i hele perioden.
Utviklingen i det sivile samfunnet, hva gjaldt sosialomsorg og kulturarbeid, påvirket også velferdstjenesten direkte og indirekte. Det ble stilt større krav til de ansatte, spesielt på sosialsiden. Det ble fokusert enda sterkere på målsettingen som var; økt trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell. Velferdstjenesten skulle bidra til et variert og engasjerende miljø, som grunnlag for den enkeltes personlige og sosiale utvikling. Det skulle også satses på økt samarbeid med det sivile samfunnet.
Brigaden har i alle år lagt vekt på trivsel og miljø i tjenesten, som i de senere årene blant annet har fått en sentral plass i tillitsmannsordningen. Velferdstjenesten har gjennom sitt ukuelige arbeide bidratt til å fremme mellommenneskelige relasjoner, skapt trivsel og gode holdninger, samt bidratt til et godt miljø i avdelingene. Gjennom sosiale og kulturelle aktiviteter har velferden markert seg sterkt. Mangfold og spennvidde har i alle år preget velferdstjenesten ved Brigaden i Nord-Norge!
Det ble opprettet personellgrupper i garnisonene, hvor velferdsoffiseren var fast medlem. Disse gruppene skulle behandle enkeltsaker hvor personellet hadde tilpasningsvansker eller ander sosiale utfordringer. Dette var en viktig funksjon i avdelingene og mange personellsaker ble løst her.
Til slutt tar vi med en liten kuriøs sak;
Velferden og FINN
Overskriften på dette avsnittet indikerer kanskje at velferdstjenesten har hatt et utstrakt samarbeid med FINN (Festspillene i Nord-Norge). Dette er nok ikke riktig. Men - et historisk evenement på Setermoen som er omtalt i boka ” Nordlands trompet – nordnorsk jazz I 1978 ble de i Bardu og Målselv kommuner nedsatt gjennom 90 år” og som i tillegg er nevnt på nettsidene til en prosjektgruppe som skulle ta for seg sivilt-militært FINN, bekrefter at det har vært en kobling her. kultursamarbeid. Det ble arbeidet aktivt i gruppen og samarbeidet mellom lokalsamfunnet og de militære Nord-Norsk jazzfestival ble i oktober 1963 arrangert i avdelingene ble ytterligere styrket. Setertun (velferdsbygget) på Setermoen. Festivalen ble til etter et iniativ fra fire soldater som tjenestegjorde Etter at TV-apparatene gjorde sitt inntog på messer, i garnisonen. Soldatene hadde tidligere fått kaserner og fellesrom, fikk ”brakkesyken” en ny form. TVvelferdspermisjon for å foreta en ”studietur” til Moldejazz. en overtok rollen som kulturformidler og underholdningsVelferden støttet arrangementet ved å garantere for 10 leverandør. Velferden fortsatte imidlertid å arrangere 000 kroner og fikk SAS til å fly musikerne til halv pris! Maukekvelder, Istindshow og andre kulturtilbud og Arrangementet ble en sensasjon på mange måter. Det var Velferdstjenesten sentralt bidro til økt turnévirksomhet Nord-Norges første jazzfestival, til da verdens nordligste, med både band, teater og lignende. og samlet nærmere 1000 publikummere over to dager! Festivalen på Setermoen ble dessverre et engangsforetak. Mot slutten av 60-årene ble det laget flere revyMen - inspirert av denne suksessen ble det våren etter forestillinger i de fleste garnisonene. Samtidig fikk flere arrangert et møte i Harstad, som ble startskuddet til sivile lag og foreninger benytte Forsvarets lokaliteter, Festspillene i Nord-Norge. i hovedsak velferdsbyggene, til forskjellige kultur- og fritidsaktiviteter. Kilder: På 80-tallet ble gjøremålene til velferdstjenesten radikalt forandret, på grunn av den økonomiske og sosiale utviklingen. Stadig flere av mannskapene hadde store gjeldsforpliktelser, og antallet stønadssaker økte voldsomt. Faktisk ble det øvrige velferdsarbeidet skadelidende på
Brigaden i Nord-Norge 1953-1995, av Leif Lundesgaard (Elanders 1995)
Velferdstjenesten gjennom 50 år, FO/Velferdstjenesten (1997) NOU 1994:18 Velferd i Forsvaret (okt 1994) Nordlands trompet – nordnorsk jazz gjennom 90 år, av Jan Ditlev Hansen (MARGbok 2010)
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 13
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Brigadeveteranenes egne bilder
M24 Chaffee under ”Øvelse Blåtind” 1955. (Norge mottok endel Chaffee’er som del av den amerikanske våpenhjelpen. På midten av 1970-tallet ble disse fullstendig overhalt og modernisert under navnet «NM116». Det ble installert en fransk 90 mm kanon og moderne ildlednings-systemer. NM-116 tjenestegjorde i den norske hæren frem til 1992–93 og var antakelig de siste Chaffees i aktiv tjeneste i verden. Red anm.) Foto via Bjørn Ødegård
100 ÅRS VETERAN
Den 12. juni 2011 fylte Karoline Bjørkan fra Bardu 100 år. Hun jobbet i sin tid i Forsvaret som renholder i de dager gulvene var av plank og det ikke var uvanlig og måtte benytte kvelden til å plukke trefliser ut av hendene etter en lang arbeidsdag! Under tilstelningen på Barduheimen fikk jubilanten overrakt en minneplett fra Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet v/presidenten. Foto: Harold Jenssen, Fremover
LLAbtt med 40mm Bofors i stilling. Legg merke til våpenmannskapets hjelm. Den engelske hjelmen, populært kalt ”vaskefatet” var i bruk i 50-årene og på enkelte øvingsavdelinger helt til starten av 60-årene. Foto via Bjørn Ødegård
M7 i vinterdrakt. M7 var en selvdrevet 105 mm artilleri-haubitz. Artilleristene på Setermoen hadde åtte av disse på 60-tallet. Foto: Per Magnus Ødegaard
Presidenten og sekretæren i Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet under andre himmelstrøk. Bildet er tatt under en pause i “Cheebamarsjen” - som gikk hver søndag i stille perioder. Foto via Johannes I.
side 14
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Statssekretær Roger Ingebrigtsen varmer seg på en kopp med buljong ved åpningen av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt, iført kledelig stridsvognkjeldress. Et ønske om sammenbinding av de to skyte-/øvingsfeltene har eksistret i nærmere 30 år. Vedtaket ble gjort i 1997 og i september i år ble den høytidelige åpninga foretatt av statssekretæren. Les mer i artikkelen på sidene 6 og 7 i dette nummeret av Brigadeavisa. Foto: Johannes Irgens
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Har deg på kornet! Korporal Knutsen, 16 Westbye og korporal Karlsen. Foto: Per Magnus Ødegaard
Fra ”Øvelse Blåtind” i 1955. Troppsjef Løytnant Stokkebryn fra Årnes på Romerike, idet han sender meldinger bakover om et alvorlig ”slag” han var infiltrert i i Sørreisa. Foto via Bjørn Ødegaard
Skikkelig motorordonnans. Foto via Håkon Fuglestad
Vi velger å ta med denne faksimilen fra Nordlands avis 19. april 1955. Den får stå som et apropos til artikkelen om velferdstjenesten på sidene 10, 11 og 13, i dette nummeret av Brigadeavisa. Når vi i redaksjonen jobber med artikler og avisarbeid generelt bruker vi mange kilder. Både bøker, tidsskrifter og artikler blir brukt for å finne gode historier, fakta eller andre referanser. Internett - er nok kommet for å bli, var det en som sa. Vi finner både bilder og artikler på nettet og er blitt en viktig kilde i arbeidet med Brigadeavisa. Det var under et slikt søk på nettet vi fant artikkelen ovenfor. Men - uansett, hvis ikke bildene er tatt vare på eller at notatene er arkivert, hjelper det hverken med internett eller annen teknologi. Hvis våre lesere sitter på bilder (film!), notater eller annen tekst fra brigadens historie, ønsker vi svært gjerne å få noe av dette inn i våre arkiver. Kanskje vil noe bli brukt i et kommende nummer av avisa?
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
side 15
Brigadeavisa - ny årgang 8 - nr 2 - desember 2011
Lokalforeningsnytt
Avisa har ved trykking ikke mottatt aktivitetsplan/ rapport fra alle lokalforeningene, men noe har vi sporet opp: Stor-Oslo lokalforening hadde intensjon om å få samlet ”interimstyret” i den hensikt å få foreningen opp å gå, men initiativtakeren, Ronald Knustad lykkes ikke i å få samlet troppene til et møte i høst. Forbundsstyret vil ta et initiativ etter nyttår. Vi håper at medlemmene vil stille opp for å få hjulene til å gå rundt igjen. Hordaland lokalforening har meddelt følgende: 20. januar arrangeres Nyttårstreffet på Kronstad Hovedgård. Videre arbeider vi med å få til en tropp i 17. mai-toget. Det blir en tøff jobb, (men vi skal lykkes.. red anm). Årsmøte avholdes i mars, antatt dato er 8. Foredrag om aktuelt tema i mars -april. Vårturen arrangeres i begynnelsen av juni. Aktivitetsplanen sendes ut i god tid. Vi har store planer for for høsten 2012, Brig N dag-er på Koengen Bergenhus Festning. Tanken er å stille med det meste av utstyret fra Brigadetiden i Nord Norge, + mere til. Midt-Troms lokalforening Neste medlemsmøte i lokalforeningen avholdes i Nordkjosbotn i månedskiftet jan/februar. Leder lokalforeningen, Olav Winther, ønsker alle veteraner med famile en riktig god jul og et godt nytt år!
Forbundsnytt
Kort referat fra samarbeidsmøtet mellom Brigade Nord, NVIO og Brig N –Veteranforbundet. Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet er av Brigade Nord, lovet en stilling (to-tre dager/uke) på pensjonistvilkår som generalsekretær. Stillingen vil bli annonsert snarest. Så snart vi får stillingen besatt av en duganes person, vil det være til stor hjelp, ja, faktisk av avgjørende betydning for den videre eksistens av vårt forbund. De positive signalene kom etter samarbeidsmøte med Brigade Nord, NVIO og Brigaden i Nord-Norge Veteranforbundet. Forbundskontoret vil etter all sannsynlighet bli på Heggelia, eventuelt med satellitt -kontor på Setermoen/ Skjold.
Landsmøtet 2012
LM 2012 er planlagt gjennomført i Setermoen leir i helga 20. - 22. april . Forlegnings- og forpleiningskapasiteten avgjør eventuell flytting av dato.
FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER Hedmark lokalforening: Leder: Karl Johan Skarpnes Steibakken 9560 ALVDAL tlf.: 977 27 415 e-post: kallbjor@online.no
Hordaland lokalforening Leder: Håkon Tvedt Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf.: 950 52 508 e-post: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening Leder: Olav Winther Skogenveien 53 9300 FINNSNES tlf.: 412 43 956 e-post: airwi@online.no
Nord-Trøndelag lokalforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL tlf.: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo lokalforening Kontakt tas med medlemmer av landsstyret. Vi håper på restart innen landsmøtet 2012.
Sørlandet lokalforening Leder: Håkon Fuglestad Danefjellveien 37 C 4550 FARSUND tlf.: 38390407, e-post: h.fuglestad@live.no
Østfold lokalforening Leder: Arild Karlsen Mølleveien 30 1613 FREDRIKSTAD tlf.: 69312662 e-post: algotme@sensewave.com
Nordmøre Brigadeveteranforening Leder: Per O. Moen Snarveien 1 6650 SURNADAL tlf.: 994 99 711, e-post: post@pom.no
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2011-2012 President og ansvarlig redaktør Brigadeavisa: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 e-post: joeyol-i@online.no
Visepresident/leder medaljeutvalg/kollegiet: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Sekretær og redaksjonen Brigadeavisa: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 e-post: oivind.baardsen@mac.com
Varamedlem 1: ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG Tel: 934 00 409 e-post: printtex@c2i.net
Styremedlem/kasserer/medl reg: AARBOGH, Stein Arne Moan 9360 BARDU Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 e-post: stein.aarbogh@nordixnett.no
Varamedlem 2: ISAKSEN, Willy Nerstranda 19 9008 TROMSØ Tel: 482 83 259 e-post: wiisa@online.no
Styremedlem/medl rekruttering: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 e-post: ashildl@broadpark.no
Leder Valgkomité: JOSEFSEN, Asbjørn Nordhusveien 9360 BARDU mob 908 66 225, e-post: asbjorn.josefsen@nordixnett.no
Styremedlem/medl rekruttering: SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll Tel: 482 84 663 e-post: sveisae2@online.no
Medlem Valgkomité: BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU Tel: 900 62 114 e-post: j-o-bern@online.no Medlem Valgkomite: Størksen, Stein Bøye Osvegen 100 5227 Nesttun Mob: 411 05 936
Representant for direkte medlemmer: Hjalmar Indrevoll Åsveien 96 9360 BARDU Tel: 907 68 716 e-post: hjalmari@start.no
fortsettelse side 2...
side 16
Brigadeavisa blir trykket hos OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN, Grafisk Setermoen
Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjent) Mob: 901 92 211