Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet ny årgang 9
Nr 2 - des 2012
God Jul & Godt Nyttår
til alle veteraner!
Foto: Anders Hoffmann Setermoen - badet i måneskinn og “kunstig” belysning. Garnisonen har vært tilhold til hærsoldater i hele 114 år! Dette har helt klart påvirket den lille innlandskommunen i Troms - på godt og vondt. Mest godt! Det er hevet over enhver tvil at tettstedet Setermoen ikke hadde vært det samme i dag, uten Forsvarets betydning gjennom alle disse årene. Mange fastboende fikk sin yrkeskarriere innenfor leirgjerdene og mange er det som kom for å tjenestegjøre her, enten som soldat eller befal, og ble værende. Velvilje hos fastboende og de sivile myndighetene har skapt gode trenings- og øvelsesforhold for mang en brigadesoldat, sommer som vinter. Setermoen leir fremstår i dag som en av landels mest moderne. Nye kaserner, flerbrukshaller, simulatorhall, undervisningsbygg og spisemesse, er klare eksempler på det. I tillegg skaper den umiddelbare nærheten til skyte- og øvingsfeltene, en kompakt og fremtidsrettet leir. I dag brukes skytefeltet av alle Hærens våpensystemer, artilleri, infanteri og kavaleri, samt Luftforsvarets kampfly med raketter og bombeslipp. Kystjegerne er også her og trener av og til. Artilleristene har skutt i Livelt fra standplass i Lavangen kommune! Dette var for omkring ti år siden. Kanskje våre nye fregatter også kan skyte i feltet i fremtiden?
Redaksjonen ønsker alle våre medlemmer spesielt og øvrige veteraner generelt; ei riktig god jul og et fredfylt nytt år!
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 1
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Innhold
Leder ................................................................................ side 2 Brigadesjefens julehilsen ................................................. side 3 Gammelpresidenten takker av ..................................... side 4-6 Veteranportrettet, Algot Eriksen ................................ side 6 og 7 Etterlysning, Nordmøre............................................. side 7 og 10 Brigadeliv av Arne Pran (dikt) ............................................. side 7 Sovjet angriper (del 1) ..................................................... side 8 Landforsvaret og kald krig .............................................. side 9 Spreke var de - Brigadegutta ......................................... side 10 Lokalforeningsbesøk ....................................................... side 10 Alfred Henningsen - in memoriam ................................... side 11 Julen 1962 ............................................................... side 11 og 13 NATO-topper så tre UFO´er .................................. side 12 og 13 Veteranenes egne bilder ..................................... side 14 og 15 Lokalforenings-/forbundsnytt ................................. side 15 og 16
i naturen som jeg var forhindret i å delta på, og dernest en omvisning på Luftforsvarets stasjon på Sørreisa med påfølgende foredrag og julemøte. Forbundet har nylig innstiftet Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundets hederstegn. Det første hederstegnet ble delt ut til avgått president Johannes Irgens i forbindelse med Brigadesjefens julekonsert 30. november på Bardufoss. 5. desember ble hederstegnet også delt ut til Brigadesjef Odin Johannessen og Stig Magne Hagen for deres solide støtte over tid til vårt forbund.
Johannes Irgens mangeårige sekretær fra etableringen av forbundet og stødige støttespiller under ulike arrangementer, Odd Nytrøen, ble hedret på en enkel sammenkomst 30. november. Samtidig benyttet Leder Brigaden i Nord-Norge forbundet anledningen til å lykkeønske Odd Nytrøen veteranforbunds medlemmer med den kommende 80-årsdagen 20. desember. og potensielle medlemmer, takk 2013 blir et spennende år med landsmøte, besøk i for tilliten i det å ha blitt valgt lokalforeninger og ulike markeringer. Forbundet har til forbundets president. Jeg tidligere omtalt at Bardufoss flystasjon fyller 75 år og at har fra sidelinjen fulgt fødselen Brigaden i Nord-Norge fyller 60 år. Dette vil bli markert og etableringen og driften av i 2013, men i skrivende stund hersker det usikkerhet på forbundet. hvordan denne markeringen skal foregå. Forbundet har Til daglig er jeg yrkesaktiv i mottatt signaler på at økonomi og ny tenkemåte i forhold Brigade Nord og arbeider med til historiske markeringer kan komme til utrykk. Det logistikk. Hverdagen i Brigadens er i midlertidig klart at det blir en form for markering. bataljoner er krevende og meget Brigadesjefen har også gitt utrykk for at han ønsker interessante. Krevende hverdager kan kombineres med at veteranene skal ha sin plass i markeringen. Dette vervet som president når forbundet har vært så heldig innebærer at forbundet vil komme tilbake til detaljer rundt å ha en tilsatt generalsekretær. Jobben som Bjørnar Brigadens 60-årsjubileum og flystasjonens 75-årsjubileum Nicolaisen utfører daglig står det all respekt av. På kort når detaljer er avklart, forhåpentligvis tidlig neste år. tid har han kommet inn i jobben og i inngrep med viktige Forbundet arbeider med etablering av nye lokalforeninger støttespillere for forbundets indre liv og utvikling. og håper på at kommende år vil gi oss flere lokalforeninger Det er med stor glede at jeg ser at det er aktivitet i og nye medlemmer. Landsmøtet planlegges lagt til uke 25, lokalforeningene, noe som også vises på medlemstilgangen. juni 2013. Dette for å kombinere med eventuelle andre Det har i høst vært en jevn tilgang på medlemmer til aktiviteter i Troms. Deretter har forbundet fått signaler forbundet. om deltakelse på Bergenhus-dagene som vi vil diskutere Forbundets medlemsliste viser også at til sammen 26 med lokalforeningen i Hordaland. Med andre ord har vi av våre medlemmer har forlatt oss. Vi føler med deres et spennende år i vente. nærmeste, og lyser fred over deres minne. Til dere alle ønsker jeg lykke til med det viktige arbeidet i Det å være synlig i lokalmiljøet, planlegge og gjennomføre forbundets tjeneste. aktivitet er grunnleggende for vekst og utvikling. Jeg Da retter jeg en spesiell takk til alle som står på vakt for retter honnør til dere som står på i lokalforeningen, det frihet og demokrati i fredens tjeneste i julehøytiden, både er forbundets viktigste byggestein. Uten lokal aktivitet er her hjemme og der ute under fjerne himmelstrøk. trolig forbundet mindre attraktivt. Med ønske om en God Jul og en fremgangsrikt Godt Jeg gleder meg til det kommende år, hvor jeg får besøke alle Nytt År! lokalforeningene. I høst har jeg blitt invitert til aktiviteter Asgeir Nikolaisen i Midt-Troms lokalforening. Først en historisk vanding President side 2
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Brigadesjefens julehilsen til Brigadeveteranene Ett år er gått siden jeg skrev forrige julehilsen til dere. Et meget aktivt år der Brigade Nord gjennom utdanning, øving og operasjoner har hatt en god utvikling knyttet til operativ evne. Vi er tilført 250 nye grenaderer, en mengde nytt utstyr og ikke minst har vi hatt gode driftsmessige rammer. Oppdraget i Afghanistan er i løpet av året betydelig endret, og vi tar nå fatt på et nytt kapittel når vi i januar sender sjef Telemark bataljon til Mazar e-Sharif hvor han sammen med et gode kamerater fra hele Brigadesystemet skal mentorere politiet i byen på vegne av NATO. Brigade Nord er 60 år neste år. Jubileet vil bli markert uten at jeg i skrivende stund kan røpe når og på hvilken måte. Jeg vil i året som kommer besøke så mange av våre veteranforeninger som mulig. Hensikten er å informere dere om virksomheten i Brigaden samtidig som det er viktig for oss å lytte til deres historier, synspunkt og ikke minst engasjement for avdelingen vår. Ikke minst ønsker jeg å takke dere for Veteranforbundets hederstegn som jeg fikk tildelt for kort tid siden. Den æren satte jeg stor pris på. Soldater løser sine oppgaver over det ganske land og under fjerne himmelstrøk, også under julens høytid. Dette gir rom for mange følelser. Vi er mange veteraner som kjenner på denne følelsen og tenker tilbake på den tiden vi var på vår vakt i Nord-Norge, i Libanon, i Afrika, på Balkan eller i Afghanistan. Jeg ønsker alle brigadeveteraner og Brigaden i Nord-Norges veteranforbund en riktig god jul og et godt nytt år. Odin Johannessen Brigadesjef
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 3
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Gammelpresidenten takker av
Polarnatten kunne være et fantastisk skue med måneskinn, nordlys og om sommeren midnattssol, men polarnatten Det er vel naturlig – etter å ha gått av som president i hadde mange ansikter og kunne fort endre karakter til et Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet – å vende inferno av et uvær. Bare kjenn etter - det er fantastisk å blikket bakover mot begrunnelsen og motivene som mimre om det vi opplevde sammen den gangen. initierte det hele. Ivaretakelsene av historien, kameratskapet og samholdet To-tre år med planlegging av Brigaden i Nord-Norges fra denne tiden - samt minnet om alle de som mistet livet 50-årsmarkering sommeren 2003, og nær ti år i front av under tjenesten, og sammen med flere andre faktorer ble Brigaden i Nord-Norge Veteranforbundet, har helt klart det grunnlaget for tanken om et veteranforbund. gjort noe med meg, både som gammel soldat og som Allerede ved nedleggelsen av Brigaden i Nord-Norge i juli menneske. 1996, ble det gjort forsøk på å etablere et veteranforbund som skulle ivareta minnet etter denne avdelingen som var med på å sikre Nordflanken mot et overraskende angrep fra øst. Av forskjellige årsaker, blant annet at initiativtakeren døde, og at nøkkelpersonell i styret ble frabeordret IndreTroms, fikk initiativet en kort varighet og kom egentlig ikke videre. Det var imidlertid ikke vanskelig å se at et veteranforbund på lik linje med krigsveteranene, tysklandsveteranene og FN/NATO-veteranene, måtte ha livets rett også for brigadeveteranene. Deltakere på oppstart-seminaret i februar 2004 på Maukstadmoen (Skjold). Bakerst fra venstre: Lars Dolmseth, Øverbygd, Kjell Toftesund, Bergen, Håkon Kvernmo, Oslo, Håkon Tvedt, Bergen, Kåre Støverstein,Sørreisa, Tore Kulsli, Verdal, Ronald Knustad, Vinterbro, Karl Johan Skarpnes, Alvdal, Hans Georg Johansen, Silsand, Arve Torvik, Bardu, Johannes Irgens, Bardu, Jan Olav Hertwig, Bardu, Helge Per Seglsten, Bardufoss, Kolbjørn Johansen, Alta, Odd Nytrøen, Bardu, Hjalmar Indrevoll, Bardu, Håkon Fuglestad, Farsund og Per Helge Wengshoel, Holmestrand. Per Otto Andersen, Øverbygd, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: 6. divisjon
I møte med andre veteraner, har vi sammen opplevet minner fra tiden landet var hærtatt, fra tysklandsbrigadene og fra tiden i Brig N med episoder, øvelser, opplæring, samholdet og kameratskapet. Særdeles givende har det vært å oppleve dette samholdet uavhengig av grad og rang. Brigadetjenesten var noe vi hadde felles og som egentlig ikke skilte eller skiller befal og menige.
Likevel var ikke dette tema under forberedelsene til det store veteranstevnet som ble avholdt under 50-årsmarkeringen. Delegasjonen fra Markeringskomiteen “Brig N 50 år”, som jobbet med veteranstevnet, fikk sterk støtte fra daværende sjef 6. divisjon, generalmajor Lars Sølvberg. Delegasjonen som besto av leder i Markeringskomiteen, Johannes Irgens, sekretær Odd Nytrøen og medlemmene, Kjell Rikardson, Jens Joten, Johan Teigland, Odd Bakkevoll, Alf Austvik og Ørnulf Holm, deltok i det første forankringsmøtet med divisjonssjefen i juni 2001.
Hensikten med møtet var å involvere 6. divisjon i våre tanker om et stort veteranstevne for tidligere soldater, befal og sivile fra Brig N under ”Den kalde krigen”. Hvordan kunne Forsvaret tenke seg å involvere seg i et slikt prosjekt. Hvilken støtte som eventuelt kunne forventes, var selvfølgelig et hovedtema. Etter å ha mottatt Som veteraner kan vi vel i alle fall være nær 100% enige om den forsikringen vi trengte, var den store utfordringen å følgende: - Aldri var tjenesten og øvelsene så harde som ettersøke veteranene over det ganske land. den gangen vi gjorde vår plikt for fedrelandet! Ingen var raskere enn oss på plass og klar til strid i ALFA-området, Vi hadde svært få navn å gå ut fra da vi startet, men fikk selv om alarmen gikk kl 0230 natt til søndag! Aldri har stor hjelp av pensjonert oberst Knut Eigum, fra Oslo, som det siden vært så kaldt og så jævlig snøstorm som da vi var på det tidspunktet arbeidet ved Statsarkivet. I tillegg ble inne til tjeneste! Aldri har noen soldat, eller befal, vært alle landets kommuner i et rundskriv, anmodet om ta en så våt, så sliten og så kald og uten mat og søvn i dagevis ferdigskrevet informasjon med til sine innbyggere gjennom som vi var på høstøvelsene og vinterøvelsene under ”Den sine kanaler. Det ble en suksess. Flere av kommunene hadde laget sin egen versjon i tillegg, og det medførte at kalde krigen”! side 4
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012 vi fikk mange henvendelser fra tidligere befal og soldater fra hele landet. I vårt arbeid var det sterkt behov for et kontor med adgang til telefon, internett og møterom. Denne støtten fikk vi av sjef HV-16 i Millionbygget, en støtte vi har fortsatt.
forsvarssjef general Arne Solli. Tidligere brigadesjef og forfatter av boken Brigaden i Nord-Norge, generalmajor Leif K. Lundesgaard, har hele tiden vært et aktivt medlem og til stor hjelp og inspirasjon for forbundspresidenten. Det samme gjelder tidligere brigadesjefer generalløytnant Dagfinn Danielsen og brigadér Arne Pran. I den nye hærorganisasjonen ble sjef Brigade Nord ”utpekt” til veteranforbundets ”fadder”. Siden stiftelsen av Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet høsten 2003 har oberstløytnant Stig Magne Hagen, vært vår POC (point of contact) i Brigade Nord. En oppgave han har utført på en måte som har gjort at vi brigadeveteraner alltid har følt oss betydningsfulle og velkomne. Denne følelsen har vi også hatt på den måten oberstløytnant Kristian Ouren, har stilt opp for oss siden opprettelsen av forbundet. Troms og Nord Hålogaland HV-distrikt nr 16, har gjennom alle disse årene stilt kontor, møtefasiliteter og forlegning til disposisjon for oss til møter og samlinger. Jeg føler Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet har oppnådd en status i Forsvaret gjennom Brigade Nord og gjennom Forsvarets Veteranorganisasjon, en status som lover godt for fremtiden og videreføring av veteranforbundet gjennom dagens Brigade Nord.
I forbindelse med Brigadesjefens Julekonsert i Istindportalen nylig, ble Johannes Irgens, som den første tildelt Veteranforbundets nye hederstegn av brigadesjefen selv, brigadér Odin Johannessen. Det var en rørt og takknemlig avtroppet president som takket for medaljen. Foto: Øivind Baardsen
Sammen med krigsveteraner, tysklandsbrigadeveteraner og spesielt inviterte, ble resultatet mellom 800-900 deltakere til 50-årsmarkeringen. Tidlig under stevnet uttalte flere deltakere at det ville være på sin plass med et landsomfattende veteranforbund for alle som hadde gjort tjeneste ved Brigaden i Nord-Norge under den kalde krigen. Det ble av blant annet tidligere forsvarssjef general Arne Solli, lagt et sterkt press på markeringskomiteen for at de skulle ta initiativ til dette fortest mulig. Etter dette ”pålegget” ble arbeidet satt i gang umiddelbart og 18. november 2003 ble Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet stiftet. Dette hadde ikke vært mulig uten den forankringen vi oppnådde hos 6. divisjon, Hærens styrker og deretter dagens Brigade Nord. I dette og det påfølgende arbeidet fikk forbundet meget god moralsk støtte og hjelp fra Brigaden i NordNorges siste sjef, brigadér Håkon Kvernmo, og tidligere
Brigadesjef, brigadér Odin Johannessen, har gitt oss veteraner en særdeles god mottakelse, og vist stor interesse for veteransaken og veteranforbundets fremtid som en organisasjon også for dagens veteraner fra Brigade Nord. Dette er tanker som er helt i tråd med grunnideen om at Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet, i motsetning til Krigsveteranforbundet og Tysklandsbrigadeveteranforbundet, skulle bli en organisasjon som kan leve videre etter at veteranene fra ”Den kalde krigen” har ”levert inn for godt”. Kanskje kan denne ”omstillingen” skje med en mindre navneendring og en høytidelighet allerede på det 10. ordentlige Landsmøtet som avholdes i forbindelse med 60-årsstevnet i 2013? Håper at dette ikke oppfattes som utidig innblanding av syvende far i huset. Må innrømme at det er vanskelig å holde fingrene fra fatet etter så mange aktive år i lederstolen. Jeg skal ikke underslå at det i de årene jeg har fått lov til å være leder for Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet, til tider har vært mange tøffe tak, mye arbeid og mange utfordringer. Dette ble oppveiet av alt det positive i kontakten med - og tilbakemeldingene fra veteraner fra fortsettelse side 6...
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 5
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012 ...fortsettelse fra side 5
hele landet. I tillegg kommer oppmuntringen fra tidligere og nåværende ledere i Forsvaret. Det har gitt meg fantastisk mye og vært drivkraften til å stå på videre. Jeg vil takke alle dere som har stått sammen med meg og beholdt troen på – og gjort det mulig å følge opp general Sollis og brigader Kvernmos ”befaling” - og veteranstevnedeltakernes ønsker om etablering av et landsomfattende forbund for alle som har gjort tjeneste i Brigaden i NordNorge. Det klarte vi! I fare for å glemme noen, ber jeg om tilgivelse for at jeg har behov for, i tillegg til de forannevnte, å trekke frem noen av de som har stått meg nærmest, jobbet spesielt hardt og gitt meg inspirasjon til å stå på: Tidligere forbundssekretær, nære medarbeider, arbeidsom og allsidig muntrasjonsråd, Odd Nytrøen som skal ha svært mye av æren for at vi virkelig kom i gang. Visepresident og leder for NordTrøndelag lokalforening Tore Kulsli, medarbeider Selmer Hagen, leder i Hordaland lokalforening Håkon Tvedt med sitt aktive styre og kommandanter Bergenhus, generalmajor Jan Blom og, forbundssekretær og redaksjonsmedarbeider Øivind Baardsen, kasserer Stein Aarbogh, tidligere kasserer Knut Skaanes, styremedlem gjennom nær 10 år, Inge Tore Ludvigsen, arbeidende medlemmer Hjalmar Indrevoll og Jan Osvald Berntsen, følgende ledere av Midt-Troms lokalforening Arve Torvik, Arne Wærum og nåværende leder Olav Winther. Videre, leder for Hedmark lokalforening Karl Johan Skarpnes, tidligere visepresident og leder i Sørlandet lokalforening, Håkon Fuglestad og leder i Nordmøre lokalforening, Per O Moen. I tillegg til disse er det store forventninger til vår nye generalsekretær, Bjørnar Daniel Nicolaisen, nye styremedlemmer/ledelse i Stor-Oslo lokalforening, Østfold Brigadeveteranforening, Hedmark lokalforening samt oppbygging av Sørlandet lokalforening. I tillegg til disse er det svært mange som fortjener å være nevnt, herunder lottene representert ved Æresbrigadeveteran Hildur Sæther, de sivilansatte i Forsvarets støttefunksjoner, spesielt innenfor forpleining og forlegning. Jeg gratulerer vår nye president, Asgeir Nikolaisen, med det viktige vervet som leder for Brigaden i Norge – Veteranforbundet. Samtidig ønsker jeg alle veteraner, medlemmer: Lykke til og takk for mangeårig tillit samt en fantastisk flott, arbeidsom og givende tid! Johannes Irgens Ex-president Brig N Veteranforbundet
side 6
Veteranportrettet
Julenummeret av Brigadeavisa denne gang presenterer; Algot Martin Eriksen fra Rakkestad og Østfold Brigadeveteranforening.
Algot ble født 4. okt 1935 i Meråker og begynte i Forsvaret i 1953. Etter aspirantuttak på Bømoen, forskole i Trondheim, BSIS i Kristiansand og plikttjeneste på Steinkjer, ble han beordret til Bn2/Brig N fra november 1956. Det skulle bli mange år – svært mange år i Nord-Norge. Tjenesten ved Brig N startet allerede på dampskipskaia i Trondheim. Herfra skulle ny kontingent vernepliktige soldater transporteres med hurtigruta til Finnsnes og videre med buss til brigadens garnisoner. Algot deltok i ledelsen for gjennomføring av denne transporten. Algot forteller videre: -Nytt tjenestested ble fra nå av Maukstadmoen leir. Det ble en positiv opplevelse, for her var bygg og anlegg som nye – uvant for meg som kom fra Steinkjersannan, sier han. I tillegg til Bn2 var også Hjulryttereskadronen og Kløvkompaniet med sine over 100 hester forlagt i leiren. Det var trivelig med innslaget av hestene. Ville du ta en ridetur fikk du låne hest dersom du var hestevant. De større feltøvelsene var interessante å delta i. Det representerte noe nytt. -Den første større vinterøvelsen jeg deltok i var øvelse Marssol i 1957 som varte i 21 døgn. forteller Eriksen. Den startet i mildvær med regn etterfulgt av streng kulde og deretter kraftig snøfall. En skikkelig ”ilddåp”. Det ble mange øvelser i tiden som fulgte, men varigheten ble stadig kortere. -Av bevæpningen vi hadde på den tiden var mye gammelt og velbrukt, men alt virket, forklarer Algot Martin. Til og med det gamle maskingeværet (Mg 1918 A2) funksjonerte perfekt bare det fikk riktig og godt stell. - Bekledningen til feltbruk var ikke av det aller beste, men
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012 en overlevde godt under feltforhold. Tåladden var unik, den forhindret mange forfrosne tær.
BRIGADELIV av Arne Pran PROLOG (Fremmøte) Med militære vyer og nettverk i hue og lykkelig familie i egen stue. Med skinnende sko og kryss rund livet Du banker på døren og spør: ”Hvordan er nu Brigadelivet ?”
-Det ble en del tjeneste også i Skibotn garnison, i Brennfjell leir i nærheten av Skibotn og Helligskogen leir ikke langt fra finskegrensa. Styrken i Helligskogen ble kalt feltvakten. I nærheten av denne var det et lite sivilt samfunn bestående av tollstasjon, 2 tollere med familier OVERLAPPING og Statens fjellstue med betjening. Her var det meget god (Gitt av type med noen års Brigadetjeneste bak seg) kontakt mellom de sivile og feltvakten. Hvis du er stressa og helt på knærne -Etter nærmere 22 års tjeneste i Bn2/ Brig N og Skjold plasskommandantskap ble det flytting sørover, minnes Eriksen. I august 1978 tiltrådte jeg tjeneste ved FDI 1/ IR 1 i Fredrikstad. Etter ni år ved regimentet, ble jeg i august 1987 beordret til Forsvarets overkommando hvor jeg var i tjeneste til 1996 da jeg gikk over i pensjonistenes rekker. Da hadde jeg tjenestegjort i omtrent 43 år og under tre konger. Tiden i Forsvaret og spesielt Brigaden i NordNorge var for meg meget givende og interessant. -Nå bor min kone Reidun og jeg i Rakkestad, avslutter Algot Martin Eriksen.
Etterlysning
Fra lederen for Nordmøre Brigadeveteranforening, Per O. Moen har vi mottatt denne etterlysningen. Lokalforeninga på nord-vestlandet ønsker å rekruttere flere medlemmer og har samtidig et ønske om å få til økt aktivitet. Moen har sendt oss en navneliste over det personellet som var i Kanontroppen til Støttekompaniet i BN 1, hvor han selv var lagfører. Hvis noen kjenner til dette personellet, fortell om forbundets eksistens og be de ta kontakt med Per O. Moen. Fra NORDMØRE: Magne Vaag, fra Aure Ole Ertvåg, fra Aure Folland, fra Anerøy Ingeborgvik, fra Eide? Per Moen, fra Surnadal Anders Hyldbakk, fra Surnadal Ingvar Kvande, fra Surnadal Jon Dønnem, fra Surnadal Karl Sæter, fra Surnadal Olav Bolme, Rindal Fra SØR-TRØNDELAG Kjellstan, fra Meldal
og hue føles som gnagsår på tærne. hvis barna spør hvem den mannen er som dukker opp møkkete og sover her. Hvis kona averterer i Dagbla’ spalten der etter far til barna og kos foran peisen, da er du i 1. Bataljon og er kommet i ”Heisen”
Hvis du starter om morran på rosenrøde skyer og kommer hjem med skallebank og kjempestore nyver. Hvis dagseddel’n skjærer seg allerede i starten, og resten blir borte på grunn av farten. Hvis programmet sprekker og og baner blir sperra, og du kaller din sjef ”Den fordømte merra”, og får deg en dobbelskrudd strekk i fleisen, da er du i 1. Bataljon og er kommet i ”Heisen”. Hvis gutta har langperm og blir borte som svisker, og regnet pøser og vinden pisker. Hvis søla skvetter og vinduet trekker, og SEPK har ferie og toalettet lekker, Hvis du syns synd på deg sjæl og livet du lever, og Måloff er borte og kontordamasveisen, da er du i 1. Bataljon og er kommet i ”Heisen”. Hvis telle’fon er ødelagt og summetonen borte, og uniformen ser ut som en fillete skjorte. Hvis tillitsmenna hyler og fridagen sprekker, og elgjakta svikter og befalsbåten lekker. Hvis kemner’n tar kvelertak og budsjettet sprekker og pådytta besøkende står i kø i lange rekker, Hvis sirenene hyler og sjåfører er ”Dreisen” da er du i 1. Bataljon og er kommet i ”Heisen”. EPILOG Når alt dette stemmer og du begynner å tvile, da er tiden inne til å reise sydpå for å hvile - et tiårs tid. Men så: Når åra er gått og husken har svikta og du ikke har andre plager enn gikta, og tenker tilbake på andre tider som befal i Brigaden og de gode sider – ved livet i nord, hvor tusner av nordmenn har satt sine spor. Da prøver vi sikker med kryss i rubrikken – som spillende trener i Brigademusikken. Dette diktet skrev pensjonert brigadér Arne Pran i sine tidlige år i brigaden. Vi har fått tillatelse til å gjengi dette i Brigadeavisa. Red anm
fortsettelse side 10... Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 7
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Sovjet angriper! (del 1)
startet i Troms den 3. juni. Denne var forskriftsmessig bekjentgjort god tid i forveien. 500 km unna, over av Øivind Baardsen Tromsø havn, hadde nærmere 10 000 NATO-soldater Det er fredag morgen den 7. juni 1968 ved ankommet de siste dagene. Dette provoserte Sovjet og de Grense Jakobselv. Tåka ligger tjukk over hadde tydelig kommunisert dette gjennom media. landskapet. Gjennom natten hadde man fra norsk side registrert en økende aktivitet på Det var viktig for garnisonsjefen å vise at Norge tok sovjetiske siden av grensa. Synet som møtte situasjonen alvorlig og han iverksatte nødvendige de norske grensesoldatene da tåka omsider beredskapstiltak. Både for å vise dette ovenfor lettet - fikk det til å gå kaldt nedover ryggen! sovjetrusserne og opprettholde moralen hos de norske styrkene. Sjefen på GSV informerte allerede den 7. juni 300 meter inne på sovjetisk territorium stod flere titalls befalets ektefeller og visste dermed at også det sivile stridsvogner med kanonene sine rettet mot de norske samfunnet ville få den nødvendige informasjonen. grensepostene! I løpet av de siste par dagene hadde man registret og rapportert et økende antall militære kjøretøy Det skulle gå hele 32 timer før man fikk noen respons fra på sovjetisk side. Sovjet hadde startet en større feltøvelse forsvarsledelsen. Da var det sjefen ved GSV, oberstløytnant og i løpet av natt til fredag gikk de sovjetiske stridsvognene Odd Stub Aune, som tok kontakt med forsvarsminister i stillinger bare 300 meter fra grensa ved Boris Gleb. I Otto Grieg Tidemand personlig. Det ble en kort samtale. tillegg gikk de sovjetiske styrkene i stillinger med både Forsvarsminister Tidemand spurte om garnisonssjefen kjente ”skriften på veggen1”. Innholdet her sier at det skal avdelingsvåpen og artilleri. gjøres motstand ved et væpnet angrep med alle midler. De generelle føringene som gjaldt den gangen var at det skulle ytes motstand hvis grensen ble krysset av sovjetiske styrker. Styrkedemonstrasjonen var et motsvar på de øvelsene NATO hadde Samtidig, men mye lengre sør, er Willy Isaksen fra Tromsø på en av sine mange repetisjonsøvelser. Sersjant Isaksen og batteriet hans har slått leir i Skibotndalen. Denne kvelden blir plutselig alt befal kalt til batterisjefens telt. De får da vite at sovjetiske panserstyrker har tatt oppstilling på sovjetisk side ved Grense Jakobselv. Rep-øvelsen fikk plutselig et uventet alvor over seg. Som admoff fikk Isaksen beskjed om å klargjøre batteriets kjøretøy for henting av skarp ammunisjon på Setermoen. Kart viser Boris Gleb på russisk side og Kirkenes. Fra grensa til Kirkenes - Vi tenkte på de norske soldatene som nå stirret mot de sentrum er det kun 7 km. sovjetiske stridsvognene, minnes Isaksen. Vi skjønte at hvis Sovjet gikk inn i Finnmark ville utfallet bli katastrofalt! En maktdemonstrasjon som dette hadde ikke Norge Da jeg fortalte mannskapene om den spente situasjonen, sett siden tidlig på 50-tallet. Ved Garnisonen i Sør- ble det først helt stille - så stemte alle i; vi skal sloss! Det Varanger (GSV) hevet man straks beredskapen og alle ble ikke mye søvn den natten, erindrer Willy Isaksen. rapporteringer ble sendt til både Forsvarsstaben (FST) og Artikkelen vil fortsette i neste nummer, red anm. Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN). Sovjets styrkedemonstrasjon kom nokså overraskende på grensevakta, da rutinene tilsa at slik militær aktivitet i nærheten av norskegrensa skulle varsles på forhånd. Nå skal det sies at NATO-øvelsen Polar Express hadde side 8
1) Oppslag pålagt opphengt på alle militære kontorer; ”Direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge”. Vedtatt ved kongelig resolusjon 10. juni 1949.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Landforsvaret og kald krig
av generalmajor Gullow Gjeseth (p) Gullow Gjeseth ga i 2011 ut boka ”Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen”, på Fagbokforlaget. I oktober i fjor holdt han foredrag i Oslo Militære Samfund, med bakgrunn i denne boka. I denne omgang bruker vi et utdrag fra foredraget, gjengitt med tillatelse.
Et lett bytte
Det var mange grunner til at oppbyggingen av landforsvaret tok tid i årene etter krigen. En grunn var mangel på både befal og materiell, en annen var striden om kvalitet kontra kvantitet i gjenoppbyggingen, hvor Hærens generaler og Jens Chr. Hauge sto på hver sin side. Hæren besto i de første årene av noen dårlig utrustet og dårlig trente vaktbataljoner. I 1947 var to mobiliseringsbrigader stablet på bena, en på Østlandet og en i Nord-Norge. Det skulle derfor ikke store styrker til for å ta sentrale deler av landet. I 1946 oppsummerte general Ole Berg situasjonen i ordene ”For øyeblikket er vi forsvarsløse”, og året etter skrev distriktskommandosjefen i Nord-Norge A. D. Dahl i et brev de andre distriktskommandosjefene ”at om landet skulle komme i krig i dag ville forsvaret etter få dager bryte sammen i kaos.”
radikal endring av mobiliseringshæren slik at den i praksis skulle bestå av fire brigader med en i nord og tre i sør alle i divisjonsforband. I tillegg kom to stående brigader. Av en rekke årsaker ble det ikke noe av det.
Hæren utvides
På 1960-tallet ble det gjort betydelige investeringer i Hæren, dette sammen med en større tilgang av personell til førstegangstjeneste, gjorde det mulig å utvide Hæren ytterligere. Ved slutten av den kalde krigen var Hæren på 13 brigader. Jeg vil ikke gå inn i den kvantitet-kvalitets diskusjonen om Hæren som vi har sett primært etter 1990. Vi kommer imidlertid ikke unna det faktum at betydelige deler av Hæren var sakket sterkt akterut hva modernisering angår og hadde lav operativitet og ingen del av Hæren var i fronten internasjonalt. Eksistensforsvaret bygde på den tro at det var bedre med et gammelt våpen enn ikke noe våpen overhode. Under den kalde krigen finner vi få dokumentert krav fra politikere, fagmilitære eller forskere om en vesentlig mindre hær, de krav er kommet senere.
12 brigader
Imidlertid ble det organisatoriske grunnlag for etterkrigshæren lagt i disse årene. Det ligger utenfor rammene for foredraget å gå inn i utviklingen i detalj, bortsett fra at Forsvarskommisjonen av 1946 foreslo en felthær på 12 brigader. Fredsorganisasjonen fra før krigen ble imidlertid i prinsippet beholdt, og til dels føret vider med nye oppsettende avdelinger. Den virkelige prinsipielle endring var opprettingen av stående avdelinger. Disse skulle komme til å prege Hæren på en meget avgjørende måte selv om de var en svært liten del av selve krigsorganisasjonen. Heimevernet kom til som et vesentlig nytt element i landforsvaret.
Marshallhjelpen
Uten den amerikanske våpenhjelpen hadde det neppe vært mulig å bygge opp en hær på ni mobiliseringsbrigader og en stående brigade som var status på slutten av 1950-tallet. Boyesenutvalget av 1955, som hadde som oppgave å foreta en ny prøve av Forsvarets målsetting, kom, etter anbefaling fra SHAPE, med forslag om en
Boka beskriver hvordan landforsvarets krigsplaner ble utviklet fra 1940-tallet og frem til 1990. Landforsvaret - Hæren og Heimevernet - hadde en hovedrolle i invasjonsforsvaret, og det ble gjennomført et omfattende planleggingsarbeid for hvordan stående og mobiliserbare styrker skulle brukes. Forfatteren tar også for seg samarbeidet med Sjø- og Luftforsvaret, og i hvilken grad allierte forsterkninger var en forutsetning for et effektivt forsvar. (Omtale av boka, red anm)
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 9
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Spreke var de - Brigadegutta Av Jens Solnes ( fotballspiller og skihopper)
Brigaden i Nord-Norge - populært kalt Brig N, ble opprettet i 1953, som en direkte etterfølger av Tysklandsbrigaden som ble avviklet samme år. Den militære situasjonene hadde jo endret seg radikalt og nå var det nordområdene som var truet. Dette er det nå skrevet detaljert om gjennom tiden som har gått, men jeg skal skrive litt om andre ting. Da brigaden ble opprettet i Indre Troms kom det naturlig soldater fra det ganske land. Det var vel begrenset hva fritiden kunne nyttes til, men de som var interessert i idrett kunne få utfolde seg. mange av gutta i brigaden holdt et høyt nivå i vinter- og sommersport (fotball). Det var derfor populært for dem i vintersport å kunne være med i de utall av renn som ble arrangert. I min kommune, Salangen, hadde vi og har fortsatt - tre idrettslag. Alle disse hadde årlige skirenn - kanskje flere også. Det var veldig populært å få god deltakelse fra Brig N. Det var hopp- og langrenn, i tillegg til stafett. Det var alltid god deltakelse og mye publikum. Brigadegutta representerte sine lokale lag.
...fortsettelse fra side 5
Åsmyr, fra Meldal Steen, fra Løkken Grefstad, fra Løkken Sæther, fra Rennebu Bakk, fra Rennebu ? Våldmo, fra Rennebu Bernsen, fra Rennebu Sæther, Oppdal Eid, fra Oppdal Rislien, fra Oppdal ? Hageskall, fra Kyrkseterøra Donald Solvang, fra Kyrkseterøra Øyamo, fra Kyrkseterøra Vassli, fraHemne Olsen, fra Trondheim Rian, fra Trondheim Rømen, fra Trondheim Øien, fra Trondheim ? Goldmann, fra Trondheim Ekren, fra Trondheim Flesvik ? Ukjent, fra Trondheim
Det hedde vært artig å komme i kontakt med noen av disse. Ta kontakt med Per O. Moen, Snarveien 1, 6650 Når det gjaldt sommeridrett innskrenket det seg stort SURNADAL, tlf.: 994 99 711, e-post: post@pom.no sett til fotball - selv om jeg vet om noen friidrettsstevner. I fotball var vi i idrettslagene i vår kommune interessert i 2-3 spillere som kunne forsterke laget vårt, og vi var stort Lokalforeningsbesøk sett heldige. Brigadegutta satte stor pris på dette og det var populært å være med. Spesielt husker jeg året 1964 da Salangen Idrettsforening hadde mannet seg opp til å få det jugoslaviske laget Zeljecnicar fra Sarajevo på besøk. Vi skal huske at dette var i den kalde krigs dager, og et besøk derfra var vel litt av en begivenhet. Det var høytid da de to lagene stilte opp for presentasjon på Idrettsheia på Sjøvegan og de to lands nasjonalsanger ble avspilt. Aldri har tribunene (i dette tilfellet grasvollene) vært tettere besøkt. Publikum fikk se en kamp de ikke hadde sett før. Det jugoslaviske laget hadde flere landslagsspillere. Vi klarte så noenlunde å holde tritt i første omgang (0-3), men kampen endte 0-10. Kanskje er det noen av veteranene i Brig N som var med i vinter- eller sommeridrettene mens de var her oppe - og som kan fortelle om noen av sine opplevelser?
side 10
Fra møtet i Østfold Brigadeveteranforening i juli. Deltakerne foran hovedinngangen til Tøyhuset i Gamlebyen. Fra venstre: Oddvar Solholt, Tore Kulsli, Johannes Irgens, Rolv Conrad Bergh, Erling Aabakken, Jarl Foshaug, Bjørnar Nyborg og generalsekretæren vår, Bjørnar Nicolaisen. Foto: Tilfeldig forbipasserende.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
ALFRED MEYER HENNINGSEN – in memoriam Alfred Henningsen var født 26. april 1918 i Kirkenes. Han sovnet stille inn på Barduheimen 12. september 2012. Henningsen hadde en omfattende militær og sivil utdannelse. Han hadde befalsskole 1937-38, Krigsskolen 1946-47, Statens gymnastikkskole militærlinje 194849, Stabsskole 1954 – Special Warfare School USA 1959 og Forsvarets Høyskole 1960-61. Sivilt hadde han middelskole-real artium, handelsskole og lærerskole. Militært startet han sin tjeneste som sersjant i Varanger Bataljon 1939 og endte som oberstløytnant og distriktssjef i Heimevernet, HV-16. Han hadde en militær tjeneste som omfattet spion for Sovjet – spion for England – krigstjeneste. Etter krigen tjenestegjorde han som adjutant for Finnmark Landforsvar, kaptein IR 16 og kompanisjef i Tysklandsbrigaden.
minner om han. I Tysklandsbrigaden var han meget populær blant oss soldater. Da vi etter åtte måneders tjeneste skulle dimittere og reise hjem, samlet vi inn penger blant gutta og jeg dro til Hamburg og kjøpte en karaffel i krystall til kaptein Henningsen. På karaffelens sølvbelagte hals fikk vi inngravert: ”Et minne fra gutta i kp C, III bat brig 502”. Alfred Henningsen tok vare på sine soldater og jeg lyser fred over hans minne. Jens Solnes Soldat og befal
Julen 1962 Fra major Rolf Helland i dagens Brigade Nord har vi fått kopi av juleprogrammet for Brigaden i Nord-Norge for 50 år siden. Programmet tilhører hans far som tjenestegjorde i Brig N. Programmet var på hele åtte sider og inneholder oversikt over aktivitetene i de forskjellige leirene, kantinas åpningstider og noen julesanger. Her er faksimile av juleprogrammet fra 1962. En skikkelig trykksak på åtte sider, som viser et detaljert og innholdsrikt program fra den tida da minimum halve brigaden var til stede til enhver tid. I dag er det kun en liten vaktstyrke som passer på våre garnisoner og leire i jule- og nyttårshelgen.
Alfred Henningsen (til høyre) engasjerte seg også i Tysklandsbrigadenes Veteranforbund. Bildet er fra et årsmøte der han får velfortjent ros og omtale. Jens Solnes til venstre. I bakgrunnen kan vi se Alfreds kone Vesla. Hun var også aktiv i veteranforbundet, ofte med sitt trekkspill. Foto via Jens Solnes
Sivilt var han rektor på Realskolen i Bardu, ordfører i Bardu og stortingsrepresentant i tre perioder (12 år). Han hadde et utall av utmerkelser for sin tjeneste både i krig og fred. Han var en framifrå leder og var godt likt. Mitt første møte med han var som tyveåring i Tysklandsbrigaden der han ble min kompanisjef. Dette førte til et evigvarende vennskap og kameratskap som varte til hans død. Jeg fikk den glede å tjenestegjøre under hans ledelse både som soldat og som befal, og har de beste
Brigadesjefen hadde et eget besøksprogram, hvor han fra lille julaften til 2. juledag, besøkte leirene i Skibotn, på Skjold, Heggelia og Setermoen. Han deltok på julegudstjenester, julelunsjer og -middager. Han deltok også på FA/RAbataljonens kirkeparade i Bardu kirke 2. juledag. Han var innom vaktlokalene, Stridsvogntroppen, brigadesykehuset og sykestua hos Bn1. Det kan bemerkes at på julaften besøkte han stallen hos Kløvkompaniet på Skjold. Den 19. desember ble julen sunget inn i gymsalen i fortsettelse side 13...
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 11
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
17 NATO-topper så tre UFO-er Av Morten Kasbergsen
28. august 1958 observerte mannskapet og passasjerene i et militært transportfly tre UFO-er over Senja. Blant øyenvitnene var 17 admiraler og generaler fra NATO. Nye Troms omtalte i 2008 UFOobservasjonene med utgangspunkt i major Reidar Skappels rapport om observasjonene. Skappel var fartøysjef på Dakota-flyet fra 335 skvadron. Nylig har styrmannen på flyet, daværende løytnant Oddvard Johnsen, stått fram og fortalt hvordan han opplevde situasjonen. I det medlemsbladet til venneforeninga til flysamlinga på Gardermoen beretter Johnsen med egne ord hva som hendte for 54 år siden.
Fikk ekstraoppdrag
28. august 1958 ble Dakota-flyet brukt til kalibreringsoppdrag. Hele dagen gikk med til peilinger i sirkler rundt Bodø flystasjon. Da oppdraget var avsluttet, fikk mannskapet melding om at de måtte ta et ekstra transportoppdrag fra Andøya flystasjon. Vel framme på Andøya i 21-tida på kvelden fikk de vite at ekstraoppdraget var å transportere NATO Standing Group til Høybukt moen ved Kirkenes. Det var ei gruppe som drev med militær planlegging. Den inkluderte hele 17 admiraler og generaler. – De hadde visstnok blitt satt på land fra et orlogsfartøy, og sto faktisk og ventet på oss, skriver Oddvard Johnsen. Mens NATO-toppene sto og ventet på transportflyet, observerte de et rundt lysende objekt som fulgte Dakota-en inn mot flybasen. Major Skappel og løytnant Johnsen så ikke denne ”følgesvennen”. – Vel ankommet landingsrunden hadde så dette vesenet gjort en halv sirkel rundt flyplassen, hvorpå det med forskrekkelig fart i bratt vinkel forsvant opp igjennom et lett skydekke uten verken lyd eller spor. Ifølge Johnsen var det ikke bare NATO Standing Group som hadde sett det lysende objektet. Mange andre hadde gjort den samme observasjonen, inkludert dem som kom ut fra kveldens kinoforestilling på Andenes.
Brukt som UFO-jager
Rundt klokka 22 tok Dakotaflyet av fra Andøya og satte kursen nordover i 1500 meters høyde. Ved utflating til marsjhøyde gikk fartøysjefen og styrmannen gjennom et sjekklistepunkt som gikk ut på å teste motorens tenning og magneter.
side 12
Mens de gjorde det så Johnsen det samme flygende objektet som ble observert over Andenes tidligere på kvelden. Han beskriver det som ei stor, lysende kule som kom inn bakfra og opp på flyets styrbord side i respektfull avstand. – Major, her kommer’n igjen, utbrøt styrmannen. Det var naturlig å varsle dem som satt bak i flyet, og den amerikanske generalen som var reiseleder kom fram i cockpiten for selv å se UFO-en. – That’s him, oh yes, please turn off all lights and see if we can get closer, sa generalen. Amerikaneren ville at de skulle skru av alle lys og forsøke å fly nærmere det lysende objektet. Mannskapet slukket pliktskyldig alle lys om bord, og alle som satt bak i flyet klistret ansiktene sine til vinduene. – Vi kunne se at vi nærmet oss, men det var vi tydeligvis ikke alene om. ”Vesenet” flyttet seg nemlig litt unna også. Jeg antar at vi holdt på med denne litt gjensidige lureleken i ca. 15 minutter. Oddvard Johnsen påpekte overfor den amerikanske generalen at det kunne være en sovjetisk farkost. Styrmannen hadde tidligere på dagen i Bodø tilfeldig møtt navigatøren på et Catalina-fly fra 333-skvadron som hadde fortalt at de natta i forveien nesten hadde kollidert med et ukjent militærfly ved utløpet av Lyngenfjorden. – Jeg husker fortsatt etter alle disse årene at vi kunne se Harstad by og lysene derfra fint i bakgrunnen av ”vesenet”. Været var stadig fint og stabilt uten noen form for elektriske utladninger, og helt mørkt blir det jo ikke på disse breddegrader i augustnettene, skriver Johnsen.
Tre kuler
Da flyet kom inn over Solbergfjorden, kalte mannskapet opp Bardufoss flystasjon på radioen. Da skjedde noe enda merkeligere. UFO-en var da kommet litt forbi flyet på styrbord side, men fortsatt i respektfull avstand. Plutselig oppsto enda ei lysende kule oppå den andre med en tynn lysende strek mellom seg og den opprinnelige. Deretter oppsto ei tredje kule oppå de to andre på samme måte. – Hva i alle …, store øyne på oss tilskuere. Så svarte endelig Bardufoss og kunne fortelle at sektorradaren dessverre var ute av drift på grunn av service – tragisk. Om det var radiokontakten som innvirket vites jo ikke, men plutselig forsvant den øverste kula, deretter den midterste og så den opprinnelige følgesvennen – borte for alltid, skriver Johnsen i medlemsbladet til flysamlinga på Gardermoen. Det endte med at Dakota-flyet landet på Bardufoss. Ifølge det offisielle programmet til besøket til NATO Standing Group skulle de ha landet på Bardufoss klokka 17.45 samme dag. Gruppa var med andre ord mange timer forsinket. NATO-toppene skulle ifølge den opprinnelige planen besøke Målselvfossen samme kveld som de
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012 observerte UFOene og overnatte på Rundhaug gjestegård. Det ble det ingenting av. Ifølge Oddvard Johnsen fikk stasjonssjefen på Bardufoss, oberstløytnant Odd Johan Jønsberg, ei utfordring i fanget i form av 17 høyere offiserer som kom på et overraskende overnattingsbesøk. Han løste det ved å tilby dem alle flystasjonens fasiliteter, inkludert ei vidåpen befalsmesse. Flymannskapet måtte umiddelbart hjelpe militærpolitiet på Bardufoss med å lage en hendelsesrapport. Etter litt fram og tilbake var det enighet om at UFOen sannsynligvis hadde en diameter på 15-20 meter. Videre mente alle at de tre ”vesenene” tydeligvis ble intelligent manøvrert. Dagen etter fløy Dakota-en NATO-toppene fra Bardufoss til Finnmark i knallvær uten mer dramatikk.
3. juledag arrangerte frueforeningen på Skjold juletrefest med pakker til barna. I Heggelia var det filmforestilling; “De skal arve vinden” med Spencer Tracy og Fr. March. På Setermoen var de to filmfremvisninger av “Trapes”, på Skjold “Vinden kan ikke lese”. Det ble også vist filmer på Brennfjell og Helligskogen. 4. juledag ble det vist en familieforestilling som var fremføring av barneteateret “Snøvit og de syv dverger” i Heggelia. På Setermoen var det juletrefest for barn og senere garnisonsaften i Velferdsbygget. På Skjold viste man filmen “Martin Luther”, på Brennfjell og Helligskogen ble det også vist filmer.
5. juledag ble filmen; “Hvor gresset er grønnest” med Deborah Kerr, Gary Grant og Robert Mitchum, vist i Heggelia. På Setermoen var det først film for barn og Heggelia, med god hjelp av kor og orkester fra Bardu. voksne, senere juleball i Velferdsbygget. Det var også På lille julaften deltok brigadesjefen sammen med juleball på Skjold. På Brennfjell var det dansefest, med bataljonssjef, kompanisjef, bataljonsprest og velferdsoffiser “jentebuss” og underholdning. på gudstjeneste i Helligskogen før felles julemiddag. Senere var det kaffe og kaker for mannskapene i peisestua 6. juledag ble filmen “Svindler med sjarm” vist i Heggelia, med Tony Curtis, Edmond O´Brien og Karl Malden. og befalet i befalsmessa. Det var to filmforestillinger på Setermoen. På Skjold ble På julaften startet brigadesjefen dagen med frokost på filmen “Panikk i geleddet” vist. Også på Brennfjell og Brennfjell, før han reiste til Skjold. Gudstjenesten på Helligskogen var det filmfremvisning. ...fortsettelse fra side 11
Brennfjell ble holdt i peisestua. Kl 1700 ble julen ringt inn og så var det fellesmiddag i mannskapsmessene på Brennfjell, Helligskogen, Heggelia, Rusta, Maukstadmoen og Setermoen. Brigadesjefen var til stede i Rusta leir. Dagen ble avsluttet med gang rundt juletreet, utdeling av julegaver samt kaffe og juleknask.
På nyttårsaften ble det arrangert stort nyttårsball med premiere på garnisonens nyttårsrevy “Rudolf ” i Heggelia! Det var nyttårstablå og fyrverkeri, samt dans. På Setermoen hadde man underholdning i kinosalen, feltpresten deltok og det var fyrverkeri. På Skjold var det nyttårsmoro i Velferdshuset samt fyrverkeri. I Skibotn var 1. juledag var det høytidsgudstjeneste i kapellet i Heggelia det eget nyttårsprogram og fyrverkeri. og Bardu kirke, samt kirkeparade i velferdshuset på Skjold. På ettermiddagen var det egne arrangementer i 1. nyttårsdag var det nyttårsgudstjeneste i kapellene i avdelingene. Hyggekveld i peisestuene i Skibotn og på Heggelia og på Skjold. På Setermoen var det et arrangement Skjold, underholdning og bevertning i oppholdsrommene av Kristelige soldatlag. På Skjold og i Skibotn hadde de på Setermoen. Brigadesjefen var innom oppholdsrommene kompanivise hyggekvelder i peisestuene. i Heggelia mellom kl 20 og 22. 2. juledag var det kirkeparader for flere av brigadens avdelinger, i tillegg til visning av film i Heggelia på ettermiddagen i gymsalen; “Helan og Halvan i det ville vesten”. På Setermoen ble filmen “Frans av Asissi” vist, på Skjold “Herren og hans tjenere”. Kl 14 var det ønskekonsert i kantina på Setermoen. På kvelden arrangerte Velferden fest i Heggelia, og det var julefest på Brennfjell med film, gang rundt juletreet og juleleker. Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 13
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Veteranenes egne bilder Vi er avhengig av at dere sender oss bilder og historier fra tida i brigaden. Det beste er om dere sender oss dette elektronisk, via epost. Selvfølgelig kan dere sende oss fotografier (kopier) og tekster i brevpost. For dere som er på Facebook kan dere legge bilder og historier (bildetekster) på vår Facebook-gruppe; Veteranforbundet - Brigaden i Nord-Norge. Vi forbeholder oss retten til å gjenbruke bilder og tekst som publiseres på Facebookgruppa her i Brigadeavisa. Bestyrer Håvard Klausen betjener den nye resepsjonen i Troms Forsvarsmuseum. Foto Johannes Irgens Er det noen av Brigadeavisas lesere som har denne eksengelske uniformen, som består av jakke og bukse i kamuflasjestoff? Uniformen var brukt som feltuniform på enkelte rekruttskoler etter krigen. Troms Forsvarsmuseum er meget interessert i å få en slik. Foto Johannes Irgens
I forbindelsen med avslutning på årets befalskolekull, delte Veteranforbundet ut bestemannspremier og diplom. I Artilleribataljonen var det sersjant Ragnhild Oskarsen som mottok prisen som beste elev mestring. Overrekkelsen ble foretatt av forbundets visepresident oberstløytnant (p) Tore Kulsli.
En del av utstillingen fra andre verdenskrig 1940-45, som er viet god plass på museet. Det oppfordres på det sterkeste å ta en tur til museet som ligger sentrumsnært på Setermoen og inneholder masse spennende militærhistorie, også fra nyere tid. Museet disponerer også en ganske unik samling av militære kjøretøy. Foto Johannes Irgens
I Sambandsbataljonen mottok sersjant Chris Mogstad Andersen bestemannspremien for iherdig innsats og utpreget stå-på-vilje. Det var kullets elever og befal som hadde stemt frem sersjant Andersen. Prisen og diplom ble utdelt av forbundets visepresident Tore Kulsli. Helge Indreiten har publisert dette bildet på vår Facebookgruppe. Bilde er tatt på julaften i 1972 og viser Julefeiring i STKP/BN1. -Han med gule vinkler er meg, skriver Helge Indreiten. Her er et bilde av Trentroppen, STKP, BN1, BRIG-N i 1978. Noen som kjenner seg igjen? Foto via Helge Indreiten
side 14
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Lokalforeningsnytt
Nord-Trøndelag lokalforening
Arrangerte grillaften i høst med mindre oppslutning enn tidligere år. Julemøtet ble dessverre avlyst da interessen var veldig laber. Dugnad på utstillingen på Rinnleiret er gjennomført og det er de samme som møter opp og tar et tak hver gang. I forbindelse med årsmøtet den 15. februar 2013 vil det være et åpent foredrag kl 20.
Sørlandet lokalforening Et besøk på grensa mot Finland sensommeren 1964. På bildet er Gjervik fra Nordland, sersjant Sørensen fra Oslo, korporal Lernes fra Orkdal og Killingberg fra Leksvik. Kvila fra Møre var fotograf. Bildet tilhører Paul Harald Killingberg. Her er det personell fra INGBN som graver sprengkammer i veien mellom Brennfjell og Helligskogen i Skibotn, sensommeren i 1964. Arbeidet skulle ferdigstilles før brigadeøvelsen som startet uka etter. Foto: Paul Harald Killingberg
Det er dessverre liten interesse i foreninga, og den sliter med å få til aktivitet. Forbundsstyret ønsker å se på mulighet for å hjelpe til for å øke aktiviteten. Luftforsvaret i Kjevik har bekreftet at de stiller med møtefasiliteter ved behov.
Midt-Troms lokalforening
Lokalforeninga har gjennomført noen møter i høst. De arrangerte sommertur fra Bones til riksgrensen med historiske innslag, og guide Stein Viggo Bones. Julemøtet ble avholdt den 5. desember, på CRC i Sørreisa og med sosialt samvær etterpå. Lokalforeninga har jobbet målrettet for å få til en markeringsplass/veteranplass på Finnsnes. Dette ble nylig vedtatt i formannskapet i Lenvik kommune.
Nord-Møre Brig N veteranforening
Det er vanskelig å få til noe aktivitet i lokalforeninga. Forbundsstyret ønsker å se på muligheten for å hjelpe til å få til aktivitet.
Hordaland lokalforening
Har som vanlig hatt en aktiv høst. Det har vært gjennomført tur til arboretet på Minde, flere fjellturer; til Løvstakken, Bjørnstølen, Dyrdalen, Stoltzekleiven og Fløyen. De deltok under Bergenhusdagene, hatt foredrag og nylig avholdt julemøte med lunsj og underholdning.
Hedmark lokalforening
Har jobbet aktivt siden i sommer med å rekruttere medlemmer og har hatt en stor tilvekst av nye medlemmer. Her er et bilde som er tatt på Toftakerhøyden i 1978. Bilde er tatt i forbindelse med en demonstrasjonsskyting fra FABN og BN1. Vi ser i forgrunnen et interessert publikum som bivåner det hele. Mon tro om noen av disse jobber i Forsvaret i dag? Eller kanskje fikk de fritak på grunn av varig nedsatt hørsel? Foto via Helge Indreiten
Østfold Brigadeveteranforening
Foreningen ligger nede, men det er medlemmer i området som ønsker å få til aktivitet. Forbundsstyret ønsker å bidra til dette.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss
side 15
Brigadeavisa - ny årgang 9 - nr 2 - desember 2012
Stor-Oslo lokalforening
FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER
Det jobbes med å blåse nytt liv i denne lokalforeninga.
Forbundsnytt
Forbundet ønsker å gratulere to av våre seniorer med de store jubileer; Leif Lundesgaard 90 år 19. des og Odd Nytrøen 80 år 20. des.
Besøk i lokalforeningene
Den nye presidenten, Asgeir Nikolaisen, ønsker å besøke våre lokalforeninger i den kommende tiden. Brigadesjefen har også signalisert at han ønsker å besøke våre lokalforeninger, hvis det passer i hans kalender. Forbundets nettside og Facebookgruppe Presidenten har utarbeidet et utkast til nettsider for Veteranforbundet, som han demonstrerte etter siste leder- og styremøte for de fremmøtte på Millionbygget. Hæren skal tilsette egen webdesigner på Bardufoss etter nyttår, og vi håper å kunne bruke dennes kompetanse til å etablere og videreutvikle våre nye nettsider. På Facebook-gruppa vår som vi etablerte i mai i år er det nå mer enn 500 medlemmer. Alle disse er ikke medlemmer i forbundet, men det er et ønske at de som har tjenestegjort i noen av brigadens avdelinger også melder seg inn i Veteranforbundet.
Ubetalt kontingent
Det er dessverre medlemmer som står til rest med kontingent. Kontingenten er en kritisk post for handlefrihet og driften av forbundet. Det oppstår også mye ekstra arbeid for oss i styret i forbindelse med purringer. Derfor anmodes det sterkt om at kontingenten innbetales til rett tid. Dersom medlemskapet, mot all formodning likevel ønskes opphørt - vær vennlig å sende utmelding.
Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet Postboks 77, 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjent) Mob: 926 37 928 (Asgeir Nikolaisen)
REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610
side 16
Hedmark lokalforening: Leder: Karl Johan Skarpnes Steibakken 9560 ALVDAL tlf.: 977 27 415 e-post: kallbjor@online.no
Hordaland lokalforening Leder: Håkon Tvedt Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf.: 950 52 508 e-post: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening Leder: Olav Winther Skogenveien 53 9300 FINNSNES tlf.: 412 43 956 e-post: airwi@online.no
Nord-Trøndelag lokalforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL tlf.: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo lokalforening Bjørn Olstad, leder interimstyret Hoffsveien 62 C, 0377 OSLO 924 61 499, epost: bjoerno@hotmail.com
Sørlandet lokalforening Leder: Håkon Fuglestad Danefjellveien 37 C 4550 FARSUND tlf.: 38390407, e-post: h.fuglestad@live.no
Østfold lokalforening Leder: Arild Karlsen Mølleveien 30 1613 FREDRIKSTAD tlf.: 69312662 e-post: algotme@sensewave.com
Nordmøre Brigadeveteranforening Leder: Per O. Moen Snarveien 1 6650 SURNADAL tlf.: 994 99 711, e-post: post@pom.no
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2012-2013 President og ansvarlig redaktør Brigadeavisa NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu Tlf 926 37 928 e-post: icerock@online.no
Visepresident/leder medaljeutvalg/kollegiet KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Generalsekretær/daglig leder NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag, onsdag, torsdag mob: 400 29 914 epost: bjnicolaisen@mil.no
Varamedlem 1 ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG Tel: 934 00 409 e-post: printtex@c2i.net
Styremedlem/kasserer/medl reg AARBOGH, Stein Arne Moan 9360 BARDU Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 e-post: stein.aarbogh@nordixnett.no
Varamedlem 2 ISAKSEN, Willy Nerstranda 19 9008 TROMSØ Tel: 482 83 259 e-post: wiisa@online.no
Styremedlem/medl rekruttering LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 e-post: ashildl@broadpark.no
Leder Valgkomité JOSEFSEN, Asbjørn Nordhusveien 9360 BARDU mob 908 66 225, e-post: asbjorn.josefsen@nordixnett.no
Styremedlem/medl rekruttering SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll Tel: 482 84 663 e-post: sveisae2@online.no
Medlem Valgkomité BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU Tel: 900 62 114 e-post: j-o-bern@online.no
Representant for direkte medl Hjalmar Indrevoll Åsveien 96 9360 BARDU Tel: 907 68 716 e-post: hjalmari@start.no
Medlem Valgkomite Størksen, Stein Bøye Osvegen 100 5227 Nesttun Mob: 411 05 936
Redaktør Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 e-post: joeyol-i@online.no
Sekretær og redaksjonen Brigadeavisa BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 e-post: oivind.baardsen@mac.com
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Bardufoss