Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet ny årgang 10
Nr 1 - mars 2013
I år er det 60 år siden Tysklandsbrigaden kom hjem og den første kontingenten av mannskaper og befal dannet starten på historien til Brigaden i Nord-Norge. Dagens Brigade Nord fører arven og historien videre. Vi skal St.Hans-helga feire dette jubiléet sammen med Bardufoss flysstasjon som feirer sine 75 år! Vi håper mange av våre medlemmer har anledning til å feire sammen med oss. I dette nummeret av Brigadeavisa vil dere finne program og påmeldingsskjema for stevnet den 21. og 22. juni. Bildet over er tatt av Gunnar Abelsen under stevnet i 2003, og viser vår markering ved minnesmerket på Holmen etter Vassdalenulykka. Stedet bruker vi i Brigadeveteranforbundet som markeringssted for alle brigadeveteraner som ikke lengre er blant oss. Æresvakt og signalkorps fra Hans majestet Kongens Garde deltok sammen med pensjonert oberst og tidligere brigadesjef, Arne Pran (med krans).
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 1
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Innhold
Leder .............................................................................. side 2 Veteranportrettet, Anders Skrataas ................................. side 3 Midt-Troms LF på tur til Ramsund orlogstasjon ........... side 4-5 En bataljonssjef ser tilbake, del 1 .................................... side 5 Brigadens dag og kongebesøket i 1959 ...................... side 6-7 Opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge ......................... side 8-9 Fra barnemunn .............................................................. side 9 17. maisalutten i Heggelia ........................................ side 10-11 Sovjet angriper - del 2 .................................................... side 11 Påskekrim; Spionen uten oppdrag ............................. side 12-13 og 16 Brigaden 60 år - velkommen til stevne ........................ side 14 Bardufoss flystasjon 75 år - Midnight Sun Military Show ........... side 15 Ny kasserer - Kato Kristiansen ............................................... side 16 Brigadeveteranenes bilder ..................................................... side 17-19 Lokalforenings-/forbundsnytt .................................................. side 19-20
Leder
Det er med ydmykhet at jeg henvender meg til Brigaden i Nord-Norge veteranforbunds medlemmer, potensielle medlemmer og andre lesere. Det er nå min andre leder etter at jeg overtok vervet som president. Tiden har gått fort og mangt og mye har blitt gjort.
Mange av dere som har vært med lenge har sikkert registrert at forbundet drives på en litt annen måte en tidligere. Det er et bevisst valgt jeg har tatt for at forbundets medlemmer og tillitsvalgte lettere skal ha tilgang til forbundets sekretariat gjennom generalsekretæren. En gledelig nyhet er at vår generalsekretær har fått forlenget sin kontrakt frem til april neste år. På vegne av forbundet takker jeg Brigade Nord for den støtten vi får til vår generalsekretær. Siden sist har vi fått avløsning for vår mangeårige kasserer Stein Aarbogh. Kato Kristiansen har tatt over denne viktige oppgaven med å føre regnskapet til forbundet. Kato ønskes velkommen og lykke til med det gode arbeidet i forbundets tjeneste. Det er med stor glede at jeg ser at det er aktivitet i lokalforeningene noe som også vises på medlemstilgangen. Det har i høst vært en jevn tilgang på medlemmer til forbundet. Også denne gangen må vi konstatere at noen av våre medlemmer har gått bort. Vi føler med deres nærmeste, og lyser fred over deres minne. Siden sist har jeg hatt gleden av å kunne besøke noen av foreningene og møte medlemmer. Det varmer mitt hjerte å være vitne til god aktivitet i lokalforeningen. Her kan jeg nevne medlemsmøter med omvisning, foredrag og årsmøter. Årsmøtene har medført noe endringer på
side 2
styresammensetning. Jeg benytter anledningen til å takke de som forlater sine verv for den innsatsen de har ytet i forbundets tjeneste. Samtidig ønsker jeg lykke til for de som har overtatt oppgavene å lede den lokale aktiviteten i forbundet. Jeg har planlagt besøk i lokalforeninger utover våren og håper å rekke over flest mulig før landsmøtet. Sjefen for Brigade Nord prioriterer veteranarbeidet høyt, noen han beviser ved å stille opp på lokalforeningens aktivitet, Han har besøkt foreningene i Midt_Troms, NordTrøndelag og Hordaland og hatt foredrag for medlemmene. Noen foreninger er i en reorganiseringsfase, men det ventes at de er klar til landsmøtet. Det er mitt mål at vi skal etablere flere lokalforeninger i dette året og derigjennom rekruttere flere medlemmer til forbundet. Skal vi lykkes med dette er det viktig at vi får til gode aktiviteter og drift i våre lokalforeninger. Forbundet har nå fått revidert og trykket opp flere informasjonsfoldere med innmeldingsblanketter og vedtekter. I inneværende år er det flere gledelige og viktige utfordringer for vårt forbund. Forberedelser til Midnigth Sun Military Show er i full gang. Denne aktiviteten går parallelt med annen prioritert aktivitet i Troms. Dette skaper utfordringer på tilgang til ressurser og litt ekstra arbeid på vårt sekretariat, men så langt har vi lyktes meget bra. Det er ennå i skrivende stund en del løse tråder med tanke på programmet for Midnigth Sun Military Show som kan få innvirkning på endelig program. Vi håper imidlertid at dette blir minimale justeringer i forhold til foreløpig program. Forbundet skal imidlertid holde alle som melder seg på orientert om eventuelle endringer. Landsmøtet står for døren og gjennomføres torsdag 20. juni. Her dekker forbundet reise for én deltaker pr forening. Detaljer rundt landsmøtet er under utsending i disse dager til lokalforeninger. De viktigste saker til landsmøtet vil være justeringer av vedtekter med blant annet forenkling og et mer inkluderende navn. Dette vil blant annet påvirke forbundets profilering. Videre er det en del av forbundets styre som er på valg og arbeidet er i gang med å forberede dette. Forbundet planlegger utgivelse av neste nummer av brigadeavisa i månedsskifte juni/juli med dekning fra landsmøte og Midnigth Sun Military Air Show. Vi håper også her å komme med en omtale av ”Bergenhusdagan” som foregår i begynnelsen av september. Til dere alle ønsker jeg lykke til med det viktige arbeidet i forbundets tjeneste. Med ønske om en god påske og en fin vår. Asgeir Nikolaisen president
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Veteranportrettet I dette jubileumsåret har Veteranportrettet denne gang hentet frem Anders Skrataas fra Hallingby. Anders ble født 5. mai 1941, og oppvokst i Steinkjer. Han har siden 1966 bodd i Ringerike kommune.
fra rekruttskolen og brigaden måtte sivilt tøy sendes hjem. Dog var det et lite, låsbart rom hvor enkle, sivile effekter stilltiende kunne oppbevares i Sanitetsleiren. Tilgang til kino var grei, men for det meste var det kantina som ble oppholdsstedet på fritiden. Beredskapen i helgene var alltid minst 50 prosent, men for min del føltes ikke det som noe problem. - Vakttjenesten i Sanitetsleiren var fleksibel. Det lot seg gjøre å bytte vakter når gode grunner tilsa det. Jeg husker at da jeg satte opp vaktlista for jula/nyåret 1961/62 bød det ikke på problemer julaften. Nyttårsaften derimot, var det ingen som hadde lyst på vakttjeneste.
Vi i Saniteten hadde US-karabin som personlig våpen, og En tid etter sesjonen i 1959 i Steinkjer ble han innkalt til det var populært. Det veide lite, og lot seg ikke bruke til rekruttskole på Lahaugmoen (HSSØ) januar 1961. Etter eksersis. Ikke noen ”ved foten gevær” eller andre øvelser. fire måneders rekruttskole og utdannelse som sykevokter/ Tyngre våpen hadde vi ikke. hygienemann ble Skrataas sendt til Brigaden i NordNorge hvor han kom i tjeneste i Sanitetskompaniet på Største påkjenningen, tror jeg, var at vi hadde bare en hjempermisjon i løpet av hele tjenestetiden. Et par dager i Setermoen. Brigadesykehuset var nært knyttet til forbindelse med overflytting fra rekruttskole til Brigaden Sanitetsleiren. ble tillatt, men ellers var det bare en hjemtur. Jeg tror det Hygienetjenesten fylte ikke tjenestetiden, så Anders var var årsaken til såkalt ”brakkesyke” som enkelte led av. i lange perioder ukehavende med ansvar for vaktlister, Opp til fem måneder uten fysisk kontakt med hjemmet henting/bringing av post. Høsten 1961 deltok han på var mildt sagt lenge. et 14 dagers ABC-kurs som ble holdt i Holmen leir i - Med unntagelse av rekruttskolen synes jeg 16 måneders Øverbygd i Ingeniørkompaniets regi. Han fortsetter: - Av spesielle ting bør nevnes at jeg senhøsten 1961 tjeneste var greit nok. Rekruttskolen skulle vel ”omforme” betjente en for anledningen opprettet målestasjon for oss til soldater, men det ble for mye kadaverdisiplin, slik radioaktivt nedfall i forbindelse med at en gigantbombe jeg husker det. Enkelte befal var direkte ondskapsfulle, og ble sprengt over Novaja Semlja. Det ble foretatt målinger det mest beklagelige var at motivasjonen for å gjøre en hver sjette time fram mot jul, da faren etter hvert ble god tjeneste ble satt på prøve. Vi var jo ikke undermålere fordi om vi ikke hadde striper og stjerner. Kan spesielt ansett som liten. huske en kveld da velferden arrangerte dans, og min tropp - Jeg var gift, og deltok lite i weekend-turer til Narvik/ ble satt til brakkevask, som aldri ble godkjent, før vi fikk Tromsø, faktisk tok jeg ut bare én weekendpermisjon i gå på tilstelningen en halv time før slutt. løpet av 16 måneder. Vi fikk låne bil og teltutstyr, og turer Etter dimisjon kunne jeg fortsette avbrutt læretid som til Altevatn var svært populære. typograf i en lokalavis. Jeg fortsatte i det faget til 1976, da I ettertid har jeg tenkt en del på den ”avstanden” som ble jeg gikk over i journalistikken, som jeg hadde til yrke fram praktisert mellom befal og vanlige soldater i Brigaden. til jeg ble pensjonist i 2008. Det kan ha gått ut over en korpsånden som nok ville vært ønskelig i en alvorlig situasjon. Enkelte befal var veldig - Nå har jeg gode dager, er med i et sangkor, en opptatt av sine privilegier og det kunne skape avstand i underholdningsgruppe og har munnspilling som min viktigste hobby, avslutter sanitetssoldat Anders Skrataas. stedet for korpsånd. - Spesielt husker jeg at uniformsplikten var total, og både Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 3
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Midt-Troms lokalforening med medlemstur til Ramsund og besøk hos Sjøforsvaret Av Johannes Irgens, tekst & foto
med stor festivitas i fjor. I disse årene har Ramsund vært en sentral base for Sjøforsvarets etablering og virksomhet. Den sikkerhetspolitiske situasjon og de senere års sterke fokus på nordområdene har gitt Ramsund en sentral rolle. Orlogsstasjonen har derfor utviklet seg fra å være et lokalt forsvarsanlegg til å bli Sjøforsvarets hovedbase i nord.
Midt-Troms lokalforening (MTL) under kommando av sin driftige leder, Olav Winther, gjennomførte forleden Neste post på programmet var besøk på det store verkstedet hvor vi fikk orientering og vist rundt av verkstedlederen, et besøk ved Ramsund Orlogsstasjon. Alf Antonsen. Turen startet med buss fra Finnsnes via Målselv, Bardu og Lapphaugen, hvor veteranene ble plukket opp og kursen satt mot målet; Ramsund. Det var 40 medlemmer ombord inklusive sjåfør og brigadeveteran Magnar Finnstø. MTL har flere blant sine medlemmer som kan underholde med mange ”sannferdige” historier, musikk og sang. På turen stilte lederen med eget sanghefte og egen trio bestående av Olav selv som virtuos på trekkspill, Tore Lind på gitar og Helge Konradsen på fiolin mens passasjerene sto for tolkingen av sangheftet som for øvrig kan bestilles fra MTL. Prisen er ukjent, se egen omtale.
Verkstedsjef Alf Antonsen holdt orientering og viste deltakerne rundt på verkstedet.
Så gikk ferden til basens skyte- og øvingsfelt på Ramnes. Der ble vi møtt av en meget entusiastisk og engasjert kaptein Trond Pedersen (også tidligere brigadeoffiser). Han orienterte om feltet, virksomheten, om framtidsvyene samtidig som vi ble vist rundt i feltet. Mulighetene i feltet var imponerende og brukerne, som må ha spesiell opplæring i bruken, kommer fra både sjø, hær, luft (fly/ helikopter) og spesialstyrkene. Gitarist Tore Lind og fiolinist Helge Konradsen (nærmest kamera) i MTL’s eget ”bussorkester - Boys 7.62” forbereder opptredenen under meget vanskelige forhold i Bjerkvik-svingene.
Etter dette fikk vi servert middag i spisesalen på basen, før vi ble samlet til et fellesbilde ved signalmasten.
Vel fremme ble vi mottatt av stasjonssjef, bardudøl og kommandørkaptein Harald Magne Furu og planoffiser Leder/Støtte og brigadeveteran, kaptein Stig Olsen. Sistnevnte med omtrent åtte års tjeneste i Brigaden i Nord-Norge. Gjennom film og foredrag ga stasjonssjefen oss en grundig og interessant orientering om stasjonens historie organisasjon og oppgaver. I ønsket om å sikre Ofotfjorden og den nye malmhavnen i Narvik besluttet Stortinget i 1912 at det skulle etableres et befestningsanlegg i Ramsund. Orlogsstasjonen kunne derfor feire sitt 100 års jubileum side 4
Sprekingene samlet før avmarsj etter en meget interessant dag i Sjøforsvaret.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013 Oppholdet i Ramsund var særdeles interessant, spesielt for en gammel brigadeveteran som i sin tid og ved flere anledninger, tråkket sine svømmeføtter og blysko på denne ærverdige marinebasen.
plass hurtigst mulig. Vi var vant til slike forhold, idet vi hadde vært med på å bygge opp den nye Infanterileiren på Trandum. Nå stod vi ovenfor en lignende oppgave. Humøret var ikke akkurat det lyseste – heller mer i tråd med mørketiden. Det var spredte tilløp til ”polarsjuken”. Symptomene var flere, blant annet skrev man sinte brev om kvelden, som man rev i stykker neste morgen.
Før vi entret bussen og satte kursen hjemover, overrakte leder i Midt-Troms lokalforening, Olav Winther, brigadens crest til kommandørkaptein Harald Magne Furu og takket han for å ha gitt oss veteraner en flott Tjenesten var jo grei. Det var å forberede nytt innrykk om mottakelse og en meget givende og interessant dag ved noen få uker. Distriktstjenesten derimot, var ikke så grei. Etterretningsoffiseren meldte etter nitide rekognoseringer Ramsund orlogsstasjon. at det i bygda var 28 jenter, hvorav fire var gifte, sju var forlova og resten hadde jobb i Tromsø. Akk ja sann! Som sjef måtte jeg finne på forskjellige ting. En av dem var ”Den grufulle Mauk”. Mitt ringe ego var den aller første som skalv innenfor hans grufulle øye. Det var personlig å snekre de første skjold, male dem og forfatte deviser som skildret de meget ringe fortjenester som skildret de meget ringe fortjenester som dannet bakgrunnen for de ulike ridderskap. Dyrkingen av ”den grufulle” var til å begynne med primitiv. Jeg lot lage en stor trekiste på skivebua. Den inneholdt ingen ting, men jeg holdt den låst i min tid, og alle trodde jo at den inneholdt skumle hemmeligheter. Nøkkelen skulle etter ryktene være kastet elva.
Sjef ROS kommandørkaptein Harald Magne Furu og leder MTL Olav Winther, foran noen av deltakerne på turen.
En bataljonssjef ser tilbake
Fra nåværende sjef i 2 BN på Skjold, oblt Håkon Warø, har Brigadeavisa mottatt et historisk brev datert desember 1994. Brevet er memoarer fra bataljonens første sjef, (1953 – 1956) daværende oberstløytnant Wilhelm Due. Vi gjengir utdrag av oberst Dues historie(r) i dette og kommende nummer av Brigadeavisa. Selv sier Due i brevet at det han har skrevet må en se på som ”historier” og ikke som historie. Videre uttaler han: ”Det øyet ser er ikke alltid det andre opplever. Jeg tar derfor det forbehold at menige og befal kanskje har andre versjoner, og kanskje andre farger”.
Et uheldig trekk var at jeg en gang lot ”Den Grufulle” opptre i kjøtt og blod. Juletreet skulle tennes i leiren, og alle familiene samt mange fler var forsamlet. Da kom gubben sjøl kjørende med hest og slede. Mauken selv var praktfullt utstyrt med skjegg og en grå grusom drakt. Den lille toårige sønnen til kaptein Jensen stod og frøs, og jeg tok pjokken på armen. Det hostet og harket et eller annet bak mye ull og skjerf – så kom det klart: ”Det er jo kaptein Engen, for faen!”
Det var behov for et samlingspunkt, og snart ble det etablert en provisorisk bar i en kjeller. Seinere ble en større og vakrere bar innredet i kjelleren i befalsmessen. Etter den tidens regler kunne vi åpne baren ved spesielle anledninger. Vi brukte alle flaggdager og fødselsdager til slekt og venner. Jeg kan huske at vi en gang var opprådd, men kvelden ble reddet da vi feiret ”menlösa barnens dag i Sverige”. Jeg vil presisere at det var ikke så meget for alkoholens skyld at vi opprettet baren. Den var et samlingspunkt om kveldene og bidro til å lette trykket. Det var ikke så sjelden at jeg personlig fikk meg noen Del 1 - Den første tiden i Nord-Norge Bn 2 hadde i januar 1955 eksistert i 1 ½ år på Trandum, men tjenesteuttalelser. like over nyttår flyttet befalskadren til Skjold. Vi visste at forholdene var vanskelige med en halvferdig leir, men den I neste nummer følger del 2 av bataljonssjefens historie. Red anm politiske situasjon var slik at myndighetene ønsket oss på
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 5
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Brigadens dag og kongebesøket i 1959 Av Finn Aarum, Askim
På vårparten 1959 fikk vi i Våpenteknisk Kompani (VtKp) høre at kong Olav V skulle komme til Bardufoss for å overlevere ny fane til Brigaden i Nord-Norge. Dette skulle skje i forbindelse med Brigadens dag. Brig N hadde nemlig ingen egen fane fra før, bare et splittflagg som de hadde hatt med fra tiden i Tyskland. Dette hørtes spennende ut. Utover våren begynte forberedelsene. Alt skulle være tipp-topp. Rustaleiren var bare ett år gammel med nye kaserner, grønne arealet og asfalterte veier. Der var det ikke mye som måtte gjøres. Verre var det med Befalsmessen i Rusta, den var ikke ferdig til besøket. Den var riktignok innflyttingsklar til jul i 1958, men utendørs hadde ingenting skjedd. Det var dit kongen skulle komme etter at paraden var slutt, etter først å ha vært en tur innom Heggelia. Så fort telen var i ferd med å forsvinne, begynte utearbeidene med planering og tilsåing. Etter hvert begynte det å haste og gresset ville liksom ikke gro fort nok. Syttende mai på morgenen kom det et skikkelig snøvær så barnetoget på Andselv holdt på å snø bort. Det samme skjedde med Brigademusikken som skulle spille der. I tillegg forsov dirigenten seg. Han forsvant raskt noen dager senere.
Ferier skulle tas før eller etter kongebesøket, der var det ingen bønn. Det ble avholdt to eller muligens tre prøveparader, og da gikk hele dagen med. Vi marsjerte bort til nordvestsiden av rullebanen hvor hele Brigaden ble stilt opp. Etter diverse seremonier hvor blant annet ”kongen” ankom, begynte forbimarsjen med alle avdelinger i bestemt rekkefølge. Vi gikk hele flystripa ned og taksebanen tilbake. Deretter var det lunsj med varm kakao og te i containere fra kjøkkenet. På en av prøveparadene var det skikkelig varmt, vi kunne heller ønsket oss masse kaldt vann i stedet. Etter lunsj var det på’n igjen, oppstilling og deretter marsj i parade hele flystripa ned. Deretter bar det hjem til Rustaleiren bare avbrutt av en kort oppsummering av kapt. Jørgensen om hvordan det hadde gått. Som vanlig var han ikke fornøyd. Jeg tror det var minst et par-tre uker mellom prøveparadene.
Fra en parade på Bardufoss, antakelig i 1955. Det er mest sannsynlig sjef DKN, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen som står på podiet. Foto via Bjørn Ødegaard
VtKp hadde mange spesialkjøretøyer, slike som verkstedUtover våren begynte marsjtreningen i Rustaleiren. Først og bergningsvogner. Sjåførene på dem skulle også øves, ble alle soldatene inndelt etter kroppshøyde, det var litt blant annet i å kjøre ved siden av hverandre i gangfart. Det av en prosess. Da det var over, og gutta hadde funnet sin var ikke lett, det gikk med mye tid til øving. Kjøretøyene plass i rekkene, virket det som om alle var like lange. Helt ble vasket, malt og pusset, til og med hjulmutrene ble malt i riktige farger, enten røde eller hvite. Slepewiren måtte utrolig å se! ligge klar bak i bilen i tilfelle motorstopp, dette skulle Oppstillingen i leiren var vanligvis klokken halv åtte på også øves. Det måtte ikke skje at en bil ble stående igjen morgenen. Da den var over, var det en times marsjtrening på rullebanen under forbimarsjen. for den Store Dagen. Hver eneste morgen i mange uker drev vi på med det. Med åtte mann i bredden marsjerte Så kom 19. juli, den store dagen. I dagene før hadde det vi rundt i leiren. Noen ganger også bortover veien mot regnet en del, men heldigvis var det blitt litt varmere. flyplassen, eller nedover mot Heggelia. Kompanisjefen, Gressplenen utenfor befalsmessen var nå blitt grønn kaptein Th. Jørgensen var overalt, lå på kne, siktet og og fin. Der skulle sangkoret og Brigademusikken stå og dirigerte for å få rodene til å være rette i forbimarsjen. underholde under kongens besøk etter paraden. Spesielt svingene var vanskelige. Det virket som om det var umulig å få til. Slik gikk dag etter dag, og langsomt ble Dagen opprant med gråvær som raskt gikk over til sol, og det ble varmt. Kompaniet startet tidlig fra Rustaleiren, og det bedre. alle var på plass på flyplassen i god tid. Selve oppstillingen side 6
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013 seg, og flere bårelag fra Sanitetskompaniet hadde full jobb med å få besvimte personer inn i skyggen i småskogen bak. Det lå nemlig et lite skogholt der på den tiden. En og annen brigadesoldat havnet også der. Etter at mønstringen var avsluttet, ble det kommandert ”forbimarsj i parade”. Brigademusikken spilte opp igjen og Brigadestaben var den første avdelingen som startet. Vi andre fulgte på etter tur mens hver enkelt av oss gjorde det vi kunne for å holde retningen både forover og til høyre. Det var en helt spesiell følelse å marsjere slik, en tett og kompakt avdeling, skulder ved skulder sammen med omtrent fem tusen andre som også var godt marsjtrent. Samtidig var det en konkurranse mellom avdelingene om hvem som hadde den beste forbimarsjen. Selv om vi i VtKp gjorde det vi kunne, ble det dessverre ingen premie på oss…
Her mottar brigadesjefen, oberst Tormod Ilstad (med ryggen til) den nye brigadefanen fra Kong Olav. Foto via Finn Aarum
tok også endel tid, deretter ble det venting - lenge. Vi hadde god tid til å rette på antrekket samt en siste puss over støvlene. Mer venting fulgte. Til slutt ankom kong Olav som hilste oss med ”God dag, brigadesoldater”, og vi svarte alle så høyt vi kunne: ”God dag, Herre Konge”. Så kommanderte han ”på stedet hvil” men ikke ”hvil” som vi var vant til. Så sto vi der da, rett opp og ned i varmen med armen langs siden. Så fulgte det taler av generaler og en kort gudstjeneste av biskopen. Deretter sang hele brigaden ”Fagert er landet” til akkompagnement av Brigademusikken. Alle hadde fått et ark med teksten til salmen. Arket hadde vi sammenbrettet og klart i venstre brystlomme. På hvilket tidspunkt i seremonien Brigadens nye fane ble overlevert husker jeg ikke, men til slutt kom mønsterherren, kong Olav V i en MP-jeep med brigadesjefen, oberst Ilstad stående bak. De kjørte sakte foran fronten av Brigaden mens brigadesjefen presenterte avdelingene. Det ble lenge å vente, solen steikte og betongen ble varmere og varmere. Bak avdelingene hadde mange tusen tilskuerne samlet
Her ankommer Kong Olav med følge Rusta befalsmesse for middag med inviterte gjester og brigadens ledelse. Til høyre ser vi brigademusikken med sin dirigent løytnant Harald Helland og til venstre står et mannskor. Foto via Finn Aarum
Forbimarsjen og sangen av alle soldatene er det jeg husker aller best fra den dagen. Alt klaffet, det var sol, og det var varme, det kunne ikke vært en bedre ramme rundt. Da hele seansen var over og alle avdelingene var på vei hjem begynte det å skye over. Sent på kvelden regnet det litt igjen. I dette ellers så vellykkede arrangementet skjedde det noe som ikke var fullt så hyggelig for oss yngre sersjanter. I alle forberedelsene til Kongens besøk i Rustamessen hadde noen glemt at alt sersjantbefalet, og det var mange av oss, også skulle ha noe å spise. Det var bare fenriker og oppover som fikk være med på mottagelsen. Vi ble avfeid med at ”på grunn av kongens besøk blir det ikke noe middag på dere i kveld”. Mye ballade i kulissene fulgte, og det hele endte med at vi til slutt fikk servert middag langt utpå kvelden. I det hele tatt en vellykket dag!
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 7
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Fra militært tomrom til militært
Tysklandsbrigaden, men ble altså overkjørt av Hauge. Sommeren 1948 gikk sjefen Hæren, generalløytnant Olaf tyngdepunkt: Opprettelse av Helset, av på grunn av samarbeidsproblemer med Hauge. Helset siktet til Hauge da han i Aftenposten uttalte: ”Jeg Brigaden i Nord-Norge Utdrag fra Lars Petter Johansens hovedoppgave ved er som sjef for Hæren ikke i stand til oppnå den innflytelse Universitet i Oslo våren 1999. Gjengitt med tillatelse. på utviklingen og avgjørelser som en forsvarsgrensjef etter sitt ansvar har krav på å ha.” Også formannen i Tysklandsbrigaden Militærkomitéen, Sven Nielsen fra Høyre var kritisk til Allerede i 1943 ønsket britene at deres allierte skulle delta Tysklandsbrigaden. Han understreket: ”Vi kan i det hele i okkupasjon av Tyskland etter krigen. I tillegg ville disse tatt ikke delta i okkupasjon av Tyskland før vi har oppøvd landene, deriblant Norge, bli utstyrt med materiell. Den en hær stor nok til at vi kan avse 4000 mann uten at vi norske regjeringen fremholdt i mars 1946 at Norge, som derved blotter oss selv i vesentlig grad.”. Hauge møtte altså i vesentlig grad var befridd av de allierte, nå måtte ta sin i 1948 motstand fra både militært og politisk hold mot forholdsmessige byrde ved okkupasjonen av Tyskland. I å holde en brigade i Tyskland. Det er vel ingen tvil om mai 1946 samtykket Stortinget i at Norge kunne oppta at Norges forsvar på kort sikt ble svekket, men krigsfaren forhandlinger om å sende en styrke på inntil ca. 4000 ble i 1947 ikke vurdert som overhengende. Forholdene i mann til okkupasjonen av Tyskland. Tyskland lå bedre til rette for en gradvis oppbygging av en godt trent mobiliseringshær enn de gjorde i Norge. Utdanningen var rimeligere og øvingsforholdene langt bedre. Samtidig ønsket Norge å markere samhold med Storbritannia og å betale tilbake for god behandling under krigen. Tysklandsbrigaden ble i begynnelsen plassert i Hartzområdet sør for Hannover som grenset til den sovjetiske okkupasjonssonen. Soldatene ble øvet som en kombinert brigade som kunne innpasses i Norge ved en eventuell mobilisering. Opplæringen av soldatene ble meget effektiv fordi brigaden inngikk i den godt utbygde og Brig 522 under avslutningsparaden i Schleswig Land 11. april 1953. velorganiserte britiske avdelingen BAOR. EtablisseFoto: tysklandsbrigaden.org menter og øvingsfelter, instruktører og øvingsopplegg, skoler og kurser, forsynings- og vedlikeholdssystem Under forhandlingen ble norsk deltakelse i Tysland brukt samt rikelig tilgang på bensin og ammunisjon var alle som et virkemiddel overfor britiske myndigheter for medvirkende faktorer til denne effektive opplæringen. å få militært materiell på rimelige vilkår. Den endelige Samøvelser med avdelinger som hadde krigserfaring avtalen med britene ble underskrevet 7. juni 1947 og gjorde nok også sitt til at kravene ble stilt høyt. Det tette gjaldt i to år med mulighet for forlengelse. Avtalen gikk samarbeidet med de allierte, gjorde at Tysklandsbrigaden ut på at Norge skulle sende 4000 mann, som imidlertid ble et slags ansikt utad for Norge. kunne hjemkalles dersom hensyn til Norges sikkerhet gjorde det nødvendig. Juridisk og administrativt forble Sommeren 1948 ble det vedtatt at det norske kontingenten kontingenten under norsk ledelse, men operativt inngikk skulle flyttes fra Hartz-området til Schleswig-Holstein, et den i the British Army of the Rhein (BAOR). område som ikke berørte grensen til den sovjetkontrollerte sonen. Her ble Brigaden stående frem til våren 1953. Det fantes imidlertid motstandere av at 4000 mann i denne Hensynet til å kunne trekke Brigaden hjem i tilfelle krig viktige oppbyggingsfasen skulle oppholde seg i Tyskland. var en av hovedårsakene til at den ble flyttet nordover fra General Otto Ruge vektla de problemene Regjeringens høsten 1948. militære rådgivere hadde med forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Ruge ønsket å opprette en mobiliseringshær I april 1950 var Stortingets ti mann sterke militærkomité av maksimal styrke. Han var imot ordningen med på besøk i Tyskland. Sjefen for Tysklandskommandoen, side 8
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013 generalmajor Arne D. Dahl, understreket overfor komitéen at Brigaden burde ta opp kampen i Tyskland mot russerne som et ledd i en vestlig oppdemningsstrategi. Han fremholdt videre at det ut fra økonomiske, utdannings- og prestisjemessige grunner var i norsk interesse å fortsette okkupasjonen utover 1. mars 1951. General Ole Berg var enig med Dahl og poengterte at ”hvis man kunne holde Danmark, ville Norge få en respitt” og at det kan bli spørsmål om å avse ikke bare Brigaden, men også flyog sjøstridskrefter. I Arbeiderpartiets stortingsgruppe, særlig fra Trond Hegna og Gustav Natvig-Pedersen, møtte Hauge stor motvilje både mot utvidelse og opprettholdelse av Tysklandsbrigaden. Den 15. juni redegjorde general Wilhelm von Tangen Hansteen på et møte i den sentrale sjefsnemnd om den reduksjonen av Tysklandsbrigaden han og generalmajor Finn Backer fra FD hadde kommet frem til. Diskusjonen foregikk altså på flere militære og politiske arenaer, og tok for seg en rekke alternativer, nærmere bestemt; reduksjon, opprettholdelse og utvidelse. Utbruddet av Koreakrigen førte imidlertid til at tankene om reduksjon og omorganiseringen av Tysklandsbrigaden ble forlatt.
Hauge derimot, mente at tidspunktet ikke var inne til å svekke Vest-Tyskland. Han mente dessuten han hadde de militære sjefene med seg når han understreket at deltakelsen i Tyskland var en fornuftig militær disponering. Dermed fortsatte Brigaden å stå i Tyskland utover høsten 1950.
Generalmajor Arne Dagfin Dahl var også sjef for Tysklandskommandoen. Han hadde vært sjef DKN og under krigen ledet han Alta-bataljon og kjempet mot tyskerne i Narvikområdet. Foto: FMU
Spørsmålet om tilbaketrekking kom opp med jevne mellomrom, men fordi rehabiliteringen av Tyskland tok tid, ble saken stadig utsatt. Hauge var hele tiden, sammen med sentrale militære sjefer som generalmajor Dahl og general Berg, tilhenger av å ha Brigaden i Tyskland til tross Det norske militære engasjementet i Tyskland er over. Flagget fires for den motstanden de møtte fra politikere som Moseid, under honnør fra dansk æresvakt. Foto: tysklandsbrigaden.no Nielsen, Hegna og Natvig-Pedersen samt general Ruge Fokuseringen på at Nord-Norge kunne bli angrepet, økte i en tidligere fase. De tungtveiende begrunnelsene for sterkt etter Koreakrigens utbrudd. Kritikerne fra alle å opprettholde Brigaden i Tyskland lå i den fremskutte partier tok nå til orde for å trekke Brigaden i Tyskland taktiske forsvarsrollen den spilte, de rimelige og solide hjem og dermed heve beredskapen i Norge. Sven Nielsen utdanningsmulighetene og ikke minst at det i Norge fra Høyre sa i et møte i Stortingets Utenrikskomité at manglet forlegningsmuligheter. Våren 1951 forestilte å fortsette med Tysklandsbrigaden lenger enn Norge derfor Hauge seg at Brigaden kom til å stå i Tyskland ut var moralsk forpliktet til, ville være forsvarsmessig og over våren 1953. Sommeren og høsten 1951 kom det sikkerhetsmessig forkastelig. Nielsen fikk støtte fra imidlertid fra uventet hold anbefalinger om å trekke Bondepartiets Gabriel Moseid som understreket at Brigaden hjem. situasjonen var så farlig at Brigaden måtte trekkes hjem. Saken fortsetter i neste nummer av Brigadeavisa. Red anm
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 9
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
17. mai salutten i Heggelia
En hørbar hendelse fra omtrent 50 år siden Av Finn Aarum, Askim
Et par hundre meter oppe i lia tråkket vi en ny løype til høyre og nordover langs åskanten hvor saluttladningene skulle henges opp. Vi hadde med oss både øks og sag for å rydde en bred sti for å kunne komme fort fram når luntene skulle tennes.
Det ble bare denne ene gangen. Vi fikk ikke lov til å gjenta den, ladningene var for store. 17. mai 1961 (eller var det 1962?) var salutten i Heggelia ganske så elendig med for lite ”smell”, flere forsagere og ujevn avfyring. Det var en viss løytnant i Brigadestabskompaniet i Heggelia som hadde ansvaret for den. Troppsjefen i ammunisjonstroppen i VtKp, løytnant Rugstad uttalte med selvsikker mine kort tid etterpå: ”La amtroppen få jobben, så skal det bli en perfekt salutt”. Og det skulle det bli, men kanskje i det kraftigste laget.
Klokken 0400 på 17. mai sto deler av amtroppen klar på sletta nedenfor hoppbakken. Alt var med, gutta med hver sin strids-sekk fylt med tre-kilos ladninger og bunter med tjærelunte i handa.
I begynnelsen av mai året etter begynte de første forberedelsene med spørsmålet: Hvor stor ladning skulle vi bruke? Året før var det visstnok brukt 250 grams ladning. Den var for svak, det var alle enige om. Vi hadde ganske mye ex-tysk sprengstoff liggende i bunkere nede ved elvebredden i Heggelia. Dette ble mest brukt til øvingsformål. Gammelt var det, men fullt brukbart.
Det var en nydelig morgen, sol, vindstille og bare noen tynne røde skyer i retning Mauken. Flere ganger gikk vi i gjennom opplegget, deretter var det bare å vente. I riktig tid før klokken seks ble den første lunten tent. På fløytesignal fra Rugstad, tente jeg den første og løp så til ladning nummer tre. Nytt fløytesignal, så ble ladning nummer to tent, han løp videre til nummer fire. Slik fortsatte vi til alle luntene var i full fyr.
Lt Rugstad avgjorde saken: ”Vi bruker geballte ladung”! Dette var en tre-kilos sprengladning som besto av seks 500 grams TNT ladninger pakket i en flat, firkantet metallboks. Den hadde bærehåndtak og ferdige huller for innsetting av fenghetter. «Geballte ladung» var en tysk benevnelse på flere sprengladninger pakket sammen til en enhet. En militær salutt på høytidsdager består av 21 skudd men jeg tror ikke vi brukte mer en 12. Ladningene skulle vi tenne med 10 sekunders mellomrom. Dette krevde nøyaktig kapping av tjæreluntene. Den brenner jo som kjent 1 cm i sekundet, så det var lett å regne ut hvor lang tid vi trengte for å komme oss i dekning. Dessuten skulle vi ha dobbelt lunte for å sikre oss et perfekt ”smell” til riktig tidspunkt. Det gikk med mange bunter med tjærelunte, hele troppskontoret var fullt av bunter, nøye tilmålte. Til tenning av luntene skulle vi bruke ”rivtennere”, også de var eks-tyske men helt i orden. 16. mai var alt klart. Hele amtroppen dro ned til skibakken i Heggelia for å tråkke løype opp til saluttstedet. Det var en del grov kornsnø så mange ble varme i trøya.
side 10
Vel oppe ble alle ladninger hengt opp i småbjørker i sikker avstand fra hverandre. Doble lunter ble montert, og flesteparten av gutta dro tilbake til Rustaleiren. Lt Rugstad, meg selv, samt en mann til som jeg dessverre ikke kan huske navnet på, ble igjen.
Geballte ladung, 3 kilo TNT i en metallboks med bærehåndtak og hull for fenghetter. Foto: fieldgear.org
Så var det bare å vente… Vi lå sammenkrøpet bak en stor stein med hjelmen på hodet og fingrene i ørene. Så kom det første braket. Herregud som det smalt, hva er det jeg har blitt med på, tenkte jeg! Jeg følte at hjelmen ble sugd av hodet på meg. Ekkoet rullet frem og tilbake
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013 mellom åsene. Så smalt det på nytt, småbjerker blåste i alle retninger. Brakene kom stadig nærmere, og jeg husker Ved 18-tiden den 10. juni starter de sovjetisk styrkene Rugstad ropte i øret mitt; ”Dette ble nok i meste laget”! tilbaketrekning fra grenseområdet. Først fra området øst av Korpfjell. I løpet av det neste døgnet har samtlige Da det siste ekkoet døde bort i Målselvdalen ventet vi en sovjetiske styrker forlatt området. Uttrekningen virker god del minutter før vi ruslet en tur bortover langs stien. meget velordnet og koordinert. Hoveddelen av styrkene Fliser av bjerkekratt og masse luntebiter lå overalt, den benytter Ishavsveien østover og bare mindre styrker sure lukten av sprengstoff drev langsomt avgårde. Ingen bruker Høyfjellsveien. Dette hadde antakelig å gjøre med reaksjon kom hverken fra leiren eller messa i Heggelia. veienes beskaffenhet på det tidspunktet. Hadde de ikke våknet? Joda, det hadde de. Det fikk vi høre senere. Noen bilder hadde falt ned fra veggen i messa, og Den 12. juni er det fortsatt visse troppebevegelser på noen glass var blitt knust ble vi fortalt, det var alt. Det var nordvestre Kola. Situasjonen synes etter dette å være ikke mye etter slike ladninger. Vi var redde for at det var normalisert og de sovjetiske styrkene tilbake i sine garnisoner og baser. blitt mer. Denne hendelsen skiller seg helt klart ut fra tidligere øvelser. De senere år i forkant av dette hadde ikke sovjetiske hærstyrker dervet militærøvelsen vest for Pechengadalen. Det hadde heller aldri skjedd at en hel divisjon hadde beveget seg inn i det nære grenseområdet. Tidspunktet dette skjedde på avviker også i forhold til det tradisjonelle øvingsmøsteret på sovjetisk side. Sovjet hadde samme år Sovjet angriper - del 2 I løpet av den 7. juni ble det klart at store deler av 45. også endret vernepliktsloven, slik at juni måned var avsatt Motoriserte Infanteridivisjon hadde deployert og stod nå til administrative gjøremål og utdannelse på lavere nivå. oppstilt mot norskegrensen i en sektor omtrent 30 km fra Større øvelser på dette tidspunktet må derfor antas å ha Nikelområdet i sør og til området Øst Korpfjell i nord, vært lite hensiktsmessig. med inntil tre motoriserte infanteriregimenter i fremste linje. Fremskutte elementer var bare et par kilometer Aktiviteten falt derimot sammen med gjennomføringen fra grensen. Aktiviteten i de russiske avdelingene syntes av øvelsen POLAR EXPRESS/POLAR ICE i Troms. imidlertid å være lav. Dette fortsatt også neste dag. Noen Dette hadde sovjetisk presse gjort ganske klart gjennom forsningtransporter ble dog observert. Den aktiviteten som flere klare angrep på Norge og NATO tiden i forveien. foregikk var stort sett utbedringer av stillinger og bygging Øvelsen ble betegnet som en truende NATO-oppmarsj av snøvoller som kamuflasje. I løpet av kvelden landet på norsk jord og i umiddelbar nærhet til den sovjetiske omtrent 60 fly av typen AN-12 på Koshkajärvi flyplass. grensen. Med dette bakteppet er det grunn til å tro at de I løpet av natten den 9. juni hørtes en del detonasjoner, sovjetiske styrkers reaksjon har sammenheng med dette. omkring 200. En del kjøretøy ble obeservert i to kolonner Aktivitetens politiske karakter gir grunn til å tro at hvor avdelingsmerkene tydelig kunne ses med kikkert! styrkedemonstrasjonen ble gjennomført etter direktiver fra den sentrale politiske og militære ledelsen i Moskva. I ettertid tenker jeg av og til på hvor mange ladninger vi brukte, var det 12 eller var det 21? Jeg er fortsatt ikke sikker. Men smalt gjorde det likevel, skikkelig!
Det mest bemerkelsesverdige ved de operasjoner man observerte i begynnelsen av juni i 1968, er de sovjetiske styrkenes store mobilitet og fleksibilitet. Både på bakken og gjennom luften klarte de på meget kort tid å fremvise en massiv militærstyrke som var klare til å forsvare sitt land. Skissen viser grupperingen til sovjetisk stridsvognkompani i Boris Glebområdet, sett fra norsk OP ved Skafferhullet. Ill fra E-rapport 3/69
Denne styrkedemonstrasjonen viste tydelig hvilken potent nabo vi har i øst.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 11
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Spionen uten oppdrag
Vi har i denne utgaven av Brigadeavisa valgt å ta med en liten påskekrim. Historien er faktisk sann og involverer én brigadesoldat, et kart og en død algerer.
En 29 år gammel mann ved navn Ahmed Mahjoub Malker, blir funnet død ved en militærbase i Bardufoss 30. desember i 1962. Det viser seg at Malker er fra Algerie. Politiet mener det er sannsynlig at han har begått selvmord. Faren til Malker, som er advokat, tror ikke på dette og ber Algeriske myndigheter om å åpne etterforskning. Det nekter de. Spørsmålene er flere: Hva gjorde Malker i Bardufoss midtvinters? Var Malker spion? Iscenesatte han sin egen død? Var det virkelig selvmord?
Da han ble funnet hadde han to ytterbukser på seg, korte underbukser, to par strømper og en sort polarmaske. Flybilletten til Bardufoss var bestilt i november. Han søkte om visum til Norge i desember. På reisen byttet han fly i Frankfurt. Kaffen på termosen ble selvfølgelig undersøkt, men var ikke forgiftet. Politiet mente at hele saken prøvde å skape mest mulig forvirring rundt Ahmed Malkers død.
Ahmed ble begravet i Tromsø før familien fikk beskjed. Gravplassen ble fotografert og bildene sendt til faren. Da faren sommeren etter besøkte Tromsø, mente han Den 29. desember ankommer Malker Bardufoss. Dagen at han ble vist til en annen gravplass. Ahmeds far fikk etter blir han funnet av en brigadesoldat et par hundre snakke med politiet. Åstedet hadde ikke blitt fotografert. meter fra riksvegen i skiløypa. Ved siden av stod en termos Ahmeds far fremholdt poenget om at Bardufoss var en base hvor Nato-personell fra tid til annen oppholdt seg. med kaffe. Ingen spor ble funnet rundt liket. Malker var bosatt i Zürich hvor han jobbet som ingeniør i Familien fikk reist en gravsten like før jul i 1963 med Tecnowerke. Han hadde søkt om to måneders permisjon, innskriften; ”Tragedie eller Mysterium”. angivelig for å reise hjem for å ta seg av arven etter faren. Hans far levde i beste velgående. Ahmed sa opp jobben etter kort tid.
I 1967 tok en norsk journalist kontakt med politiet igjen. Hadde Malker egentlig vært på øya Sylt? Sakspapirene ble funnet frem igjen og gjennomgått, for på den måten Til Bardufoss hadde han med seg en koffert med klær og kanskje å finne en bedre forklaring i saken. Ahmed manglet ti ekser med vitamintabletter og forkjølelsesmedisin. En visum for Tyskland, selv om han hadde besøkt landet flere badebukse og et gull halskjede, som tydet på at han var ganger. Dette vakte interesse hos journalisten. katolikk. To uker sender reiste journalisten til Frankrike, fordi Malker hadde sagt til en av flyvertinnene til Bardufoss, at Malker hadde tatt sin kjemi-eksamen der. Den norske han skulle besøke noen kjente i Tromsø. Han skulle også journalisten ble første avvist hos det franske politiet. Men vente på en venn fra Stockholm. Ahmed hadde vært i Sylt en av de som jobbet hos politiet inviterte han med seg hjem til lunsj og kunne fortelle at Ahmed hadde leid hybel i julen, et sted nord i Tyskland mot Danmark. hos hans søster. Etter at Ahmed hadde avlagt sin eksamen Liket av Ahmed ble obdusert i Tromsø. Dødsårsaken ble han utvist fra Frankrike, fordi han var kommunist! ble bestemt etter at hans indre organer gjennomgikk Han hadde deltatt i protester og demonstrasjoner, han undersøkelser i Oslo. Cyanid-forgiftning ble det var en politisk agitator. konkludert. Journalisten reiste så til øya Sylt for å sjekke om Malker Malkers familie trodde ikke på dette. De mente at det faktisk hadde vært der. Der ble det bekreftet at i julen måtte være en forbrytelse som stod bak Ahmeds død. 1962 hadde han bodd på et overnattingssted på stedet Bardufoss var jo et militært område, hvor Nato hadde Morsum, sammen med en venn som visstnok var sveitsisk interesser. Men de nektet å tro at Ahmed var innblandet journalist. De bodde der en uke og reiste videre til i spionasje. København den 28. desember. Under oppholdet hadde I ytterfrakken fant politiet, et peilekompass, en signallykt disse to hatt en voldsom krangel, men reiste videre som med rødt og grønt glass, et amtskart over Bardufoss- venner. Da hotelleieren ønsket han velkommen tilbake området. Det var tegnet inn to linjer på kartet, en mellom svaret Malker; ”Nei fru Schenkel, min vei fører aldri Istind og Bardufoss og en mellom Gråkallen og Matfjell. tilbake”. Det var også et par kryss på kartet. Kartet ble forevist militære myndigheter, men de kunne ikke se at det hadde noen militær interesse. side 12
Journalisten reiste videre til München, så videre til Zürich. Her håpet han å finne brevet som ble sendt etter
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013 Malker til Bardufoss med det overskytende etter kjøpet av flybilletter. Hos Tecnowerke ble det bekreftet at Malker var katolikk men de ønsket ikke å kommentere hans politiske engasjement. Ahmeds bror bekreftet at broren hadde en høy posisjon i Kommunistpartiets ungdomsbevegelse i Algerie. Hans bror hadde mottatt et brev fra Ahmed som var skrevet i Zürich 11. desember i 1962. Her kan det se ut som om Ahmed tenkte på selvmord. Da Ahmed jobbet i Kairo i 1960 fikk familien beskjed at han var syk og broren reiste straks avgårde. Her fikk han vite at Ahmed hadde prøvd å begå selvmord. Den norske journalisten påpekte at familien hele tiden har hevdet at Ahmed ble drept, men flere spor pekte allikevel i retning av selvmord. Broren skjønte resonnementet men fortalte at brorens selvmordsforsøk i Kairo virket veldig amatørmessig, da han hadde tatt aspirin og selv ringte lege. I Kairo hadde Ahmed lagt kommunisten i seg til side og viet seg til religion, han gikk blant annet til messe hver dag. Ahmeds matematikklærer var også hos han i Kairo. En kilde kunne gi vår norske journalist opplysninger om hva som var Ahmeds egentlige navn og hva som hadde skjedd på øya Sylt sammen med hans sveitsiske journalistvenn. Det såkalte selvmordsforsøket i Kairo var satt i scene sammen med Ahmeds matematikklærer. Det var på tide at den nye Ahmed Malker startet sitt virke. Han skulle reise hjem til Algerie og langsomt la sine omgivelser oppdage at han daglig gikk til messe, hadde gitt opp kommunismen og ellers følge ordre. Han skulle ta oppdrag i Europa. Han ble varmt tatt i mot i hjemlandet og hans nye jeg ble også sett på med positive øyne. I januar 1961 tok han fatt på sin nye jobb som ingeniør hos Technowerke. Noen uker senere ble han bedt om å møte på en bestemt restaurant, og møtte her sin nye ”sjef ”, Otto. Han ble bedt om å handle i Mancettis tobakksbutikk hver dag. På sine forretningsreiser i inn og utland skulle han drive industrispionasje. Dette for 1000 franc pluss utgifter hver måned. Malker ble en dyktig spion, men fikk problemer da han ikke fikk visum til Vest-Tyskland, med sin fortid i kommunistpartiet. Otto hjalp Malker gjennom sine kontakter å slippe inn i Tyskland, uten at Malkers arbeidsgiver fikk vite om visumnekten. Han ble også oppfordret til å være mere ”usynlig” i lokalsamfunnet,
etter å ha blitt fulgt av Ottos ”øyne og ører” i noen dager. Ahmed hadde en god venninne som jobbet hos et stort elektrofirma, Anne. Otto ønsket at Ahmed skulle skaffe opplysninger om firmaet hun jobbet hos, om så han måtte få henne til køys. Anne ble etterhvert mistenksom da Ahmed prøvde å unngå henne. Han sa til Anne at han ønsket å gjøre forholdet slutt, selv om han egentlig ville fortsette forholdet. Otto ble svært skuffet da Ahmed ikke hadde skaffet opplysninger om Annes firma etter to måneder. Ahmed tok et par uker ferie og reiste hjem til familien. Faren ønsket at tilbakereisen ble utsatt med en uke da moren var syk. Yusuf fikk telefonnummeret til tobakksbutikken i Zürich for å bestille samtalen. Otto tok kontakt da Ahmed var tilbake i Zürich. Her fikk Ahmed vite om hva han hadde utsatt organisasjonen for, ved å avsløre sin kontakt i Zürich. Ahmed ble etter dette sett på som en sikkerhetsrisiko etter denne grove uaktsomheten. Otto fikk fra sine overordnede ordre om å holde Ahmed i sving. Mancetti ble derimot ”satt ut av spill”. Otto ga han et ultimatum ovenfor Anne. Ahmed ville for alt i verden beskytte henne, men han elsket henne ikke. Otto oppsøkte Ahmed og Anne en kveld på en restaurant og ga Ahmed nytt oppdrag. Han skulle bestille flybillett til Berlin den 20. desember og åpen billett videre til Oslo. Ahmed kom her i et dilemma, han ville komme seg unna Otto men ikke Anne. Dessuten var han 100 % lojal til saken. Otto møtte Ahmed for nest siste gang den 11. desember. Ahmed ble her bedt om å si opp jobben i Technowerke, ordne med oppholdstillatelsen, si opp rommet sitt og ta med en koffert med reiseklær. Resten skulle han sette inn på jernbaneoppbevaringen og sende kvitteringen til Anne. Dermed ville Otto få den fra henne. Otto hadde nemlig ”overtatt” Anne. Ahmed innrømte nå at han hadde sabotert oppdraget med Anne og ba Otta pent om å holde seg unna Anne. Samme dag skriver Ahmed et langt brev til sin bror Yusuf. I dette brevet går det frem at han har resignert og kjenner bare en tomhet, ”alt er tomhet”, skriver han. Noen dager senere forsøker Ahmed å reise til sin studieby i Frankrike med et håp om at Anne er der, men han slipper ikke inn i landet. Da han skal sette seg på bussen til Zürich blir han oppsøkt av Otto som tar han med seg i bilen sin. forts side 16...
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 13
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Brigaden 60 år velkommen til stevne! ”FORELØPIG PROGRAM” FOR UKE 25, 20. - 22. JUNI 2013 Mandag – tirsdag Takle diverse henvendelser Onsdag 19. juni Mottak av deltakere til landsmøte Registrering, forpleining, forlegning og parkering Torsdag 20. juni Ankomst denne dagen for stevnedeltakerne! 0600-0730 Frokost 0800-0900 Styremøte 0900-0950 Kollegiemøte 1000-1130 Landsmøte 1130-1230 Lunsj 1300 Avreise med buss - eget program 1700 Middagsprogram 2100 Messeåpning (åpner kl 1930) 2300 RO-signal Fredag 21. juni 0600-0730 Frokost 0900 Avreise med buss til Skjold 1030 Program ved bauta på Holmen 1130 Lunsj på Maukstadmoen 1230 Program på Skjold 1600 Ankomst Bardufoss og Midnight Sun Military Show Bevertning ved egen forsorg (mat & drikke) 2300 Første buss til Setermoen 0030 Siste buss til Setermoen Lørdag 22. juni 0800-0930 Frokost 1000 Avreise med buss til Bardufoss 1100 Veterankonsert Istindportalen 1300 Retur til Setermoen 1700 Avreise med buss til hangarball 2300 Første buss til Setermoen 0030 Siste buss til Setermoen
side 14
Søndag 23. juni Avreise for stevnedeltakerne. I år er det 60 år siden Tysklandsbrigaden ble avviklet og den første kontingenten av mannskaper og befal dannet starten på historien til Brigaden i Nord-Norge. Dagens Brigade Nord fører arven og historien videre. Vi gjør oppmerksom på at det oppsatte programmet kan bli gjenstand for endringer. Vedlagt Brigadeavisa vil dere finne et påmeldingsskjema som fylles ut og sendes forbundet for de av dere som ønsker å delta i 60-årsmarkeringen av brigaden! DATOER FREM MOT LANDSMØTET 20. JUNI 2013 19. MARS
Utgivelse av Brigadeavisa med diverse info
19. MARS
Varsle landsmøte 20. juni 2013 på Setermoen.
19. APRIL
Frist for innmelding av kandidater for utnevning til Æresbrigadeveteran. Meldes skriftlig i henhold til vedtekter til Generalsekretæren som oversender samlet til visepresidenten.
19. APRIL
Frist for å melde saker som ønskes tatt opp på landsmøte 2013. Meldes skriftlig til Generalsekretæren som oversender til forbundsstyret.
19. APRIL
Forslag på kandidater til valg meldes skriftlig til generalsekretæren som oversender resultat til leder av valgkomiteen for videre behandling.
29. APRIL
Lokalforeninger melder inn kandidater til landsmøtet.
19. MAI
Papirer for landsmøtet sendes ut til lokalforeningene.
1. JULI
Brigadeavisa nr 2 2013 sendes ut.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Bardufoss flystasjon 75 år
Lørdag 22. juni 2013: • Det planlegges en jubileumskonsert med Forsvarets Musikk (FMKN) på ettermiddagen i Istindportalen (Heggelia). Her vil det bli ”rift” om plassene, så derfor arbeides det med en egen konsert for veteranene i Istindportalen. Dette er ikke klart på det nåværende tidspunkt. •
På kvelden blir det hangarball på Bardufoss flystasjon.
Det understrekes at program for fredag og lørdag er ennå under arbeid av Forsvaret. Dette innebærer at endelig program kan bli justert. Antall deltakere kan også være med å påvirke programmet. Dette innebærer at det er viktig raskt å gi det første signal om deltakelse med skriftlig påmelding til generalsekretæren. Ved innbetaling innen frist ansees påmeldingen som endelig. Brigaden støtter kun forbundets medlemmer, derfor er det viktig at medlemsavgift er betalt innen påmeldingen bekreftes. Velkommen skal dere være fra fjern og nær!
Midnight Sun Military Show (MSMS) er et felles jubileumsarrangement for å markere Bardufoss flystasjon (75 år) og Brigade Nord (60 år) i perioden fredag 21. – lørdag 22. juni 2013. Overskuddet av MSMS vil i sin helhet bli gitt til kreftsyke barn. Brigadeveteranene vil bli forpleid og forlagt i Setermoen leir. På det nåværende tidspunkt er detaljene angående programmet for disse to dagene ikke klart. Her kommer litt informasjon om det som er planlagt på Bardufoss flystasjon så langt. Fredag 21. juni 2013: • Musikk/drill av Kongens Garde (HMKG) • Diverse utstillinger (Militære veterankjøretøyer, bildegalleri Bardufoss flystasjon, diverse militære og sivile fly osv.) • Diverse militære- og sivile stands • Joint Air Attack ( JAAT). • Kl 1600 starter selve flyoppvisningen og vil vare til midnatt. Noen som husker disse? Populære postkort som ble solgt i kantinekioskene rundt i garnisonene. Kortet er utlånt av Asgeir Nikolaisen Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 15
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Ny kasserer - Kato Kristiansen
av professoren som var den samme som den norske journalisten hadde fått hele denne historien fra! I brevet beskrev matematikklæreren til Ahmed hva som videre hendte etter skuddet på brygga i Zürich. Ahmed ringte for å snakke om noe som var livsviktig for han og ønsket å treffe professoren. Dette kunne dessverre ikke la seg gjøre. Den 20. desember reiste Ahmed til Berlin og ble møtt av sin nye ”journalistvenn”, Jean. Derfra gikk reisen raskt videre til Morsum på Sylt. Etter at reisefølget hadde sjekket inn på rommene fikk Ahmed en bok som Jean hadde med; ”De forente staters flyvåpen”. Neste morgen fikk også Ahmed et kart over Bardufoss-området, og en liste over det utstyret som oppdraget krevde. Jean hadde på Sylt et par hemmelig møter med professoren og diskuterte blant annet Ahmeds evner til å løse dette oppdraget. Det var da Ahmed fortalte Jean om basketaket med Otto og hendelsens tragiske utfall, at den voldsomme krangelen oppstod mellom dem. Det kom da frem at Jean hadde overtatt som Ahmeds sjef. Professoren tok kontakt med Ahmed en av dagene i et av Sylts bassenger. Ahmed fikk her forklart at professoren var hans oppdragsgiver.
Kato Kristiansen er 48 år og kommer fra Bardu. Til daglig jobber han i staben til Brigade Nord i Heggelia innenfor personell-seksjonen. Kato er en blid og positiv kar, tobarns-pappa og ektemann. Han trener jevnlig og trives godt i naturen og da helst på jakt. Elgjakt er et av årets høydepunkt, i følge Kato. Kato har også hund som han også bruke til sporing av elg, blant annet elg som er påkjørt. Vi ønsker Kato velkommen med på laget! ...forts fra side 13
Ahmed ønsket å bruke sin professorvenn i Frankrike til å påvirke Otto til å gi slipp på Anne. Otto fortalte at Anne hadde fortalt masse interessant og at han syntes hun var et flott ”støkke” kvinnfolk. Da Otto ba Ahmed gå ut av bilen nede på brygga, ble det et basketak hvor Ahmed klarte å få tak i Ottos pistol - pang! Skuddet ble ikke hørt da folk i Zürich hadde lagt seg. Ahmed satte bilen i gir og ga Otto en våt begravelse.
Professoren fortalte at han var både forferdet og fortvilet. Men han ønsket å hjelpe Ahmed - denne ene gangen. Da måtte Ahmed love 100 % innsats i Norge og full lydighet! Ovenfor Jean forteller professoren at Ahmed er ubrukelig - han må fjernes! En ulykke eller overdose? Kunne man bruke forkjølelsesmedisinen Alcascyl som Ahmed brukte? Operasjon i Norge var utsatt, men ovenfor Ahmed skulle man late som om den gikk etter planen. Jean mottok kvelden før reisen til Norge en tablett fra professoren. Under reisen til Bardufoss klarte Jean å plante denne i esken med Alcacyl-tabletter. Et drap - planlagt på Sylt, utført i København og oppdaget på Bardufoss! Denne påskekrimmen er basert på et hørespill skrevet av Arild Feldborg, etter historien om algereren som ble funnet død på Rustahøgda i desember 1962.
Vår norske journalistvenn mente at Ahmeds reisefølge til Sylt måtte ha noe med saken å gjøre. Den krangelen de hadde hatt, måtte ha en årsak? På reisen tilbake til Norge tok vår journalist seg noen dager i Oslo før kursen ble satt mot Tromsø. En av disse dagene kom det et brev til journalisten, fra Øst-Berlin. Dette var skrevet side 16
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Brigadeveteranenes bilder
LLA-batteriet med 40mm Bofors-kanon i stilling. Legg merke til våpenmannskapets hjelm. Den engelske hjelmen, populært kalt ”vaskefatet” var i bruk i 50 årene og på enkelte øvingsavdelinger helt til starten av 60 årene. Foto via Bjørn Ødegaard
Stridsvogntropp 2/DR 3 1957 på skarpskyting på Hjerkinn. De ble overført Bardufoss juli 1957. Mannskapet er fra venstre: frontskytter og reservevognfører Roar Karlsen, sambandsmann/lader Erling Våden, vognkommandør sjt Schjerpen, vognfører Norvald Sletten, og skytter Olav Winther. Winther er i dag leder av Midt-Troms Brigadeveteranforening. Bildet tilhører Olav Winther
Her har en sivil lastebil havnet utenfor veien ved Hatter i Finnmark i 1968. Forsvaret stilte med en Diamond bergningsbil og hjalp de uheldige på veien igjen. Foto: Transporthistorie i Nord-Norge
Her får en godsbil fra Troms Innland Rutebil (TIRB) hjelp i vårløsninga av soldater og lastevogner fra Brigaden i Nord-Norge. Bildet er tatt en gang på 70-tallet. Foto: Transporthistorie i Nord-Norge
Brigaden rykket frem over Lyngenfjorden og Ammunisjonstroppen fulgte etter. Her er noen av Våpenteknisk kompanis kjøretøy ved fergeleiet på Lyngseidet før transporten over fjorden til Olderdalen, en strekning på ca 15 km. Foto: Finn Aarum
Her er et klassisk bivuakkbilde. Teltet og den gode stemningen er på plass! Den som ser godt etter vil se at disse teltdukene har kamuflasjemønster. Bildet er fra 1958 og vi har fått det fra Arvid Rolland.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 17
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
...veteranenes bilder forts.
Vi har mottatt en liten fotomontasje fra en øvelse midt på 50-tallet. Er det noen som kjenner seg igjen? Foto via Bjørn Ødegaard Fra korporalsrommet tr A i LLAbtt vinter 1962-63. Foran: Anton Rikard Olsen fra Ibestad, 2.rekke: Eilif Fløttum fra Sokndal, han døde noen få år senre i en arbeidsulykke, fall fra tak. John Gjersvold fra Trondheim og Per Dolmseth fra Åfjord. Bak: Lars Johan Hellefossmo fra Salangen og Erland Hjelmstadbakk fra Skogn. Foto via Lars Johan Hellefossmo
Kolonnekjøring er et nødvendig onde. Her ser det ut til at turen er lagt utenfor riksvegen i hvertfall. GMC lastebiler “så lang øye rekker” på tur i 1958. Foto: Arvid Rolland
AK2 LLAbtt på en høstøvelse i 1962. Fra v: korp Jacobsen fra Bærum, v/k Erik Wickstrøm fra Oslo, 64 Per Dolmseth fra Åfjord, 15 Ole Petter Johansen fra Sørreisa, 16 Lars Johan Hellefossmo fra Salangen. 36 Erland Hjelmstadbakk fra Skogn er fotografen. Foto via Lars Johan Hellefossmo
side 18
Det var under en øvelse den 20. august 1965 at helikopteret, et Bell UH1B fra 339 skvadronen, havarerte under en nødlanding. Kjell Olsen, brigadeveteran og i dag bosatt på Elverum, fant bildet etter 48 år i sitt private arkiv. Han var nemlig leder for denne bergingsoperasjonen. Dagen etter nødlandingen startet de arbeidet i enden av en 300 meter lang skogsvei ut fra bygdeveien ved Evjan nederst i Åsen. -Jeg tenker den dag i dag på at det gikk som det gikk, sier han. For det var ikke bare havaristedet, bergingen opp av elvebredden med vinsj og kran og transporten langs skogsveien han husker. Tre kranbiler og en 20 tonns tilhenger skulle til for å få helikopteret ut på veien. På vei til flyplassen med det demonterte helikopteret, havarerte det på nytt og fikk enda større skader enn da det nødlandet i elva. Ved Elverumsbrua måtte helikopteret over på hjul og trekkes over, før det igjen ble lastet på tilhengeren og boltret fast. Mannskaper satt oppe ved helikopteret og passet på. En av dem var Kjell Olsen. I rapporten han skrev til havarikommisjonen, forteller han: ”Alle hadde blikket rettet framover stadig på utkikk etter eventuelle hindre som var strukket over veien”. Da de kom ut på riksvei 6, ga trekkvogna gass, og mannskapene pustet lettet ut over at det hadde gått bra. Men bare 100 meter lenger framme oppdaget Olsen nok et hinder – en stålvaier strukket over veien. Han signaliserte til trekkvognføreren om å stoppe, men for sent. Vaieren traff rotorakslingen på midten. Lysstolpen brakk av, traff helikopteret og dro med seg det øvrige ledningsnettet. En transformator som var plassert på to stolper ved Elverumskrysset, gikk overende i grøfta!
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Lokalforeningsnytt
Nord-Trøndelag Brig N Veteranforening
Avholdt sitt årsmøte 7. februar. Vanlige årsmøtesaker og ingen større utskiftinger i styret. Foreningen utfører dugnadsarbeide på Rinnleiret, og skal markere 8. mai med eget arrangement. Den årlige veteranturen til Troms i juni går som planlagt.
Brigadesjef og brigadér Odin Johannessen holdt et interessant foredrag under sitt besøk hos Nord-Trøndelag Brig N veteranforening. Foto via Tore Kulsli
Medlemsmøte på Rinnleiret Nedre Messe Bygning 24, torsdag 23. mai kl 1800. Saker til behandling: INFO om Veterantur til Troms 18. til 25. juni 2013. - Endring av navn på forbundet - Vedtektsendringer - Organisasjonsflagg Vi får besøk av president Asgeir Nikolaisen og generalsekr. Bjørnar Nicolaisen som orienterer om aktuelle saker. Sosialt samvær. Påmelding til leder 977 42 835 eller sekretær 415 90 637 innen 20. mai.
Midt-Troms lokalforening
Arrangerte nylig medlemstur til Ramsund orlogstasjon (se reportasje side 4 og 5). Foreningen er ganske aktiv og gjennomfører sitt årsmøte 19. mars i lokalene til Troms Forsvarsmuseum på Setermoen.
Nord-Møre Brig N veteranforening
Brigadesjefen Odin Johannessen holdt et vellykket og interessant foredrag under sitt besøk i Bergen. Det er alltid kjekt å se at våre egne lokale helter tar seg godt til. Odin Johannessen som er født og oppvokst i «Hødden» ved Fjellveien, er en merittert soldat. Han har blant annet vært sjef for Hærens krigsskole og vært med på operasjoner i Afghanistan. En mann også vi veteraner føler vi kunne gått i krigen med den gang vi tjenestegjorde i Brigade Nord. Foto og tekst via Håkon Tvedt
Brigademusikken levde i mange år, under ulike forhold, men var alltid et postitivt innslag på Brigadens Dag og lignende arrangementer. Foto via Finn Aarum
Gjennomførte sitt årsmøte 11. februar med fem medlemmer til stede. De vanlige årsmøtesakene ble gjennomgått og leder Per O. Moen gikk gjennom årsmeldingen. Foreningen har hatt ti medlemmer siste år. To av medlemmene deltok sammen med Nord-Trøndelag på fjorårets brigadetur til indre Troms. Olav J. Holten deltok på fjorårets landsmøte på Setermoen. Per O. Moen deltok på 30-årsjubiléet til Nordmøre forsvarsforening i fjor. Lokalforening ønsker å takke avgått president Johannes Irgens for meget godt samarbeid. Det ble valgt ny leder for lokalforeningen; Olav J. Holten. Forbundet gratulerer!
Hordaland lokalforening
8. mars på Festningsmuseet på Koengen, Bergenhus, gjestet brigadesjef brigadér Odin Johannessen lokalforeningen og holdt et glitrende foredrag om ”Brigade Nord - endret trusselbilde og Hærens struktur.” Etter foredraget ble den nye ledelsen i veteranforbundet presentert, president Asgeir Nikolaisen og generalsekretær Bjørnar Nicolaisen (daglig leder). Så ble årsmøtet gjennomført i henhold til vanlig protokoll. Ingen større endringer i styret, men sekretærvervet står vakant.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 19
Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 1 mars 2013
Hedmark lokalforening
FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER
Foreningen har det siste halvåret rekruttert mange nye medlemmer, og håper å få til medlemsaktiviteter fremover.
Stor-Oslo lokalforening
Det jobbes med å få etablert et interimstyre slik at det kan blåses nytt liv i lokalforeningen. Det ble for et par uker siden gjennomført møte med forbundsledelsen, da presidenten og generalsekretæren mellomlandet på Gardermoen på tur til våre veteranvenner i Hordaland.
Forbundsnytt Landsmøtet 2013
Er planlagt gjennomført torsdag 20. juni på Setermoen. Dette gjøres fordi vedtektene gir anledning til å flytte tidspunkt på landsmøtet når det foregår større militære arrangementer det er naturlig for våre medlemmer å delta på. Fordi Brigaden i Nord-Norge feirer 60 år i sommer og Bardufoss flystasjon feier 75 år, var det naturlig å legge Landsmøtet i forkant av dette. Se side 14 for datoer for innmelding av saker til LM 2013.
Besøk i lokalforeningene
Både brigadesjef Odin Johannessen, president Asgeir Nikolaisen og generalsekretær Bjørnar Nicolaisen, har et ønske om å besøke samtlige lokalforeninger i løpet av året. Dette må selvfølgelig passe inn i lokalforeningenes aktiviterer og de nevnte personers øvrige program. Noen av de mest aktive lokalforeningene er allerede beæret med besøk, men det jobbes for at flere skal få besøk.
Redaksjonen ønsker alle veteraner ei riktig god påske! Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet Postboks 77, 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjent) Mob: 926 37 928 (Asgeir Nikolaisen)
REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610
side 20
Hedmark lokalforening: Leder: Karl Johan Skarpnes Steibakken 9560 ALVDAL tlf.: 977 27 415 e-post: kallbjor@online.no
Hordaland lokalforening Leder: Håkon Tvedt Kristoffer Jansons vei 45 5089 Bergen Tlf.: 950 52 508 e-post: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening Leder: Olav Winther Skogenveien 53 9300 FINNSNES tlf.: 412 43 956 e-post: airwi@online.no
Nord-Trøndelag lokalforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL tlf.: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo lokalforening Bjørn Olstad, leder interimstyret Hoffsveien 62 C, 0377 OSLO 924 61 499, epost: bjoerno@hotmail.com
Sørlandet lokalforening Leder: Håkon Fuglestad Danefjellveien 37 C 4550 FARSUND tlf.: 38390407, e-post: h.fuglestad@live.no
Østfold lokalforening Leder: Arild Karlsen Mølleveien 30 1613 FREDRIKSTAD tlf.: 69312662 e-post: algotme@sensewave.com
Nordmøre Brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Toresæter 6644 BEVERFJORD tlf.: 71 66 20 21, e-post:
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2012-2013 President og ansvarlig redaktør Brigadeavisa NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu Tlf 926 37 921 e-post: icerock@online.no
Visepresident/leder medaljeutvalg/kollegiet KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 e-post: tkulsli@vktv.no
Generalsekretær/daglig leder NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag, onsdag, torsdag mob: 400 29 914 epost: bjnicolaisen@mil.no
Varamedlem 1 ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG Tel: 934 00 409 e-post: printtex@c2i.net
Styremedlem/kasserer/medl reg AARBOGH, Stein Arne Moan 9360 BARDU Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 e-post: stein.aarbogh@nordixnett.no
Varamedlem 2 ISAKSEN, Willy Nerstranda 19 9008 TROMSØ Tel: 482 83 259 e-post: wiisa@online.no
Styremedlem/medl rekruttering LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 e-post: ashildl@broadpark.no
Leder Valgkomité JOSEFSEN, Asbjørn Nordhusveien 9360 BARDU mob 908 66 225, e-post: asbjorn.josefsen@nordixnett.no
Styremedlem/medl rekruttering SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll Tel: 482 84 663 e-post: sveisae2@online.no
Medlem Valgkomité BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU Tel: 900 62 114 e-post: j-o-bern@online.no
Representant for direkte medl Hjalmar Indrevoll Åsveien 96 9360 BARDU Tel: 907 68 716 e-post: hjalmari@start.no
Medlem Valgkomite Størksen, Stein Bøye Osvegen 100 5227 Nesttun Mob: 411 05 936
Redaktør Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 e-post: joeyol-i@online.no
Sekretær og redaksjonen Brigadeavisa BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 e-post: oivind.baardsen@mac.com
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen