Brigadeavisa 2013 nr 2

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 10

Nr 2 - oktober 2013

Rundt St.Hanstider ble 60-årsjubiléet siden opprettelsen av Brigadene i Nord-Norge arrangert i Troms innland. Omlag ett hundre veteraner fra hele landet hadde denne helga lagt turen til brigadeteigen for å møtes og minnes tiden i brigadens tjeneste. Det ble innholdsrike dager i strålende sommervær. Forbundet fikk god støtte av Brigade Nord, Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren, HV-16 og Forsvarets Logistikkorganisasjon. Den samme helga ble også Bardufoss flystasjon sitt 75-årsjubileum markert.

Bildet på framsida denne gangen viser markeringen som ble gjort på Holmen leir, hvor minnesmerket etter Vassdalen-ulykken er plassert. Dette minnesmerket bruker vi i Brigadeveteranforbundet for å minnes alle de som gikk bort under sin tjeneste i brigaden. Som æresvakter står til venstre leder av Hordaland avdeling; Håkon Tvedt og til høyre styremedlem Inge Tore Ludvigsen. Vår kjære president Asgeir Nikolaisen holder kransen før den legges på minnesmerket. Midt i bildet står general Dagfinn Danielsen og tidligere brigadeprest Sigurd Fossland. I forgrunnen står mange av våre tilreisende veteraner fra Nord-Trøndelag oppstilt som avdeling med sin leder Tore Kulsli i front, som også er forbundets visepresident. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Innhold

mer inkluderende.

Leder

Programmet var nøkternt lagt opp, men det ble en fin og minneverdig markering av 60-åringen. Uten støtten fra Brigade Nord, Operasjonstøtte-avdelingen (OPSTØ) med underlagte ledd på Skjold, Bardufoss og Setermoen hadde det ikke vert mulig å realisere denne markeringen.

I tillegg fikk vi en kjempegod støtte fra Forsvarsbygg sine lokale medhjelpere på Setermoen, FLO Setermoen og HV-16 med lån av øvingssentret på Setermoen.

Leder ........................................................................................... side 2 Veteranportrettet, Tore Skoglund ..................................... side 3, 13 og 17 Landsmøtet 2013 .................................................................... side 4 og 5 Brigaden feiret sine første 60 år ........................................ side 6 og 7 En bataljonssjef ser tilbake, Wilhelm Due, del 2 ................. side 8 og 13 Minneord, Leif K. Lundesgaard og Oddmund Soleng ....... side 9 og 12 Minner frå Den Kalde Krigen ......................................... side 10, 11 og 12 Opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge ........................ side 15, 16 og 17 Brigadeveteranenes bilder ..................................................... side 18-19 Lokalforenings-/forbundsnytt .................................................. side 19-20

Etter at landsmøtet var over gikk vi rett over i markeringen av at det var 60 år siden Brigaden ble opprettet, og at det var 75 år siden Bardufoss flystasjon ble opprettet.

Veteraner; en sommer er over, en haust er på reis, og leia er lagt der vi alle må fare, Under forberedelser og gjennomføringen var det både som tvungen turist, medlemmer og andre gode hjelpere som stilte opp for at på et år underveis. dette skulle la seg realiseres. På vegne av forbundet takker jeg alle gode hjelpere for støtten.

Slik lyder en del av diktet til Senja dikteren Helge Stangnes, Parallelt med disse begivenheter foregikk det en markering fra diktsamlingen ”Lys langs en på Setermoen av at Artilleriet feiret at Batteri Nils, som fjord”. Disse orda passer så bra eneste Hæravdeling fortsatt består slik den ble etablert for som innledning i et høstnummer av Brigadeavisen. Høsten 60 år siden. Vi gratulerer! bærer bud om at avlingen skal i hus, det skal forberedes Tradisjonen tro stilte forbundet også i år opp og delte til vinterens komme. Målsettingen for utgivelsen av dette ut bestemannspremier for beste befalskole elev i de nummer var at det skulle ut like etter landsmøtet. Men respektive bataljoner. Dette foregikk samtidig med med den rådende arbeidssituasjon og ulike forhold lot det 60-årsmarkeringen. seg ikke realisere før nå. Det legges ned et stort arbeide i redaksjonen for å få til denne flotte avisen, og jeg vil takke Etter litt etterarbeid, sommeravvikling og oppstart i ny alle bidragsyterne for den solide jobben dere leverer hver jobb gikk så turen til Bergen for å overvære Bergenhusgang. dagene. En flott tradisjon hvor lokalforeningen markerte seg sammen med militærhistorisk gruppe. Brigade Nord Det gleder meg å se at det arbeides godt i de lokale ledd stilte med materiell og personell fra Telemark Bataljon av forbundet. Noen foreninger arbeider lettere enn (TMBN) i Østerdalen, dette var noe som ble lagt merke andre, mens noen trenger litt støtte. Det er min plan å til. Forbundet takker brigaden for denne støtten. Dette gjennomføre en samling/seminar for alle lokale ledd med resulterte i nye medlemmer i Bergen og Hordaland. tema drift av lokalforening før neste landsmøte. Besøk i lokalforeninger har vist at det er en fin medlemstilgang. Forbundet satser på å få etablert nye foreninger før Livet har også minnet om den tunge virkelighet. Flere av utløpet av desember måned i år. Jeg benytter anledningen våre medlemmer har forlatt oss siden sist. Vi minnes dem, til å takke hver enkelt av dere som står på for aktiviteten og føler med deres nærmeste. og forbundets vekst.

Forbundet har gjennomført landsmøte 20. juni på Setermoen. Forbundets navn ble endret fra Brigaden i Nord Norge Veteranforbundet til BRIGADEVETERANFORBUNDET. Vedtekter ble justert og innføring av organisasjons flagg ble vedtatt.

Andre viktige saker som var oppe på landsmøtet var, veteranbegrepet, vernedyktighetsmedaljen, medalje for tjeneste under den kalde krigen. Vedtektsendringene ble foretatt med den hensikt å gjøre medlemskap i forbundet side 2

Asgeir Nikolaisen President

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Veteranportrettet

være helt smertefullt ærlig, at det var og fortsatt er en god del tøv i tjenesten. Og noe udugelighet blant ledelsen på ulike nivåer, men bevares det er mye kjekke folk.

Og flinke. Som kan når det kreves! Men hvordan man opplever tjenesten kommer vel i stor grad an på hvordan en selv innretter seg. -Hva tenker du på? -Jeg tenker på at man må gjøre det man blir satt til på en fornuftig måte, og så disponere fritida og permisjonene slik man ønsker.

Nå var jeg jo heldig som kom til en leir ikke altfor langt fra hjemplassen, men jeg kan ikke huske at jeg sleit med den såkalte brakkesyken i det hele tatt, selv de første månedene langt fra hjemtraktene. Tida i Fredrikstad var herlig. For eksempel hadde vi tre puber i indre leirområde.

Og været var kjempefint, spesielt for en nordlending som kom direkte fra århundrets skittvær sommeren 1968.

Tjenesten var grei både der og på Trandum. Litt spenning blei det da Tsjekkoslovakia-krisen inntraff den sommeren.

Da var det en del nervøsitet i rekkene.

Denne gangen har vi valgt en ikke helt ukjent brigadeveteran.

Visekorporal, artillerist, forfatter, programleder, humorist, Rorbuakonferansier, samarbeidet med Arthur Arntzens ”Oluf ”, lensmann i Raillkattlia og mye, mye mer, Tore Skoglund.

Tore Skoglund ble født 1. desember 1947, midt i svarteste mørketida.

Kanskje er det derfor han er blitt melankoliker og kanskje er det grunnen til at han har brukt mye av både tid og krefter på å bringe lys og munterhet ut til folket. Det er ingen tilfeldighet at tittelen på den siste boka hans er Jeg var aktiv i idretten også, friidrett og orienteringsløp.

Helgeperm fikk vi etter å ha fullført orienteringsløpet «Dø ikke for døden». lørdag morgen. Jeg var uten unntak blant de første i mål, Han bestemte seg tidlig for at han ville bli humorist og har sier han med en høy latter. – Dessverre begynte jeg å røyke primært praktisert den lune og varme humoren. Bevisst etter et par måneder i Forsvaret. For det meste pipe. Jeg klarte heldigvis å slutte, men det tok meg 17 år. har han sparket oppover.

Han vokste opp i Solli på Senja, som alltid har vært hans base gjennom livet, til tross for at han har fartet mye, stort sett over hele verden. Familien og Senja har alltid vært den trygge havnen han vendte tilbake til.

-I Brigaden husker jeg beinhardt slit og de heslige NATO-alarmene særlig godt. På så lang avstand i tid er de fleste episodene blitt muntre historier. Men da det sto på hatet jeg hele systemet. Jeg var overbevist om at det satt noen ondskapsfulle jækler nede i Brüssel og trykte på alarmknappen kl 0200 natt til mandag. Hadde man da nettopp lagt seg til å sove etter en fin helgeperm, så var man mildt sagt ikke særlig motivert for krig på det tidspunktet!

I 1968-69 avtjente han sin verneplikt, først med rekruttskole i Fredrikstad, i sambandstroppen der han på radioøvelse med en kvarting fikk sett hele Østfold. Deretter på spesialistkurs på Trandum, hvor han fikk opplæring som fører av PPK, så til Brigaden som radiooperatør og Å skifte belte på pansret kjøretøy i dyp snø på Gratangssjåfør i batteri Nils i FA-bataljonen på Setermoen. fjellet midt på natta framkaller ikke bare skoggerlatter.

-Hva jeg husker fra tjenesten? Forhenværende visekorporal Særlig når du segneferdig av utmattelse siger inn i teltet Skoglund ser på meg med et skjelmsk smil. -Nå spør du og oppdager at sersjanten har glemt å legge til side mat vanskelig, herr Irgens. Jeg har jo levd et hektisk og fortettet til deg. liv, så å huske så mange år tilbake kan være smertefullt for et gammelt hode. Du er klar over at det gjelder ni Men jeg har også mye positivt å takke Forsvaret for. måneders førstegangstjeneste og diverse repetisjonsøvelser Vi lærte viktigheten av å handle kjapt, følge ordrer, og beholde humøret når det røynet på som verst. Og så møtte de nærmeste årene etter den - for over førti år siden. jeg så mange kjekke personer som har resultert i livslangt Når det er sagt, så må jeg vel innrømme at livet i Forsvaret vennskap. Av en eller annen grunn var det mange spesielle i etterkant fortoner seg som veldig positivt. Men det må personer som møtte opp i Fredrikstad den sommeren. jo innrømmes, og det må vel du være enig i, hvis du skal Folk med spesielle talenter og noen allerede med en fot fortsettelse side 14...

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Landsmøtet 2013

generalsekretæren; Bjørnar Nicolaisen. Han takket også avtroppet president; Johannes Irgens, for god overlapping og mentorering.

Landsmøtedelegater, forbundsstyret og gjester, samlet etter landsmøtet i Millionbygget til HV-16 på Setermoen. Foto: Øivind Baardsen

Også i år var landsmøtet lagt til Setermoen og nærmere bestemt HV-16s storstue ”Millionbygget”. Dette bygget har Veteranforbundet er nært forhold til, da vi i mange år har disponert et kontor her, som vi bruker som forbundskontor. Bygget er samtidig veldig praktisk, da det både inneholder forlegningsrom, et lite kjøkken, dusj og badstue, TV-stue og flere møterom. Perfekt for avvikling av vårt landsmøte.

Landsmøtet ble holdt torsdag 20. juni. Dette med bakgrunn i at Hæren og Luftforsvaret markerte at det var 60 år siden Brigden i Nord-Norge ble etablert og at det var 75 år siden Bardufoss flystasjon ble tatt i bruk, helga 21. til 23. juni.

Tradisjonen tro åpnet presidenten, Asgeir Nikolaisen, landsmøtet med å rette oppmerksomheten til de av våre medlemmer som er gått bort det siste året. Disse ble hedret med ett minutts stillhet.

For å sette stemningen leste så presidenten et dikt av en av Bardu-bygdas avdøde lyrikere; Reinert Vikland, før kulturskolerektor Gro Bjerregaard spilte ”Gabriels obo” på fiolin.

Johannes Irgens (til høyre) ble takket av president Asgeir Nikolaisen for sitt lange og dedikerte engasjement for brigadeveteranene.

Foto Øivind Baardsen

Tre av forbundets veteraner som var til stede på det første oppstartseminaret i februar 2004 på Skjold. Fra venstre; Hjalmar Indrevoll, Håkon Fuglestad og Håkon Tvedt. Foto Øivind Baardsen

Man fortsatte så med å registrere stemmeberettigede, delegater, styremedlemmer og øvrige deltakere. Thor Espenes ble valgt til møtedirigent og styrte landsmøtet med stødig hånd. Referent, tellekorps og underskrivere av protokollen ble så valgt.

Avtroppet president, Johannes Irgens, leste så årsberetningen fra siste året. Landsmøtet poengterte at man ikke føler at brigadeveteranene er godtatt hos Veteranadministrasjonen. Dette skal følges opp at forbundsstyret.

Revisoren bemerket til regnskapet at man i forbindelse med årsavslutning må bruke tall pr. 31. desember. Det er også differanser i regnskapet når det gjelder løsøre og inventar. Disse anmerkningene ble anført i referatet.

Av innmeldte saker kom saken om Vernedyktighetsmedaljen opp igjen. Dette er en sak som har vært fremmet for Forsvarssjefens medaljeråd og vi har fått endelig avslag.

Bakgrunnen er at det kun er personell i tjeneste og etter 1982, som kan motta denne medaljen. Det ble vedtatt at Landsmøtet sender ut en pressemelding som poengterer misnøyen med avslaget.

Den andre innmeldte saken gjelder ønske om en medalje med diplom for tjeneste under den kalde krigen. Saken ble vedtatt å videre behandles av det nye forbundsstyret.

Presisering av veteranbegrepet var den tredje innmeldte saken. Det er stor misnøye med at veteranene fra Brigaden i Nord-Norge og den kalde krigen, ofte blir glemt av sentrale aktører i Forsvaret. Forbundsstyret skal følge opp saken.

Presidenten fortsatte med å takke for den tillit han er blitt vist og for det gode samarbeidet han har med Økonomisk støtte til forbundet var neste innmeldte sak. side 4

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 Nord, er velkommen i forbundet. Forbundets flagg ble også vedtatt.

Det ble også vedtatt at vi vil etablere en avtale med et profileringsfirma med nettbutikk, for å selge profileringsmateriell for forbundet og lokalforeninger.

Forbundet vil også få etablert egne internettsider innen 1. desember. I tillegg skal det forsøkes etablert nye lokalforeninger i Narvik, Harstad og Lakselv nå i høst.

Etter er god lunsj fortsatte landsmøtet med å gå gjennom aktivitetsplanen for det kommende året. Så ble budsjettet vedtatt med noen mindre justeringer. Kontingenten ble endret til to ulike satser; kr 200,- før 1. juli, kr 100,- etter 1. juli. Dette gjelder nyinnmelding!

Vårt forbund fikk under landsmøtet også vedtatt sitt nye organisasjonsflagg. Det er pensjonert generalmajor Thorbjørn B. Bergersen, en av Forsvarets heraldikere, som har utformet flagget.

Forbundet mottar i dag en vesentlig støtte fra Brigade Nord. Trykking og utsending av Brigadeavisa, øvrig frankering, og avlønning av generalsekretær, er noen av de viktigste bidragene.

Når det kom til valg på nytt forbundsstyre, tok både visepresidenten, sekretæren og styremedlem Sæther tok gjenvalg, i tillegg ble Bjørn Olstad nytt varamedlem, ny leder i valgkomitéen ble Olav Winther og Dagfinn Rydningen ble nytt medlem i valgkomitéen. Presidenten takket så av de som forlot sine tillitsverv, spesielt Johannes Irgens som har stått på for brigadeveteranene siden forbundet ble etablert i 2004. Æresbrigadeveteran Hildur Sæther bidro sterkt med administrativ støtte til landsmøtet og hun skal ha stor takk for det.

Så ble den foreslåtte navneendringen vedtatt. Vi heter nå Brigadeveteranforbundet, for på den måten klarere signalisere at også dagens ansatte og soldater i Brigade

Styremedlem Svein Sæther (blå jakke med ryggen til), holdt en orientering om kampene som skjedde under felttoget i 1940 i området rundt Lapphaugen turiststasjon. Foto Øivind Baardsen

Johannes Irgens, veteranforbundets første president, ble avtakket under landsmøtet og fikk også med seg rosende ord under landsmøtemiddagen på Lapphaugen. President Asgeir Nikolaisen overrakte stevnemedaljen til en som virkelig har ofret seg for brigadeveteranene og vårt forbund i mange år. Takk Johannes! Foto Øivind Baardsen

På kvelden ble landsmøtedeltakerne tatt med til Lapphaugen turiststasjon, hvor styremedlem Svein Sæther holdt en orientering om kampene på Gratangsfjellet under felttoget i 1940. Kvelden ble avsluttet med et meget godt måltid på turiststasjonen.

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Jubileumsstevnet

60 år siden opprettelsen av brigaden I tett samarbeid med ledelsen og noen av avdelingene i Brigade Nord, Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren (Opsstø) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), gjennomførte Brigadeveteranforbundet en flott markering av 60-årsjubiléet for opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge, i Indre Troms Sankt Hans-helga.

Omlag 100 av forbundets medlemmer, veteraner fra hele landet, hadde denne helga fått midlertidig tilhold i en av kasernene i Setermoen leir.

I forkant av selve jubileumsmarkeringen var årets landsmøte gjennomført den 20. juni hvor de fleste av forbundets lokalforeninger deltok.

Etter en god frokost fredag morgen i den store og flotte spisemessa på Setermoen gikk turen til Øverbygd og Maukstadmoen leir på Skjold. Der ble veteranene tatt i mot av brigadesjefen brigadér Odin Johannessen og plassmajor Kristian Ouren. Brigadesjefen holdt her et meget interessant foredrag om dagens brigade, oppdrag, materiell og personell.

General Dagfinn Danielsen la ned krans ved minnesmerket på Holmen leir. President Asgeir Nikolaisen (til venstre) gjør honnø, mens Håkon Tvedt (skjult) og Inge Tore Ludvigsen fra Hordaland lokalforening stilte æresvakt. Foto Øivind Baardsen

Så spiste vi en meget god lunsj i messa på Maukstadmoen før major Ouren tok oss med på omvisning i leiren. Her var det Ingeniørbataljonen som på en meget grundig måte både forklarte og viste oss noe av avdelingens materiell.

Vi fikk blant annet demonstrert utlegging av Leguanbro, snakket med mannskaper og befal, og sett på vedlikehold av kjøretøy og ingeniørmateriell.

Utlegging av Leguanbro er et ganske imponerende syn. Brigadeveteranene fikk demonstrert mye forskjelling materiell hos Ingeniørbataljonen på Maukstadmoen. Foto Øivind Baardsen

General Dagfinn Danielsen (til venstre), som deltok på jubileumsstevnet, tok ordet etter foredraget, takket brigadesjefen og fortalte at han nå hadde fått igjen troen på Hæren, etter Johannessens foredrag.

Foto Øivind Baardsen

Etter besøket på Skjold gikk turen til Bardufoss flystasjon for feiring av stasjonens 75-årsjubileum. Her var nærmere 10 000 mennesker samlet til Midnight Sun Military Show. Hans Majestet Kongens Garde hadde oppvisning, det hadde også flere titalls fly og helikoptre.

Etter foredraget var det tid for en minnemarkering på Holmen. Veteranforbundet har i alle år brukt minnesmerket på Holmen leir til å minnes alle som har mistet livet under sin tjeneste i brigaden. Her var det tidligere brigadeprest Sigurd Fossland som holdt andakt og general Dagfinn Danielsen som la ned krans.

side 6

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Det var mange fly å se både på bakken og i lufta denne kvelden på Bardufoss. Blant andre stilte Norge med den etterhvert “gamle” F-16, her i en toseters-utgave. Det var MYE lyd av disse da de viste sine kunster i luftrommet over flystripa. Foto Øivind Baardsen

Forsvarets Musikkorps Nord-Norge med Stian Carstensen som solist, laget en fantastisk musikalsk opplevelse for publikum. Olav Winther, leder i Midt-Troms avdeling av Brigadeveteranforbundet, hadde komponert ”Brigadeveteranens Boogie” og fått denne arrangert for stort orkester av Lars Erik Gudim. Olav Winther ble under forestillingen også utnevnt til Æresbrigadeveteran, for sitt arbeide for veteransaken i Midt-Troms gjennom mange år.

Det ble brukt “noe brennbart materiale” for å simulere angrep både fra bakken og fra lufta. Foto Øivind Baardsen

Det hele kuliminerte med et ”battle-show” hvor Hæren, marinejegerne og Luftforsvaret simulerte et angrep fra både bakken og lufta.

Hæren stilte blant annet med stridsvogner. Her er det Panserbataljonens Leopard 2A4 som viser seg frem for de fremmøtte under Battleshowet.

Foto Øivind Baardsen

Om kvelden ble det arrangert jubileumsmiddag i messa på Setermoen med påfølgende sosialt samvær i den gamle artillerimessa. Det var også gitt mulighet for de som ønsket det og delta på flystasjonens hangarball samme kveld.

På lørdag var Garden på plass på Setermoen og holdt oppvisning i sentrum. Om ettermiddagen var det mottagelse og jubileumskonsert i Istindportalen, hvor

Alt har en slutt. På søndag var det avreise for mange. Her er både sørlendinger og vestlendinger på tur med flybussen til Bardufoss.

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

En bataljonssjef ser tilbake

Del 2 - Forholdet til de sivile Selv om vi etterhvert fikk ca 20 virksomheter i leiren som tilsvarte samme institusjoner i det sivile (postkontor – prest – sykehus – bensinstasjon – politi – kantine etc, etc), så var vi klar over at vi måtte lære ”å gå pent i takt med det sivile samfunn”, selv om det var bare ca 8oo sjeler fordelt på ca 80 km dalføre. Ofte hadde kommunestyret møter i leiren, og da gjerne i forbindelse med visning av noe nytt som var kommet eller bygd. Flere andre organisasjoner arrangerte vi sammenkomster for. Jeg husker noen staute og glade husmødre fra Nordmo-trakten som utgjorde det lokale husmorlag. Flere av dem så på de unge militære med blanke blikk, og sukket: ”Om vi bare hadde vært 30 år yngre” – Akk ja, sann.

Den første som bosatte seg i Øverbygd skal ha vært bestefaren til Peder Thomassen – som levde da jeg var der, og som bodde litt ovenfor Bjørklunds (tvers overfor Holmen). Peder og jeg var en sein kveld på besøk hos Bjørkeng. Vi ble servert av det sterke som huset selv lagde.

Etter en stund måtte Peder ut en tur, men tok feil retning i stua. ”Der borte er døra, Peder”, sa vår vert. ”Det skulle være ei dør her, etter mi meining,” sa Peder og gikk rett på veggen!

Peders bestefar var finsk eller svensk, og kom med samene fra Sverige. Han bosatte seg på Holmen, for der fikk dyra hans være i fred for udyr. Dette var lenge før busettingen sørfra i Norge. En dag Thomassen var oppe på Mauken for å jakte, fikk han se en nying nede mot Bardu. Han sprang hjem til sin kone, og ropte: ”Vi har fått naboer!”

Det var ikke mange av bygdas folk som vi ikke hadde kontakt med. Jeg har mange minner fra våre besøk ute i dalen. Lengre oppe bodde en kjøpmann som het Aune. Vi var noen ganger på besøk. Utenfor hytteveggen gikk det en stri bekk. En durabelig påle inne i kjøkkenet regulerte et digert spjeld i bekken, så med et kraftig håndgrep gikk bekken gjennom kjøkkenet. Når de hadde fått det vannet de trengte, ble bekken regulert til å gjenoppta sitt uteleie.

Jeg vet sannelig ikke om de øverste gårdene (bl a en gård som het Eidsvold) enda har den skikken at de om sommeren stilte klokken 5 timer galt. De arbeidet og levde faktisk etter en helt annen rytme enn bygda ellers.

Det eiendommelige var jo at de nye menneskene som kom oppover, for det meste fra Trøndelag, (blant annet etter oppfordring av Hans Nilsen Hauge), aldri busatte seg tett innpå de som hadde kommet før dem. Nei, jeg hadde inntrykk av – når jeg snakket med gamle folk om det – at det gjaldt å komme lengst mulig vekk. Det tok side 8

bortimot 60 dager å komme oppover fra Sør-Norge. De måtte størsteparten av veien bruke skøyter. De hadde da gjerne med seg et par husdyr og såkorn for første såing.

Den første sesong rakk man ikke mer enn å så, og sette opp en gamme for seg og dyra.

Jeg kan vanskelig forestille meg hvorledes livet artet seg for dem, men de var frie. Det preget enda folkene jeg ble kjent med. De var meget stolte og selvrådige. En flott befolkning.

En blek liten episode, som kanskje ikke setter meg selv i et dekorativt lys, er følgende: Øverst i bygda fortalte man enda anekdoter om en fabelaktig jeger, som gikk under navnet ”Bjørne-Jerker”. Da han var liten gutt og var alene hjemme og de andre var på slåtten, kom samene.

Det var den gamle strid mellom kvegfolk (reinsdyr) og jordbrukere. Gutten ble redd og sprang ut til en hest for å ri etter hjelp, men redselen ga ham vinger, og i stedet for å hoppe opp på hesteryggen, så hoppet han langt over og landet på den annen side. denne historien er mye over 100 år gammel! Nå til presens. Begge Bjørkeng-guttene jobbet i leiren og jeg hadde vel et ærend dit. Vi hadde fått hester i leiren og bl a også min gamle rideheste fra Trandum. Jeg ble av fru Bjørkeng budt på kaffe og vafler på kjøkkenet.

Etter traktementet fulgte fruen meg til døren på baksiden hvor hesten sto. Jeg skulle vel vise meg litt og tok dyktig tilløp. Da jeg gikk for langt og hang på den andre side, husket jeg den gamle historien om han som havnet på den andre siden. Ved hjelp av negler, fingre, tær og tenner klarte jeg å huke meg så pass fast at jeg fikk klatret opp igjen. Det ville jo være ille å bli husket i 100 år for dette.

En opplevelse som viste hvor stolte folk var, skyldtes en mann på den andre siden av elven ved Skjeggestad. Han var ugift, og hadde fire voksne sønner allikevel. Jeg synes å huske at han het Einar Moan. Påsken 1955 var jeg på besøk nede ved brigaden, da jeg fikk telefon-beskjed om at han Einar hadde skutt på naboen sin med hagle. Da jeg var liksom halv øvrighetsperson i bygda, ble jeg med lensmannen over elva for å undersøke saken. Moan satt i mørket ved et tømret bord lengst inne i gammen. Jeg husket han slo i bordet med knyttneven og utbrøt med overbevisning: ”Skulle itte je ha lov til å skyte på en tulling fra mitt eie tun?” Da han ikke hadde truffet med skuddet, så ble det visstnok ikke mer av saken. Det var litt av oppfatningen i Øverbygd da vi kom dit, at man var suveren på eget grunn.

Jeg skulle oppleve han i en annen sammenheng. Vi hadde jo til stadighet besøk av sivile og militære – av nordmenn og utlendinger. Britene var meget hyppige gjester. SAS-

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

fortsettelse på side 13...

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Minneord Leif K. Lundesgaard

det til innsats. Tross sin høye alder, stilte han seg selv til disposisjon om vi i Veteranforbundet ville gjøre oss nytte av hans erfaringer og kontakter. Han var en inspirasjon og til stor oppmuntring både for president, styret og medlemmer i forbundet. Siste gang han var aktivt med oss var på arrangementet “En Reise i Brigadehistorien” i 2010, hvor han holdt foredrag og minnetale. En tur på fire døgn som gikk med hurtigruten MS Lofoten fra Harstad til Tromsø, derfra med buss via Skattøra til Skibotn, Helligskogen og derfra til Skjold, Heggelia og avsluttet på Setermoen. Han var vital, presis og lot til å trives sammen med oss “ungdommer”.

Vi lyser fred over Æresbrigadeveteran Leif Karl Lundegaards minne.

Det er med sorg vi har mottatt budskapet om at generalmajor Leif Karl Lundesgaard døde 9. juni 2013.

Johannes Irgens

Minneord for brigadeveteran Oddmund Soleng

Lundesgaard ble født på Ringerike i 1922. I krigsårene drev han aktivt motstandsarbeid i Milorg. Etter krigen tok han befalsutdannelse ved Royal Artillery OCTU i 194546, og ordinær Krigsskole i 1946-48. I årene 1955-1957 var han elev ved Kungliga Krigshögskolan i Stockholm.

Han tjenestegjorde som batterisjef ved Feltartilleribataljonen/Brig S i 1957, og som nestkommanderende ved Rakettartilleribataljonen Brig N i 1960-61. Han har også vært sjef for Skyteskolen for Feltartilleriet og sjef for Hærens stabsskole. I årene 1972 til 1974 var han sjef for Brigaden i Nord-Norge. I 1976 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon. Fra 1979 til han gikk av med pensjon i 1983, var han sjef for Distriktskommando Trøndelag.

Han var militær hovedsekretær i Forsvarskommisjonen av 1974.

Leif Lundesgaard hadde et varmt hjerte for veteranene fra Brigaden i Nord-Norge. I 1996 ble Leif Lundesgaard utnevnt til Æresbrigadeveteran blant annet som hovedansvarlig for utarbeidelsen av brigadens historie gjennom boken om Brigaden i Nord-Norge. Boken forteller Brigadens forhistorie og historie fra etableringen i 1953 og til 1995. Brigaden i Nord-Norge ble som kjent nedlagt i 1996.

Oddmund Soleng startet sin militære karriere ved Befalsskolen for Hærens forsyningstropper allerede i 1952. Siden har han hatt en allsidig tjeneste i Forsvaret.

Blant annet ved Hærens skole og øvingsavdeling i HesteGjennom hele sitt medlemskap i Brigaden i Nord-Norge – og Hundetjeneste. Dette førte han også til FN tjeneste Veteranforbundet, viste han stor interesse for vårt arbeide. i Gaza hvor han var sjef for hundetroppen i DANORStadig ga han positive tilbakemeldinger og inspirerte med bataljonen. fortsettelse side 12...

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Brigaden i Nord-Norge

Sprøyter, geværgymnastikk, armverk, gnagsår Fleire sprøyter, på aksel gevær, springing - frå morgon til Minner frå Den kalde Krigen kveld, Av Olav Andreas Winther Armverk og fleire sprøyter. Knapt med tid.

Kommando-rop, kjeftesmell.

Verneplikt Slutta orden, spreidd orden: Det er ikkje berre ei plikt, men også ein rett, -det samme igjen og igjen. Heilt pompa, har mist både å verje Noreg si ære, munn og mæle. Blodsmak i munnen. vere beredt til å kjempe for konge, folk og land.

Eg, ein soldat i Hæren som må træle.

Slik må det alltid vere.

Vis at du duger, til like du stuper Verja vår fridom, mot framand makt slåss, Skopuss, kortklipt hår, glattbarbert, geværpuss , kvar kvinne kvar mann , -vi, oss.

Natta føles så altfor kort, For fedrelandet kjempe, for det som er nært eg gruer for sjantens morgensjekk , for oss så kjært. jakta på dårlig orden og smuss, provoserande frekk: Slik må det alltid få vere. strøkne feltsenger der femøringen sprett, -dersom ikkje: permnekt, soldatens skrekk.

Sesjon Tellekantar i skap og skuffer, og eit rom så ryddig, Å lure seg bort frå plikta si var inga ære. vaska og reint, lite pengar, eg er stressa, tidlig og seint; Eg ville vere soldat og våpen bære, knapt råd til ein trøysterøyk.

-ein som høyrer til blant mange andre, Springmarsj til morramaten på messa, og ei skei tran. som med rett og plikt vil slåss for Noregs sak, Disiplin – Fy Fan! og ikkje vil vere til å klandre.

Gode dagar også, javel, sjølv om avstanden befal - menig Sesjon, - dagen for den store testen; syn, hørsel, høgde, er stor, vi finn oss i det– Forbanna drittstøvlar! vekt, etter legens mal, Vi trudde aldri det skulle bli nokon kjære mor. og IQ’en , som mange kallar vett og forstand; Utmarsjar, hinderløype, kompass og kart -med intrikate spørsmål og eit puslespel i fargar og tal. i godt eller dårlig ver, vi turar fram som i trass.

Alt kva dei krev av deg som soldat og mann vert avgjort Flykjenning, fartøykjenning, skyting med handvåpen, her, -om fysikken er normal og du korkje manglar fingrar nærkamptrening , springmarsj til latrine eller dass. eller tær.

Bukselodd og engelsk «battle» med press i jakke og bukse, permnekt for den som prøver å jukse.

Spanande dagar i vente Uniform felt, - Korea, vart den kalla, god i all slag vær, Rekommandert brev i Posten med tenestemerke frå -stilig med amerikansk bandolær.

Krigskomissariatet å hente: Raud fis gjev lita meining, men skarpmanøver er harde Vert det marine, luftforsvar eller hær? prøver, med realistisk trening.

Testen fortel nok det meste, Utmarsjar,- lange etter veg, om kor kvar og ein av oss, når det gjeld, med våpen og pakning, ein kan ikkje visa seg treg. kan gjøre sitt beste.

Trening med skytevåpen og kniv; Tru kva farge på uniforma det blir lære om det farlege, det som kan skade, som kan ta liv. for meg i kongens klær?

Truger, eller ski , - tunge plankar, Får eg den tenesta eg sjøl sette kryss for på sesjonen? for sterke men trøytte skanker, Må eg langt av garde, eller får eg vere heimen nær? når sola går ned i vest, følelsen av ein vunnen test. Tunge Kva forstår ein med stridande A, B, eller C? tak gløymes fort, når bålet er tent, eller primusen durar, då Eller hjelpedyktig A, B, eller C? er det ingen som sturer.

På mangt ein lurer? Og svaret trur eg er: Lukta av «Dau mann i boks» og «Togulykke». Tanken Det er bruk for alle i krig som i fred. på jenta som ventar. Får eg permisjon når denne økta er over? Eller vært det skjerpa beredskap nok ein gong og eg må bryte det eg lovde?

Ungdommens møte med Kva med ho som eg skulle møte og hente? Ho som skulle Forsvarets rekruttskolar få sjå den nye permuniforma mi.

Var det slik vi tenkte oss det ?

Så er rekruttskolen over. Soldatane er trena og herda, side 10

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 dette treng dei med på ferda ut til Forsvarets mange installasjonar, i luftforsvar, flåte og hær, ei utfordring for kvar og ein især.

Nokon gler seg, andre gruer; særleg til det ukjente der langt nord i Norge . Ei ståande avdeling med blåe luer, og reinen på venstre uniformsarm: Brigaden i Nord-Norge.

Noko å være stolt av og ikkje harm.

Brigadesoldatens kvardag Kvite vidder, nordlys, måneskinn, skispor etter patrulje i snø så djup.

Tunge natoplankar tærer på sinn gjør ein nesten sjuk.

Eit naudsynt slit for ein soldat, å vere hard og ikkje mjuk.

Arvid Rolland har sendt oss dette bildet fra en vinterbiuvakk i 1958.

Knappetelt

Frosne hender, fingrar utan kraft, -eg berre aner er der.

Knepper knappar, skarpe, kalde.

Dei kamuflerte kvite dukane i vinterfelt, vi knapt klarer å halde, saman til det blir eit knappetelt. Satans knappetelt!

Alarmer som går dag og natt, varsler det uvisse, alltid vere på vakt. Øvingar på barfrost kunne mang ein gong hende i kjent terreng, men også i ukjent lende .

Artilleriets tunge våpen, i alt slags føre, skal i stilling, med harde tak og tolmod må gutta seg smøre.

Sambandets folk med sitt telefonnett; å strekka kablar er jaggu ikkje lett .

Det er det heller ikkje for Fola Blakken med forsyningar på kløv.

Prøv det sjølv du som trur dette er tøv.

Vi må heller ikkje gløyme Sanitetens hjelpande hender når vi bud på dem sender.

Infanteri, kavaleri, Feltartilleri, Transportkompani og militærpoliti, Intendantur, Lett luftvernbatteri, Tunge Bombekastere, Rakettluftvern, Honest John, Fjernoppklaring, Panservern, Ingeniørbataljon og Tren.

Feltpost. Dyktig folk i ledelse og stab og dyktige feltoffiserar. Feltprester.

Ei satsing på mange «hestar».

Alltid omorganiseringer, - forbedringer. Alt som nemnd, var Brigaden i nord, ein effektiv styrke, vi veit, og ikkje berre trur.

Ei hæravdeling som Noreg virkelig trong.

Ein Brigade som vi no minnes med: Det var ein gong!

Eit blikk attende på Brigaden i Nord-Norge og tenesta der.

Brigaden i Nord-Norge , ei samling dialektar med mange uvante ord, ei samling av ungdom frå bygd og by, frå fjell og fjord som lærte landet å kjenne frå sør til nord.

Når eg ser attende på tida som soldat, spør eg meg sjølv?

Kva fekk eg att for månader i snø og kulde, men også ei tid Teltet berre står der, gir litt ly for vind og ver. med sommarsol, regn og fargerik haust?

Kuldegrop, reinskinn, primus, Jau, vi fekk då fritt opphald i Kongens klær, te og stridsrasjon, gløymt er frosne tær. inga fattig trøyst, - og mat Natta går med til å halde seg varm, både på messer og i felt -minus 15, naturen er stille, slett ikkje harm. om ikkje akkurat på bugnande fat.

Eg minnas smeltande vårsnø, med kalde og åpne elver, Den nye Finnmarkshuva, glad i ho. Huve med klaffer. sildrande bekkar små, Dei galne kavaleristane med svart berret i kjylla, freistar rotten snø ein knapt kunne trå. dei å prove det ingen fatter Kva fekk eg att for døgna i knappetelt? vitsen med å væra tøff og fjong; Timane på skytebana? som hjulryttar, Oppklesk eller i ei pansra vogn.

Slitet i djupsny på natoplankar, med pulk på slep, og alt Snørekjøring etter weasel på ski, det andre som høyrer feltlivet til? etter veg, gjennom heier og i bratte li.

Jau, noko lærte eg sjølvsagt, og eg kunne mykje meir om Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 livet då eg dimma: om land og folk, om kameratskap og slit, våpenbrorskap kallar dei det i dag: det å jobbe på lag, berga andre og seg sjøl, mestre faget,- kunne drepe fiendar om du må . Overleve. Det handler om å ikkje gje opp, men alltid nå det sette mål, alltid vere reie, - kunne tenne eit bål.

Brigaden i Nord-Norge var ein god læremeister i mangt og mykje, det er det nok mange som med stoltheit tykkjer. Å slite seg til god kondis og helse er ikkje så reint lite. Å føle at ein lever når ein ventar at noko kjem til å skje: vente, vente på noko farleg som kan komme, frå kor og når? All denne lærdommen er lagra i minnet.

Tankane streifer dei store internasjonale operasjonane på norsk jord, med samtrening og repetisjonsøvingar der tusenvis av utanlandske - og norske soldatar var med, år etter år. Så også Brigaden i nord. Det kan knapt uttrykkes med ord.

Eg tenker støtt på dei som mista liva sine, eller blei skada under teneste i Brigaden, - i desse åra med kald krig. Men også seinare, vart mang ein soldat offer for ulykker og død. Vådeskott, drukning under trening, trafikkulykker.

Snøskreda som lurer i lier og fjell, gav ingen varsel, då som no, når dei kjem, ingen smell.

Berre kald snø og kavande folk i nød, så den store stillheita.

Ein kvelande slutt, som ingen medium gjev status som heltemodig død.

Dei der heime ventar på dei som ikkje kjem. Ventar, ventar; på son, ektefelle, eller ven. Det kjem omsider ein som på døra bankar. Det er presten med bodskap om sorg og fortviling. Eit bodskap som drep lukkelege tankar.

Ingen heider, medaljar og slikt, for dei som gav sine liv for fred og frihet, innafor landets grenser, og som berre gjorde si plikt.

Berre minnet om dei er att i den store stillheita.

Brigaden i Nord-Norge skal leva i minner og ord. Lenge leve den nye Brigade Nord!

...fortsettelse fra side 9

Oddmund var troppssjef og senere kompanisjef i Kløvkompaniet Brigaden i Nord-Norge. Det var i den tiden hvor vi andre i brigadeavdelingene var avhengig av de firbente sliterne til gjennomføring av forsyningstjenesten under operasjoner i veiløst terreng. På 80-tallet gjorde han tjeneste som seksjonssjef ved AFNORTH på Kolsås. Han tjenestegjorde også en periode ved Forsyningsregiment nr 6 på Setermoen. Da han avsluttet sin militære yrkesaktive karriere, hadde han vært 37 år i Forsvaret.

Som organisasjonsmann var Oddmund unik. Han var et JA-menneske som alltid var positiv, men også uredd for å ta opp kontroversielle saker. Det førte til mange styreog tillitsverv både i politikken og i ideelle organisasjoner.

Listen over oppgaver, styreverv og lederverv han involverte seg i, er endeløs. Det førte også til at vi andre kanskje alt for ofte la beslag på Oddmunds evner, interesse og pådriv.

Han var utålmodig og gjorde gjerne oppgavene sjøl når han syns at arbeidet gikk for tregt. Selv siste dagen han levde, gjorde han klar sine instrukser og møteagenda for Forsvarets Seniorforbund Indre Troms hvor Oddmund var leder. I dette lå blant annet også hans kongstanke om å etablere Midt-Troms Militære samfunn og et Forsvarets Hus i kontorbygget på Setertun – så snart dette blir ledig.

Her ville han ha inn alle forsvarets arbeidstaker- og ideelle organisasjoner i regionen.

For sitt mangeårig arbeid som landsstyremedlem og lokalforeningsleder i Forsvarets Seniorforbund ble Oddmund Soleng den 25. juni i år, overrakt Seniorforbundets høyeste utmerkelse, Hedersmedaljen med diplom (se bildet).

Som offiser fra Brigaden i Nord-Norge og den kalde krigen og medlem av Brigadeveteranforbundet, var han også inspirator og mentor for forbundspresidenten og for Midt-Troms Brigadeveteranforening. Selv etter at han var blitt syk, stilte han opp også for Veteranforbundet blant annet i komiteen ved veteranstevner og som møteleder på landsmøtene.

Mandag kveld 26. august måtte Oddmund Soleng gi opp etter å ha kjempet forgjeves mot sin alvorlige sykdom i flere år. Oddmund ble 81 år.

Våre tanker og medfølelse går nå til familien. Vi lyser fred over Oddmund Solengs minne!

Siden forfatteren er kavalerist velger vi å vise noe av det kraftigste kampsystemet i dagens Brigade Nord, nemlig Leopard 2 stridsvogn fra Panserbataljonen. I bakgrunnen ses også stormpanservognene CV 90 og panservogn M113. Foto Luise Salte, FOH

side 12

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Johannes Irgens

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 ...fortsettelse fra side 8

hopp, hvoretter Berg gikk opp, og med redusert fart laget regimentet var flere sesonger på Skjold for vinterøvelser. En en praktfull saltomortale. Da vaklet mine gjester til messa gang fikk vi besøk av 16 britiske stabsoffiserer som skulle hvor de inntok en whisky. lære å stå på ski. De ble daglig eskortert av skoleungene, Det var gammel god kultur i hele indre Troms, men av som hadde moro av å støtte dem inn porten. Jeg forsøkte og til kunne det komme til kollisjon mellom miljøet flere dager å friste med vår badstue, men de nektet helt til her oppe og folk som kom fra andre forhold. Under en siste dag, da jeg fristet med en drink i baren etterpå. Vel, tur til Heggelia, gikk jeg inn i en kjeller hvor de solgte når britiske offiserer gjør noe, så gjør de det grundig, Etter bakervarer. Jeg er så glad i frøbrød, så jeg ba om å få med beste oppskrift gikk vi inn og ut av badstua, og til sist sa meg et par slike. Da så jenta lett foraktfullt på meg og sa: jeg at vi skulle såpe oss inn. det gjorde vi så grundig at det ”Vi baker brød ta mjøl her, vi!” Det var den gang. Da var 16 hvite skikkelser med bare noen koksbiter til øyne. jeg noen år senere tjenestegjorde som NK ved Brigaden og nå går vi i dusjen, sa jeg. Har noen kjent den følelsen i Nord-Norge, kunne du få kjøpt all slags raffinementer av å skru på vannet uten at vannet kommer? Jeg gjorde som froskelår, slanger og annet spennende, men da var det det ved den anledning. Det tok to døgn før vannet kom jo at det kom mange offisersfruer med til dels utenlandsk tilbake! Det var den lokale originalen som hadde gått med opprinnelse. ønskekvist og fått et voldsomt utslag, hvoretter han hadde lånt en fjellboremaskin fra ingeniørene, og med den boret I den første tiden var det smalhans med midler til utsmykning. Den gode oblt Nils Borchgrevink sendte hull i hovedvannledningen til leiren! oss fra Setermoen en ekstysk defekt kanon, som gjorde I mellomtiden måtte vi bore hull i 1,5 meter is på elva seg utmerket ved siden av vakten. I Skibotn kom jeg over for å pumpe opp vann på vannhengere, varme vannet og rester etter den Tyske armé som evakuerte fra Finland. kjøre det ned til badstuen, hvor jeg hadde underholdt Det var bl a tusener av kjerrehjul fra det tyske tren. Jeg britene med vitser i to timer mens såpen tørket på kjøpte hundre kjerrehjul av bonden som liksom eide dem. kroppene. Det var da det ble sådd en liten tvil hos meg Prisen var kr 1,- pr stk. På skivebua ble hjulene montert om engelskmennene hadde humoristisk sans. med elektrisk belysning og kjettinger og prydet etterpå De samme 16 offiserene hadde jeg en dag med bort i alle messene i leiren. Julen 1956 sendte jeg slike lamper til skibakke vi hadde bygd. Det var visstnok mulig å hoppe alle avdelinger i brigaden, pluss noen til. Disse lampene er inntil 60 meter der. Jeg kom til å huske på en historie vel for lengst avløst av noe bedre. som gikk om Artur Hauge den gang han var kaptein i Som en strålende gave fra Brig N fikk jeg kr 2000,- til garden. På en skitur i Nord-Marka hadde han med seg innkjøp av kunst til messene. Det rakk jo ikke langt, men noen franske alpejegere. På nedtur til byen passerte de vi kjøpte inn reproduksjoner fra Abels kunstgalleri i Oslo, en hoppbakke i Holmenkollåsen. Han snudde seg til hvor jeg hadde kjente, så det ble i alt 60-70 bilder. Bildene de franske gjester og spurte om de ville se noen norske ble rammet inn på den nyttige skivebua, hvor trofaste Odd soldater hoppe. Det ønsket de, hvoretter hauge ropte til Bjørklund tryllet fram mye, blant annet utstyr til baren. sin NK: ”Å, løytnant, avdel de fem bakerste soldater og la Gjennom noen kjente på Kråkerøy (Søland Keramikk) dem vise oss noen skihopp!” Snakk om fransk beundring fikk jeg kjøpt en masse krukker etc. Ikke akkurat vakre etterpå! Jeg tenkte at noe slikt kunne passe nå. Jeg hadde saker, nærmest nips. Det meste gikk i knas allerede i min jo gjort visse forberedelser, så da mine gjester begynte å tid. Søland skulle gjøre godt, og lagde en stor urne, hvor bli nysgjerrige på hvordan hopp ble utført osv, så beklaget han hadde malt et bilde av befalsmessen på Skjold. Den jeg at de vanlige soldatene kunne jeg ikke ta ut av tjeneste, var ikke noe for øye, så jeg ønsket stadig at den skulle gå men da en av de hjelpedyktige var like i nærheten og heden under en eller annen messetilstelning, men den lempet skyller, så sa jeg at de fikk nøye seg med et mindre holdt stand. Seinere har jeg bedt kolleger jeg kjente, og bra hopp av en hjelpedyktig. Soldaten gikk opp og viste som kom til Maukstadmoen etterpå, om å få slått uhyret oss et prakthopp. Gutten hadde tidligere skadet hånden, i stykker, men forgjeves. Løytnant Kjetil Andersen kunne men hadde deltatt i landsrenn, og var en god hopper på til min sorg fortelle at urnen eller vasen fremdeles lever. nasjonalt nivå.

Min velsignelse til den som får den på skraphaugen. Men Imidlertid kom akkurat en fenrik Berg forbi – Han hadde det blir kanskje en anekdote av det, hvis den får leve. vært Holmenkollen-hopper. Nå skulle de få se et ordentlig Siste del kommer i neste utgave. Red anm Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 ...fortsettelse fra side 3

inne i showbiz. Jeg som på det tidspunkt var overbevist om at jeg skulle bli skuespiller så mitt snitt til å bruke disse artigkarene på en fornuftig måte. Det resulterte i en teatergruppe som av en eller annen grunn fikk navnet «Ryklum Teater». Flere oppsetninger blei det, og turnéer, både i forlegninger og sivilt. Vi dro på turne med både batterisjefens og brigadesjefens velsignelse og med en jeep og en svær lastebil til transport av personell og kulisser.

Så du skjønner, herr redaktør, at fritiden var ikke noe problem.

rent lite arbeid vi la ned i Ryklum Teater, og litt måtte vi ha igjen for alt strevet. For vi underholdt jo de stakkars brigadesoldatene, fikk opp moralen og gjorde dem dermed til bedre soldater. Det var vel i alles interesse, sier Skoglund med et stort glis. Du må huske på at jeg tross alt var befal, selv om jeg bare hadde en vinkel. Opprinnelig skulle jeg vært korporal, men den ene vinkelen var et slags kompromiss-. Mer om det vil ikke Skoglund ut med.

-Hva har du bedrevet med etter avsluttet førstegangs-tjeneste?

- Mye. Til tider altfor mye. Og for fort. Hadde som nevnt tenkt å bli skuespiller, men ga det opp av flere årsaker. Én av dem var at jeg ikke kunne tenke meg å slå meg ned i Oslo for resten av livet. Den gang var det bare Oslo som talte hvis man tenkte i sånne baner. En annen grunn var at da jeg snakket med en sentral person på Teaterskolen, fikk jeg beskjed om å legge av meg min egen dialekt.

I stedet endte jeg i journalistikken med scenen som hobby de første årene. Jobbet i flere aviser og et byrå før scenelivet helt tok overhånd, og siden har scene og TV holdt liv i meg. I rundt 25 år var jeg makker til Oluf (Arthur Arntzen), og i NRK laget jeg ca 400 TV-program, hvorav 250 «Du skal høre mye..». Den serien gikk i hele 16 år med originale program. Senere er det blitt en del repriser.

Jeg husker ikke hvor mange kassetter, Lp-er, CD-er, VHSer og DVD-er det er blitt, men det dreier seg om et stort antall. I årenes løp er det blitt flere bøker, og så må jeg ikke glemme alle radio-programmene. Best husker jeg en serie vi laget for det gamle P2, «Før ørene faller av». Der tok vi pulsen på kultur og underholdningsliv rundt i hele landet. Den gjorde jeg sammen med Leif-Erik Forberg og pianist og TV-maker Trond Myhre. Det tenker jeg tilbake på med mye glede.

Tore Skoglund brukte mye av fritiden i militæret til å underholde sine medsoldater, befal og sivile som skuespiller i “Ryklum Teater”.

Og vi hadde det gøy fordi vi tok mye av initiativet til gleden og leken sjøl, og fordi vi hadde fine og forståelsesfulle befalingsmenn rundt oss på ulike plan. Spesielt må jeg berømme troppsbefalet og velferdsoffiserene. Jeg tok også et teater- og et filmkurs mens jeg var inne til førstegangstjeneste.

-Gikk teaterlivet ut over tjenesten? -Det tror jeg ikke.

Sceneaktivitetene var mest hektisk på våren og sommeren 1969, og vi var med på øvelser og tok vakttjeneste som normalt. Vi hadde veldig god samvittighet. Det var ikke side 14

Det har gått fort i svingene og tempoet har hatt sin pris.

Helsa svikter mer og mer, og de store oppdragene kan jeg ikke lenger ta. Jeg jobber litt og holder en del foredrag for å holde kontakten med miljøet.

Og så er jeg medlem av Veteranforbundet. Et positivt initiativ. Jeg har truffet en del kjente fra gamle dager.

-Møtene med gamle soldatvenner får fram gutten meg.

Jeg var en ganske god mitraljøse-skytter. Skulle vært artig å få prøvd meg igjen, legger han til med glimt i øyet.- Men får vel neppe lov til det. Livet i et kanonbatteri og flere år som trommeslager i popband stjal hørselen min - til stor irritasjon i den nærmeste familie.

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

fortsettelse side 17...

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Fra militært tomrom til militært tyngdepunkt:

Koreakrigen som skille

Opprettelse av Brigaden i Nord-Norge

Utdrag fra Lars Petter Johansen’s hovedoppgave ved Universitet i Oslo våren 1999. Gjengitt med tillatelse. ...Fortsettelse fra Brigadeavisa 2013 nr 1

Koreakrigens utbrudd 25. juni 1950 førte til en forsering av planene. Regjeringen besluttet straks etter krigsutbruddet å få en fortgang på utbyggingen av forsvaret i Norge fordi følelsen av å være utsatt ble påtrengende. Allerede de første dagene av juli 1950 gav regjeringen de militære sjefer direktiver om å utarbeide planer for tiltak for å øke takten i utbyggingen av forsvarsberedskapen utover det som var mulig innenfor de ordinære budsjetter.

Fra gradvis til forsert oppbygging av Forsvaret i Nord-Norge

Fra krigens slutt og frem til Norges innmeldelse i NATO foregikk det en rolig oppbygging av forsvaret, der Tysklandsbrigaden inngikk som et sentralt element.

I denne perioden var landet dårlig rustet for å møte et lynangrep. Regjeringen med utenriksminister Lange og forsvarsminister Hauge i spissen, anså i likhet med britene og amerikanerne, krigsfaren som meget liten. Fra norsk hold ble hensynet til kvalitativ oppbygging av forsvaret satt fremfor en rask kvantitativ oppbygging.

Våren 1949 fikk Hæren 1,4 mill. kr til sperretiltak, hvorav en mindre del, 0,2 mill. kr, som ble fordelt til Nord-Norge.

Midlene muliggjorde en begynnelse på sperrearbeider i Skibotndalen. Her ble det anlagt rundt 80 bunkers, flere minekammer og det ble bygget flere overdekkede stillinger samt et stort antall sperrepunkter. På samme tid ble det opprettet stående stridsvognstropper på de viktigste flystasjonene, bl a på Bardufoss.

På våren 1950 foregikk det en diskusjon mellom ØKN og Forsvarsstaben om snarlig bruk av kr 200 000 til sperreog befestningstiltak i Lyngenavsnittet. De beskjedne bevilgningene til Nord-Norge viser at landsdelen ikke var noe høyt prioritert satsingsområde innen forsvarets oppbygging. Forsvarsstaben mente at en oppbygging av Lyngen Festning ville komme, men de økonomiske og personellmessige behov gjorde at det ville ta tid. Samme vår tok Stortingets militærkomite opp spørsmålet om å bygge etablissementer i Norge slik at Brigaden kunne trekkes hjem. Denne saken ble trolig utsatt som en følge av Koreakrigen. Heller ikke rett etter Koreakrigens utbrudd var de fagmilitære interessert i en rask tilbaketrekning av Brigaden så lenge øvelsesforholdene i Tyskland var bedre enn i Norge, og så lenge mangelen på etablissementer var prekær. Det ville ta tid å gjøre de nødvendige forberedelser i Norge. Hauge understreket.

Vakta ved innkjøringen til det norske feltsykehuset NORMASH i Dongduchon. Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter»)

Noen dager etter krigsutbruddet uttalte forsvarsminister Hauge på et utvidet møte i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen en særskilt glede over at Norge nå hadde allierte, og at myndighetene derfor ikke stadig måtte overveie isolerte aggresjoner for Nord-Norges vedkommende. Da den samme komiteen møttes 4. juli 1950 sammenlignet Sven Nielsen møtesituasjonen med møtet drøyt ti år tidligere, 8. april 1940. Han mente ikke at Norge skulle mobilisere, men at Norge måtte gjøre alle mulige foranstaltninger for å øke forsvarsberedskapen.

Som et ledd i dette mente han at Norge burde inngå forhandlinger med britene om hjemkallelse av styrkene i Tyskland. Også Moseid anså situasjonen som så kritisk at en hjemkallelse av Brigaden måtte skje så snart som leiligheten bød seg.

Hauge mente at tiden nå var inne til å sette spaden i jorden og gå i gang med de to viktigste fortifikasjons- og sperrearbeidene der et sterkt fortrinn måtte vies NordNorge. Den 25. august 1950 ble det fremmet forslag i Stortinget om et beredskapsprogram på 250 mill. kr, hvorav 55 mill. kr. tilfalt Hæren. Betydelig vekt skulle legges på fortifikatoriske anlegg og Nord-Norge skulle vies særlig oppmerksomhet. Hauge understreket at mannskapsproblemet i Nord-Norge ville løses med gutter

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 fra sør som likevel hadde godt av en tur nordover. Dette øke tempoet i oppbyggingen av sitt forsvar for å bevare gjaldt også ved garnisonen i Indre Troms som han anså freden og skape forutsetningene for forhandlinger om og som strategisk mest viktig. løsningen av de uløste internasjonale spørsmål.

Hensynet til landets gjenreisning, til den sivile sektor, som før fremsto som fremste forsvarslinje, ble nå ansett som en begrensende faktor ved beredskapssatsingen. I følge Brofoss måtte landet innrette seg på en periode med beredskapsøkonomi.

Jens Christian Hauge ble bare 30 år gammel utnevnt til forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering og Oscar Torps regjering fra 5. november 1945 til 6. januar 1952. Under hans tid som forsvarsminister for Norge i etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i Forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen.

I Stortinget samme høst forsikret Hauge at kuppalternativet gjennomsyret den militære tankegangen og at: ”Det som er mulig å gjøre for å øke vårt kuppberedskap er gjort og vil bli gjort. Vi vil ikke bli tatt på sengen en gang til”. I desember 1950 ga FD ordre om en beredskapsinnkalling av en styrke på rundt 4000 mann til 60 dagers repetisjonsøvelser. Det ble dannet tre bataljonsgrupper sammensatt av en infanteribataljon, et feltartilleribatteri og et ingeniørkompani. Disse gruppene ble oppsatt på Østlandet, Sørlandet og i Indre Troms. I denne meget spente perioden etablerte norske myndigheter altså, i mangel av faste stående styrker, et visst beredskap med enheter fra mobiliseringshæren i de antatt mest utsatte områder.

Brigade 501, Artilleriregiment nr 1, regimentsstaben.

Foto via tysklandsbrigaden.no

Diskusjonen angående Tysklandsbrigadens fremtid og prioriteringen av forsvaret i Nord-Norge fortsatte utover høsten 1950. Moseid fremholdt at av den stående styrke måtte noen styrker være disponert for forsvar av NordNorge og at den del som Norge måtte avgi til fellesforsvaret burde ta sikte på forsvaret av Nord-Norge. Hauge la ikke skjul på at dersom Norge hadde en del av den stående styrken i Nord-Norge, ville Norges forsvar og ikke minst kuppforsvaret være mye bedre ivaretatt enn om landet ikke hadde det. Allierte bidrag til området var utelukket på grunn av baseerklæringen, men dersom denne styrken Også Sjø- og Luftforsvaret ble styrket. Innen Sjøforsvaret bare bestod av norske soldater ville det ikke inntre noen ble det lagt spesiell vekt på å øke beredskapen i Nord- provokatoriske momenter for Sovjetunionen, fremholdt Norge. Beredskapsinnkallingene ble anslått til å koste ca Hauge. En overføring av Brigaden fra Tyskland til Indre 6 mill. kr. i måneden og var ingen billig affære. I mangel Troms var ikke utelukket, men bød på en rekke militære på andre alternativer ble avdelingene likevel opprettholdt og politiske problemer. En Brigade på permanent basis i frem til september 1951.

Indre Troms ville få det meget kummerlig til å begynne med. Hauge rundet av med å si at enten Brigaden sto i At den norske regjeringen på sensommeren 1950 ønsket Nord-Norge eller i Mellom-Europa ville NATOs styrker å prioritere forsvaret kom klart frem i et notat i den være de samme. Det var altså et spørsmål om hvor amerikanske regjeringen: trusselen var størst, på Nordflanken eller i Sentraleuropa.

Etter Koreakrigens utbrudd var det enighet fra politisk De særlige begivenheter som, fant sted på det internasjonale hold om at landet måtte rustes opp. område i slutten av juni i år, overbevisste den norske regjeringen om at det var nødvendig å innstille seg på å Også fra militært hold ble det fart i planleggingen øke bevilgningen til forsvaret. Den norske regjering har av landets forsvar etter Koreakrigens utbrudd. I et sterkt inntrykk av at den demokratiske verden må Forsvarsstabens budsjettforslag for 1951/52, fra 10. side 16

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 juli 1950, ble viktigheten av å styrke Norges sydlige og være strategisk viktig. nordlige front understreket. For Nord-Norges del ble det nevn styrking av Lyngenavsnittets land- og sjøfront, med Også den øverste militære ledelsen i Norge var klar over beredskapen i nord var for svak. Dette kom til uttrykk på forsvaret av Bardufoss flyplass som spesielt viktig. et distriktkommandosjefsmøte i HOK i januar 1951. Etter Forsvarsmulighetene i Lyngenavsnittet ble vurdert som møtet ble det fra DK-sjefene sendt inn en kritisk uttalelse til gode, men personellmangel og mangel på materiell, sjefen for Hæren. DK-sjefene hadde inntrykk av at landets utstyr og befestningsanlegg gjorde at en fortifikatorisk ledende politikere og sivilbefolkningen hadde et syn på og artilleristisk utbygging av både land- og sjøfront var Hærens beredskap som var for optimistisk. De ba derfor nødvendig. Forsvarsstaben anmodet derfor ØKN om sjefen for Hæren om å klargjøre hvorledes situasjonen var å utarbeide en plan for utbygging av Lyngenavsnittets beredskapsmessig for Hærens vedkommende. land- og sjøfront samt en plan for ytterligere, nødvendige Under en inspeksjon av admiral Brind i Nord-Norge sperreområder i Lyngenavsnittet. sommeren 1951 ble det slått fast at boforholdene for Ved årsskiftet 1950/51 ble to ulike forslag for å øke det soldatene i Nord-Norge måtte forbedres. Selv om det militære innslaget i Nord-Norge diskutert. Ett forslag kom var verdifullt for soldatene å tilbringe noe øvingstid i fra HOK og DKN og gikk ut på at utdannelsen av deler av telt, kunne ikke opplæringen bli effektiv ved konstant den styrken som skulle til Tysklandsbrigaden, fortrinnsvis felttilværelse, påpekte admiralen. Det tilbakevendende en infanteribataljon, burde legges til Nord-Norge. Dette problemet med mangel på etablissementer ble altså igjen hadde også tidligere vært vurdert. Et annet forslag gikk ut trukket frem. på opprette vervede stående styrker i Nord-Norge. Dette ble drøftet på et møte i den sentrale sjefsnemnd i januar Også blant de militære var det etter utbruddet av 1951. På møtet var Hauge inne på å etablere en stående Koreakrigen, enighet om at forsvaret av Nord-Norge måtte styrke i Nord-Norge av åremålstilsatte befal og menige. utbedres. Inspeksjonene som ble foretatt av admiral Brind General Dahl uttalte at eventuelle stående styrker burde og ØKN hadde understreket behov for etablissementer, plasseres i nærheten av Bardufoss-avsnittet. Noe vedtak våpen og materiell. Til tross for at forsvarsoppgavene i Norge nærmest sto i kø, hadde general Eisenhower om disse to forslagene ble imidlertid ikke fattet.

At en oppgradering av Nord-Norges forsvar var nødvendig, inntrykk av at Norge bar preg av å ha en sterk forsvarsvilje kommer klart frem i de bemerkningene ØKN gjorde og en vilje til å gå inn i forsvarsoppgaven. Det var verken etter en inspeksjon i Troms Innland i januar 1951. Ved utbygging av etablissementer eller en tilførsel av soldater infanteribataljonen i Balsfjord hadde ikke soldatene hatt som preget forsvarsutbyggingen i Nord-Norge det første noen øvelser på en alarmsituasjon. Dessuten var ikke våpen året etter utbruddet av Koreakrigen. utlevert til alle og flere soldater i kategorien stridende hadde aldri skutt med de våpen de var utstyrt med. I I neste nummer vil vi se på selve etableringen av Brigaden i tillegg var vinterutstyret meget dårlig; støvlene trakk Nord-Norge. Red anm vann, votter fantes ikke og soveposene var for kalde selv i oppvarmede kaserner. På Bardufoss ble det opplyst at flere stridsvogner ofte var ute av funksjon på grunn av tekniske ...fortsettelse fra side 14 feil. Etter disse observasjonene ble ØKN’s konklusjon at mye måtte gjøres, så vel med utdannelse som med utstyr, Her avslutter vi portrettintervjuet med å rette en takk til før infanteribataljonen og stridsvognavdelingen kunne Tore Skoglund, for en meget interessant innvielse i historien karakteriseres som stridsdyktige. om et hektisk liv både som soldat, visekorporal, artist, forfatter og veteran. Takk for de terapautiske evner som har Etter inspeksjonen fremholdt DKN, i et brev til sjefen mosjonert lattermusklene våre i mange, mange år. Dersom for Hæren at: ”En tilstrekkelig styrke i Skibotndalen ville vi klarer å få ut nødvendige advarsler gjennom lokalpresse måtte antas å skaffe nødvendig sikkerhet for at et kupp mot og kringkasting, kan det kanskje være mulig å få arrangert veien ikke lykkes, og at våre planer for veiens ødeleggelse et gjensyn med mitraljøsen i et lukket, militært skytefelt. har gode sjanser for å settes i verk”. Vinteren 1951 mente (Red.) altså DKN at en permanent styrke i Skibotndalen ville Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

Brigadeveteranenes bilder

Nordmøringer på tur til Meland fort. Grunneier Johs. Finset orienterer.

Fra venstre; Per O. Moen, Hageskald, John Aasmyr, Erling Størset og Anders Hyldbakk. Foto via Olav Holten

Tilbake på gamle tomter. Disse fire sprekingene deltok i brigadens 60-årsjubileum St.Hans-helga. Alle var de soldater i den første kontingenten som tjenestegjorde på Setermoen i 1953! Fra venstre; Alf Vognild fra Oppdal, Anders Sugarden fra Rennebu, Johan Furunes og Arne Bjørndal, også de fra Oppdal. Foto: Øivind Baardsen

Samme helga som brigadens 60-årsdag ble feiret markerte Batteri Nils i Artilleribataljonen at de også var 60 år. Både gamle og unge ”Nilsinger” var samlet til fine dager med høy mimrefaktor. Faktisk var noen fra den første kontingenten i 1953 også til stede! I midten står fra venstre general Dagfinn Danielsen, bataljonsjef oberstløytnant Ole Kristian Karlsen og oberstløytnant Selmer Hagen.

Fra Tysklandsbrigadene. Her er det kirkeparade i Rendsburg, Kingsway Barracks. De såkalte tysklandsbrigadene bestod av rundt 4200 personer, oppsatt etter normal brigadeoppsetningsplan som omfattet ledelse, tre infanteribataljoner, støtteavdelinger (artilleri og ingeniør), samt forsyningsavdelinger (verksteder og sanitetskompani). Totalt deltok 12 brigader i perioden 1947 til 1953. Foto via Troms Forsvarsmuseum

side 18

Her er en NM45 i Hæren en gang på 1970-tallet. Den ble innført som Hærens standard luftvernkanon ( i stedet for 40 mm Bofors L/60) i 1972.

Men i Hæren ble den brukt i en egen norsk lett lavett, slik at våpenet slik det ble brukt i Hæren het NM45. Den vesttyske hæren hadde en tyngre lavett der den var montert som tvilling. Et luftvernbatteri som inngikk i brigade på 70-tallet hadde 24 slike. Bemanning i Hæren besto av 4 mann, kanonkommandør, skytter, lader og vognfører. Kanonen ble også brukt i stormpanservogn NM135 fra begynnelsen av 80-tallet.

Foto via kystfort.com

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013

En vinterøvelse en gang på 80-tallet.Er det noen som kjenner seg igjen?

Foto Forsvaret Torsdag 23. mai avholdt Nord-Trøndelag avdeling av Brigadeveteranforbundet sitt medlemsmøte på Rinnleiret i Nedre Messe, bygning 24. President Asgeir Nikolaisen og generalsekretær Bjørnar Nicolaisen deltok på møtet og orienterte forsamlingen om aktuelle saker fra forbundsstyret. Foto via Tore Kulsli

Brigaden feiret sine 20 første år den 22. juni 1973 med en parade og oppstilling på Bardufoss flystasjon. Brigadesjef Leif K. Lundesgaard fremholdt i sin korte tale at det først og fremst er i den daglige tjenesten og i de krevende øvelser at brigaden skal vise hva den duger til. Videre beskrev journalisten at selv om ikke samtlige mannskaper deltok i paraden og heller ikke alt materiellet, viste allikevel brigaden, som den beredskapsavdeling den er, at den har mye moderne utstyr. Man kunne også se, tross strids- og beltevogner, og ulike utgaver av Volvo-jeepen, at kløvhesten fortsatt holdt stand. Faksimile fra Aftenposten Faksimile fra Aftenposten 4. august 1953.

Lokalforeningsnytt Midt-Troms lokalforening Det er fjerde året Brigadeveteranforbundet deler ut bestemannspremier til årets befalsskoleelever. Sersjant Ann Katrin Nysveen fra Torpa, som tjenestegjør i Sanitetsbataljonen, mottok forbundets bestemannspris fra president Asgeir Nikolaisen. Foto Øivind Baardsen

I juni arrangeret lokalforeninga, NVIO, Målselv historielag, Operasjonsstøtteavdelinga for Hæren i Troms og Finnmark et åpent foredrag om ”Stay Behindorganisasjonen i Norge”. Foredragsholder var Geir Arild Høiland, tidligere yrkesmilitær, nå daglig leder av

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 10 - nr 2 - oktober 2013 Militærhistorisk samling i Gausdal. Godt over 60 tilhørere fikk høre om etableringa, utviklinga av organisasjonens nettverk, rekruttering, trening og øvelser.

Nord-Møre Brig N veteranforening

Helgen 24. til 25. august arrangerte foreningen tur til Aukra kommune og Meland fort. Grunneier Johs. Finset var med og orienterte om fortida og nåtida i området. Det var sju medlemmer med på turen. Seks av disse var fra 106 mm RFK-tropp Støkp/BN I (1964).

Hordaland lokalforening

Bergenhusdagene ble arrangert for tjuende gang den 7. og 8. september i Bergen. Arrangementet tar for seg Bergenhus Festnings lange historie, med et spesielt fokus på middelalderen. Arrangører er Bymuseet i Bergen, Kommandantskapet på Bergenhus, Statsbygg Vest og Forsvarsbygg. Våre veteraner i Hordaland ....

Forbundsnytt Landsmøtet 2014

Dette er planlagt gjennomført i uke 15, 9. og 10. april.

Stedet er ikke endelig bestemt.

Besøk i lokalforeningene

Brigadeveteranforbundet ønsker å bidra til at nye lokalforeninger blir etablert. Det planlegges med besøk i Narvik, Harstad og Lakselv i løpet av oktober.

Vi skal heller ikke glemme våre allerede etablerte lokalforeninger. Derfor planlegges det med reetablering av våre eksisterende lokalforeninger. Stor-Oslo og muligens Sørlandet vil også forsøkes besøkt nå i høst. Hedmark og muligens Østfold på nyåret.

Redaksjonen ønsker alle unge og eldre veteraner en riktig fin høst!

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Postboks 77, 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjent) Mob: 926 37 928 (Asgeir Nikolaisen)

REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610

side 20

FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER Hedmark avdeling Leder: Karl Johan Skarpnes Steibakken 9560 ALVDAL 977 27 415 kallbjor@online.no

Hordaland avdeling Leder: Håkon Tvedt Kristoffer Jansons vei 45 5089 Bergen 950 52 508 haktvedt@online.no

Midt-Troms avdeling Leder: Olav Winther Skogenveien 53 9300 FINNSNES 412 43 956 oawinther@gmail.com

Nord-Trøndelag avdeling Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL 977 42 835 tkulsli@vktv.no

Stor-Oslo avdeling Bjørn Olstad, leder interimstyret Vøyensvingen 7, 0458 OSLO 924 61 499 bjoerno@hotmail.com

Sørlandet avdeling Leder: Håkon Fuglestad Danefjellveien 37 C 4550 FARSUND 38 39 04 07 h.fuglestad@live.no

Østfold avdeling Leder: Arild Karlsen Mølleveien 30 1613 FREDRIKSTAD 69 31 26 62 algotme@sensewave.com

Nordmøre avdeling Leder: Olav Jostein Holten Toresæter 6644 BEVERFJORD 71 66 20 21

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2012-2013 President og ansvarlig redaktør Brigadeavisa NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu 926 37 921 icerock@online.no

Visepresident/leder medaljeutvalg/kollegiet KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL 977 42 835 tkulsli@vktv.no

Generalsekretær/daglig leder NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag, onsdag, torsdag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Varamedlem 1 ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG 934 00 409 espenes.thor@gmail.com

Kasserer KRISTIANSEN, Kato Toftaker 6 9360 BARDU 77 18 18 71 902 18 289 kato-kr@online.no

Varamedlem 2 OLSTAD, Bjørn Vøyensvingen 7, 0458 OSLO 924 61 499 bjoerno@hotmail.com

Styremedlem/medl rekruttering LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 e-post: ashildl@broadpark.no

Leder Valgkomité WINTHER, Olav Skogenveien 53 9300 FINNSNES 412 43 956 oawinther@gmail.com

Styremedlem/medl rekruttering SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll 482 84 663 sveisae2@online.no

Medlem valgkomité BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU 900 62 114 j-o-bern@online.no

Representant for direkte medl Hjalmar Indrevoll Åsveien 96 9360 BARDU 907 68 716 hjalmari@start.no

Medlem valgkomité RYDNINGEN, Dagfinn Kitdalen 9046 OTEREN 951 41 444 dagfinn.rydningen@storfjord.net

Redaktør Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU 901 92 211 joeyol-i@online.no

Sekretær og redaksjonen Brigadeavisa BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU 932 92 610 oivind.baardsen@mac.com

Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen