Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 12
Nr 1 - mars 2015
Kaare Robertsen (foran til venstre) deltok ved frigjøringen av Walcheren i november 1944, som en av commandosoldatene i 5. Troop, 10. Interallied Commando. Han er i dag den eneste gjenlevende fra denne avdelingen. Rundt 120 nordmenn var knyttet til 5. Troop i perioden 1942-1945. Brigadeveteranforbundet ble kjent med Kaares historie gjennom en stor reportasje i Forsvarets Forum i desember i fjor. Det ble på styremøte den 5. desember besluttet å ta opp Kaare Robertsen som medlem i forbundet og kollegiet bestemte at han skulle tildeles Brigadeveteranforbundets to høyeste utmerkelser; hederstegnet og tittelen æresbrigadeveteran. Fredag 6. februar ble Kaare Robertsen med kone, barn og svigerbarn tatt i mot i Adminiet, Norsk Hydros representasjonslokaler på Herøya i Porsgrunn, og dekorert av forbundets fungerende president, Tore Kulsli. Les mer om dette på sidene 4, 5 og 6. På bildet fra venstre; Haavard Gjestland, Kaare Robertsen, Randi Robertsen Gran, Ruth Robertsen, Ole Gran, Åse Robertsen (bak), Britt May Gjestland og Kjell Bobertsen. Foto Øivind Baardsen Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 1
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Innhold
ble ikledt svenske politiuniformer og sendt til Norge Leder ...................................................... side 2 den 9. mai. De fikk således ingen fremtredende plass Veteranportrettet, Alf Austvik ............... side 3 ved feiringen i Oslo. Fallskjermkompaniet derimot Commandosoldat mottok heder ....... side 4-6 deltok i paraden i Oslo, ikledt engelske uniformer og Vil hedre helter ..................................... side 6 fallskjermberet. Tungtvann ..................................... side 7 og 10 Det er derfor fullt forståelig at kommandosoldatene Norge takker deg - del 2 ...................... side 8-9 følte seg urettferdig behandlet. Russergrensa juni 1968 ...................... side 10 I forbindelse med det arbeidet som pågår i Brigadesjefen på Sørlandet ................ side 11 Forsvarsdepartementet for å rydde opp i etterlatenskapene General Smedsvik i Østerled .............. side 11 etter krigen, etterlyses kandidater til Krigskorset og andre Transportkompaniet ........................ side 12-13 høyere utmerkelser. Dette er en utmerket anledning Årsmøte i Midt-Troms LF .................. side 14 til å gjøre opp for den diskriminerende behandlingen En offiser og sosiale media ............... side 15 kommandosoldatene ble utsatt for, nemlig ved å tildele Hærens flyvevesen ....................... side 16-17 Kaare Robertsen den høyeste utmerkelsen. Brigadeveteranenes bilder ........... side 18-19 Lokalforening- og forbundsnytt .... side 19-20 En gruppe brigadeveteraner som i dag blir utsatt for en diskriminerende og nedlatende behandling er våre renholdsbetjenter. Brigadeveteraner gode som noen og Leder som helt fra brigadens etablering lojalt har utført sine Som omtalt i oppgaver under til dels primitive betingelser. De som Brigadeavisa ble tjenestegjorde den første tiden i brigaden, kan nok med det den 6. februar en viss skyldfølelse tenke tilbake på hvordan de bidro til 2015 gjennomført at arbeidsforholdene ikke var de beste for renholderne. en spesiell seremoni Til tross for dette utførte de sine oppgaver med lojalitet i Porsgrunn, hvor til sine oppdragsgivere og jobben. kommandosoldat Kaare Robertsen Nå har Forsvarsbygg i sin visdom funnet ut at det er, ble tildelt som det hevdes, flertalls millioner å spare på å utsette Forbundets høyeste renhold på anbud til sivile aktører. Inntil innsparingene utmerkelser, tittelen kan dokumenteres tillater vi oss å betvile dette. Et æresbrigadeveteran udiskutabelt faktum er det, at en yrkesgruppe som lojalt og hederstegnet. Av har fulgt opp alle omorganiseringer og tilpasset seg de artikkelen fremgår de historiske fakta som bakgrunn for skiftende forhold, fortjener å bli respektert. Nettopp for det arbeidet de utfører. De må heller ikke utsettes tildelingen av utmerkelsene. for tilfeldigheter ved de endringer som nå er foreslått. Kaare Robertsen er den eneste gjenlevende av 5 Troop, Et faktum er det også, at en stor del av disse tilhører 10 Inter Allied Commando som blant annet deltok en aldersgruppe som vil ha vanskelig for å kunne finne i invasjonen på Walcheren. Som hedersgjest ved nye jobber. Omskolering i høy alder er neppe noe å se markeringen i 2014 ble han tildelt en høy utmerkelse av frem til. Det er å håpe at fornuften vil seire, og at denne den nederlandske regjering. yrkesgruppen ikke utsettes for urimelig behandling. Grunnet de diskriminerende bestemmelsene som Londonregjeringen fastsatte, nemlig at alle dekorasjoner Ved årets Landsmøte vil det i tillegg til ordinære skulle gå via Lingekompaniet, fikk ikke Robertsen og Landsmøtesaker også bli tatt opp spørsmålet om den pågående utredningen om fremtidens forsvar. Det vil hans likesinnede de påskjønnelser de hadde fortjent. være naturlig at vårt forbund engasjerer seg i denne for Ytterligere diskriminerende ble det når Forsvaret så viktige sak. kommandosoldatene ble dimittert i England og måtte levere inn sin britiske uniform og den grønne bereten. Med veteranhilsen Noen lusne kroner ble tildelt, slik at de kunne kjøpe Tore Kulsli seg sivile klær. Deretter ble de fløyet til Sverige hvor de fungerende president side 2
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Veteranportrettet
mai i 1945 lå arrestordren på bordet til alle oss fem som bodde i huset. I dette nummeret av Brigadeavisa presenterer vi en Som du nevnte i innledningen har du hatt omfattende og ”nesten uforskammet” sprek og ungdommelig (snart 85 spesielt tjeneste innenfor velferd og idrett i Forsvaret, kan år) gammel brigadeveteran og tidligere velferdsoffiser, du si noe mer om det? Alf Hartvik Austvik. Alf Austvik ble født i Bardal i Nesna kommune på Helgeland i 1930. Han har sin sivile utdannelse fra treårig Realskole. Sin militære løpebane startet han på rekruttskole og som så mange andre brigadesoldater Alf Austvik i front under Brigademesterskapet i patruljeløp etter hvert - på fra 1966. Foto via Johannes Irgens St e i n k j e r s a n n a n i 1949/50. Siden I min yrkesaktive periode i Forsvaret ble det også ble det befalsskole/velferdsutdanning. Deretter tjeneste som velferdsoffiser/idrettsoffiser ved UNIFIL Statens gymnastikkskole og lengre frem i tid, Hærens Hospital i Rafah i Egypt i 1960/61. I 1979/80 hadde jeg Administrative Skole i forvaltning. tilsvarende stilling ved Norwegian Hospital i Nacura i I 1953 ble Brigaden i Nord-Norge etablert. Ikke alle Libanon. avdelingene fikk plass i Indre Troms da leirene ikke var ferdig utbygget. Alf kom til Elvegårdsmoen ved Bjerkvik hvor bl a kp C/Bn 1 var forlagt. Her tjenestegjorde han som velferdsassistent. I 1954 kom han til Setermoen og Bn 1 - først som velferdsassistent og deretter som velferdsoffiser. Samlet ble det ca 32 år i Brig N - den siste tiden som Brig N’s velferdsoffiser med ansvar for 12-15 velferdspersonell i fire garnisoner. Disse gjorde en fremragende jobb på tross av små ressurser. Han avsluttet sin tjeneste i Forsvaret som major ved FO/P8 på festningen i Oslo.
På fritiden har min hovedinteresse vært friidrett, jakt og fiske. En gang hadde jeg sammenhengende 60 døgn (i januar til mars) hvor jeg drev rypejakt fra i en gammel hytte på Altevatn, samtidig som jeg skrev beretninger fra en jegers dagbok til et fangsttidsskrift.
For øvrig drev jeg aktiv idrett i hele min Brigadetjeneste og var Divisjonsmester og Brigademester i patruljeløp. Vant utallige stafetter på lag med befal og soldater. Som pensjonist har jeg ikke slakket vesentlig på tempoet. Jeg var den eldste (over 80 år) på toppen av Kilimanjaro (5895 moh). Året etter gikk jeg Inkaruta i Peru. I 1991 var Du vokste opp under krigen, Alf, det var jo en tid som festet jeg med en ekspedisjon på ski over Svalbard. Jeg har seg i mange ungdommers sinn. Har du spesielle opplevelser også vunnet min klasse i Birkebeinerløpet fem ganger eller minner du erindrer? og Oslo maraton tre ganger. I Tromsø har det blitt 15 Ja, i 13- til 15-årsalderen, under krigen, opplevde jeg Midnattsol-maraton. Jeg har gått Nijmegen-marsjen 15 mye spennende. Var nærmest for guttepartisan å kalle. ganger, og Reistadløpet 48 ganger! Hvis formen holder Vi skjøt med tysk MG 1934, engelsk Brengun og blir det femtiende gang neste år. pistoler som kom til gårds og forsvant videre. Mitt eldre søskenbarn var ”sjefen”, utdannet fra Befalsskolen i Fine minner fra en interessant tid i Brigaden i NordHarstad. Han var også den illegale sjefen for Helgeland Norge. Som velferdsoffiser vil jeg spesielt huske hele Heimeverndistrikt. Jeg var med og bar proviant og den norske underholdningseliten som vi nærmest ble på meldinger til personell som lå i dekning i hytte inne fornavn med. Det var stort å se dem ”live” den gang på fjellet. Jeg måtte ofte være vakt ute når ”sjefen” da de reiste rundt og underholdt soldatene. Kanskje morset meldinger til England. På frigjøringsdagen 8. blir det en bok om mitt brogede liv en gang, avslutter veteranen. Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 3
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Kaare Robertsen commandosoldat og krigsveteran - mottok velfortjent heder
De ble supplert med frivillige fra brigadens øvrige avdelinger. 4. Mountain Company ble senere oppløst, og det resterende personellet ble fordelt på 1., 2. og 3. Mountain Company.
Kaare Robertsen deltok ved frigjøringen av Walcheren i november 1944, som en av commandosoldatene i 5. Troop, 10. Interallied Commando. Han er i dag den eneste gjenlevende fra denne avdelingen. Rundt 120 nordmenn var knyttet til 5. Troop i perioden 19421945.
Deler av de norske commandosoldatene ble satt på land ved hjelp av slike landgangsfartøyer. Her er nordmennene ombord i LCT 839. Dette fartøyet ble senket 2. november 1944 utenfor Walcheren. Foto via Trine Gudmundseth Tomlin.
De norske kommandosoldatene hadde ulik alder og bakgrunn, fra de helt unge til godt voksne hvalfangere som hadde «strandet» i utlandet ved krigsutbruddet. Kaare rømte i 1941 som 17-åring fra Henningsvær til England, sammen med en kamerat, for å bli soldater. Troppen fikk baseområde i Nevin i Wales. Før troppen ble aktiv, måtte den som alle britiske kommandoenheter gjennomgå et tre ukers «Commando Hardening Course» i Achnacarry ved Spean Bridge i Skottland. Dette kurset var kjent for å være svært hardt, med en meget høy frafallsprosent, mange skader og dødsfall. Troppens første aktive innsats var raidet mot Sagvåg gruver på Stord 24. januar 1943. Her hadde avdelingen Kaare Robertsen i britisk tjeneste som commandosoldat i 5. Troop, 10. sin første falne, korporal Ivar Haga. I februar-april Interallied Commado. Foto via Trine Gudmundseth Tomlin 1943 deltok 18 mann fra troppen i forskjellige raid mot norskekysten sammen med den norske MTBBeslutningen om å bidra med en norsk styrke ble flotiljen på Shetland. gjort etter en forespørsel fra War Office til den norske overkommandoen i løpet av våren 1942. Grunnlaget Fra januar til juni 1944 var hele troppen stasjonert på for 5. Troop var to tropper fra det nydannede fjerde Shetland og deltok i den norske MTB-flotiljens raids. Mountain Company of The Norwegian Brigade, under 26. september 1944 ble 10 Interallied Commando ledelse av kaptein Rolf Hauge. Kaare Robertsen var stilt til disposisjon for 4. Special Service Brigade. No en av disse. 5. Troop ble sendt fra sitt daværende baseområde i Eastbourne (hvor de hadde trent for et planlagt angrep De to troppene ble valgt fordi de nylig hadde på de tyskokkuperte britiske kanaløyene) til Belgia, fullført “Shock Assault Course” i Fort William. hvor de sluttet seg til brigaden. side 4
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 1. til 8. november 1944 deltok No. 5 Troop i angrepet på Walcheren i Nederland. Troppen hadde her 4 falne og 17 sårede. Major Rolf Hauge fikk britiske Military Cross for sin ledelse av avdelingen under angrepet. I november-desember 1944 deltok troppen i forberedelsene til et angrep på Noord-Beveland. Det planlagte angrepet ble imidlertid avlyst. Julen 1944 og tidlig januar 1945 var No. 5 Troop beskjeftiget med patruljering bak fiendtlige linjer over elva Maas og på den sterkt befestede øya Kapelche Veer. 13. januar deltok troppen i et angrep mot øya. Etter åtte timers svært hard strid måtte angriperne trekke seg tilbake under dekke fra polske panserstyrker. Troppen hadde fire falne under denne operasjonen Den 9. februar 1945 ble imidlertid No. 5 Troop trukket ut og sendt tilbake til Eastbourne. I Norge hadde tyskerne trukket seg tilbake til Lyngenlinjen. Man så i en periode for seg et scenario med en delvis tysk tilbaketrekning fra Norge og en væpnet innmarsj av norske og allierte styrker nord for Dovre. Mannskapene i troppen skulle i tilfelle settes inn sammen med de norske polititroppene i Sverige, delvis som befal for avdelinger av Rikspolitiet og Reservepolitiet. Den 1. mai ble troppen sendt med fly til Stockholm, hvor de av politiske grunner opptrådte i sivil. De Fungerende president, Tore Kulsli, tildeler Kaare Robertsen (til høyre) forbundets høyeste utmerkelser; Brigadeveteranforbundets hederstegn kom til Norge med tog 9. mai. Senere samme og tittelen Æresbrigadeveteran. Foto Øivind Baardsen måned ble mannskapene fordelt på de forskjellige distriktskommandoene. forbundet og kollegiet bestemte at han skulle tildeles Brigadeveteranforbundets to høyeste utmerkelser; Troppen ble demobilisert 2. august 1945. hederstegnet og tittelen æresbrigadeveteran. Fredag 6. februar ble Kaare Robertsen med kone, barn Kaare Robertsen tjenestegjorde om lag fire år under og svigerbarn tatt i mot i Adminiet, Norsk Hydros britisk kommando, og bidro sammen med sin avdeling representasjonslokaler på Herøya i Porsgrunn. Kaare til å frigi nederlenderne på Walcheren fra den tyske jobbet ved beredskapsavdelingen her i over 30 år. Et okkupasjonsmakten. I november i fjor deltok han av våre medlemmer i Porsgrunn, Christian Valand, er sammen med flere av dagens norske spesialsoldater i dag sjef for den samme avdelingen og hadde lagt til ved 70-årsmarkeringen i Nederland. rette for den flotte seremonien på Adminiet. En lokalog to regionaviser var til stede i tillegg til en fotograf Brigadeveteranforbundet ble kjent med Kaares fra VG. VG jobber med en større reportasje om Kaare historie gjennom en stor reportasje i Forsvarets Forum Robertsen som kommer i VG Helg. i desember i fjor. Det ble på styremøte den 5. desember besluttet å ta opp Kaare Robertsen som medlem i Kaare Robertsen ble av Tore Kulsli, fungerende fortsettelse side 6... Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 5
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 ...fortsettelse fra side 5
president i forbundet, høytidelig dekorert med Brigadeveteranforbundets hederstegn, samt utnevt til Æresbrigadeveteran. Olav Winther, forbundsstyremedlem og leder av Midt-Troms lokalforening, som hadde tatt iniativet til utnevnelsene, satte forbundets pin på commandosoldat Robertsen og ga han boka om Brigaden i Nord-Norge.
Vil hedre helter fra andre verdenskrig
Etter at den høytidelige og formelle delen var over, fikk journalistene sine intervju med hedersmannen og krigsveteranen Kaare Robertsen. Etterpå var det dekket til en flott lunsj i en av Adminiets spisestuer, for Robertsen og hans nærmeste. Soldater i Alta-bataljon holder vakt over tyske fanger. Foto fra boka om Alta-bataljons historie Regjeringen har i anledning markeringen av frigjøringsjubileet laget en minnemedalje, «Takk for din innsats 1939 – 45». Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig.
Hedersgjesten og hans nærmeste inntok en bedre lunsj etter at den formelle delen var over. Foto Øivind Baardsen
2015 er et historisk år. Vi markerer at det er 75 år siden Norge ble okkupert av Tyskland og 70 år siden frigjøringen. - Flere av dem som gjorde en viktig innsats under krigen har ikke fått den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener. Dette gjelder ikke minst de som bidro på sivil side. Markeringene i 2015 vil være en anledning til å løfte fram nettopp dette. Mange typer motstandsarbeid faller utenfor kriteriene for tildeling av eksisterende krigsdekorasjoner, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Kommunene er blitt bedt om å identifisere om de har innbyggere som oppfyller kravene for å motta medalje. Innsatsen må bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling oversendes deretter fylkesmannen, som på vegne av staten beslutter overrekkelse.
Christian Valand (til v.), som er lokalt medlem i Porgrunn, hadde gjort en formidabel jobb med å tilrettelegge for det flotte arrangementet i Norsk Hydros lokaler på Herøya. Her mottar han takk for jobben av forbundssekretær Øivind Baardsen. Foto Kjell Robertsen
side 6
- Jeg har bedt ordførerne i kommunene om å overrekke medaljen i tilknytning til Frigjørings- og veterandagen 8. mai, eller ved en annen egnet anledning, til de av kommunens innbyggere som deltok i motstands- og holdningskampen under okkupasjonsårene, avslutter forsvarsministeren.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Tungtvann av Johannes Irgens
I disse tider med siste filmatisering av Tungtvannsaksjonen på Vemork under krigen, har redaksjonen funnet å sakse denne avishistorien fra 26. januar 1935. Klippet er hentet i boken ”Norge under Haakon VII, 1905 - 1952”
....Når professor Klaus Hansen benytter et av Universitetets vitenskapelige institutter til en etter vår mening usmakelig reklamevirksomhet under utfoldelse av et seremoniell som kan bibringe publikum falske forestillinger om Universitetets vitenskapelige nivå og i høy grad er egnet til å svekke tilliten til vitenskapelig forskning, finner vi grunn til å protestere....
Heltebedrift eller usmakelig reklame
Under stort seremoniell drikker professor Klaus Hva er tungtvann? Brigadeavisa har hentet et utdrag av dette fra kjemiker Hansen tungt vann. og stortingsrepresentant Kristin Vinje’s nettside www. Universitetets farmakologiske institutt yrte i går av kristin vinje.no : folk som med mer eller mindre rett skulle bivåne dagens begivenheter. For maken til situasjon opplever Tungtvann er kjemisk sett nært beslektet med vanlig vann; dihydrogenoksid – H2O, som består at to en ikke hver dag. hydrogenatomer og ett oksygenatom. Tungtvann, Enestående? derimot, består av to deuteriumatomer og ett Ennå hadde ikke noe menneske i hele den vide verden oksygenatom, dideuteriumoksid – D2O. Deuterium foretatt seg det som professoren skulle gjøre, nemlig er også kalt tungt hydrogen, og er en stabil isotop på sin egen person å prøve de muligheter det tunge av hydrogen. Forskjellen består i at kjernen i vann innebærer når det i en konsentrasjon av 98% deuteriumatomet består av et nøytron og et proton, bringes inn i det menneskelige legeme. Professoren mens den vanligste hydrogenkjernen består av kun ett erklærte til enkelte tilstedeværendes misnøye at han proton. Den kjemiske formelen for deuterium er 2H var overbevist om å komme levende fra det. eller D. Det kalles også for hydrogen-2. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr Musen medtatt - professoren kjekk to. Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium Klokken ti ble en liten hvit mus gitt samme konsentrat (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man av tungt vann som det professoren skulle ta, og omtrent et deuteriumatom pr 6500 hydrogenatom. allerede tjue minutter etter kunne hvem som helst se Tungtvann er en vannklar væske uten lukt og smak, at musa så ytterst medtatt ut. og den skiller seg fra vanlig vann blant annet ved at Presis kl 10,41 tømte professoren i ett drag begeret både smeltepunktet, kokepunktet og tetthet er høyere. med tungt vann som dr. Erling Rustung rakte ham. Tungtvann anvendes i kjernereaktorer, som moderator Han hadde tidligere ikke nytt annet enn en halv for å bremse nøytronene slik at disse får den riktige liter alminnelig vann klokken 6 om morgenen, hastighet, men også som varmeutvekslingsmedium. så den eventuelle gift skulle ha full anledning Leif Tronstad, som er en av hovedfigurene i TVtil å virke. Så fulgte med korte mellomrom alle serien, er en relativt ukjent skikkelse for de fleste av kontrollforanstaltningene, og det viste seg snart at oss. Som vitenskapsmann, kriger og nasjonal strateg det tunge vann ikke virket berusende som enkelte er han imidlertid historisk betydningsfull og var en har ment. Men det smakte svært vondt, fortalte annerledes motstandshelt. Bare 33 år gammel ble professoren. Tronstad utnevnt til professor i uorganisk kjemi i 1936, og ble dermed en av Norges yngste professorer. Tre år tidligere hadde han kontaktet Norsk Hydro med ønske om å utvikle tungtvannsproduksjon ved Protest mot Klaus Hansen anlegget på Vemork i Telemark. Han var sentral i 30 doctores om ”usmakelig reklame” Universitetets rektor har mottatt en skrivelse oppbygginga av dette anlegget. Han døde dessverre i undertegnet av 30 doctores ved universitetet. Den kamphandlinger før krigens slutt, i mars 1945. inneholder bl. a.: Den 7/2 - 1935 skrev avisen:
fortsettelse side 10... Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 7
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
NORGE TAKKER DEG - del 2 Overskriften er en kjent ”frase” for mange av våre krigsseilere og hvordan de ble behandlet etter å ha gjort en stor innsats for fedrelandet og våre allierte under krigen 1940-45. Dette er del 2 av historien om marinesoldat Benoni Figenschau fra Hessfjord på Ringvassøy i Troms. Historien er sakset fra ”Årboka for Karlsøy og Helgøy 1996” med artikkelforfatter Ulf Vinje og tilsendt oss fra brigadeveteran Willy Isaksen, Tromsø. (red. anm)
Resymé
Figenschau. Det var andre gang han unnslapp døden ved en tilfeldighet. Men før episoden med ”Brattholm” var han med på å overta jageren ”Glaisdale”, et nytt fartøy som den norske marine overtok 1. juni 1942. De norske myndigheter hadde planlagt å kalle skipet for M.S. ”Stadt”, men engelskmennene ville noe annet. Alle de nye jagerne som tilhørte Hunt-klassen skulle oppkalles etter forskjellige jaktdistrikter i England, og dermed ble navnet ”Glaisdale”, oppkalt etter en liten landsby. Seinere frafalt engelskmennene dette kravet om navneoppkalling, og de seinere norske fartøyene fikk norske navn.
Benoni Figenschau ble født i 1917. Da han ble innkalt til å avtjene 83 dagers verneplikt i 1938, var han allerede en garvet sjømann med flere år bak seg på fiskebåt. Høsten 39 ble Benoni innkalt til nøytralitetsvakt mens finnlandskrigen raste. Urolighetene i sentral-europa tilspisset seg, men selv om det var mange som var inne på tanken om krig i Norge, var vel ingen som trodde så galt at Norge skulle bli direkte involvert. 8. april 1940 ble Benoni dimittert, men allerede dagen etter, den 9. april måtte han og hans kamerater igjen inn til tjeneste. Han var bl a med på gjenerobringen av Narvik. Etter kapitulasjonen 7. juni gikk Figenschau tilbake til sitt sivile liv - først på fiskebåten, deretter på Kirkenes, men da tyskerne kom også dit, tok han arbeid i gruvene på Svalbard og ble der til høsten 1941. Da var det som engelskmennene fikk øynene opp for dette golde landskapet og hva kullreservene kunne bety for den tyske krigsmakt. Nordmennene i gruvesamfunnet ble da sendt til Island og det samme skjedde med skipene som lå klar til å ta inn last. Fortsettelse fra forrige nummer:
Så bar det til Skottland
Som infanterist med krigserfaring ble Benoni trukket ut til å delta i opptreningen av kommandosoldater. I denne leiren i Skottland der de fleste etter hvert havnet, kom han også i kontakt med mange av dem som i årenes løp dro over til Norge i disse små fiskefartøyene med forsyninger av ymse slag til hjemmefronten. Han var også, i 1943, i troppen som skulle til Norge med ”Brattholm”, men ble i siste øyeblikk skiftet ut med annen som var mere lokalkjent enn Benoni side 8
H.NOR.M.S. Glaisdale, visstnok under en prøvetur i mai-juni 1942. Foto via Johannes Irgens
Tjenesten ombord i jageren ”Glaisdale” var ingen søndagsskole. I hovedsak drev jageren med eskortetjeneste i kanalen, men deltok også i konvoitjeneste i Middelhavet og andre farvann. I tidsrommet 1. juni 1942 til 10. juli 1943 hadde mannskapet blitt garvet gjennom en rekke sjøslag med de fiendtlige krigsfartøyene, men merkelig nok ble ”Glaisdale” aldri hardt skadd selv om det som regel gikk varmt for seg. Selv om tjenesten i lange perioder ikke bød på nærkontakt med fiendens marine, var den psykiske påkjenningen merkbar hos mannskapet ombord. Alltid anspent, speidende utover havet etter fiendtlige fartøyer. Den 10. juli 1943 var ”Glaisdale” beordret til tjeneste sammen med to andre jagere nedover mot franskekysten på søk etter tyske krigsfartøyer. Utpå natta kom det til kamp mot tyske marineenheter, og tapene var store, særlig på tysk side. Benoni Figenschau var en av mannskapet som betjente den såkalte Pom-Pom kanonen ombord. Under den
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 mest hektiske fase i kampen fikk radartårnet ved kanonene akterkant en fulltreffer. Flere av mannskapet ble såret, to av dem meget hardt. Den mest skadde var Benoni Figenschau. Han fikk hele ni større splinter i seg eller gjennom seg, to av dem ble han aldri kvitt. Venstre overarm ble nesten revet tvers av. En splint gikk gjennom hjelmen og inn i nakken, men verst gikk det ut over høyre lår, der splinten tok med seg et stort stykke av muskulaturen. Et par centimeter lenger opp, og han ville blødd ihjel i løpet av få minutter. Han var ved full bevissthet til å begynne med, og da legen fikk han til behandling nede i skipet, var han sterkt forkommen. Blodtapet var så stort at han visnet bort og mistet etter hvert bevisstheten. Blodoverføringer reddet uten tvil livet hans. Oppholdet på sykehuset i Plymouth varte i hele ni måneder. Derfra ble han overført til et hospital utenfor London som var opprettet for militære med krigsskader. Der ble høyrefoten gipset fra fotsålen og opp til lysken for at den skadde foten skulle ligge helt i ro. Og der lå han i nærmere 4 måneder uten at det ble skiftet hverken gips eller bandasjer. En dag merket han at det klødde så infernalsk i såret, og da han nevnte dette for legen mente denne at det nok var grokløe. Noen dager seinere, da Figenschau skulle ha morgenstellet og sykepleieren fjernet teppet, satte hun i et forskrekket rop og løp ut. For rundt i senga bukket det seg en mengde store, gule, feite mark. Det ble et større oppstyr. Både sykesøstre og leger kom inn, blant dem overlegen. Han benektet at det var vanstell som hadde ført til at disse store beistene krydde ut av såret. Det ville være en skandale om dette ble kjent, så han fant en nødløsning til forklaring: ”Markene var plantet i såret for å spise opp materien”.
tilfeldighetene at han traff en gammel kjenning fra ”Glaisdale”, nemlig den tidligere batterisjefen ombord, Bernhard Samuelsen. Han var nå batterisjef ombord på jageren ”Svenner”. To av hans besetning var akterutseilt i Plymouth, og dermed ble Benoni hyrt for sjøtjeneste slik han helst ønsket det.
Den norske jageren Svenner.
Oppholdet ombord i ”Svenner” ble ikke av lang varighet. D-dagen, 6. juni 1944, under overfarten i kanalen, ble skipet truffet av en tysk torpedo midtskips. 30 av skipets besetning mistet livet da skipet gikk ned. Benoni som var en fremragende svømmer, ble liggende i over en time i sjøen. I dette tidsrommet hjalp han flere av sine skipskamerater med å feste linene som skulle trekke dem ombord i redningsfartøyet. Benoni selv var en av de siste som kom seg ombord i fartøyet. Om kvelden hadde han og hans kamerater igjen fast grunn under skosålene.Etter
Gipsen ble fjernet og ny bandasje lagt på. Men det ble ikke aktuelt med å legge inn ny mark. Og fra nå av ble gipsen og bandasjene skiftet hver 14. dag. HNoMS Stord.
Da han til slutt ble utskrevet fra sykehuset var såret fremdeles ikke grodd, det verket rundt sårkanten. Spørsmålet var hva han nå skulle gjøre. Marinen ville tre ukers permisjon bar det som permisjonsavløser ikke ta han inn i sjøtjeneste etter de store skadene han ombord i jageren ”Stord”, hvor han tilbragte flere hadde pådratt seg. Han ble tilbudt tjeneste på et depot, sommeruker i 1944. men dette var han ikke særlig lysten til å ta i på. En dag han rak gatelangs Portsmouth ville Fortsetter neste nummer. Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 9
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 ...fortsettelse fra side 7
Werner Heisenberg er nok en mer kjent skikkelse, i alle fall for oss som har studert kjemi og fysikk. Han ble professor ved universitetet i Leipzig i 1927, bare 26 år gammel. I 1932, 31 år gammel, fikk han Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen kvantemekanikken. For egen del vil jeg alltid forbinde ham med usikkerhetsrelasjonen i teoretisk fysikk som sier at hvis vi vet helt nøyaktig hvor en partikkel er, kan vi ikke finne ut nøyaktig hvor raskt den beveger seg! Werner Heisenberg ledet nazistenes atomprosjekt. Heisenberg trengte tungtvann, som kun ble produsert av Norsk Hydro på Vemork, til reaktoren han skulle bygge. Tungtvannsfabrikkens skaper, vitenskapsmann og motstandsmann Leif Tronstad fattet mistanke ved tyskernes tungtvannkjøp og kontaktet derfor engelsk etterretning. I forbindelse med TV-serien er det trukket frem nye aspekter ved Heisenbergs virke, som belyser ulike sider av hans motivasjon for sin forskning i forbindelse med hans rolle under 2. verdenskrig.
Innspill til hendelsene på russergrensa i juni 1968 av Karstein Stene
Jeg ser alltid fram til at Brigadevisa kommer, jeg leser den om att og om att og hygger meg storligen over stoffet i den, særlig om folk og hendelser i brigaden fra ”gamle dage”. Nå må jeg få gi dere noen opplysninger. Jeg ser at i Brigadeavisa 2012 nr 1 (juli) omtales hendelsene i Finnmark juni 1968, da russerne sto ved vår grense, så skal avisen komme tilbake til saken i neste nummer. Både i radio og skriverier er det mange offiserer, trolig fenriker o.l. som har uttalt seg om denne hendelsen, men de som virkelig sto i norsk front, ikke blir spurt om dette.
Det var oblt Stub Aune som var GSV-sjef i 1968, sjef for Garnisonskompaniet da var daværende kaptein Rasmus A. Kjellevold, nå oblt (p) og han bor i Gulen Niels Bohr var en av de mest kjente fysikerne i i Sogn. det 20. århundre og er kjent som grunnleggeren av kvantemekanikken. I 1922 fikk han nobelprisen i Det var han som utløste alarmen kl. 02 den natten fysikk, for sitt studium av atomstrukturen og strålingen som russerne kom mot grensen, det var han som sto som ble sendt ut fra atomene. Bohr sin aller viktigste som sjef i front mot ”fienden”. Stub Aune ble som vitenskapelige oppdagelse var atommodellen. Ved førstemann varslet av Kjellevold. Stub Aune var å studere det enkleste atomet, hydrogenatomet, og akkurat i Kirkenes, men kom snart til garnisonen for å dets linjespektrum, erklærte han at dets elektron bare lede sin avdeling. Rasmus Kjellevold har hukommelse utstrålte energi når det gikk fra ett tillatt nivå til et som en ”elefant” - hvorfor ingen har intervjuet ham nivå med lavere energi. Atomet kan absorbere og om hendelsen, han som i dag vet best av alle, ja det gi fra seg energi bare i gitte mengder, kvanter, som er en gåte for meg. Stub Aune er jo forlengst død, og endte sin yrkeskarriere som direktør i Syd-Varanger. tilsvarer energiforskjellen mellom tillatte nivåer. Jeg vil oppfordre dere til å kontakte Rasmus Kjellevold i sakens anledning for å få frem de virkelige fakta i saken.
Niels Bohr fotografert på 1950-tallet. Foto via Nordfoto/Scanpix side 10
Denne eposten mottok redaksjonen før artikkelen om hendelsene på russergrensa stod på trykk i Brigadeavisa nr 2 2012 og nr 1 2013. Denne artikkelen var basert på stridsjournal fra GSV 6. -12. juni 1968, avgradert E-rapport nr 3/69, Huitfeldt/ Gjerdes studie fra 2003 hvor Stub Aunes rapport er med, Tor Gisle Lorentzens masteroppgave i historie (2011), og NRKs dokumentar “32 tause timer” fra 2008. Rasmus Kjellevold ble dessverre ikke kontaktet i saken. Red anm.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Brigadesjefen besøkte brigadeveteranene på Sørlandet Torsdag 19. februar kl 19.00 kom brigadesjef, brigadér Eldar Berli, til Kristiansand og offisersmessa på Gimlemoen. Han holdt foredrag om Brigade Nord sin status og utvikling sett opp mot dagens politiske og militære situasjon. Sjefen for Agder og Rogaland HV distrikt 08, oberst Tor Mjelstad, ordfører Arvid Grundekjøn med kone, samt representant fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), tidligere krigsskolesjefer og tidligere sjef HV-07, med flere var også til stede.
Sjef HV-08 oberst Mjelstad, brigadesjef brigadér Berli, ordfører Grundkjøn med frue. Foto via Jørn Kildedal
Generalløytnant Smedsvik gjestet Østfoldveteranene Generalløytnant Einar Smedsvik gjestet Brigadeveteranene i Østfold i midten av februar og holdt et meget informativt foredrag om Luftforsvaret. Smedsvik fortalte om Luftforsvaret før og nå, i tillegg til at han delte sine tanker om fremtiden. Han gikk ganske detaljert gjennom de to ulike flymodellene som konkurrerte om å bli F-16s etterfølger, før valget til slutt falt på amerikanske F-35. Tilhørerne ble alle overbevist om at dette valget var det riktige. Vi takker generalen for at han tok seg tid til oss brigadeveteraner i Østfold.
Generalløytnant Einar Smedsvik holdt foredrag om Luftforsvaret før, nå og fremover. Foto via Kåre Sørby
Totalt var det møtt nesten 40 personer som fikk gleden av høre på brigadesjefen og den store utviklingen som har vært de siste årene. At Brigade Nord opererer i hele landet og flere steder utenlands, var nok nytt for mange. Etter foredraget var det sosial samling i den nye salongen med rundstykker, kaffe og kake. Alle som ville, kunne også stille spørsmål til rigadesjefen, og arrangementet ble avsluttet kl 21.30.
Brigadeveteranene følger våkent med. Her samlet i Bombardiersalen i Tøyhuset i Gamlebyen Fredrikstad. Foto via Kåre Sørby
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 11
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
TRANSPORTKOMPANIETBRIGADEN I NORD-NORGE
En ny kaserne var klar for innflytting. Kompaniet fikk plass til kontorer og forlegning for befal og mannskap. Proviantmagasinet fra Intendanturtroppen Av Bjørn Engebretsen hadde sitt tjenestested på Setermoen. Personellet fikk Transportkompaniet ble «satt opp» i august-september også plass i kompaniets kaserne. Verksted og garasje 1953 på Bardufoss. Personellet kom fra Sør- ble tildelt i samme område som Infanteribataljon nr Gardemoen, hvor soldatene hadde sin rekruttperiode. 1. Kompaniet hadde fått en tilfredsstillende løsning. Befalet kom også hovedsakelig derfra. Flere med Etter hvert som befal skulle «skiftes ut», kunne det bakgrunn fra Tysklandsbrigaden. Kompaniet ble oppstå problemer. Befal sør i landet kviet seg for satt opp etter redusert KOP (krigsoppsetningsplan) å reise nordover. Enkelte var så «inngrodd» i sin og besto av kompanistab, vedlikeholdstropp tjeneste sørpå, at de til og med sa nei til høyere grad. I og en transporttropp. En transporttropp og 1955 ble den nye befalsmessen klar for innflytting. De reservevognførertropp i minus. Sistnevnte tropp er fleste av befalet fikk plass der. De yngste sersjantene ment å avlaste vognførere i transporttroppen, men blir måtte fortsatt bo på kaserne. sjelden eller aldri innkalt (i fredstid). Befal i antall etter KOP, men med noe varierende grader.
Lastebil Dodge WC 51, som Ludvig Myrdal brukte i tjenesten i Brig N på Setermoen i 1957. Foto via Brig-N-veteranene Hordaland De som hadde tjenestegjort i Tysklandsbrigaden, hadde I 1955 ble kompaniet «forsterket» med den andre gjennomført opplæring på Sør-Gardermoen på slike transporttroppen. Det hadde vært mangel på lastebiler. Foto via Johan Gisetstad lastevogner, som ble overhalt og klargjort i Tyskland. Nå ble det trangt for hele kompaniet. En tropp ble Kompaniet ble forlagt innenfor Bardufoss flystasjons flyttet til Artillerileiren og forlagt i stabsbatteriets område. Soldatene i en gammel rekruttleir (nærmest kaserne. Garasjeplass sammen med Artilleribataljon. Andselv). Kontorer ble tildelt i samme område Ingen problemer. Oppholdet på Setermoen var sammen med en del av stasjonens administrasjon. midlertidig. Standkvarter var Heggelia/Bardufoss Befalet forlagt i befalsmessen i «nedre leir» (bak området. Etter en bra periode i kompaniets historie, dagens flyterminal). Verksted og garasjeplass i/ved skulle en ut i en ny flyttesjau. En ny leir, Rusta leir Hangar 3 sammen med Tekn kompani. Depot i samme (mellom Heggelia og Bardufoss) var klar for mottak bygning som mannskapene. av avdelinger. LLA lett (lett luftvernartilleribatteri) Kjøretøyparken i henhold til KOP besto av ¼ t Jeep, hadde flyttet fra Skattøra ved Tromsø i 1958. ¾ Dodge, GMC og 2 Diamond kranvogner. En Chevrolet ¾ t til «administrativ kjøring». Sjåføren Teknisk kompani og Transportkompaniet skulle også var en jordnær, «u- militær» kar fra Røst. Han ble dit, til Rusta leir. I januar 1959 startet flyttingen. Vi kom inn i ny bygning med plass til kontorer, kompaniets maskot. Bardufoss var midlertidig standkvarter i en forlegning for mannskapet og depot, undervisningssal etableringsfase og byggeperiode. I mars 1954 skulle og oppholdsrom. Transporttroppene holdt til i kompaniet flyttes til Infanterileiren på Setermoen. nedgravde garasjeanlegg og verkstedhaller i samme side 12
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 bygning som de andre avdelingene. Ved siden av vanlig utdannelse/tjeneste, hadde transporttroppene kjøreoppdrag. I etableringsfasen for Bn II på Skjold (Maukstadmoen) ble inventar hentet på Finnsnes og kjørt til Skjold. Hester til Kløvkompaniet (Skjold) kom med tog gjennom Sverige. Med ferge fra Narvik til Øyjord, hvor de ble lastet opp og kjørt til Skjold. Trspkompaniet hadde fast kjøring for Proviantmagasinet og ammunisjonstransporter fra Bjerkvik til brigadeområdet. I forbindelse med øvelser og alarmutrykning var kjøretøy øremerket for Bn I og Bn II, for transport av proviant, ammunisjon m.m. Vognførerne var ofte sure når de fikk en papirlapp hvor det stod – «du har x antall ammunisjonskasser på lasteplanet» kjør fra A til B. Senere kom heldigvis attrapper (kasser med grus).
Mercedes feltvogn under en vinterøvelse for noen år siden. Foto via NRK tatt ut og erstattet av andre kjøretøyer. Kompaniet ble pålagt å gjennomføre beltevognkurs for å dekke behovet for beltevogn-førere i oppsettende avdelinger. Det ble avholdt kurs på WEASEL. Kompaniet lånte kjøretøy fra andre avdelinger og Arsenalet i Troms (ATRO). I 1955 ble det første kurset gjennomført på Innset ved Altevatn. Senere ble det flere kurs på Setermoen. Opp Krogstadskaret og ned til Bardujord med omkringliggende områder. Senere i området Kampen-Skoelvdal og fjellområdene mot Salangen og Sørreisa. Senere fikk kompaniet egen beltevogntropp, med BV 202 og BV 206. I tiden 1987 – 88 ble kompaniet og Forsyningskompaniet slått sammen til Trenkompaniet.
Her ser vi en GMC lastebil i vinterkamuflasje, som tidligere ble brukt i Transportkompaniet ved Brigaden i Nord-Norge. Foto via Erling Moen Å holde GMC`ene på vegen krevde mye av vedlikeholdstroppen. Ofte manglet deler. En måtte «kannibalisere» andre kjøretøy. Kompaniet fikk to laste-/trekkvogner, WHITE med tilhengere for transport av lette stridsvogner og andre beltegående kjøretøy. Kjøretøyparken ble etter hvert modernisert. Den amerikanske jeepen (1/4 t) ble byttet ut med Volvo (½t) feltvogn fra 1963. I 1967/68 fikk GMC`en Dette litt spesielle bildet har vi funnet hos Militærhistorisk pensjon til fordel for amerikansk M-621. Senere ble Samling Gausdal. Det viser en 106 mm rekylfri kanon Volvoen «umoderne» og erstattet av Landrover og montert i Weasel beltegående kjøretøy. deretter Mercedes feltvogn i 1986. I 1987 ble også M-621 byttet ut med «ulike» SCANIA lastevogner og nye bergningsvogner. I 1960-årene ble det også satset på traktorer. Kompaniet fikk tildelt Bolinder Munktell traktorer for bruk, prøver og forsøk. Bn II ble også oppsatt med en enhet av disse. Traktoren ble senere Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 13
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Årsmøte i Midt-Troms brigadeveteranforening tekst og foto Johannes Irgens
Nyvalgt leder, Tommy Sarnes, ble presentert. Han gjorde sin førstegangstjeneste som sambandsmann for brigadesjefen, Arne Pran, i 1986.
MTL gjennomførte sitt årsmøte 2015 i Troms Forsvarsmuseum på Setermoen, tirsdag 17. mars. 35 medlemmer av 174 deltok i lokalforeningsleder Olav Andreas Winthers siste årsmøte som leder for MTL. Møtet ble innledet i museets runde minnerom med ett minutts stillhet for de av våre medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte. Minnestunden ble avsluttet med Deilig Er Jorden, vakkert akkompagnert av Olav Winther på trekkspill. Deretter fortsatte møtet i museets møterom hvor leder gjennomgikk den fire sider lange Årsmeldingen. MTL har i rapporteringsåret vært meget aktiv med medlemsmøter, deltakelse på nasjonaldagen, Forsvarets minnedag, sosial aktivitet. Veteranforeningen Nyvalgt leder Tommy Sarnes i Midt-Troms lokalforening. har også flere prosjekter under arbeid, prosjekter som intensiveres neste periode. Tommy Sarnes er utdannet bygningsingeniør, har lang ”Pensjonert” leder, Olav Winter, hadde mye godt å si om erfaring og er ansatt som senioringeniør i Forsvarsbygg. sine styremedlemmer og det arbeidet de har nedlagt for I sin tiltredelsestale sa han blant annaet at han så frem lokalforeningen. De fleste styremedlemmene har nok til oppgaven som leder i MTL og at han gleder seg til følt et godt samarbeid med sin leder gjennom flere år, da å bli kjent med medlemmene. Lytte til historiene og villighet til gjenvalg på gjenvalg har vært det normale - og erfaringene de bibringer og gjøre sitt for å videreføre dermed gitt valgkomiteen en enkel oppgave. Olav takket historien. Vi skal invitere nye soldater nye ansatte som også for den tillit og støtte han har fått fra medlemmene er i Brigade Nord til medlemskap slik at foreningen og i lokalforeningen, andre enkeltpersoner og fra forbundet forbund kan leve videre. Den æren som har blitt oss sentralt under sin periode som lokalforeningsleder. Så til del ved å ha tjenestegjort i Brigaden i Nord-Norge kom turen til Æresbrigadeveteran og tidligere lotteleder kameratskapet med skimarsj i 20 minus, eller nyter den Hildur Sæther, som fikk mange godord, blomster og stille sommernatta i midnattsol, de minnene skal vi ta bamseklem for at hun alltid har stillet opp og spredt godt vare på. Felles for oss alle er at vi har båret den blå bereten og det gjorde vi med den største stolthet. glede med vafler, kaffe og kaker til årsmøtene.
Blomster til Hildur Sæther for en flott innsats. Fotografen kan bekrefte at mer enn en klem ble det ikke. Ærverdige veteraner plassert ved sørveggen. side 14
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
En pensjonert offisers betraktninger rundt sosiale media av Eirik Skarland
Det er vel slik med de fleste av oss, at når vi etter noen år som pensjonister, begynner en gryende prosess med å tenke tilbake noe i tid. For meg skjedde det ved at noen navn dukket opp på skjermen, som jeg ikke har hatt kontakt med på årevis. Spesielt navn fra krigsskoletiden og tjenesten i Forsvaret. Plutselig en kveld dukket navnet Henry Magne Dahl opp. Jeg har ikke sett han siden vi gikk på ski langs grensen til, da Sovjetunionen, fra treriksgrensa og ut til havet, påsken 1973. Jeg var fenrik og troppsjef, han kompanisjef ved GSV. En kompanisjef som aldri sparte seg selv til tross for et trøblende kne. Han kunne finne på å slå alarm kl 0100 en februarnatt på Høybuktmoen, og vi våknet mer eller mindre på Fiskevannene, hvor vi fylte opp med skarp ammunisjon. Han var en kompanisjef som mange av oss så opp til.
hadde et godt kollegialt forhold til som jeg fortsatt ser med glede tilbake på. Jeg håper dagens befal har de samme gode relasjoner som vi hadde, men jeg er ikke sikker - da Hæren er blitt endret ved at garnisoner er lagt ned og flere pendler. Kanskje tar jeg feil. Jeg var på et foredrag om internasjonale operasjoner for en stund siden. Det var interessant å lytte til dagens offiserer, og bli fortalt hvordan man jobbet med oppsetninger til forskjellige misjoner. Mye tyder på at mange i dag er noe historieløse, og ser på oss som noen etterlevninger fra en svunnet tid, som det er lite å hente fra. Det respekterer jeg. Vi gjorde sikkert mange feil, men også svært mye bra. Selv om jeg ikke har hatt kontakt med de fleste av dere på mange, mange år, er dere langt fra glemte. Tvert om har jeg bare positive minner fra tiden vi tjenestegjorde sammen. Sosiale media bidrar til å holde minnene ved like og sogar forsterke de. Bare en kort betraktning etter en skitur i dårlig vær.
Den offisielle grensekommisjonen foran den nyetablerte grenserøysa i 1897. Foto: Statens kartverk. Neste kveld dukket Reidar Schei opp, hvor han informerte om at han hadde vært gjennom et sykehusopphold. Jeg tok kontakt med en gammel god venn og NK i kompaniet mitt, fra tiden på Andøya. Han var en humørspreder, og en som virkelig kunne spre glede og motivasjon i kompaniet, når det røynet på. Jeg tok kontakt. Mange andre kolleger dukket opp; Arne Druglimo, Odd Pedersen fra SVI-epoken, kullkamerater fra KS, kolleger fra E-tjenesten, UNIFIL og fra mange repøvelser. Kort sagt, mange god kolleger som jeg Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 15
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Hærens flyvevesen (Flyvevåbnet) av Johannes Irgens
Igjen har vi valgt å hente stoff fra historien. Denne gang fra Norsk Soldatbok fra 1923, hvor den gangs luftforsvars muligheter og begrensninger er behørig beskrevet. Luftflåten består av tre store hovedgrupper: flyvemaskiner, luftskib og ballonger. Flyvemaskinene er de som anvendes mest i krig. Efter den måte de er konstruert på, deles de i landflyvemaskiner, sjøflyvemaskiner og ”amfibier”, som både kan brukes på land og på sjø. Sjøflyvemaskinene har enten flottører eller er bygget som flyvebåter. Flyvemaskinene er også forskjellige. Efter den bruk man skal gjøre av dem i krig. Der skjelnes mellom kampmaskiner, rekognoseringsmaskiner og bombekastermaskiner. Kampmaskinene har stor fart; som regel plass til to (toseterere), men enkelte har bare plass til flyveren (ensetere); de kalles jagere og er små maskiner med særlig stor fart, både oppover og fremover. Også rekognoseringsmaskinene er som regel tosetere, mens bombekastermaskinene kan ha plass for to til ti passasjerer. Det som udmerker flyvemaskinene er den overordentlig store fart, så de på kort tid kan fly lange avstander. Jagerne kan således fly op til 300 kilometer i timen (når våre hurtigtog går på det forteste, har de sjelden en større fart enn 60 km. i timen) og kommer op i 7-8000 meters høyde. Flyvemaskinene kan brukes både dag og natt og praktisk talt i all slags vær.
For å styrke beredskapen ved Fredriksten festning, ble det anskaffet en kostbar ”ballon captif ”, en observasjons-ballong som kunne gi utsikt over innseilingen fra Iddefjorden. Foto via Forsvarsmuseet (”ballon captif ”). Disse kan ta med seg to mann op til ca. 1500 meters høyde, hvorfra has en udmerket utsikt over det terreng fienden har besatt. Det er særlig artilleriet som får nytte av det som sees fra ballongene. Da disse står i telefonforbindelse med jorden, tar det ikke lang tid før meldingene kommer frem.
Flyvevåbnet har mange oppgaver i krigen. Den aller viktigste er å rekognosere. Når krigen begynner vil den øverstkommanderende sende en del av flyvevåbnet frem for å bringe på det rene hvor fienden samler sine styrker og hvor han vil rykke frem. Hvis den øverstkommanderende tidsnok kan få vite noget om dette, kan det ha stor betydning for den felttogsplan han velger for å slå fiendens angrep tilbake. Andre deler av flyvevåbnet vil bli knyttet f. eks. til divisjonene; de Luftskibene drives også av en eller flere motorer og er skal rekognosere det området som ligger rett ovenfor styrbare. De kan løse opgaver på optil 5000 kilometers egen divisjon for å se hvorledes fienden går frem her, avstand fra det sted de går ut fra; de kan stige til ca. 5000 hvor sterk han er o.s.v. Flyvemaskinene kan herunder meter, føre med sig 8 tons last og nå en hastighet av ca. enten handle helt selvstendig eller sammen med kavaleri 120 kilometer i timen. I motsetning til flyvemaskinene og infanteri. kan luftskibene holde seg oppe i luften uten fart, da skroget er fylt med gass som er lettere enn luft; de kan De luftrekognoseringer som Overkommandoen gir derfor stanse motoren og hvis det er vind drive ganske ordre til kan strekke seg over lange avstander, 150 lydløst avsted eller i vindstille bli svevende i lengere tid til 200 kilometer, og må næsten alltid foregå i meget over et bestemt sted. Men luftskibene byr et stort mål store høider, 5000 til 7000 meter, for å undgå angrep for fiendens artilleri og flyvere. Hvis det er klart vær, er fra fiendens flyvere. Fra disse høider vil observatørene de derfor ikke videre skikket for flukter over fiendens kunne se jernbanetog, bevegelser på større vei- eller jernbaneknutepunkter, større leire og lignende. område. Ballongene var de første luftfartøier som ble anvendt Da fienden i størst mulig utstrekning vil benytte mørket militært. Nu brukes de bare som forankrede ballonger til å flytte på sine tropper, må flyverne starte mens det er side 16
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 mørkt for å kunne begynne å observere når det lysner. De andre flyrekognoseringer går mere i detalj; de skal gi opplysninger om militæravdelinger som er under marsj eller som transporteres på jernbane, om det bygges nye veier, jernbanelinjer, forsvarsverker, flyveplasser også videre. For å kunne se dette må ikke flyverne gå høiere enn til ca 4000 meter, ja mange rekognoseringer må gjøres i ennå lavere høider. Derfor er disse flyverne så utsatt for å bli angrepet, at de må ha med seg kampmaskiner (jagere) til forsvar.
fra å komme inn over eget område. Kampflyene optrer sjelden alene, som oftes arbeider 6 - 8 sammen; de flyr da tett sluttet i bestemte formasjoner så kampkraften blir størst mulig. Bombekasteravdelingene skal slippe bomber over viktige mål. De flyr også som regel i sluttede formasjoner og må forsvares av kampflyvere. Bombenes størrelse er fra 10 til 1000 kg. Verdenskrigen har vist at uten et godt flyvevåben kan selv ikke den dyktigste hær håpe å seire. Flyvevåbnet er endog blitt så viktig at man har kalt det ”hærens øie”.
Kjeller lufthavn. tre personer foran ett fly på bakken Kaje II eller III. Foto via Norsk Luftfartsmuseum Rekognoseringene utføres for en stor del på den måte at observatørene tar fotografier av det området de flyr over. Selv fra meget store høider lar det sig gjøre å få tydelige fotografier, som viser bevegelser på veiene, jernbane- og telegraflinjer, flyveplasser, leire o.s.v. Er fotografiene tatt i god belysning kan folk som forstår seg på det, finne ut selv de minste detaljer av fiendens anlegg. En særdeles viktig del av flyvevåbnets oppgave i krig er å hjelpe artilleriet med å finne mål og lede dets ild. Flyverne står da stadig i forbindelse med artilleriet på jorden ved hjelp av trådløs telegraf eller trådløs telefon. Også med infanteriet samarbeider flyverne; de underretter chefene om hvor de har sine forskjellige avdelinger, særlig hvor de forreste står. Infanteriet meddeler seg til flyverne ved å legge ut på bakken spesielle signaler, som har forskjellige betydning Efter den form de har. Flyverne på sin side skriver meldinger og kaster dem ned på jorden. Disse flyvere kan også godt være med i selve kampen på jorden; de går da ned i meget lav høide og skyter med mitraljøser mot de mål de ser. Kampen i luften er kamp- (jager-)avdelingenes sak. De skal forsvare rekognoseringsmaskinene, så de kan arbeide uforstyrret av fiendens flyvere og samtidig hindre disse
Maurice Farman MF.7 «Ganger Rolf» på Kjeller flyplass (1913). Foto: Anders Beer Wilse. Vi tar også med fra Odd Hølaas bok; Norge under Haakon VII. Hærens flyvevesen, 5/7 1913; Regjeringen foreslår bevilget 130 000 kroner til Hærens flyvevesen. Disse pengene skal blant annet brukes til innkjøp av flyplasser, ett aeroplan fra utlandet (20 000,-) og ett bygges her i landet (12 000,-). Det er forutsetningen at det militære flyvevesen skal organiseres straks. Det skal bestå av en Sønnenfjelsk avdeling på 10 maskiner og 2 reserveapparater og en Nordenfjelsk avdeling på 4 maskiner og et reserveapparat. Hele planen er beregnet å koste 554 000 kroner én gang for alle, og man håper å kunne gjennomføre planen på tre år. –Foruten de 130 000 kroner oppføres 30 000 kroner til lønninger for Hærens flyvepersonell på 10 000 kroner til drift av aeroplaner og automobil. Departementet håper å få opprettet en flyveskole på Lillestrøm, hvor man har et aeroplan i fullstand, ett under reparasjon og ett under bygging.
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 17
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Brigadeveteranenes bilder
I 1960 bygde Ingeniørkompaniet på Skjold, bru over til sin egen leir på Holmen. Brua fikk navnet Storholmen bru. Det gikk med 21,5 tonn armeringsjern og 1400 sekker sement i arbeidet. Brua ble offisielt åpnet 22. oktober 1960.
Dette postkortet syntes vi i redaksjonen var litt fornøyelig. To forelskede par på en benk. Men - sjekk hvem som holder hvem i hånden...
Avalanche Express i mars 1984, personell fra kp B Bn1. Her er LLA-batteriet på linjelegging vinteren 1968-69. Foto via Arne O. Hagtvedt Foto via Elling Kristian Juvet
GASS-GASS-GASS. Dette bildet skal visstnok stamme fra Innlasting av BK-lag ved Åsegarden leir i Harstad. Foto da ”hele” Heggelia ble gasset. Foto via Bjørn Olstad via Per Bart Lilje
side 18
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015
Brigadeveteranenes bilder
Lokalforeningsnytt Hedmark lokalforening
Interimstyret er i drift. Leder er Oddbjørn Grinden, nestleder Bjørn Andreassen, sekretær Jan Eirik Krey, kasserer Andris Myhre, og valgkomite Toralf Reinsnes Foreningen planlegger medlemmøte på vårparten. Brigadesjefen planlegger et besøk hos lokalforeningen 2. juni.
Hordaland lokalforening
Årsmøtet ble gjennomført 4. mars. Ledervervet står dessverre ubesatt, og nestleder er fortsatt Svein J. Sandal. Foreningen har revidert sin aktivitetsplan og vi gjengir noen av de kommende aktivitetene. - 11. april, 2. og 5. mai, og 6. juni, dugnad på Kronstad Hovedgård - 14. april, tur på Fløyen og 28. april, tur til Veten - 7. mai og 4. juni, veterantreff med pizza (NVIO) - 8. mai, kransenedleggelse på Kongestatuen Dette bildet ble tatt på Sandøra i Storfjord kommune under - 12. mai, tur over Hjellestadvarden øvelse Polar Express i juni 1968. Fra venstre vognfører og - 17. mai, prosesjon i 17. mai-toget grenader Jan Rydningen, vognkommandør og fenrik Jan - 2. juni, tur gjennom Våkendalen og 4. juni, vårtur Arne Lundberg og grenader Torbjørn Mathisen. Navnet på 2015 han som står i tårnet er ikke kjent. Foto APIC - 16. juni, tur til Telleviksfjellet
Midt-Troms lokalforening Årsmøte ble avholdt den 17. på Setermoen. Nyvalgt leder Trollvik, Finnsnes. 8. mai planlegges åpning Finnsnes. Det vil også åpne Finnsnes denne dagen.
mars i Forsvarsmuseet ble Tommy Sarnes fra
av veteranplassen på ei brigadeutstilling på
Nord-Møre lokalforening
Nylig deltok dagens Brigade Nord i en stor nasjonal øvelse i Finnmark. Forrige gang hele brigaden var i Finnmark var under øvelse Barfrost i september 1967. Dette bildet viser kjøretøyer fra Teknisk kompani i Rusta leir på Bardufoss under transporten langs vei til Finnmark i 1967. Det var kolonnekjøring hele veien. Kolonnene kjørte i 1 time og 40 minutter. Deretter var det 20 minutter pause, før kolonnene fortsatte videre. (Foto: Finn Aarum)
Foreningen gjennomførte sitt årmøte 3. mars. Olav J. Holten ble gjenvalgt som leder og Per. O. Moen ble valgt som nestleder.
Nord-Trøndelag lokalforening
Holdt sitt årsmøte den 22. februar på Rinnleiret. Foreningen har nærmere 80 medlemmer. Lokalforeningen planlegger tur til Nord-Norge i uke 22.
Stor-Oslo lokalforening
Planlegger årsmøte i slutten av mars. Brigadeveteranforbundet, avdeling Stor-Oslo har fått tilbakemelding via e-post i forsøk på å informerer medlemmene i lokalforeningen, at e-postadresser ikke lengere er i bruk. For å kunne gi informasjon til
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen
side 19
Brigadeavisa - ny årgang 12 - nr 1 - mars 2015 våre medlemmer om aktiviteter, hva som ellers skjer i lokalforeningen og informasjon fra forbundsstyret, ber interimsleder om en tilbakemelding på e-post eller via SMS, om eventuelle endringer på kontaktinformasjon for medlemmer tilhørende lokalforeningen Stor-Oslo. Dette gjøres til følgende e-post eller SMS: bjoerno@hotmail.com eller 924 61 499.
Sørlandet lokalforening
Årsmøtet ble avholdt 25. mars. Lokalforeningen planlegger sommeravslutning siste torsdag i juni, sammen med Kristiansand militære samfunn.
Østfold lokalforening
Årsmøtet ble avholdt den 19. mars. Det nye styret er utvidet med to personer, inkludert det opprinnelige interimstyret. Planlegger tur til Nord-Norge i uke 22. En dagstur til Langnes skanse (1814) og Forrum bro (1940), er under planlegging. Videre også besøk på Oscarsborg og Høytorp fort på Mysen.
Forbundsnytt Det nærmer seg Landsmøtet 2015, som også i år vil skje på Setermoen, den 9. april. En historisk dato, som også vil prege årets landsmøte. Brigadesjef Eldar Berli vil blant annet holde et foredrag, samt at Landsmøtet vil delta under kommunenes og Forsvarets markering på Lapphaugen i Lavangen kommune. Brigadeveteranforbundet er av Hæren bedt om å støtte med ledsagere under den store markeringen som vil skje i Narvik 27. og 28. mai. Dette er en av de fem arrangementene som Regjeringen har spesielt prioritert dette året. I Narvik vil Frankrike stille med et marinefartøy, gaster og soldater. Polen vil stille med om lag 150 personer, både veteraner, mannskaper og politikere. Britene vil stille med en mindre delegasjon. Det norske Forsvaret vil stille med paradestyrke, marinefartøy, krigsveteraner, espalier, flaggborg, militært musikkorps, og Luftforsvaret vil sammen med allierte flystyrker stå for en flott overflyging.
Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (generalsekretær)
side 20
FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER Hedmark brigadeveteranforening Interimstyreleder Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31 2340 Løten obgrinde@bbnett.no, 932 41 814
Hordaland brigadeveteranforening Nestleder: Svein J. Sandal Hjellestadveien 230, 5089 Bergen 930 08 715 reiduas@online.no
Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A 9300 FINNSNES 911 19 521 tommy@sarnes.no
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B 7650 VERDAL 977 42 835 tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo brigadeveteranforening Bjørn Olstad, leder interimstyret Vøyensvingen 7 0458 OSLO 924 61 499 bjoerno@hotmail.com
Sørlandet brigadeveteranforening Leder interimstyre: Jørn Kildedal Furulia 13 4622 Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no
Østfold brigadeveteranforening Leder: Kåre Sørby Varden 14, Asmaløy 1684 VESTERØY 69 37 60 70 cesoer@online.no
Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Toresæter 6644 BEVERFJORD 71 66 20 21
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2014-2015 Fungerende president KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL 977 42 835 tkulsli@vktv.no
Visepresident/leder medaljeutvalg/kollegiet KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL 977 42 835 tkulsli@vktv.no
Generalsekretær/daglig leder NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; onsdag, torsdag, fredag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Varamedlem 1 ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG 934 00 409 espenes.thor@gmail.com
Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11 9360 BARDU 970 49 294 kbakke@mil.no
Varamedlem 2 OLSTAD, Bjørn Vøyensvingen 7, 0458 OSLO 924 61 499 bjoerno@hotmail.com
Styremedlem/ medlemsrekruttering LUDVIGSEN, Inge Tore Postboks nr 75, 5331 Rogn, ludvigseninge@gmail.com Tel: 55 91 72 60, 472 52 759
Leder Valgkomité WINTHER, Olav Skogenveien 53 9300 FINNSNES 412 43 956 oawinther@gmail.com
Styremedlem/medl rekruttering SÆTHER, Svein Soløyveien 20 9357 Tennevoll 482 84 663 sveisae2@online.no
Medlem valgkomité BERNTSEN, Jan Osvald, Bjørnsmoveien, 9360 BARDU 900 62 114 j-o-bern@online.no
Representant for direkte medlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; onsdag, torsdag, fredag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Medlem valgkomité RYDNINGEN, Dagfinn Kitdalen 9046 OTEREN 951 41 444 dagfinn.rydningen@storfjord.net
Redaktør Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU 901 92 211 joeyol-i@online.no
Sekretær og redaksjonsmedlem Brigadeavisa BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com
Brigadeavisa er trykket hos Grafisk, Operasjonsstøtteavdeling Setermoen