Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
I dette nummeret: Leder - ”Unntaksåret” _________ side 2 Veteranportrett, Aagaard-Nilsen __ s 2 og 5 Dikt av Finn Fossum _____________ side 3 Feltartilleribataljon _______ side 4 og 5 Salt og Pepper _____________ side 5 og 11 ”Blåboka” __________________ side 6 og 7 Førjulstreff i Bergen ___________ side 8 Minner fra Brigade Nord______ side 9 og 10 Brev fra Solveig Iversen _________ side 10 De glemte brigadeavdelngene ____ side 11 Ukjent krigshistorie ______ side 12 og 13 Veteranenes egne bilder _____ side14 og 15 Lokalforenings-/forbundsnytt _____ side 16
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 6
Nr 1 - april 2009
Istindan har alltid vært et yndet motiv, også i Brigadeavisa. Denne gangen er det liksom ikke bare bildet av et enkelt, yndet objekt, men noe mye mer. Anders Hoffmann fra Bardu har klart å parkere månen i en posisjon som viser et fantastisk kunstverk av lys og farger, kulde og varme over en natur som få andre land kan fremvise. Idet vi håper at hele Norges land kan vise seg fra sin beste side, ber vi i redaksjonen alle veteraner fra Brigaden i Nord-Norge, gammel og ung, om å komme seg ut i naturen og ta med våre ønsker en riktig
God Påske! REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 1
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Unntaksåret Det siste året har på mange måter vært et unntaksår som startet ved at vi ikke lyktes å få valgt president. Løsningen ble at jeg som visepresident påtok meg å fungere som president frem til neste valg.Pastpresident Irgens påtok seg å lede sekretariatet inklusive ansvaret for avisa. Det har vært en brukbar men ingen ønskelig løsning. Det må være en klar målsetting å få valgt et funksjonelt styre ved årets Landsmøte.Videre må det diskuteres en ordning med en økonomisk godtgjørelse til viktige funksjoner i styret. Dette må landsmøtet være forberedt på å diskutere og fatte vedtak.Jeg vil takke for tilliten som ble vist meg på siste landsmøte og håper at et funksjonelt styre blir valgt. Delegatene ønskes velkommen til ansvarsfull gjerning. Med hilsen Tore Kulsli Visepresident/Fungerende president
Veteranportrettet Magnus Aagaard-Nilsen Intervjuet av Johannes Irgens
Dagens veteran er fra Nord-Norge, født på Lødingen i 1940 og oppvokst på Å i Lofoten. En tid etter sesjonen på Reine i Lofoten, ble han innkalt til Setermoen og deretter sendt til Haslemoen i Solør. Etter endt rekruttskole og kokkekurs, bar det til Brigaden i Nord-Norge hvor Aagaard-Nilsen ble satt til tjeneste som kokk i Rakettbataljonen på Setermoen. Han gjennomførte sine tolv måneders førstegangstjeneste ved stående avdeling fra mai 1960 til han dimitterte 10. mai 1961. Hva husker du fra tjenesten i bataljonen? -Vi kokker var jo fast kommanderte med tilhørende vakt og frivakter. Det var mange som ønsket seg kokketjeneste, til og med admoffen vår, lt Ormås. -Når det gjaldt forberedende øvelser ble vi tidlig informert så vi kunne klargjøre proviant til den styrken som ble involvert. Det var ikke bare solskinnsdager på øvelser, det kunne f.eks
side 2
være vanskelige forhold, særlig på vinterstid. Sjåførene måtte mange ganger framvise akrobatikk for å komme inn i stillingene som var utpekt. -En gang var det så rått og kaldt at noen måtte søke tilflukt i skytterhuset ved Ala, og noen la seg i en ambulansebil som tilsynelatende var tilgjengelig. Vi som var fast kommandert hadde jo tildels mye fritid. Husker godt at jeg var frivillig sidemann på brøytebil sammen med Dagfinn Johansen fra Gravdal i Lofoten. Vi brøytet veien til skytefeltet og der var det ikke akkurat firefelts vei. Det hele endte med velt ut av veien etter å ha truffet et berg i kjørebanen. -Transport av arrestant til MP på Bardufoss var også en del av ”frivillig pålagt” tjeneste i fritiden. -Sommeren 1960 i Bardu vil jeg sent glemme. Den var glovarm. Det var så varmt at vi på kjøkkenet måtte oppholde oss ute og dele på å være inne og passe kjeler og diverse på grunn av den uutholdelige varmen. -Kameratskapet var godt og vi var en fin gjeng representert fra samtlige batterier i leiren. Jeg vil spesielt nevne overkokken Arnold Finborud, han kunne håndtere en til tider, vilter gjeng. Vedlikehold av feltkjøkken foregikk også på fritiden. Feilet et feltkjøkken når en skulle bruke det ut i felt, da ble det bråk. Vi hadde det fastsatte kostregulativet å forholde oss til, og flertallet av soldatene var fornøyde med det som ble servert av mat. Det var jo et mindretall som alltid hadde noe å klage på. Jeg husker spesielt en episode da vi bespiste noen soldater fra en ingeniørtropp. Under måltidet var det en som hoppet opp og ropte at han hadde funnet stein i maten. Han var helt rebelsk. Det viste seg at han hadde noen steinfliser liggende over lommeslaget og når han bøyde seg fram for å ta en tugge falt så steinfliser ned i maten. Det hele ble deretter roet ned med en skrape fra inspiserende befal. -Jeg minnes også opptakten til Brigadens dag. Der var det mye drill og slutta orden. Løytnant Hallingstad, la ikke fingran i mellom når det gjaldt slutta orden, der skulle det være stil og profil for alle penga. Kan du si noe om permisjoner og hvordan de artet seg? -Permisjoner ble for meg - som for de aller fleste - å besøke familie hjemme. Vi hadde jo også jordbruksperm, to til tre uker mener jeg å huske. For min del var det jo greit å komme hjem til ferdig slåtte. Min eldre bror som tjenestegjorde i Sanitetskompaniet hadde gjort jobben sammen med øvrig familie. Slik at jeg slapp unna høysnue og det som hørte til. Vi er kommet til avslutningen, hvordan ønsker du å avrunde intervjuet? -Da vil jeg si at dessverre opplevde jeg også at nære soldatkolleger mistet livet under tjenesten, så tolv måneders tjeneste i Brig N følger meg enda på godt og vondt. Det vil sitte i erindringen så lenge jeg lever. Likevel vil jeg, med hånda på hjertet, si at tjenestetiden i Brigaden
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
forts side 5
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Dikt til ettertanke
Finn Fossum. Foto: Jan O.Hertwig Finn Fossum, som tidligere har tjenestegjort i Brigaden, er i dag bestyrer av Troms Forsvarsmuseum formidler han Brigadens historie blant andre til de kommende slekter. Under landsmøtet til Veteranforbundet i fjor ble Fossum meget velfortjent utnevnt til Æresbrigadeveteran. I tillegg til å være levende opptatt av den lokale militære historie og ivaretakelsen av denne, er Fossum også en
Finn Fossum fortalte om Vassdalen-ulykka til deltakere ved veteranstevnet i 2008. Muséet har to minnerom som er egnet til ettertanke, utsmykket av kunstneren Alvin Jensvold. habil ”rimsmed”. Han har i mange år skrevet dikt til de forskjellge hendelsene i museumsutstillingen. Den nylig avsluttede Nato-øvelsen, Cold Response 2009, brakte sammen med noen dagers mildvær, tankene tilbake til Vassdalen. Rasulykka som krevde 16 unge ingeniørsoldaters liv i mars 1986. Finn, ble som alle oss andre, også sterkt preget av denne tragiske ulykka og skrev blant annet et par dikt. Disse er gjengitt nedenfor.
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 3
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Feltartilleribataljonen Brigaden i Nord-Norge - FAbn/Brig N
Artilleriets etablering på Setermoen Av Tore Kulsli
Historisk tilbakeblikk Allerede i 1898, året etter at alminnelig verneplikt ble innført i Nord-Norge, ble den første avdeling i Troms Stifts Forsvar ”Troms Kretskompani” oppsatt på Setermoen. Kompaniet ble oppsatt på et område som i dag er befalsforlegningsområde i Artillerileiren. Det skulle imidlertid ta ytterligere 12 år før det ble opprettet artilleri i Troms. 1. januar 1911 ble 3. Bergbtt opprettet med stab i Harstad og lager samt øvingssted på Setermoen. Infanteriavdeling som var utvidet til Troms Kretsbataljon flyttet over elven og etablerte seg i Infanterileiren som i dag er Kavalerileiren og overlot sitt tidligere område til 3. Bergbtt. Artillerileiren går således tilbake til 1. januar 1911. Artilleriet ble utvidet og 3. Bergbtt skiftet navn til 7. Bergbtt og 8. Bergbtt kom til. I 1935 fikk avdelingen status som Bergartilleribataljon nr III. Ved krigsutbruddet i 1940 besto Bergartilleribataljon nr III av Stab, Stabsbtt, 7. og 8. Bergbtt og 9. og 10. motoriserte btt. Bergartilleribataljon nr III gjorde en fremragende innsats under krigen og var av avgjørende betydning for tyskernes tilbakegang på Narvikfronten, det er en egen historie.
tok 5-6 dager og gikk uten de store uhell. Da det nærmet seg jul bestemte Brigaden at bataljonen skulle overføres til Setermoen før nyttår og bataljonen rykket inn i nye kaserner da den kom fra Drevjamoen like før jul. Mye gjensto i utbyggingen av leiren, men forholdene ble etter hvert bedre når spisesal, undervisningsbygg, garasjer og verksteder kom på plass. For befalet var den nye befalsmessen med forlegning en gledelig tilvekst som sto ferdig sommeren 1957. Utviklingen i bataljonen Ved oppstarten var bataljonen oppsatt med 105 mm tyske skyts mod 18/40. Disse ble imidlertid erstattet av Amerikanske 105 mm M2A2 allerede i 1954. I 1954 ble den store feltøvelse ”Blåtind” gjennomført med bl.a deltakelse av Divart 6.Div som besto av FAbn 1/BABN III, FAbn KR 13/AR 3 og FAbn Brig N, i tillegg inngikk LLAbtt/BABN III og LLAbtt/Brig N. Etter øvelsen fikk FAbn/Brig N overført de amerikanske skytsene fra AR 3. Imidlertid ble de tyske skytsene beholdt og brukt ved skarpskyting i flere år fremover grunnet begrenset med ammunisjon til de amerikanske. Skytsene var i behold ved bataljonen fram til 1959 da de ble innlevert og gikk inn som DK-reserve. I februar 1954 ble Olgabtt, som stort sett besto av personell fra Nord-Norge overført til BABN III og satt på mobstatus, Olgabtt ble erstattet av Petterbtt.
Etableringen av FAbn/Brig N Etter at stortinget bestemte at Tysklandsbrigaden skulle trekkes tilbake og det skulle opprettes en Brigade i NordNorge og en i Sør-Norge ble utbyggingen forsert i NordNorge for å ta i mot en Brigade høsten 1953. Prioritet ble gitt til utbyggingen av Setermoen og Skjold Garnisoner. Imidlertid var entrepenørkapasiteten for liten slik at utbyggingen ble forsinket. Da FAbn/Brig 12, som var navnet i starten, kom til Setermoen i august-september 1953 var Artillerileiren på ingen måte klar til å ta imot bataljonen. Befalsforlegningen hadde kun kapasitet til å innkvartere offiserene, slik at sersjantene og de menige måtte bo i telt. Kjøkken og spisesal var ikke ferdig og teltforlegning ble etablert i det som den gang var Ingeniørleiren, i det området som senere ble Sanitesleiren. Bataljonen besto ved starten av Bnstab, Stbtt og to kanonbatterier, Btt Nils og Btt Olga. Total styrke ca 600 mann. Forholdene i teltleiren var mildt sagt primitive og forverret seg så mye utover høsten at det ble bestemt at Bataljonen skulle overflyttes til Drevjamoen ved Mosjøen hvor Sør-Hålogaland Infanteriregiment nr 14 hadde en leir som ikke ble benyttet på det tidspunktet. Overflyttingen til Drevjamoen var et kapittel for seg og ble gjennomført som en taktisk forflytning. En kan levende tenke seg datidens veistandard, uvante vognførere, fem ferger i alt med liten kapasitet og begynnende vinterføre. Overføringen
side 4
Honest John-rakett klargjøres på launcheren. I 1959 kom en ny avdeling inn i Artillerileiren. Under våpenhjelpen mottok Norge en Honest John Rakettbataljon fra Amerikanerne. Imidlertid ble deres levetid kort da en del politikere mente dette var brudd på norsk atompolitikk og det resulterte i en nedleggelse allerede i 1964. Bataljonen ble erstatttet av et btt 155 mm M1 tauet skyts, Btt Mike. En annen ny avdeling kom inn i FAbn, nemlig en SS-11 panserverntropp, som senere ble overført til Kavaleriet hvor den ble erstattet med ENTAC. En annen milepel i FAbn’s historie fant sted i 1960, hvor bataljonen ble tilført 24 stk 105 mm M7 og hele bataljonen inklusive mob-tillegget skulle settes opp med selvdrevet. En startet litt forsiktig
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Salt og Pepper i Polar Zoo i Bardu Av Johannes Irgens
De fleste kjenner til at Polar Zoo i Bardu lenge har ønsket seg en isbjørn til dyreparken. Det har vært mange oppslag om det i media for en tid tilbake. Forhandlinger med dyrehagen i Berlin om å få overta isbjørnungen Knut, førte ikke frem.
Selvdrevet Haubits, 105mm M7, på vei inn i Artillerileiren på Setermoen. M7´en veide 23,5 tonn og hadde en 9-sylindret stjernemotor på 350 HK. Foto: Finn Aarum med btt Nils og det ble ikke noe mer da både mangel på reservedeler og en del tekniske problemer gjorde at Petterbtt fortsatte med. En klarte ved tusenkunstneres hjelp og kanibalisering å holde Nilsbtt operativt til 1969 da en ny æra inntrådte i bataljonen ved innføringen av SD M 109 G som hele bataljonen ble oppsatt med etter hvert. Dette har vært hovedskytset frem til i dag. Skytset har vært gjennom diverse modifiseringer bl.a i 1988, 2004 og 2008. Skytset fremstår i dag som et helt moderne skyts som er autonomt, det vil i praksis si at det er utstyrt med utstyr for posisjonering og innrettes med en joystick uten bruk av kikkert. I tillegg er det også kommet til nye OP-kjøretøyer og KO-kjøretøyer med moderne utstyr som muliggjør rask og korrekt ildgiving på meget kort tid. Fagfolk vil nok arrestere meg på denne noe forenklede fremstilling, men la gå.Det ville ikke være riktig i en FAbn’s historie å ikke ta med den utvikling som har vært også i andre deler av bataljonen utenom kanonbatteriene. Fra Stabsbatteriet er det skilt ut radar, artjeger og en del andre elementer, dette finnes igjen i Lokaliseringsbatteriet. I Stabsbatteriet gjenfinnes kommandoplasstropp og forsyningselementer med ansvar både for ammunisjon og andre forsyninger samt reptropp. Fellesfunksjoner som tidligere til dels fantes i kanonbatteriene er samlet i Stbtt. Jeg har vært i den heldige situasjonen at jeg har fått tjenestegjort i FAbn på forskjellige nivåer og perioder. Hva som alltid har karakterisert artillerister av alle grader er stolthet over sitt våpen og at de i alle sammenhenger holder sitt våpen og dets tradisjoner i ære. Artilleristenes stå-på-vilje og alltid ukuelige motivasjon har imponert meg og det er derfor utrolig hyggelig å møte gamle artillerister av alle grader og gjenoppfriske gamle minner. Å møte igjen artillerister på repetisjonsøvelser er alltid en stor opplevelse. Det er vel mye sannhet i hva en ikke ukjent general uttalte engang; ”Artilleriet er ikke noe våpen, men en sammensvergelse”.
Imidlertid kunne en fristes til å tro at ønsket likevel var gått i oppfyllelse da to små nøster krabbet ut av hiet til brunbjørnbinna. Den ene ungen (jente) var helt hvit og kunne til forveksling i første omgang, se ut som en isbjørn, mens broren hadde alle tegn på å være en ekte brunbjørn. Mistanken om at brunbjørnbinna hadde vært utro med en isbjørn falt på sin egen umulighet. Man kunne slå fast at den lille hvite bjørnejenta rett og slett var en brunbjørn, men en albino. Det er en pigmentsykdom som er meget sjelden blant brunbjørner. Det er født albinobjørn i Norge tidligere, men disse har ikke levd lenge. Hjerteknuserne lyder navnene Salt og Pepper. Polar Zoo har likevel som mål å få en isbjørn til parken i løpet av noen år. Tvillingsøsknene har det bra og utvikler seg som forventet. Salt må imidlertid ha ekstra oppfølging, for hun har røde øyne og er svært følsom for lys og blitz. Salt og Pepper mates åtte ganger i døgnet. De legger på seg 100 gram om
De nye bjørnungene ”Salt” og ”Pepper” i Polar Zoo. Foto: Polar Zoo forts side 11
forts fra side 2 i Nord-Norge ga meg mange fine opplevelser som jeg har mintes med glede i alle år etter endt tjeneste. Jeg ble pensjonist i 2005 og kan nyte mitt otium etter en 42 år lang arbeidsdag.
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 5
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
”BLÅBOKA”
Hvem kjenner ikke den? Soldathåndboka var den vernepliktiges oppslagsverk. Der kunne man finne det meste av grunnlaget for militærtjenesten. Som alt det andre, har også soldathåndboka vært underlagt en utvikling, men informasjonen har omfattet de enkelte våpengrenenes særpreg, muligheter og begrensninger. Den hadde også en oppdragende oppgave i og med at den omhandlet hvordan man skulle opptre, personlig hygiene, juss og militær rett, sykdommer, etikk og moral og mye mer. Her i redaksjonen kan vi tenke oss å skrive litt fra våre historiske ”Blåbok” i numrene fremover. Er det noen dere som besitter gamle soldathåndbøker, er det fint om dere bruker litt tid på å sende inn interessante eller morsomme historier fra disse. Denne gangen er det soldathåndboka til redaktørens far, som sakses. Han var soldat i Garnisonskompaniet i Svanvik ved Kirkenes i 1923. Stoffmengden i boka, er stor så det blir bare sakset litt fra de forskjellige kapitlene og avsnittene. Enkelte overskrifter er komponert av redaksjonen som følge av at utklipp kan være tatt ut av en større sammenheng.
Bilde av HM Kong Haakon. Bilde av Norges konge er med i alle soldathåndbøkene. Boka åpner med alle versene av nasjonalsangen og fedrelandssangen. Ellers er det flere gamle sanger som er kjent for de fleste av oss brigadeveteraner. Det var jo lærdom fra folkeskolen, som det het den gangen. Ellers er åtte vers av Håvamål listet på en av sidene. Til ære for dagens Etterretningsbataljon, tar jeg med første verset som jeg mener har aktualitet også i dag: Grannvar mann til gjestebod komen tegjer med andre talar. Lyder med øyro og med augo skodar, veltenkt og fyre vár. Historien var viktig, og den gikk langt tilbake. Her er et utdrag av Kong Sverres taler: Tale før slaget på Jonsvollene, Bergen 1198 - Vi vil ikke fylke, men renne på dem så hardt vi kan, enhver bruke sig nu som best, uten å ha annen til skjold for sig; det vil ikke stå lenge på; ti med baglerne vil det gå nu som før, at det farer dem skrekk i bringen, så snart de ser mannefallet, de er størst i ordene liksom reven i halen. La oss derfor gjøre anfallet så hardt som mulig, ti dårlig vil slike folk tåle hugg som nyss er løpet fra hjemmet og kjerneasken og aldri før har sett hvordan birkebeinerne er vant til å fare med våben, når de strider. Løp derfor frem nu, gode halser, og Gud være med oss!
side 6
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009 Reidar Sendemanns forsvar av Berget, Tunsberg 1201 Det blev nu så knapt for dem på Berget, at de ikke hadde stort annet å ete enn lerret, som de hugget istykker og kokte. Det var deres julekost, tilmed var det ikke halvnok av den en gang... Reidar lot da Kongen vite, at han dagen efter vilde gå ned ad Berget og heller li døden ved våben enn ved sult, men at han vilde ta imot gridd, om den var å få for seg og sine menn.
høre, enn å skildre livet som det er. Den som vil si noget til rettledning for folk, kan ikke alltid oppvarte med det de helst vil høre. Historien viser at å tro på varig fred er en illusjon. Med all den urett og underkuelse som finnes på jorden er evig eller varig fred ikke mulig; og ikke ønskelig heller fra et idealistisk synspunkt. Med andre ord: - Evig fred for underkuede folk vil være en evig forbannelse. Det vil være det samme som å si til dem: ”Dere må og bør oppgi alt håp” Dette var altså skrevet i 1919 og viser til historien fra alle storkrigene som hadde foregått med ca 40 års mellomrom. Kan vi si at det har sin aktualitet også i dag? (red anm) Gode råd for soldaten som skal ut i striden - Størst tap lider en avdeling når den trekker sig tilbake i uorden eller når den flykter. All krigserfaring viser at soldaten lettest undgår døden når han med friskt mot går frem mot fienden. Han finner den sikrest når han under kampen feigt vender ryggen, uten at tilbaketog er befalt. Sagaen beretter om våre forfedre, når de gikk i kampen: Så sa og en bonde, da han fulgte sin sønn til hærskib og ga ham råd; han ba ham være tapper og hård i manneprøver; ti ordet lever lengst efter enhver, sa han , eller hvorledes vilde du bære dig ad om du kom i slag og visste forut, at du skulde falle? – Hvi skulde jeg da vel, svarte sønnen, -spare på å hugge til begge sider? –Men sier den gamle, om nu nogen kunde si dig forviss, at du ikke skulde falle? Behøvde jeg da, svarte den annen, å ta mig i vare og ikke gå frem best? –Ja sier den gamle, i hvad slag, hvori du er stedt, vil ett av to skje, enten faller du, eller du kommer derfra med livet; Vær altså kun djerv, siden alt er forut bestemt, intet slår den ufeige i hjel og intet kan frelse den feige. Så må nordmenn alltid tenke, når de går i kampen for Norges frihet og selvstendighet.
Side fra boka hvor personalia er notert. Om Freden, fedrelandet og Forsvaret skriver professor N. Gjeldsvik i 1919 bl a: - I Garborgs Haugtussa er der en kvinne, som bærer navnet ”krylryggkjerring”. Hun legger frem sitt program og skildrer sitt arbeide i disse ord: ”Greide menn med det faste mod eg kann slett ikkje lika; eg legg dei vanhug i valne blod og lærer dei å svika”. - Dette er på en prikk som var det skrevet for dem som tror og sier at nu er tiden inne for å minke på forsvaret. ”Vi skal vise tiltro”, lyder det så vakkert, ”gå i spissen med å vise i gjerning at vi tror på freden”. - Ja, det finnes en vakker vise for den som synge vil. Folk vil ikke gjerne se sannheten i øynene, men vil ha illusjoner. Derfor samler de sig – som en fransk sammfundsgransker har sagt – instinktivt om de talere som kan fore dem med illusjoner, akkurat som insektet søker lyset i nattens mørke. En annen illusjon: ”Denne krigen er den siste”. Det er behageligere å fore folk med illusjoner og med snakk, som de gjerne vil
Knappetelt i en kanskje noe ukjent utgave? Det kan se ut som det har loft? Illustrasjon fra Blåboka. Rene påskestemninga med sol og mye snø. Legg merke til orden utenfor teltet med ski på rekke og rad.
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 7
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Førjulstreff i Bergen Av Johannes Irgens
I forbindelse med veteranstevnet sist sommer, mottok undertegnede en meget hyggelig invitasjon fra Hordaland lokalforening - til førjulstreff i Bergen. Forventningen var stor, men virkeligheten overgikk likevel alt jeg hadde forestilt meg. Jeg ankom Flesland torsdag 4. desember og ble møtt av lederen for Hordaland lokalforening æresbrigadeveteran Håkon Tvedt. Deretter ble jeg transportert til BRIGGEN forlegning ved Haakonsvern, hvor det var ordnet innkvartering og forpleining etter beste hotellstandard. Her traff jeg venner og kollegaer både fra FN-tjeneste og fra Sjøforsvaret. Fredag morgen besøkte jeg gamle tomter; Dykker- og Froskemannskolen på Haakonsvern. Det var fantastisk å se utviklingen ved skolen siden jeg var elev der i 1963. Det ble også tid til en lang og hyggelig samtale med skolens sjef, kommandørkaptein Morten Andreas Høvik.
Utsikt fra Rosenkrantz-tårnet på Bergenhus festning. Haakonshallen til venstre i bildet. Gjesten fra nord må bare være imponert over vestlendingenes evne til å arrangere sosiale samvær. Tusen takk for innbydelsen og for en et flott opphold i regi av
Pinnekjøtt med dertil hørende drikke ble servert til glade vestlendinger og et par nordlendinger. Bjørn Berge nærmest i bildet. Etter lunch fikk jeg flott og interessant omvisning på Bergenhus med Haakonshallen og Rosenkrantztårnet. Kunnskapsfull guide var kvarterkommandant på Bergenhus, major Harald Gåsø. Min liaison officer fra Hordaland lokalforening, æresbrigadeveteran Arvid Rolland, guidet gjennom storbyen i vest - fra Haakonshallen til busstasjonen. Fredagskvelden var det julebord på Kronstad Hovedgård. Det ble en fantastisk aften med mimring, sang, taler og historier blant særdeles hyggelige brigadeveteraner m/følge. Framifrå vestlandsk pinnekjøtt og tilhørende drikke ble inntatt i store/tilstrekkelige mengder. Veteran Inge Tore Ludvigsen var stødig sjåfør som sørget for å få undertegnede vel tilbake til BRIGGEN og noen timers søvn før retur til Nord-Norge via Flesland. Veteran Ketil Bessesen sto for trygg transport til flyplassen.
side 8
Et lite øyeblikk lurte jeg på hva vestlendingene hadde blandet i velkomstdrinken på julesammenkomsten. Etter hvert ble det klart for meg at jeg ikke så dobbelt. Mer lik to dråper vann enn dette kan man ikke komme. Tvillingene Håkon og Harry Tvedt har nok lurt mange gjennom oppveksten, ungdomstiden og også på sine ”eldre” dager. Ryktene går om at de både lurte kjærestene sine og trafikkpolitiet. Den ene hadde fått førerkort noe før den andre – ikke spør om hvem av dem – og da måtte den andre låne kortet til sin bror da måtte forflytte seg i bil. Han ble ikke avslørt. Brødrene har vært og er fortsatt, etter å ha passert noen og sytti år, ivrige idrettsfolk. Foto: Johannes Irgens
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Minner fra Brigade Nord Jeg kom til Brigade Nord og Rustaleiren den 13. november i 1958, og var således 50-årsjubilant i fjor. Jeg skulle tjenestgjøre i Våpenteknisk kompani (Vt) og der som lagermann på feltlageret. Vi kom til en helt nybygd leir. Vår kaserne, Vt-kaserna, hadde vært bebodd et par måneder, og kjøkkenbygget var brukt like lenge. Vi var veldig godt fornøyd med forholdene vi kom til. Vinteren 59 flyttet Transporten og LLA inn i hver sin kaserne nedenfor oss. Utpå høsten fikk vi være med på å flytte bilverkstedet og feltlageret fra hangar 3 og inn i fjellanlegget. Kaptein Th. Jørgensen var vår kompanisjef og det var litt av en ordensmann og en skikkelig real kar som ville ha orden i sitt kompani. Ut på nyåret i 1959 startet jeg på handelskole som ble holdt i leiren. Det var en brevskole med støtteundervisning. Vi hadde skole fire kvelder i uken fra klokken 1800 til 2130. Etter planen skulle vi levere to brev for hver uke, men på grunn av øvelser og diverse annet, ble det noen ganger levert bare tre brev pr. uke. Det vart liten tid til skolearbeid på kveldstid, da lyset skulle være slukket kl 2245, og det ble derfor mye helgearbeid. Dette var et hardt kjør, og jeg angret enkelte ganger på at jeg ga meg i kast med dette, da det ble nesten ingen fritid. Vi var visst over 50 mann som startet, men bare 32 fullførte.
og rundt denne. Jeg har funnet ut at du er den eneste som har landbruksutdannelse i kompaniet. -Kan du ta på deg å jevne til disse områdene og så i grasfrø så det blir grønt til Kongen kommer, var hans spørsmål. -Jeg skal sette på mannskap til å hjelpe deg, men du må være sjef ”, sa han. Det ble til at jeg tok på meg jobben, men jeg husker jeg kommenterte at det kanskje var på høg tid å komme i gang, for en plen ble ikke grønn tvert den ble sådd. Jeg fikk tildelt en Fordson Major med lasteapparat, en traktorhenger, ei lita harv og en slags slodd. Med dette utstyret tok det litt tid å flytte disse svære jordhaugene. Vi kjørte delvis på skift, og i løpet av en ukes tid hadde vi området klart til slodding og harving. Transporten stilte med gemser for å kjøre vekk stein, og de kjørte mange lass med hestemøkk i fra Maukstamoen, som de håndspredde utover. De gjorde virkelig en skikkelig jobb. Etter vel en uke var vi klar til grasfrøsåinga og det var på høg tid. Det ble grønt, men litt kort ble det, og vi fant ut at vi ikke burde slå plena. På bilde fra Rustadmessa i et tidligere nummer av Brigadeavisa, ser vi Kongen ankommer området. Der ser en et par hjørner av det vi planerte og sådde i og det ser ikke så ille ut. Noen dager etter at denne jobben var ferdig, ble jeg på nytt innkalt på kapteinens kontor, da sammen med to befal og syv andre gutter fra kompaniet. Vi var blitt uttatt til å danne flaggborg når brigadesjef oberst Ilstad skulle ta imot brigadens nye fane av Kong Olav. Th som vi kalte kapteinen vår var tydelig stolt over oppdraget. Han og kompaniet hans hadde ved et par anledninger stått æresvakt når høge befal hadde ankommet flyplassen, men dette vart nok enda gjevere. Befalingsmennene var løytnant Rugstad og oversersjant Lund. De var to meget korrekte befal og det var ikke så rart de fikk jobben. Vi guttene fikk tildelt en ny skobørste og tre esker skokrem, og beskjed om å skjerpe oss på skopuss og ha orden på uniformen.
Bilde fra handelsskolen foran eksamen i handelskorrespondanse. Etternavn på deltakerne, fra venstre. Furunes, Håkensen, Ålmo, Kirkvold, Kringstad, Solheim, Hov, Heimstad, Dahlum, Norum, Solem, Indreiten, Eriksen, Andersen, Lein, Westersjø, Pedersen, Pettersen, Torgilstvet, ? , Isaksen, Aspenes, Wærum, Jensen, Nilsen, Einmo, Johansen, Johnsen, Pedersen, Johansen, Stangeland, Husby. Personene i sivilt antrekk er befal. (Kan ikke garantere at navnene er riktig). En dag først i juni 1959, under en oppstilling, ble jeg kommandert av kapteinen, til øyeblikkelig å komme på hans kontor. Da var jeg spent på om det var noe galt. Det var det heldigvis ikke. Han kunne fortelle at han ventet besøk av Kongen den 19. juli, ” og det ser jo ut som et krater fra vakta, forbi kjøkkenet og opp til befalsmessa,
Allerede dagen etter var den første treninga. Det var det høyere befalet som hadde størst problem med sluttet orden, men det bedret seg for hver øving. Tror vi hadde minst fem dager med øving. Det var brigadesjefen, hans NK, oberstløytnant Rasmussen og en adjutant pluss vi ti fra Vt. som var med på treningen. På paradedagen søndag den 19. juli ble det i drøyeste laget varmt for slikt foretak, ca. +30 grader. Vi måtte stille opp først for de andre skulle rette inn mot oss. Løytnant Rugstad innså at det kunne bli lenge å stå i denne varmen, og ga beskjed om at vi ikke fikk flytte på føttene, men vagge litt på kroppen inntil at det ble kommandert Rett og Givakt. Dette var ikke så dumt, for ingen i faneborga hadde problem, men vi hørte at geværa og karene falt i sementen nedover flystripa. Det ble sagt at det var ca. 90
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 9
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009 stykker som besvimte eller måtte forlate oppstillinga. Tror vi sto i minst fire timer. Brigadeavisa nr 1/08 beskriver hva som skjedde på paraden så det hopper jeg over.
Fra Solveig E. Iversen har redaksjonen mottatt følgende hyggelige brev.
En ting som avisa ikke hadde med var at vi hilste på Kongen. Da han hadde kommet opp på tribunen sin gikk han bort til mikrofonen og ropte: ”God dag brigadesoldater” og vi svarte ”God dag herre Konge”. Dette hadde vi trena på, men likevel vart jeg imponert over hvor høyt og presist det runget da 5000 ropte tilbake.
Først vil jeg gjerne takke for et varmt og koselig brev med bilde som jeg fikk tilsendt i forbindelse med min kjære Odd sin bortgang i høst. Jeg vil også igjen få takke for en uforglemmelig mottakelse som vi fikk da vi besøkte Setermoen sommeren 2006. Jeg har snakket med Håkon Tvedt og blitt enig om å sende et brev som kanskje kan brukes som innlegg i Brigadeavisen.
Faneoverrekkelsen startet med at faneborga marsjerte opp foran kongetribunen og sto der i givakt mens oberst Ilstad fikk overrakt fanen fra Hans Majestet Kong Olav. Han kom så ned til oss og overrakte fanen til løytnant Rugstad. Etter en del høyre og venstre om marsj, marsjerte løytnant Rugstad med fanen oppover flystripa. Deretter kom faneborga, og bak der brigadesjefen, hans NK og adj. Så kom kompaniene i tur og orden og paraderte forbi kongetribunen. Det var konkurranse om hvem som marsjerte finest, og jeg mener å huske at det ble sanitetskompaniet som gikk av med seieren. De hadde et bind på overarmen og det gjorde seg i marsjen. Om kvelden ble det holdt fest for oss i hangar 2.
Turen vi la ut på i august 2006 hadde Odd planlagt og hatt som mål i mange år, så han gledet seg veldig når det endelig ble en realitet. Vi var utrolig heldige og hadde et nydelig vær fra vi startet kjøreturen fra Bergen og helt til vi var tilbake to uker senere. Vi koste oss med flotte naturopplevelser hele veien. Vi fikk en fantastisk mottakelse da vi ankom Setermoen, noe Odd satte stor pris på. Vi ble vist rundt over alt i leiren. Odd var imponert over alle forandringene som var gjort, men synes samtidig det var kjekt å se at det var noe igjen fra den tiden han tjenestegjorde i transportkompaniet i 1953-54. Han satte også stor pris på å bli invitert til å spise lunsj i mannskapsspisesalen sammen med flere av det ledende personell i leiren. Det var kjekt å få høre litt hvordan det hadde vært der i de over femti årene siden han tjenestegjorde på Setermoen, og samtidig å kunne få fortalt hvordan han hadde opplevd sin tid i den første kontingenten av Brigaden i Nord-Norge.
Bilde av faneborga. Først med fanen, Løytnant Rugstad. Første rekke fra venstre, Kjell Berntsen, Bergen, Kåre Brønbo, Steinkjer, sjt. Lund, Kjell Aasgaard, Mo i Rana, Lars Arvid Steine, Nordheimsund. Bakerste rekke fra venstre, Tom Jensen, Oslo, Johannes Gjestad, Trondheim, Torfinn Wollan, Hitra, Knut Amund Lein, Steinkjer. Min jobb på feltlageret var å legge inn og ta ut varer. Det var en grei og trivelig jobb. Jobben medførte også å hente varer. Vi dro oftest til hovedarsenalet i Bjerkvik, men vi hadde også mange turer til Narvik, Elvenes, Sørreisa og Tromsø. Vi hadde minst en tur pr. uke. Disse turene gjorde at jeg ble bra kjent i Troms innland. Brigadetiden ble en aktiv og fin tid som jeg ser tilbake på med stor glede.
Vi var heldig og ble innkvartert i leiren, og hadde faktisk et helt hus for oss selv. Med egen passerseddel, kunne vi komme og gå som vi ville. Vi fikk en god omvisning på Troms forsvarsmuseum, noe som vakte mange minner hos Odd. Her kjente han igjen både kjøretøy og gjenstander som han selv brukte på femtitallet. Turen og oppholdet ble en fin opplevelse for Odd. Jeg er svært glad for at han fikk oppleve dette, før han dessverre døde brått og alt for tidlig fra oss sist høst. En stor takk til alle som gjorde dette mulig. Tilknytningen til Brig N betydde mye for Odd og meg, og vi har i tillegg til turen, vært med på flere hyggelige arrangementer her i Bergen. Jeg ønsker derfor å opprettholde medlemskapet og delta i fremtidige sammenkomster. Med hilsen Solveig Iversen
Med hilsen Knut A. Lein, Steinkjer
side 10
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
De ”glemte” brigadeavdelingene Av Johannes Irgens
forts fra side 5 dagen og vokser fort.
Forbundet har fått henvendelse fra flere veteraner fra Brigaden i Nord-Norge´s første kontingent som aldri kom til Indre Troms. Årsaken var manglende forlegninger i brigadeområdet. Ut fra ekserserrapportene ble følgende stående avdelinger igjen på øst- og sørlandet: - Infanteribataljon nr 2, stasjonert på TRANDUM - Ingeniørkompaniet, stasjonert på HVALSMOEN - Sanitetskompaniet, stasjonert på EVJEMOEN - Lett luftvernartilleribatteri, stasjonert på EVJEMOEN - Kløvkompaniet, stasjonert på STARUM - 2. Transporttropp, stasjonert på SØR-GARDERMOEN Avdelingene gikk under betegnelsen ”Gruppe S/Brig 12”. Sjefen var oberst K. Spilhaug. Han fikk i oppdrag å ta seg av utdannelsen av disse avdelingene. Hjulryttertroppen inngikk i Hjulryttereksadronen ved HMKongens Garde. Enkelte veteraner sier at de ikke har mottatt noen form for medalje eller tjenestebevis for sin førstegangstjeneste. Spesielt har dette vært tatt opp gjennom media av en veteran i første kontingent ved Ingeniørkompaniet Brigaden i Nord-Norge. Ut fra kompanibildet og diverse annen dokumentasjon, har avdelingen gjennom hele hans førstegangstjeneste vært stasjonert på Hvalsmoen ved Hønefoss.
Skal sosialiseres Nå bruker Polar Zoo tiden for å sosialisere bjørnungene så de blir vant til mennesker. Daglig leder Cato Haakseth sier at de blir mindre redde for folk og dermed mer harmoniske. Det gjør også helsesjekk lettere, og det blir større sjanser for våre besøkende å få se bjørnene når de er lite sky. Nå sover, leker, spiser og koser bjørneungene seg sammen med dyrepasserne 24 timer i døgnet. De skal bli vant til å være sammen med mennesker. Salt og pepper krever mye oppmerksomhet, kos og mat når de vil, de gjør også fra seg når og der det passer dem. Ute er det for kaldt for noe mer enn en ytterst kort tur i snøen. - De er som unger. Men det ble for dumt at de skal bruke bleier, sier Haakseth. Sosialiseringen skjer i tett samarbeid med den ypperste fagekspertise i verden på dette feltet. Så langt er det bare pressen som har fått adgang til tvillingene Salt og Pepper. Skjærtorsdag inviterer imidlertid Polar Zoo alle til å komme og hilse på de to sjarmtrollene. Nå har dyreparken fått den helt spesielle attraksjonen de har ventet på, og kan nok forvente storinnrykk i sommersesongen. Redaksjonen i Brigadeavisa anbefaler at ferieturen legges innom verdens nordligste dyrepark, Polar Zoo i Bardu.
Ved Hærens styrker (HSTY) får BRIGADEAVISA opplyst at det før VERNEDYKTIGHETS-MEDALJEN, som kom i 1982, ikke var noen form for medalje for utført verneplikt. Vernepliktsmedaljen tildeles ved dimisjon (etter 1982) etter endt førstegangstjeneste – eventuelt på repetisjonsøvelse – men deles ikke ut til tidligere vernepliktige som ikke lengre er inne til repetisjonsøvinger. Dette aktualiserer ytterligere at brigadeveteranene bør få etablert og godkjent en medalje for gjennomført tjeneste ved Brig N under den kalde krigen. Brig N - Veteranforbundet vil ta opp saken. Tjenestebevis skal normalt være utstedt av kompaniet hvor den vernepliktige tjenestegjorde ved dimisjon. Hvordan dette kan ordnes i ettertid, vil også bli tatt opp.
GOD PÅSKE! Bjørnungen ”Salt” er albino og kan med litt godvilje ligne på en isbjørn. De røde øynene avslører imidlertid hvordan dette henger sammen. Foto: Polar Zoo BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 11
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Britene startet evakueringen på Senja - ukjent krigshistorie fra 1940 Av Morten Kasbergsen
Ersfjord i Berg kommune på Senja med fjellformasjonen Okshornan, også kjent som «Djevelens tanngard». (Foto: Lisbeth Johansen) Evakueringen av om lag 24 500 britiske, franske og polske soldater fra Nord-Norge i juni 1940 ble innledet i idylliske Ersfjord på Senja. Det framgår av dokumenter avisa Nye Troms har funnet i det britiske riksarkivet. Ersfjord i Berg kommune er mest kjent for sin flotte sandstrand, som Nordlysleserne i 2005 kåret til den beste stranda i Troms. Nå viser det seg at Ersfjord spilte en sentral rolle i den innledende fasen av evakueringen av det allierte ekspedisjonskorpset i Nord-Norge i begynnelsen av juni 1940, også kjent som operasjon Alphabet. Britene og franskmennene mente at de ikke hadde kapasitet til å opprettholde en ekspedisjons-styrke på nærmere 25 000 soldater i Nord-Norge på grunn av sine nederlag mot tyskerne i slaget om Frankrike. Var reservemøtepunkt Evakueringen ble ledet av sjefen for 20. kryssereskadre, kontreadmiral John Guy Protheroe Vivian, som førte sitt flagg på den lette krysseren «Coventry». Operasjon Alphabet startet om kvelden mandag 3. juni 1940 og varte i nærmere fem døgn. Etter planen skulle de britiske, franske og polske soldatene først bli fraktet fra land til britiske jagere i norske fiskeskøyter. Jagerne skulle så frakte dem ut
side 12
til totalt 13 troppe-transportskip utenfor kysten av Troms. Britene hadde på forhånd valgt ut flere nordnorske fjorder som reservemøtepunkter dersom det ikke lot seg gjøre å overføre soldatene til troppetransportskipene i rom sjø, og den første dagen av evakueringen var Ersfjord reservemøtepunkt for skipene «Georgic» (27 759 tonn), «Lancastria» (16 243 tonn) og «Monarch of Bermuda» (22 424 tonn). Til sammenlikning var legendariske «Titanic» på 46 300 tonn. “Georgic” og «Lancastria» hadde plass til 2600 soldater hver, mens «Monarch of Bermuda» hadde plass til 2460 soldater. Møtepunkt C Om ettermiddagen 3. juni ble det klart at det på grunn av dønninger ikke lot seg gjøre å overføre soldatene fra jagerne til de tre troppetransportskipene i rom sjø. – Jeg informerte jagerne og berørte myndigheter om at møtepunkt C (Ersfjord) matte brukes for overføring av soldatene tirsdag, skrev kontreadmiral Vivian i sin krigsdagbok. Han ga deretter «Georgic» og jageren «Vanoc» ordre om fortsatt å holde seg utenfor kysten av Troms mens de to øvrige troppetransportskipene, samt «Coventry» og jagerne «Arrow» og «Campbell» seilte rett til Ersfjord. Planen var at «Georgic» skulle ankomme Ersfjord klokka 08.45 neste morgen. Det er ikke kjent hvorfor Vivian splittet opp konvoien på denne måten, men han ønsket sannsynligvis å se an forholdene i Ersfjord før det største skipet seilte inn i fjorden.
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009 Klokka 03.00 tirsdag 4. juni seilte konvoien inn i den nesten åtte kilometer lange Ersfjord med «Coventry» i tet. De to jagerne startet umiddelbart antiubåtpatruljer ved inngangen til fjorden for å forhindre at tyske ubåter tok seg inn i Ersfjord. Det britene fryktet mest var imidlertid angrep fra tyske fly. Kontreadmiral Vivian hadde på forhånd gitt ordre om hva skipene skulle gjøre ved flyangrep. – Skulle flyangrep true eller utvikle seg mens soldatene blir overført til troppetransportskipene vil «Coventry» heise det røde flagget og gi en rekke korte støt med sirenen. Jagerne må da umiddelbart kaste loss fra skipene og alle fartøy må seile ut fjorden og deretter vestover i 17 knop, lød ordren. Britene så imidlertid ikke et eneste fly mens de var i Ersfjord. Ifølge Vivians krigsdagbok var det overskyet og regn da overføringen av soldater fant sted.
midlertidig overført til krysseren «Coventry» I påvente av at troppetransportskipet skulle ankomme Ersfjord. Tre timer senere ankom «Georgic», og soldatene på «Coventry» ble overført til skipet via jageren «Arrow». Klokka 14.25 var de siste soldatene overført til troppetransportskipene, og konvoien lettet anker og seilte ut fjorden. Totalt ble det denne dagen overført 2640 soldater til «Lancastria», 1500 soldater til «Monarch of Bermuda» og 480 soldater til «Georgic». Det ble med andre ord totalt overført I overkant av 4600 soldater til de tre troppetransportskipene mens de lå i Ersfjord. De neste fire dagene lå troppetransportskipene oppankret I Risøysundet mellom Andøya og Hinnøya. Klokka 10.05 lørdag 8. juni 1940 ble evakueringen avsluttet og de sju siste troppetransportskipene satte kurs for Storbritannia. De tre skipene som var i Ersfjord 4. juni hadde da forlatt Norge to dager tidligere.
Vurderte radar på Senja
Våren 1940 vurderte det britiske flyvåpenet,RAF, å sette opp en radarstasjon på Berg mellom Skaland og Bøvær på Senja. I mai 1940 befarte kaptein T. C. Carter og fenrik J. A. Jukes kysten av nordre Nordland og Troms på leting etter passende steder å sette opp radarstasjoner. I Troms befarte de Rebbenesøya, Ringvassøya og Senja. I FJORD PÅ SENJA: Det 176 meter lange og over 16 000 tonn tunge troppetransportskipet «Lancastria» var ett av tre troppetransportskip som lå oppankret i Ersfjord 4. juni 1940. Dette bildet ble tatt i Liverpool i1936. (Foto: via Lancastria Association of Scotland) Fra Bardufoss Klokka 03.20 var transportskipene oppankret i Ersfjord,og jagerne begynte å overføre soldater til «Lancastria» og «Monarch of Bermuda». Totalt deltok seks britiske jagere i overføringen av soldatene, som hovedsakelig kom fra Ballangen, Harstad og Skånland. Soldatene gikk om bord på begge sider av troppe-transportskipene ved hjelp av stiger. Ifølge evakueringsplanen ble også 200 britiske luftvernartillerister fra Bardufoss overført til skipene i Ersfjord. Klokka 04.51 ankom jageren «Fame» med soldater som skulle overføres til «Georgic». Soldatene ble
De to RAF-offiserene konkluderte med at det var vanskelig å finne steder hvor man kunne sette opp radarstasjoner på grunn av terrengforholdene langs kysten av Troms. – På Berg på Senja ble det funnet et sted som vil gi radardekning fra sørvest til nordvest, skrev Carter og Jukes i sin rapport. Britene satte imidlertid ikke opp en eneste radarstasjon før de trakk seg ut av Nord-Norge i begynnelsen av juni 1940. I april 1942 satte tyskerne opp et hærkystbatteri med fire 105 mm kanoner av fransk opprinnelse i det samme området som britene hadde vurdert å sette opp en radarstasjon. Hærkystbatteriet på Berg skulle beskytte Skaland grafittverk mot britiske kommandoraid. Det ble demontert og sendt ut av landet i 1944.
FØRTE DAGBOK: Utdrag fra krigsdagboka til kontreadmiral John Guy Protheroe Vivian. BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 13
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Brigadeveteranenes egne bilder
Honest John-rakett avfyres. Foto: Magnus Aagaard-Nilsen
Bildet viser veteraner i særklasse, Erling Ulseth og Tov Tinnbo, som begge var med kontingent 1953. Anledningen er det årlige juletreffet veteranene fra Ringerike og omegn holder i en lavvo på Modum. Flaggermuslykten de to holder er fra Brig N, og det foretas høytidelig tenning. Den eies av superveteran Kjell E. Olsen. Foto: Anders Skrataas
Dette bildet viser at vi hadde eksamen i handelskorrespondanse i den flunkende nye eksersérhallen som ble bygd den sommeren, mellom Vt-kaserna og offisersmessa i Rustaleiren, forteller Magnus Aagaard-Nilsen. Les hele artikkelen på side 9.
Alle deltagerne på juletreffet 2008 samlet foran lavvoen. Foto: Anders Skrataas
Honest John rakett klargjøres på launcheren. Foto: Magnus Aaagaard-Nilsen.
side 14
Magne Bjarne Olsen, som etterhvert ble baker og slo seg ned i Bardu, tjenestegjorde i Stabsbatteriet i FA-bataljonen på slutten av 50-tallet. Fritida gikk blant annet med til musikk. Her ser vi Olsen bak trommene i orkesteret Flamingo som spilte til dans. Er det noen av våre lesere som husker Flamingo og eventuelt kan hjelpe oss med navn på de andre medlemmene?
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Magne Bjarne Olsen tjenestegjorde i Stabsbatteriet FA-bataljon i 1958-59. Her er laget stilt opp til fotografering. Magne Bjarne i første rekke lengst til høyre. Kan leserne hjelpe oss med flere navn?
Klar til øvelse. Like før opplastning og transport ut av leir. Foto: Håkon Fuglestad
Her passeres Øystad av Kp C i førstebataljon. Da er det bare 15 km igjen av den 42 km lange utmarsjen. Foto: Håkon Fuglestad
Klar for Nordkapptur i juli-august 1959. Her går vi ombord i hurtigruteskipet D/S Lofoten på Finnsnes. Foto: Håkon Fuglestad
Natt under åpen himmel på Paavemoen. Selvig og Håkon Fuglestad er kommet seg i soveposene. Foto via Håkon Fuglestad
FAbn under forflytning langs vei. Bildet er fra Lapphaugen og tatt i 1966. Foto: Per Magnus Ødegård
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
side 15
Brigadeavisa - årgang 6 - nr 1 april 2009
Forbundsnytt
Landsmøte 2009 Landsmøtet 2009 arrangeres i HV 02s leir på Lutvann lørdag 25 april. Delegatene fra hele landet møter fredag da det bl a er informasjon og foredrag. Lørdag gjennomføres selve landsmøtet hvor sakslisten i henhold til vedtektene følges. Det skal behandles fem innmeldte saker. To av sakene gjelder profilering og medlemsverving samt forslag om vervepremier. Tatt opp av henholdsvis Nord-Trøndelag lokalforening og Thor Espenes. Videre kommer medaljesaken opp. Det gjelder først og fremst Vernedyktighetsmedaljen som vi mener skal tilfalle alle som har utført godkjent verneplikt , deretter en egen medalje som erkjentlighet til de av våre medlemmer som har gjort tjeneste ved Brigaden i Nord-Norge under den kalde krigen. Fungerende president Tore Kulsli har tatt dette opp med Forsvarssjefens medaljeråd. Vi avventer svar. Knut Skaanes har levert forslag om godtgjøring (innenfor skattereglene) til de som har stor belastning og utgifter med forbundssaker. Han har også levert forslag om vedtektsendring i form av reduksjon av antall medlemmer i styret. Sistnevnte krever 2/3 flertall på Landsmøtet. Opprettholdelse av medlemsskapet forutsetter at årskontingenten innbetales i riktid tid. De av våre medlemmer som har glemt å betale kontingenten for 2009, anmodes om å gjøre det så fort som mulig.
Lokalforeningsnytt
Det har ikke akkurat strømmet inn tilbakemeldinger lokalforeningene, men noen har redaksjonen mottatt.
fra
Hordaland lokalforening har gjennomført sitt årsmøte med 17 deltakere. De har vedtatt en ambisiøs aktivitetsplan for våren 2009 med mange interessante arrangementer. Valget gikk glatt helt til ny leder skulle velges – her, som så mange andre steder, kjempet valgkomiteen forgjeves. Det endte opp med at nåværende leder, Håkon Tvedt, så seg nødt til å fortsette inntil ny leder er funnet. Han sa tydelig fra at om han nå fortsatte som leder inntil videre, måtte det IKKE bli en sovepute for valgkomiteen. Nord-Trøndelag lokalforening gjennomførte sitt årsmøte 7 februar - de også med 17 fremmøtte, stemmeberettige medlemmer. Mange interessante saker ble behandlet, bl a prosjekt som Brigadeutstillingen, som nå begynner å få sin endelige form. Veterantur til Troms planlegges også i år (17 til 23 juni). Under posten valg, ble Roy Pedersen, Egil Kulsli og Jarle Hov gjenvalgt for to år. Midt-Troms lokalforening hadde sitt årsmøte 25 februar. Lokalforeningens største prosjekt var støtte til Veteranstevne 2008 og arrangement av Landsmøte 2008. Andre arrangementer eller prosjekter ble ikke gjennomført i 08, men tas opp i løpet av 2009. Foreningen har vært uten sekretær etter at valgt sekretær Dagfinn Rydningen flyttet. Det samme gjelder kasserer Helge Fossberg, men Arve Torvik fungerte til valget. Arne Wærum ble gjenvalgt som leder og Pål Knoph ble valgt til sekretær. Stor-Oslo lokalforening hadde sitt årsmøte i mars, men med magert fremmøte. Møtet var ikke beslutningsdyktig og samme styre fortsetter til neste år eller eventuelt til ekstraordinært årsmøte/ generalforsamling gjennomføres. Forbundsstyret/sekretariatet anmoder medlemmene i regionen om å slutte opp om sin lokalforening ved å ta initiativ og stille opp på de få arrangementer som foreningen har i løpet av året. Østfold brigadeveteranforening har medelt fungerende president at de slett ikke har lagt ned foreningen, men vil satse på valg og et nytt liv. Det er hyggelig nytt. Fungerende president i forbundet følger opp saken.
Lokalforeningene
Det er sju lokalforeninger innmeldt i forbundet: Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no
Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 950 52 508 Epost: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: WÆRUM, Arne Bones 9360 BARDU 77 18 41 45 / 416 22 323
Nord-Trøndelag Lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835
Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KNUSTAD, Ronald Nedre Bækvei 3 1407 Vinterbro Tel: 64 94 53 89
Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392
Østfold lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KARLSEN, Arild Mølleveien 30, 1613 FREDRIKSTAD Tel: 69 31 17 98 (arb)/69 31 26 62 Epost: algotme@sensewave.com (sekr)
Adresseliste forbundsstyret 2007-2008 Fungerende president: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 Epost: tkulsli@online.no
Sekretariatsleder/ Redaktør Brigadeavisa: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 Epost: joeyol-i@online.no
Kasserer: AARBOGH, Stein Arne Moanveien 9360 Bardu Tel: 908 54 199 Epost:
Varamedlem 1: FOSSBERG, Helge Boks 80 9335 ØVERBYGD Tel: 413 02 848 Epost: helge.fossberg@tele2.no
Sekretær: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 Epost: oivind@bildemaker.no
Varamedlem 2: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN Tel: 411 05 936
Styremedlem: ESPENES, Thor Maridalsvn 59 0458 OSLO Tel: 934 00 409 Epost: printtex@c2i.net
Varamedlem 3: SØLVBERG, Lars Ullern Allé 89 0381 OSLO Tel: 907 04 039
Styremedlem: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv 114 5235 RÅDAL Tel: 472 52 759 Epost: ashildl@broadpark.no
Representant for direktemedlemmer: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA Tel: 77 86 45 82
Styremedlem: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no
Valgkomité 2009: Knut Skaanes - tel: 472 43 459 Pål Knoph - tel : 412 99 860
Hedmark- og Sørlandet lokalforeninger har hatt liten virksomhet, men kommer sterkere tilbake neste periode.
side 16
HVOR KOMMER NESTE LOKALFORENING?
BRIGADEAVISA trykket hos FLO LMS/Grafisk - Setermoen
Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 Mob: 901 92 211