I dette nummeret:
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Veteranforbundet jubilérer _________ side 2 Veteranportrett, Bjørn Simensen side 2 og 5 Sjef Hærens styrker hilser ________ side 3 Hilsen fra ordførerne_____________ side 4 Veteranstevnet i 2003 ____________ side 5 Tre fly i Høgstakken _________ side 6 og 11 Verneplikt i RAbn 1960-61 ________ side 7 Planla skytefelt ved Altevatn _ s 7, 10 og 11 Minner fra LLA-batteriet 1960-61 __ side 8 Ubåt-fordrag i Bergen _________ side 9-10 Finsk general omkom _________ side 12-13 Kong Olav i nord 1959 ___________ side 14 Troms Forsvarsmuseum _________ side 15 339-skvadron etableres i 1964 ____ side 16 Utdrag fra eksersérrapporten 1956 _ side 17 Brigadeveteranenes egne bilder _ side 17-19 Lokalforenings-/forbundsnytt ____ side 20
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet
« STEVNEUTGAVE
- VETERANSTEVNET 2008 » Ny årgang 5
Nr 1 - juni 2008 Brigaden i Nord-Norge hadde ingen egen fane de første seks årene. Redaksjonen har forsøkt å bringe på det rene hvilket symbol brigaden stilte under, i årene før fanen ble approbert og overlevert av HM Kong Olav. Det har vi ikke greid, men det er antydet at flagget Tysklandsbrigadene brukte ble arvet av Brig N og nyttet i paradesammenheng. Flagget som fulgte de norske styrkene i England under andre verdenskrig, har også vært antydet benyttet av Brigaden i Nord-Norge. I 1959 fikk imidlertid Brig N sin fane og den ble høyt hevet og respektert i alle de siste 35 årene av brigadens historie.
Hans Majestet kong Olav overrekker fanen til brigadesjef oberst Tormod Ilstad under Brigades dag i 1959 på Bardufoss flystasjon. Foto: via Finn Aarum
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 1
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Brigaden i Nord-Norge 55 år, Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet 5 år Milepælene markeres med et veteranstevne for de som tjenestegjorde i Brigaden i NordNorge under den kalde krigen og veteraner fra Brig Ns forløper – Tysklandsbrigadene - og er medlemmer Brig N – Veteranforbundet. Veteransamlingen gjennomføres i Indre-Troms med Setermoen som utgangspunkt. Trange budsjetter i Forsvaret, øvelser, utenlandsoppdrag og stort press på personellressurser, gjør at ambisjonene ved stevnet må reduseres i forhold til det man i utgangspunktet forventet. Til tross for dette har vi, med støtte fra avdelingene hovedsaklig i Setermoen og Skjold leirer samt Troms Forsvarsmuseum og Bardufoss Flyklubb, funnet å kunne gjennomføre stevnet i henhold til et program som vi håper vil falle i smak. Det legges stor vekt på historien og spesielt fra brigadetiden, men også hva fremtiden vil/kan bringe. Hovedhensikten er at vi får et sosialt, godt ”mimremiljø” som bringer frem gode minner fra soldatlivet i en militær atmosfære. Etter det store veteranstevnet i 2003, ble Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet stiftet – til minne om en avdeling som var unik i sin organisasjon, styrke og feltmessig dyktighet. Til minne om de norske ungdommer som utførte sin tjeneste i en tid hvor den kalde krigen rådet. Til minne om de som omkom som følge av en svært risikofylt tjeneste for å tilfredsstille krigens krav. Beredskap eller friberedskap, når alarmen (øvings- eller skarp) gikk, måtte alle ut, uansett tid på døgnet, helligdag så vel som hverdag. Uforutsigbart, men den gikk ofte. En meget tøff tid for soldater – og ikke minst for befalet og befalsfamiliene. Med alarm kl 0230 natt til søndag i januar måned med en temperatur helt ned til minus 42 grader, var det ikke særlig behagelig å forlate en varm og god seng for å dra ut, uten å vite hva som var på gang. Skulle vi ha med skarp ammunisjon eller sandkasser, attrapper? Skulle vi bare til et beredskapsoppdrag, eller ble vi ute i en til to uker før vi fikk se kaserna - eller for befalet - se familien igjen? Det var også uheldige episoder hvor skader på personell og materiell var et faktum. Patruljer gikk seg bort i snøstorm og mørke, og måtte grave seg ned for å overleve. Det de hadde fått gjennom soldatutdanningen og hadde lært gjennom nitidig trening på detaljer, gjorde at de kunne løse oppdraget og returnere til basen uten skader. At resultatet ble bra skyldes noen ganger, direkte hell, men som oftest en solid enkeltmannsutdanning og god avdelingsdisiplin og at alle hadde lært å takle ulike situasjoner. Dessverre hadde Brigaden i Nord-Norge en særdeles alvorlig ulykke 5. mars 1986, hvor 16 unge soldater og befal omkom i snøras i Vassdalen ved Bjerkvik. Dette vil alltid
side 2
henge ved alle som hadde et forhold til denne katastrofen. Pårørende, ansvarlig ledelse, kolleger og venner. Erfaringene fra brigadetiden var kanskje ikke bare positive, men de aller fleste kom styrket ut av førstegangstjenesten og har hatt nytte av lærdommen i sine valg senere i livet. Vi lærte å ta vare på oss selv og andre. Vi lærte å ta hensyn til hverandre. Vi lærte at samarbeid var livsviktig under ekstreme forhold. Slitet i felt gjorde oss fysisk sterke. Drill og disiplin skapte hurtig og riktig reaksjonsevne. Harde belastninger med minimal tid til søvn og hvile utviklet psykisk styrke. 20. - 22. juni i år, skal vi markere og mimre i alvor og skjemt over de 55 år som har gått siden Brigaden i Nord-Norge ble opprettet, og tjenesten i de 43 årene brigaden besto. Lykke til og velkommen til Veteranstevnet 2008! Johannes Irgens President Brig N - Veteranforbundet
Veteranportrettet
Denne gang: Bjørn Simensen, Oslo Presentert av Gunnar Helset Æresbrigadesoldat og operasjef Bjørn Simensen Foto: Nordlysfestivalen
- Hvordan havnet du i Brig N, Operasjef og Æ re s b r i g a d e s o l d a t , Bjørn Simensen? - Jeg kom til Brigaden i Nord-Norge etter gjennomført rekruttskole på Steinkjersannan. Først ble det seks måneder i Harstad, deretter tre måneder på Andøya. Kompanisjefen var legendariske major Zackarias Backer. Han lærte jeg mye av. - Jeg var Troppsassistent og drog stabspulken på øvelser i vinterNorge rett som det var. Tror jeg har pulktrekkerrekorden ennå. Det var en del ”kjegling” om hvem som skulle dra pulken og hvor ofte. Så jeg sa, ”glem det, jeg drar den selv”. - Og det gjorde jeg - ikke i tre timer, men i tre døgn. - Hva har du lært av tjenesten i Brig N? - Ganske mye. Ikke minst om den menneskelige psyke. Som troppsass var jeg ansvarlig for utdeling av mat på øvelser. Ofte et bikkjeslagsmål rundt matfatet, men ikke hos oss i 3. tropp. ”Hvorfor var det aldri noe bråk hos dere i 3. tropp?” spurte kompanisjef Backer, en gang. Da vi dimitterte fortalte jeg hvorfor. - Jeg ba hvert lag sende kun en mathenter med kokekarene. Til han sa jeg: ”Det er bare tre kjøttkaker pr mann, men siden det er deg skal du få fire, men ikke si noe til de andre”. Det ble aldri noe bråk hos oss. Lærdommen var: ”Du kan klare deg med mindre bare du tror du får mer enn andre”!
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
...fortsettelse side 5
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Kjære veteraner fra Brigaden i Nord-Norge
Som dere vet har det alltid vært spennende å tjenestegjøre i Hæren. Våren 2008 er ikke noe unntak. Hærens styrker har avdelinger i krevende og risikofylte operasjoner i Afghanistan og vi venter på Stortingets langtidsmelding for de neste fire årene. Den vil slå fast at Hæren også i fremtiden skal ha evne til kombinerte operasjoner der bidrag fra alle våpengrener kan settes inn koordinert og med synergi. Dette er minstenivået for at vi skal kunne kalle oss en hær. Brigade Nord blir følgelig det øverste landoperative forband og Hærens styrker og 6. Divisjons kommando vil ri inn i solnedgangen i løpet av de neste årene. Vi er derved tilbake til utgangspunktet og Brigaden kan videreføre den stolte tradisjon dere har bidratt vesentlig til gjennom tjeneste i avdelingen. Samtidig har Forsvaret et problem med å balansere 2008-budsjettet. Sentralt nivå vil nå når ca 6 måneder av året er gått, pålegge meg noen vesentlige reduksjoner. De må tas inn gjennom å kutte øvelser og annen aktivitet og ved å redusere materiell i daglig bruk. I denne sammenheng er det også på sin plass å understreke at budsjettet i utgangspunktet var svært stramt uten rom for å følge opp regjeringens beslutning om at Hæren skulle vokse med 300 ekstra årsverk i 2008, eller gjennomføre den normale øvingsrekken, inkl Cold Response som vi vurderer som et minimum for å opprettholde kompetanse og operativitet. Dette får selvfølgelig konsekvenser for vår evne til å bygge opp og vedlikeholde systemkompetanse for brigade- og bataljonstridsgruppeoperasjoner. Hvis det fortsetter over tid vil det også påvirke kvaliteten på bidragene til internasjonale operasjoner. Samtidig som jeg gleder meg over at brigadenivået i henhold til Stortingsproposisjonen skal opprettholdes og prioriteres, er det altså en ikke ubetydelig avstand mellom målsettingene i proposisjonen og dagens økonomiske situasjon. Jeg er sikker på at dere også har sterke følelser overfor det som skjer, og ber dere følge med og eventuelt delta i den debatt som kommer. Gratulerer med 55 års-markeringen og velkommen til veteranstevnet på Setermoen 20. til 22. juni. Jon B. Lilland Generalmajor Sjef Hærens styrker
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 3
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Kjære Brig N-veteraner
Hilsen til Brigadeveteranene Fra Ordføreren i Målselv Bardu og Målselv er fortsatt de to største vertskommunene for Forsvaret. Hæren er tungt representert i begge kommunene, og i tillegg blir Luftforsvaret igjen sterkt representert i Målselv. Alliert samtrening er fortsatt innslag i begge kommuner, og vil øke.
På vegne av Bardu kommune ønsker jeg alle hjertelig velkommen hit til oss, og velkommen til Brigadeveteranstevnet 2008. Til mange av dere vil jeg også si takk for sist! Ved at Brigaden i Nord Norge ble etablert her i Indre Troms for 55 år siden er det lov å hevde at utviklinga av våre lokalsamfunn kom inn i en ny tid og epoke. Bardu har vært vertskap for forsvarets virksomhet helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Dette betyr at utviklinga av det moderne Bardu-samfunnet har vært preget av forsvarets tilstedeværelse i over 100 år. Et annet viktig utviklingstrekk i Bardu var kraftutbygginga i Bardu-vassdraget. Som ordfører benytter jeg alle anledninger til å framheve både forsvarets og kraftutbyggingas betydning for vårt samfunn. I de senere åra har etableringa av Viken Senter og Veksthuset Bardu vært positive utviklingstrekk av stor betydning. Alle disse virksomhetene, sammen med næringslivet forøvrig og ikke minst med en optimistisk landbruksnæring har i sum gitt ett Bardu-samfunn det er godt å leve og bo i. Dette synliggjøres blant annet ved at Bardu kommune i dag er en av få kommuner i området som har befolkningsvekst. Til alle som har tjenestegjort i Brig N i kortere eller lengre perioder, som soldat, befal eller som sivilt ansatt, vil jeg si takk for det dere har bidratt med til utviklinga av vår flotte kommune. Til slutt håper jeg at alle får et fint opphold her i Bardu, og lykke til med Veterantreffet. Med vennlig hilsen Oddvar Bjørnsen ordfører
Under den kalde krigen var Dere med på å bygge opp unike militæranlegg og fagmilitær kompetanse i indre Troms. Militæranlegg etablert i et spesielt velegnet geografisk område for nordområdekontroll. Samordning/trening mellom Hær, Luft, Sjø og Allierte styrker ga en faglig synergi av uant verdi. Den unike tjenesten som dere i Brig N utførte, står det stor respekt av, og freden ble sikret hos oss, i det store politiske verdensspillet vi hadde under den kalde krigen. Når Målselvs hjørnesteinbedrift (Forsvaret) så til de grader skulle slankes, fikk vi nesten ”panikk”. Vi måtte da forsøke å skape og etablere sivil virksomhet som erstatning for den militære virksomheten som ble borte. Det er utrolig hvilke kreative krefter som bor i bygdefolk, bare de blir utfordret. Kommunen påtok seg utviklings/katalysatorrollen. Og vi gikk inn i en aktiv omstillingsprosess sammen med innbyggerne. Så kommer Soria Moria meldingen, der Nordområdene kommer sterkere i fokus. I Nord har vi store ressurser i fisk og olje. Dette er ressurser som Norge som nasjon vil forvalte og verne om. Dette synliggjør vi med sterke militære satsinger. Dette gir en sterk signaleffekt, samtidig som vi kan få ”gjenbruk” av de fasiliteter og den kompetanse som DERE var med å skapte hos oss. For oss i Målselv oppleves dette nå spesielt. Først jobber vi aktiv for etablering av sivile virksomheter siden vi tapte så mange militære arbeidsplasser. Så får vi som bonus at Forsvaret i tillegg vender tilbake med sikring av de etablerte, og opprettelse av nye militære arbeidsplasser. Kanskje krones vår sivile innsats med hell? Og Målselv blir en særlig attraktiv vertskommune for forsvarspersonell og medflyttere, og videreutvikling av sivilt/militært samarbeide på etablerte og nye områder. Lykke til med 55 års markeringen, og 5 års markeringen!! Viggo Fossum Ordfører i Målselv
side 4
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
fortsettelse fra side 3...
- Har du vært i Nord-Norge etter brigadetjenesten? - Jeg har ofte vært nordpå senere, særlig etter at jeg ble gift med Ingebjørg Kosmo fra Fauske. nylig var Operaen på turne med Hurtigruta fra Tromsø og nordover. En fantastisk tur. - Som Operasjef har du det siste året stadig vært i rampelyset, hvordan har du lært å overleve mediapresset? – Mediepress må man lære seg å leve med, men jeg har jobbet i media selv, både som journalist og redaktør, og vet at meste går fort over. - Ditt travle liv i Operaen er snart over. – Hva med fremtiden? - Jeg ser frem til å gå av som Operasjef ved juletider. Hva jeg skal gjøre vet jeg ikke, men noe blir det sikkert. Jeg er en rastløs sjel, men noe operativt daglig ansvar for hundretalls mennesker skal jeg i hvert fall ikke ha! - Er du i dag fornøyd med at du gjorde din borgerplikt i Forsvaret? - Jeg er stolt av min tjeneste i Forsvaret. Jeg var i god form og lærte å ta ansvar. Helt overraskende ble jeg utnevnt til Æresbrigadesoldat ved avsluttet førstegangstjeneste. Noen tror kanskje at det er fordi man er flink til å pusse sko, men det er det ikke. Jeg er også stolt av kameratenes reaksjon ved utnevnelsen. Da jeg fikk medaljen reiste hele kompaniet seg. ”Standing ovation” fra kameratene i felten er kanskje noe av det jeg er mest stolt av her i livet.
Hans Majestet Kongens Gardes drill- og musikkkontingent var et meget populært innslag under veteranstevet i 2003. Foto: Tore Kulsli.
Veteranstevnet i 2003 Forrige gang forbundet arrangerte treff var i 2003. Det vil si, forbundet var ikke da formelt stiftet, men en interimorganisasjon hadde jobbet i lang tid for å få dette til. Samme høst ble forbundet vårt formelt stiftet. Vårt arrangement den gangen var en del av et større arrangement hvor Hæren markerte sitt 375-årsjubileum. I tillegg til de mange veteranene fra Brigaden i Nord-Norge som deltok, var også krigsveteranene og veteranene fra Tysklandsbrigadene med. Et stort og flott arrangement som alle som deltok minnes med glede.
Tidligere brigadesjef Arne Pran holdt tale og la ned krans på minnesmerket over de som omkom i Vassdalen-ulykka i 1986. Foto: Knut Eigum
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 5
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Tre fly i Høgstakken
Et krigsminne fra Torsken Av brigadeveteran og forfatter Ivar Enoksen Vest på Senja var krigen ennå på avstand, et par uker etter utbruddet, 9. april 1940. Folk levde i uro og uvisse, mens unge karer fra bygdene våre slåss mot general Dietls fjellvante østerrikske bergjegere øst i snøskavlene mot svenskegrensen. Tolv skøyter og kuttere fra kommunen gikk i frakting for britiske og franske styrker, som fra sin base i Harstad forberedte gjenerobringen av Narvik. Her på ”Yttersida” var det mer en spent stillhet som rådde. Som ukene gikk hardnet kampene i fjellene øst for Gratangen og i traktene nord og øst for Narvik. Men tidlig om morgenen 21. mai 1940 lød det voldsomme drønn og maskingeværild på nordsida av fjellet Høgstakken mellom Ostern og Sifjord. Et par timer seinere stirret Roald Johansen, maskinist på Ostern kraftsatsjon, inn i tre pistolmunninger. Bak våpnene sto fire blodige og forslåtte britiske flygere. Roald strakk hendene i været. Brått var han midt i krigen.
Bardufoss, som støtte i kampen mot tyskerne. Flyene skulle gi det overlegne tyske Luftwaffe større motstand i nord. Første gruppe, en Swordfish og tre Gladiatorfly hadde tatt av fra hangarskipet ved 3-tida på morgenen. Snart var de fire maskinene over Torskenfjorden. Her bar det inn mot tunge tåkeskyer, og flymannskapene var usikre på hvor de befant seg. Nå gjaldt det å komme seg over skydekket for å unngå fjelltoppene.
Fairey Swordfish torpedobomber. Bildet tilhører Ivar Enoksen.
HMS Furious fotografert med torpedofly i lufta, ca 1935. Bildet tilhører US Navy, Naval Historical Center.
Gladiatorflygeren Philip Richards mislyktes og ble øyeblikkelig drept da maskinen traff bergveggen i Høgstakken. En annen av Gladiator-maskinene brøt av toktet og fløy tilbake til hangarskipet. Torpedobomberen med tre manns besetning traff bakken i stigende vinkel på det snødekte underlaget og begynte å brenne. Betydelig skadd kom karene seg ut og i skjul for brannen. En liknende skjebne rammet det siste Gladiatorflyet. Det braste inn i motbakken og dundret oppover berget som en kjelke. Piloten klarte å dra seg ut av cockpiten, men slo seg i svime i steinene under. I elendig forfatning fant han de andre flygerne i lia ned mot Ostern. Samlet kom Stuart Mills, Harry Simpson, C.P. Simpson og J.A. Welply ned til kraftstasjonen i Ostern.
Noen kvartmil vest av Senja lå det britiske hangarskipet ”Furious” med 18 Gloster Gladiator jagerfly og en Fairey Swordfish torpedobomber ombord. Flyene var bestemt for
Da pistolene var stukket tilbake i taskene og Roald Johansen hadde fått hilst på karene, fikk de mat og stell, glade over at Senja enda var rent norsk område. Fra fortsettelse side 11...
toyota.no
Prius fra kr 286 900,-
side 6
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Verneplikt i RAbn/Brig N 1960-61 Av Ola H. Vognild
Planla skytefelt ved Altevatnet Av Morten Kasbergsen, Nye Troms
Jeg kom til Setermoen 10. mai 1960 og ble oppsatt i RAbataljonen. Dette var en helt ny avdeling med nytt utstyr som kom direkte fra USA. De store “Honest John”- raketter og det øvrige materiellet kom med båt til Sjøvegan. Det ble noen hektiske døgn mens vi transporterte materiellet opp til Nesmoen. Dette var nytt utstyr – også for befalet – så det ble mye opplæring og trening den påfølgende tiden. Vi klargjorde våpnene på mandagene, og tirsdagene kjørte vi til Heia hvor treningen med manøvrering av kjøretøyene og rakettene pågikk inntil vi dro hjem til garnisonen på fredag. Lørdagene var det full puss av utstyret. Jeg kan ikke huske annet enn at dette foregikk slik nesten hele året mens vi var inne, med fine, lyse sommernetter og dertil mørke dager i vinterhalvåret. Allerede på mandagene så vi frem til fredag når vi skulle inn i garnisonen igjen. Rakettene og materiellet var ganske imponerende og se til med de svære bilene med den lange utskytningsrampen som raketten ble montert på ved utskytning. Store transportkjøretøy til frakting av rakettene og gilde kranvogner til opplasting av rakettene. Det var en stor dag da den første raketten skulle avfyres med alt som var av autoriteter som tilskuere. Jeg mener å huske at Forsvarssjefen også var tilstede. Dette mener jeg var høsten 1960. Senere avfyrte vi bortimot ti raketter som etter sigende kostet nesten 100 000 kr den gangen. Våpenet fikk ingen lang levetid. I grunnen var det vel nærmest ubrukbart. Stort og tungt utstyr med lang temperering av rakettene og en rekkevidde på bare tre-fire mil, men de var artig å tenke på at en var med på det.
Vi takker alle våre annonsører! Vi gratulerer Brigadeveteran-forbundet og ønsker lykke til med 55 årsmarkeringen her i Indre Troms.
I sentrum for handelen
Historisk tilbakeblikk:
På begynnelsen av 1960-tallet planla Forsvaret å etablere et skytefelt for 762 mm rakettartilleri ved Altevatnet. Det framgår av dokumenter Nye Troms har funnet i Riksarkivet. Skytefeltet skulle hete Salvasskardet skytefelt, men ble aldri realisert. Brukeren av det planlagte feltet skulle være Rakettartilleribataljonen (RABN) på Setermoen, som var satt opp med våpensystemet Honest John.
LANG SAK: Fullt montert var Honest John-raketten 8,4 meter lang. Den veide 2,7 tonn. Hver rakett kostet om lag 75.000 kroner i datidens kroneverdi. (Foto: Finn Aarum)
Det var Hærens overkommando som tidlig på 1960tallet, sannsynligvis i 1960, påla Brigaden i Nord-Norge å finne egnede skytefelt for Honest John. Den første skarpskytingen med rakettartilleriet fant sted i Blåtind skytefelt 21. oktober 1960. Senere ble det foretatt skytinger i Setermoen skytefelt, men ingen av de to feltene ga imidlertid mulighet for skyting på tilstrekkelig lange avstander. God vei RABN vurderte totalt sju aktuelle områder for skyting med rakettartilleri: • Blåtind skytefelt • Setermoen skytefelt – nordre del • Setermoen skytefelt – søndre del • Lavangseidet – Setermoen (overskyting) • Altevatnet • Dividalen • Skyting ut over sjøen Om Altevatnet anførte bataljonen at det i forbindelse med utbyggingen av Innset-anleggene var bygget en god vei til vestenden av vatnet. Veien var forlenget noe mot Koievatn, og kunne lett anlegges videre. Hele fjellterrenget tilhørte Staten og ble brukt som beiteområde for rein. Ifølge RABN var det to områder som pekte seg ut som egnede nedslagsfelt. Det var området ved Anjavatn og området ved Guolasjavri. I begge områdene kunne man skyte raketter på avstander mellom 16.000 og 22.000 meter. Det ble likevel framhevet at man med tanke på mer avansert rakettartilleri i framtida, burde gi skytefeltet muligheter for avstander på 35.000 meter. - Altevannsfeltet er værhardt og gir manøvreringsmessig fortsettelse side 10...
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 7
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Minner fra LLA-batteriet, Rusta leir Brig N 1960-61 Av Willy Storvik
Det er så mangt av minner som dukker opp. Min tjeneste i LLA-batteriet. 1960-61 fremkaller sin del. Det jeg skal fortelle er hverken særlig dramatisk eller romantisk, men heller lett komisk. Den som har vært mannskap på en Bofors L 60, vil vel være enig med meg i at den kunne være årsaken til mange svettedråper - og mye bannskap, særlig i høye snøfonner.
og hvem som hadde gitt oss lov til legge oss på hennes eiendom. Vi mønstret damen med blikket både vel og lenge, til kanonkommandøren, sersjant Eben fra Bodø, hadde gjenvunnet talens bruk og ville prøve seg med en forklaring. ”Det er Øystein det”, sier Eben. For innvidde betød det batterisjefen, kaptein Øystein Søvik. Damen fikk nå en ansiktsfarge nærmest signalrødt, og utbrøt: ”Han Øystein? Ha dokk herifra og slå dokk ner hos han Øystein. Hannes eiendom ligg lenger opp i veien”. Hvorpå damen strøk på dør. Hadde vi vært himmelfalne fra før, var vi nå i et stadium av fullstendig desorientering. Vi diskuterte nå flere muligheter: Var her en misforståelse ute og gikk? Hadde kaptein Søvik, mot formodning, en eiendom her i strøket? Eller? En ting var sikkert, flytte kunne vi jo ikke. Men, mysteriet med denne Øystein, måtte jo løses. Sersjant Eben, som alltid var en rolig kar, fant at han måtte til bunns i dette. Han tok da vannkannen, tømte den, og skulle legge i vei til nærmeste hus hvor vi antok at damen bodde. Vannmangel skulle da være hans unnskyldning for besøket. Vi foreslo å gi han væpnet eskorte, mest i spøk, men nei; dette skulle være en enmannsekspedisjon.
Bofors L 60 i felten. Muligens korp. Stavrum som står til høyre (ved sideretteren). Bildet tilhører Willy Storvik.
Vinteren 60-61 manøvrerte vi inne i Sørdalen ved Setermoen. Kanon AK3 hadde fått utpekt skytestilling og sektor, og vi hadde måkt inn først kanonen, så mitraljøsen, så GMC’en. Alltid i den rekkefølgen! Radiomottageren i funksjon. Telefonledningen lagt ut og koblet. Så teltet til slutt. Opp med 16-mannsteltet, fyr i ovnen, på med kokekaret. Og så teltkassen da; som foruten teltslagerutstyr og flaggermuslampe, inneholdt beinfrosset brød, margarin hard som jern, litt pålegg og så den uunngåelige kaviartuben. Mills kaviartube, som Hansen fra Bø hårdnakket påsto han hadde funnet reinsdyrhår i!? Men, når halmen var godt fordelt, reinskinn og soveposer lagt utover, og varmen bredte seg, var en i Paradis!
Nordnes (fra Balsfjord) på kne til venstre. Korp. Stavrum (fra Trondheim) i midten, uten lue. Bildet tilhører Willy Storvik.
Det gikk en time, det gikk to timer. Sersjanten var og ble borte! Vi diskuterte akkurat en unnsetningsekspedisjon, da Eben returnerer glad, mett og lykkelig, med denne historien: Det meste av sinnet var nå tydeligvis forduftet, Ebens forklaring ble betingelsesløst godtatt, og som toppen på det hele ble han servert kaffe, smørbrød og vaffelkaker. At gutta lå i igjen i teltet med knurrende mager og ventet på bilen med middagsmaten, syntes ikke å bekymre han særlig. Og vannkannen sto selvfølgelig igjen nede i huset. Og Øystein? Ja, du har gjettet riktig, det var den godeste nabobonden det. Arne Sundt (fra Røros) ved radioen. Bildet tilhører Willy Storvik.
Men hvor lenge var vi der? Plutselig rives teltdøra opp av en kvinne i apopleksiens nest siste stadium. Med høyt stemmevolum ville hun vite hva vi hadde her å gjøre,
side 8
Det hører med til historien at undertegnede fortalte denne historien da vi hadde avskjedsfest i kantina høsten -61. Selv batterisjef kaptein Øystein Søvik, som ikke akkurat var kjent som en moromann til daglig, lo godt.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Foredrag i Bergen om ”Den tyske ubåtmarine i Norge under 2. verdenskrig” Skrevet av Svein J. Sandal
Årets første foredrag i regi av lokalforeningengikk av stabelen tirsdag 5. februar i det nye og flotte Bergenhus Festningsmuseum på Bryggen i Bergen. Her inviterte Brig N-veteranene til møte med historiker og arkivar, Svein Aage Knudsen, som fortalte og viste lysbilder fra sin bok ”Den tyske ubåtmarine i Norge under 2. verdenskrig”.
Foredragsholder Svein Aage Knudsen, historiker og arkivar. Foto: Håkon Tvedt
Fullt hus på Festningsmuseet Tematisk passet foredraget godt inn i dette miljøet ettersom museet for tiden har tre utstillinger som omhandler den lokale tilknytningen til 2. verdenskrig, blant annet utstillingen ”Motstandskampen i Bergensområdet 194045. Det viste seg snart at dette var et tema som interesserte, for da møtet begynte, var foredragssalen besatt til absolutt siste sitteplass, omtrent 45 fremmøtte. De fleste var veteraner fra Brig N, Tysklands-brigaden og FN-styrkene, men noen hadde også bakgrunn fra u-båttjeneste eller stor interesse for denne våpengrenen. Ettersom de fleste av tilhørerne tilhørte aldersgruppen 65+ hadde mange et spesielt forhold til den delen av krigshistorien som foredraget handlet om. Bergen som bombemål Etter den allierte invasjonen i Frankrike sommeren 1944, ble Norge og ikke minst Bergen, det viktigste støttepunktet for den tyske ubåtmarinen da den måtte rømme basene i Biscaya-bukten. Ubåtflotiljen som holdt til i Bergen omfattet ved utgangen av 1944 hele 46 ubåter, et tall som økte ytterligere inn i året 1945. For byen skulle det få alvorlige følger ettersom ubåtbunkeren på Laksevåg ble et viktig bombemål for det allierte flyvåpen med mange drepte sivile, blant annet da Holen folkeskole, som lå like i nærheten, fikk en fulltreffer midt i skoletiden. Omfattende dokumentasjon Boken til Svein Aage Knudsen er basert på mange års forskning i tyske arkiver og må sies å være den ultimale skildringen av denne del av historien. Det meste av
kildematerialet om ubåter i norske farvann finnes i de tyske arkivinstitusjonene. I forbindelse med boken ble det også samlet inn over 1500 fotografier av båter og mannskaper med tilknytning til Norge. Basert på de mange tyske ubåtveteranene han har vært i kontakt med i løpet av en 10-årsperiode, fikk forfatteren detaljert kjennskap til deres harde hverdag. De tyske tapene var store, spesielt mot slutten av krigen etter hvert som de allierte utviklet bedre og bedre lete- og overvåkingssystemer. De fleste tyske ubåtmannskapene omkom faktisk i tjenesten. En tapsprosent på 75 sier det meste. Veteranene som Knudsen intervjuet var lykkelige over at de var blant de få som overlevde krigen. En viktig bok I Tyskland er boken trykket i nytt opplag og den har også fått meget god mottakelse i norsk presse, blant annet tosiders omtale i Aftenposten. Boken er den første i sitt slag som fokuserer på innsatsen og tilstedeværelsen av den tyske ubåtmarine i Norge under 2. verdenskrig. Boken skiller seg fra andre bøker ved at forfatteren også tar for seg sosial-historiske problemstillinger. Hva brukte for eksempel ubåtmannskapene tiden til når de ikke var på tokt og hvilke fritidsinteresser hadde de. Ubåtveteraner forteller om norske kjærester, om skiferie, filmer, favorittskuespillerinner og om datidens musikkfavoritter. Deres møte med feltprester og dommere fra den tyske krigsmarine blir også belyst. U-995 på museum Vinteren 1942-43 kommer U96 til Bergen. Det var om denne båten forfatteren Buchheim skrev sin berømte bok ”Das Boot”, som senere ble til spillefilmen med samme navn. En av kommandantene om bord, Lehmann-Willenbrock, ble senere sjef for ubåtflåten i Bergen. Etter den tyske kapitulasjonen skulle de tyske krigsfartøyer uskadeliggjøres. I 1948 overtok Norge formelt tre tyske ubåter av typen VIIC som krigsbytte. Disse båtene fikk navnene Kinn, Kya og Kaura og ble kalt K-klassen. De var operativ frem til 1960-tallet. Kaura ble gitt tilbake til Tyskland i 1965 og står i dag på land som krigsminnesmerke i Laboe ved Kiel. Den er bygd om til sitt opprinnelige utseende og har sitt opprinnelige navn tilbake, U-995.
Gamle KNM ”Kaura”, eller U-995 som den heter i dag, som museumsbåt utenfor Kiel. Foto: www.marinefunker.de fortsettelse neste side...
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 9
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008 fortsettelse fra side 5...
fortsettelse fra forrige side...
Vellykket foredrag Foredraget til Svein Aage Knudsen ble nærmest fulgt i åndeløs stillhet. Det dramatiske stoffet ble formidlet på en glimrende måte og illustrert med originale fotos som ikke er offentliggjort i Norge tidligere. Den opprinnelig stipulerte tiden for foredraget på 45 minutter etterfulgt av spørsmålsrunde på et kvarter var altfor knapp. Men etter nærmere to timer fant arrangøren at det var på tide å slutte av selv om det var enda flere i salen som gjerne ville stille spørsmål eller komme med kommentarer.
Lydhørt publikum. Her en mix av veteraner fra Brig N og Tysklandsbrigaden. Foto: Håkon Tvedt.
De bøkene forfatteren hadde med seg for salg etter foredraget, ble nærmest revet vekk av et entusiastisk publikum. Stor takk til Svein Aage Knudsen for et svært interessant foredrag og til Bergenhus Festningsmuseum som velvillig stilte sitt nye og flotte auditorium til disposisjon. For styret i Brig N-veteranene i Hordaland var prosjektet en nyttig gjennomkjøring. Samarbeidet med Festningsmuseet fungerte utmerket, og det virker som om man har funnet frem til den rette målgruppen med denne type foredrag. Styret håper å kunne komme tilbake med liknende arrangement til høsten.
små muligheter for varierte skyteopplegg. For ren skarpskyting gir det de beste muligheter på alle aktuelle avstander. Skytingene må samordnes med reinbeiteinteresser, konkluderte RABN. Husker planene Pensjonert brigader Tormod Andersen var operasjonsoffiser i Rakettartilleribataljonen i 1962-63. Han husker godt planene om å etablere et eget skytefelt for Honest John. - Det var vel egentlig bare noen strøtanker som vi driblet litt fram og tilbake med sammen med Distriktskommando Nord-Norge og Troms landforsvar. Det kom aldri noe lengre enn det, sier Andersen.
ILD OG RØYK: Fra en skyting med Honest John i Setermoen skytefelt. I perioden 1960-1963 skjøt Rakettartilleribataljonen totalt ut 38 raketter, hvorav de fleste i Setermoen skytefelt. (Foto: Via Lars Johan Sølvberg)
Han tror etableringen av et skytefelt ved Altevatnet ville utviklet seg til en langvarig og vanskelig prosess, spesielt fordi det ville vært mange motvillige grunneiere i Østerdalen. - Jeg kan ikke huske at vi hadde formell kontakt med grunneiere, men jeg husker at vi hadde et inntrykk av at vi ville få en del bråk med dem, fortsetter Andersen. Han tror imidlertid ikke det var frykten for motvillige grunneiere som gjorde at skytefeltet aldri ble realisert. Ifølge ham var det fra overordnet militært hold ikke noen spesiell interesse for denne saken, sannsynligvis fordi man lenger opp i systemet skjønte at RABN ville bli nedlagt fordi politikerne ikke ville utruste bataljonen med atomvåpen i fredstid.
VOKSEN STØRRELSE: Selv de største bussene til TIRB måtte vike da de møtte Honest John på veien. Den samlede vekten på lastebil med rampe og rakett var nesten 22 tonn, noe som stilte store krav til standarden på veinettet i operasjonsområdet. Bildet ble tatt på Heia i Balsfjord 21. oktober 1960. (Foto: Finn Aarum)
side 10
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008 - Vi som jobbet på bataljonsnivå var veldig ivrige og så for oss en stor framtid med rakettartilleri og det hele, men det var kanskje ikke så utbredt begeistring for Honest John oppover i rekkene. Andersen minnes at det ble foretatt det han kaller relativt røff rekognosering i det aktuelle området, som blant annet innbefattet noen overflyginger med helikopter og noen turer på bakken. - Jeg sendte måletroppen inn i området for å få en bedre beskrivelse av terrenget, men noe særlig mer ble ikke gjort, avslutter den pensjonerte brigaderen. Fakta om Rakettartilleribataljonen Ble formelt opprettet på Setermoen • 1. september 1959. • Fullt oppsatt besto bataljonen av 175 soldater og 57 befal. • Var oppsatt med rakettartilleri av typen Honest John. De første rakettene ble levert fra USA sommeren 1960. • Den største svakheten med våpensystemet var treffsikkerheten. En feltkanon hadde 15-20 ganger større treffsikkerhet enn Honest John. • Honest John kunne settes opp med atom-ladninger med en sprengkraft fra 2,5 til 47 kilotonn. • På begynnelsen av 1960-tallet ble det bygget et atomlager i fjell for Honest John på Kjølmoen fire kilometer nord for Setermoen. Norske myndigheter motsatte seg imidlertid lagring av atomvåpen i Norge i fredstid. • Begrensningene til våpensystemet ble etter hvert allment akseptert, og allerede sommeren 1963 ble det foreslått å konvertere bataljonen til middelstungt artilleri. • Rakettartilleribataljonen ble nedlagt 31. mars 1964. Den siste skytingen med Honest John fant sted i Setermoen skytefelt 4. desember 1963.
fortsettelse fra side 5...
Ostern bar det i båt ut til Torsken hvor doktor Matheson tok seg av skadene grunnfjellet hadde påført karene. Kroppsdeler av omkomne Philip Richards ble hentet ned fra fjellet dagen etter. Rester av flygeren ble samlet i en kasse og sendt til Harstad for begravelse. Til Harstad gikk også kutteren ”Svensgrunn” med de fire flygerne, som ble reddet ved et lite mirakel i Høgstakken. Karene fra Swordfish-flyet ble evakuert til England med skipet ”Albert le Borgne”, piloten Mills dro av gårde med krysseren ”Devonshire”, sammen med de kongelige og medlemmer av regjeringen. Da våre allierte i løpet av de første junidagene trakk seg ut av Nord-Norge ble så godt som alle britiske flymannskaper og bakkepersonell fra Bardufoss drept, under senkningen av hangarskipet ”Glorious”, i havet vest for Stokmarknes. Dermed kan man si at Senjas fjell berget livet til fire unge engelskmenn.
FORD KUGA
Brigadeavisa takker Morten Kasbergsen, fra avisa Nye Troms for at vi har fått tillatelse til å sakse, ”klippe og lime” fra de historiske artiklene.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 11
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008 Tragisk ulykke i Bardu for 38 år siden:
Generalløytnant Pöyhönens siste reise Onsdag 22. april 1970 mistet den finske generalløytnanten Kauko Ilmari Pöyhönen (52) livet da han løp inn i halerotoren på et helikopter fra 339-skvadronen i Setermoen skytefelt. Generalløytnant Pöyhönen er den mest høytstående offiseren som har mistet livet i en ulykke i Indre Troms etter 2. verdenskrig. Brigadeavisa har ”klippet og limt” fra Nye Troms som ved Morten Kasbergsen har gjengitt rapporten til undersøkelseskommisjonen etter ulykka. Her er historien om den finske generalløytnantens siste reise. Ministermøte 21. og 22. april 1970 var forsvarsministrene i Norge, Sverige, Danmark og Finland med følger samlet på Bardufoss for å diskutere spørsmål av felles interesse i forbindelse med FNs fredsbevarende operasjoner. Om formiddagen 22. april ble de prominente gjestene fraktet til Sørskogen i Bardu i tre helikoptre av typen UH-1B fra 339-skvadronen ved Bardufoss flystasjon. Der skulle de blant annet skulle overvære demonstrasjon av geværkompani i angrep i regi av Brigaden i Nord-Norge. Etter demonstrasjonene ankom de tre helikoptrene skytefeltet, og som i mellomtiden hadde stått på Artillerisletta på Setermoen. Helikoptrene skulle transportere forsvarsministrene med følger til Skjold, hvor de blant annet skulle besøke Kløvkompaniet. Innlastingen De tre maskinene satte seg ned på den preparerte landingsplassen på en rekke bak hverandre med 25-30
meters avstand mellom hvert helikopter. De ble stående med rotorene i gang. Landingsstedet lå om lag 30 meter fra standplassen hvor gjestene sto. Før det siste helikopteret hadde landet, gikk gjestene puljevis mot sine respektive helikoptre. Generalløytnant Pöyhönen gikk sammen med sin gruppe mot det midterste helikopteret. Maskinisten var da allerede på plass utenfor helikopteret. Han hadde åpnet døra og sto ved siden av den med front forover da gjestene nærmet seg. Døde momentant da han løp inn i halerotoren Da gruppen var 10-15 meter fra helikopteret, brøt Pöyhönen ut til høyre og småløp noe foroverbøyd rundt helikopterets hale, tett inntil halerotoren. Etter å ha passert halerotoren fortsatte han noen skritt forover mot helikopterets høyre dør. Deretter bråsnudde finnen, løp tilbake og rett inn i den roterende halerotoren. Den traff ham i hodet og høyre skulder. Øverstkommanderende i Nord-Norge, generalmajor Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, sprang omgående bort til den forulykkede, hvor en militærlege allerede var på plass. Legen kunne imidlertid bare konstatere at generalløytnanten døde momentant. Etter ordre fra sjefen for Brigaden i Nord-Norge, oberst Ivar Frøystad, ble Pöyhönen fløyet til Troms militære sykehus på Setermoen i et av de andre helikoptrene. Ønsket vindusplass Undersøkelseskommisjonen mente det var sannsynlig at finnen løp rundt helikopteret fordi han ville sikre seg vindusplassen på høyre side. - En forklaring på at generalen brøt ut av følget og løp bak helikopteret er etter kommisjonens mening at han forsøkte å sikre seg vindusplass på høyre side, slik han hadde på oppturen. Da han så oppdaget at høyre dør var stengt og måtte oppgi sitt forsøk, er det psykologisk forklarlig at han på tilbaketuren glemte å ta seg i akt for halerotoren.
ÆRESVAKT: Åtte norske MP-soldater fulgte med Pöyhönens båre til Finland som æresvakt. Foto: via Morten Kasbergsen
side 12
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008 Kommisjonen har villet trekke fram denne hypotesen, da så vel oberst Krogerus og departementsråd Himle har antydet denne muligheten i sine egenrapporter, framgår det av rapporten. Sendt hjem med æresvakt Generalløytnant Kauko Ilmari Pöyhönens båre ble torsdag 23. april 1970 fraktet fra Bardufoss til Helsingfors i et norsk transportfly av typen C-130 Hercules. Om bord i flyet var blant annet øverstkommanderende i NordNorge, generalmajor Herman Fredrik Zeiner Gundersen, Finlands ambassadør i Norge, Pentti Suomela og Finlands militærattaché i Norge, oberstløytnant Pentti Laamanen. Æresvakten besto av løytnant Odd Harald Melleby fra Troms landforsvar og åtte norske militærpolitisoldater.
LENVIK KOMMUNE ønsker lykke til med markeringen av 55 år siden opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge.
PÅ BARDUFOSS: Det finske flagget hang på halv stang da generalløytnant Kauko Ilmari Pöyhönens båre ble fraktet fra Bardufoss til Helsinki 23. april 1970 i et norsk C-130 transportfly. Foto: via Morten Kasbergsen
Båren ble mottatt med militære hedersbevisninger i Finland. Blant de frammøtte på flyplassen i Helsingfors var den finske forsvarsministeren Sulo Suorttanen, den finske forsvarssjefen, general K. O. Leinonen, Norges ambassadør i Finland, Bredo Stabell og den norske militærattacheen, oberstløytnant Erling Lund. Generalløytnant Pöyhönen ble gravlagt onsdag 29. april 1970.
Vi takker alle våre annonsører!
Salangen kommune ønsker til lykke med 55 års markeringen! BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 13
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Kong Olav inspiserte Brigaden i 1959 Av Øivind Baardsen
Ved hjelp av Morten Kasbergsen i Nye Troms sine arkiver har vi fått tilgang til utklipp fra avisene Lofotposten, Tromsø og Nordlys. Etter at kong Olav overtok som monark gjennomførte han en rundreise i landet. ”Signingsferden” til kong Olav foregikk i to deler, i det sørlige Norge i 1958 og de nordligste delene fikk besøk i 1959. Søndag 19. juli i 1959 stod 5000 soldater og befal oppstilt på betongen i 30 graders varme på Bardufoss flystasjon og ventet på å få paradere for den nye kongen. Mellom 10000 og 15000 mennesker hadde også tatt turen til Bardufoss denne dagen for kanskje å få et glimt av kong Olav og prinsesse Astrid.
Kong Olav med følge ankommer Rustamessen. Målselv (?) mannskor og brigademusikken underholdt under den påfølgende middagen. Sersjanter hadde ikke adgang, bare offiserer. Jeg husker godt at det ikke ble noen middag på meg den dagen. (Foto: Finn Aarum)
Prinsesse Astrid og kong Olav i Heggelia. Foto: via Finn Aarum
Fra Brigadens dag i 1959 på Bardufoss. Bildet viser trolig kp A fra Bn 2 som marsjerer ut på betongen. Foto: Finn Aarum
Sitat, bladet Tromsø: ”Ved en imponerende militær parade – gjennomført med usvikelig presisjon demonstrerte Brigaden i Nord-Norge sin styrke for sin øverste sjef, H. M. Kong Olav.” Ledsaget av brigadesjefen, oberst Tormod Ilstad, foretok kongen ”inspeksjon” fra en jeep som kjørte langsomt forbi fronten av avdelingen. Under inspeksjonen spilte Brig N ́s 95 manns store orkester ”Kronprins Olavs honnørmarsj”. Etter dette ble den nye fanen overrakt fra majesteten til brigadesjefen. Oberst Ilstad takket med disse ord, sitat bladet Tromsø: “Deres majestet – som sjef for Brigaden i NordNorge kan jeg forsikre Deres Majestet om at brigaden vil holde sin fane høyt og at den skal minne om den plikt vi har til å stå samlet og enige om å forsvare Kongen og fedrelandet.” Kongen og hans følge tok så plass på en spesiell tribune som var laget for anledningen, hvorpå brigaden marsjerte forbi i parade. Dette tok nærmere én time! Sammen med kongen var sjefen for DKN, generalmajor John Høgevold, sjefen for Troms Landforsvar, oberst Anton B. Nielsen, brigadens første sjef, generalløytnant Leif C. Rolstad, fylkesmann K. E. Haug i Troms og andre militære sjefer.
side 14
Tidligere på dagen hadde kongen og hans følge vært til stede under gudstjenesten i Bardu kirke som også ble direktesendt på radio. Det var biskop Alf Wiig som forettet. Sitat fra bladet Tromsø: “Bardu kirke ble rent for liten og selv naturens kirkesal, utenfor hvor det var plassert en hel rekke benker, ble for liten da Kong Olav sammen med prinsesse Astrid overvar Gudstjenesten i Bardu kirke i går.” Før kongefølget reiste til lunsj paraderte speiderguttene i Bardu for kongen før han mottok en modell av ”Bardustua”(det første bygget som ble oppført av innflytterne på slutten av 1700-tallet – Red. anm) Besøket i Bardu ble avsluttet i befalsmessa i Artillerileiren på Setermoen hvor kommunen holdt lunsj for sine prominente gjester. Ordfører Alfred Henningsen, som også var distriktssjef i Heimevernet, karakteriserte NordNorge-reisen til monarken som en mental opprustning til fortsatt kamp for demokratiet. Sitat fra bladet Tromsø: ”Kongens besøk tvinger hver enkelt av oss til å tenke utover ”sitt eget lille kongerike” og se i relasjon til landet forøvrig og til vårt kjære kongehus, sa ordføreren.” Sitat fra Nordlys: ”Den jevne borger opplever sjelden slike historiske vindpust, sa ordfører Henningsen i sin hilsningstale til de kongelige, og mente at nå hadde man fått et slikt øyeblikk som hadde slik enorm betydning for vanskelige tider. Han viste til kong Haakons holdning under krigen, og hvilken betydning den hadde hatt for landet og folket.”
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Troms forsvarsmuseum - absolutt verd et besøk Av Johannes Irgens
Når man kommer til Bardu langs E-6, fra nord eller sør, er det ikke mye som forteller oss at landets – kanskje nest største hærmuseum ligger bare et steinkast fra hovedkrysset i sentrum. Sørover langs RV 847 til Artillerisletta hvor et unnselig, lite skilt peker innover mot musèbygningene hvor gamle stridsvogner og andre militære veterankjøretøyer står oppstilt. Troms forsvarsmuseum har en av landets største –og fineste samling av forskjellige eks-militære kjøretøyer, 47 i antall.
blitt jevnet med jorden. Ikke en eneste kvadratmeter er tilgodesett museet av disse velegnede bygningene. Nå står den gamle vedlikeholdshallen i FA-leiren for tur. Hallen er i god stand og hadde vært ypperlig for museal lagring og vedlikehold, men – den skal bort! Her er jeg sikker på at Troms Forsvarsmuseum vil være en særdeles takknemlig, potensiell mottaker av en slik sjenerøs gave fra Forsvarsbygg. Museet er inndelt i flere rom. Hvert rom har sitt navn og sin spesielle utstilling og betydning. ”Skomakerverkstedet”, ”Fredskafeen” og mange flere. I tillegg har museet to spesielle minnerom. Det ene er til minne om krigens harde realiteter og sammen med ulykker Forsvaret har opplevd bl a under ”Den kalde krigen”. Snørasulykken i Vassdalen 5 mars 1986 hvor 16 soldater og befal fra Brig N mistet livet, har fått en sentral plass. Det andre minnerommet er viet stillhet og ettertanke. Sentralt i rommet på en konsoll, er plassert en brennende flamme. Begge rommene er utsmykket av kunstneren Alvin Jensvoll og med forklarende og vakre dikt av Finn Fossum (museumsbestyreren).
Troms Forsvarsmuséum bidro blant annet med en kjøretøyparade ved Hærens styrkers markering av frigjøringsdagen 8. mai. Foto: Infokontoret/HSTY
Troms Forsvarsmuseum ble etablert sommeren 1997 da materiellet ble flyttet fra Bardu Bygdetun til Setermoen, hvor de overtok Proviantmagasinet Nord-Norges lokaler. På det tidspunktet var kultursjef Kjell Hovde i Bardu kommune, leder for museet som da var halvt utbygd. Fra 1. januar 2001 overtok stiftelsen Midt-Troms museum også Troms Forsvarsmuseum. Stiftelsen består av kommunene i Midt-Troms inklusive Senja-kommunene. Samtidig ble nåværende bestyrer Finn Fossum ansatt. Før dette var han engasjert fra 1998 med lønn fra Forsvaret. Museet har gjennom utstillinger tatt for seg tiden fra 1898 gjennom verdenskrigene og tysklandsbrigadene til Brigaden i Nord-Norge samt utenlandstjenestene FN og NATO. På museet finner man også våpen fra vikingtiden, et sverd funnet ved innerenden av Altevatn er plassert i monter. I tillegg veksler det mellom utstillinger fra forskjellige epoker og hendelser, herunder også vandreutstillinger. Samarbeide med Forsvarsmuseet i Oslo er meget bra, og mange av utstillingsobjektene er utlånt derfra. Det er synd at mye av materiellet må stå ute under åpen himmel hele året. Det krever en enorm oppfølging av vedlikehold. Faren for at materiellet forringes, er stor ved en slik form for lagring. Brig N – Veteranforbundet har tidligere henvendt seg til Forsvarsbygg og Skifte Eiendom med anmodning om lagrings- og vedlikeholdsmuligheter i påviste, tomme bygninger, for museets kjøretøyer og skyts. I stedet for svar, har fullt brukbare bygninger
Museumsbestyrer Finn Fossum ute blant noen av de mange kjøretøyene som muséet forsøker å holde i drift. Foto: Jan Olav Hertwig
Med særdeles trange budsjetter og vanskelige arbeidsforhold, har ”den harde kjerne” ved Inge Wang, Olaf Karlsen, Kjell Abrahamsen, Bård Indseth, Inge Sundheim og øvrige frivillige under ledelse av Finn Fossum, arbeidet med å bygge opp et fantastisk museum, en skole for etterslekten, en kulturell oase i Indre-Troms som vi ikke har råd til å la forfalle. Tenk på hva vi skylder de som måtte gå i krigen for vår frihet og selvstendighet. Alle ofret mye av seg selv, og svært mange ofret det dyreste av alt, livet. Vi har ikke lov til å glemme den innsatsen. Den beste måten å ivareta minnene og historien på, er å vedlikeholde gjenstandene, atmosfæren og det miljø våre soldater opplevde. Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet, redaksjonen av Brigadeavisa, oppfordrer alle til å avgi Troms Forsvarsmuseum på Setermoen et besøk, og dere blir en fin opplevelse rikere. Samtidig utfordrer vi Forsvarsbygg, Skifte Eiendom og andre som kan bidra med noe - om å stille opp for dette flotte tiltaket.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 15
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Landet på Bardufoss i 1964
til å komme seg om bord igjen. Han sa ikke stort på resten av turen, minnes 74-åringen.
339-skvadronens fire første helikoptre ankom Bardufoss 14. januar 1964. De brukte over en uke på turen fra Torp på grunn av dårlig vær.
Da helikoptrene kom til Sørreisa, fløy de litt for mye sørover før de fant Andsvatnet. Til slutt landet de på Bardufoss i snøbyger med så godt som tomme drivstofftanker. Det første helikopteret med skvadronssjefen, major Arne Klette, bak spakene virvlet opp så mye snø at de andre helikoptrene ikke så landingsplassen. Men de kunne ikke vente. De hadde vært i lufta i to timer og femten minutter, og på grunn av drivstoffmangel måtte de sette seg ned fortest mulig. Heldigvis ble ingen av helikoptrene skadet da de landet.
Av Morten Kasbergsen, Nye Troms
Som en del av den amerikanske våpenhjelpen mottok Luftforsvaret i juli 1963 fire helikoptre av typen Bell UH-1B Iroquois. De skulle hovedsakelig benyttes til støtteoppdrag for Hæren. Det førte til uoverensstemmelser mellom de to forsvarsgrenene. Saken ble løst ved at Luftforsvaret organiserte og fløy helikoptrene, mens de operasjonsmessig ble administrert av Hæren. Den nye helikopterskvadronen fikk betegnelsen 339 skvadronen, og ble opprettet på Bardufoss i midten av januar 1964. Ingen i Forsvaret var sjekket ut på den nye helikoptertypen, så både flygere og maskinister ble sendt til USA for utdanning. I mellomtida sto de fire maskinene lagret på Torp flystasjon. Personellet kom hjem fra USA i november og desember 1963. Tre måneder Daværende stabssersjant Jon Kristiansen var en av fire flyteknikere som gjennomførte tre måneders opplæring ved Fort Eustis i Virginia for å bli maskinister på UH-1B. - Personellet møtte opp på Torp like over nyttår 1964 sammen med fire amerikanere ledet av en major Miller. Flygerne og maskinistene kjente ikke hverandre fra før, men vi hadde ikke tid til å bli kjent før vi fløy nordover. Vi ble kjent på turen, forteller Kristiansen. Ifølge hans loggbok startet de fire helikoptrene sin ferd mot nord 6. januar 1964. Da fløy de Torp-Rygge-GardermoenRøros-Værnes. Flytiden var tre timer og tjue minutter. Dagen etter fløy de fra Værnes til Brønnøysund på to timer. I Brønnøysund viste værgudene seg fra en dårlig side, og helikoptrene ble stående værfast i over ett døgn. 9. januar fløy de til Bodø på en time og førti minutter, hvor de nok en gang ble liggende værfast. Denne gangen i hele fem dager.
På spørsmål om hvordan han vil beskrive flyturen fra Torp til Bardufoss, svarer Jon Kristiansen: - Jeg har vært med på verre flyginger, men i 1964 var vi ferskinger for å si det rett ut. Det var interessant, nytt og spennende. Ifølge ham fikk 339-skvadronen en strålende mottakelse på Bardufoss. Det var mange som ville se de nye helikoptrene.
VEL FRAMME: 339 skvadronens helikoptre ved ankomsten til Bardufoss i midten av januar 1964. De brukte over en uke på turen fra Vestfold på grunn av dårlig vær.
- Jeg husker godt uværet i Bodø. Vi krabbet fra messa til forlegningene mens det blåste Niagara. Det blåste som det bare kan blåse i Bodø, fortsetter Jon Kristiansen (74). Landet på holme 14. januar bedret været seg såpass at de våget å legge ut på siste etappe mellom Bodø og Bardufoss. Heller ikke det ble noen dans på roser. På grunn av tette snøbyger måtte helikoptrene lande på Fiskøya, som er en holme i Tjeldsundet. - Der landet de fire helikoptrene omtrent oppå hverandre like foran en høyspentledning og en trafokiosk. En av amerikanerne, sersjant William Jackson, hoppet ut og kysset moder jord mens han sa klart fra at han ikke lenger ville fly med disse gale nordmennene. Da snøbygene lettet og han så at det var vann på alle kanter, var han den første
side 16
MANGE SJEFER: De militære sjefene på Bardufoss var til stede da de fire helikoptrene ankom Bardufoss flystasjon. Fra venstre TLF-sjef Anton Mathias Sølvberg, stasjonssjef Odd Johan Jønsberg, skvadronssjef Arne Klette og brigadesjef Reidar Kvaal.
I Brigadeavisa nr 1/05 har pensjonert flyger og NK ved 339skvadronen, Torstein Hamborg fortalt sin versjon av skvadronens etablering og tidlig leveår. Red anm.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Ekserserrapport
Den første sjefen for Brigaden i Nord-Norge, oberst L. C. Rolstad, avsluttet sin ekserserrapport for brigadens tre første leveår den 6. juni 1956. Rapporten omhandler alle forhold ved brigadens virksomhet i tiden juni 1953 til 1. mars 1956. Den viser mange av de vanskeligheter og utfordringer som de møtte da Brig N ble opprettet i 1953 og de påfølgende årene på 50tallet. Ekserserrapporten er avgradert og Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet har mottatt et eksemplar. Det er interessant lesning, som vi selvfølgelig ønsker å dele med våre veteraner. Rapporten er meget omfattende (på 132 A-4 sider), så vi vil gi ut drypp fra ymse sider av denne, i fremtidige eksemplar av Brigadeavisa. Vi starter allerede i dette nummer. Hilsen oss i redaksjonen.
sine egne rekker. Ved å få denne feltdisiplinen i god gjenge til daglig, kan det sikkert spares atskillig på bekledningskontoen. Brigaden foreslår nevnte tiltak satt i verk.
Brigadeveteranenes egne bilder
Fra ekserserrapporten 1953 – 1956 (side 73-74) Hvite kamuflasjeklær Brigaden har i bruk to typer av den hvite kamuflasjekledning. Den med lommene på utsiden av jakken er å foretrekke. Buksesmekk eller – slisse er sterkt savnet. Myndighetene har gitt ut kategorisk bestemmelse om at det er forbudt å lage åpning for å late vannet. Imidlertid er det praktisk talt umulig for en feltutrustet soldat i vinterkulde å få til uten slisse. En henstiller at problemet blir løst ganske enkelt ved innføring av en slisseordning. Klesreparasjoner ved den enkelte mann Brigaden har sett det som en viktig disiplin at soldatene kan stoppe og lappe og bøte sine klær selv. I felt er dette en dyd av nødvendighet og med så små muligheter brigaden har hatt for faghjelp på dette området har det også vært påkrevet under den daglige fredstjeneste. De enkeltes ferdighet med nål og tråd og sans for å gjøre det pent og ordentlig, har imidlertid vist seg å stå på et meget lavt nivå – så lavt at brigadens fagfolk på området har betakket seg og fått den innstilling at det er bedre soldatene ikke gjør det selv, men heller går fillete. Dette vil imidlertid være uholdbare forhold. Prinsippet må være at den enkelte i størst mulig grad selv vedlikeholder sine klær m.v., blant annet fordi han må kunne dette og være i vane med det som en krigsnødvendighet. Befalets ferdigheter og sans for å instruere denne disiplinen er ikke stort bedre. Ferdighetene i så måte syns å ha gått sterkt tilbake siden før krigen. Det skyldes kanskje blant annet at vi hadde så god sivil hjelp hertil i Tyskland. Brigaden har forsøkt å få lotter til å komme og instruere, men dette har vist seg å være utilstrekkelig. Etter brigadens mening er det to tiltak som er av grunnleggende betydning og må til: - På den ene siden må det tilgående befal lære dette ordentlig som en del av FV-opplæringen ved befalsskolene og sersjantaspirantkursene, og - på den annen side må rekruttene instrueres grundig i dette og praktisere det ved øvingsavdelingene. Dertil bør det snarest sendes omvandrende instruksjonslag rundt til alle forlegninger for å få instruert avdelingenes befal i detalj. Brigaden har ikke krefter til dette innen
Staute karer fra PI-troppen i Støttekompaniet på handletur på Molund. Bildet er antakelig fra 1966. Noen som kjenner seg igjen? I bakgrunnen “Blå-kiosken”. Foto: Rolf Gulvik Larsen
Alarmen avblåst - på vei inn fra ALFA. Foto: Rolf Gulvik Larsen
Brigadeveteran på tur: Sequoia-skog i Sierra Nevada, California på 2200 moh. De største trærne har fått navn etter kjente amerikanske generaler. “General Sherman” som er verdens største tre er 11 meter i diameter ved rota, 84 m høyt, og har et volum på ca 1500 kbm, alderen er 2700 år. Foto: Johan Rostadmo
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 17
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Brigadeveteranenes egne bilder - fortsetter...
Veteranene på Ringerike gjennomførte i april tur til Oscarsborg.
Kp A fra 1.bataljon under marsj 17. mai 1968 gjennom gatene på Setermoen. Legg merke til strikkevantene, som sikkert var praktiske plagg hos brigadesoldatene til ut i juni... Bildet tilhører Lars Salte
Lange køer utenfor matsalen. Våren 1968 i 1.bataljon. Bildet tilhører Lars Salte Hesten var et mye brukt transportmiddel ved Brigaden i mange år. Her fra Fra Støkp/Bn1s oppstillingsplass. Kløvtransport av 106mm rekylfri kanon. I bakgrunnen brakke 92 i 1964. Foto: Per O. Moen
Skimarsj. Noe alle brigadesoldater har et forhold til, på godt og vondt. Bildet tilhører Lars Salte Klargjøring for skyting med kanon montert på Willys-jeep. Foto: Per O Moen
Julen 1964. Kaffe og ”mors” sju sorter på bordet. Foto: Per O. Moen
side 18
Det var ikke spesielt artig å trekke pulk heller. Bildet tilhører Lars Salte
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008 Brigadeveteraner møtes etter 40 år Av Thor Espenes Lørdag 26. april møtte omtrent 70 brigadeveteraner fra KP A i 1. bataljon/ BRIG N på Akershus festning. Initiativtaker Lars Salte hadde lagt opp et fint program med mye mimring og fremvisning av bilder fra soldatlivet. General Arne Solli holdt et innlegg om Forsvaret i 1968 og i dag. (Generalen er æresbrigadesoldat og tjenestegjorde blant annet som kompanisjef i BN 1 i 1968). Veterantreffet ble avsluttet med en hyggelig festmiddag i Store provianthus på festningen. Hjertelig takk for et kjempefint arrangement som absolutt frister til gjentagelse.
OP-troppen i FA-bataljonen i 1966 Fra Per Magnus Ødegaard har vi fått låne en hel fotoalbum til gjennomsyn. Ødegaard tjenestegjorde i OP-troppen i FA-bataljonen på Setermoen og var ivrig med kamera både i felt og i garnison. Denne gangen tar vi med tre bilder.
Kjekk norsk ungdom! Bildet tilhører Per Magnus Ødegaard.
Bildet viser deltagerne fotografert ved nasjonalmomumentet. Bildet er utlånt fra Lars Salte
En veteran studerer en veteran: Hans Martin Nygård, tjenestegjorde som bilmekaniker i LLA-batteriet i Rustaleiren i 1961-62, tar her en Junkers JU52/3m i nærmere øyensyn ved flysamlingen på Gardermoen. Foto: Kjell Olsen
På toppen av Istind. Bildet tilhører Per Magnus Ødegaard
Dagen er kommet! Mønstring av utstyr før innlevering - og dimisjon! Foto: Lars Salte
Sommerjobb som slottekarer på Moholt i Salangsdalen. Bildet tilhører Per Magnus Ødegaard
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss
side 19
Brigadeavisa - årgang 5 - nr 1 juni 2008
Lokalforenings-/forbundsnytt Nord-Trøndelag lokalforening Foreningen har nå passert 50 medlemmer. Medlemmene jobber for tiden med utstillingen på Rinnleiret, og har blant annet laget ti våpenmontere. Lokalforeningen stilte æresvakt i Verdal på Frigjøringsdagen 8. mai. Et oppdrag de har overtatt etter Tysklandsbrigade-veteranene. Som tidligere år arrangerer foreningen også i år “Brigade-tur” og vil delta på Landsmøtet og veteranstevnet. Turen starter fra Trøndelag 17. juni. Hordaland lokalforening Foreningen har jevn og god aktivitet. Den har gjennomført arrangementer hver måned siden nyttår. Det har vært gjennomført to turaktiviteter, fire styremøter samt årsmøte. Lokalforeningen jobber nå med planlegging av en tur til Bjørn West-muséet. Nesten 30 medlemmer reiser nordover til Veteranstevnet og Landsmøtet i juni. Midt-Troms lokalforening Foreningen har nylig gjennomført styremøte. Arve Torvik er valgt til sette-kasserer i og med at Helge Fossberg reiser til Afghanistan. Odd Birger Skildheim er valgt til 2. varamedlem til styret. Lokalforeningen skal stille æresvakt 17. mai ved bautaen over falne på kirkegården på Setermoen. De planlegger med en tur i Setermoen skytefelt til høsten i forbindelse med en større skyteøvelse. Lokalforeningen har i dag nesten 90 medlemmer. Forbundsnytt Hærens styrker (HSTY) har med bakgrunn i nye oppdrag kansellert sin planlagte markering i forbindelse med at det er 30 år siden UNIFIL ble etablert , 55 år siden Brigaden i Nord-Norge ble opprettet og Bardufoss flystasjon med sine 70 år som operativ base. Derfor er det planlagte arrangementet lørdag 21. juni fra HSTYs side, hvor Brigadeveteranene skulle delta, avlyst. Dette beklager Veteranforbundet sterkt. Lokal arrangementskomité vil allikevel jobbe for å få avviklet et verdig stevne. Påmeldingene har strømmet inn, gjester er innbudt og det meste er nå klart. Generalløytnant Kjell Grandhagen vil holde foredrag på Setertun fredag 20. juni. Tidligere bataljons- og brigadeprest, senere biskop, Ola Steinholt, vil holde andakt ved minnemarkeringen i Holmen leir lørdag 21. juni. Landsmøtet avholdes i befalsmessa i den “gamle“ ”Kavalerileiren” (tidligere Infanterileiren), torsdag 19. juni.
REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610
side 20
Lokalforeningene
Det er sju lokalforeninger innmeldt i forbundet: Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no
Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 950 52 508 Epost: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: WÆRUM, Arne Bones 9360 BARDU 77 18 41 45 / 416 22 323
Nord-Trøndelag Lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835
Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KNUSTAD, Ronald Nedre Bækvei 3 1407 Vinterbro Tel: 64 94 53 89
Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392
Østfold lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KARLSEN, Arild Mølleveien 30, 1613 FREDRIKSTAD Tel: 69 31 17 98 (arb)/69 31 26 62 Epost: algotme@sensewave.com (sekr)
HVOR KOMMER NESTE LOKALFORENING?
Adresseliste forbundsstyret 2007-2008 President: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 Epost: joeyol-i@online.no
Visepresident: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835
Kasserer: SKAANES, Knut Bakkevn 16 9360 Bardu Tel: 472 43 459 Epost:bkskaane@online.no
Varamedlem 1: FOSSBERG, Helge Boks 80 9335 ØVERBYGD Tel: 413 02 848 Epost: helge.fossberg@tele2.no
Sekretær: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 Epost: oivind@bildemaker.no
Varamedlem 2: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN Tel: 411 05 936
Styremedlem: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392
Varamedlem 3: DANIELSEN, Dagfinn Heervegen 3 1445 HEER Tel: 64 93 49 06 Mob: 906 05 729 Epost: da-dani@online.no
Styremedlem: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv 114 5235 RÅDAL Tel: 472 52 759 Epost: ashildl@broadpark.no
Representant for direktemedlemmer: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA Tel: 77 86 45 82
Styremedlem: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no
Valgkomité 2008: Tore Kulsli - tel: 977 42 835 Tor Nordal - tel: 901 68 179 Pål Knoph - tel : 412 99 860
Styremedlem: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 OSLO Tel: 901 68 179 Epost: to-nordal@online.no
Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 Mob: 901 92 211
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Bardufoss