Brigadeavisa 2007 nr 2

1953 - 1996

Hverdagshelter __________________ side 2 Veteranportrettet, Øivind Baardsen _ side 2 Veteraner i Gamlebyen, Fredrikstad _ side 3 Brigadens betydning for min mann _ side 3 Amfibieutdannelsen og Brig N _ side 4-6,9 Betraktninger om Forsvaret _____ side 7-9 Æresbrigadeveteraner _________ side 9, 14 Skrinet med det rare i ____________ side 10 Blåtur 2007 ____________________ side 11 Bilder fra Landsmøtet ___________ side 11 Landsmøtet 2007 _____________ side 12-13 Garnisonsmesterskapet i friidrett side 13 -14 Forsvarsdag i Harstad ___________ side 14 Brigadevetranenes egne bilder_____ side 15 Lokalforenings-/forbundsnytt_____ side 16

Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Nr 2 - juli 2007

Ny årgang 4

Foto: Johannes Irgens

Sommerstemning fra Nord-Norge og Senja i 2007, med Norskehavet og fjellformasjonen ”Oksen” i Ersfjord. Parti fra rasteplassen på Tungeneset langs Nasjonal turistvei, som kommer fra fergeforbindelsen Andenes - Gryllefjord og videre forbi Hamn, Skaland, Steinfjord, Ersfjord, Senjahopen til fergeforbindelsen Botnhamn - Brensholmen og veien videre til Tromsø. De som enda ikke har besøkt dette barske området av vårt fantastiske land, bør allerede nå legge opp reiseruta for neste sommer – kombinert med et besøk i brigadeområdet.

Redaksjonen ønsker alle brigadeveteraner en fortsatt riktig god sommer! side 1

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Hverdagshelter – gjemt, men bør ikke være glemt Det er ikke tvil om at det var mange som gjorde en ekstra innsats under sin tjeneste i Brigaden i Nord-Norge, eller som utenforstående den daglige tjenesten i Brig N. Ofte Johannes Irgens, president var det tilfeldigheter at disse Brigaden i Nord-Norge ble helter – fikk anledning Veteranforbundet til/tok grep for å f eks redde livet til andre eller redde materiell, bygninger eller skape ro og fordragelighet der gemyttene var kommet i kok. Ofte med stor fare for egen sikkerhet.

Et særdeles godt eksempel er den bragd som ble utført av flyger Johannes Johnsen i 1964 da han helt tilfeldig under en flytur til område Rostavatnet og Leirvatnet, ble klar over at det befant seg en dødssyk mann på bakken 100 meter under det to-seters skoleflyet han og en passasjer befant seg i. Uten tvil var det en tilfeldighet at Svein Ødegården under vanskelige forhold ble reddet av helten Johannes Johnsen. For sin innsats ble Johnsen utnevnt til Æresbrigadeveteran – den høyeste anerkjennelsen som gis av Brigaden i Nord-Norge Veteranforbundet. Et eget Collegium står for vurderingen og utnevnelsen. Et annet eksempel er Militærpolitiets oppgaver som ofte var og er, vanskelig når situasjonen har låst seg soldater imellom og soldater/sivile en fuktig kveld på byen. MP’s evne til å få kontroll over situasjonen, er ofte avgjørende for at partene kan våkne opp neste dag uten at noen har blitt alvorlig skadet eller har gjort andre ting som man kan komme til å angre på resten av livet.

Vel, dette er jobben til MP kan man si, de skal tåle sjikane, slag og spark, men likevel – her er det mange hverdagshelter. Tydelig eksempel på det fra nyere tid, er MP ‘s utførelse av sine oppgaver på Heggelia natten til 1. mai 2007, hvor det oppsto en gedigen uro mellom sivile, russ, soldater og andre. Denne gangen glimret sivilt politi med sitt fravær og militærpolitiet måtte rydde opp sammen med natteravnene fra Bardufoss.

Slagsmålene og uroen sto på i flere timer denne natten.

At denne hendelsen ikke utviklet seg ytterligere og fikk alvorligere følger, skyldes MP’s profesjonelle opptreden. Hverdagshelter. La oss få dem frem i lyset. Les statuttene for Æresbrigadeveteran. Kanskje husker du en som er aktuell. Forslag på kandidater til Æresbrigadeveteraner sendes via lokalforening til Brig N – Veteranforbundet. Direkte medlemmer sender sine forslag til forbundets adresse.

Rygge Air Show Helgen 25. og 26. august i år blir det stort flystevne på Rygge. Rygge Air Show skal markere at 720-skvadronen fyller 40 år, at det er 95 år siden første flyging fant sted i Østfold og at Moss lufthavn, Rygge (MLR) åpner 1. oktober. Det blir flyprogram både lørdag og søndag, og hangarkonsert med DDE lørdag kveld. Militære og sivile fly fra hele Europa er ventet til Rygge stevnedagen, og foruten samtlige av Luftforsvarets fly vil både JAS Gripen og Eurofighter være på plass.

Mer informasjon på www.mil.no/luft/mlr eller www.ryg.no

Veteranportrettet - Øivind Baardsen Øivind Baardsen, Bardu, har seks år bak seg i Brig N. Ung veteran, gråt da han ble født 1. mai 1962. Hvis noen nå føler at de kjenner igjen navnet, så er det sikkert korrekt.

Han har ikke vært med på så mange bilder i avisa, så jeg fant ut at det er på tide å presentere den godeste Øivind.

Sekretæren Øivind Baardsen som aspirant på Han er forbundets Steinkjersannan i 1982. sekretær, tegner, Foto: Svein-Harld Utgård skriver, journalist og redaksjonssekretær + mye annet som har med stabsarbeid i forbundet å gjøre.

I tillegg er han gift og har tre barn, en i barnehage og to i barneskole. Øivind er også stadig tjenestegjørende og har store arbeidsoppgaver innenfor personellkontoret i Stab Hærens styrker. Så kan man spørre seg om hvordan han kan rekke over alt dette? Det gjør han selvfølgelig ikke – ikke på vanlig dagtid i alle fall. Når det tetner til – det skal fotograferes, avisa skal ut, ting skal skrives, tegnes, trykkes, pakkes og sendes – da blir det nattarbeid – også på presidenten. På en eller annen merkelig måte klarer han få tingene av sted i siste liten. Det er ingen tvil om at mye annet må forsakes med så mange jern i ilden. Som redaktør for Brigadeavisa og som president, setter jeg stor pris på å ha denne brigadeveteranen i styret, og jeg håper han forblir i styret i lang tid.

Johannes Irgens - red

side 2

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Veteraner fra Brigaden i Nord-Norge samlet i Gamlebyen i Fredrikstad Av Johannes Irgens

I regi av Østfold Brigadeveteranforening gjennomførte veteraner fra Brigaden i Nord-Norge og den ”kalde krigen”, en samling i Gamlebyen i Fredrikstad, søndag 10. juni.

og fra København, møttes kl 1300 på Torvet i Gamlebyen.

Hovedinnslaget var flott oppvisning fra Kong Fredrik den 2.’s Tamburafdeling av 1704. Kruttrøyken lå tung over Torvet etter at avdelingen hadde avmarsjert. Arild Karlsen guidet oss profesjonelt rundt i Gamlebyen mens han fortalte fra festningens historie.

Etter omvisningen var det forpleining og forfriskninger i Donke-John-gården. Her ble det både mimring, loddsalg og historier fra brigadetiden. Lokalforeningen håper at alle veteraner i området som enda ikke er medlemmer, melder seg inn i forbundet. Arrangementet var svært vellykket og bør inspirere til gjentakelse.

Brigaden i Nord-Norges betydning for min mann Av Evelyn T. Tveit

Noen av veteranene som var samlet i Fredrikstad i juni. Mannen i fremste rekke med de store solbrillene, er Arild Karlsen, leder for Østfold Brigadeveteranforening.

Foto: Johannes Irgens

Østfold Brigadeveteranforening er den sist ankomne lokalforening i Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet.

Forbundet har nå syv lokalforeninger over det ganske land.

Selv om Østfold Brigadeveteranforening er den yngste i forbundet, har de vårt eldste medlem, 91 år gamle Fritjof Andersen, Brig N ́s første stridsvognseskadronsjef!

Jeg har lyst til å fortelle om hva Brigaden i NordNorge og militærtjenesten betydde for min mann Knut Ansgar Tveit. Han fortalte ofte om samholdet med soldatkameratene, og hvordan de hadde det den gangen i forhold til dagens militærtjeneste. Dessverre mistet de kontakten senere i livet, like til disse ildsjelene startet den lokale brigadeveteranforeningen i Bergen.

Han fikk tilbud om å melde seg inn, men han hadde betenkeligheter da han mente det hadde gått for lang tid siden de hadde sett hverandre. Jeg maste imidlertid på at han måtte melde seg inn, og til slutt gjorde han det.

Da Hordaland lokalforening arrangerte ”Blåtur” fikk han anledning til å møte både romkameratene og de andre fra førstegangstjenesten, men også der måtte jeg ”puffe” på for å få han med. Han ble med og jeg er glad jeg ikke ga opp, for så oppglødd som han var da han kom hjem om kvelden, hadde jeg ikke sett han på lenge.

Dessverre ble det bare denne turen for han. En stund etter fikk han diagnosen kreft, og etter få måneders kamp mot sykdommen døde han. Etter Knuts død er jeg veldig takknemlig for støtten leder av Hordaland lokalforening, Håkon Tvedt ga meg. Jeg er også takknemlig for at jeg nå kan være medlem i veteranforbundet i Knuts sted.

Kong Fredrik den 2.’s Tamburafdeling av 1704, holdt oppvisning på Torvet i Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Johannes Irgens

Leder for lokalforeningen i Østfold, Arild Karlsen med sine medhjelpere, sørget for et enkelt og flott arrangement – velsignet med et fantastisk sommervær.

Veteranene som i hovedsak kom fra Østfold, men også fra andre siden av Oslofjorden, fra Oslo, fra Nord-Norge

Gjenlevende ektefelles mulighet til medlemskap i Brig N – Veteranforbundet ble behandlet på årets landsmøte og vedtatt.

Evelyn T. Tveit er nå registrert som medlem av Hordaland lokalforening av Brigaden i Nord-Norge –Veteranforbundet.

(Red anm.)

REDAKSJON BRIGADEAVISA Johannes Irgens og Øivind Baardsen Tlf: 901 92 211 Tlf: 932 92 610

side 3

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Amfibieutdannelsen og Brigaden i Nord-Norge Kilder:

Jan-Erik Lian, ”Griffen” nr 2/96.

Leif Ljøkjell, Infanteribataljon nr 3/Brig N ́s Minneskrift ved nedleggelsen 30. juni 1994.

Johannes Austad og Gullik Henriksen, ”Brigadeavisa”nr 2/05, Landgangsfartøyene.

Av Johannes Irgens

Innledning Det omfattende stoffet som foreligger om amfibieutdannelsen, har medført en hard prioritering.

En del av bildet er også at manøver og støtteavdelinger i Brigaden i Nord-Norge ble mekanisert midt på 60-tallet og oppsatt med kjøretøyer som kunne ”svømme” og ”vade”, egnet for å ta seg over vassdrag under gunstige forhold.

For å styrke sikkerheten både ved disse øvelsene og ved amfibieøvelser, skulle det opprettes en dykkerberedskap ved Brig N. Dette blir ikke omtalt i denne omgang men innlegget må ses i sammenheng med artikkel i nr 2/05.

Oppstarten ØKN pekte ved flere anledninger på behovet for en ordnet utdannelse og eget materiell for å løse pålagte forsvarsoppgaver i Nord-Norge.

Allerede før 1962 var det påvist et behov for en ordnet utdannelse og et egnet materiell for at hæravdelinger i Nord-Norge skulle kunne foreta begrensede forflytninger over sjøen. Dette for at våre styrker måtte ha en rimelig mulighet til å kunne løse pålagte forsvarsoppgaver. De måtte være i stand til å foreta tilpassede forflytninger over sjø. Avdelingene måtte være i stand til å utnytte tilgjengelig militær og sivil transportkapasitet (Landgangsfartøyer fra Sjøforsvaret, sivile fiskefartøyer, ingeniørmateriell fra Hæren og helikopter fra Luftforsvaret).

Den overordnende, koordinerende myndighet ble lagt til Øverstkommanderende for Nord-Norge (ØKN), som den gang var viseadmiral Skule Storheil.

Ansvaret for utdanningen ble pålagt sjefen for Nord-

Hålogaland landsforsvar (NHLF).

Sjefsnemnda behandlet saken i dokument nr 4/61, og i 1962 godkjente Forsvarsdepartementet (FD), at utdannelsen skulle iverksettes etter de anbefalte retningslinjer uten økning av hverken de økonomiske eller de eksisterende personellrammer!

Dette medførte at man måtte finne andre akseptable løsninger. NHLF, senere NHLF/IR-16, etablerte etter hvert et nært samarbeid med Hålogaland Ingeniørbataljon og Harstad Sjøforsvarsavsnitt (HSD).

Det første amfibiekurset i Nord-Norge ble gjennomført i Alta så tidlig som i 1955. På kurset deltok Stabskompaniet, Kp B fra 2. bataljon og ett ingeniørlag og vognførere fra Ingeniørkompaniet Brig N. I oktober året etter ble et tilsvarende kurs holdt for samme kategorier fra henholdsvis Bn 1/Brig N og Ingeniør kp/Brig N. Bn 3 ble etter hvert Brig N’s faste ”Amfibiebataljon” og fikk sin første kursgjennomføring i Ramsund sommeren 1960.

Det ble gjennomført både befalskurs og grunnutdannelse i amfibietjeneste for enhetene. Fra 1959 til 1961 ble det gjennomført vår- og høstøvelser med personell fra Bn 3/ Brig N. Øvelsene gikk i regi av Ramsund Orlogsstasjon.

Innleide fiskefartøy ble benyttet. Under øvelsen ble 57 mm rekylfri kanon brukt fra bakken, 2’’ BK ved rorhuset la røykteppe, og fra hekken ga 12,7 mm mitraljøse støtteild!

Fra 1962 ble Trondenes med Kråkenes og Ringberget samt Stangnes faste kurssteder. På slutten av 70-tallet ble Stangnes sjaltet ut, og den årlige treningen ble i sin helhet gjennomført på Trondenes og Ringberget/Kråkenes.

Det ble utarbeidet rammeprogram hvor BN 3/Brig N gjennomførte grunnkurs kompanivis med to kursdager på geværkompaniene og 1 dag på Stabs- og Støttekompaniet.

Dette foregikk frem til 1992.

Sivil fiskekutter i amfibietjeneste. Foto hentet fra Griffen nr 2/96

LGF under lossing av kjøretøy. Foto: Torgeir Haugaard, FMS

side 4

Bn 3/Brig N gjennomførte grunnkurset i egen regi i 1993 og fra 1994 ble all amfibieutdannelse lagt under Troms landforsvar/6. divisjon (TLF/DIV 6), senere 6. Divisjon,

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 med utgangspunkt i Hærens Amfibiesenter i Hellarbogen i Gratangen. Regien ble lagt til Ingbn/Brig N med Bn 2/ Brig N som infanteriavdeling.

MATERIELL

Den mest omfattende amfibieøvelse som Bn 3 gjennomførte, var i forbindelse med 50-årsjubiléet for gjenerobring av Narvik i 1990. Den demonstrasjonen som ble gjennomført hadde innslag fra Luftforsvaret, som stilte med hele 339 helikopterskvadron, samt F16 fly. Videre deltok Sjøforsvaret med LGF-skvadron nr 1, samt andre norske og utenlandske marinefartøyer.

Det kan nevnes at bataljonen i tillegg totalt disponerte 40 stormbåter. Bataljonen fulgte de ruter som norske og franske avdelinger brukte i 1940.

Demonstrasjonen var meget vellykket og avdelingen fikk igjen honnør for effektivitet og profesjonell opptreden.

LGF (landgangsfartøy) Uten LCT- (LCT var en eldre utgave av landgangsfartøy) og LGF-støtte fra Sjøforsvaret ville det aldri ha blitt gjennomført noen fullverdig amfibieutdannelse. Etter LCT-perioden ble det etablert 2 LGF-klasser. Den eldste, KVALSUND-klassen, var relativt trang og uten overbygg på bildekket. Dessuten hadde den ikke baugkonstruksjon foran landsettingslemmen.

TAFOS (Taktiske forflytninger over sjøen) Forkortelsen/begrepet oppsto ved NHLF i 1981/82 og ble etter hvert benyttet som fast navn på de årlige amfibieøvelsene som ble lagt opp og ledet av NHLF/IR 16.

Det var taktiske forflytninger over sjøen (TAFOS) som ble praktisert i amfibieutdannelsen. TAFOS innebærer blant annet: -

at overføringer av hærstyrker over sjøen foregår med egnede fartøyer/båter for landsetting, angrep og tilbaketrekning. (Ingeniørvåpenets stormbåter og fergemateriell, rekvirerte sivile fiskefartøy og sjøforsvarets landgangsfartøy).

-

at landsetting finner sted på ikke besatt strand og helst i ly av mørket.

-

at sjøtransporten helst foregår i mørket for herunder å redusere fiendtlige sjøstridskrefters muligheter til å virke mot dem.

-

at vi har lokal luftoverlegenhet.

Både kurs og øvelser skulle være av høy kvalitet og det krevde en omfattende transportmateriellstøtte.

REINØYSUND-klassen var noe større, med baugkonstruksjon og med takplater over bildekket. Den hadde også større motorkapasitet enn KVALSUNDklassen. På slutten av 1980-tallet besto 1. LGF skvadron av 5 operative LGF’er. Et par av fartøyene gikk i opplag på slutten av 1980-tallet. I en periode etter det, var LGF-enes fremtidige bruk og operativitet et heftig diskusjonstema.

3 fartøyer av REINØYSUND-klassen ble modernisert, forlenget, gitt bedre motorkapasitet og fremfor alt bedre bekvemmeligheter ombord. (Detaljer om fartøyene i LGFskvadron fremgår av Brigadeavisa nr 2 desember 2007.

Notbåter Kystartilleriets notbåtmateriell var med nesten fra starten av. De robuste trebåtene kunne laste inntil EN geværtropp med pakninger og lett våpenutstyr. Da lå båtene dypt i vannet. Pakningene ble lagt opp i midten av båten mens personellet sto oppreist i rekker på begge sider av pakningene under overfarten. Det er åpenbart at slike transporter måtte være korte og helst foregå i smule farvann. Omlastning av personell til notbåt skjedde ofte fra skøyter like før landsetting skulle finne sted.

M-2 materiell HÅLINGBN har i alle år vært en betydelig materiellstøttespiller, og i de første årene med velbrukt M-2 materiell. Det ble benyttet 4-5 båter til en geværtropp.

M-2 båtene opererte alltid sammen med en motorkutter.

Omlastning av personell til M-2 båter skjedde normalt i

De årlige amfibiekursene ble fra 1981 alltid avsluttet med en ukelang amfibieøvelse ved navn TAFOS. Tidligere øvelser hadde navn som for eksempel: HINNØYA, GRATANGSEID, GROVFJORD, LØDINGEN, SENJA med flere.

Det var ikke bare brigadeavdelinger og repetisjonsavdelinger som gjennomførte amfibiekurs.

I mars 1970 under øvelse ”Artic Express” deltok et geværkompani fra 45 CDO/Royal Marines og enheter fra Garnisonen i Porsanger. Stab/NHLF deltok i øvingsledelsen. Også et fransk kompani gjennomførte amfibiekurs i NHLF’s regi på midten av 70-tallet.

M2-båt med geværlag. Foto hentet fra Griffen nr 2/96

side 5

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 stor fart og etter krevende og godt innøvde driller. Det inntraff episoder med tap av våpen og materiell under omlastning, men heldigvis forekom dette meget sjelden!

M-2 båtene ble også benyttet ved oversetting over vassdrag i innlandet.

Stormbåtmateriell Stormbåtstøtten fra HÅLINGBN var alltid en forutsetning for at amfibiekursene skulle kunne gjennomføres. stormbåtmodellen ALU-SPEED, ble grundig testet både i stabilitet og sjødyktighet pinsen 1995. Da gjennomførte en stormbåtgruppe en tur fra Gratangen, rundt Nordkapp og retur, - en strekning på i alt 1122 km. Ingeniørsjefen i DKN bekrefter at materiellet holdt mål og at turen var vellykket. Kapasiteten var ETT geværlag pr båt. Også her foregikk omlastning både fra skøyte og LGF.

muligheten til å komme nærmere tilbake til denne del av amfibieutdannelsen ved en senere anledning.

Jeg vil likevel trekke frem noen episoder og hendelser som var litt spesielle og samtidig fremheve en del av det personellet som satte sitt preg på amfibieutdannelsen i en årrekke. Beskrivelsene er stort sett slik som de er blitt gjengitt av personer som tidligere har deltatt i amfibieutdannelsen, herunder skøyteskipper Hans Windstad.

Skarpskyting fra motorkutter Innenfor amfibieutdannelsen var Bjørn Boye en av de som virkelig ”testet” hva som var mulig og hva som ikke var mulig. Han gjennomførte prøver med skarpskyting fra M/ K Lamholmen både med 57 mm og 106 mm RFK samt med bombekaster. Dette var slett ikke ufarlig, men prøvene ble gjennomført uten uhell eller merkbare materiellskader.

I dag ville noe slikt, på grunn av de gjeldende sikkerhetsbestemmelser, selvsagt være forbudt!

Transport av kjøretøy Det ble i flere år drevet utdannelse og kurs i inn- og utlasting av kjøretøy, - både på skøyter og på flåter (ferger).

Bilene måtte ikke være for store, - så her var det kun tale om kjøretøy av typen Jeep og/eller 3/4 t Dodge.

Stormbåter rykker frem i fint driv. Foto hentet fra Griffen nr 2/96

Fergemateriell Fergemateriellet i Ingeniørvåpenet er også stadig blitt bedre. NHLF/IR 16 og HÅLINGBN drev kortkurs med dette materiellet under amfibieutdannelsen. Dette skjedde imidlertid ikke hvert år.

Fiskeskøyter En helt avgjørende materiellstøtte kom fra det sivile samfunn. Motorkutterne fra REINE, SØRVÅGEN og KJERKEFJORDEN i LOFOTEN. Helt fra RAMSUNDperioden og i alle år frem til 1990 var disse fartøyene med både under kurs og amfibieøvelser.

Når disse fartøyene møtte til tjeneste var de alltid rengjort og klargjort for personell-transporter. På enkelte øvelser ble imidlertid personelltransportkapasiteten økt betydelig ved innleie av ishavsskuter.

Under sjøtransporter med personell under dekk, var lukten i lasterommene på ishavsskutene til sine tider og i spesielle situasjoner uutholdelig.

SPESIELLE EPISODER OG HENDELSER

Det ville både vært interessant og morsomt og komme nærmere inn på noen av de øvelsene som ble gjennomført i 60- og 70-årene. Denne gang vil det imidlertid kreve for meget plass og tid. Jeg håper derfor at jeg får

side 6

I den senere tid foregikk øvingstransporter av militære kjøretøy fortrinnsvis med LGF, og UNIFLOT fra Ingeniørvåpnet. UNIFLOT-materiell hadde begrenset transportkapasitet særlig under dårlige værforhold og egnet seg best i smulere farvann.

Episoder/hendelser under øvelsestransporter Det var mange episoder med både sjøsyke og annen elendighet i trange lasterom på motorkuttere under overfart. Etter enkelte overfarter brukte personellet flere dager for å rehabilitere seg etter noen lasteromstimer i grov sjø og i en intens diesel- og spystank.

Notbåtene hadde sine fortrinn. De hadde en rimelig god motor. Ulempen var at de var tunge, stakk dypt når de var fullastet, og gjorde liten fart. Ved at de var tunge, stakk dypt, hendte det at de ofte gikk seg fast på landgangsstrendene.

Ikke sjelden måtte personellet vade i land, våte både til liv og bryst. Notbåtene måtte ”trekkes av” når det ble flo sjø. Øvelse ”Mann over bord” Under grunnkursene på 1980-tallet var ”mann over bord” et fast innspill under kompaniøvelsene. Her fikk man testet reaksjonen til vaktposter/bøyevakter om bord på LGF ved ”uhell”.

På begynnelsen av 1980-tallet var Ingsjef/NHLF, kapt Kjell Lorvik, fast ”markør og stuntmann” på dette felt. Ved siden av å være en eminent dykker likte han å ta utfordringer.

En av hans oppgaver under kompaniøvelsene var bl.a. å bevege seg på fremdekket av LGF’en hvor hærpersonell ikke hadde noe å gjøre etter at fartøyet var gått fra land.

Mens han gikk frem og tilbake på dekket og pratet høyt med ...fortsettelse side 9

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

”Betraktninger om Forsvarets utvikling og utfordringer”

Utdrag av foredraget til pensjonert Forsvarssjef general Sigurd Frisvold under Landsmøtet 2007.

Tidligere Forsvarssjef og Æresbrigadeveteran Sigurd Frisvold, var foredragsholder på årets landsmøte på Værnes. Nedenfor følger et utdrag av foredraget med de enkelte områder som foredragsholderen belyste.

- Alt var selvfølgelig mye bedre den gangen vi var i Brigaden i Nord-Norge, men det er ingen tvil om at dagens unge vernepliktige er vél så bra som den vernepliktige var under vår brigadetid.

General Sigurd Frisvold Omstillingen Omstillingsprosessen var tøff og skapte slitasje på personellet.

Den skapte også noen kompetanseproblemer, men det kom helt klart noe godt ut av det. Resultatet ble at vi fikk et moderne forsvar, og i forhold til NATO ligger vi langt fremme. Datasystemene fungerer selv om man i perioder møtte utfordringer. Det har vært mange meninger om omstillingen, naturlig nok, men hva var alternativet? – Det ville være å gjøre ingenting, noe som ikke var en aktuell løsning. Den beste rapporten fra omstillingen mener jeg kom fra Statskonsult i juni 2006. Den går både på positive og negative forhold og den peker på forbedringspotensialer på flere områder.

Men konklusjonen er klar, omstillingen var nødvendig og riktig og nådde de gitte målsetninger.

Ambisjonsnivå og tildeling I 2002 ble det lagt et ambisjonsnivå frem mot 2005 som tilsa en trinnvis økning til 118 milliarder, men så endte man opp på 114 milliarder. Ambisjonsnivået i forhold til 118 milliarder ble imidlertid ikke nedjustert. Det ble følgelig ikke samsvar mellom ambisjoner og midler, og man kom i en ny ubalanse.

Forsvaret har en ukompensert driftsøkning på 1-2 %. �an må kjøpe tjenester som koster mer enn gjennomsnittet i samfunnet. I tillegg har man en teknologisk fordyrelse på 1-5 %. Da blir den reelle disponible pengesummen langt mindre mens ambisjonsnivået fortsatt ligger høyt.

Hvorfor kan vi så ikke endre ambisjonsnivået i forhold til tildelingen? Stiller man spørsmål om det, får man til svar at ”Stortinget har bestemt”! Så fortsetter man rett fram uten nødvendige korrigeringer.

Utfordringer - Kjerneutfordringen til Forsvaret er at det etableres en ubalanse mellom det politiske ambisjonsnivå og de tildelte ressurser. Når ubalansen foreligger og myndighetene

gjøres oppmerksom på dette – så unnlater man å gjøre korrigerende tiltak for å rette opp ubalansen. Når det etter hvert blir åpenbart at noe må gjøres, blir dette alt for lite og alt for sent. Dette er kjerneproblemet Forsvaret har slitt med i lang tid.

Langtidsplanlegging under usikkerhet - Jeg legger ikke skjul på at jeg var uenig i etableringen av den integrerte, strategiske ledelse mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarssjefen (FSJ). Jeg tror at det er strategisk feil. Vi har fått en oversentralisert, byråkratisk og overdimensjonert organisasjon. En slik organisasjon har problemer med å oppnå tilstrekkelig og rask beslutnings- og gjennomføringsevne.

Mindreforbruket av investeringsmidler i FD de siste år bekrefter dette, og var noe vi advarte mot. - Jeg ser for meg et mye mindre departement på omtrent 100 hoder og en noe forsterket forsvarsstab, mens nødvendig myndighet delegeres i linjen. Jeg tror også Forsvaret bør fokusere på en kjernestruktursystem - en mindre og prioritert struktur - og rundt den kan det være noe fleksibelt. FD bør holde på de store strategiske linjene og være et sekretariat for Forsvarsministeren (FMIN). Det må etableres en klarere kommandostruktur uten short-cuts. I dag har vi fått en operativ avdeling i FD noe som både prinsipielt og praktisk er uheldig. Det er bare en mann som i henhold til instruks kan utøve alminnelig kommando i Forsvaret, og det er Forsvarssjefen gjennom Forsvarets militære organisasjon (FMO). Noen mener at et integrert FD er veldig bra – fordi de har det i England.

- Jeg mener det er ikke sammenlignbart fordi det engelske systemet er annerledes. Det er nøye gjennomtenkte rutiner mellom sivil og militær del, med en mye sterkere militær struktur på utsiden.

Spesialiseringer i forhold til multikapasiteter - Det vil også helt sikkert komme forslag om etablering av amfibieavdelinger, luftmobilt infanteri og andre spesialiserte avdelinger. (”Nisjekapasiteter”).

Forutsetningen for ”nisjekapasiteter” er at de kommer ut fra en bred grunnmur i Forsvaret. Den grunnmuren er radikalt redusert. Den er så forvitret at jeg tror mer på avdelinger med multikapasitet. Bn 2/Brig N har vært med på øvelser som amfibiebataljon og som luftmobil bataljon sammen med US Marine Corps. Man kan sette den opp som mekanisert infanteri. Man kan altså gjøre flere forskjellige ting. Danskene har fregatter som kan ta sanitet ombord. De kan forlegge 60-100 mann. De kan ha helikopter ombord.

De satser på multifunksjonsfartøy. Scanflex er et system hvor de kan løfte ombord moduler som gjør at skipet kan skifte funksjon, mens vi fortsatt satser mer på spesialiserte kapasiteter.

Kjerneproblemet forplantes videre Kjerneproblemet er ubalansen mellom ambisjoner og tildeling, og dette forplanter seg videre til alle sektorer og funksjoner. Personellsektoren er en. Forslag om radikal

side 7

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 nedskalering av gradsnivåer (unntatt FD?), endring av lønnssystem, reduksjon av rettigheter og så videre, vil naturligvis virke negativt på motivasjon og rekruttering.

Et eksempel er runden hvor befalet mistet plikt og rett til yrkestilsetting. - Dette presterte Stortinget å ta samtidig med beslutningen om å pålegge befalet beordring til internasjonal tjeneste. Kombinasjonen kunne ikke være dårligere timet! Satt på spissen: - Dra til Afghanistan, kjemp for ditt land – eventuelt dø , men - ”By the way” - vi tar fra deg rett og plikt til yrkestilsetting!

spennende å se hva Forsvarsstudien kommer til.

- Jeg tror det går mot at Forsvaret har rett til å kalle inn til sesjon – og så plukke ut til en mer spesialisert førstegangstjeneste etter behov. - Jeg tror også det blir færre antall vernepliktige og flere på kontrakt.

Internasjonale operasjoner - Dét er en integrert del av Forsvaret virksomhet, slik jeg ser det. Det er spesielt Hæren som etterspørres til de internasjonale tjenesten. Fred og krig vinnes som kjent på bakken. Hyppige beordringer til internasjonal tjeneste gir for mye press på personellet. Det bør i utgangspunktet være minst fem perioder hjemme for hver periode ute.

- Jeg tror også det er fornuftig å ha færre og større misjoner i internasjonale operasjoner. Nå griper man om for mye.

Det er også svært viktig at de vernepliktige har fullført en fullverdig førstegangstjeneste (12 mnd) før de sendes ut på internasjonale operasjoner. Det er ikke tvil om at de kan seile en båt, men å sende dem ut i et ”worst case scenario” med bare seks måneder soldatutdanning bak seg, innebærer unødig risiko. Man må være hard på at det er kvalitet over det man sender ut. Nå gjøres det en utrolig bra jobb ute, og vi får veldig gode tilbakemeldinger, men det blir for mye slitasje på personellet over tid.

Verneplikten Hvordan blir det med den i fremtiden? Alt var selvfølgelig mye bedre da vi var i Brigaden i Nord-Norge, men det er ingen tvil om at dagens vernepliktige er vél så bra som de vernepliktige var under vår brigadetid. Det unge befalet er flinke til å motivere de vernepliktige, og de er særdeles godt motiverte for å gjennomføre sin verneplikt.

Forsvaret fikk mange telefoner fra folk som ikke hadde kommet inn til førstegangstjeneste. I Oslo hendte det jeg ble jeg stoppet av folk på gata som sa at sønnen deres trivdes så godt i militæret! Dette er ikke noe som kommer av seg selv. Det er godt arbeid gjort av FMO. Skal kvinnene ha verneplikt? Prinsipielt så er svaret, ja, men ser man på behovet så er det nei. Hadde spørsmålet kommet opp for 40 år siden – så hadde det vært et behov, men i dag er behovet ikke tilstede. I den militærfaglige utredningen i 2003, kom vi med forslag om obligatorisk sesjon for kvinner, i stedet for frivillig. Så kan man se hvordan det fungerer.

Allmenn verneplikt - Blir det noe mer verneplikt? I dag er det omtrent 30 prosent av årskullet på 30.000 som gjør førstegangstjeneste.

Kommer kvinnene med og årskullene blir 60.000 vernepliktige, blir prosentdelen kanskje bare 15. Det blir ikke noe mer allmenn verneplikt av det. Det blir

side 8

En lydhør forsamling under Frisvolds foredrag. Foto: Øivind Baardsen

Sjøforsvaret - Sjøforsvaret får fregatter og det er bra. Det er en strategisk bevisst beslutning for å ha en havgående sjømilitær kapasitet. Det blir dyrt, men det er en riktig investering.

Det som er feil, er investering i missiltorpedobåter. Min anbefaling til Storting og Regjering var å ikke kjøpe missiltorpedobåter for vi hadde ikke penger, vi hadde ikke penger til å drifte dem og vi hadde heller ikke et operativt, prioritert behov. Regjeringen ble overkjørt i saken. Nå kommer fartøyene, og etter mitt skjønn, er det Sjøforsvaret som må ta konsekvensen av denne feilinvesteringen.

Sjøforsvaret vil vel også sannsynligvis ha en amfibiekapasitet. Det trenger man ikke etter min mening.

Sjøforsvaret trenger en kapasitet i strandsonen. En moderne marine har i dag en kapasitet fra sjøen og inn mot land, og dette er en betydelig utfordring.

Luftforsvaret - Kjerneproblemet i Luftforsvaret er at de har for mange flystasjoner, som de ikke kan drifte. Det har vært forslag om nedleggelser, men Stortinget sier, nei. Nå kommer det nok en hard runde. Det blir nord kontra sør, det blir Bodø mot Ørlandet – det blir intern kamp i Nord-Norge. Det blir distriktspolitikk. General Sverre Diesen sier det er bedre å ha et par stasjoner med fly på, enn mange stasjoner uten fly. Det er en helt riktig beskrivelse.

- Det viktigste investeringsprosjektet i Luftforsvaret er kampfly. En helt nødvendig investering. Jeg håper at man snart kan ta en avgjørelse på dette, og at de tillegger de fagmilitære anbefalinger stor vekt. Det kommer inn både sikkerhetspolitikk og næringspolitikk, men det er ingen god løsning å dytte flykjøpene lengre ut i tid. Flyene vi har begynner å bli gamle. Innmaten er helt moderne – kanskje NATOs mest moderne fly, men skroget er imidlertid for

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 dårlig.

Så vil man ha transportfly. Grunnen til at vi ikke har dem er at vi ikke hadde penger. Vi trenger en taktisk lufttransportkapasitet, ikke minst til spesialstyrkene. Men like så viktig er å ha en hærkapasitet å forflytte.

Heimevernet - Heimevernet har gjennomført en fin moderniseringsprosess og har all ære av den. - Jeg tipper det blir en diskusjon om størrelsen på Heimevernet, og da tenker jeg ikke på innsatsstyrken, men spesielt på forsterknings- og reaksjonsstyrken. Nå er det viktig å være tro mot konseptet og skaffe inn materiell til de prioriterte avdelingene.

Man bruker begrepet at Heimevernet har fått territorielt ansvar. Noen tror at dette innebærer ansvar for det territorielle forsvaret, men det blir feil. Heimevernet har fått ansvaret for å planlegge og lede egen virksomhet innen egen teig. De kan ikke forsvare et landterritorium og har heller ikke våpen og ressurser til det. Territorielt forsvarsansvar er det bare Hæren sammen med Luftforsvaret som kan ha.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) - De har hatt en hard trøkk men gjør, etter mitt skjønn , en utmerket jobb. Det er et riktig konsept. Innføringen av horisontal samhandel har fått mye kritikk, og det har vært en del uheldige transaksjoner, men det har lært oss at den sunne fornuft vil råde til slutt. Ved å tildele pengene nedover i systemet, får avdelingene mer ut av pengene og man synliggjør kostnadene ved driften. Den som sitter på pengene kan prioritere og velge det som er vesentlig. Det er om å gjøre at man finner en fornuftig balanse i forhold til byråkrati og administrasjon osv.

Hæren er for liten - Hæren er blitt for liten på grunn av at Forsvaret er underfinansiert, og at man blant annet prioriterer MTB’er. Internasjonale operasjoner blir også finansiert innenfor forsvarsbudsjettet i stedet for gjennom tilleggsfinansiering. Det er tre grunner til at Hæren er blitt for liten. Ellers har det blitt veldig mye bra, men de sliter blant annet med balansen sør - nord. Jeg tror det er nødvendig å evaluere HSTY (Hærens styrker). Man kan bruke en stabsorganisasjon til veldig mye, men ikke som en kommandostruktur. Man skulle konsentrere seg mer om operativ kompetanse på brigade-, bataljons- og avdelingsnivå. Hæren utdanner veldig bra folk, og jeg håper de får mer utstyr. Jeg er glad for å høre at de nå får nye håndvåpen. Litt seint - vi skulle hatt dem langt tidligere, men Hæren nølte.

Etter min mening har Hæren for liten struktur i forhold til internasjonale operasjoner spesielt. Hæren kommer til å bli utslitt om man ikke øker antallet, og blir mer robust.

Ellers er jeg veldig stolt av den avdelingen som dette forbundet tilhører. Brig N er en kjempeavdeling. Jeg har ikke helt skjønt at jeg ikke lenger ser den blå bereten i

Nyutnevnte Æresbrigadeveteraner Kollegiet for Æresbrigadeveteranene hadde også til dette landsmøtet funnet tre kandidater verdige til å få Brig N - Veteranforbundets høyeste utmerkelse - tittelen Æresbrigadeveteran. De tre er følgende: -

Arvid Rolland, Hordaland lokalforening Johannes Johnsen, Midt-Troms lokalforening Tore Kulsli, Nord-Trøndelag lokalforening

Arvid Rolland fikk sin utnevnelse for sitt samfunnsnyttige engasjement gjennom mange år og for sin særdeles store innsats for brigadeveteranene gjennom sitt arbeid i Hordaland lokalforening. Han innehar også Hans majestet Kongens fortjenestemedalje i sølv.

Johannes Johnsen har ikke tjenestegjort i Brig N, men har etter statuttene utført en bragd, en bragd som uten tvil reddet livet til en av våre veteraner, Svein Ødegården, under dennes førstegangstjeneste i 1966.

Les mer om dette i forrige nummer av Brigadeavisa.

Tore Kulsli fikk sin utnevnelse som følge av sin store innsats for ivaretakelse av Brig N’s historie, sitt engasjement og innsats for veteranforbundet generelt og som leder av NordTrøndelag lokalforening av Brig N – Veteranforbundet, spesielt. Tore Kulsli har vært visepresident i forbundet siden oppstarten.

Bilde av årets Æresbrigadeveteraner, se side 14.

...fortsettelse fra side 7

seg selv, virket han både nervøs og oppjaget på de som fra sine poster kunne observere ham. Under sin feltuniform bar han ved slike anledninger alltid en dykkerdrakt. På hodet hadde han en stor, brun og falmet beret. Plutselig kunne han ta løpefart og med et brøl hoppe over bord, - i grunnstilling og med beina først, mens fartøyet gikk forover med 8-9 knops fart. Lorvik tok sjøen i stor fart, gikk relativt dypt, - men kom alltid opp med bereten på.

Når det ble ropt ”mann over bord” – ble det slått full bakk og stans på motorene, mens Lorvik i mellomtiden var blitt en liten prikk i sjøen langt akterut. Redningsdrillene fra LGF gikk som regel greit, - men opptreden og reaksjon fra bøyevaktene kunne ofte variere. Vi opplevde alt, - fra at noen sto oppe på bakdekket vettskremt, handlingslammet og til at andre nesten selv hoppet i havet sammen med redningsbøyen for å ”berge liv”. Disse demonstrasjonene var både realistiske og lærerike. Bøyevaktene skjønte etter slike leksjoner at det var viktig å være årvåkne.

side 9

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Skrinet med det rare i

Sakset fra ”Nye Troms”, skrevet av Morten Kasbergsen

For 50 år siden forsvant et jernskrin med de hemmelige forsvarsplanene for Skibotn-området – trodde man.

Våren 1956 satte militærpolitiet ved Brigaden i NordNorge i gang etterforskning etter at det begynte å gå rykter om at et jernskrin med hemmelige dokumenter hadde forsvunnet fra militærforlegningen på Helligskogen i Skibotndalen. Det framgår av dokumenter Nye Troms har funnet i Riksarkivet.

Helligskogen. Bildet er hentet fra Leif K. Lundesgaards bok “Brigaden i NordNorge 1953-1995”

Kilden til ryktene var etter alt å dømme leirmesteren på Helligskogen. Vedkommende sersjant overtok som leirmester 25. mai 1954. I avhør fortalte han at det på det tidspunktet fantes et sortmalt treskrin på Feltvakta på Helligskogen. Skrinet var 25 x 15 x 10 cm, og var forsynt med hengelås.

- Både skrinet og nøkkelen ble oppbevart av sjefen for Feltvakta, og ble overkvittert fra vaktsjef til vaktsjef.

Skrinet inneholdt dokumenter gradert hemmelig, fortalte sersjanten.

Ved en anledning viste sjefen for leirvakta, en fenrik fra 1. bataljon på Setermoen, dokumentene til leirmesteren.

- Skrinet inneholdt navnlig fortegnelse over de avdelinger som skulle besette stillingene mot finskegrensa i tilfelle krig. Denne er nå borte, fortalte leirmesteren. Siste gang han så skrinet var på rommet til vaktsjefen på Helligskogen høsten 1954. Sersjanten mente at skrinet kom bort mens Hjulryttertroppen hadde feltvakta. Ifølge leirmesteren lot vaktsjefen i troppen, en navngitt fenrik, utlendinger overnatte i militærforlegningen på Helligskogen. Blant annet oppholdt det seg en belgisk ingeniør i forlegningen en ukes tid høsten 1954. Vaktsjefen hadde fortalt leirmesteren at belgieren var engelsk ingeniør, men da sersjanten sjekket tolljournalen ved Helligskogen tollstasjon framgikk det at han var belgier.

side 10

- Jeg har snakket med tollerne ved Helligskogen tollstasjon, og de fortalte at mannen ikke hadde oppholdstillatelse i Norge. Vaktsjefen kjørte utlendingen til Finland i sin personbil. En annen gang fenriken var vaktsjef overnattet tre amerikanere på feltvakta, sa leirmesteren i avhøret.

Fra Setermoen Den første vaktsjefen på feltvakta fortalte i avhør med militærpolitiet at det var blitt utarbeidet en midlertidig instruks for feltvakta. Instruksen inneholdt blant annet Rovejokk-stillingens beliggenhet. Det fantes også et dokument som inneholdt planen for forsvaret av Skibotndalen for en av bataljonene til Infanteriregiment nr 16.

- Alle de hemmelige papirene hadde jeg en i tysk ammunisjonskasse som jeg hadde tatt med fra forlegningen på Setermoen. Kassa var trekvit og hadde ikke lås. Denne kassa ble oppbevart i ei større trekasse sammen med noen karter og kompass. Denne kassa var låst med hengelås.

Kasse og nøkkel ble oppbevart hos vaktsjefen, sa den tidligere vaktsjefen.

Da fenriken høsten 1954 igjen ble vaktsjef på Helligskogen var ikke trekassene han hadde hatt med seg fra Setermoen ved feltvakta.

- De papirer som nå var i feltvakta var plassert inne i et skriveskatoll på vaktsjefens rom. Hvilke papirer det var kan jeg ikke huske. Jeg antok at kassene var kassert. Dette syntes jeg ikke var noe rart da de var provisoriske og ikke beregnet på slik bruk.

En annen vaktsjef på Helligskogen bekreftet at hemmelige dokumenter ble oppbevart i en trekvit tysk ammunisjonskasse.

- Da jeg kom tilbake til feltvakta i august 1954 var noen papirer borte, blant annet et dokument som inneholdt hvilke veisprengninger som skulle foretas i tilfelle krig, fortalte denne vaktsjefen. Trekassene var nå borte. De hemmelige papirene ble nå oppbevart i et skatoll på vaktsjefens rom, sa denne vektsjefen.

Ble funnet MP-fenriken som etterforsket saken konkluderte i mai 1956 at det aldri hadde vært et jernskrin med hemmelige dokumenter ved Helligskogen forlegning. Fenriken mente at ammunisjonskassen en av vaktsjefene hadde tatt med seg fra Setermoen var identisk med skrinet som ryktene omhandlet.

Ifølge fenriken inneholdt dokumentene blant annet en beskrivelse av Rovejokk-stillingen og en oversikt over de avdelingene som skulle forsvare Skibotn-stillingen sammen med Brigaden i Nord-Norge.

Av rapporten framgår det at disse dokumentene er identiske med dokumenter som ble funnet i en safe for hemmelige dokumenter ved 1. bataljon/Brigaden i NordNorge. En av vaktsjefene fikk se dokumentene, og slo fast at dokumentene som ble funnet i arkivet til 1. bataljon var identisk med de dokumentene som ifølge leirmesteren var blitt borte.

- Sakens anses med dette som oppklart, var militærpolitiets konklusjon.

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

BLÅTUR 2007 Vi var 23 forventningsfulle deltakere som steg inn i veteranbussen utenfor Bergen Busstasjon presis kl. 17.00 den 12. juni. Været var strålende og humøret likedan.

Etter disse sterke opplevelsene smakte det godt med rikeleg med betasuppe, flatbrød og påfølgende kaffe, servert i en lys og trivelig spisesal med utsikt over Telavåg.

Praten gikk livlig på turen tilbake til Bergen. Blåturen var meget vellykket noe vi må takke for glimrende arbeide av Blåturkommiteen som besto av Ketil Bessesen og Arvid Rolland.

En ukjent skipper flankert av Arvid Rolland til venstre og Ketil Bessesen. Disse utgjorde Blåtur-komitéen. Bildet er mottatt fra Håkon Tvedt Deltakerne utenfor bussen før avreise fra Tela. Bildet er mottatt fra Håkon Tvedt.

Målet for turen var Nordsjøfartmuseet i Telavåg ytterst på Sotra. Etter en fin tur gjennom et skiftende landskap kom vi frem til museet. Først fikk vi se filmen om den ufattelige tragedien som utspant seg der ute og som startet den 26. april 1942.

Deretter ble vi vist rundt om på museet. Utstillingen viser hvordan og hvorfor lokalsamfunnet Telavåg står i en særstilling i Norsk okkupasjonshistorie. Ingen andre steder i Norge fikk kjenne tysk terror i så stor grad. Hele bygden ble rasert, og alle innbyggerne ble fraktet vekk.

De fleste mennene til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Mange av dem såg aldri Telavåg igjen. Det er skrevet en bok om denne tragedien med tittelen “AKSJON TELAVÅG”, forfatteren er Arnfinn Haga.

Denne båten ble brukt som fluktbåt fra Måløy til Shetland, rodd av to mann.

Bildet er mottatt fra Håkon Tvedt.

Bilder fra Landsmøtet 2007

Fra venstre sjefen for Heimevernets utdanningssenter på Værnes oblt Torbjørn Mæhlumsveen, presidenten Johannes Irgens og markedskoordinator ved Forsvarets logistikkorganisasjon Base Trøndelag, maj Styrker Melbye.

Foto: Alf Gangstad

Bilde fra festmiddagen lørdag kveld. Maten smakte fortreffelig.

Foto: Øivind Baardsen

side 11

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Landsmøtet 2007 Årets landsmøte gikk av stabelen på Værnes i tiden 20. til 22. april og det var Nord-Trøndelag lokalforening som var vertskap denne gangen.

Presidenten åpnet landsmøtet og tradisjonen tro mintes deltakerne våre avdøde brigadeveteraner med ett minutts stillhet.

Hensikten med listen er at gamle brigadekamerater lettere skal finne hverandre og søke kontakt.

Vedtak: - Medlemsoversikt/publikasjon trykkes og vedlegges Brigadeavisa en gang pr år, fortrinnsvis november/desember nummeret. Listen vil inneholde navn, by-/stedsnavn og hvilken avdeling/(avdelinger) vedkommende har tjenestegjort ved. Det skal være mulig å reservere seg.

Delegater og innbudte gjester følger med i sakspapirene. Foto: Øivind Baardsen Lederen av Nord-Trøndelag lokalforening og visepresident, Tore Kulsli.

Foto: Alf Gangstad

Tore Kulsli ble valgt som møteleder. Presidenten leste årsmeldingen og refererte svar fra til Hærens styrker angående støtte til forbundets aktiviteter. Presidenten oppsummerte dette som veldig positive signaler, nødvendige for forbundets eksistens.

Nedenfor nevnes de viktigste sakene på årets landsmøte. Økonomi Beholdning bank var pr 31. desember 2006 kr 48.493,49.

Varebeholdning pr 1. april 2007, kr 26.655,Støtte mottatt fra Hærens styrker i 2006 er kr 74.500,Utestående fordringer pr 31. desember er på kr 9.504,Hovedsaklig utestående kontingent.

Utestående kontingent pr dato er kr 13.650,- for 2007.

Innmeldte saker Det var fire innmeldte saker til Landsmøtet.

Hordaland lokalforening hadde innmeldt to saker: Sak 1: Enkefruer etter avdøde brigadeveteraner, og deres rettigheter til å fortsette mannens medlemskap.

Vedtak: - Gjenlevende ektefelle etter medlemmer av Brig N – Veteranforbundet gis anledning til å fortsette mannens-/ hustruens medlemskap ved oppfølging av kontingent.

Sak 2: Legge ut

side 12

ajourførte

medlemslister

i

Brigadeavisa.

Følgende forslag er innmeldt fra Æresbrigadeveteran Kjell Edvard Olsen: Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet bør tilvirke en medalje som skal brukes ved helt spesielle anledninger, for eksempel som et tillegg til Æresbrigadeveteran-diplomet, og til andre personer som Brig N - Veteranforbundet ønsker å hedre. Det ble lagt frem tre medaljealternativer hvor forslagsstilleren selv gikk for alternativ 2.

Vedtak: - Det skisserte forslaget til medaljealternativer er gode og fremhever Brig N’s logo og for så vidt, også farger. Landsmøtet ønsker imidlertid ikke at det utarbeides en medalje som skal ha høyere status enn dagens Æresbrigadeveteran diplom.

Dette innebærer at forslaget ikke blir tatt til følge.

Landsmøtet 2007 ga for øvrig styret i oppdrag å søke opplysninger hos Forsvarssjefens medaljeråd om forholdsregler ved utarbeidelse av en medalje for alle som har utført tjeneste ved Brig N under den kalde krigen. Det innsendte forslag kan i så fall være et utgangspunkt.

Johannes Irgens tar opp følgende forslag: - Skal vi som arvtakere etter Tysklandsbrigaden, gi veteranene fra den tiden, tilbud om innpass hos oss når de etter hvert legger ned sin virksomhet i Tysklandsbrigadenes veteranforeninger - selv om tjeneste ved Brigaden i NordNorge under den kalde krigen ikke er oppfylt?

Vedtak: - Forbundets eksisterende vedtekter gir anledning til å ta inn medlemmer fra for eksempel Tysklandsbrigadene.

Lokalforeningene eller forbundsstyret kan ta inn enkeltmedlemmer etter innsendt medlemsregistrering/søknad.

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 Kontingentøkning Etter litt diskusjon og votering, bestemte Landsmøtet at kontingenten økes til kr 200,- fra og med 1. januar 2008.

Mellom forbund og lokalforening ble det vedtatt en 50-50 fordeling.

Garnisonsmesterskapet i friidrett i Harstad 1961 Av nr 40 Odd Hølen

Et noe gulnet utklipp dukker opp fra mine gjemmer. Det er klippet ut fra Harstad Tidende i 1961, og er antakelig helt illegalt fjernet fra kantineeksemplaret i Åsegarden leir.

Forhåpentlig en forholdsvis uskyldig forseelse som aldri var gjenstand for refselsesordre da Harstad-avisen ikke var det mest leste organ for et kompani som i stor grad besto av søringer. Dessuten hadde moder’n i Hønefoss sørget for at 40 Hølen daglig fikk Rigerikes Blad, men av en eller annen grunn aldri på torsdager. Dette hadde gutta på rommet en logisk forklaring på. Det var sikkert den dagen det var søndag i Hønefoss, så vi skjønte at vi var rimelig langt unna ”syden”.

Det sittende styret under Landsmøtet på Værnes. Foto: Øivind Baardsen

Valg Valgkomitéen med leder Stein Bøye Størksen, la frem komitéens innstilling på årets valgbare slik: - Visepresident Tore Kulsli - Styremedlem Håkon Fuglestad - Styremedlem Karl Johan Skarpnes - Styremedlem Øivind Baardsen Forslaget ble godkjent ved akklamasjon.

Fra 800 meter Harstad stadion. Faksimile fra Harstad Tidende.

Presidenten avsluttet landsmøtet med å takke for deltakelse og fornyet tillit og ønsket det nye styret lykke til med et viktig arbeid.

Men tilbake til utklippet som rett og slett er en resultatliste fra Garnisonsmesterskapet i friidrett på Harstad stadion en august-onsdag i 1961. En dag da marsjstøvlene var byttet ut med piggsko for oss som før vi entret Hærens

Friidrett i Harstad Garnison:

80 deltakere i årets mesterskap Harstad garnison arrangerte onsdag garnisonsmesterskap for 1961 med ca 80 deltakere Det var bra forhold, men banedekket var noe dårlig. Det var deltakelse også fra Narvik festning og Ramsund orlogstasjon.

Landsmøtet 2007 på Værnes. Delegater og innbudte gjester.

Foto: Øivind Baardsen

De beste resultater: 100 meter: 1. og garnisonsmester Loenechen, H.stad Festn. 11,8 2. Johnsen,BSIN 11,9 3. Røthe, BSIN 12,0 4. Storhaug DKN 12,1 Kule: 1. og garnisonsmester, Espenes BSIN 10,83 2. Tamnes, BSIN 10,75 3. Randal, BSIN 10,03 800 meter: 1. og garnisonsmester Loennechen, H.stad festn. 2,06,7 2. Hølen, Åsegarden, 2,07,3 3. Jarsengene, Åsegarden , 2,09,4 Høyde: 1. og garnisonsmester fenr Toppe, Harstad festn.

1,88 2. Lyngstad, BSIN, 1,65 3. Randal, BSIN, 1,62

Resultatliste fra Harstad Tidende.

Lengde: 1. og garnisonsmester, Røthe, BSIN, 6,04 2. Tamnes BSIN, 6,04 3. Lt. Storhaug, DKN, 5,84 Diskos: 1. og garnisonsmester, Randal, BSIN 32,35 2. kaptlt. Svendsen ROS, 31,80 3. Røthe, BSIN, 31,50 3000 meter: 1. og garnisonsmester, Sjt Lien, Åsegarden, 9,03,2 2. Eidissen, BSIN, 9,77,0 3. Pedersen, Åsegarden, 10,10,5 1000 meter stafett: 1. og garnisonsmester, Åsegarden, 2,08,0 2. Harsta festning, 2,08,5 3. BSIN II, 2,10,2

...fortsettelse neste side

side 13

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007 ...fortsettelse fra forrige side

grønne hadde visse ambisjoner på koksgrusen.

Selv om undertegnede etter hvert følte seg temmelig ”rusten” i friidrettshabitten med svært lite ”fartstrening” og mye ”gamping” , var det et ønske fra kompaniledelsens side at vi burde kunne stille en liten tropp i mesterskapet.

Vi hadde nemlig en USK-sersjant i kompaniet som senere i sekstiåra markerte seg som en av Norges beste maratonløpere. Per Gunnar Lien fra Alvdal hadde kondis med stor K og imponerte med å ha overskudd til lange løpeturer etter dagens ofte harde tjeneste ute i felten.

Dessuten var han en likandes kar. For å gjøre historien forholdsvis kort så kan man se av resultatlista at vår tropp kunne vende tilbake til Kp B i Åsegarden med medaljer i alle valører. Lien var suveren på 3000 meter og vi presterte også å vinne 1000 meter stafett etter en hard fight med laget til Harstad Festning. Et hyggelig minne i alle fall fra tida i Brig N, og påaktet med ”audiens” på kompanisjef Birger Gunvaldsens kontor og behørig takket for innsatsen.

Forsvarsdag i Harstad Som en del av en årlig ivaretakelse av 6. divisjons krigsveteraner ble deres stevne lagt til Harstad med en forsvarsdag lørdag 30. juni. Tid og sted var ikke tilfeldig valgt. Harstad var og er fortsatt en viktig garnisonsby. Dagen ble markert med parade av militære veterankjøretøyer, musikk spilt av Forsvarets musikkorps Nord-Norge, overflyving med F-16 og Orion overvåkingsfly.

Nyutnevnte Æresbrigadeveteraner ...fortsettelse fra side 9

Pensjonert generalmajor Torkel Hovland holdt tale ved monumentet over general Carl Gustav Fleischer. Foto: Johannes Irgens

Generalmajor Torkel Hovland holdt tale og la ned krans på Fleischer-monumentet. Hovland holdt også et foredrag om Forsvarets historie i regionen. På kaia ved kulturhuset hadde Forsvaret materielldisplay. Luftforsvaret stilte blant annet med Bell 412 fra 339-skvadronen og LYNX fra 337-skvadronen (Kystvakten). KV NORD var også representert med et imponerende skip.

Lørdagen var også avslutning av festspillene så det var en ypperlig dag å profilere Forsvaret på. En stor militær dag!

De nyutnevnte Æresbrigadeveteranene, fra venstre Tore Kulsli, Johannes Johnsen og Arvid Rolland. Collegiets leder Håkon Kvernmo.

Foto: Øivind Baardsen

HUSK!

Rygge Air Show 25. og 26. august

Mer informasjon på www.mil.no/luft/mlr eller www.ryg.no

side 14

Det var blant annet overflyging av Orion P-3 overvåkingsfly fra Andøya.

Foto: Johannes Irgens

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Brigadeveteranenes egne bilder

Her er turkameratene fra Hordaland lokalforening på toppen av Arnanipa.

Bildet er mottatt fra Håkon Tvedt

Svært mange av brigadens veteraner drar nok kjensel på disse. Engelske marsjstøvler med jernbeslåtte hæler og anklets. Vi ser også til venstre en “general”. En slange med sand eller blyhagl som ved bruk i buksebena gjorde at det ble litt “strekk” i antrekket. Et litt “kunstnerisk” fotografi av Finn Aarum

Veteraner fra Våpenteknisk kompani 1960 studerer Brigadeavisen under ett sommertreff 2007. Fra venstre John Kvam fra Steinkjer, Kjell E. Olsen fra Hønefoss og Hans Rødskar fra Oslo. Bildet er mottatt fra Kjell E. Olsen

Fra stående under Brigademesterskapet i skyting i 1960. Foto: Finn Aarum

Fra tid til annen havnet militære kjøretøy utenfor vei. Her er en sivil lastebil med varer som har havnet i vannet ved Øse. Bergingstroppen fra teknisk kompani assisterte både sivile og militære veifarende. Foto: Kjell E. Olsen

Sydspissen permsenter i Tromsø i 1958. Etter harde øvelser, utmarsjer og blodslit i brigade-teigen, var det nok mange som lengtet hit når helgen nærmet seg.

Foto: Rolf Gulbrandsen

side 15

Brigadeavisa - årgang 4 - nr 2 juli 2007

Lokalforenings-/forbundsnytt Landsskytterstevnet 2007

Landsskytterstevnet i 2007 går av stabelen på Steinkjer i tiden 28. juli til 4. august. Også i år vil Brigaden i NordNorge – Veteranforbundet være representert med en stand hvor vi vil profilere forbundet og lokalforeningen.

Nord-Trøndelag lokalforening med sin leder Tore Kulsli (også visepresident i forbundet) vil stå for presentasjonen.

Det satses på salg av minneting og tidligere nummer av Brigadeavisa, utstillinger og rekruttering av nye medlemmer. Erfaringene fra LS 2006 på Råvatn i Målselv, var meget positive. Flere enn 700 personer var innom vår stand den gangen. Nord-Trøndelag lokalforening ønsker deg velkommen til brigadeveteranenes stand på LS 2007 i Steinkjer!

Lokalforeningene

Det er sju lokalforeninger innmeldt i forbundet: Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no

Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 950 52 508 Epost: hakontvedt@tele2.no

Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: WÆRUM, Arne Bones 9360 BARDU 77 18 41 45

Nord-Trøndelag Lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835

Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 Oslo Tel: 901 68 179 Epost: to-nordal@online.no

Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392

Østfold lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KARLSEN, Arild Mølleveien 30, 1613 FREDRIKSTAD Tel: 69 31 17 98 (arb)/69 31 26 62 Epost: algotme@sensewave.com (sekr)

HVOR KOMMER NESTE LOKALFORENING?

Adresseliste forbundsstyret 2006-2007

Brig N - Veteranforbundets stand under fjorårets Landsskytterstevne på Råvatn i Målselv. Fra venstre: Stein A. Aarbogh, Johannes Irgens og Øivind Baardsen. Foto: Jan Steen, FNVLF

Veteranstevne 2008

Detaljer rundt veteranstevnet i Indre Troms 2008 er ikke klart, men vi satser på at opplegget blir tilnærmet lik stevnet i 2003. Nytt denne gangen er at Bardufoss flystasjon feirer sitt 70-årsjubileum med et stort flystevne samme helg 21. - 22. juni. FN-veteranene markerer UNIFIL’s 30-årsjubileum. Vårt program søkes lagt opp slik at veteranene får med seg de forskjellige høydepunktene. Meget grovt sett tenker vi oss gjennomføringen slik: Onsdag 18. juni kveld - ankomst delegater til Landsmøtet Torsdag 19. juni Landsmøte med eget program Torsdag kveld/fredag morgen - ankomst stevnedeltakere Fredag ettermiddag - åpning av veteranstevnet 2008, kulturelt innslag, foredrag Fredag kveld - Sosialt samvær Lørdag Minnestund i Holmen leir. Flystevne ?

Ekskursjoner i brigadeteigen Lørdag kveld - festmiddag m/kulturelt innslag. Sosialt samvær Søndag 22. juni - Feltgudstjeneste. Avslutning, hjemreise

Dette er det som er på skisseblokken i dag, men det kan bli store endringer. Detaljer kommer i Brigadeavisa etter hvert.

side 16

President: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 Epost: joeyol-I@online.no

Visepresident: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835

Kasserer: SKAANES, Knut Bakkevn 16 9360 Bardu Tel: 990 97 501 Epost:bkskaane@online.no

Personlig varamedlem: FOSSBERG, Helge Boks 80 9335 ØVERBYGD Tel: 413 02 848 Epost: helge.fossberg@tele2.no

Sekretær: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 Epost: oivind.baardsen@online.no

Personlig varamedlem: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA Tel: 77 86 45 82

Styremedlem: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392

Personlig varamedlem: SCHJENKEN, Tore Glassbergveien 213 4032 STAVANGER Tel: 913 59 754 E-post: tschjenken@mil.no

Styremedlem: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv 114 5235 RÅDAL Tel: 472 52 759 Epost: foludvig@online.no

Personlig varamedlem: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN Tel: 411 05 936

Styremedlem: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no

Personlig varamedlem: SEGLSTEN, Helge Per Heimdalveien 40 9325 BARDUFOSS Tel: 778 33 911 Epost: hpspost@online.no

Styremedlem: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 OSLO Tel: 901 68 179 Epost: to-nordal@online.no

Personlig varamedlem: DANIELSEN, Dagfinn Heervn 3 1445 HEER Tel: 64 93 49 06 Mob: 906 05 729 Epost: da-dani@online.no

Valgkomité: Stein Bøye Størksen Thor Pedersen Tore Kulsli

Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 Mob: 901 92 211