Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
1953 - 1996
Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 7
Nr 3 - desember 2010
God jul og godt nytt år veteraner! Hans Majestet Kong Harald hilser etter og ha lagt ned blomster på minnesmerket over falne i internasjonale operasjoner i minnelunden på Akershus festning. Forsvarets minnedag markerer heder, støtte og trøst til de nærmeste pårørende etter norske soldater som har omkommet det siste året i Forsvarets tjeneste – under trening, øving, og i operasjoner i Norge og i utlandet. Markeringen ble arrangert for første gang på Akershus festning søndag 11. nov 2007. Forsvaret har bestemt at en slik minnemarkering skal arrangeres i november hvert år. Alle Forsvarets avdelinger – både hjemme og i utlandet – skal markere minnedagen med et eget arrangement eller i forbindelse med oppstilling eller annen, lokal markering. Hovedmarkeringen på Akershus festning bestod i år av kransenedleggelse, minnegudstjeneste i Akershus slottskirke, samt en mottakelse samme sted. Veteranforbundet var representert på flere av årets arrangementer. Ronald Knustad og Tore Kulsli deltok på Akershus. Les om dette på side 10. Foto: Forsvarets mediesenter, Torbjørn Kjosvold
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 1
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
I dette nummeret: Leder - Kanonene på Lapphaugen side 2 Veteranportrettet - Per O Moen side 2, 5 og 7 Narvik 1940 - den glemte krigen side 3 Brev fra en vetaranhustru side 4 “Operasjon bru” side 4, 5 og 7 Minner fra en svunnen tid side 6 Den gang vi dro avsted side 7 Krigsdagbok fra fjellkrigen side 8, 9 og 10 Forsvarets minnedag, Akershus festning side 10 Stram giv akt på Skattøra side 11 Sognepresten forsvant side 12, 13 og 14 Veteraner på skarpskyting side 14 Veteranenes egne bilder side 15 Lokalforenings-/forbundsnytt side 16
Kanonene på Lapphaugen Det kommer fortsatt spørsmål om hvorfor minnemonumentet over general Carl Gustav Fleischer må tilbringe en tilværelse mellom to fiendtlige kanoner i stedet for to av de våpnene som ble brukt i 1940, 7,5 cm Felthaubitz M1927. I Brigadeavisa nr 1/2010 hadde brigadeveteran Selmer Hagen en artikkel om Skyts i Nord-Norge under krigen 1940. I informasjon som Brigadeavisa har fått tilgang til heter det: - Kulturutvalget i Lavangen kommune hadde i fjor møte sammen med Forsvaret der det ble redegjort for at Forsvaret ikke har andre kanoner tilgjengelig for utstilling ved monumentet på Lapphaugen. Dette har Forsvaret beklaget - som også gjerne skulle hatt en annen type kanon - men det er fra Forsvarsmuseet en endelig avgjørelse. De man kunne ønsket seg er imidlertid av en slik historisk verdi at man ikke tør la de stå ute da de ødelegges av vær og vind og/eller av souvernirjegere. Det er nemlig forbudt å ødelegge det historiske og originale utseendet fordi man skal bevare de intakt for ettertiden. Det er så få igjen av de ønskede våpentypene slik at selv enkeltdeler som kan skjæres av har stor verdi. De nåværende dekorasjonskanoner finnes det flere av og de har vi råd til å la stå ute. - Imidlertid har Forsvaret i samråd med Lavangen kommune sagt at man skal se om det allikevel finnes muligheter for et alternativ dersom det andre steder frigis kanoner som man kan tillate å stå ute. Inntil man eventuelt skulle finne en løsning er det bestemt i samråd med kommunen at de nåværende kanoner står utstilt. Det er intet alternativ å fjerne de helt. (Bortsett fra når de som nå, er tatt inn for vinterlagring...) sitat slutt.
Dette må en tolke dit hen at Felthaubitzeren som kunne kløves og tas med på fjellet, ikke lenger er aktuell for plassering ved Fleischermonumentet. Likevel kan det komme et alternativ til de kanonene som ble plassert der etter inndragningen av Felthaubitzen, brukt av Bergartilleribataljon nr 3 i 1940. En gledelig og fredfull jul og et riktig godt nytt år ønskes dere alle! Johannes Irgens President
Veteranportrettet
Vi presenterer denne gang leder for Nordmøre Brig-N Veteranforening, Per O Moen, født 30. september 1943. Han vokste opp på Moen i Øvre Surnadal. Oppveksten var preget av mye friluftsliv, jakt, fiske, og sport. - For min del var det skihopping som fenget mest, sier Per. Han forteller videre: - Som 16-åring dro jeg til Sørfjorden i Hardanger som gårdsdreng og var på sesjon der 1963. – Jeg husker godt høsten -63 da jeg gikk på Nordmøre Yrkesskole, vi sto ved radioen på snekkerverkstedet og fulgte med dramaet om Cuba.
Steinkjer
- Jeg ble innkalt til rekruttskole på Steinkjersannan i januar 1964, og ble oppsatt i 106 rekylfri kanontropp. Troppen besto av Nordmøringer og Sørtrøndere og vi vart en fin gjeng som gjekk godt i lag. - Vi var den første kontingenten med 12 mnd tjenestetid. Det tror jeg også gjenspeilet dagseddelen for det var tøff aktivitet, men vi var heldige at det var vinter slik at det var mye skigåing. Etter rekruttskolen ble vi flyttet fra hoverleiren opp til Kråbakken leir til en 3 måneder lang avdelingsperiode. I denne perioden ble troppen oppbygget. Det var mye drill i felten både som lag/gruppe og tropp. fortsettelse side 5...
side 2
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Narvik 1940 – den glemte krigen i nord Troms Historielag gjennomførte et seminar basert på kampene om Narvik 1940. Møterommet på Gratangen turiststasjon var fylt til siste plass.
Forfatteren av boka ”Narvik 1940”, Oddmund Joakimsen, innledet med en times meget spennende foredrag om historien boken omfatter. Etter felles middag, ble det sammensatt et panel av forskere og forfattere som hadde god kjennskap til hendelsene i regionen i 1940 og spesielt hendelsene Joakimsens bok omfatter. Panelet bestod av Oddmund Joakimsen, forfatter Ivar Enoksen, instituttleder ved Universitetet i Tromsø Fredrik Fagerthun, lærer og forfatter/lokal flyhistorie Gunnar Bjørklund, historiker Oddmar Fedreheim, kronikkforfatter/historiker oberstløytnant Roger Helmers, Hærstaben.
Fra panelet med fra venstre Oddmund Joakimsen, Ivar Enoksen, Fredrik Fagertun og Oddmar Fedreheim.
Ivan Harry Vanje, 91 år, ungdommelig krigsveterean og æresgjest. Vi som var deltakere i salen fikk høre mange gode innlegg og kommentarer. Brigadeavisa ønsker å fremheve den 91 år gamle, men ungdommelige krigsveteranen, Ivan Harry Vanjes fantastiske skildring fra kampene. Igjen har vi fått en god gjennomgåelse av krigshistorien fra overfallet og kampene i vår teig vårmånedene 1940.
Vidkunn Haugli var møteleder.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 3
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Utdrag av brev fra en veteranhustru Til Johannes Irgens Jeg viser til telefonsamtalen vi hadde for kort tid siden. Da jeg møtte Kyrre, var han akkurat ferdig med militærtjenesten på Setermoen. Vi giftet oss og fikk tre jenter og en sønn i ekteskapet. Tjenesten i Forsvaret betydde nok mye for han. og da han ble oppmerksom på at det skulle være Veteranstevne med jubileum på Setermoen, ønsket han sterkt å delta. Helsa hadde begynt å skrante og det ville være vanskelig å komme seg av sted. Da var det at sønnen vår tok seg fri fra arbeidet og stilte opp for å hjelpe til så Kyrre kunne delta med ledsager, og få denne opplevelsen. Han har vært medlem i Brigaden i NordNorge –Veteranforbundet, men er nå syk og kommet på sykehjem, så han har ikke lenger den samme muligheten til å følge opp veteransaken og medlemskapet. Kyrre og jeg var enige om at Brigaden i Nord-Norge hadde satt spor etter seg i bygda vår da guttene fra Ingeniørkompaniet i 1978 bygde Straumfjordbrua. Ordfører Jan A. Laxå, sørget for at det ble bygd jordbruksvei til oss, der jeg hadde arbeidet for å få den merket. Med den nye brua, bygd av Ingeniørkompaniet Brig N, ble veien forlenget til alles beste. Brua var et kunstverk som ble åpnet av varaordføreren.
arbeidsstyrken på 12 befal og 51 korporaler og menige som vasset i gjørme til langt opp på leggene mens motorsagene hvinte og det ble økset og banket til akkompagnement av påhengsmotorene på de små aluminiumsfergene.
Selvforsynt arbeidsstyrke
Hver uke kom det proviantbil med forsyninger fra Brigaden i Nord-Norge. I tillegg hadde de sanitet-, samband- og transportenhet på stedet. Arbeidstiden var fra kl 0700 til kl 1700.
Inspeksjon
Landkommandøren, generalmajor Rolv Eios og oberstløytnant Johansen inspiserte brubyggingen, som sammen med den lokale presse og NRK ankom med helikopter fra Bodø. På landingsplassen ble de møtt av varaordfører Karl Kristensen og kontorsjef Erling Steigberg og medlemmer av formannskapet i Steigen kommune. Delegasjonen kunne fastslå at de femten innbyggerne i Lillestraumfjord kunne pleie sitt samkvem med sine sambygdinger å på andre siden av fjorden uten og måtte bruke båt.
Nå syns jeg det er viktig at alle, både turister og oppvoksende slekt, blir gjort kjent med denne historien fra fortiden. Uten fortid – ingen fremtid. Jeg ønsker derfor at Brigadeavisa tar inn dette sammen med de vedlagte avisutklippene fra arbeidet i 1978 - og bildet av den nye brua – slik den fremsto i terrenget. Kyrre hilser til deg. Ærbødigst Hildur Amalie Kristiansen
”Operasjon Bru” i Storstraumfjord
Landkomandøren, generalmajor Rolv Eios, lot til å være godt fornøyd med hva han fikk se i Steigen. Her i samtale med ”byggelederne” kaptein Johannesen og løytnant Hoff.
Som det fremgår av brevet fra Hildur Kristiansen, var det stort behov for bru mellom Storstraumfjord og Lillestraumfjord i Steigen kommune. Ordfører Jan Laxå klarte å få Forsvaret ved Ingeniørkompaniet til å bygge en pelebru på 235 meter som skulle binde bygdene sammen. Selv for Ingeniørkompaniet var dette en stor og ikke helt ukomplisert oppgave, blant annet var det vanskelige bunnforhold. Været var også tøft til tider. En gang ble ni av elleve forlegningstelt tatt av storm og uvær. Steigen kommune kjøpte materialene som skulle til, for litt under 200 000 kroner. Det ble nok til en solid pelebru som kunne ta kjøretøyer med akseltrykk inntil halvannet tonn. De som ledet byggearbeidet var kaptein Ole Georg Johannesen og løytnant Morten Hoff. I tillegg var
Soldatene i arbeidsstyrken kom i hovedsak fra Østlandet, Vestlandet og Trøndelag, og de har med dette arbeidet reist seg et verdig minnesmerke i Steigen og samtidig fått den trening ingeniørsoldater skal ha. Under lunsjen i et dertil egnet telt, sa varaordfører Kristensen at kommunen hadde tilbud om en flytebru til en million kroner som de kunne benytte over sundet, men det hadde kommunen ikke råd til. -Vi sto ovenfor et stort problem, men det hjalp Forsvaret oss med å løse. Han takket og berømmet Ingeniørkompaniet i Brig N for at kommunen nå blir knyttet sammen – og han håpet at han ved en senere anledning kunne få takket soldatene for vel utført jobb. Generalmajor Eios sa i sin tale at intet gledet Forsvaret mer enn når man hadde anledning til å bruke personell og materiell til samfunnsnyttige oppgaver. Det er jo ellers lite tilfredsstillende for ingeniørsoldatene bare å bygge for å rive ned etterpå, og det slipper de jo her. Han slo videre fast at det er stor pågang fra mange kommuner som vil ha
Kilden til historien er Knut Hoff i NORDLANDSPOSTEN av lørdag 28. oktober 1978 og samtaler med Hildur Kristiansen, Svartfjell i Steigen. Redigert og tilrettelagt for Brigadeavisa av Johannes Irgens.
side 4
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
...Veteranportrettet - fortsettelse fra side 2 Vi hadde samme befalet også i denne perioden så det var vanskelig å skille dette fra rekruttskolen.
Brig N
Etter noen dager perm vart det oppmøte på Værnes for transport til Bardu og Setermoen. Vi ble innkvartert i brakke Bardu som ble vårt hjem i 6 mnd. - Troppsbefalet som skulle vise seg å bli våre gode foresatte under oppholdet, besto av troppssjef Lt Olav K Taraldsvik, NK Fenr Johannes Irgens, Gruppeførere Sjt Johnsen, Sjt Myhre og Sjt Øverjorde. Med gjørme til langt oppå leggene jobber soldatene med bruen, i regn og blåst vokser den meter for meter. Forsvaret til å delta i forskjellige prosjekter. -Prosjektet her i Steigen er det sørligste som avdelinger i Troms har deltatt i, så langt, avsluttet Generalmajoren.
Etter mottak av utstyr fra kompanidepotet, var tjenesten i Brigaden i gang. Det ble en helt ny kvardag. Vi følte med en gang at vi var soldater i en større sammenheng der alle ledd var viktige og felles prestasjon var målet. - Tjenesten var variert med mye fysisk fostring og våpendrill og ikke minst, alle dagene med Willys´en, kanonen, Schmeisseren, lunsjpakke og primusen rundt på vei og i terreng i Troms Innland. - Vi hadde også mye drill i forflytning med helikopter, hvor mange runder vi sprang inn og ut av trehelikoptret nede på fotballbanen forblir ukjent, men vi fikk jo oppleve reelle forflyttinger med helikopter. Personell inne i flyet og 106mm rekylfri kanon hengende under. Neste last besto av sjåføren inne i flyet og kanonjeepen hengende under. - Under en større øvelse vart jeepen og kanonen fraktet med helikopter over fjellet fra Sørreisa til Målselv. Vi soldatene vart underlagt 81mm Bk-troppen for å bære granater, attrapper (sandkogger). Det var lite populært. Øvelsen gjekk videre over Målselv via Heia og ned til Balsfjord.
Ingeniørbrua mellom Lille- og Store Straumfjord. Foto: Aud Irene Kristiansen
Ny bru
Brua var revolusjonerende for innbyggerne den gangen, og så må vi si til slutt, at det i ettertid er bygget en permanent bru i betong. På vegne av den aktive og takknemlige damen, Hildur Amalie Kristiansen, som har sendt dette til oss, etterlyser vi soldater og befal som med sin innsats ga bygdefolket en betydelig forbedret tilværelse den gang i 1978. Hun har planer om å få kommunen med på en invitasjon til samling av de fra Ingeniørkompaniet som var med på arbeidet for bygda og kommunen i 1978. VAR DU EN AV DEM? – TA KONTAKT MED BRIGADEAVISA!
- Det var stor stas når vi fikk skyte med kanonen og den største opplevelsen var turen til Harstad med skyting på bevegelig sjømål. - Vi var også med på en større atom-demonstrasjon på Bardufoss. Vi deltok med en kanongruppe som støtte for et fingert angrep etter at bomben var falt. Dette var en svært realistisk demonstrasjon der sanitetssoldater spilte strålingsskadde soldater. Husker dette som en meget sterk opplevelse. - Jeg har mange gode minner i fra tiden i brigaden. Både fra tøff tjeneste og fra frivakt og helgeperm. - Vi hadde permturer både til Narvik, Tromsø og til Hytta i Sjøvegan. Vi hadde jo et vagt håp om å treffe noen av det svake kjønn på slike turer. På Setermoen var det bare ca 20 gram damer pr. soldat og da var det vanskelig å få til ei hel ei. - Tiden gjekk mot vinter og etter å ha opplevd -43 grader C på vakt, og mange skiturer med og uten pulk, vart dimmekalenderen hengt opp på rommet med dimmedato til jul. Men nei, det ble det ikke. Dette vart litt tøft for mange, men med et kjempeopplegg fra velferden og kompanibefalet, fikk i hvert fall jeg en opplevelse jeg aldri glemmer. Meldte meg som frivillig til servering av julemiddag i en fullsatt spisesal med soldater, befal med fortsettelse side 7...
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 5
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Noen minner fra en svunnen tid - del 1 Fotoet viser Karstein Daae Stene som ung sersjant i Bn 1/Brig N i slutten av februar 1956. Fotografert utenfor en større lagerbygning, den lå til høyre når man gikk mot garasjene. Inne i bygget hadde bataljonen lagret pulker, ski og annet utendørs utstyr. Det var skrevet med store bokstaver KRANKENHAUS på veggen, og tyske soldater hadde skrevet blant annet Berlin, Hamburg, etc på veggene, noe som tydet på tyske okkupanters hjemlengsel i tiden 1940-1945. Vi sersjantaspiranter skulle dimitteres cirka en uke senere, det vil si siste februar 1956, da var vår 16 måneders tjenesteplikt ute. Hurtigruten skulle så skipe oss hjem til Sør Norge. Som dere ser så har jeg battleuniform. Min var kanadisk, og med de store vinklene var vi ”konger på alle hauger”. Vi hadde vel 7 presser på jakken bak og en bred press tvers over ryggen oppe. Ermene var det 4 presser i, 2 pa hver side, og med hensyn til buksepress så smurte vi såpe på innsiden av pressen, lå på buksene om natten, og buksepressen var alltid i orden, dersom ikke - ville ”han tykjen” ta oss, sa våre foresatte. I slutten av oktober 1954 møtte en gjeng vernepliktige fra Hordaland Infanteriregiment Nr. 9 på Ulven ved Bergen, for derfra å sendes med tog, via Oslo til Steinkjersannan. Vi hadde en ung fenrik som reiseleder, og det er for hardt å si at han hadde en god reise, vi som skulle bli Kongens menn hadde rikelig ”proviant” i bagasjen våre, av den type som sier ”klukk-klukk”. En av oss gråt under hele turen, han lengtet hjem til moren sin, og på hver stasjon sendte han postkort til henne, på Steinkjersannan ble han dimittert på grunn av hjemlengsel og gråt stadig. Etter tre måneders rekruttskole på Steinkjersannan, ble 60 av oss sendt til Kroghbakken for sersjantkurs, et kompani som der ble oppsatt med benevnelse ASPKP/IØ3/1955. Vi skulle utdannes til fremtidige tjenestestillinger som NK ved tropp. Vi er spesielt notert i et avsnitt i boken om Brigaden i Nord Norge. På Kroghbakken hadde vi ni måneders utdanningstid, en fint og interessant tid, med en god sjef i kaptein Paul Yttervoll. Fred være med hans minne. Fenrik Ingvald Rannstad var vår troppssjef der.
På Setermoen ble vi behagelig overrasket, vi ble fortalt på Steinkjer at i Brig N var det et helvete å være, noe som viste seg ikke var tilfelle, heldigvis. Vi fra Aspkp/IØ 3 ble satt opp i eget ”kompani”. Der var kaptein Reino Niemi kompanisjef, og i min tropp var Svein Jåtten sjef. Nå ble vi i tur og orden beordret ut til kompaniene som befal/NK tropp. Dette var ledd i vår utdannelse. Selv kom jeg flere ganger til Kp A med Walther Nymoen som sjef, eller jeg kom til StKp med Nordal Bjørnsund som sjef, begge tok alltid godt i mot meg. De av oss som var utdannet på støttevåpen havnet i StøKp med Nils Borckrevink som sjef. Min første tjeneste i tropp var i Kp A med en fenrik Fosse som sjef, fint for meg, han var fra Vik i Sogn og Vestlending. Jeg hadde også tjeneste under en fenrik Kjelstrup, en personlighet, erindrer jeg. Dagene gikk med daglig tjeneste, som dere alle veteraner vet hvordan var. Den største øvelsen vi var med på var Øvelse Istind i januar 1956. Kaldt var det og snø manglet det så visst ikke. Under denne øvelse fikk vi general Hansteen på inspeksjon, (dere vet han majoren som ble ”major”general i en fei, slik at vår store hærfører ”Narvikgeneralen” Fleischer måtte vike sete!)¹ Da høvdingen ankom, med sin hær av ”veskebærere” var jeg vaktansvarlig i vårt område. Jeg hadde forberedt meg til å stå i eksemplarisk grunnstilling, og med ”mot i brystet, stål i ben og armer” og gi avmelding. Så ankom høvdingen, vørte meg ei, men spyttet ut: ”Se til å få bort alle pisseflekkene i snøen, og det fort”! Med dette fikk vi et signal om hvilke momenter vi brigadesoldater skulle legge vekt på. For øvrig gikk øvelsen greit, med snørekjøring, skigåing, strid i lyse og mørke, oppholdende strid, angrep og forsvar, alt dette som hærmenn skulle utføre som soldater, den tid da Afghanistan ikke var noe vi visste om. Ultimo februar 1956 var vår tjeneste over. Med vennlige hilsener fra Karstein Daae Stene, major (R) Karstein Daae Stenes innlegg er delt i to. Resten kommer i neste nummer av Brigadeavisa (red tilføyelse). ¹ Da regjeringen Nygaardsvold i 1942 besluttet å gjenopprette Forsvarets overkommando (FO), ønsket den av forskjellige grunner ikke generalmajor Fleischer - som med stor dyktighet hadde ledet forsvarsstriden i Nord-Norge i 1940 - som ny forsvarssjef. I stedet ble Hansteen, som tjenestegjorde som norsk militærattaché i Helsingfors med majors grad, kalt til London, utnevnt til generalmajor og beordret i denne stillingen fra 6. februar samme år. (Red anm)
Ultimo oktober gikk vi om bord i Hurtigruten i Trondheim, som skipet oss og de fra Befalskolen for Infanteriet i Sør Norge, til Finnsnes. Der var det busser som kjørte oss til Setermoen.
side 6
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
“Den gang vi dro avsted” Av Willy Storvik
En ung Willy Storvik i Kongo-uniform. Et omkved fra en dansk soldatsang, kan passe utmerket som tittel på historien om de 333 brave luftvernartillerister som dro til Kongo i januar 1963. Foranledningen: I 1960 ble den belgiske kolonien Kongo erklært selvstendig. Umiddelbart etter selvstendighetserklæringen brøt det ut omfattende uro, og landet ble preget av kaos, opprør og indre stridigheter. Kongo var preget av de tilfeldig satte landegrenser, som var og er de tidligere koloniers ”ulykke”. Aggresjonen rettet seg delvis mot den fortsatte tilstedeværelsen til den tidligere kolonimakten, delvis forsøkte provinser å rive seg løs, og delvis hadde konfliktene karakter av stammekonflikter og av allment sammenbrudd i ro og orden. Det gikk storpolitikk i konflikten. Og rivaliseringen gikk mellom kaldkrigsblokkene. I juli 1960 ba Kongos regjering om assistanse fra FN, og FN-operasjonen Organisation des Nations Unies au Congo ( ONUC ) ble etablert. Det som først og fremst skulle handle om å beskytte kongoleserne mot aggresjon fra belgierne, ble etter hvert et engasjement i å hindre indre stridigheter og løsrivelsesforsøk, særlig i provinsen Katanga. Fredsbevarende virksomhet ble til skarpe oppdrag for å sikre kontroll. Nå var det som kan kalles krig i full gang, særlig i Katanga. Dette innbefattet på det meste over 20.000 mann innen FN-operasjonen. Dette ble et FN-oppdrag i ordets rette betydning; indere, etiopere, ghanesere, svensker, irlendere, finlendere og nordmenn. Motstanderne var de såkalte Tshombe-gendarmer av kongolesere, og leiesoldater av mangslungen opprinnelse. Det spisset seg til mot slutten av 1962, i Katanga. Tshombes utbryterstyrker hadde ennå et operativt flyvåpen som var en trussel, spesielt mot flyplassen på Kaminabasen. FN ba Norge om å stille en luftvernavdeling til forsvar av Kaminabasen. I all hast ble en vervekampanje satt i gang. Ja, så hastig at man vanskelig kunne klare å mønstre vel 300 mann av frivillige artillerister og befal til en redusert bataljon. Bataljonen kom derfor til å innbefatte 44 utkommanderte menige vernepliktige. Vi møttes like over nyttår på Gardermoen. Der traff jeg tre andre som jeg hadde tjenestegjort sammen med i LLA-btt, Brig N; Svenn Willy Krane fra Bodø, Arne Sundt fra Røros, alle tre fra kanon tropp A, og Bjørn Olufsen fra Laupstad i Lofoten. Nå ble det repetisjon fra tidlig til sent hver dag frem til midten
av januar da vi full av entusiasme entret de amerikanske transportflyene på Gardermoen. Etter en strabasiøs reise via Pisa i Italia, Tripolis i Libya, Kano i Nigeria og Leopoldville (Kinshasa) i Kongo til Kaminabasen, landet vi, passelig forvirret, til nyheten om at det katangesiske flyvåpen var nedkjempet. L 60-Boforskanonene ble trillet rett i garasjene etter en møysommelig tur fra Norge via havnebyen Matadi til Kaminabasen.
”Mottakelseskomiteen” ved landingsstripa i Sandoa. Foto tilhørerWilly Storvik Hvilken nedtur for stolte artillerister! Vi så ikke særlig lyst på et liv som infanterister. Tenk dere Katanga – like stort som Frankrike – det skulle snart gå opp for oss at vi innenfor dette skulle kontrollere et område nesten like stort som Sør-Norge. Bataljonsjef Vidkun Isaksen skrev senere, i en rapport, at dette kunne illustreres best ved å tenke seg bataljonen forlagt på Gardermoen flyplass med detasjementer i Trondheim, Bergen, Stavanger, Fredrikstad og Kongsvinger! Willy Storviks innlegg er delt i to. Resten kommer i neste nummer av Brigadeavisa (red tilføyelse). ...Veteranportrettet - fortsettelse fra side 5 koner og barn - og julenek for Gråspurven - som hadde fast bopel i spisesalen. - Jula gjekk fort og den 6. janur 1965 vinket vi endelig farvel til brakke Bardu og Setermoen. - Etter dimisjon vart det jobb i Surnadal og videre skolegang og jobb i Oslo. I 1970 flyttet jeg tilbake til hjemkommunen og startet som entreprenør i byggfag. Hele tiden har jeg vært aktiv i skiidretten som mangeårig formann Teknisk komité Hopp for Nordmøre. Mange år som styremedlem og forman i Surnadal JFF. - Den viktigste erfaringen fra militærtjenesten er, etter min mening, det å bli plassert tett sammen med gjennomsnittet av norsk ungdom og lære seg å ta hensyn til andre. Under harde påkjenninger å finne egen styrke og begrensning. Det tror jeg var positivt for mange, avslutter Per O Moen, som avsluttet sin karriere i brigaden som lagfører i 106 mm rekylfri kanontropp.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 7
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Krigsdagbok fra fjellkrigen våren 1940 Tekst og foto: Terje Tverås
BARDU: Johannes Tverås skrev dagbok mens han deltok i kampene mot tyskerne i fjellene nordøst for Narvik for 70 år siden. Her følger hans nedtegnelser dag for dag fra fronten. (Av plasshensyn er artikkelen delt opp i to deler. Neste del følger i neste nummer av Brigadeavisa, red. anm.) SKREV DAGBOK: Johannes Tverås (1917–2006), her med krigsmedaljene, deltok i 1. bataljon i Infanteriregiment 16 som for det meste besto av soldater fra Bardu og Målselv. Far min fortalte aldri at han hadde skrevet dagbok under krigshandlingene våren 1940. Kanskje mente han at notatene ikke hadde noen betydning annet enn til eget bruk for å sortere minnene fra krigstjenesten. Dagbøkene fant jeg i bunken av dokumenter han hadde etterlatt seg om krigen. To falmede notisbøker han hadde båret med seg i all slags vær gjennom hele det to måneder lange felttoget. Han gir et resymé i form av korte fakta og inntrykk fra dagene slik de forløp, men har unnlatt å gå i detalj om de direkte kampene mellom tyskerne og de norske soldatene. Fjellkrigen våren 1940 har i år kommet i nytt lys. De virkelige kampene mot tyskerne i Norge under krigen foregikk i fjellene rundt Narvik. Mange mener at dette er den glemte krigen, noe som blant andre Rønning Tollefsen, gjennom sin film vist på TV tidligere i vår, har påpekt. Derfor mener jeg det er på sin plass å gjengi dagboknotatene i sin helhet for å la flest mulig få innblikk i én soldats opplevelser fra en del av vår historie som er viktig å ta vare på.
Vinteren 1939–1940 gikk Johannes Tverås på landbruksskolen på Gibostad. Han var da 22 år. Under mobiliseringen ble han innkalt til Setermoen for tjeneste i 6. divisjon. Han kom i stabskompaniet i I/IR16, dvs. førstebataljon av Infanteriregiment nr. 16, og var blant dem som kjempet i Gressdalen, ved Næverfjell og ved Kuberget. 11. april I dag reiser vi fra Gibostad. Jeg og en skolekamerat av meg blir i lag. Vi skal begge til Setermoen ifølge ordre om mobilisering. Ei skøyte fra Lenvik går med oss til Finnsnes. Det er mange gutter ombord, og alle skal til Setermoen. Jeg og Gressmyr tar inn på Grand Gjestgiveri da vi kommer til Finnsnes. 12. april 5 store busser blir pakket full av innkalte og det bærer av gårde. Opp gjennom dalene står folk i dørene og ser etter oss og vinker. De vet at vi skal til fronten. Humøret blant guttene er bra. Jeg hører en som sier: «alt dette blir jo bra med kanonføde». Vi kjører forbi min heimplass og mange kjente steder som får minnene til å dukke fram –. 3 store norske marinefly drar sørover i stor høyde. Vi stanser og ser etter dem til de kommer bort. På Setermoen treffer jeg mange, både kjenninger og slektninger. 13. april Har sovet i Lyngenbrakka i natt. Det er kommet noen svenske frivillige hit til leiren sammen med en del nordmenn som har reist gjennom Sverige fra Trondheim. De hadde med seg over 30 par ski. I løpet av dagen får vi utlevert en del militære effekter. 14. april I natt ved 2-tida blei en tropp av 1. kp. sendt av gårde mot Sørreisa. Det kom nemlig ei melding om at noen tyskere var kommet på land der borte og var på vei hitover. Men troppen kom snart tilbake uten å ha sett noe. Vi får utlevert geværer og ammunisjon, og alt vårt utstyr, i dag, blant anna snøkvite forsvinningsdrakter. 15. april I dag gikk vi fra Setermoen. Starta kl. 8. 3 kompanier, ca. 20 hester. På veien møtte vi masser av biler og hester som var innkalt. En bil kjørte over foten på en av sambandsfolkene. Kl. 3 kom vi til Forseth. Her lå vi resten av natta og dagen etter. 16. april Ved 12 tida fikk vi ordre om å gå med 6 skikjelker til 1. kp. som lå ved Brattli. De skulle gå i stilling. Kommet midt på elva hører vi et fly kommer. Straks etter braker en mitraljøse laus lenger oppe i dalen. Tyske fly. 5 min. etter blei Setermoen bomba. Avmarsj om kvelden. Kom til Øvergård ut på natta. Flott vær, satte opp telter. Alt maskeres. Mange ordrer om klar til oppbrudd, men blir værende.
HASTER: Innkallingsordre om å møte i krigstjeneste 13. april 1940 på Setermoen.
side 8
17. april Var inne hele dagen. Her blir nå opprettet leir for 1.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010 bataljonen. Telefon legges ut. Vakt fra kl. 20.30 - 22.30. 18. april Skarpladet gevær, spente hane. Hadde så vidt lagt meg da fenriken kom og sa: «Hør etter. På grunn av en mystisk melding skal alle mann som ikke har vakt i natt, straks stille ved veien.» Litt uhyggelig etter at guttene er gått. Jeg kler på meg forsvinningsdrakten, lader geværet og legger meg til å sove. En av vaktpostene var om natta utsatt for et nervepirrende tilfelle. 19. april Kl. 8 gir Grønli ordre: 3 mann deriblant meg skal gå på Grønnfjellet og undersøke forskjellige ting, blant annet skispor. Var borte i 2-3 timer. Da vi kom ned igjen, fortaltes at det var kommet melding fra et kompani lenger oppe i dalen at de hadde observert en fremmed skipatrulje som kom ned fra Grønnfjellet. De kunne ikke skyte da avstanden var for stor. 20. april Kl. 3 braut vi leir og gikk til Strømholt. Slo leir her. Bataljonkommandoen opprettes også her. La ut telefoner til kp. 2 og kp. 4. Banditten Hitlers fødselsdag. 21. april I natt fraus jeg kolossalt. Dårlig samband med kp. 2 og 4. Gikk over linja. Plages forferdelig. Guttene spiller kort. Kjøttsuppe til middag. Kl. 16.01 kom følgende melding: «Stort antall tyske fly på vei nordover. Til alle avdelinger fra etterretnings-kontoret.» 22. april Det har vært en anstrengende dag. Ordre om å legge ut telefon til kp. 1 som ligger i Raudalen. Starta kl. 8. Kom igjen kl. 6, uten mat. 23. april Majoren var borte i hele natt. Noe er i gjære. Plutselig ordre om oppbrudd. Vi drar til Bones. Rykter svirrer om at vi skal til Gratangen gjennom Raudalen. Ny ordre: Ta inn telefon som ble lagt ut i går. Kanonade hørtes i natt retning mot Narvik. Blei ikke ferdig med kabelrullinga før kl. 12 natt. Kom til Strømholt kl. 2. Forferdelig uvær. Knedjup snø. Måtte drage på skikjelke (telefonene). På Strømholt var det ingen militær igjen. Ingen ordrer. Vi telefonerer i øst og vest. Tilslutt drar vi til Øvergård hvor vi kommer kl. 4. Vi sover 2 timer. 24. april Kommer ordre om å dra til Fossbakken. Starter kl. 8 om kvelden. Forferdelig uvær. Søker stabskp. men vet ikke hvor det er. Ved brig. ko. får vi med oss en fenrik som skal hjelpe oss å lete. Vi kommer fram til et farlig område tett foran de tyske linjer, men finner ikke kompaniet. Går så til skolehuset hvor englenderne er og spør om liggeplass for natta. Blir henvist til et hus hvor vi går inn. Klokka er da 4 natt. Jeg slenger meg opp i senga til englender og sovna. 25. april Våkna med at en av sersjantene fra kompaniet som vi søker er inne og snakker med våre venner englenderne. Nå finner
vi vårt kompani. Skal ligge i ro hele dagen. 1. kp. kommer fra Bones. Treffer venner og bekjente. Hele bataljonen er nå samla. Bare lutter glede. Jostein er i et telt i nærheta, men treffer ikke ham. Ny ordre. Hele bataljonen skal gå til Lavangen. Hele Spansdalen trør sambandstroppen vei for hestene. Kommer fram kl. 2 natt. Dødstrett. Forlegges på gårdene. 7R12 som har vært i Gratangen kommer splittet tilbake. Mista våpnene. Dårlige nyheter. Ca 115 mann er borte. 26. april Ligger rolig hele dagen. Steker flesk, eter og sover. 27. april Ordre: «Hele bataljonen skal vaske sine kvite skidrakter innen kl. 23. Avmarsj kl. 0400.» Dessuten satte vi telefonene med tilbehør i stand. Skiene blei smurt. I kveld kom første posten til kompaniet. Lønning i vente. Avmarsjen utsettes inntil videre. 28. april Forflyttes fra Bakkeli til Spansgård. Nydelig vær. Flott natur. 29. april Våkner kl. 5 med sterk motordur og knitrende mitraljøser. Et stort 4 motors tysk bombefly kretser over våre stillinger i Fjordbotneidet. Det flyr lavt, mange ganger rundt i ring. Så stiger det, men stuper plutselig loddrett ned og 5 bomber faller. Kl. 9 viser flyet seg igjen. Ved 10 tida får vi melding om at 1 mann er drept og 4 såret. Dessuten er noen hester skadet, så de må skytes. Det kommer ordre om at 1. bat. skal dra til Lapphaugen. Kommer fram sent på natta. Slår leir og kviler ut. Englenderne ligger enda på Fossbakken. 30. april Ligger rolig ved Lapphaugen. Beser tyskernes stillinger. 1. mai Kl. 4. Hele 1. bataljonen pluss 2. bataljonen drar innover mot Grasvatn. 2 km fra Grasvatn plaprer en mitraljøse oppe i fjellet. Visstnok en av våre. Vi blir liggende rolig for å vente på bombekasterne som skal ha i oppdrag å fjerne tyskerne fra hytta ved Grasvatn. 1. bat. går på venstre side, 2. bat. på høyre side av Grasdalen. 2. bat. går dristig på. Kolossal skyting fra begge parter, bataljonen er ikke oppmerksom på at tyskerne drar opp i høyden. Plutselig får de ild på seg fra en mitraljøse ovenfra. Det er fryktelig å se på så mye folk bli meid ned. Det viser seg dog seinere at de fleste er mer eller mindre såret. 2. mai I hele natt har jeg holdt vakt ved telefonen i de forreste linjene. 3. mai Artilleriet plukker mitraljøse-redene. Bombekasterne likeså. Frykt for at vi blir omringet. Patruljer sendes ut. Forberedelser til framrykning. Også denne natt vakt ved telefonen.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
fortsettelse side 10...
side 9
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010 ...Krigsdagbok - fortsettelse fra side 9 4. mai Kl. 01.00 braut vi leir. Framrykning sakte men sikkert. Fenrik Arntsen fra 1. kompani forrest. Jeg følger de forreste med øynene. En meget dumdristig kar går helt oppreist mot de tyske linjer. 2 ganger kaster han seg ned, men reiser seg og fortsetter. Plutselig faller han om og reiser seg aldri mer. Han var fra Tromsø. Både tyske og norske fly opererer. 2 norske fly som kom sent i kveld, hydroplaner, kaster bombe mot egne avdelinger. Tyske fly skyter ned et norsk. Mitraljøser biter ikke på de tyske fly. 5. mai Etter 3 døgns våkning og intens arbeid skal vi endelig avløses av 2. bat. I natt blei en kanon kasta ned i fallskjerm til tyskerne. Den beskyter vår mitraljøsestilling på venstre flanke. En av våre bombekastere ekspederer den. Kl. 6 voldsomt angrep av tyske bombefly. Bomber faller. Flyveblad faller. Et telt blir blåst overende ingen skadet. 6. mai Rolig dag med soving. Post kommer. 7. mai Skal gå forbi Stortind til Britatind. Voldsomt bombeangrep. 3 hester stryker med. Går hele dagen. Ved framkomsten går kp. 1 straks i stilling. Kåre Aasen blir lettere såret i en fot. Jeg er med og begraver to tyskere. 3 blir tatt til fange. 8. mai Stygt vær, regn og sludd. Bor i snøhuler. Ingen søvn. Telefon utlegges og vakt settes. 9. mai Reiser telt. Stygt vær. Teltet står i et lorthull. Fryser hele natta. Ingen søvn. 10. mai 11 tyske fly observeres. Blir forfulgt av 2 allierte fly som hindrer bombardering. Ut på dagen: Det frykteligste flyangrep hittil. Flyr først mange ganger over leiren, lavt. Så stuper de gang på gang mot leiren i bare ca. 30 meters høyde, mens mitraljøsene spyr ild ned over oss. Har aldri vært redd før, men det går kaldt nedover ryggen. Graver meg fort ned ved en stein. En mann blir såret. Teltene er gjennomhullet. Seinere fortelles at et av flyene blir skutt ned av englenderne. I natt går vi ned til Gressdalen. Slår leir. Post og pakker kommer. Har ikke sovet på 4 døgn. Alle er glade. Fikk sjokolade og kvitost sendt hjemmefra. Det var nydelig. Oppdaget at det er pinseaften i dag. Men gleden daler da ordre kommer opp at vi skal til frontavsnittet ved Grasvatnet. Protest fra sjefen og dokteren. Sistnevnte melder fra til brigadekompaniet at det er å drepe bataljonen hvis vi skal av gårde. Men det nytter vel ikke da et stort angrep forberedes. Så vidt kommet av gårde blir ordren annullert. Vi snur, slår leir og feirer pinse. To herlige dager 11. og 12. mai.
Forsvarets minnedag på Akershus Festning Av Ronald Knustad
Hans Majestet Kong Harald tenner Forsvarets Minnelys under minne- og forbønnsgudstjenesetn i Akershus Slottskirke på Akershus festning i forbindelse med Forsvarets minnedag 2010, deretter fulgte et minutts stillhet. Foto: Forsvarets mediesenter, Torbjørn Kjosvold Forsvarets minnedag ble markert i Oslo søndag 7. november på Akershus festning. Fra Veteranforbundet var Tore Kulsli og Ronald Knustad deltakere. Forsvarets minnedag startet kl. 10.30 ved at både innbudte gjester og andre ble servert kaffe i Forsvarets musikkorps sine lokaler. Arrangementet ble åpnet på minnelunden med tale av forsvarssjefen og hvor Hans Majestet Kong Harald V la ned krans ved minnestøtten. Forsvarsmininsteren og stortingspresidenten var tilstede. Etter dette var det minnegudstjeneste i Akershus slottskirke med taler av forsvarsmininster Grethe Faremo, prester og feltprester og forbønn for de falne soldater. Det norske solistkor sang; ”I himmelen” av Edvard Grieg og ”Geistliches lied” av Johannes Brahms og Forsvarets musikk spilte. En ny tradisjon ble innført ved at Hans Majestet kongen tente Forsvarets minnelys. Navn til de falne i de siste to år ble opplest og de pårørende fikk anledning til å tenne lys over sine falne. Dette var en vakker og rørende minnegudstjeneste. Senere var det bevertning i storsalen på Akershus festning hvor forsvarssjefen og forsvarsministeren med håndtrykk ønsket deltakerne velkommen. Oppsummert var det en utrolig flott minnedag med særdeles vakkert vær.
Siste del følger i neste nummer av Brigadeavisa, red.anm.
side 10
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Stram giv akt på Skattøra
Sakset fra avisa ”Tromsø” etter tillatelse fra Jonny Hansen.
Den annsame Presidenten har mottatt nedenstående dikt fra Karl Johan Skarpnes. Det traff og gjorde så stort inntrykk på meg at jeg gjengir det her i Brigadeavisa. Den annsame Han har ikkje stund til å stogge Og ikkje tid til å sjå. Menneske som han møter, Dei ansar han aldri på.
Bildene er fra den tid det var militær aktivitet på Skattøra. Soldater i stram giv akt står oppstilt utenfor den kjente flyhangaren, foran troppen står sersjant Ola Juvik. Han kom til Skattøra våren 1955 og var stasjonert der til sommeren 1958. Tre år som han betrakter som noen av de flotteste i hans liv. –Avdelingen min var plassert i de tyske brakkene, og det lokale øvingsområdet var på hele nordre del av Tromsøya, som på 1950-tallet var lite utbygd. Men all skyting med skarp ammunisjon foregikk langt unna Tromsø, erindrer Juvik.
Enkle forhold
I sommer var både Ola Juvik og andre soldater fra Skattøra på 1950-tallet tilbake på gamle tomter i regi av Brig N-Veteranforbundet. Det er Willy Isaksen som har sendt bildene, og i forbindelse med besøket på Skattøra intervjuet han Juvik. Han fortalte: -Det var enkle forhold på Skattøra. De tyske brakkene og andre bygninger hadde forfalt en del gjennom årene etter krigen. Luftvernbatteriet skulle være en del av forsvaret til Bardufoss flyplass, men avstanden dit skapte vanskelige situasjoner ved øvingsalarmer. Oppdraget for luftvernbatteriet var å komme seg raskest mulig til Bardufoss. Men i 1950-årene var det ikke bru over Tromsøysundet, og fergen hadde liten kapasitet som skapte problemer når avdelingen skulle over sundet med store militære lastebiler med kanoner på slep.
Mangt har han rekkje over. Det gjeld um å fara fort. Mykje var det å gjera. Det auka dess meir han fekk gjort. Så lid det til endes med dagen. Han står der, studd over stav. Og spør: Kva har livet gjeve Og kvar har det vorte av? Slik jaga han gjennom livet Utan og få det fatt. Ei glede sprang etter på vegen, Men nådde han aldri att. Jan Magnus Bruheim 1914 – 1988
Bajonetter og T-skjorter Forbundet har bestilt og mottatt et nytt opplag med miniatyrbajonetter. Disse er ypperlig som gaver og kan brukes blant annet som brevåpner (ikke for epost). Miniatyrbajonettene m/brigademerket koster kr 200 og T-skjorter olivengrønne m/forbundets logo koster kr 100. Begges kan bestilles hos styret.
Klar til strid
En øvingsalarm krevde også at avdelingen skulle være klar for strid til enhver tid, og mens batteriet ventet på ledig plass på fergen, ble ikke sjelden kanonene plassert i skyteklar stilling i kaiområdet. Avdelingen hadde ingen prioritering i fergekøen, og måtte pent stille seg i kø etter sivile kjøretøy inntil deres tur kom, forteller Juvik som også erindrer at de aldri fikk klager eller sure kommentarer fra det sivile samfunn om disse gateøvelsene som foregikk i strøket omkring Strandtorget, hvor fergeleiet lå. -Det hadde vel med forståelse av det militæres viktige rolle så nær avslutningen av andre verdenskrig – og ikke minst det faktum at den kalde krigen kom for fullt som begrep i samfunnet vårt, sier han.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 11
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Sognepresten forsvant Av Lill-Karin Nyland, Nye Troms
I dag er det 70 år siden «Prinsesse Ragnhild» gikk ned. Sogneprest John Arne Lian hadde vært i begravelsen til sin mor i Leksvik, og entret hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» på nordgående fra Trondheim. Det skulle bli hans siste reise. John Arne Lian (1892–1940) hadde vært sogneprest i Balsfjord i bare syv år da han omkom 23. oktober 1940. Lian var opprinnelig trønder, født i Leksvik i NordTrøndelag. Her ble han gift, og her virket han som blant annet journalist og redaktør frem til han bestemte seg for John Arne Lian var 39 år da han avla å studere teologi. teologisk embetseksamen. Frem til da hadde han blant annet vært journalist 1. september 1933 og redaktør. Sognepresten etterlot seg ble han i kongelig kone og en sønn. statsråd utnevnt Foto via Kirkekontoret i Balsfjord til sogneprest i Balsfjord, og reisen nordover kunne starte. Mens Lian virket som prest i Balsfjord, opplevde han blant annet å måtte sørge for begravelsen av de 12 omkomne i Malangseidet-ulykka.
Moderne
Lian reiste sørover i oktober 1940 for å overvære begravelsen til sin mor Anna Marie Lian. Da han så skulle reise nordover til Balsfjord igjen, var Hurtigruta et naturlig reisevalg. Han gikk om bord i Trondheim natt til tirsdag 22. oktober. Hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» var Nordenfjeldske dampskipsselskap sin store stolthet, og det første skipet som var utstyrt med ekkolodd. Det ble bygget i Fredrikstad i 1931, og byggesummen var på nærmere 1,5 millioner kroner. – Med dette skipet forsterket Nordenfjeldske sin rolle som det ledende hurtigruteselskap, skriver Hurtigrutemuseet på sine nettsider. Det var lagt stor vekt på moderne innredning, og selv motoren var designet for å kunne yte mer og gå fortere enn de andre, eldre skipene.
Fullastet
Dette var i ei urolig tid, krigen var startet, og «Prinsesse Ragnhild» hadde allerede blitt forsøkt bombet tidligere
side 12
Dampskipet «Prinsesse Ragnhild» var Nordenfjeldske dampskipsselskap sin store stolthet. Hurtigruta skulle bli den første som gikk ned som følge av krigen i Norge. Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum samme år. I juli startet Hurtigruta opp trafikken igjen, og om bord på turen i oktober var det minimum 140 tyske soldater. Det er ingen som vet med sikkerhet hvor mange passasjerer det totalt var om bord, siden den tids krav til registrering ikke er de samme som i dag. Tyskerne har heller aldri oppgitt et eksakt tall på hvor mange soldater som omkom. Men ifølge Hurtigrutemuseet var det om lag 90 norske passasjerer og et mannskap på 50. Det gir oss et totalt antall mennesker på 330, et tall som trolig var mye høyere i virkeligheta. Kanskje var det så mye som 400 passasjerer om bord. Klokka 10.30 gikk skipet fra kaia i Bodø, ført av kaptein Paul Brækhus fra Bergen. Dekket var fullastet med 2500 tønner gods, vesentlig grønnsaker og frukt.
Det smalt
I sjøforklaringa som Nye Troms har fått tilgang til, forteller kapteinen at det frisket på været ved avgangen fra Bodø. Det blåste liten kuling, og det var overskyet og regnbyger. Sikten var likevel grei. – Skipet gjorde 12 mils fart og satte kursen ut den vanlige led, gjennom Nyholmsundet, forteller Brækhus, som altså skulle bli én av de få overlevende etter forliset. Ca. klokka 11.22 hørtes det brått et høyt smell om bord i båten. Smellet ble etterfulgt av en røyksøyle. Kapteinen forteller at det ikke var et vanlig smell, men en tung, dump lyd som han hadde inntrykk av skrev seg fra en sprengning. – Ved eksplosjonen ble skipet løftet opp, og jeg ble kastet i været og falt over på min venstre side, forteller kaptein Brækhus.
Panikk
Da kapteinen kom seg på beina igjen, skyndte han seg bakover på skipet for å se om han fikk forståelsen av hva som var skjedd, og ikke minst for å lede passasjerene mot
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010 livbåtene. Han kikket inn i rorhuset og så at rormannen kavet seg på beina. Skipet begynte med det samme å synke med baugen, og fra smellet hørtes til skipet var sunket gikk det bare 8–10 minutter. Mens kapteinen firte livbåter og delte ut redningsmateriell, ble stemninga mer og mer kaotisk. En matros fra Trondheim som også ble avhørt i etterkant, forteller at det særlig blant de tyske soldatene brøt ut «atskillig panikk». – De visste ikke hva de skulle gjøre, og holdt i hverandre. Det ble kastet livbelter til dem, men flere tok dem ikke på og hoppet ut med beltet i hånden. Jeg mener det ville vært reddet flere hvis alle hadde opptrådt fornuftig.
har observert ulykka og nå kommer for å plukke opp overlevende. Nå er «Prinsesse Ragnhild» borte. Rundt i havet ligger vrakrester og mange panikkslagne mennesker. I alt dette kaoset befinner altså sogneprest John Arne Lian fra Balsfjord seg. Om han omkom umiddelbart eller lå i sjøen ei tid, vet vi ikke. Ingen av vitneforklaringene eller øyevitneskildringene Nye Troms har fått tak i, nevner noe om en prest. De nevner heller ingenting om balsfjordjenta Anny Berthea Pedersen, som var oppført som «dampskipspike». Hun ble funnet omkommet, og er begravd på Slettmo kirkegård i Balsfjord. Hun ble bare 25 år.
Livbåter i vannet
I øyevitneskildringer fortelles det om tyske soldater som kaprer det meste av livbåtene. Om nordmenn – også kvinner og barn – som blir puffet unna av panikkslagne soldater. Om livbåter som blir låret ned på feil måte, og havner med bunnen opp. – Jeg la merke til at en av livbåtene som var full av folk, holdt på å synke. Noen ropte at de måtte sette i nuglen. En annen av livbåtene lå med kjølen i været, beskriver matrosen, som selv overlevde ved å karre seg om bord i en av de flytende livbåtene. Men det var først etter at kapteinen hadde ristet liv i ham. Han forslo seg nemlig så kraftig av rystelsene i skipet at han besvimte. Kapteinen vekket ham, ga han et livbelte og sendte ham til livbåten.
Kapteinen går ned
For kapteinen Brækhus ble de neste minuttene dramatisk. Etter at han prøvde å ta seg inn i sin egen lugar for å berge skipspapirene, krenget skipet over og ble liggende i 45 graders vinkel. Kapteinen holdt en redningsvest i venstre hånd idet han ble tatt av bølgene og ført mot skorsteinen på skipet. Han kjente at han skrapte seg opp i fjeset mot skorsteinen, samtidig løftet skipet seg og går rett ned. – Jeg så folk holde seg fast i gelenderet da skipet forsvant. De to livbåter på babord side var kommet godt på vannet, og den tredje var kommet løs, mens en fjerde ble knust, forteller kapteinen. Alt dette registrerte han mens han blir ført ned med skipet han så stolt hadde vært kaptein på siden det ble sjøsatt. Kapteinen fulgte skipet nedover mot havets bunn, og tok inn mye vann. Kanskje slapp han seg løs akkurat tidsnok til å se skipet forsvinne ned i det svarte dypet.
Redninga
Den livskraftige kapteinen klarte å komme seg opp til overflata igjen. Der får han se en luke av tre som flyter rett ved. Han kommer seg opp på den og svømmer mot redninga. Nemlig frakteskuta «Battenfjord», som
Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1945. Mannskapet om bord i «Battenfjord» lempet fiskekasser og gods over bord for å få plass til reddede og døde. 137 mennesker ble tatt om bord, fem av disse døde før man nådde tilbake til Bodø. Også en annen båt, fiskebåten MK «Gange Rolf», kom Hurtigruta til hjelp. De klarte å få om bord 14 levende og to døde personer, mens en tredje fiskebåt som kom til, fant én overlevende. Totalt ble altså 157 mennesker reddet, av disse var 79 nordmenn. Skipperen på «Battenfjord» forteller: – Etter hvert som vi fikk halt folk om bord, satte vi dem til å hive ut tomkasser for å skaffe plass. Vi forsøkte også å få de reddede til å delta i det øvrige redningsarbeidet, men det egnet de seg mindre til. De var svært redde.
Mine?
«Prinsesse Ragnhild» var den første Hurtigruta i ordinær trafikk som ble rammet av krigen. Men hva var den egentlige årsaken til forliset? Det ble aldri konkludert i det spørsmålet, men trolig gikk skipet på en britisk mine. Britene hadde 8. april 1940 minelagt deler av skipsleia. I blant annet Aftenposten etter krigen ble det rettet skarpt skyts mot tyskerne. Fordi store deler av norsk presse var sensurert eller stoppet i krigsdagene, er det lite å finne om selve ulykka i avisene fra den tid. Men 23. oktober 1945, fortsettelse side 14...
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 13
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010 ...Sognepresten forsvant - fortsettelse fra side 13 altså på femårsdagen for ulykka, skriver Aftenposten: «De nærmere enkeltheter om ulykka er ikke tidligere offentliggjort i norsk presse. (…) Like før båten skulle gå fra Trondheim, stormet en mengde tyske soldater om bord. Overalt i lugarer, salonger og på dekk var det fullt av mennesker, og flere kom om bord etter hvert på stoppestedene nordover.»
kommandovogn (norsk modifisert versjon av M113 vogn) og BV206 til batteri Nils’ skytsstandplass.
Overvåket
Aftenposten, som beskriver en øyevitneskildring fra Adresseavisen, skriver videre: «Den ene etter den andre av livbåtene som skipets mannskap forsøkte å få på sjøen, ble skåret ned av tyskerne som gikk fullstendig fra sans og samling. Bare en eneste av livbåtene kom skikkelig på sjøen, og den var overfylt av tyskere som ikke ville vike plassen for kvinner og barn.» Om disse skildringene beskriver virkeligheten fullt ut, vet vi i dag ikke med sikkerhet. Man må se beskrivelsene i lys av at Norge akkurat var blitt et fritt land. Kaptein Brækhus, som fikk leve i 15 år etter forliset, sier ingenting om panikken som visstnok brøt ut blant de tyske soldatene. Men så var også avhøret av ham bivånet av to representanter for det tyske sikkerhetspoliti, offiserene Klötzer og Gantener. Otto Hans Klötzer ble senere gestaposjef i Hammerfest.
Minnesmerke
I mars 2000 ble vraket av «Prinsesse Ragnhild» lokalisert av en miniubåt. Vraket lå på 300 meters dyp, og skipsklokka ble hentet opp. Den ble malt om og ligger i dag på kaia i Bodø. Der er den lenket fast til minnebautaen over de omkomne, som ble avduket 22. oktober for 10 år siden.
155 mm artilleriskyts kamuflert i stilling. Etter en brief på vogner og skyts, fikk vi utlevert ørepropper og øreklokker - så var vi klar for å overvære skarpskyting fra våpenstandplass. Deretter bar det til OP-GAMST hvor vi fikk innføring i moderne OP-tjeneste og overvære ildordrer, skyting og korreksjoner gjennomført etter helt moderne prinsipper. Personellet tilsto imidlertid at de i tillegg har opplæring etter ”gammelmåten” med målskive og overlegg – ”just in case...”
I Bodø finner vi også en minneplate over de norske omkomne som ikke fikk annen grav enn havets bunn. Der står også sogneprest John Arne Lian sitt navn. Han ble aldri funnet. Kilder: Avisutklipp Aftenposten, Hurtigrutemuseet, Astrup Krigshistorie, Sjøforklaringa fra oktober 1940
Veteraner på skarpskyting Det var Midt-Troms lokalforening som hadde avtalt deltakelse på denne skytedagen sammen med Artilleribataljon i Setermoen skytefelt i Bardu. Setermoen skytefelt viste seg fra sin beste side, klarvær og svinkaldt da brigadeveteranene inntok Artilleribataljons hovedkvarter i Sørskogen tirsdag 23. november. Bataljonsjefen, oberstløytnant Lars Magnus Huse, ga oss en grundig informasjon om bataljonens organisasjon, utdanning, materiell og oppgaver. Med det grunnlaget ble vi transportert med henholdsvis bataljonsjefens
side 14
Bataljonsjefen oblt Lars Magnus Huse og brigadeveteran Torstein Berntsen i kommandovogna. En av tingene som slo oss, var den særdeles positive holdningen til soldatene. Det var virkelig hyggelig for oss gamle brigadeveteraner å få være med og oppleve hvor motiverte alle var for tjenesten. Vi takker oberstløytnant Lars Magnus Huse for en givende og overbevisende dag i felt.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Veteranenes egne bilder Redaksjonen ønsker at våre medlemmer, eller andre som mer eller mindre tilfeldig leser Brigadeavisa, sender inn både gamle bilder fra tjenesten i brigaden, Tysklandsbrigadene eller nyere bilder fra aktiviteter i våre lokalforeninger eller som enkeltmedlemmer deltar i. Bildene ønskes fortrinnsvis i elektronisk format; helst jpg (jpeg) og med minimum oppløsning på 200 dpi (ppi). Papirbilder kan sendes med post, men av praktiske årsaker ønsker vi kopier av dine originaler.
Kommandant generalmajor Jan Blom holdt foredrag i kommandantboligen på Bergenhus festning den 7. oktober om ”En reise i brigadehistorien” som han og vel 40 andre deltok på i juni. Foto: Håkon Tvedt
Fra en reise i Brigadehistorien sommeren 2010; På hurtigruta fra Harstad til Tromsø fikk vi én times historiefortelling om Gisundet av den ”lommekjente” presidenten Johannes Irgens. Foto: Kjell Edvard Olsen
Møttes etter 50 år! Fra venstre KJELL E. OLSEN fra Elverum og JOHN KVAM fra Steinkjer tjenstegjorde sammen i Våpentekninsk kompani i 1960. Her møtes de etter 50 år, og gjensynsgleden var stor og minnene som ble servert ble mange. Foto vi Kjell E. Olsen Siste oppstilling utenfor Millionbygget i Setermoen leir som avsluttet ”En reise i brigadehistorien” i juni. Presidenten ønsket alle god tur hjem. Foto: Per Magnus Ødegård
Under åpningen av ”Krigshistorisk landskap” i 2009, stilte Troms forsvarsmuseum med en kjøretøy-kortesje. Her gjøres honnør for HMK Harald. Foto: Hærstaben/kommunikasjonsavdelingen
Foredrag på Skattøra. Som en del av ”En reise i brigadehistorien” i midten av juni 2010, holdt Leif Arneberg et meget interessant foredrag om basen og historien rundt den. Fra venstre Ola Juvik, Johannes Irgens og Leif Arneberg.
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia
side 15
Brigadeavisa - årgang 7 - nr 3 desember 2010
Lokalforeningene
Lokalforeningnytt
Nord-Trøndelag lokalforening avholder årsmøte 2011 på Steinkjer Kurssenter torsdag 10. februar kl 1900. Vanlige årsmøtesaker, orientering om veterantur til Troms 2011. Medlemmer og andre interesserte brigadeveteraner ønskes velkommen.
Hordaland lokalforening avholder årsmøte 2011
på Festningsmuseet Bergenhus torsdag 10. mars kl 1900. Medlemmer og nye potensielle medlemmer ønskes velkommen.
Nordmøre Brig N Veteranforening avholder årsmøte på Pre-Bo AS, Røtet, 6650 Surnadal 19. februar 2011 kl 1300. Velkommen alle brigadeveteraner i regionen.
Midt-Troms lokalforening avholder sitt årsmøte
siste halvdel av februar 2011.
Hedmark lokalforening ikke bestemt. Stor-Oslo lokalforening ikke bestemt. Østfold Brigadeveteranforening ikke bestemt Sørlandet lokalforening ikke bestemt
Forbundsnytt Kontingent
Manglende kontingentinnbetaling påfører mye ekstraarbeid og utgjør nå vél 20 000 kr. Styret anmoder sterkt om at manglende kontingent innbetales på vedlagte giro. Vi vil jo beholde våre medlemmer, men hvis du ønsker å avslutte medlemskapet, vær da vennlig å sende en melding til forbundet. Det vil spare oss mye arbeid. Takk!
Aktiviteter i 2011
Slik det ser ut nå kan følgende aktiviteter i Brigade Nord- og forbundsregi med støtte fra MTLF bli aktuelt å gjennomføre i 2011: - 5. mars; markering av 25 år siden rasulykken i Vassdalen. Veteranene invitert. - Landsmøte i Harstad lørdag 8. - 10. april. Sted og dato kan bli flyttet. - Åpen leir på Setermoen lørdag 28. mai. Mulighet for overnating fredag - søndag. - Forsvarets dag. Brigade Nord, siste halvdel av juni. Brigadeutstilling, HMKG til Tromsø og Indre-Troms. NVIO og Brig N-veteraner tilstede. - September; avduking nasjonalt veteranmonument v/ Hans Majestet Kong Harald. Veteranparade. Veteranene fra NVIO og Brig N deltar.
Redaksjonen ønsker alle medlemmer og lesere av Brigadeavisa en riktig god jul og et godt nytt år!
Det er åtte lokalforeninger innmeldt i forbundet: Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no
Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 950 52 508 Epost: haktvedt@online.no
Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: WÆRUM, Arne Bones 9360 BARDU 77 18 41 45 / 416 22 323 Epost: arnewarum@gmail.com
Nord-Trøndelag lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 Verdal Tel: 977 42 835 Epost: tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Fung leder/kont.pers: KNUSTAD, Ronald Nedre Bækvei 3 1407 VINTERBRO Tel: 64 94 53 89
Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 Farsund Tel: 932 82 392
Østfold lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KARLSEN, Arild Mølleveien 30, 1613 FREDRIKSTAD Tel: 69 31 17 98 (arb)/69 31 26 62 Epost: algotme@sensewave.com (sekr)
Nordmøre Brigadeveteranforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: Per O. Moen Snarveien 1 6650 SURNADAL Tel: 71 66 11 12 Epost: post@pom.no
Adresseliste forbundsstyret 2009-2010 President/sekretariatsleder/ redaktør Brigadeavisa: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 Epost: joeyol-i@online.no
Visepresident og medaljekomité: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 Verdal Tel: 977 42 835 Epost: tkulsli@vktv.no
Styremedlem/kasserer/medl.reg/ salg profileringsartikler: AARBOGH, Stein Arne Moanveien 9360 Bardu Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 Epost: stein.aarbogh@nordixnett.no
Varamedlem 1: ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 KONGSBERG Tel: 93400409 E-post: printtex@c2i.net
Sekretær/redaksjon Brigadeavisa: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 bardu Tel: 932 92 610 Epost: oivind.baardsen@mac.com
Varamedlem 2: PEDERSEN, Roy Kvamstrøa 2 7715 STEINKJER Tel: 74 16 56 42, mobil 415 57 370
Styremedlem/medl.rekruttering: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 Epost: ashildl@broadpark.no
Representant for direktemedlemmer: INDREVOLL, Hjalmar Åsveien 96 9360 BARDU Tel: 90768716 E-post: hjalmari@start.no
Styremedlem/medl.rekruttering: SKAANES, Knut Bakkeveien 16 9360 BARDU Tel: 472 43 459 E-post: bkskaanes@bahnhof.se
Valgkomité 2010: Ronald Knustad, Nedre Bækv. 3, 1407 VINTERBRO, tel 64 94 53 89, e-post: roknus@online.no Lars Kvitvang, Tel: 907 34 870, Bomvegen 17, 7725 STEINKJER VAKANT Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjenet) Mob: 901 92 211
Redaksjon Brigadeavisa
Johannes Irgens og Øivind Baardsen
side 16
BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia