Brigadeavisa 2004 nr 2

1953 - 1996

Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge -Veteranforbundet Nr 2. desember 2004.

��������� –

Ny årgang 1

�������������������������

������������������������ Beredskapsbestemmelsene tilsa at minst 50% av styrken alltid skulle være klar til utrykning. Det betydde at noen måtte være igjen bl a i julen mens andre kunne reise hjem. Størst belastning hadde kjøkkenpersonellet og vaktstyrken. Vi må heller ikke glemme den fantastiske innsatsen de sivilansatte gjorde for at vi andre skulle ha det best mulig. Da var det en trøst at det var sørget for skikkelig forpleining ved avdelingene. På matbordet manglet ingenting og velferden stilte juleknask i nesten ubegrensede mengder. Det var arrangementer i leirene og på kantina. Brigadesjefen reiste rundt og ønsket vaktmannskapene god jul. Kirkeparade hørte også høytiden til og ble gjennomført kompani-/batterivis.

Forsiden: Bardu kirke. Foto: Kjell Hovde, Bardukalenderen 1991

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 2

ET KVALITETSSTEMPEL Av Johannes Irgens

Det fokuseres mer enn noen gang på kvalitet.

Allikevel, Hæren vår reduserer kontinuerlig og består snart av en håndfull offiserer og soldater.

Sjøforsvaret har problemer med drift av fartøyene. Kystvakten har vanskeligheter og ønsker å legge et av fartøyene ved kai fordi det gir bedre effekt og bedre �������� å drive færre Johannes Irgens fartøyer - sett ut fra bevilgningene som stilles til disposisjon. (Ikke vanskelig å forstå det – bedre effekt og kvalitet på det som er igjen når ressursene settes inn på et begrenset felt). Luftforsvaret har også problemer – skjønnt, så langt jeg har oppfattet - driften der har ikke vært så negativt fokusert som de øvrige forsvarsgrener. Både transportflyene, Hercules C130, og jagerflyene har etterhvert oppnådd en alder som kan sammenlignes med pensjonistenes. Imidlertid kom det nylig en uttalelse fra leder av Forsvarskomiteen at F-16 flyene kan bli Norges siste jagerfly? Oppgavene til det norske luftforsvaret kan bli transport og overvåking, mens jagerflyenes operative oppgaver overtas av andre nasjoner – for eksempel Sverige. Er dette signaler om ett skritt på veien til å nedlegge luftforsvaret?

Forsvarsministeren har uttalt at (underforstått ���������� på) forsvaret aldri har vært bedre enn den er nå. Omstillingen gjør at vi tilpasser vårt forsvar til den trusselen vi står ovenfor. Internasjonal terrorisme. De fleste av oss gamle forstår nok nødvendigheten av at forsvaret må igjennom en stor omstilling og innovasjon for å tilpasse seg endringene i forutsetningene.

Utenfra kan det imidlertid se ut som en ”hestekur” med uønskede bivirkninger. Kort sagt – går det ikke litt for fort i svingene?

Ja, ���������� på forsvaret er bedre enn noen gang. Materiellet er oppdatert, meget avansert og forhåpentligvis tilpasset oppgavene. Den norske ungdommen, menn og kvinner som går inn i forsvaret i dag er det ypperste vi kan stille med, de har høy utdanning, er godt kvalifisert og motivert for tjeneste både nasjonalt og internasjonalt.

Tilgangen er større enn behovet derfor kan man velge det beste. ���������� er bedre enn noensinne, men er ���������������� tilstrekkelig til å ivareta det uforutsette - nasjonalt? Det etthvert forsikringsdokument bør inneholde? Hva med totalforsvaret? Er linkene koblet slik at optimal samordning og støtte fra sivilsamfunnet virker innen rimelig tid ved en krise? Selvfølgelig både bør og kan vi regne med det. Allikevel, det �� vanskelig å følge med for oss veteraner som var vant til å se på styrke, effektivitet og �������� ut fra funksjonalitet på, og -antall våpen, -antall fly i lufta, -antall seilende marinefartøyer, -antall brigader og antall velutdannede, topptrenede, erfarne soldater og befal. Den gang da vi hadde telthus med beredskapsmateriell, mobliseringsstyrker, forhåndsrekvirering av skip, fly og kjøretøy, proviantlager og kokkeutdanning. Den gang da ”Plakaten på veggen” tydelig sa hva enhver, kledd i uniform hadde som ansvar ved ethvert forsøk på angrep mot fedrelandet. Det var ikke bare en frase tilegnet den kalde krigen, men nøye gjennomtenkt og iverksatt bl a på bakgrunn av erfaringene fra starten på de 5 årene Norge var okkupert.

Brigaden i Nord-Norge Den stående avdelingen, Brigaden i Nord-Norge høstet i sin tid, stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse, det samme gjorde resten av det norske forsvaret – med et langt lavere forsvarsbudsjett enn det vi har i dag.

Tross Marshallhjelpen – tross prisnivået. Vi hadde ������������������ Verden er så definitivt en helt annen enn den vi hadde under den kalde krigen, men landets grenser og geografiske beliggenhet er som før. Våre viktigste nasjonalressurser, fisk, olje og ren natur er av enda større interesse og viktighet enn tidligere.

Ansvar Både Forsvarets ledelse og våre politiske myndigheter må føle et stort ansvar for å gi oss veteraner, så vel som det øvrige samfunn, informasjon og forsikring om at det som foregår er nøye gjennomtenkt og planlagt, og at et forsvarsbudsjett på 30 milliarder brukes til å gi oss et effektivt, tilstrekkelig og ���������������� forsvar - av ���� landet og nasjonen.

Veteranportrettet Håkon Tvedt En

bergenser og ekte veteran av Brigaden i NordNorge.

Enkelte

soldater, offiserer – og sivilansatte i årenes løp, har hatt spesielle egenskaper og har satt spor etter seg, både under tjenesten og i ettertid. En av disse er Håkon Tvedt.

Under sin førstegangs-tjeneste 1953/54, var han sjåfør i KpC/Bn1/Brigaden i Nord-Norge. Håkon Tvedt er nå 71 år og bosatt i Tertnes ved Bergen.

Fortsatt aktiv idrettsmann med respekt både hjemme og internasjonalt.

Aktivt medlem i idrettslaget Gular. Han er beundringsverdig aktiv i alt foreningsliv og viser stor kapasitet. Håkon sto bak da Hordalendingene stilte opp i stort antall under Veteranstevnet i indre Troms i 2003. I dag er han leder for Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet. En forening som han har mye av æren for opprettelsen av. Som soldat i det første Kp C/Bn1/Brig N, hadde han sin forlegning i Elvegårdsmoen leir ved Bjerkvik. Kaserna til Kp C på Setermoen ble ikke ferdig før soldatene dimitterte i mars 1958. Håkon vil fortelle sin verneplikthistorie i neste nummer av Brigadeavisa som kommer i mars 2005, og som spesielt tar for seg oppstarten av Brigaden i Nord-Norge.

INNHOLD: � Forsiden: Bardu kirke. Foto: Kjell Hovde � Leder Et kvalitetstempel � Veteranportrettet � Brev fra General inpektøren for Hæren � Den nye Hæren � Infanteribataljon nr 3/Brig N � Veteraner er bekymret � Setermoen –et Krohn-eksempel � Minner fra brigadetiden � Adresselister � Forbundsnytt/diverse

side 2 side 2 side 3 side 3 - 4 side 5 side 6 side 7 side 9- 11 side 12 side 12

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004

Vi setter meget stor pris på brevet fra Generalinspektøren for Hæren: Kjære venner

Generalmajor Lars J. Sølvberg

Jeg vil med dette ønske dere lykke til med det videre arbeidet med Brigaden i Nord-Norge – Veteranforbundet. I

Foto: FRM en tid

som er preget av store endringer for Forsvaret generelt og Hæren spesielt, er det avgjørende at vi evner å holde i hevd det beste av vår historie, kultur og tradisjoner. Brigaden i Nord-Norge symboliserer for meg det beste ved den gamle Hæren – samtidig er de kvalitetene vi forbandt med Brigaden minst like viktig for dagens og fremtidens Hær.

Forsvarsstaben/Akershus Festning, 17 september 2004.

Lars J. Sølvberg Generalmajor Generalinspektør for Hæren

Den Nye Hæren

Side 3

Dette bidrar til å viske ut skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet.

Med dette som bakgrunn har man lagt vekt på endre Forsvaret og Hæren slik at det passer til den nye tiden og den nye situasjonen.

Organisasjon og oppgaver i Hæren Hæren ledes fortsatt av Generalinspektøren (GIH) og hans stab, lokalisert i Oslo. GIH har nå kun tre sjefer direkte under seg. Dette er sjefen for Hærens Styrker, generalmajor Kjell Grandhagen, Sjefen for Transformasjon og doktrinekommandoen, Brigader Robert Mood og sjefen for Hærens Jegerkommando.

Hærens Styrkers oppgave er å drive utdanning og klargjøring av soldater og avdelinger for operasjoner i inn- og utland.

Dette omfatter alle de avdelinger som tradisjonelt tilhørte Brigade Nord, og i tillegg Grensevakten i Finnmark, Porsanger Jegerforband og Hans Majestets Kongens Garde.

Sist, men ikke minst, inngår også Telemark bataljon i HærensStyrker.

Transformasjon og doktrinekommandoens oppgaver er å bidra til at Hæren har evne til rask endring fra mobiliseringshær til innsatshær og evne til utvikling, tilpassing og implementering av nye konsepter for Hæren og Forsvaret innen doktrine, strukturutvikling og materiell.

Kommandoen er lokalisert til Linderud og Østerdalen.

Hærens jegerkommando (HJK) er Forsvarets kompetansesenter for spesialoperasjoner. HJK er plassert i Rena leir.

Fleksibilitet er nøkkelordet i utviklingen av den nye Hæren.

Av Oblt Knut Fredheim Hærens Styrker

Fra mobiliseringshær til ekspedisjonshær.

Hæren skal levere. GIHs oppdrag er å produsere de kapasiteter forsvarsledelsen bestiller. Hæren skal løse de oppdrag militære og politiske myndigheter beslutter. Det er leveransene – kvaliteten på og effekten av stridsevnen vi produserer – vi skal fokusere på.

(Lars Sølvberg Generalinspektør for Hæren, Februar 2004.)

Foto utlånt av HSTY

Det er en ambisjon for fremtiden at alle Hærens enheter, med unntak av Hans Majestets Kongens Garde (HMKG) og Grensevakten (GSV) skal være deployerbare til operasjoner i inn- og utland.

Dette er et avgjørende skritt for at Norge fortsatt skal ha relevante og slagkraftige landmilitære styrker.

Hæren er den historiske kjerne i ethvert forsvar – og vil fortsatt være det. Hæren må imidlertid endre seg for å forbli relevant.

Dette er Hæren nå i full gang med – for å kunne levere troverdig stridsevne.

Ny sikkerhetspolitisk situasjon Et bredere og mer sammensatt risikobilde vil prege Norges sikkerhetspolitiske omgivelser i fremtiden. Utfordringene og de potensielle trusler er mer diffuse enn før og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale, og mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig. Økende gjensidig avhengighet preger forholdet mellom land såvel som verdensdeler.

Utvikling Forsvarets utvikling styres av føringer gitt av Forsvarsdepartementet og Stortinget.

For perioden vi nå er inne i og frem mot 2009 er det Stortingsproposisjon Nr 42 og Iverksettingsbrev for forsvarssektoren for perioden 2005 - 2008 som beskriver hvordan Hæren skal se ut, og hvilke oppgaver den skal løse.

De dimensjonerende operative leveranser for Hæren utover HMKG og grensevakten, er én deployerbar brigade (Brigade N) for alle typer operasjoner, nasjonalt og internasjonalt.

Brigaden omfatter bl.a. én mekanisert bataljonsstridsgruppe som hurtig reaksjons-styrke (HRS) og én bataljonsstridsgruppe som reaksjons- og oppfølgingsstyrke (ROS) Videre skal Hæren kunne levere én modulbasert ISTARenhet for divisjons-/korpsnivå. ISTAR er på mange måter det samme som det man tidligere kjente som etterretningsavdelinger. Dette er svært etterspurt i dag, og er en av Hærens virkelig store satsningsområder.

Fortsette neste side…..

…..fortsettelse fra forrige side

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004

I tillegg til forannevnte har Norge gjennom mange år bygget opp stor kompetanse på operasjoner opp til divisjonsnivå. Denne kompetansen skal videreføres og kommer til utrykk gjennom at Hæren skal ha én modulbasert mobil taktisk landkommando (6. divisjonskommando). Prioritet skal gis til hurtige reaksjonsstyrker og oppfølgingsstyrker for beredskap og internasjonale operasjoner.

Norsk soldat i Kosovo. Foto tilhører PIO HSTY

De operative leveranser skal organiseres slik at de sikrer evne til nasjonal krise-håndtering til enhver tid, også uten at det kalles inn kontraktspersonell i vesentlig grad. Dimensjonerende for dette kravet er at Brigade N til enhver tid skal ha tilgjengelig en bataljonsstridsgruppe (ROS) i tillegg til HRS, der det stadig tjenestegjørende personellet har minimum seks måneders tjeneste. Hærens styrkeproduksjons- og kompetanse-struktur endres for å styrke den operative strukturen. Det skal prioriteres å videreutvikle de operative leveransene til tilgjengelige, fleksible og (strategisk og taktisk) deployerbare kapasiteter i perioden. Samtidig er det viktig i 2005-2008 å legge grunnlaget for neste periode (2009-2014), hvor det planlegges for at materiellinvesteringer til Hæren skal prioriteres.

Side 4

På samme måte vil også soldater oppsatt med stridsvogner benyttes i alternative roller når situasjonen tillater det ved at de settes opp på andre kjøretøy, som pansrede feltkjøretøy, som i Afghanistan i dag.

Selv om utenlandsbidragene er en viktig del av fremtiden til Hæren, er den nasjonale sikkerhetsdimensjonen på ingen måte glemt. Brigade Nord, som er Hærens utdanningsbrigade, skal støttes opp av Brigade 6. Brigade 6 vil være en mobiliserbar mekanisert brigade som kan settes opp ved alvorlige kriser.

Det betyr at vi ved behov kan kalle opp soldater som tidligere har tjenestegjort i Brig-N og sette opp en ekstra brigade i Norge. Denne løsningen sikrer oss også en mye høyere reaksjonsevne i tilfelle krise eller konflikt. Evnen til å reagere raskt har vært et problem for Hæren tidligere, spesielt dersom hendelser finner sted tidlig på utdanningsåret før mannskapene har fått grunnleggende opplæring i militære ferdigheter.

Et eksempel på denne problemstillingen er det som skjedde i USA 11. september 2001. Hadde noe tilsvarende skjedd i Norge for fem år siden, hadde ikke Hæren vært i stand til å yte noen assistanse fordi mannskapene ikke hadde hatt tilstrekkelig opplæring på den tiden av året, og vi hadde måttet starte en tidkrevende mobilisering. I dag, og i fremtiden, vil evnen til å reagere hurtig være ivaretatt av de vervede avdelingene, som Telemark Bataljon, og av evnen til å raskt kalle opp mannskaper som har vært inne ett til tre år før hendelsen.– Materiellet som ligger under Brigade 6 er en enorm ressurs for Hæren i fremtiden og vil gjøre oss i stand til å være mye mer fleksible og fylle flere roller enn tidligere.

MER FOR PENGENE Hæren vil i fremtiden være i stand til å møte de leveransene som er blitt pålagt dem av politikerne, og i stand til å forbedre forholdet mellom investeringer og leveranser.– I øyeblikket gir et driftsbudsjett på 3,7 milliarder kroner 1.000 mannskaper i utlandet, i 2008 skal 4,7 milliarder kroner kunne sikre at 4.200 mann er tilgjengelige.

Det skal gi over 400 prosent økning i tilgjengelige mannskaper i bytte mot 25 prosent økning i budsjettet.

BESØK BRIGADEOMRÅDET Se igjen øvingsområder, permisjonsstedene og garnisonene. Besøk Polar Zoo. Se de fantastiske naturkontrastene på Senja og andre vakre steder.

Pansret personellkjøretøy CV 90. Foto utlånt fra HSTY

Fleksibiliteten som blir etterspurt i Stortingsproposisjon 42 skal oppnås ved at Hæren i fremtiden settes opp med materiell som mannskapene kan benytte i flere roller. CV–90, pansret personellkjøretøy, er en nøkkelkomponent siden den sikrer geværlagene som bruker kjøretøyene god beskyttelse, samtidig som man har muligheten til å benytte laget uavhengig av kjøretøyet når situasjonen på bakken åpner for det.

Andselv Bilutleie A/S gir gunstig tilbud på leiebil i brigadeområdet, til medlemmer av Brig N – Veteranforbundet . For week- end leie gis spesielt gunstig tilbud. Tilbudene gjelder fra flyplassene Bardufoss, Evenes og Tromsø. ������������������������������������������������ ��������������������������� ������������������������������������

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 5

Infanteribataljon nr 3/Brigaden i Nord-Norge Av Leif-Arne Ljøkjell Sjef for BN 3 fra 1992-94

Den

30. juni 1994 ble Bn 3/ Brig N formelt nedlagt. En epoke på 36 år var over og en avdeling som hadde huset anslagsvis 30 000 mannskaper og 2000 befal var historie.

Bn 3 vil alltid forbindes med Harstad og Åsegarden leir.

Men bataljonen hadde også røtter i Bodø, hvor den ble opprettet i 1958. Samtidig er den knyttet til Andøya på grunn av kompaniet som etter Oberst Leif Arne Ljøkjell hvert ble fast stasjonert der.

Det var en viss geografisk avstand mellom bataljonen og resten av Brig N. De som levde og regjerte i indre Troms, kunne nok derfor av og til oppfatte Bn 3 som en litt fjern slektning. Men når feltøvelsene startet dukket alltid Bn 3 opp. Enten som en solid medspiller i brigaden, eller som den del av fienden det var spesielt utfordrende å bryne seg på.

Og mens Bn 2 på Skjold hadde avanserte flankemarsjer som en spesialitet var Åsegardbataljonen brigadens amfibiestyrke. Den krysset fjorder på fiskeskøyter eller militære landgangfartøyer, - alltid like klar til innsats.

Overføring av kjøretøy fra militær ferge til fiskebåt under en amfibieøvelse .

Amfibieoperasjon. Foto fra Leif KLundesgaards bok: Brigaden i Nord-Norge 1953 - 1995

Undertegnede ble tilfeldigvis den siste i rekken av bataljonssjefer og fikk den tvilsomme ære å forberede og gjennomføre avviklingen. Jeg kom til Åsegarden sommeren 1992 etter at Stortinget hadde vedtatt nedleggelsen. Forberedelsene for avvikling startet umiddelbart, men bataljonen var fulltallig ut 1993. Vinterøvelsen i mars 1994 var siste aktive innsats. Da allerede med ett kompani i minus. Etter dimisjon av påskekontingenten var det kun en mindre avviklingsstyrke igjen i Åsegarden fram til sommeren, da bataljonen formelt ble ”slettet fra rullene”.

Målsetningen for Forsvaret var opprinnelig å kvitte seg med leiren for å spare driftsutgifter. Så har ennå ikke skjedd.

Etter Bn 3 ble Utdanningsavdeling Åsegarden opprettet for å utdanne 6-måneders kontingenter til Heimevernet.

Og i dag brukes Åsegarden som treningssenter for allierte avdelinger.

Foto: FRM

Ikke tvil om at amfibieøvelsene var tøffe greier selv om havet lå stille som speil. Det var Øverstkommanderende for Nord-Norge, admiral Skule Storheil, som i sin tid initierte til at Brig Navdelingene skulle opplæres i amfibieoppdrag. (Red anm)

Åsegarden leir ved garnisonsbyen Harstad.

Mange vil nok nikke gjenkjennende til detaljene i dette bildet.

Foto fra Leif KLundesgaards bok: Brigaden i Nord-Norge 1953 - 1995

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004

��������������������� Av Jan Olav Hertwig

Brigadeveteranene

nærer en viss bekymring for hvordan materiell fra ”Tysklandsbrigade-tiden” og ”Brig Ntiden” blir ivaretatt.

Vi er ikke bare opptatt av å verve gamle brigadesoldater som medlemmer i Brig N – Veteranforbundet, vi er også interessert og engasjert i hvordan materiell og historie fra disse unike avdelingene ivaretaes.

Etter en samtale med bestyrer Finn Jan Olav Hertwig Fossum ved Forsvarsmuseet på Setermoen, fikk vi et innblikk i hvordan dette foregår i praksis. En vesentlig del av minnegjenstandene som viser kultur, tradisjoner og virksomhet under brigadetiden, er samlet i den gamle befalsspisesalen på Maukstadmoen. Denne delen av messa ble i sin tid etablert som ”historierom” for det gamle Brig-N. Historierommet er nå gjort om til undervisningsrom. Brig N - Veteranforbundet hadde sitt første ordentlige landsmøte i det samme lokalet i april i år. Delegatene var imponert over historierommet, som bl a inneholdt en rekke bilder, crester og andre ting av særlig historisk verdi. Bekymringen går ut på at den nye, utvidede bruken av rommet skal medføre tap av interessant materiale. Museimssjef Finn Fossum, Troms Forsvarsmuseum, sier han har fått tilbud om å overta alt dette inklusive gjenstander etter kløvkomaniet og oppklaringseskadronen.

Side 6

Det bør derfor opprettes en minnepark, kanskje ved Troms Forsvarsmuseum, der slike minnesmerker kan samles og være tilgjengelig for alle.

En klok mann har sagt at ingen har noen stor fremtid, uten å tenke på fortiden. Slik det ser ut i dag, med de økonomiske modeller som gjelder, også i Forsvaret, kan det synes som om en går en kulturelt fattigere tid i møte.

Denne historiske luftvernkanonen fortjener en bedre lagring. Foto: Jan O Hertwig

Vår anmodning til Forsvarsbygg er: La Troms Forsvarsmuseum få benytte ledig garasjekapasitet ������� inntil salg finner sted, eller plassene skal leies ut til avdelingene.

Museumsbestyrer Finn Fossum med et par av kjøretøyene.

Foto: Jan O Hertwig

Videre har Troms Forsvarsmuseum pr i dag ca 25 kjøretøyer som spenner seg fra 2. verdenskrig, Tysklandsbrigadene og Brigaden i Nord-Norge.

Entusiaster bruker mye av sin fritid på vedlikehold av disse kjøretøyene.

De aller fleste er i kjørbar stand. Som følge av manglende garasjeplass, må nær alle kjøretøyene lagres under åpen himmel hele året.

Vi er gjort kjent med at Forsvarsbygg har ledige garasjeplasser som de ikke selger, eller får solgt i nærmeste fremtid. Problemet er at Forsvarsbygg opererer med leiepriser som museet ikke kan klare med sitt budsjett.

I Holmen leir står i dag

bl a en bauta etter rasulykken i Vassdalen, der 16 brigadesoldater omkom. Bautaen er av brigadeveteranene holdt som et minnesmerke over ���� som har mistet sitt liv under tjenesten ved Brig N, og har derfor særlig stor betydning for de pårørende og for oss veteraner.

Nå legges hele leiren ut for salg, og spørsmålet er da hva de nye eierene gjør med bautaen.

Fra Brig N-rommet i Troms Forsvarsmuseum.

Foto: Øivind Baardsen

Etter at dette innlegget var skrevet, mottok forbundet svar på en henvendelse til Skifte Eiendom om hvordan minnesmerker skal ivaretas ved avhending av f eks Holmen leir.

Brig N – Veteranforbundet vil bli tatt med i avgjørelsene om ivaretakelse. Skifte Eiendom har ansvaret for salg av Forsvarets eiendommer som ikke lengre skal brukes.

Red.

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 7

Setermoen – et Krohn-eksempel SETERMOEN: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold erklærte Setermoen leir som et kroneksempel på omstillingen i Forsvaret, da hun besøkte leiren.

Av Pål Sverre Stange, informasjonsavdelingen Hærens Styrker

���������������������

Major Stig Are Kjelbotn guider forsvarsministeren gjennom det det nye, fleksible forvaltningsbygget på Setermoen. Leiren har også fått ett nytt messebygg istedenfor de fire som fantes fra før.

Forsvarsministeren besøkte et kraftig modernisert Setermoen, som i løpet av få år har gjennomgått en rekke endringer i både struktur, byggmasse og utdanningstilbud. På programmet for dagen stod besøk i Sanitetsbataljonen og Etteretningsbataljonen, samt høytidelig markering av nyoppførte forvaltnings- og messebygg.

- Vellykket omstilling Kristin Krohn Devold erklærte moderniseringen på Setermoen som et klart eksempel på en vellykket omstilling av Forsvaret.

- Når vi effektiviserer støttevirksomheten, frigjør vi ressurser til den spisse enden av Forsvaret og får dermed bedre forsvarsevne, sier ministeren fornøyd, og mener Forsvaret nå kan innkassere gevinsten av tre krevende år med omstilling.

Krohn Devold ser på prosjektet som et svært interessant utdanningsgrep.

- Det er glitrende at soldatene får kreditt for det de faktisk kan. Forsvarsministeren ser også med glede på den høye andelen jenter i bataljonen, og er ikke overrasket over at 2/3 av dem har gått gjennom seleksjonsperioden til Internasjonale operasjoner.

- Jeg tror de jentene som er her er motiverte og har ambisjoner om å få mye ut av tjenesten.

- En kjempeinteressant trend, mener hun.

Ministeren fikk for øvrig demonstrert sanitetssoldater i heftig aksjon på skadested.

Vekslet erfaringer Det ble også møte med soldater fra Etterretningsbataljonen som er klare for deployering til Afghanistan over nyttår, og ministeren satt bak rattet da soldatene drillet på taktisk kjøring. Sammen med soldatene, vekslet hun erfaringer fra sitt siste opphold i Kabul.

- Jeg ble imponert over hvordan personellet ivaretok sikkerheten under den taktiske kjøringa der, og særlig måten bilene aktivt hindret andre i å komme imellom seg på, forteller Krohn Devold.

Artikkelen er sakset fra nettsidene til Informasjonsavdelingen Hærens Styrker Red

Byggene er konstruert med stor tanke på langsiktig fleksibilitet og er en del av et større utbyggingsprosjekt i Forsvaret, der målet om en arealreduksjon på 25 prosent nå langt på vei er nådd.

- Med de prosjektene vi har i gang nå, sparer vi 50 millioner kroner i årlig husleie, forteller Krohn Devold.

– Den effektiviseringen vi ser her er som musikk i mine ører. Hun la vekt på at moderniseringene er et klart bilde på Forsvarets langsiktige ambisjoner i lokalmiljøet, og presiserte hvor viktig et attraktivt miljø er for rekrutteringen blant ungdommen.

Pilotprosjekt i Saniteten I Sanitetsbataljonen fikk forsvarsministeren innblikk i et pilotprosjekt som gir soldatene i førstegangstjeneste større uttelling for utdanningen. I samarbeid med Medisinsk fakultet ved Universitetet i Tromsø, gir bataljonen nå samtlige soldater sivil utdanning under tjenesten, gjennom moduler fra Medisin grunnfag på til sammen 20 studiepoeng.

Humanbiologi 1 og Sykdomslære inngår nå i henholdsvis høst- og vårhalvåret.

- Vi ønsker å tilpasse Sanitetsbataljonen til framtidens krav, så vi blir attraktive for de beste. Dette gjør vi nå ved å gi utdanningen større sivil verdi, og dermed øke statusen, sier løytnant Magnar Olsen, troppsjef i bataljonen. Soldatene har allerede vist seg svært positive, og gjorde det faktisk bedre enn de sivile studentene på siste eksamen. Det er også blitt lettere for dem som tar ambulanseutdanning under tjenesten å utdanne seg til sivile sjåfører.

Minken vokter fortsatt over det som skjer i Setermoen leir Fotoet tilhører Johannes Irgens.

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 8

� � � � � � �� � � �� � � � � � � � � � � � � ������������������������ ������������ ����������������������

I årene 1959 – 60 ble det transportert ca 25 vogner selvdrevet artilleri fra Bjerkvik til Setermoen.

Vognene var beltegående og hadde en totalvekt på ca 25 tonn,og kom med båt til Bjerkvik for at kaia på Sjøvegan tålte ikke denne tunge trafikken og dessuten var heller ikke gode veier og for smale bruer fra Sjøvegan til Setermoen for å tåle denne tonnasjen,trekkvogn og tilhenger med lass.

Transporten ble utført av Bergningsseksjonen ved Våpenteknisk kompani med materiellstøtte fra Hålogaland ingeniørregiment, og Militærpolitiet fra Brigaden i Nord-Norge samt Regimentpolitiet fra Setermoen tok seg av ordonanstjenesten.

På grunn av smale og svingete RV 50,igjenom Bjerkvik og Gratangensvingene måtte transporten foregå på nattetid,og dette ble en belastning på personellet som måtte arbeide om natta og sove om dagen,og dessuten måtte materiellet vedlikeholdes i ledige stunder.

Kjøre og hviletid samt arbeidstidbestemmelser hadde vi ikke.men Sikkerhetsbestemmelser for Forsvaret ble fulgt så langt det lot seg gjøre.

Mannskapene som var med på dette oppdraget var ca 20 år den gang,og er i dag 65 år.De minnes lite søvn,uregelmessig spising og mange tunge løft, men det gode kameratskapet og teamjobbing sto høyt i kurs.

Erindringer fra ”Øvelse Blåtind” vinteren 1954 Av Håkon Tvedt, Kp C/Bn 1/Brig N 1953/54 (Presentert i veteranportrettet)

Var det lite snø før jul, fikk vi til gjengjeld mer enn nok på nyåret. I tillegg satte det inn perioder med sprengkulde!

Vi hadde mange øvelser, men jeg husker den store brigadeøvelsen best ”Øvelse Blåtind”. Kp C rykket frem over et fjell og ble fullstendig overrasket av snøstorm. En weasel som fulgte oss, kjørte av et belte. Etter store anstrengelser kom imidlertid både kompaniet og weaselen seg over fjellet uten alvorlige skader.

Overnattingen skjedde i grenseområdet Bardu/Målselv og termometeret viste – 37 C. Hverken det personlige- eller avdelingsutstyret var tilpasset slike forhold. Riktignok lå vi i 16-manns-telt og ovnen var rødglødende. Ute ved telduken var det likevel mange minusgrader. Soveposen var laget av tynn duk og ga ingen varme.

Det kunne gått forferdelig galt denne natten, for fyringsvakta hadde lagt seg til å sove og ovnen sluknet. Jeg våknet av at jeg skalv så jeg hoppet i den kalde posen. Jeg klarte etterhvert å komme meg opp og vekket de andre. Alle var så nedkjølte at de hadde store vanskeligheter med å komme seg opp. Selv om vi fikk varme i ovnen med en gang, tok det lang tid før kroppen igjen ble så varm at den fungerte normalt.

Dette konne gått virkelig ille for oss alle sammen.

Hendelsen ble aldri rapportert.

Kjøretøyene måtte startes og varmkjøres hver annen time.

Forøvrig var øvelsen etter våre begreper, vellykket.

”Minner fra brigadetiden” fortsettes på neste side….

Foto: Hans Rødskar

Den største ”flaskehalsen”var brua ved Lund i Salangsdalen. Den var smal og var ikke bygget for så høyt akseltrykk, transporten måtte derfor gå over ved siden av brua, så det hendte at hele tungtransporten ble sittende fast midt ute i elva.

Kranvogner med en kraftig winsj måtte til for å hale det tunge materiellet inn på tørt land.

Nå,så mange år etter sitter jeg igjen med den følelsen av at det er egentlig et ”under” at dette gikk så bra som det gjorde da med tanke på personskade og andre hendelser som kunne hatt et tragisk utfall.

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 9 ”Minner fra brigadetiden” fortsetter…

Veteranenes egne bilder: Kløvkompaniet paraderer.

Foto: Arvid Rolland

Fra 5 års jubileet feires med ”Brigadens dag” på Bardufoss 1958

Julefeiring i VTkp 1957 Foto: J. Hansen

Fullpuss - klar til inspeksjon av rom 12/VTkp/N Foto: Arvid Rolland

Fra spisesalen julaften 1957. Ved venstre side av bordet sitter; 02 Moe, 67 Sivertsen og 99 Rørtveit. Høyre side; 03 Vebjørnsen, 45 Eliassen, 26 Nielsen, 73 Olsen, 28 Jakobsen og 27 Kallekott

Mange gjør seg nok sine refleksjoner over dette bildet fra soldat Røsdals køye en gang i januar 1958. Å holde utlevert materiell i topp funksjonell stand var særdeles viktig og kunne bety liv eller død under ekstreme forhold. Syposen måtte ofte frem for å reparere sokker, votter og kanskje noen løse knapper. De som har vært på fjellet under vinterøvelse og hatt hull i en vindvott, manglet jakkeknapper eller hatt en defekt teltduk, vet hva vi snakker om. Like viktig var hygienen. Grundighet ved rengjøring av kokekar, feltflaske og spisebestikk.

Våpenet skulle behandles minst like pent som kjæresten. Det måtte fungere under alle forhold, våpenpussen ble derfor gitt høyeste prioritet.

Parade på Setermoen under Brigadens dag 1954 Foto: Birger Hansen

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 10 ”Minner fra brigadetiden” fortsetter…

105 mm Selvdrevet Artilleri M7

Heggelia leir

Foto: Finn Aarum Foto: Rolf Gulbrandsen

Denne doningen på 25 tonn tilhørende feltartilleribataljonen, var ofte inne til reparasjon. Soldater og befal i Våpenteknisk kompani/Brig N hadde oppgaven å skru. Derfor var det en fin avkobling å få være tilskuere (i bakgrunnen) når vogna var ”in action”.

Vogna hadde en 12 sylindret stjernemotor på 380 hk eller 420 hk.

Motoren var opprinnelig produsert for bruk i transportflyet Dakota C-3. Bensinforbuket var nok ikke for hvermansens lommebok.

Bildet som er tatt fra toppen ovenfor hoppbakken, viser Heggelia garnison i 1958. Til høyre i bildet er hovedvakta og til venstre kan vi se idretts- og undervisningsbygget. Barduelva flyter stille tvers gjennom bildet.

Fjellmarsj 25-26 april 1958 Foto: Arild Rolland

105 mm Artilleri tauet Foto: Finn Aarum

Tidlig morgen ved Kampenhytta. Jøssang er ute og sjekker været – nyyydelig, men likevel bikkje-kaldt å stå opp.

Endelig er dimisjonsdagen kommet Foto: Rolf Gulbrandsen

Skarpskyting med 105mm artilleri i Setermoen skytefelt. Selv om drillen var intens og mannskapene gode, tok det litt tid å manøvrere med troppene og batteriene. Her er samtidig ildgivning med troppens 3 kanoner.

Profilering av veteranene fra Brig N Kjell Edvard Olsen fra Hønefoss, har sendt forslag om profilering av brigadeveteranene. Han foreslår at det produseres en jakkepin. Pin må være av det gamle rombeformede merke med hvit rein på sort bunn og bør ikke være større eller mindre enn 1 x 1cm. Den må være av høy kvalitet så den kan bæres også på finjakka. Det er et forslag som styret tidligere har fokusert på – og skal ta kontakt med firmaer som levere profilleringseffekter.

Styret har etterlyst forslag til profilering tidligere, bl a har vi bedt medlemmene om forslag til blazermerke i tøystoff. Vi vet at det er noen kreative sjeler der ute som har gode ideer. Ta kontakt! Telefon og adresser på side 12.

Glade ungdommer er ferdige med 16 mndr førstegangstjeneste, sommeren 1958. Fra v.: Buene, Hoel, Bølstad, Gulbrandsen,Fuglestad, Hagen, Dragseth, Tangen, Solberg, Moldestad, Bols, Nilsen?

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004 Side 11

Nå er det over for fjellanlegget i

Mye av det som er tatt ut har gått til gjenvinning. Det eneste som står igjen er trevirke og porselen.

Rusta.

Det så ikke pent ut der inne under stengingsarbeidet.

Tilholdstedet

til de som holdt til under jorden er nå ryddet og inngangen støypt igjen.

Etter at inngangen nå ble fullstendig stengt igjen vil det ikke være mulig å ta seg inn i anlegget. Foran den gjenstøypte inngangen er det lagt stein og jord så det vil ikke bli mulig å se hvor inngangen har vært.

Selv om alt er lukket, er det laget slik at vann dreneres bort.

Slik så det ut på våpenverkstedet den gangen virksomheten gikk for fullt.

Foto: Morten Kasbergsen, Nye Troms

Foto: Finn Aarum

Veteraner fra Våpenteknisk kompani og provianttroppen vil huske oppholdet i fjellhallen. For fjellhallen som ble bygget for å gi beskyttelse mot sovjetiske atombomber som kunne ramme Bardufoss flystasjon i en eventuell krigssituasjon, har nå timeglasset rent ut.

Anlegget overlevde den kalde krigen, men måtte gi tapt for den store omstillingsprosessen i Forsvaret. 45 år etter at anlegget ble tatt i bruk, er det nå støypt igjen.

Fra fjellhallen : VTkp/Brig N´s verkstedvogner står klare.

Foto: Finn Aarum

”Den kalde krigen” er nå praktisk talt hermetisert i fjellet ved Rustaleiren.

Steinar Pedersen fra Steinar Pedersen Maskin AS, foran inngangen før lukking. Foto: Morten Kasbergsen, Nye Troms �������� Fjellanlegget var konstruert i to etasjer og det tok arbeiderne fra Steinar Pedersen Maskin AS fra Harstad, to måneder å rydde de to etasjene. Mye av det som ble ryddet ut har ikke sett dagslys på 45 år. Alt av metaller, kabler, heiser og dører er tatt ut, uttalte daglig leder Steinar Pedersen.

Dette innlegget er i hovedsak sakset fra journalist Morten Kasbergsens artikkel i Nye Troms 28 aug 04. ”Støyper igjen Den kalde krigen”

Den gamle, forsterkede betonggarasjen rives.

Foto: Morten Kasbergsen, Nye Troms.

BRIGADEAVISA Årgang 1 nr 2 desember 2004

Forbundsnytt

Side 12

Veteranstevne i 2005?

Kontingent Kontingenten for 2004 kr 75 pr medlem gikk uavkortet til lokalforeningene. I tillegg ble det gitt kr 1000 i støtte til oppstart/interimsarbeid av/i lokalforeninger. Kravet var at et interimsstyre var på plass. Årskontingenten for 2005 innkreves sentralt og ble fastsatt av Landsmøtet til kr 150 pr medlem og at kr 90 pr medlem overføres lokalforeningene.

Kontingentgiroen sendes ut sammen med denne brigadeavisa.

Enkelte medlemmer står med restanse på kr 75 for 2004. Dette er penger som forbundet hadde forutsatt å kunne nytte i oppbyggingsfasen – det anmodes derfor sterkt at beløpet innbetales sammen med 2005-kontingenten. En påminnelse om dette legges ved til dem det gjelder.

Medlemmer Forbundet har pr 1 desember 2004, 170 medlemmer. Det betyr at målsettingen for 2004 ikke blir nådd, men vi får gyve på etter nyttår. Med god støtte fra alle medlemmene kan vi tredobble antallet i løpet av 2005. Potensialet tilsier i alle fall at det ikke skal være vanskelig å oppnå.

Lokalforeningene Følgende fem lokalforeninger er innmeldt i forbundet:

Det er fortsatt usikkert om det blir veteranstevne i 2005.

Markeringer vil det bli, bl a 8 mai som er 60 år siden frigjøringen. Første helg i juni måned er aktuell for et veteranstevne, men det er slett ikke konfirmert enda. Vi håper at endelig svar kan kunngjøres i marsnummeret av Brigadeavisa.

Adresseliste forbundsstyret President: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU

Visepresident: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND

Tel: 90192211 E-post: joeyol-I@online.no

Tel: 90775002 R-post: hfuglestad@mil.no

Kasserer: ANDERSEN, Per Otto Tamokdalen 9434 ØVERBYGD

Personlig varamedlem: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA

Tel: 90745024 E-post: pero.ander@cti.net

Tel: 77864582

Sekretær: NYTRØEN, Odd Stormyrveien 16 9360 BARDU

Personlig varamedlem: JOHANSEN, Hans Georg Kvannli 9303 SILSAND

Tel: 95804532

Tel: 45605183 hansgjo@frisurf.no

Styremedlem: KULSLI, Tore Leirådal 7650 VERDAL

Personlig varamedlem: SEGLSTEN, Helge Per Heimdalveien 40 9325 BARDUFOSS

Tel: 97742835

Tel: 77833911 E-post: hpspost@online.no

Styremedlem: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv. 114 5235 RÅDAL

Personlig varamedlem: ELVERLAND, Jarle Skognes 9372 GIBOSTAD

Tel: 47252759 E-post: foludvig@online.no

Tel: 77849709 E-post: jarleelv@online.no

Styremedlem: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL

Personlig varamedlem: WENGSHOEL, Per Helge Norby, Gamle Kongeveg 2260 KIRKENÆR

Tel: 91337998 E-post: gskaras@online.no

Tel: 40455260 E-post: perwengshoel@yahoo.no

Personlig varamedlem: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 OSLO

Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL

Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet. Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND

Tel: 91337998 E-post: gskaras@online.no

Tel: 90775002 R-post: hfuglestad@mil.no

Stor-Oslo lokalforening av Brig N Veteranforbundet. Leder: NORDAL, Tor Ljabrubakken 16 F 1165 Oslo

Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet. Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES

Tel: 90168179

�����������������

Styremedlem: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN

Midt-Troms lokalforening av Brig NVeteranforbundet. Leder: TORVIK, Arve Furuveien 33 9360 BARDU

Feltet er ledig for neste lokalforening

Tel: 41105936

Tel: 90168179

Valgkomitè:

Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge– Veteranforbundet Postboks 77

Initiativtakere etterlyses over hele landet

90737893 E-post: a-torv@online.no

Per Otto Andersen Leder Stein Bøye Størksen Per Helge Wengshoel

9365 BARDU Tlf: 77193099 Mob: 90192211

Det umiddelbare potensiale for ytterligere etablering av lokalforeninger er Trøndelag, Østfold, Harstad, Narvik, Tromsø, Viken og Alta. Det er å håpe at vi klarer det i løpet av 2005.

Det vanskeligste er å finne initiativtakere.

Forbundsstyret er svært interessert i å komme i kontakt med veteraner som kan tenke seg å gjøre en innsats lokalt eller sentralt.

Tilbakemeldingene går ut på at virksomheten er stor i enkelte lokalforeninger. Det gjennomføres møter og aktiviteter med interessante programmer, som interesserer veteranene.

Årsmøter Det er viktig at årsmøtene forberedes og gjennomføres i god tid før landsmøtet som normalt holdes i april.

Blant annet skal det velges delegat(er) til landsmøtet.

Valgkomiteene har en særlig viktig oppgave.

Med dette gamle julekortet fra Bn 1/Brig N ønsker Landstyret alle brigadeveteraner m /familie en riktig God jul og et Godt nyttår!

Kortet eies av Johannes Irgens.

Hovedoppslaget i neste nummer av Brigadeavisa er forutsatt å omhandle opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge. Vi etterlyser korte innlegg og bilder fra alle avdelingene.