Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 13
Nr 1 - mai 2016
Patruljetroppen/Oppklesk/Brig N på 60-tallet klar for innsetting på Bardufoss I 1959 ble Rakettbataljonen/Troms landforsvar (TLF) opprettet. Den var oppsatt med Honest John rakettartilleri, men manglet personell til å lokalisere mål på dypet. Det ble derfor opprettet en patruljetropp som administrativt inngikk i Hjulryttereskadronen, men kommandomessig var underlagt Troms landforsvar. Troppens oppdrag og disponering var på mange måter lik den man hadde i brigadeoppklaringen i begynnelsen av 1990-tallet. I 1961 ble troppen døpt til Fjernoppklaringstroppen. Da rakettartilleriet ble faset ut i begynnelsen av 60-årene, ble det bestemt at man skulle beholde troppen innenfor organisasjonen. Troppen ble gitt fallskjermutdannelse og bestod av seks patruljer, men grunnet liten utskrivningsstyrke hadde troppen normalt redusert bemanning. Foto via Knut Simen Skaret
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 1
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Innhold
Den 24. april 1940 ga generalmajor Fleischer ordre til Leder ...................................................... side 2 6. Brigade om å angripe Lapphaugen. Bn 2/IR 15, Bn Vet.portrettet, Oddbjørn Grinden.. side 3 og 4 1/IR 16, Mitraljøsekompani 8 og Skolekompaniet med Håkon Kvernmo til minne ....................... side 5 støtte av artilleri, angrep i morgentimene og påførte Uttalelse fra Landsmøtet 2016 ................ side 5 tyskerne et nederlag. Registrering av utenlandstjeneste ....... side 5 Raid i nord under den kalde krigen .... side 6-8 Hvorfor reflektere over dette 76 år i ettertid? I disse Fra Østfold til nord ........................ side 8 og 9 dager foreligger forslag til en omorganisering av St. Olavs Orden til Arne Pran ............. side 9 Forsvaret, som setter spesielt landforsvaret i en situasjon Rakettartilleribataljonen ........... side 10 og 11 som kan sammenlignes med tilstanden i 1940. Dagens Brigade Nords avdelinger .... side 12, 13 og 11 forsvar kjennetegnes av at de vedtatte langtidsplaner har Landsmøtet 2016 .......................... side 14 og 15 blitt underfinansiert, slik at det i dag er et etterslep på ENTAC-troppen ........................... side 16 og 17 vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og drivstoff på Brigadeveteranenes bilder ........ side 18 og 19 over 2 milliarder kroner. regjeringspartiene har ikke fulgt Lokalforening- og forbundsnytt .. side 19 og 20 opp sine planer. De forslag til økning som de nåværende regjeringspartier hadde i opposisjon, har ikke blitt fulgt opp i posisjon.
Leder
Denne lederen føres i pennen 9. april. Det må innrømmes at datoen gir grunn til refleksjoner. Den freden som mange tok for gitt ble for 76 år siden brutt og vi ble angrepet av en fremmed makt. Ved krigsutbruddet var Hæren dårlig forberedt og mangelfullt utrustet. Noen forbedringer var gjennomført, men tiltakene kom i de fleste tilfeller for sent. En feilslått utenrikspolitikk og en naiv forsvarspolitikk lå til grunn. Ved 6. divisjon var flere avdelinger allerede mobilisert og utførte nøytralitetsvakt slik at en verdifull trening under vinterforhold var gjennomført.
I dag starter Høyres landsmøte og partiets leder møtes med krav fra 16 av 18 fylkespartier om vesentlige økninger til Forsvaret. Oppfyllingen av NATO-kravet fra 2014 om 2% av BNP er det gjennomgående. Partiets leder, statsministeren, er ikke bekvem med kravene, og har tidligere uttalt seg mot dette. Forslagene fra fylkespartiene ble vedtatt, men med formuleringen som ”langsiktig mål”. Det langsiktige målet må ikke hindre en umiddelbar økning i Forsvarsbudsjettet. Etter landsmøtets klare uttalelser om Hærens og brigadens fremtid burde det ikke herske tvil om vårt syn på en nødvendig styrking av kjernefunksjonen i det militære forsvar.
En av de viktigste beslutninger som ble tatt den 9. april var oberst Eriksen, kommandanten på Oscarsborgs ordre om å åpne ild mot inntrengende fartøy. Slagskipet Blücher ble senket og ga Konge, regjering og storting, tid til å komme seg ut av Oslo. Kong Haakons klare nei til tyskernes forslag gjorde det klart at vi skulle kjempe. Sjef for 6. divisjon generalmajor Carl Gustav Fleischer hadde aldri vært i tvil om at det skulle kjempes.
Med veteranhilsen Tore Kulsli president
Brigadeveteranforbundets landsmøte, 26.-28. april, arrangeres i det som var en skjebneuke for 76 år siden. side 2
Det tyder på at flertallet i Stortinget har et realistisk syn på Forsvarets fremtidige organisasjon. Det er vårt sterke håp at vedtakene gjenspeiler dette og at vi ikke nok en gang får et vedtak med en struktur og organisasjon som er underfinansiert.
Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (generalsekretær)
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Veteranportrettet
sulfakurer, satte sitt preg på moralen i bataljonen. En soldat døde i Stbtt 17. mai. Det hele endte med en Oddbjørn Dagfinn utagerende fest ved avslutning av siste karantene med Grinden møtte til påfølgende refsing av flere sersjanter og fenriker. førstegangstjeneste ved Feltartilleriets skole- Opptaksprøvene til Krigsskolen gikk greit og tre års og øvingsavdeling utdanning ventet. Jeg hadde selv sett og erfart at (FASØ) på Haslemoen personellbehandlingen, spesielt av de menige soldatene, 5. oktober 1965, etter lå på et nivå preget av Tysklandsbrigadens og krigens tid. utsettelse på grunn Uakseptabelt dårlig. Skolesjefen, senere generalløytnant av skolegang. De av Tønne Huitfeldt, hadde satt i gang et program for å rekruttene som hadde endre dette forholdet og lyktes veldig bra. KS-kullet real-artium ble plassert som ble uteksaminert skulle etter hvert revolusjonere i en feltmåletropp. personellbehandlingen i Hæren. Rekruttskolen var en ren test om Etter KS ventet to måneders fallskjermkurs på Trandum hvorvidt militærlivet og fire måneders fagkurs i Artilleriet på Haslemoen. var attraktivt som Deretter ventet Brig N like før jul. Soldatene i Btt P yrkesvalg. Befalet i øvingsavdelingen ga et så positivt hadde langpermisjon, og eneste grunnen til at vi måtte inntrykk at valget var enkelt. I januar 1966 startet møte, var at vi skulle gå daghavende offiser (dårlig start). To år i Btt P startet med tjenestestillinger som befalsutdanningen ved BSFA. OP-troppsjef, KO-off og BO. For første gang fikk jeg De to kommende vintre var sprengkalde, ned mot oppleve hva en aprilkontingent med soldater virkelig minus 40 grader. Det eneste som manglet ved skolen, var var. Noen var ikke mors beste barn! Men miljøet i erfaring i vintertjeneste. Både påkledning og håndtering batteriet var svært bra. av en streng vinter var mer og mindre overlatt til elevene selv å finne ut av. Blant annet hadde vi en leksjon i sluttet orden på ski, og det tok ikke lang tid før enkelte elever fikk hvite frostflekker på kinnene. Sersjanten som ledet leksjonen beordret ski av og springmarsj. Han hadde tydeligvis ikke hørt om Beauforts vindskala. Nå fikk alle hvite flekker, og sersjanten innså at det eneste rette var å trekke innendørs. Etter fullført befalsskole ble sersjant Erik Hammer og jeg beordret til tre måneders tjeneste ved befalsskolen. Erik Hammer og jeg delte for øvrig rom i den videre utdannelsen i tre og et halvt år. Etter fullført tjeneste ble jeg beordret til MFabn/Brig N, og møtte der i april 1967. Dette er som kjent et tidspunkt da vårløsningen satte inn på Hamarøya. Veiene hadde ikke fast dekke og ble stengt. Bagasjen som var sendt med NSB, mens jeg selv tok fly, lot seg vente på i én måned. Velvillige kolleger lånte meg såpass med klær at jeg kunne delta i messelivet. Jobben som måletroppssersjant var interessant, og siden troppsjefen samtidig var NK i Stbtt fikk jeg frie hender med troppens utdannelse. Det som spesielt særpreget disse månedene var karantener. 6-dagerskrigen med beredskapshøyning og to hjernehinnebetennelser med karantene og
Verre var det med bataljonens ledelse. Bataljonen bestod innledningsvis av fire batterier uten fellesskapsfølelse og som lå mer og mindre i strid med bataljonsledelsen. Men høsten 1972 skjedde en svært viktig forandring. Oblt T. Gamst kom som ny bataljonssjef. Han klarte med dyktig ledelse å samle bataljonen til en enhet. I tillegg nedla han et stort arbeid med fornyelse av befalsmessa. Hans motto var: «Det finnes penger i fedrelandet», hvilket var til sterk bekymring for de som styrte med økonomien lenger oppe i systemet. Jeg avsluttet min tid i bataljonen som Ass IKO. Sammen med IKO utarbeidet og gjennomførte vi et kontrollsystem som test for batteriene for å øke batterienes faglige dyktighet. Høsten 1973 møtte jeg til tjeneste ved BSFA, hvor jeg jobbet som assisterende kullsjef ved det nyinnrykkede kullet. I perioden 1974-77 var jeg beordret som elev ved Militärhögskolan i Stockholm på et kurs med våpenteknisk innretting som ble godkjent av NTH som sivilingeniørutdannelse. Skolen ga en veldig god teknisk og taktisk utdannelse med lærerkrefter fra Arméen og
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
fortsettelse side 4...
side 3
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 fortsettelse side 4...
fra universitet og høyskoler. Studiebesøk ved de mange svenske forsvarsindustribedriftene hørte også med. Og ved slutten av skolen hadde jeg en følelse av å være bedre kjent i Sverige enn i hjemlandet. Ved siden av en meget god utdanning var varig vennskap med de svenske elevene et stort utbytte. Hjem til tjeneste ved Skyteskolen på Prøve- og forsøksseksjonen med flere innholdsrike år. Et minne som nok sitter igjen hos den tidens KS-kadetter er Artillerikurset på Hjerkinn, både faglig og sosialt. Jeg hadde ansvaret for fem slike kurs, sammen med den gang major Jimmy Søland fra KS som hjelpeinstruktør. En pause fra Skyteskolen hadde jeg da jeg gjennomførte infanteriets bataljonsjefskurs ved SVI, Terningmoen, i 1981. Samme år ble jeg tilsatt som NK ved MFAbn/Brig N for ett år. Et meget bra år, men som pendler. I 1984 ble jeg beordret til HST/ARTINSP på Huseby med ansvar for materiellseksjonen. Det var her jeg fikk den gledelige nyheten av å bli beordret som sjef for MFAbn/ Brig N fra 1985, en tjeneste jeg virkelig gledet meg til!
Forsvaret slått til for fullt. Regimenter ble nedlagt eller flyttet. Våpeninspektørene ble flyttet ut av HST, og jeg ble som ARTINSP flyttet til Haslemoen, nå også som sjef for AR 2. I 1994 ble jeg forespurt av GIH om villighet til å lede et omstillingselement under Forsvarssjefen, hvilket jeg sa ja til. Etter å ha gitt FSJ full oversikt over det pågående arbeidet i hele Forsvaret, anbefalte jeg prosjektet nedlagt. Deretter jobbet jeg med omstilling av Forsvarets overkommando, før jeg fikk stilling som sjef for Forsvarssjefens internrevisjon. En av revisjonsrapportene konkluderte med at Forsvaret ikke hadde råd til å bemanne og drifte alle de planlagte anskaffelsene av nye fregatter, men ble overhørt. Jeg er meget fornøyd med å ha gjennomført min tjeneste i Forsvaret mens det ennå var på topp! Oddbjørn Grinden er i dag leder for Hedmark brigadeveteranforening. Red anm
Bataljonen hadde fått tilbeordret mange dyktige offiserer, og en god avdeling ble snart enda bedre. I tillegg til Btt N og P, ble Btt O opprettet, så bataljonens slagkraft var meget sterk. Som NK var tilbeordret major Tore Kulsli, senere president i Brigadeveteranforbundet. Han ruvet i terrenget både med høyde og tyngde. Et lite problem var bataljonsoppstilliger, for han var vanskelig å se både over og rundt! Det var et tap for bataljonen da han ble beordret som sjef for HV 14. Etter ett år som assisterende ARTINSP ble jeg beordret som sjef for FASØ på Haslemoen hvor det ble utviklet et meget godt miljø, både mellom befal og sivilansatte. I denne tiden var jeg seks måneder som elev ved NATO Defence College i Roma. Vel hjemme igjen startet arbeidet med fornyelse av skyts. Både M109 G og M114 var modifisert for skyting på lengre avstander. Men vi ønsket rakettartilleri, MLRS. Dette arbeidet fortsatte etter at jeg ble beordret som Artilleriinspektør. En studiereise ved fabrikker i USA og godt arbeide hjemme fra hele våpenet, førte til anskaffelse. Gleden var stor da første prøveskyting ble gjennomfør på Hjerkinn. Nå hadde Stortingsmelding nr 16 om omstilling i
side 4
I anledning grunnlovsdagen som akkurat er behørig feiret hjemme og ute, tar vi med dette postkortet som et lite apropos.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Håkon Kvernmo til minne
Felles uttalelse fra Landsmøtet 2016 Landsmøtet i Brigadeveteranforbundet fremmer sin bekymring for Hærens og brigadens fremtid. Norge trenger minimum en brigade med tre kampbataljoner for å ha et troverdig landforsvar som vil være en krigsforebyggende terskel for hele landet. Landstridskrefter (Hæren og Heimevernet) er selve kjernefunksjonen i et militært forsvar. I en væpnet konflikt koker det til sjuende og sist ned til å forsvare landterritoriet ansikt til ansikt mot en væpnet motstander. Kun bakkestyrker er utstyrt og trent for en slik konfrontasjon.
Håkon Kvernmo er død. Han døde 21. januar. Dermed har vårt forbund mistet en av sine aller største veteraner. Håkon Kvernmo var født i Nordland og vokste opp i Korgen. Han møtte til førstegangstjeneste på Steinkjersannan og kom deretter til Maukstadmoen i 1961 og tjeneste i Jegertroppen i Bn2. Denne tjenesten og erfaringer derfra kom til å prege ham i hans senere tjeneste. Han søkte videre utdannelse både sivilt og militært. Således tok han både realskole og artium som privatist, samt Krigsskole, Stabskole og Militärhøgskolan i Stockholm. Han ble etterhvert både sjef for Bn2 og BrigN. Hans siste jobb var som sjef for Finnmark Regiment med grad som brigader. Såvidt jeg vet er han den eneste som har vært menig soldat i og sjef for Brig N. Han var en solid og god sjef som nøt stor respekt hos sine underordnede og andre som kjente ham. At han også var en familiemann av de sjeldne, viser han i sin omtale av Gerd og sine to sønner i det heftet han har skrevet om sitt liv som soldat.
En styrking av Finnmark er riktig, men må komme i tillegg til brigaden. Dette bør være av en bataljonsstridsgruppes størrelse på GP og en Jegerbataljon på GSV. At Hæren øker sin tilstedeværelse og kampkraft i Finnmark og Heimevernets rolle prioriteres til førstelinjeforsvar i nord, særlig i Finnmark mener vi er viktig ikke minst moralsk, og det sender et viktig signal om at Finnmark også skal forsvares. Setermoen, 27. april 2016
Registrering av utenlandstjeneste
I forbindelse med spørsmål om tilskudd fra Forsvarets tilskuddordning for veteranorganisasjoner, er det nødvendig å registrere den utenlandstjeneste som våre medlemmer har. Registreringen skal i tillegg til navn, inneholde følgende opplysninger; adresse, avdeling, tjenestestilling, grad, tidsperiode. Opplysningene sendes lokalforeningen, for direktemedlemmer direkte til forbundet. Lokalforeningene sender samlet oversikt med registreringer til forbundsstyret innen 1. juli 2016.
Det er mitt håp at vi vet å verdsette det han stod for. Vi lyser fred over hans minne. Arne Solli, general og tidligere Forsvarssjef Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 5
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Raid i nord under den kalde krigen av Kjetil Aarstad
Bakgrunn
I 1969 ble det sendt en strisdvogntropp fra indre Troms til Grense Jakobselv. Bakgrunnen var nok invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. Jeg var da ferdig med et kurs på Idrettshøyskolen, og var på vei hjem til Bardufoss. På Fornebu møtte jeg et befal fra Høybuktmoen, han kunne fortelle at da morgentåka letta over Grense Jakobselv så de inn i kanonmunningene på Russisk side. Dette ble oppfattet som en provokasjon fra vår side av elva.
gamle M-48 (Patton) stridsvognene. De var preparert for mob-lagring, så det ble en stressende jobb med å få de operative på kort tid (én til to timer). Mannskapet besto for det meste av grenaderer som var ut dannet på M-48 og en del vernepliktige, fortrinnsvis ladere. Det ble plukket mannskap på tvers i eskadronen.
Befalet bestod av løytnant Knut Storåsli troppsjef, fenrik Albert Reitan NK, fenrik Kjetil Aarstad (undertegnede) og fenrik Stein Even Nybjerkan. Alle var vognkommandører på hver sin stridsvogn. Etter hektisk jobbing var vi endelig på vei mot Sørreisa. Kolonnen besto av fire M-48 stridsvogner, to M-621 lastevogner fullastet med ammunisjon og en Volvo feltvogn. På Andsfjellet ble vi innhentet av en ordonnans. Han leverte en konvolutt til Storåsli. På konvolutten var det I 1969 ble det planlagt en demonstrasjon andre veien. Vi skrevet at den ikke skulle åpnes før vi kom ut i rom sjø. skulle vise at vi kunne stille med panser i Øst-Finnmark Da forsto vi at vi skulle ut med langangsfartøy (LGF). uten at de på andre sida visste noe på forhånd.
Forberedelse
I månedsskiftet juli/august drev Stridsvogneskadronen (Strv.esk) på Bardufoss med øvelseskyting med håndvåpen. Da fikk vi ordre om å avbryte skytingen, og returnere til flystasjonen der det skulle være oppstilling kl. 1000. Det var fortsatt ferie, så det var tynt i rekkene. Eskadronen hadde fått ordre fra Brig N om å stille med en Stridsvogntropp i Sørreisa innen kl. 1400 samme dag! Eskadronsjefen stadfestet at han ikke hadde anledning/ myndighet til å informere om hva oppdraget gikk ut på. Nærmere ordre ville bli gitt troppen underveis. Det Landgangsfartøyene den gang var av typen LCT - Landingcraft Tank, som kunne frakte fire stridsvogner eller andre kjøretøy. skulle medbringes skarp ammunisjon samt proviant for Foto via Kjetil Aarstad fjorten dager. Situasjonen i eskadronen var at vi hadde fått de nye Leopard-stridsvognene. De vernepliktige var utdannet på Leopard, men vi hadde enda ikke fått I Sørreisa lå det en LGF klar og vi startet opplastingen tildelt ammunisjon for disse. Valget ble da å ta fram de umiddelbart. Ute på fjorden lå det også en fregatt. Det skulle vise seg at den hadde i oppdrag å eskortere oss til Kirkenes. På land ble opplastingen overvåket av sjefen for Troms Landforsvar og sjef Brig N. Når kjøretøyene var forsvarlig surret, dro vi ut mot åpent hav. Mannskapet fikk tildelt spartanske lugarer som bestod av tre jernsenger stablet i høyden, med en enkel madrass oppå. Storåsli gikk på enelugar og leste ordrene han hadde fått. Da han kom tilbake fortalte han at vi skulle landsettes ved Høybuktmoen, unngå flystripa og kjøre fram til Svanvik grensestasjon hvor vi skulle gå i stilling uten å bli sett fra den Sovjetrussiske siden. Vi trodde han spøkte, men vi fikk selv lese ordren og ble Det ble en stressende jobb å få de gamle M-48 (Patton) stridsvognene meget overasket. Vi trodde at vi skulle teste stabiliteten operative på et par timer! De var egentlig preparert for mob-lagring. side 6
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 på LGF’en, hvilket vi hadde gjort mange ganger før.
Sjøreisen
Landgangsbåten vi lastet opp på var av Kvalsundklassen. Den første båten ble sjøsatt i 1968 så det var en ny båt vi tok i bruk. Båten som sannsynligvis var KNM Kvalsund var 52 m lang, veide 600 tonn og kunne ta fire stridsvogner og noen mindre kjøretøy. Det var lugarer til 80 mann. Med de kjøretøyene vi hadde med, var fartøyet fullastet. Båten hadde en bauglem i front og var flatbunnet for å komme så langt opp i fjæra som mulig. Konstruksjonen var ikke av de mest sjødyktige, noe vi selv fikk merke når vi kom ut i rom sjø. Vi «skogsmatrosene» var både fascinert og litt spent når vi kom ut på havet med kuling i kasta. Mannskapet stod i første omgang oppe på rekka for å studere sjøen. Grenaderen som hadde fått i oppgaven å være kokk på turen, hadde vært i utenriksfart. Når sjøsyken begynte å gjøre seg gjeldende blant de som stod oppe på rekka, skulle han demonstrere ved å steke egg i troppebyssa. Platene på komfyren var innsatt med matfett og da døra til byssa stod åpen og matosen steg opp til de på rekka, merket de fleste at de var på sjøen. Da egga var stekt ferdig, glefset han dem i seg. Da tok «kokken» en brå transformasjon. Han spurtet over dekket mot sanitærrommet, men kom ikke langt før egga hamna på dekket. Det ble det slutt på mobbinga fra hans side.
Det gjelder for vognførerne å holde tunga rett i munnen når de kjører ombord i landgangsfartøyene. Foto via Kjetil Aarstad
Når vi kom ut på Lopphavet, var sjøen så grov at vi var redd for at stridsvognene skulle slite seg. De var festet i skroget, påmontert kjetting og strekkfisker til sjakler i dørken. I den grove sjøen stod de og rullet på fjæringa og sleit i kjettingene. Vi måtte etterstramme strekfiskene for hver halvtime, men fjæringa ga seg ikke. Til stutt besluttet skipperen å gå inn til Alta. Å komme
inn i Altafjorden var en sann befrielse etter rullinga og stampinga på Lopphavet. På kaia i Alta låg det en stabel med boks (4”x 4”) som vi skulle stive av vognene med. Treverket ble kappet og stemmet mellom stridsvognene og skotta på båten. Det hadde en god virkning og vi hadde kontroll på vognene resten av turen. Været var stort sett stabilt dårlig for det lite sjødyktige fartøyet, men resten av turen gikk uten større dramatikk.
Landgang og stillingsgang
Kl 0200 om natten og tre dager etter at vi hadde forlatt Bardufoss gled fartøyet inn i Høybukta og vi fant en brukbar landingsplass. Lemmen ble senket og vi søkte kontakt med fast grunn. Landgangen gikk greit og nå stod det stridsvogner i Finnmark for første gang etter siste verdenskrig. Vi sto der uten kart og samband til høyere enhet samt at ingen av oss var kjent i området. Landgangsbåten gikk ut og vi begynte å se etter potensielle traséer for å komme oss opp på platået ved flyplassen. At vi hadde ordre om å unngå flystripen skapte noen problemer for oss, men vi fant rester etter veier som var bygget av tyskerne. De hadde virkelig sett bedre dager - så vi tok lastvognene på slep bak stridsvognene. Etter litt plunder, kom vi frem til offentlig vei og satte kurs mot den retningen vi trodde grensestasjonen lå. Noen personer i bil viste interesse for kolonnen, så vi tvang bilen til å stoppe mellom to stridsvogner. Det viste seg å være to betjenter fra overvåkingspolitiet som tydeligvis hadde til oppgave å holde øye med vår ankomst. Betjentene var heldigvis behjelpelig med å forklare oss veien til Svanvik. Vi fortsatte ferden, men kort tid etter observerte vi et OP-fly over oss og snart dukket det opp en Volvojeep med to kavalerioffiserer fra Trandum. Disse hadde vært i området noen dager med oppdrag å møte oss på stranda, rekognosere vei ut av området, gi oss kart og ny ordre. Beklageligvis hadde det oppstått en kommunikasjonssvikt mellom fartøyene og Garnisonen på Høybuktmoen. Vår ankomst ble derfor først registrert da fregatten la til kai i Kirkenes ca kl 0500. Troppssjefen fikk nå utlevert kart over området og vi satte i marsj mot Svanvik og de utpekte stillingene. Ovenfor Svanvik gikk vi i stilling i bjørkeskogen - like ved veien. Da vi hadde fått vognene på plass, dukket det opp en person fra skogen.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
fortsettelse side 8...
side 7
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 ...fortsettelse fra side 7
Det viste seg å være generalmajor Herman Fredrik ZeinerGundersen, som var øverstkommanderende i Nord-Norge da. Han kalte til seg de menige og spurte om de hørt noe om denne turen på forhånd. Det hadde de Øverstkommanderende i Nord- selvsagt ikke. Vi skal ha Norge 1967-1971, generalmajor i mente at dette var før Fredrik Zeiner-Gundersen. mobilen sin tid. Etterpå Fotoavdelingen Bodø flystasjon kom han for å snakke med befalet. Vi fikk ordre om å starte motorene og ruse dem opp på turtall, slik at det skulle høres ut som om det kom forsterkninger i løpet av natta. Dagen etter fikk vi besøk av grensekommissæren. Han kunne fortelle, at en halvtime etter at vi hadde gått i stilling, gikk det ut en båt fra vår side av elva. Han la seg mitt i elva der grensen gikk. Så kom det en russisk patruljebåt som la seg ved sida av den norske sivile båten. Etter en kort stund dro de hver til sitt. Kommissæren konkluderte med at de på andre sida hadde fått kunnskap om oss.
ikke en gang moderavdelingen visste hvor vi var - etter fem døgn. Etter noen dager med øvelse sammen med Garnisonen i Sørvaranger ble vi hentet av en LGF som tok oss med tilbake til Sørreisa og vi beltet hjem til Bardufoss.
Epilog Undertegnede, og så vidt jeg vet heller ingen andre i eskadronen, fikk noen gang en offisiell forklaring eller debrifing på hva vi hadde vært med på. Det virket nesten som om operasjonen skulle holdes hemmelig også etter at den var avsluttet. Det var vel bare sånn det var den gangen. Stridsvognen ble satt på mob-lager og det var i alle fall siste gangen jeg var med å bruke M-48 stridsvogn. Nå var det bare Leopard som gjaldt. Etter eget minne og med god støtte fra Storåsli og Nybjerkan.
Fra Østfold til nord
I slutten av mai i fjor satte sju brigadeveteraner fra Østfold lokalforening og tolv fra Nord-Trøndelag kursen nordover i buss. Målet var et ukeslangt besøk Noen hadde bestemt at vi skulle kjøre en stridsvogn opp til området hvor disse tjenestegjorde under den kalde langs elva. Vogna mi ble tatt ut og vi marsjert ei mil opp krigen. langs veien ved elva, godt synlig fra andre sida. Vi fikk en klar ordre om at når vi snudde skulle ikke kanonen Det var et innholdsrikt program de hadde fått til med sveipe over mot den Sovjetrussisk siden. god støtte fra Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren. Også denne gangen hadde oberstløytnant Stig Magne Vi tenkte aldri på at vi kanskje skulle få en granat i sida Hagen brukt sitt kontaktnett, og lagt til rette for besøk under marsjen. Vi regnet med at omkostningene med i alle tre garnisonene i Indre Troms. å angripe oss og NATO ble for stor. Vi returnerte til stillingene våre og etter hvert til Høybuktmoen. I tillegg besøkte de blant andre 139 luftving på Bardufoss. En av hovedgrunnene til at besøket var lagt til slutten av På Høybuktmoen skulle vi øve på samvirke mellom mai, var deltakelsen i markeringen av gjenerobringen av infanteri og stridsvogn. Den morgenen vi skulle starte Narvik, 75 år etter 28. mai 1940. øvelsen, fikk vi ikke start på den ene vogna. Undertegnede var utdannet stridsvognreparatør på M-48 så vi fant fort Dette ble en kjempeopplevelse, selv om været denne ut at det var noe feil på startbryteren. Den nærmeste dagen ikke var det aller beste. Omlag 1000 soldater vi kunne få tak i var på delelagret på Bardufoss. fra dagens Brigade Nord stilte espalier mellom Quality Undertegnede ringte nedover til vedlikeholdsoffiser Hotel Grand Royal og torget i Narvik sentrum. løytnant Roald Mikal Karlsen ved Stridsvogneskadron på Bardufoss. Jeg fikk da rekvirert en ny startbryter og Flere av brigadeveteranene var tilbake for første gang på den hadde de på lager. Spørsmålet jeg fikk da lød: ”men hvor skal jeg sende den”. Løytnant Karlsen ble overrasket da jeg svarte Høybuktmoen. Det var ett godt bevis på at det ikke hadde lekket opplysninger om operasjonen, da side 8
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 mer enn 50 år! Forlegning var ordnet på Setermoen, i Millionbygget til Troms heimevernsdistrikt 16.
St. Olavs Orden til Arne Pran
22. januar 2016 blei brigader Arne Pran frå Oslo utnemnt til St. Olavs Orden – Riddar av første klasse. Arne Pran fekk utmerkinga for sitt samfunnsnyttige verke. Fredag 29. januar 2016 fekk Pran utnemninga under ein høgtideleg seremoni i Den gamle krigsskulen i Tollbodgata 10 i Oslo.
I møte med dagens soldater i brigaden ble de imponert over de nye flerbrukshallene, hvor både troppsmateriell, stridskjøretøy og avdelingskontorer er plassert. -I tillegg eksisterer nesten ikke refs eller vaktarrest lenger, sier Rolf Christensen. Han tjenestegjorde på Maukstadmoen (Skjold) i 1964. I dag er det ikke alle som ønsker tjeneste, som får muligheten dessverre. Det er bare plass til ca 15 % av ungdomskullene på nærmere 60 000.
Her er brigadeveteranene fra Østfold og Nord-Trøndelag samlet utenfor hovedvakta på Bardufoss flystasjon, hvor 139 luftving holder til. Foto Stig Magne Hagen
I Østfoldgjengen var det leder Kåre Sørby og nestleder Jimmy Søland som hadde stått for det meste av planleggingen. Dagens soldater bruker mye av fritiden til trening og forberedelser til den harde tjenesten. Det er meget motiverte og dyktige ungdommer som i dag utgjør Brigade Nord. -De blir også involvert i de ulike militære aktivitetene i dag, noe ikke vi ble, sier Christensen. Brigadeveteranene hadde store forhåpninger til turen, og de ble på alle måter innfridd, og vel så det. -Jeg føler at jeg på denne turen fikk en ”hedersmedalje”, ikke til å henge på brystet, men en ekstra anerkjennelse for innsatsen ved å ha blitt møtt med respekt og tillit, først og fremst gjennom måten vi ble tatt imot på av den militære ledelsen overalt, sa Rolf Christensen avslutningsvis.
Utdelinga blei gjort av kansellisjefen ved Det kongelege hoff. Under seremonien talte Ridder av 1. klasse, Arne Pran. Foto Groruddalen.no Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Odin Johannessen. Han peika på det førebiletet Arne Pran har vore for ein heil generasjon med leiarar og offiserar i Hæren. Arne Pran er ein offiser som veit kva ansvaret han ber med seg, vil seie. – Utan Arne Pran sitt bidrag og førebilete hadde ikkje eg vore der eg er i dag, sa Johannessen i sin tale. Pran avslutta karrieren i Forsvaret som infanteriinspektør. Før det var han sjef for Brigaden i NordNoreg. Som brigadesjef stod han fram og tok på seg heile ansvaret for den tragiske skredulykka i Vassdalen, som kosta 16 soldatar livet under vinterøvinga i 1986. Etter dette har han deltatt aktivt i andre delar av samfunnet, mellom anna som styremedlem i Flyktninghjelpen og anna humanitært arbeid. Han har òg vore aktiv i å lære kommande offiserar om leiarskap. -Eg vil gratulere og takke Arne Pran for innsatsen han har lagt ned – ikkje berre for Hæren, men óg for resten av samfunnet, sa generalmajor Johannessen til slutt i talen sin på Den gamle krigsskulen.
PS! Trønderne kommer tilbake i sommer og befalsskolekullet i luftvernartilleriet 1982-83 kommer nordover våren 2018. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 9
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Rakettartilleribataljonen
Forsvaret, som fikk anlegget gratis.
RABN/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Norske militære myndigheter var derimot for at Honest Setermoen 1. september 1959. Fullt oppsatt bestod John skulle utrustes med atomvåpen. Begrensningene til våpensystemet ble etter hvert allment akseptert og bataljonen av 175 soldater og 57 befal. allerede i 1963 ble det forslått å konvertere bataljonen De første rakettene ble levert fra USA sommeren til middelstungt artilleri. 1960. Rakettartilleriet bestod av Honest Johnraketter på 762 mm. Raketten var bare utstyrt men konvensjonelt stridshode i Norge. Men kunne utstyres med atomstridshode, noe som var svært kontroversielt og avdelingen eksisterte derfor bare i tidsrommet 19591964.
Deler av bataljonen oppstilt på Setermoen med noe av materiellet.
Honest John kunne settes opp med atomladninger fra 2,5 til 45 kilotonn. Til sammenligning var Hiroshimabomben på 20 kilotonn. den konvesjonelle sprengladningen var på 682 kilo TNT. Raketten ble transportert på spesialkjøretøy og løftet over på en utskytningsrampe før skyting. På begynnelsen av 1960-tallet ble det bygget et atomlager i fjell for Honest John på Kjølmoen fire kilometer nord for Setermoen. Anlegget ble dimensjonert for lagring av tolv atomladninger, og ble sprengt inn i fjellet i form av tuneller. Atomlageret kom med på NATOs infrastrukturprogram i 1959. senere ble det inkludert i alliansens akselerasjonsprogram. Anbudsformalitetene ble sløyfet og det ble jobbet i tre skift for å ferdigstille fjellanlegget. I 1963 foretok NATO den endelige overtakelsesinspeksjonen på Kjølmoen, og anlegget ble godkjent for lagring av atomvåpen. På det tidspunktet hadde imidlertidig norske myndigheter gjort det klart at det ikke var aktuelt å ta imot atomladninger i fredstid. Dermed ble fjellanlegget i realiteten en ren gavepakke til side 10
Den første skarpskytingen med Honest John fant sted i Blåtind skytefelt 21. oktober 1960. Raketten var en såkalt freeflight rocket. Det innebar at den var uten styring etter at den var avfyrt. Fullt montert var den 8,4 meter lang og veide 2,7 tonn. Drivladningen (rakettmotoren) bestod av 750 kilo med stavkrutt og brant opp på 2,5 sekunder. Raketten aksellererte til 610 meter i sekundet i løpet av 2,5 sekunder, og kom opp i 1800 km/t. Det var knyttet stor spenning til den første rakettutskytningen med Honest John i Norge. Blant de som overvar den store begivenheten på Heia, var sjefen for Brigaden i Nord-Norge, oberst Arne Heimsjø, Generalinspektøren for Feltartilleriet, oberst harald Jyhne og oberst Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, som var sjef for operasjonsstaben i Hærstaben. bataljonssjef var Johannes Orderud. Den samlede vakten på bil med utskytningsrampe var på 22 tonn. Ildhastigheten var tre raketter i timen, men i praksis kunne det bare skytes én rakett fra samme stilling, fordi røykutviklingen gjorde det mulig å identifisere utskytningsstedet på lang avstand.
Klargjøring av raketten på utskytingsrampen. Foto Finn Vollan
Den største svakheten med våpensystemet var treffsikkerheten. Raketten hadde en lengdespredning på 300 meter og en sidespredning opp mot 390 meter. 4. desember 1963, gjennomførte bataljonen sin siste skarpskyting med Honest John. To raketter til en pris av kr 75000,- (836100,- 2016-kroner) hver, ble sendt 10
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 kilometer inn i Setermoen skytefelt. I de nesten fem årene bataljonen var operativ, ble det totalt skutt ut 38 skarpe raketter. 31. mars 1964 ble Raketteartilleribataljonen nedlagt. Det er bevart én rakett i Norge, den står i den en gang veldig hemmelige flyhangaren i Bodø.
...fortsettelse fra side 13
Kompaniene i bataljonen består av personell med bredt sammensatt fagkunnskap innenfor logistikkfagene. Avdelingen har et stort antall kjøretøy og annet avansert materiell, som til sammen utgjør en komplett verktøykasse for å dekke Brigade Nords logistikkbehov. Ved siden av en grundig soldatutdanning, får soldatene også kursing og sertifikater på de mange kjøretøyene som brukes i tjenesten, i hovedsak klasse C (E).
Jeg var selv i bataljonen på Setermoen i 1962-1963, som rakettmontør, og hadde ansvaret for at rakettene ble montert riktig, og avfyrt på riktig tidspunkt. I 1961Stridstrenbataljonens personell er fordelt på en 1964 var oberstløytnant Leif Johansen bataljonssjef, bataljonsledelse og fire kompanienheter: med major Gjermund Eldstad som NK.
Tre av kompaniene har base i Rusta leir, Heggelia: KP2 (støtter 2. bataljon) KP3 (støtter Panserbataljonen) KP4 (forsyning) Etterord Det fjerde kompaniet har base i Rena leir: Veien til området der Rakettartilleribataljonen ble etablert KP1 er helprofesjonelt med kun befal og vervede. på Setermoen ble kalt Saras vei. Man skulle kanskje tro at Kompaniet er en del av systemet rundt Telemark navnet kom fra en kvinne som tidligere hadde gjort inntrykk bataljon, og en del av hurtig reaksjonsstyrke (HRS). på guttene i uniform. Forklaringen er enda enklere. Stridstrenbataljonen bidrar også jevnlig med soldater til Veien ble brukt samtidig av både Sanitetskompaniet og internasjonal tjeneste. Rakettartilleribataljonen, så derfor ble navnet SA-RAs vei. Korporal Arne Gerhardt Ryen
Red.adm
Vi får fra tid til annen spørsmål om profileringartikler. Ta kontakt med din lokalforening eller direkte til forbundsstyret. Det finnes brigadepin, bordflagg, broderte merker og klistremerker. Dette er materiell som er greit å bruke i forbindelse med rekruttering. Før epostens inntog ble det sendt mangt et postkort fra ”moen”, til de der hjemme. Dette har vi mottatt fra Bjørn Hovden. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 11
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Brigade Nords avdelinger
Militærpolitiet støtter militære sjefer, avdelinger og Vi vil i en serie fremover presentere dagens avdelinger i enkeltpersoner i Forsvaret og samarbeider derfor med Brigade Nord. Historien til disse vil mange kjenne igjen, det sivile politiet. De er på mange måter Forsvarets både fra Brigaden i Nord-Norge, Troms landforsvar interne politi. og 6. divisjon. Dagen Brigade Nord ble etablert i sin nåværende form i 2009, med en brigadestab, ni bataljoner og ett militærpolitikompani.
Brigadestaben
Vi starter med de avdelingene som har tilhold i Heggelia og på Bardufoss. I det såkalte ”Divisjonsbygget”, holder brigadestaben til, sammen med staben for Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren. Tidligere hadde stabene til 6. divisjon, Troms landforsvar og Heggelia Oberst Fred Arne Jacobsen er garnison tilhold her, stabssjef i Brigade Nord. med noe overlappende Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret perioder. Oberst Fred Arne Jacobsen leder staben som i dag består av offiserer, en sersjantmajor, sivilt ansatte og noen vervede. Brigadesjef er brigadér Eldar Berli.
Militærpolitikompaniet
Militærpolitikompaniet har mange oppgaver som de skal løse, primært til støtte for Brigade Nord. Avdelingen er lokalisert på Bardufoss i Målselv kommune og ved alle Hærens garnisoner. Kompaniet består av omlag 60 ansatte og 60 vernepliktige, og hovedoppgaven er å holde ro og orden blant militært personell.
Hundeførerne i K9 (hundetroppen) går gjennom mye trening sammen med hundene ”sine”, for å bli best mulig. Her fra en skredøvelse i Troms i vinter. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret
Fagopplæringen Her lærer den enkelte å bli en militærpolitisoldat. De får opplæring i fag som rettslære, rapport- og etterforskingstjeneste, åstedslære, kriminalteknikk og arrestasjonsteknikk. I tillegg er det en del trening. Fagopplæringen kan minne om en vanlig skolehverdag. Det forventes at den enkelte bruker noe av kveldstiden på å gjøre lekser. Fagopplæringen foregår i all hovedsak på Sessvollmoen.
Etter opplæringen Når opplæringen er avsluttet overføres soldatene til avdelinger i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret. Aktuelle tjenestesteder er ved Garnisonen i SørVaranger (GSV), Bardufoss, Bodø, Ørland, Oslo, Rena, Soldatene har varierte oppgaver som veikrekognosering, Bergen og Stavanger. For noen blir det også mulighet til trafikkregulering og trafikkontroll. I tillegg har de å tjenestegjøre i Nato-hovedkvarteret SHAPE i Belgia ansvaret for å sikre viktige objekter og eskortere samt en flybase i Ramstein, Tyskland. personell og materiell, støttet av militære tjenestehunder. Soldatene blir opplært i etterforskningsteknikk Sambandsbataljonen og arrestasjonsteknikk, og bistår brigaden med Sambandsbataljonen er en kampstøtteavdeling som fangebehandling. binder Brigade Nord sammen. Bataljonen er lokalisert i Heggelia leir i Målselv Militærpolitikompaniet står i vinterhalvåret i kommune. Avdelingen består av rundt 170 ansatte og skredberedskap, og stiller en styrke i beredskap for Nato 420 vernepliktige. Sambandsbataljonens hovedoppgave Response Force i 2016. er å sørge for sambandsdekning for avdelingene i Brigade Nord, slik at brigadesjefen skal kunne ha kommando og side 12
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 kontroll over sine underavdelinger. Avdelingen bygger ut sambandsdekning med radiorelé og sambandsknutepunkter, forbundet m ed taktiske radiolinjestasjoner. Soldatene opererer derfor ofte langt fra egne styrker, og det benyttes kjøretøy med høy mobilitet. Stridsteknikk og infanteriutdanning er derfor viktig. Bataljonen stilte en styrke i beredskap for Nato Response Force i 2015.
stab i stand til å utøve kommando og kontroll med sine underavdelinger. Dette innebærer blant annet å etablere og drifte brigadens kommandoplass med alt av strøm, lys, varme, adgangskontroll og vaktfunksjoner i tillegg til sambandstjenestene som brukes. Blant disse er taktisk radio, taktisk telefoni, lokale datanettverk og taktisk datakommunikasjon. Her driftes også strategiske sambandstjenester for kommunikasjon mot høyere og sideordnede enheter. For at brigadesjefen skal ha kommando og kontroll med sine underavdelinger, bygges det ut sambandsdekning med radiorelé og sambandsknutepunkter forbundet med taktiske radiolinjestasjoner.
Stridstrenbataljonen
Sambandssoldater fra Sambandsbataljonen utgrupperer og etablerer radio-knutepunkt under øvelsen Mars Future, mai 2016. Foto Frederik Ringnes, Forsvaret
Sambandsbataljonen har ansvar for alle brigadens kommunikasjonssystemer og Hærens kommandoplasser. Det er nå over 50 år siden første sambandsmann satte sin fot i Heggelia leir, og 16 år siden Sambandsbataljonen ble etablert. Utstyret er bedre og lettere, fienden er sannsynligvis en annen, men historien om oss forteller at «for å forutse fremtiden, må man kjenne til fortiden». Sambandsbataljonen er en vital og dynamisk avdeling, med unge, godt motiverte, godt utdannede og innsatsvillige medarbeidere. Avdelingens hovedoppdrag er å utdanne befal og mannskaper, både til eget bruk og til andre avdelinger i Hæren og Forsvaret. Nasjonale og internasjonale leveranser omfatter kontinuerlig drift og vedlikehold av tjenester både hjemme og ute. Sambandsbataljonen er en kvalitetsavdeling, gode på sikkerhet og med meget god kontroll på materiell og økonomi. Avdelingen har solide og godt motiverte soldater, og ønsker å være best på utdanning. Sambandsbataljonen er lokalisert i Heggelia leir, kun 5 minutter fra flyplassen på Bardufoss. Oppdrag Sambandsbataljonen skal sette brigadesjefen med sin
Stidstrenbataljonen er en kampstøtteavdeling som gir Brigade Nord utholdenhet i strid. Bataljonen er lokalisert i Rusta leir i Målselv kommune, men har også et kompani (HRS) på Rena leir i Hedmark. Avdelingen består rundt 200 ansatte og 330 vernepliktige.
Scania lastevogner danner basis i bilparken til Stridstrenbataljonen. Under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark fraktet man blant mye annet et Role-2 feltsykehus tilhørende Sanitetsbataljonen. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren
Avdelingen er utstyrt med en rekke ulike kjøretøy som skal bidra til en sikker og effektiv logistikk for Brigade Nord. Dette innebærer etterforsyning av mat, vann, drivstoff og ammunisjon til stridende avdelinger, og lettere vedlikehold av materiell, samt berging av andre militære kjøretøy. Soldatene får en god og grundig utdanning innenfor egenbeskyttelse, logistikk og vedlikehold i svært stressende situasjoner. Avdelingen stiller med ett kompani i beredskap for Nato Response Force i 2016. fortsettelse side 11...
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 13
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Landsmøtet 2016
Også i år var Landsmøtet lagt til Setermoen. Det er minst to grunner til det. For det første sitter kjernen i forbundsledelsen på Bardufoss og fasilitetene som finnes på Setermoen gjør at vi kan avvikle møtet for en rimelig kostnad. Den andre grunnen er at flere av delegatene som kommer tilreisende ønsker å se noen av stedene hvor de tjenestegjode, den gang de var brigadesoldater.
som er en del av forsvarsmuséet, og kulturskolerektor Gro Bjerregaard bidro med flott fiolinmusikk. Etter avslutning ved muséet, dro alle tilbake til Millionbygget hvor tidligere brigadesjef Arild Thobiassen holdt et engasjert foredrag om den kommende Lagtidsplan (LTP) for forsvarssektoren. Kvelden ble avsluttet med sosialt samvær på Millionbygget.
Tirsdag 26. april ble noen av delegatene hentet på Evenes og kjørt til Millionbygget i Setermoen leir. Dette bygget disponeres av Troms heimevernsdistrikt 16, og de støtter vårt forbund med fast møterom samt at vi får låne hele bygget i forbindelse med Landsmøtet, også til forlegning og sosialt samvær. En stor takk til HV 16! På ettermiddagen var det ulike komitémøter og styremøte, før middagen ble inntatt i den flotte store spisemessa som stod ferdig i 2004.
Sosialt samvær er viktig for landsmøtedeltakerne. Mange historier fra brigadelivet ble delt i salongen på Millionbygget. Foto ØB
Onsdag 27. april var dagen for selve Landsmøtet. Etter frokost innledet presidenten Tore Kulsli og åpnet landsmøtet, før forsamlingen reiste seg og hedret minnet til de medlemmer som var døde siden forrige landsmøte. De stemmeberettigede ble registrert, før sakslisten og forretningsorden ble gjennomgått. Presidenten fortsatte med å trekke frem flere av de sentrale støttespillerne i forbundet, som generalsekretæren og sekretæren i tillegg til de to tidligere presidentene Johannes Irgens og Asgeir Nikolaisen. Kulsli trakk også frem den foregående kvelden som svært vellykket. Dagfinn Rydningen ble valgt til dirigent og generalsekretæren frembrakte hilsen fra Arne Solli, Inge Tore Ludviksen og Håkon Tvedt. Referent, tellekorps og to til å underskrive protokollen ble valgt, før landsmøtet På kvelden var det omvisning på Troms forsvarsmuseum tok en pause. i sentrum, med foredrag og en liten andakt i minnerommet. Det var tidligere oberst i Hæren Kjell Stabssjef i Brigade Nord, oberst Fred Arne Jacobsen, Hanstad som stod for kveldens foredrag. Han fortalte holdt så et interessant foredrag om dagens brigade og om sine erfaringer før, under og etter den tragiske hva som kommer i de nærmeste årene av nytt materiell. skredulykka i Vassdalen 5. mars 1986. Han var den Delegatene og inviterte gjester reiste til Skjold gangen kompanisjef i Kp B, BN1. I tillegg ga han for lunsj og etterpå en verdig markering ved alle tilhørerne et sterkt og ærlig innblikk i episoden da minnesmerket etter Vassdalenulykken i Holmen leir. han selv ble tatt i snøskred i 2008. Han ble heldigvis Brigadeveteranforbundet har etter opprettelsen i 2004 berget etter 1 time og 15 minutter under snøen. Etter årlig hatt en markering ved monumentet for å minnes foredraget holdt brigadeprest Tore Henrik Meberg- alle de som mistet livet under tjenesten i brigaden. Hansen en fin andakt i det spesielle minnerommet
Kjell Hanstad fortalte sin sterke historie om da han ble tatt av snøskred i 2008. Han delte også sine opplevelser i forbindelse med Vassdalenulykka i 1986. Foto Øivind Baardsen
side 14
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 I saken om statutter for Hederstegnet, ble det vedtatt noen mindre endringer, i tillegg til at det tilføyes at hedertegnet nå er godkjent for bruk på militær uniform. Beklageligvis er det under halvparten av forbundets medlemmer som har betalt sin kontingent. Delegatene fikk lister med oversikt over hvem av lokalforeningsmedlemmene som hadde betalt og ikke, med oppgave i å oppfordre til betaling. Tysklandsbrigadeveteran Jens Solnes la ned krans på monumentet over ofrene etter Vassdalen-ulykka. President Tore Kulsli gjør honnør etter å ha holdt en kort tale. Foto ØB
Forbundsstyrets aktivitetsplan ble også presentert. De prioriterte aktivitetene er de månedlige møtene med ledelsen i Brigade Nord, i tillegg til oppfølging av de Etter markeringen på Holmen dro man tilbake til etablerte lokalforeningene samt etablering av nye. Setermoen hvor landsmøtet fortsatte. Det ble valgt en protokollkomité som fikk i oppgave å utarbeide en felles Der fremlagte budsjettet ble godkjent med endringen at uttalelse fra landsmøtet. posten med utgifter til trykking av Brigadeavisa strykes, Årsberetningen ble så presentert for landsmøtet, før regnskapet ble gjennomgått av presidenten og revisjonsrapporten ble lest av dirigenten. Kulsli poengterte at trykkeriutgiftene til Brigadeavisa samt økt aktivitet hos Stor-Oslo og Hedmark, førte til økte utgifter i fjor.
da brigadeledelsen dekker dette så lenge vi bruker et trykkeri med rammeavtale hos Forsvaret.
Under valget tok alle de forespurte gjenvalg; kasserer Knut Bakke, styremedlem Inge Tore Ludvigsen, varamedlem Thor Espenes, medlem valgkomité Magnus Haakseth, leder valgkomité Dagfinn Rydningen og revisor Hjalmar Indrevoll. Både presidenten og visepresidenten er på Av innkommende saker ønsket Nordmøre LF at man valg neste år. For å unngå samtidig utskifting, forlenges skal presentere personer som har gjort en spesiell presidentens valgte periode til 2018. innsats i sin tid i brigaden. Det ble vedtatt forslag på kandidater sendes til styret eller Brigadeavisa for Delegatene fikk også materiell til å bruke ovenfor vurdering og eventuell presentasjon. Østfold LF hadde potensielle sponsorer for støtte til vårt forbund. fremlagt ønske om retningslinjer/vedtekter for drift av lokalforening. Forbundet har tidligere utarbeidet slike og Landsmøtet ble avsluttet ved at presidenten takket disse distribueres til lokalforeningene. Lokalforeningene dirigenten for god ledelse av møtet og ønsket alle utarbeider forslag/eller sender frem sine lokale vedtekter, velkommen til landsmøtemiddag senere på kvelden. til forbundsstyret innen 1. september i år. Kjell E. Olsen hadde fremsendt forslag på det opprettes et sentralt bildearkiv i forbundet. Det ble vedtatt og gjøre en henvendelse til Midt-Troms museum, som har kompetanse i fagfeltet, for å få vurdert et eventuelt samarbeid i saken. Midt-Troms LF hadde fremsendt forslag på innstifting av en veteranmedalje for tjeneste under den kalde krigen. Forbundet har tilskrevet sjefsheraldiker i Forsvaret, Jan Eide, for en vudering. Det ble vedtatt at en eventuell slik medalje skal tildeles medlemmer som tjenestegjorde under den kalde krigen.
Tore Kvernmo (til h.) tok i mot Brigadeveteranforbundets hederstegn på vegne av sin nylig avdøde far, Håkon Kvernmo, som var den siste sjefen for Brigaden i Nord-Norge. Presidenten stod for overrekelsen. Foto ØB
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 15
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
ENTAC-troppen
11 år med kavaleritropp underlagt MFA-bataljonen på Setermoen. Av Svein Sæther Da hæren i 1965 anskaffet nytt panservern etter 55-11, ble det besluttet at panservernet på brigadenivå skulle overføres fra feltartilleriet til kavaleriet. Nytt panservern ble den franske raketten ENTAC. Til tross for at det ble sendt kavaleribefal til Frankrike på kurs, så må det innrømmes at kavaleriet var lite forberedt på å ta over dette oppdraget. Dette medførte at artilleriet måtte videreføre kompetansen de hadde opparbeidet med panservernet SS.11 til ENTAC. Styresystemet var det samme, trådstyrt fra stikke (joystick) med visuell observasjon. Først sommeren 1966 ble det uteksaminert sersjanter fra BSK (kavaleriets befalsskole) til Panservernraketttroppen (Pvraktr) eller ENTACtroppen som den oftest ble betegnet som. BSK ga absolutt ingen opplæring på selve våpenet eller taktisk bruk. Dette gjaldt de to første kullene som ble sendt til Setermoen. Undertegnede sammen med Kåre Sørby kom som ferske sersjanter til ENTAC-troppen sommeren1967. Det ble bokstavelig ”on the job training». Troppen var organisert med en troppsstab og to rakettgrupper. Troppsstaben hadde kapasitet til å lede, etterforsyne og drive 2.-linjes vedlikehold på kjøretøy og samband.
Vinterkontingenten i 1968. Her foran et målarrangement hvor vi ser flere treff. Foto via Svein Sæther
Da jeg hadde et halvt år ekstra plikttjeneste på grunn av forskolen, ble jeg sendt til Trandum på ENTAC-kurs. Stor var gleden over å få skyte to raketter. Jeg hadde trent på simulator for å mestre skytingen minst like bra som mine soldater. Det må bemerkes at hver rakett kostet like mye som en ny folkevogn. Etter plikttjenesten skrev jeg kontrakt på tre års åremål, og etter det gjennomførte jeg befalskolens øverste avdeling (BSØA) og ble beordret tilbake til ENTACtroppen. Der ble jeg til troppen ble nedlagt i 1976. Jeg fikk til sammen 7,5 års tjeneste i troppen. Ved øvelser ble troppen underlagt infanteribataljoner. Sjelden samlet. De fleste brigadesjefene valgte å spre panservernet tynt utover brigadeteigen. Det var ofte vanskelig for en gruppesjef å forklare våpenets muligheter og begrensninger. Vi måtte ha minimum 400 meter for å stabilisere raketten. Jeg husker en gang at min gruppe fikk ordre om å gå i stilling bak et jorde som var på ca 300 meter. Jeg prøvde å forklare at det ikke ble panservern av dette. Troppen var heller ikke oppsatt med M 72 (lett panservern). Argumentene slo ikke inn. Jeg grupperte som ett geværlag, men uten PV og MG.
Hver rakettgruppe bestod av tre rakettlag med hver sin Volvo feltvogn. Gruppesjefen hadde to feltvogner, én til ledelse og én til etterforsyning av raketter. På vinteren ble rakettlagene oppsatt på Weasel, for å bedre mobilitet utenfor veg. Vi hadde mange utfordringer vinteren Her er det Kjell Sjåholm som sjekker rakettene før skyting. 1967-68 med eksosforgiftning og belteproblemer. Foto via Svein Sæther Gleden var derfor stor da vi fikk tildelt BV 202. Det var som å komme fra «helvete til himmelen». Vi følte oss bra sikre på at vi kunne bekjempe panser på langt hold, opp til 2000 meter. Men på grunn av side 16
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016 at raketten gikk forholdsvis sakte, 85 meter i sekundet, var vi avhengig av at det ble lagt ut minefelt der vi skulle engasjere fienden. Dette var det sjelden at vi fikk gehør for. Virkning i målet når vi traff var formidabel, gjennomslag i 55 cm panserstål eller 2,5 m med armert betong. Under brigadeøvelsene var det normalt at rakettgruppene ble kastet fra bataljon til bataljon. Fra en skarpskyting med ”fint” besøk. Alle speider mot skivene for å se Dette skapte utfordring i forsyningstjenesten. Det gikk om det ble treff - denne gangen også. Foto via Svein Sæther normalt to dager før bataljonen hadde mat til oss etter selvfølgelig lagt stor vekt på skyting med simulator, men en underleggelse. Dette ble vi vant med og hadde som det ble også drevet mye fysisk trening. Høydepunktet var da patruljen til ENTAC-troppen greide å slå beste oftest med en reserve på to dager. patruljen i St.btt med bataljonssjef oberstløytnant Gamst som patruljefører. Avdelingsstoltheten var stor. Det var lett å spille på at vi som en liten avdeling på bare 32 soldater bar sort beret.
BV 202 med spesielt konfigurert bakvogn med rakettmontasje og kuppel på taket. Foto via Svein Sæther
Det var meget kompetente sjefer i troppen i hele min tid. Sammen med resten av befalet greide de å holde høy disiplin og sterk avdelingsfølelse. De aller fleste av soldatene trivdes meget bra i troppen.
Etter hvert ble troppen omorganiser til tre grupper på to lag. Hver gruppe hadde to BV 202 som var ombygd til rakettbærer. Hver vogn hadde plass til fire raketter i våpenstativ pluss seks raketter i stativ inne i vogna. Når vi grupperte ut på bakken hadde vi mulighet for å koble alle ti rakettene til styreenheten. De kunne plasseres i bak-skråning uten innsyn for fienden og opp til 50 m fra styreenheten. Den nye organiseringen ble betydelig enklere å håndtere for gruppesjefen, og enda større mulighet for å smøre panservernet tynt utover brigadeteigen. Mobiliteten utenfor veg ble god. Vi fulgte infanteriet der de opererte. Vi ble til og med luftlandsatt sammen med infanteriet. Dette var ingen dans på roser. Vi hadde med en styreenhet på 15 kg og hver rakett veide 17 kg. Vi hadde også med telt, personlig våpen og pakning. Det ble derfor begrenset med antall raketter som sju mann kunne ta med. Luftlandsettingen var alltid et godt stykke fra der hvor vi skulle gå i stilling. Infanteriet måtte ta stillingen først og så skulle panservernet inn. Vi fulgte infanteriet til fots eller på ski. Mobiliteten var ikke mye å skryte av da, og utholdenheten i panservernet var meget begrenset. Det må tilføyes at vi brukte tomme rakettkasser med kjetting i, slik at vi fikk riktig vekt. Garnisonstjenesten var variert og givende. Det ble
Klette er kokk og serverer lunsj på ei sanitetsbåre. Foto via Svein Sæther
Skyterapportene fra skarpskyting med raketten ble arkivert. Etter siste skyting ved nedleggelsen i 1976, summerte vi antall raketter som var skutt og antall treff. Vi kom til at gjennom hele perioden hadde troppen en treffsikkerhet på 85%! Alle avfyringer var mot stillestående mål, og noe større mål enn hva en kan få presentert på slagmarken. Det er allikevel klart at dette våpenet var en betydelig ressurs for brigaden.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 17
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Brigadeveteranenes bilde
På førjulstreffet på Kronstad hovedgård i desember 2015 ble tre av medlemmene i Hordaland lokalforening utnevnt til Æresbrigadeveteraner. Fra venstre generalsekretær i Brigadeveteranforbundet Bjørnar Nicolaisen som deler ut diplomene til Arne Birkeland, Alf Tverlid og Ketil Bessesen. Med på bildet er også Håkon Tvedt (nr tre fra v.). Svein Johan Sandal ble tidligere på året tildelt Brigadeveteranforbundets hederstegn. Foto Peder Bolstad
På medlemsmøtet til Hedmark lokalforening i sluttet av april holdt tidligere forsvarssjef general Harald Sunde, et interessant foredrag om Forsvaret i dag, den globale situasjonen, nordområdene, det nye Cyberforsvaret, og utfordringene fremover. Han uttrykte også glede over å få treffe så mange gamle kjente. Det var som å komme hjem til egen menighet, sa Sunde. Foto via Jan Eirik Krey
Medlemsmøtet hos Hedmark ble holdt i kantina til Elverum Tekniske Verksted. De mange frammøtte fikk stille spørsmål til Sundes foredrag, en mulighet de benyttet godt. Nestleder i foreningen Bjørn Andreassen takket general (p) Harald Sunde for et meget engasjerende og svært godt foredrag. Foto via Jan Eirik Krey
side 18
Morten Kasbergsen har sendt oss dette bildet som han tror er tatt på Setermoen på 1980-tallet, muligens i forbindelse med Brigaden i NordNorges 30-årsjubileum i 1983. Fra venstre står oberstløytnant Sigurd Friis, sjef BN1, den neste er foreløpig ukjent, nummer tre er den første sjefen for Brig N, Leif Crawford Rolstad, og til høyre står den gang oberst Dagfinn Danielsen. Foto via Morten Kasbergsen
Fra skytebanen på Bardufoss en vinterdag i 1959. ”Jeg kan aldri huske at jeg noensinne har svettet på skytebanen, ikke denne gangen heller”, skriver fotografen. Til høyre sersjant Svein Thompson i Våpenteknisk kompani. Foto: Finn Aarum
Så hvor ble det av M-6’ene? Joda, etter å ha vært i ”møllposen” i over 10 år, mange med tjeneste fra brigaden, ble de sendt rundt omkring i verden for å sørge for transport i tildels veiløse områder. Her er noen bilder fra en drøy kolonnetur på 1120km fra Cotonou, Benin til Niamey, Niger. Noen som klaget på laaang tur? Foto via Stein Brauten
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Lokalforeningsnytt Harstad lokalforening
Man opplever litt startvansker, men forbundet ønsker at det skal etableres en lokalforening sør i Troms.
Hedmark lokalforening
Grunnlovsdagen er akkurat feiret og flere av de eldre innbyggerne i Heggelia, Andselv og på Setermoen, kommenterte at de husket den gangen Brigademusikken deltok i flere av togene på 17. mai. Her et bilde fra 1976, tatt utenfor Rusta befalsmesse.
I slutten av april arrangerte man foreningsmøte med foredrag av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Loddsalg og enkel bevertning avsluttet samlingen. Det planlegges med medlemsmøte og grilling den 24. august på Glomdalsmuséet.
Hordaland lokalforening
Det er som vanlig stor aktivitet hos brigadeveteranene på Vestlandet. Veterantreff, dugnad, foredrag, årsmøte og ulike turer har allerede vært arrangert. 24. mai er det tur til husmannsplassen Stallane, 2. juni veterantreff med pizza, 4. juni dugnad på Kronstad hovedgård, og 7. juni er det tur til Herdla fort med omvisning.
Midt-Troms lokalforening
Arne O. Hagtvedt har postet dette bildet på våre Facebook-sider, og skriver; Vi ble tildelt oppgaven som æreskompani da (daværende) HKH Kronprins Harald skulle besøke Indre Troms den 24. november 1983. Bitende kaldt var det, så vi holdt oss inne i hangaren helt til flyet fikk hjulene på rullebanen. Da var det ut i full fart, oppstilling og innretting og alt klart. Kompaniet var på 160 mann! Dette fordi at vi hadde fire geværtropper på denne tiden. Etter oppstillingen dro Kronprinsen til MFAbn på Setermoen, hvor han skulle spise lunsj. Vi dro tilbake til Infanterileiren, og jeg fikk en ”hasteinnkalling” til dén lunsjen. Så slapp jeg å spise RSP og havrekjeks til lunsj den dagen. Her ser vi HKH Kronprins Harald som inspiserer KPB/Bn1/Brig N. Sjef BRIG N på denne tiden og under besøket var Dagfinn Danielsen. Daværende kronprins Harald og Danielsen var kullkamerater fra Krigsskolen i 1959. Offiseren (oberst) avbildet helt til venstre er Kaare Langlete. Tidligere sjef HMKG og senere i lang tjeneste ved Hoffet. Fra 1982 var han oberst og overadjutant for Kronprinsens stab. Senere ble han Hoffsjef fra 1991. PS! Legg merke til at Kronprinsen og adjutanten har datidens gamasjer på seg. Foto via Arne O. Hagtvedt
Deltar sammen med trønderne den 15. juni; besøke historisk bildegalleri, besøk på Bardufoss flystasjon (helikopter), lunsj i Bardufoss nye spisemesse. Minnemarkering Holmen leir, omvisning Maukstadmoen (Skjold) og middag med plasskommandant og plassmajor.
Nord-Møre lokalforening
Den 30. mai arrangeres det en kulturhistorisk reise til øya Smøla.
Nord-Trøndelag lokalforening
21. jan ble årsmøtet avviklet, 8. mai bekransning av minnesmerke i MO-parken, 19. mai medlemsmøte, 13.-19. juni Veterantur til Troms med ca 20 deltakere, 28. juli grillaften, og 25. nov julemøte.
Stor-Oslo lokalforening
Årsmøtet 2016 ble avviklet 8. mars. Lokalforeningen hadde planer om å delta på Panserfesten på Trandum i perioden 17.-19. juni 2016. Dette arrangementet ble dessverre avlyst, men de planlegger å delta på ny Panserfest til neste år.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 19
Brigadeavisa - ny årgang 13 - nr 1 - mai 2016
Sørlandet lokalforening
FORBUNDETS NI LOKALFORENINGER
Lokalforeningen har tidligere gjennomført to kvelder med foredrag i april og mai. Lokalforeningsmøte og foredrag om etterretning har nylig vært avviklet. 2. juni er det sommeravslutning med bespisning.
Østfold lokalforening
Årsmøtet ble gjennomført 8. mars, 15. mars dugnad avsluttet i Gamlebyen, styremøte 13. april, medlemsmøte 10. mai. Foreningen hadde også planer om å delta på den annonserte Panserfesten på Trandum, som dessverre ble avlyst.
Forbundsnytt
Det er fortstatt mange medlemmer som ikke har betalt sin medlemskontingent. Kr 250,- betales til konto 4776.10.14893. NB! Husk å påfør navn på innbetalingen!
Harstad brigadeveteranforening Det jobbes med å etablere et nytt styre
Hedmark brigadeveteranforening Interimstyreleder Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31, 2340 Løten odgrinde@bbnett.no mobil 932 41 814
Hordaland brigadeveteranforening Leder: Håkon Tvedt Kristoffer Jansons v 45, 5089 Bergen 950 52 508 haktvedt@online.no
Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no
Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Toresæter, 6644 Beverfjord 71 66 20 21
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B, 7650 Verdal 977 42 835 tkulsli@vktv.no
Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Knut Storvik Langkaia 1, 2. etasje, oppg B 0015 OSLO 489 55 531 kstorvik@mil.no
Sørlandet brigadeveteranforening Leder interimstyre: Jørn Kildedal Furulia 13 4622 Kristiansand, mobil 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no
Østfold brigadeveteranforening Leder: Kåre Sørby Varden 14, Asmaløy 1684 VESTERØY 69 37 60 70 cesoer@online.no
Landsmøtet 2016
Ble gjennomført på Setermoen 27. april. Les reportasje ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2016-2017 på sidene 14 og 15.
Veteranforum Akershus festning
Vårt forbund er invitert til årets veteranforum 31. mai og 1. juni. Forbundet ønsker å være representert der.
Etablering av hærmuseum
Det jobbes med planer om et konsept for et Landmaktmuseum. Dette skal omfatte Hærens og Heimevernets historie ute og hjemme siden 1945 og frem til i dag med fokus på kjøretøy og tyngre materiell. Museet ønskes etablert i tidligere Trandum leir i Ullensaker kommune. Brigadeveteranforbundet støtter dette iniativet og vil følge prosjektet fremover.
Panserfest 2016
Denne skulle avvikles i tidsrommet 17. - 19. juni i Trandum leir, men er dessverre nå avlyst, grunnet manglende støtte fra Forsvaret/Hæren.
Brigadevin
Når vi nå for alvor går inn i grillsesongen og lange kvelder på terrassen, tar vi til orde for å reklamere litt for forbundets egen vin. Neste gang du er på Vinmonopolet, spør etter Brigadevin; Viña Bujanda Brigadevin Reserva 2009, fra Rioja, Spania. Den er drikkeklar, men kan også lagres. Ha en god sommer! side 20
President KULSLI, Tore Aunflata 9B, 7656 Verdal 977 42 835 tkulsli@vktv.no
Visepresident SÆTHER, Svein Soløyveien 20, 9357 Tennevoll 482 84 663 sveisae2@online.no
Generalsekretær/daglig leder NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; onsdag - 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Varamedlem 1 ESPENES, Thor Veungsdalsveien 19 3615 Kongsberg 934 00 409 espenes.thor@gmail.com
Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no
Varamedlem 2 VALAND, Christian Norrønagata 11, 3920 Porsgrunn 918 22 190 Christian.Valand@nokas.no
Styremedlem/ medlemsrekruttering LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunvegen 32 E 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com Tel: 55 91 72 60, 472 52 759
Leder valgkomité RYDNINGEN, Dagfinn Kitdalen, 9046 Oteren 951 41 444 dagfinn.rydningen@storfjord.net
Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 922 47 855
Medlem valgkomité SKAANES, Knut Bakkeveien 16, 9360 Bardu 472 43 459
Representant for direkte medlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; onsdag - 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Medlem valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien, 9360 Bardu 481 29 278/908 86 931
Redaktør Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5, 9360 BARDU 901 92 211 joeyol-i@online.no
Sekretær og redaksjonsmedlem Brigadeavisa BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo