Brigadeavisa 2017 nr 1

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 14

Nr 1 - juni 2017

8. mai er Norges frigjøringsdag, den dagen da tyske militære styrker kapitulerte etter at de siden 9. april 1940 hadde okkupert landet vårt i fem år under andre verdenskrig. Datoen regnes vanligvis også som de alliertes seiersdag i Europa da den tyske hæren overga seg, krigen i Europa var over og Adolf Hitlers Tredje rike opphørte.

Frigjøringsdagen er i Norge offisiell flaggdag. I 1960 bestemte regjeringen at det skulle flagges den 8. mai som markering av femtenåret for frigjøringen. En meningsmåling utført samme år, viste at 75 % av de spurte støttet å gjøre dagen til fast, offisiell flaggdag. Frigjøringsdagen ble vedtatt innført som flaggdag ved kongelig resolusjon 27. april 1962.

I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner. ”Begrepet veteraner omfatter både militært og sivilt personell, og både stadig tjenestegjørende og de som har avsluttet sin tjeneste. Hovedgruppen av veteraner har sin erfaring fra en operasjon i utlandet. Den andre gruppen som faller inn under begrepet er personell som har deltatt eller vil delta i militæ­re operasjoner på norsk territorium. Det er altså operasjonens karakter som avgjør hvem som faller inn under veteranbegrepet, ikke hvor operasjonen geografisk finner sted”. Sitatet er hentet fra Stortingsmelding nr 34 (2008-2009).

På bildet ser vi statssekretær Tom Cato Karlsen fra Samferdselsdepartementet, Tysklandsbrigadeveteran Jens Solnes og visepresident i Brigadeveteranforbundet Arne Wærum, som sammen foresto kransenedleggelsen på minnesteinen over Tysklandsbrigaden. Bak Wærum ser vi Tysklandsbrigadeveteran Ingvald Johansen (litt skjult), FN- og brigadeveteran Alf Austvik, Tysklandsbrigadeveteran Torbjørn Nordhus, fylkesordfører Knut Werner Hansen, oberstene Knut Fredheim og Jørn Erik Berntsen. Foto Øyvind S. Ingebrigtsen, Hæren

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Innhold

Leder ...................................................... side 2 Veteranportrettet, Jørn Kildedal.. side 3 og 19 Øvelse Barfrost, 1967 ................... side 4 og 5 Nye avdelingssjefer i Brigade Nord ... side 6 - 8 Dane Vera Lynn hedret .................. side 8 og 9 Landsmøtet 2017 ............ ...... side 10 og 11 Nye Æresbrigadeveteraner ........ side 11 og 18 Ikke seriøs forsvarspolitikk ....... side 12 og 13 Åpent møte om landmakten ..... side 14 og 15 Minner fra MP-troppen .................. side 16 - 18 Torghatten brigadeveteranforening ... side 19 Tysklandsbrigaden 70 år ............. side 20 - 23 Veterandagen - ikke for alle veteraner .. side 24 Brigadeveteranenes bilder ........ side 24 - 26 Lokalforeningsnytt ............................. side 27 Forbundsnytt ....................................... side 28

Leder

Langtidsplanens innspurt, “Landmaktsstudien” er på beddingen. De signaler som er mottatt så langt er ikke særlig oppløftende. På et direkte spørsmål under en orientering i Istindportalen svarte brigader Aril Brandvik at “Hæren ikke hadde behov for helikopter”, han tilføyde riktignok at det kunne være godt å ha. Det er da man naturlig stiller spørsmålet; hvor sterke styringer er gitt!

Våre utspill mot general Sverre Diesen har fått rimelig oppfølging og støtte. Den sterkeste kommer fra Knut J. Støvne som er frilansjournalist i Vi Menn. Han går ettertrykkelig til angrep på Sverre Diesen og uttaler blant annet; “Hvis politikerne fortsetter å høre på Sverre Diesen, ender vi opp med en forsvarsstruktur som ikke er egnet til å ivareta vår sikkerhet”, og videre; “Sverre Diesen bærer et tungt ansvar for at Norges forsvarsstrategi går i en retning som øker spenningsnivået i våre nærområder, og reduserer handlefriheten vi har som nasjon”. Knut Støvne er forberedt på kommentarer fra Diesen når han kommer ut av sitt elfebenstårn, og det får han i fullt monn. På sin vanlige arrogante måte karakteriserer han sine motstandere med vanlig sarkasme og betegnelser som museumsvoktere.

En fullstendig uvitenhet fra hans opponenter hører med i Diesens kommentarer. At ikke hans motstandere forstår at han forvalter den ene sannhet irriterer ham voldsomt.

For Hæren er det tre elementer som hører med.

Kampluftvern, erstatning av artilleriet og oppgradering av

side 2

Leopard stridsvogn. Kampluftvern kommer , men artilleri og oppdatering av Leopard er satt på vent.

Brigadesjef brigader Eldar Berli gikk ut og gjorde det klart at brigaden ikke kunne vente på nytt artilleri, det hadde allerede overskredet sin brukstid og måtte umiddelbart fornyes. Han understreker her den alminnelige oppfatningen i Hæren.

Generalmajor Lars Sølvberg uttalte på et møte i Istindportalen den 22. februar at det mest skremmende med utviklingen var at forsvarsledelsen åpenbart ikke forsto alvoret i at de tunge våpensystemene som artilleri og stridsvogn trengte umiddelbar erstatning og oppdatering. Landmaktstudiens forslag på dette området imøteses med spenning.

Heimevernet er en annen del som behandles i Landmaktstudien. Det er derfor skremmende å registrere at en reduksjon av HV alt er i gang. I utgangspunktet lå det en reduksjon til ca 30000 mannskaper. Under behandlingen av langtidsplanen kom en endring til 38000. Det ble da fra flere politikeres hold hevdet at en hadde lyktes med en økning. En må jo være politiker for å påstå at det er en økning når den reelle situasjonen er en reduksjon på 7000 fra opprinnelig 45000. Denne reduksjonen er allerede i gang.

Det hevdes da at reduksjonen ikke er reell da disse 7000 ikke har utlevert personlig bekledning og utrustning. Feil igjen, en stor del av disse har utlevert dette, og en innlevering blir således en reduksjon. Hva Landmaktstudien kommer til er åpenbart uinteressant. Iveren etter å redusere Heimevernet, for mesteparten av landet den eneste tilstedeværende styrke, er stor. I forbindelse med reduksjonen av HV ble det på høyt nivå i Forsvaret uttalt at forsvarsgrenen ikke hadde kapasitet til å utdanne mer personell enn til å dekke et behov på 30000. GIHVs behov for årlig tilførsel viste at hans behov for å dekke opp styrken på 45000 var tilgjengelig. Når det i forbindelse med den foreslåtte reduksjon av HV har man altså vært nødt til å gripe til usannheter for å dokumentere sine påstander. Resultatet av Landmaktsstudien vil være avgjørende for hvordan vårt landforsvar, hær og HV, blir seende ut. Det er å håpe at politikerne griper til fornuften.

Signaler tyder på at så kan skje, spennende blir det i alle fall.

Med veteranhilsen Tore Kulsli president

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914, epost: bjonico@gmail.com

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Veteranportrettet

Etter befalsskolen fikk vi velge tjenestested, og jeg valgte Denne gangen har vi invitert lederen av Sørlandet Brigaden i Nord Norge, da jeg ønsket å tjenestegjøre i brigadeveteranforening, Jørn Kildedal, til å fortelle om en avdeling som var mye på øvelser, og som utdannet personell til mobiliseringsforsvaret. Vi var ofte på sin militære løpebane. øvelser, og i løpet av et år hadde vi nok rundt 60 døgn i felt og beredskap annenhver helg. Som lagfører for Radar PS 70, og senere troppsjef, hadde vi gode dager i en oppvarmet radarvogn med strømaggregat og muligheter for varme og diverse strømbrukende remedier. Jeg husker godt på en vinterøvelse når det kom en skipatrulje med infanterister gående forbi og ikke helt visste hvor de var. Vi tok de med inn i 8-10 manns teltet vårt, hvor videomaskinen og TV stod på med en film, og vaffeljernet var i full gang. De fikk vist sin posisjon, fikk en vaffel hver og dro videre av sted. Tror de skulle ønske de hadde valgt en annen gren akkurat den dagen.

Jørn Kildedal i sin flotte Christianssand Artillerie Compagnie-uniform.

Foto privat

Befalsskole og jobben i Brig N var så givende, at jeg ”Jeg startet min militære karriere på Forsvarets Gymnas ønsket meg en videre utdannelse innen offisersyrket. i Halden. Som siste kull var det vemodig at skolen ble Jeg søkte meg derfor inn på Krigsskolen Gimlemoen og lagt ned, men trenden i samfunnet gikk mot at alle startet der høsten 1984. Her traff jeg også min kone Toril, skulle ha videregående skole. Plikttjenesten etter FG og vi giftet oss i 1985 og dro deretter opp til Bardufoss var for oss korporaler at vi måtte søke en befalsskole, igjen og jeg tjenestegjorde på nytt ved LLABtt Brig N og kom vi ikke inn, måtte vi avtjene vanlig verneplikt. og vi fikk våre tre barn, Marius (nyttårsbarn i Tromsø 1.

Jeg søkte meg til LSK Kjevik, men pga dårlig fargesyn jan 1985), og tvillingene Terese og Kristina som ble født kom jeg ikke inn, og ble sendt til Haslemoen på opptak på soldagen i Tromsø 21. januar 1988. der til Artilleriet, noe som senere har preget min fritid med saluttering og interesse for artillerihistorie. Vi Jeg tjenestegjorde ved LLA-batteriet i Brig N frem til som hadde gått FG fikk to uker fri fra opptaksuka da sommeren 1988, hvor jeg ble beordret til rekruttskolen vi hadde fått den grunnleggende militære utdannelsen for Luftvernartilleriet i Gamlebyen. på Forsvarets Gymnas i våre sommerperioder. Vi ble mentorer for en del av våre romkamerater, og det å feste Jeg var med på mange øvelser i Brig N, men den som ga sterkest inntrykk var nok Anchor Express i 1986 under ankletsene riktig var noe vi ofte måtte lære bort.

Vassdalen-ulykken. Da satt jeg i Radar PS 70, kun tre km Etter opptaksperioden skulle vi velge linje i artilleriet. fra rasstedet, og hørte på all trafikken via brigadenettet Da jeg var over middels teknisk interessert, valgte som vi var koblet opp mot pga flyvarsel som vi sendte jeg Befalsskolen for Luftvern (BSLV) da det her var ut. Det var heftig trafikk på nettet i perioden rett etter opplæring i det nye RB 70-systemet og Radar PS 70. ulykken, og øvelsen ble stoppet dagen etter og vi måtte Denne skolen var dette året flyttet til Gamlebyen i returnere til avdelingene våre. Begravelsen av de 16 som Fredrikstad, noe som passet meg godt, da jeg var fra omkom var en sterk opplevelse som kommer til å sitte igjen så lenge jeg lever.

Sarpsborg.

Instruktørene på skolen var meget dyktige og miljøet var særdeles godt blant oss elever. Vi har i ettertid hatt jevnlige befalsskoletreff, sist i Sveits i 2013 (30 års jub) og neste år, i 2018, er det planlagt 35-årsjubileum på Bardufoss.

Tjensten i Forsvaret, og spesielt Brig N, har gitt meg umåtelig god erfaring også i det sivile liv. Det å være i felt på øvelser med høyt stressnivå sammen med kollegaer og medsoldater er en erfaring man ikke får andre steder. Å jobbe sammen i flere døgn i strekk, med fortsettelse side 19...

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Øvelse Barfrost 1967

oberst Rolf Iversen.

Av Morten Kasbergsen

I år er det 50 år siden Brigaden i Nord-Norge deltok i øvelse ”Barfrost” i Vest-Finnmark.

339-skvadron på Bardufoss spilte en sentral rolle i øvelsen.

I begynnelsen av august 1967 ble det offentlig kjent at den tradisjonelle høstøvelsen til Brigaden i Nord-Norge skulle finne sted i Finnmark måneden etter. Øvelse «Barfrost» var en nasjonal øvelse hvor hensikten var å øve de deltakende styrkene i strid i veifattig terreng.

Brigaden hadde ikke tidligere vært i Finnmark. Øvelsen foregikk i all hovedsak mellom Alta og Lakselv. Totalt deltok det 8000 soldater og befal i øvelsen, hvorav 2500 var mannskaper som var innkalt på repetisjonsøvelse.

Sjefen for Distriktskommando Nord-Norge, generalmajor Paul M. Strande, var øvingsleder. Etter øvelsen understreket han 339-skvadrons betydning. - Vi har svært gode erfaringer de ganger helikoptrene har deltatt.

Dette gjelder også øvelse «Barfrost». Bruken av helikoptre forandrer delvis karakteren av operasjonene når disse settes inn i større utstrekning. Det er en vesentlig fordel å ha helikoptre til disposisjon, sa Strande til Nordlys.

Et eksempel på helikoptrenes nytte var deres frakt av observasjonsposter langt bak flendens linjer. Disse observasjonspostene ga meget verdifull informasjon under høstøvelsen i Finnmark for 50 år siden. Ledelsen for parti Orange kunne i stor grad bygge sin strategi på informasjonen fra observasjonspostene.

Ifølge generalmajor Strande var øvelse «Barfrost» en svært vellykket øvelse. Det viste seg at Hæren kunne overføre styrker til Finnmark ganske hurtig, i hvert fall i 1967-målestokk. - Det er helt klart at Finnmark kan forsvares, men hvor lenge vil avhenge av hvor store styrker en eventuell angriper setter inn, slo øvingslederen fast.

Bergingstroppen i Våpenteknisk kompani var med under kollonnekjøringen til Vest-Finnmark. Her er hjulmateriellet kamuflert langs veien. Kjell E. Olsen var også med på denne øvelsen og har sendt oss flere bilder som vi mente passet bra å bruke i denne artikkelen.

Foto Kjell E. Olsen

Luftforsvarets 339-skvadron ble etablert på Bardufoss flystasjon i januar 1964 med helikoptre av typen Bell UH-1B Iroquois, for å støtte Haerens operasjoner i Nord-Norge. Under øvelse «Barfrost» fulgte skvadronen Brigaden i Nord-Norge til Vest-Finnmark. Helikoptrene fraktet personell, forsyninger, materiell og ammunisjon rundt i øvingsområdet.

Angrep bru

I øvelsens åpningsfase ble mindre styrker fra det angripende parti Orange landsatt med helikopter ved Skaidi bru. Deres mål var å ta brua fra parti Blå, men angrepet lyktes først da Orange også satte inn stridsvogner. Orange besto av Hærens avdelinger i Finnmark og personell fra Infanteriregiment nr. 5 på Østlandet, som var inne på repetisjonsøvelse. Blå besto av Brigaden i Nord-Norge under ledelse av brigadesjefen, side 4

Materiellet måtte ferges over Lyngenfjorden. Fordelen med slike landgangsfartøy er at man kan legge til rett i fjæra. Foto Kjell E. Olsen

Over Lyngenfjorden

I ettertid blir øvelse «Barfrost» i 1967 husket for spesielt to ting: ferginga av Brigaden i Nord-Norge over Lyngenfjorden, og magesjauen som mange brigadesoldater fikk etter at de ble servert bedervet lapskaus under transporten til Vest-Finnmark.

Brig N kjørte i kolonner til øvingsområdet. Totalt dreide det seg om nærmere 2000 kjøretøy. Teknisk

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 kompani brukte eksempelvis 36 timer på å kjøre fra Bardufoss til Alta. Kompaniet startet fra Bardufoss en søndag morgen og var framme i Alta-området mandag kveld. Kolonnene kjørte i en time og 40 minutter.

Deretter var det 20 minutters pause. Slik fortsatt det til de nådde øvingsområdet. - 45 mil med kolonnekjøring kan bli kjedelig, men det var et skiftende landskap med nydelige høstfarger, fortalte senere en av sersjantene i Teknisk kompani.

Lyngenfjorden var flaskehalsen under transporten til Finnmark. Alle kjøretøyene til Brig N måtte fraktes over fjorden fra Lyngseidet til Olderdalen, og tilbake igjen etter at øvelsen var slutt. Det ble blant annet brukt tre sivile ferger og to landgangsfartøyer til å frakte kjøretøyene og personellet over fjorden.

i forbindelse med at det ble lagt ut noen bilder fra ferginga over Lyngenfjorden.

«Turen videre fra den trafikkhavna var bare ræva - for veldig mange. I mitt kjøretøy var vi heldige, for vi hadde spist RSP i teltet og droppet lapskausen», skrev en annen.

«Lapskausen på den forflytninga har blitt historisk!

Fortsatt et skoleeksempel på hva man ikke skal gjøre», skrev en tredje brigadeveteran.

Når man er i felt er det viktig med vedlikehold på materiellet. Her sjekkes både fotsvetten og våpenpussen. Foto Kjell E. Olsen

Gjødslet veien

Ei av avdelingene i Brigaden i Nord-Norge hadde fått i oppdrag å servere middag til brigadesoldatene når de passerte ved et av fergeleiene. Problemet var bare at lapskausen som ble servert, var kokt i Indre Troms og fikk godgjort seg både lenge og vel på matkonteinere før den ble servert i Nord-Troms. Mange soldater fikk magesjau av den bedervede maten, men kolonnene kunne ikke stoppe hver gang en soldat ble dårlig i magen. Transporttidene måtte overholdes! Det har i ettertid blitt sagt at mange soldater som satt i lastebiler, måtte slenge baken over hekken på lasteplanet og la det renne mens kjøretøyene var i fart.

«På den andre sida av fjorden ble det servert lapskaus som mange hundre mager ikke tålte. Det ble gjødslet godt langs veien videre», skrev en brigadeveteran på Facebook-sida til Brigadeveteranforbundet i mai i fjor,

Sjekk barbering! Foto Kjell E. Olsen

Brigadeavisa - redaksjon Øivind Baardsen, oivind.baardsen@mac.com, 400 29 634 Johannes Irgens, joeyol-i@online.no, 901 92 211 Brigadeavisa følger redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Nye avdelingssjefer i Brigade Nord

Ny sjef i Sanitetsbataljonen

Av Øivind Baardsen

År om annet så skifter avdelingene i Brigade Nord sjefer.

Både bataljonssjefer og kompanisjefer bytter etter to-tre år. Siden i fjor sommer har flere av bataljonene i Brigade Nord fått nye sjefer.

Artilleribataljonen byttet sjef

Fredag 24. juni 2016 ble en historisk milepæl Oberstløytnant Karen Sofie Netland, flankert av avtroppende sjef for Artilleribataljonen. Avdelingen fikk ny sjef, Morten Anderssen (til v.) og kommandersersjant Geir Arne Stensrud. oberstløytnant Randi Åste Huse. Hun er den første Foto Winnefride Steen, Hæren kvinnelige sjef for brigadens artilleri. Gjør rett - Frykt Onsdag 29. juni, overtok oberstløytnant Karen ingen!

Sofie Netland rollen som sjef for Brigade Nords Artilleribataljonen stod oppstilt med både personell sanitetsbataljon, etter oberstløytnant Morten Anderssen. og materiell da det var høytidelig bytte av sjef fredag - Sanitetsbataljonens rolle i Brigade Nord er å redde 24. juni i Setermoen leir i Troms. Brigadesjef, brigader liv. Derfor kan vi aldri anse oss selv som «gode nok».

Eldar Berli foretok det formelle bytte av sjef.

Vi må alle jobbe for å bli bedre i våre roller og spille - Oberstløytnant Morten Jensen har bidratt godt til hverandre gode. Det er med stor ydmykhet og ikke så konseptuell utvikling av brigadens tunge ild. Takket være lite ærefrykt at jeg nå går på som bataljonssjef, sa Karen Morten er Norge verdensledende innen utnyttelse og Sofie Netland. intergrering av fellesoperativ ild, sa brigader Berli under avtakkingen. Morten Jensen ble under seremonien Steinar Dahl overtok 2. bataljon Torsdag 30. juni markerte slutten for 2. bataljons forfremmet til oberst. kontingent 1508 og sjefsskifte for bataljonen.

- Oberstløytnant Randi Åste Huse har den bakgrunnen Oberstløytnant Steinar Dahl har nå tatt over som sjef som skal til for å videreutvikle Artilleribataljonen. Vi for Brigade Nords infanteribataljon. trenger fremoverlente offiserer for å føre brigaden inn i en krevende fremtid - det får vi gjennom oberstløytant Huse, understreket brigader Berli under innsettingen på Setermoen.

Ny sjef i 2. bn er oberstløytnant Steinar Dahl (til v.) og oberstløytnant Bjørnar Eriksen forlater sjefsstolen for en stilling i brigadestaben.

Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

Her er oberstløytnant Randi Åste Huse (til v.) avbildet sammen med sin bataljonssjersjant, kommandersersjant Lars Kristian Utgård.

side 6

Oberstløytnant Bjørnar Eriksen går over i stillingen som G3 i Brigade Nord, som sjef for operasjoner.

- Min tid som sjef er nå over, etter tre år og tre måneders tjeneste. Takk for mine beste år på Skjold,

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 og takk for æren for å ha fått ledet dere. Vi har fått en «ny» infanteribataljon gjennom disse tre årene. Vi har utviklet den sammen, til å bli så hurtig og fleksibel at brigadesjefen kan benytte den hvor enn han måtte ønske, sa avtroppende sjef for 2. bataljon, oberstløytnant Bjørnar Eriksen.

- Bataljonen er takknemlig og er deg stor takk skyldig i innsatsen du har gjort for å ha fremmet både fotstriden, infanteriet og bataljonen i Hæren og i Forsvaret. Du har ledet tydelig fra front, og du har levert operativ evne.

Det har du vist gjennom øvelser i både inn- og utland.

Påtroppende sjef for MPkp, major Rolf Ingvar Torgals sammen med 2. bataljon har deltatt, med vernepliktige soldater, tre brigadesjef Eldar Berli og avtroppende sjef for MPkp, oberstløytnant år på rad i Latvia - alle suksessrike. Første året ledet du (m) Sigrid Sturladatter Engebretsen-Skaret. Foto Ole-Sverre Haugli også en multinasjonal bataljon. Vi fremstår meget godt Militærpolitikompaniet, major Rolf Ingvar Torgals. hos våre allierte. Jeg sier vi, fordi vi er et brigadesystem, fortalte brigadesjef Eldar Berli i sin tale til avtroppende Major Torgals kommer fra stilling ved Utviklingsbataljonssjef. seksjonen hos Forsvarets militærpolitiavdeling på - Det er med mye ydmykhet, glede og stolthet at jeg Sessvollmoen. 49-åringen har allerede hatt en lang står her i dag som den 34. sjefen for 2. bataljon, og og innholdsrik karriere i Forsvaret, med svært mange brigadens eldste infanteriavdeling. For meg er det en kontingenter internasjonal tjeneste bak seg. stor ære å få bære denne bereten - sammen med dere, talte påtroppende sjef for 2. bataljon, oberstløytnant Rolf Ingvar møtte til førstegangstjeneste 7. januar 1987 ved Feltartilleriets skole- og øvingsavdeling på Steinar Dahl, til sin avdeling.

Haslemoen i Våler kommune, Hedmark fylke. Han fullførte førstegangstjenesten som KO-assistent. Bare fire måneder etter dimisjon møtte Rolf til FN-tjeneste og reiste til Libanon og UNIFIL som geværsoldat.

Til sammen åtte kontingenter i UNIFIL (Libanon), UNOSOM (Somaila), UNPROFOR (Kroatia og Bosnia-Hercegovina) og SFOR (Bosnia-Hercegovina) er loggført på hans militære rulleblad før han gikk internasjonal linje på befalsskolen ved Oppland regiment.

Den Grufulde Mauks Orden (DGMO) bygger på de seder og skikker som våre forfedre håndhevet under Norges storhetstid, fra vikingetiden og fram til ca. år 1300.

Rett etter befalsskolen dro Torgals på nytt ut i et internasjonalt oppdrag. Denne gang gikk turen til DGMO ble innført samtidig som BN 2/BRIG N UNPREDEP i Makedonia. I mai 1999 kom han hjem etablerte seg på Maukstadmoen i 1955. Ordenen og jobbet så et par år ved Skolekompaniet, der han er ment å være et harmløst innslag i forbindelse med selv fikk befalsutdannelsen sin. Etter dette var han elev sosialt samvær, normalt det årlige julegildet, men også ved Luftkrigsskolen i Trondheim fra 2001 til 2003, før han jobbet med vakt & sikring i Luftforsvaret frem ved andre anledninger. til 2005, inkludert en periode i Afghanistan i ISAF VII. I august 2005 fikk Torgals sin første stilling som Militærpolitikompaniet skiftet sjef troppsjef og nå var denne erfarne offiseren beordret 12. januar 2017 til Militærpolitikompaniet i Brigade Nord. Etter – Min viktigste prioritet er å fortsette innføringen av denne første runden i Nord-Norge, dro han igjen til Ordning for militært tilsatte (OMT), sier ny sjef for Afghanistan i februar 2008. Etter fortsettelse side 8...

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 ...fortsettelse fra side 7

sommeren og hjemkomst fortsatte Rolf som troppsjef frem til sommeren 2009. Troppsjefstjenesten ble igjen avbrutt i 2011 av en periode som sjef for Police Mentoring Team i Afghanistan. Så var han politirådgiver i et Police Advisory Team i Afghanistan fra 2012 til 2013. Fra sommeren 2013 har han tjenestegjort ved Forsvarets Militærpolitiavdeling på Sessvollmoen, det meste av tiden som seksjonssjef ved Utviklingsseksjonen.

Fra 2015 og til 2016 var han igjen ute i internasjonal tjeneste, denne gangen som observatør i UNTSO, hvor han var stasjonert i Libanon og på Golan.

Dame Vera Lynn tildelt veteranforbundets Crest Av Johannes Irgens

Mandag 20. mars i år fylte Dame Vera Lynn 100 år! Selve sangstemmen fra 2. verdenskrig kom på 100 årsdagen ut med nytt album i ny sammensetning av de kjente og kjære melodiene, men også noen av de mindre kjente.

Et kort tilbakeblikk i 100 åringens fantastiske liv

Europas kanskje aller største sangstjerne gjennom tidene, Dame Vera Lynn, fylte 100 år den 20. mars i år.

Hundreåringen ble feiret med en stor konsert i London Palladium 18. mars. Arrangementet omfattet Dame Vera Lynn’s fantastiske liv.

Rettelse

I forrige nummer hadde vi veteranportrett av styremedlem Lars Johan Hellefossmo. Dessverre kom vi i skade for å utelate noen opplysninger om hans tjeneste.

Alle repetisjonsøvelser han deltok på; i 1965, 1968, 1973, 1977 og 1983, har vært i mobiliseringstillegget til Lett luftvernbatteri (LLA) i Brig N. På disse øvelsene var han også kanonkommandør og midlertidig sersjant.

Lars Johan Hellefossmo har også vært varaordfører i sin hjemkommune Salangen. side 8

Vera Lynn ble født i East Ham, London 20. mars 1917.

Opprinnelig het hun Vera Margaret Welch, men tok etternavnet Lynn etter sin bestemor, som artistnavn. Syv år gammel opptrådte hun på en East End Club, hvor hun sang og danset. Hun sluttet skolen da hun var elleve år og dro på turne i Storbritania med et ”Music Hall varieté show”. I 1933 begynte hun å opptre som solist.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 den mest populære sanger i Storbritanina. Hun fikk kallenavnet ”The Forces Sweethart” fordi hun hjalp styrkene å opprettholde og høyne moralen, blant annet gjennom sitt eget BBC radioprogram og radioshow ”Sincerely Yours” fra 1941-1947. Programmene gikk ut på kortbølge og nådde styrkene over hele verden.

Her sang hun sangene som ble symbolet for den andre verdenskrig; ”White Cliffs of Dover” og ”We’ll Meet Again. Don’t know where, don’t know when.” Sistnevnte ble krigstidens klassiker.

Hun hadde en fantastisk melodisk, myk stemme som fikk hver soldat, sjømann og flyger til å føle at hun sang til han personlig, og minnet han om den kona, den forloveden, den jenta han måtte forlate der hjemme.

Denne fantastiske kvinnen har ikke vært en moralsk styrke bare for de britiske soldatene under krigen, men også for de allierte i hele Europa herunder de norske krigsseilerne.

I tillegg til sangen har hun spilt inn tre filmer i perioden 1942 til 1944, henholdsvis ”We’ll meet again”, ”Rhythm Serenade” og ”One Exciting Night”. For sin innsats har hun mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet fikk hun ”Order of the British Empire i 1959 og ble rangert til ”Dame of the British Empire” i 1975 med tittelen: Hun hadde en sensuell stemme og sang med et hint om Dame Vera Lynn. sårbarhet, og uten primadonnanykker. Det gjorde at hun fort vakte det Britiske publikums oppmerksomhet.

Første radio opptreden hadde hun i 1935 med det berømte Joe Loss Orchestra. Det var ingen stor overraskelse da hun kom ut på topp i England i 1939.

I hennes selvbiografi ”Some Sunny Day” som kom ut i 2009 sier hun nokså selvopptatt, at da krigserklæringen mot Tyskland ble kjent 3. september 1939, var hennes første tanke: ”Oh dear! Der røyk sangkarrieren!” Hun var da en lovende sanger, men som nå regnet med at alle hennes drømmer ville falle i grus. Interessen for sang og musikk ville nok ikke være tilstede i samme grad i tiden som ligger foran, tenkte hun. Der tok hun heldigvis feil.

Den mest kjente og udødelige sangen er vel ”We’ll Meet Again” som ble innspilt på den gamle 10-tommers 78-plata allerede tre dager etter krigserklæringen. Et særdeles viktig innslag av optimisme og håp i de mørke krigsårene.

Vera Lynn ble både under andre verdenskrig og etterpå,

Dame Vera Lynn er særdeles interessert i ivaretakelse av veteranene og veteransaken. Dette har også medført at hun har blitt kjent med Brigaden i Nord-Norge Veteranforbundet, nå kalt Brigadeveteranforbundet - som også omfatter krigsveteraner og tysklandsbrigadeveteraner.

For sin innsats for soldatene og oss alle gjennom generasjoner, fikk hun Brigadeveteranforbundets Crest, som på vegne av forbundet ble overrakt henne i sitt hjem av Johannes Irgens i forbindelse med 100 årsdagen. Sangstjernen takket for den oppmerksomheten hun fikk og ba meg overbringe sin hilsen og takk til Brigadeveteranforbundet og alle veteraner i Norge. Foto Emily Irgens Minchin

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Landsmøtet 2017

lokalforeningene. Forbundsstyret tok opp sakene med den nye samhandlingsavtalen mellom forbundet og Av Øivind Baardsen Brigade Nord, forslag til kontingentøkning og utsatt frist Årets landsmøte ble tradisjonen tro arrangert for betaling, og 65-årsmarkeringen for Brigaden i Nordpå Setermoen med hovedaktivitetene lagt til det Norge i 2018. Forslaget til økning av kontingenten falt, såkalte Millionbygget, tilhørende Nord-Hålogaland mens de andre sakene ble tatt til etterretning. heimevernsdistrikt 16. Det er flere grunner til dette. brigadeveteranforening tok opp Brigade Nord sørger for transport (bil), forpleining Midt-Troms i messa, og de stiller med fordragsholder. Nord- veteranbegrepet, videre drift av Brigadeveteranforbundet Hålogaland heimevernsdistrikt 16 låner ut sitt øvings- og kanonene på Lapphaugen. Styret skal følge opp og treningssenter ”Millionbygget” til overnatting, saken med anerkjennelse av brigadeveteranene, møterom, sosialt samvær og til gjennonføring av selve den nye samhandlingsavtalen sikrer videre drift, og årsmøtet. Dessuten ønsker mange av delegatene og Artilleribataljonen skal sammen med to brigadeveteraner sørge for at kanonene tas inn om høsten og settes ut om besøke området hvor de tjenestegjorde tidligere. våren.

Mange av de tilreisende ankom mandag 3. april via Evenes flyplass, hvor vår solide støttespiller, Bjørnar Nicolaisen, hentet disse. På kvelden var det et arbeidsmøte i sekretariatet, og sosialt samvær med mye mimring og latter.

Hedmark brigadeveteranforening hadde fremsatt forslag om at lokalforeningene skal forestå kontingentinnkreving og sende frem vedtatt andel til forbundet. Etter noe diskusjon, falt forslaget mot én stemme.

Hordaland hadde sendt inn forslag om å delta på fellestur til Normandie i 2018. Turen annonseres i Brigadeavisa og på forbundets nettsider, og Hordaland brigadeveteranforening har arrangøransvaret internt i forbundet. Foreningen hadde også etterspurt opplysninger om tidligere tildelte ferdighetsmerker, og om muligheten til å oppspore opplysninger og evetuelt å Det ble gjort en endring blant delegatene, da Arne skaffe seg medaljer/merker. Det er dessverre mangelfulle Wærum erstattet Jan Birger Hult Enoksen fra Midt- registre sentralt i Forsvaret, og det kan være vanskelig å Troms. Delegaten fra brigadeveteranforeningen i Stor- spore opp denne informasjonen.

Oslo var forhindret i å møte.

Brigadeveteranforeningen i Hordaland hadde også Presidenten leste årsberetningen, før kasserer Knut fremsendt spørsmål rundt felles uttalelser angående Bakke gjennomgikk regnskapet. Regnskapet og forsvarspolitikk fra lokalforeningene. Lokalforeningene revisjonsrapporten ble godkjent. I år var det innmeldt står fritt til å bruke uttalelser fra forbundet, samt fremme hele elleve saker til årsmøtet fra forbundsstyret og eget syn i aktuelle forsvarsspørsmål.

Tirsdag ble selve landsmøtet åpnet av presidenten, Tore Kulsli. I år var det oberstløytnant Bjørnar Eriksen, operasjonsoffiser (G-3) i Brigade Nord som holdt foredrag om dagens brigade. Dagfinn Ryningen ble som tidligere år, valgt som dirigent og ledet forsamlingen gjennom årsmøtet.

Under landsmøtet ble det markert spesielt at Tysklandsbrigaden er 70 år i år. Det ble holdt foredrag og foretatt kransnedleggelse ned minnesteinen over Tysklandsbrigadene ved Troms forsvarsmuseum.

Foto Tommy Sarnes

side 10

Etter dette la forbundet frem aktivitetsplanen for 20172018, med oppfølging av saker/vedtak fra Landsmøtet, planlagt deltakelse under markeringene av Frigjøringsog Veterandagen 8. mai rundt omkring i landet, planlagte styremøter, møter med brigadeledelsen ved behov, besøk i lokalavdelingene, videre jobb med å etablere lokalforeninger i Alta og Harstad, utgivelse av Brigadeavisa 2-3 ganger i året, informasjon til dimitterende brigadesoldater to ganger i året, gjennomføre julegjøgg i desember 2017 og landsmøte våren 2018.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Nye Æresbrigadeveteraner

Så la kassereren frem budsjettet for 2017. En utgiftspost på kr 19000,- til Brigadeavisa ble overført til posten Det innkom to forslag til kandidater for 2017. En fra ”Drift av forbundet sentralt”, og den blir da kr 112000,- den unge garde og en veteran fra Tysklandsbrigaden. , som gir et overskudd på kr 9050,-. Budsjettet ble vedtatt.

Om kandidat Carl Carlsen uttaler forslagsstilleren: Grenader/visekorporal 1. klasse Carl Henrik Eig Når det gjelder saken om kontingent og Carlsen har tjenestgjort som Admoff i stab Brigade kontingentrefusjon, ble lokalforeningene pålagt av Nord siden 2010, en stilling han fortsatt innehar. landsmøtet om å følge opp medlemsregisteret for sin Carl har vist en utmerket evne til å yte sitt beste forening innen de gitte frister. for Brigadeveteranforbundet i forbindelse med forberedelser og gjennnomføring av våre arrangementer.

Så var tiden kommet til valg. Presidenten, kassereren, Han jobber effektivt i det stille, og ryddighet/orden styremedlem Inge Tore Ludvigsen, varamedlem Thor preger hans person. Videre er Carl meget hjelpsom, Espenes, valgkomitémedlem Magnus Haakseth og langt utover det forventede, når noen trenger hjelp i revisor Hjalmar Indrevoll, var ikke på valg i år. Sekretær det daglige arbeide. Han ser hvor “skoen trykker”, og Øivind Baardsen, styremedlem Lars Johan Hellefossmo, er en person som gjennom sin væremåte høster stor og varamedlem Christian Valand ble alle gjenvalgt for tillit. Et enstemmig kollegium innstilte på utnevnelse. to år. I valgkomitéen overtok komitémedlem Knut Da Carl var fraværende under Landsmøter 4. april, ble Skaanes ledervervet, og Håkon Hofstad kom inn som overrekkelsen foretatt under fredagsbriefen i BrigKO nytt medlem.

31. mars i nærvær av brigadestabens personell. En noe overrasket men åpenbart takknemmelig Carl mottok Avslutningsvis ble det i anledning at det er 70 utnevnelsen til stor jubel i forsamlingen. år siden Tysklandsbrigaden ble etablert, vedtatt å gi en oppmerksomhet til tidligere ledere av Tysklandsbrigadenes veteranforbund Nord-Norge, Per Fjellstad og Arnulf Normann. Presidenten skal utføre oppdraget.

PS! Se flere bilder fra Landsmøtet på side 26. Red anm.

Visekorporal 1. klasse Carl Henrik Eig Carlsen, mottok æresbevisningen under brigadens ukebrief i Heggelia, av Bjørnar Nicolaisen (til v.) og president Tore Kulsli (til h.). Foto Øivind Baardsen

Jens Solnes (87) fra Salangen var i Brigade 502 i Tyskland fra 195051. Han holdt et meget interessant foredrag under landsmøtet. Etter foredraget ble han utnevnt til Æresbrigadeveteran og mottok et synlig bevis fra presidenten Tore Kulsli (til v.). Foto Tommy Sarnes

Om kandidat Jens Solnes uttalte forslagsstilleren: Jens Solnes tjenestegjorde i Tysklandsbrigade 502 som lagfører. Ved tilbakekomst til Norge lå det en innkalling til repøvelse ved Feltbn 1 IR 16. På repøvelsen i 1951 tjenestegjorde han som NK/TR og allerede i 1952 som KPass. Koreakrigen raste og beredskapen var meget høy.

Både i Tysklandsbrigaden og i Norge hadde Jens kaptein Alfred Henningsen som KP-sjef. Utdannelse i Oslo gjorde at han hadde fritak til 1959. Da ble han tilsatt som Områdesjef i Bardu og Salangen HV-område. En fortsettelse side 18...

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Ikke seriøs forsvarspolitikk av Tore Kulsli

l Folkebladet 24. mars angriper leder av utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, Anniken Huitfeldt (A), Senterpartiets representantforslag og kaller det et politisk spill, «ikke seriøs forsvarspolitikk».

Brigadeveteranforbundet er politisk nøytralt, men kan ikke annet enn å undres over et så kraftig angrep på en «fremtidig» samarbeidspartner i en eventuell ny regjering, og i tillegg også en navngitt politiker. Fylkesleder i Ap, Cecilie Myrseth, føler åpenbart et behov for å glatte noe over dette utspillet. Jfr.: Folkebladet 25. mars 2017.

fra henholdsvis Bardu, Målselv og Lenvik. Som folkets og sine respektive kommuners representanter, var de forbausende enig tross forskjellig politisk ståsted.

Som grunnlag for våre uttalelser om useriøs forsvarspolitikk er det nødvendig å gå tilbake til: Da Regjeringen foreslo, mot Forsvarsjefens uttalelser om utflytting av Forsvarsgrenstabene, at de respektive grenstaber skulle lokaliseres til steder hvor forsvarsgrenene var sterkt representert. Stortinget vedtok at Sjøforsvarsstaben skulle lokaliseres til Haakonsvern, Hærstaben til Bardufoss, og Luftforsvarsstaben til Bodø, hvor Luftforsvaret på den tid var sterkt inne. Luftforsvarsstaben flyttet ikke til Bodø som forutbestemt, men til Rygge, en vedtatt nedlagt base. Luftforsvarsstaben ble altså flyttet til Rygge med velsignelse av forsvarssjefen og forsvarsministeren, stikk i strid med det Stortinget hadde vedtatt.

Den etablerte lobby til støtte for Rygge arbeidet jevn og trutt for sitt syn. Lobbyen besto blant annet av to trestjerners generaler, samt ordførere i Østfold, med flere. Dette til tross for at det ikke, etter vår mening, finnes en eneste operativ begrunnelse for å plassere Luftforsvarsstaben på Rygge. Et mysterium er at de klarte å få med seg regjering og Storting på dette, etter vår oppfatning, meningsløse og lite faglige stuntet. I tillegg også et gedigent pengesløseri. Men Rygge-forkjemperne har kjempet for seg sjøl og vunnet fram, uten å ta hensyn til resten av vårt land og vår nasjonale hærs ubestridte behov for helikopterstøtte, i tillegg til muligheten til å steppe inn i sivile redningsaksjoner i nordområdene. Et bedre eksempel på «ikke seriøs forsvarspolitikk» skal en lete lenge etter.

Anniken Huitfeldt har vært leder av Utenriks- og forsvarskomitéen siden 2013.

Uttrykket «ikke seriøs forsvarspolitikk» gir anledning til å kommentere en del av innholdet i Langtidsplanen for Forsvaret. Brigadeveteranforbundet har tidligere avgitt uttalelser til planen og arrangerte et åpent og godt besøkt møte i Istindportalen 22. februar d.å., hvor situasjonen ble godt beskrevet og kommentert. Innledere som tidligere GIH, generalmajor Lars Sølvberg, og tidligere sjef for 339, 337, samt Flyskolen, major Kjell Martinsen, beskrev på en utmerket måte dagens og også en tenkt situasjon, bundet opp i LTP både på hærsiden og helikoptersiden. I panelet satt ordførere

side 12

Etter det vi kjenner til skal Luftverninspektoratet også lokaliseres på Rygge i tillegg til LST. 339-skvadronen er jo blitt en viktig brikke i dette systemet med argumenter for støtte til spesialstyrkene og politiet. Den beste støtte til spesialstyrkene burde jo seriøst da tilsi plassering av et element fra 339 på Rena?

Politiet arbeider jo også med planer om ytterligere anskaffelse av helikopter. Etter de begrunnelser som fastsatte plassering av grenstabene i sin tid, burde den naturlige plassering av LST og Luftverninspektoratet være Trøndelag, hvor kampflybasen er lokalisert.

Det som mer og mer fremstår som et feilgrep i LTP er jo nedleggelsen av Andøya Flystasjon og etablering av

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 base på Evenes. Andøya har gjennom årtier bevist sin berettigelse og er høyt anerkjent for sin profesjonalitet både innenlands og utenlands. Forholdene er lagt til rette for virksomheten gjennom mange år. Tilsvarende forhold kan vanskelig etableres på Evenes. Å reetablere Evenes flystasjon innebærer betydelige investeringer, og det kan ikke ses at de nødvendige garantier foreligger. Til de som spør, er svaret at en får følge med på utgiftene og se om beregningene holder. Så vidt vites har ennå ikke Stortinget vedtatt noen utbygging på Evenes.

Til utgangspunktet for innlegget, leder for utenriksog forsvarskomiteens uttalelser, om ikke seriøs forsvarspolitikk, må det jo være anledning til å stille spørsmål ved de investeringer som allerede er gjort.

Stortinget vedtok i 2008 at hovedbase for helikopter skulle være på Bardufoss. De gjentok dette i 2012.

Grunnsteinen til hangaren ble lagt i 2014 og var ferdig i 2016, til en pris av 800 millioner. Etter nåværende LTP blir det god plass i den nye hangaren. Det må være grunn til å spørre om det ikke er noen grense for investeringer som ikke kommer til nytte. Dette kan man rette på ved å vedta at 339-skvadronen skal lokaliseres til Bardufoss sammen med 337, og med et element på Rena. l verste fall vil Luftforsvarets del av LTP bety nedleggelse av en anerkjent og veldrevet flystasjon på Andøya, og langt på vei Bardufoss. En reetablering av to nye flystasjoner, Evenes og Rygge, vil være en skandale i unødvendig pengesløsing, samt et slag under beltestedet for landets beredskap og majoriteten av det fagmilitære syn på hva som gagner vårt land.

Forfatterne Knut Solnes og Harald Layton. Foto Nye Troms

Vassdalenboka - halv pris

Nå kan du sikre deg boka om Vassdalenulykken til halv pris, og vel så det. Boka «Den siste dagen» som forteller om dramaet før, under og etter rasulykken i 1986 der 16 unge norske soldater omkom selges nå ut sterkt rabattert. Det er restlageret som skal ut, og det gis også mengderabatt.

Boken kom ut i desember 2015, men er fortsatt svært aktuell. Etter at boka kom ut er flere krefter satt i sving for å få ulykken gransket på nytt.

1 bok – kr 150,- 2 bøker – kr 250,- 3 bøker – kr 300,5 bøker – kr 400,Porto kommer i tillegg – og det lønner seg også portomessig å kjøpe flere bøker, eventuelt at flere går sammen om èn sending. Bøker kan bestilles direkte hos forfatter Knut Solnes, epost knut.solnes@nye-troms.no Merk om bøker ønskes signert.

Veterancamp på Helgelandsmoen! Aktiviteter for voksne, barn og familier; militær hinderbane, fotballakademi, cheerleading, kart og kompass, lynsjakk, fysikk i praksis og flere andre aktiviteter. Mer info på; veteransopen.no Faksimile. 30. mars stod denne kronikken på trykk i Troms Folkeblad.

Red anm.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Åpent møte om landmakten

forsvaret av Norge, lagt frem av forsvarskommunene i Troms, Midt-Troms regionråd, Troms fylkesråd og Av Øivind Baardsen personer med inngående kjennskap til Forsvaret.

Onsdag 22. februar arrangerte Brigadeveteranforbundet Sølvberg og Martinsen har også bidratt i arbeidet med et åpnet møte om den fremlagte langtidsplanen dokumentet.

(LTP) for Forsvarssektoren, og den pågående Senere i august ble dokumentet presentert for landmaktutredningen.

Utenriks- og forsvarskomitéen under en åpne høring Etter et initiativ fra lederen i Midt-Troms i hovedstaden. ”Vi har foretatt beregninger av antatte brigadeveteranforening, Tommy Sarnes, hadde man finansieringsbehov for kommende langtidsperiode, det invitert tidligere generalinspektør for Hæren, Lars J. vil si de neste fire årene. Det må være rom for disse i Sølvberg, tidligere sjef for 337 og 339-skvadronene, langtidsplanen og de kommende års budsjetter,” sier Kjell Martinsen, ordførerne i Målselv og Bardu, Nils fylkesrådsleder Cecilie Myrseth.

Foshaug og Toralf Heimdal, og leder for Midt-Troms regionråd, Geir-Inge Sivertsen, til å holde innlegg.

Forbundet hadde i forkant av møtet sendt ut pressemelding og det var noe forhåndsomtale i lokalavisene i Midt-Troms. Det var drøyt 100 personer som hadde møtt frem i Istindportalen på Heggelia denne onsdagskvelden, for å høre på innleggene til de inviterte. Hovedtema for møtet var; ”Landmaktens relevans i fremtidens sikkerhetspolitiske bilde”. To av de sentrale spørsmålene man er opptatt av i Tromsregionen, er; vil 339-skvadronen og Brigade Nord overleve landmaktutredningen?

Lars J. Sølvberg startet møtet med en lengre innledning.

Nå ble det ikke den store debatten, da man ikke hadde noen klare ”motkandidater” til det sammensatte panelet for anledningen. I sitt innlegg kalte han seg for nordlending, etter til sammen 20 år i regionen. Sølvberg valgte å brukte noe humor gjennom foredraget, selv om tema var alvorlig nok. Han poengterte i åpningen at området vi befinner oss i, er det viktigste militærstrategiske punktet nord for Berlin og vest for Murmanskfjorden.

-Som pensjonert offiser kan jeg i dag uttale meg helt ukritisk og ansvarsløst, presiserte den tidligere Tommy Sarnes ledet foredragsholderne og forsamlingen generalmajoren. Han er dog bekymret over at Norge ikke har en hær, i den betydningen som deles av resten gjennom møtet med ro og profesjonalitet. av verden. -Et skikkelig landforsvar bør bestå av en hær 10. august i fjor ble det såkalte ”Tromsdokumentet” - med 100000 soldater, 50000 i Heimevernet, 40000 i et tverrpolitisk innspill til langtidsplanen for å styrke en hær-reserve og 10000 i aktiv tjeneste, poengterte

President Tore Kulsli ønsket velkommen og åpnet møtet.

side 14

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 han. Sølvberg mente videre at mange av de aktuelle scenariene vi kan stå ovenfor i fremtiden, ikke tas høyde for i forsvarsplanleggingen. -Det kan rakne andre steder, og vi i nord rammes av en domino-effekt, sa han videre. Våre fiender vet godt hvordan våre planleggere tenker, og kan handle annerledes enn vi venter. -Skal vi være forberedt på å forsvare oss mot alle typer angrep, også hybrid krig, må vi ha et bredt forsvar og ”fingerspitzgefühl”, sa Sølvberg. Han var også helt klar på viktigheten av det territorielle forsvaret, og at det ikke må slippes av syne. -Man kan heller ikke sende avgårde et missil, bare litt, poengterte han.

Kjell Martinsen, tidligere offiser i Luftforsvaret, holdt også et militærfaglig innlegg. Han fremholdt klare synspunkter på hva som kreves for å ha en solid landmakt. Han poengterte helikoptrenes viktige rolle i samarbeid med et landforsvar. -Sivile eller maritime helikoptre er verken utstyrt eller bemannet i forhold til behovene i en stridssituasjon, på samme måte som Bellhelikoptrene ved 339-skvadronen, sa Martinsen.

Tore Kulsli tok også ordet mot slutten av møtet og sa at han var godt fornøyd med de innspillene som fremkom underveis. Spesielt engasjementet til ordførerne i Bardu Det var flere lokalpolitikere til stede i salen, i tillegg til og Målselv, gledet presidenten. Derimot var han ikke forsvarsansatte og noen innbyggere som håpet å få noen videre imponert over den lobbyvirksomheten som har svar på sine mange spørsmål. Møtet varte i hele to og en vært drevet på Østlandet, i tillegg til de scenarioene halv time, og den planlagt kinoen ble flyttet til nabosalen som er skissert i LTP. -Det er helt utrolig at en junta på Rygge har klart å få gjenåpnet en nedlagt flystasjon, Blackbox, slik at debatten ikke måtte avbrytes. tordnet Kulsli.

Lederen i Midt-Troms regionråd, Geir-Inge Sivertsen, som også er ordfører i Lenvik, sa at de både ble forbauset Hærens og Heimevernets fremtid har vært satt på vent og forbannet da LTP’en ble lagt fram, og det viste seg etter at Regjeringen la frem LTP’en i fjor. Samtidig sier at 139 luftving er vedtatt nedlagt og Bell-helikoptrene den vedtatte planen at vi investerer milliarder i kampfly, skal flyttes til Rygge. -En hær uten helikoptre, er ingen maritime overvåkningsfly og nye ubåter. Forsvarsminister hær, fortsatte han. Han hadde håp om at neste innspill Ine Eriksen Søreide har foreløpig ikke lagt planen for gjennom Troms 2-dokumentet, ville bli lagt merke til veien videre for landmakten. Et ekspertutvalg, under ledelse av brigadér Aril Brandvik, har fått i oppdrag å når det er ferdig. legge frem sine vurderinger for Stortinget før høsten, Brigadeveteranforbundet, gjennom presidenten, fremla gjennom den såkalte Landmaktutredningen. Så vil påstanden om at landstridskreftene, altså Hæren og fremleggingen av statsbudsjettet for 2018, fortelle Heimevernet, utgjør selve kjernen i et militært forsvar. I hvordan landmakten blir prioritert. en væpnet konflikt er det på landjorda striden avgjøres, og der er det bakkestyrkene som er trent og utrustet Det var ikke mange av de fremmøtte som benyttet for denne type konfrontasjon. -Jeg har lite til overs for muligheten til å stille spørsmål. Men, visepresident det undergrunnsarbeidet som har foregått sørpå, sa Svein Sæther i brigadeveteranforbundet, lokalpolitiker Kulsli, og som har ført til at Rygge er blitt pekt på som i Lavangen og tidligere offiser, meldte seg ut av Høyre i protest da LTP kom. -Jeg har et håp om at de sentrale hovedbase for helikopter i Forsvaret. politikerne i Oslo, kommer på bedre tanker etter at Troms 2-dokumentet er fremlagt, sa Sæther.

Hele panelet, fra venstre; Geir-Inge Sivertsen (H), Nils Ole Foshaug (Ap), Toralf Heimdal (Sp), Lars J. Sølvberg og Kjell Martinsen.

Alle foto Øivind Baardsen Kjell Martinsen bidro med militærfaglige betraktninger.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

MINNER FRA MPTR/BRIG N Av Per-Jacob Solhaug

Hærens intendantur i Vatneleiren ved Sandnes. Jeg var opprinnelig innkalt til førstegangstjeneste ved Militærpolitikompaniet/Hærens transportkorps sin skole- og øvingsavdeling i samme leir med fremmøte to dager tidligere, men hadde etter sesjonen i Narvik søkt opptak på befalsskolens MP-linje. Reisen til Vatneleiren skulle skje med fly fra Evenes til Sola. Dette ble mitt livs første flytur; med Braathens melkerute langs vestkysten!

Flyplassen på Evenes var jo åpnet 30. juni året før – og delvis bygget med penger fra Forsvaret.

Fra min første dag i Heggelia og Brigaden i Nord-Norge 27. juni 1975 har mitt militære hjerte banket for Brig N og Indre Troms. Selv om det senere er blitt mer enn 40 års tjeneste nasjonalt og internasjonalt for FN, NATO og bilateralt politiprosjekt i Afghanistan med grad fra politikonstabel til politimester og med grad som reserveoffiser opp til og med oberstløytnant er det allikevel tjenesten som sersjant i Militærpolititroppen/ Skoleåret 1974-75 på BSHTI gikk raskt under Brigaden i Nord-Norge som er mitt hjerte nærmest. mottoet; Initiativ – Driv - Kontroll. Skolesjef var major Olav Risøen Nagell, og som kullsjefer hadde vi i aspirantperioden løytnant Arne Dahlberg og i skoleperioden løytnant Helge Skeie. Sjef for skole- og øvingsavdelingene i Vatneleiren var oberst Jon Borthen.

Et av minnene fra skoleåret var at under den tre uker lange vinterøvelsen på Hardangervidda bodde vi de to første ukene på Fossli Hotel(!) ved Vøringsfossen.

Den siste uken gikk vi på ski i strålende solskinn fra Vøringsfossen til Hovden i Setesdalen.

En ung MP-sersjant Solhaug foran kartet som viste området militærpolitiet opererte i. Foto via Per-Jacob Solhaug

Det var kun to hjemreiser i skoleåret; til jul og til påske.

De lave dagpengene ble forsterket med helgejobbing på ulike oljebaser i Stavangerområdet og som dørvakter på utestedene i byen. Dette medførte at vi fikk god kontakt med lokalbefolkningen – uten at jeg skal utdype det noe nærmere… Skoleåret ble avsluttet på en verdig måte hvor også befalsskoleelevenes familier ble invitert til en helg i Vatneleiren. Tror mamma og pappa levde lenge på minnene fra flyturen med Hercules fra Bardufoss til Oslo og besøket i Vatneleiren. Mitt neste stopp var Heggelia og tjeneste som sersjant ved MPtropp/Brig N.

Her var det til tider slit og tunge tak under nye og uvante forhold, men også godt kameratskap på tvers av avdelinger og utfordrende oppgaver for en 20-åring under den kalde krigen. Å skulle utøve lederskap som sersjant for jevnaldrende kunne også være utfordrende.

Tiden som sersjant gjorde at en på kort tid utviklet seg mer og mer på det personlige plan, og med den tjenesten vi til daglig utførte mot militært personell – og mot det sivile samfunnet og de situasjonene vi der møtte – gjorde at livserfaringene økte fra dag til dag. Livserfaringer som var en god ballast ved senere yrkesvalg.

MP-kompaniet oppstilt i Heggelia 1975. Foto via Per-Jacob Solhaug

Den 12. juli 1974 var jeg innkalt til opptaksprøver på Befalsskolen for Hærens transportkorps og Her ble jeg innkvartert på loftet på Heggelia befalsmesse side 16

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 med rom rett over baren!

Den 27. juni 1975 meldte jeg meg til tjeneste hos MP-sjefen, kaptein Eilert Stuedal. Like etter hadde vi første oppstilling hvor brigadesjefen, oberst Kjell Hope, inspiserte MP-troppen. Kaptein Knut Kjeverud overtok like etter dette som ny MP-sjef. Troppen var organisert med troppsstab og fire MP-lag á 12 mann. Jeg skulle være lagfører for MP-lag 3. Lag 3 bestod av MP-soldater fra Trøndelagsfylkene. Mange av soldatene var oppvokst på trøndergårder eller hadde annen arbeidserfaring med maskiner o.l., og var håndfaste og nevenyttige karer slik at å legge kjettinger på Volvo jeepen da snøen kom, eller sette opp 16-mannsteltet i Alfaområdet gikk som en lek. For ikke å snakke om å ordne opp i bråk mellom soldater og sivile når restauranten Ands-Inn stengte for kvelden. Ved et høve endte et forlovelsesselskap på Ands-Inn med at den vordende brudgom hoppet i elva i Andselv sentrum, på veien inn mot flystasjonens hovedkvarter. Etter å ha berget ham opp og avlevert han på sykestua i Heggelia måtte jeg tilbake på rommet og bytte til tørr uniform. Siden vi bare var tre sersjanter i troppen sommeren og høsten -75 ble det mange vakter på oss tre.

Tjenesten for MP-lagene bestod av patrulje- og ordenstjeneste i Bardufoss-området, men også til Setermoen og Skjold til støtte for de mindre MP-lagene i Stabskompaniene i henholdsvis Bn 1 og Bn 2. I Bn 3 i Åsegarden var det også et lite MP-lag i Stabskompaniet, og det ble forsterket hver helg med en patrulje fra MPtroppen i Heggelia ledet av MP-lagets nestlagfører; en korporal. Også til Tromsø gikk det hver helg en patrulje fra Heggelia. Den ble ledet av lagføreren. Tidligere hadde det også vært en «Narvik-patrulje». Tromsø-patruljen ble innkvartert på Forsvarets permsenter Sydspissen.

Her startet gjerne lørdagens tjeneste med kontroller på forlegningsrommene for å sjekke at det ikke ble nydt alkohol på militært område før soldatene dro ut på byen. Og det ble det! Hver søndag kveld returnerte Tromsø-patruljen Heggelia med beslaglagt alkohol fra Sydspissen. Tjenesten i Tromsø hadde politistasjonen som utgangspunkt og det ble kjørt kombinerte patruljer med militært og sivilt politi. Det var stor stas for MPsoldatene å få kjøre patruljer med politiet i deres ”majer”.

Forøvrig hadde MP-troppen først Ford Transit-majer og senere VW-majer til bruk ved ordenstjenesten.

Jeg husker spesielt en Tromsøpatrulje høsten 1975 da

NATOs stående Atlanterhavsflåte besøkte Tromsø. Vi «slåss» fra fredag ettermiddag til natt til mandag med NATO-gaster som drev med alt fra uprovosert vold på restauranter og i gatene, til å knuse butikkvinduer og gjøre innbrudd i butikkene i Storgata. Vi måtte utsette hjemreisen til Heggelia til langt ut på mandagen, før alt hadde falt til ro og ordnet seg. Da jeg mange år senere som politimester i Politidirektoratet besøkte ulike politikamre i brigadeteigen var det mange av de eldre politibetjentene som snakket varmt om de håndfaste MP-soldatene fra Heggelia!

Utrykningspolitiet og miltærpolitiet hadde et godt samarbeid, og UPbilene er her på besøk i Heggelia. Foto via Per-Jacob Solhaug

En annen viktig tjeneste for MP-troppen var trafikkontroller på veiene hvor Brig Ns kjøretøyer opererte. Da jeg kom til MP-troppen sommeren 1975 hadde troppen akkurat mottatt to moderne Nedar M74 radarapparat til bruk ved fartskontroller. Dette var mens Utrykningspolitiet fortsatt opererte med sølete blekkskriver radarapparat, så misunnelsen var stor fra politiets side. Siden UP og MP-troppen hadde et godt samarbeide på ulike områder endte det med at de fikk låne et av våre radarapparater en tid. Jeg husker at den legendariske UP-sjef Pål Feiring la en av sine paroler for UP-patruljene i Nord-Norge til Heggelia og MPtroppen, hvor peisestua ble brukt som parolesal og oppstillingsplassen som inspeksjonssted for sivile og uniformerte patruljekjøretøy. MP-soldatene fikk i den forbindelse se Pål Feiring sende en av UP-bilene til omvask nede på vaskeplassen foran verkstedområdet i leiren da han ikke var fornøyd med renholdet av bilen! UP hadde på vinterstid glattkjøringskurs for sine patruljer, enten på Barduelva eller på Heia. Som takk for mang en god kaffekopp og gode wienerbrød fra Heggelia bakeri når de passerte Heggelia og annen støtte, ble MP-troppens vognførere invitert til å prøve fortsettelse side 18...

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 ...fortsettelse fra side 17

(TKP) i tillegg til å kjøre trafikkpatruljer (TPA) i øvingsområdet. Skilting av de ulike aksene på veinettet var også en av oppgavene. Dette ble en litt større MP-troppen og Brig Ns trafikkuke var en årviss øvingserfaring enn de små lokale øvelsene vi var vant foreteelse, med god bistand fra Teknisk kompani med fra befalsskolen på det flate Jæren! Jeg husker at og Sanitetskompaniet. I august 1975 gjennomførte en TP jeg hadde i Nordkjosbotn fikk god forpleining vi demonstrasjon av opptreden ved trafikkulykke, fra naboer ved vegkrysset. De syntes synd på den og Brigadens trafikkløp i ferdighetskjøring i alle gjennomvåte MP-soldaten. garnisoner. I tillegg var det prøving for alle interesserte av krasj-simulatoren som Trygg Trafikk overlot til Mitt siste halvår som MP-sersjant hadde jeg i MPForsvaret dette året. En jevn strøm av soldater fikk kompaniet i Vatneleiren. MP-sersjantene roterte mellom prøve et «krasj» i 11 kilometer i timen i simulatoren.

Heggelia og Vatneleiren for at alle i løpet av pliktåret Også ulike trafikksikkerhetsbrosjyrer ble delt ut skulle få tjeneste ved øvings- og stående avdeling. under arrangementene. I tillegg var det en skjerpet kontrollvirksomhet ute på veiene denne uka. Brig Den 27. juni 1976 var jeg tilbake i Heggelia på Ns trafikkuke var et viktig tiltak for alt brigadens sommerengasjement som fenrik og troppsbefal i MPpersonell når det gjaldt holdningsskapende arbeid for troppen. Et MP-lag skulle støtte politimesteren i trafikksikkerheten. Mange soldater hadde med seg gamle Vest-Finnmark med ordens- og trafikktjeneste i Alta i og slitte kjøretøyer når de møtte til førstegangstjenesten. forbindelse med Landsskytterstevnet der. Over 2 300 Disse kjørte de gjerne nordover med da de ble overført skyttere var påmeldt. Vi kjørte fra Heggelia til Alta i til Brig Ns avdelinger. Bilene ble også brukt ved Volvo-jeeper i nydelig sommervær og midnattssol. permisjonsreiser i helgene - gjerne etter øvelser med lite 600 soldater og befal fra Garnisonen i Porsanger og søvn. Dessverre omkom soldater under permreiser med HV-17 skulle støtte Det frivillige Skyttervesen med bil til og fra brigaden. arrangementet i tillegg til ca. 1 000 sivile hjelpere.

Det ble en livlig uke i midnattssolens land, med Alta lensmannskontor som base. Vår forlegning var et klasserom ved Bossekop skole. Vi deltok i alt fra pågripelser ved bråk på skyttercampen, pågripelser av promillekjørere i bil og båt, slukking av skogbrann m.m. Jeg kan imidlertid ikke huske at det var noen form for inngripen mot soldatene fra Forsvaret under Landsskytterstevnet. seg på glattkjøringsbanen med sine kjøretøy.

I 1979 kom jeg tilbake til MP-troppen igjen som yrkesoffiser. Det skulle bli åtte flotte år i Heggelia, bare avbrutt av et år som Forsvarets elev på Politiskolen i Oslo. Om disse årene får det eventuelt bli en ny artikkel om i en senere utgave av Brigadeavisa. ...fortsettelse fra side 11 MP-lag 3 under øvelse Barfrost 1975. Foto Per-Jacob Solhaug

Øvelse Barfrost -1975 husker jeg som en meget våt affære. Øvelsen gikk i området Kvaløya-TromsøBalsfjord i tiden 4. til 9. september. I tillegg til Brig N deltok også avdelinger fra Kombinert Regiment nr.

5 og Kp Bodø. Vårt lagsko var i Ytre Bakkeby. Laget bemannet trafikkposter (TP) og trafikkontrollposter side 18

stilling han hadde til 1983. Hans tjeneste i Forsvaret har alltid vært betydelig og alltid med stor iver og interesse.

I Tysklandsbrigadens veteranforening har han hatt tillitsverv både lokalt og regionalt. Som tidsvitne har han gjort en stor innsats i forbindelse med forskjellige arrangementer. Historie fra krigen har opptatt ham i stor grad, og han er ofte nyttet som foredragsholder. For Brigadeveteranforbundet har han vært en stor bidragsyter,

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 både på historisk side og i organisasjonssammenheng. I forbindelse med en markering av Tysklandsbrigadens 70-årsmarkering på Forsvarsmuseet fikk han overlevert diplomet i nærvær av delegatene til Landsmøtet og tysklandsveteraner. Han bidro selv med orientering om sin tjeneste i Tyskland i 50/51. ...fortsettelse fra side 3

lite søvn og uregelmessige måltider, lærer deg å kjenne de du er sammen med, og ikke minst deg selv. Dette har jeg fått god bruk for i mine sivile jobber innen HR og rekruttering, og man blir en god menneskjenner etter hvert. Tiden i Brig N sammen med min familie, kolleger og medsoldater er noe jeg er glad for å ha opplevd.

Etter at jeg sluttet i Forsvaret, og artilleriet ble lagt ned på Gimlemoen, etablerte vi Christianssand Artillerie Compagnie for å ivareta artilleriets historie på Sørlandet og ikke minst feire vår skytshelgen St Barbara. Dette har vi klart å gjennomføre siden 4. des 1993 og frem til i dag. Gjør rett, frykt ingen !

Vellykket medlemsmøte i Torghatten brigadeveteranforening Den nystartede Torghatten Brigadeveteranforening innbød til møte med sjef Brigade Nord, brigader Eldar Berli, som foredragsholder torsdag 23. februar.

Foreningen har foreløpig åtte medlemmer, men hele 22 møtte frem for å høre på foredraget. Det tyder jo på et potensiale til flere medlemmer.

Brigadesjefen holdt som vanlig et fengende foredrag på nærmere to timer og de spørsmål som ble stilt viste engasjement og interesse for saken. Etter foredraget fikk brigadesjefen overrakt Brønnøy kommunes bordflagg og han overrakte samtidig Brigadens skjold med inskripsjon og hilsen til den nystartede lokalforening.

Jeg fikk også anledning til å skyte en skarp RB 70-rakett under skarpskyting i Sverige. En utrolig opplevelse når raketten gikk ut av røret og traff et gammelt svensk Viggen-fly 3 km unna. Noen hundre tusen kroner for en rakett var ikke småtteri. Jeg har fortsatt drivmotoren til den raketten jeg skjøt ut liggende hjemme.”

Brigadesjef Eldar Berli i vanlig positur. Han vekket stor interesse hos de fremmøtte under det åpne møtet som ble arrangert av den nystartede Torghatten brigadeveteranforening. Foto Tore Kulsli

Bjørn Hovden samler på gamle postkort med militære motiver. Disse kunne man en gang kjøpe i kantinene rundt omkring. Postkortene som ble tegnet av den kjente tegneren og illustratøren Arne Taraldsen, hadde gjerne et humoristisk tilsnitt. Som tegner i motstandsbevegelsen under krigen, signerte han arbeidene sine med en femkantet stjerne, eller under pseudonymene Vidar Vangen og Kåre Brattås. Fra 1961 var han bosatt på Voss, hvor det i 1986 ble opprettet et Tarald-museum.

Brigadesjefen mottar Brønnøy kommunes bordflagg fra leder i Torghatten brigadeveteranforening, Jørn Johansen. Foto Tore Kulsi

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Tysklandsbrigaden 70 år (1947-1953) Av Øivind Baardsen

Så tidlig som i 1943 signaliserte britene at de ønsket støtte fra sine allierte i en okkupasjon av Tyskland etter at krigen var over. ”Gulroten” var at de som bidro ville bli utstyrt med britisk materiell. I mai 1946 samtykket Stortinget at Norge kunne inngå forhandlinger om å sende en styrke på omlag 4000 mann og bidra til en okkupasjon av Tyskland. 7. juni 1947 skrev man under en to-års avtale med britiske myndigheter, hvor det var presisert at styrkene kunne hjemkalles hvis Norges sikkerhet var truet.

I begynnelsen ble de norske soldatene utplassert på grensen til den sovjetiske okkupasjonssonen, i Hartzområdet sør for Hannover. Avdelingen ble trent som en kombinert brigade, som kunne innlemmes i den øvrige norske Hæren. Soldatene fikk meget god trening i den godt utbygde og velorganiserte britiske avdelingen BAOR. Meget god tilgang på bensin og ammunisjon, samtrening med avdelinger med krigserfaring og krav som ble stilt høyt, gjorde at treningen og opplæringen ble effektiv og meget god. For Norge ble Tysklandsbrigaden et slags ansikt utad.

Sommeren etter at den første kontingenten var på plass, bestemte man seg for å flytte brigaden nordover til Schleswig-Holstein, lengre unna den sonen som Sovjet kontrollerte. Hovedgrunnen til dette var dersom man måtte trekke brigaden hjem i tilfelle krig, og her ble den værende til våren 1953.

De norske soldatene i de første kontingentene kom til et utbombet Tyskland. Her er Hannover i 1947. Foto via tysklandsbrigaden.no

Juridisk og administrativt var avdelingen under norsk lokal ledelse, men inngikk operativt i ”The British Army of the Rhein (BAOR)”. General Otto Ruge var en av kritikerne til at Norge skulle bidra, da Norge var i en viktig oppbyggingsfase av landet etter krigen. Ruge ønsket å etablere en mobiliseringsstyrke av maksimal styrke, men ble overkjørt av forsvarsminister Jens Christian Hauge.

Hærsjefen generalløytnant Olaf Helset gikk også av, med bakgrunn i samarbeidsproblemer med Hauge.

På kort sikt ble nok Norges forsvar svekket, men man vurderte ikke krigsfaren som overhengende bare to år etter at 2. verdenskrig var slutt. Men en gradvis oppbygging av en ny og godt trent mobiliseringshær, lå bedre til rette i Tyskland. Øvingsforholdene og treningen var både rimeligere og mye bedre enn de ville ha vært i Norge. Man ønsket også samtidig å vise takknemlighet for den støtten britene hadde gitt Norge under krigen.

side 20

Tegning Andreas Hauge

Våren 1950 var Stortingets militærkomité på besøk, og generalmajor Arne Dagfin Dahl, sjef for Tysklandskommandoen, mente man burde bruke brigaden i Tyskland til å ta opp kampen mot russerne som del av en vestlig oppdemningsstrategi. Sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Ole Berg, var enig med

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 Dahl, og poengterte at det kunne bli aktuelt å avse både før Kolsås ble tatt i bruk. Samtidig ble general Dwight D. Eisenhower utnevnt til øverstkommanderende, fly- og sjøstridskrefter, i tillegg til brigaden.

SACEUR. Tysklandsbrigaden gikk dermed med Forsvarssjef Hauge møtte motvilje til både å opprettholde sin plassering i Nord-Tyskland naturlig inn i en og en eventuell utvidelse av Tysklandsbrigaden, spesielt dekningsstyrke for den Nordeuropeiske region og fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det foregikk Norge. samtidig ulike diskusjoner i sentrale politiske og militære kretser, som tok for seg de ulike alternativene som reduksjon, opprettholdelse eller utvidelse.

Etter at Koreakrigen brøt ut i juni 1950 forlot man fort tankegangen rundt reduksjon eller omorganisering av Tysklandsbrigaden. I stedet startet man å fokusere på at Nord-Norge kunne bli angrepet. Fra alle politiske partier tok nå kritikere til orde for å trekke hjem brigaden, for å øke beredskapen i Norge. Det politiske miljøet snakket om at situasjonen nå var så farlig at brigaden måtte trekkes hjem, men forsvarssjef Hauge derimot, mente at man ikke på dette tidspunkt måtte svekke Vest-Tyskland. Hauge mente at deltakelsen i Tyskland var en fornuftig militær disponering, og at han hadde de militære sjefer med seg i det synet. Dermed fortsatte brigaden sitt engasjement etter sommeren 1950.

Rehabiliteringen av Tyskland tok tid, og selv om spørsmålet om tilbaketrekking til stadighet var oppe, ble saken utsatt. Hauge, Dahl og Berg, var ivrige forkjempere for å ha brigaden stående i Tyskland, på tross av den politiske motstanden. De tungtveiende Mannskap har pyntet med norsk flagg på et kjøretøypanser. Mulig 17. argumentene for å la brigaden stå i Tyskland, var den mai- feiring. Foto via Forsvarets muséer taktiske fremskutte forsvarsrollen den hadde, rimelige og solide utdanningsmuligheter, og ikke minst at her i Tyskland ble også etter hvert invitert inn i varmen, og Norge manglet det forlegningskapasiteter.

NATO-alliansen. På et utenriksministermøte i New York høsten 1950, var alle NATO-landene, unntatt Under arbeidet med allierte forsvarsplaner i 1949 og Frankrike, enige om et tysk bidrag i alliansen. I løpet 1950, kom det frem at et angrep på alliansen like godt av 1951 hadde man i Norge fått de fleste rikspolitikerne kunne skje i Nord-Norge. Men planene for forsvaret av med på helomvendingen. Det tok allikevel mange år før Nord-Europa og Norge ble allikevel gitt lav prioritet, da Vest-Tyskland ble remilitarisert og medlem av NATO. man i NATO mente at regionen var mindre utsatt enn I august 1951 ble Tysklandsbrigadens fremtid drøftet i kontinentet, det ville heller ikke være katastrofalt for den sentrale sjefsnemd. Nemda ga uttrykk for at allierte landene i alliansens videre eksistens selv om fienden militære sjefer mente at det nå var hensiktsmessig og hadde kontroll i området, og dessuten var området lite riktig militært, at det norske bidraget i Tyskland ble egnet som brohode hvis fienden kontrollerte Sentral- erstattet av andre styrker. Man mente at det i nær Europa. fremtid, fra alliert hold, ville bli bedt om å trekke brigaden tilbake, da den var en for stor belastning for I desember 1950 opprettet man i NATO tre den norske hær. Dette mente man ville skje høsten 1952 regionale kommandoer, Sørkommandoen, eller våren 1953.

Sentraleuropakommandoen og Nordkommandoen, hvor sistnevnte ble etablert i Norge, først på Voksenkollen Den britiske generalen Sir Andrew Thorne ble høsten Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 1950 bedt av det norske Forsvarsdepartementet å gi en evaluering av den norske forsvarsorganiseringen.

Rapporten forelå et år senere, men da hadde Thorne allerede antydet over forsvarsledelsen at de ville gi en tilråding om å trekke Tysklandsbrigaden hjem. Thorne var god venn av både forsvarssjef Hauge og stabssjef Leif Crawford Rolstad i Tysklandsbrigaden, og hadde holdt disse informert om arbeidet med rapporten. I den endelige rapporten ble det påpekt at man brukte for stor del av årsklassene i infanteriet til å opprettholde brigaden i Tyskland. Dessuten gjorde opprettelsen av de integrerte styrkene i Europa, at behovet for Tysklandbrigaden var redusert. Thorne-komitéen anbefalte også at for å få til to stående brigader i Norge, var en tilbaketrekning av Tysklandsbrigaden nødvendig. Dessuten trakk også feltmarskalk Montgomery frem under et besøk i Norge sommeren 1951, at brigaden burde vært oppsatt her i landet. Ledelsen i NATO i Europa godkjente planene om en tilbaketrekning sommeren 1951, men admiral Sir Patrick Brind, NATOs sjef for de allierte styrkene i Nord-Europa, valgte allikevel å utsette tilbaketrekningen til våren 1953.

hjelp fra USA. Den norske regjeringen tilsluttet seg denne løsningen, som innebar at noen byggeog anleggsarbeider ble finansiert gjennom NATOs infrastrukturprogram og at USA støttet med 300 millioner.

Komitéen prioriterte etableringen høyt, og ønsket at Brig N ble satt opp snarest og helst allerede i 1952.

Norske politikere mente komitéens forslag kun var råd som måtte vurderes, fordi i så fall hastet det med å komme i gang med utbygging av etablissementer i Nord-Norge. Dessuten ettersom de tyske styrkene ble bygget opp, ville behovet for en norsk dekningsstyrke i landet ikke lenger være til stede.

Under Trontaledebatten i januar 1952 tok Einar Gerhardsen til orde for at Norge trengte stående styrker.

Med bakgrunn i den basefrie politikken som Norge førte, kunne ingen hevde at to brigader var for mye. Etter det såkalte Lisboa-møtet i februar samme år, drøftet den utvidede utenrikskomitéen i mars resultatene fra møtet. Noen av medlemmene var meget kristiske til den planlagte forsvarsoppbyggingen i NATO som de mente ikke var tilstrekkelig til å forsvare alliansen. Etter tre års kraftige anstrengelser mente man å kunne stille 25 divisjoner i alliansen, mens Østblokken hadde 250.

Hos norske myndigheter var ”9. april-syndromet” en sentral faktor i forsvarsoppbygginger etter krigen.

De første årene etter krigen var Storbritannia Norges viktigste samarbeidspartner, og Tysklandsbrigaden inngikk som en viktig del av dette. I april 1949 gikk Norge inn i NATO, og den gradvise oppbyggingen av Forsvaret fortsatte. Den amerikanske våpenhjelpen var til langt utpå 70-tallet helt avgjørende for oppbyggingen av det norske Forsvaret etter krigen.

Verkstedtjeneste i Brigade 521. Foto via Forsvarets muséer

I perioden 1946-1953 hadde Tysklandsbrigaden en helt uvurderlig betydning for styrkningen av Hæren spesielt og Forsvaret generelt. Da NATO anbefalte tilbaketrekning, mistet både Hauge, Berg og Dahl sine argumenter for å beholde brigaden i Tyskland. Andre militære og flere politikere hadde i lang tid hevdet at forsvaret i Nord-Norge var for dårlig, og at med norske styrker stående i Tyskland var det derfor svært uheldig.

Det ble også nedsatt en komité med representanter fra alle medlemslandene, den såkalte 12-mannskomitéen.

Anbefalingen fra denne gikk på at Norge burde ha tre brigader eller en divisjon som stående styrke i fredstid.

Norske myndigheter mente at man ikke kunne gå ut over en ramme på 2,5 milliarder i en treårsperiode, I april 1952 la Forsvarsdepartementet frem mens komitéen skisserte et behov for 3050 millioner til Stortingsproposisjon nr. 111, som var programmet for et norskt forsvarsprogram. Dette forutsatte økonomisk utbyggingen av Forsvaret frem mot 1954. Her ble det side 22

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 for å trekke hjem Tysklandsbrigaden, og at denne ekstratildelingen ikke var beregnet på dette.

Departementet anmodet Hærens Overkommando (HOK) om å kraftsamle rundt utarbeidelse av de militære krav og lokalisering av avdelingene som det viktigste. HOK ble bedt om å bruke mønster fra Tysklandsbrigaden i arbeidet med opprettelsen av de to nye brigadene.

Uten å trekke hjem Tysklandsbrigaden var det ikke mulig å etablere en stående brigade i Nord-Norge.

Soldater drar hjem på perm i jula 1952. Foto via Forsvarets muséer

slått fast at Norge måtte ha en stående stridsklar styrke av betydelig størrelse, som skulle kunne stå i mot en fiendes første angrepsbølge. Dette kunne man ikke klare med det store engasjementet gjennom Tysklandsbrigaden.

Vedtaket om tilbaketrekningen av denne hadde basis i en ny forståelse av de hjemlige beredskapsbehovene.

På NATOs rådsmøte i Ottawa i september 1951 ble Norge anbefalt å opprette to stående brigader, en i Nord-Norge og en i Sør-Norge. Det var altså Norges allierte som tok initiativet til å trekke Tysklandsbrigaden tilbake, og til å opprette de to stående brigadene. I januar 1952 ga Regjeringen sin tilslutning til anbefalingen.

Fra Operasjon Danmark, den siste kolonnen forlater Narvik leir.

Foto via Forsvarets muséer

I desember 1951 besluttet Stortinget og gi Forsvarsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningene på Statsbudsjettet med 120 millioner.

Generalløytnant Ole Berg, sjef for Forsvarsstaben, presiserte at det ikke enda var gjort noen forberedelser

Stortingsvedtaket om å trekke hjem Tysklandbrigaden og etablere en stående brigade i Nord-Norge kom sommeren 1952. Dermed stod Forsvarets bygningstekniske korps (FBK) foran det største byggeprogrammet i Forsvarets historie, selv om både detaljerte planer, lokalisering og bevilgninger manglet.

Da brigaden kom hjem fra Tyskland våren 1953, ble både mannskap og materiell spredt, og slik var det ikke direkte kontinuitet videre inn i Brig N. Derimot ble Leif C. Rolstad som var en av bataljonssjefene i den siste Tysklandsbrigaden, den første sjefen i Brigaden i NordNorge. I tillegg ble også 6. divisjonskommando som i Tyskland hadde fungert som Tysklandskommando, videreført som 6. divisjonsstab med nøkkelpersonell fra Tysklandskommandoen.

Kronprins Olav ved avskjedsparaden for Tysklandsbrigaden i 1953.

Foto via Forsvarets muséer Kilde: Lars Petter Johansens hovedoppgave ved Universitet i Oslo våren 1999

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Veterandagen - ikke for alle veteraner?

Brigadeveteranenes bilder

Dagfinn Danielsen, generalløytnant

Veteran- og frigjøringsdagen 8. mai ble behørig markert mange steder i landet.

Veteraner fra tjeneste i utlandet har fått velfortjent ros for sin innsats. Noen veteraner er hedret med dekorasjoner for ekstraordinær innsats under farefulle omstendigheter.

Norske avdelinger får stort sett meget hederlig omtale av utenlandske offiserer i ulike kontingenter i mange land. Også det er vel fortjent.

Jeg sitter likevel igjen med en beklemmende følelse av at en meget stor veterangruppe ikke blir nevnt i samband med disse markeringene 8. mai. Det gjelder tusenvis av norske menn, nå også kvinner, som har tjenestegjort i Forsvaret og dermed bidratt til å sikre fred og frihet i vårt langstrakte land. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at denne tjenesten ikke er så meritterende som tjeneste i utlandet. Riktig nok er normalt risikoen for liv og helse større under tjeneste i utlandet, men opp gjennom årene er det mange unge menn som har mistet livet under selv fredelige øvelser innenlands. Det skulle være nok å nevne Vassdalen. Det tok lang tid før veteranene fra operasjoner i utlandet fikk sin anerkjennelse. Jeg håper det ikke tar like lang tid for anerkjennelse av veteraner for deres tjeneste for freden i eget land.

Julemøte hos brigadeveteranene i Nord-Trøndelag. Det var samlet 46 deltakere. Foto via Tore Kulsli

US Marines på besøk i Rinnleiret. Oberstløytnant Per Erik Bjørnstadbråten (bak fanen), bor i USA med familien og jobber i marinekorpset. Foto via Tore Kulsli

Dette leserinnlegget stod å lese i Dagbladet 11. mai i år. Red anm.

På vår Facebookside har Bjørn Hovden vært ivrig til å legge ut ulike postkort. Disse er tegnet av Arne Taraldsen. Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og begynte tegnerkarrieren med karikaturer til illegale aviser. Taraldsen dreiv også reklamebyrå og tegnet blant annet postkort med humoristiske motiver av troll, nisser og soldatliv.

side 24

Her ser vi den gamle artillerileiren på Setermoen i 1969. Vi ser leirgata og i bakgrunnen ser vi blokkene hvor yngre ansatte bodde. Bildet er antakelig fotografert i forbindelse med kronprinsparets reise i NordNorge i april måned. De første årene var offiserene forlagt i den såkalte Larsen-gården, helt til venstre på bildet, som tidligere tjente som skyssstasjon og senere ble overtatt av Forsvaret til kontorbygg. Blant annet hadde Flytroppen kontorer i tredje etasje i bygget. Gården gikk fra 1950-årene under navnet «Det hvite hus» og var i bruk frem til 1974.

Huset stod fortsatt i mange år, til det plutselig ble revet.

Foto via Egil Ødegård

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Lederen i Midt-Troms brigadeveteranforening Tommy Sarnes, var under førstegangstjenesten vognfører på brigadesjef oberst Arne Pran sin beltevogn BV202 fra 1985-86. Her sitter unge Sarnes på sambandsvakt i bakvogna. Foto via Tommy Sarnes

Hordaland brigadeveteranforening stiller også med militære veterankjøretøy i prosesjonen på grunnlovsdagen. I år hadde de fått løyve til å bruke to biler, men den ene fikk dessverre motorproblemer.

På bildet ser vi fra venstre; Ketil Bessesen, Håkon Tvedt, Inge Tore Ludvigsen, og i tidsriktig uniform Olaf Eidevik, eier av bilen og engasjert medlem av Historiske Militære Kjøretøyers Forening.

Foto Svein J. Sandal

Verdens minste 17. mai-tog. I tillegg til de 50.000 unge menn som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden var det også en gruppe kvinner og barn, har Bertha Stavland Grønnevik fortalt til tysklandsbrigaden.no.

Hun reiste fram og tilbake mellom Bergen og Schleswig-Holstein flere ganger med sine tre mindreårige barn, og det var en slitsom ferd. Hun var gift med Andreas Grønnevik (til v.) som var sjef for Stabskompaniet i 2. bataljon Brig 511. Han tjenestegjorde senere i Brig 521 i Kiel. I Husum bodde familien i et hus ved siden av kaptein Skjelde (sjef for KpC). På motsatt side bodde løytnant Lehn. Bildet er fra 17. mai-toget i Husum i 1951. Ekteparet Grønnevik er kommet med på bildet sammen med fru Lehn med barnevogn. Foto via tysklandsbrigaden.no

Tradisjonen tro stiller brigadeveteranene i Hordaland opp i 17. maitoget, eller prosesjonen som det kalles i Bergen, hvert eneste år. Det var åtte veteraner fra Brigaden i Nord-Norge som stilte i år, og gikk sammen med veteraner fra Tysklandsbrigaden. Foto Svein J. Sandal

Vår tidligere president Asgeir Nikolaisen, major i Brigade Nord, holdt tale og la ned kranser ved minnesteinene over falne under krigen i Gratangen og her ved Bardu kirke, 17. mai. Det ble også holdt tale og lagt ned blomster ved general Fleischers bauta på Lapphaugen.

-Det er med stolthet og ydmykhet, jeg på vegne av plasskommandant oberstløytnant Randi Åste Huse, har fått dette oppdraget, sa Nikolaisen.

-Det er nå 77 år siden Norge opplevde å bli hærtatt, og miste freden.

-Den gang som nå, var kvinner og menn i Norge beredt til å kjempe for fred, frihet og demokrati, fortsatte han. -Hærens soldater, både kvinner og menn, er villige og beredt til å stå opp for freden om den skulle trues under Hærens kjerneverdier som er; Respekt, Ansvar og Mot. -Hæren produserer ansvarsbevisste og holdningssterke soldater, med evne til strid og vilje til seier, og med mot til å gjøre det som er rett, sa han videre. -Vi blir dessverre stadig minnet om at fred, frihet og demokrati, ikke er en selvfølge. -Selv i vår del av verden. -Det må vernes, voktes og forsvares. Nikolaisen avsluttet sin tale med å lese et dikt av Marie Fredrikson, om å være sterk. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Brigadeveteranenes bilder...

Oberstløytnant Bjørnar Eriksen er i dag G-3 (operasjonsoffiser) i ledelsen i Brigade Nord. Den tidligere bataljonssjefen i 2. bataljon snakket under landsmøtet, om hva som rører deg i brigaden i dag, og hva den nærmeste fremtiden inneholder for Norges største avdeling.

Foto Johannes Irgens

Noen av deltakerne på Landsmøtet på Setermoen. Vi ser fra venstre Ivan Eugen Wik (NT), Olav Jostein Holten (NM), avgått visepresident Svein Sæther (bak), Stein Anton Juul (SL), Bjørnar Nicolaisen (direktemedl.), Arild Thobiassen og Odd Nytrøen. Foto Johannes Irgens

Under julegløggen i desember 2016 i ”Brigko” Heggelia, ble vår historiske rådgiver Bjørnar Nicolaisen (til h.) tildelt crest fra brigadesjef Eldar Berli. Dette etter fire år som trofast ”krumtapp” i den daglige driften av Brigadeveteranforbundet. Forsvaret valgte i fjor å avvikle den tidligere løsningen med kontrakter på pensjonistvilkår, som også Nicolaisen var omfattet av. Heldigvis har vi fått til en videreføring av Nicolaisens engasjement for forbundet, slik at vi fortsatt kan trekke veksler på hans erfaringer, kompetanse og interesse for å ta vare på brigadehistorien. Foto via Tore Kulsli0

side 26

Hordaland brigadeveteranforening ble i år utpekt til å legge ned krans på krigskirkegården på Solheim den 8. mai. På bildet vises de fire kransene som ble lagt ned av henholdsvis oljeminister Terje Søviknes, ordføreren i Bergen Marte Mjøs Persen, kommandanten på Bergenhus Åsmund Andersen, og brigadeveteran Svein J. Sandal (på bildet).

Foto via Sandal

I mai 1969 ble de siste GMC’ene levert inn i Åsegarden. OP-offiser løytnant Einarsen (til v.) og bilmekaniker stabssersjant Henry Johansen.

Batteriets kaserne skimtes i bakgrunnen. Foto via Tore Kulsli

Deltakere ved middagen under Landsmøtet 2017. Bak fra venstre; Bjørnar Nicolaisen, Bjørnar Eriksen, Stein Anton Juul, Tommy Sarnes, Ole Kristian Karlsen, Arne Lillegård, Olav A. Winther, Dagfinn Rydningen, Olav J. Holten, Toralf Løvbakk, Svein Sæther, Ingvald Johansen, Tor-Magnus Seglsten, Kristian Moldenes (bakerst), Stein Bøye Størksen, Laila Myrhaug, Annika Larsen, Ivan E. Wik, Oddbjørn Grinden, Jens Solnes, Johannes Irgens, Arild Thobiassen, Knut Skaanes og Odd Nytrøen. Foran sitter store deler av forbundsstyret, fra venstre; Øivind Baardsen, Knut Bakke, Tore Kulsli, Arne Wærum og Lars Johan Hellefossmo. Styremedlem Inge Tore Ludvigsen var ikke deltaker på dette Landsmøtet.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017

Lokalforeningsnytt

den 6. mars. Leder Olav Jostein Holten var ikke på valg og fortsetter i 2017. Av aktiviteter legges det opp til en forsvarshistorisk studietur til gamle tyske befestninger på Nye brigadeveteranforeninger Vinjeøra og Kyrksæterøra i Hemne. Hemne historielag Det jobbes med å få etablert lokalforeninger i Alta og og lokalkjente har velvillig meddelt at de stiller opp om Harstad. turen.

Hedmark brigadeveteranforening

Lokalforeningen gjennomførte sitt årsmøte 16. februar og Oddbjørn Grinden ble gjenvalgt som leder.

Ny sekretær ble Tor Øen. Aktivitetsplan for 2017 inneholder; markering 8. mai, medlemsmøte og evt tur til Indre Troms i juni. I august planlegges tur til Østfold (Høytorp og/eller Fredriksten). I september blir det medlemsmøte med tur til Oscarsborg. I november avholdes styremøte og julebord. Foreningen anmerker at aktivitetsplanen er et levende dokument og vil bli endret ved behov.

Hordaland brigadeveteranforening

Lokalforeningen gjennomførte sitt årsmøte den 2. mars. Svein J. Sandal ble valgt som leder. Som vanlig har foreningen en meget omfattende aktivitetsplan. På årsmøtet holdt journalist Finn Bjørn Tønder et foredrag om sin roman ”Sistesoldater”. Meget interessant Bergenshistorie. 4. mars var det dugnad på Kronstad Hovedgård, 14. mars var det tur til Herdla fort. 28. mars ble det tur til Våkendalen. I april var det Veterantreff sammen med NVIO, gratis pizza. 25. april var det tur til Almås. 29. april var det tid for dugnad på Kronstad Hovedgård.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Lokalforeningen gjennomførte sitt årsmøte 24. februar.

Leder Tore Kulsli var ikke på valg og fortsetter i 2017.

Av aktivitetsplanen fremgår; 8. mai var det bekransning i Moparken. 23. mai ble det avholdt medlemsmøte med informasjon fra Landsmøtet og om den planlagte veteranturen 4. til 11. juni til Indre Troms. 4. aug arrangeres grillaften, og den 24. nov er det julemøte. Det planlegges også en tur til Rustkammeret i Trondheim, men tidspunkt er ikke fastsatt.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Lokalforeningen gjennomførte sitt årsmøte den 15. mars. Sjef Forsvarets Stabsskole holdt et meget godt foredrag om ledererfaringer og -utfordringer. Foreningen planlegger en del virksomhet utover sommeren og høsten. Ennå ikke endelig fastsatt. Knut Storvik ble gjenvalgt som leder.

Sørlandet brigadeveteranforening

Av vinterens program fremgår det at 9. mars var det gjennomgang av oppdrag og status for landmaktutredningen ved oblt Øyvind Ravndal. Ved foreningens årsmøte den 20. april ble det holdt et Midt-Troms brigadeveteranforening foredrag ved oblt Roy Helge Olsen, om hans erfaringer Lokalforeningen gjennomførte sitt årsmøte den 8. mars. fra tjeneste i UNTSO. Lederen Tommy Sarnes var ikke på valg og fortsetter i 2017. Medlemmer fra MTL besøkte brigadens kommandoplass i Heggelia den 13. mars og på foredrag Torghatten brigadeveteranforening i Istindportalen den 5. april hvor sikkrehetspolitisk Lokalforeningen gjennomførte sitt første medlemsmøte rådgiver Helge Lurås foredro med bakrunn i sin bok fra torsdag 23. februar. 22 deltakere møtte for å høre sjef 2015; ”Hva truer Norge nå?” Brigadeveteranforbundet Brigade Nord brigader Eldar Berli foredra om dagens og MTL var medarrangør. Foreningen gjennomfører brigade. Et fengende foredrag som ble etterfulgt av flere styremøte i april hvor ytterligere virksomhet fastsettes. spørsmål. En vellykket start for en fersk lokalforening.

MTL stiller personell under ledelse av Selmer Hagen som bidragsytere i forbindelse med kanonene på Østfold brigadeveteranforening Lapphaugen.

Foreningen gjennomførte sitt årsmøte 28. februar. Som ny leder ble valgt Tor-Magnus Seglsten. Foreningen utfører endel vedlikeholdsarbeider i Gamlebyen for å Nordmøre brigadeveteranforening Brigadeveteranforeningen gjennomførte sitt årsmøte skaffe driftsmidler. De planlegger en del møtevirksomhet utover i året. Endelig program fastsettes senere.

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 14 - nr 1 - juni 2017 FORBUNDETS ÅTTE LOKALFORENINGER

Forbundsnytt Innbetaling av kontingent

Landsmøtet 2017 har fastsatt nye regler og frister for kontingentinnbetaling.

Frist for innbetaling settes til 31. mars. Gjenstående med innbetaling pr 1. april tilskrives av forbundet og gis utsatt frist til l. juli. Ved kontigentrestanser pr l. juli gis landsstyret fullmakt til å fastsette videre oppfølging.

Refusjon til lokalforeningene gis etter betalt medlemskontigent pr l. juli.

Hedmark brigadeveteranforening Leder: Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31, 2340 Løten odgrinde@bbnett.no, 932 41 814

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Svein J. Sandal Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715 reiduas1@icloud.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Toresæter, 6644 Beverfjord 465 16 449 / 71 66 20 21

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Tore Kulsli Aunflata 9B, 7650 Verdal 977 42 835 tkulsli@vktv.no

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Knut Storvik Langkaia 1, 2. etasje, oppg B, 0015 OSLO 489 55 531 kstorvik@mil.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 13, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615 joernjohansen@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Tor-Magnus Seglsten Sognshøy 13, 1580 Rygge 932 04 632 torseg@frisurf.no

Det jobbes med å etablere brigadeveteranforeninger i Alta og Harstad.

Registrering av utenlandstjeneste

Det ble foretatt en registrering av utenlandstjeneste i 2016. 26 medlemmer er registrert. Forbundet har en klar oppfatning av at det er flere med utenlandstjeneste enn de innmeldte.

Vi ber derfor om innmelding direkte til Brigadeveteranforbundet inneholdende; avdeling, tjenestestilling, grad/nr, og periode. Det er ønskelig med innmelding innen 1. juli 2017.

Ekstrautsending av Brigadeavisa

Av nr 1 2017 utsendes 260 ekstra eksemplarer 60 stk går til gratismedlemmer for 2016 og 200 til gratismedlemmer for 2017. For 2016 anmodes om innbetaling av kontigent for 2017. Ref Brigadeavisa nr 2 2016. For 2017 er 200 gratiseksemplarer til kontingenten som dimmiterte sommeren 2016.

Anmodning om innbetaling av kontingent kommer for 2018. Potensielle medlemmer ønskes velkommen og ønskes til å bidra med innlegg i Brigadeavisa.

Brigadens 65-årsjubileum i 2018

Det er bestemt at i 2018 vil Brigade Nord markere 65 årsdagen for opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge.

Brigadeveteranforbundet vil spille en sentral rolle i arrangementet og en egen komité vil bli nedsatt. Det vil bli arrangementer i alle leire i Indre Troms; Skjold, Heggelia og Setermoen. På Holmen vil det være en egen markering. Forbundet tar gjerne mot innspill til arrangementet.

side 28

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2017-2018 President KULSLI, Tore Aunflata 9B, 7656 Verdal 977 42 835 tkulsli@vktv.no

Visepresident WÆRUM, Arne Bonesveien 1146, 9360 Bardu 416 22 323 arnewaerum@gmail.com

Historisk rådgiver NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; onsdag - 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Varamedlem 1 ESPENES, Thor Reinsgata 5 3611 Kongsberg 934 00 409 espenes.thor@gmail.com

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Varamedlem 2 VALAND, Christian Norrønagata 11, 3920 Porsgrunn 918 22 190 Christian.Valand@nokas.no

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Leder valgkomité SKAANES, Knut Bakkeveien 16, 9360 Bardu 472 43 459 knut.skaanes@gmail.com

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Medlem valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 908 86 931

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com

Redaksjonsmedlem Brigadeavisa IRGENS, Johannes Solstien 5, 9360 BARDU 77 18 15 90 / 901 92 211 joeyol-i@online.no

Brigadeavisa trykkes hos 07 Media as, Oslo