Brigadeavisa 2018 nr 1

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 15

Nr 1 - juni 2018

Dette er et historisk fotografi, selv om det er tatt for bare kort tid siden. Under årets vinterøvelse Joint Reindeer i Troms, samlet Brigade Nord de fleste av sine soldater og befal på Artillerisletta rett utenfor Setermoen leir, til en brigadeoppstilling. Forrige gang en brigadeoppstilleing ble gjennomført var 20. juni 1996 da Brigaden i Nord-Norge markerte avslutningen av dét kapitlet av brigadehistorien. Vi har prøvd å telle personene som deltok på oppstillingen, og vi mener det er 3039 personer til stede på dette bildet. Dette er 3/5 av brigadens styrke på totalt 5000. Så vil fremtiden vise hvor mange år det går før man gjennomfører en lignende oppstilling igjen.

Brigaden skal til høsten også markere sin 65-årige historie. Det blir en enkel markering 28. og 29. august i Indre Troms. Det blir besøk i garnisonene på innlandet, og overnatting på kaserne. Tidligere soldater og ansatte inviteres med dette igjen til brigadeteigen. Les mer på side 23.

Foto: Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Innhold

Leder .................................................................. side 2 Eldar Berli har takket av ...................................... side 3 Veteranportrettet, Inge Tore Ludvigsen ........ side 4, 16 Landsmøtet 2018 ............................................. side 5 - 9 Kaare Robertsen er gått bort ........................... side 10 Frigjørings- og veterandagen 8. mai ................. side 11 Luftmobilitet i landstrid .............................. side 12 - 16 Veteran- og familietreff .................................... side 16 Kulturpris til Johannes Irgens ........................... side 17 En dag for minner ........................................ side 18 - 19 Den tid eg var i Jegertroppen ............................ side 19 Brigadeveteranenes bilder ....................... side 20 - 21 Lokalforenings- og forbundsnytt ........... side 22 - 24

Leder

Først av alt ønsker jeg og takke for tilliten ved å velge meg som president for andre gang for Brigadeveteranforbundet. Det er med ydmykhet og respekt jeg påtar meg oppgaven med å føre arven videre.

Beklageligvis var jeg forhindret i å delta både på landsmøtet og på landsmøtemiddagen. Men jeg vet vi får nye muligheter til å møtes neste år.

Jeg vil også benytte muligheten til å takke avtroppende brigadesjef brigader Eldar Berli for det gode samarbeidet, og den gode støtten til Brigadeveteranforbundet.

Så er det på sin plass og ønske velkommen ny brigadesjef brigader Lars Lervik som snart tar fatt på sin ledergjerning.

Jeg ser frem til å videreføre det gode samarbeidet forbundet har hatt med brigadens ledelse og ønsker brigader Lars Lervik lykke til med den viktige oppgaven det er å lede Hærens brigade.

Brigaden står foran en spennende og krevende høst med omsetning av den nye langtidsmeldingen for Forsvaret med tilhørende utfordringer. Det skal etableres elementer med ny ledelse i Finnmark. Noe skal opprettes, noe skal nedlegges og noe skal flyttes.

Videre skal brigaden delta i en stor øvelse som gjennomføres sør i Norge. Det er en stor øvelse med mange deltakere fra mange nasjoner. Med andre ord er det også denne sommeren

side 2

og høsten, krevende oppgaver som venter brigadens kvinner og menn, enten de er sivile eller militære.

Vårt forbund runder i november 15 år og brigaden runder 65 år. Brigaden markerer sine 65 år i uke 35, 28.-30.august 2018. Forbundet vil komme tilbake til 15-årsmarkeringen til høsten.

Jeg har deltatt på Veteranforum 2 - 2018 på Akershus festning 11.-12.juni. Mange gode og nyttige orienteringer ble fremført. Dette er et årlig forum som forbundet inviteres til.

Vår historiske rådgiver besøkte Nord-Trøndelag lokalforening nylig og deltok på en minnestund for vår nylig avdøde president Tore Kulsli ved Vuku kirke.

Jeg ønsker å arbeide med etablering av nye lokalforeninger, forbedre datakvaliteten på medlemsregisteret, forbedre den økonomiske situasjonen, profilere forbundet for derigjennom å bidra til økt rekruttering. Med viktigst av alt er dere i de eksisterende lokalforeninger. Jeg ønsker å bidra til understøttelse for lokal drift og fremgang lokalt og sentralt.

Nå teller vil 690 medlemmer, og det er viktig at vi betaler vår kontingent slik at vi kan sikre forbundets drift. Det er med beklagelse at jeg må meddele dere at i skrivende stund er det 171 medlemmer som har utestående kontingent. Noen har ikke betalt kontingenten de to-tre siste årene. Jeg velger å tro at det er en forglemmelse. Er du i tvil om du har betalt, kan du enten kontakte din lokalforening eller vår historiske rådgiver Bjørnar. De som ikke har betalt innen 1. august 2018 blir strøket av medlemslistene, og de vil ikke lenger motta Brigadeavisa eller annen informasjon fra forbundet.

Når sommeren nå står for døren med etterlengtet ferie og fritid, ønsker jeg på vegne av forbundet alle lesere en riktig god sommer!

Asgeir Nikolaisen president Ansvarlig redaktør: President Asgeir Nikolaisen Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (historisk rådgiver) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Eldar Berli - brigadesjef i fire år

Brigadesjef Eldar Berli og Brigade Nords sjefssersjant, sersjantmajor Morten Fosland. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

Eldar Berli gikk av som brigadesjef etter at årets vinterøvelse var avsluttet. I nesten fire år har trønderen ledet sine kvinner og menn, soldater og ansatte på en forbilledlig måte. Brigadeveteranforbundet har hatt et meget godt samarbeid med brigadeledelsen, og spesielt Eldar Berli selv. Vår historiske rådgiver Bjørnar Nicolaisen har kontorplass i ledelsesbygget i Heggelia, og har hatt jevnlig og god kontakt med Eldar og den øvrige brigadeledelsen.

Brigadeveteraner!

Tusen takk for gode ord i forbindelse med at jeg går av som sjef Brigade Nord. Jeg setter virkelig pris på alle komplimentene fra dere kolleger og tidligere kolleger. Flere som jeg respekterer svært høyt har gitt meg anerkjennelse, og det varmer.

Så er det slik at jeg har vært privilegert som har hatt dyktige folk rundt meg de siste fire årene - de har muliggjort en god tid som brigadesjef for meg. Jeg har i tillegg vært heldig som har fått bidra til å innføre den nye ordningen med et spesialistkorps i brigaden og Hæren. Denne ordningen ga meg også utmerket støtte og et givende partnerskap med en sjefssersjant i brigaden, sersjantmajor Morten Fosland.

I dag føler jeg takknemlighet for at jeg fikk muligheten til å lede brigaden. Samtidig føler jeg at jeg fortsatt har mye ugjort i jobben, men det er tid for å overlate videre utvikling og drift til min etterfølger. I mellomtiden ønsker jeg min meget gode NK/stabssjef, oberst Ole Kristian Karlsen, lykke til som fungerende sjef.

Og sist, men ikke minst: tusen takk til Brigadeveteranforbundet, og spesielt til generalsekretæren, Bjørnar Nicolaisen, for samarbeidet!

Vilje til seier!

Eldar, brigadeveteran Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Veteranportrettet

offisersmessa, mannskapsmessa, sykestua, hentet I denne utgaven av Brigadeavisa har vi snakket med proviant på Proviantmagasinet på Finnsnes, samt vårt mangeårige styremedlem, Inge Tore Ludvigsen. kjøring til og fra vaskeriet i Sørreisa med uniformer.

Han har vært med i Brigadeveteranforbundet fra den -Gemsen var veldig bra å kjøre da det var lukket førerhus spede begynnelsen. på den, ikke bare presenning, forklarte Ludvigsen. Om vinteren hadde han ordnet en åpning i torpedoveggen slik at han fikk noe varme fra motoren. -Å så satt jeg på ei skinnfille, i tillegg var jeg godt ”hyrt”, fortalte han videre.

På høsten ble alt av brøyteutstyr fra NT-9 flyttet over til Inge Tore ”sin” Gems, etter at ”admis’en” hadde ”kjørt sund”. Da fikk Ludvigsen oppdraget med å brøyte rundt på ”moen”, blant annet oppstillingsplassen hver morgen, og kanonstillingene i Sørskogen.

Inge Tore Ludvigsen på en av sine mange turer til brigadeteigen etter at han ble med i Brigadeveteranforbundet i 2004.

Inge Tore er født i Bø i Vesterålen i 1940. Han hadde tidlig tenkt seg til sjøs og gikk derfor på maskinaspiranten, 3. klasse maskinistskole, etter folkeskolen. I januar 1961 fikk han imidlertid innkalling til rekruttskolen i Fredrikstad, hvor han var i fire måneder. Ludvigsen mener å huske at han var i tropp 3 i batteri 2, som var biltroppen. Troppsjefen het Amundsen i følge Inge Tore.

I mai samme året gikk turen til Setermoen og Bergartilleribataljon nr 3/Brigaden i Nord-Norge. Først med tog fra Fredrikstad til Trondheim, der de overnattet, videre med hurtigruta til Finnsnes, og til slutt buss til Setermoen. Ludvigsen mener å huske at de var omlag 30-35 personer som disse dagene reiste nordover, og at de på hurtigruta måtte dele på lugarene slik at alle fikk plass.

Ludviksen ble fordelt til batteri Nils og Trentroppen der. Her kjørte han både Weasel og GMC (Gems).

-Når vinteren kom overtok jeg NT4 (taktisk merking) som var en Gems som blant annet ble brukt til å frakte ammunisjon, minnes Inge Tore. All kjøretøyopplæring fikk han i rekruttperioden i Fredrikstad, og husker også at han fikk 85 av 100 poeng på oppkjøringa.

Det ble mange ulike kjøreoppdrag i tjenestetida på Setermoen. Ludvigsen husker at han kjørte for

-Jeg husker spesielt en øvelse i Sørskogen, og vi skulle trekke opp en Dodge (3/4 tonn). Troppsjef Helsingeng, som vi hadde et meget godt forhold til, ledet bergingsoperasjonen. Det var sommer og sol, og vi hadde tatt av oss på overkroppen. Da kom det telefon fra batteri-KO om at det var observert soldater som ikke var korrekt antrukket, og vi fikk beskjed om å kle på oss. Vi tok på oss klærne, men flyttet oss slik at de ikke kunne se oss fra batteri-KO. Da var det bare å kle av seg igjen, og sole oss videre, minnes Inge Tore.

-Jeg husker også en episode jeg hadde med general Danielsen. De hadde vært en gjeng og spilt fotballkamp, kom kjørende i sivil bil, men hadde ikke med seg identitetspapirer. Dette var den eneste gangen jeg stod på post 1, minnes Ludvigsen. -Jeg spurte sjåføren om de hadde noe å vise frem, papirer - men de satt jo der i fotballutstyr, fortalte han videre. -Dere kommer ikke inn her, sa jeg. Da lente Danielsen seg frem, som da var løytnant og nestkommanderende i batteriet. -Jeg ser det er kjente fjes, men dere slipper ikke inn her, fortsatte jeg.

Så kom vaktkommandøren ut. Jeg forklarte situasjonen og vaktkommandøren ringte da til daghavende.

Løsningen ble at alle måtte skrive seg opp på ei liste i vaktlokalet, før de fikk slippe inn i leiren. Neste dag på oppstilling sa Danielsen at han skjønte at vi bare fulgte instruksen, men han syntes vi var litt vel strenge.

En annen gang hendte det at løytnant Helsingeng, som var transportoffiser, og de andre på transportkontoret, skulle på ferie. Ludvigsen ble tiltrodd og styre kontoret.

Så kom det en dag en major. -Jeg husker ikke hva han fortsettelse side 16...

side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Landsmøtet 2018 Delegater og gjester var som de senere år invitert til landsmøte på Setermoen de første dagene av mai.

Ankomst og foredrag

Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 sin høyborg ”Millionbygget” var tradisjonen tro samlingsstedet for både det formelle og det sosiale. Delegatene som ankom med fly, ble hentet av vår historiske rådgiver Bjørnar Nicolaisen, på Evenes flyplass onsdag 2. mai.

Et luftfoto av en missilbase på Cuba fotografert av amerikansk etterretning i oktober 1962.

1997 var Forsvarssjefens representant i Militærkomitéen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel.

Cuba-krisen

Danielsen tok frem Cuba-krisen som en sentral hendelse under den kalde krigen, og som er kjent som da vi var nærmest en atomkrig. Han snakket også om Norges plassering på verdenskartet, og vår store nabo i øst. Noe som gjør oss til NATOs utpost mot Russland i nord.

Norge gikk inn i alliansen NATO allerede fra stiftelsen i 1949. Norge har hele tiden vært klare på at det ikke skal være allierte baser på norsk jord, ei heller atomvåpen lagret her. Et tema som har skapt interne stridigheter i alliansen helt siden opprettelsen.

Tysklandsbrigaden Pensjonert generalløytnant Dagfinn Danielsen fortale om hvordan han opplevde den kalde krigen - gjennom å dele noen historiske hendelser og fortelle om flere av sine egne erfaringer. Foto Øivind Baardsen

På sammen ettermiddag var det invitert til fordrag med generalløytnant Dagfinn Danielsen, i ledelsesbygget Molund i Setermoen leir. Temaet var den kalde krigen, og det var åpnet for at ansatte ved avdelingene i Setermoen leir også kunne ta del i fordraget. Danielsen delte flere av sine erfaringer med et lydhørt publikum.

Kald krig

Generalen hadde flere sentrale stillinger, både hjemme Avreise til Tysklandsbrigaden 1948-49. Ved Øsborg kafé og pensjonat Ringerike. Bak fra venstre; Arnfinn Evjen, Olav Kolsrud og Knut og ute, under den kalde krigen. Han var sjef for på Slåtten. Foran fra venstre; Thorleif Roe, Knut Breibrenna og Olav Bråten.

Brigaden i Nord-Norge fra 1982-84, kommandør for Foto Gol bygdearkiv/digitalmuseum.no landstridskreftene i Nord-Norge fra 1986, før han overtok som Generalinspektør for Hæren i 1987. Fra Etter at 2. verdenskrig var over, deltok Norge 1989 til 1993 var han øverstkommanderende ved som kjent i okkupasjonen av Tyskland - gjennom Forsvarskommando Nord-Norge, før han fra 1994 til Tysklandsbrigaden, under britisk kommando fra 1947Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 53. I 1953 ble brigaden trukket hjem, og man etablerte Brigaden i Nord-Norge med sine garnisoner i Troms.

–I 1959 var jeg ung løytnant og må innrømme at den beredskapen vi hadde den gang, var tyngende, sa Danielsen. 50% av styrken skulle være til stede til en hver tid, mintes generalen.

–I kompaniene hadde vi gjerne mannskaper fra to ulike kontingenter, sa Danielsen. Dette gjorde det utfordrende for befalet å planlegge og gjennomføre leksjoner.

Dagfinn Rydningen fra Midt-Troms ble valgt til dirigent og ledet landsmøtet på en fremragende måte. Wærum leste så årsberetningen, hvor det fremkom en presisering i forhold til at det var vår tidligere president; Asgeir Nikolaisen, som innstiftet julegløggen i brigade-KO. Det ble så tatt en pause i landsmøtet, da fungerende brigadesjef oberst Ole Kristian Karlsen, holdt et foredrag om brigaden.

–Når alarmen gikk, var det gjerne konkurranse mellom kompaniene om å komme først ut i Alfa-områdene, kunne Danielsen fortelle. Generalen var meget tilfreds med at dagens brigade har gjennomført flere alarmøvelser de siste årene.

Etter foredraget samlet brigadeveteranene seg på Millionbygget, hvor flere av de tilreisende bodde. Her ble det servert litt å bite i, og mimret ut i de små timer.

Den formelle delen - Landsmøtet

Oberst Ole Kristian Karlsen, fungerende brigadesjef, holdt foredrag under landsmøtet og fortale hvordan ”ståa” er i Brigade Nord i dag, og hva som er planlagt av materiellanskaffelser og større øvelser i den kommende tidene. Foto Øivind Baardsen

Fungerende president Arne Wærum (stående) åpnet landsmøtet på Setermoen. Til venstre sitter styremedlem Lars Johan Hellefossmo og til høyre styremedlem Inge Tore Ludvigsen. Foto Øivind Baardsen

Årets landmøte bestod av 13 delegater fra våre lokalforeninger med til sammen 22 mandater, landsstyret , valgkomité og forbundets revisor. I tillegg var noen inviterte gjester til stede. Delegatene kom fra Midt-Troms, Hordaland, Nord-Trøndelag, StorOslo, Hedmark, Østfold, Nordmøre, Sørlandet og for direktemedlemmene. Dessverre kunne ikke forbundets nyeste brigadeveteranforening; Torghatten, stille med delegat. Vår fungerende president Arne Wærum åpnet landsmøtet og ba om ett minutts stillhet for våre medlemmer som var gått bort siden forrige landsmøte. side 6

Etter foredraget leste dirigenten utdrag fra regnskapet før revisor Hjalmar Indrevoll leste revisjonsrapporten.

Det ble gjort en korrigering av datoangivelsen i revisjonsrapporten, og revisor presiserte ovenfor landsmøtet at hvis man mottar offentlig støtte, må man være forberedt på at Riksrevisjonen da kan be om innsyn i regnskapet. Landsmøtet godkjente regnskapet med de fremlagte merknader fra revisor.

Leder i Midt-Troms brigadeveteranforening; Tommy Sarnes, redegjorde for deres fremlagte forslag om at forbundsstyret burde ta initiativ til å få etablert en lokalforening i Tromsø. Det ble vedtatt at forbundsstyret sonderer medlemsmassen og tar initiativ til å etablere et interimstyre i Tromsø.

Stor-Oslo hadde fremmet forslag om å slette medlemmer som ikke har betalt kontingent de siste 2-3 årene. Det fremkom flere innspill fra delegatene i saken, blant annet at det må sendes brev til medlemmer når de er blitt

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Landsmøtedeltakere og inviterte gjester under landsmøtemiddagen i Setermoen messe. 1. rekke fra venstre; generalløytnant Dagfinn Danielsen, visepresident Arne Wærum, æresbrigadeveteran Hildur Sæther, leder Hedmark Oddbjørn Grinden, 2. rekke fra venstre; revisor Hjalmar Indrevoll, Olav Winther, fungerende brigadesjef oberst Ole Kristian Karlsen, leder Nord-Trøndelag og æresbrigadeveteran ErlingValbekmo, delegat Hordaland Stein Bøye Størksen, forbundsstyremedlem Lars Johan Hellefossmo, delegat Nordmøre Magne Vaag, Thomas Blyberg Johansen, 3. rekke fra venstre Dagfinn Rydningen, historisk rådgiver Bjørnar Nicolaisen, leder valgkomité Knut Skaanes, æresbrigadeveteran Odd Nytrøen, tidligere president Johannes Irgens, delegat Midt-Troms Roger Heiskel, styremedlem Inge Tore Ludvigsen, 4. rekke fra venstre æresbrigadeveteran Stein Aarbogh, delegat Midt-Troms Jan Birger Hult Enoksen, leder Midt-Troms Tommy Sarnes, medlem valgkomité Håkon Hofstad, Stig Magne Hagen, medlem valgkomité Magnus Haakseth, 5. rekke fra venstre Tor-Magnus Seglsten, oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen, avgått brigadesjef Eldar Berli, fra Troms forsvarsmuséum Kristian Moldenæs, tidligere brigadesjef Arild Thobiassen, æresbrigadeveteran Carl Carlsen, leder StorOslo Knut Storvik, og delegat Sørlandet Stein Anton Juul. Foto Øivind Baardsen

strøket. Forslaget ble vedtatt og endringer i vedtektene fremlegges for Landsmøtet 2019.

det finnes.

Forbundsstyret fremmet sak i forbindelse med at Foreningen hadde også fremmet forslag om at forbundet i november kan feire 15-årsjubileum. kvaliteten på medlemsregisteret heves. Det ble Forbundet sender ut pressemelding i forkant av jubiléet, presisert at fullstendige opplysninger må registreres med generell informasjon om forbundet. ved innmeldig, slik at man slipper å purre dette senere. Forbundet la også frem en sak om produksjon av Lokalforeningene må gå gjennom sine lister og søke å brigadekalender. Styret skal innhente flere tilbud og sette en kalender for 2019 i produksjon. Kalenderen komplettere mangelfulle opplysninger. er også tenkt å profilere lokalforeningene.

Det tredje forslaget fra Stor-Oslo gikk ut på å vurdere en fordeling av direktemedlemmer til lokalforeningene. Etter lunsj ble det vedtatt at forbunds-styret Mange medlemmer bor der det foreløpig ikke finnes sender ut forslag til oppdaterte vedtekter for lokalforeninger, eller av andre grunner ikke ønsker Brigadeveteranforbundet, som legges frem for en lokal tilknytning. Forbundet ønsker å oppfordre landsmøtet i 2019. medlemmene til å knytte seg til en lokalforening, der Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 Asgeir Nikolaisen ble valgt til president, Knut Bakke tok gjenvalg som kasserer, Arild Thobiassen kom inn som nytt styremedlem, Inge Tore Ludvigsen tok gjenvalg som styremedlem, Tommy Sarnes ble valgt som nytt varamedlem, Magnus Haakseth tok gjenvalg som medlem i valgkomitéen og Hjalmar Indrevoll tok gjenvalg som revisor. Alle disse vervene gjelder for to år.

Redaksjonen i Brigadeavisa gratulerer og ønsker lykke til i gjerningen!

Delegater og inviterte gjester deltok aktiv under landsmøtet på Setermoen. Foto Øivind Baardsen

Den fremlagte aktivitetsplanen ble tatt til etterretning.

Så ble budsjettet for 2018 fremlagt. Dette er et nøkternt budsjett, presiserte dirigenten under gjennomgangen.

Det ble gjort en presisering i forhold til at refundert moms neste år tas inn som inntekt i budsjettet, slik at overskuddet økes med kr 12000,-.

Styremedlem Thor Espenes (dessverre ikke til stede) ble avtakket da han nå går ut av styret, og æresbrigadeveteran Hildur Sæther ble takket for all støtte under forberedelsene og avvikling av landsmøtet.

Dirigenten takket også for tillitten.

Landsmøtemiddag

På kvelden hadde forbundet invitert mange av sine samarbeidspartnere i brigade- og hærstaben til landsmøtemiddag, sammen med landsmøtedeltakerne.

Det startet med en aperitif i salongen, før generalløytnant Danielsen og æresbrigadeveteran Hildur Sæther ledet gjestene til bords. Det var et flott pyntet bord og meget Fra Hordaland ble det referert til en informasjonssak god mat som ble servert. Denne var laget av to av hvor de ønsker landsmøtet sin vurdering av å innføre lærlingene på kjøkkenet i Setermoen leir, og de fortalte et slags passivt medlemsskap, for de som ikke kan eller selv hva som skulle serveres. ønsker å ta like aktivt del i lokalforeningens aktiviteter.

Landsmøtet tok orienteringen til etterretning.

Fra forbundsstyret så ble det informert om nye profileringsartikler som caps og tøymerke. Det oppfordes til at lokalforeningene tar opp felles bestillinger. Se side 16.

Det ble ikke gjort endringer i satsene for kontingent eller kontingentrefusjon. Refusjon er utbetalt til lokalforeningene pr 3. april i år.

Så var det tid for valg. Knut Skaanes fortalte om komitéens arbeide, som denne gangen hadde gått ganske lett. Lokalforeningene hadde blant annet blitt oppforderet til å forslaå kandidater til de ledige vervene i forbundsstyret. Etter at vi så plutselig mistet vår kjære president i fjor, var det nok knyttet mest spenning til vervet som ny president. Siden august i fjor har vår visepresident, Arne Wærum, fungert i vervet. I tillegg var vervene som kasserer, to styremedlemmer, ett varamedlem, medlem i valgkomitéen og revisor, på valg.

side 8

Visepresident Arne Wærum ønsket velkommen til bords og overlot ordet etter hvert til toastmaster Bjørnar Nicolaisen. Fra venstre; Lars Johan Hellefossmo, Dagfinn Danielsen, Arne Wærum, Hildur Sæther, og Thomas Blyberg Johansen. Foto Øivind Baardsen

Det ble oppfordret til å ta ordet og dele gode historier fra tjenesten, noe som flere gjorde. Vår første president, Johannes Irgens, ble utfordret til å finne frem trekkspillet å bidra til underholdningen. Johannes lot seg overtale etter hvert. Det var mange som ble overrasket og flere som lot seg imponere av Irgens sitt musikalske talent.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 Man kan lese mer om Johannes Irgens og hans trekkspill på side 17.

Tre nye Æresbrigadeveteraner tok i mot sine diplomer under landsmøtemiddagen. Fra venstre; Knut Skaanes, Stein Arne Aarbogh og Eldar Berli. Foto Øivind Baardsen Johannes Irgens trakterte sitt trekkspill til stor applaus og satte stemningen under landsmøtemiddagen. Foto Øivind Baardsen

forbundets høyeste utmerkelse. Under årets landsmøte ble det utdelt diplomer til tre Æresbrigadeveteraner.

Etter vinterøvelsen i år forlot brigadesjef Eldar Berli sin stilling for å jobbe hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Denne stillingen hadde han hatt i nesten fire år. Hele denne tiden har Berli hatt et tett og fruktbart samarbeid med Brigadeveteranforbundet. Derfor var han selvfølgelig invitert til landsmøtemiddagen. Berli ble behørig takket for sin inkluderende måte han har

Brigadeveteranforbundets hederstegn er innstiftet for å kunne hedre kvinner og menn, som har vist forbundet og/eller dets lokalforeninger særlig interesse, eller som har ytt fremragende arbeide til fremme av forbundets formål. Hederstegnet kan også tildeles personer som har ytt fortjenstfull innsats for veteransaken.

Visepresident Arne Wærum overrakte en crest med inskripsjon til brigadér Eldar Berli som et synlig bevis på detdet gode samarbeidet med Brigadeveteranforbundet. Foto Øivind Baardsen

Brigadeveteranforbundets hederstegn, i form av medalje og diplom, ble utdelt til generalløytnant Dagfinn Danielsen og fungerende brigadesjef, oberst Ole Kristian Karlsen. Foto Øivind Baardsen

De som hadde forberedt og organisert landsmøtet ble også avtakket, og mottok en flaske Brigadevin (Vina Bujanda behandlet forbundet på i alle disse årene.

Reserva 2010). Avslutningsvis ble kjøkkenpersonalet I Brigadeveteranforbundet har man innstiftet to ulike takket for et fremragende måltid av Tor-Magnus hedersbevisninger som kan deles ut til medlemmer og Seglsten fra Østfold brigadeveteranforening, som holdt andre som blir funnet verdige av et eget kollegium. takk-for-maten-talen.

Tittelen Æresbrigadeveteran har vært utdelt siden det store veteranstevnet i 2003. I 2012 ble Brigadeveteranforbundet takker for all deltakelse under Brigadeveteranforbundets hederstegn innstiftet, som er Landsmøtet 2018.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Krigshelten Kaare Robertsen er gått bort

Kaare Robertsen mottok Brigadeveteranforbundets hederstegn og ble samtidig utnevnt til Æresbrigadeveteran i 2015. I representantboligen til Yara (tidl. Hydro) på Herøya, kalt Adminiet, stilte representanter fra forbundet opp for å overrekke æresbevisningene til en sann krigshelt. Fra venstre; Olav A. Winther, Kaare Robertsen og tidligere presiden i Brigadeveteranforbundet, Tore Kulsli. Foto Øivind Baardsen

Krigshelt, Æresbrigadeveteran og bærer av Domburg som stod Kaare Robertsen nærmest.

Brigadeveteranforbundets hederstegn, Kaare Her står navnet på ti av kameratene som mistet livet Robertsen, ble nesten 95 år. under de harde kampene. Kaare Robertsen har også Den siste kommandosoldaten fra det norske mottatt Krigsmedaljen. Han var hele sitt liv veldig kommandokompaniet, No 5. Troop 10 Interallied opptatt av hvor viktig det er å forsvare den fred og frihet Commando, Kaare Robertsen sovnet stille inn i som ble vunnet for snart 75 år siden. Han tok blant annet mange turer til Rena for å holde kontakten med Porsgrunn den 9. februar i år. spesialstyrkemiljøet. Der følte han seg hjemme.

Kaare var født 5. juli 1923 i Henningsvær i Lofoten. I en alder av 17 år rømte han i 1941 til England. Kaare Robertsen satte veldig stor pris på heder og ære. ønsket å bli soldat. Han gjennomgikk den tøffeste og -Tidligere har jeg også fått medalje av dronningen av hardeste treningen av alle – og nådde sitt mål. Han ble Nederland, sa han i 2015. kommandosoldat og fikk tildelt den grønne beret.

– Vi var de eneste norske soldatene som kjempet I november 1944 var han en av de 96 norske mot tyskerne i utlandet, sa han den gangen. Som kommandosoldatene som bidro til frigjøringen av den kommandosoldater visste de at man ville bli skutt om nederlandske strategisk viktige og meget sterkt befestede man ble tatt til fange. -Jeg vil ikke ha noe heltestatus. øya Walcheren. Etter åtte døgn med harde kamper Når du melder deg på noe slikt, må du godta det som både dag og natt, kom beskjeden om at den tyske kommer, sa Kaare Robertsen. kommandanten på øya hadde overgitt seg. Walcheren var befridd. Av de totalt 3000 soldatene som deltok, ble – Denne enheten med norske soldater har dessverre i større eller mindre grad blitt «glemt», sa Christian halvparten drept eller såret.

Valand i Brigadeveteranforbundet under seremonien i Det finnes i dag mange minnesmerker over den allierte Adminiet for tre år siden. innsatsen, men det var nok det norske monumentet i side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Frigjørings- og veterandagen 8. mai Tradisjonen tro ble frigjørings- og veterandagen 8. mai markert rundt omkring i vårt langstrakte land.

Forsvaret arrangerte markeringer på flere steder i Norge denne dagen. I tillegg kommer en rekke markeringer i regi av kommuner, ulike foreninger og organisasjoner.

Brig N-veteraner ved påfølgende lunsj etterpå på Kronstad hovedgård.

Foto Helge Grønning

Markering i Østfold

BrigN-Hordaland-veteranene på Solheim æreskirkegård den 8. mai.

Tysklandsbrigaden sine veteraner til venstre. Foto Helge Grønning

Våre veterankolleger i Hordaland har sendt oss en liten rapport fra dagen på Solheim Æreskirkegård; ”En fin dag både værmessig og ellers! Et par hundre fremmøtte tilsammen med veteraner, pårørende og tilskuere ellers.

Fyldig diktning i Bergens Tidende.

Brig N-veteranene hadde den største veterankontingenten med tolv deltakere. Også i år fikk vi æren av å legge ned krans ved krigsmonumentet sammen med representanter fra det offisielle Norge. I år hadde vi også med vår egen fane til denne markeringen.

Spesielt interessant for oss i Brig N var det at regjeringen sin representant, minister Terje Søviknes i sin tale understreket regjeringens takknemlighet også til de hundretusenvis av nordmenn som har tjenestegjort i Forsvaret siden krigen.

Sitat: ”Alle, som med det norske flagget på skuldra har gjort en innsats for vårt land, er våre veteraner”. Et interessant innspill i debatten om hvem som har rett å kalle seg veteran i Norge.”

Det ble en kjempeflott feiring av veterandagen ved Fossum Bru i det fine været. Arrangementet ble toppet med underholdning og bespisning i Folkets Hus på Askim. I vedlagte bilde så står vi med stram honnør mens kongesangen spilles.

På bildet kan vi se at Veterankommandanten i Østfold har tatt behørig kontroll over den viktigste delen av forpleiningen, som trakk til seg mye folk. Mellom de to bordvaktene kan vi da også se at Brigadeavisa har havnet i lommen på en ingeniør-veteran fra Holmen leir, som vi håper blir en av våre nye medlemmer. Bildet inngår i en reportasje med 18 bilder hvor vi blir omtalt i avisen Indre Smaalene, med betalingsmur på hele 5 kr for den som vil se mer og har råd til det.

Foto via Tor-Magnus Seglsten

Ved gamle Fossum bru lå det fra 10. april 1940 129 norske soldater i stillinger på Askimsiden. Leder for de norske styrkene ved Fossum bru var kaptein Fredrik Solie. Disse skulle forsøke å hindre at tyske tropper kom over elven. Angrepet kom ved syvtiden om morgenen 12. april. Et tysk regiment som hadde startet framrykking fra Oslo kvelden før var da kommet til Spydeberg. Et kompani i spissen var satt opp på beslaglagte busser, og de to første av dem ble lagt under kraftig ild fra de norske mitraljøsene. 12 norske soldater falt i kampene ved Fossum bru.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Luftmobilitet i landstrid – brigadens behov for helikopter av brigader Eldar Berli, sjef Brigade Nord Gjengitt med tillatelse av redaktøren i Luftled

Taktisk helikopterstøtte er en selvfølge for moderne landstyrker. Den operative I begynnelsen av 1960-tallet kjøpte Hæren et antall Bell UH-1B-helinødvendigheten er imidlertid sammensatt koptre. Dette er ett fra 339-skvadronen som lå på Bardufoss. Skvadroog ikke like synlig for alle. Dette har nen skulle gi transportstøtte til brigadens avdelinger.

Bildetekst og foto; Finn Aarum med all tydelighet den senere debatt om helikopterstøtte til Brigade Nord og Hæren (TRADOK) utviklet et konseptuelt grunnlag for bruk vist. av helikoptre. Brigadens «konsept» og detaljer rundt bruk av helikopterstøtte beskrives i NATO doktrine I det følgende skal jeg holde meg unna den politiske for helikopteroperasjoner (ATP-49), i Håndbok for debatten, og konsentrere meg om brigadens operative brigadeoperasjoner, og i Brigade Nords SOP (Standard behov. Helikopterkapasiteten skal komme til operativ Operating Procedure). anvendelse, i vår døgnkontinuerlige tjeneste - i fred, krise og krig. Det er kanskje i dette perspektivet, med Mest av alt bygger vi vår bruk av helikopterstøtte på landstridens kompleksitet og kompromissløshet i vår kunnskap, forståelse og erfaring fra landoperasjoner forhold til påkrevd luftmobil støtte, at den helhetlige generelt og manøverkrigføring i en brigaderamme forståelse til tider synes fraværende. Det er høyst spesielt. Her er det særs tette og gode samvirket med forståelig, ikke minst så lenge innsikten i taktiske Luftforsvarets 339-skvadron selvsagt av uvurderlig brigadeoperasjoner ikke er like god blant alt militært verdi, hvor det over tiår har utviklet seg nettopp et slikt personell. Den offentlige debatten de siste to årene har symbiotisk samvirke som er forutsetningen for vellykket bidratt til å synliggjøre et egentlig overraskende forhold: oppdragsløsning. Dette har skapt en fellesoperativ kultur Taktisk bruk av helikoptre er faktisk ikke behandlet i med dedikerte styrker i et vedvarende operasjonsmiljø.

Forsvarets doktriner, hverken de fellesoperative eller de Slikt kan bare bygges over tid. Organiseringen av for henholdsvis land- og luftoperasjoner. Og det finnes samvirket mellom Hærens avdelinger og 339-skvadron da, forståelig nok, heller ikke noe eksplisitt «konsept» for på Bardufoss har rimeligvis endret seg over tid, der bruk av helikoptre i norske land- og brigadeoperasjoner. skvadronen har vært en mer stabil struktur enn Hæren.

Sistnevnte har gjennomgått store endringer - fra Brigaden Innarbeidet praksis i Nord-Norge og 6. divisjon til dagens hær og dens Taktisk helikopterstøtte har vært en integrert, naturlig kjerne - Brigade Nord. Inntil midt på 2000-tallet var og selvsagt del av brigadeoperasjoner i Norge fra midten det et eget THG- (taktisk helikoptergruppe-) element av 1960-tallet, da Forsvaret anskaffet de første UH–1B- tilknyttet 6. divisjonskommando. I dag tjenestegjør til helikoptrene. Altså har vi levd godt uten en teoretisk daglig personell fra 339 i brigadestaben, og ved øvelser doktrine i flere tiår, under og etter den kalde krigen, og operasjoner tilføres det flere. hjemme og ute. Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke trenger en bedre systematisering, gjennomgang av Historisk erfaring behov, og en vurdering av enda bedre utnyttelse av Hæren har som følge av den innarbeidede praksis denne kapabiliteten. Det er heller ikke dermed sagt høstet mye erfaring og ervervet dyp innsikt i anvendelse at helikopterstøtten har vært basert bare på praktiske av helikoptre i landoperasjoner. Dette gjelder særlig i erfaringer og etablerte rutiner. Virksomheten har vært, det operative miljøet i brigaden og med 339-skvadron og er, regulert gjennom flere referansedokumenter spesifikt.Til dette hører også erfaringene fra internasjonale fra høyere nivå, inkludert FSJs direktiv for taktiske operasjoner. Norge har stilt helikopterstøtte til våre, og transporthelikoptre. I Hæren ble det også ved den andres landmilitære avdelinger - fra Libanon i 1978, via daværende Transformasjons- og doktrinekommandoen side 12

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 Balkan, til Afghanistan i 2012.

skarpskyttere, kommunikasjons-noder/-releer, rekognoseringspartier, ingeniører, og liaisoner til for Våre operasjoner utenlands har demonstrert at eksempel politi, fylkesmenn, HV-staber, elementer det hverken er militært eller politisk akseptabelt fra andre deler av Forsvaret, sivile sykehus m.m. – alt å gjennomføre landoperasjoner uten tilgjengelig avhengig av situasjon og behov. Disse kan selvsagt helikopterstøtte. Særlig gjelder dette beredskap for sendes frem med ulike transportmidler i mange tilfeller, medisinsk evakuering (medevac), og til nyttetransport. men enhver forstår at med vår topografi og avstander Mange av allierte og våre egne soldaters liv er reddet er helikopter en helt nødvendig kapabilitet for dette. takket være helikoptre på medevac-beredskap. Det Uten dedikert helikopterstøtte på kort beredskap går gjelder også i Norge, som under Vassdalen-tragedien i brigadens reaksjonsevne ned, derom hersker ingen tvil.

1986.

I en kritisk situasjon vil også forskjellen være betydelig, 339-skvadron hadde lenge 18 Bell-helikoptre på Bardufoss. Dette muliggjorde en større bruk av helikopter i brigaden enn i dag. En tidvis lavere bruk skal særlig tilskrives færre tilgjengelige maskiner, ikke minst i perioden fra 2008 da noen ble deployert til Afghanistan og flere ble stasjonert i sør.

Operative behov

I Prop 2S (2017-2018) Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet, fremkommer det et politisk ønske om økt reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet for Brigade Nord. For alle disse forhold vil jeg si det er en forutsetning at brigaden har dedikert taktisk helikopterstøtte. Videre finner vi også at manøverkonseptet krever fleksibilitet, tempo og mobilitet, noe helikopter er nødvendig for i moderne operasjoner. Alt dette, i tillegg til den ovenfor nevnte evakueringskapasiteten, tilsier at vi har helikopterstøtte på beredskap.

I media, og i politikken, blir Bell 412-maskinene gjerne omtalt som transporthelikoptre, og en innvending er at de er for små til troppetransport. Bell 412 er imidlertid ikke et troppetransporthelikopter. Det er et ”utility helicopter”. Derav benevnelsen på den tidligere utgaven, UH–1. Det brukes til å frakte materiell og transportere personer. Men til vår operative bruk gir begrepene forflytning og innsetting en bedre indikasjon på hva dette handler om, og hva Hæren trenger.

God reaksjonsevne for en landstyrke krever blant annet innsetting til aktuelt operasjonsområde av elementer før forpartier og hovedstyrker ankommer.

Som brigadesjef sender jeg ikke avdelinger frem i blinde ved strategisk, operasjonell eller taktisk deployering/ forflytning. Jeg sender frem etterretningselementer, kommandoelement (som kan inkludere meg selv) ildledere/JTACs, små sikringsstyrker/kampenheter,

Helikopter er også en uvurderlig ressurs når det gjelder medisinsk evakuering (medevac). Foto Kristine Haugen Pedersen, FSAN

og kan bli avgjørende.

Utover selve den initiale deployeringen av nødvendige elementer til operasjonsområdet, har brigaden behov også etter deployeringen. Det handler om å øke kampkraften til brigaden. Vi trenger helikopter til en rekke funksjoner som er lite synlig og kjent, for eksempel innsetting, re-tasking/uthenting av observasjonsposter, patruljer, operatører, kommunikasjons-noder og ildledere. Det ligger i sakens natur at de må kunne settes inn dels over lange avstander og uten å bli sett; uten å sette spor. Helikoptre, gjerne i mørke, er da uvurderlig, og jeg vil gå så langt som å si at det er en forutsetning for å lykkes med slike kritisk viktige oppgaver. Helikopter i bruk for rekognosering i operasjonsområdet og som sensorplattform er også aktuelt, selv om vi har UAVer i inventaret i dag.

En mer synlig og kjent oppgave for helikoptre i Brigade Nord og Hæren er troppetransport. Jeg har et operativt behov for å forflytte kampenheter raskt; raskere enn vi kan nå fram med andre transportmidler. Bell 412 brukes, men er ikke ideell med sin begrensede løftekapasitet (helikoptre spesialisert for troppetransport, som

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 amerikanernes Chinook, er noe helt annet. Det kan ta tre ganger så mange som 412’en; vel 30 soldater med utrustning, avhengig av versjon.) Kapasitet for forflytning og innsetting av små og større stridsgrupper, også innsatsstyrker fra Heimevernet, er et operativt behov. En kampenhet som Brigade Nord blir langt mer forutsigbar for en motstander uten noen som helst kapasitet til å kunne flytte stridsgrupper luftmobilt. La meg her tillegge det allment kjente at Hæren i dag er svært liten, med kun én brigade. Dette i seg selv øker behovet for å tilføre de begrensede styrkene våre en større fleksibilitet i vårt krevende terreng enn hva tilfellet er for mange andre hærstyrker.

For å øke utholdenheten kreves fremfor alt logistikkkapasitet til å understøtte alle elementer i bakkestyrkene.

Våre operative spill, øvelser av ulike slag, og erfaringer fra landstyrker fra hele verden viser at helikopter er nødvendig for å kunne logistisk understøtte alle i tide.

Brigade Nords behov er først og fremst logistikkstøtte for mindre enheter, også med underhengende last, i operasjonsområdet. Utover dette er selvsagt større helikopterressurser kjærkomment for land-logistikken bak og utenfor brigadens operasjonsområde.

Jeg ønsker meg selvsagt kamphelikoptre til støtte for brigadeoperasjonene. Selv om Norge ikke har slike ildstøtteplattformer, har vi erfaring med bruk av dem i forbindelse med allierte bidrag i våre øvelser, og til støtte for brigadeelementer i internasjonale operasjoner.

Nederlandske soldater og et Super Puma-helikopter under øvelse Cold Response 2016. Foto Anette Ask, Hæren

Brigade Nord er i stand til å utnytte en slik kapasitet.

Allierte vil for øvrig kunne stille flere ulike helikopterkapasiteter ved forsterkning i krise og krig.

Flere av dem trener på Bardufoss, og deltar i allierte øvelser i Norge med sine helikoptre. Treningen som Evakuering av sårede og skadde må forbli en viktig da er gjennomført med 339-skvadron gjør at Brigaden funksjon for helikopterstøtte i landoperasjoner. Den er i stand til å utnytte alliert støtte på “sømløs” måte. må være på plass i fred, krise og krig. Den må kunne Det å ha tilgjengelig helikopterkapasitet i det daglige komme raskt, i tråd med NATOs krav, når uhellet er gjør at man lærer seg prosedyrene (som er NATOute; hvor enn det måtte skje. Dette er den utvilsomt standardiserte) og dermed lett kan integreres i en alliert mest kritiske funksjonen, som i mange tilfeller ikke kan styrke. løses på annet vis, hvis liv skal reddes og helse berges.

Medevac vil derfor alltid være prioritet 1 - ubetinget og Tilgjengelighet udiskutabelt.

I fred trenger brigaden helikopterstøtte til ulike Det sier seg selv at alle oppgavene som jeg har nevnt over er av de mest krevende oppgavene for en helikopterstyrke. Det må opereres i mørke, og hvor våre arktiske vinterforhold setter maskiner og mannskaper på helt ekstreme prøver – selv i fredstid. Dette illustrerer også at vi er helt avhengig av en militær kapasitet i krise og krig. Det forutsetter at de nødvendigvis er trent, og samtrent med Hærens elementer – i fred. I en krigssituasjon vil utfordringene med bruk av helikoptre i et operasjonsområde bli svært store, slik tilfellet er for alle militære enheter som opererer der. Beskyttelse av luftmobile operasjoner vil bli vesentlig styrket med innfasing av kampluftvern, og det vil også minske begrensningene for bruk av helikoptre i strid. side 14

oppgaver mer eller mindre samtidig, med noe varierende behov gjennom året - tilpasset utdanning, trening og øving. For å opprettholde den nødvendige reaksjonsevne for relevante elementer, vil det uansett være et minimumsbehov gjennom hele året. I krig vil vi trenge helikopterstøtte til flere oppgaver samtidig, og til dels sammenhengende over en lengre tidsperiode.

Det samme kan gjelde i en sikkerhetspolitisk krise. For å løse Hærens og brigadens oppdrag, inkludert mer omfattende brigadeoperasjoner i alle konfliktnivå, er det ikke vanskelig å konkludere med at dagens kapasitet er et absolutt minimum, med den største begrensningen knyttet til troppeforflytning og utholdenhet.

Stortinget har samlet Hærens tyngdepunkt, med Brigade

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 Nord, i Troms. Vi skal være klare til å operere over hele landet, men de sikkerhetspolitiske analyser tilsier at vi trener og øver mest for innsats i nord. Hæren skal etter stortingsvedtak stille en kavaleribataljon på GP. Både denne og grensevakta med det nye jegerkompaniet på GSV, trenger helikopterstøtte - minimum til medevac.

Hærens helikopterbehov vil derfor i all vesentlighet fortsatt være knyttet til avdelinger og oppdrag i Troms og Finnmark.

Stortinget har, senest i fjorårets behandling av landmaktproposisjonen, lagt til grunn at brigaden skal være mekanisert. Det gjelder også dagens lettere oppsatte 2.bataljon. Oppfatningen av at Hæren derved ikke får det samme behovet for helikopterstøtte må bygge på misforståelser om hvordan slik støtte er en forutsetning for moderne landoperasjoner. Til å løse oppgavene og ha den nødvendige operative evnen, har vi et enda større behov for taktisk helikopterstøtte i morgendagens hær enn i dagens. Og - vi har erfaring med 18 maskiner, og vet at denne kapasiteten ikke på noen måte var overdimensjonert.

Innsetting av spesielle ressurser, for eksempel panserbekjempelsesvåpenet Javelin, skjer gjerne med helikopter. Her er et lag fra 2. bataljon under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

Som hærsjefen sier det: Vi skal være klare til kamp i kveld - hver kveld, hver dag. Hvis hele eller deler av brigadesystemet skal være klart for innsetting på bare timers varsel, må helikopterstøtten også være det. Den må da ikke bare være tilgjengelig, den må være trent – og den må ha trent og øvd sammen med brigaden.

Den må være trent på skarpe operasjoner, på strid. Det sier seg selv at dette stiller store krav til kompetanse, ikke minst til operativ erfaring fra de særdeles krevende Militære og sivile helikoptere til støtte topografiske og klimatiske arktiske forholdene i NordNorge. Dette krever mange års erfaring i skvadronen, og for landstyrkene I Norge blir taktisk helikopterstøtte til Hæren levert kontinuerlig samvirke med hærstyrkene. av Luftforsvaret. Som brigadesjef trekker jeg på kompetansen og kapasiteten til 339-skvadronen, og på Sivile kapasiteter med dyktig, trent personell kan løse dens evne til å levere det jeg trenger, når jeg trenger det. de fleste transportoppdrag under kontrollerte forhold i Sjef Hæren og jeg er ansvarlig både for å ivareta våre fred. Men ingen sivile kan settes inn for å løse oppdrag i soldater og for å løse våre oppdrag. Derfor må vi som best et operasjonsområde hvor det hersker en stridssituasjon. kjenner de operative utfordringer, fremme våre behov Det er hverken faglig eller folkerettslig forsvarlig. De om helikopterstøttens operative evne. Sammen med som skal støtte oss i krig må ha trent og øvd med oss skvadronssjef og luftvingsjef må vi spesifisere behovet i fred, mest mulig og lengst mulig. Ren frakt av gods til de kapasiteter som skal brukes til ulike oppdrag. og personer kan løses av sivile, men da i bakre områder Dermed kommer vi inn på ett av de politiske, men utenfor stridssonen. også operative, spørsmålene: Kan noen av våre behov dekkes av innleide eller mobiliserte sivile maskiner og Den helikopterstøtten brigaden trenger i strid kan utelukkende være militær. Våre soldater og avdelinger mannskaper? må de vite at de luftmobile enhetene har den nødvendige Her fristes jeg til å låne spissformuleringen fra «Troms- operative evnen. Jeg må kunne planlegge med det, jeg dokumentet 2», som understreker noe helt vesentlig: må vite at den er der. Denne vissheten skapes gjennom «I fred og finvær kan hvem som helst fly fra A til B. I samtrening i fredstid; hver dag, året rundt. strid og storm bare militære». Det bør være unødvendig å minne om det, men vi trener altså for krig. Brigade Helikopter kan kun nyttes når det er en begrenset Nord trener og øver hele tida på strid - som kan komme luftverntrussel og krever taktisk forståelse og god når som helst. Vi trener i Norge for å være klare når det kunnskap om terreng, samt god koordinering med trengs, og for å skape en normalsituasjon hvor norske øvrige land- og luftoperasjoner. Og helikoptrene våre styrker daglig ivaretar en krigsforebyggende terskel. trenger beskyttelse både fra eget luftvern og i form Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 av egenbeskyttelse. I stridssituasjoner trenger de et minimum av bevæpning for selvforsvar. Det var et reelt behov i Afghanistan, da noen av Bell-maskinene av den grunn ble bygd om. De fleste av oppgavene som skal løses i en konflikt- eller krigssituasjon krever dette. Det gjelder også medisinsk evakuering, og hvor helikoptrene må være defensivt bevæpnet.

Konklusjon

Det er ikke brigadesjefens oppgave å anbefale hvilken type helikopter Forsvaret skal ha, eller hvordan støtten organiseres – i prinsippet heller ikke hvor den skal lokaliseres. Min oppgave er å fortelle hva brigaden trenger for å løse sitt oppdrag. Og da er jeg nødt til å påpeke det opplagte: Det er et klart behov at vi må trene mest mulig, og tettest mulig, med den aktuelle skvadronen. Da må den være dedikert Hæren og operere med brigaden, og den må åpenbart i praksis være lokalisert i vår umiddelbare nærhet, på fast basis. Bare dette vil kunne gi Forsvaret den ønskede reaksjonsevnen, kampkraften og utholdenheten på land.

Veteran- og familietreff

Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) avdeling Troms inviterer til veteran- og familietreff på Helligskogen i Skibotndalen 31. august til 2. september. Brigadeveteraner er også velkommen!

Det blir fisketur på Lyngenfjorden, orientering om Frøyanlegget/Lyngen-linjen, feltkonkurranser, fottur til Treriksrøysa, grilling (med værforbehold), Brigaden og skvadronen er to organisatoriske enheter, grensehandel, quiz med fine premier, oppstilling som tilhører to forsvarsgrener. Men som stridssystem er for bobil/campingvogn. Forlegning på kasernerom, vi ett. Ett komplett combined arms-system som løser sengetøy stilles av arrangør. Foreningen legger også til krevende oppdrag, med komplekse oppgaver som hverken rette for transport fra Tromsø og Bardufoss for de som er eller skal være allment kjent i detalj. Helikoptre er eventuelt kommer med fly. Påmelding til post@troms. en del av brigadeoperasjonene. Helikoptrene er synlige, men deres uvurderlige betydning i landoperasjoner er ...fortsettelse fra side 4 som sagt ikke alltid like lett å se. het, sa Inge Tore. -Vi hadde kjøreforbud på mange av Sitat bilene, og instruksen jeg hadde fått fra Helsingeng, sa at Den offentlige debatten de siste to årene har bidratt til 50 % av alle bilene ikke skulle brukes. Majoren ønsket å synliggjøre et egentlig overraskende forhold: Taktisk å bruke noen biler, men det kunne han ikke få, da jeg bruk av helikoptre er faktisk ikke behandlet i Forsvarets hadde mine instrukser, sa jeg. -Han ble så sint, snudde doktriner. seg rundt, og slengte igjen døra, fortalte Ludvigsen.

Da tenkte jeg at nå blir det kakebua. Men ingenting Det særs tette og gode samvirket med Luftforsvarets 339 skjedde. Da Helsingeng og de andre kom tilbake, fikk skvadron er selvsagt av uvurderlig verdi, hvor det over jeg bekreftet at jeg hadde fulgt instruksen. tiår har utviklet seg nettopp et slikt symbiotisk samvirke som er forutsetningen for vellykket oppdragsløsning.

Både den såkalte M7-veien som går fra leiren og til skytefeltet, samt flystipa på Artillerisletta, er prosjekter Våre operasjoner utenlands har demonstrert at som Ludvigsen og hans Gems, var med og bygde. Han det hverken er militært eller politisk akseptabelt husker at de måtte flette bjørkeris og lage ”matter” slik å gjennomføre landoperasjoner uten tilgjengelig at bilene kunne kjøre der det var myrlendt. helikopterstøtte. Særlig gjelder dette beredskap for medisinsk evakuering (medevac), og til nyttetransport. I mai 1962 dimitterte Ludvigsen etter 16 måneders førstegangstjeneste. side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Johannes Irgens kulturprisvinner i Bardu 2017

sitt, men har likevel hatt glede av musikken gjennom en dør på gløtt. De ansatte har sett gledestårer hos pasienter og pårørende. Han spiller også på rommene hvis noen spør - og hvis pasienten er for dårlige til å komme ut.

Hovedutvalget for Omsorg og oppvekst i Bardu kommune, vedtok på sitt møte torsdag Alle på Barduheimen, ansatte og pasienter setter stor 5. oktober 2017 å tildele Bardu kommunes pris på at Johannes Irgens tar seg tid til å komme på Barduheimen for å spille. Som en av forslagsstillerne kulturpris for 2017 til Johannes Irgens. skriver: ”Johannes er en fantastisk person med mye omtanke for beboerne på Barduheimen”.

Ut over trekkspill har Johannes vært med å etablere Setermoen dykkerklubb tidlig på 80-tallet. Johannes var leder av dykkerklubben i en 10-årsperiode.

Dykkerklubben ble nedlagt i 2002 og økonomien ble etter vedtak gitt som gave til Bardu Røde Kors hjelpekorps. Som aktiv i dykkerklubben var han også med å utarbeide kurs i søk og søksmetoder og hadde blant annet kurs for politi og brannvesen.

Ydmyk vinner. Johannes Irgens takket både forslagsstillerne og Bardu kommune, for at han fikk kulturprisen for 2017. Han oppfordet samtidig i takketalen at vi alle av og til kan ta turen innom Barduheimen alders- og sykehjem, og gi beboerne et lite avbrekk i hverdagen.

Foto Øivind Baardsen

I begrunnelsen het det: ”Johannes Irgens sin mangeårige innsats for trekkspillmusikk og underholdning på Barduheimen. Han har spilt trekkspill på Barduheimen for ansatte og beboere i snart 15 år, hvor han de siste seks-sju årene har vært innom ukentlig. Han spiller på eget initiativ og er innom alle tre avdelingene hver gang.

Johannes har også vært president i Brigadeveteranforbundet fra oppstarten i 2004 til 2012, hvor han startet opp Brigadeavis som i 2017 har ny årgang 14.

Johannes Irgens er en sann hverdagshelt og en verdig vinner av Bardu kommunes kulturpris 2017.”

Høstkonsert

Under den årlige høstkonserten i kinosalen Setertun på Setermoen, mottok Johannes de synlige bevisene på at han er vinner av Bardu kommunes kulturpris for 2017. Et innrammet diplom laget av kunstneren Alvin Jensvold, en gavesjekk på kr 10.000,-.

Johannes kjøpte sitt første trekkspill på midten av 50-tallet, er selvlært, kan ikke noter og spiller på gehør.

Trekkspillmusikken er et kjærkommet innslag for både beboerne og deres familier samt ansatte, spesielt i helgene som ofte faller lange på institusjoner.

De som jobber på Barduheimen ser at musikken gir noe helt spesielt til de eldre, og lar seg ofte berøre over gleden hos pasientene. Pasientene synger med på kjente sanger og noen danser. Det gir dem en enorm glede og lyspunkt i hverdagen. Med sitt gode humør og musikk, bidrar Johannes til økt livskvalitet for de som bor på Barduheimen.

Johannes Irgens (til v.) mottok i tillegg til heder og ære, diplom og gavesjekk fra ordfører Toralf Heimdal og Ole Kroken, enhetsleder for kultur og folkehelse. Foto Øivind Baardsen

Noen pasienter er så syke at de ikke kan gå ut fra rommet Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

En dag for minner

omkom i leirmassene natt til en 19. mai i 1893.

Fortellingene om raset, om heltemodig innsats og Av Odd Kr. Bendiksen hjerteskjærende beretninger fra overlevende har vært Torsdag 7. juni fikk Nord-Trøndelag folkeeie for bygdefolket. Og dette var noe skolebarna brigadeveteranforening besøk av Bjørnar ble gjort godt kjent med av sine lærere.

Nicolaisen med fru Agnieszka («Aga»).

Bakgrunnen var at de ville besøke grava til Videre gikk turen en god kilometers vei til Leirådalen. Her vår avdøde president Tore Kulsli på Vuku var Tores hjemsted. Her bodde besteforeldre og foreldre.

Der vokste han opp sammen med bror og søster og der kirkegård i Verdal. valgte han som pensjonist å slå seg ned. Her hadde han Veteranforeningens styre samt Tores bror Egil med fru slekt og venner og her tok han del i det lokalsamfunnet Lissel var møtt opp på Rinnleiret for å ta imot. Rinnleiret han kjente så vel og trivdes i. Barndomshjemmet og er den eneste komplette kavalerileiren i Nord-Europa leiligheten i den renoverte skolebygningen er nå solgt. med staller og forlegninger, som er delvis fredet og ellers vurdert verneverdig, hvor DR3 og Nordenfjeldske dragonerkorps hadde sine standkvarter. Her har foreningen sitt kontor og sine samlinger/utstillinger og her la Tore ned et stort arbeide.

Samlet ved Tore sin grav. Fra venstre: Erling Valbekkmo, Odd Brovold, Kjetil Aarstad, Hallvar M. Klæth, Egil Kulsli, Inge Haugan, Lissel Kulsli, Odd Kr. Bendiksen, og Bjørnar Nicolaisen.

Etter en kort visitt innom de rikholdige og velordnede samlingene til dragonregimentet, ble det en kort kjøretur til Stiklestad nasjonale kultursenter der vi inntok en velsmakende middag. Noen enkle ord om det historiske stedet ble også servert.

Deretter gikk turen de 3-4-kilometrene til turens hovedmål, graven ved Vuku kirke, der Tore hviler i foreldrenes grav ved siden av graven til farmor og farfar.

Dette ble en høytidsstund for styret, og kanskje spesielt Aga og Bjørnar. De hadde begge utviklet et spesielt forhold til Tore. Fellesskapet i yrkessammenheng hadde utviklet seg til et vennskap. Tores åpenhet og engasjement smittet. Tores ekte og sterke engasjement for forsvaret fortjener all respekt. Han skjønte at eget engasjement er nødvendig for å engasjere andre. De hadde også opplevd Tores vektlegging av å være til stede. Kontakt kan skapes og holdes på mange måter, men blir best når du faktisk er der. Dette kom også til uttrykk i hans evne til å ta vare på de unge som valgte å tjenestegjøre i forsvaret.

En annen egenskap som de begge lærte å sette pris på var ærlighet. De opplevde Tore som en som ville gjøre rett og ikke på liv og død skulle ha rett. Å se egne feil og innrømme at andre kan ha rett, er tegn på ærlighet og redelighet.

Mange delte sorgen ved Tores bortgang. Når Aga og

Det var lagt opp et enkelt program for resten av besøket der en kort orientering om enkelte historiske hendelser fra bygda vil være med å si noe om det miljøet og de fortellingene Tore var vokst opp med og dermed utfylte dette det bilde de allerede hadde av han. Den enkeltes bakgrunn forteller noe om hvem en er.

Aga og Bjørnar ved gravstøtta.

Første stopp var Jermstadhøgda. Her orienterte Kjetil Aarstad kunnskapsrikt og kort om Verdalsraset. Den Bjørnar på denne måten vil hedre minnet om en avholdt største naturkatastrofen i Norge der 112 mennesker kollega, en god venn og en person de satte høyt, vil vi side 18

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 tro at sorgen avløses av savnet og som forhåpentligvis Den tid eg går over til takknemlighet for å ha fått minner som Av Harald Ramsøy varmer og som er gode å ta med seg videre.

Etter besøket ved grava gikk tilbaketuren til Rinnleiret om Stene skanse. Denne ligger i et område der det vi finner forsvarsverker som skriver seg fra folkevandringstida, fra unionstida og fra nyere tid.

Skansen er et forsvarsverk fra 1600-tallet og som er mest kjent i forbindelse med konflikter med svenskene.

I år er det markering av 300 år siden general Armfelt med 10 000 karolinere angrep Norge med mål om å ta Trondheim. Armfelttoget fikk ingen lykkelig utgang for svenskene. For lokalbefolkningen ble det tunge tider. Mest kjent er kanskje felttoget for den avsluttende tragedien som utspant seg i snøstorm på fjellet der 3000 karolinere frøs i hjel. Det er satt i stand en del av skansen samt satt opp informasjonstavler som forteller deler av denne historien. Den velorienterte Kjetil Aarstad tok også her en kort gjennomgang av hendelsen.

var i Jegertroppen

Eg møtte på Steinkjersannan den 1. januar 1956. Eg avtjente rekruttskolen der. Etter påskepermisjon vart det avreise med Hurtigruta nordover. Vi vart landsatt på Finnsnes - vider med bussen til Skjold i Øverbygd, BN II, der eg vart sjåfør i Jegertroppen.

Det var mange spennende oppdrag i tjenesten, men ei Vel tilbake på Rinnleiret og en kopp kaffe, var det tid fin tid, godt kameratskap, og greie befal. for å ta farvel med våre gjester og ønske dem lykke til på veien videre til Røros, som var et annet turmål denne Ut på ettersommeren vart det en ny jobb for meg, eg gang. blei uttatt for å kjøre bataljonssjefen, som var Vilhelm Due, og den tjenesten hadde eg til eg vart dimittert Lokalforeningen takker for besøket, som er både til våren 1957. glede og til inspirasjon. For oss ble det en minnerik dag som vi husker med glede. Vi opplever at dette er Tjenestetiden var da 16 måneder. I slutten av 1956 vart i Tores ånd. Samhold styrkes. Han visste og viste at det en spennende tid vi kom opp i - Ungarnkrisen. Det personlig kontakt er noe av nøkkelen til å opprette og vart visse tiltak; høynet beredskap, vi fikk utdelt nye vedlikeholde fellesskapet. feltuniformer husker eg. Permisjoner vart inndratt, så det spøkte for julepermisjonen vår. Men det roet seg, så Vi vil avslutte med et bilde fra kirkegården i Vuku. permisjon vart det for en del av oss.

Dette er et bilde som har en fortelling og den er tolkbar.

Situasjonen er kjent og det interessante her er å prøve å Senere kom Suez- og Gaza-krisen. Vi var ca 200 mann danne seg en oppfatning av hva de to tenker på, hvilke som kontaktet nestkommanderende major Øystein følelser som kommer til uttrykk.

Fjærli, vi ville melde oss frivillig for å gjøre tjeneste der nede. Men, det vart ikke innvilget fra høyere hold. Så det var Brig Sør som fikk jobben.

Når eg tenker tilbake på tjenesten det året eg var der oppe, så er det noe av den fineste tiden eg har opplevd.

Bare å få oppleve alle årstidene der oppe, var stort og fint. Eg ville ikke vært den foruten. Tjenesten var både spennende og interessant.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Brigadeveteranenes bilder

Bildet er tatt på Brigadens dag på Bardufoss i juni 1963. Dette er hele Brigademusikken - med korpsene fra Setermoen, Skjold og Harstad. Det var veldig varmt denne dagen, og flere av musikerne ”gikk i bakken” på grunn av varmen, skriver Tor-Gunnar Gulli i et brev til redaksjonen. -Jeg husker at vi bare spilte marsjen ”Standard of St. George” under hele forbi-marsjen, minnes Gulli. Det ble en lang marsj å spille. -Egentlig var dette en herlig dag, konkluderer denne brigadeveteranen fra Tropp 1, Kompani C i 1. bataljon. Han spiller tuba og befinner seg ”midt i korpset”. Gulli bode på kaserne ”Senja” på Setermoen, og ti år senere ble han gift med ei Senja-jente! I dag har de også hytte på Sør-Senja.

Foto via Tor-Gunnar Gulli.

Befalsskolekullet fra BSLV (luftvern i Fredrikstad) 1982/83 var på besøk på Bardufoss 1. og 2. juni. Vi ble tatt i mot som generaler, med militære kjøretøy som hentet oss på flyplassen, ble servert både lunsj og middag i messa i Rusta leir, fikk briefing i brigadens kommandoplass om Brigade Nord, OPS STØ osv. Til og med kake (grønn genser) , vafler og kaffe var på plass i Brig Ko. En stor takk til Bjørnar i Brigadeveteranforbundet, oberstløytnant Stig Magne Hagen (luftvernartillerist selv) og de som briefet oss på vår tur i teigen. Foto via Jørn Kildedal

8. mai: Nordmøre brigadeveteranforening sammen med NVIO-veteraner og pårørende ved bautaen til Gunnar Bøe som falt i Gratangen 25. april 1940. Major Torehaug sto for nedegging av blomster på bautaen med velvalgte ord. Flaggvakter er to Libanon-veteraner, Ivar Olav Sæther og Nils Johan Rodal.

side 20

Nostalgi fra nederst i klesskapet, skrev Helge Brækken på Facebookgruppa til Brigadeveteranforbundet og la ut dette bildet. Gjennom tidene har mange av soldatene i brigaden sine tropper og kompanier, batterier og eskadroner, fått laget T-skjorter, gensere eller andre synlige bevis på hvor de hører ”hjemme”. Selv om vi i aller høyeste grad lever i den digitale tidsalderen, er det mange avdelinger som får laget kontingentbøker med stive permer. Foto Helge Brækken

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 og ga ordrene videre. Soldatene sa heller ikke stort, men var ” uvanlig lette å ha med å gjøre” videre under øvelsen. Alvoret i det vi drev med var klart for alle.

NB: Det ser kanskje ut som en vinterøvelse, men bildene ble tatt omtrent på denne tiden (juni) i 1968.

Publisert på Facebook av Arne O. Hagtvedt

Litt mimring fra en ikke så alt for fjern fortid. I disse dager for 50 år siden var jeg sersjant i Kp A/Bn 1/Brig N. Vi var først på en ukes forøvelse og deretter på en ukes storøvelse i Troms; Polar Express.

Jeg glemmer ikke den dagen da vi ble innkalt til ordremøte hos kompanisjefen ”et sted nord for Storfjord”. Vi møtte opp ca 15 minutter før for ajourføring av kart etc, og ble så kalt inn i 14 m2-teltet. Der sto kompaniets Kurér reiseradio, som bl a ble brukt for å motta flyvarsel (om FI fly). Da kompanisjefen startet sin 5-punktsordre med ”Pkt 1 - situasjonen - FI”, slo NK på radioen. NRK’s nyhetssending lød klart og tydelig, og vi hørte at store sovjetiske styrker var på fremmarsj vestover mot Norges grense i Finnmark. Ingen kommenterte dette.

Det er nesten så man tror dette bildet er fra D-dagen i Normandie, 6. juni 1944. Men dette bildet ble tatt under øvelse ”Strong Express” i Nord-Norge høsten 1972, og vi ser landgangen i Finnlandsvika i Dyrøy kommune. Dyrøya i bakgrunnen. Soldatene gikk innover bygdeveien, og kasta livvestene fra seg i veigrøftene, og etterpå kom det andre soldater og plukka opp vestene, og kasta dem i en medfølgende hjullaster. Det er britiske og nederlandske marinesoldater som går i land for å befri et område som var okkupert av det orange partiet under øvelsen.

Foto via Morten Kasbergsen

Utenfor kiosken til Paula i Øverbygd. Fra venstre; Steinsland, Vaa, Larsen og Klungland i 1970. Vi tjenestegjorde på Maukstamoen i Kompani A. Foto via Åsmund Johannes Vaa

Sambandsmann i Tr 2/Kp A/Bn 1/Brig N skuer utover fjorden. Radioen er en DA/PRC-262. Foto Arne O. Hagtvedt

O-møtet fortsatte, men ordren var tilpasset en ny situasjon. Det ble også gitt detaljer mht ”på ordre” innlevering av rekylforsterkere (for løsammo), henting av skarp ammunisjon osv. Det var en litt spesiell stemning i kpko, men vi gikk tilbake til våre avdelinger

Fra siste del av en to dagers marsj over fjellet gjennom Dividalen til Skjold. Det var minst like utrivelig som bildet tyder.

Foto via Jens Roald Knutsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018

Lokalforeningsnytt

Vårturen i år gikk som vanlig med vår faste veteranbuss, denne gangen som heldagstur. Reiseleder Arne Birkeland hadde lagt opp en kulturtur til Haaheim Gaard på den Hedmark brigadeveteranforening grønne øya Tysnes, med flere stopp for å se på lokale Foreningen gjennomførte medlemsmøte tirsdag 5. juni, attraksjoner. Som vanlig god stemning og tilsammen 38 og det møtte totalt 15 stykker. deltakere.

Kommandersersjant og Sjefssersjant i Telemark bataljon, Odd Einar Nygård, holdt et meget interessant og engasjert foredrag om TMBN sitt siste oppdrag i Irak.

Han fremviste også det personlige utstyret soldatene drar ut i krigen med. Et flott foredrag, og det beste er å høre dette direkte fra de som har vært med i operasjonen. Vi kan konkludere med at vi har topp motiverte soldater med godt utstyr, som gjør jobben på en utmerket måte.

I magasinet Innsats, som fulgte med siste nummer av Forsvarets Forum, kan man lese om oppdraget i Irak.

I begynnelsen av august blir det innkalt til et utvidet styremøte for å sette opp aktivitetsplanen for 2. halvår.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Brigadeveteranforbundet - MTL har hovedfokuset på 65-årsjubileet til Brigade Nord, som skjer 28.-30. august i år. Lørdag 1. september er det treff for historiske militære kjøretøy på Forsvarsmuseet på Setermoen.

I den forbindelse kommer generalløytnant Hjalmar Inge Sunde og holder foredrag på Forsvarsmuseet samme lørdag.Dette er et samarbeid mellom MTM, MidtTakk til Bjørn som dukket opp med kringle igjen, Troms Brigadeveteranforening og Treffet for historiske alltid velsmakende og Andris for loddsalget, alltid militære kjøretøy. I løpet av sommeren/høsten vil vi underholdene. prøve å få til et medlemsmøte med foredrag om Ole Reistad.

Møteplan 2. halvår 2018: 28. august kl. 1430: Vi er invitert til møte med Forsvarets seniorforbund (FSF) på Elverum tekniske Nordmøre brigadeveteranforening verksted (ELTV), Grindalsmoen. Spesialsoldat og 8. mai 2018 gjennomførte Nordmøre brigadeveteranoberstløytnant Ronny Bratli orienterer om «Operasjon forening i samarbeid med Indre Nordmøre Muskedunder», sabotasjeaksjon i Glomfjord for å stoppe Forsvarsforening (INF) ei solid god markering av Frigjørings- og veterandagen. Den 20. juni arrangeres aluminiumsproduksjonen. det historisk tur til Titran på Freia. Foreningen jobber 4. september kl 1800: Medlemsmøte på ELTV. med høst- og vinterprogrammet, og kommer tilbake til dette på en senere anledning.

Foredrag eller tur til Trangen, ved Ola Mørkhagen.

16. oktober kl 1800: Medlemsmøte Foredragsholder Ole Anton Henriksen.

ELTV. Nord-Trøndelag

6. november kl 1800: Medlemsmøte på ELTV. Foredragsholder Kjell Edvard Olsen.

13. des kl 1200: Julelunsj på Siris, torget Elverum.

Hordaland brigadeveteranforening

De lokale turene i dette semesteret ble lagt til nye steder rundt byen og mer tilpasset deltakernes form og alder, noe som deltakerne synes å sette pris på. Årsmøteforedraget på Festningsmuseet var med den populære NRKreporter Dag Lindebjerg, og ikke uventet ble det fullsatt sal og rekordoppslutning av veteraner med følge.

side 22

brigadeveteranforening

Den årlige bussturen til brigadeteigen og besøk ved minnesmerket på Holmen leir er planlagt i forbindelse med arrangementet av 65-årsmarkeringen i uke 35.

Lørdag 4. august er det tradisjonell grillaften og sosialt samvær på Rinnleiret. Foreningen har også planer om å besøke Ørland hovedflystasjon i løpet av sommeren.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Stor-Oslo Brigadeveteranforening (SOBVF) arrangerte et foredrag om nytt artilleri (Sørkoreanske K9) til Hæren, og informasjon om andre Sørkoreanske våpensystemer som kan være av interesse for Norge, på Møterom Oscarsborg, Forsvarets Stabsskole, Bygning 10, Akershus Festning, Oslo, den 6. mars 2018.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 Meget bra foredrag av Mognes Mogensen som er den Sørkoreanske leverandørens danske representant.

SOBVF avholdt så årsmøte samme sted. Det var ingen innmeldte saker og styret hadde heller ingen særskilte saker på dagsorden. Det ble avholdt valg og nytt styre ble valgt. SOBVF avholdt konstituerende styremøte på Cafe Skansen, Rådhusgaten, Oslo, den 15. mars 2018.

Foreningen planlegger å bemanne en rekrutterings- og informasjonsstand på Panserfest 2018, som arrangeres i perioden 15. til 19. august på Trandum, nord for Oslo.

Sørlandet brigadeveteranforening

7. juni har foreningen sommeravslutning for veteraner i offisersmessen på Gimlemoen. Den 23. august inviteres det til foredrag med Sjef Heimevernet i offisersmessen på Gimlemoen. Det jobbes med planer om et foredrag i september/oktober. 16. november er det foredrag i offisersmessen på Gimlemoen, om artilleriets historie og nytt artilleri til Hæren. I desember er det juleavslutning (dato ikke bestemt).

Torghatten brigadeveteranforening

Brigadeveteranforeninga er, som kjent, nystartet og vi har ikke hatt den store aktiviteten. Foreninga består av få medlemmer og det å få opp medlemstallet er en prioritert oppgave. Vi har ingen faste møtetidspunkter, men møtes til kaffe og prat. Foreninga var også i år aktivt med i 8. mai-arrangementet på Sør-Helgeland.

I år som i fjor var dette i samarbeid med NVIO og Brønnøy kommune. Veterandagen ble markert på Brønnøy Rådhus med utdeling av medaljer for internasjonal tjeneste til veteraner fra Tysklandsbrigaden og FN-misjonene på Gaza og Libanon. Arrangementet inneholdt også nedlegging av krans, taler av to ordførere og kulturelle innslag. Om lag 80 mennesker møtte til denne markeringen.

Vi planlegger å avholde et arrangement i løpet av høsten med militærfaglig innhold. Her skal kommandørkaptein Jan Tore Nilsen holde foredrag om den militære sjømakt, noe han foreleste om på Sjøkrigsskolen.

av en liten rokkering i styret.

På Frigjørings- og Veterandagen 8. mai, hadde man kraftsamling ved Fossum Bru, og hadde en liten stand med kaffe, saft, og litt å bite i. 23. mai dro noen fra foreningen til Rakkestad hjemmefrontmuseum, hvor de ble vartet opp av tre æresmedlemmer, hvorav guiden var 96-årige Ragnar Grimsrud. Han er en av få sannhetsvitner man fremdeles kan nyte godt av. Det ble et aldeles vellykket arrangement, selvsagt med sosialt lag etterpå, som seg hør og bør for veteraner.

Forbundsnytt

Brigade Nord 65-årsmarkering

Det planlegges med en enkel markering i forbindelse med at brigaden er 65 år den 1. september 2018.

Tirsdag 28. og onsdag 29. august inviteres tidligere soldater og ansatte til Setermoen for et gjensyn med brigaden. Det planlegges også med besøk til Skjold og Bardufoss. Reiseutgifter dekkes av den enkelte, men forlegning og forpleining stilles av Forsvaret.

Forlegning blir på kasernerom, 4-8 mannsrom. På grunn av kapasistetsmessige årsaker, er det ikke plass for andre enn tidligere tjenestegjørene (ikke livsledagere). Ved stor pågang vil først-til-møllaprinsippet gjelde, av kapasitetsmessige årsaker. Det er heller ikke parkeringsmuligheter for bobil eller campingvogn på militært område. Påmelding må inneholde; navn, adresse, telefonnummer, evetuell epostadresse, fødselsdato, avdeling du tjenestegjorde ved, tid for tjenestegjøring og eventuelt behov for forlegning. Påmelding til; Brigade Nord, Postmottak, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss - eller via forsvaret. no/brigadenord65/

Veteranforum

Vår president deltok 11. til 12. juni på Veteranforum 2 på Akershus festning.

Generalsekretæren besøkte Nord-Trøndelag lokalforening 7. juni og deltok sammen med lokalforeningen på en minnestund for vår nylig avdøde president Tore Kulsli ved Vuku kirke. Østfold brigadeveteranforening Foreningen hadde også lagt opp en fint program med Foreningen gjennomførte sitt årsmøtet 21. mars, og historie, lokale forhold og drift. Forbundet takker for som gjesteforeleser hadde de stortingsrepresentant flott mottakelse og tilrettelagt program.

Erlend Larsen som har skrevet bok om den kalde krigen i Vestfold. Resten av det vellykkede årsmøtet gikk I forbindelse med landsmøtet besørget rutinemessig og med stor grad av gjenvalg med unntak æresbrigadeveteran Hildur Sæther kakesalg av egen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 15 - nr 1 - juni 2018 bakst, som innbragte et overskudd på kr 468,- til FORBUNDETS NI LOKALFORENINGER forbundets konto. Forbundet takker!

Hedmark brigadeveteranforening Hordaland brigadeveteranforening

Lokal tilknytning

Leder: Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31, 2340 Løten odgrinde@bbnett.no, 932 41 814

Leder: Svein J. Sandal Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715 reiduas1@icloud.com

Solsvingen 28, 9360 Bardu 926 37 921, icerock@online.no

Bonesveien 1146, 9360 Bardu 416 22 323 arnewaerum@gmail.com

Historisk rådgiver NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 1 VALAND, Christian Norrønagata 11, 3920 Porsgrunn 918 22 190 Christian.Valand@nokas.no

Varamedlem 2 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité SKAANES, Knut Bakkeveien 16, 9360 Bardu 472 43 459 knut.skaanes@gmail.com

Medlem valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 274

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com

Forbundet består i dag av ni lokalforeninger, spredt Midt-Troms brigadeveteranforening Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Leder: Olav Jostein Holten over store deler av landet. I tillegg er det planer om Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 465 16 449 / 71 66 20 21 å etablere enda flere, både i Troms og Finnmark. 911 19 521 tommy@sarnes.no Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Stor-Oslo brigadeveteranforening Allikevel er det mange av våre medlemmer som står Leder: Erling Valbekmo, Leder: Knut Storvik Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal Rødtvetveien 16, 0955 OSLO uten en lokal tilknytning. Det kan være flere gode Kalv 995 20 133 917 06 308 knstorvi@online.no grunner til dette, men forbundet ønsker allikevel å Sørlandet brigadeveteranforening Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen oppfordre disse til å vurdere en lokalforening å knytte Leder: Jørn Kildedal Furulia 13, 4622 Kristiansand S Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund seg til. Hovedgrunnen til dette er så enkel at det er i 990 45 612 900 26 615 joernjohansen@hotmail.com lokalforeningene aktivitetene skjer. Selvfølgelig har jorn.kildedal@getmail.no brigadeveteranforening Det jobbes med å etablere de ulike brigadeveteranforeningene ulike ambisjoner, Østfold Leder: Tor-Magnus Segelsten brigadeveteranforeninger i 3, 1580 Rygge Alta, Harstad og Tromsø. varierende medlemsmasse og heller ikke samme Sognshøy 932 04 632 torseg@online.no tilgang på lokaliteter for møter og aktiviteter. Hvis det finnes en lokalforening i medlemmets fylke, skal vedkommende i prinsippet være knyttet til denne.

Unntaket er hvis det da ikke er mer praktisk å reise til ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2018-2019 nabofylket, hvis det finnes en brigadeveteranforening President Visepresident NIKOLAISEN, Asgeir WÆRUM, Arne der.

Brigadeveteran.org ++

Vi etablerte nettsiden vår i 2014. For en tid tilbake ønsket vi å etablere en ny side, eller adresse; brigadeveteran.no.

Dessverre oppstod det tekniske problemer i forbindelse med flyttingen. Derfor har vår ordinære nettside ikke fungert. Vi beklager dette på det sterkeste! Vi håper at når dette leses så er vår nettside oppe igjen.

Det er allikevel hyggelig å se den aktiviteten som skjer på vår Facebook-side. Når dette leses har vi antakelig passert 2500 medlemmer på Facebook-gruppa!

Vi ser at det deles bilder og historier, og mange kommentarer postes på Facebook-gruppa. Vi minner brukerne av Facebook-siden om at vi i Brigadeavisa forbeholder seg retten til å bruke bilder og informasjon som publiseres på nett, i medlemsbladet vårt.

Vi er uansett avhengige av å motta stoff fra dere brigadeveteraner! Send oss gjerne tekst og bilder med vanlig post, eller send elektronisk post. Husk at bilder som scannes, må scannes i god kvalitet (stor størrelse) bruk minimum 300 dpi/ppi som oppløsning. Bildene skal gjerne ha en filstørrelse på flere megabyte (MB) pr bilde. Skal man sende mange bilder, bruk gjerne wetransfer.com eller filemail.com.

side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo