Brigadeavisa 2019 nr 1

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 16

Nr 1 - juni 2019

Frigjørings- og veterandagen 8. mai, ble markert på tradisjonelt vis over det ganske land. I Midt-Troms var det markeringer i Sørreisa, Målselv og Bardu. Veteraner med følge, fra nasjonal og internasjonal tjeneste var invitert.

Det er Regjeringen som er vertskap for dagen, og statsråder eller statssekretærer deltok flere steder i landet. I Troms var det olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, som var hovedtaler. Stortinget etablerte Nasjonal veterandag ved eget vedtak 8. mai 1996. Forsvarssjefen etablerte dagen som Forsvarets sjuende saluttdag i 2008.

Regjeringen besluttet i 2011 hvert år fremover å gjennomføre en mer verdig og profilert markering av Veteradagen på Frigjøringsdagen. I år var det spesielt fokus på at Luftforsvaret er 75 år i år, frigjøringen av Finnmark i 1944 og NATOs 70-årsjubileum.

Her i Troms startet dagen i Sørreisa hvor ordføreren inviterte til veteranfrokost på kommunehuset, flaggheising og utdeling av medalje. Samtidig var det oppstilling og markering ved minnebauta i Skjold leir. Senere var det oppstilling på Bardufoss, signal ved Hærens musikkorps og kransenedleggelse på Veteranmonumentet Touchpoint.

På Setermoen var Forsvarsmuséet åpent for publikum, oppstilling og seremoni. Salutt og tale ved olje-og energiministeren, bønn på linja, signal ved Hærens Musikkorps, og bekransning. Så ble veteraner og pårørende invitert til veteranlunsj i Setermoen leir, og utdeling av medaljer. Dagen ble avsluttet med foredrag i lstindportalen i Heggelia, ved professor i historie Stian Bones, fra UIT: ”Norge, Sovjetunionen og den kalde krigen».

I denne utgaven av Brigadeavisa kan dere lese om flere markeringer andre steder, og presidentens innlegg om anerkjennelse av våre nasjonale veteraner på Veteranforum 2.

Foto: Øivind Baardsen Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Innhold

Dette slik at flere utenfor medlemsmassen i forbundet Leder ....................................................................... side 2 får kjennskap til forbundets arbeide.

Vinterøvelsen i Sverige ......................................... side 3 Veteranportrettet, Frank M. Sletten ...................... side 4 Soldatportrettet, Anne M. Aasen ....................... side 5 Anerkjennelse av veteraner ............................ side 6-7 Vår nasjonale selvstendighet svekkes ............... side 8 Viggo Fossum til minne ...................................... side 9 En trofast tillitsvalgt hedret ............................... side 9 Porsangmoen da capo .................................. side 10-11 Landsmøtet 2019 ............................................ side 12-13 Åsegarden på fallrepet ...................................... side 14 ”Duraglitt” og andre historier ........................... side 15 Rolstad tale i OMS 1954, del 1 ..................... side 16-19 Operasjon ”Where and when” ..................... side 20-23 Brigadeveteranenes bilder .......................... side 24-25 Lokalforenings- og forbundsnytt ................ side 26-28

Leder

Årets landsmøte ble gjennomført på Setermoen 9. april 2019 med god deltakelse fra forbundets lokale ledd.

Den nyetablerte foreningen i Tromsø var representert på landsmøtet. Tromsø-foreningen er ennå i oppstartfasen.

Landsmøte ble også gjestet av Ombudsmannen for Forsvaret og ansatte i Forsvarsdepartementet, samt innbudte kommuner.

Brigadeveteranforbundet har satt i gang et arbeide med revisjon av vedtektene som går frem mot landsmøtet i 2020. Det er mitt ønske at våre lokale ledd deltar aktivt i dette arbeidet slik forbundet legger opp til. Detaljer rundet dette arbeidet kommer i neste nummer av Brigadeavisa.

Forbundet organiserer både de som har vært ute i internasjonal tjeneste og de som kun har tjenestegjort her hjemme. De nasjonale veteranene reagerer på at det kun er fokus på internasjonale veteraner ved de ulike veteranmarkeringene. De som har stått på her hjemme og holdt hjulene i gang, mange med over 40 års tjeneste for Konge og fedreland, skal ikke de hedres?

Det kan ikke være riktig. Jeg vil fokusere på arbeidet med anerkjennelse for de nasjonale veteranene i mitt virke. Under min deltakelse på Veteranforum 2, 18.19. juni, kom det blant annet frem at det arbeides med et minnesmerke for internasjonale veteraner som skal avdukes i 2022. Det er mitt håp at dette minnesmerket blir for alle Norges veteraner.

Jeg ønsker på vegne av Brigadeveteranforbundet alle Kjære lesere, da er endelig årets første nummer av lesere en riktig god sommer!

Brigadeavisa 2019 trykket og sendt ut. De ildsjeler som står bak det frivillige ulønnede arbeidet i foreningsNorge blir stadig færre. Det betyr i praksis at det blir Asgeir Nikolaisen flere oppgaver på de som ennå står på for fellesskapet. president Det er mitt ønske av våre lokalforeninger aktivt leverer mer ferdigskrevet stoff til redaksjonen slik at redaktøren, som har et krevende arbeid, slipper å produsere alt det skrevne stoffet selv. Innspill fra våre lesere for øvrig er også velkommen. Det være seg artikler eller skildringer fra opplevelser under tjenesten.

Denne avisen tar for seg reportasjer både fra for- og nåtid. Forbundsstyret har besluttet at distribusjonen av Brigadeavisa skal økes fra og med dette nummeret. side 2

Ansvarlig redaktør: President Asgeir Nikolaisen Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Northern Wind 2019

Land bidrar sterkt til Hærens stridsutholdenhet og evnen til å flytte styrker - hjemme og ute.

Den største øvelsen i Norden i år, Northern Wind 2019, er nylig avsluttet. Norske Hærstyrker med allierte underleggelser og sammen med et helikopterdetasjement fra Luftforsvaret, kjempet mot en svensk brigade i det nordlige Sverige.

Like barn leker best

Av Øivind Baardsen

Landene i Norden er nært knyttet til hverandre, både geografisk og historisk. Vi har stort sett likeverdige interesser og samme verdier. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i vår del av Europa har de siste årene medført at vi har begynt å samarbeide tettere innen Den internasjonale deltakelsen i øvelsen gjorde at den forsvarsområdet. Det er umulig å forestille seg en stor skilte seg fra de ordinære årlige svenske hær-øvelsene. sikkerhetspolitisk krise i vår region som ikke vil påvirke 1500 finske soldater og offiserer, 4500 norske fra Brigade oss alle.

Nord, sammen med soldater og offiserer fra USA og Storbritannia, øvde og trente sammen med deler av den Den store finske og norske deltakelsen i øvelsen Northern svenske hæren. Til sammen deltok 10 000 i øvelsen.

Wind viser oss hvordan et nordisk forsvarssamarbeid kan utøves. Vi har de senere årene hatt en omfattende nordisk deltakelse i flere større øvelser i regionen. Dette gjelder både nasjonale øvelser og øvelser under NATOs ledelse.

Svensk vertskap

Svenskene ønsket gjennom Northern Wind å utvikle Sveriges nasjonale forsvar, samt styrke Sveriges evne til å utføre kampoperasjoner på brigadenivå, med enheter fra andre nasjoner. Fordi øvelsen foregikk i Nord-Sverige i vinterklima, ga det deltakerne gunstige forhold for å forbedre evnen til vinterkrig.

Fra Rena gikk det også to tog med materiell tilhørende Telemark -Det nordisk forsvars-samarbeidet er veldig viktig, bataljon. Foto Frederik Ringnes, Hæren sa den svenske brigadesjefen, oberst Mats Ludvig. En konflikt i regionen vil påvirke oss alle, og da må vi Logistikken rul(l)er En av hovedhensiktene med øvelsen sett med norske kunne samarbeide, sa han. øyne, var å trene deployering og redeployering av materiell og personell, til et innsatsområde i vårt Under Northern Wind gjennomføre 192. mekaniserte naboland Sverige. 2 tog fra Rena og hele 16 tog fra bataljon fra Norrbotten regiment repetisjonstrening.

Narvik, måtte til for å frakte det tyngste materiellet til Bataljonen, med sine 800 soldater og offiserer, var øvelsen. Nærmere 60 kolonner fraktet utstyret mellom det største svenske bidraget under øvelsen. De ønsket garnisonene i Indre Troms og jernbanen. Flere enn 450 samtidig å videreutvikle evnen til å støtte og motta kjøretøy tok turen langs landeveien mellom Troms og støtte fra andre nasjoner, gjennom sitt Host Nation Norrbotten i Sverige. -Vi har hatt noen uhell under Support-element. transportdelen av øvelsen, men heldigvis ingen alvorlige personskader, opplyser major Johnny Brunstøm, NORDEFCO Det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom Nordic logistikkoffiser i Brigade Nord stab.

Defence Cooperation (NORDEFCO), har vokst Den norske Hæren stilte også med Logbase Land, betydelig de siste årene. Flere land i Norden har som skal understøtte Brigade Nords operasjoner med revurdert deler av sin forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsterkende, flyttbar logistikk. Denne avdelingen med bakgrunn i den forverrede sikkerhetspolitiske utgjør kjernen i et nasjonalt støtteelement (NSE), og situasjonen i vår umiddelbare nærhet. Nå er fokuset skal levere logistikktjenester til militære styrker utenfor tilbake på å forsvare våre egne land og interesser. praktisk rekkevidde til de stasjonære basene. Logbase Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Veteranportrettet

På MP-stasjonen på Setermoen var de seks MP-soldater Frank Magne Sletten er oppvokst i Sørreisa i Troms, som skulle holde orden på mange hundre kavalerister, med fire søsken, mor og far. Han hadde tidlig bestemt artillerister og sanitetssoldater. MP-troppen som de seg for å bli politimann, og søkte seg til militærpolitiet var en del av holdt til i Heggelia. -Vi hadde et veldig fint kollegialt forhold på stasjonen, og jeg har fortsatt da han skulle gjennomføre førstegangstjenesten. kontakt med noen av dem i dag, sier Sletten.

-Det ble en god del etterforskning i forhold til den militære straffeloven, minnes Sletten, da han prøver å huske tredve år tilbake i tid. I tillegg bestod tjenesten av blant annet beredskap, patruljering og vakt. Sletten husker førstegangstjenesten som ei fin tid.

Jobbet som dykker

Etter førstegangstjenesten ble det ikke videre politiutdanning med en gang. -Jeg jobbet ei stund som dykker og etter hvert hjelmdykker, og hadde veldig mye med han Johannes Irgens å gjøre, fortsetter Sletten.

Han hadde dykket en del før han dro i militæret, og tok også laseroperasjon av øynene, før han begynte på Politihøgskolen i Oslo.

Mange år i lensmannsetaten

Etter fullført politiutdanning ble det en snartur i Lofoten, som lensmannsbetjent ved lensmannskontoret på kabelvåg, før han fikk stilling i hjembygda si, Sørreisa. Etter en periode der, så ble det jobb ved Lenvik En blid Frank Magne Sletten fra Sørreisa, startet sin politikarriere i lensmannskontor på Finnsnes, så i Berg og Torsken Militærpolitiet. I dag er han politistasjonssjef i Harstad. på Senja, før turen gikk tilbake til Sørreisa, da som Foto via Frank M. Sletten lensmann. I 2014 flyttet familien til Østlandet og Frank jobbet noen måneder i Marker i Østfold, før han fikk Sommeren 1987 var unge Sletten ferdig med tre år på jobben som lensmann på Hadeland. Han ble i 2017 Bardufoss videregående skole, tok farvel med familie tilbudt jobben som stasjonssjef i Kongsvinger, var det og venner, og satte kursen mot Rogaland og Sandnes. en ny og spennende utfordring for en som kun hadde I Vatneleiren holdt Hærens transportkorps skole- og jobbet i lensmannsetaten. øvingsavdeling (HTKSØ) til. Her var det rekruttskole for transport og militærpolitiet, samt befalsutdannelse.

Våren 2018 satte familien nesen nordover igjen, og Avdelingen ble senere nedlagt og flyttet til Sessvollmoen dag er Frank Magne Sletten stasjonssjef ved Harstad våren 1996. politistasjon og stolt brigadeveteran.

Lærerikt halvår

Det ble et lærerikt halvår i Vatneleiren, med rettslære, rapportog etterforskingstjeneste, åstedslære, ordenstjeneste med mer. Det ble også tid til en del trening.

Etter fullført fagopplæring som militærpolitisoldat (MP-soldat) blir man gitt politimyndighet på militært område og for alt militært personell, og for Franks del gikk turen nordover til Setermoen og Panserbataljonen.

side 4

På privaten

Frank har tre barn, to voksne sønner og en datter på 15 år. Han har i tillegg blitt bestefar til fire. På fritida spiller han litt fotball og går litt på ski. Best trives han når han inntar hytta på Kastneshavn i Dyrøy kommune. Der snekrer man, fisker litt, og kan egentlig bare være til for sine nærmeste, noe som virkelig gir energi i hverdagen, i følge den erfarne politimannen Frank Magne Sletten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Soldatportrettet

Når bestemte du deg for å bli tillitsvalgt?

-Jeg har alltid vært glad i å ta på meg lignende verv og da Denne gangen har vi tatt en prat med Anne Margrethe jeg fikk vite om stillingen så måtte jeg bare søke!

Aasen. Hun er fra Hønefoss og er tillitsvalgt for de soldatene som gjennomfører førstegangstjenesten i Hva gir jobben deg av utfordringer og muligheter?

-Som øverste tillitsvalgt i Brigade Nord kan det dukke Brigade Nord. opp en del utfordringer som å tilpasse seg en varrierende arbeidsdag og det å kunne løse andres problemer. Det kommer også opp mye muligheter til å reise rundt i Norge og besøke andre leire, chatte med mange kule høye herrer ikke engang befalene våre får møte, og få en helhetsforståelse på hvordan Hæren fungerer.

Hva ble du mest overrasket over i Forsvaret?

-Jeg hadde hørt det skulle være veldig ekkel mat i messa, men da jeg kom opp fant jeg ut at det var veldig god mat. Jeg trodde det skulle være mer som på film med skriking og hærsing fra befal, men fant ut at det ikke er sånn.

Hva har vært den mest positive opplevelsen?

-Da jeg fikk patchen etter patchløpet med troppen! Det kom en tåre i øyekroken da.

Hvis du har bodd på miks-rom - hva har vært positivt med dette?

-Min opplevelse av å bo på rom med både gutter og jenter er veldig positiv. Det skaper et bedre samhold og vi utfyller hverandre på en veldig god måte. Vi er likestilte soldater og for å kunne samarbeide best mulig er det viktig å ikke ha et kjønnsskille.

Anne Margrete Aasen, ATV Brigade Nord, foto privat

Kunne du tenke deg å fortsette i Forsvaret? (grenader/ lagførerskole e.l.)

Når vi spør henne hvorfor hun valgte å gjøre -Jeg har veldig lyst, men har også lyst til å komme meg førstegangstjeneste svarer hun; -Fordi det virket som ut i det sivile og studere. et veldig spennende år der man lærer mye du vil få igjen for videre i livet. Også ville jeg teste meg på nye Hva er planene dine etter førstegangstjenesten? utfordringer og bli kjent med nye mennesker.

-Planen er å flytte til Oslo og studere retail design eller noe lignende!

Når bestemte du deg for å velge Forsvaret og førstegangstjenesten?

-Jeg har egentlig alltid sett for meg at jeg skulle inn Vi ønsker Anne Margrethe lykke til i de valg hun tar i førstegangstjenesten. Så det føltes naturlig å vise videre i livet og takker for at hun stilte opp i dette interesse og takke ja på sesjon. soldatintervjuet i Brigadeavisa!

Anne Margrethe er soldat i Stridstrenbataljonen, og er avdelingstillitsvalgt for Brigade Nord.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Anerkjennelse av veteraner General, sjef Forsvarets veterantjeneste, først av alt takk for invitasjonen til veteranforum 2, 18-19.juni 2019, øvrige tilstedeværende.

Jeg skal snakke litt om annerkjennelse av veteraner.

Men før jeg går inn på temaet vil jeg kort si litt om meg selv og min bakgrunn slik at mitt budskap kan forståes i rett perspektiv.

Jeg kom fra min første deployering i Libanon i 1979, vår mellomlanding og debrief var i Oslo på Scotsman for egen regning. Her møttes vi i en uke og tok farvel før vi dro hver til vårt.

Bilde fra en av de første kontingentene i Tibnine hvor det norske verkstedkompaniet (NMC) holdt til. Her tjenestegjorde Asgeir Nikolaisen. Den første perioden bodde man i telt. Da man fikk etablert brakker, såkalte prefab’er, ville ikke mannkapene flytte inn i rom som huset 8-10 personer - de hadde det bedre i teltene!

Foto Arne Jacobsen, Blue Beret

Relativt raskt etter hjemkomst ble jeg oppmerksom på at det var mange som satt med ubesvarte spørsmål og tanker. Jeg engasjerte meg i det som da het FN-befalets landsforening, senere FN-Veteranenes landsforbund og nå kjent som NVIO (Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner). Jeg var med å starte en lokalforening i Troms, og ble med i forbunds-styret.

Jeg hadde blant annet to perioder som forbundets visepresident.

Ved ulike kontakter med de lokale ledd rundt om i Norge, ble vi fort klar over at det var mange som savnet en nasjonal fysisk anerkjennelse. Alle hadde fått en anerkjennelse i form av en medalje fra de Forentenasjoner, men ingen anerkjennelse fra Norge, slik som de fleste andre nasjoner hadde innført. Sammen med side 6

forbundets ledelse stod jeg på barrikadene for en fysisk anerkjennelse i form av en operasjonsmedalje, og en medalje for såret i strid. Etter mye om og men fikk vi godkjent medaljen for internasjonale operasjoner.

Denne prosessen er en historie for seg selv. Såret i strid ble avslått flere ganger, men nå er den medaljen vi fikk tegnet, i bruk. Det tror jeg vi kan takke det utrettelige arbeidet til tidligere generalsekretær Erling Hoem for. Den mest kjente sårede veteranen på den tiden var Terje Reppen fra Trøndelag, til slutt fikk vi til en ordning med at han her på Akershus, mottok Forsvarets vernedyktighetsmedalje. Dette som en annerkjennelse for hans innsats i Norges bidrag til FN-styrken og såret i strid. Denne medaljen ble for øvrig innstiftet og delt ut til alle som hadde tjenestegjort etter 1982. Anerkjennelse er viktig for de som stiller opp for fellesskapet.

I dag står jeg her først og fremst som president for brigadeveteranene. Nasjonale veteraner. Brigadeveteranforbundet ble stiftet i nåværende form i 2003, og har om lag 700 medlemmer fordelt på ti lokalforeninger rundt om i landet. Forbundet drifter på medlemskontingent.

Jeg er inne i min andre periode som president, første var 2012 – 2014, nå ble jeg valgt i 2018. Med inspirasjon fra ordene «kjemp for alt hva du har kjært», vil jeg som president stå opp for anerkjennelse og raushet for våre veteraner, og i denne sammenheng spesielt for våre nasjonale veteraner. Når jeg møter våre nasjonale veteraner, så er de rasende opptatt av anerkjennelse for sin innsats. Mange føler seg provoserte av det de opplever som en ignorering og underkjennelse av det nasjonale forsvaret og de som har utført sin tjeneste kun her hjemme. I media og ved offisielle markeringer er det kun snakk om internasjonale veteraner, det er de som er noe, og betyr noe. Hva med alle de som gjorde dette mulig, var en del av rekrutteringsgrunnlaget, støttet opp om forberedelse og opptrening? De som støttet de der ute med «reach-back», slik at de der ute skal lykkes og komme hele og trygt hjem. Og for ikke å glemme de mange som tar imot når styrken vender hjem fra oppdraget ute, og hjelper de tilbake i hverdagen.

I diskusjoner med ulike grupper så hevdes det at veteranbegrepet kun er forbeholdt de som har deltatt på en operasjon. Det er muligens mindre kjent, men alle som er i tjeneste enten det er ute i internasjonale operasjoner eller tjenestegjør innenfor Norges grenser er i en operasjon. De som har nasjonal tjeneste er alle på ”Operasjonsplan Norge”. Felles for nasjonale og

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 internasjonale operasjoner er at de begge styres fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Videre så hevdes det at tjenesten ute er svært krevende og det må påregnes tap.

internasjonal og nasjonal tjeneste, men begge kategorier bør hedres som veteraner. Dette spesielt når vi ser på at antallet som tjenestegjør i dag er skremmende lavt i forhold til populasjonen.

Det er ikke uenighet om at det er svært krevende og fare for potensielle tap i operasjoner ute i internasjonal tjeneste. Men det tør også være kjent for de mange at også tjenesten her hjemme for det nasjonale forsvaret er krevende. Dessverre har Norge måttet ta betydelige tap i nasjonale operasjoner. Ja trolig er det større tap i nasjonens tjeneste innenfor landets grenser. Ganske raskt kan jeg nevne mer enn 60 navn på tap innenfor landets grenser, trolig er tallet betydelig høyere.

Ute i verden snakkes det om en gryende politikerforakt, ved neste stortingsvalg vil vi se om dette også rammer Norge. Blant de nasjonale veteraner registrerer jeg misnøye med at både våre politiske myndigheter og forsvarets ledere, ikke nevner innsatsen til de mange som har stått på og som i dag er i tjeneste for Norge nasjonalt. Norge har en veteraninspektør som kun er inspektør for internasjonale veteraner. Dette bør forsvarets ledelse gjøre noe med.

De meste kjente er trolig Vassdalen, taket på Rusta- Norge gjorde urett mot våre krigsseilere ved ikke å høgda, sprengningsulykken på Skjold, drukning på anerkjenne deres innsats før det hadde gått alt for lang tid. Denne uretten er vi i ferd med å begå ovenfor våre Heia for å nevne noen. nasjonale veteraner.

Nasjonalt bør det vurderes å tildele vernedyktighetsmedaljen til alle nålevende som har tjenestegjort også før 1982. Deretter bør våre nasjonale veteraner, pårørende av de som har mistet sine i tjeneste, nevnes og hedres ved våre offisielle markeringer. Det koster så lite å nevne de mange i de offisielle talene og markeringer, det vil varme de mange landsmenn.

Vi har i det foregående fått høre om planer for et nasjonalt minnesmonument på Akershus som skal avdukes etter planen i 2022. Et nasjonalt monument Flagget vaier på halv stang i Skjold leir for sersjant Hågen Skattum som for å hedre våre internasjonale veteraner, med tekst fra omkom i en sprengningsulykke, i Mauken skytefelt 27. oktober2017.

Foto Øivind Baardsen, Hæren vår nasjonalsang, «Også vi, når det blir krevet». Det er en tekst som passer godt til Norges veteraner. Det er Og hva med det som nesten gikk galt, der kan jeg nevne mitt håp at den dagen monumentet avdukes er det for Helge Ingstad som en av de siste. Alle de som har pådratt alle Norges veteraner. Veteraner som har stått opp for seg skader og varige mén, noen med påfølgende traumer. felleskapet, og en sak som er større enn den enkelte av De pårørende til alle tap og de som var involvert. De oss - på vegne av Norge. Også vi, når det blir krevet. som voktet landets grenser i 1968, og skrev sine «siste brev hjem» til sine kjære og pårørende.

Takk for oppmerksomheten!

Det er mange som står der ute som bør huskes på, og takkes for deres bidrag, ved nasjonale markeringer. I alt for mange år har vi forsømt det nasjonale forsvaret av Norge, og mer eller mindre kun har hatt fokus på operasjoner ute. Det samme har skjedd med fokus på våre veteraner.

Asgeir Nikolaisen President Brigadeveteranforbundet

Mye bra har skjedd siden jeg kom hjem fra Libanon i 1979. Det er greit at det er litt forskjell på veteraner med Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Vår nasjonale selvstendighet svekkes

avstand og kompensere med sterke bilaterale bånd til USA. Statsministeren trenger det handlingsrommet hun kan få på statsbudsjettet, for å holde en sprikende Av Eldar Berli, tidligere brigadesjef borgerlig koalisjon samlet. 2 prosent til forsvar, sammen med prosenten til bistand og massive lovfestede sosiale Hvordan vi bruker pengene på forsvar, er rettigheter binder opp det meste. minst like viktig som hvor mye vi bruker.

Hvor bevisste er Høyre på hva de «selger unna» for å sitte ved makten? Følger Arbeiderpartiet med på det som skjer?

Skal et forsvar fungere i det 21. århundre, må det være fellesoperativt. Alle delene må fungere effektivt sammen. De må være i proporsjon til hverandre – en balanse av kapasiteter, som Forsvarssjefen anbefalte i 2015. Alternativet er at andre fyller tomrommene hos oss, med de konsekvenser det får for vår nasjonale handlefrihet.

Tidligere sjef Brigade Nord, brigadér Eldar Berli.

Foto Ole-Sverre Haugli

Helheten vakler

Både Arbeiderpartiet og Høyre har tung politisk prestisje Ny innretning på norsk forsvarspolitikk svekker i kampflyanskaffelsen. Anskaffelsen gjennomføres, vår nasjonale selvstendighet. Regjeringen, støttet av uavhengig av hva flyet faktisk kan brukes til eller hva det Stortingsflertallet, er i ferd med å kaste barnet ut med koster. Gjeldende langtidsplan for Forsvaret prioriterer å kjøpe dyre fly og ubåter. Dette er viktig, men Hærens badevannet. svakhet gjør at helheten vakler.

Markeringen av frigjørings- og veterandagen 8. mai synliggjør også at Forsvaret løser sin hovedoppgave, Regjeringen har selv definert egne tiltak som nemlig å bevare Norge fritt og selvstendig. Dessverre «nødvendige og riktige». Da antar jeg at de mener kan denne kritiske oppgaven være i ferd med å glippe. reduksjonen på en tredjedel av våre stående kampstyrker Hvordan vi bruker pengene på forsvar, er minst like også? Gjennomføres planen, blir det flere amerikanere, engelskmenn og nederlendere i Nord-Norge enn norske viktig som hvor mye vi bruker. soldater. Brudd på basepolitikken eller ikke – den utenlandske militære evnen er der, og vi blir mer avhengig Avhengige av allianse Politisk taktikk avgjør hvilke ord som brukes i av den. I hvor stor grad er USAs sikkerhetsinteresser i nordområdene våre egne? Ønsker vi å kunne si nei til forsvarsdebatten. noe USA ber oss om?

Beroligelse og avskrekking, strategisk defensiv og Gjør vi oss for avhengig av permanent integrasjon i taktisk offensiv, nektelse og kontroll. vårt nasjonale forsvar, blir det svært vanskelig.

Dette er begreper som gis mening av dem som har makt til å definere. Jeg skal prøve å være mer forståelig. Det Hadde Stortinget og regjeringen faktisk diskutert hvor er hverken politisk vilje til eller ønskelig for Norge å mye nasjonal frihet vi er villige til å gi, tror jeg retningen militarisere samfunnet så mye at vi kan håndtere vår ville vært annerledes enn den er i dag. sikkerhet alene. Vi er derfor avhengige av en allianse.

Fordi USA utgjør hoveddelen av kampkraften i Artikkelen har stått på trykk i Aftenposten 7. mai i år.

NATO, blir forholdet til Washington viktigst for oss. Gjengitt med tillatelse av forfatteren.

Regjeringen utøver en krevende og potensielt farlig sjonglering ved å holde 2 prosent ambisjonen på side 8

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Viggo Fossum til minne

Viggo hadde også mange verv i sitt virke, blant annet som vararepresentant til Stortinget, og de siste årene som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Troms. I tillegg var han styremedlem og styreleder i en rekke foretak.

Han hadde også oppgaver for Norges Røde Kors.

Målselv og Troms har mistet et fantastisk, positivt og pågangsrikt ja-menneske.

Brigadeveteranforbundet lyser fred over Viggo Fossums minne!

En trofast tillitsvalgt hedret Viggo Fossum, Brigadeveteranforbundets tredje president, gikk bort den 23. april i år, etter at han fikk konstatert kreft i fjor.

Fossum ble valgt som president i Brigadeveteranforbundets på landsmøtet i 9. april 2014. Den 20. juni samme år overtok han vervet fra avtroppende president Asgeir Nikolaisen, under en enkel seremoni på F. A. Jacobsens kontor, som da var stabssjef i Brigade Nord.

Utover den sommeren mottok vi flere signaler fra den valgte presidenten om at en presset arbeidssituasjon og helsemessige problemer, kom i konflikt med utøvelse av ulike tillitsverv, også i Brigadeveteranforbundet. På ekstraordinært styremøte den 31. oktober, vedtok styret å løse den nye presidenten fra vervet etter hans ønske. Etter mange år som tillitsvalgt i Brigadeveteranforbundet Vår mangeårige visepresident, Tore Kulsli, overtok da ble Thor Espenes endelig takket av. Av ulike grunner har det ikke vært mulig å gi vårt tidligere landstyremedlem, som fungerende president. et synlig bevis på vår takknemmelighet for trofast innsats Viggo Fossum ble født 4. desember 1949, og ble bare over mange år før nå.

69 år. Han vokste opp i nærheten av flystasjonen på Den 18. mars tok Presidenten turen til Kongsberg og Bardufoss, og det var kanskje en av grunnene til at han ble mottatt av Thor Espenes på Kongsberg stasjon i ble befal i luftvernartilleriet. Senere tok han utdanning vakkert vårvær. Etter en kort spasertur var vi fremme innen skoleverket og ble etter hvert rektor ved Bardufoss hos Thor. Der var det forberedt en herlig lunsj. Praten videregående skole. Viggo var også aktiv i politikken, gikk lett når to veteraner møtes. Thor ble hedret med og satt blant annet som ordfører for Arbeiderpartiet i forbundets plakett for sin mangeårige innsats. Hans Målselv fra 2003 til 2011. Han var veldig aktiv for å konstruktive bidrag, kritiske blikk skapte utvikling og få etablert den sivile flygerutdanningen til Bardufoss. fremgang. Thor bidro også med tilveiebringelse av flotte Forsvarets hovedbase for helikopter ble lagt til profileringsartikler. Forbundet takker Thor Espenes Bardufoss, skytefeltene Mauken og Blåtind ble bundet for det gode vennskap og flotte bidrag over mange sammen og Målselv fjellandsby ble etablert i Fossums år. Brigadeveteranene ønsker Thor en fortsatt flott ordførerperiode. Både som rektor og som politiker, ble pensjonisttilværelse sammen med sin kjære kone, det være seg hjemme i Norge eller på ulike turer i utlandet. han veldig godt kjent med Forsvaret.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Porsangmoen da capo

møter 1. juli og soldatene møter 7. juli 1972. Forbered og gjennomfør forflytning til Porsangmoen. Batteriet Av Knut Aasgaard skal være operativt på Porsangmoen innen 25. august Hæren er i ferd med å styrke sin 1972. Utstyr i henhold til KOP (krigsoppsettingsplan, tilstedeværelse i Finnmark. Forrige gang red. anm.) utleveres fra Bergartilleribataljon nr. 3 i det skjedde var i 1971. Da ble Garnisonen i Bjerkvik.

Porsanger utvidet til en bataljonsgruppe (-) forsterket med en Leopard stridsvogntropp Samtidig som jeg var batterisjef i Batteri P, måtte jeg planlegge etableringen av GP-batteriet. Jeg var flere og et M109 feltartilleribatteri. turer til Porsangmoen for å gjøre meg kjent, og planlegge Dette var i den kalde krigen og informasjonen om denne innrykket. Jeg beregnet og tegnet Halkavarre skytefelt styrkeutvidelsen var ganske begrenset. Det var ikke mye sammen med S-3/GP.

å lese i pressen om Garnisonen i Porsanger.Det er 48 år siden, og det begynner å bli glemt historie. Det kan jo Befalet valgte jeg ut fra en navneliste fra være interessant å se hvordan feltartilleriet gjennomførte Artilleriinspektøren. Det var to kandidater til de de viktigste stillingene. Jeg intervjuet hver enkelt før de fikk etableringen av GP-batteriet. beordring. Jeg samlet alt befal med pårørende/kjærester over en weekend ved påsketider 1972. Hensikten var generell informasjon, og at befalet med familier skulle bli kjent med hverandre. Soldatene visste bare at de skulle til Setermoen. Jeg skulle orientere kontingenten ved fremmøte. Frem til påsken 1972 var det generell taushetsplikt om operasjonen.

Befalet møtte 1. juli, og vi hadde tiden frem til 7. juli å kvittere ut og transportere alt materiell og utstyr fra Bjerkvik til Setermoen. Videre måtte vi utarbeide ukeprogram og detaljplaner, i første omgang frem til ca 1. september.

Alt materiell og utstyr var nytt, i den forstand at det kom fra mobileringslager. Skyts, beltekjøretøyer og kjøretøy forøvrig var nyoverhalt. Intendantur-materiellet var for det meste nytt, og dette i seg selv var en sterk motivasjonsfaktor.

Innrykk og oppsetning gikk etter planen. Befalet var topp motivert, og det smittet over på soldatene. Vi gjennomførte to skarpskytinger i Setermoen skytefelt, og en to dagers feltøvelse.

Overføring til Porsangmoen var tenkt som en administrativ forflytning, og planen var at vi skulle rykke inn på Porsangmoen 17. august 1972. Min plan var å Jeg kom til FABn/Brig N som sjef batteri P sommeren gjennomføre forflytningen som en taktisk manøvrering, 1971. Samme høst fikk jeg beordring som batterisjef med en stillingsgang i området Kvænangen. Jeg var for Middelstungt feltartilleribatteri ved Garnisonen i blitt tildelt en LGF (landgangsfartøy, red. anm.) for å Porsanger, med tiltredelse 1. juli 1972. Ordren jeg fikk transportere alle beltekjøretøyene. var kort og grei; sett opp batteriet på Setermoen. Befalet side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 15. august tidlig om morgenen rykket vi ut av artillerileiren på Setermoen. Beltekjøretøyene ble fraktet på trailere til Sørreisa, hvor de ble lastet på LGF og satte kurs nordover. KO-off (kommandoplass-offiser, red. anm.) ledet LGF-operasjonen. BO (batterioffiser, red. anm.) var kolonnesjef for tre kolonner med hjulkjøretøyer, som kjørte E6 nordover. Batteriet foretok om kvelden en feltmessig stillingsgang ved Holmbukt på nordsiden av Kvænangen. LGF foretok en taktisk landsetting, og hjulkjøretøyene inntok sine taktiske manøvreringsgrupper i det de kjørte av E6 mot Holmbukt.

Tidlig neste morgen startet jeg fra stillingsområdet, og klokken 0900, da LGF’en passerte grensen mellom

Vi har valgt et illustrasjonsbilde fra øvelse Barfrost i september 1967.

Landgangsfartøyet SKN251 er her på vei tilbake til Lyngseidet i Lyngen fra Olderdalen i Kåfjord for å hente en ny ladning med kjøretøyer og brigadesoldater. ”Hele turen fra Bardufoss til Alta tok oss om lag 36 timer”, skriver fotografen. Han tjenestegjorde i Teknisk kompani.

Foto: Finn Aarum

Troms og Finnmark, meldte jeg meg for Sjef Finnmark Landforsvar (FLF) på Altagård, og orienterte om overføringen av batteriet.

Om kvelden den 16. august ble beltekjøretøyene ilandsatt i et stillingsområde i Hamnbukt, øst for Banak flystasjon, og batteriet var igjen samlet. Jeg hadde fått melding om at riksvegen til Porsangmoen hadde fått lagt ny oljegrus, og burde helst ikke belastes av tunge kjøretøy og slett ikke av tunge beltevogner. Jeg kontaktet vegvesenet, og de sa at dersom temperaturen holdt seg under pluss fem i minimum 4 timer, ville oljegrusen tåle belastningen. Problemet ville være avkjøringen fra vegen.

Det problemet minimaliserte vi ved at alle vognførere på M109, M548 og M577 ble kjørt til Porsangmoen i løpet av natten og rekognoserte hver sin avkjøring.

temperaturen hadde sunket under pluss fem.

Hjulkjøretøyene startet og kjørte enkeltvis til Porsangmoen. Klokken 0600 ga jeg ordre til BO at beltekjøretøyene kunne kjøre, og klokken 0700 var batteriet på plass i Rep-leiren på Porsangmoen. Klokken 0730 den 17. august meldte jeg meg for Sjef GP, og rapporterte at MFABtt/GP var på plass.

Batteriet gjennomførte sin første skarpskyting i Halkavarre skytefelt tirsdag 22. august 1972, fra stillingsområde Skoganvarre. Skyteavstand ca. 12 kilometer. Dette var første gang etter krigen at det ble skutt med artilleri i Finnmark. Dagen etter gjennomførte vi full mønstring, og 24. august 1972 meldte jeg til Sjef FLF at batteriet var operativt i Finnmark i henhold til ordre.

Batterisjef-stillingen på Porsangmoen var etter min subjektive mening, den beste sjefsstillingen man kunne inneha i feltartilleriet i 70-årene. Det var nytenkning, det var utfordrende, og det var krevende. Porsanger er en flott kommune å bo i. Men den geografiske plasseringen av Porsangmoen er en utfordring. Soldatene skulle engasjeres. Tjenestemessig var ikke dette noe problem, men de måtte engasjeres også i helgene, og befalet stilte opp! Jeg var den eneste familiemannen i batteriet som fikk flytte inn i hus på Brinken høsten 1972. Tenk det, Forsvaret bygget atrium-hus på vidda! Det innebar at alt befal bodde tett sammen i befalsmessa. Det var også en kjempeutfordring å engasjere befalet i helgene og fritid forøvrig.

Jeg ser tilbake på de to årene på Porsangmoen som de mest interessante, utfordrende og givende i min tjenestetid som offiser i feltartilleriet.

Red.anm.

Reidar Olsen kom som sersjant til BN1 og Stabskompaniet i 1966. Han var der i tre år og fikk deretter yrkestilsetting i P-batteriet i FABN. I praksis ble det bare flytting over elva.

Han ble også der i tre år. -Alt befalet i batteriet sa seg villig til å bli overført til det nyoppsatte MFA-batteriet på GP i Finnmark. Dit ble vi overført i 1972, skriver Reidar Olsen på Brigadeveteranforbundet sin Facebook-side.

Ved midnatt meldte meteorologen på Banak at

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Landsmøtet 2019

Tirsdag 9. april, ble markert på en verdig måte, både under åpningen ved presidenten, samt besøk på Troms De tilreisende delegatene fra våre lokalforeninger, samt forsvarsmuseum på ettermiddagen. noen av gjestene ankom mandag 8. april, de fleste over Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Tradisjonen tro President Asgeir Nikolaisen åpnet landsmøtet og ønsket ble delegatene innkvartert på Millionbygget til Nord- velkommen, samt poengterte at dette var et litt annet landsmøte enn tidligere, hvor vi blant annet hadde Hålogaland heimevernsdistrikt 16 på Setermoen. besøk på Viken senter mandag kveld. -Vi jobber for Sjef Brigade Nord, brigadér Lars S. Lervik, tok seg en aksept for at våre veteraner som har gjort en innsats tida i en travel hverdag på mandag kveld til å holde for Forsvaret, også her hjemme, skal aksepteres for den et foredrag om brigaden, hvor han snakket om status, tjenesten de har utført for landet. Disse har bidratt til nye kapasiteter som kampluftvern, og vinterøvelsen i vår fred, frihet og demokrati, i like stor grad som de som har deltatt i internasjonale oppdrag, sa presidenten.

Sverige.

Samme kveld hadde vi fått til et besøk med orientering og omvisning ved Viken senter - en landsdekkende behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, som ligger noen kilometer sør for Setermoen. Her tok direktør Jon Henrik Wien i mot oss og orienterte om bakgrunnen, etableringen og driften ved senteret. Wien er brigadeveteran, både som bataljons- og brigadeprest.

Vi fikk også ta del i en liten omvisning i disse flotte lokalitetene. Viken har i mange år gjennomført kommunikasjonskurs for Forsvarets personell, hvor den ene i et parforhold skulle delta i en internasjonal operasjon. Et kurs som de fleste av oss som lever sammen med noen, hadde hatt godt av. Viken senter er også i dialog med Bardu kommune, som nylig tok til orde for et nasjonalt kompetansesenter for veteraner. Vi i forbundet jobber aktivt for anerkjennelse og en aksept for å bli inkludert i det utvidede veteranbegrepet, og følger med spenning dette utspillet.

Landsmøtedagen 9. april

Når det gjelder eventuelle vedtektsendringer, som også ble diskutert under fjorårets landsmøte, trenger vi noe mere tid til dette. Derfor ble det gruppearbeid i fortsettelsen av landsmøtet, og dette skal i ettertid jobbes med i deres respektive lokalforeninger.

Delegatene deltok aktivt under landsmøtet.

Landsmøtet 2019 var fra Midt-Troms brigadeveteranforening; Tommy Sarnes, Jan Birger Hult Enoksen, Ole Kvien Vorhaug og Roy Tranum, fra Hordaland brigadeveteranforening; Kåre Jan Angeltveit, fra Sørlandet brigadeveteranforening; Stein Anton Juul, fra Hedmark brigadeveteranforening; Oddbjørn Grinden, fra Nord-Trøndelag brigadeveteranforening; Hallvar M. Klæth, fra Nordmøre brigadeveteranforening; Olav Jostein Holten, fra Stor-Oslo brigadeveteranforening; Knut Storvik, og fra Østfold brigadeveteranforening; Tor-Magnus Seglsten.

Fra det sittende forbundsstyret stilte president Asgeir Nikolaisen, visepresident Arne Wærum, sekretær Øivind Baardsen, styremedlemmene; Inge Tore Ludvigsen, Lars Deler av forbundsstyret, fra venstre; Lars Johan Hellefossmo, Johan Hellefossmo, Arild Thobiassen, og kasserer Knut Arne Wærum. Asgeir Nikolaisen, Arild Thobiassen, Inge Bakke. Valgkomitéens medlem Magnus Haakseth, og Tore Ludvigsen og Knut Bakke. Alle foto Øivind Baardsen generalsekretær Bjørnar Nicolaisen deltok også.

side 12

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 Dagfinn Rydningen ble valgt som dirigent, Øivind Baardsen som referent, Ole Kvien Vorhaug, Stein Anton Juul, og Trond Magne Hansen som tellekorps. Ø i v i n d Baardsen, Lars Johan Hellefossmo og Arild Thobiassen, ble valgt som redaksjonskomité. Oddbjørn Grinden og Tor-Magnus Seglsten ble valgt til å skrive under protokollen.

og vil derfor bli avtakket på et senere tidspunkt. Arne Wærum har gjort en fremragende jobb som visepresident. Ikke minst etter at vår tidligere president, Tore Kulsli, brått gikk bort. Arne tok denne utfordringen og løste oppdraget som fungerende president på en utmerket måte. Han ble ytterligere takket av under landsmøtemiddagen samme kveld.

Årsberetningen for 2018 ble så lest av president Asgeir Nikolaisen. Regnskap med revisjonsrapport fremlagt av kasserer Knut Bakke.

Revisoren anbefaler i sin revisjonsrapport at regnskapet godkjennes. Regnskapet ble enstemmig vedtatt. Æresbrigadeveteran Hildur Sæther sørget også i år for kaker til landsmøtet i pausen.

Presidenten gikk så gjennom programmet for dagen videre. Etter lunsj ble det gruppearbeid, om veteranbegrepet, aksept og veien videre for Brigadeveteranforbundet, ledet av Arild Thobiassen.

Dirigenten gjennomgikk den fremlagte aktivitetsplanen for 2019-2020, med noen kommentarer fra generalsekretæren og presidenten. Et eget punkt med revidering av vedtektene ble vedtatt tilføyd i aktivitetsplanen. Dirigenten gjennomgikk det fremlagte budsjettet, som ble enstemmig vedtatt.

Av informasjonsaker ble det fra forbundsstyret orientert om kunnskapsprosjektet, som er et samarbeid mellom Brigade Nord og Brigadeveteranforbundet. Her skal vi bidra til å spre kunnskap om lokal krigshistorie, dagens forsvar og utdanningsmuligheter. Målgruppen er elever i ungdomsskole og videregående skoler. Prosjektet starter i mai ved skoler i Bardu og Målselv.

Til lunsj kom det flere gjester som deltok i programmet videre for dagen. Årets gjesteliste indikerte at forbundet jobber for anerkjennelse og inkludering av brigadeveteranene i det utvidede veteranbegrepet. Blant gjestene var; avdelingstillitsvalgt for mannskapene i Brigade Nord Anne Margrethe Aasen, ombudsmannen for Forsvaret Roald Linaker, fra Bardu kommune Inger Linaker, fra Forsvarsdepartementet Gabriel Lund, representant for ledelsen i Brigade Nord Svein Kyrre Ludviksen, leder i NVIO Troms Einar Ulleberg, Midt-Troms forsvarsmuseum ved Kristian Moldenæs, kjøkkensjef Anneline Vassbakk Løyning, æresbrigadeveteran Hildur Sæther og tidligere visepresident Svein Sæther, tidligere president Johannes Irgens, æresbrigadeveteranene Olav Winther og Stig Magne Hagen, sistnevnte representerte også Målselv kommune.

Det ble ikke gjort noen endringer når det gjelder Noe av det andre som var nytt dette året var kontingent og kontingentrefusjon. gruppearbeidet som ble innledet av styremedlem Arild Thobiassen. Han var den første brigadesjefen etter at Valgkomitéens forslag ble fremlagt av Magnus Haakseth, Brigade Nord ble etablert i 2009. og enstemmig vedtatt som følger: Ole Kvien Vorhaug, ble valgt som ny visepresident. Øivind Baardsen, ble gjenvalgt som sekretær.

Lars Johan Hellefossmo, ble gjenvalgt som styremedlem. Æresbrigadeveteran Hildur Sæther, ble valgt som nytt varamedlem.

Magnus Haakseth ble valgt som leder av valgkomitéen, og Håkon Hofstad, ble gjenvalgt som medlem av valgkomitéen. Stein Aarbogh, ble valgt som nytt som medlem i valgkomitéen.

Det var to som gikk ut av det sittende styret; Arne Wærum og Christian Valand. Valand var ikke til stede

Senere samme kveld ble det tradisjonen tro landsmøtemiddag med inviterte gjester.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Åsegarden på fallrepet

Sjefsskifte i BN3 august 1990. Foto Johan Berthung, Harstad Tidende

I den gamle infanterileiren i Harstad, som i sin tid huset Infanteribataljon nr 3 tilhørende Brigaden i NordNorge, er det soldater og befal fra den nederlandske hæren som har overtatt fasilitetene denne vinteren.

Her har de blant annet gjennomført skimarsj. Deler av Alliert treningssenter har holdt til i leiren siden 2009, men vil fra neste år flytte til innlandet, da Hæren har fått i oppdrag å avvikle sin aktivitet i leiren.

En episode ble innledet i Åsegarden kl 7 onsdag 4. november 1970. Da kom fem tillitsmenn fra Kp A og overleverte en skriftlig resolusjon til kompanisjefen.

Kravet var å få jule- og nyttårsperm fra og med 20. desember til over nyttår. ”For å understreke alvoret i vårt krav, vil kompaniet samlet gå til tjenestenedleggelse i dag 4. november 70 fra kl 0705 til kl 0800. Videre vil vi ikke akseptere tjeneste ut over kl 1700 som kompensasjon for den tapte tjenestetid ned tjenestenedleggelsen. dersom dette kravet ikke blir imøtekommet, er kompaniet innstilt på en ny aksjon”.

Saken utviklet seg derfra, og kompanisjefen handlet raskt. Først med å møte de 102 soldatene i kompaniet i kjellerrommet der de var samlet og informerte om alvorligheten ved tjenestenedleggelsen.

Uten tap av tid ble bataljonssjefen, sjef Distriktskommando Nord-Norge, Hærens overkommando og Forsvarsstaben, i tur og orden orientert som saken.

Saken fikk faktisk så store konsekvenser at Bn3 ble fratatt status som beredskapsavdeling, men dette ble etter noen dager kun gjeldende for Kp A. Saken endte med at tillitsmennene ble påtalt av Krigsadvokaten og endte med at de måtte møte i retten i Harstad 24. mars 1971, og ble funnet skyldige i brudd på den militære straffeloven.

I 1949 flyttet det som den gang het Luftvernartillerisone Harstad, inn i den ekstyske Åsegarden leir noen kilometer nord for byen. Da Luftvernartilleriet forlot Åsegarden leir i 1959 ble leiren bygget ut for Brigaden i Nord-Norges 3. infanteribataljon, som var samlet her i 1962. I 1987 ble leiren totalrenovert, men bare fem år senere vedtok Stortinget at Brigaden i Nord-Norge skulle nedlegges, noe som førte til en avvikling av Saken fikk også stor oppmerksomhet utenfor Forsvaret, hos myndighetene og ikke minst i media. brigadens virksomhet i Åsegarden.

Heimevernet drev utdanning av mannskaper i leiren fra 1994-96.

I iverksettingsbrev til Forsvarssektoren 2017-2020 står det at alliert treningssenter ved Åsegarden skal avvikles innen utgangen av 2019. Dette innebærer at Forsvaret innn utgangen av 2019 ikke lenger skal ha virksomhet ved Åsegarden.

Opprør i Åsegarden

Det såkalte ungdomsopprøret som fra 1968 spredte seg over hele den vestlige verden, kom også til Norge.

Først og fremst var dette strømninger som vendte seg mot makt og myndighet i alle former. Venstreradikale ungdomsorganisjoner stod bak noe av dette, og det ble blant annet ført en kampanje for politisk militærnekting.

side 14

Her er lag 3, tropp 1, Kp B, Bn 3, klare for avreise til Bardufoss til Brigadens Dag, 25. mai 1986. I permantrekk; 25 Tomter, 81 Krogsrud, 77 Ravn, 23 Olsen, korp Haugen, 45 Nedberg og v.korp Olsen. Mange gode minner fra et flott år i Forsvaret - rekruttskolen på Evjemoen, så Åsegarden. Dette skrev Eddy Olsen Kildal, 63 Olsen (v.korp Olsen) på Brigadeveteranforbundet på Facebook.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Historier fra brigadelivet

Til Porsanger gikk turen

Per Jon Berstad har delt denne historia på Brigadeveteranforbundet sin Facebook-side; Etter rekrutten på Evjemoen, var det rett til Bardufoss, der vi vart lasta opp på ein REO lastebil. Sjåføren fekk ordre om å køyre oss til Porsanger. Da vart vi skeptisk for det visste vi var langt nord i Finnmark. Vi vart bra letta da ”Duraglitt”av Kastein Stene Før årtusenskiftet, var det oss fra vernepliktshæren som vi kom fram til Maukstadmoen og såg at Porsanger var var Hæren i Norge, basta! Brig N, Brig S, og andre, var namnet på brakka vi skulle bu i. nærmest utdannelsesavdelinger. Vernepliktshæren var vel på ca 180000 menn og kvinner, i dag er det ikke Kald oppmerksomhet Frank Eriksen har skrevet på Facebook-sidene til mye å skryte av. Men, det var nå det.

Brigadeveteranforbundet at den 5. januar i 1981, Jeg var selv vernepliktig offiser, med majors grad, til meldte NRK TV i værmeldingen; ”og kaldest i landet slutt. Min nysgjerrighet, og heldig tjeneste, gjorde at jeg i dag var Øverbygd med -47 grader”. Det ble stor jubel ble kjent med veldig mange befal, fra infanterivåpenet, foran TV-skjermen på junior fløy på messa. Det var ikke og, som alle vet, vi var et utsnitt av folk ellers, med hver dag Øverbygd var på riksdekkende TV! personligheter, A-4 folk, og hele registeret.

På våre Facebooksider er det opplyst om at det som publiseres av bilder og tekst der, også kan komme på trykk i Brigadeavisa. Vi har sakset noen korte historier.

For tiden skriver jeg på en bok, det er muntre fortellinger fra Svalbard, fastlands-Norge, Forsvaret og andre steder jeg har bodd og tjenestegjort. Her skriver jeg også om kolleger, infanterister, som jeg møtte, eller hørte om, og som viste seg å være av ædelt adelsmerke, av menneskeheten. Disse gamle fortellingene om den glupe sersjant, og dem jævla dumme kapteinen, er passé som humor, forlengst, så slike historier noterer jeg ikke lenger.

Så til et døme på en flott offiser. For den som var på Sessvollmoen, på slutten av 1950-tallet, 60- og 70-tallet, for eksempel, så kjenner de sikkert til løytnant Leif Langseth, kalt ”Duraglitt”. Det går veldig mange, og meget gode, historier om denne karen. Løytnant Sveinung Sunde bodde på samme befalsforlegning som salige Langseth, en gang på 1970-tallet, i samme gang og de brukte samme dusj. En kveld Sunde kommer inn i boligen, etter øvelse, hørte han at det sto og rant fra dusjen. Sunde tenkte at Leifen hadde glemt å skru av vannet, så han åpnet døra til dusjen. Der hadde ”Duraglitten” slått opp telt, av teltduker. Vannet sto på full sprut, og Leif satt, korrekt antrukket, i feltantrekk, inne i teltet, og kokte reserve-stridsproviant, (RSP) på en Optimus primus, og drakk lunkent exportøl. Ute var det sommer, og således ingen grunn til å øve bivuakk.

Derfor slo han opp teltet, i dusjen, for å simulere uvær, det ble mer realistisk, på denne måten!

Søknad om permisjon

Karstein Stene har flere historier som han gjerne deler; Helland Pedersen var troppsjef og fenrik, i et kompani på Steinkjersannan. Det var vanlig, om helgene spesielt, at rekruttene søkte permisjon. Når sant skal sies, så var mange av befalet noen ”jævler” med å lage vansker for en stakkar, eller nekte permisjon. De følte vel på makten, hva vet jeg, som aldri har hatt slike tilbøyeligheter som sjef.

Men, Helland Pedersen var ikke vanskelig, bare litt original. I troppen hans en gang, hadde han en rekrutt fra Oslos beste vestkant. Han hette Muus, eller militært, 98 Muus. Nummer må man ha, som soldat.

Nå var det slik, at når du skulle til troppsjefkontoret, så måtte du banke på døra til troppsjefen til han brølte: -Kom inn! Så skulle du åpne døra, gå pent inn, lukke døra og stille deg i grunnstilling med ryggen mot veggen og melde deg, korrekt må vite.

Denne Oslogutten ville søke helgeperm, han oppførte seg som overfor nevnt. Og da han sto med ryggen mot veggen, sa han til troppsjef fenrik Helland Pedersen: -fenrik, 98 Muus melder seg!

Det er da fenriken ser på rekrutten, og svarer: -Javel, slipp dem inn, men bare én om gangen!

Jeg hadde selv gleden av å kjenne Leif Langseth.

Fred over ditt gode minne, Leif!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Brigadesjef Rolstads tale i OMS, januar 1954 Den første sjefen for Brigaden i Nord-Norge, Leif Crawford Rolstad, holdt tale i Oslo Militære Samfund allerede 18. januar 1954, bare vel fire måneder etter at brigaden var etablert. Under fremleggingen i OMS viste Rolstad lysbilder. Vi har gjort forsøk på å skaffe bilder fra leirene i indre Troms fra den første perioden i brigaden, men det har ikke vært enkelt. Vi presenterer her første del av talen.

foredrag kommer på visse punkter i tilslutning til hans og er for så vidt en fortsettelse.

Siden hans foredrag, er Tysklandsbrigaden blitt ført hjem i april og oppløst i mai. Personellet og materiellet ble spredt for alle vinder og forsvant som dugg for solen.

Beordringen som brigadesjef fikk jeg 18. juni i NordNorge da jeg sluttet av der som partisjef på generalstabsøvelsene. Min stabssjef, major Hamre, kom med ordren.

Dette var for så vidt heldig som vi da uten å tape tid, med en gang kunne ta bygningsforholdene på stedet i øyensyn. Det var ikke mye tid å gjøre forberedelsene på og feriemånedene sto for døren.

Brigaden skulle være etablert i Troms i første uke av september, og det ble straks klart at de nødvendige frampartier måtte komme til stede allerede fra de første dager av august for å ordne med husrom og mottak av materiell, i det brigaden ikke eide noe i det hele tatt. Vi hadde ikke mer enn 6 uker på oss før det første frampartiet måtte reise nordover 3. august. Til sammenligning kan nevnes at den første Tysklandsbrigade (471) hadde 7 måneder på seg før de første frampartier måtte reise.

Det materiellmottak og etablissementsproblem som vi sto foran var ikke på noen måte mindre enn hva Brig 471 måtte handskes med.

Det var fort klart for oss at byggearbeidene lå så langt etter, at vi måtte tilrå at det ikke ble brakt tropper til Setermoen før i november. Myndighetene fant imidlertid at forskjellige forhold var slik at det allikevel var nødvendig å bringe troppene på plass til den fastsatte tid. Dette ble da også gjort og midt i september var de avdelinger av brigaden som i første omgang skulle til Nord-Norge, på plass. Herunder ydet Marinen oss uvurderlig hjelp til transport med transportskipet KNM Svalbard, som her måtte utføre adskillig lengere sjøtransporter enn det noen gang har vært tale om Oberst Leif Crawford Rolstad ble i 1953 den første sjefen for Brigaden for Tysklandsbrigadens vedkommende. Ut fra mange i Nord-Norge. Han beskrev senere tjenesten som brigadesjef som den hensyn var det langt å foretrekke at transporten gikk mest krevende og givende jobben han hadde i fredstid. Generalmajor Rolstad døde i 1988, 80 år gammel. Han har en vei oppkalt etter seg i med KNM Svalbard heller enn ad andre veier. Senere det militære boligfeltet Vilje i Heggelia. Foto via Morten Kasebergsen erfaringer med andre transportmidler har bestyrket oss sterkt i dette - ikke minst gjelder dette i de disiplinære Problemer omkring nyetableringen av forhold under transportene. KNM Svalbard har også ydet oss uvurderlig hjelp ved avviklingen nå nettopp av den stående brigade i Nord-Norge For temmelig nøye ett år siden sto general Lindback- jule- og nyttårspermisjonene.

Larsen her og holdt foredrag om ”Nord-Norge-planen, den stående brigade i Troms og offiserene”. Dette mitt side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Hva er brigaden for noe og hvor befinner dens avdelinger seg i dag? (lysbilde over Nord-Norge)

Brigadens fremtidige disponering har vært så detaljert gitt i KtF (Kunngjøring til Forsvaret, red. anm.) at det formodentlig er velkjent stoff, men jeg skal kort resymere disponeringen. Brigaden er konsentrert om vassdraget Barduelv – Målselv, med tre tyngdepunkter; Setermoen, Heggelia/Bardufoss og Skjold, og med fremskutte elementer i Skibotn og ved Helligskogen.

brigaden samlet i Nord-Norge, mens de resterende ti kompaniene m.v. har måttet settes igjen i Sør-Norge.

Det er meningen å få de manglende avdelinger oppover så snart det er husvær og øvelsesmuligheter for dem. De avdelinger vi har i Nord-Norge i øyeblikket har fylt de eksisterende etablissementer til trengsel, og jeg tror jeg kan si at forlegningsplassen langt fra fyller de hygieniske minstekrav til rommål m.v. Der er så stort overbelegg at det neppe kan være forsvarlig for mer enn meget begrenset tid. Vi har selv tatt dette med godt humør, i det vi foreløpig har sett det som en operativ nødvendighet, men i lengden kan vi ikke leve bare på godt humør; her må byggearbeider til. Inntil 10. desember hadde vi ikke kunnet ta i bruk et eneste av de mange nybygg det har vært skrevet så mye om i avisene. Selv om ikke byggene var ferdig til overtakelse, fikk vi imidlertid til jul, av ren nød lov å flytte inn i fire kaserner og en spisesal på Setermoen.

Hva innebærer begrepet stående brigade?

Det innebærer overgang til et organisasjonssystem vi ikke har nyttet i nyere tid annet enn ved Garden, Garnisonen i Sør-Varanger og befalsskolene.

Setermoen; Infanteri, feltartilleri og sanitetskompani Det betyr at brigaden - som ved Garden - har en fast kadre eller ramme av befal; instruktører, teknisk befal, med brigadesykehus. administrasjonsbefal og befal ved stabene. Kadren skifter Heggelia/Bardufoss; brigadestab med stabskompani, ikke med annet enn enkeltpersoner i ny og ne, ettersom hjulrytteravdeling, lett luftvernartilleribatt., sambands- folk blir forsatt til andre stillinger. Det er altså ikke tale kompani, intendantur-avdeling, transport-kompani og om noe brigadeskifte som ved Tysklandsbrigaden hver våpenteknisk kompani – senere også eventuelt tungt sjette måned. bombekaster-kompani.

Til denne kadre tilføres hvert halvår en ny kontingent med utskrevne, vernepliktige mannskaper som har fått Skjold; infanteri med kløv- og ingeniørkompani. seks måneders rekruttopplæring ved de forskjellige Skibotndalen; infanterielementer som vil rullere der i våpens øvings-sentra. Disse gjør resten av sin førstegangstjeneste ved den stående brigade. I stedet for tur og orden fra brigadens infanteribataljoner. brigadeskifte hver sjette måned får vi altså bare et skifte Brigadens elementer av de forskjellige våpen- og av mannskapskontingent. Vi snakker derfor ikke lenger troppearter skal til stadighet være oppsatt med cirka to om brigadeskifte, men om kontingentskifte. tredjedeler av krigsstyrken. Antall hoder blir omtrent som i Tyskland. Ved mobilisering vil brigaden bli tilført Det er altså helt annerledes enn ved Tysklandsbrigaden mobiliseringsforsterkninger fra distriktsavdelingene, hvor hele administrasjonen skiftet fra øverst til slik at den kommer opp i full krigsstyrke helt tilsvarende nederst hver sjette måned og hvor man ikke kunne få kontinuitet. Forskjellen karakteriseres kanskje best når de kombinerte regimenter. man tenker på at vi skiftet brigadenummer hver sjette I øyeblikket er 12 á 13 kompanier og batterier av måned i Tyskland, hvor vi har hatt tolv brigader fra 471 Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 til 522. Nå skal den stående brigade beholde den samme betegnelse hele tiden.

Den tyske form ”Brigade Nord” som mange bruker, liker vi ikke. Brigadens korrekte betegnelse i dag er; Brigaden i Nord-Norge, - forkortet Brig N.

Brigadens etablissementer og øvingsfelter

Jeg skal nå kort gjennomgå planen for bygging og utvikling av de endelige etablissementer og øvingsfelter.

Men før jeg gjør det vil jeg gjerne nevne et par ord om de midlertidige forlegninger vi har måttet bruke.

Det meste av Infanteribataljon nr 1 flyttet så å si i julen fra Elvegårdsmoen, hvor den har ligget i dårlige tyskerbrakker som ikke på noen måte kan betegnes som vinterforlegning. Noe av bataljonen ligger ennå der av mangel på plass på Setermoen.

Midt i oktober marsjerte Feltartilleribataljonen 600 km over fem fergesteder til Drevja ved Mosjøen, for å få tak over hodet etter å ha ligget seks uker i telt på Setermoen.

I første halvdel av desember flyttet den så tilbake til Setermoen, hvor den nå er installert.

Jeg vil gjerne si her at IR 14 og IR 15 har vært usedvanlig hyggelige og hjelpsomme husverter for oss på disse stedene.

Jeg skal nå vise noen lysbilder. De fleste av disse har direktør Eeg-Henriksen har vært så vennlig å låne meg.

Kasernene i Setermoen leir var under oppføring allerede høsten 1953.

Det var mye som måtte på plass for å ta i mot mannskapene i den nye Brigaden i Nord-Norge. Foto Birger Hansen

side 18

Setermoen (lysbilde grunnplan av infanterileiren)

Infanterileiren/Setermoen viser lengst til høyre garasjeanlegget, hvorav to rekker snart er ferdig og allerede tatt i bruk, mens varmgarasjen først blir ferdig utpå våren. Øverst befalsforlegningen som i dag bare er et stort høl i bakken, og i midten og til venstre mannskapsforlegningen. Av denne har vi som nevnt fått lov å ta i bruk to av kasernene selv om disse ikke er helt ferdige. Den tredje kasernen og kjøkkenbygget blir forhåpentlig innflyttbare før kontingentskiftet i begynnelsen av mars. De to andre kaserner som er vist til venstre er hverken besluttet eller påbegynt. Og så har vi den gamle Trondenes trekaserne som er gjort bra istand for oss. Den annen, såkalte Lyngen kaserne, brente ned for ett år siden. Det var meningen vi skulle brukt den, men intet er besluttet bygget istedenfor. Nederst sees vaktstuen som er halvferdig.

I dag bruker Poltiets utlendingsdirektorat de gamle kasernene på Trandum. Foto Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix.

(lysbilde av kaserne) Her sees den nye kasernetype fotografert på Trandum. Vi er meget forhøyd med denne typen. (lysbilde av spisesal med kjøkken) Spisesal og kjøkkenbygg også fotografert på Trandum. (lysbilde av garasjerekke) Og slik er garasjene.

Artillerileiren (lysbilde grunnplan av artillerileiren m.v.)

Til høyre ser dere artillerileiren og nede til venstre de ferdige familieboliger. Av bygninger er de to øverste kaserner og spisesalen i kjøkkenbygget tatt i bruk, selv om de ikke er helt ferdige. Den tredje kasernen og kjøkkenfløyen håper vi snart også å kunne ta i bruk.

Foreløpig kokes det for bataljonen i et treskur ved siden av. Kanongarasjene midt på bildet er tatt i bruk, i alt vesentlig som bilgarasje, fordi det er bygget en kjøretøygarasje for lite. Kjøretøygarasjene på oppsiden mangler porter og er ellers mye uferdige, men gir dog tak over kjøretøyene. Varmgarasjen for enden av kjøretøy-firkanten blir ikke ferdig før utpå våren. De øvrige bygninger er det ikke tatt bygge-beslutning på og de er derfor heller ikke påbegynt.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

(lysbilde flyfoto av artillerileiren) Slik ser artillerileiren ut i dag. Rundt firkanten kan vi notere oss kontoret til Bergartilleribataljon nr 3, den høyre kaserne som ennå ikke er tatt i bruk, over den spisesal med kjøkken og til venstre de to kasernene vi bruker. De øvrige bygningene er diverse magasiner m.v. for Bergartilleribataljon III. (lysbilde av boligbygg) Her er familieboligene på Brinken slik jeg så dem i slutten av juni. De er 4-manns-blokker.

I bakgrunnen fjellet Store Ala.

denne planen for sanitetsleir med brigadesykehus på Hålogaland ingeniørbataljons område på Setermoen.

Det nederste bygget er brigadesykehuset som ble påbegynt i oktober. Ingen av de andre bygningene er så vidt jeg vet ennå besluttet bygget, men vi har håp om en snarlig bygge-beslutning.

Elektrisk kraft har vært et veldig problem på Setermoen i hele anleggstiden. Bardufoss-kraften lot vente på seg, og vi måtte ordne oss i stor utstrekning med nødaggregater for å holde «båten flytende» under innflyttingen like før jul og i helgen. Nå er det blitt noe bedre, men slike militære etablissementer må utvilsomt ha sine faste reserveaggregater for nød-belysning m.v. i påkommende tilfeller. Dette er særlig påkrevd i den mørke del av året i Nord-Norge.

Før jeg forlater Setermoen vil jeg gjerne nevne at øvelsesfeltene rundt plassen er blitt for trange for Parade på Brinken i 1954. Mønsterherre er generalmajor Odd Lindbäck- de moderne våpen og de mange avdelinger. Det Larsen, sjef for Distriktskommando Nord-Norge (DKN). Vi ser en arbeides for å få skyte-mulighetene utvidet, men disse firemannsbolig i bakgrunnen. utvidelsesmulighetene er blitt sterkt begrenset etter at For brigadens mange avdelinger på Setermoen er det det nylig er gitt konsesjon på et kis-brudd like i kanten opprinnelig besluttet bygget 49 leiligheter. 28 av disse av feltet hvor man hadde tenkt den største utvidelse. er nå blitt ferdige, men brigaden har bare fått bruke en mindre brøkdel av dem. Saken er nemlig at planleggingen baserte seg opprinnelig på de forslag som forelå om å flytte IR 16 til Sørreisa og Bergartilleribataljon nr 3 til Narvik. Disse ventet derfor ikke å ha annet enn et minimalt behov på lengre sikt og i påvente av flyttingen hadde myndighetene tillatt familiene som en nød-foranstaltning å flytte inn i forskjellige lokaliteter i leirene. Etter at Stortinget i sommer besluttet at IR 16 og Bgbn III skulle fortsette å være på Setermoen, er hele grunnlaget blitt borte. Vi måtte ha leiren ryddet for Heggelia leir anno 1968. Foto via Arild Bonsak familier, for blant annet å skaffe ungkarsforlegninger til vårt befal. De tilstedeværende familier kunne imidlertid Heggelia og Bardufoss (lysbilde oversiktsplan over ikke kastes ut i svarte snø-haugen, men måtte som Heggelia/Bardufoss) nød-foranstaltning få det vesentlige av de tilgjengelige Her sees Heggelia/Bardufoss-området med nordenfra; leiligheter som var tiltenkt brigaden. Hertil kommer at til høyre Hangar III som vi har lånt av Flyvåpenet, Forsvarets anleggsdirektorat har måttet legge beslag på Flyvåpenets såkalte Administrasjonsleir, annekset noen leiligheter til kontorer og ingeniørforlegninger. til Heggelia leir, også kalt Rekruttleiren fordi Her nytter ikke annet enn å bygge fler familieboliger, og Luftvernartilleriet brukte den til rekruttforlegning, vi har da også som en begynnelse fått bevilget ytterligere dernest den ikke eksisterende men prosjekterte Rusta 12 leiligheter i tillegg til de tidligere nevnte 49, slik at leir med nytt boligfelt, de nåværende familieboliger og 33 leiligheter blir bygget til sommeren for brigadens 2 sørligst Heggelia leir som tilhørte Luftvernartilleriet. bataljoner m.v. (lysbilde grunnplan av sanitetsleiren) Til slutt har vi Del to følger i neste nummer av Brigadeavisa. Red. anm.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Utdanning av norske polititropper i Kallax Sverige i perioden 1943 - 45

Operasjon «Where and when»

Amerikanske flyoperasjoner fra flyplass utenfor Luleå til det nedbrente Nord- I 1942 tok den norske eksilregjeringens justisminister i London, kontakt med den svenske dosenten Harry Troms og Finnmark i 1945.

Søderman «Revolver–Harry», som var på besøk hos Av Bjørnar Nicolaisen sine kolleger ved Scotland Yard. Harry Søderman var Den amerikanske sivil/militær flytransportorganisa- sjef for den svenske Statens Kriminaltekniska Anstalt. sjonen «American Air Transport Service» AATS, dekket Den norske justisministeren tok opp spørsmålet med størstedelen av flytransportbehovet mellom England og Søderman, om det var en mulighet å utdanne norske USA under den 2. verdenskrig. I dette flygermiljøet var polititropper i Sverige. Disse troppene skulle settes norskamerikaneren, oberst Bernt Balchen, godt kjent. inn i Norge etter at landet var blitt selvstendig igjen.

Han ble født 23. oktober 1899 i Tveit kommune i Den norske legasjonens kontor i Stockholm fulgte opp dagens Kristiansand. Balchen var en uredd flyger som denne henvendelsen i februar 1943. Søderman mente likte utfordringer. Hans erfaringer fra flygninger på at dette burde la seg gjøre, og bad nordmennene ordne Grønland kom godt med, når han senere skulle operere finansiering på denne noe spesielle politiutdanningen i Sverige. To måneder etter den siste henvendelsen, ut fra Kallax det siste krigsåret. var finansieringen på plass. Det ble gitt klarsignal fra svenskene at utdanningsprosjektet kunne starte.

Den norske advokaten Finn Solberg-Larsen ble utpekt som kontaktmann mellom svenskene og nordmennene.

Kursene ble gjennomført i Stockholm, og varte i tre måneder. Den første norske politiskolen ble forlagt til et avsidesliggende gods utenfor Gottröra i Roslagen.

I desember 1943 var det utdannet 750 politimenn i Stockholm. Svenskene mente at en slik politiutdannelse kunne forsvares i et nøytralt land, fordi den ikke hadde militær karakter. Polititroppene skulle settes inn i Norge etter at landet var blitt fritt igjen.

Bernt Balchen fotografert 29. november 1929.

Foto: wikimedia

Disse nyutdannede norske polititroppene fikk navnet «Rikspolitikorpset». Deres sjef var den norske politimester Frantz Kaltenborn. Han flyttet til Sverige Balchens flygruppe var stasjonert på Leuchars i England tidlig i 1943. Ordet «polititropper» var ikke dekkende for fram til høsten 1944. Deretter flyttet den til Metfield. disse styrkene. Det var egentlig norske infanterisoldater Her ble flygruppen hans benevnt som «1409 Air Base som ble utdannet.

Unit». I januar 1945 ble en underavdeling av denne flygruppen overført til Bromma i Sverige, den såkalte Utdanningen fortsatte med et høyt tempo, og i løpet «Sverige-avdelingen». Denne avdelingen fikk navnet av forholdsvis kort tid bestod «Rikspolitikorpset» «1415th Air Base Unit» med underavdelinger på Kallax/ av: 12277 mann, 792 hester og 600 biler. I tillegg til Luleå, Bulltofta/Malmø og Såtenäs.

«Rikspolitikorpset», ble det etablert et «Reservepolitiet».

Disse halvmilitære amerikanske flygningene var en «het potet» i Sverige. Her balanserte landet seg på nøytralitetspolitikkens ytterkant. De ønsket selvfølgelig å hjelpe det okkuperte Norge, men dette måtte foregå så diskret som mulig.

side 20

Her ble nordmenn som ikke kom med i «Rikspolitiet», gitt en grunnleggende utdannelse. Disse to politiorganisasjonene ble omorganisert i oktober 1943. «Rikspolitikorpset» skulle organisatorisk være underlagt det norske Justisdepartement i London, mens «Reservepoliti» skulle være underlagt den norske delegasjonen i Stockholm, som igjen lå direkte under Forsvarets overkommando i London.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 Den offisielle svenske bekreftelsen fra samlingsregjeringen kom 3. desember 1943. En rikspolitistyrke på 1500 mann og en reservepolitistyrke på 8000 mann skulle utdannes i Sverige etter bestemte retningslinjer.

Kallax flyplass utenfor Luleå ble valgt som operasjonsbase for det amerikanske flyvåpenet. Herfra kunne de fly til Finnmark uten problemer. AATS opererte ut fra flere flyplasser i Sverige. Kallax flyplass var godt egnet for disse spesielle flyoppdragene.

Amerikanske flyoperasjoner fra Kallax I januar 1945 var amerikanerne klare med ti Dakota flyplass ved Luleå

Avreise fra Kallax flyplass. Foto: Ingrid Stenbeck

transportfly på Kallax flyplass. I tillegg til flyene, stilte de med besetning og bakkepersonell. Alle stod under Utenriksminister Trygve Lie var i Stockholm i kommando av oberst Bernt Balchen. Primæroppdraget månedsskiftet oktober/november 1944. Her tok han var å overføre de norske polititroppene fra Sverige til opp spørsmålet med svenske myndigheter, om det Finnmark. var mulighet å føre tropper ut av landet. Han fikk etter hvert klarsignal på at dette kunne la seg ordne.

Like etterpå reiste utenriksministeren til Moskva. Nå Operasjon «Where and when» stilte han spørsmålet om passering av norske tropper Operasjon «Where and when» var kodenavnet på gjennom og over Finland. Etter forhandlinger med flytransportene av personell, våpen og materiell til den allierte kontrollkommisjon i Helsingfors, ble en de norske «polititroppene», fra Kallax til Finnmark i slik tillatelse gitt til den norske utenriksministeren. perioden januar til juli 1945. Hensikten med operasjon Nå begynte «brikkene» å falle på plass. Offisielt skulle «Where and when», var å forberede operasjoner for en denne flygingen foregå primært i finsk luftrom, men alliert invasjon i Norge. Den tyske okkupasjonsmakten det viste seg senere at denne trafikken gikk hovedsakelig skulle jages ut. Videre skulle operasjonen forhindre at de sovjetrussiske tropper fikk for godt fotfeste i Finnmark. gjennom svensk luftrom.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 De første flytransportene gikk til Kirkenes med flygninger på blant annet Grønland. Erfaringer herfra to kompanier fra «Rikspolitiet», et feltsykehus og kom godt med, når han skulle lede flyoperasjonene ut proviant for tre måneder. Senere ble mesteparten av en fra Kallax. reservepolitibataljon transportert til Kirkenes. Det ble også fløyet inn 1200 tonn forsyninger til befolkningen i Finnmark. En Dakota kunne ta 1-2 tonn last, så her ble det mange turer fra Kallax til Finnmark.

Samtidig som disse flytransportene foregikk, ble det bygget en base i Karesuando ved den svensk-finske grense. Basen skulle brukes av de norske polititroppene.

Totalt ble det reist 25 brakker og 9 ammunisjonshus i området.

I mars 1945 var følgende polititropper stasjonert i Karesuando; to bataljoner av reservepoliti, ett kompani rikspoliti, forsyningskompani, bilkompani, hestetreningsavdeling, pionerstab, feltsykehus og gruppestab med stabsavdeling.

Politigruppen i Karesuando ble ledet av oberstløytnant Lauritz Guttorm Bryhn. Videre var general Ole Berg ansvarlig for det norske militære personell i Sverige.

Denne forholdsvis beskjedene militære operasjonen krevde bistand og koordinering med fire nasjoner.

I november 1944 fikk Sverige radardekning av luftrommet rundt Kallax. Dette var en engelsk radar av typen ER IIIb. En radarkjede bestående av fem-seks radarstasjoner ble raskt bygget. Nå hadde svenskene fått bedre kontroll over luftrommet, og dette hjalp flyoperasjonene til oberst Balchen betraktelig.

Amerikanerne hadde totalt 175 mann forlagt på flybasen i Kallax. Her var det piloter, besetningsmedlemmer og teknikere. Etter hvert kom det mange norske lotter til basen. De fleste var utdannet innen helsesektoren.

Disse lottene ble fløyet til Finnmark for å hjelpe de av befolkningen som ikke var evakuert, og som bodde under kummerlige forhold i blant annet fjellhuler. Her var det mange som trengte deres hjelp.

Balchen hadde erfaring med flyging på vinterstid. Her er han med en Fokker Universal i Canada i 1930.

Foto: Provincial Archives of Alberta Temperaturen i Kallax kunne falle ned mot minus 40 grader, og da kunne det være vanskelig å få start på motorene. Vanligvis brukte de å blande bensin i oljen, men enkelte ganger var dette ikke nok for å få maskineriet i gang. Det er viktig å huske på at det var ingen hangarer å parkere flyene i. De måtte stå ute på flyplassen hele tiden. Balchen lanserte den gode ideen, at etter hver landing fylte de bensin i veivhuset og sylindrene. Bensinen ble blandet med olje. Når dette ble gjort etter hver landing, så var det ingen problemer å få start på motorene, selv om temperaturen krøp under minus 40 grader.

Amerikanernes tilstedeværelse på flybasen ble først Polititropper lastes ombord for transport til Kirkenes. prøvd holdt hemmelig, men det viste seg at dette var Foto via Bodø luftfartshistoriske forening umulig. De fikk etter hvert lov å oppholde seg i Luleå i sivile klær. Det vakte mye oppsikt blant svenskene, når Den 24. januar 1945 tok ti Dakota av fra Kallax med de så norske uniformerte personer med våpen inne på kurs for Kirkenes. Om bord i Dakotaene var 84 mann flybasen. Mange lurte på hva som foregikk på basen. fra Politikompaniet og 14526 kilo materiell. Oppdraget ble gjennomført uten problemer, men på tilbaketuren Oberst Balchen hadde som tidligere nevnt drevet hadde de med en noe uvanlig passasjer. Det var en ung side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 tolv radiosendere på luften fra Finnmark. Rørholt og Heyerdahl startet til og med et telegrafistkurs i Vadsø for å rekruttere flere telegrafister til å betjene senderne.

Offisielt skulle flyene bruke finsk luftrom til disse operasjonene, men det viste seg at de vanligvis fløy direkte fra Kallax via Skoganvarre til blant annet Banak og Kirkenes.

Sluttord

Bjørn A. Rørholt og Thor Heyerdahl i Finnmark vinteren 1945. Foto via Vi Menn norsk radiotelegrafist, utkledd som en same. Navnet hans var Bjørn Arnold Rørholt. Han var kaptein i «Special Operations Executive» SOE, og var på tur tilbake til England etter utført oppdrag for organisasjonen i Finnmark. Denne noe uvanlige norske samen, fikk stor oppmerksomhet på Kallax flyplass. Han fikk på seg sivile klær og fortsatte videre til London. Her informerte han om situasjonen i Nord-Norge. Rørholt og den senere godt kjente Kon-Tiki-fareren Thor Heyerdahl, fikk i oppdrag å bygge opp et sambandsnett i det nedbrente Nord-Troms og Finnmark. Radiotelegrafister skulle utdannes og slippes ut fra Balchens fly på ulike steder i Nord-Norge.

Bjørn Arnold Rørholt hadde fått en solid utdannelse av SOE i England. På et tidlig tidspunkt måtte han flykte fra Norge. Rørholt kom tilbake i februar 1942, etter utført oppdrag for SOE og Milorg. Han var i Norge i et år før han igjen satte kursen tilbake til England.

Trolig var arbeidet med utdanning/oppbygging av «polititroppene» i Sverige, av en større betydning for Norsk motstandsarbeid enn mange har oppfattet. Det ene ledet til det andre. Men det kan virke som at noen hadde en plan for det store bildet. Eller var det slik at veien ble til underveis? Denne aktiviteten betydde mye for moralen og kampviljen i motstandsarbeidet i det norske folket. Et arbeid som ble støttet av gode allierte.

Når styrken var klar til innsats var «luft-broen» etablert.

Det hele koordinert og ledet med eget kontrollert samband. Det ble gitt viktig hjelp med forsyninger inn i et okkupert Nord-Norge. Disse bidragene under krigen som i etterkrigstiden er gitt liten eller ingen oppmerksomhet, var trolig viktig for avslutningen av krigen. Viktig også for hvordan freden ble organisert i Nord-Norge. Avslutningsvis retter jeg en takk til de mange som hver på sin måte bidro i kampen for et fritt Norge.

Referanser: «Karoline kaller Kari» av Bjørnar Nicolaisen, 2003.

«Flygoperation Balchen» av Jan Waernberg, 1995.

«NORGES KRIG» av hovedredaktør Sverre Steen, 1947.

Thor Heyerdal hadde fått en god opplæring som telegrafist, og i tillegg hadde han gjennomført kurs i fallskjermhopping. Denne utdannelsen kom godt med da han senere skulle være med på å etablere et kommunikasjonsnett i den nedbrente landsdelen.

28. februar 1945 var Rørholt og Heyerdahl på plass i Kallax. Her startet de arbeidet med å bygge opp et nytt sambandsnett. I tillegg satte Heyerdahl i gang med utdanning av fallskjermjegere i Kallax. Dette var første gang fallskjermhopping fra fly ble gjennomført i Sverige.

10. april 1945 ble 27 fallskjermjegere, deriblant Thor Heyerdahl, fløyet fra Kallax til Høybuktmoen ved Kirkenes. Med seg hadde de fire radiosendere.

Det tok ikke lange tiden før nordmennene hadde

I september 1945 sendte oberst Balchen sin rapport til brigadér Alfred A. Kessler jr, som var militær luftforsvarsattaché i Stockholm.

Faksimile via Gausdal militærhistoriske samling

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Brigadeveteranenes bilder

Et bilde fra øvelse Barfrost i 1974. Her er det en Dodge som må ha hjelp på turen til øvingsområdet. Mens soldater fra vedlikeholdstroppen i STKP/BN1 reparerer, holder legen et øye med den skadde.

Tekst og foto fra Helge Indreiten.

To veteraner foran Veteranmonumentet på Bardufoss. Olav Jakobsen var i Tysklandsbrigaden som vognfører på en slik ambulanse. En tjeneste som han er stolt av å ha fått lov til å delta i. Foto via Jørgen A. Nilsen

I Bergen går man i prosesjon på 17. mai. Veteranbilen til vår mann Olav Eidevik, en boggi-Dodge, med han selv ved rattet og Brig Nveteran Helge Henriksen som sidemann, følger de tre brigadeveteranene Ketil Bessesen, Stein Størksen og Inge Ludvigsen. Foto via S. Sandal

Full tank, takk! Dette bildet ble tatt på Mobil-stasjonen i Heggelia rundt 1970. Det viser kommandovogna til Stridsvogneskadron på Bardufoss i forbindelse med frakt av ei brakke fra Bardufoss flystasjon til innflygingsradaren på Rustafjellet. En av de som jobbet på radaren; Ivar Haagensen, opplyser at dette var antakelig oppholdsbrakka han satt i 1986-87, på Rustafjellet. GCA-radaren (Ground Controlled Approach) var en spesiell sak. Vi måtte behandle den som ei dame, for å få liv i den, skriver han. Foto via Morten Kasbergsen.

Helikopterstøtte har alltid vært en knapp ressurs for Hæren og brigaden. Av og til må ambulanse- eller redningsoppdrag gå foran andre treningsoppdrag. Olav Lund har skrevet på Brigadeveteranforbundet sin Facebook-gruppe; ”Jeg var i Kløvkompaniet og du lurer vel på hva et helikopter har med Kløvkompaniet å gjøre. Dette var en meget spesiell og tragisk hendelse. Kompaniet var på vinterøvelse og en del skulle forflyttes med helikopter. Helikopteret fløy en tur med kløvsoldater, men resten av forflyttinga ble avlyst og vi måtte gå mange mil på ski. En finsk general hadde forvillet seg bak helikopteret på Bardufoss. Han ble truffet av propellen bak og omkom. Dette var vinteren 1970.

side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Dette tinnfatet er en av mange suvenirartikler som er blitt produsert gjennom tidene. Dette er fra Maukstadmoen, Skjold garnison og Bn2 og er publisert på BVF-Facebook av Jan Fr. Andersen. I dag lager noen avdelinger kontingent-bøker/ -videoer, hettegensere og T-skjorter med avdelingsmerker.

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Vi vier dette avdelingsbildet god plass da Ivar Natås publiserte det på Facebook, og lurte på om noen kjenner seg igjen fra 1967? Det hadde vært artig å truffet igjen noen, skriver han. Kompanisjef var kaptein Storebakken, og vi kjenner igjen fenrikene Laupstad og Fjeldstad. Hvis trykken farer fint med bildet, håper vi at navnene er mulig å tyde.

Sommersamlingen var i år lagt til Glomdalsmuseet i Elverum, hvor vi fikk være med på ett foredrag om Hedmark militærhistorie gjennom 1000 år, under tittelen ”Fra sverd til stridsvogn”. Ola Mørkhagen (til v.) holdt ett glimrende foredrag med omvisning i ”hans” museum om den militære utviklingen frem til i dag. Det var flott å se hva Ola hadde klart å samle av materiell, som var stilt ut i montere og i tillegg illustrert med bilder og plakater. Etter foredraget var det en laget en quiz om det samme tema, med premieutdeling. Kaffe og nybakt kringle ble servert sammen med gamle muntre historier fra ”gamle” Brig N. Foto: Kjell E. Olsen, Elverum

Både frigjørings- og veterandagen 8. mai, samt grunnlovsdagen 17. mai, ble begge behøring markert flere plasser i landet, med deltakelse av brigadeveteraner. Østfold brigadeveteranforening stilte tradisjonen tro opp 8. mai, under kransenedleggelsen ved krigsminnesmerket over de norske soldatene som falt ved Fossum bru, i kamp med tyske invasjonsstyrker i april 1940. Foto via Tor-Magnus Seglsten

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019

Lokalforeningsnytt

æreskirkegården på Solheim.

17. mai stilte vi mannsterke og marsjerte taktfast gjennom byens gater sammen med andre feststemte Hedmark brigadeveteranforening mennesker der den flotte veteranbilen til Olav Eidevik Foreningen gjennomførte medlemsmøte på Elverum dannet baktroppen. tekniske verksted tirsdag 14. mai. Det deltok 13 stykker.

Forsvarets seniorforbund (FSF)på Elverum var invitert, Midt-Troms brigadeveteranforening men ingen møtte.

I januar holdt Bjørnar Nicolaisen foredrag på Senjastua om Ole Reistad. Foreninga avholdt sitt årsmøte 27.

Oberst Knut Simen Skaret og Sjefssersjant Bjørn Andre februar hos Sambandsbataljonen i Heggelia leir. Møtet Tobiassen, holdt et glimrende foredrag om Hærens ble åpnet med unison fremføring av ”Kongesangen”.

Våpenskole, organisasjon, oppgaver og utdanning i Både brigadesjef Lars Lervik og bataljonsjef Pål Svarstad Hæren. Forsamlingen fikk et meget godt bilde på Hæren i Sambandsbataljonen, holdt sine innlegg under i dag og utfordringer i fremtiden. Det var synd ikke flere årsmøtet. hadde anledning til å møte opp.

Det planlegges en medlemstur til Lyngen og Furuflaten, Bjørn stilte med meget god kake, og Andris ledet til Baalsrudmuseet. loddsalget på en interessant og underholdende måte.

Videre jobber man med et foredrag om oppstarten av Siste møte før sommeren er onsdag 19. juni med Brigaden i Nord-Norge, fra en av de som var med i fremmøte på Glomdalsmuseet kl 1700. Ola Mørkhagen 1953, Birger Caspersen. vil orientere og etterpå er det grilling med påfølgende kaffe og kake.

Nordmøre brigadeveteranforening

Brigadesjefen er ønsket på besøk til Surnadal, men Fotoutstillingen «Minner fra Brig N 1953-1996» på foreløpig er tidspunkt ikke fastsatt. Det var planlagt Festningsmuseet på Bergenhus, som omfatter 57 bilder tradisjonell 8. mai-markering i Tingvoll kommune. ble åpnet på årsmøtet 19. mars av president Asgeir Foreningen arrangerer samling i Surnadal 26. juni 2019.

Nikolaisen.

Hordaland brigadeveteranforening

Nord-Trøndelag Det andre store prosjektet vårt er en fotobok med samme brigadeveteranforening tittel «Minner fra Brig N 1953-1996». I den foreløpige boken er den kommet opp i nærmere 300 bilder fordelt på ca. 150 sider. Etter årsmøtet har vi imidlertid mottatt flere nye album og bilder, slik at både antall bilder og sideantall vil bli øket. Vi hadde i utgangspunkter håpet å få fotoboken ferdig til sommerferien, men en god del arbeid gjenstår så det blir kanskje først til åpning av høstprogrammet at den ferdige utgaven vil foreligge.

8. mai stilte foreningen æresvakt ved bautaen over ”Motstandsgruppe 1940-45” i Verdal. Lokalforeningen kommer dessverre ikke nordover i forbindelse med den årlige markeringen på Holmen, på grunn av liten påmelding.

Sørlandet brigadeveteranforening

I slutten av april var oberstløytnant Geir Hågen Karlsen og holdt foredrag om russisk påvirkning og hybrid Frem til sommeren er det oppsatte programmet; ”krigføring”.

7. mai var det tur til Ulriken (643 moh) via de nye «Sherpatrappene» eller «Oppstemten», som er Bergens Torsdag 23. mai var sjef Luftforsvarets skolesenter Kjevik mest kjente topptur. Et høydepunkt i bokstavelig (LSK), oberst Harald Minde og fort om Luftforsvaret forstand, men for den spreke turgruppen vår er intet og siste nytt derfra, med blant annet de nye jagerflyene hinder for stort. 8. mai deltok lokalforeningen som F-35 og hva som skjer videre med Kjevik. vanlig i markeringene av Frigjøringsdagen og nasjonal veterandag i Bergen. I fjor var det Brig N Hordaland Torsdag 19. september kommer oberstløytnant som hadde den største troppen under markeringen på Jørn Luktvasslimo og informerer om Hærens nye side 26

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 kampluftvern, som nylig er etablert som en del av observatører i april 2020. Det er derfor ønskelig at Forsvaret kan nå alle som har tjenestegjort som Artilleribataljonen i Brigade Nord på Setermoen. observatører. På grunn av manglende oversikt over de Alle foredrag holdes i Offisersmessen Gimlemoen fra kl som var ute før 1978 anmodes det om at de enkelte tar kontakt med Forsvarets veterantjeneste. Epost kan 19.00, opplyser lederen Jørn Kildedal. sendes til: veteraner@mil.no.

Det blir også en sommeravslutning i Offisersemssen mot slutten av juni, men dato er ikke bestemt ennå.

Veteranforum Presidenten deltok på Veteranforum nr. 2, 18.-19. juni på Akershus festning. Dette er et rutinemessig møte Tromsø brigadeveteranforening Lokalforeningen er etablert og under oppstart. Noen av hvor veteraninspektøren gjennomfører møte med de veteranene har påtatt seg denne spennende oppgaven frivillige interesseorganisasjoner innen veteranfeltet. å starte og lede lokalforeningen i Tromsø. På grunn Hensikten med møtene er å ha en felles arena og et av hektisk arbeidsforhold til de lokale tillitsvalgte i samarbeidsforum for gjensidig informasjonadeling og Tromsø er den medlemsrettede aktiviteten først planlagt videreutvikling av dagens veteranivaretakelse. Møtet høsten 2019. Foreningen har et uttrykt ønske om et var lagt opp med orienteringer fra Forsvaret på dag én, godt samarbeid med andre forsvarsrelaterte foreninger 18. juni. i Tromsø-området. Kunngjøringer om den første aktiviteten planlegges ved direkte epost til registrerte Det ble orientert om arbeidet sentralt i medlemmer, annonsering på sosiale medier og mulig veteranadministrasjonen. Ulike markeringer; slik som annonsering i lokalpressen. De tre ildsjeler er Trond Normandie, 8. mai, med mer. Veteransentret gikk Magne Hansen, Arnulf Svendsås og Jardar Gjørv. gjennom aktivitet og planlagt aktivitet. Blant annet er Sistnevnte Jardar Gjørv har tatt på seg lederansvaret. På det planlagt rekreasjonsuker 9.-27. september på Bæreia. vegne av lokalforeningen ønsker Jardar alle veteraner en Sykkelløpet «På hjul» 8. mai fra Bæreia til Oslo ble i god sommer og en spesiell hilsen til veteraner i Tromsø 2019 ikke helt som planlagt, med ankomst på Prinsens plass. Dette ønsker veteranene en endring på neste år. området.

Det planlegges med «helse-screening» av veteraner før, under og etter tjenesten ute. Østfold brigadeveteranforening Lokalforeningen inviterte til Fossum bru på Frigjøringsog veterandagen 8. mai. Der ble det en sammenkomst Psykiater og orlogskaptein Erik Salvador ved Institutt ved minnesmerket ved Fossum bru, og samling på for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) orienterte Folkets hus med servering og underholdning. Den nye om en teknikk som kunne hjelpe veteraner og andre med traumer, PTSD og lignende plager, på rundt en lederen Arild Norum hadde håp om et bra oppmøte. uke. En teknikk de tester gjennom et prosjekt, som kan Brigadeveteranforeningen hadde også gleden av å bli spennende å høre fortsettelsen på. invitere medlemmer til guidet omvisning på Fredriksten festning, mandag 20. mai. Tidligere artillerist Lars T. Videre fikk vi høre om nye veier til å nå den yngre Larsen var guide. Etter omvisningen ble det tid til litt generasjon, i august kommer det nye «podkast»programmer. sosialt samvær med kaffe og noe å bite i.

Line på økonomi, orienterte om Forsvarets tilskuddsordninger for veteranarbeid. Det kan søkes tilskudd til prosjekt og drift. Hovedrunden for søknader Forbundsnytt er innen 1. juni året før tildeling. Det vil si at neste mulighet er søknad før 1. juni 2020, med tildeling i Observatører i tjeneste før 1978 2021. Ny forskrift for søknad og tildeling kommer Alle som har vert ute i observatørtjeneste før 1978 1. januar 2020, med virkning fra 2021. bes melde seg til Forsvarets veteranorganisasjon i Oslo snarest. Det planlegges med et jubileum for Norges Brigadeveteranforbundet hadde et innlegg om Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 1 - juni 2019 annerkjennelse av veteraner. Innlegget er gjengitt i FORBUNDETS TI LOKALFORENINGER sin helhet i dette nummeret. Forsvarets hederskonsert Hedmark brigadeveteranforening Hordaland brigadeveteranforening Leder: Svein J. Sandal gjennomføres i år i Nord-Norge, nærmere bestemt i Leder: Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31, 2340 Løten Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad Øverbygd på Filmcamp (tidligere Holmen leir) torsdag odgrinde@bbnett.no, 932 41 814 930 08 715 sveinjohansandal@gmail.com 5. september kl. 1900.

Nasjonal veterankonferanse arrangeres i år i Kristiansand 5. og 6. november. 24.-25. april 2020 er Military tattoo planlagt i Oslo. Her er det planen å hedre de som har vært ute i observatørtjeneste for Norge. Veteraninspektøren avsluttet med å utfordre alle å komme med en «gladhistorie» fra det de enkelte driver med til daglig. Takket for deltakelse og ønsket alle vel hjem.

Kunnskapsprosjektet

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 465 16 449 / 71 66 20 21

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Erling Valbekmo, Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Knut Storvik Rødtvetveien 16, 0955 OSLO 917 06 308 knstorvi@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 13, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615 joernjohansen@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arild Norum Bakkevn. 23, 1642 Saltnes 915 93 773 norum.arild62@gmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 1 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Varamedlem 2 SÆTHER, Hildur Johanna Soløyvn. 40, 9357 Tennevoll 416 2 5119 sveisae2@online.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 274

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité AARBOGH, Stein Arne Moanvn., 9360 Bardu stein.aarbogh@icloud.com

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com

Dette er et nytt samarbeidsprosjekt mellom Brigade Nord, Operasjonsstøtteavdelingen (Hæren) og Brigadeveteranforbundet. Prosjektet tar mål av seg å formidle krigshistorie, informasjon om dagens forsvar ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2018-2019 Visepresident og sammen med brigadens soldater og befal, vise frem President NIKOLAISEN, Asgeir VORHAUG, Ole Kvien noe materiell i våre leire. Målgruppen er i første omgang Solsvingen 28, 9360 Bardu Mellombygdvn. 183, 9321 Moen 979 77 044 definert til å være elever i undoms- og videregående 926 37 921, icerock@online.no ole.vorhaug@gmail.com skoler i Bardu og Målselv. Skolene på Setermoen, Generalsekretær Styremedlem Bardufoss og i Øverbygd ble besøkt.

LUDVIGSEN, Inge Tore NICOLAISEN, Bjørnar I løpet av mai har det vært gjennomført fire besøk med til sammen 200 elever, som har fått informasjon om hvilke avdelinger som er i de enkelte leire, hvilke utdanningsmuligheter som finnes og hvordan man kan bli soldat. I tillegg har vår historieinteresserte generalsekretær formidlet lokal krigshistorie, til et lydhørt publikum.

Dagene startet med at elevene ble hentet med buss fra den enkelte skolen og kjørt til nærmeste leir. Etter et par timer med informasjon og krigshistorie, fikk elevene lunsj i spisemessa sammen med soldater og ansatte. Etterpå fikk se på forskjellig materiell fra flere av brigadens avdeliger, i tillegg til å snakke med soldater og befal.

Etter denne første runden med gjennomføringer i Troms, skal prosjektet gjennom en foreløpig evaluering. Hvis ”fasiten” sier suksess, er tanken at andre lokalforeninger også kan få gjennomføre tilsvarende opplegg i sine nærområder, hvor Hæren er til stede.

side 28

Brigadeavisa forholder seg til Redaktørplakaten og Vær-Varsom-plakaten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo