Brigadeavisa 2019 nr 2

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 16

Nr 2 - oktober 2019

Hæren fikk ny sjef 26. august i år, da generalmajor Eirik Johan Kristoffersen fra Bjerkvik, overtok etter Odin Johannessen. På generalplassen utenfor ledelsesbygget til Hærstaben og foran den nye messa (bildet), stod representanter for alle Hærens avdelinger oppstilt da Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen innsatte den nye hærsjefen i jobben.

Det var en høytidelig seremoni med paradestyrker fra alle Hærens avdelinger som deltok da Hæren takket av sin forrige sjef og samtidig hilste en ny sjef velkommen. Lokale ordførere, representanter for Forsvarets avdelinger og ambassader i Oslo var også til stede.

19 år etter at han forlot Hæren, er Eirik Kristoffersen tilbake – denne gang som sjef. Kristoffersen har tidligere både vært sjef for Forsvarets spesialkommando, sjef for plan- og øvingsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og kom nå fra stillingen som sjef for Heimevernet.

Forsvarssjefen trakk frem i sin tale at den nye sjefen for Hæren er en offiser som med sin brede erfaring fra hele Forsvaret, vil være rette mann til å føre Hæren videre inn i fremtiden. Admiral Bruun-Hanssen var den første til å gratulere Eirik Kristoffersen med ny og utfordrende jobb. Les intervju med Sjef Hæren på side 3.

Foto: Frederik Ringnes, Hæren Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Innhold

Leder ................................................................................ side 2 Ny sjef Hæren, Eirik J. Kristoffersen .............................. side 3 Veteranportrettet, Joar Haugtredet ........................ side 4,11 Soldatportrettet, Hedda Solhaug Lyby ........................... side 5 Oppdaterte vedtekter .................................................... side 6 Veterantur til Ørlandet .............................................. side 7,11 Brigaden i Østerled ................................................... side 8 - 10 Dramaet på Svensgrunnen, del 1 ............................ side 12-13 Brigadesjef Rolstads tale i OMS, januar 1954 ...... side 14-18 Ny lokalforening på Ringerike ...................................... side 18 Prelaten ..................................................................... side 19,23 Brigadesjefen besøkte veteranene i Hedmark ..... side 20-21 Første brigadeavdeling på plass ................................ side 21 Brigadeveteranenes bilder ...................................... side 22-26 Lokalforenings- og forbundsnytt ............................ side 27-28

Leder

Denne veksten er fantastisk, men det er samtidig et skår i gleden ved at dette går på bekostning av Hærens tilstedeværelse i Østerdalen og Troms.

Forsvarsjefen (FSJ) har nettopp lagt frem sitt Fagmilitære råd 2019 (FMR 2019). Skal en dømme ut fra TV-debatten 8. oktober med våre stortingspolitikere og Forsvarsministeren (FMIN), er det lite håp for at FSJ sin anbefaling i alternativ A vil følges. Nødvendig styrking av Hæren kan dessverre komme for seint, den bør komme i 2020, og helikopterstøtten til Hæren bør ikke bli borte. Som alle vet tar det møysommelige arbeidet med å bygge avdelinger og kompetanse lang tid.

Det er et unikt miljø som er skapt på Skjold med det beste fra infanteriet, kavaleriet og ingeniørene - et «joint vinnerteam» som en ikke finner maken til i NATO. Blir ikke 2. bataljon satset på nå, så dør en krigerkultur i «Maukeriket» som det kan bli vanskelig å bygge opp igjen.

Arbeidet med vedtektene skrider frem under Arild Thobiassens kyndige ledelse. Se for øvrig egen omtale i denne avisen, side 6.

Kjære lesere, håper dere alle har fått ladet batteriene i sommer. Denne avisen byr på både nytt og gammelt stoff. I lokalforeningene drives det godt, noen med høyere aktivitet enn andre. Det er viktig at alle gir sine bidrag, og at det ikke står og faller på enkeltpersoner.

Hæren har fått ny sjef, og vi ønsker generalmajor Eirik Kristoffersen lykke til med det viktige arbeidet å lede Hæren i en utfordrende tid.

Brigadeveteranene ser frem til godt samarbeid med sjef Hæren i saker av felles interesse. Samtidig vil jeg takke generalmajor Odin Johannessen for godt samarbeid og ønske lykke til i det sivile næringslivet.

Sammen med Generalsekretæren var jeg på et møte med sjef Finnmark Landforsvar (FLF) i forbindelse med «kunnskapsprosjektet» brigadeveteranene gjennomfører i samarbeid med Brigade Nord, Operasjon Støtte (Hæren) og FLF. Det var en glede å registrere det gode arbeidet i gjennombyggingen av Hærens tilstedeværelse i Finnmark.

side 2

Det arbeides med en stortingsmelding om status på veteranarbeidet de siste ti årene. Dette basert på Stortingsmelding nr 34 (2008-09) og flere andre stortingsdokumenter. Arbeidet er planlagt oversendt til Stortinget fra arbeidsgruppen i april neste år. Dette arbeidet tar for seg en rekke forhold rundt veteranarbeidet. Her vil også en forklaring av veteranbegrepet få en sentral plass. Det er med sterk beklagelse at også i dette arbeidet ser ut for at nasjonale veteraner ikke er påtenkt i det hele tatt. Alle de kvinner og menn som har stilt opp, «også de når det har blitt krevet» for Forsvaret av Norge under operasjonsplan nr 1.

De som har skapt rekrutteringsgrunnlaget for tjenesten i utlandet og fremtidens befal, de er ikke verdige til å kalle seg veteraner. Det er en blodig urett vi begår mot disse våre fantastiske borgere som har tjenestegjort. De som på norsk jord i fredstid, har lidd større tap enn våre utenlandsoperasjoner til sammen. De som har mistet sine kjære, mistet sine medsoldater, og de som kom hjem med varige mén etter sin tjeneste for forsvaret av Norge. De er ikke verdige til å kalle seg veteraner, de blir ikke hedret på våre veteranmarkeringer, de har ingen veteraninspektør eller veteranadministrasjon.

De som tjenestegjorde før 1982 har heller ikke mottatt den lille anerkjennelsen i form av en vernedyktighetsmedalje. Har vi blitt blindet i arbeidet og glemt de, etter min mening aller viktigste bidragsyterne, som bør få lov til å kalle seg veteraner.

Det er ennå tid, og det er mitt håp at vi kan rette opp denne urett. Jeg ønsker på vegne av Brigadeveteranforbundet alle lesere en riktig god høst og god lesing!

Asgeir Nikolaisen, president

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Hærens nye sjef

Generalmajor Eirik Johan Kristoffersen har inntatt sjefsstolen i Hæren. Foto Øivind Baardsen

Generalmajor Eirik J. Kristoffersen (50) fra Bjerkvik i Hæren kjenner til disse. Våre kjerneverdier; respekti Nordland, overtok nylig som Sjef Hæren etter ansvar-mot, er det jeg setter høyest, sier han. Så enkelt, bergenseren Odin Johannessen. men allikevel så viktig. Menneskene som jobber i Hæren er vår viktigste ressurs, og de skal vi ta vare på.

Kristoffersen ble innsatt i jobben av Forsvarssjefen i Bardufoss leir mandag 26. august. Kristoffersen kommer Hæren skal være klar til strid, med de mangler vi har. fra stillingen som sjef for Heimevernet. Før den tid var Vi skal allikevel jobbe videre for å rette opp det vi han sjef for plan- og øvingsseksjonen ved Forsvarets kan. -Jeg ønsker også å prioritere samvirke, forklarer operative hovedkvarter. Kristoffersen har lang operativ Kristoffersen. Dette gjelder samvirke internt i Hæren, erfaring fra Hæren og Forsvarets spesialstyrker, og han er samvirke i fellesoperasjoner og samvirke med allierte. -Vi blant annet tildelt Krigskorset med sverd for innsatsen i skal utnytte enhver anledning til å samvirke med andre, Afghanistan i 2007 og 2008. og bli enda mere interoperable, understreker han. Ved å få på plass et fremtidsrettet K2-system (kommando og -Jeg har i løpet av min første måned rukket å besøke kontroll), legger vi grunnlaget for at Brigade Nord skal noen avdelinger, og gleder meg til å besøke flere, sier bli bedre på Joint Fires og Joint Effects.

Kristoffersen.

Arbeidet med Hærens innspill til fagmilitært råd har selvsagt hatt mest fokus denne første tiden, og 8. oktober la som kjent Forsvarssjefen frem sitt råd som deretter gikk til politisk behandling.

Prioritetene

Fokus på Finnmark

-Jeg ønsker også å fokusere på oppbyggingen av Hæren i Finnmark, fortsetter han. Fra januar 2020 skal Finnmark landforsvar (FLF) være IOC (initial operational capability). Vi i Hærens ledelse skal jobbe hardt for å støtte oberst Jørn Erik Berntsen i dette arbeidet, og spille han god i den rollen.

Kristoffersen har allerede kommunisert til Hærens ansatte sine overordnede prioriteter. -Dette skal Kristoffersen ønskes velkommen tilbake til Hæren! gjennomsyre alt vi driver med, og det er viktig at alle Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Veteranportrettet

Artilleriet

Joar møtte i januar 1974 på Haslemoen i Våler kommune i Hedmark, og var på artilleriets rekruttskole i tre måneder. Så ble det ni måneder i Feltartilleribataljonen på Setermoen. Her ble han vognfører i Forsyningstroppen, og i starten var det kjøring med ammunisjon, til 109’ern (felthaubitz M109, red anm.), forteller han.

Men etter at han som opprinnelig kjørte proviantvogna, kjørte av veien for å unngå å treffe en vegvesen-bil, fikk Haugtredet spørsmål om han ville overta. Troppsjefen, løytnant Arntzen, ba han å kjøre den faste ruta med proviantvogna. Joar ble en populær kar i bataljonen, da det var han som fraktet rundt på «godsakene», og det var alltid lurt å dele 16-mannsteltet med han på øvelsene.

-Vi hadde det som plommen i egget, forteller han.

Proviantens mann

Det ble mange turer mellom proviantlageret ved Artillerisletta, mannskaps- og befalsmessa i Art-leiren. I tillegg var det turer til proviantlageret som lå i fjellet ved Heggelia, til meieriet på Finnsnes, og en og annen gang til Harstad, minnes Haugtredet. På de lengre turene hadde han ofte med en sidemann, Olaisen fra Mosjøen.

Joar Haugtredet er opprinnelig fra Skjåk i Gudbrandsdalen, men bor i dag på Fossbakken i Lavangen her i Troms. Han er et av forbundets nyeste medlemmer, men gjorde sin førstegangstjeneste allerede midt på 70-tallet.

Kjøreturene med proviantvogna gikk også til proviantmagasinet på Finnsnes, eller til Bardufoss og det ble mange turer husker han, både sommer og vinter.

Haugtredet forteller at det var godt varmeapparat på M6’n, og det var muligheter for trekk på alle seks hjulene, hvis man hadde bruk for dét.

Møtte ikke på sesjon

Ikke mye hjemlengsel

Rundt påsketider i 1973 ble han innkalt til sesjon på Otta, mens han jobbet på Leirvassbu turisthotell i Bøverdalen. Ei god uke før han skulle møte på sesjon gikk han med innkallingen til sjefen, Åmund Elveseter.

-Nei, det her har vi ikke tid til, sa sjefen. Da dagen kom, ringte sjefen til lensmannen i Skjåk, og sa at Joar Haugtredet ikke kunne møte, da de lå «innesnødd på fjellet». Lensmannen skulle gi beskjed til dem på Otta.

Etter en måneds tid kom det papirer i posten som Haugtredet måtte fylle ut. Joar, som hadde seilt ute, først tre måneder på Christian Radich og senere i utenriksfart, var ikke så interessert i å gjøre militærtjeneste. Men, etter en tre-fire måneders tid, mottok han et nytt brev samt vernepliktsbok. Da var han blitt kategorisert som stridende C, og etter fullført førstegangstjeneste med 365 dager, ville han bli overført til Heimevernet ved HV-05. side 4

Joar var bare hjemme én gang i løpet av de ni månedene han var på Setermoen. Det var da 70 mann ble sendt sørover med Hercules transportfly for å kjøre lastebiler og materiell nordover til Bjerkvik som skulle plasseres på moblager. Det ble tre overnattinger underveis husker Haugtredet. De kjørte med fem minutters mellomrom.

Haugtredet kjørte bil nr 17, men var nummer to fremme i Bjerkvik.

-Jeg hadde aldri uhell, sier Haugtredet, på tross av at det var mye kjøring.

Skimarsj

Han husker også en vinterøvelse i området nord for Altevatnet, hvor de gikk timevis på ski og grov snøhuler for å overnatte i. -Det var kjempefint vær da vi startet,

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

fortsettelse side 11...

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Soldatportrettet

som man kan møte på.

Hva gir jobben deg av utfordringer og muligheter?

-En av utfordringene Forsvaret har gitt meg, er det å takle usikkerhet, og ikke vite hva du skal til en hver tid, forteller hun.

Vi spurte også Hedda om hun kunne tenke seg å fortsette i Forsvaret? (grenader/lagførerskole e.l.)

-Jeg har ikke planer om å søke meg videre i Forsvaret, sier hun. Men jeg har hatt et veldig fint og lærerikt år på Skjold, som vil være minner for livet.

Hva er planene dine etter førstegangstjenesten?

-Jeg har alltid, som jeg kan huske, hatt lyst til å søke meg inn på Politihøgskolen, forklarer soldat Lyby. Jeg vil bruke det neste halvåret før skolestart til sommeren, med å gå tilbake i stillingen på G-max.

I begynnelsen av september deltok Hedda sammen med Jakob Reitan fra Sambandsbataljonen, som representanter fra Brigade Nord under Forsvarssjefens hederskonsert som ble arrangert hos Filmcamp¹. Der fikk de fortalt publikum om tjenesten og hvordan det er å være soldat i Brigade Nord.

Hærens musikkorps, gjerne kjent som Divisjonsmusikken i Harstad, hadde hovedrollen. Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes bidro med fantastisk sang og den unge Dmitrij Osadchuk (15) fra Tromsø Denne gangen har vi snakket med en av geværsoldatene briljerte på fiolin. Mikkel Niva var konfransier under i 2. bataljon på Maukstadmoen, Hedda Solhaug Lyby, konsertforestillingene. som er i kompani B på Skjold.

- Med denne konsertforestillingen ønsker man og gi Hedda er fra Moss og møtte til førstegangstjenesten i noe tilbake til de familiene som har sine nærmeste i januar i år. Da var det kjempekaldt i følge kompisene i førstegangstjeneste eller som ansatte i Forsvaret. Takk samme kompani. til de lokalsamfunn som er vertskommuner for militære avdelinger og etablissementer, og de områder hvor vi Før hun møtte til innrykket på Sessvollmoen hadde hun har gjennomført øvelser gjennom årenes løp, sa Sjef jobbet et halvt år på en G-Max-butikk.

Hæren, generalmajor Eirik Kristoffersen, på vegne av -Jeg gikk på Malakoff videregående skole, forsvarssjefen etter konserten. studiespesialiserende, før jeg dro inn i militæret, sier hun.

1) I den gamle ingeniørleiren på Skjold - Holmen leir, ble

det i 2005 etablert et filmstudio og kompetansebedrift.

Filmcamp er også en regional fonds- og infrastrukturbedrift for produksjon av spillefilm og tunge TV-dramaserier.

Når vi spurte henne hva som er det beste hun har lært Filmcamp har vært involvert i omtrent 60 produksjoner. i tjenesten, svarte hun at man lærer å samarbeide med Blant andre Kautokeino-opprøret, Død Snø, Kings Bay, forskjellige mennesker, og takle stress i ulike situasjoner Den tolvte Mann, og Lapland.

Stillingen som geværsoldat er i et av lagene i tropp 2.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Oppdaterte vedtekter

samt de foreløpige beslutninger/vedtak i prosessen. Både vedtak om hvilke forslag fra arbeidsgruppene skulle arbeide videre med (18. juni), samt vedtak om forslag til omformulerte vedtekter (13. aug). Det er vel riktig å si at det ikke har kommet mange tilbakemeldinger så langt fra lokalforeningene.

Men det er ikke for sent for dere å bidra. 8. oktober etter forbundsstyremøtet vil det bli sendt i referatet de foreløpige formuleringer til handlingsplanformuleringer knyttet til de forskjellige vedtektspunktene.

Styremedlem, visepresident, delegater og gjester under årets landsmøte i Setermoen leir, Millionbygget, Nord-Hologaland heimevernsdistrikt 16s storstue. Begge foto denne side Øivind Baardsen

I løpet av november og desember vil arbeidet på forbundsnivå bli sluttført. De første dagene av januar 2020, vil hele pakken med vedtekter, handlingsplanformuleringer og systemet for hvordan disse skal knyttes opp mot årsmeldingene og forslag til handlingsplanen på landsmøtet, bli sendt til lokalforeningene.

Det ble på landsmøtet 2019 startet et arbeid for å oppdatere Brigadeveteranforbundets vedtekter.

Målsettingen var å se på formålet og utvikle et verktøy for enklere å synliggjøre sammenhengen mellom Prosessen videre er at lokalforeningene på sine årsmøter skal behandle denne saken, slik at når de møter på aktivitetsplanen og vedtektene. forbundets landsmøte kan redegjøre for sine resultater På årsmøtet ble det innledet om emnet og gjennomført av arbeidet. gruppearbeider der både landsmøtedeltakerne og inviterte gjester bidro. Utfordringen de fikk var å For at denne prosessen skal bli inkluderende er det viktig komme med forslag til forbundets funksjon både utad at hvert enkelt medlem bidrar gjennom sin lokalforening, og innad, samt beskrive hvilken ambisjon vedtektene eller til generalsekretæren for de medlemmer som er burde ha. Det er dette som forbundet har identifisert direkte tilknyttet forbundet. som vedtektenes formål.

Vi trenger alle gode krefter for å lykkes med et produkt Parallelt som et naturlig resultat av dette arbeidet skulle som senere skal bli et av våre viktige verktøy for en forbundet se på, og utvikle dagens aktivitetsplan til en koordinert og målrettet innsats i forbundet. handlingsplan direkte knyttet til formålsformuleringene i vedtektene. Effekten her skulle være enklere å kunne Forbundsstyret konsentrere felles arbeidsinnsats mot definerte mål gitt på landsmøtet.

Resultatet av dette gruppearbeidet og veien videre ble diskutert på neste dags møte med lokalforeningslederne.

Det ble på landsmøtet sterkt signalisert at dette skulle være en inkluderende prosess der lokalforeningene gjennom sine møter skulle kunne bidra inn i prosessen.

Målet er at resultatet av dette arbeidet skal legges fram på landsmøtet 2020 til vurdering og beslutning.

Forbundet har underveis både sendt ut til lokalforeningene den totale fremdriftsplanen (25. april), side 6

Styremedlem Arild Thobiassen leder arbeidet med utvikling av Brigadeveteranforbundets vedtekter.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Veterantur til Ørlandet

er blant de største batteriene som ble etablert langs Atlanterhavsvollen. De har en særstilling i Norges Av Odd Kr. Bendiksen krigshistorie. Alle tre har kanoner opprinnelig beregnet Lørdag 31. august var 22 medlemmer av Nord- på slagskip: trippelkanonen på Austrått sto opprinnelig Trøndelag brigadeveteranforening på tur til Ørlandet på slagskipet Gneisenau, 38 cm kanon på Møvik og trippelkanonen på Austrått fort. I godt selskap og (kanonene var installert på Bismarck og Tirpitz) og 40,6 godt vær ble dette en minnerik tur, som deltakerne satte cm på Trondenes, som opprinnelig var tenkt plassert på en ny klasse slagskip, men som ble stoppet, og derfor pris på. tilpasset montering på land.

De tre fortene ble overtatt av Forsvaret og var mer eller mindre operative til 1960-70 årene da de fikk status som museumsfort til minne om 2. verdenskrig.

Spesielt

Tårnet på Austrått er satt sammen av tre kanoner, der hvert løp har ei vekt på over 50 tonn. Stålplatene i kuppelen over bakken er 25 centimeter tjukke.

Kanontårnet, som beveger seg når kanonrørene flytter Veteraner sammen med den unge kvinnelige guiden foran seg sidelengs, går 15 meter og 5 etasjer ned i fjellet og trippelkanonen. Foto Arnold Kammen veier over 800 tonn. Det er sprengt ut et stort hull i fjellet, som i tillegg til kanonen og tilhørende maskineri Fremme på fortet ble vi møtt av en blid og hyggelig inneholder forlegning, messe, ammunisjonsmagasin, guide, som kyndig og levende orienterte om selve sanitæranlegg og maskinrom. I praksis ligger alt som på trippelkanonen, hvordan anlegget ble til og de båten var under dekk, inne i fjellet på Lundahaugen. prosedyrer som måtte gjennomføres for at kanonen skulle kunne brukes til det den var til for. Det er lett å la Alle de tre løpene i kanontårnet kunne avfyre salver seg imponere over anleggets størrelse og kompleksitet. samtidig med opptil tre granater per løp i minuttet.

Det omfattende og sinnrike systemet som var utviklet, Kanonens lengde er 15,42 m. Rekkevidden var på 42,6 vitner om kompetanse som tydelig var til stede hos de kilometer, og utgangsfarten var på cirka 900 meter i som stod bak dette. sekundet. Det blei skutt med 28,3 centimeters kaliber.

Litt historikk

I desember 1941 kom Hitlers første direktiv for utbygging av Atlanterhavsvollen, som innebar at hele kyststrekningen fra Ishavet til den fransk-spanske grensen skulle settes i stand til å motstå allierte landingsoperasjoner. Norskekysten ble erklært som den viktigste del av utbyggingen. Høsten 1942 hadde marinen 72 og hæren 221 batterier klare, eller under arbeid. Totalt ble det bygget ca. 1500 batterier langs Atlanterhavsvollen, av disse lå 1/5 eller ca. 300 i Norge.

Fra innledningsvis å være en kystforsvarslinje med befestning av de viktigste fjordene fremsto Norge ved krigens slutt med en gjennom-fortifisert kystlinje.

Klar til lading. Foto Arnold Kammen

De anleggene som er bevart som krigsminner, er Den 10,5 m lange stereoskopiske avstandsmåleren som kystfortene på Møvik ved Kristiansand, Austrått ytterst i dag står oppe på platået, sto opprinnelig på Lørbern i Trondheimsfjorden og Trondenes ved Harstad. De ca. 2,5 km vest for kanontårnet og der tårnbatteriets fortsettelse side 11...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Brigaden i Østerled Av Øivind Baardsen

Vilnius. Leiren ble etablert i 1931, bare 13 år etter Litauens første selvstendighet, og ble anlagt som et militært treningsfelt med brakker, treningsleire, skytefelt og en flyplass i nærheten av byen med samme navn.

Både sovjetrusserne og tyskerne okkuperte landet under siste verdenskrig. Etter at tyskerne trakk seg tilbake i 1944, ble Litauen innlemmet i Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk, som bestod helt frem til 1990.

Russland annekterer Krim

I 2013 oppstod en intern strid i Ukraina i forhold til landets tilnærming mot Den europeiske union. Den sittende president Viktor Janukovytsj ble avsatt i februar året etter, og i mars ble Krim annektert av Russland.

I slutten av juli var forpartiet på plass, og i starten av august ankom En folkeavstemning på Krim-halvøya ga stort flertall for gjenforening med Russland. Folkeavstemningen hovedstyrken. Foto Øivind Baardsen var omstridt, og Vesten fordømte handlingen som en Siden 2017 har Norge og Brigade Nord bidratt anneksjon og et brudd på folkeretten. med styrker i NATO-styrken som er utplassert i Litauen.

Under NATOs toppmøte i Warzawa i juli 2016 ble det besluttet at man skulle utplassere forsterkningsstyrker i Baltikum og Polen, som del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen. NATO-styrkene har siden 2017 støttet de nasjonale forsvar i henholdsvis Estland, Latvia, Litauen og Polen, med utplassering av én bataljonsstridsgruppe i hvert land. Norge har siden starten hatt styrker her i Litauen, hvor Tyskland har det største bidraget, foruten å lede denne multinasjonale NATO-styrken. I tillegg har Nederland, Belgia, og Tsjekkia, militære styrker her. Island bidrar med personell i ledelsen av bataljonsstridsgruppen, eom er en del av eFP - enhanced Forward Presence. Norge deltar kun med styrker i Litauen.

Ny sjef

I august overtok oberstløytnant Rouven Habel kommandoen for eFP stridsgruppe Litauen etter oberstløytnant Peer Papenbroock under en flott seremoni i Rukla leir. Oberstløytnant Habel har nå kommandoen over styrken på 1.200 soldater, som kommer fra Tyskland, Nederland, Tsjekkia og Norge.

I løpet av august vil også Belgia bidra med en avdeling.

Hovedstyrken ankom med innleid fly til Litauen og skal de neste seks månedene bidra til NATOs forsvar og avskrekking i regionen, sammen med de øvrige nasjonene. Foto: NOR eFP

Hektiske dager

Det er gått tre uker siden det norske forpartiet var på plass. De har hatt noen hektiske dager sier Jørn Morten Lind. Han er sjefssersjant i det norske bidraget, og det første de måtte gjøre var å fjerne søppel og skrot fra kaserna de skulle flytte inn i.

-Da vi kom hit ble vi møtt av en kaserne som hadde stått tom i fem år, fortsetter han. Det vil si – vi måtte fjerne skrot og søppel etter de forrige som hadde bodd her.

-Så bar det rett på butikken for å kjøpe bøtter, mopper, kluter og vaskemidler, slik at vi fikk det noen lunde på stell, før hovedstyrken skulle ankomme, forteller Litt historie stabssersjant Lind. Nordmennene tømte samtidig den Det er ganske stille i det vi ankommer Rukla leir, som lokale IKEA-butikken for alt av madrasser og sengetøy! ligger en times kjøretur nordvest for hovedstaden side 8

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 I tillegg har det lille driftige forpartiet, som fikk en ukes På plass forsprang, montert nærmere 100 røykvarslere på kaserna For 14 dager siden ankom hovedstyrken med fly fra der mannskapene skal bo de neste seks månedene.

Norge og det var mange spente unge mennesker som fant frem til rommene sine på kaserna med hele fem etasjer.

Det er ekstra høyt under taket, da man opprinnelig hadde køyesenger med tre høyder! Her er det brede ganger, flislagte sanitærrom og noen fellesområder. I et av rommene skal de norske innrede et velferdsrom, og møblene er allerede bestilt.

Et RO-RO-skip fraktet materiellet fra Sørreisa i Norge til Klaipeda i Litauen i løpet av fem døgn. Foto: NOR eFP

Mitt skip er lastet med

Når en pansertung styrke som teller mer enn 120 personer, nå skal overta etter det mye mindre norske bidraget som akkurat har dratt hjem, trengs en helt annen logistikkoperasjon.

Alt fra fyrstikker og toalettpapir, til stridsmateriell og sambandsutstyr, ble sendt sjøveien med et såkalt RO-RO-skip fra Sørreisa. Roll-On-Roll-Off - er en betegnelse på en skipstype som har en konstruksjon der rullende last kan kjøres fra kaien og direkte ombord, og av skipet igjen. Etter fem døgn til sjøs la skipet til kai i den litauiske havnebyen Klaipeda. Herfra gikk det tyngste materiellet på norske, tyske og innleide sivile tungtransport-biler. På grunn av vektbegrensninger på flere bruer, måtte det kjøres en omvei som tok ti timer!

Hovedstyrken ankom kaserna hvor forpartiet hadde montert det norske flagget og avdelingsmerket utenfor. Foto: Øivind Baardsen

Den første tiden går til klargjøring på rom, i garasjene og komme inn i rutinene. Den første målsettingen er å bli ”klar-til-strid”, i følge rittmester Kenneth Hol. Han er sjef for den norske styrken.

Det blir en god del klargjøring av utstyr og stridsmateriell i garasjene som den norske avdelingen har fått disponere. Foto: Øivind Baardsen

Satser på forsvaret Tyske tungtransportressurser bidro til transporten fra havneområdet til garasjeområdet ved Rukla leir, sammen med norske og innleide sivile ressurser. Foto Øivind Baardsen

Litauen nådde Nato-medlemsforpliktelsen om å bruke 2 prosent av sitt BNP på forsvar i 2018, men har et mål om å bruke 2,5 prosent innen 2030.

Landet gjorde også i fjor forbedringer i sin

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 anskaffelsesprosess ved å etablere et nytt sentralisert system og en egen avdeling med ansvar for å anskaffe våpen og administrere forsvarsprosjekter. Dette med et klart mål om åpenhet, ifølge kilder i det litauiske forsvarsdepartementet.

da vi snakket med han. Det vurderes også å hente inn ekstra ressurser fra Vinterskolen, i tillegg til at det norske befalet har generelt gode kunnskaper i vintertjeneste.

Til 2022

I den første kontingenten tilbake i 2017 stilte Norge med 200 soldater fra Telemark bataljon og ulike støtteelementer fra øvrige deler av Forsvaret.

Det var første gang vi bidro med stridsvogner i en internasjonal operasjon. Siden den gang har vi bidratt med mindre oppklaringsenheter, og personell med artillerikompetanse. Nå skal 120 kvinner og menn, med Økonomisk støtte kjernen fra Panserbataljonen i Brigade Nord, bidra med Blant andre så investerer Tyskland i forbedring av pansrede enheter. Både Leopard stridsvogner og CV90 militære baser i Litauen. Til sammen skal de bruke 110 stormpanservogner har funnet veien fra Indre Troms til millioner euro frem til 2021. - Vi ønsker å gjøre det de militære øvingsområdene øst i Litauen. klart at Litauen ikke er alene og aldri vil stå alene. De vil aldri mer måtte ofre sin frihet og uavhengighet, sa -Styrkene skal ikke være der permanent, men så lenge Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen, da det er nødvendig, sa statsminister Erna Solberg, tilbake i 2016. I fjor sommer vedtok den norske regjeringen å hun besøkte de tyske styrkene her i februar. forlenge det norske bidraget til 2022.

Norge bidrar også med økonomisk støtte til Litauen. I rammen av EØS skal vi i perioden 2014-2021 bidra med Ungt norsk stridsvognlag imponerte vel en milliard til ulike prosjekter innen justissektoren, NATO-allierte næringsutvikling, forskning og helse.

Det samlede forsvarsbudsjettet i landet fortsetter å stige. De nærmeste årene planlegger Litauen å bruke 25 prosent av det på modernisering - til sammen 2,5 milliarder euro - til anskaffelse av våpen, utstyr og lagring av ammunisjon frem mot 2022.

Samtidig som nordmennene overtar oppdraget med en ny styrke, har bataljonsstridsgruppen i Litauen byttet sjef. Oberstløytnant Rouven Habel har overtatt etter Peer Papenbroock. Foto: Øivind Baardsen

Vintertrening

Vinteren er kald og mørk i Litauen. Temperaturen synker gjerne under frysepunktet, og snøen ligger vanligvis fra desember til midten av mars. Den norske styrken er invitert til å bidra med formidling av kompetanse i vintertjeneste, for de deltagende styrkene her i Litauen.

–Vinteren er nordmennenes sesong, sa sjefen for eFPstyrken her i Litauen, oberstløytnant Rouven Habel, side 10

Norsk Leopard stridsvogn under Iron Spear-konkurransen i Latvia.

Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

Det unge norske stridsvognlaget høstet stor respekt fra NATO-allierte etter god innsats på øvingsfeltet. Med tre små poeng bak Frankrike tok det unge norske laget andreplassen i stridsvognkonkurransen som var en del av øvelsen «Iron Spear» i Latvia 11.-12. oktober.

I konkurransen deltok 24 stridsvognsbesetninger fra de åtte nasjonene som utgjør NATOs fremskutte nærvær «Enhanced Forward Presence» (eFP) i Baltikum og Polen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 ...fortsettelse fra side 7

...fortsettelse fra side 4

kommandoplass lå. Utregning av skytedata forgikk med instrumenter i kommandoplass. Flyttingen var krevende og komplisert, men ble utført med bergingsvogn (Leopard 1) av vårt medlem Kjetil Aarstad og Ritek mekaniske verksted på Rinnleiret.

husker han, men etter en stund skiftet været dramatisk og det begynte å snø – våt og tung snø! De feltuniformene vi hadde den gangen var som trekkpapir, og vi var våt til skinnet da vi kom frem, husker han. -Vi på rommet vårt hadde vært såpass lure, og hadde pakket klærne i ryggsekken i plastposer. Så når vi var ferdige å grave snøhulene, kunne vi bytte til tørre klær innerst, før vi tok på oss den klamme feltuniformen. Marsjstøvlene puttet jeg i soveposen, før jeg la meg til å sove, forklarer han. Klokken tre om natta, våknet Haugtredet og måtte ut et nødvendig ærend. -Ute var det stjerneklart og jeg kjente med en gang at uniformen stivnet, forteller Joar.

Befalet lå standsmessig i lagstelt med vedfyring og jeg varslet dem at jeg like godt kunne gå streifvakt, når jeg allikevel var oppe, husker Joar. I seks-halvsjutida tok jeg på meg skiene og gikk en lang tur, husker han. Da jeg kom tilbake var jeg god og varm - jeg misunte ikke de som stod opp da og måtte ta på seg kalde klær og sko.

-Det likeste plagget vi hadde, var «Anna», husker Joar.

(Forsvarets mellombukse kaldt vær, norsk ullprodukt.

Laget i tykk ribbstrikket ull, med gylf, red. anm.)

Besetningen på kanontårnet var 10 offiserer og 107 menige. I tillegg kommandobesetning på ca. 30 mann i tillegg til en mindre nærforsvarsstyrke. Batteriet ble første gang prøveskutt i august 1943 og ble dermed meldt klar til kamp. Siste skuddsalve avfyrt i 1953.

Kanonen er aldri brukt i krigssammenheng.

Austrått fort ble lagt ned som forsvarsanlegg i 1968, men vedlikeholdet holdt fram til 1977. Etter restaurering i 1990 blei ansvaret for kanontårnet overført til Ørland kommune, med ønske om at kommunen skulle legge området til rette som publikumsattraksjon. I 1991 åpnet anlegget slik det er i dag. Sammen med Fosen krigshistoriske samlinger sørger kommunen og Nasjonale Festningsverk for at en kan oppleve Austrått fort som et minne om andre verdskrig.

Full av informasjon og inntrykk var det tid for å sørge for at også legemet ble ivaretatt. En avstikker til idylliske Råkvåg for inntak av en bedre middag gjorde at de viktigste behov ble dekket. Den relativt lange tilbaketuren gikk fort, takket være gode historier som medlemmer vartet opp med. Enkelte av de egner seg ikke for trykk.

Anlegg og langtransport

Mens Joar var på Setermoen tok han seg jobb hos entreprenør Ola Sollid ved siden av førstegangstjenesten.

Joar dimitterte i januar 1975, og allerede i mai samme år ble han innkalt til oppkledningsøvelse i HV-05.

I 1982 flyttet han nordover og jobbet først på anlegg som maskinfører, både i Lavangen og Tromsø. -Den tida var det kun jobb som sommerstid, når du var på anlegg, forklarer han. Så når det nærmet seg jul, ble man permittert. På vinterstid kjørte han derfor trailer.

Det var gjerne fisk som ble fraktet fra nord til Oslo, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, og Frankrike. -Jeg var til og med i Bordeaux i Syd-Frankrike med klippfisk, forteller Joar. På retur var det gjerne frukt og grønnsaker i lasten.

Fin tid

Joar husker tjenesten som ei fin tid, og har hatt litt kontakt med noen av de han tjenestegjorde med.

Noen år etter førstegangstjenesten overrasket han en av romkameratene under et besøk i Nord-Trøndelag. -Han ble stor i auan, sier Haugtredet og flirer. I Heimevernet gjorde han tjeneste frem til 1994. ”Se å få noe mer lett og ledig over gangen!”, stod det på postkortet som Bjørn Hovden har delt på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Joar Haugtredet ønskes velkommen som nytt medlem i Brigadeveteranforbundet!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Dramaet på Svensgrunnen – del 1 Av Bjørnar Nicolaisen

Mandag 12. april 1943 vil alltid bli husket blant de eldre, som den grufulle massakredagen, der uskyldige fiskere måtte ofre livet på en grufull måte.

Svensgrunnen er kjent som en av de beste fiskeplassene utenfor Troms. Den ligger nordvest for Senja. Det er derfor forholdsvis kort avstand fra fiskeværene på vestsiden av Senja til Svensgrunnen. På denne dagen befant det seg mange fiskeskøyter på Svensgrunnen.

Navnene på noen av disse skøytene var: Havegga, Baren, Øistein, Skreien, Frøy, Gyda, Svennsgrunn, Brottsjø og Sula. Sistnevnte fiskeskøyte opererte lengst nord på Svensgrunnen.

Plutselig dukket den Sovjetrussiske ubåten K-21 opp like ved den 50 fot store fiskeskøyten Havegga. Om bord i K-21 var det ubåtkaptein Lunin som hadde kommandoen. Ubåten forlot 3. april 1943 sin base i Poljarnyj, som ligger på vestsiden av Kolafjorden, 40 km nordøst for Murmask. Oppdraget var å patruljere langs kysten av Troms og Finnmark. Blant besetningen om bord i K-21 var også den 19 år gamle Aleksej Labutin.

Hans oppgave på ubåten var ordonnans og byssegutt.

Alfred Alver var skipper på Havegga. Han hadde ikke oppdaget ubåten da den første granaten eksploderte i sjøen like ved skøyta hans. Den første tanken som streifet han, var at dette måtte være et varselskudd for å få skøyta til å stoppe. Derfor koplet han ut maskinen, og beordret en av mannskapet til å heise det norske flagget. Dette for å synliggjøre til ubåten at dette var en norsk skøyte. Beskytningen fortsatte mot Havegga. En av granatene traff skøyta, og tre av mannskapet ble drept og to hardt skadet. Skipper Alfred Alver satte kursen mot land. Ubåten K-21 fulgte etter Havegga. Nå ble det brukt automatvåpen fra ubåttårnet. Avstanden mellom de to fartøyene var meget liten. Alfred Alver så flere personer i ubåttårnet. Plutselig opphørte beskytningen, og K-21satte kursen mot Havegga. Startet beskytning uten å treffe. Havegga klarte å komme seg inn til Gryllefjord for egen maskin.

Fiskeskøyten Baren ble neste mål for ubåten. Skipperen side 12

Den langtrekkende ubåten K-21 ved basen i Poljarnyj, vinteren 1943.

K-21 er en «superstjerne» på grunn av ikke bekreftede påstander om to torpedotreff på Tirpitz, og er i dag blitt bevart som museum.

Foto waralbum.ru

på denne skøyten var Bernt Kristoffersen. Han hadde med seg sine tre sønner som mannskap. I tillegg var det to personer til om bord. En av sønnene var Kåre Kristoffersen. De hadde sett hva som hadde skjedd med kameratskøyta Havegga, og derfor bestemte de seg for å kutte bruket som stod i sjøen og sette kursen mot land så fort som mulig. Ubåten nærmet seg faretruende.

Den åpnet ild med automatvåpen. Skipperen Bernt Kristoffersen stod alene i styrhuset, mens mannskapet prøvde å komme seg i skjul så langt ned som mulig i båten. Skøyta fikk en del skade i styrhuset og mastene.

Mannskapet på ubåten vinket, og Kristoffersen oppfattet det slik at de måtte forandre kurs. Etter en kort stund hørte mannskapet på Baren rop fra sjøen.

Til sine store overraskelse så de en person som lå i sjøen. Senere viste det seg at det var en av besetningen på K-21, yngstemann Aleksej Labutin. Den uheldige russeren hadde falt over bord da han skulle forflytte seg til fordekket. Urolige sjø gjorde sitt til at russeren falt over bord. En av sønnene til skipperen på Baren, Kåre Kristoffersen, klarte ved hjelp av en båtshake å få den forkomne russeren om bord i skøyten. Det ble ikke gjort noe forsøk fra ubåtens side å redde Aleksej. K-21 satte kursen vestover. Den unge russeren ble båret ned i lugaren. Han fikk tørre klær, og etter en stund begynte han å «kvikne» til. Byssegutten snakket et språk som var ukjent for fiskerne. De gav han et papir, slik at han kunne gjøre seg mer forståelig. Russeren tegnet en ubåt

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 til i området. Det var Frøy som holdt på med å trekke bruket opp fra sjøen. K-21 åpnet straks ild mot skøyta.

Utfallet var at en person ble drept og en annen hardt skadet. Etter kort tid begynte Frøy å ta inn vann, og den sank etter noen minutter. Kameratbåten Gyda var i samme området. Overlevende fra Frøy ble reddet av Gyda.

M/K Baren av Mefjordvær. Foto via sandsøya.no

På dette tidspunktet var det ingen som visste med sikkerhet hvilken nasjonalitet ubåten hadde. Først etter at en russer var blitt plukket opp av mannskapet på Baren, begynte folk å spekulere på at ubåten kunne være Sovjetrussisk.

og noen merkelige bokstaver på papiret. De gjenkjente ordet «sovjet». Dette bekreftet at han måtte være russer. Mandag 12. april 1943 vil alltid bli husket blant befolkningen på Senja som den grufulle massakredagen, Baren satte kursen inn til Mefjordvær på Senja. der uskyldige fiskere måtte ofre livet på en grufull måte.

Fiskeskøyten Øistein fra Skrolsvik var neste mål for Her ble ni fiskere drept, fem hardt såret (en av dem døde K-21. Da mannskapet oppdaget den fremmede ubåten, kort tid etter) og sju ført til Poljarnyj som fanger. Tre av viste de fram noen store fisker, fordi de trodde at disse døde i russisk fangeleir. Totalt døde 13 uskyldige hensikten med denne nærkontakten var å få fersk fisk. fiskere i forbindelse med dramaet på Svensgrunnen og i Stor var forbauselsen da kanonene ble rettet mot dem, russisk fangeleir. og flere av granatene traff fiskeskøyten deres. Det ble gjort stor skade på skøyta fra Skrolsvik. Begge mastene var ødelagt, og styre- og egnehuset var smadret. Fem av mannskapet ble drept. Det ødelagte vegguret om bord hadde stoppet klokken 12:45.

Fiskeskøyta M/K Skreien , T-117-TK. Foto fra boka ”Ukjent ubåt tragedien i Gryllefjord av Paul Einar Vatne, Aschehoug, 1968.

Fiskeskøyten Skreien lå lengre vest på Svensgrunnen. Utenfor Gryllefjord kapell er det reist en minnestein for de omkomne i Den ble ubåtens neste mål. Her var taktikken forandret. tragedien på Svensgrunnen og fangenskapet i Sovjetunionen. Bautaen ble avduket 24. august 1947. Foto via wikimedia.org Skreien ble beordret inntil K-21. Mannskapet ble tatt om bord i ubåten, og skøyta ble forlatt flytende på sjøen. Referanse: Boken «Karoline kaller Kari» Lokale De sju fiskerne ble forhørt av russerne, som var spesielt krigshistorier fra NORD 1940-45 av Bjørnar Nicolaisen. interessert i opplysninger om minefeltene i Andsfjorden.

Fiskerne ble godt behandlet av besetningen på ubåten. Del 2 kommer i Brigadeavisa 3/2019.

Etter noen minutter oppdager ubåten en fiskeskøyte Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Brigadesjef Rolstads tale i OMS, januar 1954 Den første sjefen for Brigaden i Nord-Norge, Leif Crawford Rolstad, holdt tale i Oslo Militære Samfund allerede 18. januar 1954, bare vel fire måneder etter at brigaden var etablert. Under fremleggingen i OMS viste Rolstad lysbilder. Vi har gjort forsøk på å skaffe bilder fra leirene i indre Troms fra den første perioden i brigaden, men det har ikke latt seg gjøre. Vi har derfor brukt andre bilder Boligfeltet sør for E6 (før 1. juni 1965 Riksvei 50), og Rusta leir. som illustrerer avsnittene. Vi presenterer i Foto via Frank Berntsen dette nummeret andre del av talen. med ekserser-hus, undervisningsrom og gymnastikksal.

Ekserser-huset må vi foreløpig bruke til intendanturdepot og undervisningsrom til sykestua. Videre er der et bra kanon- og instrumentverksted. Øvrige bygninger som sees er tynnhudede tregarasjer og materiellskur hvor Luftvernartillerigruppen til dels ennå har lagre som skal flyttes. Den eksisterende mannskapsforlegning i Heggelia består av tre stykker én-etasjes tyskerbrakker med en samlet helårs forlegningskapasitet på maksimum 165 hoder, hvilket ikke tilsvarer mer enn brigadens Stabskompani med håndsreknings-tropp, intendanturavdeling og militærpoliti. En fjerde slik brakke er kompanikontorer m.v.

Bardufoss flystasjon sett fra Bardufoss sentralskytebane i 1959.

Foto Finn Aarum

Når jeg nå forteller at vi bare har ca. halvdelen av avdelingene som skal være i Heggelia/Bardufoss-området Situasjonen i dette område er at det ennå ikke er bygget på plass og at vi har dyttet inn folk i forlegningene så et eneste nytt hus for brigaden. trangt at det er nede på halvdelen av det hygieniske minstemål, skjønner man at det er behov for snarest (lysbilde flyfoto av den nye rullebanen) Her sees til å få gjennomført et ganske stort byggeprogram. 60venstre Flyvåpenets Administrasjonsleir og forlegninger 70 befalingsmenn av de vi alt har tilstede, er det ikke på Bardufoss, og den gamle og den nye rullebanen plass til i de egentlige befalsforlegninger og vi har sett fra vest mot øst slik de er i dag med Flyvåpenets endog måttet ta av de eksisterende familieboliger til vedlikeholds-område til høyre og utenfor bildet til høyre befalsforlegninger.

- altså sørover - har vi Heggelia-området. I bakgrunnen til høyre Barduelven med Bardufossen øverst.

Da det også har vist seg at Flyvåpenet ikke kan gi oss den nødvendige plass i og omkring Administrasjonsleiren på (lysbilde oversiktsskisse over Rustadleiren/Heggelia) Bardufoss slik som myndighetene først hadde tenkt seg Heggelia leir sydligst her er et ganske bra stabskvarter - er vi blitt tvunget til å starte byggeplanlegging fra nytt for brigaden. Men man må ikke glemme at den og resultatet er et forslag om en helt ny leir, Rustadleiren, bare var bygget som leir for en distriktsavdeling – her på bildet. Dette er en leir av størrelsesorden som Luftvernartillerigruppe Nord-Norge - som til stadighet for en infanteribataljon til å huse de 4 á 5 selvstendige hadde ca. ett rekruttbatteri inne. Det finns et meget kompanier m.v. som det ikke er plass til i Heggelia. bra moderne kjøkken/spisesalbygg med kantine for en slik styrke. Dessuten også et utmerket instruksjonsbygg Hertil kommer bygging Heggelia leir av kjøretøyverksted side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 for brigaden og forlegning for det våpentekniske Her er ennå ikke noe av etablissementene ferdig, men første byggetrinn bestående av de aller nødvendigste kompani. Kasernen for dette er forøvrig påbegynt. forlegningsbygg blir ferdig i august. Kasernene her er Vi har overtatt endel familieboliger av Luftvernet i av en annen tre-etasjes type som er billigere enn de toHeggelia-området, men dette er helt utilstrekkelig, og etasjes kasernene på Setermoen. vi har fått beskjed om at det vil bli bygget 12 leiligheter til, i tre blokker, i første omgang til sommeren. Disse (lysbilde flyfoto av familieboligene) Her sees noen av familieboligene som alt er ferdig og foreløpig tatt i bruk blir i det nye boligfelt. som arbeiderforlegninger i vinter.

Feltmessige skytefelter finns ikke omkring Heggelia/ Bardufoss, men derimot håper vi der å kunne få drive Jeg tror anleggene på Skjold vil bli meget tilfredsstillende.

Arbeidet har gått meget godt frem og vi tror fast at effektive øvelser i samvirke mellom luft og land. tidsprogrammet holder. En stor fordel har det vært at I vinter har vi klart oss ved å improvisere kjøretøyverksted det ikke var noen militære bygninger eller anlegg der og garasje for Transportkompaniet i den store Hangar III fra før av. på flyplassen som Flyvåpnet ved stor imøtekommenhet har lånt oss, til tross for at de trengte den selv. Men når Feltmessige skarpskytingssfelter for visse formål finns det blir tørt på bakken til våren, må vi ut derfra for godt. det muligheter for omkring Mauken-fjell ikke så langt Uten denne kameratslige håndsrekning hadde brigaden unna, men adkomstene er vanskelige og tidskrevende. neppe kunnet etablere seg på rimelig vis.

Kjøretøyene ved de andre avdelingene lider svært der de står i snøhaugene fordi garasjer mangler. Etter hvert som garasjene blir ferdige retter dette på seg på Setermoen.

Men i Heggelia er det atskillig verre for der er det ikke engang besluttet å bygge de manglende garasjer.

Skarpskyting med 12,7 mm mitraljøse på luftmålstativ M-63 i Blåtind skytefelt på midten av 1960-tallet. Ifølge fotografen var Teknisk kompani i Blåtind og skjøt med avdelingsvåpen minst to ganger i året.

Foto Finn Aarum via Morten Kasbergsen

Blåtinn-feltet (lysbilde kart over Blåtinnfeltet) For å supplere dette og dekke behovet for avdelingene i Bardufoss/Heggelia-området, samt behovet for større Skjold, eller rettere sagt Maukstadmoen. Bildet er visstnok fra slutten skyte- og manøverfelt for alle brigadens avdelinger, av 50-tallet. har alle parter festet seg ved området vest for Takvann omkring Blåtinnan. Vi har valgt å kalle det Blåtindfeltet Skjold (lysbilde luftfoto av byggesituasjonen på som mer beskrivende navn, enn den tidligere brukte Skjold) betegnelse Takvannfeltet. Blåtinnfeltet ansees for meget Her sees byggesituasjonen slik den var på Skjold ikke høvelig og det arbeides for å få en rask løsning. lenge før jul. (lysbilde oversiktsskisse Skjold) Her er oversikten over de planlagte bygg. Øverst til venstre Sommeren 1953 skjøt Luftvernartillerigruppen på feltet hovedleiren for infanteri og kløv, og nederst til høyre med 40 mm skyts mot luftmål. Det har en utstrekning ingeniørleiren ute på en øy som man gjerne kunne kalle omtrent som Hjerkinnfeltet, og veitilganger rundt det Lille Hvalsmoen. I midten nederst familieboliger.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 hele som er meget tilfredsstillende.

Fra knutepunktet ved Olsborg går riksvei 50 nordøst langs feltet, og veien til Målsnes nordover. Fra begge disse går sideveier mot hverandre på nordsiden. Bardufoss like i sør og Skjold ca. 20 km østenfor.

Lendet gir anledning til å øve med stridsmomenter som blir mest aktuelle i Nord-Norge. Inntil vi får manøverrettigheter over hele feltet og skyterettigheter i deler av det, slik som foreslått, vil øvelsesforholdene ikke være så tilfredsstillende som de burde være.

Som avslutning på denne summariske gjennomgåelse av etablissementsproblemene vil jeg gjerne si at vi har hatt et utmerket samarbeid med FAD (Forsvarets anleggsdirektorat, 1952-1960, red. adm.), som har vist oss stor forståelse og hjelpsomhet.

Befalets kår

Skibotn/Helligskogen (lysbilde relieffkart over

Nord-Norge)

Her et nostalgisk bilde fra min tjeneste i Bn2, Brig N 1960 og 61. De som har tjenestegjort på Maukstadmoen kjenner seg kanskje igjen. Her fra Juniormessa som det da het. Foto via Knut Berntsen

Bilde av Brennfjell leir sommeren 1980.Her hadde vi grensevakttjeneste mot Finland. Brennfjell leir ligger ikke langt fra Finskegrensa i de Nordligste deler av Troms.Forsvarsledelsen den gang mente at den ene antatte invasjonsaksen for sovjetiske avdelinger ville gå gjennom dalen, så vår oppgave ville bli å holde oppholdende strid her, slik at vi kunne sinke fienden eller i beste fall stoppe den her. Foto via Bjørn Hovden

I Skibotn/Helligskogen-området skal det til stadighet ligge en detasjert styrke. Forlegningen i Skibotn vil bli meget tiltalende og vil egne seg godt for å drive spesielle kurser i fjelltjeneste og kommandodisipliner. Vi håper å kunne få detasjert spesielle instruktører dit og i tillegg kanskje endog få Marinen interessert i å drive kurs i amphibie-operasjoner der. Vi er optimistiske her m.h.t. tidsprogrammet for byggingen og har endog godt håp om å kunne ta anlegget i bruk allerede i juli måned.

Man ser av dette relieffkartet også hvorfor Brig N må være en fjellbrigade. På Helligskogen har vi sist onsdag etablert en feltvakt som foreløpig er forlagt på Fjellstuen.

Det skulle være rart om ikke feltvakten kunne flytte inn i sitt endelige etablissement like ved til påske og frigjøre Fjellstuen for påskegjester. (lysbilder slutt) side 16

Når vi ser byggingsprogrammene over ett, slår det en at mens det er gjort alt for å skaffe gode kaserner for mannskapene på Setermoen, er det ikke gjort noe der eller annet steds ennå for å sørge for nye forlegninger for befalet. Mens soldatene i vinter i alle fall på Setermoen - holder på å bli langt bedre forlagt enn vi noen gang tenkte oss før krigen, må jeg si at befalets forlegningsforhold der er så kummerlige at de er under, selv hva vi før krigen ville by befalet til sommer-forlegning i rekruttskolene. De nødvendige familieboliger eksisterer i vesentlig grad ikke og befalet blir adskilt fra sine familier i en meget øde del av Norge, hvor det ikke er mulig privat å få leid husrom. Når dertil kommer at mulighetene for å få barn på høyere skole er minimale, må man si at de kår som er blitt budt befalet er betenkelig dårlige. Når man videre tar i betraktning de lange og dyre reiser som yrkes-befalet ikke har noen stønad til, klimaet, flytningsutgifter, de høye skatter og at man hverken har innkommanderingstillegg som ved repetisjons-øvingsavdelingene eller noe spesielt Nord-Norges-tillegg som før i tiden, sier jeg ikke noe om at befalet søker seg heller til hva som helst på mere gjestmilde steder sørpå. De yrkesoffiserer som hittil er blitt ansatt har fått klausul om eventuelt frabeordring etter kort tid i stilling.

Yrkes-, åremåls- og engasjert befal må foruten kosten endog betale husleie for de forlegninger som blir anvist dem. Forholdene tåler dårlig sammenligning med

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 kårene ved Tysklandsbrigadene hvor befalet hadde fritt kvarter, og et eget tillegg i stedenfor felttillegg, foruten mange andre goder. Og dog er brigaden i Nord-Norge på mange måter mer av en feltavdeling i forreste linje enn Tysklandsbrigaden var, og lever under hardere forhold.

og når det var for sent - at de ikke hadde på langt nær de lagre utenom mobiliseringsreservene som skulle til før å utstyre eller forsyne en slik brigade. På mange måter har vi derfor i denne tid måttet leve på milde lån fra distriktsavdelingene som har vært meget hjelpsomme.

Det er 25 km til nærmeste kirke fra Heggelia.

Leveomkostningene er meget høye bl.a. på grunn av frakttillegg og store oppvarmingsutgifter. Brigadens U/V-sjef påstår endog at Bardufoss er det dyreste sted i Norges land. Der er god grobunn for misnøye av en meget farlig karakter, hvilket kan være særdeles betenkelig ved en grensevaktbrigade som vår.

Uten at vi gjør befalets kår vesentlig mer tiltalende og tiltrekkende, kan vi ikke vente på frivillighetens vei å få trukket det gode befal til brigaden som den så sårt trenger - ikke minst fra starten. Hermed har jeg ikke sagt at det befal jeg idag disponerer ikke er godt. Tvert imot, jeg er meget fornøyd med dem og jeg beundrer den innsatsvilje og arbeidsglede som de legger for dagen i det pionerarbeid som foregår. Men nettopp denne innsats fortjener å belønnes og den vil heller ikke fortsette i det lange løp hvis den ikke belønnes med bedre kår. Brigaden har en meget stor misjon for den norske hær - også for Forsvaret som helhet - og det er derfor en bydende nødvendig at noe virkelig tungtveiende gjøres for å tiltrekke de førsteklasses krefter som det er ønskelig å ha der.

Bilde fra vinterøvelsen i 1961 som jeg husker hadde navnet ”Stella Polaris”. Mener vi forflyttet oss fra området Tamokdalen og over til Lapphaugen/Gratangområdet. Som man ser så ble man tildelt kløvhester for blant annet transport av ammunisjons-atrapper som også soldatene måtte laste over på pulker. Etter som marsjene var lange og tunge var det ikke fritt for at mye sand fra atrapp-kassene ”lekket” ut i lendet.

Foto Knut Berntsen

Materiell og forsyninger

På den annen side må jeg si at vi har en sterk følelse av at vi er blitt noe av en ”gjøkunge” i DKNs reir. Som dere har sett er vi blitt plassert oppe i IR 16s (Infateriregiment nr 16, red. anm.) og Bgbn IIIs (Bergartilleribataljon III, red. anm.) forlegninger og skubber dem ut på mange måter. Brigaden har også på mange andre måter måttet breie seg i Troms. Distriktsavdelingene har sikkert sett på mange, etter deres mening, fine feite ”mark” som er blitt fødd til denne ”gjøkungen” og som merkelig nok ikke synes å ha tilfredsstillet ”gjøkungen” stort.

Den bare vokser og skubber mer og mer på de andre ungene i reiret, og er stadig sulten og skriker på mer.

Distriktsavdelingene er jo også blitt ribbet for adskillig befal til brigaden. Det er derfor så mye mer gledelig å kunne konstatere den store hjelpsomhet som IR 16 og Bgbn III har vist overfor oss.

Ved etableringen av brigaden tror jeg ikke denne størrelsesorden alltid er blitt holdt for øye når man påla DKNs (Distriktskommando Nord-Norge, red. anm.) fagmyndigheter å skaffe brigaden både det ene og annet utav deres egne magre ressurser. Det har vist seg ofte -

Jeg vil bare si at det begynner å bli adskillig bedre.

Vi har nå følelsen av at vi får god service. Imidlertid er det ikke bare det vi ikke har fått fra begynnelsen av som har forundret oss. Der er jo også endel rart

Når det gjelder problemer på dette felt må en først gjøre seg klar over hvilken størrelsesorden det her er tale om.

Det har høylig forbauset alle de jeg hittil har fortalt dette at brigaden – inkl. sine avdelinger i Sør-Norge – forbruker ikke mindre enn en tredjedel av alle Hærens tjenestegjørende dager i året. Dette var før Kystartilleriet og Luftvernartilleriet kom til. Men det er bare å slå opp i budsjettet, så vil man se at brigadens avdelinger er budsjettert med over en million tjenestegjørende dager. Når det gjelder materielltildelingene, så har problemene Det som kan synes å være en svær forbrukstildeling for et vært så store og mangeartede og er ennå så lite avklaret distrikts-regiment, det vil derfor forslå lite for brigaden. at jeg ikke vil gå inn på detaljene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 blant det vi her mottatt, som f.eks. forleden da jeg ved intendanturtroppen blant endel varevekter så en av russisk opprinnelse med russiske påskrifter og vektenheter! Kanskje noen mente vi spesielt trengte den.

Ny lokalforening!

Tekst og foto Anders Skrataas

Den nye administrasjon- og forsyningsordning innført i brigaden fra starten av

Brigaden ble fra starten pålagt å innføre en rekke nye administrasjonssystemer som da ennå ikke var tatt i bruk ved andre oppsetninger. De er nå under innføring også annetsteds.

Eksempelvis har brigaden en brigadeintendant og en intendanturtropp. Disse har de samme fagområder som Generalintendanten skal spenne over, hvilket vil si at de ikke har noe med avdelings-regnskapene eller penger til avdelingene å gjøre. På den annen side har brigadeintendanten og intendantur-troppen å gjøre med alt vedrørende bensin, andre drivmidler og dertil hørende oljer.

Når det gjelder pengeadministrasjon så er den ordnet stort sett slik den skal være i krig og slik vi har hatt den ved Tysklandsbrigadene. Intendanten ved DKN har inntatt TK-intendantens (Tysklandskommandoen, red. anm.) plass og alle avdelingsregnskapene, som er kompaniregnskaper, sendes direkte til DK-intendanten, slik som i krig.

Hva så med budsjettsaker og tolkning av bestemmelser, samt fordeling og kontroll av bevilgninger til brigaden?

Jo, det blir gjort av en egen økonomioffiser, med samme status innen brigadestaben som økonomiavdelingen i HOK (Hærens overkommando, red. anm.) og som arbeider på den faglige linje til denne. Han har altså ikke noe med utdeling av penger å gjøre, men stabsbehandler og er ansvarlig overfor stabsjefen. Brigaden i Tyskland var helt spart for dette arbeidsfelt. For oss har budsjettsakene fra starten vært nærmest overveldende, idet vi så å si fra det øyeblikk vi ble etablert, måtte utarbeide hele budsjettet for 1954/55, ikke bare for Brigadestab med stabskompani, men også for alle brigadens 13 andre administrative avdelinger - altså også for de som foreløpig er igjen i Sør-Norge.

Del tre følger i neste nummer av Brigadeavisa. Red. anm.

side 18

Høsten 2004 ble Brigade Nord veteranforening for Ringerike og omland, stiftet etter initiativ av Kjell Edvard Olsen (æresmedlem i forbundet). Siden har det vært månedlige møter og treff med forskjellig innhold.

- Vi tjenestegjorde på forskjellige steder til forskjellige tider, men alle har vi en fellesnevner som Brigaden i Nord-Norge ga oss. Vi har alltid noe å snakke om og minnes. Kanskje særlig fra de to årlige brigadeøvelsene, men også fra dagliglivet, sier Leif-Harald Olsen i «eldrerådet».

- Med oss i foreningen har vi veteraner som tjenestegjorde i de første kontingentene fra 1953, og fram til Brigaden i Nord-Norge ble nedlagt i sin daværende form i 1996.

15-årsmarkeringen ble holdt i enkle former i slutten av september, og det var blomsteroverrekkelse til vel fortjente ildsjeler. Mange har lagt ned et betydelig arbeid for å skape trivsel og hygge. Også de som ikke er med lenger ble minnet.

Sverigeturer er blitt et årlig innslag, og da er damene med. (I parantes bemerket var brigaden de første årene så å si helt fri for kvinnelige innslag). Damene er også med på den årlige «tematuren» hvor alt fra gamle festninger, gruvene på Grua og Skimuseet i Holmenkollen blir besøkt. I desember er det tradisjon med adventsstund.

Ett av innslagene da er tenning av en parafinlampe, type Hæren, og selvfølgelig med lang «tjenestetid» i brigaden.

- Vi er en fast gjeng, men av naturlige grunner er vi blitt færre på møtene etter hvert. Det er imidlertid mange i distriktet vårt som har tjenestegjort i brigaden, så rekruttering blir neppe et problem. Vi har jo et fantastisk trivelig miljø å by på, sier Leif-Harald Olsen.

Leif-Harald Olsen er nyvalgt leder av interimstyret i lokalforeningen. Red. anm.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Prelaten

kameraposisjoner for å gi øyboerne i Nordsjøen TVbilder av et eventyrlignende snølandskap og spreke norske skijegere. Weaselene fraktet et 16-manns telt for britene, et såkalt svensketelt etter opprinnelsen, og som ble oppvarmet av en vedovn i midten med røykrøret som teltstang. Weaselførerne betjente britene med å reise og fyre i det store teltet, som fikk utallige reinskinn til liggeunderlag. Kokker fra bataljonen var med, for å lage mat på et feltkjøkken i et annet telt. Det tjente også som forlegning for kokker og weaselførere.

Av Einar Magnus Ødegård

I februar 1961 fløy jeg en rekognoseringstur over fjellområdene nord for Bardudalen og Altevatnet slik passasjeren i baksetet bestemte. Han het løytnant Baumann, og var jegertroppsjef ved Infanteribatataljon nr. 1/Brigaden i Nord-Norge. Som Feltartilleribataljonen var Infanteribataljonen garnisonert på Setermoen i Bardu. Rekognoseringsturen ville han foreta fordi troppen senere på vinteren skulle gjøre en Jegertroppen trakk pulker med alt de trengte på turen, fjellmarsj langs ruten vi fløy. overnattet i 7-duks knappetelt, og levde på ’’Gardens Porsjon’’. Den bestod av havregryn, tørrmelk og sukker med kokende smeltevann over til frokost, og Gjende kjeks med søt te i en lang lunchpause. Middagen etter at det trange teltet var reist for natten var ’’Daumann i Box’’ (erter, kjøtt og flesk), og potetstappe av tørre potetflak.

For ikke å trekke tyngre pulker enn strengt nødvendig, var troppen på fjellmarsjen uten radiostasjoner.

Vi lar et bilde av Bardufoss flyklubb sin Armycub; LN-ACI, illustrere artikkelen. Bildet er tatt en gang på 90-tallet. Foto Bardufoss flyklubb

Jeg skulle ha flyberedskap i påskehelgen, og fikk uken før følgende oppdrag av bataljonens operasjonsoffiser: ’’Med start klokken 1000 påskemorgen, fly feltpresten i BN.1 til jegertroppen i fjellet, og land der. Retur til Setermoen på prestens ordre’’.

For å se hvor langt de var kommet med marsjen langs ruten, gjorde jeg påskelørdag en flytur, og fant både jegere og Weaseler like nord for østenden av Altevatn under marsj vestover.

Påskemorgen kom med sol på skyfri himmel og nesten ingen vind, lysmengden over fjellheimen med nysnø som hadde falt natten før var enorm. Med prelaten i baksetet av flytroppens L-18C Piper Cub, fant jeg telt og Weaselbiler i leir på et platå nord for midten av det store Altevatn. Platået var kanskje åtti til etthundre meter bredt, inntil en bratt fjellside i nord og med en ganske bratt men jevn skråning mot Altevatn i sør. Etter å ha gjort flere rekrunder virket det som om platået hellet for mye til å lande i lengderetningen. Det ville bli langt tryggere landing ved fly rett inn mot teltleiren, få kontakt med snøen øverst i lia ut mot Altevatn, gi full throttle for å komme trygt opp på platået og svinge flyet rundt der. Slike landinger på ski hadde jeg lest om, men hadde aldri fått opplæring i teknikken.

Etter å ha bestemt hvordan jeg ville sette ned flyet, ble en røykboks sluppet ut der for å ha et referansepunkt.

Foruten den røde røyken ville det vært umulig å bedømme høyden under landingen, helt uten ujevnheter Fjellmarsjen til jegertroppen var et opplegg for den som snøflaten var. Både landingen aller øverst i lia og britiske TV-stasjonen BBC. I fem Weasel M-29 ferden opp til platået gikk som planlagt. Da flyet var snøbeltevogner fulgte et TV-team troppen, og fant snudd til avgangsposisjon litt øst for leiren og motoren

Weasel M-29 beltegående kjøretøy påmontert 106 mm rekylfri kanon.

Et AG-3 gevær står støttet mot kjøretøyet som tilhørte 2. bataljon på Skjold en gang i tiden. Foto via Militærhistorisk samling Gausdal

fortsettelse side 21...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Brigadesjef Lars S. Lervik besøkte veteranene på Hedmark

Veteranene samlet rundt sin fane. Fanebærer er leder for lokalforeningen Oddbjørn Grinden. Hedmark Brigadeveteranforening fikk forleden besøk av sjefen for Brigade Nord, brigadér Lars Lervik. Brigadesjefen foredro om brigadens status og fremtid i Hæren. Han fikk også hilse på veteraner fra brigadens begynnelse i 1953. Hedmark Brigadeveteranforening ønsker kontakt med flere veteraner i Østerdalen og omegn.

Foto Kjell Edvard Olsen

Noe som ble bekreftet under siste vinterøvelse i Sverige.

Under øvelsen i Sverige var utlendingene imponert at brigaden aldri stoppet. De stod på døgnet rundt, mens EU-landene var pålagt ro fra 2200-0400 - EU-regler!

Det resultere selvfølgelig i angrep/krumbaneild på Leder Oddbjørn Grinden åpnet og introduserte posisjoner kl 0401 hver morgen. brigadesjef Lars S. Lervik. Brigadéren holdt et glimrende foredrag om dagens Brigade Nord. Avdelingen er eneste Brigaden bidrar dessuten med personell i Litauen og brigade i Hæren i dag, men det er håp om en styrking Irak. Telemark bataljon er også på beredskap for NATO. av Hæren. Brigadesjefen presiserte at det er en stående Norge er blitt et meget attraktivt land å trene sammen brigade, og den skal være klar til enhver tid. Beredskap med for våre allierte, noe brigadesjefen tok som en er igjen innført, og det er ingen «avstenging» av leire anerkjennelse for Hærens profesjonalitet og kvalitet. under høytider eller ferier. Brigaden er klar! Dette gledet Brigadesjefen poengterte alle de flotte medarbeiderene forsamlingen at vi er tilbake til der vi var på 80-tallet. i brigaden, kvinner og menn. Alle vernepliktige er Mye nytt materiell er på vei inn, både artilleri og motiverte og systemet er slik nå at man konkurrerer seg luftvern. Første nye skyts leveres til Hæren 4. desember inn til førstegangstjeneste og verneplikt.

2019. Dessverre er det ingen umiddelbar løsning med stridsvogner eller helikopter, noe brigaden virkelig Den nye militærordningen med et spesialistkorps med trenger. Stormpanservognene CV 90 fungerer meget bra. sersjanter er kommet godt i gang og fungerer bra. Men Møtet ble gjennomført på Elverum Tekniske verksted onsdag 21. august kl 1800 - 2030. Det møtte 16 stykker, inkludert to nye medlemmer. Forsvarets seniorforbund var invitert, men ingen møtte.

side 20

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 det vil ta en generasjon eller to før dette er skikkelig etablert.

En strålende opplagt Brigadesjef gav forsamlingen et meget positivt inntrykk av dagens Brigade Nord. Noe også leder Oddbjørn Grinden presiserte når han takket for foredraget.

Eldste veteran, Kjell E. Olsen holdt et kort innlegg om navnet til Brigade Nord, og ville ha tilbake - Brigaden i Nord-Norge og Sjefen for Brigaden i Nord-Norge. Men til forskjell fra «gamle dager» er det nå kun én brigade.

Olsen stilte med egen brigadeberet og ble foreviget sammen med Brigadesjefen.

Første brigadeavdeling på plass Av Birger Caspersen

I Brigadeavisa 2016 nr 2 skrev Sigurd Friis at KpA i Bn1 var den første brigadeavdelingen på plass i Troms.

Dette stemmer nok ikke. På forsommeren 1953 kom Intendanturtroppen på plass, som første avdeling, sammen med en tropp fra Transportkompaniet og en fra Våpenteknisk kompani. Den første tiden holdt vi til på Setermoen, senere flytta vi til Heggelia.

Kvelden ble toppet med god kake fra Bjørn og nok et underholdende loddsalg fra Andris. Takk skal dere ha!

Intendanturen 1954-55 oppstilt på ski i Heggelia. Foto Carl Knudsen

Kjell E. Olsen (til v.), for mange kjent som ”Bergings-Olsen”, har vært en trofast bidragsyter til Brigadeavisa i mange år. Når han får muligheten, snakker han gjerne om sine år i Brigaden i Nord-Norge.

Her sammen med dagens brigadesjef; brigadér Lars S. Lervik.

Foto Hedmark brigadeveteranforening ...fortsettelse fra side 19

stoppet, kom jegere med et par truger til prelaten slik at han kunne bevege seg på dypsnøen. Jegertroppen ble stilt opp på ski, og prelaten holdt feltgudstjeneste mens TV-kameraene surret. Jeg brukte tiden til å legge medbrakte 60 cm lange vedtrær under flyskiene, og grov vekk snøen under dem slik at de ikke skulle rime og gjøre avgangen treg.

TV-kameraer surret da prelaten atter var på plass i baksetet, og jeg sveivet i gang motoren. Etter avgangen gjorde jeg en lowpass over britene og ga full throttle.

Litt snøfokk burde de få oppleve.

Hele sommeren og utover høsten tok vi imot materiell til de avdelingene som skulle komme utpå høsten.

Til Bn1 som skulle flytte inn i nye kaserner, var det blant annet utstyr til rommene i kasernene, materiell til et nytt kjøkken og mye annet. Fra Bn1 var det en administrasjonsoffiser fra KpA, med en liten stab hjelpedyktige, som tok imot materiellet. Jeg har dessverre glemt hva han het, men han ble faktisk drept av en moskus under en jakttur en del år senere.

(Red.anm. Per Eilif Kristiansen, 29.9.1975) Det var nærmest kaotisk tilstander til tider, vi jobba mer eller mindre døgnet rundt og hadde en strøm av kolonner til Salangsverket og Finnsnes for å ta imot materiellet.

Man hadde tidligere hatt Tysklandsbrigaden, men ingen hadde vel fullt og helt tatt inn over seg at den ble forsynt med alt materiell av engelskmennene.

For i det hele tatt å kunne komme i mål, ble DKintendanten/Distriktskommando Nord-Norge kobla ut som et forsyningsledd, og vi i Intendanturtroppen og brigadeintendanten hadde direkte linjer til generalintendanten og andre forsyningsorganer i Oslo og omegn.

Intendanturtroppen var en selvstendig administrert avdeling, en avdeling som ble til Forsyningskompaniet og som jeg hadde glede å være kompanisjef for 1969-71.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Brigadeveteranenes bilder Vi oppforderer våre lesere til å sende oss bilder fra tjenesten før eller nå. Bildene kan enten legges inn på Brigadeveteranforbundets Facebook-sider, eller med epost til redaktøren på epost; redaktor@brigadeveteran.org.

Bilder ønskes i best mulig oppløsning, så til dere som avfotograferer gamle papirbilder med mobiltelefonen, pass på at bildene sendes med best mulig oppløsning, det betyr STORE vedlegg. Legg også med så mye tekstinformasjon som mulig; tid, sted, hvem eller hva er avbildet, og annen relevant informasjon.

Ute på øvelse og kjørte sandsekker til stillingene. Denne BV202 var forholdsvis ny etter det Forsvaret sa. Her har jeg kjørt av beltet på bakvogna. Dette skjedde flere ganger om dagen under hele øvelsen. Til slutt sto beltevogna bom fast nederst i en lang bakke, da vi ryddet etter øvelsen. Det viste seg at spennhjulet var gått inn i boogihjulene. Det ble «overtid» etter øvelsen, ble beordret til å hente ned vogna sammens med verksmesteren. Vi måtte plukke av det ene belte, kjøre noen liter olje på hjulene og slepe den opp den lange bakken. Verksmesteren stoppet på grusveien ned fra øvingsområdet. Han hadde fått en idé for at vogna skulle bli bedre å kjøre. Det hadde aldri vært gjort før sa han. Dermed plukket vi av det andre beltet på bakvogna og kjørte i vei. Verkstedvogna kjørte bakom og blinket for hver gang det kom blå røyk fra hjulene på bakvogna mi - ut med olje - noen minutters venting så videre ned til Setermoen. Det viste seg at det var en produksjonsfeil med denne serien vogner. «Endelig fikk vi bevis for at vi hadde rett» sa han. Dørken bakerst i vogna såg ut som den var åpnet med en god gammeldags boksåpner. Vogna var knekt bakerst. Mener det kom fram at det var noe med et eller annet kryss, men usikker. Vakta på Heggelia leir såg rart på oss når vi passerte. Kosta vel ca 320.000,- for ei slik vogn på den tida. Jeg ble heldigsvis ikke erstattningsansvarlig, fikk heller ros for det, skrev Inge Einar Iversen, på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Her er et bilde fra Torbjørn Kvingedal, Sola i Rogaland. Han skriver om bildet; Hei, jeg kom til Maukstadmoen i januar 1965 sammen med kanontroppen.Vi hadde vært tre måneder på Evjemoen og tre måneder på Sessvollmoen, og hadde hatt langperm, så vi fikk ikke hjemreise på seks måneder. Kompanisjef i Støttekompaniet var kaptein Drevvatne, og fenrik Wirkola husker jeg. Og det var kaldt. Det ble kaldere og kaldere til det stoppet på -40. Her et bilde av kanontroppen på fjellet.

Teknisk kompani hadde skyteøvelse i Blåtind skytefelt en gang i 1974, og tok her en velfortjent matpause, får vi tro. Foto: Kjell Farstad

Fra våpenverkstedet i Rusta fjellanlegg på Bardufoss rundt 1960. Våpen som kan sees i stativet: Mitraljøse M 1919A4, MG 1918A2, 88 mm PVRK, 57 mm RFK og SLG M1.

Håvard Innleggen skriver på Brigadeveteranforbundets Facebook-side at han var på samme verksted i 1965. -Jeg var håndvåpenmekaniker og sjåfør på delelagervogna til håndvåpenverkstedet. Han opplyser dessuten at det var 26 kontigenter i teknisk kompani, våpentroppen.

Fra Brigadens dag på Bardufoss flystasjon 20. juni 1975. Nærmest står Feltartilleribataljonen oppstilt. I bakgrunnen ser vi Hangar 3 og det gamle flytårnet. Foto via Morten Kasbergsen.

side 22

Foto: Finn Aarum via Morten Kasbergsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Mitrlaget i geværtroppen hadde avdelingens viktigste våpen; to stk 7,62 mm Mitr 1919A4 på trefot. Riktignok hadde Støttetroppen to 57 mm rekylfrie kanoner og to 88 mm PVRK, men det var jo ikke så ofte vi traff på FI stridsvogner. Her er bilde av mitrlaget i Tr 1/Kp A/1/N i 1968.

Til de av dere ”som har levd en stund”: Kan dere huske stemningen på skytebanen, på øvelser med mitr på pulk, og ikke minst på rommet til mitrlaget? Foto via Arne O. Hagtvedt

En gang for veldig, veldig lenge siden fikk vi tørrproviant i felt utlevert i papirsekker. Hele brød, og margarin som ble til Lecablokker ved temperaturer under 0. Her er et stemningsbilde fra proviantfordeling i felt i Kp A/Bn 1/Brig N - antagelig vinteren 1968. Artige minner?

Dette skrev Arne O. Hagtvedt på Facebook-sida vår. Innlegget fikk mange kommentarer, blant annet fra Svein-Erik Malmø Moen som kommenterte at han husker brødet som ble skåret opp med bajonett eller samekniv. Margarinen måtte få en tur i soveposen før den var smørbar, og pålegg var synonymt med hestepølse, Rødtopp syltetøy og Svolværpostei! Foto via Arne O. Hagtvedt Brandvoll-krysset i Bardu under øvelse Arctic Express i mars 1970.

M24 Chaffee. Dette er en original M24 med 75 mm kanon. Opprinnelig var det 2 stk 7,62 mm mitraljøser M1919A4, en i skroget foran på høyre side og en koaksialt i tårnet, men skrogmitraljøsen ble ikke brukt på denne tiden. Det var da kun fire manns besetning. Dessuten var det en 12,7 mm luftvernmitraljøse på tårnet. Vogna hadde to stk Cadillac 8 sylindrede bensinmotorer på 110 hk hver. Disse var koblet i tandem.

Disse ble senere ombygd til NM116 panserjager.

Foto via Morten Kasbergsen

Nordmøre brigadeveteranforening arrangerte i juni en vandring i Surnadal med fokus på forsvarshistorie, sammen med Indre Nordmøre forsvarsforening. Her er gjengen som blant annet var fra Molde, Hemne og Elnesvågen. Foto Lisa Botterli Flostrand, Driva

Oppklaringseskadronen holdt til på Skjold på 60-tallet. 2. tropp var forlagt på Bardufoss flyplass. Oppdraget var som en del av nærforsvaret i tilfelle et kupp-angrep. Troppen var oppsatt med to stridsvogner og fire jeeper av typen Willeys med mitraljøser på. I tillegg hadde man et pansret personellkjøretøy; White og en 106 mm rekylfri kanon.

Troppen var på om lag 40 mann. Flyvåpenet holdt oss med mat og hus, vesentlig bedre enn på Skjold. Vi bodde i den kaserna som var nærmest flytårnet. Jeg kom dit i august 1964 og dimitterte i april 1965, har Svein Helge Skei skrevet på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Foto via Svein Helge Skei

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Oppstilling på Setermoen i mai 1984. TR2/KPB/BN1 med NK kompani Håvard Karlsen (med ryggen til), og troppsass Paul Remme (til v.).

Dette skal visstnok være siste oppstilling før troppen dimitterte, hvor de mottok vernedyktighetsmedaljen som var innstiftet to år tidligere.

Foto via Ove Haugland

Stor-Oslo brigadeveteranforening representerte Brigadeveteranforbundet og alle brigadeveteraner fra Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge og Brigade Nord, gjennom vår stand på årets Panserfest under TRANDUMDAGENE 23.-25. august 2019!

Vi hadde mange besøkende og kaffe og vafler gikk unna som bare det.

Spesielt hyggelig med besøk av Svein Sæther og Hildur Sæther, mfl, oppe fra Nord-Norge! Hildur ble jo som kjent for mange valgt inn som varamedlem i Forbundsstyret til Brigadeveteranforbundet i 2019.

Flere av våre besøkende var innom flere ganger ila dagen for å prate og hvile beina, ja og for å diskutere Forsvaret og prate om annet løst og fast. Årets stand ble bemannet av styreleder Knut Storvik, nestleder Bjørn Terje Holen-Rønning og styremedlem/kasserer Tore Granlund.

Det er sikkert mange brigadeveteraner som husker de gode gamle teltovnene, hvor man fyrte med ved? Her er det Harald Leistad (til v.) og 75 Johansen som har ”fyringsvakt”. Foto via Svein Helge Skei

Kanonlaget 3 Golf i Luftvernbatteriet klargjør sine to 20 mm luftvernkanoner i stilling i Nedre Bardu under brigadeøvelsen i juni 1994. Dette var den siste øvelsen hvor luftvernkanoner var en del av den operative strukturen til Brigaden i Nord-Norge. Etter dette var det RB-70 for alle pengene i batteriet og senere det som ble kalt Luftvernbataljonen.

Oberstløytnant Johan Carho ble takket av forbundet etter at han tidligere hadde holdt foredrag hos Stor-Oslo brigadeveteranforening.

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen overrakte en flaske av Brigadevin og takket på vegne av brigadeveteranene i Stor-Oslo.

Brigadevinen ble tatt frem i forbindelse med brigadens 60-årsjubileum i 2013, og var en Viño Bojanda Reserva 2009, fra Grossisten Good Beverage. Dessverre gikk den ut av Vinmonopolets lister i april 2016.

side 24

En liten historie knyttet til denne kanonstillinga på Brandmo i Nedre Bardu 6. juni 1994. Det viste seg at soldaten på laget mitt som hadde vært med troppssjefen for å rekognosere kanonstillinger, hadde misforstått opplegget. Vi skulle ikke sette opp kanonene på Brandmo.

Jeg husker ikke årsaken til det, men det er mulig at det var for nært kapellet i Nedre Bardu. Uansett - da vi hadde fått alt på plass, satt opp lagsteltet og kamuflasjenettene over luftvernkanonene, ble fadesen oppdaget. Vi skulle egentlig etablert stilling mellom E6 og Barduelva ved innkjøringa til Skoelvdalen, sammen med et annet kanonlag.

Dermed var det bare å pakke alt sammen igjen og forflytte seg noen få kilometer til rett stilling. Speideren vår var ikke akkurat populær mens dette arbeidet pågikk. Tekst og foto via Morten Kasbergsen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Dette bildet delte Harald Martin Hansen på Brigadeveteranforbundets Facebook-side. Det kan være tatt i forbindelse med et arrangement i befalsmessa 17. mai 1961. Vi ser Johan Baumann, jegertrsjef (nk Stkp?) i bakerste rekke, litt til venstre for midten. Kotte Eriksen til høyre for han.

Ringsrød, sjef FAbn skal også være på bildet. I fremre rekke, helt til høyre løytnant Malton Olsen. Kapteinen bak bakerste høyre dame må være Asbjørn Lerheim, sjef KpC, damen er nok hans kone. Den fremste damen med briller er Ingeborg Kristiansen og bak henne ektemannen løytnant Per Eilif ”Pelle” Kristiansen, som var adm.off i Kp A. Stein-Wiggo Bones står helt til høyre i fjerde rekke forfra. Inge Øgård står helt bakerst, ca midt i, mellom en oberstløytnant og en major. Svein Jåtten bak kvartermester Martin Hansen, nr tre fra høyre, fremste rad. Eystein Brandt i fjerde rekke bak bataljonssjef Anton Olstad. Nest bakerste rekke, nr to fra venstre, Leif «Piraten» Johansen (sj RAbn). Ronald Knustad klemt inn til veggen på venstre side. Hvis det er flere som gjenkjennes, ønsker redaksjonen å få tilbakemelding på disse.

Gunnar Pettersen skriver at dette bildet er fra hans lag fra Oppklaringseskadronen. -Her var vi markører for britiske SAS (Spesial Air Service) i Malangen 1980. Vi tok faktisk ett par nedkjølte SAS karer til fange, skriver han på Facebooksiden til Brigadeveteranforbundet.

Han skriver videre at de hadde takmontert 12,7mm på Volvo feltvognen, festet på fastsveisede braketter - langt utenfor sikkerhets-rammeverket!

Tre vestlendinger på dimme-øvelse i mai 1985. TR2/KPB/BN1. Egil Solberg (til v.), Engevik og Ove Haugland. -Vi kom fra TR1/KPC/ lØ2, på Evjemoen og skulle egentlig til Åsegarden, men sju av oss ble sendt til BN1, skriver Ove Haugland, på Brigadeveteranforbundets Facebookside. -Vi hadde først Jan Helge Hardersen, så fikk vi ny troppsjef Håvard Karlsen og sjefen sjøl var Arne O. Hagtvedt - et godt team. Foto Egil Solberg via Ove Haugland.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Brennfjell i 1974. Ing & spes fra Teknisk kompani er i Skibotn for å vedlikeholde diverse anlegg oppover i dalen. Bildet er tatt utenfor leiren hvor vi hadde satt opp egen leir. Tekst og foto via Kjell Farstad

Høsten 1964. Oppklaringseskadron, 2. tropp. Skarpskyting i Blåtind med Knutsen, Aune, Braa, Leistad og Schanke.

Foto via Svein Helge Skei

Den gamle matsalen på Setermoen og kaserne ”Senja” der kompaniet vårt (B) holdt til 1955/56, i venstre side av bygningen. Bildet er tatt av bataljonskriver John Gunnar Opheim fra kaserne ”Trondenes” i 1956 der han hadde sin arbeidsplass.

Flott opphold på Brennfjell/Helligskogen, avsluttes med fem-dagersmars fra 10. til 15. mai 1972, fra Treriksrøysa ned til Skjold. Kompanisjef P. M. Olsen, NK Blom, undertegnede med mange flere, koste seg med påskevær og nesten midnattssol i fem dager. Mange soldater ble snøblinde og kjørt ned med band-vogn. Noen av oss fortsatte til Narvik og 17. mai-feiring! Sikkert noen som husker dette? Dette skriver Arnt E. Gorset på Brigadeveteranforbundets side på Facebook.

General Eisenhowers besøk 21. mai 1951 til Tysklandsbrigade 511.

I perioden 1947 til 1953 tjenestegjorde ca. 50 000 norske menn og noen få kvinner seks måneder i et slagent og utbombet Tyskland.

Dette skulle senere komme til å prege deres syn på verden. De såkalte tysklandsbrigadene bestod av rundt 4200 personer, oppsatt etter normal brigadeoppsetningsplan som omfattet ledelse, tre infanteribataljoner, støtteavdelinger (artilleri og ingeniør), samt forsyningsavdelinger (verksteder og sanitetskompani). Totalt deltok 12 brigader i Tyskland i perioden 1947 til 1953.

side 26

En GMC tilhørende 2. bataljon får et hjulskift en plass i Indre Troms en gang rundt 1960. Ble denne brukt til persontransport? Er det noen som kan stedfeste bildet? Foto Ove Kobbeltvedt

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019

Lokalforeningsnytt

år har en gjeng av forbundets direktemedlemmer og noen andre brigadeveteraner, møttes månedlig og mimret om tiden i brigaden. Nylig ble det avholdt Hedmark brigadeveteranforening et medlemsmøte hvor det ble valgt et interimsstyre.

Har et innholdsrikt høstprogram. Onsdag 21. august kl. Leder Leif-Harald Olsen, nestleder/kasserer Kjell Kasa, 1800 var det medlemsmøte på ELTV (Elverum tekniske sekretær Anders Piltingsrud og styremedlem Arne verksted). Foredrag ved brigadesjef brigader Lars Lervik Oddvar Larsen. Brigadeveteranforbundet ønsker den (se bilde på side 25). nye lokalforeningen velkommen og lykke til!

Tirsdag 22. oktober kl 1800, medlemsmøte på ELTV, tema Libanon. Filmkveld ved Kjell E. Olsen.

Tirsdag 19. november kl 1800, medlemsmøte på ELTV. Stor-Oslo brigadeveteranforening Foredrag om CYBER-forsvaret, ved stabssjef Kjell Olav I juli ble det arrangert et spontant pubtreff i Oslo for brigadeveteraner i hovedstaden og omegn.

Myhre fra Jørstadmoen.

Tirsdag 17. desember kl 1200, julelunsj på Favn bar & Stor-Oslo brigadeveteranforening representerte spiseri, Elverum.

Brigadeveteran-forbundet og alle brigadeveteraner fra Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge og Brigade Hordaland brigadeveteranforening Nord, gjennom vår stand på årets Panserfest under Det årlige juletreffet holdes som vanlig på Kronstad TRANDUMDAGENE 23.-25. august 2019! Se bilde Hovedgård, dato er ikke fastsatt. Det vil også bli side 24. arrangert en presentasjon av foreningens fotobok fra Brig N på ca. 180 sider og 400 bilder, senere i høst.

Vi hadde mange besøkende - kaffe og vafler gikk unna som bare det. Spesielt hyggelig med besøk av Svein og Midt-Troms brigadeveteranforening Hildur Sæther, med flere, oppe fra Nord-Norge! Hildur Tradisjonen tro arrangerer brigadeveteranene i Midt- ble jo som kjent for mange valgt inn som varamedlem i Troms julemarkering/juletalerken torsdag 21. november Forbundsstyret til Brigadeveteranforbundet i 2019. kl 1800 på Bardufosstun. Her vil en fra ledelsen Brigade Nord informere om status i Brigade Nord.

Sørlandet brigadeveteranforening Det blir medlemsmøte med tur til Furuflaten lørdag 2.

Arrangerte foredrag om Hærens nye kampluftvern november. Her blir Jan Baalsruds utstilling besøkt og torsdag 19. september kl 19.00 i Offisersmessa videre foredrag om krigen i Storfjord av Tore Figenskau. på Gimlemoen. Det var oberstløytnant Ove Jørn Luktvasslimo som holdt foredraget.

Nordmøre brigadeveteranforening

Nordmøre brigadeveteranforening arrangerte i juni en vandring i Surnadal med fokus på forsvarshistorie, sammen med Indre Nordmøre forsvarsforening. Se bilde side 23.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Forbundsnytt Kunnskapsprosjektet

Prosjektet ruller videre. Presidenten og generalsekretæren hadde et planleggingsmøte i Lakselv 1. oktober, med Lørdag 31. august var 22 medlemmer av Nord- skoleledelse og sjef Finnmark landforsvar (FLF), oberst Trøndelag brigadeveteranforening på tur til Ørlandet og Jørn Erik Berntsen. Prosjektet gjennomføres for 108 trippelkanonen på Austrått fort. I godt selskap og godt elever og 6 lærere fra Lakselv ungdomsskole den 29. vær ble dette en minnerik tur, som deltakerne satte pris oktober i Porsangmoen leir. på. Les mer på side 7 og 11.

Forsvarets veterankonferanse

Den nasjonale veterankonferansen blir i 2019 arrangert i Kristiansand, 5. og 6. november. Dette er en Det er med stor glede vi kan annonsere at det på fagkonferanse som samler de som jobber med oppfølging Ringerike er blitt startet en ny lokalforening! I femten og anerkjennelse av veteraner fra internasjonale

Ringerike brigadeveteranforening

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 16 - nr 2 - oktober 2019 operasjoner. Både presidenten og generalsekretæren deltar.

Forsvarets minnedag 1. nov

Det planlegges med nedleggelse av krans på gamle Holmen leir (nå Filmcamp), ifm Forsvarets minnedag 1. nov. Dette skal koordineres med brigadens avdelinger på Skjold, 2. bn og Ingeniørbataljonen. Forbundets og lokalforeningenes deltakelse/bidrag på slike markeringer, integreres i forslag til justering av vedtekter og malverk i de kommende lokalforenings-håndbøker.

Landsmøtet 2020

Landsmøte 2020 på Setermoen er planlagt gjennomført 27. til 29. april i lokalene til Hålogaland Heimevernsdistrikt 16, det såkalte Millionbygget.

Selve landsmøtet er tirsdag 28. april.

FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER Hedmark brigadeveteranforening Leder: Oddbjørn Grinden Slåttvegen 31, 2340 Løten 932 41 814 odgrinde@bbnett.no

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Svein J. Sandal Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715 sveinjohansandal@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 465 16 449 / 71 66 20 21

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Erling Valbekmo Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133

Ringerike brigadeveteranforening Leder interimstyre: Leif-Harald Olsen Bønsnestangen 6, 3530 Røyse 922 60 161 leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Knut Storvik Rødtvetveien 16, 0955 OSLO 917 06 308 knstorvi@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 13, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615 joernjohansen@hotmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arild Norum Bakkevn. 23, 1642 Saltnes 915 93 773 norum.arild62@gmail.com

Hvor og når kommer Brigadeveteranforbundets tolvte lokalforening?

Nye lokalforeninger

Det jobbes videre med kartlegging av grunnlag for etablering av nye lokalforeninger.

Fremstøtet i Harstad er satt på vent - igjen!

I forbindelse med at kunnskapsprosjektet nå tas til ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2019-2020 Finnmark og Lakselv, vil det bli gjort et framstøt for President Visepresident om mulig å etablere den første brigadeveteranforeninga NIKOLAISEN, Asgeir VORHAUG, Ole Kvien Solsvingen 28, 9360 Bardu Mellombygdvn. 183, 9321 Moen i Finnmark.

926 37 921, icerock@online.no 979 77 044

Brigadesjefens julekonsert

Hærens musikkorps bidrar igjen til å få den musikalske julestemningen på plass. Årets solist er Ida Maria, og konserten er fredag 29. november. Billetter legges ut i Istindportalen i Heggelia etter uke 44. Her er det førsttil-mølla som gjelder!

Ansvarlig redaktør: President Asgeir Nikolaisen Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Brigadeavisa forholder seg til Redaktørplakaten og Vær-Varsom-plakaten. side 28

ole.vorhaug@gmail.com

Generalsekretær NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 1 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Varamedlem 2 SÆTHER, Hildur Johanna Soløyvn. 40, 9357 Tennevoll 416 2 5119 sveisae2@online.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 274

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité AARBOGH, Stein Arne Moanvn., 9360 Bardu stein.aarbogh@icloud.com

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 oivind.baardsen@mac.com

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo