Den kalde krigen, generalløytnant (p) Dagfinn Danielsen forklarer side

Den kalde krigen

Av Dagfinn Danielsen

Innledning

Vi som er brigadeveteraner fra Brigaden i Nord-Norge, var med og vant Den kalde krigen. Men hva var egentlig Den kalde krigen?

Deling av Europa

På mange måter kan vi at grunnlaget for Den kalde krigen (DKK) var Jaltakonferansen. Det var et møte mellom de tre store, Churchill, Roosevelt og Stalin i februar 1945. De ble enige om at de skulle okkupere hver sin del av Tyskland etter at krigen var vunnet. Ved den senere fordelingen av tysk territorium, ble Berlin liggende i den sovjetiske delen. Berlin ble da delt i to, en vestlig og en østlig del. Den vestlige delen ble delt mellom USA, Storbritannia og Frankrike, mens den østlige delen ble kontrollert av Sovjetunionen.

Begynnelsen

De aller fleste mener at DKK begynte i 1947 og ble avsluttet i 1990. Begrepet ble først lansert av en medarbeider til president Truman, og betegner de politiske skillelinjen mellom øst og vest, og den stillingskrigen – uten bruk av våpen – som ble karakteristisk for perioden. Undertegnelsen av den såkalte CNF-avtalen (avtalen om nedrustning som satte tak på hvor mange stridsvogner, kanoner, pansrede kjøretøyer, osv. den enkelte nasjon kunne ha) i 1990, regnes gjerne som den endelige slutten på DKK.

Jaltakonferansen i februar 1945 med (fra venstre) Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Joseph Stalin. Foto via US Army Signal Corps

Farlige hendelser

I denne perioden var det flere hendelser som kunne ha ledet til den tredje verdenskrig. Det er særlig tre hendelser som gjorde at folk fryktet det verste.

Berlinblokaden 1948 – 49

Sovjet blokkerte alle innfartsveiene til Vest-Berlin. Vestmaktene svarte med å opprette en luftbro for å kunne etterforsyne befolkningen. Årsaken var at Sovjet ville presse vestmaktene til å avskaffe tyske mark i VestBerlin. Blokaden varte i omtrent et år.

Koreakrigen 1950 – 53

Mens FN arbeidet med å gjøre Korea til en stat igjen, angrep Nord-Korea overraskende og var nær ved å seire. Trygve Lie sammenkalte sikkerhetsrådet som besluttet å møte angrepet med en FN-styrke. Norge deltok med feltsykehus. Det lyktes å slå tilbake Nord-Korea til 38 breddegrad, men det er fortsatt ingen fredsavtale.

Cubakrisen

I midten av oktober 1962 ble det klart at Sovjet var i ferd med å anlegge baser for mellomdistanse og langdistanseraketter med kjernefysiske stridshoder på Cuba. President Kennedy gjorde han det kjent at USA ville iverksette blokade av skipstrafikken til og fra Cuba, og at USA ville kreve alle rakettinstallasjonene og tilknyttede anlegg skulle demonteres.

Denne krisen kunne i verste fall ha utløst bruk av atomvåpen og som sådan var nok denne krisen den farligste under 2. verdenskrig. Den 7. oktober ble det fremforhandlet en avtale som innebar at anleggene ble demontert og flyttet tilbake til Sovjetunionen. Verden kunne puste lettet ut.

CIA-fotografi av sovjetisk mellomdistanse ballistisk missil (SS-4 i amerikanske dokumenter, R-12 i sovjetiske dokumenter) på den Røde plass, Moskva. Foto CIA

Norges stilling

Norge har en utsatt geografisk beliggenhet. En småstat som grenser til en storstat må tilpasse sin sikkerhetspolitikk og finne en balanse mellom avskrekking og beroligelse. Avskrekking for at nabostaten ikke skal fristes til å angripe oss, og beroligelse for at nabostaten ikke skal føle seg truet av oss.

Det var stor politisk uenighet i Norge om vi skulle bli medlem i NATO. Utenriksminister Halvard lange og Arbeiderpartiets mektige generalsekretær, Haakon Lie, ble de som til slutt fikk overbevist AP om å velge medlemskap.

Tysklandsbrigaden

Som en av seierherrene under 2. verdenskrig – ja, Norge var faktisk det, ble vi invitert til å delta i okkupasjonen av Tyskland etter Hitlers nederlag. Første kontingent kom til Tyskland i 1947, under britisk operativ kontroll med britisk utstyr. (Tysklandsbrigaden er direkte forløperen for Brigaden i Nord-Norge).

Brigaden i Nord-Norge

I en Stortingsprop. av 25. april 1952 ble det besluttet å etablere to brigader, en i sør og en i nord. I 1953 var de fleste avdelingene i Brig N på plass i Indre Troms. Senere, i 1996, ble den nedlagt for så å gjenoppstå som Brigade Nord i 2002. Det som preget brigaden under den kalde krigen, var fremfor alt beredskapsbestemmelsene. 50 % av styrken skulle til enhver tid være tilgjengelig. Det var tillatt å oppholde seg innenfor ytre leirområde når man hadde beredskap.

Beredskapen ble testet med jevne mellomrom. Da alarmen gikk, var det full fart og intern konkurranse mellom avdelingene om være først klar.

Tjenesten i brigaden var krevende. Soldatene var langt hjemmefra. Lite å ta seg til på fritid. En hektisk øvingsaktivitet har alltid preget livet i brigaden. Internt var det øvelser på kompanivå, bataljonsnivå, bataljonsgruppenivå og brigadenivå. Brigaden hadde to store øvelser, en om høsten – gikk ofte under navnet øvelse Barfrost - og en om vinteren. Etter hvert som utenlandske avdelinger kom med, var Brigaden involvert i mange store allierte øvelser.

Aktiviteten i Brigaden førte dessverre til noen mistet livet eller ble skadet enten i tjenesten eller på permisjonsreiser. Den største ulykken i Forsvaret historie i fredstid er uten tvil Vassdalulykken. 31 soldater ble tatt av snøskred og 16 av dem omkom. Det var en nasjonal tragedie som berørte hele folket.

I mine seks års tjeneste ved brigaden, som løytnant, major og brigadesjef, har jeg møtt fantastisk mange flotte ungdommer. Norske soldater i utelandsoperasjoner har et meget godt rykte. Mange av disse har gjort sin førstegangstjeneste i brigaden. Tjenesten i brigaden var hard og utfordrende. Klimatiske forhold likeså. Øvingsaktiviteten var høy. Det måtte jo bli gode soldater av dette.

Avslutning

Den kalde krigen er altså over. Vesten vant den krigen. Selv om vi i brigaden var en liten brikke i det store bildet, kan vi med rette være stolte av vårt bidrag. På samme måte som Norges militære styrker under andre verdenskrig var beskjedne – vi deltok på den seirende siden.

Flere titalls ingeniørsoldater ble sendt inn i Vassdalen under NATOøvelsen Anchor Express i mars 1986. Mange ble tatt av et snøras. 16 omkom. Dette skjedde til tross for at troppssjefen for Ingeniørtropp 2 forut for hendelsen hadde forlangt forsikringer om at oppdraget var trygt. Mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst på grunnlag av rasfaren og tidligere skred i området. Foto Olav Urdahl

Generalløytnant Dagfinn Danielsen som sjef FKN, i kommandogruppe Afnorth på Kolsås 1993. Foto via Militærhistorisk samling Gausdal