Minneord Olaf Andreas Eidevik, et aktivt medlem som alltid stilte opp side

Minneord Olaf Andreas Eidevik

2019 har som de fleste andre forgangne år brakt oss både gleder og sorger. På ett område har imidlertid fjoråret vært et «Annus horribilis», for lokallaget vårt. Ikke mindre enn fire av våre gamle og staute Brig N- veteraner falt nemlig i vekk løpet av dette året.

Her følger noen ord om en av dem - Olaf Andreas Eidevik. Det var bare tolv dager igjen av gamleåret da han gikk ut av tiden. Vi snakket litt over telefonen om formiddagen den dagen han døde - 19. desember, og da var han rolig og fattet. Selv om han hadde vært gjennom en omfattende og alvorlig operasjon, var han mer opptatt av sin gode og langveisfarende venninne Wam sitt ve og vel. Hun satt trofast ved sykesengen hans resten av tiden. Det var uventet at våre veier skulle skilles så brått, han nevnte aldri noe om sine plager for oss andre.

Olaf meldte seg inn i Brigadeveteranforbundet i desember 2005 og gjorde seg straks bemerket med sin interesse for militærhistorie og seremonier.

Han var som det heter, en mann for de store anledninger. Han pleide å tilbringe vinteren under fjernere himmelstrøk, men passet alltid på å være hjemme i god tid til å være med på 8. mai-markeringen og 17. mai-toget med lokalforeningen. Da stilte han i nystrøket uniform og med et nyvasket militærkjøretøy av edel årgang, som var dekorert med vimpler og norske flagg. Brig N-fanen var høyt hevet og festet på biltaket. Veteraner som ikke lenger var så gode til å marsjere selv, blant annet noen fra Tysklandsbrigaden, fikk være med som passasjerer gjennom de feststemte byens gater for å oppleve folkefesten på nært hold.

Olaf hadde i det hele tatt stor sans for gamle militærbiler, en hobby han fikk god anledning til å dyrke i en lokal forening for historiske militære kjøretøy.

Når Brigadeveteranforbundet var involvert i arrangement på Bergenhus festning, fikk han med seg også andre entusiaster for å vise frem sine flotte kjøretøy. Olaf er antagelig også den eneste brigadeveteranen som har presentert foreningens fane og logo i utlandet, dvs. på veterantreff med militære kjøretøy i Danmark, England og Normandie. Olaf hadde også mange andre interesser. Blant annet var han aktiv hangglider i 40 år. Som syklist gjennomførte han store og krevende sykkelritt på en imponerende måte. Han var også en ivrig fotograf og leverte fine bidrag til fotoboken «Minner fra Brig N». Nevnes må også at Olaf ga andre en hjelpende hånd når det trengtes, dugnad som det het i gamle dager.

Om Olav Eidevik gråt da han ble født vet nok ingen idag, men i likhet med Bjørnson sin romanfigur virket han alltid som en glad gutt. Han var lett å være sammen med, og man trivdes i hans selskap. Han hadde en rask replikk og sparte ikke på kruttet når han ble irritert. For eks. når noen (som undertegnede) kom i skade for å kalle det fine kjøretøyet hans for en «kvarting» (Det var forresten en Dodge 3/4 TONS 44 WC-51).

Vi takker Olaf for hans innsats i lokalforeningen vår. Han var en sann forsvarsvenn og ga uttrykk for at tjenesten i Brigaden i Nord-Norge var en fin tid. Han vil bli husket lenge. En strofe i en gammel engelsk soldatsang kan kanskje også være en passende avslutning for disse ordene om Olaf:

«Old soldiers never die, they simply fade away»