Soldatportrettet, Kristoffer Sandaker er soldat i Sambandsbataljonen, side

Soldatportrettet

Denne gangen har vi tatt en ”prat” med en av soldatene i Sambandsbataljonen i Brigade Nord, som fortsatt holder til i Heggelia. I denne leiren har sambandsavdelingene fra Brigaden i Nord-Norge, Troms landforsvar og 6. divisjon, holdt til opp gjennom tidene. På sikt er det planer om at Heggelia leir skal avvikles og alt flyttes til tidligere Rusta leir, som i dag heter Bardufoss leir.

Kristoffer Sandaker kommer fra Moss, som ligger i området vi en gang kalte Østfold.

Året før han møtte til tjeneste gikk han på Viken Musikkfolkehøgskole, ettersom han hadde bestemt meg for å ikke gå rett på studier etter videregående. -Det ble et år med mye tull og tøys, samtidig som jeg fikk dyrket musikken i lag med likesinnede, utvide egne komfortsoner og i stor grad vennekretsen, forteller han.

Når bestemte du deg for å velge Forsvaret og førstegangstjenesten?

Først og fremst var det noe jeg tenkte på som et år til hvor jeg kunne utsette studietiden. Samtidig så jeg for meg at det var et år hvor jeg kunne få mange nyttige erfaringer, både praktiske og mentale, som kunne gjøre meg bedre kjent med meg selv.

Hvilken tropp, kompani og bataljon tjenestegjør du i nå?

Jeg tjenestegjør i Teletropp 2 i Telekompaniet, som er en del av Sambandsbataljonen. Hvilken tjenestestilling har du der?

Jeg er lagfører KO, som vil si at jeg og laget mitt har jobben med å sette opp kommandoplassen til troppen.

Hva er bra med en slik stilling?

Det jeg syns er morsomst med å ha en slik stilling er det at jeg må være en alt-mulig-mann. Med andre ord må jeg ikke nødvendigvis være best i noe spesifikt, da det er viktigere at jeg kan litt om alt slik at jeg best mulig kan lede et lag som har en del ulike oppgaver på et oppdrag. I tillegg får jeg et visst innsyn i hvordan øvelsen/striden ledes, fordi lagførere som regel får se det store bildet i den hensikt i å få forståelse for oppdraget.

Hva ble du mest overrasket over i førstegangstjenesten?

Det som overrasket meg mest var vel hvor mye en gruppe helt vanlige folk kan lære på så kort tid når man først må. Det er gøy å føle og se på mestringen av det militære hos en selv og de andre rundt. Jeg ble også positivt overrasket over den store variasjonen i oppgaver, stillinger og kompetanse man kan skaffe seg, kun i løpet av en kort førstegangstjeneste. Alle har en mulighet til å finne noe de selv er gode på ved at ulike oppgaver krever ulik kompetanse, noe som resulterer i at det aldri er én som er best i alt.

Hva vil du trekke frem som den mest positive opplevelsen fra førstegangstjenesten?

Helt oppriktig, mener jeg det er det å lære på den harde måten at man må samarbeide for løse oppdrag, det å vite at man ikke kan klare alt uten hjelp av makkeren. Det gir mye samhold også i ettertid, å jobbe sammen i laget, for å overkomme en stor utfordring, som for eksempel mestringsøvelser kan by på. Dagen etter beretløpet er den dagen man har mest til felles med hele troppen, da vi sammen har kommet oss gjennom samme prøvelse.

Hva er det beste med å tjenestegjøre i Hæren/Forsvaret?

Jeg er sikker på at jeg kommer til å se tilbake på tjenesten min som et år som gikk over all forventning. Jeg har lært mer enn jeg trodde jeg kom til å lære, opplevd mer enn hva jeg kunne håpet på og overkommet flere utfordringer enn noensinne før. Det ligger også en stolthet i det vi driver med og ikke minst en større forståelse for hvordan

Her sitter Kristoffer på huk foran makkeren sin, Aksel Nilsen. og hvorfor vi ligger ute i snøen og passer på laget, og i det store bildet øver på å forsvare Norge. Dermed har jeg også fått utviklet mitt eget verdigrunnlag, og kan med større sikkerhet vise hva jeg står for. Det må også nevnes at kameratskapet man får til medsoldater blir unikt på godt og vondt, med tanke på at vi bor oppå hverandre i tykt og tynt, som igjen fører til mye tull og kaserne-sprell.

Hva gir jobben deg av utfordringer og muligheter?

Som lagfører vil jeg si at utfordringene og mulighetene går hånd i hånd. Jeg er heldig som får mulighet til å utfordre meg selv. En lagfører tar på seg et større ansvar for både medsoldater på laget og for oppdraget laget får. Herfra går det på å tørre å ta valg og tørre å feile og stå i det når ting går skeis. Der mener jeg også at den største mestringen ved å tjenestegjøre i Forsvaret ligger i (selv om det høres litt oppbrukt ut), det å ikke gi opp når ting går galt, men heller reise seg opp igjen og prøve på nytt. Ta møkka rett og slett.

Hvordan er planene dine videre etter Forsvaret (evt i Forsvaret)?

Jeg kunne absolutt sett for meg å ta et par år til i Forsvaret, gjennom lagførerskolen eller som grenader, men det er andre veier som kaller og det som sitter øverst på lista nå er filmstudier. Likevel ser jeg i mye større grad fristelsen av en karriere i Forsvaret enn det jeg gjorde for et knapt år siden, og ser for meg at Heimevernet kan bli en mulighet videre.

Vil du anbefale førstegangstjenesten til eventuelt yngre søsken og venner?

Så veldig definitivt. Det er et trygt sted hvor man kan bli kjent med folk fra hele landet og ikke minst seg selv. Man blir utfordret sosialt, mentalt og fysisk og får utallige erfaringer og opplevelser som man ikke finner noe annet sted. Sist men ikke minst vil man få et godt kameratskap og samhold med de andre rundt seg, samt venner for livet.