Flight Mission nr 1 / 2011 by MAF Norge

Danser for Bibel

Danser for fred Mission Aviation Fellowship • Nr. 1 2011

Vi flyr for livet

MAF-flyene

redder liv Den flybårne dr. Steve Foster fjerner en 10 kilos cyste fra en kvinne i Angola – som selv trodde hun var gravid.

SUDAN: Kvinnene leder an i forsoningen

Pilot Stefan Hageneier henter Reconcile-teamet fra Yei

Kirken og MAF spiller avgjørende rolle RESOURCE CENTRE FOR CIVIL LEADERSHIP (RECONCILE) ble etablert av den Sudanske kirke i 2003 etter to tiår med brutal borgerkrig. De anerkjente at det var nødvendig for lokalsamfunn å bygge opp tillit, lege sårene etter traumer, gjøre om konflikt til fred, og fremme forsoning. Organisasjonen jobber blant noen av de mest isolerte lokalsamfunnene i sørlige Sudan. Lederen Milcah Lalam lovpriser MAF: – MAF har vært absolutt uvurdelige for det arbeidet vi har gjort. Den sudanske kirke spiller en avgjørende rolle i å fremme fred på lokalt og nasjonalt plan. I januar stemte 90% av befolkningen i Sør-Sudan i den mye omtalte folkeavstemmingen for løsrivelse. Det ble et rungende «ja»! Sør-Sudan vil i tiden fremover trenge all mulig hjelp og forbønn. MAF har ingen planer om å trekke seg ut…

Kristent fellesskap:Violet, Milcah, Piath

Danser for fred Kvinnene i Jonglei State i SørSudan har vært vitne til forferdelige sammenstøt mellom de etniske folkegruppene Nuer og Murle. 1400 døde i 2009. Kvegtyveri, kidnapping og voldtekter var endel av hverdagen. Tusener ble fordrevet, og lokalsamfunn ble traumatisert. Kampene blir forklart med årgamle tvister og oppvigling utenfra. – Men vi vil leve i fred, sier den flotte kvinnen Mary Nyakuoth mens hun snakket til Murlekvinner i Pibor. Møtet ble igangsatt av kristne

Flight Mission mars 2011

kvinner fra begge folkegruppene etter tre fredsog tillitsbyggende workshops ledet av Reconcile International om å forebygge vold mot kvinner og barn. Møtet ble et gjennombrudd. – Vi kom for å stille spørsmål, få svar og lytte, for å hindre barna våre fra å dø, forklarte Mary på vegne av Nuerkvinner fra Akobo. – Vi kom uten frykt fordi mange barn er allerede døde.

Nyttig å ha MAF På grunn av regntiden er det umulig å komme seg til avsidesliggende Pibor over land i seks til åtte måneder av året. Nå er veiene stengt på grunn av fjorårets kamper. Forsoningsfasilitator Violet Nyirakundo bekrefter: – Det er ikke noen annen måte å komme til Pibor, så det er veldig nyttig å ha MAF. Etter å ha sluppet av forsoningsteamet der,

fløy piloten Stefan Hageneier til Akobo to ganger, for å hente Mary og de andre Nuerkvinnene som skulle møte Murlekvinnene på konferansen.

Grasrotprosess Dette var de første fredsbyggende samtalene mellom lokalsamfunnene. Hovedmålet var å begynne en fredsprosess som satser på å bryte voldssyklusen. Forsøk av lokale ledere hadde mislyktes, men dette ble gjort på grasrotnivå – mellom dem selv. MILCAH LALAM, leder for forsoningsprogrammet, bekrefter dette: – Det er et sterkt vitnesbyrd over hva sudanske kvinner i kirken bidrar med i fredsbyggingen. – Hvorfor er kvinner så sentrale i å opprettholde fred?

Vi flyr for livet

Full gass Nuer- og Murlekvinner møtes til fredssamtaler og dans.

MAF har over hele verden store behov for å fly mer, erstatte gamle fly med nye og møte økende priser på flybensin. MAF International har derfor satt seg som mål å doble inntektene i løpet av en femårsperiode. Det er ambisiøst, men mulig. En viktig del av strategien er at mye av veksten skal komme fra de landene som i dag er små i MAF-sammenheng.Vi i MAF Norge har bestemt oss for at vi virkelig skal gjøre vårt ypperste for å bidra til at MAF skal nå målet. Vi blir begeistret av å se hvordan våre fly og piloter forvandler livene til mennesker som hadde gitt opp håpet.Vi vil at kirurger, lærere, mineryddingspersonell, misjonærer og andre som gjør alt de kan for å hjelpe medmennesker som lider skal tilbys supereffektiv og trygg transport. MAF har om lag 125 fly i daglig drift. Hvert femte minutt letter eller lander ett av våre fly.Vi får hjelpen frem der terreng, katastrofer og konflikter ellers ville hindret det godes formål. Nå har vi i Norge bestemt oss for at vi skal prøve å tidoble inntektene våre i løpet av de fem neste årene.Vi har erfart hvordan vårt arbeid begeistrer folk som for første gang får høre om MAF. – Hvorfor har vi ikke hørt om dette før! er et utsagn som stadig går igjen. Derfor har vi stor tro på at vi har et enormt potensial for mange flere støttepartnere i Norge. Både blant privatpersoner og bedrifter. Norge er et unikt land når det gjelder giverglede. Etter tsunamien i 2004 kom hele 14% av alle gaver fra privatpersoner fra nordmenn. Dette er bemerkelsesverdig. MAF mangedobler effekten av innsatsen til dem vi flyr. Noen ganger er det Leger uten grenser som sparer dagevis langs humpete landeveier. Andre ganger er det Kirkens Nødhjelp som flys over utrygge områder med bevæpnede militser. Støtter du MAF, støtter du samtidig alle de andre organisasjonene slik at de kan jobbe mye mer effektivt.

Konsulent Piath Alapayo forklarer: – Kvinnen er ansvarlig for å holde husholdningen gående, og mannen er familieforsørgeren. Så snart kvinnene har problemer, vil hele hjemmet kollapse. – Når spenninger oppstår, kan kvinner roe ned mennenes følelser i stedet for å la det få en blodig slutt. Kvinner kan oppdra barna til å la være å følge hevnkulturen.

Bibelske prinsipper – Hvordan forsoner man to folkegrupper med så dype spenninger mellom seg? Reconcile bruker bibelske prinsipper. Jesus kom for at vi kunne leve, og leve livet til det fulle, mens Satan kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. I Pibor reflekterte kvinnene over hvordan frykt, mistro og en ugudelig og utilgivende tan-

kegang har påvirket lokalsamfunnene deres. Å få folk til å være åpne og snakke er avgjørende – de ble oppfordret til å dele sine sorger og søke tilgivelse fra Gud og hverandre. Vi er ett i Jesus. Nå er dere Jesu legeme og hver og en av dere er en del av det. Fellesskapet mellom kvinnene ble styrket. Likesom Paulus la vekt på at Gud ønsker forsoning mellom jøder og hedninger, slik bringer fellesskap i Jesus fred. Løfter ble gitt om å fortsette denne tankegangen, sammen med spesifikke planer for å bygge fred. – Nuerkvinner som var tilstede på møtet venter nå ivrig på besøk fra sine Murlesøstre, legger Milcah til. – Måtte vi bli inspirert av deres historier og fortsette å støtte dem i deres arbeid for varig fred i Sudan. Av Shaun Oliver

Nå gir vi full gass for å ta ut potensialet vi tror vi har i Norge.Vi brenner for å bli en betydelig bidragsyter til MAFs operasjoner over hele verden, og vi håper du vil stå skulder ved skulder med oss som medlem, giver, lokal kontaktperson eller ved å be for arbeidet vårt i denne viktige perioden.Vil du gjøre en ekstra innsats? Ikke nøl med å ta kontakt med oss. Jan Ivar Andresen Styreleder Flight Mission mars 2011

ANGOLA: Misjonslegen som får MAF-hjelp Dr. Steve Foster er årsaken til at MAF begynte å fly i Angola i 1989. Landet var midt i en dødelig borgerkrig, og i ferd med å rives i filler. Begge sider i konflikten la landminer, veiene var ekstremt farlige, folk sto overfor daglige angrep. I Kalukembe opplevde Steve at de ansatte ble angrepet mens de prøvde å komme seg til sykehuset med medisinsk utstyr. Flere av dem ble drept. Han ba MAF om å komme. Siden har vi samarbeidet.

Lucas Sicaleta har oppblåst mage. Det ser ut som den kommer til å sprenges. Blodårene synes tydelig. Han er svært dehydrert og huden på armene og beina er rynkete. Den bittelille babyen er hjelpeløs. Doktor Steve Foster undersøker ham. Lucas har ikke noen endetarmsåpning, så han har ikke kunnet gå på do. Han har sluttet å spise på grunn av ubehaget. Nå har han det vondt og er sulten. Steve stikker hull i baken hans for å prøve å finne et hull. Det kommer blod ut. Lucas gråter. Steve forklarer: – Vi må gjennomføre en

Flight Mission mars 2011

Foto: Layton Thompson

Flyr håp for Angola kolostomi, ellers vil barnet dø. Ingen la merke til at han ikke hadde noen endetarm.Vi må gjøre operasjonen raskt.

Hjemmefødsel Som mer enn 90% av babyene i Angola, ble Lucas født hjemme. I de fleste tilfellene føder kvinnene uten problemer. Men når komplikasjoner oppstår, er konsekvensene alvorlige – barn har helseproblemer som ikke blir behandlet, babyer dør unød-

Lucas gjennomgår operasjonen

vendig i komplikasjoner ved fødselen, og kvinner blir skadet og blir utstøtt fra samfunnet. De fleste lever med dette og aksepterer det som realiteter, uten å vite at det finnes en annen måte. Dette er normen. – Vi dro til Benguela, forklarer moren til Lucas. Hun forteller hvordan hun først tok ham til en annen klinikk der. De puttet noe i ham, men

sa: «Vi vet ikke hva annet vi kan gjøre. Du bør dra til Kalukembe.»» I dag er Lucas veldig heldig. Han er en av flere hundre pasienter Steve kommer til å undersøke, operere og behandle i løpet av de få dagene han tilbringer ved Kalukembe Sykehus. Kalukembe er et tidligere sveitsisk misjonssykehus som nå er overført til IESA, en Angolsk kirke. Doktor Steve Foster er kanadisk. Men som misjonærbarn har han tilbragt mye av sin oppvekst i Afrika, først i Zambia og senere da han besøkte sine foreldre i Angola. På 1970-tallet

‹ Flight Mission mars 2011

kom han tilbake til Angola som fullt utdannet lege. Han ønsket å gjøre noe med det forferdelige helsevesenet.

Doktor Steve Foster på jobb

Mangelfullt Steve, som nå er Medisinsk Direktør ved Lubango CEML sykehus, hadde base i Kalukembe under den lange angolske krigen, så han kommer tilbake til Kalukembe hver måned. Helsevesenet i distriktene er mangelfullt. Her er det ikke engang én lege for en halv million mennesker. Sykepleiere trenes opp til å gjøre jobben til legen. Steve tar hånd om de mer kompliserte tilEmma Stewart fellene, og henandre til I ANGOLA viser sykehuset i Lubango der fasilitetene er mye bedre.

Et liv i overflod I dag er det fred i Angola. Likevel har krigen satt spor. Det ligger fortsatt miner i store deler av landet, og minerydding vil ta flere år. Veiene er dårlige – hullete og humpete. Steve fortsetter å bruke flyet fra MAF for å komme til Kalukembe. Han kan ankomme tidlig om morgenen, begynne rundene sine med én gang, bli der i tre dager og jobbe til siste minutt før han flyr tilbake til Lubango. – Vi er overveldet av det faktum at det er flere millioner angolere uten noe helsetilbud. Folk dør, forteller Steve. Forventet levealder her er 38 år, en av de laveste i verden. Steve beskriver Angola som det mest dødelige stedet i verden. Dette er Afrika. Dette er Angola. Lucas fikk en kolostomi. Han begynte å spise. Når han blir eldre, vil han gjennomgå enda en operasjon. Jesus sa han kom for å bringe liv. Liv i overflod. Livet til det fulle. Evig liv. Dette er håpet for Angola.

Kalukembe sykehus

Flight Mission mars 2011

Den kanadiske sykepleieren Angela Deane hjelper en ung mann med hans vanskelig arr.

Andrew gjennomfører pre-flight check

Andrew Parker ble født i Durban, kona Liz vokste opp i Liverpool. Ett par år etter at de giftet seg i 2003, begynte de på en fem år lang forberedelse for å kunne tjenestegjøre i MAF.

IESA: Igreja Evangélica Sinodal de Angola I tillegg til Kalukembe Sykehus har den anglikanske synodiske evangeliske kirke etablert 20 helsesentere. Andre prosjekter inkluderer evangelisme, et Bibelinstitutt, jordbruks- og samfunnsutvikling på landsbygda.

CEML: Centro Evangélico de Medicina Lubango Det evangeliske helsesenteret i Lubango ble opprinnelig finansiert hovedsakelig av Samaritan’s Purse. Spesialistsykehuset har 43 sengeplasser og ligger i det sør-vestlige Angola. Utviklingsplaner inkluderer en billeddiagnostisk avdeling og et endoskopi-rom. Misjonen deres er «Helse og håp gjennom Kristus».

Andrew arbeidet for å bli pilot. Sammen med Esther (4) og Benjamin (2) har de nå fullført sitt første tjenesteår. Hva slags erfaringer de har fått etter ett års tjeneste i Tanzania?

JOBB: Utfordringer for familien

Andrew og Liz Parker med Benjamin og Esther.

Liz handler lokale jordbruksprodukter.

Trives på MAF-oppdrag – Så langt må jeg si at jeg virkelig trives! Vi opplevde en del frustrasjon de første månedene, måtte vente på arbeidstillatelse, lisenspapirer og på at det skulle bli plass i flyet slik at jeg kunne bli med på opplæringsflyvning, sier Andrew. – Jeg syns det er veldig tilfredsstillende å kunne bruke egenskapene mine som pilot, nå som jeg endelig er en del av teamet. – De to første månedene av oppholde vårt i Tanzania var vi i Iringa for språkopplæring. Jeg nyter å lære meg swahili, og bruker hver mulighet jeg får på å trene språkferdighetene mine, sier kona Liz.

Lærer swahili – Hver fredag kommer en lokal kvinnen til oss for å hjelpe meg med å utvikle samtaleferdighetene. Jeg opplever at folk er imøtekommende og tolerante med oss når vi forsøker å snakke språket deres. De ler med deg, og ikke av deg, noe som gir meg selvtillit til å fortsette å snakke swahili. Noen ganger savner jeg muligheten til å begrense mitt hjemmemiljø, men barna våre har tilpasset seg Tanzania på en god måte. Noen ganger blir de frustrerte hvis jeg snakker swahili,

og de avbryter ofte fordi de føler seg ekskludert. Saker som berører helsen til mine egne barn, er en stor bekymring for meg som mor. Det er ikke noe system for nødhjelp her. – En gang falt Esther og slo hodet sitt. Hun pådro seg et kutt i hodet og jeg var glad for at det var en sykesøster på basen. Sammen med MAFs førstehjelpsansvarlige sydde de igjen kuttet hennes. En annen gang fikk Ben skabb. Det lokale sykehuset mente det var en soppinfeksjon. Etter fire uker var det en amerikansk lege på besøk. Han tok en titt på Ben og kunne konstatere at det var skabb, slik at vi endelig kunne få medisinert han riktig. For meg vitner dette om at Gud tar vare på oss. Det er i slike situasjoner jeg lurer på hva befolkningen i området gjør når de blir utsatt for lignende tilfeller. Det er jo ikke noe helsevesen her som tar seg av dem, sier Liz. – Det at søndagsskolen ikke er til en fast tid, kun nå og da, gjør det å gå i kirka til en utfordring. Selv om de lokale barna sitter stille og rolig gjennom gudstjenestene, er det å få Ben til å sitte stille alltid en utfordring, smiler Liz. – Ja, vi har prøvd å gå i en kirke hvor gudstje-

nesten er på swahili, men med den begrensede kunnskapen vårt om språket, syns vi det er veldig vanskelig, sier Andrew. – Noen ganger er gudstjenesten holdt med en oversettelse til engelsk underveis, men den kan det også være ganske vanskelig å følge med på. Det synes å være et gjentagende problem for den internasjonale staben på basen. Derfor har vi favorisert gudstjenesten som foregår utelukkende på engelsk. Heldigvis kan vi laste ned gudstjenester fra hjemkirken vår i England…

Åndelig påfyll – Jo, for å få viktig åndelig påfyll må vi selv være aktive, supplerer Liz. – Konene i MAF-staben holder ukentlige bibelstudier. I tillegg er det en misjonær i nærområdet, kalt Manuela, som holder nyttig undervisning om det å nå ut til mennesker i andre trossamfunn. Det å leve i en annen kultur fører med seg utfordringer av mange forskjellige slag. – Uansett føler vi at det er et privilegium å få være en del av Guds arbeid her i Tanzania, og vi opplever at det er her Gud vil at vi skal være, sier Liz og Andrew.

PAPUA NY GUINEA: Hjelper bibeloversetterne med å nå de Den canadiske piloten Tim Smith sjekker flyet mens kimyalske nye testamenter blir lastet av til innvielsen i Korupun.

Feirer liv Oversettere sier at 95 prosent av jordas syv milliarder mennesker allerede har Bibelen på sitt eget språk. De vil begynne på det siste bibeloversettelsesprosjektet innen 2038 hvis oversettelsene fortsetter i samme tempo som i dag. En kimyalsk eldste mottar sitt nye testamente med takksigelser.

8 Flight Mission mars 2011

Øya New Guinea, nord for Australia, har vært et av de travleste stedene for bibeloversettelser. De 8,6 millioner innbyggerne snakker mer enn 1000 ulike

språk. Papua som utgjør det meste av den vestlige delen av øya er en provins i Indonesia, mens den østlige halvdelen styres av uavhengige Papua New Guinea. MAF har fly på begge sider av øya, og bistår regelmessig med flyvninger til de lokale feiringene som markerer ferdigstillelsen av oversettelsesprosjekter. I fjor var kanadiske Tim Smith, MAFs sjefspilot i Papua-provinsen, en av pilotene som fløy passasjerer til lokalsamfunnet Korupun for innvielsen av det kimyalske nye testamentet. Phyllis Masters var æresgjest ved innvielsen. Mannen hennes, Phil, døde i nærheten av Korupun for 42 år siden. Phyllis og Phil hadde fullført utdannelsen ved Prairie Bible College før de dro avgårde til

siste fem prosentene med Guds Ord MAF-fly bringer besøkende og store esker med kimyalske nye testamenter til Korupan for innvielsen i fjor.

og egen Bibel landsbykvinner som New Guinea, der Phil betrenger helsehjelp etter gynte å registrere det kimyfødselskomplikasjoner alske språket. Phyllis var eller livstruende infeksjogravid med deres femte ner. Provinsens barseldøbarn da Phil og australske delighet er ekstremt høy: Stan Dale ble drept av 1116 dødsfall per 100 000 menn fra nabostammen Yali. fødsler sammenlignet med Oppgaven med å fullføre 7 per 100 000 i Norge. det kimyalske nye testaSom sjefspilot har mentet ble senere et 15Tim ansvar for treårig prosjekt for Orin og ning og oppfølging av Rosa Kidd. 16 piloter som flyr til – MAF har hele tiden 250 flyplasser. Han har hjulpet disse misjonærene ved å fly inn proviant og utsett MAF oppfylle sitt mål styr, fly ambulanseflyvninger, Rich og Karen Brown hilser på sine Moi-naboer etter å ha blitt om å dele Jesu Kristi kjærgitt dem husrom da de var i fløyet med en MAF Kodiak inn til avsidesliggende Daboto. lighet slik at isolerte folk datter. Sentani og bedt sammen med dem, kan bli forandret fysisk og åndelig. MAF-flyvininger i Papua forteller Sandra Smith, Tims kone. – Jeg har i de siste ukene sett Tim og Sandra kommer opprinnelig transporterer ca 150 menmed egne øyne at vårt oppdrag blir nesker hver dag, inkludert infra Ottawa, men bor nå i Sentani utført over hele Papua-provinsen – donesiske pastorer og lærere, og med sin 13-årige sønn og 10-årige og dette gjør vi i et av de mest tek-

Flystriper med over 20% helling I 1955 begynte MAF å hjelpe misjonærer som skulle til New Guineas Dani-folk. Pilot Dave Steiger ledet en fire-dagers reise over land for å finne en flat strekning til flystripa ved Bokondini. I dag er de fleste Danier kristne – men nye flystriper bygget på denne kuperte øya har ikke vært like flate. Kanadiske Tim Smith testet nylig en Quest Kodiak 100 ved Okbap i de østre høylandene. – Okbap er trolig en av de bratteste skråningene i verden som et MAF Kodiak-fly har brukt. Den begynner med 11% helling ved landing, og øker til 22% på toppen,» sier han. I de fleste vestlige land er maksimum helling for flyplasser 2%. Ved Angguruk begynner flystripa med en oppoverbakke med 6% helling, deretter går den over i en nedoverbakke med 2% helling, før den plutselig går oppover med 24% helling, og avsluttes med et kort, flatt parkeringsområde på toppen. – Angguruk krever mye øvelse og ferdigheter i å kombinere bremsing og akselerasjon for å sørge for å ha nok fart til å komme opp bakken, men ikke så mye at du kræsjer i fjellsiden på andre siden av parkeringsplassen, forklarer Tim. – Dette er hverdagen for MAF i Papua. nisk krevende flyomgivelsene i verden, sier han. På Kodiak-flyvningen (se over) ble Tim møtt av en gruppe Moi-folk ved isolerte Daboto. Da misjonærer kom hit i 2000 hadde Moi-folket bare steinøkser som redskap, og ingen kniver eller kokekar. Nå er deres levesett truet av avskoging, så de er ivrige etter å lære nye ting. – Det var mye skravling da de inspiserte dette nye flyet, sier Tim. Han hadde med seg oversetterne Rich og Karen Brown på turen. – Det er fantastisk å være en del av et større team som jobber for å bringe Guds Ord til nye folkeslag, sier Tim. – Rich og Karen jobber på det jeg kaller den spisse siden av livet – ute i bushen – og MAF hjelper dem i den rollen. Flight Mission mars 2011

TANZANIA: Sørger for

Hver måned flyr MAF medisinsk personell fra Chimala Brandt Mission clinic til diverse destinasjoner sør i Tanzania. Mundanas, i Mbeya-regionen er en av disse destinasjonene. Nambojee med tvillingene hennes, Curua og Kandori, er noen av de som får hjelp.

Nambojee har med seg sine to tvillingdøtre på fem måneder, som skal vaksineres på klinikken. De begynte å gå fra Mapuli klokka fire om morgenen. Med seg på veien har hun med seg sin eldste datter som hjelper henne med å bære det ene barnet. Legen som har ansvaret for klinikken, Dr. Gala, får hjelp av sykesøstrene Anet Kaiza og Emma Sanga. I tillegg har han med seg to sykesøstre som er under opplæring. Det er en urolig stemning i luften blant de ventende kvinnene. Tross alt forlot mange av disse hjemmene sine ved morgengry, men det begynner å bli usannsynlig at han skal få tid til å undersøke alle før klokka fire på ettermiddagen, som er det tidspunktet piloten har satt for avreise.

Fullstendig vaksinert Det er her 18 år gamle Oliva – som spiller moren i Day of Prayer 2010-filmen til MAF – har mottatt medisinsk hjelp. Som et resultat av de gratistjenestene det medisinske personalet ved denne klinikken tilbyr, har den 11-måneder gamle datteren hennes Zalina, blitt fullstendig vaksinert. Hvis det medisinske personalet av en eller annet grunn blir forhindret i å komme hit, er det eneste alternativet en sekstimers biltur, eller en tre dager lang gåtur til Brandt Mission clinic i Chimala. Bilturen er usannsynlig dyr. Det er bare én bil i området… Under regntiden er det umulig å reise i det hele tatt. Det tar kun en halvtime for MAF-flyet fra Mbeya til Manduras, mens de plukker opp det medisinske personalet på veien, noe som sparer dem for verdifull tid og som bidrar til at klinikken jevnlig kan holdes åpen.

Bedrer barns helse I løpet av de siste fem årene har Tanzania hatt en reduksjon av barnedødeligheten på 30% for barn under fem år, men fremdeles rekker ikke en av ti barn i Tanzania å feire sin femte fødselsdag. Tidlig

10 Flight Mission mars 2011

livsviktig hjelp

Nambojee med tvillingene hennes, Curua og Kandori.

Dr. Gala og teamet hans på vei fra flyet mot klinikken.

Flyr lege til klinikk min blir utdelt til de som har vaksinering er avgjørende for behov for det. om barna overlever. Brandt I Mars dro vi ut med bil Mission clinic i Chimala, som for å undersøke tilstanden til arbeider under Lutheran flystripen i Manduras med Church, har et godt rykte på tanke på å gjenoppta flyseg – det er viden kjent at gingen dit. En Sakuma-kvinne Brandts sykesøstre er effektive kom løpende når hun fikk og omsorgsfulle. På en øye på bilen vår. Hun ville gjennomsnittlig måned behandvite når flyet igjen kunne ler Dr.Gala og medhjelperne komme med hjelpen de sårt hans omtrent 300 barn hver trengte. Uten jevnlige flygdag – alle barna blir veid, og ninger var de hjelpeløse. Så når barna er undervektige, får langt i år hadde allerede flere mødrene råd til hva de kan mennesker dødd av mesgjøre for å bedre barnas situa- Dr. Gala og Nambojee linger i Manduras i mangel på hjelp. sjon. Barna blir så vaksinert mot turberkolose, polio (fire legebesøk), difteri (tre legebesøk), Av Stephanie Gidney og Geoff Crawford (foto) meslinger og stivkrampe (to legebesøk). A-vita-

Vil du bli MAF-pilot?

MAF har nytt kontor i Ski Rett før jul flyttet MAF Norge inn i nye lokaler.Vi leier et lokale av Pinsekirken Salen. Det nye konto-

ret ligger praktisk til midt i sentrum av Ski med kort vei til det meste. Ny besøksadresse:

Sentrumsveien 4, 1400 Ski Ny postadresse: Postboks 316, 1401 Ski

Er du pilot eller har du lyst til å ta pilotutdanning? MAF kan tilby en ganske annerledes misjonstjeneste. Som MAFpilot jobber du som misjonær bak stikka. Vil du vite mer? Send en epost til Sam Norman: samnor@online.no.

Nytt MAF-crew: Fra venstre Jostein Rensel, Martin Aarflot og Steinar Sødal.

Nye ansatte i MAF Norge Stor vekst i antall givere og gaver sammen med nye høye målsetninger for MAF i Norge har ført til at vi denne våren styrker staben med to personer. Så nå består den operative avdelingen av MAF Norge av oss tre: Innsamlingsleder Martin Aarflot, sekretær Steinar Sødal og markedssjef Jostein Rensel.

Steinar Sødal begynte i stillingen som sekretær 10. januar. Han har misjon som sin hjertesak. Steinar har også en mastergrad i missiologi og har det siste året jobbet i Gjerstad Frikirke og Søndeled Frikirke. Opprinnelig er han fra Kristiansand. Steinar er 27 år, gift med Line og far til to sønner på 1 og 3 år. Steinar er en trivelig kar som dere kan risikere å treffe på når dere tar kontakt med oss. Jostein Rensel kommer fra Hønefoss, men bor nå på Spikkestad og er aktiv med i media- og musikkarbeidet i Pinsekirken i Bærum. Jostein

maf@maf.no – www.maf.no ISSN 1891-8352

Vi flyr for livet Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 316 1401 SKI Tlf.: 33 48 07 80

Bankgiro: 7058.63.60610 Administrasjon Daglig leder: Fred Karlsen Innsamlingsleder: Martin Aarflot Sekretær: Steinar Sødal Markedssjef: Jostein Rensel

Dette er MAF: MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp. MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon som bringer omsorg til mennesker. MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus.

Rensel er 37 år, gift med May Elin og har 3 barn på 8, 11 og 13 år. Jostein er utdannet grafisk designer og jobbet med markedsføring og kommunikasjon i hele sitt aktive yrkesliv. Han har de siste 10 årene jobbet i sitt eget mediaselskap Creative Media. – Jeg har over lengre tid vært på jakt etter å kunne skape varige verdier i min arbeidshverdag og å få muligheten til å jobbe med en «høyere hensikt». Jeg var ikke sen med å takke ja når jeg fikk tilbudet om å jobbe i MAF. Jostein Rensel begynte som markedssjef 1. mars.

MAF mangedobler andres innsats.Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp. Hvert 5. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 126 propellfly.

Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Martin Aarflot Redigering og design: Leif Magne Gramstad Oversettelser: Grethe Øyna Milivojevic og Jan Kristian Andresen Forsidefoto: MAF Canada

Flight Mission mars 2011

Vi(takket kanværehjelpe deg) Da Jelsom skadet ryggraden i en bilulykke i Uganda var det åpenbare alternativet å bli fraktet med amulanse. Det vil si med bil over 200 kilomenter langs hullete grusveier. Det ville bety både en smertefull reise og en risiko for at skaden skulle forverres. Heldigvis for Jelsom kunne MAF-pilot Lauri Nason fjerne noen av setene i vår Cessna GranCaravan, stroppe ham fast til en båre og fly ham til Kampala. På 55 minutter var Jelsom framme i hovedstaden der en ambulanse sto klar til å kjøre han det siste stykket til sykehuset. Der MAF jobber er fly ikke en luksus, men en nødvendighet. Takk for at du støtter flyoperasjonene våre! Lars Christian Svanholm, flykaptein og tidligere MAFpilot