Tsunamien - 10 år etter - Håpets Vinger nr 1-2015

COLOURS C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40 C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

Flight Magazine nr 1/2015

MAF-pionĂŠr Betty Greene side 8 Evakuert fra krigssonen side 20 Reisebrev fra Bangladesh side 28 Back to basics side 33 Remove bi-fore flight side 34

vi flyr for livet

TSUNAMIEN 10 ĂĽr etter side 4 1

leder

”The Digger”

- Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten, var Neil Armstrongs første ord etter månelandingen i 1969.

Små steg er ikke ubetydelige i den store sammenhengen. Den spede begynnelse er ikke å forakte. For Armstrong var det ene skrittet fra landingsfartøyet ned på måneoverflaten kun et steg. I den store sammenhengen åpnet en helt ny verden seg.

MAF startet i 1946 ved at noen krigstrette menn ville bruke flyene til noe annet enn å bombe fiendens territorium. Nå ville de hjelpe, bringe

håp, mat og hjelp i stedet for død og ødeleggelse til verdens fattigste territorier.

Det startet med en idé, et kall, en beslutning, og det første steget ble tatt. Og så det neste. Og det neste. I dag teller flyflåten 140 fly i 25 land i verden. Klare til å fly dem som trenger det mest.

En forsiktig start, et steg, har ført til redningen for utallige mennesker i verdens fattigste land i snart 70 år.

K OURS

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

2

Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 316, 1401 SKI, tlf.: 33 48 07 80 maf@maf.no – www.maf.no Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger pr. år ISSN 1893-7578 • Bankgiro: 7058.63.60610

Administrasjon: Daglig leder: Willy André Ludvigsen Innsamlingsleder: Martin Aarflot Markedsleder: Jostein Rensel Logistikksjef: Steinar Sødal - H åSekretærer: p e t s Astrid v i nTh.gKristoffersen e r - og Helén Devold

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Willy André Ludvigsen Redaktør/research/skribent: Martin Aarflot Oversettelse og korrektur: Grethe Øyna Milivojevic og Steinar Sødal Redigering og design: Jostein Rensel

Tekst: Willy André Ludvigsen daglig leder i MAF Norge Foto: MAF Uganda

MAF Norge samlet inn penger til en gravemaskin til flyplassen i Kajjansi i Uganda. En tilsynelatende liten, uviktig brikke i forhold til det å fly maskinene våre til utilgjengelige plasser for å redde liv.

Men gravemaskinen holder dikene åpne for jord, leder vannet bort fra flystripen, rydder rullebanen for termitter og holder plassen operativ. Litt sånn som fotfolket i menigheter,

Dette er MAF: Hvert 3. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 140 propellfly i 25 land.

MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp.

MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon.

frivillige lag og sportsklubber. De vises ikke, får ikke mye ære, men er livsviktige for å holde hjulene i gang.

Det var med stor stolthet jeg prøvekjørte «The digger» som de kalte gravemaskinen i Kajjansi. Og på vegne av alle givere i Norge solte jeg meg en kort stund i takknemligheten fra alle arbeiderne på flyplassen. Herved er takken brakt til deg som fortjener den.

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres innsats. Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

Forsidebilde: MAF var en av de første organisasjonene som responderte etter tsunamien rammet Indonesia.

Foto: LuAnne Cadd

3

Tekst: Dianna Gibney | Foto : MAF arkiv

TSUNAMIEN i banda aceh - 10 år etter Ti år senere ser vi tilbake på 2. juledag da katastrofen rammet Aceh i Indonesia.

Banda Aceh, Indonesia: 26. desember 2004 ristet jorden og havet steg og slukte hele vestkysten av Aceh-regionen.

170 000 mennesker mistet livet og mer enn en halv million var uten hus og hjem. Landsbyer og distrikter var forandret for alltid.

Enorme ødeleggelser MAF var en av de første som rykket ut. Vi har fløyet i Indonesia siden 1950-årene og kunne mobilisere fly og personell fra basene våre i Indonesia i tillegg til Bangladesh og Australia. I løpet av et par dager var MAFs piloter på vingene med nødhjelp til dem som ingen 4

andre kunne nå, og benyttet veistumper som flystriper. Vi fløy også nøkkelpersonell fra de andre nødhjelpsorganisasjonene, slik at de kunne få oversikt over katastrofeområdet.

- Da vi fløy oppover langs kysten, så alt normalt ut helt til vi kom til Meulaboh. Etter det var alt utradert. Jeg har aldri i mitt liv sett noe liknende, fortalte David Wunch, MAFs leder for spesialprosjekter. - Overalt var veier ødelagt, og dekket med vrakgods. Det var umulig for hjelpearbeiderne å komme fram med lastebiler. MAF fløy mat, vann, medisiner og andre kritiske forsyninger til de stedene som ingen andre klarte å nå fram til.

Operasjon Velsignelse Tim Chase ankom Aceh for å fly sjøfly bare

- Håpets vinger -

Denne Cessna 206-en landet på en veistrekning.

Piloten hadde esker med mat som dekket dagsbehovet til ca 150 familier i landsbyen Alue Titi.

Mangedet år med og borgerkrigble haretablert rasert økonomien i Liberia.

I 2011 var Liberia 10 dager etter tsunamien og minnes de interne konflikter nikasjonssenter i Banda Aceh, rangert blant verdens 5 minst utviklede land.

Det finnes knapt nok noen gjorde i disse første dagene. provinshovedstaden som ble fullstendigbrukbare veier.

- Akkurat da fløy vi til to steder på kysten der vi utradert av flodbølgen. kunne lande på veier som var ryddet for vrakgods, forteller han. - Vi samarbeidet da nært - Det var et enormt behov for internett og telmed Obor Berkat (Operasjon Velsignelse – en efonkommunikasjon fordi alt som var av slikt indonesisk organisasjon) for å dele ut esker var blitt ødelagt av tsunamien, forteller Mark med mat nok til en familie. Vi klarte å få plass Bloomberg, som ledet kommunikajonssentil 150 esker i en Cessna 206. Folk flokket seg teret ved Meulaboh. rundt flyet når vi landet, desperate etter å få - FN hadde satt opp teltene sine på en fotballhjelp. bane, så det var naturlig for oss å etablere vår ”internettkafé” der. Vi hadde egne telt med Internett- og telefonsenter bord, PC-er og et trådløst nettverk som var Etter hvert som de andre nødhjelpsorgantilgjengelig for FN og alle andre som måtte ønisasjonene begynte å ankomme, etablerte ske å benytte seg av det. Vi hadde også flere IPMAF et kommunikasjonssenter i Meulaboh, telefoner som hjelpearbeidere kunne benytte en liten plass på vestkysten som FN valgte for å ringe hovedkontoret i hjemlandet. som base for sin operasjon. Et annet kommu5

Mange broer ble skyllt vekk av vannmassene, slik at veiene ikke lenger var framkommelige. Våre små Cessna-fly kunne likevel bruke veiene som landingsstriper. Foto Amber Desist

MAF-pilot Rune Karlsson fra Sverige losser nødhjelpsforsyninger.

Foto: Harry Berghuis

MAF losser nødhjelp til mennesker som har mistet hele livsgrunnlaget.

Foto: Harry Berghuis 6

Alle de vanlige ambulansene var blitt fullstendig knust av vannmassene. Dette er vraket av en sykebil.

Foto: Harry Berghuis

- Håpets vinger -

Folk kom til senteret tidlig om morgenen for å sende epost eller ta et par telefoner. Deretter var de ute i katastrofeområdet hele dagen.

Om kvelden kom de tilbake for å debriefe på telefon og sende rapporter og vurderinger på epost. I de første ukene var MAFs kommunikasjonssenter det eneste stedet med telefon og internett, og en viktig link til omverdenen.

Heidi Blomberg, Marks kone, arbeidet for Food for the Hungry.

- Vi fløy alltid med MAF når vi skulle fra Medan til Meulaboh, forteller hun. - Det var den eneste måten vi kunne komme oss inn og ut av katastrofeområdet på. MAF fløy alle hjelpearbeiderne våre. Vi brukte også MAF mye når vi skulle fly oppover kysten for å få oversikt over katastrofen. Da fløy vi med sjøflyet. MAF hjalp oss også å sette opp internett i katastrofebasen vår.

På bedringens vei Gjenoppbyggingen av Acehprovinsen pågikk i årevis. Chase, som ble i Aceh helt til 2007, forteller at innbyggerne var fullstendig avhengige av matforsyninger minst ett helt år før de klarte å dyrke opp kjøkkenhagene sine igjen.

Hundrevis av dugnadslag var i aksjon for å rydde veier for vrakgods, bygge fiskeoppdrettsanlegg, plante ris, bygge opp hus og skoler, grave brønner, bygge båter og få småbedriftene på beina igjen. MAF bisto med transport, kommunikasjon og logistikk for at det skulle gå så effektivt som mulig.

- Tsunamien ble startskuddet for MAFs katastroferesponsavdeling, forteller Wunch. MAF

MAF er beredt Når en katastrofe rammer i et område der MAF kan bistå, skjer ting veldig fort. Planer settes ut i live, fly blir flyttet til området og våre folk stormer til oppgavene sine. I slike øyeblikk er vi svært avhengige av bønnepartnerne våre.

hadde alltid trådt til ved katastrofer tidligere også, men etter tsunamien ble det helt klart at MAF hadde en kritisk rolle i å koordinere logistikk og transport, for å gjøre det mulig for alle de andre hjelpeorganisasjonene å gjøre jobben sin på en effektiv måte.

Katastrofeteam Nå har MAF et fulltids katastrofeteam som står parat til å rykke ut dersom det kommer en ny katastrofe eller krise. Dette temaet spilte en kritisk rolle etter orkanen Felix i Nicaragua, jordskjelvet på Haiti i 2010, og etter tyfonen på Filippinene i 2013.

MAF er i Aceh ennå Det som begynte som katastrofehjelp har etter hvert utviklet seg til et langsiktig program for MAF i Aceh. Ti år senere er MAF en av ytterst få organisasjoner som fremdeles arbeider i området. Fra basen vår i Banda Aceh står vi i beredskap med luftambulanse, i tillegg til at vi kan tilby trygg og pålitelig lufttransport.

MAF har også etablert et samarbeid med en lokal flymekanikerskole der elevene får praktisk undervisning i MAFs hangar. I 2014 var rundt 90 elever innom hangaren vår.

Vi glemmer ikke For en tilfeldig besøkende ser det nå ut som om Aceh er fullstendig gjenreist etter tsunamien. Men sporene etter en slik katastrofe blir ikke så lett borte.

- Landsbyer og distrikter er forandret for alltid, sier Chase. - Nå om dagen ser alt fint ut. Hus er bygget opp igjen og barna går på skole, men de følelsesmessige sårene er fremdeles åpne.

Det må gå en generasjon eller to før alt virkelig er over.

Vi ville satt enorm pris på om du vil bli med i dette nettverket av forbedere og omslutte våre daglige flygninger i bønn, og stå med oss når neste katastrofe rammer. For å melde deg som bønnepartner send en epost til vår bønneleder Astrid Kristoffersen: astrid@maf.no eller gå til maf.no/bonn.

7

Betty Greene foran MAFs første Cessna 150.

8

- HĂĽpets vinger -

MAF-pionérene:

Betty Greene (1920-1997)

Tekst: Martin Aarflot

Foto: MAF Arkiv

I 1946 gjennomførte Betty Greene den første MAF-flygningen i historien. Det holdt på å gå skikkelig galt da det var vann i bensinfatet hun hadde fylt bensin fra.

9

I 2010 fikk Betty Greene Kongressens gullmedalje, post mortem, for sin innsats som WASP-flyger. Som WASP-flyger deltok Greene og 1100 andre kvinner som testpiloter og utførte mange slags høyrisikoflygninger og frigjorde dermed mannlige piloter for krigsoperasjoner

I året 1927 klarer Charles Lindbergh å krysse Atlanterhavet med fly. Året etter, når Betty Greene bare er 8 år, får hun oppleve og se denne pilothelten med egne øyne, når han flyr sitt berømte fly like ved hjemmet hennes i Seattle, Washington. Den dagen fødes det en drøm i henne om en dag å bli pilot selv. I 1920-årene i USA virket alt mulig, spesielt innen luftfart, men dette ble det en brå slutt på da de harde 30-årene satte inn. Hadde det ikke vært for at Betty fikk hundre dollar til sin 16-årsdag av en rik onkel, hadde hun kanskje aldri fått råd til å ta flysertifikat.

Selv om Betty raskt erfarte at hun elsket å fly, var ikke pilot å regne som noen egnet yrkeskarriere for damer i 1930-årene. Pliktskyldig føyet hun seg derfor etter foreldrenes ønsker om at hun skulle bli sykepleier – noe som ga mye bedre jobbutsikter for henne. Men smertelig gikk det mer og mer

Som de fleste amerikanske MAF-piloter var Betty Greene også mekaniker. På dette bildet påfører hun en spesiell lakk på et fly med seilduksvinger. Lakken fikk seilduken til å krympe.

10

- Håpets vinger -

“ Jeg mener at kjærlighet er bedre enn hat.

Og at det er mer edelt å bygge hønsehus enn å ødelegge en katedral.”

Betty Greene

opp for Betty at hun overhodet ikke hadde noe anlegg for å bli sykepleier og foreldrene lot henne avbryte studiene. Da var det at en eldre venn hun hadde tillit til, introduserte for henne muligheten å kombinere hennes to store kjærligheter: Å tjenestegjøre som pilot for å hjelpe misjonærene i deres arbeid.

Fylt med ny glød, la hun om kursen og tok eksamen i sosiologi ved University of Washington samtidig som hun tok trafikkflygersertifikat. Dermed var hun, uten å vite det, kvalifisert til å søke et nystartet program for kvinner som ønsket å tjenestegjøre i hæren under 2. verdenskrig; WASP (Woman Airforce Service Pilots). Her fikk hun utsjekk på en rekke flytyper og deltok som testpilot i forsøk med fly i store høyder.

Etter krigen ble Betty spurt om å engasjere seg i Christian Airmen’s Missionary Fellowhip (CAMF) som senere byttet navn til MAF. Den 14. februar 1946 kjøpte MAF sitt

MAFs første fly var et rødt fireseters Waco biplane (1933 modell) med en ny 220 HK Continental-motor.

- M A F - p ion é r ene : B ett y G r eene -

11

Betty fotografert sammen med MAFs to første passasjerer, Wycliffe-misjonærene Ethel Lambotte og Lois Schneider.

Medlemmene i Christian Airmen’s Missionary Fellowhip fotografert samme dag som CAMFs første fly ble kjøpt, et Waco Cabin Biplane. Nr 2 fra venstre er James Truxton, MAFs første president og helt til høyre er J. Grady Parrott, MAFs visepresident. Betty Greene er nr 3 fra høyre.

første fly, et Waco Cabin Biplane. Bare 9 dager senere tok Betty Greene av fra Los Angeles i California med to passasjerer på vei sørover mot Mexico. Ethel Lambotte og Lois Schneider jobbet for Wycliffe, en organisasjon for bibeloversettelse, og skulle til Mexico der mannen til Lois jobbet som bibeloversetter.

Denne første flyturen skulle ikke gå helt etter planen. De hadde beregnet tre dager, men da Betty så at det kom rusk fra motoren, valgte hun å lande i Tuxpan for å undersøke flyet. Det viste seg at det bare var malingsflak som skallet av motordekselet.

Neste dag fløy hun videre til Mexico City der hun møtte Cameron Townsend, grunnleggeren av Wycliffe. Han spurte Betty om hun kunne fly ham ut til leiren deres ute i 12

jungelen like ved Tuxtla Guiterrez.

På vei til Tuxtla var de nødt til å mellomlande for å fylle drivstoff i Minatitland, men på vei videre mot Tuxtla møtte de en voldsom storm og måtte snu. På vei tilbake til Minatitland får de plutselig motorstopp.

Betty bytter fra venstre til høyre tank og forsøker å starte motoren. Det virker og de kommer seg tilbake til Minatitland uten flere uhell. Når Betty undersøker hva som er galt, oppdager hun at det er kommet vann oppi bensinfatet som hun fylte den venstre bensintanken fra. Heldigvis hadde hun ikke fylt i den høyre også. Dagen etter fløy hun Cameron til Tuxtla og returnerte så til Los Angeles etter å ha gjennomført MAFs aller første misjonsflygning.

- Håpets vinger -

Norsk pionér Arne Nordahl: En av grunnleggerne og tidligere styreleder i MAF Norge, President i MAF Europa og Viseformann i MAF International.

en pionér kommenterer Selv Betty Greene ikke var med på selve grunnleggingen av MAF, var hun en markant personlighet innen misjonsflyvning og en betydelig pådriver til å utvikle misjonsflygning som en spesialisert tjeneste.

Hun var MAFs første fulltidsansatte og den første piloten som fløy oppdrag for MAF. Mens hun tjenestegjorde i WASP under andre verdenskrig, skrev hun en artikkel om behovet for fly i misjonens tjeneste. Jim Truxton leste denne artikkelen og inviterte henne til å bli med ham og to andre piloter i å starte opp Christian Airmen’s Missionary Fellowhip. I sin tjeneste for MAF ble Betty Greene også den første kvinnelige piloten som krysset Andesfjellene.

Vi er stolte over at en kvinne hadde en så fremtredende plass i MAFs historie og pionértid. Betty Greene var dessuten meget kvalifisert som både flymekaniker og flyger. Dette var enda mer bemerkelsesverdig

på den tiden enn om dette hadde vært i dag - i et fremdeles mannsdominert flymiljø. Og, vi tar gjerne imot flere kvinner!

Jeg hatt gleden av å møte flere kvinnelige MAF-piloter og mekanikere ute fra bl.a. Sør-Afrika, Kenya, Canada - og Norge!

Vi er takknemlig over norske Margaret Normann, som fløy for MAF i Democratic Republic Congo (DRC) fra 2003 til 2006.

Samarbeidet mellom Wycliffe Bibeloversettere, eller SIL (Summer Institute of Linguistics) som misjonsorganisasjonen heter på feltene, har vedvart alle disse årene.

Ved en av MAFs tre globale hovedbaser, den i Cairns i Australia, driver vi et felles retreatsted for misjonærer ved navn “Tree Top”. Dette er et idyllisk sted i tropene der jeg har vært på flere av MAFs styremøter.

Her kan også misjonærer fra hele Asia Pacific området – og særlig fra PNG - komme for å hvile.

Arne Nordahl

- M A F - p ion é r ene : B ett y G r eene -

13

Pauseb

Kalimantan, Indonesia Kalimantan utgjør den største delen av Borneo, og dekker 583 000 kvadratkilometer. Her er tre MAF-fly i formasjon over Kalimantan i 2010.

To Cessna 206 og ett Kodiak 100 (nærmest).

14

- Håpets vinger -

bilde

15

høydepunkter i 2014 I 2014 har vi, med deres hjelp, utrettet mye.

Vi er kjempebegeistret for alle dere som står skulder ved skulder sammen med oss i kampen for å hjelpe mennesker i verdens desidert mest utilgjengelige utposter.

I tillegg til 35 672 jerrykanner og 9 568 billetter, viser vi noen av de andre prosjektene som vi sammen har klart å realisere i året som gikk. MAF multipliserer misjon, men uten gavene fra våre givere ville ikke dette skjedd.

På vegne av alle som har fått hjelp det siste året, på vegne av alle piloter, bakkemannskaper og på vegne av alle oss som jobber her hjemme i Norge vil jeg uttrykke vår største takknemlighet for gavene dere har gitt til MAF. Martin Aarflot Innsamlingsleder

2. etasje på MAFs kontorer i Juba, Sør-Sudan kr 230 000,MAF investerer nå i en langsiktig flyoperasjon i Sør-Sudan. Vi ansetter flere piloter og bakkemannskaper og hadde behov for mer kontorplass. Norske givere bidro til at vi kunne bygge en andre etasje på kontorene.

Norske givere har også tidligere sørget for den første etasjen. Gode kontorlokaler er viktig for administrasjonen av flyoperasjonene i Sør-Sudan.

16

Traktorgraver TIL BASE I UGANDA kr 430 000,I Uganda hadde de behov for en ny gravemaskin til å utføre utvikling og vedlikehold av basen og flystripen i Kajjansi. En slik maskin kan gjøre flere typer gravejobber og er effektiv når det er behov for å flytte på masser.

- Håpets vinger -

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

35 672

JERRYKANNER En jerrykanne = 20 liter flybensin. Dette er nok flybensin til å holde et fly kontinuerlig i lufta i 371 døgn

9 568

BILLETTER Dette tilsvarer at vi i gjennomsnitt har finansiert reisen til 26 passasjerer pr. dag.

791 000,-

TIL NYTT FLY Norske flysponsorer er med på å finansiere et nytt Cesna 208 Caravan til nye flyoperasjoner i Liberia.

Motornedkjølingssystem for GA8 Airvan - kr 92 000,-

Bibelressurser på Wifi og Nettbrett kr 30 000,-

12 fly fikk installert et system som tapper motoren for varm bensin når flyet står stille. Dermed unngår vi at flyene er vanskelige å starte når motoren fremdeles er varm, et kjent problem for fly med mange korte bakkestopp.

MAF multipliserer effekten av misjon. I Arnhem Land og på Papua Ny-Guinea har vi sørget for at misjonærer kan utnytte moderne teknologi i arbeidet med å gjøre folk kjent med Bibelen. Bibeltekster og bibelhistorier gjøres tilgjengelig på PC, mobiltelefon og nettbrett. Vi i MAF hjelper til med å få fløyet utstyret ut.

17

Karamoja Shuttle MAF-pilot Dave Forney i Uganda blogg: www.theforneyflyer.blogspot.com

I går fløy jeg ”Karamoja Shuttlen” – en fast rundtur nordvest i Uganda.

I landsbyen Matany, helt øst i Uganda, satte jeg av fire menn som skal utføre øyeoperasjoner der de neste to ukene. Dette er noe de har gjort der hvert år i mer enn 30 år og i alle disse årene har de fløyet med MAF for å komme seg frem og tilbake. Er det ikke fantastisk?

I løpet av de neste dagene vil disse gutta utføre hundrevis av øyeoperasjoner. I løpet av de 30 årene de har holdt på har tusenvis av mennesker fått se verden med ”nye øyne” takket være innsatsen deres. Tenk så mange som også kan ha fått et nytt syn på evigheten som følge av dette.

Kirurgteamet hadde tatt med seg absolutt alt de trengte av forbruksmateriell og operasjonsutstyr.

Det var hundrevis av kilo å losse. Denne kofferten var fryktelig tung. Jeg vet ikke hva som var oppi, 18men den kjentes som om den var fylt med bly.

- Håpets vinger -

Dette er noen av dem de skal hjelpe. De som lever helt øst i Uganda. Hit til Matany vil de kommer fra fjern og nær for å få synet tilbake. Tenk deg følelsen av å kunne se igjen etter mange års blindhet på grunn av grå stær? Vi håper og ber om at når vi hjelper folk med slike konkrete problemer, så ser de Jesu kjærlighet gjennom oss og dem som bor og tjener i dette området. Vi håper at disse menneskene også må få åndelig klarsyn.

Det samler seg alltid en folkemengde i Marany. Først ganske liten, slik som på bildet, og så vokser den raskt til det bokstavelig talt er hundrevis av mennesker rundt flyet – mest barn. Dette kan ikke ha vært mer enn 90 sekunder etter at jeg skrudde av motoren. Akkurat så lenge at jeg fikk plassert halestøtten og åpnet bakdøren. De synes nok det er spennende å se flyet lande, losse og ta av igjen. Hadde jeg vært barn, hadde jeg garantert gjort det samme.

A pilot´s blog

Mange av MAF-pilotene har sine egne blogger der de legger ut bilder og forteller om store og små ting som de opplever i sin tjeneste for MAF. I denne spalten forteller vi 19 noen historier vi har lyst til å videreformidle til leserne våre.

Nuere og Dinkaer har i århundrer vært nomader og kvegdrivere og de har kjempet om de samme beitemarkene og ressursene. I de senere årene har denne rivaliseringen også blitt politisk, samtidig som spyd og stokker er byttet ut med moderne skytevåpen. Det er noe av årsaken til den voldelige konflikten vi er vitne til i Sør-Sudan i dag.

Foto: Samir Bol, The Niles

20

- Håpets vinger -

Øyenvitneskildring

EVAKUERT FRA KRIGSSONEn Tekst: LuAnne Cadd

Foto: luanne cadd & Medair

Sør-Sudan: I september 2014 eksploderte det i byen Renk.

Granatnedslag og geværild kom uten forvarsel og innbyggere og hjelpearbeidere måtte flykte. PÅ de neste sidene er historier fra de ansatte i Medair som plutselig befant seg i en livsfarlig situasjon, og MAFs folk som kom dem til unnsetning. Det skulle gå nesten en uke før vi klarte å få ut alle.

21

Etter nesten en uke med harde kamper i og rundt Renk, kom det en periode som var rolig nok til at vi kunne lande ved FNs base og hente ut et team med hjelpearbeidere fra Medair.

Hanna Pilgrim, Leder for helsearbeid, Medair Jeg kom tilbake til Renk sist mandag etter en kort tur til Nairobi, og gledet meg til å kaste meg over utfordringene jeg hadde planlagt for de neste par månedene. Etter en effektiv start på dagen på klinikken, hadde jeg akkurat kommet på kontoret, da luften med ett ble fylt av lyden fra granatnedslag og maskingeværer. På under én time hadde jeg og de 13 kollegaene mine pakket ned det aller mest nødvendige om bord i bilene våre, og kjørte det remmer og tøy kunne holde til den nærmeste FNbasen for å komme oss til et sikrere sted.

Tors / sept

18

Hanna Pilgrim

22 Leder for helsearbeid, Medair

Dani Denish Helse- og hygienearbeider, Medair Jeg kom til Renk på torsdag og reiste rett på kontoret. Idet jeg skulle til å lese dagens epost, kom Liz inn og spurte om jeg hørte granatnedslagene. Vi kastet oss rundt, stengte ned det vi måtte på kontoret og kom oss inn i “sikkerhetsrommet”. Nedslagene fra granatene kom stadig nærmere og vi diskuterte når og hvor vi nå skulle dra, eller om vi bare skulle bli værende. Til slutt bestemte vi, sammen med hovedkvarteret i Juba, at vi skulle komme oss sørover.

Mens vi pakket begynte granatene å treffe nærmere og nærmere. Plutselig landet to granater rett borte i nabolaget. Det var

Dani Denish Helse og -hygienearbeider, H å p e t s v iMedair nger

Daniel Juzi, MAFs basesjef -

Tiden på bakken er kritisk når man lander i krigssoner. Da vi landet i Renk andre gang, var vi på bakken i bare 12 minutter

en veldig intens opplevelse. Jeg ble redd og vi pakket så raskt vi bare kunne. Vi forsto at vi ikke kunne få med oss alt, men prøvde å få med det viktigste. Jeg har vært i Malakal mens det var kamper der, men dette var mye verre, og i de siste minuttene før vi kunne kjøre av gårde var vi skikkelig redde.

Tanker og spørsmål raste gjennom hodet og det var en enorm lettelse da vi klarte å komme oss vekk.

Daniel Juzi MAFs basesjef Jeg fikk en telefon fra Medair som fikk meg til å våkne brått. ”Kan dere hjelpe oss med en evakuering? Det har brutt ut kamper i Renk og vi må få ut folkene Fre / sept

19

Andrew Parker, MAF-pilot

våre!” Min første tanke var ”Ja, så klart! Vi kan, vi må…” Vi hadde ett fly og én pilot tilgjengelig: Andrew Parker ville gjøre et umiddelbart forsøk på å evakuere Medairteamet fra Renk. Det største problemet nå ville være om det var trygt for oss å lande på flystripen i Renk.

Andrew Parker, MAF-pilot Jeg hadde egentlig fri den dagen operasjonssentralen fikk spørmålet om å evakuere Medair-teamet. En kollega kom hjem til oss og spurte om jeg var villig til å stille opp. Da var klokka 10.15. Jeg byttet til uniform og kom meg ned på flystripen så fort jeg bare kunne. Der fylte jeg bensin på flyet og gjorde det klart for avgang. Med

Chris Ball, MAF-pilot

Reinier Kwantes, MAF-pilot

23

god hjelp fra bakkemannskapene våre og prioritert avgang fra tårnet på flyplassen i Juba, var jeg på vingene 11:29.

Daniel Juzi, MAFs basesjef Klokken 11:29 fikk vi melding om at Andrew var i lufta. I det øyeblikket dette skjedde, endret vi status i operasjonssentralen til ”Sikkerhetsnivå 3”. Når vi har et fly på et kritisk oppdrag som dette, får ingen andre enn dem som det er strengt nødvendig at er til stede, oppholde seg i kontorlokalene. Dette gjelder fra flyet tar av og helt til det er trygt tilbake på basen. Årsaken er at vi ikke skal bli distrahert av noe som ikke har med oppdraget å gjøre, slik at vi kan høre HF-radioen, ikke overhøre noen oppkallinger og holde løpende kontakt med Medair og andre aktører som er involvert i å sikre operasjonen.

Dette var to av Skype-meldingene vi mottok fra Medair: 11:54 Medair: Kamper har brutt ut nordvest for byen. Det er INGEN kamper sør for byen eller i nærheten av FN-basen.

12:33 Medair: VIKTIG. Ny informasjon fra FN og militær etterretning. Det er ikke trygt å lande. Vi må be MAF-flyet om å snu.

Straks et av våre fly tar av for å gjennomføre en kritisk operasjon innføres ”Sikkerhetsnivå 3” og alt personell som ikke 24 MÅ være til stede i operasjonsrommet, forlater rommet.

Andrew Parker, MAF-pilot Jeg hadde fløyet nesten halvannen time, av de tre timene det tar fra Juba til Renk, da operasjonssentralen kalte meg opp og fortalte at det ikke lenger var trygt å lande i Renk og at jeg måtte snu og komme tilbake til Juba.

Reinier Kwantes MAF-pilot Jeg ble spurt om jeg kunne ta på meg evakueringsoppdraget for Medair. Klokken 06:15 var jeg på plass på flyplassen for å klargjøre flyet. Vi sto i høyeste beredskap og ventet på klarsignalet fra Medair i Renk.

Klokken 09:00 fikk vi melding om at situasjonen fremdeles var for urolig rundt flystripen til at vi kunne lande.

LØR / sept

20

Dani Denish, Medair Straks vi kom innenfor vakten på FNbasen følte vi oss tryggere. Stemningen i teamet ble mer avslappet og vi hadde tid til litt tull og tøys for å bearbeide morgenens opplevelser. Men etter litt begynte vi i stedet å bekymre oss for alle innbyggerne i Renk som nok en gang måtte flykte ut i bushen uten noe sted å søke tilflukt. Det eneste vi kunne gjøre for dem nå var å be.

- Håpets vinger -

Hanna Pilgrim, Medair Jeg er så glad for at jeg har erfaring som rådgiver i flyktningleire. Dermed gjør det meg ingenting å sove på bakken under en presenning, lage mat på primus, gå i dagevis uten en dusj og å lede forbønn.

Chris Ball MAF-pilot Det var blitt mandag morgen, og fremdeles drev operasjonssentralen og Medair og vurderte om situasjonen i Renk var slik at Medair-teamet kunne komme seg trygt til flyplassen. Jeg fikk beskjed om at vi skulle gjøre et nytt forsøk og jeg fylte opp tankene på flyet. Så la jeg kursen nordover for den tre timer lange flyturen. Underveis holdt operasjonssentralen meg oppdatert om situasjonen i Renk og jeg forsikret meg om at Medair-teamet sto klare på flystripen rett før landing. Vi avtalte også et signal de skulle gi meg dersom jeg måtte avbryte landingen i siste sekund, om det skulle bli nødvendig. Til min store lettelse var det klar bane og jeg landet, lastet folk og utstyr om bord og kom meg i lufta igjen uten mer tid på bakken enn strengt tatt nødvendig.

Teamet fra Medair var svært lettet over endelig å være på vei ut fra Renk. man / sept

22

Dani Juzi, MAF Sør-Sudan Nå var vi halvveis i operasjonen. Første halvpart av teamet var i sikkerhet. Nå gjensto resten.

Reinier Kwantes 23 MAF-pilot Tirsdag fløy jeg til Renk igjen i håp om å få ut de siste. Vi sto bare 12 minutter på bakken. Like etter at jeg hadde startet motoren, så jeg noe ved enden av flystripen tir / sept

som beveget seg i retning av oss. Så beveget det seg sakte til siden. Det var for langt til å være et menneske og det beveget seg for sakte til å være en bil. Da det hadde flyttet seg tilstrekkelig langt til siden, ga jeg full gass for å ta av. Ettersom vi nærmet oss, så jeg at det var en kamel med to personer på ryggen. Ved enden av flystripen så jeg to andre personer bevæpnet med AK-47 maskingeværer. Men da de verken siktet mot oss eller beveget seg, anså jeg dem ikke som noen trussel mot oss.

Hanna Pilgrim, Medair For meg var det vanskeligste å se alle menneskene langs veien som ikke hadde noe sted å flykte og ikke noen beskyttelse mot regnet, ikke vann å drikke og ingen mat til barna sine. Jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg alle sammen. Det skar meg i hjertet når jeg tenkte på at dette ikke var første gang de måtte flykte fra hjemmene sine (sannsynligvis ikke andre gangen heller), og at dette faktisk er noe som er ganske vanlig i Sør-Sudan.

Omgitt av så mange behov og så mye ødeleggelse, er det mange ganger jeg har kjent hvordan gudstroen min svikter, eller til og med forsvinner. Jeg har blitt fullstendig overveldet, og må bare erkjenne hvor liten og kraftløs jeg er i møte med disse enorme problemene. Da vi satt og ventet på flyet, kjempet jeg med slike følelser og hadde tid til å tenke gjennom dem og å be.

Gud minnet meg på at hans trofasthet er urokkelig, selv om min kan rokkes.

Dani Denish, Medair Jeg satt og tenkte på alt arbeidet vi hadde gjort for å lære folk om god hygiene og helse. Der vi hadde arbeidet, var det nå helt folketomt. Folk må ha forlatt husene sine i Renk. Jeg håper vi snart kan reise tilbake, da med et enda større team.

25

I fjor bisto MAF i overkant av 5 000 kritiske situasjoner på noen av verdens mest isolerte steder. Det er alltid folk som trenger våre ambulanseflyvninger og din støtte og forbønn er avgjørende for å gjøre disse flyvningene mulig.

Sør-Sudan

MAFs svar i kriser

DR Kongo

Lual, en ung bonde, blir angrepet av kvegrøvere og skutt på kloss hold.

Vi ble kontaktet av In Deed and Truth Ministries (IDAT), hentet den skadde mannen og fløy ham til Juba Universitetssykehus.

«Lual var redd og trodde han skulle dø. Da vi ba sammen med ham, ba han om tilgivelse og lovet å ikke ta hevn», forteller IDATs Suzy Kuj.

Pauli, en eldre mann, får en alvorlig hodeskade. Ettersom tilstanden hans blir kritisk, flyr vi Pauli til Haydom sykehus, der han blir frisk.

«Det var virkelig et privilegium å kunne hjelpe Pauli og be for at han skulle bli frisk», sier MAF-pilot Kirstein Combrink.

26

Madagaskar

Tanzania

Over 100 000 barn smittes av meslinger og kolera. 1 145 barn dør i epidemien. MAF frakter omtrent hundre leger og sykepleiere og 6 350 kg vaksiner og forsyninger for å støtte 24 mobile klinikker drevet av Leger uten grenser. MAF-fly spiller en avgjørende rolle når helseorganisasjonene prøver å bekjempe disse dødelige sykdommene.

- Håpets vinger -

Zanombavy, en gravid kvinne, blør voldsomt, mister babyen og nesten livet. Når situasjonen er livstruende, flyr vi henne til Antananarivo for en livreddende operasjon. Selv om Zanombavy fortsatt sørger over babyen hun mistet, er hun takknemlig for hjelpen som reddet livet hennes.

Øst-timor

Sør-Sudan

James, en ung gutt, må få beinet amputert etter å ha blitt truffet da en bombekastergranat eksploderte like ved ham. Noen dager etter eksplosjonen, forverret tilstanden hans seg og vi fløy åtteåringen til Nairobi i Kenya, for en operasjon som reddet livet hans.

«Alternativet ville vært en 12-timers ferjetur, som bare går to ganger i uka – det kunne ha vært for sent», sier MAFs kommunikasjonsmedarbeider Angela Harding.

Kalimantan

Papua Ny-guinea

«Uten MAFs hjelp, er det ikke sannsynlig at lille James ville ha overlevd», sier Jeremy Abbott i MAF Storbritannia.

En 19 dager gammel baby får alvorlige pusteproblemer. MAF flyr ham fra avsidesliggende Oecusse til Dili sykehus, så han kan få akutt medisinsk behandling.

Tailima, en ung jente, får alvorlig hjernerystelse og brekker armen når hun blir truffet av en fallende tømmerstokk. Vi flyr henne til Telefomin, der de får gipset armen hennes.

Hun trenger ytterligere behandling på et annet sykehus, og vår pilot Mathias Glass flyr henne til Wewak. Snart er Tailima strålende glad igjen.

Jimi, en ung gutt, skader ankelen sin alvorlig i en sykkelulykke. Vi henter ham fra et avsidesliggende område i Kalimantan og flyr ham til sykehuset for å opereres.

«Nå vil han kanskje kunne gå igjen, men uten MAF, hadde det ikke vært en sjanse for det», sier MAF-pilot Dave Forney.

27

Reisebrev

MAFs gåtegeneral* på gamle trakter

Reisebrev fra

Bangladesh Tekst: RUNE SKJOLDEN

28

28

Foto: SKJOLDEN PRIVAT

*Mange kjenner Rune Skjolden best som mannen bak MAFs advents- og påskenøtter.

- Håpets vinger -

MAFs operasjon i Bangladesh ble startet av to australske MAFpiloter i samarbeid med Bangladesh Flying Academy. I starten brukte de tre fly av typen Grumman G44A Super Widgeon.

Bangladesh: MAFs sjøfly, et Cessna 208 Amphibium, har nettopp forlatt hangaren på Dhaka International airport. Den har MAFlogoen over porten, og “Flying for life” med store bokstaver på veggen ut mot rullebanen. I cockpiten sitter pilot Rune Karlsson (56) sammen med assistenten hans, som er ny i jobben.

- Det er inte ofta jag tar safety procedures på svenska eller norska, men det skal vel kunna gå bra endå.

29 29

Vi er seks passasjerer, og ingen av oss har fløyet med et sjøfly før. Vi frykter en skummel avgang, med oppstigning som ligger mange grader brattere enn det de store selskapene har. Men det går noen minutter, og så er vi plutselig i lufta, uten at vi la merke til det. Under oss ligger stadig større deler av Dhaka, som gradvis blir mer diffuse av sin egen smog. Konturene av byen forsvinner helt idet vi legger oss til rette med en marsjfart på 162 knop i 4000 fot. Vi drar sørover, en 20 minutters flytur til den lille byen Madaripur.

Familien Skjolden fra Rennebu er i Bangladesh på juleferie, og har tatt kontakt med

1/3 av Bangladesh består av vann. Det finnes 8000 km med elver. MAF opererer det eneste sjøflyet i landet.

30

MAFs pilot, som de traff da de jobbet i landet i perioden 1997-2001. Da jobbet Herborg og Rune Skjolden som lærere for misjonærbarn på Swedish and Norwegian School i Dhaka. Her hadde også familien Karlsson sine fire jenter som elever, mens pappa og pilot Rune Karlsson jobbet med å etablere MAFs base i landet.

Vi flyr over Jamuna River, Ganges, som er ei av de mange elvene som MAF lander på.

Det har blitt mer enn 1200 oppdrag siden starten. Det er vindstille og vi kan lande omtrent overalt der det er vann.

- Det är tio år sedan jag var här, så vi kollar lite innan vi landar. Det bygges ut høyspen-

“Se pappa! De navigerer med en iPad!” Henrik (15) har studert inventaret i cockpiten og oppdaget at piloten har et nettbrett montert over instrumentene.

- Håpets vinger -

tlinjer som skal unngås. Rune K. tilter flyet 11 grader mot venstre og sirkler i 300 fots høyde over byen før han setter Cessnaen lett ned på elva. Det blir liv på elvebredden - vi er oppdaget av lokalbefolkningen.

- One or two anchors, Sir? Det er kun nødvendig med ett anker i dag. Mens flyet fortøyes til bredden har det samlet seg omlag 300 blide fjes som jubler når flydørene går opp. Et par ivrige hender finner fort ut hvordan flapsen virker, og får vennlig beskjed om å ikke leke med flyet.

Mens gjestene går først i toget bort til “Rema 5”, tesjappa og nærbutikken på stedet, venter Rune K. ved flyet. Han er en trivelig svenske fra Ed ved Strömstad, og han er godt vant med å komme flygende til

Rune Karlsson og kona Maria reiste i slutten av 2013 til Bangladesh. De har også tidligere jobbet for MAF i landet.

landsbyer ved elver i Bangladesh. Der hvor veiene slutter, overtar elvene som transportårer, og siden landet er flatt, er det ingen elvestryk som byr på landingsproblemer. Noen ruteflyging med et større selskap kunne ikke falle ham inn. - De lander jo ikke selv engang, sier han oppgitt.

Rune K. begynte som pilot etter en direkte henvendelse fra ei svensk dame som jobbet som Afrika-misjonær. - Du skal bli misjonspilot! sa hun og satte pekefingeren i brystkassen på unggutten som stod i koret og sang på «Pingströrelsens sommercamp» i 1982.

Siden da har han stort sett fløyet, og per i dag har han vært pilot for MAF i snart 30 år i forskjellige land. På PNG fikk

Det blir liv på elvebredden når flyet lander og snart har det samlet seg et hundretalls skuelystne.

31

han stoppet en stammekrig mellom to folkegrupper bevæpnet med pil og buer.

- Om dere slutter å ta livet av hverandre, skal jeg fly dere gratis hjem! Karene som ikke hadde vært i et fly før, eller knapt sittet på en stol, plasserte seg i fosterstilling på flysetene, knep øynene sammen og satt livredde og musestille til de landet.

Noe av det største han har opplevd som pilot var arbeidet etter tsunamien i romjula 2004. Da katastrofen inntraff, stengte MAF kontoret i Dhaka, tok med seg Cessnaen og landet på en halv rullebane i Aceh.

Nå begynte to år med daglige flygninger av mat og utstyr. Sammen med 20 andre piloter bodde Rune K. i enkle telt og livnærte seg på stort sett bare ris og fisk. Debriefing hver kveld ble terapi for de ellers så rutinerte pilotene. Oppdraget er en av de sterkeste opplevelsene Rune har hatt som MAF-pilot.

- Jag har alldrig mött så många tacksama menniskor förut.

Sommeren 1994 startet han arbeidet med å opprette MAF i Dhaka. To år brukte han og partneren på kontorvandringen for å etablere et kommersielt flytilbud i et land uten erfaring med slikt. Når det skulle gjøres uten bestikkelser, måtte man regne med at ting tar tid. I 1996 begynte de første flygningene, og MAF har siden

da hatt alle de store bistands- og misjonsorganisasjonene som kunder.

Skjolden har returnert til flyet sammen med enda flere glade vertsfolk, og er etter hvert klare til avgang. Vi får god hjelp til å skyve flyet ut fra land, og Rune gir gass bortover elva mens assistenten på flottøren fremdeles gjør klart flyet. Det lukter litt James Bond av dette, og det utveksles gode smil. Vannet fosser rundt oss og vi letter etter at vi har passert noen nedlastede mudringsbåter og et par frakteprammer som glir rolig langs bredden. Vi sirkler over byen, og så setter Rune flyet på elva en ekstra gang noen sekunder, bare for at vi skal få kjenne følelsen av hvor silkemykt det går an å lande.

Inn mot Dhaka igjen, og vi ligger lavt. På 1500 fot har vi all verdens utsikt til rismarker, mursteinsbrennerier og elvetransport, gamle Dhaka med den armenske kirka, de store passasjerbåtene og etter hvert det fantastiske parlamentsbygget. Motoren durer jevnt. Den går på billig og driftssikkert drivstoff, akkurat som de store maskinene.

- Disse Pratt & Whitney-motorene er veldig stabile. De er trygge å fly med, forklarer Rune K. Det går overraskende bra å snakke vanlig sammen i et fly hvor motoren kun er to meter unna oss.

Å navigere i Bangladesh er blitt mye enklere etter introduksjonen av GPS som app på nettbrett.

Herborg var lærer for barna til Rune Karlsson da familien Skjolden jobbet i Bangladesh på slutten av 90-tallet

32

- Håpets vinger -

Prestens stripe

Back to basics!

MAFs flyprest Thomas Midtsund

Uansett antall flytimer, år og erfaring, så er det stadig visse grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en må tilbake til.

Så drar en til flyplassen og flyr landingsrunder. Ved å ta av, stige, flate ut, fly rundt flyplassen og lande igjen, får en gått gjennom alle de grunnleggende tingene med bruk av ror, kontroll av hastighet og annet som må fungere på enhver flytur.

Slik også med mye annet i livet. Også i troslivet. Vi er med i menigheten, går til gudstjenester og møter, hører forkynnelse, leser i Bibelen. Lever vårt bønneliv.

Kunnskapen øker, og formodentlig styrkes og vi vokser i troen!

Men også der, i troslivet, må vi stadig ”back to basics”, tilbake til det grunnleggende!

I 1 Kor 2,2 skriver Paulus: ”For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.”

Snart skal vi feire påske og igjen bli minnet om Jesu lidelse, død og oppstandelse for vår skyld!

Det er ”basic”, basisgrunnlaget for vår tro!

Samme hvor langt vi kommer på troens veg vil alltid Ordet om korset ligge i bunnen. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2,8-10 Back to basics! Vi kommer aldri lenger enn til ”Frelst av nåde”, basert på Guds ufattelige kjærlighet til oss, demonstrert i Jesu lidelse, død og oppstandelse!

GOD PÅSKE! Hilsen Thomas

33

Remove Bi-fore flight!

Tekst of foto: Keith Ketchum

I MAF er vi vant til å møte et variert utvalg utfordringer. Her er imidlertid en fra Sør-Sudan av det mer uberegnelige slaget. Vi lar MAF-pilot Keith fortelle: Alle som har tråkket litt rundt på flyplasser er vel kjent med disse røde stoff-strimlene som er festet til deksler, fartsmåler og andre ting som trenger beskyttelse når flyet står på bakken, men som kan føre til problemer om de ikke fjernes før man går på vingene.

Derfor står det alltid på dem ”Remove before flight”.

Det er åpenbart at bidronninger ikke kan lese!

Like etter landing ble ett av flyene våre et potensielt bosted for en sverm med honningbier, og de tok likegodt tilhold inne i propellspinneren. Hva gjør man da? Vi bestemte oss for å vente litt og se hvordan 34

saken utviklet seg, siden vi ikke trengte flyet neste dag. Det ga oss tid til å finne på en kreativ løsning.

Da vi kom tilbake på flystripa neste dag, så det ut til at de hadde bestemt seg for et lengre tids leieforhold der i spinneren. Jeg er ikke redd for bier, men kollegaene mine sa at det burde jeg, for dette er afrikanske bier, og om vi forstyrret dem, kunne de sverme til et annet fly eller stikke passasjerer eller mannskap.

Om ettermiddagen tok jeg en ny tur ut til flyet for å inspisere disse hissige husokkupantene, mens jeg vurderte mulighetene for utkastelse. Til min store lettelse hadde de valgt å flytte videre. Jeg tipper at dronningen etter hvert fant temperaturen inne i den polerte metallspinneren så uutholdelig at hun dro ut for å finne et kjøligere tilholdssted. Ikke så rart når temperaturen krøp opp mot 35 grader i skyggen.

- Håpets vinger -

Vil dere ha besøk av MAF? MAF har en fantastisk spennende og dramatisk historie og vi vil veldig gjerne fortelle den - ansikt til ansikt.

Vi har et nettverk av ambassadører og representanter fra stab&styre, som kan komme til din menighet eller gruppe.

Vi vil både inspirere og utfordre, enten dere er en stor eller liten forsamling.

Historiene om hvordan våre fly og piloter bidrar til at mennesker og folkegrupper blir totalt forvandlet, er både engasjerende og rørende.

For å invitere MAF, kontakt: Willy Ludvigsen Epost: willy@maf.no Mob: 996 46 030

Kirke • Menighet • Bedehus • flyklubb • Skoler BLI MAF-KONTAKT OG HJELP OSS Å FORANDRE VERDEN Ønsker du å være MAF-kontakt for din menighet, bedehus eller kirke?

35 Les mer på www.maf.no/maf-kontakt. Ta kontakt med Helén Devold: helen@maf.no • mobil: 411 41 039

Sør-Sudans ukjente helter Etter at opprørere er nær ved å ta livet av ham og herjer byen han bor i, er Mabior Nyuong Bior den første til å returnere for å gjenoppta jobben sin som lege.

Med fare for selv å bli drept holder han stand ved sykehuset i Bor der han hjelper og lindrer syke og døende.

- Hvis ikke jeg gjør dette, har de ingen andre som vil hjelpe dem, sier han.

Det minste vi i MAF kan gjøre er å sørge for at legen har det han trenger av medisiner og utstyr for å kunne fortsette jobben sin.

- Dette er kallet mitt, sier Dr. Bior.

MAF eksisterer for å hjelpe de virkelige heltene i verden. Folk som de færreste har hørt om, men som daglig risikerer sitt eget liv for å redde andre.

Støtter du MAF, er dine bidrag med på å holde våre fly på vingene i SørSudan, på Øst-Timor, i Ecuador og mange andre steder der ufred og konflikter gjør at mennesker lever i frykt.

S

0 M: 57 Y: 0 K: 40

M: 100 Y: 71 K: 22

M: 1 Y: 0 K: 51

36

MAF Norge • P.b. 316, 1401 SKI • tlf: +47 33 48 07 80 - Håpets vinger gavekonto: 7058.63.60610 • Org: 980 421 899 • Epost: maf@maf.no • www.maf.no